SELJE KOMMUNE. Selje kloster- og pilegrimssenter. Kloster og pilegrimssenter i Selje

Transkript

1 SELJE KOMMUNE SAKSGANG Styre, råd, utval Møtedato Saksnr Kommunestyret /11 Formannskapet /11 Sakshandsamar Bård Fløde Arkiv FA-C50 Arkivsak 10/587 Selje kloster- og pilegrimssenter Saka gjeld Kloster og pilegrimssenter i Selje Det er sett i gang ei rekkje utviklingstiltak og prosjekt dei siste åra med utgangspunkt i kloster- og helgenanlegget på Selja. Med støtte frå næringsfondet har det sidan hausten 2011 vore jobba for å samle og strukturere arbeidet med desse tiltaka i ein felles organisasjon. Dette saksdokumentet er resultat av eit samarbeid mellom det store skjøtsels- og konserveringsprosjektet, Venner av Selja kloster og utviklingsprosjektet Selja og Stad. Føremålet er å opprette eit nasjonalt kloster og pilegrimssenter i Selje. Ein interimperiode frå januar 2012 til juni 2012 skal førebu etablering av ein permanent organisasjon som skal drive kloster- og pilegrimssenteret. Det er ynskjeleg at kommunestyret gjer eit intensjonsvedtak om etablering av eit kloster og pilegrimssenter i Selje på grunnlag av føreliggande dokumentasjon. Sjå vedlagde notat om kloster og pilegrimssenteret i Selje med framlegg til mandat, budsjett og finansiering av interimperioden. Kommunestyret ber administrasjonen førebu etablering av interimstyre og utgreie finansiering i samarbeid med Venner av Selja kloster. Finansiering og eit interimstyre med sekretær og utgreiingsressursar bør vere på plass innan utgangen av januar 2012.

2 Kloster- og pilegrimssenter i Selje - Grunnlag for interimstyret sitt arbeid 0. Bakgrunn I løpet av dei siste to åra har ei rekke utviklingstiltak knytt til Selje kloster og helgenanlegg blitt starta. Mange av tiltaka er eit direkte resultat av det store skjøtselsprosjektet på Selja i regi av Riksantikvaren, Sogn og Fjordane fylkeskommune og Selje kommune, med Bjørn Jensen som prosjektleiar. Arbeidet er basert på St.meld. nr. 16, ( ), Leve med kulturminner. Bevaring av ruinanlegg av stein frå mellomalderen er eit viktig satsingsområde. Kloster og helgenanlegget på Selja er her høgt oppe på Riksantikvaren si prioriteringsliste og blir sett på som eit signalanlegg, i og med at anlegget har høg grad av kompleksitet, er omfattande i areal og har mange bygningsrester frå fleire tidsepokar med utbygging og ombygging. Selje er den einaste staden i ruinprogrammet som har eigen prosjektleiar. «Vern for bruk» er motto for arbeidet og det er lagt stor vekt på utviklingsarbeid knytt til kulturbasert næring heilt frå starten av. Venner av Selja kloster er ein organisasjon som arbeider for å fremje kunnskap og interesse for øya Selja og kloster og helgenanlegget. Laget har engasjert seg i mange saker sidan det vart skipa i februar Ei permanent klosterutstilling er utvikla etter initiativ frå Vennelaget. Laget har òg engasjert seg i oppretting av eit mogleg nasjonalt klostersenter i Selje, pilegrimssatsinga, skjøtselsarbeid på Selja, den store Sunnivautstillinga i Bergen og i mange andre saker som gjeld å få fram historia og knyte denne opp mot bruk og oppleving av Selja i dag. Med støtte frå Sparebanken Vest/Visjon Vest og næringsfondet i Selje kommune har prosjektorganisasjonen Selja og Stad sidan desember 2008 jobba med samfunns- og næringsutvikling i Selje kommune knytt til opplevingsnæringar og reiseliv basert på verdiar og ressursar frå natur, kultur og kulturminne. Spv/Visjon Vest var katalysator for satsinga med ei større løyving til oppstart av arbeidet i Sidan 2010 har Selja og Stad vore nytta som prosjektorganisasjon i høve utviklingsarbeid knytt til kulturbasert næring og omstillingsprosjektet 100 nye i Prosjektleiing for Selja og Stad og skjøtselsprosjektet er samlokalisert i Sunnivahuset i Selje sentrum. Desse to prosjekta og Venner av Selja kloster har jobba tett saman på utviklingssida dei siste åra. Etter to år med utviklingsarbeid ser vi no konturane av eit særmerkt kulturbasert næringstiltak på kysten som vil kunne få positive ringverknadar både for Selje kommune, Nordfjord og heile Vestlandet. Tiltaket vil kunne skape engasjement, aktivitet, arbeidsplassar og overrisling til andre næringar i Nordfjord, ikkje minst til reiselivsnæringa og servicenæringa. 1. Målsetjing Eit framtidig nasjonalt kloster- og pilegrimssenter i Selje må skape verdiar på fleire plan. Senteret skal bidra til identitetsbygging og trivsel lokalt. Vidare skal senteret vere ein internasjonal, tverrfagleg og multikulturell møteplass. Senteret skal ha fokus på historisk klosterdokumentasjon, kulturell og akademisk aktivitet knytt til kloster- og pilegrimstema. Senteret skal skape arbeidsplassar innan kultur, klosterfag og reiseliv og overrisling til kultur-, service- og reiselivsnæring i heile regionen.

3 2. Innhald Når det gjeld innhald, må ein vurdere ei brei tilnærming (der mange mindre tiltak til saman gjev ei levedyktig verksemd). Her er ein oversikt over aktuelle aktivitetar som kan danne grunnlag for eit kloster og pilegrimssenter i Selje: 1. Nasjonalt klostersenter. I samband med 1000-års jubileet i 1996/97 blei ein idé om å etablere eit nasjonalt klostersenter i Selje, fødd. I 2006 vart det utarbeidd ein søknad om etablering av eit slikt senter. Den vart send til Miljøverndepartementet sitt verdiskapingsprogram. Eit slikt senter skulle vere eit fag- og kompetansesenter for synleggjering og kunnskapsformidling om utviklinga av klostervesenet i Noreg. Søknaden nådde ikkje opp i Det er naturleg å byggje vidare på intensjonane i denne søknaden. Vi meiner tida no er moden for å realisere ein slik idé. Forankring hos aktuelle fagmiljø, kyrkjelege og statlege instansar er ein viktig føresetnad. Dette arbeidet er starta og blir ei viktig oppgåve for interimstyre å ta vidare. Realisering av ideen vil krevje gode nettverk og politisk vilje lokalt, regionalt og på riksplan. Det føreligg dokumentasjon frå arbeidet i 2006 som vil vere tilgjengeleg for interimstyret. Her i landet var det i mellomalderen kring 30 kloster, med klosteret på Selja som truleg det eldste. Eit klostersenter i Selje skal presentere alle norske kloster og norsk klosterhistorie i brei forstand. Klostersenteret bør ha ambisjon om å samle, organisere og presentere all relevant kunnskap, inklusive digitalisering og nett-presentasjonar. Klostersenteret blir derfor både arkiv, bibliotek og dokumentasjonssenter for klostervesenet si historie i Noreg. Det er også viktig å ta med seg at klostervesenet alltid har vore internasjonalt, og med hundrevis av kloster i heile den kristne verda. Klosteret på Selja blei etablert med god hjelp frå England. Eit klostersenter vil såleis naturleg ha samarbeids-potensiale i andre land, der det finst mykje kompetanse og kunnskap om formidling av klosterhistorie. Eit klostersenter i Selje vil vere eit naturleg utgangspunkt for kloster- og pilegrimssamarbeid vestover, både i høve pilegrimsleier og på FoU-området. Potensialet for internasjonalt samarbeid er stort, både knytt til eit samarbeid i Nordsjøområdet og inn i mot EU sine forskingsprogram. Klostra i Noreg hadde regelmessig kontakt med dei respektive moderklostra i Europa og er derfor ein naturleg del av klostervesenet i Europa i mellomalderen. 2. Regionalt pilegrimssenter for kysten Kystpilegrim. Selja er det eldste pilegrimsmål i landet, knytt til Sankta Sunniva. Sidan 2009 har det vore jobba systematisk for å etablert eit regionalt pilegrimssenter i Selje. Det blei ingen nasjonal utviding av nasjonalt pilegrimsprosjekt i år, ref. statsbudsjett P.t. er det etablert fem regionale pilegrimssentra (Oslo, Granavollen, Hamar, Dale- Gudbrands gard, Dovrefjell) og eit nasjonalt senter i Trondheim. Den overordna oppgåve til sentra er å formidle informasjon og rettleiing om pilegrimsvandring, arrangere fellesvandringar, og bidra til utvikling av vegen og vandringa i sin region. Pilegrimssentra er finansiert over statsbudsjettet. Eit eige kystprosjekt er under utvikling, samarbeid mellom bispedøme og fylkeskommunar langs heile Vestlandskysten. Selje v/selja og Stad initierte Kystpilegrimskonferansen i 2010 og har vore pådrivar for kystpilegrimsarbeidet. Etter oppdrag frå Sogn og Fjordane fylkeskommune, Hordaland fylkeskommune og Bjørgvin bispedøme utarbeida Selja og Stad prosjektplan for forprosjekt Kystpilegrim

4 våren Prosjektet blir organisert som eit samarbeid mellom bispedøme og fylker langs heile kysten. 3. Organisasjon og utvikling av pilegrimsleier til og via Selje. Uavhengig av eventuell regional funksjon må Selje organisere sitt eige pilegrimssenter. Pilegrimsaktiviteten vil auke. Jo meir attraktiv Selja blir som pilegrimsmål, jo større blir pilegrimstrafikken. Selje må ta ansvar for mottak av pilegrimar frå leier som går til eller via Selje. (Bergen-Kinn-Selje, Dovre/Skjåk-Selje, Volda-Selje, Stavanger Selje Nidaros mm) Selje er direkte involvert i utvikling av Sunnivaleia (organisering av vandringar, merking, bok, symbol, PR/marknadsføring), leia frå Volda til Selje (i regi av Embla) og den nye leia mellom Skjåk og Selje (arbeidet vil starte våren 2012 vil involvere Stryn og Eid også). Det bør òg iverksetjast prosjekt vestover mot mellom anna pilegrimsstadene Iona og Lindisfarne. 4. Klosterakademi Fleire pilotkurs/-seminar og workshops under planlegging for 2012 (stein/muring, innovativ formidling, gregoriansk song, adapsjon av Sunnivaofficiet, Sunnivakulten). Det er viktig å etablere nettverksorganisasjon med aktuelle lærestader, fag- og forvaltningsmiljø. Evt. samarbeid med Folkeuniversitetet på det praktiske planet. Organisasjon må utgreiast som del av kloster- og pilegrimssenter. Utspel til Riksantikvaren og Sogn og Fjordane fylkeskommune om fagleg forankring av spesialmurarmiljø for lærlingar. 5. Kloster på Selja - dialog med ortodoks miljø i Hellas over fleire år. Støtte frå Bjørgvin bispedøme. Uklart kor saka står. Uansett bør ein sondere mot andre aktuelle miljø parallelt. Kan bli svært attraktivt som del av retreattilbod i Helse Nordfjord-prosjektet, sjå pkt Utstillingar og formidling Fleire aktuelle prosjekt som skal tilby besøkjande interaktive opplevingar i besøkssenteret og på sjølve øya. Plan om flytting av den store Sunnivautstillinga i Bergen til Selje i Utstillingar vil vere viktige attraksjonar for dei som kjem. Dei må vere av høg kvalitet, originale og ha universell utforming. Eit eige prosjekt Ruins Alive eit formidlingsprosjekt med innovasjonshøgde basert på laserskanningsdata, etablert saman med Riksantikvaren, NIKU, Tønsberg kommune og Fornminnisvern på Færøyane. Workshop planlagd for mars Det er ynskjeleg å invitere fleire interessentar inn i i prosjektet, mellom anna fagmiljøa kring Nidarosdomen. Dei har allereie signalisert ynskje om samarbeid. 7. Drift og skjøtsel av anlegget i Selja. Det er eit mål at dei besøkande i Selje både kjem til klostersenteret og klosteret. Klostersenteret er avhengig av at sjølve ruinanlegget på Selja er presentabelt. Viktig å gjere ein formålstenleg grenseoppgang til det store bevarings- og skjøtselsprosjektet (Ruinprosjektet). Korleis integrere dei aktivitetane i ruinprosjektet som er knytt til kulturbasert næring? 8. Helse Nordfjord. Det er naturleg å sjå eit nasjonalt senter med tilhøyrande aktivitetar som ein del av ei målretta satsing på folkehelse og helseturisme. I prosjektet Helse Nordfjord er den åndelege dimensjonen som eit kloster og helgenanlegg gjev, løfta

5 fram som eit unikt fortrinn for ei helsesatsing i Selje. Retreat, kurs og seminartilbod på klostersenteret mm vil vere verdifulle og unike ingrediensar i ei helsepakke frå Selje. 9. Andre føremål, aktivitetar som kan samlokaliserast med eit klostersenter a. Turistinformasjon b. Folkebibliotek c. Kulturhus Behov, kost og nytte må utgreiast. Samlokalisering av fleire kulturtenester ogfunksjonar vil styrkje lokalbefolkninga sitt forhold til klostersenteret. Det bør leggast til rette for aktiv bruk av lokala heile året. Klostersenter, den freda prestegarden og utvikling av Kystbad Selje/Selje helseresort ved sanden vil verke positivt inn på utforming av Selje sentrum. I kommuneplanen vil ein kunne legge premissane for ein framtidsretta og spennande sentrumsplan. 3. Organisasjon/eigarskap Ulike organisasjonsformer er vurdert. Det er naturleg å legge opp til ein kombinasjon av offentleg og privat eigarskap - ein partnarskapsmodell. Erfaringar er henta inn frå mellom anna Bresenteret i Fjærland og Moster Amfi i Bømlo. Organisasjonsform må passe til ambisjon, føremål, kommersialiseringspotensiale, finansieringsbehov og potensielle eigarar/stiftarar. Sjølvfinansierande stifting eller eit aksjeselskap er truleg mest aktuelt. Aktuelle interessentar på eigarsida: Selje kommune, Venner av Selja kloster, Sogn og fjordane fylkeskommune, Musea i Sogn og fjordane, staten v/ovf og Riksantikvaren, Den norske kyrkja, Den katolske kyrkja, universitet og høgskular, Fortidsminneforeininga, private investorar, bank mm. 4. Finansiering Det må leggjast ein kommersiell føresetnad til grunn for etablering og drift av senteret. Finansiering av sjølve etableringa bør basere seg på private og offentlege gåver og tilskot samt låneopptak. Drifta bør på sikt vere sjølvfinansierande. 5. Lokalisering Dei fleste tiltaka, unntatt bygging av eit evt nytt kloster på austsida av Selja, vil sannsynlegvis kunne ha god effekt av samlokalisering. Ein ser føre seg å skaffe lokalitetar som mogleggjer ein kombinasjon av opplevingssenter, kurslokale, bibliotek/arkiv, kulturhus, turistinformasjon og administrative tenester. Kommunehuset, evt kommunehustomta, er eit interessant alternativ som bør utgreiast vidare. Alternativt må det prosjekterast eit nybygg. Det er naturleg å sjå føre seg ei etappevis samlokalisering. Manglande lokale i dag til dei aktivitetane som treng større areal bør ikkje vere til hinder for etablering av ein organisasjon. Sunnivahuset i Selje sentrum vil vere eigna som mellombels lokalitet. 6. Namn Eit nasjonalt senter blir ei viktig merkevare for Selje kommune og regionen. I tillegg til innhald er namn, grafisk profil og offensive PR- og marknadsplanar viktige verkemiddel i merkevarebygginga. Namnet skal spegle verksemda. Ein må bli finne fram til ein harmonisk bruk av hhv. Selje og Selja i denne samanhengen. I tillegg til dette grunnlagsnotatet vil relevant litteratur og dokumentasjon om kloster og helgenanlegget på Selja bli tilrettelagd for interimstyret.

6 Forslag til Mandat for interimstyret for kloster- og pilegrimssenter i Selje Interimsstyret vert oppretta med følgjande oppgåver: Definere eit føremål for kloster og pilegrimssenter i Selje Definere oppgåver, både generelt og konkret, og på kort og lengre sikt. Utgreie og kome med tilråding om organisasjonsform for eit kloster- og pilegrimsenter i Selje. Skal det opprettast eit aksjeselskap, skal det vere ei sjølveigande stifting, eit DA eller alternative organisasjonsformer. Utgreie det økonomiske driftsgrunnlaget for organisasjonen det vil seie korleis organisasjonen skal finansierast - og kome med framlegg til første års driftsbudsjett. Lage framlegg til vedtekter for selskapet. Utgreie eigarstruktur og ta kontakt med potensielle eigarar i samsvar med utgreidd eigarstruktur for å få deira tilslutning til å tiltre som eigarar. Lage aksjonæravtale (ved eit AS) eller tilsvarande dokument som regulerer tilhøvet mellom eigarane det vil seie krav til eigarane og rettar til eigarane. Dessutan korleis evt endringar på eigarsida i organisasjonen kan skje. Kome med framlegg til namn til selskapet. Kome med framlegg til lokalisering av selskapet. Kalle inn til stiftande generalforsamling og førebu naudsynte dokument til stifting av selskapet. Sikre framdrift og vere styringsgruppe for delprosjekt 3, 4 og 6, kfr. grunnlagsnotat Interimstyret startar arbeidet sitt så snart finansiering er avklart og personar i styret er identifiserte. Interimstyret bør avslutte arbeidet sitt med stiftande generalforsamling innan utgangen av juni Notat 12. desember 2011 om kloster- og pilegrimssenter i Selje utgjer grunnlag for interimstyret sitt arbeid, saman med dette mandatet. Følgjande institusjonar (fortrinnsvis på leiarnivå) bør vere representert i interimstyret Selje kommune Sogn og Fjordane fylkeskommune (kultur) Biskopen i Bjørgvin Venner av Selja kloster Universitetet i Bergen Fortidsminneforeininga avd Sogn og Fjordane Næringsliv (regionalt) Ordførar Ottar Nygård bør leie interimstyret Finansiering Administrasjonen vil utgreie finansiering av interimperioden saman med Venner av Selja kloster. Det vil vere naturlig å finne ei tredelt løysing; eit løyving frå Selje kommune v/næringsfondet, ei løyving frå Sogn og Fjordane fylkeskommune og bidrag frå private interessentar og bankar. Finansiering må vere på plass innan utgongen av januar Saksgang Framlegg i Formannskapet. Kommunestyret gjer vedtak.

7 TILRÅDING FRÅ ADMINISTRASJONEN Kommunestyret gjer intensjonsvedtak om etablering av eit kloster- og pilegrimssenter i Selje kommune i tråd med framlagd dokumentasjon. Kommunestyret ber administrasjonen i samarbeid med Venner av Selja kloster innan utgongen av januar 2012 førebu etablering av eit interimstyre for eit kloster- og pilegrimssenter, og utgreie finansiering. Ordførar leiar interimstyret. Handsaming i Formannskapet voterande Framlegg frå Formannskapet: Som tilrådinga med tillegg: Finansiering av forprosjektet skal leggast fram for Formannskapet til godkjenning. Røysting: Tilråding frå administrasjonen fekk 0 røyster. Framlegg frå Formannskapet fekk 7 røyster. Samrøystes FS-124/11 FRAMLEGG Kommunestyret gjer intensjonsvedtak om etablering av eit kloster- og pilegrimssenter i Selje kommune i tråd med framlagd dokumentasjon. Kommunestyret ber administrasjonen i samarbeid med Venner av Selja kloster innan utgongen av januar 2012 førebu etablering av eit interimstyre for eit kloster- og pilegrimssenter, og utgreie finansiering. Ordførar leiar interimstyret. Finansiering av forprosjektet skal leggast fram for Formannskapet til godkjenning.