Kl. 13:15 13:45 Orientering av representant fra SAE Vind om Hitra 2.

Transkript

1 HITRA KOMMUNE Fillan den: Medlemmer og varamedlemmer av Kommunestyret Innkalling til møte i Kommunestyret Medlemmene kalles med dette inn til møte i Hitra Rådhus - Kommunestyresalen Kl 13:00 Varamedlemmer som mottar denne innkalling skal ikke møte uten nærmere varsel. Evt. forfall bes omgående meldt til Hitra kommune tlf.: eller postmottak@hitra.kommune.no Kl. 13:15 13:45 Orientering av representant fra SAE Vind om Hitra 2. Spørsmål meldes rådmannen. E-postadresse: postmottak@hitra.kommune.no Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

2 Side 2 av 2

3 Saksliste Utvalgssaksnr. Sakstittel / Innhold Lukket PS 25/13 Godkjenning av protokoll fra møte den PS 26/13 PS 27/13 PS 28/13 PS 29/13 Matgleder AS - søknad om serverings- og skjenkebevilling på Hopsjøbrygga Torget Pizza & Bar AS - Søknad serverings- og skjenkebevilling Merknadsbehandling og egengodkjenning - Endring i reguleringsplan for Dolmsundet fritidspark, gnr 16 bnr 12 m.fl Valg av valgstyre PS 30/13 Vedtekter for barnehagene i Hitra kommune - Revidering PS 31/13 PS 32/13 PS 33/13 Vedtekter for skolefritidsordningene i Hitra kommune - Revidering Søknad "Ung-Sommer 2013" - tilskudd SAE-Vind - Kommuneavtale PS 34/13 Transportplan for Sør-Trøndelag Prioriteringer Referatsaker RS 1/13 Referat fra regionmøtet i Børsa fredag 12. april 2013

4 PS 25/13 Godkjenning av protokoll fra møte den

5 HITRA KOMMUNE Fellestjenester Arkiv: Saksmappe: 2013/675-1 Saksbehandler: Ole Sundnes Dato: Matgleder AS - søknad om serverings- og skjenkebevilling på Hopsjøbrygga Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Helse- og omsorgskomiteen /13 Kommunestyret /13 Vedlegg: 1 Matgleder AS - Søknad serverings- og skjenkebevilling 2 Handelsstedet Hopsjø SA - Overdragelse av serverings- og skjenkebevillinger Saksprotokoll i Helse- og omsorgskomiteen Behandling: Tore Knut Meland reiste spørsmål om sin habilitet. Meland ble erklært habil. Tilrådning: Handelsstedet Hopsjø SA kan overdra sine bevillinger til Matgleder AS, og Matgleder AS innvilges ny serverings- og skjenkebevilling på samme vilkår som den Handelsstedet Hopsjø SA har i dag. Ny bevilling vil tre i kraft 1. juni 2013, under forutsetning av at skatteattest er framvist kommuneadministrasjonen, og at det ikke er noen innsigelser mot ny serverings- og skjenkebevilling fra Lensmannen eller NAV. Enstemmig. Innstilling: Handelsstedet Hopsjø SA kan overdra sine bevillinger til Matgleder AS, og Matgleder AS innvilges ny serverings- og skjenkebevilling på samme vilkår som den Handelsstedet Hopsjø SA har i dag. Ny bevilling vil tre i kraft 1. juni 2013, under forutsetning av at skatteattest er framvist kommuneadministrasjonen, og at det ikke er noen innsigelser mot ny serverings- og skjenkebevilling fra Lensmannen eller NAV. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

6 Side 2 av 2 Roger Antonsen Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Ole Sundnes Kultur- og næringssjef Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

7 Side 3 av 3 Bakgrunn for saken Matgleder AS søkte 12. mars 2013 om serverings- og skjenkebevilling for de lokaler på Hopsjøbrygga som omfattes av dagens bevilling for Handelsstedet Hopsjø SA, som per 1. juni 2013 overdrar denne til Matgleder AS. Følgende er registrert for bevilling nr. 9 i Hitra kommune: 9. Bedriftens navn: Handelsstedet Hopsjø SA Adresse/telefon: 7250 MELANDSJØ Tel Bevilling: Innendørs: Alle rettigheter. Uteområde: Alle rettigheter. Landstrykeren, 1. og 2. etg., fabrikksalen og Guvernanten auditorium. Styrer: Øivind Heidenreich Riis Stedfortreder: Ellen Draagen (Se vedlegg angående denne overdragelsen). Saksopplysninger Matgleder AS er registrert i Brønnøysundregisteret med Organisasjonsnummer og stiftelsesdato 10. august Styreleder og daglig leder er Roy Arild Engvik. Bevillingens Styrer blir Roy Angelvik, og Stedfortreder blir Jan Egil Sigurdsen. Begge har erfaring fra tidligere restaurantdrift. De har begge bestått kunnskapsprøven for skjenkebevilling, og Angelvik har avtalt tid for å ta kunnskapsprøven for serveringsbevilling, og regner med at dette er i orden før den nye bevillingen trer i kraft 1. juni Søker vil bli bedt om å framvise skatteattest, basert på skjema RF-1244 fastsatt av Skattedirektoratet, før serverings- og skjenkebevilling trer i kraft, og det er også en forutsetning for serverings- og skjenkebevilling at Lensmannen i Hitra og NAV Hitra Frøya avd. Hitra, ikke har noen innsigelser. Søknaden vil bli forelagt Lensmannen i Hitra og NAV Hitra Frøya, avd. Hitra. Vurdering Det har ikke blitt rapportert noen negative avvik fra Skjenkekontrollen angående bevillingen på Hopsjøbrygga i inneværende periode, og en antar at Matgleder AS også sørger for en forsvarlig skjenking i henhold til Alkoholloven og lokale bestemmelser. En anbefaler derfor at Handelsstedet Hopsjø SA kan overdra sin bevilling til Matgleder AS, da man ikke kan ha to bevillinger som omfatter de samme lokaler/skjenkesteder, og at Matgleder AS innvilges ny serverings- og skjenkebevilling. Det er en forutsetning at skatteattest framvises for kommunen før bevilling trer i kraft, og at det ikke er noen innsigelser fra Lensmannen eller NAV. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

8 Matgleder AS v/ Roy Angelvik 7240 Hitra Hitra Kommune v/ Ole Sundnes 7240 Hitra Hitra Søknad om serverings og skjenkebevilling for Hopsjøbrygga Vil med dette søke om serverings og skjenkebevilling for Matgleder As ved Hopsjøbrygga i Melandsjø. Jeg er tidlig ute, men det er greit å få dette ut av verden. Oppstart av restauranten blir ikke før , men ønsker at bevilgningen blir godkjent så snart som mulig da jeg skal bestille varer og søke om kundeforhold til både Ringnes og Vinmonopolet. Det er i dag Hopsjøstiftelsen som har alle bevilgninger, men i Matgleder sin kontrakt med utleier skal leietaker(matgleder As) inneha denne. Om det er ønskelig og nødvendig kan kopi av kontrakten legges frem for kommunen. Fakta: Firma som driver er:matgleder As org.nr Innehaver- Ansvarlig: Stedfortreder: Roy Angelvik, født: har tatt prøve. Tidligere ansvarlig ved Dolmsundet Hotel Jan Egil Sigurdsen, født: er i dag stedfortreder ved Knarren Brygge. Er i oppsigelsestid der og begynner hos meg fra Håper dette er nok foreløpig. Skulle det være noe er det bare å ringe meg når det måtte passe. Både jeg og Jan Egil har i dag bestått tidligere nødvendig tester, men undertegnede må ta test vedr. Serveringsbevilgning. Denne er bestilt og vil bli tatt så snart dette lar seg gjøre. Vennlig hilsen Matgleder AS v/ Roy Angelvik

9

10 HITRA KOMMUNE Fellestjenester Arkiv: U63 Saksmappe: 2013/663-4 Saksbehandler: Ole Sundnes Dato: Torget Pizza & Bar AS - Søknad serverings- og skjenkebevilling Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Helse- og omsorgskomiteen /13 Kommunestyret /13 Vedlegg: 1 Søknad om serverings- og skjenkebevilling 2 Kunnskapsprøven i alkoholloven Saksprotokoll i Helse- og omsorgskomiteen Behandling: Det fremgår ikke av saken hva skjenkebevillingen omfatter. Det ble fremmet slikt forslag: Likt innstillingen, under forutsetning av at bevillingen omfatter øl og vin. Tilrådning: Torget Pizza & Grill AS innvilges serverings- og skjenkebevilling som erstatter den bevilling Hitra Pizzeria og Bar NUF hadde. Ny bevilling vil tre i kraft 1. juni 2013, under forutsetning av at skatteattest er framvist for kommuneadministrasjonen, og at det ikke er noen innsigelser mot ny serverings- og skjenkebevilling fra Lensmannen eller NAV. Enstemmig. Innstilling: Torget Pizza & Grill AS innvilges serverings- og skjenkebevilling som erstatter den bevilling Hitra Pizzeria og Bar NUF hadde. Ny bevilling vil tre i kraft 1. juni 2013, under forutsetning av at skatteattest er framvist for kommuneadministrasjonen, og at det ikke er noen innsigelser mot ny serverings- og skjenkebevilling fra Lensmannen eller NAV. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

11 Side 2 av 2 Roger Antonsen Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Ole Sundnes Kultur- og næringssjef Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

12 Side 3 av 3 Bakgrunn for saken Torget Pizza & Grill AS søkte 8. april 2013 om serverings- og skjenkebevilling i samme lokaler på Hitra Torget, som var leid av Hitra Pizzeria og Bar NUF, og som nå er avviklet. Saksopplysninger Torget Pizza & Grill AS er registrert i Brønnøysundregisteret med stiftelsesdato 18. mars 2013 og organisasjonsnummer Styreleder og daglig leder er Khaleel Saber Mohammed Zengana. Ny bevilling nr. 3 i Hitra kommune vil dersom søknaden godkjennes bli registrert med følgende data: Bedriftens navn: Torget Pizza & Grill AS Adresse/telefon: Hitratorget, 7240 HITRA Tel Bevilling innendørs: Alle rettigheter Styrer: Khaleel Zengana Stedfortreder: Hide Karem Kader Begge har erfaring fra restaurantdrift, og både styrer og stedfortreder for bevillingen har bestått kunnskapsprøven for serverings- og skjenkebevilling. Søker vil bli bedt om å framvise skatteattest, basert på skjema RF-1244 fastsatt av Skattedirektoratet, før ny serverings- og skjenkebevilling trer i kraft, og det er også en forutsetning for serverings- og skjenkebevilling at Lensmannen i Hitra og NAV Hitra Frøya, avd. Hitra, ikke har noen innsigelser. Søknaden er forelagt Lensmannen i Hitra og NAV Hitra Frøya, avd. Hitra. Vurdering En antar at Torget Pizza & Grill AS sørger for en forsvarlig skjenking i henhold til Alkoholloven og lokale bestemmelser. Bedriften kan tidligere bevilling for skjenkestedet i til sammen 3 måneder. Det anbefales at Torget Pizza & Grill AS innvilges ny serverings- og skjenkebevilling per 1. juni Det er en forutsetning at skatteattest framvises for kommunen før bevilling trer i kraft, og at det ikke er noen innsigelser fra Lensmannen eller NAV. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

13 Torget Pizza &GrillAS Organisasjonsnummer v/ Khaleer Zengana 7240 Hitra Ci Hitra Kommune v/ Ole Sundnes 7240 Hitra Hitra S knad om serverin s - o sk'enkebevillin for Tor et Pizza &GrillAS Vil med dette søke om serverings - og skjenkebevilling for Torget Pizza & Grill ASved Hitra Torget. Restauranten har tidligere blitt drevet av andre personer i et annet navn, Hitra Pizzeria og Bar NUF,som nå er avviklet, og søker nå om ny serverings- og skjenkebevilling. Vi håper den blir godkjent så snart som mulig da jeg skal bestille varer og søke om kundeforhold til både Ringnes og Vinmonopolet. Fakta: Firma som driver er: Torget Pizza & Grill AS- org. nr Innehaver- Ansvarlig: Khaleer Zengana, født: har tatt prøve. Har tidligere drevet pizzeria og bar. Stedfortreder: Hide Karem Kader, født: blir og har avlagt de nødvendige kunnskapsprøver som er allerede forelagt Hitra kommune. Håper dette er tilstrekkelig informasjon og stiller gjerne opp med ytterligere data dersom det er nødvendig. Både Hide Kader og jeg bestått tidligere nødvendig tester. Vennlig hilsen Torget Pizza & Grill AS Khaleer Zengana Z,1 zvi

14 STJØRDALKOMMUNE Kunnskapsprøven i alkoholloven Khalil Zengana Saber, født har den 26. april 2005 bestått offentlig kunnskapsprøve for skjenkebevilling, gitt i medhold av lov av 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk 1-7 c og forskrift av 18. januar 1999 om omsetning av alkoholholding drikk. Stjørdal 26. april 2005 Kjell Fosse rådmann Christine Elveland jur. rådgiver

15 STJØRDALKOMMUNE Kunnskapsprøven i alkoholloven Khalil Zengana Saber,født har den 26. april 2005 bestått offentlig kunnskapsprøve for skjenkebevilling, gitt i medhold av lov av 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk 1-7 c og forskrift av 18. januar 1999 om omsetning av alkoholholding drikk. Kjell Fosse rådmann Stjørdal 26. april 2005 LL Christine Elveland jur. rådgiver

16 Skrivut meldingi WindowsLive Hotmail Side 1av 1 kunnskapsprøve og etablererprøve Fra: Aune Ann Elisabeth (ann-elisabeth.aune@trondheim.kommune.no) Sendt: 23. august :43:03 Til: 'garmiyanl@hotmail.com (garmiyanl@ho. mail.com) Vi bekrefter at Hide Karem Kader har avlagt og bestått kunnskapsprøve i alkoholloven og etablererprøve i serveringsloven i Trondheim kommune Med hilsen Ann Elisabeth Aune konsulent salgs- og skjenkesaker Eierskapsenheten, Trondheim kommune Besøksadresse: Bytorget, Erling Skakkesgt 14 tlf

17 HITRA KOMMUNE Teknisk sektor Arkiv: 0016/0012 Saksmappe: 2008/ Saksbehandler: Marit Aune Dato: Merknadsbehandling og egengodkjenning - Endring i reguleringsplan for Dolmsundet fritidspark, gnr 16 bnr 12 m.fl Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Teknisk komite /13 Kommunestyret /13 Vedlegg: 1 Planbeskrivelse 2 Reguleringsbestemmelser 3 Plankart 4 VA-plan Saksprotokoll i Teknisk komite Behandling: Vedtak: Hitra kommunestyre egengodkjenner i henhold til plan og bygningslovens 12-12, endring i reguleringsplan og VA-plan for Dolmsundet fritidspark, - gnr. 16, bnr. 12 m fl, på følgende vilkår: 1. Følgende bestemmelse tas inn i planen som punkt : «På tomt 21, 29, 31A, 31B, 32A, 32B, 33A, 32B og 41 skal det skjermes for støy i henhold til krav i T-1442» 2. Følgende bestemmelse tas inn i planen som pkt 1.3.3: «Alle tiltak innen planområdets formål for næring, industri og kontor skal forholde seg til støykrav gitt i medhold av planog bygningsloven inkl. forskrifter. Rundskriv T-1442 «Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging» legges til grunn. Samlet støynivå for området skal ikke overstige Lden 50 db, som beskrevet i kapittel 7 i T Hver enkelt bedrift i områdene skal ikke stråle ut mer støy enn LWA=66dB/m 2 i gjennomsnitt. De kraftigste enkeltkilder med drift om natta må ikke ha støyutstråling over LWA=110dB. Før igangsettelse gis må bedriften dokumentere at driften ikke stråler ut mer støy enn de overnevnte støygrenser, og at driften ikke medfører at den samlede støyen fra industriområdet overskrider Lden 50dB. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

18 Side 2 av 2 Utendørs støynivå på dagtid, mellom 07:00-19:00 skal ikke overstige 65dB. På kveldstid 19:00-23:00 og på søndager og helligdager fra 07:00-23:00 skal utendørs støynivå ikke overstige 60dB. Utendørs støynivå fra klokken 23:00-07:00 skal aldri overstige 45dB.» 3. Boligtomtene i plankartet endres til fritidsboligtomter. Reguleringsbestemmelsenes punkt settes inn i punkt Øvrige punkter i 1.1 tas ut. Etterfølgende nummerering justeres. 4. Hensynssoner inntegnes i plankartet som beskrevet i uttalelse fra Sør-Trøndelag fylkeskommune. 5. I reguleringsbestemmelsene tas det inn følgende punkt 5.1.2: «Innen områder for LNFR med hensynssone c)- vern av kulturmiljø og kulturminner, må det ikke foretas noen inngrep i marka eller gjøres aktiviteter som kan ha uheldig innvirkning på dette arealet. Eventuelle nødvendige mindre tiltak innen hensynssonene må gjøres rede for særskilt, og må godkjennes av regional kulturminnemyndighet (fylkeskommunen).» 6. I reguleringsbestemmelsene tas det inn følgende punkt 5.1.3: «Steinalderboplassene innenfor hensynssone d) er automatisk fredet etter kulturminnelovens 4. Det samme er en sikringssone i et 5 meters bredt belte fra kulturminnenes ytterkant, jf. kulturminnelovens 6.» 7. Det tas inn nytt pkt i reguleringsbestemmelsene: «Hele området har vannforsyning over felles privat vannledning ut fra kommunens hovedledning. Utbygger har derfor ansvar for å fremskaffe tilstrekkelig kapasitet for utvidelsen, og øvrige tilknyttede tomter. Så lenge utbygger ikke overfører ansvar for drift og vedlikehold av ledningsnettet, vil han selv være ansvarlig for dette inntil ansvar er formelt overført til andre. For tilknytning av vann skal søknad om tilknytning være godkjent av Driftsavdelingen, og gjeldende tilknytningsavgift være innbetalt. Hitra kommune varsles før tilknytning. Utvendig stengekran etableres for hver enhet.» 8. Deling av tomt 32 i 32a og 32b endres i henhold til innsendt forslag fra tiltakshaver av Følgende bestemmelse tas inn som punkt 2.1.9: «Adkomst til tomt 32a skal gå over tomt 32b.» 10. Bestemmelsenes punkt endres til: «Uthus/ garasje kan bare oppføres i 1 etasje og skal være tilpasset fritidsboligen i materialvalg, form og farge. Bygget skal klart underlegge seg fritidsboligen med hensyn til størrelse. Uthus/ garasje kan ikke innredes for beboelse. Uthus/ garasje er inkludert i total %BYA for tomten som beskrevet i punkt » 11. Administrasjonen pålegges å rette opp plankart og bestemmelser i henhold til godkjent vedtak, samt å kunngjøre godkjenningen på foreskreven måte. Enstemmig. Innstilling: Hitra kommunestyre egengodkjenner i henhold til plan og bygningslovens 12-12, endring i reguleringsplan og VA-plan for Dolmsundet fritidspark, - gnr. 16, bnr. 12 m fl, på følgende vilkår: 12. Følgende bestemmelse tas inn i planen som punkt : «På tomt 21, 29, 31A, 31B, 32A, 32B, 33A, 32B og 41 skal det skjermes for støy i henhold til krav i T-1442» Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

19 Side 3 av Følgende bestemmelse tas inn i planen som pkt 1.3.3: «Alle tiltak innen planområdets formål for næring, industri og kontor skal forholde seg til støykrav gitt i medhold av planog bygningsloven inkl. forskrifter. Rundskriv T-1442 «Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging» legges til grunn. Samlet støynivå for området skal ikke overstige Lden 50 db, som beskrevet i kapittel 7 i T Hver enkelt bedrift i områdene skal ikke stråle ut mer støy enn LWA=66dB/m 2 i gjennomsnitt. De kraftigste enkeltkilder med drift om natta må ikke ha støyutstråling over LWA=110dB. Før igangsettelse gis må bedriften dokumentere at driften ikke stråler ut mer støy enn de overnevnte støygrenser, og at driften ikke medfører at den samlede støyen fra industriområdet overskrider Lden 50dB. Utendørs støynivå på dagtid, mellom 07:00-19:00 skal ikke overstige 65dB. På kveldstid 19:00-23:00 og på søndager og helligdager fra 07:00-23:00 skal utendørs støynivå ikke overstige 60dB. Utendørs støynivå fra klokken 23:00-07:00 skal aldri overstige 45dB.» 14. Boligtomtene i plankartet endres til fritidsboligtomter. Reguleringsbestemmelsenes punkt settes inn i punkt Øvrige punkter i 1.1 tas ut. Etterfølgende nummerering justeres. 15. Hensynssoner inntegnes i plankartet som beskrevet i uttalelse fra Sør-Trøndelag fylkeskommune. 16. I reguleringsbestemmelsene tas det inn følgende punkt 5.1.2: «Innen områder for LNFR med hensynssone c)- vern av kulturmiljø og kulturminner, må det ikke foretas noen inngrep i marka eller gjøres aktiviteter som kan ha uheldig innvirkning på dette arealet. Eventuelle nødvendige mindre tiltak innen hensynssonene må gjøres rede for særskilt, og må godkjennes av regional kulturminnemyndighet (fylkeskommunen).» 17. I reguleringsbestemmelsene tas det inn følgende punkt 5.1.3: «Steinalderboplassene innenfor hensynssone d) er automatisk fredet etter kulturminnelovens 4. Det samme er en sikringssone i et 5 meters bredt belte fra kulturminnenes ytterkant, jf. kulturminnelovens 6.» 18. Det tas inn nytt pkt i reguleringsbestemmelsene: «Hele området har vannforsyning over felles privat vannledning ut fra kommunens hovedledning. Utbygger har derfor ansvar for å fremskaffe tilstrekkelig kapasitet for utvidelsen, og øvrige tilknyttede tomter. Så lenge utbygger ikke overfører ansvar for drift og vedlikehold av ledningsnettet, vil han selv være ansvarlig for dette inntil ansvar er formelt overført til andre. For tilknytning av vann skal søknad om tilknytning være godkjent av Driftsavdelingen, og gjeldende tilknytningsavgift være innbetalt. Hitra kommune varsles før tilknytning. Utvendig stengekran etableres for hver enhet.» 19. Deling av tomt 32 i 32a og 32b endres i henhold til innsendt forslag fra tiltakshaver av Følgende bestemmelse tas inn som punkt 2.1.9: «Adkomst til tomt 32a skal gå over tomt 32b.» 21. Bestemmelsenes punkt endres til: «Uthus/ garasje kan bare oppføres i 1 etasje og skal være tilpasset fritidsboligen i materialvalg, form og farge. Bygget skal klart underlegge seg fritidsboligen med hensyn til størrelse. Uthus/ garasje kan ikke innredes for beboelse. Uthus/ garasje er inkludert i total %BYA for tomten som beskrevet i punkt » 22. Administrasjonen pålegges å rette opp plankart og bestemmelser i henhold til godkjent vedtak, samt å kunngjøre godkjenningen på foreskreven måte. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

20 Side 4 av 4 Roger Antonsen Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Dag Robert Bjørshol Kommunalsjef RO4 Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

21 Side 5 av 5 Bakgrunn for saken MIA Konsult søkte i brev av om reguleringsendring på vegne av Ragnar Hermanstad, i reguleringsplan for Dolmsundet Fritidspark. Det ble gitt igangsetting i teknisk komité den i sak 186/06. Saksopplysninger Opprinnelig reguleringsplan for Dolmsundet Fritidspark er fra Deler av reguleringsplanen er endret ved en reguleringsendring (ny trase for RV714 over Dolmsundet). Videre er det den vedtatt en bebyggelsesplan som gjelder i deler av reguleringsplanen. Oppstart av reguleringsplanen er kunngjort i Hitra-Frøya og Adresseavisen Det ble sendt ut varsel til berørte parter i brev av ang igangsetting av reguleringsendringen. Planmaterialet ble mottatt hos kommunen I første omgang måtte utlegging av planforslaget til offentlig ettersyn avvente endelig vedtak av trasévalg. Trasévalg ble vedtatt i sak 100/08 den , og det ble da vurdert at planen for fritidsparken kunne legges ut til offentlig ettersyn. Planforslaget ble lagt ut til offentlig ettersyn i møte i teknisk komité i sak 86/09. Planen lå ute til offentlig ettersyn i perioden Saken for utlegging til offentlig ettersyn ble tilpasset trasévalg over Vættastraumen og innkomne merknader er tydelig vurdert opp mot dette trasévalget. I etterkant av det offentlige ettersynet av reguleringsendringen i fritidsparken, har saken om Domsundet bru fortsatt og nå er det vedtatt rett-fram bru. Forutsetningene for det offentlige ettersynet er dermed vesentlig endret og saken ble sendt på høring pånytt for å få reelle innspill til planendringen. Planendringen ble lagt ut til offentlig ettersyn i sak 115/12 i møte i teknisk komité den Saken ble kunngjort i avis og lagt ut på kommunens hjemmesider samtidig. Høringsfrist ble satt til (7 uker grunnet juleferie). Følgende uttalelser er kommet inn innen høringsfristen: Dok nr Høringsuttalelser Statens Vegvesen har i brev av følgende merknader: Bygging av ny fylkesveg 714 er på gang og vil ferdigstilles i Frem til 2015 må det forventes anleggstrafikk i området og fra 2015 vil det gå ordinær trafikk på fylkesvegen. Når det gjelder støytiltak vil vegprosjektet gjøre tiltak på etablerte boliger/fritidsboliger, mens for boliger/fritidsboliger som skal etableres må det gjøres støytiltak ihht. T Det må gjøres støyvurderinger ut i fra forventet trafikk på fv. 714 og beskrive eventuelle støytiltak. Det må i tillegg tas inn i reguleringsbestemmelsene at boliger og utendørs oppholdsareal ikke skal ha støyverdier som overskrider verdiene i Miljøverndepartementets rundskriv T Vilkår for egengodkjenning: Støyvurdering Bestemmelse som viser til T-1442 Fylkesmannen i Sør- Trøndelag har i brev av følgende merknader: Det er avvik mellom den godkjente planen og de faktiske forholdene i Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett: Rådmannens faglige vurdering av merknaden i forhold til plankart og bestemmelser utlagt på offentlig ettersyn: Det er gjennomført støyvurdering i forhold til utarbeidelse av reguleringsplan for Dolmsundet bru og utarbeudet støysonekart. Dette kartet viser at tomtene 21, 29, 31A, 31B, 32A, 32B, 33A, 33B og 41 ligger innenfor sone hvor det må støyskjermes fra vei. Følgende bestemmelse tas inn i planen som punkt : «På tomt 21, 29, 31A, 31B, 32A, 32B, 33A, 32B og 41 skal det skjermes for støy i henhold til krav i T-1442». Vilkårene anses dermed som oppfylt.

22 Side 6 av 6 området, og formålet med dette planarbeidet er blant annet å oppdatere planen til dagens situasjon. Det er foreslått 11 endringer i forhold til eksisterende plan. Som en generell kommentar vil vi peke på at det er et viktig hensyn med planlegging etter plan- og bygningsloven, å sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. For de som for eksempel har kjøpt hytte i dette området, vil tiltak som ikke er i tråd med reguleringsplanen og endringer i ettertid være uheldig da dette blir lite forutsigbart for berørte parter. Ut fra hensynet til landbruk og bygdeutvikling, barn og unge, sosial og helse, universell utforming og samfunnssikkerhet, har vi ingen merknader. Fylkesmannen som miljøvernmyndighet har følgende vurdering: Når det gjelder støy, knytter merknadene seg til forslaget om etablering av nytt næringsområde. Rundskriv T-1442/2012 Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging legges til grunn av kommune, regionale myndigheter og berørte statlige etater ved planlegging og behandling av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven. T-1442 gir føringer for støygrenser ved etablering av nye støykilder som næringsvirksomhet og industrietableringer. T-1442/2012 må derfor synliggjøres i reguleringsplaner for nye nærings- og industriområder og angitte støygrenser må synliggjøres i reguleringsbestemmelsene. Kommunens arealdisponeringer har stor betydning for omfanget og utvikling av støyproblemer. Det er derfor viktig at vurderinger av støykilder opp mot planlagt tiltak kommer tidlig inn i planprosessen. Det planlegges et nytt tiltak i planen med arealformål forretning/kontor/industri. Vest for dette området er det som en endring i planen lagt inn boligbebyggelse. I bestemmelsene tilknyttet næringsområdet står det «Innenfor området kan det oppføres bygg med kontor, forretning og lettere industri». Det er ikke omtalt nærmere hvilken type lettere industri som planlegges. Nærheten til boligbebyggelsen og eksisterende hytter gjør imidlertid at dette kan være utfordrende med tanke på mulige konflikter knyttet til støy. Pukk/ bergverk/gruver, skipsverft og mekaniske verksteder er de tre bransjene som bidrar mest støymessig i Norge, og disse står for nesten to tredeler av total støyplage fra industri og annen næring. Også industribedrifter som ikke faller inn under de overnevnte industriene kan gi støyplager for nærliggende planlagt boligområder og hytteområde. På bakgrunn av dette er det svært viktig at reguleringsplanen for området har bestemmelser som sikrer at nærliggende boliger får tilfredsstillende støyforhold. Fylkesmannen vil anbefale kommunen å vurdere og ta industriformålet ut av planen, eventuelt må det lages bestemmelser som angir driftstid og maksimalt tillat samlet støynivå og som sikrer at bedrifter som ikke kan overholde dette støynivået, ikke får anledning til å etablere seg på området. Fylkesmannen har innsigelse til planen inntil dette er gjort. Følgende formulering kan anbefales: "Samlet støynivå for områdene A til F skal ikke overskride Lden 50 db, som beskrevet i kapittel 7 i T Vilkår for egengodkjenning Det må lages bestemmelser som angir driftstid og maksimalt tillat samlet støynivå og som sikrer at bedrifter som ikke kan overholde dette støynivået ikke får anledning til å etablere seg på området. Vi minner om at vilkår for egengodkjenning innebærer at Fylkesmannen har innsigelse til planen dersom vilkårene ikke imøtekommes. Tas til følge. Følgende bestemmelse tas inn i planen som pkt 1.3.3: Alle tiltak innen planområdets formål for næring, industri og kontor skal forholde seg til støykrav gitt i medhold av plan- og bygningsloven inkl. forskrifter. Rundskriv T-1442 «Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging» legges til grunn. Samlet støynivå for området skal ikke overstige Lden 50 db, som beskrevet i kapittel 7 i T Hver enkelt bedrift i områdene skal ikke stråle ut mer støy enn LWA=66dB/m 2 i gjennomsnitt. De kraftigste enkeltkilder med drift om natta må ikke ha støyutstråling over LWA=110dB. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

23 Side 7 av 7 Før igangsettelse gis må bedriften dokumentere at driften ikke stråler ut mer støy enn de overnevnte støygrenser, og at driften ikke medfører at den samlede støyen fra industriområdet overskrider Lden 50dB. Utendørs støynivå på dagtid, mellom 07:00-19:00 skal ikke overstige 65dB. På kveldstid 19:00-23:00 og på søndager og helligdager fra 07:00-23:00 skal utendørs støynivå ikke overstige 60dB. Utendørs støynivå fra klokken 23:00-07:00 skal aldri overstige 45dB. Sør-Trøndelag Fylkeskommune har i brev av følgende merknader: Det er avvik mellom den godkjente planen og de faktiske tiltakene i området. Hensikten med planarbeidet er i hovedsak å oppdatere planen til dagens situasjon (dette gjelder tomter, vann, vei og avløp), og videre oppdatere bestemmelsene i forhold til dagens standard. Området er i flg planbeskrivelsen tilpasset ny tilgrensende reguleringsplan for fylkesvei over Dolmsundet. Areal som tidligere var avsatt til veiformål nord i planen er omregulert til LNFformål. Ut fra grunneiers ønske er det lagt inn 5 nye boligtomter lengst nord i området. Tomtene er tidligere foreslått med formål fritidsbebyggelse. Lokalisering av boliger bør vurderes i sammenheng med viktige målpunkt som arbeidsplasser, barnehager, skoler, helsevesen, forretninger og andre servicetilbud. Med ny bru over Dolmsundet blir avstanden langs fv 714 til Barman oppvekstsenter (barneskole og barnehage) ca 4 km og til Fillan (ungdomsskole) ca 1,3 mil. I flg statlige forventninger forventes det at kommunene tar konkrete hensyn til klimautfordringene i planleggingen og at areal og transportplanlegging samordnes. I flg Rikspolitiske retningslinjer (RPR) for samordnet areal- og transportplanlegging er det en målsetting at arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, med miljømessige gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Foreslåtte boliger vil være i strid med disse retningslinjene. Boligbygging vil medføre et stort transportbehov for beboerne i området bl.a i fht skoleskyss. Det vises også til Regional plan klima og energi i Sør-Trøndelag I hht kapittel 4 reduserte utslipp, skal det føres en arealpolitikk som legger til rette for redusert transportarbeid. Transport- og arealplanlegging er også en strategi i kommunens Energi- og klimaplan: «En langsiktig og samordnet areal- og transportplanlegging er det viktigste virkemidlet for en effektiv miljømessig lokalisering av servicefunksjoner. På kort sikt er virkningene små og vanskelige og måle. Men de prioriteringer og valg vi gjør i dag, har kumulative effekter på sikt. Derfor er det viktig å styre etter overordnede prinsipper også i konkrete enkeltsaker». Området har dermed ingen god lokalisering i forhold til etablerte sentrumsfunksjoner /service og skole/barnehage. Nye boligfelt bør lokaliseres slik at det er mulig å gå/sykle til skolen (dette gir helsegevinst og en god klima/miljøprofil som også er viktig å vurdere i denne sammenhengen). Sør-Trøndelag fylkeskommune fraråder at tomtene reguleres til boligformål, jfr kommentarene over. Automatisk fredete kulturminner Reguleringsplan for Dolmsundet fritidspark har vært underlagt mange endringer siden den ble vedtatt Det er dermed anledning til å rydde i en del forhold knyttet til fredete kulturminner i planområdet. Som grunnlag er det tatt utgangspunkt i eksisterende plan vedtatt samt bebyggelsesplan for det sørlige området vedtatt Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett: Tas til følge. Boligtomtene i plankartet endres til fritidsboligtomter. Reguleringsbestemmelsenes punkt settes inn i punkt Øvrige punkter i 1.1 tas ut. Etterfølgende nummerering justeres.

24 Side 8 av Automatisk fredete kulturminner i reguleringsplan kan fremstilles på to måter. Kulturminnet og sikringssonen på 5 meter reguleres til hensynssone d), båndlagt i henhold til kulturminneloven. I andre tilfeller er det aktuelt å regulere et større areal rundt kulturminner som inngrepsfri sone. Kulturminnet og et større areal rundt reguleres da til LNFR med hensynssone c) vern av kulturmiljø og kulturminner. Det må tas arealbruksmessige hensyn til kulturminnene (vilkår for egengodkjenning), jfr vedlagte kartutsnitt: 2 steinalderboplasser ID og ID nord i planområdet må reguleres til hensynssone d) båndlagt i henhold til kulturminneloven. Hensynssonene gis påskriften «Automatisk fredete kulturminner - steinalderboplasser». For øvrige kulturminner må et større areal rundt sikres som inngrepsfri sone. Vil vi foreslår at dette gjøres som en hensynssone c: 1 gravrøys ID vest i planområdet reguleres til LNFR med hensynssone c) vern av kulturmiljø og kulturminner. Dette er en videreføring av bevaringsområdet i planen fra Hensynssonen gis påskriften «Automatisk fredet kulturminne - gravrøys». 2 gravrøyser ID sørvest i planområdet reguleres til LNFR med hensynssone c) vern av kulturmiljø og kulturminner. Dette er en videreføring av bevaringsområdet i planen fra 1993, men som av uklare årsaker ble endret i bebyggelsesplanen fra Hensynssonen gis påskriften «Automatisk fredete kulturminner - gravrøyser». 1 gravrøys ID sørøst i planområdet reguleres til LNFR med hensynssone c) vern av kulturmiljø og kulturminner. Dette er en redusert videreføring av bevaringsområdet i planen fra Hensynssonen gis påskriften «Automatisk fredet kulturminne gravrøys». 1 Steinalderboplass ID øst i planområdet reguleres til LNFR med hensynssone c) vern av kulturmiljø og kulturminner. Dette er en redusert videreføring av bevaringsområdet i planen fra Hensynssonen gis påskriften «Automatisk fredet kulturminne - steinalderboplass». Tas til følge. Kart endres med hensynssoner inntegnet. I reguleringsbestemmelsene tas det inn følgende punkt 5.1.2: «Innen områder for LNFR med hensynssone c) vern av kulturmiljø og kulturminner, må det ikke foretas noen inngrep i marka eller gjøres aktiviteter som kan ha uheldig innvirkning på dette arealet. Eventuelle nødvendige mindre tiltak innen hensynssonene må gjøres rede for særskilt, og må godkjennes av regional kulturminnemyndighet (fylkeskommunen).» I reguleringsbestemmelsene tas det inn følgende punkt 5.1.3: «Steinalderboplassene innenfor hensynssone d) er automatisk fredet etter kulturminnelovens 4. Det samme er en sikringssone i et 5 meters bredt belte fra kulturminnenes ytterkant, jf. kulturminnelovens 6.» Steinalderboplass ID sentralt i planområdet ble arkeologisk utgravd av NTNU Vitenskapsmuseet Steinalderboplassen inngikk i et større bevaringsområde i planen fra Fylkeskommunen vil ikke sette krav om at bevaringsområdet fra 1993 videreføres som hensynssone i forhold til kulturminneinteressene i plan til offentlig ettersyn. I reguleringsbestemmelsene tas det med 2 avsnitt under hensynssoner med følgende ordlyd: «Innen områder for LNFR med hensynssone c) vern av kulturmiljø og kulturminner, må det ikke foretas noen inngrep i marka eller gjøres aktiviteter som kan ha uheldig innvirkning på dette arealet. Eventuelle nødvendige mindre tiltak innen hensynssonene må gjøres rede for særskilt, og må godkjennes av regional kulturminnemyndighet (fylkeskommunen).» «Steinalderboplassene innenfor hensynssone d) er automatisk fredet etter kulturminnelovens 4. Det samme er en sikringssone i et 5 meters bredt belte fra kulturminnenes ytterkant, jf. kulturminnelovens 6.» Vi viser også til den generelle aktsomhets- og meldeplikten. Dersom det skulle komme fram tidligere ukjente, fredete kulturminner under opparbeidingen i området, jfr. kulturminnelovens 8. Det Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

25 Side 9 av 9 understrekes at dette forholdet må videreformidles til de som skal utføre tiltak i marka. Vi vil på forespørsel oversende digitale data av både hensynssoner og de påviste kulturminnene. For ordens skyld minner vi om at vilkår for egengodkjenning kan innebære innsigelse til planen dersom vilkårene ikke imøtekommes. Saken vil da bli behandlet politisk i fylkesutvalget. Hitra kommune v/driftsavdelingen har i brev av følgende merknader: Kommentar til VA plan for utvidelse Dolmsundet Fritidspark. Hele området har vannforsyning over felles privat vannledning ut fra kommunens hovedledning. Utbygger har derfor ansvar for å fremskaffe tilstrekkelig kapasitet for utvidelsen, og øvrige tilknyttede tomter. Så lenge utbygger ikke overfører ansvar for drift og vedlikehold av ledningsnettet, vil han selv være ansvarlig for dette inntil ansvar er formelt overført til andre. For tilknytning av vann skal søknad om tilknytning være godkjent av Driftsavdelingen, og gjeldende tilknytningsavgift være innbetalt. Hitra kommune varsles før tilknytning. Utvendig stengekran etableres for hver enhet. Rorbua Dolmsundet BA har i brev av følgende merknader: Vi viser til høringsforslag utsendt , ref/arkivkode 2008/ / 0016/0012, til telefonkontakt med saksbehandler Marit Aune og kommunalsjef teknisk Dag Robert Bjørshol og , og til epost sendt til Marit Aune den Videre viser vi til tidligere korrespondanse med Marianne Stordahl (arkivkode 2008/ / 0016/0012) og til brev sendt fra Rorbua Dolmsundet BA v/kjerstin Moseid Bryhni til saksbehandler Monica Jensø den (oversendt med epost ). Vårt ønske om justering av tomtegrense for tomt 32 i Dolmsundet Fritidspark og deling av tomten i 32a og 32b er tatt hensyn til i planforslaget, men beklageligvis inntegnet feil i plankartet. Vi ber om at dette korrigeres nøyaktig slik vi har tegnet det inn. Som en konsekvens av endringen må også følgende punkt tilføyes under avsnitt 2.1 Felles avkjørsel, adkomstveger: Adkomst til tomt 32a skal gå over tomt 32b. Brev av vedlegges som forklaring. Øvrige materiell som er oversendt forutsettes tilgjengelig. Om noe skulle være upresist eller av andre grunner trenger utdyping, vennligst ta kontakt pr epost eller telefon. Adv. Morten Svarstad har i brev av følgende merknader: Viser til informasjonsskriv vedrørende endring av ovennevnte reguleringsplan. Jan Are Iversen er eier av tomten som er benevnt med nummer 18B. I det nye planforslaget som nå er ute til høring, er det foreslått lagt inn en helt ny tomt som er benevnt med 18C. Min klient stiller seg uforstående til: 1. at denne tomten plutselig forsøkes regulert inn på dette tidspunkt, «vegg i vegg» med tomt 18B 2. at tomten benevnes 18C, da tomt 18 aldri har vært større enn 18A+B samlet. Tomt «18C» er i realiteten en helt ny tomt 3. at en helt ny tomt forsøkes innregulert i 100-meterssonen i den mest fortettede delen av hyttefeltet og vi ber kommunen begrunne disse forhold i eget brev til Iversen. Jan Are Iversen kjøpte sin tomt, 18 B, i den tro at han ikke fikk noen Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett: Det tas inn nytt pkt i reguleringsbestemmelsene: «Hele området har vannforsyning over felles privat vannledning ut fra kommunens hovedledning. Utbygger har derfor ansvar for å fremskaffe tilstrekkelig kapasitet for utvidelsen, og øvrige tilknyttede tomter. Så lenge utbygger ikke overfører ansvar for drift og vedlikehold av ledningsnettet, vil han selv være ansvarlig for dette inntil ansvar er formelt overført til andre. For tilknytning av vann skal søknad om tilknytning være godkjent av Driftsavdelingen, og gjeldende tilknytningsavgift være innbetalt. Hitra kommune varsles før tilknytning. Utvendig stengekran etableres for hver enhet.» Tas til følge. Deling av tomt 32 i 32a og 32b endres i henhold til innsendt forslag fra tiltakshaver av Følgende bestemmelse tas inn som punkt 2.1.9: Adkomst til tomt 32a skal gå over tomt 32b. Etter plan- og bygningsloven er det kommunestyret som er planmyndighet. Det er derfor kommunestyret som etter en omfattende vurdering av de ulike hensyn som gjør seg gjeldende innenfor planområdet, avgjør hvilke arealer som skal inngå i planen, og hva disse arealene skal brukes til. Dette under forutsetning av at det ikke foreligger innsigelse mot den vedtatte reguleringsplanen fra fylkeskommunen eller statlig sektormyndighet. Plan- og bygningslovens utgangspunkt er at det nærmere

26 Side 10 av 10 bebyggelse eller andre tiltak mot øst. Etter at han kjøpte er det regulert en ny veitrasé og etter at han har bebygd tomten er det i tillegg nå lagt inn en bebyggbar tomt der. Iversen kjøpte nettopp denne tomten fordi den lå fritt. Nå er situasjonen imidlertid endret, og Iversen sin tomt er nå inneklemt mellom to andre eiendommer. Hadde dette vært situasjonen på kjøpstidspunktet, hadde ikke Iversen kjøpt denne tomten. Beliggenheten var en viktig forutsetning for kjøpet. Etter at Iversen kjøpte tomten har det altså kommet 2 forhold som ikke var kjent for ham på den tiden han vurderte å kjøpe tomt. Dette er ny vegtrasé med bro, og ny tomt. Dette er i strid med viktige og særlige hensyn som skal ivaretas ved regulering av områder. Dette gjelder grunnleggende demokratiske prinsipper som åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning fra private, berørte parter. Det står i kommentarer til plan- og bygningsloven at åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning, er ment å være vesentlige elementer i plan- og byggesaksbehandling. Dette er i samsvar med grunnleggende demokratiske og rettssikkerhetsmessige prinsipper. Når det gjelder forutsigbarhet, betyr det at de vedtak som treffes, altså den reguleringsplan som gjaldt da Iversen kjøpte tomta, skal kunne legges til grunn av alle som berøres av den, i tillit til at de respekteres og håndheves og ikke fravikes. Dette betyr imidlertid ikke at Iversen motsetter seg en hver endring av reguleringsplanen, men når endringen berører ham i så stor grad som i dette tilfellet, finner en grunn til å reagere. Plassering i 100-metersonen Innregulering av tomt 18 C kan tyde på at dette er en kompensasjon til grunneier som følge av areal som er medgått til regulering av ny vegtrasé til broen. Det stilles som nevnt spørsmål ved rimeligheten av å plassere inn en helt ny tomt innenfor 100-meterssonen, i en allerede fortettet del av hyttefeltet. Kultursti Videre vises det til at tomt 18 B fikk en «knekk» i det ene hjørnet. Denne «knekken», ble den gang begrunnet med at det gikk en kultursti der, og at den ikke skulle gå inn på tomt 18 B. I og med innregulering av tomt 18 C medfører dette at store deler av kulturstien nå går inne på 18 C. Annen plassering Min klient motsetter seg på det sterkeste at det reguleres inn en ny tomt på det angjeldende området og krever at Hitra kommune revurderer denne innplasseringen i forhold til ovennevnte momenter. Det imøteses snarlig tilbakemelding og begrunnelse vedrørende våre merknader. Jordbrukssjefen i Hitra kommune har i brev av følgende merknader: Landbruksseksjonen har gått gjennom forslaget til reguleringsplan og kan ikke se at landbruksinteresser berøres. Ut fra dette er det ingen merknad til forslaget til endringene i reguleringsplanen. innhold av reguleringsplanen er lagt til kommunestyrets frie skjønnsmessige vurdering. Ingen kan sies å ha krav på at et område skal reguleres eller ikke reguleres til et bestemt formål. Her som ellers må imidlertid vurderingene være saklige og i samsvar med planlovgivningens formål, samt bygge på en forsvarlig saksbehandling og et riktig faktisk grunnlag. Jan A Iversens merknader mot planforslaget er vurdert, men ikke funnet tungtveiende nok i forhold til viktigheten av å sørge for god utnyttelse av et område som allerede er åpnet for utbygging. Vanlig fortetting må kunne påregnes i allerede regulerte områder Innregulering av ny tomt anses som faglig forsvarlig. Det står også i merknaden at demokratiske prinsipper ikke er ivaretatt i saken. Det minnes om at demokratiet ivaretas av selve planprosessen. Tiltakshaver er hørt som alle andre parter, etter de lovmessige krav som gjelder ved utarbeidelse av reguleringsplaner. På bakgrunn av dette avvises påstanden om at prosessen ikke har fulgt grunnleggende demokratiske regler. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

27

28

29

30

31

32 BESTEMMELSER FOR REGULERINGSPLAN FOR DOLMSUNDET FRITIDSPARK GNR 16, BNR 12 m. fl. I HITRA KOMMUNE Egengodkjent i Hitra kommunestyre den Sak nr: Arkivsak: Planen er datert : Bestemmelser er datert : Dato for siste revisjon av plankartet : Dato for siste revisjon av bestemmelsene : GENERELT 0.1. Det regulerte området er på planen vist med reguleringsgrense Planområdet som er beskrevet på planen er inndelt i reguleringsområder med følgende formål: Pbl 12-5, pkt. 1 Pbl 12-5, pkt. 2 Pbl 12-5, pkt. 3 Pbl 12-5, pkt. 5 Pbl 12-6 BEBYGGELSE OG ANLEGG SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR GRØNNSTRUKTUR LANDBRUK-, NATUR- OG FRILUFTSFORMÅL HENSYNSSONER BEBYGGELSE OG ANLEGG 1.0 Område for fritidsbebyggelse Kommunen skal godkjenne tiltakets plassering, og i den utstrekning det er nødvendig i henhold til Forskrift om byggesak 6-3: a. fremskaffe oppdatert situasjonskart for eiendommer berørt av det planlagte tiltaket, som ved behov skal være koordinatfestet. b. oppgi toleransegrensene som gjelder for plasseringen av tiltaket i situasjonsplanen og i marken (utstikkingen) Der bygningens plassering er avmerket med punkt i kartet, skal dette punktet være i kontakt med byggets grunnflate I området kan det oppføres fritidsboliger og tilhørende uthus/garasje. Der hvor terrenget ligger til rette for trapping av et plan, kan dette skje i samsvar med bestemmelsene i byggeforskriftene Fritidsboligen skal bygges i 1 etg. For tomtene nr. 31a og b, 34 og 38 kan fritidsboligen oppføres i 1 etg. m/loft Bygningens %BYA skal ikke overstige 20 % av tomtens areal, dog ikke over 180 m Der intet annet er satt, skal bygningens høyde ikke overstige 5,0 m fra ferdig planert terreng til møne. For fritidsboliger m/loft vil denne høyden være max 6,5 m fra ferdig planert terreng For undernevnte fritidsboliger er maks mønehøyde er satt til følgende kotehøyde h.o.h: Tomt nr Maks mønehøyde (m.o h) Tomt 22 a 18,0 Tomt 22 b 20,0 Tomt 30 19,5 Tomt 34 22,0 Bestemmelser for Dolmsundet fritidspark gnr 16 bnr 12 m. fl. i Hitra kommune. 1

33 Tomt 35 24,0 For øvrige tomter skal det legges stor vekt på høyde- og terrengtilpasning i byggesaken. I hver søknad skal den enkelte plassering dokumenteres gjennom terrengsnitt og situasjonsplan. Tomt 32a, b og 33b skal ikke overstige mønehøyde på den eksisterende fritidsboligen på tomt nr 33a Bygningene kan ha saltak, pulttak eller valmet tak. Bygninger i samme gruppe skal ha lik takvinkel. Takmaterialet skal være av matt type og ikke glinsende Uthus/garasje kan bare oppføres i 1 etasje og skal være tilpasset fritidsboligen i materialvalg, form og farge. Bygget skal klart underlegge seg fritidsboligen med hensyn til størrelse. Uthus kan oppføres med en grunnflate på maksimum 20 m 2 og skal være uisolert. Uthus kan ikke innredes for beboelse Uthus/garasje kan innenfor bestemmelsene i byggeforskriftene oppføres inntil 1,0 m fra nabogrensen, og da etter endelig plassering som fastsettes i byggesaken Plassering av alle planlagte bygninger på tomten skal være vist på situasjonsplan som følger søknad om byggetillatelse for fritidsboligen, selv om disse ikke skal oppføres samtidig med denne Bygningenes farge skal være av type jordfarge eller farger som brekkes mot grått. Forslag til fargevalg vedlegges søknad om byggetillatelse Skjermingstiltak tomt 25: Skjermingen kan gjøres i form av tilføring av masse. Massen skal være av stabile masser som jordslås og beplantes med stedegen vegetasjon. Høyden i illustrasjonsskissen skal referere seg til høyden på stabile masser. Før tiltak kan starte må dette omsøkes. 1.1 Område for boligbebyggelse Kommunen skal godkjenne tiltakets plassering, og i den utstrekning det er nødvendig i henhold til Forskrift om byggesak 6-3: a. fremskaffe oppdatert situasjonskart for eiendommer berørt av det planlagte tiltaket, som ved behov skal være koordinatfestet. b. oppgi toleransegrensene som gjelder for plasseringen av tiltaket i situasjonsplanen og i marken (utstikkingen) Der bygningens plassering er avmerket med punkt i kartet, skal dette punktet være i kontakt med byggets grunnflate I området kan det oppføres boligbebyggelse og tilhørende uthus/garasje. Der hvor terrenget ligger til rette for trapping av et plan, kan dette skje i samsvar med bestemmelsene i byggeforskriftene Boligen skal bygges i 1 etg. For tomter med egnet topografi kan boligen oppføres i 1 etg. m/loft Bygningens %BYA skal ikke overstige 20 % av tomtens areal, dog ikke over 180 m Der intet annet er satt, skal bygningens høyde ikke overstige 5,0 m fra ferdig planert terreng til møne. For boliger m/loft vil denne høyden være max 6,5 m fra ferdig planert terreng For undernevnte boliger er maks mønehøyde er satt til følgende kotehøyde h.o.h: Tomt nr Maks mønehøyde (m.o h) Tomt 36 25,0 Tomt 37 21,0 Bestemmelser for Dolmsundet fritidspark gnr 16 bnr 12 m. fl. i Hitra kommune. 2

34 Tomt 38 26,0 Tomt 39 25,0 Tomt 40 27, Bygningene kan ha saltak, pulttak eller valmet tak. Bygninger i samme gruppe skal ha lik takvinkel. Takmaterialet skal være av matt type og ikke glinsende Uthus/garasje kan bare oppføres i 1 etasje og skal være tilpasset boligen i materialvalg, form og farge. Bygget skal klart underlegge seg boligen med hensyn til størrelse. Uthus kan oppføres med en grunnflate på maksimum 20 m 2 og skal være uisolert. Uthus kan ikke innredes for beboelse Uthus/garasje kan innenfor bestemmelsene i byggeforskriftene oppføres inntil 1,0 m fra nabogrensen, og da etter endelig plassering som fastsettes i byggesaken Plassering av alle planlagte bygninger på tomten skal være vist på situasjonsplan som følger søknad om byggetillatelse for boligen, selv om disse ikke skal oppføres samtidig med denne Bygningenes farge skal være av type jordfarge eller farger som brekkes mot grått. Forslag til fargevalg vedlegges søknad om byggetillatelse Område for detaljplan/reguleringsplan Innenfor disse områdene skal det utarbeides bebyggelsesplan som skal godkjennes av kommunens faste utvalg for plansaker I område G4B tillates det detaljplan i forbindelse med utvidelse av eksisterende detaljplan G Område for forretning/ kontor/ industri Innenfor området kan det oppføres bygg med kontor, forretninger og lettere industri. Byggets størrelse og form skal fastsettes i en detaljplan som skal godkjennes av det faste utvalget for plansaker Detaljplanen skal vise bygningenes høyde og plassering, samt ta stilling til materialbruk og fargebruk. Den skal også vise veier, parkeringsplasser, vann og avløp. SAMFERDSEL OG TEKNISK INFRASTRUKTUR 2.1 Felles avkjørsel, adkomstveger Dette er veger fra offentlig veg og frem til den enkelte tomt slik de fremgår av plankartet. Disse vegene kan ha en kjørebane i en bredde på opptil 4,0 m. Vegområdet defineres og avgrenses slik skjæringer/ fyllinger forventes å bli med nødvendige skråninger, dog maksimalt 6,0 meter til hver side fra senterlinjen Nye avkjørsler med tilhørende sikttrekanter skal bygges iht. vegnormalene Felles adkomstveg A0 regnes som hovedvei 1 og har avkjørsel som benyttes av område forretning/kontor/ industri og tomtene Felles adkomstveg A1 regnes som hovedvei 2 og benyttes av resterende tomter. Felles adkomstveg A2 nyttes av tomt nr. 33a og 33b. Felles adkomstveg A4 nyttes av tomt nr. 26 og 27. Felles adkomstveg A5 nyttes av tomt nr. 31a, 31b, 32 a og b. Felles adkomstveg A6 nyttes av tomt nr. 28a og b, 23 b. Felles adkomstveg A7 nyttes av tomt nr. 18b og c, 21, 29. Felles adkomstveg A8 nyttes av tomt nr 13a og b, 19, 20, 23a, 24, 25, 11, 2, 1, 49, 50, 3, 4a og b, samt tilgrensende detaljplan. Bestemmelser for Dolmsundet fritidspark gnr 16 bnr 12 m. fl. i Hitra kommune. 3

35 Felles adkomstveg A9 nyttes som adkomst til tilgrensende detaljplan. Felles adkomstveg A10 nyttes av tomt nr. 10 og 12. Felles adkomstveg A11 nyttes av tomte nr. 5, 6, 7, 8, 34 og tilgrensende detaljplan. Felles adkomstveg A3 nyttes av tomt nr 01, 15a og b Adkomstvei A9 skal også benyttes av tilstøtende reguleringsplan Fyllinger og skråninger som oppstår i forbindelse med etablering av adkomstveg skal dekkes til/plastres Adkomst til tomt 33b skal gå over tomt 33a Adkomst til tomt 31b skal gå over 31a Symbolet avkjørsel til den enkelte tomt på kartet er kun en veiledende plassering. 2.2 Felles parkering Det kan opparbeides felles parkeringsplasser i forbindelse med småbåthavn og enkelte tomter Fordelingen av parkeringsplassene er: P1 og P2 Parkering i forbindelse med småbåthavnen P3 Tomt 15a og 15b 2.3 Privat vei Dette er enkelte veier fra felles adkomstvei. Disse vegene kan ha en kjørebane i en bredde på 3,0 m. 2.4 Teknisk infrastruktur I formål annet spesialområde (el - verk og kommunaltekniske anlegg) kan det etableres bygg og anlegg i forbindelse med kommunalteknikk og el - verk All ny bebyggelse innenfor området skal tilknyttes offentlig vannforsyning i samsvar med plan- og bygningslovens All ny bebyggelse skal tilkobles avløpsanlegg i samsvar med plan- og bygningslovens 27-2 og utført i samsvar med Forurensingsloven med tilhørende forskrifter Avløp kan bare bygges etter eget vedtak og i samsvar med godkjent avløpsskisse. Alt avløp er søknadspliktig Avløp skal skje via felles ledninger til felles slamavskiller Sla1, Sla 2 og Sla 3. Størrelse på slamavskillerne bestemmes i den enkelte byggesak Det må etableres en pumpeanordning for å få avløpet fra tomtene over til selvfallsledning Dimensjon på hovedavløpsledning er i hovedsak 110mm, pumpeledning 75 mm, stikkledningene 63 mm Dimensjon på hovedvannsledning er 63 mm, stikkledningene er 32 mm Fellesledninger, kummer og annet nødvendig utstyr skal plasseres på en slik måte at dette ikke virker skjemmende i terrenget. Etter legging av vann- og avløpsledninger, samt plassering av eventuelle kummer skal det foretas terrengmessige behandlinger, slik at det ikke oppstår sår i terrenget som virker skjemmende for omgivelsene Fellesledninger, kummer og annet nødvendig utstyr skal plasseres på en slik måte at dette ikke virker skjemmende i terrenget. Etter legging av vann - og kloakkledninger, samt plassering av eventuelle kummer skal det foretas terrengmessige behandlinger, slik at det ikke oppstår sår i terrenget som virker skjemmende for omgivelsene Vannklosett er tillatt etter avløpsplan., der det ønskes vannklosett skal det settes ned slamavskiller på den enkelte tomt, dens form og størrelse avgjøres i byggesaken. Bestemmelser for Dolmsundet fritidspark gnr 16 bnr 12 m. fl. i Hitra kommune. 4

36 Slamavskiller kan etter avtale med grunneier plasseres utenfor tomten Påkobling til hovedledning vist i plankartet for vann og avløp er veiledende, men plassert på beste sted Avløpsledning til sjø avsluttes minst 3 meter under laveste lavvann. Ledningen skal forankres og sikres slik at den ikke flyter opp Det må etableres tilstrekkelig vannforsyning for brannbekjempelse i området gjennom tilstrekkelig kapasitet og tilstrekkelig antall brannkummer. I området der åpen vannkilde utgjør slokkevannskilden, bør det legges til rette for at vannkilden er tilgjengelig ved alle årstider Søknad om tilkobling og abonnement til offentlig vann/ avløpsanlegg sendes til Driftsavdelingen, Hitra kommune, i god tid før vanntilkoblingen Tilgjengelighet for tømming av slamtanker må tilfredsstille det til en hver tid gjeldende Gebyrregulativ for Hitra kommune For tømming av større fellestanker krever det dimensjonering av vei og snuplass til større kjøretøy For å sikre mot tilbakeslag anbefales min. 90 cm høydeforskjell mellom laveste sluk i hver enhet og tilknytningspunkt for stikkledning Det må etableres avstengninger som bakkekran så nært inntil tilknytning av stikkledninger til hver tomt som mulig Ved føring av vannledning i felles grøft med spillvann må vannledning legges høyere enn spillvannsledning. Dette for å unngå fare for inntrengning av spillvann ved lekkasjer og avstengninger. GRØNNSTRUKTUR 3.1 Felles stier Det kan i området opparbeides felles stier. Opparbeiding av stier kan bare skje etter følgende prinsipper: a) Følge stiforløp i reguleringskart. b) Maksimal bredde 1,5 meter Opparbeiding av stier kan bare skje etter forutgående søknad og tillatelse fra kommunen. LANDBRUK-, NATUR- OG FRILUFTSOMRÅDE 4.1 Friluftsområde på land Friluftsområdene skal ikke beplantes eller behandles på en slik måte at det er til hinder for områdets bruk som friluftsområde. Friluftsområdene er å regne for utmark og skal kunne benyttes som beite. HENSYNSSONER 5.1 Område for bevaring Kulturminnene innen bevaringsområdene er fredet etter kulturminneloven. Det samme gjelder for en sikringssone i et 5 meter bredt belte fra kulturminnets ytterkant. Innen bevaringsområdene må det ikke skje noen form for inngrep eller tiltak. Eventuelle nødvendige, mindre tiltak innen områdene må gjøres rede for særskilt og må godkjennes av kulturminnemyndighetene (fylkeskommunen). FELLESBESTEMMELSER 6.1 Bygningsrådet skal ved behandling av søknad om byggetillatelse påse at bebyggelsen får en god utforming og at bygninger i samme område og gruppe Bestemmelser for Dolmsundet fritidspark gnr 16 bnr 12 m. fl. i Hitra kommune. 5

37 får en enhetlig og harmonisk utforming med hensyn til takform, farge og materialvalg. 6.2 I forbindelse med byggemelding skal det vedlegges situasjonsplan i målestokk 1:500, som viser hvordan den bebygde delen av tomta skal planeres og utnyttes. 6.3 Ingen tomt må beplantes med trær eller busker som etter bygningsrådets skjønn kan være sjenerende for offentlig ferdsel. De ubebygde områdene må gies en tiltalende form og behandling. 6.4 Gjerders utførelse, høyde og farge skal godkjennes av bygningsrådet. Gjerdehøyde må ikke overstige 1,0 meter inklusiv sokkel. Gjerde rundt fritidsboligen el boligen kan settes opp og bekostes av den enkelte tomteeier for å skjerme mot beitedyr. Det henvises ellers til gjerdeloven. 6.5 I tilfeller hvor det forekommer utgravde masser skal disse henlegges på steder der de ikke virker skjemmende. Planering i større utstrekning tillates ikke. 6.6 Før tiltak i sjø kan settes i verk, herunder utfylling, mudring, utgraving, legging av ledninger/ rør og utlegging av flytebrygger, kreves det tillatelse etter Lov om havner og farvann. Kystverket gir en slik tillatelse etter loven. Det kan kreves oppsatt gule varslingsskilt med størrelse 2 x 1,5m ved godkjente sjøledningers landtak. Mudring/ utgraving i sjø krever søknad til fylkesmannen jf. forskrift om Regulering av mudring og dumping i sjø og vassdrag og andre relevante lover/ forskrifter. 6.7 Avkjørsel i plankartet er veiledende, men plassert på beste sted. 6.8 Nye tomter kan ikke fradeles før avtale vedrørende utvidet bruk av avkjørsel er sikret for det aktuelle området. 6.9 Dersom en under opparbeidingen skulle støte på noe spesielt i grunnen (mulig fredet kulturminne), må en stanse arbeidet og varsle fylkeskommunen jf. 8 i kulturminneloven Den til enhver tid gjeldende forskrift om avfallshåndtering på byggeplass skal følges Unntak fra disse reguleringsbestemmelsene kan, hvor særlige grunner taler for det, tillates av planmyndigheten innenfor rammer av plan- og bygningslover, byggeforskriftene og bygningsvedtektene i kommunen. Bestemmelser for Dolmsundet fritidspark gnr 16 bnr 12 m. fl. i Hitra kommune. 6

38

39

40 HITRA KOMMUNE Rådmannen Arkiv: Saksmappe: 2013/850-1 Saksbehandler: Edel Øyen Myhren Dato: Valg av valgstyre Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Kommunestyret /13 Vedlegg: Innstilling: Saken fremmes uten innstilling. Roger Antonsen Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Edel Øyen Myhren Ass. rådmann/økonomisjef Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: Internett:

41 Side 2 av 2 Bakgrunn for saken Valglovens 4-1 bestemmer at det i hver kommune skal være et valgstyre som velges av kommunestyret selv. Valget gjelder for perioden Vurdering Ordningen som har vært praktisert tidligere, med formannskapet som valgstyre, ha fungert tilfredsstillingen. Dette er en ren politisk sak, og rådmannen fremmer derfor saken uten innstilling. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

42 HITRA KOMMUNE Oppvekstsektoren Arkiv: Saksmappe: 2013/582-2 Saksbehandler: Kjell Roar Sæther Dato: Vedtekter for barnehagene i Hitra kommune - Revidering Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Oppvekstkomiteen /13 Kommunestyret /13 Vedlegg: 1 Vedtekter for barnehagene i Hitra kommune - Gjeldende vedtekter 2 Vedtekter for barnehagene i Hitra kommune - Utkast til reviderte vedtekter Saksprotokoll i Oppvekstkomiteen Behandling: Pkt. 1 ble endret til: 1. Oppvekstkomiteen tilrår at Kommunestyret vedtar endringer i vedtekter for barnehagene slik de framkommer i saksopplysningene, med endring som framkommer i nytt pkt. 2. Det ble fremmet følgende forslag til nytt pkt Det vises til vedtektenes pkt. 19, 4. ledd, siste setning: Setningen endres til: «Onsdag før skjærtorsdag holder barnehagen åpent ut over kl. 12:00 dersom 5 eller flere barn har behov for dette.» Innstillingens pkt. 2 blir nytt pkt. 3. Vedtak: 1. Oppvekstkomiteen tilrår at Kommunestyret vedtar endringer i vedtekter for barnehagene slik de framkommer i saksopplysningene, med endring som framkommer i nytt pkt Det vises til vedtektenes pkt. 19, 4. ledd, siste setning: Setningen endres til: «Onsdag før skjærtorsdag holder barnehagen åpent ut over kl. 12:00 dersom 5 eller flere barn har behov for dette.» 3. Reviderte vedtekter gjøres gjeldende fra Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

43 Side 2 av 2 Votering: Enstemmig Innstilling: 3. Kommunestyret vedtar endringer i vedtekter for barnehagene slik de framkommer i saksopplysningene. 4. Reviderte vedtekter gjøres gjeldende fra Roger Antonsen Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Kjell Roar Sæther Kommunesjef Oppvekst Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

44 Side 3 av 3 Bakgrunn for saken Vedtektene for barnehagene i Hitra kommune er hjemlet i barnehagelovens 7, Barnehageeierens ansvar, der det står i 4. ledd: Barnehageeieren skal fastsette barnehagens vedtekter. Vedtektene skal gi opplysninger som er av betydning for foreldrenes/de foresattes forhold til barnehagen, herunder a) eierforhold, b) formål, jf. 1 og 1a c) opptakskriterier, d) antall medlemmer i samarbeidsutvalget, e) barnehagens åpningstid. Vedtektene for barnehagene i Hitra kommune ble første gang vedtatt , og ble siste gang rullert og vedtatt av kommunestyret den Saksopplysninger Det vises til gjeldende vedtekter for barnehagene (Se vedlegg 1). Rådmannen har gått gjennom vedtektene sammen med barnehagene og har drøftet endringer i Oppvekstkomiteens siste møte. Det er i tillegg kommet innspill fra NAV knyttet til plasser for familier med lav betalingsevne. Kommunen skal ha et system for dette jf. Forskrift om foreldrebetaling i barnehager - 3 Moderasjonsordninger, 3. ledd der det står: Alle kommuner skal ha ordninger som kan tilby barnefamilier med lavest betalingsevne en reduksjon i eller fritak for foreldrebetaling. Rådmannen har oppsummert behovet for endringer av vedtektene. Endringene er knyttet til punktene: 6. Samarbeidsutvalget for den enkelte barnehage 13. Foreldrebetaling 19. Ferieordning 24. Arealutnytting Forslag til endringer Mindre korrigering i pkt. 6 tillegg til punktets første ledd: Gjeldende pkt. 6, 1. ledd lyder: Hver barnehage skal ha et samarbeidsutvalg og et foreldreråd. Foreldrerådet, de ansatte og eieren velger hver en representant til barnehagens samarbeidsutvalg. Følgende formulering legges til i punktet: Ved oppvekstsentrene er det felles samarbeidsutvalg for barnehage og skole. Denne endringen er i realiteten gjennomført i tidligere vedtak knyttet til etablering av oppvekstsentre. Punktet korrigeres i denne revideringen. Vedtektenes pkt Foreldrebetaling Gjeldende vedtekter lyder: Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

45 Side 4 av 4 Kommunestyret fastsetter satser for opphold. Foreldrebetaling for 3, -4 og 5 dagers plass. Om det er ledige plasser kan barn med fast plass kjøpe ekstradager / halvdager, og betaler fast sats for dette. Styrer godkjenner slikt ekstrainntak pr. dag. Satsene kan bli justert hvert år i forbindelse med behandlingen av årsbudsjettet. De gjeldene satser for foreldrebetaling er nærmere beskrevet i opptaksbrevet, for nye barn. For barn med fast plass gis slik informasjon i barnehagen og i kommunens informasjon i Hitra-Frøya. Søskenmoderasjon følger regelverket i forskrift om foreldrebetaling i barnehager 3. For familier der partene har delt omsorg, der både mor og far har den daglige omsorgen for hver sine barn, fordeles søskenmoderasjonen i forhold til de antall barn en har omsorgen for. For brukere som kun benyttet sin tildelte plass halve tida, pga. at barn(a) bor halv tida hos mor og halve tida hos far, betales det halv sats. Det forutsettes at barnehagen har ledig kapasitet. Ordningen opphører hvis nye søknader utløser ventelister ved barnehagen. Innkreving av foreldrebetaling I de kommunale barnehagene kreves betaling i 11 måneder pr. år. Halve juli og halve august er betalingsfri. Nytt barnehageår starter i midten av august. Følgende innkrevingsrutiner følges: Giroblankett med krav om betaling sendes i post i midten av hver måned. Forfall for betaling er den 1. i hver måned. Dersom betaling ikke finner sted innen fristen, sendes purring med inkassovarsel, og det blir beregnet 12 % forsinkelsesrente. NB! Det blir sendt bare et purre- / inkassovarsel. 14 dager etter forfall purre- / inkassovarsel sendes saken til egeninkasso. Dersom betaling uteblir i 2 måneder, blir det sendt oppsigelse av plassen med 14 dagers oppsigelsestid. Overflytting/opptak til andre barnehager/skolefritidsordning kan ikke skje der som det foreligger ubetalt kontingent. Friplass/moderasjon I helt spesielle tilfeller kan det gis friplass/moderasjon. Nærmere opplysninger om dette gis ved henvendelse til kommunen. Søknader om alle typer friplass/moderasjon sendes Hitra kommune, 7240 Hitra. Sykdom Ved lengre tids sykdom kan foreldre/foresatte etter søknad bli fritatt for foreldrebetaling i barnets sykdomsperiode. Kommentar knyttet til punkt 13 Hitra kommune har for tiden stort press på barnehageplasser. Foreldrene søker om plass fra det tidspunkt som passer familien. Dersom en familie søker om plass på et barn fra for eksempel 15. november et år, og barnet har rett på plass etter barnehageloven, opptar barnet plassen inntil det starter i barnehagen. Barnehagen har da et reelt inntektstap knyttet til barnehageplassen, og barnet «blokkerer» en plass for et mulig annet barn i samme periode. Nevnte innspill fra NAV knyttet til plasser for familier med lav betalingsevne må også innarbeides. Kommunen skal ha et system for dette jf. Forskrift om foreldrebetaling i barnehager - 3 Moderasjonsordninger, 3. ledd. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

46 Side 5 av 5 Forslag til endringer under pkt. 13 i vedtektene For familier med lav betalingsevne, jf. Forskrift om foreldrebetaling i barnehager - 3 Moderasjonsordninger, 3. ledd, foreslås det slik endring: Friplass/moderasjon Brukere med lav inntekt kan søke om moderasjon på økonomisk grunnlag (Forskrift om foreldrebetaling i barnehager - 3 Moderasjonsordninger, 3. ledd). Slik søknad fremmes etter følgende kriterier: Fri plass til familier med inntekt/skattbare offentlige ytelser under 2 ganger folketrygdens grunnbeløp (2G) 30 % moderasjon til familier med inntekt/skattbare offentlige ytelser under 3 ganger folketrygdens grunnbeløp (3G) Inntektsgrunnlaget er familiens/husstandens samlede bruttoinntekt, skattbare trygdeytelser, bidrag, stipend og lignende. For samboere fastsettes kontingenten etter samlet inntekt. Som samboer gjelder også dersom en bor sammen med en annen enn barnets mor/far. Inntektsgrunnlaget beregnes av NAV på bakgrunn av innleverte opplysninger / inntektsvurdering. Friplass / moderasjon innvilges for inntil 1 barnehageår av gangen. Det foreslås i tillegg at det innarbeides et nytt avsnitt slik: Oppstart i barnehagen Barn som tilbys plass fra barnehageårets begynnelse (15.08) må betale for plassen selv om plassen tas i bruk på et senere tidspunkt på høsten. Vedtektenes pkt Ferieordning Gjeldende vedtekter lyder: Barn i barnehagen skal ta ut totalt 4 uker ferie i løpet av året. 2 av disse ukene, skal tas, helst sammenhengende, ut innenfor ukene En av de kommunale barnehagene, Fillan barnehage, har behovsprøvd åpning 3 uker på sommeren, i ukene 29, 30 og 31. Foreldre / foresatte som ikke har mulighet til å avvikle ferie i ukene 29 31, får tilbud om opphold ved Fillan barnehage. Alle foresatte må fylle ut skjema for ferieavvikling. Svarfrist er 1. mai, og er bindende for barnets ferieavvikling. Kommentar knyttet til punkt 19: Ferieavvikling Barnehagene har store utfordringer med å få avviklet ferie for sine ansatte. Dette fører til et relativt stort behov for ferievikarer med de kostnader og utfordringer knyttet til kvalitet dette medfører. Gjennom en endring av vedtektene i forhold til når foreldrene kan ta ut ferie, reduseres presset på barnehagene i sommerhalvåret. Rådmannen har sjekket flere kommuners vedtekter knyttet til bestemmelsene om ferie. Trondheim, Orkdal, Skaun, Frøya, Hemne, Meldal og Agdenes har bestemmelse om 3 ukers sammenhengende ferie på sommeren. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

47 Side 6 av 6 Endring i 1. ledd, under pkt. 19 i vedtektene Barn i barnehagen skal ta ut totalt 4 uker ferie i løpet av året. 3 av disse ukene, skal tas ut, sammenhengende, innenfor ukene Barns ferie bør følge de samme prinsippene som for voksne, hjemlet i ferieloven. En av de kommunale barnehagene, Fillan barnehage, er åpen 3 uker på sommeren, i ukene 29, 30 og 31. De andre barnehagene er stengt. Barn som ikke har mulighet til å avvikle ferie i ukene 29 31, får tilbud om barnehageplass ved Fillan barnehage denne perioden. Jule- og påskehøytiden Barnehagene opplever svært lav påmelding til barnehagene i jule- og nyttårshøytiden. Det er ønskelig å samordne tilbudet i disse periodene, på samme måte som på sommeren. Videre har barnehagene stengt jule- og nyttårsaften, samt fra kl. 12:00 onsdag før skjærtorsdag. Nytt 4. ledd, under pkt. 19 i vedtektene Ved liten påmelding i jule- og påskehøytiden kan tilbudet gis ved en annen barnehage enn den barnehagen barnet har opphold i. Barnehagene holder stengt jule- og nyttårsaften. Onsdag før skjærtorsdag stenger barnehagen kl. 12:00. Vedtektenes pkt. 24. Arealutnytting Departementets foreslåtte arealnorm på 4 m 2 pr. barn over 3 år blir lagt til grunn ved beregning og godkjenning av kommunale barnehagers netto leikeareal. Kommentar knyttet til punkt 24: Kommunen har i alle byggesaker lagt en arealnorm for avdelinger for barn under 3 år på 5,5 m 2. Normen bør legges inn i vedtektene. Tillegg under pkt. 24 i vedtektene Departementets foreslåtte arealnorm på 4 m 2 pr. barn over 3 år og 5,5 m 2 pr. barn under 3 år, blir lagt til grunn ved beregning og godkjenning av kommunale barnehagers netto leikeareal. Vurdering Oppdatering av regelverket er nødvendig når endringer i lovverk og rammebetingelser krever dette. Revideringen vil føre til en samordning av systemet mellom kommunene, med like rettigheter for brukerne. Endringer av vedtektene har ingen konsekvenser for økonomi og planmessige forhold. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

48

49 VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I HITRA KOMMUNE (Vedtatt av Hitra kommunestyre den , sak 76/95. Behandlet sist i Kommunestyremøte ) 1. Definisjon 2. Virkeområde 3. Formål 4. Ramme for driften 5. Forvaltningen 6. Samarbeidsutvalget for den enkelte barnehage 7. Foreldreråd 8. Samordningsnemda for barnehagene (Avviklet etter vedtak i kommunestyret ) 9. Personalet 10. Tilsetting 11. Virksomhetsplan og Årsplan 12. Opptak av barn 13. Foreldrebetaling 14. Oppsigelse - permisjon m.m. fra barnehageplass 15. Fravær i barnehagen 16. Avtaler og beskjeder 17. Åpningstid 18. Mat - måltider 19. Ferieordning 20. Planleggingsdager 21. Ansvar og forsikring 22. Helsebestemmelser 23. Taushetsplikt 24. Arealutnytting 25. Vedtekter og vedtektsendringer Vedtekter for kommunale barnehager revidert OPK Side 2 av 7

50 1. Definisjon Med barnehage forstås en godkjent pedagogisk tilrettelagt virksomhet på dagtid for barn under opplæringspliktig alder. 2. Virkeområde Vedtektene gjelder for barnehager eiet og/eller drevet av Hitra kommune. 3. Formål Formålet med barnehagedriften er å sikre barn gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Barnehagen skal hjelpe til med å gi barna en oppdragelse i samsvar med kristne grunnverdier. 4. Rammer for driften Barnehagene som eies og/eller drives av Hitra kommune, skal drives i samsvar med "Lov av 17. juni 2005 om barnehager m.v." Rundskriv Q-0902 B og de av Barne - og familiedepartementets til enhver tid fastsatte forskrifter og retningslinjer, kommunale vedtak og plan for den enkelte barnehage. 5. Forvaltningen Oppvekstkomiteen i Hitra er barnehagenemnd. Barnehagenemnda har ansvaret for forvaltningen av barnehagene, herunder tilsyn av barnehagene. Komiteen er i tillegg tillagt godkjenningsmyndighet for barnehager i Hitra. Administrativt er barnehagenemnda og barnehagene tilknyttet rådmannen. 6. Samarbeidsutvalget for den enkelte barnehage Hver barnehage skal ha et samarbeidsutvalg og et foreldreråd. Foreldrerådet, de ansatte og eieren velger hver en representant til barnehagens samarbeidsutvalg. Eiers representant velges for 4 år ved begynnelsen av hver valgperiode. Foreldrenes og de ansattes representant velges om høsten for ett år. Styrer er sekretær for samarbeidsutvalget og deltar med tale- og forslagsrett, men har ikke stemmerett med mindre vedkommende er valgt fra de ansatte. 7. Foreldreråd Hver barnehage skal ha et foreldreråd som består av alle foreldre/foresatte til barn i vedkommende barnehage. Foreldrerådet bør ha minst 2 møter pr. år. Foreldrerådet skal bl.a. fremme samarbeidet mellom hjem og barnehage. Ordstyrer og sekretær velges for hvert møte. Ordstyrer skal fortrinnsvis være en foreldrevalgt foreldrerepresentant til samarbeidsutvalget. 8. Samordningsnemnda for barnehagene Avviklet etter vedtak i Hitra kommunestyre den 26. juni Personalet Personalet skal arbeide i samsvar med det formål som er satt for virksomheten. Styreren er barnehagens daglige administrative og pedagogiske leder. Styreren innstiller ved opptak, evt. i samarbeid med eieren. Forøvrig vises til Lov av 17. juni 2005 om barnehager med forskrifter. Vedtekter for kommunale barnehager revidert OPK Side 3 av 7

51 10. Tilsetting Tilsettinger skjer av rådmannen etter møter i Administrativt drøftingsorgan for ansettelser. Dette utvalget består av rådmann, enhetsleder, fast tillitsvalgt og en tiltredende tillitsvalgt ut fra stillingens art/område. 11. Virksomhetsplan og årsplan Styreren har ansvar for å utarbeide forslag til virksomhetsplan og årsplan i samråd med det øvrige personalet. Forslagene forelegges foreldrerådet før de behandles i barnehagens samarbeidsutvalg. En virksomhetsplan skrives for 3 år og er et styringsredskap for barnehagen og kommunen. Årsplan skrives for hvert år og deles ut til foreldrene. 12. Opptak av barn Søknad om opptak skjer på eget kommunalt skjema og det kan søkes om plass hele året. Hovedopptak skjer en gang hvert år, etter forutgående kunngjøring i lokalpressen. - Søknadsfrist er 1. april. Barnehagesøknader utenom hovedopptaket føres opp på eventuell venteliste etter dato for søknad. De prioriteres ikke opp på listene dersom det ikke er særskilte grunner for det. Rådmannen gjennomfører samordnet opptak i henhold til delegering. Ankeinstans er Oppvekstkomiteen. Ved hovedopptaket av barn innstiller styrer overfor Rådmannen, og rådmannen foretar endelig opptak med uprioritert venteliste etter følgende kriterier vedtatt av kommunestyret i K-sak 90/89. Ved opptak i barnehager skal det foretas en total vurdering både av barnets situasjon og miljøet i barnehagen. Barn som har fylt 1 år seinest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett til å få barnehageplass fra august ( 12A i Lov om barnehager). For øvrig har følgende rett til prioritet etter barnehagelovens 13: 1. Barn med funksjonshemminger Det fysiske miljøet må være egnet til å ta imot det funksjonshemmede barnet. Det er derfor en mulighet at barnet får tilbud i en annen barnehage enn det har søkt. Skriftlig dokumentasjon fra en sakkyndig instans må foreligge. 2. Barn som skal vurderes etter særskilte kriterier Barn som vurderes i denne prioriteringsgruppe, er barn fra familier hvor foresatte av ulike årsaker har redusert mulighet/evne til å gi omsorg og stimulering til barnet. Skriftlig dokumentasjon fra en sakkyndig instans må foreligge. Barn som ikke kommer inn under lovens bestemmelser kan tildeles barnehageplass ved ledig kapasitet etter følgende kriterier, i prioritert rekkefølge: 3. Barn som søker endret oppholdstid 4. Barn som har søsken i barnehagen Vedtekter for kommunale barnehager revidert OPK Side 4 av 7

52 5. Barn av asylsøkere, flyktninger og andre minoritetsspråklige barn 6. Barn som søker overflytting fra en annen barnehage og som skal begynne på skolen neste år Barn skal primært tilbys plass i egen barnehagekrets. Barn kan, dersom det foreligger særskilte grunner dokumentert i søknad, tildeles barnehageplass i en annen krets enn den de bor i. Barn bosatt i andre kommuner enn Hitra kommune, kan gis plass i kommunens barnehager dersom det er plass til det. Opptaket er begrenset og gjelder fram til neste hovedopptak. Fra har Hitra i henhold til vedtak i K-sak 202/89 innført faste plasser, dvs. at et barn som er opptatt i barnehagen, og er bosatt i Hitra kommune, vil beholde plassen inntil den sies opp eller barnet begynner i skolen. 13. Foreldrebetaling Kommunestyret fastsetter satser for opphold. Foreldrebetaling for 3, -4 og 5 dagers plass. Om det er ledige plasser kan barn med fast plass kjøpe ekstradager / halvdager, og betaler fast sats for dette. Styrer godkjenner slikt ekstrainntak pr. dag. Satsene kan bli justert hvert år i forbindelse med behandlingen av årsbudsjettet. De gjeldene satser for foreldrebetaling er nærmere beskrevet i opptaksbrevet, for nye barn. For barn med fast plass gis slik informasjon i barnehagen og i kommunens informasjon i Hitra/Frøya. Søskenmoderasjon følger regelverket i forskrift om foreldrebetalig i barnehager 3. For familier der partene har delt omsorg, der både mor og far har den daglige omsorgen for hver sine barn, fordeles søskenmoderasjonen i forhold til de antall barn en har omsorgen for. For brukere som kun benyttet sin tildelte plass halve tida, pga. at barn(a) bor halv tida hos mor og halve tida hos far, betales det halv sats. Det forutsettes at barnehagen har ledig kapasitet. Ordningen opphører hvis nye søknader utløser ventelister ved barnehagen. Innkreving av foreldrebetaling I de kommunale barnehagene kreves betaling i 11 måneder pr. år. Halve juli og halve august er betalingsfri. Nytt barnehageår starter i midten av august. Følgende innkrevingsrutiner følges: Giroblankett med krav om betaling sendes i post i midten av hver måned. Forfall for betaling er den 1. i hver måned. Dersom betaling ikke finner sted innen fristen, sendes purring med inkassovarsel, og det blir beregnet 12 % forsinkelsesrente. NB! Det blir sendt bare et purre- / inkassovarsel. 14 dager etter forfall purre- / inkassovarsel sendes saken til egeninkasso. Dersom betaling uteblir i 2 måneder, blir det sendt oppsigelse av plassen med 14 dagers oppsigelsestid. Overflytting/opptak til andre barnehager/skolefritidsordning kan ikke skje der som det foreligger ubetalt kontingent. Vedtekter for kommunale barnehager revidert OPK Side 5 av 7

53 Friplass/moderasjon I helt spesielle tilfeller kan det gis friplass/moderasjon. Nærmere opplysninger om dette gis ved henvendelse til kommunen. Søknader om alle typer friplass/moderasjon sendes Hitra kommune, 7240 Hitra. Sykdom Ved lengre tids sykdom kan foreldre/foresatte etter søknad bli fritatt for foreldrebetaling i barnets sykdomsperiode. 14. Oppsigelse av barnehageplass Fast skjema for oppsigelse finnes på kommunens hjemmesider. Oppsigelsestiden er 1 - en - måned, gjeldene fra 1 eller 15 i hver mnd. Det må betales full kontingent i oppsigelsestiden selv om barnet slutter før dennes utløp. Oppsigelsen må være skriftlig og stilet til barnehagen v/styrer. Oppsigelse for skolestartere skal være innlevert skriftlig til barnehage innen 31.03, siste dag i barnehage vil da bli hvis ikke løper kontingent frem til barnehageårets slutt. Reduksjon/endring av plass. Bruk ovennevnte faste skjema. Oppsigelsestid er da på 15 dager, gjeldende fra 1 eller 15 i hver mnd. Permisjon fra barnehageplass. Søknad om permisjon fra plass i barnehage begrunnes og stiles til styrer i barnehagen. Det kan kun gis permisjon for helt eller halvt år, eventuelt ut barnehageåret. Dette er ingen fast rettighet, men kan innvilges etter vurdering av barnehagens helhet. Bytte av dager. Det kan også søkes om bytte av dager. Bruk ovennevnte faste skjema. 15. Fravær i barnehagen Det er ønskelig at de foresatte melder fra til barnehagen dersom barnet blir fraværende. 16. Avtaler og beskjeder Beskjeder sendt med barna må gis skriftlig eller bekreftes over telefon. Avtaler med tillatelse om barns deltakelse på turer og lignende utenfor barnehagens område, bekreftes skriftlig, hvis ikke annet er avtalt med barnehagen.. En har egne skjema for skyss i bil og båt på turer og lignende. 17. Åpningstid / avtalt oppholdstid Barnehagenes åpningstid er: kl Det gis mulighet for mindre justering i den enkelte barnehage, dersom det vil tjene foreldrene bedre i forhold til deres arbeidstid. Likevel innenfor den samlede rammen på 9 timer og 15 min. Den vedtatt åpningstiden gjelder som "avtalt oppholdstid" i forbindelse med rapportering knyttet til kontantstøtte for brukere omfattet av ordningen med kontantstøtte. Vedtekter for kommunale barnehager revidert OPK Side 6 av 7

54 18. Mat - måltider Barnehagene har to daglige måltider.. Disse kostnadene blir utskrevet/spesifisert på samme giro som foreldrebetalingen, og purres etter samme system. (punkt 13). Matpengene innkreves etter selvkostprinsippet. 19. Ferieordning Barn i barnehagen skal ta ut totalt 4 uker ferie i løpet av året. 2 av disse ukene, skal taes, helst sammenhengende, ut innenfor ukene En av de kommunale barnehagene, Fillan barnehage, har behovsprøvd åpning 3 uker på sommeren, i ukene 29, 30 og 31. Foreldre / foresatte som ikke har mulighet til å avvikle ferie i ukene 29 31, får tilbud om opphold ved Fillan barnehage. Alle foresatte må fylle ut skjema for ferieavvikling. Svarfrist er 1. mai, og er bindende for barnets ferieavvikling. 20. Planleggingsdager Det er avsatt 5 enkeltdager pr. år til planlegging og etterutdanning. Hele personalgruppen deltar og barnehagene vil derfor være stengt. 21. Ansvar og forsikring Kommunen tegner ulykkesforsikring for alle barna i barnehagene.: "Kollektiv ulykkesforsikring for skolebarn m.m." Kommunen har ansvar for barnet den tiden det oppholder seg innenfor barnehagens område. Den omfatter også reise til - fra barnehagen og turer i regi av barnehagen. Kommunen har ingen erstatningsplikt overfor barnas ting i barnehagen. 22. Helsebestemmelser Når barnet søkes inn i barnehagen fyller foresatte ut et eget skjema om barnets helsetilstand. 23. Taushetsplikt Oppvekstkomiteen som barnehagenemnd, ansatte ved administrasjonen og ansatte i barnehagene har taushetsplikt om forhold de blir kjent med i stillings medfør (forvaltningslovens 13 og 13a-f). 24. Arealutnytting Departementets foreslåtte arealnorm på 4 m 2 pr. barn over 3 år, blir lagt til grunn ved beregning og godkjenning av kommunale barnehagers netto leikeareal. 25. Vedtekter og vedtektsendringer Ovenstående vedtekter for barnehagene er vedtatt/justert av kommunestyret, sist pr , i medhold av Lov om barnehager Kapittel III. 7. Reviderte vedtekter gjøres gjeldende fra det tidspunkt kommunestyret vedtar. Tidligere fastsatte vedtekter går ut fra samme dato. Mindre endringer av vedtektene som ikke rører ved prinsipielle sider, kan foretas av Oppvekstkomiteen, eventuelt videredelegeres til rådmannen. Styrerne ved hver barnehage gis anledning til å uttale seg før slike endringer foretas. Vedtekter for kommunale barnehager revidert OPK Side 7 av 7

55

56 VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I HITRA KOMMUNE (Vedtatt av Hitra kommunestyre den , sak 76/95. Behandlet sist i Kommunestyremøte ) 1. Definisjon 2. Virkeområde 3. Formål 4. Ramme for driften 5. Forvaltningen 6. Samarbeidsutvalget for den enkelte barnehage 7. Foreldreråd 8. Samordningsnemda for barnehagene (Avviklet etter vedtak i kommunestyret ) 9. Personalet 10. Tilsetting 11. Virksomhetsplan og Årsplan 12. Opptak av barn 13. Foreldrebetaling 14. Oppsigelse - permisjon m.m. fra barnehageplass 15. Fravær i barnehagen 16. Avtaler og beskjeder 17. Åpningstid 18. Mat - måltider 19. Ferieordning 20. Planleggingsdager 21. Ansvar og forsikring 22. Helsebestemmelser 23. Taushetsplikt 24. Arealutnytting 25. Vedtekter og vedtektsendringer Vedtekter for kommunale barnehager revidert vår 2013 Side 2 av 8

57 1. Definisjon Med barnehage forstås en godkjent pedagogisk tilrettelagt virksomhet på dagtid for barn under opplæringspliktig alder. 2. Virkeområde Vedtektene gjelder for barnehager eiet og/eller drevet av Hitra kommune. 3. Formål Formålet med barnehagedriften er å sikre barn gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Barnehagen skal hjelpe til med å gi barna en oppdragelse i samsvar med kristne grunnverdier. 4. Rammer for driften Barnehagene som eies og/eller drives av Hitra kommune, skal drives i samsvar med "Lov av 17. juni 2005 om barnehager m.v." samt de av Barne- og familiedepartementets til enhver tid fastsatte forskrifter og retningslinjer, kommunale vedtak og plan for den enkelte barnehage. 5. Forvaltningen Oppvekstkomiteen i Hitra er barnehagenemnd. Barnehagenemnda har ansvaret for forvaltningen av barnehagene, herunder tilsyn av barnehagene. Komiteen er i tillegg tillagt godkjenningsmyndighet for barnehager i Hitra. Administrativt er barnehagenemnda og barnehagene tilknyttet rådmannen. 6. Samarbeidsutvalget for den enkelte barnehage Hver barnehage skal ha et samarbeidsutvalg og et foreldreråd. Foreldrerådet, de ansatte og eieren velger hver en representant til barnehagens samarbeidsutvalg. Ved oppvekstsentrene er det felles samarbeidsutvalg for barnehage og skole. Eiers representant velges for 4 år ved begynnelsen av hver valgperiode. Foreldrenes og de ansattes representant velges om høsten for ett år. Styrer er sekretær for samarbeidsutvalget og deltar med tale- og forslagsrett, men har ikke stemmerett med mindre vedkommende er valgt fra de ansatte. 7. Foreldreråd Hver barnehage skal ha et foreldreråd som består av alle foreldre/foresatte til barn i vedkommende barnehage. Foreldrerådet bør ha minst 2 møter pr. år. Foreldrerådet skal bl.a. fremme samarbeidet mellom hjem og barnehage. Ordstyrer og sekretær velges for hvert møte. Ordstyrer skal fortrinnsvis være en foreldrevalgt foreldrerepresentant til samarbeidsutvalget. 8. Samordningsnemnda for barnehagene Avviklet etter vedtak i Hitra kommunestyre den 26. juni Personalet Personalet skal arbeide i samsvar med det formål som er satt for virksomheten. Styreren er barnehagens daglige administrative og pedagogiske leder. Styreren innstiller ved opptak, evt. i samarbeid med eieren. Forøvrig vises til Lov av 17. juni 2005 om barnehager med forskrifter. Vedtekter for kommunale barnehager revidert vår 2013 Side 3 av 8

58 10. Tilsetting Tilsettinger skjer av rådmannen etter møter i et administrativt drøftingsorgan for ansettelser. Dette utvalget består av rådmann, enhetsleder, fast tillitsvalgt og en tiltredende tillitsvalgt ut fra stillingens art/område. 11. Virksomhetsplan og årsplan Styreren har ansvar for å utarbeide forslag til virksomhetsplan og årsplan i samråd med det øvrige personalet. Forslagene forelegges foreldrerådet før de behandles i samarbeidsutvalget. En virksomhetsplan skrives for 3 år og er et styringsredskap for barnehagen og kommunen. Årsplan skrives for hvert å r og deles ut til foreldrene. 12. Opptak av barn Søknad om opptak skjer på eget kommunalt skjema og det kan søkes om plass hele året. Hovedopptak skjer en gang hvert år, etter forutgående kunngjøring i lokalpressen. - Søknadsfrist er 1. april. Barnehagesøknader utenom hovedopptaket føres opp på venteliste. Rådmannen gjennomfører samordnet opptak i henhold til delegering. Ankeinstans er Oppvekstkomiteen. Ved hovedopptaket av barn innstiller styrer overfor Rådmannen, og rådmannen foretar endelig opptak. Ved opptak i barnehager skal det foretas en total vurdering både av barnets situasjon og miljøet i barnehagen. Barn som har fylt 1 år seinest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad (ved hovedopptaket) rett til å få barnehageplass fra medio august ( 12A i Lov om barnehager). For øvrig har følgende rett til prioritet etter barnehagelovens 13: 1. Barn med funksjonshemminger Det fysiske miljøet må være egnet til å ta imot det funksjonshemmede barnet. Det er derfor en mulighet at barnet får tilbud i en annen barnehage enn det har søkt. Skriftlig dokumentasjon fra en sakkyndig instans må foreligge. 2. Barn som skal vurderes etter særskilte kriterier Barn som vurderes i denne prioriteringsgruppe, er barn fra familier hvor foresatte av ulike årsaker har redusert mulighet/evne til å gi omsorg og stimulering til barnet. Skriftlig dokumentasjon fra en sakkyndig instans må foreligge. Barn som ikke kommer inn under lovens bestemmelser kan tildeles barnehageplass ved ledig kapasitet etter følgende kriterier, i prioritert rekkefølge: 3. Barn som søker endret oppholdstid 4. Barn som har søsken i barnehagen 5. Barn av asylsøkere, flyktninger og andre minoritetsspråklige barn 6. Barn som søker overflytting fra en annen barnehage og som skal begynne på skolen neste år Vedtekter for kommunale barnehager revidert vår 2013 Side 4 av 8

59 Barn skal primært tilbys plass i egen barnehagekrets. Barn kan, dersom det foreligger særskilte grunner dokumentert i søknad, tildeles barnehageplass i en annen krets enn den de bor i. Barn bosatt i andre kommuner enn Hitra kommune, kan gis plass i kommunens barnehager dersom det er plass til det. Opptaket er begrenset og gjelder fram til neste hovedopptak. Et barn som er opptatt i barnehagen, og er bosatt i Hitra kommune, vil beholde plassen inntil den sies opp eller barnet begynner i skolen. 13. Foreldrebetaling Kommunestyret fastsetter satser for opphold, - foreldrebetaling for 3, -4 og 5 dagers plass. Om det er ledige plasser kan barn med fast plass kjøpe ekstradager, og betaler fast sats for dette. Styrer godkjenner slikt ekstrainntak pr. dag. Satsene kan bli justert hvert år i forbindelse med behandlingen av årsbudsjettet. De gjeldene satser for foreldrebetaling er nærmere beskrevet i opptaksbrevet, for nye barn. For barn med fast plass gis slik informasjon i barnehagen og i kommunens informasjon i Hitra/Frøya. Søskenmoderasjon følger regelverket i forskrift om foreldrebetalig i barnehager 3. For familier der partene har delt omsorg, der både mor og far har den daglige omsorgen for hver sine barn, fordeles søskenmoderasjonen i forhold til de antall barn en har omsorgen for. For brukere som kun benyttet sin tildelte plass halve tida, pga. at barn(a) bor halv tida hos mor og halve tida hos far, betales det halv sats. Det forutsettes at barnehagen har ledig kapasitet. Ordningen opphører hvis nye søknader utløser ventelister ved barnehagen. Innkreving av foreldrebetaling I de kommunale barnehagene kreves betaling i 11 måneder pr. år. Halve juli og halve august er betalingsfri. Nytt barnehageår starter i midten av august. Følgende innkrevingsrutiner følges: Giroblankett med krav om betaling sendes i post i midten av hver måned. Forfall for betaling er den 1. i hver måned. Dersom betaling ikke finner sted innen fristen, sendes purring med inkassovarsel, og det blir beregnet 12 % forsinkelsesrente. NB! Det blir sendt bare et purre- / inkassovarsel. 14 dager etter forfall purre- / inkassovarsel sendes saken til egeninkasso. Dersom betaling uteblir i 2 måneder, blir det sendt oppsigelse av plassen med 14 dagers oppsigelsestid. Overflytting/opptak til andre barnehager/skolefritidsordning kan ikke skje der som det foreligger ubetalt kontingent. Friplass/moderasjon Brukere med lav inntekt kan søke om moderasjon på økonomisk grunnlag (Forskrift om foreldrebetaling i barnehager - 3 Moderasjonsordninger, 3. ledd). Slik søknad fremmes etter følgende kriterier: Fri plass til familier med inntekt/skattbare offentlige ytelser under 2 ganger folketrygdens grunnbeløp (2G) Vedtekter for kommunale barnehager revidert vår 2013 Side 5 av 8

60 30 % moderasjon til familier med inntekt/skattbare offentlige ytelser under 3 ganger folketrygdens grunnbeløp (3G) Inntektsgrunnlaget er familiens/husstandens samlede bruttoinntekt, skattbare trygdeytelser, bidrag, stipend og lignende. For samboere fastsettes kontingenten etter samlet inntekt. Som samboer gjelder også dersom en bor sammen med en annen enn barnets mor/far. Inntektsgrunnlaget beregnes av NAV på bakgrunn av innleverte opplysninger / inntektsvurdering. Friplass / moderasjon innvilges for inntil 1 barnehageår av gangen. Sykdom Ved lengre tids sykdom kan foreldre/foresatte etter søknad bli fritatt for foreldrebetaling i barnets sykdomsperiode. Oppstart i barnehagen Barn tilbys plass fra barnehageårets begynnelse (15.08). Brukerne må betale for plassen selv om plassen tas i bruk på et senere tidspunkt på høsten. 14. Oppsigelse av barnehageplass Fast skjema for oppsigelse finnes på kommunens hjemmesider. Oppsigelsestiden er 1 - en - måned, gjeldene fra 1 eller 15 i hver mnd. Det må betales full kontingent i oppsigelsestiden selv om barnet slutter før oppsigelsestidens utløp. Oppsigelsen må være skriftlig og stilet til barnehagen v/styrer. Oppsigelse for skolestartere skal være innlevert skriftlig til barnehage innen 31.03, siste dag i barnehage vil da bli hvis ikke løper kontingent frem til barnehageårets slutt. Reduksjon/endring av plass. Bruk ovennevnte faste skjema. Oppsigelsestid er 15 dager, gjeldende fra 1 eller 15 i hver mnd. Permisjon fra barnehageplass. Søknad om permisjon fra plass i barnehage begrunnes og stiles til styrer i barnehagen. Det kan kun gis permisjon for et helt barnehageår. Det forutsettes av barnehageplassen er tatt i bruk før permisjon søkes. Bytte av dager. Det kan søkes om bytte av dager. Bruk ovennevnte faste skjema. 15. Fravær i barnehagen Det forventes at de foresatte melder fra til barnehagen dersom barnet blir fraværende. 16. Avtaler og beskjeder Beskjeder sendt med barna må gis skriftlig eller bekreftes over telefon. Avtaler med tillatelse om barns deltakelse på turer og lignende utenfor barnehagens område, bekreftes skriftlig, hvis ikke annet er avtalt med barnehagen. En har egne skjema for skyss i bil og båt på turer og lignende. 17. Åpningstid / avtalt oppholdstid Barnehagenes åpningstid er: kl Vedtekter for kommunale barnehager revidert vår 2013 Side 6 av 8

61 Det gis mulighet for mindre justering i den enkelte barnehage, dersom det vil tjene foreldrene bedre i forhold til deres arbeidstid. Likevel innenfor den samlede rammen på 9 timer og 15 min. Den vedtatte åpningstiden gjelder som " avtalt oppholdstid" i forbindelse med rapportering knyttet til kontantstøtte for brukere omfattet av ordningen med kontantstøtte. 18. Mat - måltider Barnehagene har daglige måltider. Disse kostnadene blir utskrevet/spesifisert på samme giro som foreldrebetalingen, og purres etter samme system. (punkt 13). Matpengene innkreves etter selvkostprinsippet. 19. Ferieordning Barn i barnehagen skal ta ut totalt 4 uker ferie i løpet av året. 3 av disse ukene, skal tas ut sammenhengende, innenfor ukene Barns ferie bør følge de samme prinsippene som for voksne, hjemlet i ferieloven. En av de kommunale barnehagene, Fillan barnehage, er åpen 3 uker på sommeren, i ukene 29, 30 og 31. De andre barnehagene er stengt. Barn som ikke har mulighet til å avvikle ferie i ukene 29 31, får tilbud om barnehageplass ved Fillan barnehage denne perioden. Alle foresatte må fylle ut skjema for ferieavvikling. Svarfrist er 1. mai, og er bindende for barnets ferieavvikling. Ved liten påmelding i jule- og påskehøytiden kan tilbudet gis ved en annen barnehage enn den barnehagen barnet har opphold i. Barnehagene holder stengt jule- og nyttårsaften. Onsdag før skjærtorsdag stenger barnehagen kl. 12: Planleggingsdager Det er avsatt 5 enkeltdager pr. år til planlegging og etterutdanning. Hele personalgruppen deltar og barnehagene vil derfor være stengt. 21. Ansvar og forsikring Kommunen tegner ulykkesforsikring for alle barna i barnehagene: "Kollektiv ulykkesforsikring for skolebarn m.m." Kommunen har ansvar for barnet den tiden det oppholder seg innenfor barnehagens område. Den omfatter også reise til - fra barnehagen og turer i regi av barnehagen. Kommunen har ingen erstatningsplikt overfor barnas ting i barnehagen. 22. Helsebestemmelser Når barnet søkes inn i barnehagen fyller foresatte ut et eget skjema om barnets helsetilstand. 23. Taushetsplikt Oppvekstkomiteen som barnehagenemnd, ansatte ved administrasjonen og ansatte i barnehagene har taushetsplikt om forhold de blir kjent med i stillings medfør (forvaltningslovens 13 og 13a-f). 24. Arealutnytting Departementets foreslåtte arealnorm på 4 m 2 pr. barn over 3 år og 5,5 m 2 pr. barn under 3 år, blir lagt til grunn ved beregning og godkjenning av kommunale barnehagers netto leikeareal. Vedtekter for kommunale barnehager revidert vår 2013 Side 7 av 8

62 25. Vedtekter og vedtektsendringer Ovenstående vedtekter for barnehagene er vedtatt av kommunestyret, sist pr , i medhold av Lov om barnehager Kapittel III. 7. Reviderte vedtekter gjøres gjeldende fra det tidspunkt kommunestyret vedtar. Tidligere fastsatte vedtekter går ut fra samme dato. Mindre endringer av vedtektene som ikke rører ved prinsipielle sider, kan foretas av Oppvekstkomiteen, eventuelt videredelegeres til rådmannen. Styrerne ved hver barnehage gis anledning til å uttale seg før slike endringer foretas. Vedtekter for kommunale barnehager revidert vår 2013 Side 8 av 8

63 HITRA KOMMUNE Oppvekstsektoren Arkiv: Saksmappe: 2013/854-1 Saksbehandler: Kjell Roar Sæther Dato: Vedtekter for skolefritidsordningene i Hitra kommune - Revidering Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Oppvekstkomiteen /13 Kommunestyret /13 Vedlegg: 1 Vedtekter for skolefritidsordningene i Hitra kommune - Utkast for revidering 2 Vedtekter for skolefritidsordningene i Hitra kommune - Gjeldende vedtekter Saksprotokoll i Oppvekstkomiteen Behandling: Som innstillinga. Vedtak: Oppvekstkomiteen tilrår kommunestyret å vedta vedlagte utkast til reviderte vedtekter for skolefritidsordningene i Hitra kommune slik de foreligger som vedlegg til denne sak. Votering: Enstemmig Innstilling: Oppvekstkomiteen tilrår kommunestyret å vedta vedlagte utkast til reviderte vedtekter for skolefritidsordningene i Hitra kommune slik de foreligger som vedlegg til denne sak. Roger Antonsen Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

64 Side 2 av 2 Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Kjell Roar Sæther Kommunesjef Oppvekst Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

65 Side 3 av 3 Bakgrunn for saken Det har, siden vedtektene for skolefritidsordningene ble vedtatt i 2007, skjedd endringer i lov og forskrifter knyttet til skolefritidsordningen. Det har videre skjedd endringer i kommunens interne organisering knyttet til blant annet samarbeidsutvalg ved oppvekstsenter m.v. I tillegg har kommunen gått gjennom systemene knyttet til friplasser for brukere med lav betalingsevne. Saksopplysninger Skolefritidsordningen er hjemlet i Opplæringslovens 13-7: Skolefritidsordninga Kommunen skal ha eit tilbod om skolefritidsordning før og etter skoletid for årstrinn, og for barn med særskilte behov på årstrinn. Skolefritidsordninga skal leggje til rette for leik, kultur- og fritidsaktivitetar med utgangspunkt i alder, funksjonsnivå og interesser hos barna. Skolefritidsordninga skal gi barna omsorg og tilsyn. Funksjonshemma barn skal givast gode utviklingsvilkår. Areala, både ute og inne, skal vere eigna for formålet. Skolefritidsordninga skal ha vedtekter om a. eigarforhold b. kven som er opptaksmyndigheit c. opptakskriterium d. opptaksperiode og oppseiing av skolefritidsplassen e. foreldrebetaling f. leike- og opphaldsareal g. dagleg opphaldstid og årleg opningstid h. bemanning og leiing Når skolefritidsordninga er knytt til skolar, skal rektor til vanleg vere leiar. Departementet kan gjere unntak frå kravet. Kommunen kan krevje utgiftene til skolefritidsordninga dekte gjennom eigenbetaling frå foreldra. For krav om politiattest gjeld reglane i Kommunen kan nytte andre til å oppfylle plikta til å ha eit tilbod om skolefritidsordning, dersom dei elles oppfyller vilkåra i denne paragrafen. Kommunen fører tilsyn med private skolefritidsordningar. Departementet kan gi nærmare forskrifter om skolefritidsordninga. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

66 Side 4 av 4 Videre har kommunen plikt til å legge til rette for leksehjelp i tråd med lovens 13-7a. Plikt for kommunen til å ha tilbod om leksehjelp Kommunen skal ha eit tilbod om leksehjelp for elevar på årstrinn. Tilbodet skal vere gratis for elevane. Elevane skal ha rett til å delta på leksehjelptilbodet, men det skal vere frivillig om dei ønskjer å delta. For krav om politiattest gjeld reglane i Departementet gir nærmare forskrifter om leksehjelptilbodet. I forskrift til Opplæringsloven 1A-1. står det følgende nærmere beskrivelser om Leksehjelp i grunnskolen Alle elevar på årstrinn har rett til leksehjelp, jf. opplæringslova 13-7a. Formålet med leksehjelpa er å gi eleven støtte til læringsarbeidet, kjensle av meistring, gode rammer for sjølvstendig arbeid og medverke til utjamning av sosiale forskjellar i opplæringa. Leksehjelpa er ikkje ein del av opplæringa til eleven, men skal sjåast i samanheng med opplæringa. Leksehjelpa skal gi eleven hjelp med skolearbeidet. Kommunen er ansvarleg for leksehjelpa og veljar korleis leksehjelpa skal organiserast. Det totale omfanget leksehjelp på årstrinn skal til saman vere minimum 8 timar kvar veke. Kvart årstrinn skal ha minimum ein time leksehjelp per veke. Kommunen avgjer korleis dei resterande timane fordelast mellom trinna. Kommunen pliktar å informere foreldra om retten til leksehjelp og tilbodet som gis. Kommunen pliktar å sørgje for at elevane har eit godt psykososialt miljø i leksehjelpa som fremjar helse, trivsel og læring. Dersom ein tilsett har kunnskap eller mistanke om at eleven sin rett ikkje blir oppfylt skal den tilsette undersøkje saka, varsle kommunen og om nødvendig og mogleg sjølv gripe inn. Eleven og foreldre kan be om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet. Kommunen pliktar snarast mogleg å behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Dersom vedtak ikkje er fatta innan rimeleg tid kan eleven og foreldre klage som om vedtak vart fatta. Kommunen plikter å sørgje for forsvarleg tilsyn med elevane i leksehjelpa. Gruppa må ikkje vere større enn det som er trygt og pedagogisk forsvarleg. Leksehjelpa skal vere gratis for eleven. Dersom leksehjelpa blir organisert som ein del av skolefritidsordninga, kan kommunen ikkje ta betalt for den tida eleven mottek leksehjelp etter denne føresegna. Dette gjeld og for elevar som ikkje deltek i skolefritidsordninga elles. Det vil i tillegg komme egne bestemmelser knyttet til tilbud om gratis (frivillig) kulturtime knyttet til ordninga fra høsten Kommunen skal lage vedtekter for skolefritidsordninga iht. 3. avsnitt i Revidering av vedtektene Rådmannen har laget et utkast til reviderte vedtekter. Det er forslag til endringer i følgende punkter i vedtektene: Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

67 Side 5 av 5 Pkt Overskrift Forslag til endringer 2. Definisjon og formål Medtatt endringer i opplæringsloven knyttet til 13-7a, Leksehjelp og kommende endring knyttet til Kulturskoletimen. 3. Eierforhold / ansvarlig Oppvekstkomiteen er endret til Kommunestyret styringsorgan 4. Styring og ledelse Kun mindre justeringer, justeringer av ordlyd. 5. Bemanning Justering av ordlyd knyttet til barn med spesielle behov. 6. Inntak av barn Begrepet søknad er endret til melding. 10. Betaling Behovsprøvd søskenmoderasjon erstattes av ordningen med friplass / moderasjon angitt i pkt. 11. forslag om at siste avsnitt i pkt. 10 utgår 11. Friplass / moderasjon Endres likt vedtekter for barnehagene. Erstatter siste avsnitt i pkt Åpningstider 2. avsnitt justeringer i tekst / ordlyd. 3. avsnitt Gir anledning til å etablere tilbud ved annen SFO enn den barnet har tilbudet ved i høst- og vinterferien, samt i uka før skolestart og etter skoleårets slutt. Vurdering Justeringene er sett i sammenheng med justeringer knyttet til vedtekter for barnehagene. De mest vesentlige endringene er knyttet til: Endringer i Opplæringsloven med forskrift knyttet til leksehjelp og kulturskoletime Endringer av behovsprøvd søskenmoderasjon (nedsatt betalingsevne) til friplass for barn med nedsatt betalingsevne. Åpne for å gi tilbud ved annen SFO enn den barnet har tilbudet ved i høst- og vinterferien, samt i uka før skolestart og etter skoleårets slutt. Endringene fører ikke til endringer i forhold til kommunedelplan eller budsjetter / budsjettrammer. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

68

69 Innhold 1. Retningslinjer Definisjon og formål Eierforhold / ansvarlig styringsorgan Styring og ledelse Bemanning Inntak av barn Inntakskriterier Inntaksperioder Inntaksmyndighet Betaling Friplass / moderasjon Måltid Åpningstider Leike- og oppholdsareal Budsjett Selvkostprinsippet Gyldighet DOC Side 2 av 5

70 1. Retningslinjer Skolefritidsordningene i kommunen drives etter intensjonene i Opplæringslovens 13-7 og 13-7a. 2. Definisjon og formål Skolefritidsordninger er et omsorgs- og fritidstilbud utenom den obligatoriske skoledagen for barn i klasse. Innhold og virksomhet skal preges av barns behov for fysisk aktivitet, lek, kulturaktiviteter og sosial læring. Leksehjelp (Oppll 13-7a) og kulturskoletime (fra høsten 2013) er en del av skolefritidsordningen. 3. Eierforhold / ansvarlig styringsorgan Hitra kommune eier skolefritidsordningene i Hitra. Kommunestyret er ansvarlig styringsorgan. Kommunestyret har videredelegert ansvaret til Oppvekstkomiteen. 4. Styring og ledelse Skolefritidsordningen er administrativt underlagt rådmannen. Rektor / enhetsleder har det overordnede administrative og pedagogiske ansvar for ordningen når den er organisert til skolen i kretsen. Skolefritidsordningen skal ha egen daglig leder tilsatt av kommunen. Daglig leder er administrativt underlagt rektor / enhetsleder. Dersom skolens foreldreråd finner det ønskelig, kan arbeidsutvalget til foreldreråd (FAU) suppleres med en av foreldrene som har barn i skolefritidsordningen. Denne representanten velges av og blant foreldre med barn i skolefritidsordningen. Dersom samarbeidsutvalget finner det ønskelig, kan daglig leder av skolefritidsordningen møte med talerett. 5. Bemanning Skolefritidsordningen bør bemannes med en voksen pr. 12 barn til stede. Kommunestyret/organ med delegert myndighet fastsetter bemanningsnormen. I forhold til barn med spesielle behov kan det tilsettes ekstrahjelp i tråd med vedtak om dette. Bakgrunn for vedtaket er sakkyndig vurdering fra PP-tjenesten. 6. Inntak av barn Foreldre med behov for plass i SFO gir melding om dette til skolen. Melding gis gjennom eget skjema. 7. Inntakskriterier Barnet skal i regelen gå i skolefritidsordningen i den skolekrets/inntaksområde barnet tilhører. 8. Inntaksperioder Hovedinntaket skjer i vårsemesteret (meldingsfrist 01.06) og gjelder for ett skoleår av gangen. Inntak i løpet av skoleåret kan skje og gjelder i regelen ut det skoleåret inntaket har funnet sted DOC Side 3 av 5

71 Slutter barnet, er det 1 måneds skriftlig oppsigelse. Oppsigelse av plass kan ikke skje etter 1. mai, og i tilfelle dette skjer, vil foreldrebetalingen likevel måtte fortsette med fast månedlig beløp ut juni. Hvis det er plass, kan skolefritidsordningen ta imot barn for kortere perioder hvis det er særlige grunner for det (sykdom i hjemmet o.a.). Økning eller reduksjon av oppholdstid i løpet av skoleåret må avtales med daglig leder. Oppsigelsestid er da på 15 dager, gjeldende fra 1 eller 15 i hver mnd. 9. Inntaksmyndighet Inntak i skolefritidsordningen gjennomføres av rektor / enhetsleder. Rektor / enhetsleder kan delegere inntaksmyndigheten internt på virksomheten. Ifølge forvaltningslovens 29 er fristen for å klage 3 uker fra det tidspunkt søkeren mottar vedtaket. 10. Betaling Det betales for opphold i henhold til de betalingssatsene og retningslinjene som til enhver tid er vedtatt av kommunestyret. Innkreving av foreldrebetaling Følgende innkrevingsrutiner følges: Giroblankett med krav om betaling sendes i post i midten av hver måned. Forfall for betaling er den 1. i hver måned. Dersom betaling ikke finner sted innen fristen, sendes purring med inkassovarsel, og det blir beregnet 12 % forsinkelsesrente. NB! Det blir sendt bare et purre/inkassovarsel. 14 dager etter forfall purre-/inkassovarsel sendes saken til egeninkasso. Dersom betaling uteblir i 2 måneder, blir det sendt oppsigelse av plassen med 14 dagers oppsigelsestid. Overflytting/opptak til andre barnehager/skolefritidsordning kan ikke skje der som det foreligger ubetalt kontingent. Søskenmoderasjon er behovsprøvd i SFO. Det vises til betalingsregulativ for Oppvekstsektoren. For familier der partene har delt omsorg, der både mor og far har den daglige omsorgen for hver sine barn, fordeles eventuell søskenmoderasjonen i forhold til de antall barn en har omsorgen for. (Erstattes med Friplass / moderasjon under) 11. Friplass / moderasjon Brukere med lav inntekt kan søke om moderasjon på økonomisk grunnlag. Slik søknad fremmes etter følgende kriterier: Fri plass til familier med inntekt/skattbare offentlige ytelser under 2 ganger folketrygdens grunnbeløp (2G) 30 % moderasjon til familier med inntekt/skattbare offentlige ytelser under 3 ganger folketrygdens grunnbeløp (3G) Inntektsgrunnlaget er familiens/husstandens samlede bruttoinntekt, skattbare trygdeytelser, bidrag, stipend og lignende. For samboere fastsettes kontingenten etter samlet inntekt. Som samboer gjelder også dersom en bor sammen med en annen enn barnets mor/far DOC Side 4 av 5

72 Inntektsgrunnlaget beregnes av NAV på bakgrunn av innleverte opplysninger / inntektsvurdering. Friplass / moderasjon innvilges for inntil 1 skoleår av gangen. Sykdom Ved lengre tids sykdom kan foreldre/foresatte etter søknad bli fritatt for foreldrebetaling i barnets sykdomsperiode. Ved søknad om fritak grunnet lengre tids sykdom må det foreligge bekreftelse fra lege. 12. Måltid I skolefritidsordningen blir det servert mat, hvis det er behov og forholdene ligger til rette for det. Matpenger kommer i tillegg til gjeldende betalingssatser. Matpengene beregnes etter selvkostprinsippet, og fastsettes gjennom betalingsregulativet for Oppvekstsektoren. 13. Åpningstider Skolefritidsordningene holdes åpent mandag - fredag kl Åpningstiden begrenses til å gjelde før og etter ordinær undervisning. Skolefritidsordningen følger skoleåret til elevene. Skolefritidsordningen holdes stengt i romjulen, i påskeuken og 5 uker i sommerferien (normalt i juli måned og første uken i august). Skolefritidsordningen følger grunnskolenes planleggingsdager. Ved liten påmelding i høst- og vinterferien, samt ukene skolene har sommerferie, kan tilbudet gis ved en annen skolefritidsordning enn den skolefritidsordningen barnet har opphold i. 14. Leike- og oppholdsareal Kommunen godkjenner skolefritidsordningens leke- og oppholdsareal etter de krav og forskrifter som til en hver tid gjelder for slike areal. Dette gjelder også utendørs lekeplass som kommunen har ansvaret for. 15. Budsjett Budsjett utarbeides av daglig leder i samarbeid med rektor / enhetsleder, eller den som er gitt det pedagogiske ansvaret hvis ordningen ikke legges til kretsens grunnskole, og sendes rådmannen for videre behandling. 16. Selvkostprinsippet Kommunens skolefritidsordninger skal drives etter prinsippet om selvkost etter reglene i opplæringsloven. Grunnlaget for foreldrebetaling legges med bakgrunn i disse beregningene, og fastsettes av kommunestyret minst en gang i året. 17. Gyldighet Endringer i disse vedtektene må vedtas av Oppvekstkomiteen og godkjennes av kommunestyret. Revidering av vedtektene av ikke prinsipiell karakter kan gjøres av Oppvekstkomiteen DOC Side 5 av 5

73 VEDTEKTER FOR SKOLEFRITIDSORDNINGENE SFO HITRA KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret K-sak 35/07 Arkiv: 01/ Hitra Tlf postmottak@hitra.kommune.no

74 Innholdsfortegnelse 1. Retningslinjer Definisjon og formål Eierforhold / ansvarlig styringsorgan Styring og ledelse Bemanning Inntak av barn Inntakskriterier Inntaksperioder Inntaksmyndighet Betaling Friplass / moderasjon Måltid Åpningstider Ferie Leike- og oppholdsareal Budsjett Selvkostprinsippet Gyldighet Retningslinjer Skolefritidsordningene i kommunen drives etter intensjonene i Opplæringslovens 13-7, forskrift til Opplæringslovens kap. 23, samt de retningslinjer som er vedtatt av kommunestyret. 2. Definisjon og formål Skolefritidsordninger er et pedagogisk omsorgs- og fritidstilbud utenom den obligatoriske skoledagen for barn i klasse. Innhold og virksomhet skal preges av barns behov for lek, kulturaktiviteter og sosial læring. 3. Eierforhold / ansvarlig styringsorgan Hitra kommune eier skolefritidsordningene i Hitra. Helse- og oppvekstkomiteen er ansvarlig styringsorgan. 4. Styring og ledelse Skolefritidsordningen er administrativt underlagt rådmannen. Rektor / Enhetsleder har det overordnede administrative og pedagogiske ansvar for ordningen når den er organisert til skolen i kretsen. Skolefritidsordningen skal ha egen daglig leder tilsatt av kommunen. Daglig leder gis administrasjonstid tilsvarende 10 % av åpningstiden. Den enkelte skolefritidsordning etablerer et arbeidsutvalg bestående av daglig leder, rektor og to foreldrerepresentanter med vararepresentanter. En av foreldrene møter i samarbeidsutvalget med tale- og forslagsrett. Foreldrerepresentantene velges i allmøte av og blant foreldre med barn i skolefritidsordningen. Det utarbeids instruks for styret. Dersom skolens foreldreråd finner det ønskelig, kan arbeidsutvalget til foreldreråd suppleres med en av foreldrene som har barn i skolefritidsordningen. Denne representanten velges i allmøte av og blant foreldre med barn i skolefritidsordningen. Side 2

75 Dersom samarbeidsutvalget finner det ønskelig, kan daglig leder av skolefritidsordningen møte med talerett. 5. Bemanning Skolefritidsordningen bør bemannes med en voksen pr. 12 barn til stede. Kommunestyret/organ med delegert myndighet fastsetter bemanningsnormen. I forhold til barn med spesielle behov skal det tilsettes ekstrahjelp etter behov og sakkyndig vurdering fra PP-tjenesten. 6. Påmelding Skolen sender brev med vedlagt søknadsskjema til alle familier med barn i aktuell alder for skolefritidsordningen. Påmelding skjer fortløpende. For å kunne planlegge bemanning og lignende, ber kommunen om at påmelding skjer pr. 1. juni for kommende skoleår. 7. Påmeldingskriterier Barnet skal i regelen gå i skolefritidsordningen ved den skolen barnet tilhører. 8. Påmeldingsperioder Påmelding for påfølgende skoleår skjer i vårsemesteret (påmeldingsfrist 01.06) og gjelder for ett skoleår. Påmelding i løpet av skoleåret kan skje og gjelder i regelen ut skoleåret. Slutter barnet, er det 1 måneds skriftlig oppsigelse. Oppsigelse av plass kan ikke skje etter 1. mai, og i tilfelle dette skjer, vil foreldrebetalingen likevel måtte fortsette med fast månedlig beløp ut juni. Hvis det er plass, kan skolefritidsordningen ta imot barn for kortere perioder hvis det er særlige grunner for det (sykdom i hjemmet o.a.). Økning eller reduksjon av oppholdstid i løpet av skoleåret må avtales med daglig leder. Oppsigelsestid er da på 15 dager, gjeldende fra 1 eller 15 i hver mnd. 9. Påmeldingsmyndighet Kommunal skolefritidsordning er lovpålagt frivillig ordning hjemlet i opplæringsloven. Alle barn i klasse, samt barn med spesielle behov i klasse, får tilbud om skolefritidsordning. Rektor, i samarbeid med daglig leder, holder oversikt over påmeldte barn. Rådmannen får samlet oversikt over årets påmeldinger. 10. Betaling Det betales for opphold i henhold til de betalingssatsene og retningslinjene som til enhver tid er vedtatt av kommunestyret. Innkreving av foreldrebetaling Følgende innkrevingsrutiner følges: Giroblankett med krav om betaling sendes i post i midten av hver måned. Forfall for betaling er den 1. i hver måned. Dersom betaling ikke finner sted innen fristen, sendes purring med inkassovarsel, og det blir beregnet 12 % forsinkelsesrente. NB! Det blir sendt bare et purre/inkassovarsel. 14 dager etter forfall purre/inkassovarsel sendes saken til egeninkasso. Dersom betaling uteblir i 2 måneder, blir det sendt oppsigelse av plassen med 14 dagers oppsigelsestid. Overflytting/opptak til andre barnehager/skolefritidsordning kan ikke skje der som det foreligger ubetalt kontingent. Side 3

76 Søskenmoderasjon er behovsprøvd i SFO. Det vises til betalingsregulativ for Oppvekstsektoren. For familier der partene har delt omsorg, der både mor og far har den daglige omsorgen for hver sine barn, fordeles eventuell søskenmoderasjonen i forhold til de antall barn en har omsorgen for. 11. Friplass / moderasjon I helt spesielle tilfeller kan det gis friplass / moderasjon. Nærmere opplysninger om dette gis ved henvendelse til Hitra kommune med adresse 7240 Hitra. 12. Måltid I skolefritidsordningen blir det servert mat, hvis det er behov og forholdene ligger til rette for det. Matpenger kommer i tillegg til gjeldende betalingssatser. Matpengene beregnes etter selvkostprinsippet, og fastsettes gjennom betalingsregulativet for Oppvekstsektoren. 13. Åpningstider Skolefritidsordningene holdes åpent mandag - fredag kl Åpningstiden begrenses til å gjelde før og etter ordinær undervisning. Åpningstid avhenger av behov og påmelding. 14. Ferie Skolefritidsordningen følger normalt skoleåret til elevene. Skolefritidsordningen er stengt i juleog påskeferien og i juli, og 1. uke i august måned. Skolefritidsordningen gjennomfører behovsprøvd ferieåpning i uken før skolestart, skolens høstferie, vinterferie og uken etter skoleslutt. Barn som ønsker tilbud i skoleferiene sender påmeldingsskjema til den enkelte skole som barnet er tilknyttet til vanlig. Påmelding for høst- og vinterferie sendes senest 4 uker før gjeldende ferie. Påmelding for ukene i skolenes sommerferie sendes innen 1. mai. Påmelding er bindende. Rådmannen beslutter deretter, ut fra avdekket behov, hvilke(n) skolefritidsordninge(r) som holdes åpne. Skolefritidsordningen har 5 planleggingsdager, som avvikles i løpet av skoleåret. 15. Leike- og oppholdsareal Kommunen godkjenner skolefritidsordningens leke- og oppholdsareal etter de krav og forskrifter som til en hver tid gjelder for slike areal. Dette gjelder også utendørs lekeplass som kommunen har ansvaret for. 16. Budsjett Budsjett utarbeides av daglig leder i samarbeid med rektor, eller den som er gitt det pedagogiske ansvaret hvis ordningen ikke legges til kretsens grunnskole, og sendes Helse- og oppvekstkomiteen for videre behandling. 17. Selvkostprinsippet Kommunens skolefritidsordninger skal drives etter prinsippet om selvkost etter reglene i forskrift til opplæringsloven, 23-1 og Grunnlaget for foreldrebetaling legges med bakgrunn i disse beregningene. 18. Gyldighet Endringer i disse vedtektene må vedtas av Helse- og oppvekstkomiteen og godkjennes av kommunestyret. Revidering av vedtektene av ikke prinsipiell karakter kan gjøres av Helse- og oppvekstkomiteen. Side 4

77 HITRA KOMMUNE Rådmannen Arkiv: Saksmappe: 2013/822-2 Saksbehandler: Edel Øyen Myhren Dato: Søknad "Ung-Sommer 2013" - tilskudd Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Formannskapet /13 Kommunestyret /13 Vedlegg: Saksprotokoll i Formannskapet Behandling: Eldbjørg Broholm og Dag Willmann tiltrådte møtet igjen, og Formannskapet er nå fulltallig. Eldbjørg Broholm ba om å få vurdert sin habilitet med bakgrunn i at hun er leder for Frivilligsentralen, som er en av søkerne. Eldbjørg Broholm ble erklært inhabil jfr. Forvaltningsloven 6 første ledd bokstav e. Formannskapet teller nå 4 medlemmer. Tilrådning: 1. Hitra kommunestyre ser på tiltaket «Ung-Sommer» som et viktig ledd i forberedelse til yrkeslivet og bevilger kr for Bevilgningen finansieres ved bruk av disposisjonsfond Enstemmig. Ingen Innstilling: 3. Hitra kommunestyre ser på tiltaket «Ung-Sommer» som et viktig ledd i forberedelse til yrkeslivet og bevilger kr for Bevilgningen finansieres ved bruk av disposisjonsfond Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

78 Side 2 av 2 Roger Antonsen Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Edel Øyen Myhren Ass. rådmann/økonomisjef Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

79 Side 3 av 3 Bakgrunn for saken Rådgiver barn og unge og Frivilligsentralen søker om midler til gjennomføring av tiltaket «Ung- Sommer» 2013 med kr Saksopplysninger I søknaden heter det: «Gjennom et samarbeid med Frivilligsentralen og Hitra kommune, vil vi sommeren 2013 gjerne fortsette sommerjobbtilbudet for aldersgruppen år. Ung-Sommer er et eget jobbkonsept som har vært knyttet opp mot Helsetunet, teknisk etat, DalPro og SFO,- og det sysselsetter ungdommer mellom år gjennom 5 uker i sommerferien. Sommer 2012 var 59 ungdommer som var delaktige. Tiltaket er tenkt som en ekstra hjelp for turer, avislesing, spill-aktiviteter, samtaler og litt ekstra oppmerksomhet for de eldre på de forskjellige avdelingene på Helsetunet og i omsorgssentrene. De ungdommene som har arbeidet sammen med Teknisk avdeling har gjort forefallende arbeid og ungdommer som har vært sysselsatt på SFO har gått inn som ekstra hjelp der. Gjennom DalPro hadde vi noen ungdommer i arbeid.» I 2013 gjennomføres tiltaket i ukene I tillegg arrangeres «Sommer-leir» for 20 barn med spesielle behov, hvor 4 ungdommer vil bli sysselsatt sammen med voksne ledere. Ungdommer som har tatt «Vertskapskurs» får mulighet til å være guider på Dolm eventuelt Hopsjø. Målsettinga med tiltaket er å gi - Eldre ekstra oppmerksomhet og aktivitet utenom ordinære tiltak - Gi ungdom mellom år sommerjobb - Gi ungdom lyst til å velge omsorgsarbeid som yrkesvalg - Gi ungdom lyst til å arbeide i Hitra kommune Vurdering Ung-Sommer gjennomføres for 4 år på rad. Tiltaket er til nytte både for deltakerne og for «brukerne», og gir ikke minst stor glede. Rådmannen er ikke i tvil om at dette tiltaket bør bli permanent, og vil i budsjettet for 2014 legge inn midler slik at tiltaket er finansiert årlig. Årets finansiering skjer ved bruk av disposisjonsfond momskompensasjon. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

80 HITRA KOMMUNE Rådmannen Arkiv: Saksmappe: 2013/849-1 Saksbehandler: Edel Myhren/ Dag Robert Bjørshol Dato: SAE-Vind - Kommuneavtale Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Formannskapet /13 Kommunestyret /13 Vedlegg: 1 Utkast Kommuneavtale SAE Vind - Hitra kommune Hitra 2 vindpark 2 PS 157/10 - Utvidelse av Hitra Vindkraftpark på Eldsfjellet - Høringsuttalelse 3 Opprinnelig avtale mellom Hitra kommune og Hitra vind AS 4 Tilbud fra Statkraft til Smøla kommune 5 Avtale mellom Frøya kommune og Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk FKF og TrønderEnergi Kraft AS 6 Avtale mellom Åfjord kommune og Statkraft Development AS Saksprotokoll i Formannskapet Behandling: Det ble fremmet følgende omforent alternativt forslag: Hitra kommunestyre godkjenner avtalen, men understreker at avtaletilbudet ikke ivaretar sentrale forutsetninger for kommunestyrets aksept for utbygging. Kommunestyret beklager sterkt at utbygger ikke vil imøtekomme kommunen på et så sentralt punkt. Dersom det skulle bli utbygging av vindparken, vil Hitra kommune likevel akseptere avtalen for å sikre at utbyggingen i størst mulig grad bidrar til positive ringvirkninger for lokalsamfunnet. Ved votering ble forslag fremmet i møtet enstemmig vedtatt. Tilrådning: Hitra kommunestyre godkjenner avtalen, men understreker at avtaletilbudet ikke ivaretar sentrale forutsetninger for kommunestyrets aksept for utbygging. Kommunestyret beklager sterkt at utbygger ikke vil imøtekomme kommunen på et så sentralt punkt. Dersom det skulle bli utbygging av vindparken, vil Hitra kommune likevel akseptere avtalen for å sikre at utbyggingen i størst mulig grad bidrar til positive ringvirkninger for lokalsamfunnet. Enstemmig. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

81 Side 2 av 2 Innstilling: 1. Hitra kommunestyre slutter seg til det framlagte utkast til ny utbyggingsavtale med SAE Vind. 2. Tilslutningen skjer i tillit til at sentrale myndigheter ikke endrer gjeldene regelverk for eiendomsskatt, slik at kommunens skatteinntekter fra vindkraftparken reduseres, alternativt at slike endringer vil bli kompensert av utbygger eller på annen måte. 3. Eventuell merverdiavgift må avklares på et senere tidspunkt. Roger Antonsen Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Edel Øyen Myhren Ass. rådmann/økonomisjef Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

82 Side 3 av 3 Bakgrunn for saken Som en konsekvens av innvilget konsesjon for utbygging av Hitra II fremlegges det nå til behandling «Kommuneavtale SAE-vind Hitra kommune». Saksopplysninger Det fremlegges nå etter flere forhandlingsrunder for kommunal behandling utbyggingsavtale mellom SAE-Vind og Hitra kommune. SAE- Vind er et eget selskap stiftet med forankret eierskap i kraftselskapene Statkraft og Agder Energi Vind Da. Begge disse selskapene er allerede aktiv i markedet gjennom bygging/drifting og etablering av nye vindkraftparker. Vedlagt saksfremlegget forefinnes forslag til ny avtale mellom utbygger og Hitra kommune, opprinnelig avtale vedrørende utbygging av Hitra I, kommunens høringsuttalelse til konsesjonsbehandlingen samt flere relevante dokumenter innenfor avtaler kommuner og utbyggere av vindkraftparker. Det henvises til disse for informasjon. Vurdering Konsesjon for utbygging av Hitra II er gitt gjennom vedtak i NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) oversendt Hitra kommune 19.desember Samlet sett kan nå Hitra I og Hitra II produsere inntil 300 GWh. Samtidig med konsesjonen ble det også gitt konsesjon for utbygging av ny 132 kv kraftlinje mellom Hitra og Snillfjord som nettilknytning av vindkraftverket. På de siste møtene har saksbehandler forstått det slik på SAE-Vind at sammenhengen på utbygging av overføringslinjer fortsatt er et litt uavklart spørsmål, dette både i forhold til sentralnettet men også i forhold til sekundærnettet ut mot Hitra/ Frøya. Usikkerheten i Øyregionen er relatert til hvorvidt Frøya Vindmøllepark blir bygd eller ikke og hvilke konsekvenser dette vil få for kraftnettet. I og med at konsesjon for Hitra II med linjetilknytning er gitt, er ikke selskapet og kommunen nødt til å komme frem til en omforent utbyggingsavtale men det er en klar fordel at en slik avtale ligger til grunn for en så vidt stor utbygging. Utbyggingen vil berøre ulike samfunnsperspektiv på Hitra, slik at det er fordeler ved å definere plikter og rettigheter for aktørene via en avtale. Uten en basisavtale vil ikke forankring og avklaring av utbyggingen være like godt bestemmende i den kommunale forvaltningen hvilket kan medføre mer usikkerhet rundt selve utbyggingen. Uansett, dette er sideliggende opplysninger, denne saken dreier seg om den fremlagte avtale og eventuell godkjennelse av denne i kommunestyret. Det formodes at denne avtalen også skal godkjennes i utbyggingsselskapets styre. Effektene av etableringen er tidligere utredet og behandlet i de kommunale vedtaksorganer. Avtalens innhold: Det er et stort sprik mellom tidligere fattet høringsuttalelse i Hitra kommunestyre og fremlagt avtaleforslag. Spriket refererer seg primært til vertskommunens årlige godtgjørelse som en berettiget kompensasjon for de store eksklusive rettighetene vindkraftselskapet erverver seg for framtidig kraftproduksjon. Utbyggingen vil være begrensende i forhold til andre aktiviteter og da bør dette kompenseres via finansielle konsept som avbøter vertskommunens innbyggeres reelle begrensninger. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

83 Side 4 av 4 Problemet her er eiendomsskattens innretning, hvor avskrivningsreglene fremmer redusert takstgrunnlag etter 10 år, og som da reduserer kommunens skatteinntekter fra installasjonene. For å avbøte denne tidseffekten ønsket Hitra kommunestyre innført en bestemmelse som kompenserte for dette inntektsbortfallet via fremlagt avtaleforslag. En slikt avbøtende bestemmelse har det ikke lyktes Hitra kommunes forhandlere å få innbakt i avtaleforslaget. Eiendomsskatten de første årene oppgis til ca. 6. millioner og vil være en kjærkommen inntekt i en periode hvor investeringstakten i kommunens øvrige aktiviteter av ulike årsaker topper seg. Dog, spørsmålet er hvorvidt Hitra kommunestyre aksepterer via en avtale reduserte inntekter for kommunens innbyggere for den eksklusive rettigheten vindkraftutbyggerne tildeles gjennom konsesjonen. Inntektsbortfallet kan søkes avbøtt via kommunale innspill til lovendring som gir vertskommunene for vindkraftanlegg en større andel av verdiskapingen i tråd med det vertskommunene for vannkraftanlegg i dag oppnår. I så tilfelle bør dette kanskje søkes utført via landssammenslutningen for vindkraftkommuner. Det er her også å bemerke de forskjeller en registrerer mellom fremlagt avtaletekst og vedlagte avtaler innenfor akkurat denne problemstillingen, jfr. blant annet pkt. 2 i avtalen mellom Åfjord kommune og Statkraft fra 2006, pkt.6 i avtalen mellom Frøya kommune og NTE fra 2005 og pkt. 3 i avtalen mellom Smøla kommune og Statkraft. Det virker også som om det er ulikt engangsbeløp og ulike kriterier for disse engangsbeløpene nedfelt i avtaletekstene. Ulik behandling av vertskommunene fra vindkraftutbyggerne betraktes som svært uheldig men det antas at SAE-Vind vil redegjøre for dette aspektet under sin tillyste presentasjon under kommunestyrets behandling av saken. Avtalens punktvise oppstillinger har ikke rådmannen noen spesielle innvendinger til, dog vil følgende bemerkes. Pkt. 2 Ut i fra dagens virkelighetsbilde er det vel neppe noen grunn til å tro at tilkomstveg fra sør blir bygd, veien ble delvis begrunnet med ilandføring i Laksåvika. Pkt. 3 Hytte/ møllestue betraktes fortsatt som et relevant avbøtende tiltak, men manglende avtale på veitilførsel reduserer tilgjengeligheten for svært mange av kommunens innbyggere. Hitra kommune har derfor utfordret SAE-Vind på å ta et ansvar i forhold til å avklare allmennhetens tilgjengelighet i forhold til grunneierne. Dette ansvaret er ikke nedfelt i avtaleutkastet. Pkt. 4 Her må det tas forbehold om at gjeldende regelverk/ lovverk i forhold til blant annet høringer osv. må følges. Pkt.6d Her forutsettes det ordinær enkel saksbehandling som er påregnelig ut i fra tiltakets art, større tiltak som fordrer utarbeidelse og behandling av reguleringsplaner utfaktureres på ordinært vis, jfr. den til enhver tids gjeldende gebyrregulativ. Pkt. 8 Avsnitt 2 underlegges samme forbehold som under pkt. 6 d Kommunens administrasjon er opptatt av å bidra til mer klimavennlig og fornybar energiproduksjon og særlig når det, som det står i tidligere saksfremlegg, kan produseres i forlengelsen av allerede etablerte vindmølleparker. Derfor er kommunens administrasjon i utgangspunktet svært positivt innstilt til en utvidelse av Hitra Vindpark. I tillegg til dette defineres det inn en del økonomiske ressurser som tilkommer Hitra kommune som et resultat av avtaleinngåelse. Eiendomsskatten vil uansett tilkomme Hitra kommune så lenge denne skatten er operativ, men gir over tid mindre økonomisk uttelling for kommunen. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

84 Side 5 av 5 Øvrige økonomiske uttellinger definert gjennom avtalen betraktes å være direkte avhengig av aktiviteter fra kommunen for å komme til utbetaling. Ut i fra en oversikt om kompensasjonsbeløp oppgir SAE-vind et kompensasjonsbeløp på kr ,- over konsesjonsperioden, som fremkommer slik: Engangsbeløp ved bruk av kai Jøstenøya - Kr Engangsbeløp bygging veg fra Laksåvika Kr Engangsbeløp avbøtende tiltak kultur/friluftsliv kr Engangsbeløp bygging møllestue Kr Engangsbeløp plan og byggesaksbehandling Kr Sum engangsbeløp kr Årlig tilskudd drift veg fra Laksåvika over 20 år kr Årlig tilskudd kultur/friluftsliv over 20 år kr Årlig tilskudd drift/vedlikehold møllestue 20 år kr Årlig tilskudd tilrettelegging næringsliv over 3 år kr Sum årlige tilskudd kr Totalt kompensasjonsbeløp kr Dette er et beløp som fordrer benyttelse av kommunal kai, kommunal bygging av vei fra sør, kommunal bygging av hytte/ møllestue på Eldsfjellet samt utløsning av kommunale tjenesteproduksjon. Det er vel lite trolig at alle disse tiltakene vil bli effektuert i tråd med oppstillingen, så i hvilken grad oppstillingen på tilnærmet samlet 12. millioner er reell kan diskuteres. I fremlagt avtaleutkastet opereres det ikke med merverdiavgift i forhold til oppgitte beløp. Dersom det påløper merverdiavgiftsplikt så vil beløpene i avtalen bli tillagt merverdiavgift i tråd med gjeldende regelverk. Konklusjon Som tidligere nevnt fokuserer saksfremlegget på avtalens innhold og ikke vurderinger om andre element som miljøaspekt, næringsaspekt, osv. Ulik behandling av spørsmål om økonomisk kompensasjon ved bortfall av eiendomsskatten nedfelt i de ulike rammeavtalene med kommunene og hvor Hitra kommune kommer særdeles uheldig ut i forhold til sammenligning med andre vertskommuner, gjør administrasjonen litt usikker på om Hitra kommune bør tiltre avtalen. Ut fra den positive effekten en slik utbygging har, velger rådmannen å fremme positiv innstilling. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

85 Avtale Hitra kommune SAE Vind DA. Hitra 2 vindpark Avtale mellom Hitra kommune ( Kommunen ) og Statkraft Agder Energi Vind DA ( SAE Vind ) vedrørende bygging av Hitra 2 vindpark (ˮvindparkenˮ) m.v. 1. Bakgrunn SAE Vind har konsesjon for bygging og drift av Hitra 2 vindpark. Beslutning om eventuell utbygging av vindparken vil bli tatt etter en nærmere avklaring av grunnlaget for utbygging og drift, inkludert løsning av spørsmålet om nettilknytning. Denne Avtalen er en del av slik avklaring. Bygging og drift av Hitra 2 vindpark vil medføre endringer i bruk av arealer på Eldsfjellet, og det vil være behov for avbøtende tiltak av hensyn til friluftslivsaktiviteter mv. Det vil ikke bli utarbeidet kommunal reguleringsplan for prosjektet. Området er lagt ut som vindkraftområde i kommuneplanens arealdel som er lagt ut til offentlig ettersyn. SAE Vind vil søke om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel dersom det blir nødvendig, og vil ha behov for tett oppfølging fra Kommunens side, spesielt etter en eventuell investeringsbeslutning. SAE Vind kan få behov for bruk av arealer utenfor vindparken i byggeperioden. Samarbeidet mellom Kommunen og SAE Vind har vært konsentrert om å finne rasjonelle plan- og gjennomføringsløsninger og avbøtende tiltak som samtidig bidrar til at bygging av vindparken lar seg gjennomføre innenfor akseptable økonomiske rammer. 2. Kai og veg fra sør Ved avtaleinngåelsen synes den mest aktuelle kai-løsningen å være Hitra Kystkai på Jøsenøya, som er under etablering i regi av Kristiansund og Nordmøre Havn IKS. Kommunen står for en vesentlig del av grunnarbeidene for Hitra Kystkai, og vil gjennom dette sørge for at kaien blir etablert og drevet slik at den også egner seg godt til mottak, mellomlagring og uttransport av vindturbiner i anleggs- og driftsperioden for Hitra vindpark. SAE Vind vil under disse forutsetningene refundere deler av Hitra kommunes investeringer i kaien dersom vindparken blir bygd. Konsesjonsmyndighetene har avslått å gi tillatelse til bygging av omsøkt atkomstveg fra sør ut fra begrunnelsen om at slik veg ikke er nødvendig for etablering og drift av vindparken. Kommunen og grunneierne kan imidlertid komme til å etablere en vei i dette området ut fra andre hensyn. Dersom slik veg blir bygd med standard tilsvarende minimum Vegklasse 3, og vegen blir holdt i tilfredsstillende stand og tilknyttet vegen i vindparken, vil også SAE Vind ha nytte av vegen. SAE Vind vil i så fall bidra til finansiering og drift av vegen mot rett til fri bruk av denne ut fra SAE Vinds antatte nytteverdi. 1/4

86 Avtale Hitra kommune SAE Vind DA. Hitra 2 vindpark 3. Kultur og friluftsliv Etablering av vindparken vil medføre behov for avbøtende tiltak av hensyn til friluftsliv / fritidsaktiviteter. Det er ved inngåelsen av denne Avtalen ikke klart hvordan og hvor slike tiltak best bør gjennomføres. Partene er imidlertid enige om at Kommunen skal stå ansvarlig for gjennomføring og drift av slike tiltak, eventuelt i samarbeid med lokale foreninger. Kommunen har signalisert at ett av de avbøtende tiltakene i denne sammenhengen bør være hytte / møllestue på Eldsfjellet. Lokalisering eller bygging av hytte / møllestue er ikke bestemt, og er dermed heller ikke avklart med grunneier. SAE Vind aksepterer at allmennheten i perioder og / eller enkelte dager gis anledning til å benytte atkomstvegen fra Straum til Hitra 2 vindpark med motorkjøretøy. Slik bruk av vegen må ligge innenfor eventuelle begrensninger som settes av offentlige myndigheter og hensynet til drift av vindparken, i tillegg til begrensninger som måtte settes av grunneierne og eier av vegen (Hitra Vind AS). 4. Plan- og byggesaksbehandling, konsesjonsbehandling m.v. Ved konsesjon for vindparken er det unntak fra plan- og byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven. Erfaringsmessig vil det i byggeperioden oppstå situasjoner utenfor det området det er gitt konsesjon for, og som dermed vil kunne kreve plan- og/eller byggesaksbehandling m.v. som Kommunen har myndighetsansvar for. Bl.a. kan SAE Vind få behov for lagerområde og for å ta ut løsmasser / stein utenfor vindparkområdet i byggeperioden, samt gjennomføre tiltak av hensyn til framkommelighet på kaiområde og på atkomstveger. Som følge av kort og hektisk byggetid for vindparken, vil det være viktig for SAE Vind å unngå forsinkelser i anleggsfasen. Kommunen vil stille tilstrekkelig med ressurser til disposisjon for plan- og søknadsbehandling, byggemeldinger og andre aktiviteter etter plan- og bygningsloven som Kommunen har ansvaret for ved etablering av Hitra 2 vindpark, slik at en så langt det er mulig (innenfor gjeldende regler) unngår forsinkelser. 5. Tilrettelegging for næringsutvikling Tilrettelegging for en rasjonell og kostnadseffektiv bygging er en viktig forutsetning for å kunne etablere Hitra 2 vindpark. Et ledd i dette vil være tilgjengelighet av lokal / regional kompetanse og kapasitet for medvirkning både i anleggsfasen og i driftsfasen. SAE Vind skal holde Kommunen orientert om fremdriften i prosjektet og behov for leveranser av varer og tjenester ved en utbygging av Hitra 2 vindpark. Kommunen vil være koordinator for utveksling av informasjon om framtidige aktiviteter, behov for leveranser i byggeperioden, samt endringer i tilbud fra lokalt næringsliv som SAE Vind kan dra nytte av og som kan være av gjensidig interesse for lokalt / regionalt næringsliv og SAE Vind. Som ledd i dette kan Kommunen og SAE Vind etablere eget kontaktutvalg. 6. Kompensasjon a) Dersom SAE Vind starter bygging av Hitra 2 vindpark, skal SAE Vind refundere en andel av Kommunens foretatte investeringer i Hitra Kystkai med kr (firemillioner) pluss evt. MVA (ref. pkt. 2, 1. og 2. ledd ovenfor). Forfall for utbetaling, jfr. pkt. 6, siste ledd, skal være 60 dager etter at SAE Vind har startet utbygging av vindparken i marken. b) Dersom SAE Vind starter utbygging av Hitra 2 vindpark, samt at veg som nevnt i pkt. 2, 3. avsnitt blir bygd, skal SAE Vind refundere kr (tomillioneråttehundretusen) pluss 2/4

87 Avtale Hitra kommune SAE Vind DA. Hitra 2 vindpark evt. MVA til bygging av vegen. Dersom vegen ferdigstilles senere enn 1 år etter at vindparken er bygd, reduseres beløpet med 4 % av opprinnelig beløp pr år f.o.m. år 2. Engangsbeløpet forfaller til betaling når vegen er ferdig bygd, men tidligst 60 dager etter at SAE Vind har startet utbygging av vindparken i marken. Etter at vegen er bygd skal SAE Vind refundere et beløp på inntil kr (trettitusen) pluss evt. MVA pr år i drifts- og vedlikeholdskostnader så lenge vindparken er i drift i henhold til gjeldende konsesjon, forutsatt at vegen blir tilfredsstillende vedlikeholdt. Første årlige beløp utbetales etterskuddsvis basert på dokumentasjon ett år etter forfall for engangsbeløpet. c) For avbøtende tiltak innen kultur- og friluftsliv (ref. pkt. 3 ovenfor) betaler SAE Vind et engangsbeløp på kr (femhundretusen) innen 3 måneder etter at byggearbeidene for Hitra 2 vindpark er startet opp i marken. I tillegg skal SAE Vind yte et tilskudd på kr (enmilliontohundretusen) dersom og når hytte / møllestue på Eldsfjellet er ferdigstilt med ferdiggrad minst 50 %. I driftsperioden utbetaler SAE Vind til Kommunen et årlig beløp for avbøtende tiltak innen kultur- og friluftsliv på kr (femtitusen) så lenge vindparken er i drift i henhold til gjeldende konsesjon. Første gangs utbetaling av det årlige beløpet skal skje 12 måneder etter utbetaling av engangsbeløpet etter pkt. 6.c) 1. ledd. Kommunen kan fordele midlene etter søknad fra lag, foreninger m.v., eller benytte midlene til avbøtende tiltak i egen regi. Dersom hytte / møllestue blir bygd, skal SAE Vind refundere et beløp på inntil kr (femtitusen) pluss evt. MVA pr. år fra og med første kalenderår etter at den er ferdig bygd til drift og vedlikehold. Kommunen skal innen 30 dager etter at beløpet fastsatt i dette pkt. c, 1. avsnitt er disponert, informere SAE Vind om hva beløpet er brukt til innenfor det der beskrevne formålet. Videre skal Kommunen årlig innen 31. januar i påfølgende år rapportere til SAE Vind faktisk bruk til avbøtende tiltak av beløpet inntatt i pkt. c), 2. avsnitt. d) Som fullt og endelig oppgjør til Kommunen for rettigheter, tjenester, ytelser m.v. beskrevet i pkt. 4 ovenfor, skal SAE Vind utbetale til Kommunen et engangsbeløp på kr innen 30 dager etter at Avtalen er inngått. Dette beløpet skal utbetales uavhengig av om vindparken blir bygd eller ikke. Videre skal SAE Vind utbetale kr til Kommunen innen 3 måneder etter at anleggsarbeidene med vindparken eventuelt er igangsatt i marken. e) Som kompensasjon for arbeid i forbindelse med pkt. 5 yter SAE Vind et tilskudd til Kommunen på kr pr. måned. Første gangs utbetaling er 1 mnd. etter at SAE Vind har startet detaljprosjekteringen (som meddelt Kommunen). Utbetalingene skjer over en periode på 30 måneder, men opphører fra det tidspunktet SAE Vind eventuelt beslutter at den planlagte vindparken ikke skal bygges. Alle utbetalinger etter pkt. 6 skjer etter fakturering fra Kommunen med betalingsfrist minimum 30 dager. 7. Indeksregulering Beløpene etter pkt. 6 som tidligst forfaller til betaling fra og med 2. kalenderår etter avtaleinngåelsen, skal indeksreguleres etter KPI med basis i årsindeksen for avtaleinngåelsen og sist kjente årsindeks ved forfall. 3/4

88 Avtale Hitra kommune SAE Vind DA. Hitra 2 vindpark 8. Andre forhold SAE Vind har rett til å overdra rettigheter og plikter etter denne Avtalen til andre. Ved eventuell overdragelse av prosjektet / vindparken til andre skal SAE Vind sørge for at ny eier trer inn i Avtalen i stedet for SAE Vind. Kompensasjonen etter pkt. 6 dekker samtlige rettigheter samt tjenester og ytelser fra Kommunen i henhold til denne avtalen også for de som SAE Vind måtte engasjere til å gjennomføre aktiviteter m.v. i forbindelse med planlegging, bygging og drift av vindparken. Dette vil blant annet gjelde konsulent- og entreprenørvirksomheter, herunder eksempelvis underentreprenører og leverandører som SAE Vind vil leie inn direkte eller indirekte. Slike virksomheter skal således ikke i noe tilfelle avkreves gebyrer m.v. fra Kommunen for forhold som omfattes av denne Avtalen. 9. Varighet Denne Avtalen skal gjelde frem til det tidligste av følgende tidspunkter Nåværende konsesjon for Hitra 2 vindpark utløper, eller Hitra 2 vindpark blir lagt ned. Med unntak av pkt 6.d) 1. ledd, jfr. pkt. 4, opphører avtalen imidlertid automatisk dersom SAE Vind informerer Kommunen om at det er truffet endelig beslutning om ikke å bygge ut vindparken. Avtalen opphører på samme måte også dersom SAE Vind ikke har startet bygging innen 10 år etter at endelig konsesjon ble gitt den Verneting Partene vedtar Trondheim tingrett som verneting. Hitra, Kristiansand, Hitra kommune Statkraft Agder Energi Vind DA (org.nr ) (org.nr ) 4/4

89

90

91

92

93

94

95

96

97

98

99

100

101

102

103 HITRA KOMMUNE Teknisk sektor Arkiv: F11 Saksmappe: 2011/ Saksbehandler: Dag Robert Bjørshol/ Roger Antonsen Dato: Transportplan for Sør-Trøndelag Prioriteringer Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Formannskapet /13 Kommunestyret /13 Vedlegg: 1 Transportplan for Sør-Trøndelag Matrise 2 Transportplan for Sør-Trøndelag Høringsutkast Saksprotokoll i Formannskapet Behandling: Med bakgrunn i at saken betraktes som prinsipiell skal den gå videre til endelig avgjørelse i Kommunestyret den Trygve Sivertsen fremmet forslag om å fjerne ordet ÅDT i punktet Gang- og sykkelveger. Ved votering fikk forslag fremmet i møtet 3 stemmer for og 2 stemmer mot og ble vedtatt. Tilrådning: Hitra kommune viser til tidligere innsendte høringsuttalelser vedrørende Transportplan Sør- Trøndelag Dette gjelder administrative innspill i forhold til oppsatt matrise og prioritering gang- og sykkelveger samt vedtak fattet i teknisk komite For prioritering mellom de ulike prosjektene innenfor Transportplanens geografiske virkeområde vil Hitra kommune foreslå at følgende elementer danner basis for Transportplanens interne prioriteringer: Gang- og sykkelveger: Her bør det vektlegges nærhet til oppvekstsenter (skolevei), veiens generelle beskaffenhet, fartsgrense, andel tungtrafikk, folkehelseperspektivet samt kunnskapen om oppvekstsentrenes utvidede bruk som møtepunkt ut over ordinær skoletid som igjen genererer gangtrafikk. Maks gangavstand for elever opp mot skole er oppgitt til 4 km før skoleskyss må benyttes. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

104 Side 2 av 2 Etablering av gang- og sykkelveger betraktes å gi store trafikksikkerhets-/ helsegevinster og det er en kjent sak at ulykker i distriktet oftere har en større alvorlighetsgrad enn i sentrale strøk. Økt ramme for etablering av GSV utenfor Trondheim bør derfor vurderes i dette perspektivet dersom en 0-visjon skal være en av de gjennomgående grunnpilarene i Transportplanen. Mindre trafikksikkerhetstiltak Forholdene på barns skolevei avviker sterkt fra sted til sted lokalt. Her bør det derfor vektlegges prosjekt definert gjennom kommunale trafikksikkerhetsplaner samt konklusjonene fra årvisse trafikksikkerhetsbefaringer som utøves i samspill mellom kommunens trafikksikkerhetsutvalg, politi, busselskap, statens vegvesen, fylkets trafikksikkerhetsutvalg og kommunens skolesektor. Her kommer lokalkunnskapen om stedlig trafikkbilde og elevtransport fullt ut til anvendelse. Havner Her må det vektlegges næringsmessig behov, miljøaspektet ved overføring av gods fra veg til sjø (nasjonal/ fylkeskommunal miljøstrategi), alternative muligheter for uttransportering av produserte varer ut over en samferdsels åre, trafikksikkerhetsgevinster samt vurderinger om fremkommelighet på dagens veinett. For Øyregionen vil etablering av Hitra Kysthavn være et godt forankret prosjekt ut fra disse vurderingskriteriene og da med spesiell basis i betydelige eksportkvantum fra Øyregionen ut til eksportmarkedene. Status på slike sentrale havnekonsept bør derfor også defineres deretter i gjeldende Fylkesplan/ Transportplan. Sikkerhet og Fremkommelighet Trafikkstans opptrer ofte vinters tid i spesielle partier av veinettet, oftest relatert til tungtransport og spesielle bakkepartier. Statens vegvesen fører logg over slik stans i trafikken. Det foreslås at Fylkeskommunen benytter denne loggen for utbedringer av spesielle problemområder for utbedring, hvilket også i stor grad betraktes å gi betydelige trafikksikkerhetsgevinster og da spesielt relatert til hendelser opp i mot tungtrafikken. I tillegg er det en kjensgjerning at manglende sommer- og vintervedlikehold medfører dårlig fremkommelighet samt kan være utløsende faktor for alvorlige trafikkuhell. Bedret daglig vedlikehold må i vesentlig grad tillegges økt vekting dersom en ønsker forbedret framkommelighet og økt sikkerhet på dagens veinett. Matingsplasser Fullverdig kollektivtilbud er problematisk å innføre i trafikksvake områder, da også på deler av Hitra. Det er betydelige miljømessige og trafikksikkerhetsmessige gevinster å oppnå via å laste trafikk over fra privatbiler til kollektivtilbud. Men skal dette være reelle tilbud i distrikts Norge må det forefinnes logistikk-knutepunkt tilrettelagt som matingsplasser opp i mot gjennomgående busstilbud samt tilsvarende også opp i mot etablerte båtruter. For å avdekke lokale behov foreslås det at Fylkeskommunen starter en prosess opp mot den enkelte kommune for rasjonell avklaring rundt tematikken. Riksveger Ved nedklassifisering av eksisterende riksveger i Trondheimsregionen som antydet i oversendt høringsdokument, må oppgradering av veinettet til rett standard være gjennomført før overtakelse slik at dette ikke påvirker Fylkeskommunens vedlikeholds-/investeringsrammer i ettertid av nedklassifisering Firestegsprinsippet Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

105 Side 3 av 3 Det oppfordres til at en i tillegg til fagfolkene fra Statens vegvesen og i ATB også benytter en aktiv kobling opp i mot transportsektorens bransjeorganisasjoner ved utarbeidelse av tiltakslister for utbedringer. Bransjeorganisasjonene innehar betydelige kunnskaper om spesielle enkeltpunkt/ strekvise problemområder og da innenfor hele Transportplanens geografiske virkeområde. Innstilling: Hitra kommune viser til tidligere innsendte høringsuttalelser vedrørende Transportplan Sør- Trøndelag Dette gjelder administrative innspill i forhold til oppsatt matrise og prioritering gang- og sykkelveger samt vedtak fattet i teknisk komite For prioritering mellom de ulike prosjektene innenfor Transportplanens geografiske virkeområde vil Hitra kommune foreslå at følgende elementer danner basis for Transportplanens interne prioriteringer: Gang- og sykkelveger: Her bør det vektlegges nærhet til oppvekstsenter (skolevei), veiens generelle beskaffenhet, ÅDT, fartsgrense, andel tungtrafikk, folkehelseperspektivet samt kunnskapen om oppvekstsentrenes utvidede bruk som møtepunkt ut over ordinær skoletid som igjen genererer gangtrafikk. Maks gangavstand for elever opp mot skole er oppgitt til 4 km før skoleskyss må benyttes. Etablering av gang- og sykkelveger betraktes å gi store trafikksikkerhets-/ helsegevinster og det er en kjent sak at ulykker i distriktet oftere har en større alvorlighetsgrad enn i sentrale strøk. Økt ramme for etablering av GSV utenfor Trondheim bør derfor vurderes i dette perspektivet dersom en 0-visjon skal være en av de gjennomgående grunnpilarene i Transportplanen. Mindre trafikksikkerhetstiltak Forholdene på barns skolevei avviker sterkt fra sted til sted lokalt. Her bør det derfor vektlegges prosjekt definert gjennom kommunale trafikksikkerhetsplaner samt konklusjonene fra årvisse trafikksikkerhetsbefaringer som utøves i samspill mellom kommunens trafikksikkerhetsutvalg, politi, busselskap, statens vegvesen, fylkets trafikksikkerhetsutvalg og kommunens skolesektor. Her kommer lokalkunnskapen om stedlig trafikkbilde og elevtransport fullt ut til anvendelse. Havner Her må det vektlegges næringsmessig behov, miljøaspektet ved overføring av gods fra veg til sjø (nasjonal/ fylkeskommunal miljøstrategi), alternative muligheter for uttransportering av produserte varer ut over en samferdsels åre, trafikksikkerhetsgevinster samt vurderinger om fremkommelighet på dagens veinett. For Øyregionen vil etablering av Hitra Kysthavn være et godt forankret prosjekt ut fra disse vurderingskriteriene og da med spesiell basis i betydelige eksportkvantum fra Øyregionen ut til eksportmarkedene. Status på slike sentrale havnekonsept bør derfor også defineres deretter i gjeldende Fylkesplan/ Transportplan. Sikkerhet og Fremkommelighet Trafikkstans opptrer ofte vinters tid i spesielle partier av veinettet, oftest relatert til tungtransport og spesielle bakkepartier. Statens vegvesen fører logg over slik stans i trafikken. Det foreslås at Fylkeskommunen benytter denne loggen for utbedringer av spesielle problemområder for Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

106 Side 4 av 4 utbedring, hvilket også i stor grad betraktes å gi betydelige trafikksikkerhetsgevinster og da spesielt relatert til hendelser opp i mot tungtrafikken. I tillegg er det en kjensgjerning at manglende sommer- og vintervedlikehold medfører dårlig fremkommelighet samt kan være utløsende faktor for alvorlige trafikkuhell. Bedret daglig vedlikehold må i vesentlig grad tillegges økt vekting dersom en ønsker forbedret framkommelighet og økt sikkerhet på dagens veinett. Matingsplasser Fullverdig kollektivtilbud er problematisk å innføre i trafikksvake områder, da også på deler av Hitra. Det er betydelige miljømessige og trafikksikkerhetsmessige gevinster å oppnå via å laste trafikk over fra privatbiler til kollektivtilbud. Men skal dette være reelle tilbud i distrikts Norge må det forefinnes logistikk-knutepunkt tilrettelagt som matingsplasser opp i mot gjennomgående busstilbud samt tilsvarende også opp i mot etablerte båtruter. For å avdekke lokale behov foreslås det at Fylkeskommunen starter en prosess opp mot den enkelte kommune for rasjonell avklaring rundt tematikken. Riksveger Ved nedklassifisering av eksisterende riksveger i Trondheimsregionen som antydet i oversendt høringsdokument, må oppgradering av veinettet til rett standard være gjennomført før overtakelse slik at dette ikke påvirker Fylkeskommunens vedlikeholds-/investeringsrammer i ettertid av nedklassifisering Firestegsprinsippet Det oppfordres til at en i tillegg til fagfolkene fra Statens vegvesen og i ATB også benytter en aktiv kobling opp i mot transportsektorens bransjeorganisasjoner ved utarbeidelse av tiltakslister for utbedringer. Bransjeorganisasjonene innehar betydelige kunnskaper om spesielle enkeltpunkt/ strekvise problemområder og da innenfor hele Transportplanens geografiske virkeområde Roger Antonsen Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Dag Robert Bjørshol Kommunalsjef RO4 Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

107 Side 5 av 5 Bakgrunn for saken Sør-Trøndelag fylkeskommune har oversendt følgende høringsskriv: Transportplan for Sør-Trøndelag skal legge grunnlag for fylkeskommunens prioriteringer gjennom handlingsprogram og budsjettvedtak. Samtidig skal den gi innspill og føringer til prosesser som angår Sør-Trøndelag, men som ligger utenfor fylkeskommunens direkte ansvarsområde. Planen skal fremlegges for fylkestinget i juni Vi viser til tidligere utsendt planprogram og høringsutkast på del 1 Utfordringer. Vi takker for mange gode og konkrete innspill, som gjør at vi har en god oversikt over utfordringer sett fra kommuner, næringsliv, offentlige myndigheter og andre Vedlagt følger et høringsutkast på del 2: Prioriteringer, og vi imøteser innspill og kommentarer til dette. Innspill til del 2 Prioriteringer bes fremsatt skriftlig til Sør-Trøndelag fylkeskommune pr post (Postboks 2350Sluppen, 7004 Trondheim) eller epost (postmottak@stfk.no) innen 3. mai Oversikter over mottatte høringsinnspill på Del 1 Utfordringer og annen informasjon ligger på våre hjemmesider: Eventuelle spørsmål kan rettes til prosjektleder Trygve Gudde Saksopplysninger Hitra kommune har mottatt nytt høringsnotat fra Sør-Trøndelag fylkeskommune vedrørende Transportplan Høringsfrist er satt til 3. mai Tidligere har Hitra kommune i forbindelse Transportplanen oversendt følgende innspill på gangog sykkelveger fra administrasjonens side: Viser til pågående prioriteringer innenfor fylkesvegplanen, Hitra kommune har tidligere oversendt nedenfor stående liste over ønskede gang- og sykkelveger til Statens vegvesen men skjønner at denne også må sende deg for eventuell videre prioritering i pågående arbeid med transportplanen. Av de listede gang- og sykkelvegene har Hitra kommunestyre internt prioritert på topp via kommunestyrevedtak følgende strekninger for utførelse: 1. Gang- og sykkelveg Lervågen Valen, lengde 1860 lm stor trafikk langs Fv-714, sentrumsnært Fillan, avsatt areal til boligfelt mellom sjøen og Fv-714, viktig utbyggingsområde for videreutvikling av kommunesenteret Fillan 2. Gang- og sykkelveg Strand Børøsund, lengde 3554 lm, stor tungtrafikk til Lerøy Midnors anlegg i Hestvika, tettbebygd med boligbebyggelse langs fylkesveien, vil være et viktig område for Hitra kommune med tilrettelegging boligfelt i forbindelse med etableringer på Jøstenøya gangtrafikk til oppvekstsenter 3. Gang- og sykkelveg Barmann, lengde 722 lm, etablert oppvekstsenter med barnehage og barneskole, uoversiktlig veistrekning med bakketopp langs Fv-714 med stor trafikk og da også en stor andel tungtrafikk, gang- og sykkelvegen vil knytte avkjøring boligfelt opp i mot oppvekstsenteret 4 Gang- og sykkelveg Knarrlagsund, lengde 927 lm, stor trafikk langs fylkesveien forbi oppvekstsenter med barnehage og barneskole samt forbi tett boligbebyggelse, uoversiktlig med mange avkjørsler, her vært noen hendelser rundt tungtrafikk i området Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

108 Side 6 av 6 Disse gang- og sykkelvegene ble likestilt prioritert av kommunestyret, dvs. opplistingen er ikke oppstilt i prioritert rekkefølge. Det som var hovedtematikk i kommunestyret var at disse tiltakene vil bedre trafikksikkerheten rundt kommunens oppvekstsenter. Med basis i dette har kommunen administrasjon engasjert konsulentfirmaet Norconsult for å regulere inn disse gang- og sykkelvegene. Reguleringer med tverrprofil osv. er bestilt ferdigstilt vårparten Håper derfor tiltakene kan prioriteres for fysisk utførelse i planperioden Videre har teknisk komite fattet følgende vedtak i møte : Vedtak: Følgende elementer vektlegges spesielt av Hitra kommune ved utarbeidelse av Transportplan for Sør-Trøndelag i tidsperspektivet Tiltakene er ikke oppstilt i prioritert rekkefølge: - Generelt bedret vedlikehold av eksisterende fylkesvegnett, med spesielt fokus på vintervedlikehold og hyppigere og mer asfaltering/reasfaltering - Kontinuerlig oppgradering/ ferdigstillelse av Fv 714 fra Frøya til Orkdal (Dolmsundet m/ Vikansvingen og Snillfjord) - Opparbeidelse av gang- og sykkelveger ved kommunens oppvekstsentra i tråd med innsendt prioritert liste, prioritering av trafikksikkerhetsmidler til bruk for opparbeidelse av busslommer spesielt til barn langs fylkesvegnettet - Hensiktsmessige gjennomgående bussruter med matingsruter inn til hovedveinettet (Helseekspressen/Kystekspressen) - Hensiktsmessige bussruter ekspressbuss med timesavganger - mellom kommunesentrene Sistranda og Fillan (videregående skoler/arbeidsreiser) - Opprettholdelse av rutetilbud Kystekspressen Trondheim/Kristiansund N - Etablering hensiktsmessig pendlingsrute hurtigbåt Ørland Fillan mandag til fredag og funksjonelle ruter i helg tilpasset helgetrafikken - Prioritering av Hitra Kysthavn for fremme sjøtransporten av gods, herunder sjøverts uttransport av laks - Etablering av fergeforbindelsen mellom Hitra og Nordmøre (Kjørsvikbugen Laksåvika), for derigjennom å redusere Øyregions sårbarhet og styrke/utvide boog arbeidsmarkedsregion. Denne forbindelsen vil også være et meget viktig ledd for å realisere en Kystriksveg Kristiansund N Namsos, sammen med etablering av fergeforbindelse Hitra Ørlandet og alternativt veiforbindelse Snillfjord Agdenes. - God kvalitet på busser brukt til skoleruter med setebelter. Hitra kommune forbeholder seg retten til også å komme med flere og mer underbygde innspill ved senere utlegging av høringsdokumenter. Overordnet bemerkes det som særlig viktig at fylkeskommune/ stat tar innover seg endringer som er gjort innen omstrukturering innen helseregionen og innen St. Olavs Hospital i Trondheim. Akutt og fødeavdelingen er flyttet fra Orkdal Sykehus til St. Olavs i Trondheim. Dette har medført en betydelig lengre reiseavstand for fødende og akuttpasienter som må kjøre fra distriktet. Som en følge av dette må fremkommeligheten på veinettet være av akseptabel standard, ref. spesielt vintervedlikehold Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

109 Side 7 av 7 Enstemmig. Ut over dette ble det også laget en matrise som en administrativ høringsuttalelse som tidligere er referert i formannskap Teknisk komite samt i kommunens trafikksikkerhetsutvalg. Matrisen er så vidt omfattende at den kun følger saken som vedlegg. Vurdering I utsendelsens innledning pkt.1 står følgende å lese: Etablere prosesser og prinsipper for prioritering av transportutfordringer. Vi ønsker innspill til dette fra kommuner, næringsliv, offentlige etater og andre høringsparter. Dette tolker saksbehandler dit hen at mengde innspill og utfordringer innenfor Transportplanens virkefelt er av en slik art at ikke alle innspillene kan påregnes etterkommet innenfor planperioden. Dermed åpner fylkeskommunen muligheten for aktørene til å komme med innspill for å definere prinsipper/ prosesser for prioriteringer mellom ønskede prosjekt. Det er i denne saken registrert at Fylkeskommunen har tatt til seg kommunens tidligere innsendte innspill så disse blir derfor ikke repetert fullt ut, det er prinsipper, prosesser samt kriterier for utvelgelse av prosjekter blant mange prosjekter innenfor Transportplanens geografiske virkefelt som i denne saken er tematikk. På generelt grunnlag har Hitra kommune som nevnt fremmet innspill i for hold til transportplanen innenfor et vidt område. Det foreslås derfor å fokusere på noen spesielt viktige element for Hitra kommune. Dette også sagt i betraktning av å definere kriterier for prioriteringer som også kan virke som fortrinn for Hitras fremførte prosjekt. Det tenkes her spesielt på følgende element: Trafikksikkerhet/ gang- og sykkelveger Hitra kommune har spilt inn 4 likestilt prioriterte gang- og sykkelveger. Dette er viktige element for trafikksikkerhet, i dag kjøres de fleste elevene ved oppvekstsentrene til skolen ut i fra en trafikk faglig vurdering om meget usikker skolevei for skoleelevene. Dette er uheldig både ut i fra et trafikksikkerhetsperspektiv men også ut i fra et folkehelseperspektiv. Selv om selve skoletransporten foregår trygt via oppsatt buss avhjelper dette ikke etterfølgende bruk av oppvekstsentrene som kulturell-/ sosial-/ og idrettslig arena. Sånn sett bør dermed gang- og sykkelveger være absolutte krav opp i mot oppvekstsentrene og da spesielt der veien også benyttes av tungtrafikk. Kriterier som ÅDT (årsdøgntrafikk) bør ikke være et absolutt satt kriterie som i så måte bør defineres som overordnet prinsipp da dette kan medvirke til at kun utbygginger i tettbebygde strøk blir utløst. Her må det heller defineres som prioriteringskriterie nærhet til oppvekstsenter (skolevei), veiens generelle beskaffenhet, folkehelseperspektivet samt oppvekstsentrenes utvidede bruk som møtepunkt ut over ordinær skoletid. Hitra kommune bruker betydelige midler i år for å planlegge/ klargjøre prioriterte gang- og sykkelveger for utbygging. Når det gjelder etablering av busslommer/ mindre trafikksikkerhetstiltak må disse defineres via årlige trafikksikkerhetsbefaringer samt via kommunale trafikksikkerhetsplaner og være direkte behovsvurdert i forhold til det lokale trafikkbildet. Opp ordnede forhold for barns på-/ avstigning på buss har dessverre vist seg å være et utfordrende element relatert til sikkerhet, hvilket de senere år har utløst stor aktivitet i Hitra kommune for å rette på forholdene. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

110 Side 8 av 8 Det er dessverre heller ingen ting å legge skjul på at alvorlighetsgraden ved ulykker i distriktet har en større alvorlighetsgrad enn ved ulykker i mer sentrale strøk, jfr. Statens vegvesen sine registreringer. Hitra kommune bruker i 2013 mellom 1-1,5 millioner kroner på trafikksikkerhetstiltak primært rettet mot kommunes yngste innbyggere. Hitra Kysthavn Hitra kommune investerer for tiden store beløp i etablering av Kysthavn. Begrunnelsen for dette er å få mer gods overført fra vei til sjø. Investeringen er dermed en direkte oppfølging av både nasjonal og fylkeskommunal miljømessig målsetting, for øyregionens del er det en nødvendighet ut i fra den vekst som er skissert innenfor oppdrettseksporten. I 2004 eksporterte Øyregionen tonn laks, i 2013 forventes eksporten å passere tonn. I tillegg til dette forventes det fremover i tid en ytterligere prosentvis økning som foregående år. Dette nødvendiggjør en sikkerhetsventil for de eksportrettede virksomhetene som er uavhengig av veinettet, og dette sies uavhengig av store investeringer på veinettet gjennom Snillfjord. I utgangspunktet arbeides det nå med etablering av en internasjonal båtrute for eksport av varer med start på Jøstenøya og med sluttpunkt i Zeebrugge. Båtruta er tenkt oppsatt med 2 ukentlige avganger og har kapasitet til enheter pr. tur, hvilket totalt tilsier et ukentlig bortfall av trailertransporter langs hele veinettet fra Øyregionen til Europa. Båtruta er dermed ikke kun et godt miljøtiltak, det er også i høyeste grad et godt fundert trafikksikkerhetstiltak/ et fremkommelighetstiltak samt et næringstiltak. Fremkommelighet På hovedfartsåra Fv-714 over Hitra oppleves svært ofte trafikkstans vinters tid i spesielle partier av veinettet, oftest relatert til tungtransport og spesielle bakkepartier. Bakken ved oppvekstsenteret i Barmannsfjorden samt Rønningsbakkan betraktes som særs utsatt. Ofte står lange rekker med trailere på vent i påvente av tungbergingsvogner rekvirert fra Orkdal, hvilket medfører logistikkutfordringer i leveransekjeden for eksport av produserte varer. Statens vegvesen fører logg over slik stans i trafikken. Det foreslås at Fylkeskommunen benytter denne loggen som kriterie for utbedringer av spesielle problemområder. Utbedring av problempartier betraktes også i stor grad å gi betydelige trafikksikkerhetsgevinster, da vogntog uten skikkelig veigrep oftest er involvert i disse hendelsene. Matingsplasser Fullverdig kollektivtilbud er problematisk å gjennomføre i trafikksvake områder, da også på Hitra. Det er betydelige miljømessige og trafikksikkerhetsmessige gevinster å oppnå via å laste trafikk over fra privatbiler til kollektivtilbud. Stort sett er det påregnelig med et godt gjennomgående rutetilbud på hovedåren gjennom Hitra og det tenkes her spesielt på Helseekspressen og Kystekspressen som funksjonelle tilbud. Men skal dette være reelle tilbud må det forefinnes logistikk-knutepunkt tilrettelagt som matingsplasser for gjennomgående rutetilbud. For Hitras del arbeides det for tiden med slike matingsplasser på Dolmøya samt ved nytt kryss ved avkjøring fra ny Fv-714 mot Melandsjø. Dette gjelder selvsagt i tilsvarende grad også opp i mot båttilbud Kystekspressen samt ny pendlingsrute fra Fillan mot Ørlandet/ Trondheim. Firestegsprinsippet Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

111 Side 9 av 9 Øyregionens eksportrettede bedrifter utløser et betydelig transportbehov som møter utfordringer med dagens veistandard. Det registreres at prosessene i Transportplanen definerer Statens vegvesens personell som utøvende vurderingspersonell i et visst samarbeid med ATB. Statens vegvesens fagfolk sammen med ATB har et godt dokumentasjonsgrunnlag via veisentralens register for å definere ut aktuelle utbedringsbehov. Dog er det slik at bransjeorganisasjonene innenfor vegtransport sitter med betydelige kunnskaper på spesielle enkeltpunkt/ strekvise problemområder og det er synd dersom denne kunnskapen ikke kommer til anvendelse ved utarbeidelse av tiltakslister for utbedringer. Det foreslås derfor at en i tillegg til fagfolkene i Statens vegvesen og i ATB også utnytter en aktiv kobling opp i mot transportsektorens bransjeorganisasjoner. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

112 Sør-Trøndelag fylkeskommune Postboks 2350 Sluppen 7004 TRONDHEIM Dato Deres ref. Vår ref. / Arkivkode Saksbehandler / / F11 Dag Robert Bjørshol Høringsuttalelse - Transportplan for Sør-Trøndelag Viser til Deres utsendte høringsdokument «Transportplan for Sør-Trøndelag » med satt høringsfrist 8. februar Hitra kommune viser til tidligere innsendt høringsuttalelse vedtatt av Teknisk komite 5. november 2012 samt til tidligere oversendt uttalelse vedrørende prioritering av gang- og sykkelveger på Hitra datert 13. november Begge uttalelsene følger ny høringsuttalelse som vedlegg. På nytt høringsdokument følges oppstillingen fra fylkeskommunen i matriseform Transportplan for Sør-Trøndelag Høringsdokument del 1: UTFORDRINGER. 1

113 Mål Parameter Ønsket situasjon Høringsinnspill Hitra kommunes innspill Tilgjengelighet Akseltrykk Adgang for de kjøretøyer det er behov for (akseltrykk) Veier eller parseller der næringsliv eller andre ser behov for høyere tillatt akseltrykk. Fremkommelig het Vegdekke Et fast, jevnt dekke med best mulig veigrep sommer og vinter. Vi har bra oversikt over selve vegdekkets tilstand. Men vil gjerne ha innspill på strekninger der vegdekket periodisk blir dårlig (vises spesielt ved telehiv om våren). Dette skyldes som regel dårlig forsterkningslag, som ikke oppdages via PMS. Parallelt er det satt i gang en kartlegging fra områdeansvarlige i SVV på det samme. Telehiv: Hammerstadslett a Kvenvær Strøm Akset Innerdalen Fjellværsøya Fast veidekke: Fjellværsøya Parameter Ønsket situasjon Høringsinnspill Hitra kommunes innspill 2

114 Vegbredde Tilstrekkelig bredde ut fra veiens funksjon og trafikkbilde Veier eller parseller der vegbredde oppleves som for smal (hinder for fremkommelighet) ut fra veiens funksjon og trafikkbilde. Fjellværsøya Badstuvik-Utset Flaskehalser Færrest mulig flaskehalser (smale bruer, krappe svinger, nedsatt hastighet etc.) Steder som oppfattes som alvorlige flaskehalser (hinder for fremkommelighet). Vættastrømmen bru Dolmøya sanering svinger (utforkjøringer) Jevnlige stopp tungtrafikk på Fv- 714 i Barmfjorden v/ Barmfjorden oppvekstsenter Jevnlige stopp tungtrafikk i fra avkjøring Fv- 714 v/ Fillvatnet frem til kryss på Ansnes, dvs. Fv- 714 mot Knarrlagsund Omkjøringsmulighe ter Omkjøringsmulighe ter ved naturskade, trafikkulykker eller annet. Manglende omkjøringsmulighe ter Få plasser dette er mulig, opprettelse beredskapsfergel eie i forbindelse med Hitratunnelen, eventuell ny fergeforbindelse Laksåvika - Kjørsvikbugen 3

115 Sikkerhet Skråninger/rekk verk Muligheter til å unngå kollisjon (til å vike til side). Tilstrekkelig sikring mot farlig utforkjøring Steder der rekkverk burde vært satt opp, eller steder der rekkverk ikke lenger sikrer tilstrekkelig mot utforkjøring (nedbøyd). Dette kartlegges også løpende fra SVVs områdeansvarlige. Dolmøya sanering svinger Rekkverk kryss Dolm/ Kjerringvåg fergeleie 50 lm Rekkverk Kastvika på Fjellværsøya 100 lm Oppgradering avkjørsel kirkegård Botnvika 4

116 Mål Parameter Ønsket situasjon Høringsinnspill Sikt Skilting Ras- og skredsikring Bruer Tuneller Tilstrekkelig sikt fremover (møtende trafikk, hindringer) Tilstrekkelig sikt til side (oppdage vilt og trafikk fra avkjørsler) Tilstrekkelig skilting Trygghet mot ras og skred Høyt sikkerhetsnivå Høyt sikkerhetsnivå Steder og parseller med alvorlig (sikkerhetsmessig ) dårlig sikt Alvorlige (sikkerhetsmessig e) skiltmangler. Klimaendringer vil gi mer nedbør, større risiko for ras, flom og skred. Vi mottar gjerne høringsinnspill på potensielt utsatte strekninger. Eventuelle kommentarer til sikkerhetsutfordri nger på bru. Andre høringsinnspill rundt bru vil være naturlig å knytte til punktet flaskehalser (fremkommelighe t). Eventuelle kommentarer til sikkerhetsutfordri nger på tunnel. Hitra kommunes innspill Dolmøya sanering svinger Mjøneshatten i Snillfjord kommune Knarrlagsund, FV 364. høyest pri i fylke Vettastraumen, FV 714. lik pri som de andre 14 bruene i fylket Hitratunnelen, FV60. **** Frøya tunnelen, Fv137. **** Storvasshammertun nelen, FV60. ** Perviktunnelen, FV650. ** Samband ved ulykker 5

117 Mål Parameter Ønsket situasjon Høringsinnspill Kollektivtraséer Tilgjengelighet Adgang for kollektive kjøretøy Fremkommeligh Kortest mulig et fremføringstid, høy pålitelighet, trasé med god komfort og minst mulig skader på kollektivkjøretøy Sikkerhet Trasé som gir minst mulig risiko for uhell og skader på myke og andre trafikanter Utfordringer knyttet til kollektivtraséer, spesielt knyttet til sikkerhet. Utfordringer knyttet til tilgjengelighet og fremkommelighet vil systematiseres videre av AtB. Hitra kommunes innspill Holdeplasser Tilgjengelighet Fremkommeligh et Sikkerhet Lange nok holdeplasser for aktuelle kjøretøy. Lett adkomst til holdeplass, og påavstigning. Mest mulig universelt utformet. Forhold rundt holdeplassen og inn-utkjøring fra denne som gir minst mulig risiko for uhell og skader på myke trafikanter / andre trafikanter. Utfordringer knyttet til holdeplasser, spesielt sett fra reisende. Utfordringer sett fra transportør vil systematiseres videre av AtB. biloppstillingsplasser (matingsplasser) Dolmøya Dolmsundet Voldenkrysset Sandstad ved veigarasjen 6

118 Mål Parameter Ønsket situasjon Høringsinnspill Park & ride i Trondheimsregi onen Fergeruter Tilgjengelighet Fremkommeligh et Sikkerhet Ferger og fergekaier regnes tradisjonelt som del av veg. I forhold til bru eller tunnel er fergeløsning en flaskehals. Men frekvens og regularitet gir grunnlag for planlegging, og derved minimering av ulemper. Tilstrekkelig adkomst og parkerings-/ venteareal for alle aktuelle trafikantgrupper. Gratis parkering. Effektiv flyt i parkering og skifte mellom transportmidler for myke og trafikanter. Forhold rundt park&ride og innutkjøring fra denne som gir minst mulig risiko for uhell og skader på myke trafikanter / andre trafikanter Behov knyttet til eksisterende park&ride anlegg. Behov for nye park& ride anlegg. Hitra kommunes innspill Sandstad står oppført med 200 parkeringsplasser. Behov for ny parkeringsplass i Fillan i forbindelse med nytt hurtigbåttilbud Fillan/ Brekstad/ Trondheim Beredskapsfergeleie i forbindelse med Hitratunnelen Nytt samband Laksåvika - Kjørsvikbugen 7

119 Sykkelveg og gangveg Mål Parameter Ønsket situasjon Høringsinnspill Tilgjengelighet Fremkommeligh et Sikkerhet Jevnt veidekke med tilstrekkelig veigrep sommer og vinter, tilstrekkelig bredde Sammenhengend e traséer med minst mulig avbrudd og hindringer Trasé som gir mest mulig beskyttelse(adskill else) mot kjørende, og minst mulig risiko for uhell og skader på myke trafikanter Utfordringer knyttet til eksisterende sykkelveger. Behov for nye sykkelveger Hitra kommunes innspill Jfr. Kommunestyrevedtak Jfr. Kommunestyrevedtak Gangveg Tilgjengelighet Fremkommeligh et Sikkerhet Jevnt dekke med tilstrekkelig veigrep sommer og vinter Trasé som gir mest mulig beskyttelse(adskill else) mot kjørende og syklister. Utfordringer knyttet til eksisterende gangveger Høringsinnspi ll: Behov for nye gangveger Jfr. Kommunestyrevedtak 8

120 Mål Parameter Ønsket situasjon Høringsinnspill Fra omegnskommun er til Trondheim (pendleravstand ) Hurtigbåt Skoleskyss/ lokalt busstilbud i distriktene Fly/ flyplasser Bestiller transport. Tog og jernbane Havn Godsterminal/ logistikknutepun kt Riksveger Hitra kommunes innspill Nytt samband Fillan/ Brekstad/ Trondheim, opprettholdelse tilbud Kystekspress Sikkerhetsseler skolebusser Gjennomgående busstilbud Helseekspress/ Kystekspress også mot nytt hurtigbåttilbud Fillan/ Brekstad/ Trondheim Hurtigbåtforbindelse mot Ørland tilpasset flyavgang/ adkomst Hitra Kysthavn Hitra Kysthavn Jøstenøya Fillan Av helt spesielle fremkommelighetselement å nevne, er betydelige vansker på vinterføre med gjentakende blokkering av trafikken på Fv-714 ved Rønningsbakken mot Knarrlagsund, samt i Straumsvikbakkan i Barmfjorden Av helt spesielle trafikksikkerhetselement å nevne, er eksisterende veinett over Dolmøya med flere registrerte vogntogvelt og alvorlige ulykker med personskader (også dødsulykke), her bør snarest 2 skarpe svinger rettes opp uavhengig av om «rett frem løsningen» i Dolmsundet nå etableres. Fortsatt vil tungtrafikk gå på denne strekningen fra lakseslakteriet til Lerøy Midnor på Dolmøya. I disse uoversiktlige svingene slippes skolebarn av/ på buss i forbindelse med skoleskyss. Med hilsen Roger Antonsen Rådmann Dag Robert Bjørshol Kommunalsjef RO4 9

121 Vedlegg: Høringsuttalelse Teknisk komite vedtatt Innsendt prioriteringsliste gang- sykkelveger Hitra datert 13. november 2012 Refereres: Formannskap Teknisk komite - Trafikksikkerhetsutvalg 10

122 Transportplan for Sør-Trøndelag Del 2: PRIORITERINGER Høringsdokument datert 22. mars 2013 Høringsfrist 3. mai 2013 Sør-Trøndelag fylkeskommune

123 Transportplan for Sør-Trøndelag Høringsdokument del 2: PRIORITERINGER Side 2 Innhold Innledning og vinkling... 3 Forord... 3 Hvilke deler av transportsystemet har STFK ansvar for?... 4 Hvilke deler har andre ansvar for?... 4 Målsetting og overordnede strategier... 5 Overordnede mål for STFKs transportpolitikk... 5 Strategier... 5 Om prioriteringer... 6 Utfordringer Viktige endringer (overordnede utfordringer)... 7 Kartlagte utfordringer på fylkeskommunens ansvarsområder... 8 Noen utfordringer på andre områder... 8 Ressurser Investeringsrammer... 9 Drifts- og vedlikeholdsrammer Rammeprioriteringer innen fylkeskommunens ansvarsområder Rammeprioritering mellom investeringer og drift/vedlikehold Rammeprioritering innen investeringer Rammeprioriteringer vedlikehold Rammeprioriteringer drift Prosjektprioritering innen fylkeskommunens ansvarsområder En utfordring kan løses på ulike måter - firestegsprinsippet Punkt- og strekningsvurdering mhp sikkerhet Strekningsvurdering mhp fremkommelighet og tilgjengelighet Prioritering av prosjekter for utbedringer/ombygging/ nybygg Ramme- og prosjektprioritering for innsats på samlet transporttilbud Støtte aktører og bransjer Ta en større og mer synlig rolle som regional aktør i langsiktig utvikling Vedlegg Vedlegg 1. Spesifikasjon av investeringsmidler på bundne, disponerte og frie Vedlegg 2: Vedlikehold versus investering Sør-Trøndelag fylkeskommune 2013

124 Transportplan for Sør-Trøndelag Høringsdokument del 2: PRIORITERINGER Side 3 Innledning og vinkling Forord 1. Dette er ikke en plan. Dette er et høringsdokument som ledd i del 2 av en planprosess: Etablere prosesser og prinsipper for prioritering av transportutfordringer. Vi ønsker innspill til dette fra kommuner, næringsliv, offentlige etater og andre høringsparter 2. Gjennom del 1 Utfordringer (desember 12-februar 13) fikk vi god oversikt over utfordringer sett fra de samme høringsparter. Vi mottok knapt 60 høringsinnspill både generelle og i stor grad konkrete innspill på en rekke delområder av transportsystemet. Parallelt med den høringsrunden har fagetatene SVV og AtB systematisert en del utfordringer sett fra fagsiden. 3. Oversikten over utfordringer er ikke statisk nye behov vil oppstå og legges til, mens andre vil løses. Sammenstillinger av høringsinnspill del 1 er lagt ut på STFKs hjemmesider, og vil struktureres og oppdateres periodisk. Se 4. Dette dokumentet gir først en meget kort fremstilling av ansvar for transportsystemet, STFKs målsetting, noen mulige strategier og noen overordnede utfordringer. 5. Deretter gis en oversikt over de rammer STFK har for å løse behovene. Vi går inn på hva som må anses som bundne midler (pga igangsatte prosjekter eller inngåtte avtaler), og hva som i prinsippet er frie midler (som kan omdisponeres eller disponeres fritt). NB! Alle tallstørrelser er basert på en videreføring av dagens rammer, og må betraktes som en illustrasjon av omfang. Hvilke faktiske rammer som vil være disponible, vil klarlegges frem mot fylkestinget i juni og videre ved de årlige budsjettbehandlinger. 6. Vi går så nærmere inn på de to hovedvirkemidlene for prioritering. Det første er rammeprioritering (budsjett), som gir retning for hvilke områder man vil prioritere. Vi går gjennom noen alternativer på investeringsbudsjettet, der vi har større frihetsgrader enn på driftssiden. Det andre er prosjektprioritering, der vi skisserer prosesser og prinsipper for prioritering av konkrete utfordringer innen en ramme. 7. Tilslutt går vi kort inn på noen andre områder av transportsystemet der STFK kan gi vesentlige bidrag til det samlede og øvrige transportsystem. 8. Den videre prosess: I april vil vi ha møter med regionrådene i Sør-Trøndelag. Transportplan for Sør-Trøndelag fremlegges for fylkestinget i juni. Den vil fokusere på status, mål, strategier, rammer og prinsipper. Handlingsprogram for samferdsel med budsjett for 2014 vil fremlegges for fylkestinget i oktober, der prosjektprioriteringer og bakgrunn for disse vil fremgå. 9. Forkortelser: SVV = Statens vegvesen, STFK = Sør-Trøndelag fylkeskommune, NTFK = Nord- Trøndelag fylkeskommune. FTU = Fylkets trafikksikkerhetsutvalg. GSV = Gang- og sykkelveg Det understekes at dette dokumentet ikke er politisk behandlet, og at det må sees på som et prosjektdokument i arbeidet med Transportplan Sør-Trøndelag Sør-Trøndelag fylkeskommune 2013

125 Transportplan for Sør-Trøndelag Høringsdokument del 2: PRIORITERINGER Side 4 Hvilke deler av transportsystemet har STFK ansvar for? STFK har ansvar for 2950 km fylkesveger med 315 bruer, 11 tunneller (flere nye er under bygging) og 8 fergekaier. Det driftes 6 fergesamband, hvorav Flakk- Rørvik er et av landets største. Fylkeskommunen har i dag ansvar for i alt ca 40 egne gang- og sykkelveganlegg, som regel i tettsteder. Det er en prosess i gang for overta flere sykkelveganlegg langs fylkesveger (fra kommunene). STFK har ansvar for all busstrafikk i Trondheim, for regionruter mellom kommuner og Trondheim og for lokalt busstilbud i kommuner. Det lokale busstilbudet er i stor grad samkjørt med skoleskyss, som er en lovpålagt oppgave. STFK har videre ansvar for 5 hurtigbåtsamband, og for TT transport i hele fylket. Fylkeskommunen har også løyvemyndighet for taxikjøring og transportvirksomhet i næring. Hvilke deler har andre ansvar for? Staten har ansvar for 333 km riksveger i Sør-Trøndelag med 100 bruer og 17 tunneller. E6 er den lengste av disse, med en lengde på 220 km fra fylkesgrense i nord til sør. Det er ingen fergesamband på riksvegene i Sør-Trøndelag. Det er gang- og sykkelveganlegg langs 41,6 km av riksvegene Det er et betydelig kommunalt og privat vegnett (ingen samlet oversikt over dette). Staten v/ Jernbaneverket og NSB har ansvar for skinnegang og togtilbud i Trøndelag. Den enkelte kommune ved sitt havneselskap har ansvar for gods- og trafikkhavner. Avinor har ansvar for Trondheim lufthavn Værnes og Røros Lufthavn, mens det øvrige flyplassnettet i Sør-Trøndelag er kommunalt eller privat eid. De fleste interregionale bussruter (også flybuss til/fra Værnes ) drives av kommersielle aktører uten tilskudd fra det offentlige En rekke aktører (private, næringsliv, organisasjoner og offentlige) er interessenter til transportssysstemet (som brukere, leverandører, premissgivere, arbeidstakere etc), Sør-Trøndelag fylkeskommune 2013

126 Transportplan for Sør-Trøndelag Høringsdokument del 2: PRIORITERINGER Side 5 Målsetting og overordnede strategier Overordnede mål for STFKs transportpolitikk STFKs målsetting er å tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert, miljø- og klimavennlig transportsystem som dekker regionens behov for transport og fremmer regional utvikling Effektivt dekker i denne sammenheng både det sentrale transportbegrepet fremkommelighet, og det økonomiske begrepet høyest mulig nytte/kost. På prosjekt og tiltaksnivå vil det ofte oppstå målkonflikter. Vi går ikke dypt inn i dette, men nevner noen: * Økt fremkommelighet (f.eks økt fartsgrense) kan bety redusert sikkerhet * Økt miljøvennlighet (f.eks gass i busser) er mindre kostnadseffektivt enn diesel * Regionforstørring bidrar til økt transportarbeid, som er mindre klima- og miljøvennlig Alle transportrelaterte virksomheter setter sikkerhet som et helt grunnleggende kriterium. Der det er målkonflikter, må følgelig sikkerhet gå foran andre målsettinger som tilgjengelighet, fremkommelighet, regional utvikling, klima etc etc. Avveiningen mellom målkonflikter er den konstante utfordringen i valg av virkemidler og prosjekter for å løse transportutfordringer. Strategier Det finnes mange nasjonale og fylkeskommunale strategier for å nå mål på ulike områder og nivåer. Vi gjengir og formulerer noen: To sentrale nasjonale strategier 1. Veksten i persontransport i byene må tas av gåing, kollektiv og sykkel. Denne strategien følges opp med bevilgninger og rammebetingelser (ref. belønningsmidler) 2. Mer av godstransport over på sjø og bane. Den samlede godstransport er summen av en rekke uavhengige og markedsmessige beslutninger fra en rekke aktører. Strategien er derfor krevende å implementere. Saken om ny godsterminal i Trondheim er et eksempel på at det er komplekst. Sør-Trøndelag fylkeskommune 2013

127 Transportplan for Sør-Trøndelag Høringsdokument del 2: PRIORITERINGER Side 6 Skisse til STFK strategier KOLLEKTIV 1. Utforme en tydelig integrasjon av regional togtrafikk med regional busstrafikk der togtrafikken utgjør ryggraden 2. Utvikle vel fungerende reisekjeder med samordnede og så få bytter som mulig både mellom og innen ulike trafikkslag 3. Innføre informasjonssystem som gir lett tilgjengelig, tydelig og samordnet ruteinformasjon mellom de ulike trafikkslagene buss, båt og tog. 4. Samordne billettsystem og billettsalg mellom trafikkslagene buss, båt og tog. 5. Skape raske direktelinjer i prioriterte regionale og interregionale strekninger med lokale tilslutninger fra nærliggende områder. 6. Utvikle nye småskala trafikkløsninger i trafikksvake områder som mater til og fra de regionale strekningene. Skisse til STFK strategier VEG/KOLLEKTIV 1. Utvikle moderne reisesentra i strategiske knutepunkter der de lokale, regionale og nasjonale transportsystemene møtes. 2. Anlegge pendlerparkering i stasjonsnære områder og i strategiske punkter ved busstrafikkens stamruter i sterke pendlingsstrøk. 3. Utforme et gang- og sykkelvegnett nær tettsteder og skoler. Skisse til STFK strategier VEG 1. Prioritere vedlikehold og oppgraderinger av veistrekninger i sammenheng 2. Vurdere å etablere en godt nok standard avhengig av veiers funksjon og trafikkmengde. (En godt nok standard kan være lavere enn beskrevne standarder i håndbøker) Om prioriteringer Det er store utfordringer både innenfor og utenfor egne ansvarsområder. Knapphetsfaktor er ressurser, og det blir derved nødvendig å prioritere stramt. Fylkeskommunens egne oppgaver kan prioriteres ved to hovedvirkemidler: Rammeprioritering gjennom budsjetter på flere nivåer. Det kan innen frihetsgradene vris mellom investeringer og drift/vedlikehold. Det kan vris mellom hovedkategoriene veg, veg/kollektiv og kollektiv, og kan det kan vris mellom enkelte poster innen en kategori. Prosjektprioritering innen en ramme. Gitt en budsjettpost, f,eks gang- og sykkelveger vil det i utfordringsbasen ligge et stort antall potensielle prosjekter. En vesentlig del av denne Transportplan vil være å etablere kriterier og prosesser som tydeliggjør hvorfor enkelte prosjekter prioriteres foran andre. Når kriteriene er klare, vil også grunnlaget for begrunnelsene og vekting være tydelige, og kan selvsagt overstyres. Begge disse virkemidlene handler om etter beste skjønn å gjøre de riktige tingene. Når prioriteringer er lagt, vil utfordringene være å iverksette/ følge opp på beste måte. Da handler det om å gjøre tingene riktig. Vi går ikke dypt inn på dette her, det vil være et større tema i selve transportplanen som behandles i FT i juni Her nevnes bare: Sør-Trøndelag fylkeskommune 2013

128 Transportplan for Sør-Trøndelag Høringsdokument del 2: PRIORITERINGER Side 7 Det viktigste virkemiddelet vil være en god og effektiv styringsinformasjon både på investerings- og driftssiden. Dette betyr for det første klare bestillinger og avtaler. For det andre betyr det løpende og strukturert informasjon: fra investeringsprosjekter om omfang, fremdrift og kostnader, og fra driftssiden om produksjon, kostnader og kvalitetsavvik. Avvik vil oppstå, og det er viktig at det etableres effektive rutiner for å ta hånd om disse så tidlig som mulig. Dette vil være et spørsmål om tydelig delegering: hvilke avvik skal håndteres av fagetatene SVV og ATB, hvilke administrativt av STFK og hvilke skal behandles politisk. Når det gjelder fylkeskommunens prioriteringer for bidrag til samordnede transport- og arealløsninger utenfor egne ansvarsområder vises til eget kapittel for dette. Utfordringer Viktige endringer (overordnede utfordringer) Befolkningsvekst. I befolkningsprognose for Trondheimsregionen utarbeidet i 2011, forventes en årlig vekst fram mot 2018 på i gjennomsnitt 1,5 % per år. Prognosen viser at antallet av innbyggere i selve Trondheim vil vokse til ca i 2020, for å fortsette veksten så det i 2030 forventet vil være Sentralisering. Sentraliseringen av bosettingsmønsteret fortsetter. Denne trenden har blitt sterkere de siste årene og ser ut til å fortsette fremover. Dette betyder også at tross netto vekst i innbyggertallet i Sør- Trøndelag, er det og vil det være utkantkommuner med negativ befolkningsutvikling Økt godstransport. Det fraktes i dag ca 11, 6 millioner tonn gods pr år inn og ut av Sør-Trøndelag. (Dette tilsvarer 220 kg pr innbygger pr dag). Av dette har bane 1,6 mill tonn, lastebil 5,2 mill tonn og skip 4,8 mill tonn. I tillegg skal Trondheim øke med nye innbyggere fram mot 2040, noe som vil øke veksten ytterligere og raskere. Det er beregnet at innbyggere tilsvarer 600 ekstra trailere per dag. Godstransporten forventes å øke med 3 % årlig, hvilket betyr en dobling på 23 år. I vår planperiode på 10 år må vi med denne veksten påregne en økning på 35% fra dagens nivå. Kampflyplass på Ørland. Stortingets vedtak om ny kampflybase på Ørland innebærer investeringer i bygg og anlegg på omkring 5 milliarder. Omfang vil være i størrelsesorden kvm nyanlegg, kvm ombygging, 250 hybler/ kvarter, 60 boliger/leiligheter. Vesentlig byggeperiode blir Flyleveranser (pilot) i 2017, og hovedleveranser i perioden Mer nedbør, større risiko for ras, flom og skred. Årsnedbøren for hele landet vil øke. Vinternedbøren vil øke mest. Dager med mye nedbør vil øke, både i antall og i nedbørmengde. Havnivået vil trolig stige, noe som kan medføre store utfordringer langs kysten. Mer intense regnskyll vil kunne gi nye typer flommer enn de klassiske snøsmelteflommene vi har mest erfaring med i Norge. Det kan skje en forskyving av flommene utover året mot større flommer sent på høsten og sent på vinteren. Intense nedbørhendelser kan få betydning for utløsing av skred, og med nye nedbørmønstre kan det opptre skred i områder der det sjelden har forekommet før. Sør-Trøndelag fylkeskommune 2013

129 Transportplan for Sør-Trøndelag Høringsdokument del 2: PRIORITERINGER Side 8 Kartlagte utfordringer på fylkeskommunens ansvarsområder Gjennom del 1 har vi kartlagt utfordringer på en rekke områder. Vi brukte hovedkategoriene veg, veg/kollektiv og kollektiv, og fokuserte på følgende områder: Vi fikk i alt over 1000 innspill fra nesten 60 kilder (kommuner, næringsorganisasjoner og offentlige ). Disse gjengis ikke her, det vises til ulike sammenstillinger av høringsinnspill på STFKs hjemmesider. Vi har gjennom dette en god oversikt over utfordringer. Vi skisser senere en angrepsvinkel for å prioritere mellom disse utfordringene, og en metode for å finne tiltak som kan løse dem. Utfordringsbasen er ikke statisk, og vil naturlig måtte ajourføres etter som utfordringer løses/ nye oppstår. Noen utfordringer på andre områder Fly/ flyplasser - Det er ønske om å få Ørland inn på det regionale rutenettet - Det ønskes et bedre flytilbud enn i dag Tog og jernbane - Elektrifisering av Trønderbanen og Meråkerbanen. - Det er ønskelig at kollektivreisende kan ha samme billettsystem på tog og buss. - Full samordning av rutetilbud mellom tog og buss. - Elektrifisering av Rørosbanen Havn - Få etablert en utpekt havn i Trøndelag (nasjonal status). - Utover dette kan STFK samarbeide med de enkelte havner og felles havneselskap om konkrete prosjekter rettet mot å implementere den nasjonale strategien. Godsterminal/ logistikknutepunkt - Etablere felles innstilling fra fylkets aktører om lokalisering, og få fortgang i prosessen for å realisere den. Sør-Trøndelag fylkeskommune 2013

130 Transportplan for Sør-Trøndelag Høringsdokument del 2: PRIORITERINGER Side 9 Riksveger - Få etablert og gjennomført bompengeprosjektet E6 Sør. - Omklassifisering av riksveg til fylkesveg. Vil spesielt gjelde veier i Trondheim. Omklassifisering innebærer at ny vegeier får ansvar for veien. For Innherredsveien vil det f.eks bety at fylkeskommunen vil måtte ta konsekvenser ved støykrav etc. Dette er potensielt store kostnader, og det er viktig at staten dekker disse kostnadene ifm omklassifiseringen. Ressurser NB! Alle tallstørrelser nedenfor er basert på en videreføring av dagens rammer, og må betraktes som en illustrasjon av omfang. Hvilke faktiske rammer som vil være disponible, vil klarlegges frem mot fylkestinget i juni og videre ved de årlige budsjettbehandlinger. Samlede ressurser Totalramme Tall i MNOK kr Investeringsramme Driftsramme Vedlikeholdsramme Se spesifikasjoner av de enkelte hovedposter nedenfor. Investeringsrammer I inneværende plan ( ) ligger et investeringssnitt på MNOK 188,3 pr år av STFKs egne midler. Fylkeskommunen fikk adgang til årlige opptak av rentefrie lån på MNOK 118 i perioden Betingelsene er fem års avdragsfrihet og nedbetaling over 15 år. STFK har vedtatt å utnytte lånerammene fullt ut. I de fire første årene ( ) har vi derfor hatt en investeringsramme på ca MNOK 306 pr år Dette nivået vil ikke kunne opprettholdes fremover, fordi nedbetaling starter i Ved en videreføring av STFKs egen investeringsramme pr år vil disponible rammer for de tre neste 10 års perioder se slik ut: Investeringsrammer pr periode Periode *Egne midler *Låne opptak *Avdrag *Ramme *Antall år * Ramme pr år Tall i MNOK kr Sør-Trøndelag fylkeskommune 2013

131 Transportplan for Sør-Trøndelag Høringsdokument del 2: PRIORITERINGER Side 10 Bundne og frie investeringsmidler perioden Oversikt over bundne og frie investeringsmidler basert på investeringstabell FVP 2013 Kategori/Hovedposter Bundet Disp Frie *Total VEG Bompengeprosjekter Andre prosjekter Planlegging, grunnerverv og bufferfond Miljø- og servicetiltak 0 0 VEG/KOLLEKTIV Trafikksikkerhetstiltak GSV utenom Trondheim Kollektivtransport og UU MILJØPAKKE Miljøpakke Trondheim UFORDELT RAMME Ufordelt *Total Tall i MNOK kr. Valslagstunnellen er ikke inkludert (finansiert med rassikringsmidler) Bundet: Investeringer som er knyttet opp i vedtatt bomfinansiering, og investeringer som er igangsatt. Disponert. Dette er investeringer som står på investeringsprogrammet i FVP 2013 og i langtidsprogrammet , men som ennå ikke er startet. Frie. Dette er sekkeposter og reserveposter i investeringsprogrammet, som må anses frie. Som tillegg/ fradrag til denne posten kommer evt økte eller reduserte rammer. Det spesifiserte grunnlaget for denne oversikten finnes i vedlegg 1 Sør-Trøndelag fylkeskommune 2013

132 Transportplan for Sør-Trøndelag Høringsdokument del 2: PRIORITERINGER Side 11 Drifts- og vedlikeholdsrammer Oversikt årlige drift- og vedlikeholdskostnader (2013-budsjett) Kategori/område DRIFT VEDL.H *SUM Kollektiv Buss Skoleskyss Felles Hurtigbåt TT-transport Trikk 9 9 Program 1 1 Veg Driftskontrakter Dekkelegging Drift øvrig Vegoppmerking Vedlikehold øvrig 8 8 Bru og fergekai 7 7 Veg/Kollektiv Ferge Aksjon skoleveg (kv) 3 3 Park& Ride 1 1 Støtte TS-tiltak 1 1 FTU 0 0 *SUM Tall i MNOK kr På kollektivsiden er de fleste poster bundet opp i langsiktige anbudsavtaler På vegsiden er det meste av drift bundet opp i driftskontrakter. Det største omfanget her er vinterdrift (brøyting, strøing, salting) på 3000 km fylkesveg. Det er en blanding av fastbeløp og mengdebasert oppgjør (kostnader vil derfor variere med vinterens kompleksitet). Vedlikeholdssiden er basert på en blanding av fagkontrakter og generelle kontrakter (gjennom driftskontraktene). Vedlikeholdsmidlene er i prinsippet frie, på den annen side er lave vedlikeholdsmidler over mange år årsak til et stort forfall på fylkesvegnettet På veg/kollektivsiden er det utover fergedrift - marginale midler som er spesifisert. Vinterdrift og vedlikehold GSV, holdeplasser etc ligger i som fastprisledd i driftskontrakter, og er ikke skilt ut her. Fergedrift vil være bundet i langsiktige kontrakter (nytt fergeanbud er ute for oppstart 2014) Sør-Trøndelag fylkeskommune 2013

133 Transportplan for Sør-Trøndelag Høringsdokument del 2: PRIORITERINGER Side 12 Rammeprioriteringer innen fylkeskommunens ansvarsområder Rammeprioritering mellom investeringer og drift/vedlikehold Ideelt er det slik at investeringer skal resultere i lavere drifts- og vedlikeholdskostnader. Et kriterium for om man skal investere eller ikke vil derfor være beregning av levetidskostnader. I praksis er veg og transport meget komplekst, og slike sammenhenger er vanskelige å beregne. Eksempelvis vil en ny tunnel på en strekning gi bedre fremkommelighet og sikkerhet, men kan samtidig resultere i høyere drifts- og vedlikeholdskostnader. Konklusjon: Vi kan vanskelig med dagens datagrunnlag- beregne oss frem til det riktige nivå mellom investeringer og drift/ vedlikehold. Driftskostnadene må i stor grad betraktes som faste skal det gjøres noe med disse må det skje gjennom nye anbud og det behandles som egne prosjekter. Spørsmålet er mellom investering og vedlikehold. Men på områdene veg og veg/kollektiv er det samtidig et hårfint skille mellom tyngre vedlikehold og mindre investeringer.. Samlede ressurser Totalramme Tall i MNOK kr Investeringsramme Driftsramme Vedlikeholdsramme Nullalternativet vil være å opprettholde dagens fordeling mellom investeringer og vedlikehold Investeringsalternativet vil være å overføre midler fra vedlikehold til investeringer. Vedlikeholdsalternativet vil være å overføre midler fra investering til vedlikehold. Vi tror i praksis ikke det er her det vesentlige valget vil stå. Fordi: Det vesentlige er hvilke utbedringsprosjekter som gjennomføres. Og de aller fleste utbedringsprosjekter vil kunne ses som en blanding av investering og vedlikehold. Me andre ord: De vil naturlig kunne samfinansieres. Et utbedringsprosjekt som f.eks består av utskifting av stikkrenner, grøfting, nytt bærelag og nytt dekke på en strekning bør være naturlig å se som et 50/50 investerings- og vedlikeholdsprosjekt. På hvilke strekninger slikt tyngre vedlikehold/ investering skal gjennomføres er derfor i større grad et spørsmål om prosjektprioritering enn om rammeprioritering. Sør-Trøndelag fylkeskommune 2013

134 Transportplan for Sør-Trøndelag Høringsdokument del 2: PRIORITERINGER Side 13 Rammeprioritering innen investeringer Det vil være et spørsmål om å prioritere investeringsrammer mellom hovedkategoriene veg, veg/kollektiv og miljøpakke. (Det foretas også investeringer på kollektivsiden, eksempelvis i ny hurtigbåtterminal og bussdepoter. Men disse betraktes som selvfinansierende gjennom drift og belaster følgelig ikke investeringsbudsjettet) Dagens investeringsrammer fordelt på kategori (null-alternativet). Kategori Andel Pr år VEG % 150 VEG/KOLLEKTIV % 34 MILJØPAKKE % 54 Sum % 239 Tall i MNOK kr Miljøpakken oppfattes som fast, langsiktig avtale og er videreført med samme årlige beløp som i perioden Resten av den ufordelte rammen er fordelt mellom veg og veg/kollektiv etter andelen i perioden Det er tre hovedalternativer Null- alternativet som opprettholder den prosentvise fordelingen mellom veg og veg/kollektiv Vegalternativet som får en relativ økning på veg i forhold til veg/kollektiv Veg/kollektivalternativet som får en relativ økning i forhold til veg Rammeprioriteringer investering innen VEG Dagens investeringsrammer VEG fordelt på hovedposter (null-alternativet) Kategori VEG Andel Pr år Bompengeprosjekter % 103 Andre prosjekter % 41 Planlegging, grunnerverv og bufferfond 61 4 % 6 Sum % 150 Tall i MNOK kr Ufordelt ramme VEG er her fordelt på hovedposter etter andelen i perioden Planlegging/ grunnerverv etc er en mindre og hovedsakelig teknisk post. Hovedfordelingen står mellom bompengeprosjekter (store investeringer og nyanlegg) og andre prosjekter (mindre utbedringer). Tre hovedalternativer: Null- alternativet viderefører prosentvis fordeling mellom bompenge- og andre prosjekter Bompengealternativet som får en relativ økning i forhold til andre prosjekter Andre prosjekter alternativet som får en relativ økning i forhold til bompengeprosjekter Sør-Trøndelag fylkeskommune 2013

135 Transportplan for Sør-Trøndelag Høringsdokument del 2: PRIORITERINGER Side 14 Rammeprioriteringer investering innen VEG/KOLLEKTIV Dagens investeringsrammer VEG/KOLLEKTIV fordelt på hovedposter (null-alternativet) Kategori VEG/KOLLEKTIV Andel Pr år Trafikksikkerhetstiltak % 23 GSV utenom Trondheim % 8 Kollektivtransport og UU % 4 Sum % 34 Tall i MNOK kr Ufordelt ramme VEG/KOLLEKTIV er her fordelt på hovedposter etter andelen i perioden GSV i Trondheim håndteres gjennom Miljøpakken, og er ikke inne i ovenstående poster. Posten trafikksikkerhetstiltak består av en rekke sekkeposter, som dels forvaltes av egne seksjoner i SVV og dels styres gjennom fylkets trafikksikkerhetsutvalg. Vi foreslår nedenfor et alternativ til å opprettholde denne budsjettposten, som gir to hovedalternativer. Null- alternativet som opprettholder dagens postinndeling og den relative fordeling mellom trafikksikkerhetstiltak, GSV og kollektivtrafikk/uu Alternativet som omdisponerer en vesentlig andel av trafikksikkerhetsposten til GSV og Kollektivtransport/UU etter den andel de har i Den gjenværende del omdisponeres til en ny post: prosjekter. Dette brukes dels til videreføring/ styrking av dagens overordnede trafikksikkerhetsprosjekter, dels til andre større utviklingsprosjekter innen transportområdet. Se nærmere spesifikasjon av dette senere. En fordeling kan være som denne: Kategori VEG/KOLLEKTIV Andel Pr år Prosjekter % 5 GSV utenom Trondheim % 20 Kollektivtransport og UU % 9 Sum % 34 Tall i MNOK kr Begrunnelse: * Den første er at trafikksikkerhet i FTP skal anses så grunnleggende for alle investeringer og all virksomhet, at det blir feil å legge i en egen investeringspost. * Det andre er at så store poster bør legges under de beslutningskriterier som øvrige investeringer (dvs handlingsprogrammer) Sør-Trøndelag fylkeskommune 2013

136 Transportplan for Sør-Trøndelag Høringsdokument del 2: PRIORITERINGER Side 15 Oversikt rammeprioriteringer innen investering. Investeringer Veg Veg/kollektiv Andre prosjekter Planlegging, grunnerverv og bufferfond GSV Kollektiv/UU Bompengeprosjekter Trafikksikkerhet/ Prosjekter Ovenstående rammeprioriteringer vil være klarlagt etter behandling i fylkesting juni Med dette vil det være gitt en prioritering av områder. I perioden mars- september 2013 vil administrasjon og fagetater arbeide med å prioritere og definere prosjekter inn under hvert område. Dette fremlegges som handlingsprogram investeringer for fylkesting i oktober Se nærmere om de prinsipper og kriterier vi vil arbeide etter under prosjektprioriteringer Rammeprioriteringer vedlikehold Vedlikehold er bare spesifiert på vegsiden (fergekai er egentlig definert på veg/kollektivsiden, men det spiller liten rolle her). VEDLIKEHOLD Andel Pr år Dekkelegging % 62 Driftskontrakter % 55 Vegoppmerking % 10 Vedlikehold øvrig 80 6 % 8 Bru og fergekai 67 5 % 7 SUM % 142 Tall i MNOK kr. Basert på en videreføring av 2013 budsjettet Vi skisserer ikke alternativer her, men viser til betraktninger rundt investering versus vedlikehold tidligere. Særlig dekkeleggingsprogrammet, vedlikehold gjennom driftskontrakter og det mindre investeringsprogrammet bør se på potensialet rundt prosjektfinansiering/ samordning. Sør-Trøndelag fylkeskommune 2013

137 Transportplan for Sør-Trøndelag Høringsdokument del 2: PRIORITERINGER Side 16 Rammeprioriteringer drift Nullalternativ DRIFT Andel Pr år Kollektiv % 570 Buss % 349 Skoleskyss % 69 Felles % 67 Hurtigbåt % 55 TT-transport % 21 Trikk 91 1 % 9 Program 10 0 % 1 Veg % 182 Driftskontrakter % 159 Drift øvrig % 23 Veg/Kollektiv % 44 Ferge % 39 Aksjon skoleveg (kv) 25 0 % 3 Park& Ride 12 0 % 1 Støtte TS-tiltak 9 0 % 1 FTU 2 0 % 0 Sum % 796 Tall i MNOK kr. Basert på en videreføring av 2013 budsjettet Driftsrammene er i stor grad bundet gjennom lange kontrakter, og endring av rammer vil primært skje gjennom nye anbud. Sør-Trøndelag fylkeskommune 2013

138 Transportplan for Sør-Trøndelag Høringsdokument del 2: PRIORITERINGER Side 17 Prosjektprioritering innen fylkeskommunens ansvarsområder Dette vil i stor grad dreie seg om hvilke investerings- (og større vedlikeholds-) prosjekter som skal prioriteres. Vi forutsetter at rammene er lagt gjennom rammeprioriteringer, og at utfordringen er å finne de beste prosjektene innenfor hver ramme. Dette kan illustreres slik: Figur: Oversikt prioriteringer gjennom rammefordeling Investeringer Veg Veg/kollektiv Bompengeprosjekter Andre prosjekter Planlegging, grunnerverv og bufferfond GSV Kollektiv/UU Prosjekter ProsjektA, prosjekt B prosjekt C... ProsjektA, prosjekt B prosjekt C... ProsjektA, prosjekt B prosjekt C... ProsjektA, prosjekt B prosjekt C... ProsjektA, prosjekt B prosjekt C... ProsjektA, prosjekt B prosjekt C... Utfordringsbase veg og veg/kollektiv De blå boksene representerer prioriteringer gjort gjennom rammeprioriteringer. Et GSV prosjekt vil derved konkurrere med andre GSV prosjekter om prioritet innenfor rammen for GSV, men ikke med prosjekter innen andre rammer Dette for i størst mulig grad kunne sammenligne like prosjekter, som vil ha sine egne kriterier. En utfordring kan løses på ulike måter - firestegsprinsippet Firestegsprinsippet er en angrepsvinkel for planlegging innenfor vegtransportsystemet som innebærer at mulige forbedringer i transportsystemet skal prøves stegvis. Prinsippet ble opprinnelig lansert av Vägverket 1997 for å økonomisere med investeringsmidler. I dag brukes prinsippet også som en metode for å minske trafikkens negative effekter på trengsel, luftkvalitet og klima. Firestegsprinsippet bygger på at transportsystemet skal utformes og utvikles ut fra et helhetssyn og å Sør-Trøndelag fylkeskommune 2013