MØTEINNKALLING Kommunestyret

Transkript

1 MØTEINNKALLING Kommunestyret Møte nr.3/2012 Kommunestyret holder møte den kl på Miljøbygget. Innkalte til møtet: Funksjon Navn Ordfører Ragnar Olsen AP Varaordfører Medlem Rita Dreyer AP Terje Wikstrøm AP Medlem Karl Nikodemussen AP Medlem Medlem Ingar Eira AP Randi S. Pedersen AP Medlem Robert Wilhelmsen AP Medlem Catharina Jensen Sæther AP Medlem Adrian Dybvik AP Medlem Maria Aksberg AP Medlem Jorunn H. Mikkelsen SV Medlem Yngve Nilsen SV Medlem Bente Israelsen SV Medlem Alf Sakshaug H Medlem Gunhild Hansen H Møtet starter med åpen spørretime. Dersom du ikke kan møte må du melde fra til servicekontoret, på tlf , så snart som mulig. Forfallsgrunn må oppgis. Varamedlemmer innkalles etter nærmere varsel. Saksdokumentene er utlagt til gjennomsyn på servicekontoret, biblioteket, Masterelv Handel og kommunes hjemmeside Kvalsund Ragnar Olsen ordfører

2 SAKSLISTE Utvalgssakstype/nr. Arkivsaksnr. Tittel 22/12 12/410 GODKJENNING AV PROTOKOLL 23/12 12/411 REFERATSAKER 24/12 11/1192 KOMMUNENS REPRESENTANT I OPPNEVNINGSUTVALGET FOR KONFLIKTRÅDMEGLERE 25/12 12/309 BEREDSKAPSPLAN SKOLER - FORDELING AV RESSURSER 26/12 12/297 KREFTKOORDINATOR I SAMARBEID MED HAMMERFEST KOMMUNE 27/12 12/294 ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR KVALSUND KOMMUNE 28/12 12/172 SØKNADER OM FORNYELSE AV SALG- OG SKJENKEBEVILLING FOR ALKOHOL GJELDENDE TIL /12 11/68 REGULERINGSPLAN - KOLLEKTIVKNUTEPUNKTET I SKAIDI 30/12 12/421 RAPPORTERING TIL KOMMUNESTYRET

3 31/12 12/427 UTARBEIDELSE AV BOLIGPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR KVALSUND KOMMUNE SAMT EVENTUELT KJØP AV LEILIGHET I KVALSUNDLIA BORETTSLAG 32/12 12/416 FALERASSA VINDKRAFT - SØKNAD OM DISPNESASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL 33/12 10/680 KVALSUND VINDKRAFT SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL 34/12 10/53 REGULERINGSPLAN MED KONSEKVENSUTREDNINGER - ULVERYGGEN OG NUSSIR 35/12 12/412 SØKNAD OM UTSLIPPSTILLATELSE FOR NUSSIR ASA 36/12 12/419 FORSLAG TIL AVTALE MELLOM KVALSUND KOMMUNE OG NUSSIR ASA OM FELLES UTVIKLINGSSELSKAP OG LOKALISERING AV NUSSIR ASAS DRIFTSSELSKAP EVENTUELT SENERE INNKOMNE SAKER.

4 Sak 22/12 SAKSFREMLEGG KVALSUND KOMMUNE Kommunestyret Saksbehandler: Grete Olsen Arkiv: 033 &17 Arkivsaksnr.: 12/410 Saksnr.: Utvalg Møtedato 22/12 Kommunestyret GODKJENNING AV PROTOKOLL Ordførers innstilling: Protokoll fra møte i kommunestyret godkjennes.

5 Sak 22/12 SAKSGRUNNLAG: Protokoll fra møte Rådmannens tilråding: Protokoll fra møte i kommunestyret godkjennes. Sigurd K. Beite rådmann

6 Sak 23/12 SAKSFREMLEGG KVALSUND KOMMUNE Kommunestyret Saksbehandler: Grete Olsen Arkiv: Arkivsaksnr.: 12/411 Saksnr.: Utvalg Møtedato 23/12 Kommunestyret REFERATSAKER Ordførers innstilling: Referatsakene tas til orientering.

7 Sak 23/12 SAKSGRUNNLAG: 1. Personal- og økonomiutvalget Protokoll fra møte Personal- og økonomiutvalget Protokoll fra møte Utviklingsutvalget Protokoll fra møte Omsorg- og oppvekstutvalget Protokoll fra møte Hammerfest kommune v/ordfører Brev av vedr. gjennomføring av prosjekt Skaidi Vest-Finnmark regionråd Uttalelse fra møtet 6. og 7. mars 2012 Modernisering av mineralloven 7. Vest-Finnmark regionråd Uttalelse fra møtet 6. og 7. mars 2012 Snøscooterløyper Rådmannens tilråding: Referatsakene tas til orientering. Sigurd K. Beite rådmann

8 Sak 24/12 SAKSFREMLEGG KVALSUND KOMMUNE Kommunestyret Saksbehandler: Sigurd K. Beite Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 11/1192 Saksnr.: Utvalg Møtedato 24/12 Kommunestyret OPPNEVNINGSUTVALGET FOR KONFLIKTRÅDMEGLERE Ordførers innstilling: 1. Som representant fra Kvalsund kommune i oppnevningsutvalget for konfliktrådsledere utpekes 2. Som vararepresentant utpekes..

9 Sak 24/12 SAKSGRUNNLAG: Rapport Økt bruk av konfliktråd fra Justis- og politidepartement E-post av fra Konfliktrådet i Øst-Finnmark SAKSOPPLYSNINGER: Det vises til vedlagte e-post av fra konfliktrådsleder Arnfinn Moen, konfliktrådet i Øst-Finnmark. Som det fremgår av nevnte e-post skal hver kommune/hvert kommunestyre utpeke en person som i samarbeid med politiet/påtalemyndigheten og konfliktrådsleder skal oppnevne meglere for den enkelte kommune. I tillegg skal det oppnevnes en vararepresentant. Konfliktrådet er organisert som en statlig enhet under Justisdepartementets sivilavdeling. Det er 22 konfliktråd i landet. Konfliktrådet i Vest-Finnmark har samme inndeling som politidistriktet, og gir tilbud i 9 kommuner, deriblant Kvalsund kommune. Rådmannens tilråding: 1. Som representant fra Kvalsund kommune i oppnevningsutvalget for konfliktrådsledere utpekes 2. Som vararepresentant utpekes.. Sigurd K. Beite rådmann

10 Sak 25/12 SAKSFREMLEGG KVALSUND KOMMUNE Kommunestyret Saksbehandler: Jørn Stenersen Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 12/309 Saksnr.: Utvalg Møtedato 9/12 Omsorgs- og oppvekstutvalget /12 Personal- og økonomiutvalget /12 Kommunestyret BEREDSKAPSPLAN SKOLER - FORDELING AV RESSURSER Omsorg- og oppvekstutvalgets innstilling: Det vises til sak 32/11 i kommunestyret: OU-prosess, oppvekst- og kultur mandat 1: Fordeling av ressurser og årsverk Beredskapsplan. Planen som ble vedtatt av kommunestyret er utarbeidet av et bredt sammensatt utvalg hvor også ulike forbund var representert. Kommunestyrets vedtak gjelder for barnehage- og skoleåret Kommunestyret vedtar at nevnte plan legges til grunn for skoleåret med de føringer som ble vedtatt i sak 32/11 i kommunestyret. Nødvendige justeringer gjøres av administrasjonen i samarbeid med rektorer, tillitsvalgte/berørte forbund og SU (samarbeidsutvalget)/fau (foreldrerådets arbeidsutvalg) ved berørte skoler. Personal- og økonomiutvalgets innstilling: Som omsorg- og oppvekstutvalgets innstilling.

11 Sak 25/12 SAKSGRUNNLAG: Politisk behandling av Beredskapsplan fordeling av ressurser og årsverk, våren 2011 Ny runde med utlysing av stillinger for skoleåret 2012/13 SAKSOPPLYSNINGER: Vårhalvåret 2011 var det nedsatt et utvalg som skulle utarbeide forslag til beredskapsplan for organisering av skoletilbudet i Kvalsund tettsted og Neverfjord ved eventuelt mangel på pedagoger. Det ble satt opp en plan for hvor mange pedagoger man måtte mangle før planen skulle settes i verk og fristen for ikrafttredelse ble satt til 01. august. Ved dette tidspunkt så det ut til at skolene hadde tilstrekkelig antall pedagoger og planen ble derfor ikke iverksatt. I ettertid har det skjedd endringer som har medført at Kvalsund skole har gått med flere ufaglærte lærere inneværende skoleår. Ved en ny utlysingsrunde står vi i samme situasjon som forrige år; vi kan risikere å mangle kvalifiserte lærere ved skolestart høsten Det er derfor nødvendig å være forberedt på dette og ha en beredskap for hvordan vi løser en slik situasjon for å kunne gi et best mulig undervisningstilbud til alle elevene neste skoleår. SAKSVURDERING: I fjorårets plan ble det foreslått at Kvalsund skole kunne mangle 3 hele lærerstillinger og Neverfjord 1 hel lærerstilling før tiltak skulle settes i verk. Det er etter en faglig vurdering ikke forsvarlig å påføre skolene en slik belastning. Det medfører at elever ikke får den undervisning de har krav på og det påfører de gjenværende lærerne en ekstra belastning med å skulle veilede og avhjelpe de eventuelt ufaglærte man kan få tak i. I verste fall vil man måtte gå med underbemanning, med de negative følger det vil innebære for hele kollegiet. Har kommunen for få lærere ved skolestart til å gi et forsvarlig undervisningstilbud ved begge skolene, er den beste løsningen faglig sett å samle alle elevene på én skole.

12 Sak 25/12 Det er vanskelig å skulle sette ett konkret antall lærere man kan mangle, før en eventuell sammenslåing. Noen søkere er kvalifisert i enkelte fag, og mangler kanskje kompetanse på andre områder. En total faglig vurdering av hele undervisningssituasjonen må gjøres av oppvekst- og kulturleder i samarbeid med rektorene. Dette må gjøres i god tid førskolestart, slik at de berørte elevene/ansatte vet allerede ved skoleslutt om våren hvor de skal være til høsten. Rådmannens tilråding: Ved mangel på kvalifiserte undervisningsstillinger for kommende skoleår, gis administrasjonen fullmakt til å iverksette overføring av elever og personale ved skoledelen fra Neverfjord til Kvalsund skole. Avgjørelsen tas før skoleslutt i juni. Sigurd K Beite rådmann

13 Sak 26/12 SAKSFREMLEGG KVALSUND KOMMUNE Kommunestyret Saksbehandler: Aina Holmgren Arkiv: 233 &85 Arkivsaksnr.: 12/297 Saksnr.: Utvalg Møtedato 5/12 Omsorgs- og oppvekstutvalget /12 Personal- og økonomiutvalget /12 Kommunestyret KREFTKOORDINATOR I SAMARBEID MED HAMMERFEST KOMMUNE Omsorg- og oppvekstutvalgets innstilling: Under forutsetning av tildeling av midler fra Kreftforeningen, vedtar kommunestyret å inngå avtale om felles kreftkoordinator i samarbeid med Hammerfest kommune. Kostnadene for 2012 tas av eksisterende budsjett. For 2013 og senere innarbeides dette i budsjettet. Personal- og økonomiutvalgets innstilling: Som omsorg- og oppvekstutvalgets innstilling.

14 Sak 26/12 SAKSGRUNNLAG: Kreftforeningen utlysning Kreftkoordinator Søknad om felles søknad fra Hammerfest og Kvalsund kommune Samhandlingsreformen SAKSOPPLYSNINGER: Bakgrunn Kreftforeningen er en landsdekkende frivillig organisasjon som arbeider for at færre skal få kreft, at flere skal overleve kreft, og at kreftrammede og pårørende skal ha best mulig livskvalitet. Årlig får mennesker en kreftdiagnose og det bor i landets kommuner som har, eller har hatt kreft. Når flere får kreft, flere overlever kreft og flere lever lenger med kreft øker dette behovet for tilgjengelige, tilrettelagte og koordinerte tilbud for kreftrammede. I Norge har vi et omfattende tilbud av tjenester og bistand til mennesker som på ulike stadier i livet har behov for hjelp og støtte. Det er samtidig en utfordring å vite om, og ha oversikt over, alle tilbud, rettigheter og muligheter. Dette gjelder også for kreftrammede. Samtidig som det finnes mye god kreftomsorg, erfarer vi at det mange steder er vanskelig å skape helhet, sammenheng og forutsigbarhet i tilbudet. Behovene til kreftpasienter og pårørende er varierte, sammensatte og kan strekke seg over lange tidsrom. Vi erfarer at en kreftkoordinator i hjemkommunen som kan gi råd, veiledning og samkjøre tiltak og tjenester er en ordning som mange pasienter og pårørende etterspør og savner. Kreftforeningen ønsker å bidra til å styrke kommunal koordinering på kreftområdet, og lyser ut 30 millioner kroner i januar 2012 til kreftkoordinatorstillinger i kommunene. Vi håper og tror at denne satsningen kan bidra til et løft for kreftrammede der de bor, og at vi gjennom nær dialog og samhandling med kommunene kan få til enda bedre kreftomsorg ved å spille på lag, utveksle erfaringer og lære av hverandre. Om kreftkoordinatorstillingen Hovedoppgaven til en kreftkoordinator skal være å gi råd og veiledning til pasienter og pårørende. Det er også viktig at koordinatoren påpeker svikt og mangler i tilbud eller rutiner slik at ansvarlige i kommunen jobber systematisk og planmessig med å sikre god kreftomsorg.

15 Sak 26/12 En kreftkoordinator skal være ansatt i kommunen og ha relevant utdannelse fortrinnsvis innen helsefag, sosialfag eller samfunnsfag. Ut fra kommunens behov kan kreftkoordinators fagbakgrunn og kompetanse være ulik. Videre må vedkommende ha kunnskap om, og erfaring med, kreftpasienter og koordineringsarbeid i kommunehelsetjenesten og/eller spesialisthelsetjenesten. En kreftkoordinator skal være synlig og tilgjengelig for alle kreftrammede, og må sørge for gode rutiner slik at stillingen blir kjent og brukt. Koordinatoren skal ha oversikt over relevante tilbud og tjenester, og gi informasjon, råd og veiledning knyttet til diagnose, behandling, rehabilitering, palliasjon og omsorg ved livets slutt. Når pasient og pårørende har behov for flere tilbud og tjenester fra kommunen, skal koordinator sørge for at kommunen behandler sammensatte behov samlet. Dette betyr at kreftkoordinatoren må jobbe tverrfaglig og tverrsektorielt, herunder gi råd og veiledning til relevante instanser og samarbeidspartnerne i kommunen. Kreftkoordinator må også ha oversikt over, og samarbeide med, pasientforeninger, frivillige og likemenn, samt andre ikke-kommunale tilbud. Kreftkoordinatoren må sørge for å være synlig og tilgjengelig overfor spesialisthelsetjenesten, og gjerne samarbeide med pasientkoordinator som nå er en funksjon alle sykehus skal tilby, slik at spesialisthelsetjenesten vet at pasient/pårørende har en kreftkoordinator på hjemstedet som kan kontaktes og skal bistå. Dette for å sikre at nødvendige tiltak og oppfølging i kommunen settes i verk raskt og riktig ved utskriving av pasienten i sin geografiske region. Kreftkoordinatoren må være sentralt og relevant plassert i kommunen, for eksempel hos helse- og omsorgssjef (eller tilsvarende), hjemmetjeneste eller rådmann. Plassering i koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering kan også vurderes. Den enkelte kommune må selv vurdere sammensetningen og vektingen av de ulike oppgavene som skal gjøres sett ut fra kommunens behov, kreftforekomst og demografiske forhold. Det gis ikke penger til generelt planarbeid i kommunene fordi vi ønsker at dette skal være stillinger som i hovedsak er direkte rettet mot pasienter og pårørende, framfor å være rene administrative saksbehandlerstillinger. Koordinatorstillingen/funksjonen bør imidlertid forankres i relevant planverk i kommunen. Hvem kan søke? De som kan søke om midler til å få ansette kreftkoordinatorer i sin kommune må være helse- og omsorgsjef, kommunalsjef, rådmann eller andre tilsvarende personer med ansettelsesansvar. Søknaden skal være forankret på relevant ledelsesnivå i kommunen. Søker skal sørge for gjennomføring i tråd med intensjonene for satsningen og søknaden, samt årlig rapportering (se eget punkt).

16 Sak 26/12 Kreftkoordinering forutsetter et visst omfang av kreftpasienter. Det betyr at mens kommuner med mange kreftpasienter (anslagsvis innbyggere/over kreftpasienter) kan søke om midler til 100 % stilling og også flere stillinger i de største kommunene, kan kommuner med færre innbyggere og færre kreftpasienter søke om midler til å dekke deltidsstilling eller oppfordres til å sende felles interkommunal søknad om midler. Vurdering av stillingsbrøk må også sees i sammenheng med øvrig relevant bemanning og kreftkompetanse i kommunen, samt demografiske forhold (befolkningstetthet, reiseavstand mv.). Varighet Vi legger opp til en satsning av lengre varighet, anslagsvis 3-4 år med oppstart i I denne perioden vil Kreftforeningen bidra økonomisk. Eventuelle bidrag utover denne perioden er det ikke tatt stilling til foreløpig. Håpet er at kommunene høster så gode erfaringer med egne kreftkoordinatorer at de på sikt vil ha dette som en egenfinansiert og permanent ordning. Om det skal lyses ut midler én gang til i 2012, eller lyses ut i 2013 for kommuner som ikke søker i 2012, er avhengig av hvor mange søknader vi mottar og totalsum for innvilgede søknader etter første utlysning. Totalbudsjett Rammen for denne utlysningen er på totalt 30 mill kr. Kostnader som dekkes Kreftforeningen dekker lønnskostnader til nye stillinger, eller utvidelse/endring/frikjøp av stillingen til personer som allerede er ansatt i kommunen, i tråd med relevant og gjeldende lønnsregulativ for kommunal sektor. Kommunene kan ikke søke om å få dekket lønnskostnadene til ansatte som allerede jobber som kreftkoordinator eller tilsvarende og hvor behovet for kreftkoordinering er dekket. Kreftforeningen skal ikke overta kommunens ansvar på kreftområdet, men være en tilskuddsordning av noe varighet for kommuner som ønsker å komme i gang eller styrke det arbeidet som allerede gjøres fordi behovene ikke er dekket. Kreftforeningen dekker 75 % av lønnskostnadene inkludert sosiale kostnader med inntil 35 % av brutto lønn. Sosiale kostnader omfatter arbeidsgiveravgift, arbeidsgivers andel av pensjonskostnader og feriepenger. Øvrige utgifter (ansettelseskostnader knyttet til rekruttering, kontorplass, pc, arbeidsutstyr, reiseutgifter, kursmidler osv.) dekkes av kommunen som arbeidsgiver. Resterende lønnskostnader på 25 % forutsettes dekket av kommunen. Dette for å sikre forankring, eierskap og delaktighet i det vi ser som et første trinn på veien til en permanent ordning.

17 Sak 26/12 Kreftforeningen bevilger lønnsmidler for inntil ett år om gangen, forutsatt at stillingen blir besatt innen , men vi planlegger å videreføre lønnsmidlene til den enkelte kommune gitt at midlene brukes i tråd med intensjonene slik de her er beskrevet. Det lages en avtale (bevilgningsbrev) mellom Kreftforeningen og den enkelte kommune som danner grunnlag for utbetaling av midler. Vi foretar utbetaling av lønnsmidler etterskuddsvis hvert kvartal. Kompetanseheving og kreftkoordinatorsamlinger Kreftforeningen tar mål av seg til å arrangere en nasjonal koordinatorsamling én gang i året, og planlegger at denne gjennomføres første gang i Oslo i november Målet med en slik samling er å styrke alles kunnskap og kompetanse gjennom faglig påfyll, bidra til erfaringsutveksling mellom deltakerne, presentere Kreftforeningens materiell og bistandsmuligheter, samt at Kreftforeningen får viktige tilbakemeldinger på satsningen, hva som fungerer godt og mindre godt og hva som er utfordringer i arbeidshverdagen til koordinatorene. Samlingen er først og fremst for de kreftkoordinatorene som Kreftforeningen gir lønnsmidler til, samt enkelte utvalgte og godt etablerte kreftkoordinatorer som skal undervise/formidle sine erfaringer og arbeidsmåter. I tillegg vil vi også invitere andre deltakere, blant annet fra kommuner, pasientforeninger og KS. Kreftforeningen vil dekke alle utgifter til samlingen, inkludert reise og opphold. Rapportering Vi ønsker å få oversikt over bruken av midler gjennom en årlig enkel rapportering fra søker som gjøres elektronisk, samt gjennom den dialogen vi ønsker å ha med kommunene. Dette kommer vi tilbake til. Om søknaden og saksbehandlingen Søknaden skal bestå av elektronisk søknadsskjema med formelle opplysninger, og søknad på inntil 3 sider som inneholder en kort beskrivelse av hvilke oppgaver og aktiviteter som søkeren ønsker å vektlegge for kreftkoordinatorstillingen, inkludert informasjon om totale lønnskostnader. Søknadene vil bli behandlet internt og fortløpende i Kreftforeningen, og søknadsbehandlingen ferdigstilles de første ukene etter søknadsfristens utløp 12. mars. Ved behov vil vi kontakte søkerne underveis i behandlingsprosessen. Søkerne vil få tilbakemelding så snart Samhandlingsreformen pålegger kommunene et betydelig større ansvar for helse- og omsorgstjenester fremover. Når stadig flere både får kreft og overlever kreft krever dette at kommunene har planer, kompetanse og tilbud knyttet til behandling, rehabilitering og oppfølging.

18 Sak 26/12 God koordinering av dette overfor kreftpasienter og pårørende der de bor og lever sine liv er dermed et nøkkelord. Dette gjelder koordinering av tjenester og tilbud i kommunen, og mellom kommune og spesialisthelsetjeneste. Hammerfest kommune har den gjort en henvendelse til Kvalsund kommune, med ønske om å sende en felles søknad på midler til kreftkoordinator. Kommunene må dekke 25 prosent av kostnadene til en slik stilling selv. Kostnadene for kommunene vil utgjøre ca. kr ,-. For Kvalsund kommune vil kostnadene for 2012 utgjøre ca. kr ,-. Disse pengene vil kommunen ta fra budsjettet som allerede er vedtatt. Søknadsfristen var I og med den korte svarfristen og det forhold at Kvalsund trenger å styrke kreftomsorgen i kommunen har helse- og sosialleder har gitt tilbakemelding om at vi ønsker å være med på en slik søknad. SAKSVURDERING: Kreftsykepleier skal være et tilbud til kreftsyke og deres pårørende og bidra til at de opplever trygghet og en sammenhengende helsetjeneste innad i kommunen - og mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Kreftsykepleier kan bidra med råd og veiledning, være en ressursperson for pasient og pårørende og samarbeider med hjemmesykepleien, kommunens fysioterapeuter, fastlegene og andre fagpersoner - inne på Kvalsund sykehjem og ambulant ute i Kvalsund kommune. Kvalsund kommune har ikke egen kreftsykepleier. Kreftomsorg utøves derfor innenfor de kommunale rammene som er, og som i praksis betyr i konkurranse med andre pasientgrupper og oppgaver. En konsekvens av dette er at sykepleiere ikke jobber så mye med kreftomsorg som behovet tilsier, fordi kommunens økonomi og prioriteringer setter dem til andre pleie- og omsorgsoppgaver. Kreftforingen anbefaler kommuner med færre innbyggere til å sende felles interkommunal søknad om midler. Hammerfest kommune har sendt slik søknad og inviterer Kvalsund kommune til et samarbeid om stillingen. Slik rådmannen vurderer det, er en egen kreftkoordinator viktig. Blant annet fordi pasienten må forholde seg til mange behandlere og instanser, og fordi behandlingen ofte tar lang tid og kan ha uvisst utfall. Behandlingen er i tillegg svært tøff, og rehabilitering er viktig for å normalisere tilværelsen etter beste evne. I Kvalsund kommune er det for tiden ca. 10 pasienter som har diagnosen kreft. Erfaring viser at det er mye som kan gjøres for å sikre bedre samkjøring og tilrettelegging i oppfølgingen av kreftrammede. I og med samhandlingsreformen har kommunen fått et større ansvar for disse pasientene også.

19 Sak 26/12 Rådmannen ser det som positivt at kreftpasienter i Kvalsund har et tilbud om en kreftkoordinator på hjemstedet sitt som kan bidra til god hjelp til rett tid fra de riktige personene og instansene. Det anbefales å inngå slik samarbeidsavtale under forutsetning at midler tildeles. Rådmannens tilråding: Under forutsetning av tildeling av midler fra Kreftforeningen, vedtar kommunestyret å inngå avtale om felles kreftkoordinator i samarbeid med Hammerfest kommune. Kostnadene for 2012 tas av eksisterende budsjett. For 2013 og senere innarbeides dette i budsjettet. Sigurd K. Beite rådmann

20 Sak 27/12 SAKSFREMLEGG KVALSUND KOMMUNE Kommunestyret Saksbehandler: Aina Holmgren Arkiv: U60 Arkivsaksnr.: 12/294 Saksnr.: Utvalg Møtedato 6/12 Omsorgs- og oppvekstutvalget /12 Kommunestyret ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR KVALSUND KOMMUNE Omsorg- og oppvekstutvalgets innstilling: Kommunestyret vedtar vedlagte forslag til alkoholpolitiske retningslinjer for Kvalsund kommune. Retningslinjene gjøres gjeldende fra Retningslinjene rulleres hvert 4. år, slik at de følger kommunestyreperioden.

21 Sak 27/12 SAKSGRUNNLAG: Retningslinjer for alkoholbevillingspolitikk i Kvalsund kommune, vedtatt av kommunestyret i møte sak 70/09 LOV nr 27: Lov om omsetning av alkoholholdig drikk mv. (alkoholloven) med endringer i lov av 17. desember 2004 nr. 86 FOR nr 538: Forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk mv. (alkoholforskriften) Forslag til Nye alkoholpolitiske retningslinjer Oversikt over salgs- og skjenkesteder i Kvalsund kommune SAKSOPPLYSNINGER: I følge alkohollovens 1-6, første ledd kan alle salgs og skjenkebevillinger gis for 4 år og utløper senest 30. juni året etter at nytt kommunestyre tiltrer. Gjeldende salgsog skjenkebevilling i Kvalsund er gitt for 4 år og utløper I henhold til Alkohollovens 1-7 d skal kommunen utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. Sosial- og helsedirektoratet har anbefalt at kommunene lager rusmiddelpolitiske handlingsplaner, dvs. planer som tar for seg alkohol- og narkotikaproblemene i sin helhet. Det er også naturlig å foreta en revidering av retningslinjene i forbindelse med nytt kommunestyre, slik at det til enhver tid sittende kommunestyre får mulighet til å utforme en lokal alkoholpolitikk. Alkoholkonsumet øker i Norge. I følge Statens Institutt for rusmiddelforskning har det vært en tredobling av antall skjenkesteder fra 1980 til Det er blitt mindre vanlig å regulere omsetningen ved å angi en øvre grense for antall salgs- og skjenkebevillinger. Innskrenkninger i salgs- og skjenketiden i forhold til lovens normaltid er sjeldne og en ser at det er mer vanlig å utvide skjenketidene. Tendens de siste årene har gått i retning av en klart mer liberal alkoholpolitikk i kommunene, og det har blitt svært vanlig å utvide skjenketidene ut over alkohollovens normaltid. Alkohol er det rusmiddelet som forårsaker mest sosiale og helsemessige skader. I følge WHO er alkohol den tredje viktigste risikofaktor til sykdom og tidlig død i industrialiserte land. Videre er alkohol involvert i mange trafikkulykker og andre ulykker som innebærer alvorlige personskader og dødsfall og alkohol medfører store kostnader for arbeidslivet.

22 Sak 27/12 Begrenset tilgjengelighet av alkoholholdig drikk fører til begrenset forbruk og dermed også til en begrensning i alkoholrelaterte skader og problemer. SAKSVURDERING: Kvalsund har i likhet med andre kommuner et samfunnsproblem i tilknytning til alkohol. Det er derfor viktig at Kvalsund kommune, gjennom retningslinjer, signaliserer tydelig hvordan kommunen kan være en bidragsyter mot negative konsekvenser et økende alkoholkonsum medfører. Det er blant annet kjent gjennom undersøkelser at det er en klar sammenheng mellom pris, tilgjengelighet, totalkonsum og skadeomfang. De viktigste virkemidlene Kvalsund kommune har for å begrense omgang og konsum er å begrense salgs- og skjenketider. I høringsnotatet sier Helse- og omsorgsdepartementet at utviklingen generelt og flere konkrete saker har nødvendiggjort mulighetene for raskere og strengere reaksjon når brudd på salgs- og skjenkebevillinger avdekkes ved kontroll. Vårt arbeid med salgs- og skjenkebevillinger viser at det er behov for alkoholpolitiske retningslinjer som gir konkrete føringer. Det foreliggende forslaget til alkoholpolitiske retningslinjer vil føre til større forutsigbarhet ved behandling av søknader og eksisterende bevillinger. Spesielt gjelder dette ved brudd på alkoholloven. Ved forrige behandling i kommunestyet, ble det vedtatt å innskrenke maksimaltider for skjenking av alkohol, både på dag og kveld. Videre ble det vedtatt å innskrenke maksimaltider for skjenking på natt med en time, dvs. til kl Dette er videreført i de nye retningslinjene. Det nye i retningslinjene er tatt inn under pkt. 9, avsnitt 5. Skjenketider at på overnattingssteder kan det skjenkes alkoholholdig drikk med lavere alkoholinnhold enn 22 vloumprosent (gruppe 1 og 2) til overnattingsgjester uten hensyn til begrensninger i skjenketider, jf. Alkoholloven 4-4 siste ledd. Dette er direkte hjemlet i lov og hvor kommunen ikke kan legge begrensninger. Det er en forutsetning at skjenking til overnattingsgjester skjer utenfor overnattingsstedets ordinære skjenkesteder. Skjenking til stedets vil for eksempel kunne skje i resepsjonen eller på rommene. Administrajonen har erfart at vedtatte retningslinjer forenkler arbeidet, da det gir konkrete føringer for behandling av søknader. Retningslinjene anbefales vedtatt.

23 Sak 27/12 Rådmannens tilråding: Kommunestyret vedtar vedlagte forslag til alkoholpolitiske retningslinjer for Kvalsund kommune. Retningslinjene gjøres gjeldende fra Retningslinjene rulleres hvert 4. år, slik at de følger kommunestyreperioden. Sigurd K. Beite rådmann

24 Sak 28/12 SAKSFREMLEGG KVALSUND KOMMUNE Kommunestyret Saksbehandler: Aina Holmgren Arkiv: U63 Arkivsaksnr.: 12/172 Saksnr.: Utvalg Møtedato 7/12 Omsorgs- og oppvekstutvalget /12 Kommunestyret SØKNADER OM FORNYELSE AV SALG- OG SKJENKEBEVILLING FOR ALKOHOL GJELDENDE TIL Omsorg- og oppvekstutvalgets innstilling: 1. I henhold til lov om omstning av alkoholholdig drikk m.v av gis bevilling for salg av øl gruppe 1 til Coop Kvalsund BA v/ Oddvar Holmgren som styrer og Liv Brith Ingilæ som stedsfortreder. Begge har bestått kunnskapsprøve. Salg skal kun foregå i Coop Kvalsunds lokaler i Kvalsund. 2. I henhold til lov om omstning av alkoholholdig drikk m.v av gis bevilling for salg av øl gruppe 1 til Masterelv Handel AS v/ Kari Aslaksen som styrer og Arnt Steinar Sporsheim som stedsfortreder. Begge har dokumentert bestått kunnskapsprøve. Salg skal kun foregå i Masterelv Handels lokaler i Kokelv. 3. I henhold til lov om omstning av alkoholholdig drikk m.v av gis bevilling for salg av øl gruppe 1 til Skaidisenteret AS v/ Svein Arne Hansen som styrer og Mariell A. Lien som stedsfortreder. Begge har bestått kunnskapsprøve. Salg skal kun foregå fra Skaidisenterets lokaler på Skaidi. 4. I henhold til lov om omstning av alkoholholdig drikk m.v av gis bevilling for salg av øl gruppe 1 til Skaidi Handel v/ Bjørn Kristiansen. Salg skal kun foregå i Skaidi Handels lokaler på Skaidi. Jfr Alkohollovens 1-7c gjøres det unntak for kravet om stedsfortreder på grunn av salgsstedets størrelse. 5. I henhold til lov om omsetning av alkoholholdig drikk m.v av gis bevilling for skjenking av øl, vin og brennevin gruppe 1, 2 og 3 til Skaidi Hotell v/ Tove Merete Høpner som styrer og Hans Josefsen som stedsfortreder. Begge har dokumentert bestått kunnskapsprøve.

25 Sak 28/12 Bevillingen gjelder for skjenking av alkohol gruppe 1, 2 og 3 i Skaidi Hotells lokaler på Skaidi samt Trollgammen og skjenking av alkohol gruppe 1og 2 ved bålplass nær Trollgammen. 6. I henhold til lov om omsetning av alkoholholdig drikk m.v av gis bevilling for skjenking av øl, vin og brennevin gruppe 1, 2 og 3 til Skaidikroa AS v/ Elly Johansen som styrer og Svein Arne Hansen som stedsfortreder. Begge har dokumentert bestått kunnskapsprøve. Skjenking skal kun foregå i Skaidikroas lokaler på Skaidi. Bevillingen gjelder også for skjenking av alkohol gruppe 1og 2 på terassen tilhørende Skaidikroa. 7. I henhold til lov om omsetning av alkoholholdig drikk m.v av gis bevilling for skjenking av øl, vin og brennevin gruppe 1, 2 og 3 til JAFS Alta, v/ Svanild Ellingsen som styrer og Gro Mansika som stedsfortreder. Begge har dokumentert bestått kunnskapsprøve. Skjenking skal kun foregå i Kvalsundkroas lokaler i Kvalsund. Bevilling gis til ovenstående søkere forutsatt at det ikke kommer merknader fra politi og sosialtjenesten som tilsier noe annet. Alkoholholdig drikk gruppe 1: Drikk som inneholder over 2,5 og høyst 4,7 volumprosent alkohol Alkoholholdig drikk gruppe 2: Drikk som inneholder over 4,7 og mindre enn 22 volumprosent alkohol. Alkoholholdig drikk gruppe 3: Drikk som inneholder mellom 22 og 60 volumprosent alkohol. I henhold tilalkohollovens 3-7 og kommunale retningslinjer for alkoholbevillingspolitikken er salgs- og skjenketider som følger. Salg og skjenking av alkoholholdig drikk i gruppe 1, 2 og 3 utenom oppsatte tider er ikke tillatt. Salgstider for alkoholholdig drikk gruppe 1 er: Hverdager fra kl til kl Lørdager og dager før helligdager er kl til kl Skjenketiden for alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2 er: Alle dager unntatt fredag og lørdag kl til kl Fredag og lørdag fra kl til kl

26 Sak 28/12 Skjenketider for alkoholholdig drikk gruppe 3 er: Alle dager unntatt fredag og lørdag kl til kl Fredag og lørdag kl Bevillingshaver er i henhold til forskriftens 1-3 ansvarlig for at salg og skjenking skjer i overenstemmelse med Alkoholloven og de bestemmelser som er gitt med hjemmel i den. Bevillingshaver plikter å føre tilsyn med de ansattes utøvelse av salg og utlevering av alkoholholdige drikkevarer, og er ansvarlig for at de ansatte blir gjort kjent med regelverket. I henhold til samme lov kan kommunestyret vedta innskrenkinger i bevillingen. Etter Alkohollovens 1-6 gjøres bevillingen gjeldende til

27 Sak 28/12 SAKSGRUNNLAG: Lov om omsetning av alkoholholdig drikk m.v av Retningslinjer for alkoholbevillingspolitikk i Kvalsund kommune Søknad om fornying av bevilling fra: 1. Coop Kvalsund BA v/ Oddvar Holmgren 2. Masterelv Handel AS v/ Kari Aslaksen 3. Skaidi Hotell v/ Tove Merete Høpner som også søker for Trollgammen og tilhørende bålplass 4. Skaidikroa AS, inkludert terrassen, v/ Elly Johansen 5. Skaidisenteret AS v/ Svein Arne Hansen 6. Skaidi Handel v/ Bjørn Kristiansen 7. JAFS Alta v/ Svanhild Ellingsen SAKSOPPLYSNINGER: Nåværende bevillingsperiode utløper Alkoholloven 1-6 gir begrensninger med hensyn til bevillingsperiode. Dersom spørsmål om fornyelse av bevilling ikke er endelig avgjort innen bevillingsperiodens utløp, er bevillingen fortsatt gyldig i en måned inntil utgang av den måneden hvor endelig vedtak om ny bevilling er truffet, men dog ikke utover 3 måneder fra begynnelsen av den nye bevillingsperiode. Etter Alkohollovens 1-7c må styrer og stedsfortreder for bevillingen dokumentere kunnskap om Alkoholloven. Ordningen trådte i kraft Dette betyr at kravet om dokumentert kunnskap i form av bestått prøve må være oppfylt før styrer og stedsfortreder kan godkjennes. Det kan gjøres unntak for fra kravet om stedsfortreder når det virker urimelig blant annet av hensyn til salgsstedets størrelse. Prøve etter Alkoholloven for styrer og stedsfortreder som er oppnevnt for bevillingen må være avlagt og bestått før bevillingssøknaden tas til behandling. Det er bedt om uttalelser fra Vest Finnmark Politidistrikt, Skatteetaten og skatteoppkrever og sosialtjenesten i Kvalsund kommune.

28 Sak 28/12 SAKSVURDERING: Sett i forhold til gjeldende lovverk og retningslinjer for alkoholbevillingspolitikken i Kvalsund kommune er det ikke noe til hinder for at fornyet bevilling gis til søkere nr 1 7. Det er ingen merknader til noen av søkerne nr 1 7 fra Finnmark Politidistrikt og sosialtjenesten i Kvalsund kommune. Kvalsund kommune har gitt vedtak på 7 bevillinger, og har således 1 ledig bevilling. Det gjøres unntak for kravet om stedsfortreder for Skaidi Handel på grunn av salgsstedets størrelse, det er kun styrer som er ansatt på salgsstedet. Det er ikke mulig å oppnevne stedsfortreder for bevillingen da Alkoholloven 1-7c setter krav til at både styrer og stedsfortreder må være ansatt på salgsstedet eller arbeide i virksomheten i kraft av eierstilling. Etter Alkohollovens 1-6 foreslås bevillingene gjort gjeldende til Rådmannens tilråding: 1. I henhold til lov om omstning av alkoholholdig drikk m.v av gis bevilling for salg av øl gruppe 1 til Coop Kvalsund BA v/ Oddvar Holmgren som styrer og Liv Brith Ingilæ som stedsfortreder. Begge har bestått kunnskapsprøve. Salg skal kun foregå i Coop Kvalsunds lokaler i Kvalsund. 2. I henhold til lov om omstning av alkoholholdig drikk m.v av gis bevilling for salg av øl gruppe 1 til Masterelv Handel AS v/ Kari Aslaksen som styrer og Arnt Steinar Sporsheim som stedsfortreder. Begge har dokumentert bestått kunnskapsprøve. Salg skal kun foregå i Masterelv Handels lokaler i Kokelv. 3. I henhold til lov om omstning av alkoholholdig drikk m.v av gis bevilling for salg av øl gruppe 1 til Skaidisenteret AS v/ Svein Arne Hansen som styrer og Mariell A. Lien som stedsfortreder. Begge har bestått kunnskapsprøve. Salg skal kun foregå fra Skaidisenterets lokaler på Skaidi. 4. I henhold til lov om omstning av alkoholholdig drikk m.v av gis bevilling for salg av øl gruppe 1 til Skaidi Handel v/ Bjørn Kristiansen. Salg skal kun foregå i Skaidi Handels lokaler på Skaidi. Jfr Alkohollovens 1-7c gjøres det unntak for kravet om stedsfortreder på grunn av salgsstedets størrelse.

29 Sak 28/12 5. I henhold til lov om omsetning av alkoholholdig drikk m.v av gis bevilling for skjenking av øl, vin og brennevin gruppe 1, 2 og 3 til Skaidi Hotell v/ Tove Merete Høpner som styrer og Hans Josefsen som stedsfortreder. Begge har dokumentert bestått kunnskapsprøve. Bevillingen gjelder for skjenking av alkohol gruppe 1, 2 og 3 i Skaidi Hotells lokaler på Skaidi samt Trollgammen og skjenking av alkohol gruppe 1og 2 ved bålplass nær Trollgammen. 6. I henhold til lov om omsetning av alkoholholdig drikk m.v av gis bevilling for skjenking av øl, vin og brennevin gruppe 1, 2 og 3 til Skaidikroa AS v/ Elly Johansen som styrer og Svein Arne Hansen som stedsfortreder. Begge har dokumentert bestått kunnskapsprøve. Skjenking skal kun foregå i Skaidikroas lokaler på Skaidi. Bevillingen gjelder også for skjenking av alkohol gruppe 1og 2 på terassen tilhørende Skaidikroa. 7. I henhold til lov om omsetning av alkoholholdig drikk m.v av gis bevilling for skjenking av øl, vin og brennevin gruppe 1, 2 og 3 til JAFS Alta, v/ Svanild Ellingsen som styrer og Gro Mansika som stedsfortreder. Begge har dokumentert bestått kunnskapsprøve. Skjenking skal kun foregå i Kvalsundkroas lokaler i Kvalsund. Bevilling gis til ovenstående søkere forutsatt at det ikke kommer merknader fra politi og sosialtjenesten som tilsier noe annet. Alkoholholdig drikk gruppe 1: Drikk som inneholder over 2,5 og høyst 4,7 volumprosent alkohol Alkoholholdig drikk gruppe 2: Drikk som inneholder over 4,7 og mindre enn 22 volumprosent alkohol. Alkoholholdig drikk gruppe 3: Drikk som inneholder mellom 22 og 60 volumprosent alkohol. I henhold tilalkohollovens 3-7 og kommunale retningslinjer for alkoholbevillingspolitikken er salgs- og skjenketider som følger. Salg og skjenking av alkoholholdig drikk i gruppe 1, 2 og 3 utenom oppsatte tider er ikke tillatt. Salgstider for alkoholholdig drikk gruppe 1 er: Hverdager fra kl til kl Lørdager og dager før helligdager er kl til kl Skjenketiden for alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2 er: Alle dager unntatt fredag og lørdag kl til kl

30 Sak 28/12 Fredag og lørdag fra kl til kl Skjenketider for alkoholholdig drikk gruppe 3 er: Alle dager unntatt fredag og lørdag kl til kl Fredag og lørdag kl Bevillingshaver er i henhold til forskriftens 1-3 ansvarlig for at salg og skjenking skjer i overenstemmelse med Alkoholloven og de bestemmelser som er gitt med hjemmel i den. Bevillingshaver plikter å føre tilsyn med de ansattes utøvelse av salg og utlevering av alkoholholdige drikkevarer, og er ansvarlig for at de ansatte blir gjort kjent med regelverket. I henhold til samme lov kan kommunestyret vedta innskrenkinger i bevillingen. Etter Alkohollovens 1-6 gjøres bevillingen gjeldende til Sigurd K. Beite rådmann

31 Sak 29/12 SAKSFREMLEGG KVALSUND KOMMUNE Kommunestyret Saksbehandler: Trygve Nilsen Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 11/68 Saksnr.: Utvalg Møtedato 22/12 Utviklingsutvalget /12 Kommunestyret REGULERINGSPLAN - KOLLEKTIVKNUTEPUNKTET I SKAIDI Utviklingsutvalgets innstilling: Kommunestyret vedtar reguleringsplan kollektivknutepunkt i Skaidi med plankart, planbestemmelser og planbeskrivelse datert , jfr. plan- og bygningslovens

32 Sak 29/12 SAKSGRUNNLAG: Reguleringsplan kollektivknuteepunkt i Skaidi SAKSOPPLYSNINGER: Ved oppstart av planarbeidet for reguleringsplan for Skaidiplassen ble det 8. desember 2010 gjennomført oppstartsmøte mellom Kvalsund kommune og Statens vegvesen. Bakgrunnen var utarbeidelse av reguleringsplan for Skaidiplassen ved E6 på Skaidi for å tilrettelegge for et kollektivknutepunkt på stedet. Det var enighet om oppstart av planarbeidet og kommunen var positiv til det videre planarbeidet. Fra kommunens side ble det påpekt at man ønsket å flytte en brannkum som ligger i planområder, og erstatte den med en brannhydrant plassert ved kafebygget. Kommunen vil være behjelpelig med flytting og anskaffelse av brannhydranten. Det foreligger ingen krav om konsekvensutredning. Kommunen hadde ingen øvrige kommentarer til planoppstart. Plan- og bygningsloven: 3-7. Overføring av planforberedelse til statlig eller regional myndighet Etter nærmere avtale mellom partene kan statlig eller regional myndighet helt eller delvis overta de oppgavene planadministrasjonen i kommunen og regional planmyndighet har med å organisere planarbeidet og utarbeide planforslag. Oppnås ikke enighet mellom vedkommende myndighet og kommunen eller regional planmyndighet om organisering av planarbeidet, treffer departementet avgjørelsen. Myndigheter med ansvar for større samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur kan etter samråd med planmyndigheten utarbeide og fremme forslag til arealplan for slike tiltak og beslutte å legge slike planer ut til offentlig ettersyn etter bestemmelsene for vedkommende plantype. Gjeldende kommunale eller regionale planstrategier skal vurderes i forbindelse med planarbeidet. For planleggingen gjelder for øvrig de vanlige regler om behandling og rettsvirkning av vedkommende plantype. I henhold til bestemmelsene i plan- og bygningsloven 3-7 har Statens vegvesen derfor, i samarbeid med Kvalsund kommune utarbeidet forslag til reguleringsplan for Skaidiplassen ved E6 i Kvalsund kommune.

33 Sak 29/12 Oppstart av planarbeidet ble annonsert i Finmark Dagblad 6. september Planforslaget har vært til offentlig ettersyn i henhold til plan og bygningsloven i perioden Det har vært møte med direkte berørte grunneier. Mesta Eiendom: telefonmøte om den videre planprosessen. Hansen Eiendomselskap AS: møte Det ble i møte opplyst om en gammel tømmestasjon for bobiler i planområdet. Planområdet for reguleringsplan er vedlagt som plankart. SAKSVURDERING: Oppstart av planarbeidet ble annonsert i Finmark Dagblad 6. september 2011, og Planforslaget var sendt til offeentlig ettersyn i perioden til Følgende innspill ble mottatt: Kvalsund kommune uttaler i brev av følgende: Merknadsbehandling: Kommunen har en brannkum mot rv. 94 som bør flyttes. Kommunen ønsker etablering av en parkeringsplass på motsatt side av det planlagte området, alternativt på sørsiden av rv.94. Kommentar fra Statens vegvesen: Brannkummen vil bli ivaretatt gjennom byggeplanen. Som det fremgår av varslet planområde inngår ikke parkeringsplassen på motsatt side. Derfor er parkeringsplassen heller ikke en del av reguleringsplanen. Andre etableringer av parkeringsplasser ved rv.94 må sees i sammenheng med den varslede planoppstarten for oppgradering av rv.94. Sametingets uttalelse ved Planoppstart : Sametinget minner om kulturminner og aktsomhetsplikten, samt automatisk fredning av samiske kulturminner eldre enn 100 år. Sametinget kan ikke se at tiltaket kommer i konflikt med automatisk fredede samiske kulturminner, og de har heller ingen kulturfaglige merknader til detaljreguleringen.

34 Sak 29/12 Kommentar fra Statens vegvesen: Innspillet er ivaretatt som del av reguleringsplanen. Reindriftsforvaltningen Vest-Finnmark ved Planoppstart datert : Etter høring i rbd.21 Gearretnjarga har Områdestyret for Vest-Finnmark ingen merknader. Finnmarkseiendommen ved Planoppstart datert Fefo har i utgangspunktet ingen merknader til at det utarbeides reguleringsplan for området. Fefo legger imidlertid til grunn at det planforslaget vurderes i forhold til Sametingets retningslinjer for endret bruk av utmark, og at det vurderes ved behandling av planen. Kommentar fra Statens vegvesen: Retningslinjene er vurdert gjennom reguleringsplanen. Finnmark fylkeskommune, areal- og kulturvernavdelingen ved Planoppstart datert : I forbindelse med planoppstart savnet Finnmark fylkeskommune en redegjørelse for forholdet til overordnet plan for området. Areal- og kulturvernavdelingen kjenner ikke til automatisk fredede kulturminner innenfor det aktuelle området og har derfor ingen merknader til reguleringsplanarbeidet. De minner om aktsomhetsplikten, og viser til at den må tas med i reguleringsbestemmelsene, og foreslår en formulering for reguleringsbestemmelsene. Kommentar fra Statens vegvesen: Overordnet plan for området inngår i reguleringsplanen. Formuleringen om aktsomhetsplikten er lagt inn i sin helhet i planen. Merknadbehandling av Finnmark fylkeskommune i brev av : Finnmark fylkeskommune er fornøyd med at forholdet til overordnet plan for området er ivaretatt, med bakgrunn i innspill fra melding om planoppstart, samt vurdering av KU-forskriften og at aktsomhetsplikten er tatt med inn i bestemmelsene. Finnmark fylkeskommune har ingen merknader til reguleringsplanarbeidet.

35 Sak 29/12 Fylkesmannen i Finnmark ved Planoppstart datert Fylkesmannen minner om at kommunen som planmyndighet har ansvar for å avklare om reguleringsplanen kommer inn under forskrift om konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven. Kommunen har et ansvar for estetisk kvalitet, og det skal ligge som grunnleggende premiss i all planlegging. Kommunen har som planmyndighet et ansvar for å legge de nasjonale mål om tilgjengelighet for alle inn som en del av beslutningsgrunnlaget ved kommunal planlegging enkeltsaksbehandling. Fylkesmannen legger vekt på at samfunnssikkerhetsperspektivet blir ivaretatt i plansaker. For ikke å bygge inn større sårbarhet i lokalsamfunnet er en systematisk risiko- og sårbarhetsanalyse viktig. Det minnes derfor om plan- og bygningslovens 4-3, om en risiko- og sårbarhetsanalyse. Fylkesmannen har utarbeidet et skjema for risikovurdering som kan benyttes på et tidlig stadium i planprosessen. Kommentar fra Statens vegvesen: KU forskriften er behandlet i reguleringsplanen. Tilgjengelighet for alle inngår som et sentralt element gjennom Statens vegvesen vektlegging på universell utforming. ROS analysen ivaretas gjennom planen. Merknadsbehandling av Fylkesmannen datert Fylkesmannen i Finnmark har en merknad til høringen på forslag til reguleringsplan. Det vises til 2.1 i fellesbestemmelsene der det åpnes for mindre vesentlig endringer til reguleringsplanen med bestemmelser, kan tillates av kommunens faste utvalg for plansaker. Begrepet mindre vesentlig endring benyttes ikke etter ny plan- og bygningslov. I ny plan- og bygningslov benyttes begrepet mindre endring, og Fylkesmannen ber om dette endres. Utover dette har Fylkesmannen ingen merknader til planarbeidet. Kommentar fra Statens vegvesen: Merknaden er ivaretatt i reguleringsplanen. Statnett i sin merknadsbehandling : Statnett har ingen merknader.

36 Sak 29/12 Norges vassdrags- og energidirektoratet ved Planoppstart datert : NVE har ingen merknader, da tiltaket i hovedsak berører tidligere utbygde området. NVE kjenner ikke til at det har vært erosjonsproblemer i området. Kommentar fra Statens vegvesen: Ingen Merknader fra selskap, lag og foreninger: Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Finnmark ved Planoppstart datert : FFO Finnmark ber om at universell utforming legges til grunn ved planarbeidet. Kommentar fra Statens vegvesen: I målsettingen med etablering av kollektivknutepunktet ligger universell utforming, og dette vil bli ivaretatt gjennom byggeplanprosessen. Det legges opp til et samarbeid med organisasjonen under detaljplanleggingen.. Hammerfest Energi ved Planoppstart datert : Hammerfest Energi nett har lav- og høyspentkabler i planområdet. Kommentar fra Statens vegvesen: Det vil bli ivaretatt gjennom detaljplanen. Merknader fra private: Det foreligger ingen merknader eller innspill fra private. Endringer etter offentlig ettersyn: På bakgrunn av kommunens vurderinger er både innspill og merknader vurdert. Det er foretatt mindre endringer av teksten med henvisning til plan- og bygningslovens bestemmelser, med bakgrunn i merknad fra Fylkesmannen i Finnmark

37 Sak 29/12 Rådmannens tilråding: Kommunestyret vedtar reguleringsplan kollektivknutepunkt i Skaidi med plankart, planbestemmelser og planbeskrivelse datert , jfr. plan- og bygningslovens Sigurd K. Beite rådmann

38 Sak 30/12 SAKSFREMLEGG KVALSUND KOMMUNE Kommunestyret Saksbehandler: Knut-Åge Amundsen Arkiv: Arkivsaksnr.: 12/421 Saksnr.: Utvalg Møtedato 23/12 Personal- og økonomiutvalget /12 Kommunestyret RAPPORTERING TIL KOMMUNESTYRET Personal- og økonomiutvalgets innstilling: Innstillingen ettersendes.

39 Sak 30/12 SAKSGRUNNLAG: Kommunestyrets sak 79/11 Forskrift om årsbudsjett for kommuner og fylkeskommuner 10 SAKSOPPLYSNINGER: I sak 79/11 ber Kommunestyret om at budsjettrapportering skal skje etter hvert kvartal til personal- og økonomiutvalget. Det er også hjemlet i forskrift om årsbudsjett for kommuner og fylkeskommuner om pliktig rapportering. Vi finner i forskriftens: 10. Budsjettstyring Administrasjonssjefen, eventuelt kommune- eller fylkesrådet, skal gjennom budsjettåret legge fram rapporter for kommunestyret eller fylkestinget som viser utviklingen i inntekter og innbetalinger og utgifter og utbetalinger i henhold til det vedtatte årsbudsjett. Dersom administrasjonssjefen eller kommune- eller fylkesrådet finner rimelig grunn til å anta at det kan oppstå nevneverdige avvik i forhold til vedtatt eller regulert årsbudsjett, skal det i rapportene til kommunestyret eller fylkestinget foreslås nødvendige tiltak. Kommentarer til 10 Første setning pålegger administrasjonssjefen, ev. rådet å rapportere til kommunestyret om den faktiske utvikling i inntekter og utgifter sett i forhold til de inntekter og bevilgninger som er ført opp i årsbudsjettet. Uttrykkene «gjennom året» og «rapporter» angir at slik rapportering skal skje med jevne mellomrom og minimum to ganger pr. år. Ut over dette setter forskriftene ikke nærmere krav til selve rapporteringen som nevnt, slik at den praktiske tilrettelegging vil være opp til den enkelte kommune eller fylkeskommune ut fra hva en lokalt eller regionalt finner hensiktsmessig. Etter det vi kan finne ut har kommunen også tidligere kjørt tertialmeldinger for kommunestyret. En årsak til at vi ønsker å kunne legge fram tertialrapporter, er at 2. kvartal faller midt i ferietiden, slik at det vil være vanskelig å produsere en god rapport før det går for lang tid.

40 Sak 30/12 Vi har også månedlige økonomimøter der alle avdelinger orienterer om situasjonen i avdelingen. Ved store overskridelser som vi ser allerede på møte-tidspunktene, lager vi budsjettreguleringssak til PØ og kommunestyret, slik vi gjorde i februar. Vi avventer ikke nødvendigvis til rapporteringen som vi tenker å ha pr. tertial. Rådmannens tilråding: Administrasjonen rapporterer til kommunestyret hver tertial om utviklingen i inntekter og utgifter i forhold til vedtatt årsbudsjett. Sigurd K. Beite rådmann