Kommunereformen organisering og videre framdrift

Transkript

1 Kommunereformen organisering og videre framdrift Vedtak bystyret 10. november Bystyret slutter seg til organisering av arbeidet med kommunereformen slik det framgår av rådmannens saksutredning til denne saken. 2. Bystyret vedtar prosessplanen for kommunereformarbeidet slik som anbefalt av Orkidé i felles formannskapsmøte 31. august Snarest mulig etter at sluttrapporten fra Telemarksforsking er framlagt 5. november gjør bystyret et retningsvalg i kommunereformarbeidet og inviterer aktuelle kommuner til forhandlinger. 4. For en periode begrenset til 15. januar 2016 kan andre kommuner som selv ønsker det, melde seg på samarbeidsforumet. 5. Det oppnevnes et forhandlingsutvalg bestående av: Ordfører (utvalgets leder). Varaordfører. Leder for det største opposisjonspartiet (Senterpartiet). Som varamedlem oppnevnes en representant fra Frp. Rådmann. Hovedtillitsvalgt. Varamedlemmer oppnevnes for de politiske representantene. Byplanlegger deltar i forhandlingsutvalgets møter, uten stemmerett, for å bistå med faglige råd. Utvalgets leder kan ved behov invitere annen spisskompetanse, uten stemmerett, til utvalgets møter når spesielle tema behandles. Forhandlingsutvalget rapporterer jevnlig til utvidet formannskap. Prosjektleder og trainee er utvalgets sekretariat. 6. Som vararepresentant for varaordfører velges: Asle A. Orseth Som leder for det største opposisjonspartiet velges: Maritta B. Ohrstrand Som vararepresentant for Frp velges: Geir Nordli Som vararepresentant for ordfører velges: Dagfinn Ripnes. Vararepresentanten skal fungere når både ordfører og varaordfører har forfall. 7. Forhandlingsutvalget har, i samarbeid med de aktuelle kommunene samlet eller enkeltvis, mandat til å foreta sonderinger, gjennomføre forhandlinger og lage en omforent intensjonsavtale om etablering av en ny og større Nordmørskommune med Kristiansund som naturlig regionsenter. Utvalget har mandat til å fortsette arbeidet selv om enkeltkommuner skulle falle fra, eller komme til, underveis. Forhandlingsutvalget skal i forhandlingene med de aktuelle kommunene vektlegge fordelingen av offentlige arbeidsplasser i hele den nye kommunen, med sikte på å opprettholde livskraftige lokalsamfunn med varierte arbeidsmarked. Antall offentlige arbeidsplasser og lokalisering av stedbundne tjenester søkes beholdt innenfor de opprinnelige kommunegrensene med vekt på å beholde bosetting og ta hensyn til transportbehov. 8. Forhandlingsresultatet behandles av kommunestyrene i de aktuelle kommunene innen utgangen av februar 2016, og danner grunnlaget for en intensjonsavtale, som etter kommunevis behandling legges fram til innbyggerhøring senest innen 8. mai Punkt 6 i bystyrets vedtak 2. desember (PS 14/82) endres slik at styringsgruppen i kommunereformprosjektet blir personidentisk med forhandlingsutvalget.

2 Arkiv: Arkivsaksnr: Saksbehandlere: Merete Maurset, Petter Ingeberg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet (utvidet formannskap) Bystyret Kommunereformen organisering og videre framdrift Innstilling Etter drøfting med styringsgruppen legger rådmannen saken fram med følgende forslag til vedtak, der endelig vedtak gjøres av bystyret: 1. Bystyret slutter seg til organisering av arbeidet med kommunereformen slik det framgår av rådmannens saksutredning til denne saken. 2. Bystyret vedtar prosessplanen for kommunereformarbeidet slik som anbefalt av Orkidé i felles formannskapsmøte 31. august Snarest mulig etter at sluttrapporten fra Telemarksforsking er framlagt 5. november gjør bystyret et retningsvalg i kommunereformarbeidet og inviterer aktuelle kommuner til forhandlinger. 4. For en periode begrenset til 15. januar 2016 kan andre kommuner som selv ønsker det, melde seg på samarbeidsforumet. 5. Det oppnevnes et forhandlingsutvalg bestående av: Ordfører (utvalgets leder) Varaordfører. < En folkevalgt som velges av og blant bystyrets faste representanter. Rådmann. Hovedtillitsvalgt. Varamedlemmer oppnevnes for de politiske representantene. Byplanlegger deltar i forhandlingsutvalgets møter, uten stemmerett, for å bistå med faglige råd. Utvalgets leder kan ved behov invitere annen spisskompetanse, uten stemmerett, til utvalgets møter når spesielle tema behandles. Forhandlingsutvalget rapporterer jevnlig til utvidet formannskap. Prosjektleder og trainee er utvalgets sekretariat. 6. Som vararepresentant for varaordfører velges: Som «en folkevalgt» velges: Som vararepresentant for «en folkevalgt» velges: 7. Forhandlingsutvalget har, i samarbeid med de aktuelle kommunene samlet eller enkeltvis, mandat til å foreta sonderinger, gjennomføre forhandlinger og lage en omforent intensjonsavtale om etablering av en ny og større Nordmørskommune med Kristiansund som naturlig regionsenter. Utvalget har mandat til å fortsette arbeidet selv om enkeltkommuner skulle falle fra, eller komme til, underveis. 8. Forhandlingsresultatet behandles av kommunestyrene i de aktuelle kommunene innen utgangen av februar 2016, og danner grunnlaget for en intensjonsavtale, som etter kommunevis behandling legges fram til innbyggerhøring senest innen 8. mai Punkt 6 i bystyrets vedtak 2. desember (PS 14/82) endres slik at styringsgruppen i kommunereformprosjektet blir personidentisk med forhandlingsutvalget. 2

3 Denne saken handler om Kommunereformen og behovet for å lage en plan for organisering og videre framdrift i prosjektet fram til 1. juli 2016 som er siste frist for kommunene til å gjøre sine vedtak. Bakgrunn for saken Kommunereformen ble introdusert i tiltredelseserklæringen til Solberg-regjeringen i oktober 2013, og vedtatt av et bredt politisk flertall i Stortinget i juni Målene for reformen er: Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati Kommunereformen skal legge til rette for at flere kommuner slår seg sammen til større kommuner som bedre kan møte morgendagens utfordringer. Færre og større kommuner skal gi bedre kapasitet til å ivareta og videreutvikle lovpålagte oppgaver, gi bedre kvalitet i tjenestene, og muligheter til å utvikle bærekraftige og gode lokalsamfunn. Kommunereformen er betegnet som den største moderniseringen av offentlig sektor på 50 år. Regjeringen mener at reformen er nødvendig for å tilpasse kommune- Norge til de store samfunnsendringene som har skjedd siden forrige store kommunereform på tallet. «På mange områder har velferdstjenestene vokst ut av dagens organisering. Derfor trengs det reformer. Vi setter ikke i verk reformer for å endre Norge, men fordi Norge har endret seg» (Statsråd Jan Tore Sanner) Sentrale endringstrekk er blant annet: Økt folketall, sentralisering, globalisering, nye arbeidsformer, ny teknologi, infrastruktur, utvikling av velferdsstaten, sterkere detaljstyring, interkommunalt samarbeid. Det i dag 428 kommuner i Norge med betydelige variasjoner i befolkning og størrelse Små kommuner (under 5000 innb) Mellomstore kommuner ( innb) Store kommuner (over innb) Ant. kommuner Norge Møre og Romsdal Nordmøre I oppdragsbrev datert 24. juni 2014 fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) til fylkesmennene, ble alle kommuner gitt et utredningsoppdrag. Dette innebærer at kommunene må gjennomføre prosesser knyttet til å utrede og vurdere ulike alternativer for eventuell sammenslåing, samt fatte endelig vedtak innen 1. juli Da fylkesmannen har kommunene som sin viktigste målgruppe, vil færre kommuner også åpne en vurdering av hvor stort geografisk område og antall kommuner et fylkesmannsembete bør håndtere. Fylkesmennene er derfor bedt om å starte arbeidet med å vurdere fylkesmannens framtidige struktur i et samfunn med færre og større kommuner. Nasjonale frister Det er lagt opp til ulike løp for gjennomføring av kommunereformen. Kristiansund følger løp 2 som innebærer at bystyrets vedtak om hvem Kristiansund ønsker å slå seg sammen med, må gjøres før sommeren Deretter skal Fylkesmannen gjøre sin tilråding. Stortinget fatter endelig vedtak før sommeren i 2017 samtidig med forslag om nye oppgaver til kommunene, og de «nye» kommunene gjøres gjeldende fra 1. januar i Alle kommunene i Møre og Romsdal følger samme tidsløp. Fylkesnivået Fylkesmannen legger rammer for de fylkesvise prosessene, samt følger opp kommunenes arbeid. Fylkesmennene har ansvar for å tilrettelegge best mulig for arbeidet, og ta felles grep i fylket for å oppnå regional helhet og en hensiktsmessig samordning på tvers av kommunene. Framdriftsplan Møre og Romsdal Fase 1 Oppstartsfasen 2014 Alle kommunene skulle høsten 2014 legge fram en sak for kommunestyret der de folkevalgte skulle ta stilling til hvordan og hvilke tiltak man skal gjennomføre i den enkelte kommune for å få til en god prosess. Vedtaket skulle innen 31. desember oversendes fylkesmannen og utløste skjønnsmidler i Ålesund, Molde og Kristiansund fikk kroner hver. De øvrige kommunene fikk kroner hver. Fylkesmannen har i tillegg tildelt ekstra skjønnsmidler til dette arbeidet for høsten Av dette får Kristiansund kroner ekstra. For vårhalvåret 2016 får Kristiansund nye kroner. Fra Sum 3

4 høsten 2016 tildeler fylkesmannen skjønnsmidler til en 100 prosent prosjektstilling til hvert «ny kommune prosjekt» som etableres mellom flere kommuner. Fase 2 Utredningsfasen 2015 Del 1: Våren 2015, kartlegging av kommunens utfordringsbilde bærekraftighet på sikt. Innen 1. juli skulle kommunene sende statusrapport til fylkesmannen. Trykk her for å se rapporten. Del 2: Høsten 2015 (etter valget). Nytt kommunestyre konstitueres i oktober/november. Under folkevalgtopplæringen blir det i alle kommuner også fokus på kommunereformen. Dette i et samarbeid mellom kommunene, KS og fylkesmannen. Fase 3 Beslutningsfasen 2016 Senest innen 1. juli skal kommunestyrene behandle sak om eventuell sammenslåing. Høsten 2016 skal fylkesmannen oppsummere vedtakene og sende saken til KMD før nyttår. Fylkesmannen skal på selvstendig grunnlag vurdere kommunestyrevedtakene der det legges vekt på helheten i regionene og fylket, samt vurdere om vedtakene er i tråd med de nasjonale målene i kommunereformen. Status i arbeidet Bystyrets vedtak 2. desember 2014 og behov for justering Bystyret vedtok enstemmig følgende i møte 2. desember 2014 vedrørende prosess, organisering og framdrift i arbeidet med reformen i Kristiansund: 1. Kristiansund velger løp 2, «hurtigtoget», i det videre arbeidet med kommunereformen. Dette innebærer at bystyret må fatte sammenslåingsvedtak i løpet av våren 2016 med eventuell sammenslåing fra 1. januar Bystyret slutter seg til prosess, organisering og framdrift i arbeidet med kommunereformen slik det går fram av rådmannens saksutredning til denne saken. 3. Arbeidet med kommunereformen organiseres som et prosjekt i to faser. Fase 1 går fram til man har blitt enige om de framtidige kommunegrensene. Deretter endres organiseringen slik at samarbeidskommunene får felles prosjektorganisering. 4. I fase 1 er et utvidet formannskap prosjekteier. Utvidet betyr i denne sammenhengen at formannskapet, når det opptrer som prosjekteier, utvides med gruppelederne fra de øvrige partiene som er representert i bystyret. 5. Petter Ingeberg blir kommunens prosjektleder og kontaktperson i forhold til fylkesmannen. Prosjektleder får rådmannen som nærmeste overordnede. 6. For fase 1 oppnevnes en styringsgruppe bestående av ordfører (leder), varaordfører, 1 fra opposisjonen, rådmann, 1 kommunalsjef, byplanlegger, 2 tillitsvalgte, 2 representanter fra ungdomsrådet, og prosjektleder. Varamedlemmer oppnevnes for de politiske representantene. Som vararepresentant for varaordfører velges: Kirsti Dyrnes. Som representant fra opposisjonen velges: Rita Høgseth. Som vararepresentant for opposisjonen velges: Dagfinn Ripnes. Bystyret er oppdragsgiver, beslutningsmyndighet og har overordnet ansvar. Det er også bystyret som vedtar prosjektets mål, prosessplan og som sørger for at nødvendige ressurser blir tildelt. Det utvidede formannskapet (prosjekteier) fremmer aktuelle saker for bystyret, og styrer prosjektet innenfor de rammer som er gitt. Videre skal prosjekteier følge opp vedtatte planer, fremdrift og gjennomføring innenfor tildelte rammer. Styringsgruppen er underlagt prosjekteier og avholder møter etter behov. Styringsgruppen sørger for at vedtak blir gjort kjent, iverksatt og at fremdriftsplanen holdes. Styringsgruppe fremmer aktuelle saker for prosjekteier. Styringsgruppen sørger for at medbestemmelse ivaretas, samt at det er gode informasjons- og medvirkningsrutiner. Styringsgruppen ledes av ordfører. Fram til nå har det vært jevn informasjon om arbeidet med kommunereformen, men samtidig begrenset behov for møter med prosjekteier og styringsgruppen. Prosjektet har fått godkjent bestilling av utredninger, innbyggerundersøkelser, gjennomføring av folkemøte, egne møter med de videregående skolene samt kommunebesøk for naboprat. Ut over dette har det ikke vært behov for flere møter med styringsgruppen og utvidet formannskap. Kommunebesøkene har vært ledet av ordføreren, som sammen med byplanlegger, olje-/energikonsulent, kompetanseleder og prosjektleder for kommunereformen har vært på besøk til Averøy, Gjemnes, 4

5 Tingvoll, Halsa, Aure, Smøla samt Hemne i Sør-Trøndelag. Det er gjort henvendelser til, men ikke gjennomført besøk til Eide, Sunndal og Surnadal. Det er ikke gjort henvendelse til Rindal. Det er på kristiansund.no lagt ut en logg over arbeidet med kommunereformen. Kristiansund har også opprettet en egen facebookside om kommunereformen. Behov for justert sammensetting av styringsgruppen Fram til sommeren 2016 blir det økende behov for møter med styringsgruppen og prosjekteier. Da vi nå går inn i en fase med retningsvalg og forhandlinger, og av rent praktiske årsaker grunnet knapp tid, foreslås det at styringsgruppen justeres og blir gjort personidentisk med forhandlingsutvalget. For å ivareta kontakt med ungdomsrådet, slik fylkesmannen tilrår, foreslås det at rådet får status som referansegruppe. I tillegg videreføres ordningen med at ungdomsrådet får orientering om kommunereformen på hvert møte. «Dagens struktur tilfredsstiller ikke målene i kommunereformen» Fylkesmannen skriver i nyhetsbrev for juli 2015 at strukturen i Møre og Romsdal, slik den er i dag, ikke tilfredsstiller målene i reformen. Det anmodes at kommunene tar utgangspunkt i dagens ståsted, samt den kunnskap man måtte ha om analyser og trender i samfunnet de neste årene, når de skal vurdere sammenslåingsalternativene. Ut fra hovedmålene i reformen og kunnskap vi har, er det viktig å bygge nye kommuner rundt naturlige bo- og arbeidsmarkeder, hvor man kan fremme vekst og utvikling på alle samfunnsområder. Fylkesmannen påpeker at alle utredninger må være ferdige innen nyttår, slik at man i 2016 kan gå over i vedtaksfasen. Det betyr at bystyret har kort tid fra konstituering og fram til det skal fattes vedtak om ny struktur. Kommunene oppfordres til å intensivere nabopratene, slik at man har et godt grunnlag for å lage intensjonsavtaler når den tid kommer. Fylkesmannen påpeker behovet for at kommunene samordner seg i det videre arbeidet. For å lette arbeidet har fylkesmannen, i samråd med regionrådene, laget milepælsplan fram til 1. juli Fylkesmannen konkluderer med at arbeidet er godt i gang i alle kommuner, men organisert på ulike måter. Fellestrekket er at man har samlet seg om oppgaver som anses fordelaktig å løse i fellesskap. Samarbeid med fylkesmannen Fylkesmannen har gått tungt inn i arbeidet med reformen, og samarbeider nært med regionrådene samt kommunene. Det er opprettet en egen arbeidsgruppe mellom prosjektlederne i Ålesund, Molde og Kristiansund. Dette fordi bykommunene, som regional motor, har en spesiell funksjon. Det er også, i regi av fylkesmannen, opprettet et samarbeidsforum mellom kontaktpersonene i fylket. Samarbeid med regionrådet Orkidé Orkidé er sterkt engasjert i reformen og legger til rette for at kommunene kan drive en koordinert prosess, samt bidrar til at kommunene gjør arbeidet innenfor et akseptabelt tidsløp. Det er i regi av Orkidé også opprettet et samarbeidsforum mellom kontaktpersonene på Nordmøre. Utredninger av strukturalternativer På oppdrag fra Orkidé gjennomfører Telemarksforsking en felles utredning for Nordmørskommunene. Firmaet har tidligere gjort tilsvarende utredning i Romsdal for ROR-kommunene. Arbeidet startet våren Sluttrapporten leveres 5. november. Telemarksforsking organiserer datainnsamlingen og analysene med utgangspunkt i målene for reformen og kriteriene fra det nasjonale ekspertutvalget. I utredningen er det 15 alternativer, inkludert noen grensealternativer mot Nesset, Oppdal, Hemne, Hitra og Snillfjord. I tillegg har noen kommuner bestilt en 0-punktsanalyse, for å kartlegge konsekvenser dersom kommunen fortsatt består på egen hånd. Kristiansund har ikke bestilt 0-punktanalyse. Utvelging av alternativ der Kristiansund er med, ble gjort i et felles orkidémøte våren 2015, i gjensidig forståelse mellom de berørte kommunene. Kristiansund er med i fire av alternativene Alt 1: Kristiansund, Eide, Averøy, Gjemnes, Tingvoll, Surnadal, Halsa, Smøla, Aure. Alt 2: Kristiansund, Averøy, Tingvoll, Gjemnes, Halsa, Smøla, Aure. Alt 3: Kristiansund, Averøy, Eide, Gjemnes, Tingvoll, Halsa. Alt 4: Kristiansund, Averøy, Tingvoll, Gjemnes. Tidsplanen for utredningene Delrapport 1: Om helhetlig og samordnet samfunnsutvikling (juni 2015). Delrapport 2: Om bærekraftige og økonomisk robuste kommuner (juni 2015). Delrapport 3: Om gode og likeverdige tjenester (september 2015). Delrapport 4: Om styrket lokaldemokrati (15. oktober 2015). Sluttrapport: Samlet vurdering av fordeler og ulemper ved strukturalternativer (5. nov. 2015). 5

6 Delrapport 1 gir ingen sterke indikasjoner når det gjelder konklusjoner knyttet til hvilket alternativ som er best. Ingen av alternativene scorer mer enn 50 av 80 poeng på dette området. Dette skyldes blant annet geografi; Nordmøre er del av flere arbeidsmarkedsregioner, som dels går på tvers av de alternativene som utredes. Det er også pekt på avstandsulemper til aktuelle kommunesentra i noen av alternativene. Disse faktorene er vektlagt i kriteriene fra det nasjonale ekspertutvalget, og får konsekvenser for score på framtidig samfunnsutvikling. Av de alternativene Kristiansund er del i, er det alternativ 2, 3 og 4 som får best score, med 50 av 80 poeng. Alternativ 4 får 45/80 poeng. I delrapport 2 er det tydeligere forskjeller, og flere alternativ kommer godt ut. I de alternativene Kristiansund er del i, får alt 2 og 3 best score, med 60 av 100 poeng. Alt 1 får 55 poeng. Alt 4 får lavest score med 35 poeng. Samlet gir dette ikke noe tydelig bilde over et framtidig Nordmøre. I delrapport 3 er det flere av strukturalternativene som får god score på tjenester. Alternativene Kristiansund er med i scorer 60, 65 og 75 poeng av 100 mulige. Både alt 1 og 2 scorer 75 poeng. Telemarksforsking vurderer dette som gode score. Av de tre delrapportene som er levert så langt, viser rapporten om tjenester at det kan være positive effekter ved flere av alternativene. Delrapport 4 tar for seg lokaldemokrati og gir en vurdering av dette for de 15 strukturalternativene. I de fire alternativene der Kristiansund er med er det alt 1 (Kr.sund, Averøy, Eide, Gjemnes, Tingvoll, Aure, Smøla, Halsa og Surnadal) som scorer best med 52,5 av 100 oppnåelige poeng. Alt 3 (Kr. sund- Averøy-Halsa-Gjemnes-Tingvoll-Eide) og alt 4 (Kr.sund-Averøy-Gjemnes-Tingvoll) kommer også rimelig godt ut. Begge med 50 poeng. Alt 2 (Kr.sund-Averøy-Gjemnes-Tingvoll-Halsa-Aure-Smøla) har fått 42,5 av 100 oppnåelige poeng. Strukturalternativ 2 scorer best sammenlagt Ser vi samlet på de 4 delrapportene, så er det alt 2 (Kristiansund-Averøy-Gjemnes-Tingvoll-Halsa- Aure-Smøla) som har best sammenlagt score. I forhold til styrket lokaldemokrati anfører Telemarksforsking at samlet sett, så kan en sammenslåing av de 7 kommunene bidra til en positiv endring i mulighetene for innbyggermedvirkning. Sammenslutningen får et innbyggertall på rundt , og har kompetanse samt kapasitet til å utarbeide gode beslutningsgrunnlag for de folkevalgte. Flere interkommunale samarbeid kan avvikles og ivaretas av den nye kommunen. Alternativ 2 blir også av en slik størrelse at man kan ivareta de oppgavene som foreslås overført til kommunene. Det blir behov for å etablere tiltak som styrker lokaldemokratiet, og Telemarksforsking har i rapporten (s. 82) gitt en del gode eksempler på slike tiltak. Telemarksforsking mener at dette alternativet i liten grad utgjør en hverdagsregion. Kommunene som er med i utredningen hadde felles formannskapsmøte 31. august. Her signaliserte man at sluttrapporten vil spille en sentral rolle når kommunestyrene skal gjøre sine veivalg i november/desember. I forarbeidet til sammenslutningen mellom Frei og Kristiansund, var det en 6

7 tilsvarende utredning (Kaupang) som ble lagt til grunn da kommunestyrene i 2004 la saken fram for rådgivende folkeavstemming. Innbyggerundersøkelse i åtte nordmørskommuner Aure, Smøla, Halsa, Surnadal, Rindal, Tingvoll, Averøy og Kristiansund gjennomførte i juni 2015 innbyggerundersøkelser. Arbeidet ble utført av Telemarksforskning. Et representativt utvalg av innbyggerne i de åtte kommunene ble telefonintervjuet. Sentrale spørsmål var holdninger til reformen generelt, om de ulike alternativene som er aktuelle for den enkelte kommune, og hvilke argumenter innbyggerne vektlegger ved kommunesammenslåing. I tillegg ble innbyggerne også bedt om å vurdere alternativet med å fortsette med dagens kommunestruktur. Oppsummert viser resultatene blant annet at: Innbyggerne i Kristiansund er mer positiv enn i de øvrige kommunene til å etablere en ny Nordmørskommune, med flere sammenslåtte kommuner. 0-alternativet (videreføring av dagens kommune) får høyere score enn kommunesammenslåing i de øvrige kommunene. Tilhørighet til egen kommune og hjemsted er høy. Mange strukturalternativ scorer i snitt fra 3,2 til 3,7 på en skala fra 1 til 6, hvor 3,5 er nøytralt altså fra svakt negativt til svakt positivt, uten en sterk tendens. (I følge Telemarksforsking er et snitt på 3,5 er en vurderingsscore midt på treet. Et snitt under 3,5 gir uttrykk for negativ score, mens et snitt over 3,5 gir uttrykk for positiv score.) En overvekt av innbyggerne i alle kommuner ønsker mer informasjon om reformen. I denne «temperaturmålingen» går det fram at Kristiansunderne er mer positive til sammenslåing enn å fortsette som egen kommune. Dette blant annet fordi Kristiansund i dag oppleves som for liten; både når det gjelder kapasitet, kompetanse og i fysisk areal. Respondentene mener også at vi har for lite gjennomslagskraft opp mot stat og fylke, og at det er behov for et større fagmiljø. I de fire alternativene Kristiansund er med i, er det alt. 4 som scorer best med 3,6 poeng. Deretter alt. 3 med 3,3 poeng og alt. 2 med 3,2 poeng. Alt. 1 får lavest score med 2,9 poeng. Parallelt med telefonundersøkelsen, ble det i fem av kommunene; Kristiansund, Averøy, Halsa, Tingvoll og Smøla, gjennomførte en internettundersøkelse med liknende spørsmål. Undersøkelsen ble gjort av Telemarksforsking, og tendensen i svarene er den samme som i telefonundersøkelsen. Trykk her for å se resultatene fra innbyggerundersøkelsen. Beslutningsgrunnlag For å komme videre i prosessen er man avhengige av at alternativene blir mer konkretisert og detaljert. Det handler blant annet om hvor kommunesenteret blir, hvordan tjenestetilbudet blir, om en strukturendring vil påvirke hvor arbeidsplasser og vekst kommer, og hva man tenker om lokaldemokrati i en større kommune. Rapportene fra Telemarksforskning sier noe om flere av disse forholdene, men ikke på detaljnivå. Utredningene gir nyttig informasjon om hvordan de ulike alternativene scorer på ulike felt, men gir ikke et fullstendig beslutningsgrunnlag. Det er derfor viktig at politisk og administrativ ledelse i kommunene begynner å diskutere det konkrete innholdet i en eventuell ny framtidig kommune. Retningsvalg Snarest mulig etter at sluttrapporten fra Telemarksforsking er framlagt 5. november, må bystyret gjøre et retningsvalg og invitere de aktuelle kommunene til reelle forhandlinger - som skal munne ut i en felles intensjonsavtale. Det bør, for en periode begrenset til midten av januar, være åpning for at andre kommuner som selv ønsker det kan melde seg på samarbeidsforumet. Etablere en ny kommune, sammen Det er viktig å tydeliggjøre at Kristiansund istedenfor kommunesammenslåing, og sammen med de aktuelle kommunene ønsker å gjennomføre en prosess der partene i fellesskap etablerer en ny og større Nordmørskommune. I den nye kommunen blir Kristiansund et naturlig regionsenter. Likeverdighet, raushet og gjensidig respekt for at partene har ulike utgangspunkt (størrelse, kultur organisasjoner, med mer) blir en viktig rettesnor i prosessen. Det er også svært nyttig å dra veksler på suksesskriterier fra tidligere sammenslutninger samt gode erfaringer fra pågående prosesser i den nasjonale kommunereformen. 7

8 Prosessplan I felles formannskapsmøtet mellom Orkidé-kommunene 31. august, var det enighet om en felles prosessplan som skal behandles kommunevis. Prosessplanen tar utgangspunkt i datoene for publisering av delrapportene fra Telemarksforskning, samt andre sentrale milepæler. Fordelen med å tilslutte seg planen er at kommunens arbeid med reformen koordineres med nabokommunene. Slik blir det enklere å følge med på hva som foregår i de andre kommunene, både for kommunene, for innbyggerne og for de folkevalgte. Dette er også en fordel når man skal inn i forhandlinger med andre kommuner. Planen består av prosessvedtak og fire påfølgende faser: Prosessvedtak: Felles tids- og prosessplan bekreftes av kommunene gjennom kommunestyrevedtak innen utgangen av oktober/begynnelsen av november. Sonderingsfase: Kommunene som anser det realistisk å inngå samtaler om en ny kommune, bør tidlig avklare aktuelle alternativer. Blant annet bør man starte diskusjonen om plassering av tjenester i en ny kommune. Etter at Telemarksforskning har levert sin sluttrapport 5. november, bør kommunene ha nok beslutningsinformasjon til å bekrefte gjennom kommunestyrevedtak hvilke alternativ de ønsker å utrede nærmere. Dette bør skje innen utgangen av november. Fylkesmannen har satt 31. desember 2015 som siste frist for kommunene til å avslutte utredningene. Forhandlingsfase: Kommunene bør senest i februar avklare hvilket alternativ som er det mest realistiske for konkrete forhandlinger om en intensjonsavtale. Dette bekreftes gjennom kommunestyrevedtak. Fylkesmannen har anført at kommunene må ha gjort sine retningsvalg senest innen 31. januar Intensjonsavtale: En intensjonsavtale bør være klar i løpet av mars. Den gir grunnlaget for en innbyggerhøring/rådgivende folkeavstemming. Fylkesmannen har gitt kommunene en siste frist til 15. april med politisk behandling av intensjonsavtalen. Innbyggerhøring: Bør gjennomføres senest innen utgangen av april, basert på avklarte alternativer. Høringen kan foregå som innbyggerundersøkelse, rådgivende folkeavstemning, eller på annen måte. Denne bør utføres på samme måte og på samme dag for kommunene som har intensjoner om sammenslåing. Dette er en av de punktene som forhandlingsutvalgene må diskutere og enes om. Fylkesmannen har satt 8. mai som siste frist for innbyggerhøringene. Felles prosessplan Orkidé-kommunene Måned Datagrunnlag Regionnivå Kommunenivå August 2015 September Oktober November To delrapporter og innbyggerundersøkelser presentert Delrapport 3 om tjenester klar ca. 20. september. Delrapport 4 om lokaldemokrati klar ca. 15. oktober. Sluttrapport med anbefalinger fra Telemarksforsking klar ca. 5. november. Felles formannskapsmøte 31.08: Presentasjon av kjente grunnlag Statusbilde kommunene - Avklare prosess/tidsplan Temamøte Orkidé med presentasjon av delrapport 3 og 4 Felles kommunestyremøte i ORKidé 5. november Sluttrapport Statusbilde mellom kommunene Kommunestyrevedtak Bekrefte prosessplan Oppnevne forhandlingsutvalg * Sonderingsfasen starter Kommunestyrevedtak om aktuelle alternativer det er realistiske å forhandle om. Forhandlingsfase starter * Desember Januar 2016 Februar Ved behov utrede andre spørsmål Prosessleder (Orkidé) kan bistå med å legge opp forhandlinger Felles formannskapsmøte: Status fra kommunene Evt. presentere ytterligere grunnlag Forhandlingsfase Forhandlingsfase Kommunestyrevedtak: Valg av ønsket alternativ Forhandlinger om intensjonsavtale starter* Mars Frist forhandlinger 8

9 April Mai Juni Frist innbyggerhøringer Forberedelse saksgrunnlag Kommunestyrevedtak om framtidig kommunestruktur senest 1. juli * Gjelder kommuner som ser det som realistisk å forhandle om en ny kommune Forhandlingsutvalg Kommuner som ønsker å gå inn i formelle forhandlinger med andre kommuner om ny kommunestruktur bør opprette et forhandlingsutvalg. Det er en fordel at de kommunene som ønsker nærmere sonderinger og forhandlinger, møter med noenlunde lik representasjon. Med utgangspunkt i forslaget fra Orkidé, som ble lagt fram på felles formannskapsmøte 31. august, foreslås følgende sammensetning av forhandlingsutvalget for Kristiansund: Ordfører (leder) Varaordfører. En folkevalgt som velges av og blant bystyrets faste representanter. Rådmann. Hovedtillitsvalgt. Prosjektleder og trainee blir Kristiansundsdelegasjonens sekretariat. Det foreslås at byplanlegger deltar i forhandlingsutvalgets møter for å bistå med faglige råd. Ordfører bør også, ved behov, kunne invitere annen spisskompetanse, når spesielle tema behandles. Målet er at man i fellesskap etablerer en ny stor Nordmørskommune med Kristiansund som naturlig regionsenter. Forhandlingsutvalget bør få fullmakt til å foreta sonderinger, gjennomføre forhandlinger og lage intensjonsavtale i nært samarbeid med de aktuelle kommunene, samlet eller enkeltvis. Forhandlingsutvalget rapporterer jevnlig til prosjekteier (Utvidet formannskap) Aktuelle forhandlingstema Utgangspunktet for forhandlingene må være at samarbeidskommunene har bedre forutsetning for å løse oppgaver og fremtidige utfordringer sammen som én kommune enn hver for seg. Følgende tema vil stå sentralt i møtene og forhandlingene med de aktuelle kommunene: Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne i den nye kommunen En helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraft og økonomisk robusthet Styrket lokaldemokrati Oppgavefordeling Behov for grensejusteringer Intensjonsavtale Framdriftsplan Innbyggerhøring Involvering i prosessen (trepartssamarbeid folkevalgte, administrasjon og tillitsvalgte) Informasjon Det er naturlig at forhandlingsutvalgene også tar utgangspunkt i funnene fra de rapportene som Telemarksforsking har laget. I forhandlingene må partene også ta stilling til forhandlingssted, forhandlingsledelse (om dette skal gå på omgang mellom ordførerne eller ved ekstern bistand) og spilleregler. Forhandlingsresultatet må godkjennes av kommunestyrene og danner grunnlaget for en intensjonsavtale som etter kommunevis behandling legges fram til innbyggerhøring. Deretter må kommunestyrene gjøre sine bindende vedtak innen 1. juli Fylkesmannen har opplyst at de vil tilby en mal som kommunene kan benytte i sitt arbeid. Intensjonsavtalen må samtidig være så konkret, tydelig, konkret og tilpasset lokale forhold, at den gir et godt grunnlag for innbyggerne i de aktuelle kommunene til å kunne gjøre seg opp en mening om saken. 9

10 Vedtak i Averøy formannskap 19. oktober Til orientering gjorde Averøy formannskap følgende enstemmige vedtak mandag 19. oktober: 1. Rådmannen vil legge fram egen sak om gjennomføring av folkeavstemning (for Valgstyret og Averøy kommunestyre) rundt årsskiftet 2015/ Det velges et forhandlingsutvalg sammensatt slik: a. Ordfører a. Varaordfører b. Gruppeleder for største opposisjonsparti c. Rådmann d. Hovedtillitsvalgt, som får møterett inntil valg av framtidig kommunestruktur er gjort. Når form på framtidig kommunestruktur er avgjort politisk i kommunestyret får hovedtillitsvalgt tale-, forslags- og stemmerett. 3. Kommunestyret gir forhandlingsutvalget mandat å forhandle frem en intensjonsavtale som grunnlag for å vurdere sammenslåing med Kristiansund, Gjemnes, Eide, Tingvoll, Halsa, Smøla og Aure. Forhandlingsresultatet legges fram for Averøy kommunestyre i februar 2016 og deretter til rådgivende folkeavstemning. 4. Forhandlingsutvalget utarbeider en intensjonsavtale selv om enkeltkommuner skulle falle fra, eller komme til, underveis. Forhandlingsutvalget legger fram status for sitt arbeid på hvert møte i formannskap og kommunestyre inntil arbeidet er ferdig. Ved behov innkalles til det ekstraordinære møter. 5. En intensjonsavtale bør inneholde: a. Plattform for arbeidet verdigrunnlag for arbeidet b. Hovedmål og delmål med sammenslåingen hva ønsker vi å oppnå (tjenestekvalitet, effektivisering, styrke noen satsningsområder)? c. Kommunenavn og kommunevåpen for ny kommune d. Organisering: Kommunesenter organisasjonsprinsipp funksjonsdeling e. Geografisk plassering av tjenester i kommunen eks. skolestruktur, barnehage, sykehjem, servicekontor, legekontor f. Ambisjoner i evt. regional arbeidsdeling/nye oppgaver g. Kommuneøkonomi: Avklare håndtering av formue, gjeld, eiendomsskatt h. Hvordan følges kommunalt ansatte opp (overtallighet)? i. Tidsplan: Dato for innbyggerhøring/kommunestyrevedtak/ny kommune 6. Felles framdriftsplan for Nordmøre Regionråd Orkide (tabell ovenfor) skal, som et minimum, følges alternativet med Averøy fortsatt som egen kommune utredes. 10