MØTEINNKALLING. Vi ber om at forfall vert meldt til servicekontoret/utvalssekretær på telefon

Transkript

1 VOLDA KOMMUNE Utvalg: Formannskapet Møtestad: Møterom A, Volda rådhus Dato: Tid: 14:00 MØTEINNKALLING Medlemar som er ugilde i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemar kan bli kalla inn. Jf. 8, 3. ledd i forvaltningslova. Vi ber om at forfall vert meldt til servicekontoret/utvalssekretær på telefon Varamedlemar får saksdokumenta førebels berre til orientering. Dei får særskilt melding når dei skal møte. B- saker er underlagt teieplikt og er unnatekne offentleg innsyn. Møtet er ope for publikum, med unnatak når b-saker vert handsama. Saksdokumenta er lagt ut til gjennomsyn på servicekontoret og på folkebiblioteket til møtet vert halde. Side 1

2 VOLDA KOMMUNE SAKLISTE Saksnr. PS 170/12 PS 171/12 PS 172/12 PS 173/12 PS 174/12 Sak Godkjenning av innkalling og sakliste Godkjenning av møteprotokoll frå forrige møte Tildeling av LUKmidler til samarbeidsprosjekt mellom Volda og Ørsta. Utviding av leigeavtale i samband med oppstart av norskopplæring for innvandrarar og asylsøkarar Oppstart av arbeid med heilskapeleg ROS-analyse for Volda kommune. PS 175/12 Heltnevollen - sal av tilleggsareal til NORhus frå gbr 20/326 PS 176/12 OS 1/12 Godkjenning av utbyggjing og fastsetjing av tomtepris Uttale til Planprogram - Revisjon av Eid kommune sin kommuneplan, samfunnsdel og arealdel Side 2

3 PS 170/12 Godkjenning av innkalling og sakliste PS 171/12 Godkjenning av møteprotokoll frå forrige møte Side 3

4 VOLDA KOMMUNE SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Hanna Spilling Arkivsak nr.: 2012/1505 Arkivkode: 233 Utvalsaksnr Utval Møtedato 172/12 Formannskapet TILDELING AV LUKMIDLER TIL SAMARBEIDSPROSJEKT MELLOM VOLDA OG ØRSTA. Administrasjonen si tilråding: 1. Formannskapet syner til saksutgreiinga og sluttar seg til gjennomføring av LUKprosjektet Furene/Hovdebygda som interkommunalt samarbeid under føresetnad at det også får nødvendig godkjenning i Ørsta kommune. 2. Rådmannen avtalar organisering av prosjektet i samarbeid med Ørsta kommune. 3. Formannskapet er innstilt på å at det vert innarbeidd midlar i budsjettet for 2013, inntil kr og ev. redusert dersom plankapasiteten vert styrka og ein større del kan gjennomførast ved eigen innsats. Vedleggsliste: 1) Søknad om LUK-midlar: Furene/Hovdebygda. Strategiar for regionalt knutepunkt Uprenta saksvedlegg: 1) Samandrag av tildeling av LUK-midlar Møre og Romsdal september 2012, publisert på fylkeskommunen si heimeside. Side 4

5 Saksopplysningar: I vår lyste Møre og Romsdal fylkeskommune ut ein pott på 5 mill. kroner til lokal samfunnsutvikling i kommunane (LUK-midlar), og all kommunar i Møre og Romsdal vart inviterte til å søkje. LUK-satsinga i Møre og Romsdal har som mål å sette utviklingsarbeid på dagsorden i alle kommunar. Betre planlegging, mobilisering og samarbeid skal hjelpe kommunane til å utvikle meir attraktive lokalsamfunn. Det kom inn 23 søknadar frå heile fylket, deriblant fellessøknad frå kommunane Volda og Ørsta. Volda og Ørsta søkte om prosjektmidlar til samarbeidsprosjekt om utvikling av felles strategiar for vidare utvikling av det regionale knutepunkt Furene/Hovdebygda. Ørsta og Volda kommune er løyvd inntil kr i tilskott til prosjektet. Prosjektet er eit samarbeidsprosjekt mellom kommunane Ørsta og Volda. Dei to rådmennene er prosjektansvarlege. Ei administrativ prosjektgruppe, beståande av ein planleggar frå kvar av kommunane, vil ha koordinerings- og samordningsansvar. Ei styringsgruppe, beståande av politiske representantar, kommuneadministrasjonen ved plan- og næringseiningane, samt representantar frå næringsorganisasjonar og om behov, vil andre ressursar verte trekt inn i gruppa, t.d. landbrukseiningane. Styringsgruppa skal legge føringar for arbeidet og treffe sluttingar ved vegval. Samarbeidsprosjektet består av to delar, ein verkstad og ein rapport. Føremål er å klargjere behov innafor eit tidsperspektiv på år, og å utvikle strategiar for vidare utvikling av dette regionale knutepunktet. Gjennom dette ønskjer ein å legge til rette for at bedrifter og næringsliv finn det attraktivt å etablere og utvikle seg i området, innanfor kommunane sine rammer. Det vert utarbeidd ein rapport med ein analysedel (behovsanalyse) som klargjer funksjonsog arealbehov i Furene/Hovdebygda, sett i relasjon til tettstadane Ørsta og Volda. Del to av rapporten skal innehalde strategiar for å imøtekomme behova definert i analysedelen. Føremålet med strategidelen er at den vert eit felles, overordna styringsverkty til bruk i planprosessar, byggesaker og som grunnlag for politiske val og prioriteringar i overordna planar og reguleringsplanar for områda. For å sikre eigarskap og forankring til rapporten, finn vi det hensiktsmessig å ha ein open prosess med fokus på medverknad som inkluderer politikarar, næringsliv, noverande og framtidige aktørar i området. Prosjektet startar derfor med eit seminar/verkstad der føremålet er å få innspel på behov, og potensial for styrking og vekst av næringslivet i området. Prosjektet vil legge opp til brei medverknad og har som føremål å skape engasjement og bevisstheit omkring moglegheitene ved å sjå Ørsta sentrum, Volda sentrum og Furene/Hovdebygda i samanheng. Det er viktig å sjå heilskapen mellom Furene/Hovdebygda og Ørsta og Volda sentrum, slik at ein sikrar synergiar og ei positiv utvikling også i sentra. Ein tek sikte på å gjennomføre seminar/verkstad i november Rapport vert utarbeidd vår 2013 og presentert i juni Prosjektet vil vidare legge grunnlag for to planlagde Side 5

6 tettstadsutviklingsprosjekt i Ørsta og Volda, med fokus på sentrumsutvikling (tettstadsmidlar). Prosjektet vert også eit kompetansegrunnlag og innspel til kommuneplanarbeid i båe kommunar. Økonomi: LUK-midlar kan dekke opptil 50 % av prosjektmidlar. I søknad er det søkt om kr og prosjektet er estimert til å ha ei kostnadsramme på kr Volda og Ørsta er løyvd kr i tilskott til prosjektet. Det er lagt opp til at innleidde konsulentar står for førebuing og gjennomføring av verkstad, og har ansvar for utarbeiding av rapport. Ut frå kostnads- og finansieringsplan og løyvd tilskot på inntil , vil prosjektet forutsette at det vert tilført planseksjonen kr i prosjektmidlar eller auka ramme. Midlar avsett i budsjett til planprosjektar i 2012 og 2013 for planseksjonen er bundne opp til andre prosjekt. (t.d. Botnavegen, turveg, E39) Anna alternativ er å redusere kostnadsramme for ekstern konsulent bistand og utarbeiding av rapport frå til Dette vil sannsynleg medføre at eigeninnsats vert noko auka og at rapport vert mindre omfattande. Kostnadsramma vert då nedjustert til kr Når ein trekkjer frå eigeninnsats på kr (båe kommunane) vil det verte behov for kr ( pr kommune) til å dekke estimerte kostnader. LUK midlar dekkar inntil av desse kostnadene. Dvs. at kommunane må løyve totalt kr i friske pengar til prosjektet ( pr. kommune) Det kan også vere mogleg å stramme inn på kostnadene i samband med verkstad (lokale, mat og liknande.) Det var ynskjelege å avhelde verkstad/seminar i Furene/Hovdebygda, men dette kan endrast til rimelegare alternativ i Ørsta eller Volda sentrumsområde. Tredje alternativ er at planseksjonen i Volda vert styrka og Volda vil kunne auke eigeninnsats betrakteleg samt stå for meir av rapportarbeidet. Det vil sannsynlegvis stadig vere behov for ekstern konsulent bistand, men dette vil kunne reduserast for Volda sin del. Eit slikt alternativ er det knytt ein del usikkerheit til og det er relativ stor risiko for at vi ikkje kan helde ynskt framdrift på prosjektet. Prosjektet er lagt opp til å skulle vere ein føresetnad og kompetansegrunnlag for fleire andre utviklingsprosjekt og planprosessar både i Ørsta og Volda og difor vil det vere viktig å ta sikte på å avslutte prosjekt i samsvar med tidsplan i søknad. Oppsummering Alternativ a) Auke kostnadsramme for planseksjonen i 2013 med kr eller prosjektmidlar kr (tilsvarande friske pengar må løyvast i Ørsta) b) Redusere kostnadsramme for rapport (frå ), og auke eigeninnsats frå kommunane noko. Det må likevel tilførast prosjektmidlar eller auke budsjettramma for planseksjonen med kr for (tilsvarande friske pengar må løyvast i Ørsta) Side 6

7 c) Planseksjonen vert styrka og eigeninnsats vert auka betrakteleg for Volda sin del. Kostnad av noko ekstern bistand i samband med utarbeiding av rapport vert løyvd av Ørsta. Volda må tilsvarande auke eigeninnsats og stå for store delar av utarbeiding av rapport. Vurdering og konklusjon: Rådmennene i Volda og Ørsta har teke initiativ til felles søknad og finn det positivt at Fylkeskommunen, med LUK-midlar, vil støtte prosjektet og har løyvd inntil kr i tilskott. For å styrke og vidareutvikle området som regionalt knutepunkt er ein nøydt til å samarbeide. Eit felles prosjekt med fokus på heilskapeleg utvikling av Furene/Hovdebygda og Volda og Ørsta sentrum vil kunne bidra til å utvikle eit felles grunnlag for avgjersler og igjen gjere det meir attraktiv å etablere og vidareutvikle næringsverksemd i kommunane. Prosjektet vil legge opp til brei medverknad og har som føremål å skape engasjement og bevisstheit omkring moglegheitene ved å sjå Ørsta sentrum, Volda sentrum og Furene/Hovdebygda i samanheng. Rådmannen tilrår, under føresetnad at Ørsta gjer tilsvarande vedtak, at det i budsjett for 2013 vert løyvd kr i prosjektmidlar til Furene/Hovdebygda. Strategiar for regionalt knutepunkt og at ein startar opp arbeidet snarast og etter tidsplan satt i søknad. Prosjektgruppa skal tilstrebe, der det er mogleg og samstundes ikkje går utover krav til kvalitet, å stramme ytterlegare inn på kostnadsramma. Helse og miljøkonsekvensar: I samsvar med Folkehelselova sin intensjon om helse i alt vi gjer, vil helse- og miljøaspektet verte teke med som ein naturleg del av prosjektet. Beredskapsmessige konsekvensar: Ingen Rune Sjurgard rådmann Utskrift av endeleg vedtak: Klageinstans: Side 7

8 Side 8

9 RF Søknad Søknadsnr Søknadsår 2012 Arkivsak Støtteordning Prosjektnavn LUK(kap ) Furene/Hovdebygda. Strategiar for regionalt knutepunkt Kort beskrivelse Prosjektet er eit samarbeidsprosjekt mellom kommunane Ørsta og Volda. Føremålet er å utvikle felles strategiar for vidare utvikling av det regionale knutepunktet Furene/Hovdebygda, parallelt med styrking av Ørsta og Volda sentrum. Det er behov for å få aksept og ein felles forståing for heilskapleg utvikling av desse områda. Områdeavgrensing: Furene/Hovdebygda er i denne samanheng primært avgrensa til næringsareal med tilgrensande areal. Prosjektbeskrivelse Eiksundsamandet og Kvivsvegen har lagt grunnlaget for ein ny ABS-region på Søre Sunnmøre og Indre Nordfjord, med eit samla folketal på om lag innbyggjarar. Furene i Volda kommune og Hovdebygda i Ørsta kommune er i ferd med å bli eit regionalt knutepunkt, både geografisk (E39, Eiksund, Kvisvegen, Hovden Lufthamn, kollektivtilbod) og funksjonelt (mange offentlege verksemder, variert jobbmarknad). Det er viktig å avklare funksjonar i Furene/Hovdebygda, i regional samanheng og i høve kommunesentra i Volda og Ørsta. Prosjektet består av to delar, ein verkstad og ein rapport. Føremåla er å klargjere behov innafor eit tidsperspektiv på år, og å utvikle strategiar for vidare utvikling av dette regionale knutepunktet. Gjennom dette ønskjer ein å legge til rette for at bedrifter og næringsliv finn det attraktivt å etablere og utvikle seg i området, innanfor kommunane sine rammer. Vi ønskjer å få utarbeidd ein rapport med ein analysedel som klargjer funksjons- og arealbehov i Furene/Hovdebygda, sett i relasjon til tettstadane Ørsta og Volda (behovsanalyse). Del to av rapporten skal innehalde strategiar for å imøtekomme behova definert i analysedelen. Føremålet med strategidelen er at den vert eit felles, overordna styringsverkty til bruk i planprosessar, byggesaker og som grunnlag for politiske val og prioriteringar. For å sikre eigarskap og forankring til rapporten, finn vi det hensiktsmessig å ha ein open prosess med fokus på medverknad som inkluderer politikarar, næringsliv, noverande og framtidige aktørar i området. Prosjektet startar derfor med eit seminar/verkstad der føremålet er å få innspel på behov, og potensial for styrking og vekst av næringslivet i området. Det er viktig å sjå heilskapen mellom Furene/Hovdebygda og Ørsta og Volda sentrum, slik at ein sikrar synergiar og ei positiv utvikling også i sentra. Prosjektet vert eit innspel til kommuneplanarbeid i båe kommunar. Prosjektet vil legge opp til brei medverknad og har som føremål å skape engasjement og bevisstheit omkring moglegheitene ved å sjå Ørsta sentrum, Volda sentrum og Furene/Hovdebygda i samanheng. Side 9

10 RF Prosjektet vil vidare legge grunnlag for to planlagde tettstadsutviklingsprosjekt i Ørsta og Volda (via Tettstadsprogrammet til Møre og Romsdal fylkeskommune). For å sikre medverknad gjennom heile prosessen, legg vi opp til eit midtvegsmøte der behovsanalysa vert lagt fram. Der vil ein få høve til å kome med innspel til korleis ein kan utvikle strategiar for å imøtekome behova. Prosjektet vert å utføre av ekstern prosesskonsulent. Når rapporten ligg føre vert han gjort allment kjent. Kontaktopplysninger Funksjon Navn Adresse Poststed Mobil Søker/prosjekteier Kontaktperson Prosjektleder Kommunane Volda og Ørsta Hanna Spilling og Gro Anita Bårdseth Hanna Spilling og Gro Anita Bårdseth Stormyra VOLDA - Stormyra 2, 6100 VOLDA - Stormyra VOLDA - Mottatt offentlig støtte tidligere: Ja Volda: Nei Ørsta: Ja. 2012, til rapporten Ørsta, regionen og Eiksundsamabndet (Møreforsking) Spesifikasjon Bakgrunn For å styrke og vidareutvikle området som regionalt knutepunkt er ein nøydt til å samarbeide. Eit felles prosjekt med fokus på heilskapeleg utvikling av Furene/Hovdebygda og Volda og Ørsta sentrum vil kunne bidra til å utvikle eit felles grunnlag for avgjersler. Det er eit auka fokus på samarbeid mellom kommunane. Den nye politiske og administrative leiinga i Ørsta og Volda har sett utvida samarbeid på dagsorden. I felles formannskapsmøte 25. mai i år vart det drøfta ulike samarbeidsmoglegheiter og prosjekt, mellom anna vart det gjort vedtak om å gå inn for felles bypakke. I båe kommunane er det planar om tettstadsutviklingsprosjekt for å styrke sentra, og ein har pågåande kommuneplanprosessar. Tettstadsutviklingsprosjekta vert samordna. Særleg aktuelle problemstillingar å undersøke i kartlegginga av behova, er; handel (detaljhandel versus plasskrevjande varehandel, handelsareal, parkeringsareal mm) kommunikasjon og samferdsel fordeling av funksjonar i høve Furene/Hovdebygda og sentra (offentlege og private tenestermm) Prosjektmål Skape ei felles forståing og aksept for ein heilskapelege strategi for utvikling og Furene/Hovdebygda, og styrking av Ørsta og Volda sentrum. Få definert framtidig behov i høve funksjon og areal, og avsett rett og nok areal i Side 10

11 RF Furene/Hovdebygda. Rapporten vert eit kompetansegrunnlag for kommunane i dei kommande kommunale arealplanene Forankring Prosjektet høver inn under fylkesplanens hovudmål om verdiskaping, og resultatmål nr. 2: Større og mindre tettstader skal gjerast attraktive for busetting og lokalisering av næringsverksemd. Rådmennene i Ørsta og Volda har teke initiativ til felles søknad. Ny politisk og administrativ leiing i båe kommunane har sett utvida samarbeid på dagsorden for å hente ut synergiar, m.a. i felles vedtak om bypakke. Prosjektet er også forankra i overordna kommunale planar. Prosjektorganisering Prosjektet er eit samarbeidsprosjekt mellom kommunane Ørsta og Volda. Dei to rådmennene er prosjektansvarlege. Ei administrativ prosjektgruppe, beståande av ein planleggar frå kvar av kommunane, vil ha koordinerings- og samordningsansvar. Ei referansegruppe, beståande av politiske representantar, kommuneadministrasjonen ved plan- og næringseiningane, samt representantar frå næringsorganisasjonar. Om behov, vil andre ressursar verte trekt inn i arbeidsgruppa, t.d. landbrukseiningane. Styringsgruppa skal legge føringar for arbeidet og treffe sluttingar ved vegval. Innleidde konsulentar vert å stå for førebuing og gjennomføring av verkstad, og ha ansvar for utarbeiding av rapport. Samarbeidspartnere Samarbeidspart regionalt: Møre og Romsdal fylkeskommune. Aktiviteter 1) Verkstad. Aktuelle aktørar, investorar, grunneigarar, politikar og administrasjon i kommunane inviterast til verkstad. Verkstaden vil legge grunnlag for arbeidet med behovsanalysen, og vere innspel til tettstadsprosjekta og kommuneplanprosessane. 2) Rapport. Rapporten vil innehalde behovsanalyse og strategiar. Det vert arrangert eit ope midtvegsmøte og ein avslutning med presentasjon av innhaldet i analysen. Målgrupper Offentleg og privat næringsliv, investorar, politikarar, planleggarar. Resultat Rapporten er eit konkret resultat i prosjektet. Strategiane som er utarbeidd der skal leggast til grunn i den heilskaplege utviklinga av Furene/Hovdebygda. Verkstaden og midtvegsmøtet er andre resultat. Desse er arenaer for medverknad, og for å å skape engasjement og bevistheit omkring problemstillingane i prosjektet. Effekter Rapporten vil danne grunnlag for ei felles plattform, der strategiane vert å legge til grunn for ei heilskapleg utvikling av Furene/Hovdebygda. Medverknad i prosessen, gjennom verkstaden og midtvegsmøtet, vil bidra til å skape engasjement og forståing for behov og strategiar. Side 11

12 RF Medverknad, som inkluderer felles forståing og aksept for val og prioriteringar, er avgjerande for at ein skal nå prosjektmåla. Ein medverknadsprosess som ikkje maktar å skape felles forståing og sameining om målsetting, vil vere ein risiko for at ein ikkje skal nå måla. Tids- og kostnadsplan Tidsplan Haust 2012: Innhenting av anbod. Gjennomføring av verkstad (november). Vår 2013: Utarbeiding av rapport. Midtvegsmøte (mars/april). Presentasjon av rapport (juni). Kostnadsplan Tittel SUM Eigeninnsats Volda Eigeninnsats Ørsta Ekstern konsulent, rapport Ekstern konsulent, verkstad Verkstad, leige av lokale, mat mm Sum kostnad Finansieringsplan Tittel SUM Eigeninnsats, Volda k Eigeninnsats, Ørsta k Kommunal løyving, Volda k Kommunal løyving, Ørsta k Møre og Romsdal fylkeskommune Sum finansiering Geografi 1519-Volda, 1520-Ørsta Vedleggsliste Dokumentnavn Filstørrelse Dato Side 12

13 VOLDA KOMMUNE SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Per Ivar Kongsvik Arkivsak nr.: 2012/219 Arkivkode: A20 Utvalsaksnr Utval Møtedato 173/12 Formannskapet Kommunestyret UTVIDING AV LEIGEAVTALE I HAMNA 20 I SAMBAND MED OPPSTART AV NORSKOPPLÆRING FOR INNVANDRARAR OG ASYLSØKARAR Administrasjonen si tilråding: Gjennom eit addendum utvidar Volda kommune leigeavtalen med Coop Vest AS for leige av lokale til norskopplæring med samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar og asylsøkarar i mottak, jf. framlegg til leigeavtale. Den samla leigeavtalen inkluderer lokale til grunnskuleopplæring for vaksne og kontor til logoped og Utdanningsforbundet. Vedleggsliste: 1. Addendum til leigeavtale mellom Coop Vest Eigedom AS og Volda kommune i Hamna 20, ds Leigeavtale mellom Coop Vest Eigedom AS og Volda kommune i 1. etasje Hamna Ombygging 3. etg Hamna 20 skisse 4. Utvalssaksnr 129/12 Orientering til formannsskapet om arbeidet med ny organisering av opplæring i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar og asylsøkarar i mottak Uprenta saksvedlegg: 1. PS 36/12 Norskopplæring for vaksne innvandrarar busette i Volda og asylsøkarar ved Volda mottak. 2. PS 42/12 Oversikt og prioritering kommunale byggjeprosjekt. Side 13

14 Samandrag av saka: Kommunestyret har vedteke at norskopplæringa for vaksne innvandrarar i Volda og asylsøkarar i mottak frå skal lokaliserast til Volda/Ørsta. I PS 129/12 vart formannskapet orientert om framdrifta i arbeidet med ny organisering av norskopplæringa. I denne orienteringa er det gjort greie for at administrasjonen arbeider for at Volda kommune skal ha ansvaret for denne tenesta åleine, og at det er naturleg å legge norskopplæringa under Vaksenopplæringssenteret i Volda (heretter VOS). Volda kommune leiger i dag lokale til VOS i Hamna 20. Denne leigeavtalen er gjeldande frå , og gjeld i 10 år. Det er avtalt gjensidig oppseiingstid på 2 år frå Sidan det på tidspunktet for forhandlingar kring denne leigeavtalen låg føre planar for renovering av Maurtua, var det viktig å få til ein avtale som gjorde at Volda kommune kunne frigjere seg frå leigeavtalen på kortast mogeleg tid. Planane for Maurtua er inntil vidare lagt til side, noko det vert gjort greie for i sak PS 42/12. I tillegg leiger Volda kommune v/skuleavdelinga to kontor i Hamna 20. Desse kontora vert nytta av logopeden og Utdanningsforbundet. Denne leigeavtalen går ut Saksopplysningar: Når eit samarbeid med Ørsta om norskopplæringa for innvandrar og asylsøkarar ikkje har ført fram, og det ikkje er realistisk å finne ein lokal privat aktør som kan gje eit tilbod på denne tenesta, har administrasjonen arbeidd mot at Volda kommune åleine skal ha ansvaret for denne tenesta. Vidare har ein arbeidd mot at VOS skal ha ansvaret for denne tenesta. Vidare har det då vore naturleg å sjå om det er mogeleg å leige tilleggsareal i Hamna 20, der VOS held til i dag. Det er også naudsynt å gjere ny avtale for kontora til logoped og Utdanningsforbundet. Rektor ved VOS har i si planlegging hatt kontakt med Hareid ressurssenter og Ørsta opplæringssenter, som begge driv norskopplæring med samfunnskunnskap. Ørsta kommune har i eitt år drive denne tenesta på eiga hand, og rektor ved VOS har sett til Ørsta og måten tenesta er bygd opp og vert drive der. Ut i frå tal personar i introduksjonsprogrammet og talet på asylsøkarar ser rektor føre seg at talet på elevar vil ligge mellom 60 og 80. Ein må då ha minimum 4 grupper og med det minimum 4 klasserom. For å kunne differensiere utover dette er det ynskjeleg med minst eitt grupperom. I tillegg må lokala kunne huse 6 8 lærararbeidsplassar, kontor til assisterande rektor og ein programrådgjevar som har ansvar for språkpraksis, heilårsprogrammet og rapportering i NIR. I 3. etasje i Hamna 20 er dei tidlegare lokala til PPT framleis ledige. Lokala har eit areal på om lag 350 rutemeter. I tillegg kjem fellesareal på om lag 100 rutemeter. Rektor ved VOS har saman med huseigar synfare lokala. Huseigar har laga eit utkast til ombygging av lokala etter ynskje frå rektor, og ein finn lokala etter ei ombygging tenlege i høve til det forventa elev- og gruppetalet som nemnt over. Framlegget til leigeavtale er å sjå på som ei utviding av eksisterande leigeavtale for 1. etasje som VOS disponerer i dag. Sjølv om planane kring Maurtua ikkje vert prioritert i 2012, har Side 14

15 det i forhandlingane vore viktig at dei lokala ein no gjer avtale om har like vilkår med omsyn til oppseiingstid. Avtalen inneber at ein frå har ei gjensidig oppseiingstid på 2 år. Innafor skuleavdelinga si ramme er det dekking for husleiga i 1. etasje og kontora til logoped og Utdanningsforbundet. I PS 36/12 Norskopplæring for vaksne innvandrarar busette i Volda og asylsøkarar ved Volda mottak er det gjort greie for dei estimerte kostnadene ved å starte eiga norskundervisning for innvandrarar og asylsøkarar. Dei årlege kostnadene til husleige er der sett opp med kr ,-, men det er lagt til at det truleg vert meir. Det framlegget til leigeavtale vi no har på bordet viser ein leigekostnad på kr ,-. Volda kommune har frådragsrett for MVA. Vurdering og konklusjon: Det er vedteke at Volda kommune skal drive norskopplæring med samfunnskunnskap for innvandrar og asylsøkarar frå Volda kommune har ikkje eigne lokale tilgjengeleg til denne undervisninga, og ein må leige lokale til dette. I eiga orientering til formannsskapet er det gjort greie for at ein ser det formålstenleg å kople denne undervisninga saman med VOS, og at det fleire føremoner ved å samlokalisere grunnskuleopplæring for vaksne og norskopplæring for innvandrarar og asylsøkarar. Det er ledige lokale der VOS leiger i dag, og rektor ved VOS finn at desse lokala er tenlege til det elev- og gruppetalet ein i dag ser føre seg. I vedlagde addendum vedkomande utviding av leigekontrakten er det lagt opp til same bindingstid/oppseiingstid som i eksisterande hovudkontrakt. Det vil nok vere mogleg å oppnå rimelegare leige dersom det vart avtalt lengre bindingstid. Kommunen leiger større areal til fleire kommunale tenester, og det vil i dei åra som kjem vere viktig å leggje ein strategi for korleis kommunen skal løyse sine arealbehov. Akutte løysingar utan langsiktig og heilskapleg strategi vil i lengda verte dyrt. Sjølv om det kan vere noko dyrare, så meiner rådmannen det kan vere fornuftig å gå inn på ei kortare bindingstid for å kunne vere i posisjon til å kunne realisere evt langsiktige planar for lokale for eit samla opplæringssenter i løpet av få år. Administrasjonen rår til at leigeavtalen Volda kommune har med Coop Vest AS for 1. etasje vert utvida til også å gjelde totalt 452 rutemeter i 3. etasje. Administrasjonen rår vidare til at kontorlokala til logoped og Utdanningsforbundet i 3. etasje vert inkludert i same leigeavtale. Helse og miljøkonsekvensar: Elevar som har rett og plikt til norskopplæring med samfunnskunnskap får i dag denne undervisninga på Hareid. Ved å lokalisere undervisninga i Hamna 20 vil det ikkje vere trong for skyss, noko som vil gje ein miljøgevinst. Elevane får kortare veg til undervisninga, og dei får langt betre tilgjenge til andre tenestetilbod i kommunen. Særleg for småbarnsforeldre vil dette lette kvardagen. Økonomiske konsekvensar: Kostnadene til lokala i 1. etasje og kontora til logoped og Utdanningsforbundet er det dekning for innanfor skuleavdelinga si ramme. Side 15

16 Kostnadene til lokala i 3. etasje skal også dekkast innanfor skuleavdelinga si ramme. Administrasjonen vil legge fram dei samla kostnadene kring norskopplæring med samfunnskunnskap for innvandrarar og asylsøkarar i budsjettet for Rune Sjurgard rådmann Utskrift av endeleg vedtak: Skuleavdelinga Vaksenopplæringssenteret Seksjon innvandring Side 16

17 1. Bakgrunn og formål ADDENDUM 1 TIL LEIEKONTRAKT mellom Coop Vest Eigedom AS Org.nr: NO MVA (heretter benevnt utleier ) og Volda Kommune v/skuleavdelinga Org.nr: (heretter kalt leietaker ) (i felleskap benevnt Partene ) Tillegg til leiekontrakt av Det er enighet om å utvide leiearealet med tilleggsarealer i 3. etg. Hamna 20, Volda. Partene har i dag blitt enige om følgende addendum 1 til Leieavtalen 2. Omfang 2.1 Nytt areale i 3.etg. på netto 354,7 kvm + andel fellesareal som utgjør 97 kvm. Totalt 452 kvm. 2.2 Årsleie for nevnte areal er NOK mva. 2.3 Nevnte justering av areal og pris skjer med virkning fra Hovedkontrakten av omfatter netto 550 kvm + andel av fellesareale på 131kvm, med årlig leie NOK pr Tilleggskontrakten omfatter også leide areal i 3. etg. til Logoped og UDF på netto 36,5kvm + andel av fellesareale på 10 kvm., med årlig leie på NOK Alle andre kontraktuelle forhold består som beskrevet i leiekontrakt mellom partene datert Total årlig leie fra er NOK indeksregulering pr for 2.3 og 2.4. Moss/ Volda for Coop Vest Eigedom AS (utleier) for Volda Kommune (leietaker) Coop Norge Eiendom AS Postboks 128 N-1501 Moss Norge Besøksadresse: HenrikGernersgt 14, Moss Telefon Telefaks Bankgiro Org.nr./CVR-nr.: Side 17

18 Side 18

19 Side 19

20 Side 20

21 VOLDA KOMMUNE Servicekontoret NOTAT Frå: Sonja Håvik Kopi: Skuleavdelinga Sak: Norskundervisning for innvandrarar i Volda sitt nærområde Arkivsak nr. Løpenr. Arkivkode Avd/Sakshandsamar Dato 2012/ /2012 A20 SVK/SOH MELDING OM POLITISK VEDTAK - ORIENTERING OM ARBEIDET MED NY ORGANISERING AV OPPLÆRING I NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VAKSNE INNVANDRARAR OG ASYLSØKARAR I MOTTAK Vi melder med dette frå at formannskapet den , hadde føre ovannemnde som sak PS 129/12, der det vart gjort slikt vedtak: Formannsskapet tek orienteringa kring arbeidet med organiseringa av opplæring i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar og norskopplæring for asylsøkarar i mottak til vitande. Sakutgreiinga følgjer vedlagt. Volda kommune, servicekontoret Sonja Håvik konsulent Kopi til: Karin Heggen Per Ivar Kongsvik Side 21

22 SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Per Ivar Kongsvik Arkivsak nr.: 2012/219 Arkivkode: A20 Utvalsaksnr Utval Møtedato 129/12 Formannskapet ORIENTERING OM ARBEIDET MED NY ORGANISERING AV OPPLÆRING I NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VAKSNE INNVANDRARAR OG ASYLSØKARAR I MOTTAK Handsaming: Røysting: Tilrådinga frå administrasjonen vart samrøystes vedteken. Vedtak i Formannskapet Formannsskapet tek orienteringa kring arbeidet med organiseringa av opplæring i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar og norskopplæring for asylsøkarar i mottak til vitande. Administrasjonen si tilråding: Formannsskapet tek orienteringa kring arbeidet med organiseringa av opplæring i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar og norskopplæring for asylsøkarar i mottak til vitande. Saksopplysningar: I PS 36/12 vedkomande organiseringa av opplæring i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar og norskopplæring for asylsøkarar i mottak, vedtok kommunestyret at denne opplæringa skal lokaliserast til Volda/Ørsta. I vedtaket på 7 punkt heiter det mellom anna: 2. Eit samarbeid mellom Volda og Ørsta vil ha potensial for kvalitetsmessige og økonomiske synergiar for denne tenesta. Administrasjonen vert beden om å ta kontakt med Ørsta kommune for å få svar på om Ørsta kommune ønskjer ei felles opplæring i norsk for innvandrarar. 3. Dersom Ørsta kommune vil samarbeide, vert det oppretta ei arbeidsgruppe med deltakarar frå involverte avdelingar i begge kommunane. Administrasjonen har vore i møte med rådmann og skulesjef i Ørsta kommune, der eit mogeleg samarbeid var tema. Ørsta kommune har dette skuleåret sitt eige opplæringstilbod for Side 22

23 vaksne innvandrarar, og i møtet kom det fram at dei ynskjer å vidareutvikle dette opplæringstilbodet åleine. Konklusjonen etter møtet var at Ørsta kommune ikkje ynskjer eit samarbeid med Volda kommune kring norskopplæring for vaksne innvandrarar og asylsøkarar. Ørsta kommune vil heller ikkje kome med tilbod i ein eventuell anbodsrunde. På bakgrunn av dette, ser administrasjonen vekk frå eit samarbeid med Ørsta kommune i det vidare arbeidet med organisering av norskopplæringa lokalisert til Volda/Ørsta. I punkt 7 i vedtaket heiter det: 7. Kommunestyret ber om at det som alternativ til kommunal/interkommunal drift vert vurdert å lyse tenesta ut på anbod. Av lokale aktørar som har, eller er i stand til å tileigne seg kompetanse til å drive norskopplæring for innvandrarar og asylsøkarar, ser administrasjonen på Furene AS som aktuell til å kunne gje tilbod på eit anbod. Administrasjonen har vore i møte med Furene AS for å få signal på om dei vurderer å kunne gje tilbod på eit anbod. I møtet kom det fram at Furene AS meiner å ha god kompetanse på delar av det tilbodet innvandrarar og asylsøkarar har ein lovfesta rett til, men dei ser på den samla tenesta eit anbod vil innehalde som for omfattande til å kunne kome med eit tilbod på det samla opplæringtilbodet. Som følgje av endringar i arbeidsmarknaden og endra innhald i opplæringa kan den kompetansen Furene AS sit på vere verdfull på lengre sikt, og ein kan sjå føre seg eit framtidig samarbeid kring delar av opplæringa til vaksne innvandrarar. Jf. punkt 7 i kommunestyret sitt vedtak har administrasjonen gjort vurderingar kring det å lyse ut tenesta på anbod. Når kommunestyret har gjort vedtak om å seie opp avtalen med Hareid ressurssenter, har avstanden vore eit viktig moment. Når tenesta no skal organiserast på ein anna måte, vert kort avstand vektlagt. Lokalisering i Ørsta basert på eit samarbeid mellom kommunane ville kunne forsvare avstanden. Administrasjonen ser det ikkje som formålstenleg eller i tråd med intensjonen i vedtaket til kommunestyret dersom ein etter ein anbodsrunde endar opp med ein privat aktør der norskopplæringa er lokalisert i Ørsta. På bakgrunn av dette og etter ei samla vurdering ser administrasjonen vekk frå å lyse ut tenesta på anbod. I det vidare arbeidet med organiseringa av opplæringa i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar og norskopplæring for asylsøkarar i mottak vil administrasjonen arbeide mot at Volda kommune driv denne tenesta. Utetter hausten vil ein kartlegge behovet for lokale og kva kompetanse det er trong for. Ein ser det som naturleg at denne tenesta vert lagt under vaksenopplæringssenteret. Vidare ser ein det som ynskjeleg at norskopplæring for vaksne innvandrarar og asylsøkarar er samlokalisert med grunnskuleopplæring for vaksne for å oppnå synergieffektar. Ein får då høve til å samle eit større fagmiljø, noko som vil gje både meir djupne og breidde i den samla kompetansen. Vurdering og konklusjon: Side 23

24 Etter møte med administrasjonen i Ørsta kommune der det vart konkludert med at Ørsta kommune ikkje ynskjer eit samarbeid med Volda kommune kring norskopplæringa av vaksne innvandrarar og asylsøkarar, ser ein vekk frå eit samarbeid. Etter ei samla vurdering og på bakgrunn av samtalar med det ein ser som den mest aktuelle lokale aktøren til å kome med eit tilbod i ein anbodsrunde, ser administrasjonen vekk frå å lyse ut norskopplæringa på anbod. I det vidare arbeidet med organiseringa av opplæringa i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar og norskopplæring for asylsøkarar i mottak vil administrasjonen arbeide for at Volda kommune tek ansvar for å drive denne tenesta. Rune Sjurgard rådmann Utskrift av endeleg vedtak: Skuleavdelinga Klageinstans: Side 24

25 VOLDA KOMMUNE SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Hanna Spilling Arkivsak nr.: 2012/1852 Arkivkode: 144 Utvalsaksnr Utval Møtedato 174/12 Formannskapet Kommunestyret HEILSKAPELEG ROS-ANALYSE FOR VOLDA KOMMUNE. ORGANISERING AV ARBEIDET Administrasjonen si tilråding: Formannskapet vedtek at oppstart av arbeidet med ein (grov) heilskapeleg ROSanalyse i 2013 ut frå intensjonen om framdrift som skissert i saksutgreiinga. Formannskapet sluttar seg til den skisserte organiseringa av planprosessen. Spørsmålet om tilføring av auka planleggingssresurs gjennom ekstern innleige eller auka stilling i planseksjonen vert å kome attende til i budsjettsamanheng eller eiga sak. Vedleggsliste: Uprenta saksvedlegg: 1) FOR nr. 894: Forskrift om kommunalt beredskap 2) Grov heilskapeleg ROS-analyse for Ørsta. Forslag. Saksopplysningar: Ny forskrift om kommunal beredskapsplikt pålegg kommunen å gjennomføre ei heilskapeleg risiko- og sårbarheitsanalyse (ROS) ( 2 i forskrift) samt utarbeide ein overordna beredskapsplan ( 4 i forskrift). Side 25

26 Overordna beredskapsplan skal bidra til at kommunen vurderer og planlegg samfunnssikkerheit og beredskap i eit meir heilskapleg perspektiv. Planen skal sikre at tverrsektorleg handtering av uønska hendingar vert samordna. Grunnlaget for beredskapsarbeidet i kommunen skal vere ein heilskapeleg ROS-analyse, der kommunen kartlegg uønska hendingar som kan inntreffe, vurderer sannsynet for at slike hendingar vil inntreffe og korleis slike hendingar vil kunne påverke lokalsamfunnet. ROSanalysen skal også leggast til grunn for og integrerast i kommunale planprosessar. Til dømes vil ROS-analysen verte viktig i kommunen sitt arealplanleggingsarbeid. Arbeidet med heilskapeleg ROS-analyse må starte opp så snart som råd. Fylkesmann har varsla tilsyn i Sakshandsamar har vore i dialog med beredskapsseksjonen hos fylkesmannen og har fått vite at det er tilstrekkelig at kommunane har starta arbeidet med heilskapeleg ROS-analyse i Dette må vere omtala og prioritert planoppgåve i planstrategien. I framlegg til planstrategien for Volda kommune vert det tilrådd ein modell der ein (grov) heilskapeleg ROS-analyse vert utarbeidd av tverrfagleg arbeidsgruppe. Dette vil kunne utløyse eit behov for andre meir detaljerte ROS-analyser på særskilde område. Ein føreset at (grov) heilskapeleg ROS-analyse vil verte eit grunnlag for arbeidet med revidering av samfunnsdelen og legg føringar og vert integrert i arbeidet med kommunen si samla arealplan. I eit lengre tidsperspektiv vil (grov) heilskapeleg ROS-analyse vert lagt til grunn for arbeidet med KDP for samfunnsikkerheit og beredskap. Ørsta har utarbeidd framlegg til (grov) heilskapeleg ROS-analyse. Ved framtidig revidering av ROS-analysen kan det vere hensiktsmessig å samarbeide med Ørsta på særskilde tema innanfor ROS arbeidet. (Grov) heilskapeleg ROS-analyse vil også vere eit grunnlag for revidering av kommuneplan, overordna beredskapsplan, tema/fagplanar og reguleringsplanar. Ein (grov) heilskapeleg ROS-analyse vil truleg avdekke behov for meir detaljerte ROS på særskilde område. Samt avdekke ev. behov for særskilte temakart, mangelfulle kartopplysningar og liknande. Ein må pårekne at ulike fageiningar og planseksjonen/gis ansvarleg vil måtte bruke tid på slikt arbeid i samband/etterkant av (grov) heilskapeleg ROSanalyse. Planseksjonen har slik situasjonen er pr. i dag ikkje kapasitet til å ta hovudansvaret for slikt arbeid. Det vil vere naudsynt med ekstern bistand. Sjølv om eksterne får hovudansvar for prosess og rapport vil ein likevel pårekne at arbeidet med ROS-analyse vil krevje ein del oppfølging, bistand og deltaking frå planseksjonen. Her vil det og vere aktuelt med innkjøp av naudsynt analyseverkty (modul i GISline) Det bør etablerast ei arbeidsgruppe i samband med arbeidet med (grov) heilskapeleg ROSanalyse. Arbeidsgruppa bør bestå av medlemmer frå beredskapsrådet/kriseleiinga, politisk representant, kommuneoverlege, ikt, planseksjonen, pleie- og omsorg, politi, brann og ev. andre relevante aktørar. Planseksjonen i samråd med kriseleiinga får hovudansvar for arbeidet. Side 26

27 Alternativ for organisering av arbeidet: 1) Student frå høgskulen gjer arbeidet i samband med bachloreoppgåve eller som prakitikant. Føresetnad: Planseksjonen følgjer opp og bistår/fungerar som rettleiar både i prosess og i utarbeiding av ROS dokumentet. Ulike aktørar, og relevante fagpersonar i administrasjonen må medverke i prosessen og bistå med faglege innspel. Arbeidsgruppa er styrings- og beslutningsgruppe og bidreg med innspel og fagleg kompetanse. Oppstart ca.feb/ mars intensiv arbeidsperiode. Sårbarheit: Kan ikkje garantere kvalitet på arbeidet, dette vil avhengig av student. Vil truleg medføre behov for støre grad av oppfølging enn viss konsulent tek på seg oppgåven. Høgskulen kan på nåværande tidspunkt ikkje garantere at dei har student som vil, men dei vil oppfordre og informere om denne muligheita. Ein slik organisering vil ha ingen/liten ekstra kostnad, utover eigeninnsats til tilsette ved planseksjonen, og innkjøp (lisens) av naudsynt analyseverkty. 2) Ekstern konsulent tek hovudansvar med utarbeiding av (grov) heilskapeleg ROSanalyse. Sakshandsamar har vert i dialog med eit kompetent konsulentfirma som har eit pågåande ROS-analyse oppdrag for ein annen kommune på kr Dette oppdrag inkluderar 2,5 dags møteverksemd opp mot organisasjon og aktuelle aktørar, som skal resultere i ein ROS-analyse rapport, tilsvarande forslag frå Ørsta. Føresetnad planseksjonen vil måtte følgje opp arbeidet og bistå konsulent med opplysningar, grunnlagsdokument osv. Midlar avsett i budsjett til planprosjekter for 2013 er bundene opp til andre prosjekt. Må difor settast av særskilde midlar til ROS-arbeidet. Mulig å inngå avtale med konsulent des/jan og oppstart i jan/feb ) Planseksjonen vert styrka enten ved engasjementstilling der arbeidet med ROSanalyse vil vere sentralt. Eller det vert oppretta ei ny stilling. Eit slikt alternativ er det knytt ein del usikkerheit til og det er relativ stor risiko for at vi ikkje får starta opp ROS-arbeidet våren Det er viktig iht. pålagt krav om heilskapeleg ROS-analyse og for andre planlagte planprosesser at arbeidet vert starta og held framdrift. Vurdering og konklusjon: Med bakgrunn i pressa kapasitet tilrår Rådmann at det vert utarbeid ein GROV heilskapeleg ROS-analyse liknande forslag frå Ørsta. Rådmannen rår til at ein startar opp arbeidet med ein (grov) heilskapeleg ROS-analyse for Volda kommune første kvartal Ein tek sikte på at student frå høgskulen bidreg i arbeidet med ROSarbeidet, jf. opplegg i Ørsta. Side 27

28 Dersom ein ikkje får engasjert student, vil ein sannsynlegvis vere nøydt til å engasjere konsulent til ROS-arbeidet. Alternativt kan det vere aktuelt å styrke planseksjonen med ein ekstra planleggjar for å ha framdrift på dei større planprosessane som sannsynleg kan verte prioritert i samband med handsaminga av planstrategien. Rådmannen kjem attende til dette i evt eiga saka eller i samband med budsjetthandsaminga. Helse og miljøkonsekvensar: Sjølve arbeidet med utarbeiding av ROS-analysen vil ikkje ha helse og miljøkonsekvenser. ROS-analysen vil kunne avdekke sårbarheit- og risikomoment i høve helse og miljø og som kommunen og eller andre relevante aktørar må iverksette forebyggjande og skadebegrensande tiltak. Økonomiske konsekvensar: Dersom student vert engasjert, ingen økonomiske konsekvensar i samband med utarbeiding av (grov) heilskapeleg ROS-analyse. Beredskapsmessige konsekvensar: Sjølve arbeidet med utarbeiding av ROS-analysen vil ikkje ha beredskapsmessige konsekvenser. ROS-analysen vil kunne få konsekvenser, ved at behov for tiltak, meir detaljerte ROS-analyser vert avdekt, behov for ytterlegare kartlegging av særskilde tema/område m.m. ROS-analysen vil også gje eit meir heilskapeleg billete av risiko og sårbarheitar i kommunen og vere eit godt grunnlag for det beredskapsmessige arbeidet. Rune Sjurgard rådmann Utskrift av endeleg vedtak: Klageinstans: Side 28

29 VOLDA KOMMUNE SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Arne Eliassen Arkivsak nr.: 2012/1957 Arkivkode: 611, &55 Utvalsaksnr Utval Møtedato 175/12 Formannskapet Kommunestyret HELTNEVOLLEN - SAL AV TILLEGGSAREAL TIL NORHUS/TOMTESERVICE AS FRÅ KOMMUNEN SIN EIGEDOM GNR. 20 BNR. 326 Administrasjonen si tilråding: 1. Norhus/Tomteservice AS får kjøpe om lag 260 m² av kommunen sin eigedom gnr. 20 bnr. 326 som tilleggsareal til gnr. 20 bnr Norhus/Tomteservice AS må dekke alle kostnader i samband med overdraginga. Vedleggsliste: 1. E-post datert frå Norhus 2. Kart Uprenta saksvedlegg: Ingen Saksopplysningar: I samband med gjennomføringa av Norhus si utbygging av Heltnevollen, gnr. 20 bnr. 591, viser det seg at kommunen eig eit areal som ligg innanfor reguleringsgrensa for feltet. Dette arealet, del av gnr. 20 bnr. 326, vart i si tid overtatt av kommunen i samband med innløysing av grunn til Bakkelidvegen og gangvegen. Norhus søkjer om å få kjøpe om lag 260 m² av gbnr. 20/326 fram til kanten av skråninga ned mot gangvegen. Side 29

30 Arealet er vist på kartet i vedlegg 2. Vurdering og konklusjon: Då det omsøkte arealet naturleg høyrer til resten av tomtefeltet og utgjer ein del av det regulerte arealet for feltet, ser eg ingen grunn til at ikkje Norhus kan få overta parsellen. Kommunen har ingen praktisk nytte av å ha dette stripearealet liggande som sin eigedom. Eg rår til at tomteprisen vert fastsett til kr. 500,- pr. m². Dette er det same som Norhus betalte pr. m² for resten av byggefeltet. Det er ein føresetnad at Norhus dekker alle utgifter i samband med overdraginga, som og inkluderer frådeling- og oppmålingskostnader. Helse og miljøkonsekvensar: Arealet skal m.a. nyttast til oppføring av støyskjerm mot Bakkelidvegen, for å redusere støyplagene for bebuarane i feltet. Økonomiske konsekvensar: Salsinntekter til kommunen. Beredskapsmessige konsekvensar: Ingen spesielle. Rune Sjurgard rådmann Utskrift av endeleg vedtak: Norhus/Tomteservice AS, Indrehovdevegen 64, 6150 Ørsta AE for vidare arbeid Side 30

31 Side 31

32 Side 32

33 VOLDA KOMMUNE SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Ole Lennart Vassbotn Arkivsak nr.: 2012/176 Arkivkode: L81 Utvalsaksnr Utval Møtedato 176/12 Formannskapet Kommunestyret GODKJENNING AV UTBYGGJING OG FASTSETJING AV TOMTEPRIS Administrasjonen si tilråding: 1. Kommunestyret godkjenner utbygging av bustadfeltet Gjerdeplassen til ein kostnad på kr 2,092 mill. inkl. mva og tilliggjande infrastruktur til ein kostnad på kr 1,824 mill. inkl. mva. 2. Bustadfeltet vert finansiert ved låneopptak. 3. Tilliggjande infrastruktur kr 1,824 inkl. mva vert fordelt/finansiert slik: - Kr 0,485 mill. investering i utbetring kommunale vegar vert dekt ved låneopptak - Kr 0,690 mill. investering kommunal kloakk, hovudavlaup vert dekt innafor løyvd investeringsramme. - Kr 0,534 mill. investering kommunal kloakk/avlaupsreinsing vert dekt innanfor løyvd investeringsramme. - Kr 0,115 mill. nytt avlaupsanlegg for Austefjord skule vert dekt ved låneopptak. 3. a) Tomtekostnadar vert utrekna slik: Grunnkostnad 38,5 Kr/m 2 Felleskostnadar Kr/tomt Einingskostnad Kr/eining m 2 -kostnad 148,3 Kr/m 2 b) Tomteprisen vert subsidiert 50% av utrekna tomtekostnad. Grunnkostnaden inneheld kjøp av grunn til bustadbygging. Felleskostnadar inneheld kjøp av grunn til fellesområde/vegområde, planleggingsutgifter og arkeologiutgifter. Einingskostnaden inneheld 50% av kostnadar knytt til teknisk anlegg. m 2 -kostnaden inneheld resterande 50% av kostnadane knytt til teknisk anlegg. Side 33

34 4. I tillegg til tomteprisen kjem oppmålingsgebyr og tinglysing av målebrev, tinglysing av skøyte og eingongsgebyr for tilknyting av vatn- og avlaupsanlegg. Vedleggsliste: Reguleringsplan Uprenta saksvedlegg: Samandrag av saka: Kommunalteknisk avdeling har etter utlysing av anbod, med innkome tilbod frå ein tilbydar, innsett at prisen for tomtene for Gjerdeplassen vil verte alt for høge for sal, rundt kr for 1000 m 2. Det vil derfor vere behov for å ta ein gjennomgang på fordeling av kostnadar til andre anlegg. Dette vert gjort ved å splitte opp anbodet, og skilje ut kostnadar som ikkje bustadfeltet direkte dreg med seg. Dette vere seg kostnadar ved oppgradering av avlaupsanlegg til eksisterande bustadar og skule, opprusting av veganlegg som følgje av grunnarbeid tilhørande eksisterande avlaupsanlegg og overvassanlegg, etablering av reinseanlegg osv. Desse postane kan ein finansiere ved bruk av midlar frå avlaupssektoren og dels frå vegsektoren for nyanlegg. Med eit vedtak om gjennomføring og finansiering ved bruk av midlar får desse sektorane, kan ein kutte salsprisane pr. tomt med nesten det halve. Med ein salspris på kr/1000 m 2 (frittliggande småhustomt) utan subsidiering, vil prosjektet vere meir reelt økonomisk sett. Til samanlikning kostar i dag ei tomt på 1000 m 2 i Steinhaugen på Folkestad kr med subsidiering. Vi meinar at ei subsidiering på 50% vil vere ei meir tilpassa løysing. Då vert aktuell tomt prisa til kr. Den totale maksimale subsidieringa for feltet lyder på 1, kr. Kostnadsfordeling og kommunal subsidiering av bustadtomtene er naudsynt for å realisere bustadfeltet. Dette treng avklaring i kommunestyret, og administrasjonen har difor fått avtale om vedståingsfrist frå entreprenør utsett til 1. oktober. Saksopplysningar: Prosjektet utgjer: - Ca 9300 m 2. o 5413 m 2 tomteareal o 3847 m2 fellesareal/leik/verna - Tal på maksimalt mogleg einingar er 12 stk. som fastsett i reguleringsplan. 4 einingar på konsentrert tomt, og 8 einingar fordelt på 4 frittliggande småhustomter. - Vegar/ trafikkområde ca 1048,5 m 2 - Frittliggande småhus ca 4239 m 2 - Konsentrert småhus ca 1174 m 2 Administrasjonen har med utgangspunkt i grunnpris for området, prosjekteringskostnader, arkeologikostnadar og utbyggingskostnader laga framlegg til tomtepris. Kostnadane utgjer for til dømes tomt FS2 på 1031 m 2 ein tomtepris på kr eks eingongsgebyr for tilknyting av vatn- og avlaup, oppmålingsgebyr og tinglysingar. Med føreslege subsidiering på 50% vert tomteprisen på kr Side 34

35 Ein kan med eit tillegg for eining byggje 2 einingar på ei tomt for frittliggande småhus jf. reguleringsplanen. Ved kjøp av tomt for utbygging av 2 einingar på ei tomt for frittliggjande småhus, vert subsidieringa redusert med tilsvarande kostnad for ei eining. For den konsentrerte tomta KS1 vil subsidieringa vere fast 50% og lik pris om ein bygg 1 eller 4 einingar, dette for å stimulere til å bygge 4 einingar på denne tomta. Etter utlysing av anbodet var det berre ein tilbydar på prosjektet. Dette er ein trend i eit marknad der entreprenørane kan velje fritt det prosjektet dei kan tene best på. Dette ser vi på som kritisk med tanke på dette prosjektet, då entreprenøren kan trekkje seg frå prosjektet om omfanget av arbeidet vert drastisk redusert pga at ein må velje heilt bort delar av det. Derfor ønskjer vi heller å få gjennomført det meste av det planlagde arbeidet, og finansiere det som ikkje bustadutbygginga direkte dreg med seg av kostnadar ved hjelp av midlar frå andre drift/inversringspostar. Der er midlar å bruke både innan avlaup, vatn og til nauds veg. Alle tomtekjøparar skal betale eingongsgebyr for tilknyting etter til kvar tid gjeldande gebyrregulativ. Med dagens satsar og antatt gjennomsnittleg BRA (bruksareal) på 170m2 vert tilkoplingsgebyr som skal trekkast frå utbyggingskostnad kr Vi nyttar same fordelingsprinsipp av kostnader som i andre kommunale bustadfelt: - 50 % av utbyggingskostnad skal fordelast på med lik sum på kvar eining % av utbyggingskostnad vert delt etter netto tomtegrunn. Administrasjonen har med utgangspunkt i grunnpris for området, prosjekteringskostnader, utbyggingskostnader, arkeologi og kostnad som tilkjem eigedomsavdelinga laga framlegg til tomtepris. Med dette som føresetnad vert sum grunnlag til fordeling ca som fylgjer: Kroner (inkl. naudsam mva) Grunnkjøp til bustadtomter Grunnkjøp til fellesareal Sikring av veggrunn til bustadgate Reguleringsarbeid Arkeologi Entreprise utbygging Veglys Sum grunnlag for fordeling Frådrag for gebyr for tilknyting Sum til fordeling Side 35

36 50% subsidiering pr tomt ca Areal Tomt m2 Mogleg einingar Pris pr tomt Pris fullt utnytta Sub. pr. tomt Pris pr tomt m. sub. Sub. fullt utnytta Pris fullt utnytta m. sub. KS kr ,8 kr ,8 kr ,41 kr ,41 kr ,4 kr ,4 FS1 kr ,1 tomt kr ,1 kr ,06 kr ,06 kr ,1 kr ,0 FS1 kr ,8 tomt kr ,8 kr ,92 kr ,92 kr ,9 kr ,9 FS kr ,6 kr ,5 kr ,78 kr ,78 kr ,8 kr ,7 FS kr ,5 kr ,4 kr ,73 kr ,73 kr ,7 kr ,7 Sum kr ,8 kr ,7 kr ,91 kr ,91 kr ,0 kr ,7 Anbodssummen kr 3,429 mill. vert dekt opp slik: - 1,606 mill. kr fordelt på tomtefeltet og finansiert ved låneopptak. - 1,709 mill. kr fordelt på eksisterande kommunal veg, avlaupsnett og avlaupsreinsing. - 0,115 mill. kr for nytt avlaupsanlegg for Austefjord skule. Vurdering og konklusjon: Administrasjonen tilrår at ein med vedtak går inn for å dele opp anbodet som omtala over og finansierar denne delen med bruk av midlar som føreslege. Helse og miljøkonsekvensar: Vurdert i plansamanheng. Økonomiske konsekvensar: Ein vil få moglegheita til å realisere og redusere tomteprisen for bustadfeltet Gjerdeplassen. Auka utgift for utgiftspostane veg, vatn og avløp, men få eit betre kommunalt anlegg i ei bygd der det er optimisme for vekst. Beredskapsmessige konsekvensar: Brannvatn er vurdert i samanheng med prosjektering av dei tekniske anlegga. Rune Sjurgard rådmann Utskrift av endeleg vedtak: Økonomisjef Henrik Skovly Økonomikonsulent Janne Driveklepp Semb Klageinstans: Side 36

37 Side 37

38 Side 38

39 Side 39

40 Side 40

41 Side 41

42 Side 42

43 Side 43

44 Side 44

45 VOLDA KOMMUNE Servicekontoret Planseksjonen for kunngjering av plan Arkivsak nr. Løpenr. Arkivkode Avd/Sakshandsamar Dato 2007/ /2010 L12 SVK/ US MELDING OM POLITISK VEDTAK - BUSTADOMRÅDE I AUSTEFJORDEN REGULERINGSPLAN- EIGENGODKJENNING Vi melder med dette frå at kommunestyret den , hadde føre ovannemnde som sak 101/10, der det vart gjort slikt vedtak: Reguleringsplan Gjerdeplassen Bustadfelt slik det går fram av plankart og føresegner datert vert eigengodkjent i samsvar med PBL 27-2 nr 1. Sakutgreiinga med vedlegg følgjer vedlagt. Volda kommune, servicekontoret Unni Strand sekretær Postadresse: postmottak@volda.kommune.no Stormyra 2 Telefon: Telefaks: Org. nr: Bankgiro: 6100 Volda Side 45

46 SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Per Heltne Arkivsak nr.: 2007/2169 Arkivkode: L12 Utvalsaksnr Utval Møtedato 79/10 Det faste planutvalet /10 Kommunestyret BUSTADOMRÅDE I AUSTEFJORDEN REGULERINGSPLAN- EIGENGODKJENNING Handsaming i kommunestyret: Røysting: Tilrådinga frå det faste planutvalet vart samrøystes vedteken. Vedtak i Kommunestyret Reguleringsplan Gjerdeplassen Bustadfelt slik det går fram av plankart og føresegner datert vert eigengodkjent i samsvar med PBL 27-2 nr 1. Handsaming i det faste planutvalet: Røysting: Tilrådinga frå administrasjonen vart samrøystes vedteken. Tilråding frå Det faste planutvalet til kommunestyret: Reguleringsplan Gjerdeplassen Bustadfelt slik det går fram av plankart og føresegner datert vert eigengodkjent i samsvar med PBL 27-2 nr 1. Administrasjonen si tilråding: Reguleringsplan Gjerdeplassen Bustadfelt slik det går fram av plankart og føresegner datert vert eigengodkjent i samsvar med PBL 27-2 nr 1. Vår ref.: 2007/2169 Side 2 av 8 Side 46

47 Vedleggsliste: DFP-sak 96/ Merknader ved offentleg ettersyn Møre og Romsdal Fylke- e-post datert , jf. e-post datert Planbeskrivelse, plankart og føresegner datert Saksopplysningar: Planframlegget er utarbeidd ved konsulent, AG Plan og Arkitektur as. Konsulenten sitt arbeid er avslutta ved levert plan for utlegging til offentleg ettersyn. Det Faste Planutvalet handsama den , som sak 96/08, framlegg til reguleringsplan for dette området og gjorde slikt vedtak: Det faste planutvalet finn at reguleringsframlegg for Bustadområde i Austefjorden plan og føresegner datert , kan fremjast og blir å legge ut til offentleg ettersyn i samsvar med reglane i plan og bygningslova 27-1 nr 2 Offentleg ettersyn er gjennomført i samsvar med reglane i PBL (1985). I samband med off. ettersyn er det også gjennomført naudsynt registrering av kulturminne i området. Desse registreringane medførte funn av slik art at eit større område vart kravd sikra ut frå omsyn til automatisk freda kulturminne. I fråsegn frå M.R.Fylke, brev datert heiter det: Under arkeologisk registrering i Austefjorden vart det funne steinalderbuplassar. Desse er freda etter kulturminnelova 3 og 4. Utbygginga i deler av planarealet vil øydeleggje desse. Av den grunn har vi motsegn til planen. Fornminna viste seg å trenge betre avgrensing enn det vi i fyrste omgang hadde, - for å få ei effektiv handtering i forhold til planen. Denne siste avgrensinga skjer no i denne veka. Vi vil difor snarast - vonleg i løpet av veka ettersende plankart som viser kvar fornminna ligg, kva areal i planen dette berører og eit framlegg til spesialområde vern. Så langt kan vi sjå at deler av KS1, F52, FS3 og leikeareal er påverka. Dette vart seinare kartfesta ved oversending til kommunen i e-post datert Med grunnlag i dette har kommunen justert planane og det er no lagt inn eit større spesialområde i plan i kombinasjon mellom spesialområde bevaring og felles leikeareal. Planane er såleis justerte for tilpassing til den varsla motsegna. Utkast til justert plankart vart oversendt til M.R.Fylke med e-post den I e-post datert er det gitt aksept for løysinga som går fram av det oversende plankart, då datert I e-posten står fylgjande: Ei noko rask gjennomgang grunna at eg har teke til på ferien: Planen ser ok ut. Alle delar av spesialområdet kan inngå i leikeareal (kombinasjon leik /spesialområde vern - om ein ynskjer det. Men det kan ikkje setjast opp noko form for utstyr eller beplanting eller lys eller anlegg innanfor spesialområdet. Dette må framgå av reguleringsføresegnene. Dei fleste legg vel difor til ein bit areal som kan ha plass til apparatur ol, dersom det er det ein vil ha. Ein kan lage ei markering t.d. med eit par steinar som syner grensa i marka. Dette kan vere praktisk. Krav om dette kan også leggast inn i planen. Når det gjeld kloakkledninga så var det dumt vi ikkje visste om den under registreringa. Den bør markerast inn i planen i den breidd den i røynda har. Det må setjast krav om at ved eventuell Vår ref.: 2007/2169 Side 3 av 8 Side 47

48 oppattaking skal ein fylgje eksisterande trase og at ein er forplikta til å informere dei som gjer arbeidet om at det ligg fornminne på sidene. Plankart og føresegner er ut frå dette justert og tilpassa dei føresetnader som var lagt til grunn i merknad. Justert plan er datert Det er her såleis sett av eit spesialområde SP1/Fe1, med kombinert vern av registrert kulturminne og felles leikeareal, og i austre kant av dette eit felles leikeområde Fe2, der det eventuelt kan vere plass til apparatur ol for leikeområdet. Gjennom tilpassinga til dei freda kulturminna og andre merknader ved høyringa er tomtegrenser og tal tomter justert for å få ei ordning som gav grunnlag for eigengodkjenning. Storleik på tomtene er såleis også gjennom dette noko justerte. Det store opne arealet som blir mellom tomtene grunna spesialområde SP1/Fe1 vil ytterlegare gje område preg av open bebyggelse. Eg viser til vedlegg, der oppdatert planbeskrivelse-, plankart- og føresegner er med. M.R. fylke si sjekkliste i h.h.t samfunnstryggleik er gjennomgått i høve prosjektet og konklusjon etter dette går fram av planbeskrivelsen. Administrasjonen har i prosessen drøfta namnsetting for reguleringsplanen. Dette er drøfta med grunneigarar-, grendalag m.fl utan at ein har fått klare eller særmerkte innspel. Administrasjonen foreslår at namnet Gjerdeplassen Bustadfelt vert nytta for planprosjektet. Dette er så langt ein kan sjå det bruksnamnet som er knytt til området. (Jf. Voldasoga). Gjennomgang av merknader/innspel ved offentleg ettersyn: Møre og Romsdal fylke, brev av og e-post datert (jf e-post datert ). Konklusjon: Før vi kan gje fråsegn knytt til automatisk freda kulturminne på land, pliktar vi å gjennomføre ei arkeologisk registrering. Inntil arkeologisk registrering er utført og eventuelle automatisk freda fornminne er frigjevne fremjar vi motsegn til planen. Vi kan av sakspapira ikkje sjå at det er gjennomført nokon vurdering av tryggleiks og beredskapsmessige konsekvensar. Vi ber om at ei slik vurdering vert utført og vedlagt plandokumenta. Vi fryktar at tiltaka innanfor spesialområde småbåthamn land vil kunne gi stygge landskapsmessige sår og rår til at det vert teke ei synfaring. Vi fremjar på grunnlag av omsynet til allmenn ferdsle langs sjøen motsegn til fritidsbustaden B2. Møre og Romsdal fylke Under arkeologisk registrering i Austefjorden vart det funne steinalderbuplassar. Desse er freda etter kulturminnelova 3 og 4. Utbygginga i deler av planarealet vil øydeleggje Vår ref.: 2007/2169 Side 4 av 8 Side 48

49 desse. Av den grunn har vi motsegn til planen. Fornminna viste seg å trenge betre avgrensing enn det vi i fyrste omgang hadde, - for å få ei effektiv handtering i forhold til planen. Denne siste avgrensinga skjer no i denne veka. Vi vil difor snarast - vonleg i løpet av veka ettersende plankart som viser kvar fornminna ligg, kva areal i planen dette berører og eit framlegg til spesialområde vern. Så langt kan vi sjå at deler av KS1, F52, FS3 og leikeareal er påverka. M.R.Fylke e-post datert : Viser til tlf samtale i dag og vårt brev av Her kjem kartfesting av påviste og avgrensa freda kulturminne, med forslag til spesialområde vern. Dette påverkar vegføring, leikeareal samt FS2, FS1 og FS3. Sjå på dette og kva muligheiter som finst for justering, så kan vi snakkast vidare om detaljar for spesialområde og event. andre muligheiter. Som sagt har vi med unntak av Årsetøylokalitetane ikkje kunnskap om steinalderbuplassar i Austefjorden, difor vil frigjeving henge noko høgt. M.R.Fylke e-post datert : Aksept for avgrensing av byggeområde og areal for kartavgrensing av freda kulturminner. Bestemmelsar til bruk av området må inn i føresegnene. Kommentar: Etter mange skisser og justeringar har ein gjennom drøftingar med M.R.Fylke kome fram til ei løysing som dei finn akseptabel. Dei føresetnader som er nemnt for bruk av areala er lagt inn i justerte føresegner datert Vi legg såleis no til grunn at det er grunnlag for eigengodkjenning av justert plan slik den no er fremja. Eg viser såleis til at det er utarbeidd ROS analyse i samsvar med gjeldande reglar, avgrensing av spesialområde er tilpassa merknaden og akseptert, og innhaldet i føresegnene sikrar dei påpeika omsyn til spesialområde og eksisterande naust i F2. Statens Vegvesen, brev av : Vi viser til Dykkar brev av 18.desember 2008, reguleringsplan for bustadområde i Austefjorden. Etter å ha gått gjennom det framlagte forslaget, kan vi for vår del godta at planen vert eigengodkjent. Den nye" Kvivsvegen", som vil vere ein del av E39 Kyststamvegen, vil bli opna i 2012 og da vil denne vegstrekninga bli kommunal veg. Kystverket brev av : Privat småbåtanlegg i sjø - Skravuren må samordnast mellom plankartet og teiknforklaringa. Trafikkområde i sjø - Naturleg utforming av området vil være tilkomst til kai frå to sider og at området derav bør forlengast ut i sjø på austre side. Ei ny føresegn 6 d med følgjande tekst bør takast inn:" I området skal det ikkje gis løyve til å plassere leidningar, rør eller andre innretningar som vert til hinder for innsegling og tillegging til kai på tilgrensande landområde. Vi minner elles om at alle tiltak i sjø skal ha eige løyve etter hamne og farvasslova før dei kan startast opp. Dette i tillegg til løyve etter plan og bygningslova og uansett planstatus. Kan med fordel takast inn under 4 Fellesføresegner. Kommentar: Merknaden er teke omsyn til i oppdatert plan slik den no vert fremja. Bergens Sjøfartsmuseum brev av : Vår ref.: 2007/2169 Side 5 av 8 Side 49

50 Reguleringsområdet ved Fyrde i Volda kommune ligger ikke innenfor et prioritert -område for marinarkeologi, og reguleringen ser ut til å medføre begrensete inngrep i sjøbunn. Museet kjenner ikke til kulturminner i sjøen som kan bli berørt av reguleringen, og vi har ingen indikasjoner på at stedet har vært anvendt som havn eller ankringssted i eldre tid. Museet har derfor ingen innvendinger mot de foreslåtte arealinngrepene. Muligheten for at det kan ligge kulturminner i de aktuelle områdene er imidlertid til stede. Vi gjør derfor oppmerksom på at tiltakshaveren plikter å gi melding til museet dersom det under eventuell mudring eller utfylling i sjøområdene påvises skipsvrak, keramikk eller andre marine kulturminner. Dersom kulturminner på sjøbunnen kan bli berørt av tiltaket, må undervannsarbeidet straks stoppes. Virksomheten må i så fall ikke gjenopptas før museet har undersøkt og eventuelt frigitt området. Eventuelle brudd på disse forutsetningene vil være i strid med bestemmelsene i Lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner. Kommentar: Merknaden gir ikkje grunn til endringar i plan. Eldrerådet sak 55/08 den : Volda Eldreråd har ingen merknad til reg.plan bustadområde i Austefjorden. Representant for barn og unge i DFP, notat datert : Eg registrerer at så langt eg kan sjå, stettar planen krava i rikspolitiske retningsliner for barn og unge, jf. rundskriv T-2/08. Tilgang til friluftsområde, skule- og idrettsplass gir varierte høve for både tilrettelagt og fri leik. Eg viser i denne samanheng til reguleringsføresegnene 8 og 9 Uteareal og 10 om Rekkjefølgjekrav. Med ny antidiskrimineringslov gjeldande frå 1.januar 2009 må universell utforming sikrast i alle planlegging og gjennomføring. Det er difor avgjerande at leikeplass og friluftsområde på land og ved sjø er tilgjengeleg for alle. For vidare planlegging av bustadområdet er det viktig å merke seg ny plandel i plan- og bygningsloven som truleg vert sett i verk I 1-1- lovens formål femte ledd, der det står: Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Det samme gjelder hensynet til barn og unges oppvekstvilkår og estetisk utforming av omgivelsene. Kommentar: Merknaden gir ikkje grunn til endringar. Eg viser til justert plan. Austefjord Grendalag, brev av : I henhold til Bygdeutviklingsprogrammet for Austefjord/Bjørkeområdet 2004/05 Vart det arbeidd for at tomtene i nye byggefelt skal vere så store som mogeleg. Dette For at tomtene skal vere ekstra attraktive. Utifrå dette meiner vi det er planlagt for mange, Og for små tomter i denne planen. 4 nye og 2 eksisterande tomter tykkjer vi er det mest attraktive i dette området. Vil flytte firmannsbolig KS1 til FS3, FS 1 og KS 1 og FS2 bør vere ei tomt kvar. Småbåthamn, landarealet må fyllast ut til parkeringsplassar og til skikkeleg tilkomstveg ned til sjølve småbåthamna. Privat veg frå Rv 651 til 47/12, er tiltenkt tilkomstveg til tomtefeltet. Eigarane av denne vegen set som forutsetning at Volda Kommune tek over vedlikehaldet på denne vegen, sommar og vinter, og syter for at vegen vert forlenga til 47/12. Vår ref.: 2007/2169 Side 6 av 8 Side 50

51 Det må takast omsyn i tomteplasseringa at ein får egna snødeponi over heile feltet, og at desse ikkje lagar vanskar for tomteeigarar eller brøytarar. Volda Kommune må gå i dialog med Statens Vegvesen om å rette ut svingen på Rv65 1, for å vinne meir areal til parkering. Parkeringsplassen er i dag for liten slik den er i dag. Volda Kommune bør legge prisane på tomtene på eit nivå som gjer tomtene ekstra attraktive Denne høyringsuttalen er eit samandrag av det opne møtet grendalaget heldt på Samhald, Kommentar: Tomtestorleiken er gjennom planendringa auka noko. Vi har ikkje flytta tomta for konsentrert utbygging slik foreslått. På område FS3 er det også ei eksisterande bustadhus/tomt som må takast omsyn til. Med omsyn til øvrige merknader viser eg til justert plan. Privat veg frå Rv 651 til 46/7 og 46/6 er regulert som offentleg veg og vil kunne bli overteken til kommunal drift. Vidare føring til 47/7 er ikkje vist i plan. Planlagt vegsystem og dei store areala til friluftsområde/spesialområde skulle gje gode tilhøve for snøopplag. Utviding av parkeringsareal fell utanfor dette planområdet. Tomteprisar vert fastsett ved eiga sak i kommunestyret etter kostnadsoverslag eller endeleg rekneskap for opparbeiding av feltet. Oddrun Åslid, Rasmus og Ruth Sandnes, Monica og Ame Johan Høydal, brev av I henhold til Bygdeutviklingsprogrammet for Austefjord/Bjørkeområdet 2004/05 Vart det arbeidd for at tomtene i nye byggefelt skal vere så store som mogeleg Dette For at tomtene skal vere ekstra attraktive. Utifrå dette meiner vi det er planlagt for mange, og for små tomter i denne planen. 4 nye og 2 eksisterande tomter tykkjer vi er det mest attraktive i dette området. Vi vil flytte firmannsbolig KS1 til FS3. FS1 og KS1 og FS2 bør vere ei tomt kvar Privat veg frå Rv 651 til 47/12, er tiltenkt tilkomstveg til tomtefeltet. Eigarane av denne vegen set som forutsetning at Volda Kommune tek over vedlikehaldet på denne vegen, sommar og vinter, og syter for at vegen vert forlenga til 47/12. Det bør også asfalterast for å sleppe støv. Det må takast omsyn i tomteplasseringa at ein får egna snødeponi over heile feltet, og at desse ikkje lagar vanskar for tomteeigarar eller brøytarar. Volda Kommune må gå i dialog med Statens Vegvesen om å rette ut svingen på Rv65 1, for å vinne meir areal til parkering. Parkeringsplassen er i dag for liten slik den er i dag. Det blir parkert slik at det skapar vanskar for eigarane av den private vegen. Kommentar: Eg viser til kommentar under merknad frå grendalaget ovanfor. Ivar Håvik, Marianne Pettersen og Bjørg Lande, brev av : Som er eigar av tomt 46/1/1, reagerer på at ei gammal løe, blir omtalt som garasje. Det er berre Møre og Romsdal fylke som nevner at det er kulturminne frå nyare tid, og registrert i SEFRAK. Det viser også grunnkartet, levert av Statens Kartverk. Den dagen løa må rivast, krev vi sjølsagt erstatning, og rett til å sette opp nytt bygg på vår tomt, som vi kan nytte til redskaper, ved og diverse. Kommentar: Vår ref.: 2007/2169 Side 7 av 8 Side 51

52 Reglar om erstatning framgår av plan og bygningslova, og vil verte fylgde ved gjennomføring av plan. Oppføring av nye bygg vil verte å handsame etter søknad i samsvar med reglane i PBL, og godkjent plan. Else Johanne og Sigurd Eriksen, brev av Viser til byggegrenser i plan som kjem i konflikt med eksisterande bygningar på tomta 46/18 Kommentar: Bygget på eigedomen står heilt inn mot eksisterande veg. Bygget vil slik det står i dag ikkje vere i fysisk konflikt med eventuell opprusting av vegen etter plan. Byggegrense er sett og vil gjelde ved t.d. nybygg eller vesentleg ombygging av bygget på eigedomen. For å unngå tilsvarande avstandskonflikt med planlagt veg vert byggegrensa å oppretthalde. Vurdering og konklusjon: Eg viser til vedlagde plankart og føresegner og finn at ein no har kome til ei løysing som no kan tilrådast godkjent, slik det går fram av plankart og føresegner datert , og som det er grunnlag for eigengodkjenning av i samsvar med PBL 27-2 nr 1. Planløysinga gir grunnlag for stegvis utbygging om naudsynt, og det vil vere mogeleg å samordne ei utbygging av feltet med planlagt utbygging av hovudleidningsnett for avlaup i området. Det er ikkje utarbeidd endeleg plan for tekniske anlegg, men grunnlagsdata er innhenta og ulike alternative løysingar er vurdert. Jarle B Krumsvik adm. sjef Utskrift av endeleg vedtak: Til Planseksjonen for kunngjering av plan, jf. PBL nr 3 Vår ref.: 2007/2169 Side 8 av 8 Side 52

53 VOLDA KOMMUNE Samordnings- og utviklingsstaben Eid kommune Arkivsak nr. Løpenr. Arkivkode Avd/Sakshandsamar Dato 2012/ / SAM/ HSP _ UTTALE TIL PLANPROGRAM - REVISJON AV EID KOMMUNE SIN KOMMUNEPLAN, SAMFUNNSDEL OG AREALDEL Volda kommune vil be Eid kommune i sitt arbeid med samfunnsdelen av kommuneplanen omtale og ta stilling til samarbeid og samordning mellom dei to kommunane. Det er behov for eit regionalt samarbeid på tvers av dei administrative fylkesgrensene for å styrke berekrafta for dei primære tenestene for innbyggjarane og grunnlaget for næringslivet. Volda kommune meiner det er viktig at kommunane i det overordna planarbeidet tek omsyn til regionale synergiar som kan utløysast gjennom dei endringane som skjer og vil skje innanfor samferdsel og infrastruktur. Dette vil truleg verke inn og medføre endringar på fleire område for kommunane, også på innbyggjarane sine forventingar og preferansar. Volda kommune ser det viktig at Eid i kommuneplanprosessen vurderer strategiar for korleis ein kan styrke kompetanse og etablere samarbeid på tvers av fylkesgrensa på regionale funksjonar og særleg innanfor spesialisthelsetenesta. Gjennom bevisst strategi og haldning vil felles strategi på vitale område styrke kommunane Volda og Eid og påverke regionen i ei positiv retning. Med helsing Rune Sjurgard Rådmann Hanna Spilling planleggar Kopi: Volda formannskap Postadresse: postmottak@volda.kommune.no Stormyra 2 Telefon: Telefaks: Org. nr: Bankgiro: 6100 Volda Side 53