Plan for Den kulturelle skolesekken i Nordland 2008/ /12

Transkript

1 Plan for Den kulturelle skolesekken i Nordland 2008/ /12 Noe av det viktigste Dks fører med seg er møte med kunstnere med ulike uttrykk, og elevene våre har vært noe negative til dette før. Nå er forståelsen en helt annen, kanskje dette også gjelder lærerne Nancy Breivik, Dks kontakt Lødingen kommune

2 Innhold 1. Innledning Skolesekken frem til i dag - hvor er vi? Erfaringer fra programområdene i forrige plan: Lokale utviklingsprosjekt Kunstproduksjoner Kompetanseutvikling Regionale kunst og kultursatsinger Andre erfaringer fra første planperiode Målsettinger for Den kulturelle skolesekken Kunnskapsløftet og skolen som arena for kunst og kultur Skapende læring. Strategi for kunst og kultur i opplæringa St.meld.nr.8 ( ) Kulturell skolesekk for framtida Videre utvikling av Den kulturelle skolesekken i Nordland Grunnstruktur i opplæringen i Nordland Samarbeid, roller og ansvar Mål og virksomhet for Den kulturelle skolesekken i Nordland Kommunene Kompetanseutvikling Videregående skole og Den kulturelle skolesekken Regionale nettverk Innhold i Den kulturelle skolesekken Økonomi Planens virketid... 22

3 Kreativiteten får ikke utvikle seg fordi verden består av ferdige ting. Den druknes ofte i teknologi og basislæring. Alle mennesker har en kreativ kjerne inni seg og det er viktig og nødvendig at unger får utforske og finne egne svar Lærer ved Innlandet skole, Hadsel kommune I lange perioder var det musestille, 45 individer i dyp konsentrasjon, eller lavmelt samtale med hverandre og kullets skraping mot papiret! Billedkunstnerne Elisabeth Mathisen og Even Bie-Larsen på besøk ved Fagernes skole Jeg ville at elevene skulle finne sin egen stemme og stole på sine egne øyne Billedkunstner Eva Bakkeslett En av de viktigste erfaringene vi har gjort på elevnivå, er at elevene i dag har en synlig større kompetanse som publikummere på kulturtiltak Geir Berglund, pedagogisk konsulent i Herøy kommune Noe av det viktigste Dks fører med seg er møte med kunstnere med ulike uttrykk, og elevene våre har vært noe negative til dette før. Nå er forståelsen en helt annen, kanskje dette også gjelder lærerne Nancy Breivik, Dks kontakt Lødingen kommune 2

4 1. Innledning Vi lever i en tid preget av stor omløpshastighet. Barn og unge er eksponert for en rekke impulser av ulik kulturell kvalitet. Kjapp underholdning dominerer tv- kanalene. Internettsamfunnet har ikke maktet å skille det raffinerte uttrykket fra det banale. Kvantitet har i stor grad overtatt for kvalitet. Hverdagen også for barn og unge oppleves ofte i mange bruddstykker, der helheten og tanken ofte befinner seg på den tapende banehalvdelen. Samtidig har fokuset på barn og unge som målgruppe for kunstneriske opplevelser og kulturaktiviteter har vært sterkt økende de siste 5-10 årene. Befolkningen generelt er blitt mer opptatt av gode kulturopplevelser og det å ha meningsfylte aktiviteter å holde på med, og dette gjelder også for barn og unge. Men også politisk er kultur for/og / med barn og unge stadig sterkere vektlagt. Gjennom en aktiv kulturpolitikk mot denne målgruppen ønsker en å gi det enkelte barn kulturopplevelser som kan gi berikelse i eget liv. Samtidig kan en si at kulturpolitikk for barn og unge ofte har en instrumentell funksjon, f. eks som et middel for å skape best mulig oppvekstforhold, demre opp om fritidsproblematikk, hindre rusbruk osv. Uansett innfallvinkel er det positivt at både målsettinger for dette området og tilhørende virkemidler stadig er i utvikling og vekst. En av de viktigste innsatsområdene i denne sammenhengen er utvilsomt Den kulturelle skolesekken (Dks) som nå er et permanent tiltak i grunnskolen over hele landet. Målet for Den kulturelle skolesekken har vært å gi elevene gode, spennende og utfordrende møter med kunst og profesjonelle kunstnere i løpet av sin skoletid. Alle kunstuttrykk inngår i ordningen; visuell kunst, scenekunst, musikk, litteratur og kulturarv. I forbindelse med utviklingen av Den kulturelle skolesekken har fylkeskommunen påtatt seg rollen som regional utviklingsaktør, der både virkemidlene og målet er kulturopplevelser og møte med profesjonell kunst/kunstnere i grunnskolen. Fylkeskommunen har vært tildelt en nøkkelrolle i utforming av skolesekken både faglig, organisatorisk og økonomisk. 2. Skolesekken frem til i dag - hvor er vi? Nordland er et langstrakt og mangfoldig fylke som består av 44 kommuner med ulik infrastruktur, befolkningstetthet, kommunikasjoner osv. Det kulturelle mangfoldet er stort men geografisk ujevnt både på regionalt og lokalt nivå. Vi har mange kulturinstitusjoner, kulturfestivaler, kulturaktører osv som utgjør en viktig ressurs i utviklingen av fylket, og disse er spredt over hele fylket etter en desentralisert modell. Svært mange av disse kulturtiltakene er initiert og støttet av fylkeskommunen. Må bare gi honnør for fabelaktig forestilling. Kanonopplevelse for både store og små. Dyktige utøvere, fiffig regi og absolutt lærerikt for alle å se løsningen de hadde valgt. Full klaff på aldersgruppe også. Er bare så storligen fornøyd.. Dks kontakt og kulturskolerektor i Leirfjord kommune Beate Skogsholm etter besøk av forestillingen Den store krokodilla 3

5 I Nordland har Den kulturelle skolesekken vært utviklet i et nært samarbeid mellom kommunene, fylkeskommunen, kunstnere og kulturinstitusjoner. Nordland fylkeskommune og styringsgruppa for Dks valgte å ta utgangspunkt i at kommunene ble invitert til å komme med egne initierte utviklingsprosjekt som var tuftet på eget ønske og egne behov. Responsen var overveldende. Fylkeskommunen kvalitetsikret innholdet, mens utøvelsen fant sted og ble organisert lokalt. Kommunene og skolene i Nordland har som følge av denne tilnærmingsmetoden reagert veldig positivt på innføringen av Den kulturelle skolesekken. Dette tror kan ha sammenheng med at man i Nordland prioriterte å gi skolene kunstnerisk og kulturell erfaring gjennom praksisprosesser som åpner for det direkte møte mellom elever og kunstnere. Den kulturelle skolesekken i Nordland har i planperioden vært organisert som et prosjekt ved kultur og miljøavd. direkte underlagt fylkeskultursjefen. Dks Nordland har hatt egen styringsgruppe bestående av representanter fra høgskolene i Nordland, repr. fra kultursektoren, repr. fra skolesektoren, repr. fra fylkesmannen samt en repr. for fylkeskommunen. Styringsgruppen spilte en aktiv og viktig rolle i første del av planperioden, og bidro til at Dks Nordland satset bevist på å støtte opp under den lokale forankringen og et godt samarbeid mellom skole og kultursektoren. Når Den kulturelle skolesekken nå har gått over fra prosjekt til permanent ordning er det ikke lengre naturlig med en prosjektorganisering med egen styringsgruppe. Dks Nordland har i den tilbakelagte planperioden også knyttet til seg et faglig nettverk bestående av fylkets egne fagressurser; Figurteateret, fylkesbiblioteket og ikke minst Musikk i Nordland. Sistnevnte institusjon har i tillegg til å gi prosjektledelsen faglige innspill innen musikkfeltet også levert skolekonserter og samarbeidsprosjekter som har inngått som en del av Dks sitt tilbud. Den kulturelle skolesekken i Nordland har i sin første planperiode vært tuftet på 4 programområder: 1. Lokale utviklingsprosjekt 2. Kunst/kulturproduksjoner 3. Kompetanseutvikling på alle områder 4. Regionale kunst og kultursatsinger Etter fire års drift av Den kulturelle skolesekken er det grunnlag for å si at to av disse områdene har hatt en formidabel vekst, mens en-to av de øvrige områdene ikke har hatt samme grunnlaget for utvikling. 2.1 Erfaringer fra programområdene i forrige plan 2.2 Lokale utviklingsprosjekt - er prosjekt der kommunene selv har bestemt innholdet. Dette kan være å besøke et museum eller dra på en teaterforestilling. I hovedsak gjelder dette workshoper der kunstnere gjester skolene og oftest gjør en aktivitet der elevene medvirker. 4

6 Eks. på dette er en dansekunstner som i forkant av egen forestilling har workshop i dans med elevene. Denne måten å involvere elevene i en skapende/utøvende aktivitet har gitt svært god respons fra både elever, lærere og kunstnere. Det har vært rapportert om elever som ikke ønsker å gå hjem fra skolen men heller fortsette med sin Dks aktivitet, om lærere som opplever elevene i en fornyet rolle og som også sier at elever opplever stor mestringsevne gjennom Dks. Og det har vært rapportert om kunstnere som opplever en sterk grad av umiddelbar tilbakemelding på sin kunst fra elever og lærere, og som liker denne måten å formidle kunst på. 2.3 Kunstproduksjoner - skal nå ut til alle fylkets kommuner. Det betyr for eksempel at Grane kommune kan få besøk av en kunstutstilling, eller at Tjeldsund kommune får besøk av en scenekunstforestilling. Grane kommune har ikke egne utstillingslokaler eller billedkunstnere, og Tjeldsund har ikke eget teater. Altså får de en kunstopplevelse og et møte med kunstnere som er en tilførsel av opplevelser og kunnskap som de normalt ikke vil ha. I snitt fikk hver kommune i Nordland ca 8-10 ulike kunstproduksjoner på årlig besøk gjennom Dks sist skoleår; scenekunst, forfatterbesøk, kunstutstillinger, konserter osv. Skolekonsertene inngår i dette og produseres av Musikk i Nordland 75% og Rikskonsertene 25%. Kunstproduksjonene som sendes på turne er uten kostnad for den enkelte kommune. Siden Nordland har relativt få kunstinstitusjoner og fysiske arenaer som er laget for å formidle kunst har det vært naturlig å utvikle Den kulturelle skolesekken gjennom direkte kunstnermøter i skolene mer enn institusjonsbesøk. Det er et poeng i seg selv å formidle rene kunstopplevelser der eleven bare skal oppleve gjennom sansene. Samtidig har det også vært både nødvendig og riktig å utvikle tilbud i Dks der eleven har medvirket sammen med kunstneren i en avgrenset kunstaktivitet. Der elevene selv har medvirket på en eller annen måte registrerer vi nærmest utelukkende overveldende positive tilbakemeldinger på Dks. Der elevene får en ren kunstopplevelse gis det mer nyansert tilbakemelding på elevenes utbytte. Men i hovedsak er responsen positiv på elevenes utbytte. Etter at en skole har hatt besøk av en produksjon eller en kunstner har skolen fått tilsendt evalueringsskjema som fylles ut. Siden elevmedvirkning har ligget i Nordland fylkeskommunes skolesekk helt fra starten av og siden dette også har sikret en god lokal forankring, har dette etter hvert blitt definert som den såkalte Nordlandsmodellen (til forskjell fra andre fylker der de rene kunstopplevelsene utgjør en vesentlig hoveddel av tilbudet). Tekstilkunstner Kari Vevle med sin egen utstilling Illusjon besøker skoleelever i Øksnes kommune 5

7 2.4 Kompetanseutvikling - og videreutdanning som er tilrettelagt for Dks var i første planperiode definert som et viktig programområde i skolesekken. Dette er et område som krever samarbeid med høgskoler, Regionale kompetansekontor, fylkesmannen og enkeltaktører. De første to årene spilte styringsgruppen for Dks Nordland en sentral rolle innen dette området, særlig var fylkesmannen sin medvirkning viktig. Det ble gjennomført flere kurs og opplæringsseminarer innen flere kulturområder. Imidlertid har det ikke vært anledning til å benytte deler av statstilskuddet til kompetanseheving. Nordland fylkeskommune har heller ikke hatt egne ressurser avsatt til kompetanseheving, og dette programområdet har derfor ikke hatt samme fokus de siste to årene av planperioden. Dks Nordland har allikevel som målsetting å samarbeide med alle typer kompetansemiljø som er relevant for utviklingen og gjennomføringen av Dks. Siden det ikke har vært avsatt egne ressurser til kompetanseheving har tiltakene kun gått ut på at Dks Nordland har deltatt i en rekke forum der ulike pedagogiske og kulturmiljøer har møttes/hatt kurs/seminar, og der en har orientert om Dks, snakket om samarbeidsmuligheter, utviklingsprosjekter osv. Det er behov for en større grad av fokus på kompetanseheving av både lærere og andre aktører innen Dks. Det hadde vært ønskelig at fylkesmannen i større grad stimulerte skoleeier til å ha et slikt fokus. Med etablering av Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen har en forventning om at kompetanseheving innen feltet vil få økt fokus fra alle nivåer. 2.5 Regionale kunst og kultursatsinger -er i planperioden gjennomført i liten grad. Dette punktet har vist seg å være mindre relevant for Den kulturelle skolesekken. Regionale satsinger er større satsinger som ofte er kostnadskrevende og har karakter av pilotprosjekt. Det har blitt gjennomført enkelte slike prosjekt, bla. scenekunstprosjektet Avkrok og litteraturformidlingsprosjektet Lystleseren som begge ble gjennomført i flere kommuner. Erfaringene fra slike store prosjekt er at de tar for mye av de økonomiske ressursene i forhold til antall elever man klarer å involvere. 2.6 Andre erfaringer fra første planperiode Dks Nordland har i den første planperioden vektlagt nettverksbygging mellom de mange og forskjellige aktørene i Dks. Det er mange flinke og spennende aktører på både lokalt, regionalt og nasjonalt nivå, og at viljen til samarbeid og utvikling av Dks er stor. I Nordland har både Norsk Luftfartsmuseum og Nordnorsk kunstnersenter fått egne statlige midler til Dks (innbakt i statstilskuddet) og har derved hatt et særskilt ansvar innen Dks. Begge institusjonene har vært meget interessante samarbeidspartnere som stadig har utviklet nye produksjoner med stor spennvidde og høy kvalitet. Både Norsk Luftfartsmuseum og Nordnorsk Kunstnersenter har i sterk grad bidratt til utviklingen av Dks Nordland. For øvrig har Dks Nordland hatt et bredt nettverk av samarbeidende kulturinstitusjoner, kunstnere, kulturmiljøer og andre fagmiljøer å samarbeide med. I tillegg til fylkeskommunens egne fagavdelinger kan nevnes: Nordland Teater, Sydsamisk Teater, Teater Nor, Eilertsen & Granados Teaterkompani, Samorganisasjonen for kunstformidling i Nord - Norge, Nordnorsk Kunstmuseum, Galleri Bodøgaard, Lofoten Internasjonale Kunstfestival, Nordland 6

8 husflidslag/husflidshandverkerne i Nordland, Nesten Fame -prosjekt, Arran lulesamiske senter, Regsekk Vesterålen, MUSAM, Museum Nord, Helgeland Museum, Nordnorsk Filmsenter, Norsk Forfattersenter, avd. Nord, Høgskolen i Nesna, Høgskolen i Bodø, Regionale kompetansekontor og Fylkesmannen i Nordland. Tilsvarende har Nordland fylkeskommune hatt et samarbeid med Rikskonsertene, Danse - og teatersentrum og Norsk Form. Av det statlige tilskuddet som fylkeskommunen har mottatt til Dks har 50 % vært viderefordelt direkte til kommuner som har vedtatt egen plan for Dks. 41 av fylkets kommuner har slik plan. (Kravet fra staten er at minimum 1/3 av statstilskuddet skal viderefordeles til kommunene.) Disse mottar årlig et tilskudd fra fylkeskommunen til iverksettelse av planen basert på fordelingsnøkkel definert av staten. Kommunene har rapportert på bruken av midlene og utviklingen av Dks på lokalt nivå en gang i året. Av disse rapportene kan en lese en fin utvikling av Dks i de fleste kommunene i Nordland. Fremdeles er det en utfordring å nå flest mulig elever og fremdeles er det en kontinuerlig jobb å holde kravet til kvalitet høyt. Den kulturelle skolesekken i Nordland i planperioden 2003/ /07 i tall: 2003/04: elever som medvirket i Dks- aktivitet 2004/05: elever som medvirket i Dks - aktivitet 2005/06: elever som medvirket i Dks - aktivitet 2006/07: elever som medvirket i Dks - aktivitet fordelt slik: 48 kunstproduksjoner på turne + 18 skolekonsertproduksjoner, 95 kunstverksted, 1 Dks - konferanse og en kraftig økning i lokale utviklingsprosjekt (kommunenes egne Dks prosjekt) 7,7 mill i statlige midler hvorav 4.2 mill. ble fordelt videre til kommunene som har vedtatt egen plan for Dks, mens øvrige 3.3 mill brukes til kunstproduksjoner og kunstverksteder I tallene fra 2004/05 og utover inngår også skolekonsertene ( elever). Den kulturelle skolesekken i Nordland har vært tuftet på fylkestingets sak 52/2004: Den kulturelle skolesekken i Nordland 2004/ /07. Planperioden gikk ut i fjor og planen skulle egentlig vært revidert for et år siden. Den kulturelle skolesekken ble i fjor gjort til gjenstand for en større nasjonal evaluering med påfølgende høring. Dette resulterte i en ny stortingsmelding som regjeringen oversendte Stortinget i des.07. I påvente av den nye stortingsmeldingen Fra forestillingen Sirkusdrømmen med sirkusartist Sanna Huttunen og slagverker Beate Brox ble arbeidet med revidering av plan for Dks utsatt til ny melding forelå. 7

9 3. Målsettinger for Den kulturelle skolesekken Målene og prinsippene for Den kulturelle skolesekken er nedfelt i St.meld.nr.8 ( ) Kulturell skolesekk for framtida. Imidlertid ligger det også en rekke andre vedtatte planverk og meldinger til grunn for Den kulturelle skolesekken. Her er de viktigste: 3.1 Kunnskapsløftet og skolen som arena for kunst og kultur Kunnskapsløftet, den nye reformen i grunnskolen og i den videregående opplæringen ble satt i verk i 2006, jfr. St.meld. nr.30 ( ) Kultur for læring og Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Målet for Kunnskapsløftet er at alle elever skal utvikle en grunnleggende ferdighet og kompetanse for å kunne ta aktivt del i samfunnet. Kunnskapsløftet omfatter et nytt lærerplanverk for hele grunnopplæringen, og er sammensatt av en generell del, prinsipp for opplæringen og nye lærerplaner i alle fag. I lærerplanverkets generelle del blir bl.a. annet de skapende evnene vektlagt i eget avsnitt Det skapende menneske. Elevene skal få utvikle gleden ved å møte kunstneriske uttrykk og kunne utforske og utfolde egne skapende krefter. 3.2 Skapende læring. Strategi for kunst og kultur i opplæringa Denne planen ble lagt frem av Kunnskapsdepartementet juni Planen har som overordnet mål å utvikle kunst og kulturfaglig, estetisk og skapende kompetanse hos barn, elever og tilsatte i barnehage, grunnopplæring og høyere utdanning. Flere av tiltakene er rettet mot et samarbeid mellom skole og kultursektoren generelt, og det videre arbeidet med Den kulturelle skolesekken spesielt. Utdanningsdirektoratet har hovedansvar for å følge opp strategien, og Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen (som ble etablert og lagt til Høgskolen i Bodø i februar 2007) er gitt en sentral rolle i gjennomføring av strategiplanen. 3.3 St.meld.nr.8 ( ) Kulturell skolesekk for framtida Kulturløftet er grunnlaget for meldingen. Her heter det at Norge skal bli en kulturnasjon som legger vekt på kunst og kultur i alle deler av samfunnslivet Følgende statlige mål og prinsipp i Den kulturelle skolesekken gjelder: Den kulturelle skolesekken er ei nasjonal satsing der kultur- og opplæringssektoren samarbeider om å medvirke til at elever i skolen får oppleve, kan gjøre seg kjent med og utvikle forståelse for profesjonelle kunst- og kulturuttrykk av alle slag. Fra workshopen Meg selv med billedkunstner Tine Lunkvist, Sandhornøy skole 8

10 Overordnet mål for Den kulturelle skolesekken skal være å medvike til at elever i skolen får et profesjonelt kunst og kulturtilbud å legge til rette for at elever i skolen lettere skal få tilgang til, gjøre seg kjent med og utvikle forståelse for kunst og kulturuttrykk av alle slag. Å medvirke til utvikling av en helhetlig innlemming av kunstneriske og kulturelle uttrykk i realiseringen av skolens læringsmål Mål og prinsipp for Den kulturelle skolesekken skal være: Elever skal få møte profesjonelle aktører fra kultursektoren Både kulturpolitiske og opplæringspolitiske mål skal ligge til grunn for ordningen Målet med Dks skal ta hensyn til og tilpasses læreplanverket for Kunnskapsløftet Dks skal ikke være en erstatning for estetiske fag i skolen, men komme i tilegg til disse Kunstnere og kulturarbeidere skal ikke erstatte lærere, men være kunst og kulturarbeidere fullt og helt Lokalt og regionalt handlingsrom skal sikre egeninnsats, forankring og entusiasme Elever med nedsatt funksjonsevne skal sikres møte med profesjonell kunst og kultur. Skolene skal være informert om innholdet i tilbudet og hva som er nødvendig å legge til rette for Den kulturelle skolesekken (Dks) er etablert som et varig tiltak i den enkelte skole og kulturinstitusjon og skal omfatte alle grunnskoleelever i landet Dks skal sikre elevene gode møter med profesjonell kunst og kultur. Kunst og kulturproduksjoner må kvalitetsikres innenfor faglige, profesjonelle rammer Elevene skal sikrest et regelmessig tilbud med stor bredde i kunstneriske og kulturelle uttrykksformer. Hele kunst og kulturfeltet skal være representert i Dks. Kulturelt mangfold skal være en naturlig dimensjon i Dks, her i også samiske kulturuttrykk. Det er viktig med en god dialog mellom kultursektoren og opplæringssektoren. Opplæringssektoren med skolene og deres eiere har ansvar for å legge til rette for å legge til rette for kunst og kulturopplevelser i skolen og sette Dks i sammenheng med den generelle delen av lærerplanen og de ulike fagplanene. Skolen skal sikres at det blir gjennomført for -og etterarbeid. Utformingen av den kulturelle skolesekken må i første rekke foregå lokalt, i den enkelte kommune Videre utvikling av skolesekken i Nordland byr på mange utfordringer, ikke bare faglig og pedagogisk, men også fordi den har et betydelig omfang med hensyn til antallet elever, lærere og kulturutøvere. Den viktigste endringen i forhold til dagens struktur vil være at Dks etter hvert skal utvides til også å omhandle videregående skoler. Fra crossoverproduksjonen Hvorfor gråter trærne med joikeren Inga Juuso og den indiske forfatteren Easterine Kire 9

11 4. Videre utvikling av Den kulturelle skolesekken i Nordland 4.1 Grunnstruktur i opplæringen i Nordland Nordland fylke har følgende grunnstruktur: Grunnskoler Nordland har grunnskoleelever fordelt på 248 skoler i 44 kommuner klasse elever klasse elever Det er registrert 3129 årsverk undervisningspersonell fordelt på 3788 personer Videregående opplæring Til sammen 9315 elever fordelt på 21 videregående skoler. Fra skoleåret 2008/09 vil dette være redusert til 17 videregående skoler. Det er ansatt 1865 personer som lærere i videregående skole, fordelt på 1611 årsverk. Kulturskoler Skoleåret 2006/07 ble det registrert 6544 elever fordelt på 41 av fylkets kommuner. RKK Det er 8 kontorer i Nordland for interkommunal kompetanseutvikling i grunnskolen, de eies og styres av kommunene i fylket og kan derfor innrettes mot arbeidet med den kulturelle skolesekken i den grad kommunene synes det er formålstjenlig. Det er m.a.o. mange aktører på skolesiden som skal spille i et gjensidig forhold med aktører på kultursiden. Den kulturelle skolesekken skal sikre et likeverdig tilbud for alle elever, kjennetegnet av kvalitet og profesjonalitet. Dks skal også speile en satsing på kulturelt mangfold. Dette skal også gjelde for en utvidelse til videregående skole. 4.2 Samarbeid, roller og ansvar Siden Den kulturelle skolesekken involverer så vidt bredt spekter av aktører på flere forvaltningsnivå og innen flere fagområder betinger dette en bevist satsing på samarbeid og nettverksutvikling. Skolesektoren legge til rette for kunstopplevelser i skolen sette av tid til for - og etterarbeid og tilpasse tema og fag. Kultursektoren legge til rette for et godt og profesjonelt innhold i Den kulturelle skolesekken. 10

12 Fylkeskommunen forvalte midler, heri også planarbeid og rapportering tilby innhold og organisere turneer samarbeide med kommunene, kulturinstitusjoner, ulike fagmiljøer m.v. drive nettverksbygging mellom de ulike aktørene på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå, her i også informasjonsarbeid bidra til kompetanseutvikling Fylkesmannen Fylkesmannens utdanningsavdeling skal inngå i et forpliktende samarbeid med fylkeskommunen i arbeidet med å forankre Den kulturelle skolesekken på alle nivåer i opplæringssektoren. Dette arbeidet skal inngå som en del av fylkesmannens kvalitetsikring i skolen (s.49 i St.meld. nr. 8) veilede kommunene i å kartlegge kompetansebehovet i opplæringssektoren stimulere til samarbeid mellom skoleeier og andre fagmiljø bidra til at kompetanseutviklingsarbeidet i forbindelse med Dks inngår som en naturlig del av skoleeiers planer for kompetanseheving i opplæringen og fordele ressurser som finnes til dette formålet Kommunen tilbyr også innhold, koordinerer samarbeide med skolene og forankre satsingen i skolen opprette kulturkontakter ved den enkelte skole etablere egne lokale Dks ressursgrupper Skolen praktisk tilrettelegging, for- og etterarbeid elevarrangering Kulturskolen Gjennom pedagogisk rettledning og arbeid kan kulturskolene medvirke til at DKS blir forankret i skolen og brukt aktivt i undervisninga. (s.53 i St.meld. nr.8) være en lokal ressurs for utvikling av Den kulturelle skolesekken i den enkelte kommune Nasjonale kulturaktører/kompetansemiljø - Kvalitet og nettverk Musikk Rikskonsertene mfl. Scenekunst -Norsk Scenekunstbruk Visuell kunst Nasjonalmuseet mfl. Kulturarv -Abm-utvikling Film Norsk filminstitutt mfl. Litteratur Norsk Forfattersentrum mfl. Mangfold Du store verden mfl. Det vil bli opprettet et nasjonalt Riksforum med nasjonale kulturaktører som skal sikre en bedre utnyttelse av ressursene i Den kulturelle skolesekken. 11

13 Andre samarbeidsinstitusjoner for Den kulturelle skolesekken i Nordland: Nordnorsk Kunstnersenter, Nordland Teater Norsk Kulturskoleråd, avd. Nordland SKINN, Den norske kirke Nordland fylkesbibliotek, Musikk i Nordland; Figurteateret i Nordland, Teater Nor, Norsk Luftfartsmuseum; Museum Nord, Lofotr Vikingemuseum Helgeland Museum, Salten Museum, Arran Lulesamiske senter, Samisk kunstnersenter, Nordland husflidslag/husflidshandverkerne i Nordland, Nordland Film A/S Film og Kino, Norsk Scenekunstbruk, Norsk Fofattersentrum, Rikskonsertene, Norsk Form, Scenekunstkompanier/frie teatergrupper Skoler, kulturkontor, lokalmuseer, kulturskoler Kunstforeninger Enkeltkunstnere Høgskolen i Nesna, Høgskolen i Bodø, Universitetet i Tromsø, Fylkesmannen i Nordland, Regionale Kompetansekontorer Foto: Nordnorsk kunstnersenter 12

14 4.3 Mål og virksomhet for Den kulturelle skolesekken i Nordland Følgende målsetting skal ligge til grunn for Den kulturelle skolesekken i Nordland 2008/ /12: Målene for Den kulturelle skolesekken i Nordland skal være å gi alle elever i grunnskolen og i videregående skole i fylket gode, spennende og utfordrende møter med kunst og profesjonelle kunstnere. Gjennom Den kulturelle skolesekken ønsker Nordland fylkeskommune å integrere kunst og kulturopplevelser i skolehverdagen slik at elevene får muligheten til å utvikle en kulturell identitet der både kompetanse og erkjennelse, men også en leken og søkende holdning gis muligheter for vekst. Gjennom Den kulturelle skolesekken ønsker en også å bidra til en større innlemming av kunstneriske og kulturelle uttrykk i realiseringen av skolens læringsmål. Fra forestillingen Hentet fra det blå med De damene Den kulturelle skolesekken skal forankres mest mulig lokalt, fordi den enkeltes møte med kunsten skal skje lokalt, på den enkelte skole. Det statlige tilskuddet til Den kulturelle skolesekken kommer fra overskuddet av spillemidlene og har gradvis økt. De siste 2 årene har tilskuddet til Dks i grunnskolen utgjort 122 millioner. Av dette beløpet har Nordland mottatt 7.7 millioner. Av de 7.7 millionene viderefordeles 4.2 millioner til kommunene, mens de øvrige 3.5 millioner brukes av fylkeskommunen i sin helhet til Dks - kunstproduksjoner og formidling av disse. I tillegg har fylkeskommunen finansiert administrasjon og drift av ordningen. Fylkeskommunens andel av utgiftene til Den kulturelle skolesekken utgjør i 2008 kr I dette ligger to stillinger, informasjonsverktøy som bla. nasjonal databasemedvirkning, Dks kataloger og en årlig stor fagkonferanse. I og med at Den kulturelle skolesekken omfatter alle kunstuttrykkene er det en forutsetning at ordningen må jobbe tett opp mot ulike fagnettverk (for eksempel Scenekunstbruket, Litteraturnettet, Film osv). Tilsvarende er det avgjørende at skolesekken jobber tett opp mot andre kulturmiljøer og skolenettverk på regionalt og lokalt nivå. Dette arbeidet inngår også i administrering av ordningen. I tillegg til denne kostnaden kommer også utgifter Musikk i Nordland har til administrering og gjennomføring av skolekonsertene. Dette er utgifter som ligger innenfor budsjettområde Musikk i Nordland. 13

15 Nordland er en av de fylkeskommunene som bruker minst ressurser på administrering av Den kulturelle skolesekken. De fleste andre fylkeskommunene har utviklet egne produksjonsenheter for skolesekken med fagansvarlige produsenter innen de ulike kunstområdene. Det er også ansatt egne turneleggere i de aller fleste fylkeskommunene. Nordland er et stort, utfordrende og kostbart fylke å legge turneer i. Skolene er mange og enkelte steder små. Også små skoler som ligger på mindre steder skal omfattes av Dks og motta profesjonelle kunstopplevelser på lik linje med byer og større tettsteder. Fordi det er krav til at alle elever skal få delta i Dks betyr dette at vi ofte får lav elevuttelling pr. kunstbesøk på de mindre skolene. Dette medfører at en må være kvantitetsorientert ved siden av å være kvalitetsorientert og hele tiden søke å få mest mulig ut av ressursene. 4.4 Kommunene Pr. i dag er det vanskelig å være presis på om en har oppnådd 100% dekningsgrad i forhold til alle elevene i grunnskolen. Det er grunn til å tro at enkelte kommuner og skoler fremdeles er prisgitt engasjerte enkeltpersoner som rektor eller skole/kulturansvarlig i kommunen for at de skal få befatning med Dks. 41 av fylkets kommuner har hatt en egen plan for Den kulturelle skolesekken. Virketiden for de kommunale planene er nå utgått, og kommunene er bedt om å utarbeide og vedta nye planer innen 1.juni 08. De kommunale planene skal ha samme virkeperiode som den fylkeskommunale planen; 2008/ /12. Plandokumentet skal først og fremst være funksjonelt i egen kommune, og kommunene er derfor bedt om å utarbeide planene i et samspill mellom skole/kultur og lokale kunst og kulturressurser (bibliotek, museum, kunstforening, kulturskole, kulturinstitusjoner, enkeltkunstnere osv). De kommunene som får godkjent sine planer vil deretter kunne motta sin andel av statstilskuddet (basert på statlige bestemmelser der min. 1/3 av statstilskuddet skal viderefordeles til kommunene.) Godkjenning av kommunale planer gjøres av fylkeskommunen. Om ønskelig kan kommunene gå sammen og utarbeide en regional plan. Denne vil da bli gjeldende for den enkelte kommune som omfattes av planen. Også en regional plan må være politisk behandlet i den enkelte kommune. Nytt er det også at de kommunene som ønsker å få tildelt sin relative andel av Dks - spillemidlene kan få dette. I forrige planperiode var det kun kommuner over innbyggere som kunne gjøre dette. I Nordland har Bodø kommune hatt status som såkalt storkommune og har fått tildelt sin andel av midlene direkte. Dersom en kommune selv ønsker å forestå all aktivitet i Dks, her i alle konsert, teater, kunst etc tilbud til sine skoleelever vil det fra skoleåret 2008/09 være mulig å få utbetalt en relativt andel av de midlene fylkeskommunen benytter til å sende kunstproduksjoner til kommunene. Beløpet til kunstproduksjoner, - som altså kommer i tillegg til det generelle Dks tilskuddet - vil ligge noe under det beløpet som kommunene får utbetalt i generelt Dks tilskudd. Fordelingsnøkkelen er lik den som gjelder for kvalitetsutviklingsmidler i skolen. 14

16 Dersom en kommune velger å ta hand om hele Dks virksomheten i egen kommune må kommunen utarbeide en plan som beskriver mål og metoder for dette. Tilsvarende må en slik plan inneholde en beskrivelse av hvordan tilbudet skal kvalitetsikres. Det vil også bli stilt krav til særlig rapportering for de kommunene som ønsker en slik ordning. Dersom en kommune velger fullt og alene å ta ansvar for Dks vil dette innebære at kommunen ikke blir en del av fylkeskommunens øvrige Dks tilbud, her i også kunstverksteder. 4.5 Kompetanseutvikling Det er behov for å styrke satsingen på kompetanseutvikling i arbeidet med Den kulturelle skolesekken både i opplæringssektoren og i kultursektoren. Arbeidet med Den kulturelle skolesekken er i seg selv en prosess der en kontinuerlig tilegner seg kompetanse. Samtidig er det nødvendig med systematisk arbeide for å bygge opp kompetansen om kunst og kulturformidling hos de ulike aktørene. Kunstnere, kulturarbeidere, museumspedagoger og formidlere trenger mer kunnskap om målgruppen for Dks og om å utvikle kvalitativt gode produksjoner. Menge lærere trenger mer kunnskap om kunst og kulturuttrykk på profesjonelt nivå, og hvordan en best mulig kan legge til rette for før og etterarbeid i forbindelse med kunst og kulturopplevelser. Kompetanseutvikling kan dreie seg om seminarer og fagsamlinger for utøvere, lærere eller andre som arbeider med Dks. Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen skal bl.a. arbeide med etter og videreutdanning av ansatte i opplæringssektoren som arbeider med estetiske fag og kunstfag.. Også andre aktører som for eksempel Nettverk for estetiske fag og ulike interesseorganisasjoner for kunstfag i skolen jobber med kompetanseutvikling. Nordland fylkeskommune arrangerer en større årlig konferanse for alle aktørene i Dks i fylket. Denne konferansen er å betegne som kompetanseutvikling, i det de fleste programpunktene er direkte knyttet til erfaringsutveksling og læring. Nordland fylkeskommune har bidratt til kompetanseheving gjennom et samarbeid med Høgskolen i Bodø, der fagfolk fra Musikk i Nordland og Dks har forelest for lærerstudenter og faglærerstudenter innen kunstformidling og produksjonskunnskap. Dette samarbeidet er til nytte for alle deltakende parter og skal videreføres også i kommende planperiode. Også arrangørkunnskap er en del av kompetanseheving som er viktig innen Den kulturelle skolesekken. Derfor ønsker Nordland fylkeskommune at elever ved mellom og ungdomstrinnet ved alle fylkets skoler i løpet av årene skal inviteres til dagskurs i arrangørkunnskap; Eleven som arrangør. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom Rikskonsertene, Musikk i Nordland og Den kulturelle skolesekken, der elever og lærere gis praktisk trening i å ta i mota kunstnere og kunstproduksjoner. Tilbakemeldingene på de første gjennomførte kursene har vært svært positive. Kurset er et spleiselag mellom Rikskonsertene, Musikk i Nordland, Musikk i skolen og Dks Nordland. Deltakerne står kun for skyss til og fra stedet hvor kurset arrangeres. Siden ikke statlige Dks midler kan brukes til kompetanseheving må all form for kompetanseheving gjøres ved at kommunene og fylkeskommunen avsetter egne ressurser til slikt formål. Det er i planperioden foreslått kr pr. år til kompetansehevingstiltak. 15

17 I St.melding nr. 8 Kulturelle skulesekk for framtida heter det at det må legges til rette for et systematisk og forpliktende samarbeid mellom den kulturansvarlige avdelingen i fylkeskommunen og utdanningsavdelingen hos fylkesmannen. I meldingen heter det at dette samarbeidet bør inngå som et punkt i fylkeskommunens plan. Siden fylkesmannen arbeider opp mot skoleeier er det naturlig at fylkesmannen bidrar i å få implementert Den kulturelle skolesekken som en fast og ordinær del av skolenes virksomhet. Men særlig viktig er det at fylkesmannen gjennom sitt nettverk av Regionale kompetansekontor bidrar til at kompetanseheving skjer i forhold til Den kulturelle skolesekken og til estetiske fag i skolen. Dette må innlemmes i kommunenes kompetanseplaner på lik linje med andre fagområder. 4.6 Videregående skole og Den kulturelle skolesekken Videregående skole er fylkeskommunens ansvar. I st.meld. nr.8 Kulturell skolesekk for framtida heter det på side 56 i forhold til videregående skole:.. skulesekk i vidaregåande opplæring skal, slik som i grunnskulen, vere forankra lokalt, både hjå skuleeigar og på den einskilde skulen. Sidan fylkeskommunane både er eigarar av dei vidaregåande skulane og administrerer Den kulturelle skulesekken på fylkesnivå, bør ei slik forankring vere enkel. Dette skulle tilseie at ressursbehovet per elev vil vere mindre. Samstundes er det viktig å få lærarane og skuleleiinga til å medverke aktivt til at kunst, kultur og kulturarv blir ein naturleg del av skulekvardagen. For å lukkast med satsinga er det naudsynt å få til eit godt samarbeid mellom dei to sektorane, på same måten som i grunnskulen. Skulane må spele ei aktiv rolle, og fylkeskommunane må arbeide for å sikre forankringa i skulen, mellom anna ved å initiere nettverk. Planlegginga og gjennomføringa skal skje i eit samarbeid mellom kultur- og utdanningssektoren, der ansvarstilhøva er synleggjorde og avklarte. I tilknyting til satsinga bør det frå fylkeskommunen si side vere planlagt kompetansehevande tiltak om kunst og kultur som er finansierte av eigne midlar. For å sikre lokal forankring er det viktig at også kommunane er involverte. I mange samanhengar kan det vere ynskjeleg å samordne kunst- og kulturtilbod til elevane i den vidaregåande skulen med det allmenne kunst- og kulturtilbodet i kommunen. Dette vil krevje samarbeid på lokalt nivå. Dette betyr at innfasing av videregående skole i Den kulturelle skolesekken bare delvis kommer til å bli finansiert via statlige midler. Når det gjelder kompetansehevende tiltak om kunst og kultur står det eksplisitt i stortingsmeldingen at dette bør planlegges av fylkeskommunen og finansieres av egne midler. Som tidligere nevnt kan kompetanseheving kan i denne sammenheng for eksempel være kompetansegivende videreutdanning innen et kunstfag eller også et enkeltstående kurs i kunstpedagogikk, drama e.a. Videregående skole skal innlemmes i Dks over en periode på tre år. For skoleåret 2007/08 ble det invitert til prøveprosjekter i videregående skole. Fordi Nordland enda ikke har en fullt ut tilfredstillende dekning på grunnskolenivå, og fordi det ikke er avsatt fylkeskommunale 16

18 ressurser til Dks i videregående i Nordland, har fylkeskommunen ikke søkt om å delta i disse pilotprosjektene. 7 fylkeskommuner deltar i pilotprosjekter, der omfang og organisering av tilbudet varierer. Troms fylkeskommune erfarer at de ikke klarer å gjennomføre en utvidelse til videregående uten at de tilføres en ny turneleggerstilling. Med Nordland fylkes kompliserte infrastruktur og det faktum at fylket har langt flere videregående skoler enn Troms tilsier dette at Den kulturelle skolesekken må styrkes med minimum en halv turneleggerstilling. I st.meld. nr. 8 legges det opp til et statlig tilskudd på 25 mill pr. skoleår til videregående i 2008 og Tilskuddet til grunnskolen er satt til kr.122 millioner pr. år i hele planperioden, noe som i realiteten betyr en nedgang i tilskuddet (pris og lønnsvekst). Den kulturelle skolesekken har som nevnt vært finansiert over spillemidlene. Fra 2009 skal det innføres ny tippenøkkel der kultur vil få en mindre del av spillemidlene enn i dag (50%). Regjeringen legger allikevel til grunn at spillemidlene til Den kulturelle skolesekken skal opprettholdes på linje med dagens beløp på totalt kr.167 mill kroner (grunnskole, videregående skole og sentrale tiltak). Dersom Fra forestillingen Store Stemme, Figurteateret i Nordland beløpet skulle vise seg å bli mindre heter det i st. melding nr.8 at utvidelsen til videregående skole tilpasses tilgjengelige midler. Dersom en legger dagens fordelingsnøkkel til grunn for videre tildeling til Den kulturelle skolesekken i Nordland vil Nordland også i perioden frem t.o.m motta kr.7.7 millioner til Den kulturelle skolesekken i grunnskolen, og maks. ca 1.4 mill til Dks i videregående skole. Dette skal bare gå til kunstproduksjoner, ikke til administrasjon. Med 17 videregående skoleenheter i Nordland fylke gir dette et snitt på kr pr. skole. Beløpet må sees på som et gjennomsnittsbeløp. Der det er større skoler med flere klasser vil dette betinge flere konserter eller flere teaterforestillinger (skyldes ofte begrensninger i maks. Antall publikum). Statlige midler slik forventet kan gi rom for å sende ca 3-4 ulikekunstproduksjoner til hver skole pr. år. Siden det er vesentlig å få flest mange elever med i hvert kunstbesøk anbefales det ikke at disse tre besøkene består av workshop. I en workshop vil det være sterke begrensninger i antall medvirkende elever (vanligvis 20 elever). I tilbudet til videregående skoler legges disse tre faste tilbudene inn som fast årlig tilbud i alle videregående skolene i planperioden: 1 scenekunstproduksjon 1 konsert 1 tilbud innen litteratur eller visuell kunst 17

19 Siden økonomien begrenser omfanget av tilbudet vil skoler i en del av fylket kunne få tilbud om ytterligere produksjon(er) det ene året, mens den andre delen av fylket får tilsvarende ekstra tilbud det andre året. Det er en forutsetning at flest mulig av videregående skoles elever får delta i disse kunstbesøkene. Tilbudet til Den kulturelle skolesekken i videregående skole kan delvis sees i sammenheng med det tilbudet som tilbys og organiseres for grunnskolens øverste trinn. I praksis vil dette si at enkelte scenekunstforestillinger som vises i for eksempel 10 trinn også kan tilbys videregående elever på steder som har dette skoleslaget. Tilsvarende vil det være mulig å tilby enkelte konserter for både målgruppen ungdomstrinnet og videregående. Tross en slik sambruk av kunstproduksjoner vil dette ha en begrenset økonomisk gevinst. Antall forestillinger, antall dager på turne, reise og oppholdskostnader, honorar m.v. må uansett økes tilsvarende utvidelsen av ordningen. Det er et prinsipp i Den kulturelle skolesekken i Nordland at tilbudene er gratis uten egenandel for deltakende skoler. Eventuelle skysskostnader inngår ikke i Dks tilbudet og må dekkes av den enkelte skole. For å kunne iverksette Den kulturelle skolesekken i videregående skole f.o.m. høsten 2009 er det en forutsetning at det tilføres friske midler til virksomheten. Verken undervisning eller kultursektoren har pr. i dag mulighet til å finne nødvendige ressurser innenfor eksisterende økonomiske rammer. En nødvendig tilførsel av friske midler til organisering av Dks i videregående vil utgjøre følgende pr. år: 50 % stilling som turnelegger/administrativt arbeid kr Nettverk/fagutvikling innen videregående kr Kompetansehevende tiltak videregående skole og grunnskole kr Produksjon kr Totalt kr I 2009 vil dette ha halvårseffekt og derved utgjøre kr Merkostnaden til innføring av Den kulturelle skolesekken i videregående skole i Nordland vurderes nærmere i forbindelse med budsjettarbeidet for Regionale nettverk Erfaring fra 4-5 år med Den kulturelle skolesekken tilsier at fylkeskommunen er den aktøren som har best mulighet til å ha et overordnet perspektiv på hele fylket, se utfordringene, men også mulighetene i Den kulturelle skolesekken i sammenheng. Ikke minst kan fylkeskommunen være en nettverksbygger som bidrar til at skillet mellom små og store, kulturbevisste og kultursvake skoler og kommuner opphører. Det skal ikke være opp til den enkelte kommune, skoleleder eller lærer hvor vidt Eva og Hans vokser opp i Nordland med en 18

20 kulturell skolesekk på ryggen eller ikke. Dette er en nasjonal oppgave som først og fremst er skoleeiers ansvar, men som samtidig krever bevisst planlegging og styring på alle nivå. En av forutsetningene for Den kulturelle skolesekken er at både det kommunale og det regionale nivået sammen og hver for seg tenker helhetlig i bruken av ressurser som finnes i kulturinstitusjonene i regionen. Kommunene og lokal forankring er svært viktig for en god kulturell skolesekk. Kommunene i Nordland skal berømmes for at de har tatt i bruk Den kulturelle skolesekken på en offensiv og engasjert måte. Gjennom det gode arbeidet som gjøres i den enkelte skole, i den enkelte kulturinstitusjon, blant kunstnere og i kommunen har Nordland klart å få til en stor grad av lokal forankring av Dks. (St.meld. nr.8, s.51). Kontakten mellom fylkeskommune og kommune primært skal gjøres mot Dks ansvarlig i den enkelte kommune (alle kommunene har dette). Dette sikrer en ryddig måte å gå frem på samtidig som det ansvarliggjør det kommunale nivået og sikrer en best mulig informasjon til alle lokale aktører. I tillegg vil det alltid være slik at også skoler, bibliotek, museer, kulturskoler, kunstnere i den enkelte kommune søker kontakt med både kommune og fylkeskommune for å få informasjon. veiledning, midler, for å igangsette prosjekter osv. For å opprettholde en god dialog mellom kommuner og offentlige institusjoner, kulturinstitusjoner, kunstnere og fylkeskommunen er det viktig at det også videre utvikles nettverksarenaer der erfaringer, utfordringer og muligheter blir satt i fokus. Den kulturelle skolesekken skal i planperioden avholde en større årlig Dks konferanse der alle medvirkende aktører inviteres til å delta. Videre skal fylkeskommunen sammen med fylkesmannen bidra til utvikling av nettverk der kompetanseutvikling kan skje. Dette kan gjøres i form av kursarrangering eller som innspillspartner om kompetansebehov til høgskolene i Nordland, regionale kompetansekontor eller Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. 4.8 Innhold i Den kulturelle skolesekken Det er kultursektoren som skal legge til rette for et godt og profesjonelt innhold i Den kulturelle skolesekken. Innholdet i kunst og kulturtilbudet i Dks skal bidra til å realisere skolen sine mål slik de kommer til uttrykk i den generelle delen av læreplanverket og i de ulike læreplanene. Det er derfor viktig at det finnes god informasjon og materiell til for og etterarbeid om de ulike tilbudene. Det er viktig at det frie kunstfeltet blir stimulert til å utvikle tilbud som kan inngå i Dks. Kulturmøtene i Den kulturelle skolesekken skal være nyskapende og tradisjonelle, gjenkjennelige og overraskende, komplekse og utfordrende, underholdende og tunge. Når fylkeskommunen skal vurdere innkomne tilbud til Den kulturelle skolesekken må kvalitet ligge som en åpenbar forutsetning for medvirkning. Alle produksjonene som skal sendes til skolene skal ha høy kvalitet i både selve kunstuttrykket og i formidlingen. Dette skal kvalitetsikres ved at fylkeskommunens egne fagavdelinger innen kultursektoren som for eksempel fylkesbiblioteket, Musikk i Nordland og Kunst i Nordland, aktivt deltar i vurdering og utvelgelse av aktuelle produksjoner. 19

21 Fylkeskommunens egne produksjonsenheter innen kulturfeltet skal også inngå som leverandører av kunnskap, kompetanse eller produksjoner der dette er ønskelig og formålstjenlig. Et eksempel på dette vil være Kulturminneåret 2009 der det allerede er kommet statlige oppfordringer til å innlemme kulturminner spesielt i skolesekken dette året. Tema for Kulturminneåret 2009 er Dagliglivets kulturminner. Her vil det være naturlig at Kulturminner i Nordland med sin særlige kompetanse medvirker på planlegging event. gjennomføringssiden. Tilsvarende er det naturlig at fylkeskommunens egne fagressurser rundt Hamsunsenteret samt fylkesbiblioteket bidrar i profileringen av Knut Hamsun i Den kulturelle skolesekken i jubileumsåret Musikk i Nordland skal også i gjeldende planperiode forestå produksjon og gjennomføring av skolekonserter selv om disse nå inngår som en del av Den kulturelle skolesekken. Følgende kulturuttrykk skal innbefattes i Den kulturelle skolesekken i Nordland: Film Litteratur Kulturarv Visuell kunst Scenekunst Musikk Kunstarter i samspill Kulturelt mangfold blir i økende grad fremhevet som et positivt aspekt i samfunnsutviklingen, både nasjonalt og globalt. Norge har alltid vært et flerkulturelt land der kulturuttrykkene er i stadig endring og tar nye former i møte med hverandre. Det kulturelle mangfoldet setter også sitt preg på kulturarven. Det er viktig å synliggjøre kulturarven til nasjonale minoriteter og til de nye minoritetsgruppene. Det økende mangfoldet i samfunnet skal gjøres kjent for og formidles til barn og unge, og skal derfor være en fast og naturlig del av Den kulturelle skolesekken. Den kulturelle skolesekken må romme et like stort mangfold som det bærerne av sekken utgjør. Også kunst og kultur som gir rom for å oppleve religiøse tradisjoner og uttrykk, både fra kristen tro og annen religiøs tro er viktig i Den kulturelle skolesekken. Innenfor mangfoldsperspektivet er det også viktig at samiske kunstuttrykk får en naturlig plass. Dette har vært tilfelle i Dks Nordland så langt, og vil også bli en integrert del av det videre tilbudet til både grunnskole og videregående skole. Også det språklige perspektivet skal ivaretas ved at enkelte tilbud i Dks skal være på nynorsk. 5. Økonomi Som tidligere beskrevet utgjør det statlige tilskuddet til Den kulturelle skolesekken 7.7 millioner. Spillemidlene til Dks skal ikke benyttes til administrasjon eller kompetanseheving. Det er et krav fra staten at minimum 1/3 av midlene viderefordeles til kommuner som har egen vedtatt plan for Den kulturelle skolesekken. Dette bidrar til lokal utvikling og forankring av skolesekken. Nordland fylkeskommune har siden 2004 fordelt 50 % av statstilskuddet videre til kommunene i fylket. Kommunene rapporterer på bruken av disse midlene en gang i året. 20

22 Erfaringene fra både kommunene og fylkeskommunen tilsier at denne praksisen bør fortsette også i ny planperiode. Nordland fylkeskommune vil derfor opprettholde en videreføring av det statlige tilskuddet til kommuner som har en godkjent plan for Den kulturelle skolesekken med 50% av statstilskuddet. I forbindelse med årlig tilsagnsbrev til kommunene skal det innarbeides egen passus som regulerer arbeidsdeling og kompetansetiltak mellom kommunen og fylkeskommunen. Likeledes skal det i fylkeskommunens tildelingsbrev til ulike kulturinstitusjoner opplyses om at institusjonen aktivt skal bidra til realiseringen av Den kulturelle skolesekken. Dette skal gjøres innenfor institusjonens allmenne ansvarsområde for formidling til barn og unge. Det er avsatt fylkeskommunale ressurser til å forestå organisering av Den kulturelle skolesekken til grunnskolen på kr mill. (I tillegg kommer den andelen av fylkeskommunale ressurser som brukes til å administrere skolekonsertordningen. Dette inngår imidlertid i Musikk i Nordlands virksomhet. Også kommunene i Nordland bruker midler til egen Dks aktivitet lokalt. Dette kommer i tillegg til den andelen kommunene får overført av statstilskuddet. For skoleåret 2006/07 utgjorde dette mill. Da er ikke kommunenes utgifter til administrering av ordningen medtatt. Noen av de største kommunene i fylket har satt av eksempelvis 10 eller 20% ressurs til administrering av Dks i egen kommune. Dersom Den kulturelle skolesekken skal utvides til å gjelde videregående skole vil en pr. dagens kjente faktorer kunne påregne et statlig tilskudd på inntil kr.1.4 mill til Dks i videregående skole i Nordland. For å kunne handtere en utvidelse til videregående skole med et nivå på 3 kunstproduksjoner pr. videregående skole pr. skoleår er det nødvendig med tilførsel av 50% turneleggerressurs. Videre er kompetanseheving definert som et fylkeskommunalt ansvar der dette skal gjøres ved hjelp av fylkeskommunens egne ressurser. Det avsettes derfor kr pr. år til dette arbeidet. Tilsvarende får fylkeskommunen ansvar for å utvikle regionale nettverk mellom skole og kultursektoren. Det avsettes kr pr. år til slikt arbeid. Det avsettes også kr til produksjon til videregående, slik at en når en samlet sum for kunstproduksjon videregående på inntil kr.1.5 millioner. Samlet kostnad for innføring av Dks til videregående utgjør på årsbasis kr For å kunne iverksette Den kulturelle skolesekken i videregående skole f.o.m. høsten 2009 er det en forutsetning at det tilføres friske midler til virksomheten. Verken undervisning eller kultursektoren har pr. i dag mulighet til å finne nødvendige ressurser innenfor eksisterende økonomiske rammer. 21 Arbeidet med kunst og kultur påvirker elevers og læreres utvikling og trivsel, og gevinsten kan måles på mange områder. Et eks. er elever som har planlagt å forlate bygda for å gå på skole andre steder, forandrer søknad bl.a. grunnet kulturopplevelser/styrket kulturtilbud. Fra årsrapport til Hamarøy kommune skoleåret 2006/07- Anne Reiten