Anmodning om å utrede Folkets Bypakke

Transkript

1 Til Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen Anmodning om å utrede Folkets Bypakke Fra Folkeaksjonen for Alternativ Bypakke Grenland Grenland, Tomas Bakken (sign.) Tommy Ballestad (sign.) Eirik Snarud (sign.) Rune Tollefsjord (sign.) Rune Killie (sign.)

2 1. Introduksjon Bypakke Grenland har skapt et massivt, folkelig opprør. Før planen ble vedtatt i Skien Bystyre i juni 2013, møtte rundt 2000 personer opp på et folkemøte på torget tross pøsende regnvær og Odd-kamp på samme tidspunkt. Figur 1 viser et bilde fra dette folkemøtet. Figur 1 Folkemøte på torget i Skien I en avstemning på Telemarksavisens nettsider, stemte 84% nei til bypakken. Aksjonsgruppen Nei til Bomfinansiert Bypakke Grenland samlet inn 4380 underskrifter, som ble overrakt ordføreren. Gruppen har nå 8494 likes på Facebook. Som et utspring fra denne gruppen, ble senere Folkeaksjonen for Alternativ Bypakke Grenland formelt stiftet som organisasjon. Grenlands næringsliv er avhengig av en effektiv transportkorridor på langs gjennom bybåndet, fra Skien til E18. Vi i Folkeaksjonen for Alternativ Bypakke Grenland mener derfor en motorvei med god kapasitet bør være det bærende element i Grenlands infrastruktur. Det samme mener vår samarbeidspartner Aksjon Rett E18, som har 9749 likes på Facebook. I dette memorandumet vil vi liste opp de mest alvorlige svakhetene ved Bypakke Grenland og sammenligne med andre byer. Deretter presenteres hovedelementene i vårt alternative forslag, som bør sees i sammenheng med kommende motorveiplan. folketsbypakke.no 2

3 2. Svakheter ved beslutningsprosessen Enkelte av initiativtagerne til Bypakke Grenland mener folk i Grenland har fått mange sjanser til å følge prosessen med bypakka, og burde ha protestert på et tidligere tidspunkt. Terje Riis-Johansen har ved flere anledninger kalt det hele for "en åpen og demokratisk prosess". I ettertid viser det seg at selv garvede politikere har uttalt at "det gikk litt fort" og at de ikke har fått med seg vesentlige detaljer i denne "åpne prosessen". Dokumentene har riktignok vært tilgjengelige på Fylkeskommunens nettsider, men det var først når bypakka nærmet seg tidspunktet for behandling i bystyrene, at det ble rettet fokus mot viktige punkter som gjaldt finansiering og de nå kjente negative konsekvensene, blant annet med tanke på den "usosiale profilen" bypakka har for svake grupper i samfunnet. Folk i Grenland satt igjen med en følelse av at "bypakka skulle bankes gjennom" og at relativt små tidsmarginer gikk i favør av initiativtagerne. Bamble kommune valgte å stemme nei til bypakka, og vi har hørt uttalelser fra politiske miljøer i Skien og Porsgrunn i ettertid, om at flere av dem som stemte ja til bypakka brukte det en lokal politiker kalte "solidaritetsprinsippet" i sin vurdering, og ikke de faktiske sidene av bypakka. Flere av disse har i ettertid innrømmet at de synes innholdet i bypakka var svært vanskelig å forstå. I dag ser vi i ulike leserinnlegg i lokalavisene, at det fremdeles hersker tvil om enkelte detaljer i bypakka blant politikere og det synliggjøres at det ser ut til at viktige detaljer ennå ikke er fullt ut forstått. Vi mener det er grunn til å tro at en del politikere ville ha stemt annerledes i dag, og spesielt med tanke på de alternativer som er fremmet og det faktum at de ikke fikk med seg en del vesentlige detaljer i det de stemte ja til i bystyret. folketsbypakke.no 3

4 3. Forutsetninger for Bypakke Grenland Regjeringen har ifølge Bypakke Grenland satt opp det som kalles "viktige krav" som "må innfris". Figur 2 Skjermdump fra Bypakke Grenland Lokal enighet Etter at Bamble kommunestyre sa nei til Bypakke Grenland 20. juni ble den første forutsetningen brutt. Reduksjon av klimagasser som mål Slik Bypakke Grenland er vedtatt kan ikke vi se hvordan utslipp vil reduseres all den tid veinettet ikke utbedres i nevneverdig grad. Mer trafikk vil med planene presses inn på Grenlands allerede mest trafikkerte vei på vestsiden av elven. Allerede nå er det store køproblemer der. Rapport fra SINTEF viser tydelig at klimagassutslipp vil halveres dersom en sterkt trafikkert to-feltsvei erstattes med fire-feltsvei av høy standard. Se også figur 7 lenger ned. Bypakka oppgir også: «Det må være samsvar mellom omfanget av prosjektene som skal bygges, og hvor mye trafikantene (dvs. bilistene) skal betale i bompenger» Vi kan ikke se at det er samsvar mellom dette, og anser ikke at det er rett og rimelig at bilister skal betale bompenger uten at trafikkforholdene forbedres og for at syklister skal få flere sykkelstier. Vi stusser også meget over at vegvesenets prosjektleder for bypakka ved flere anledninger er sitert på følgende: «Det må ikke bli for lett å kjøre bil i Grenland». Vi anser det som vegvesenets hovedoppgave å tilrettelegge for god fremkommelighet, ikke det motsatte. folketsbypakke.no 4

5 4. Svakheter ved gjeldende plan Både bilister og kollektivreisende lider av at Grenland mangler en effektiv transportkorridor på langs gjennom bybåndet. Innsamlede trafikkdata viser at det i dag tar 16 minutter å kjøre den 8,7 km lange strekningen mellom Skien og Porsgrunn, fra rådhusplass til rådhusplass. Dette gir en gjennomsnittsfart på bare 32 km/t. Kjører man gjennom hele Grenland, fra Gulset til Langesund, må man passere 11 rundkjøringer, 14 lyskryss, 17 fartshumper og 54 fotgjengerfelt. Som vist i Figur 4, bruker bussen hele 80 minutter på denne strekningen, som er 26 km i luftlinje. Det gir en gjennomsnittsfart på 19 km/t basert på luftlinjen. Figur 3 Rutetabell for Gulset - Langesund Bypakke Grenland består av tre faser og strekker seg til år Totalt skal det investeres 3,5 mrd. kr. (neddiskontert til år 2020 og deretter omregnet til 2009-kroner). Med et så stort investeringsbeløp ville det være naturlig å anta at det etableres en effektiv transportkorridor langs bybåndet, men dette er dessverre ikke planlagt. Prosjektleder Gunnar Ridderstrøm har derimot uttalt følgende til Telemarksavisa [1]: "Det må ikke bli for lett å kjøre bil i Grenland". Bypakke Grenland bærer preg av denne holdningen. Som vist i figur 4, skal det i Bøleveien, som er raskeste vei mellom Skien og Porsgrunn, etableres hindringer for bilistene, slik at de tvinges over på motsatt side av elven, gjennom Klosterøya, hvor det allerede er kjøretøy per døgn [2], og hvor utvidelse til fire felt vil være vanskelig. Med tanke på at strekningen Skien - Porsgrunn utgjør en del av strekningen Skien - E18, betyr dette at sentrale deler av Skien nærmest blir dekoblet fra stamveinettet. Også på andre viktige veier, som Sverres gate i Porsgrunn, skal det etableres hindringer for bilistene. Noen av hindringene som vurderes, vil også ramme bussene. Bypakken synes å være basert på et prinsipp om at det kan bygges motorvei mellom byer, og fra en by til en stamvei, mens det internt i byområder skal legges opp til mindre biltrafikk og mer kollektivtrafikk. Det betyr at hvis Porsgrunn ikke eksisterte, kunne det ha blitt bygget motorvei fra Skien til E18, på samme måte som det planlegges motorvei folketsbypakke.no 5

6 fra Elverum, Molde og Bodø til nærmeste stamvei. Men fordi Porsgrunn eksisterer, blir Skien og Porsgrunn sett på som ett stort byområde, og motorvei er derfor ikke vurdert. Dette er et paradoks all den tid Porsgrunns eksistens bare gjør behovet for motorvei enda større. Skjelbredstrand I Bøleveien skal det etableres hindringer for bilistene Skyggestein Kjørbekk Figur 4 Valgte konsept for Bypakke Grenland En uforholdsmessig stor andel av investeringsbeløpet skal benyttes på strekningene Skjelbredstrand - Skyggestein (492 mill. kr.) og Skyggestein - Kjørbekk. Kartet i Figur 4 ovenfor viser at disse strekningene ligger på utsiden av bybåndet. Her er årsdøgntrafikken bare 7610 [4], men strekningene er allikevel prioritert fordi de er en del av tverrforbindelsen mellom E134 og E18. Vi finner det urimelig at bilister som kjører internt i bybåndet, skal bomfinansiere en riksvei på utsiden av bybåndet. Finansieringen av denne strekningen burde i stedet være en statlig oppgave. Bompenger bør kun brukes på veier i bybåndet, hvor trafikken er vesentlig større. folketsbypakke.no 6

7 Hver dag passerer kjøretøy et snitt mellom Skien og Porsgrunn, men denne trafikken vil altså få liten nytte av veiene som planlegges i bypakken. Den lave nytteverdien gjenspeiles også i de samfunnsøkonomiske beregningene utført av Statens Vegvesen [2]. Som vist i Figur 2, vil det valgte konseptet gi en nåverdi - eller mer presist "netto nytte" - på minus 2,2 mrd. kr. Bilistene skal altså betale bompenger for at samfunnet skal påføres et tap på 2,2 mrd. kr. I tillegg vil det koste en halv milliard kroner å etablere, drifte og fjerne de 16 bomstasjonene - eller "antennepunktene" - som vil ramme bilistene usosialt. Figur 2 Samfunnsøkonomiske beregninger i KVU-en folketsbypakke.no 7

8 5. Motorveieffekten Figur 6 Fra SINTEF-rapporten Det kan også settes spørsmåltegn ved miljøgevinsten av å lage hindringer for bilistene. Som nevnt ovenfor, er gjennomsnittsfarten mellom Skien og Porsgrunn bare 32 km/t. Figur 6 er hentet fra SINTEF rapporten[3] og viser at en høyere fart ville ha gitt mindre utslipp. Slik bypakken nå er utformet, vil kjøretiden kunne øke på viktige strekninger, og gjennomsnittsfarten vil da kunne bli enda lavere. Med medhold i rapporten mener vi en motorvei, hvor bilistene kan holde høy og jevn fart, vil være mer miljøvennlig som vist i figur 7. Samme rapport fastholder også i kap at nyskapte turer ved bedre veistandard er så lav at det er neglisjerbart. folketsbypakke.no 8

9 Figur 7 Utslipp som funksjon av fart folketsbypakke.no 9

10 6. Sammenligning med andre byer De to tvillingbyene Göppingen og Süβen i den tyske delstaten Baden-Württemberg har vokst sammen til et bybånd med omtrent samme lengde som bybåndet i Grenland. Dette er illustrert i figur 8. De to byene har et samlet folketall som tilsvarer det Grenland kan forventes å ha i år 2039 når bypakkens fase 3 er ferdig. Mellom Göppingen og Süβen hadde de i utgangspunktet to 4-felts transportkorridorer på langs gjennom bybåndet. Årsdøgntrafikken på disse er i dag hhv og [6]. Dette er nokså likt årsdøgntrafikken på hver side av Skienselven, som er hhv og Sistnevnte veier har imidlertid bare to felt. Mellom Göppingen og Süβen har de nå bygget en tredje 4-felts transportkorridor, som er en motorvei av høy kvalitet med fartsgrense på 120 km/t [5]. I Grenland, derimot, foreligger det ingen tilsvarende planer for en effektiv 4-felts transportkorridor. Figur 8 Sammenligning med tvillingbyene Göppingen og Süβen Ifølge Wikipedia [6] ser listen over Norges største byområder slik ut: 1. Oslo 2. Bergen 3. Stavanger/Sandnes 4. Trondheim 5. Nedre Glomma 6. Drammen 7. Grenland 8. Kristiansand folketsbypakke.no 10

11 Grenland ligger på 7. plass, og det er interessant å sammenligne med byene over og under. Bypakken for Nedre Glomma er vist i figur 9. Der planlegges flere 4-felts veier, deriblant en sammenhengende 4-felts vei fra Fredrikstad gjennom Sarpsborg til E6. Riktignok blir dette ikke motorvei, og enkelte steder er to av de fire kjørefeltene forbeholdt kollektivtrafikk, men det at det bygges fire istedenfor to felt, gir uansett bedre fremkommelighet. Figur 9 Bypakken for Nedre Glomma Figur 10 viser bypakken for Buskerudbyen, dvs. strekningen Drammen - Kongsberg. Der er det tegnet inn to 4-felts veier gjennom Drammen. Den ene (stiplet rød linje) vil gå i tunnel, og den andre (heltrukken rød linje, som er vanskelig å se) vil ligge på bakkenivå. Eksisterende veinett i Kristiansand er vist i figur 11. Der er det allerede et stort antall 4-felts veier. Allikevel planlegges det enda flere 4-felts veier som en del av Samferdselspakken for Kristiansand [7], der det valgte konseptet er en ytre ringvei. Sammenligningene gjort her viser at på Wikipedias liste over de største tettstedene i Norge vil begge de to byene foran Grenland og byen bak Grenland få flere 4-felts veier. Også i og rundt langt mindre byer, som Molde og Elverum, planlegges 4-felts veier. Vi finner det derfor bekymringsfullt at det ikke er planlagt 4-felts vei i Grenland. folketsbypakke.no 11

12 To 4-felts veier gjennom Drammen Figur 10 Bypakken for Buskerudbyen Figur 11 Eksisterende veinett i Kristiansand folketsbypakke.no 12

13 7. Gammel og ny motorveiplan I år 1962 ble det utarbeidet en nasjonal motorveiplan av Veidirektoratet [8]. Kartet i Figur er hentet fra denne motorveiplanen. Der fremgår det at det innen 1972 måtte bygges 4-felts motorvei på strekningen Skien - Porsgrunn - Moheim - Brevik. Det har nå gått 52 år uten at noen ting har skjedd. Figur 12 Motorveiplanen av 1962 Det er høyst uklart hva den nye motorveiplanen kan komme til å anbefale for Sørøstlandet. Man kan her tenke seg at anbefalingen fra den forrige motorveiplanen opprettholdes, dvs. at det bygges en avstikker fra E18 til Skien. Man kan også tenke seg en P-formet stamveiløsning, slik Aksjon Rett E18 har foreslått. Som tverrforbindelse mellom E134 og E18 kan motorveiplanen komme til å anbefale en vei direkte fra Skien til Notodden, noe som vil fjerne mye av trafikkgrunnlaget for den største enkeltinvesteringen i bypakken (Skjelbredstrand - Skyggestein). Basert på disse uklarhetene mener vi det vil være fornuftig å utsette større veiinvesteringer i Grenland til motorveiplanen foreligger. folketsbypakke.no 13

14 8. Folkets Bypakke På nettsidene til Folkeaksjonen for Alternativ Bypakke Grenland er "Folkets Bypakke" presentert i detalj og inndelt i tre faser på et interaktivt kart [9]. Her gjengis bare hovedelementene. Figur 13 viser det ønskede sluttresultatet når de tre fasene er gjennomført. Mange av elementene i Bypakke Grenland er også med i Folkets Bypakke, som derfor kan betraktes som en modifisert bypakke. Figur 13 Folkets Bypakke Den viktigste endringen er at den vestligste av de tre hovedveiene mellom Skien og Porsgrunn bygges som motorvei med minst fire felt, få kryss og høy fartsgrense. Denne motorveien fortsetter helt ut til E18 uavhengig av hvor fremtidig trasé for E18 vil gå gjennom Porsgrunn. Med en antatt meterpris på 200kNOK/m vil den 12 km lange motorveien koste ca. 2,4 mrd. kr., som tilsvarer kostnaden ved bypakkens fase 1. Vi har ikke utført nåverdiberegninger, men med det høye trafikkgrunnlaget for motorveien, antar vi at Folkets Bypakke vil gi positiv nåverdi i motsetning til Bypakke Grenland. Motorveien vil også betjene de næringstunge områdene Herøya, Kjørbekk, Rødmyr, Herkules og Klosterøya på en god måte. Det samme gjelder for utrykningskjøretøy fra sykehus, brannstasjon og politistasjon, som alle ligger i umiddelbar nærhet til motorveiens startpunkt på Moflata i Skien. Ved at mye av biltrafikken overflyttes til motorvei, vil kollektivtrafikken få bedre fremkommelighet på midtre og østre transportkorridor. Den midtre korridoren vil være godt egnet for diverse kollektivtiltak. folketsbypakke.no 14

15 9. Ringvei Det er også fremmet et annet alternativ til Bypakke Grenland, som innebærer en ringvei langt utenfor bybåndet. Dette er illustrert i figur 14. Dette alternativet ble allerede vurdert som ett av fem mulige konsept i konseptvalgutredningen [2]. Der ble det konkludert med at ringveien ville få lite trafikk som følge av dens usentrale plassering, og den kom derfor dårligere ut enn valgte konsept i de samfunnsøkonomiske beregningene. En ringvei plassert langt utenfor bybåndet vil etter vår mening gi minimal nytte for den store trafikkmengden internt i bybåndet, og vi er derfor enig i Statens Vegvesens konklusjon om at dette forslaget bør forkastes. Figur 14 Ringvei-forslag som bør forkastes folketsbypakke.no 15

16 10. Anbefalinger Folkeaksjonen for Alternativ Bypakke Grenland vil unngå at Grenland ender opp som det siste offer for den gamle, feilslåtte veipolitikken. Vi vil heller gripe mulighetene som ligger i en ny veipolitikk. Basert på de ovenstående betraktninger vil vi derfor gi følgende konkrete anbefalinger: Utred Folkets Bypakke [9], som kan sees på som en modifisert versjon av Bypakke Grenland, med motorvei som det bærende element i bybåndets infrastruktur, slik det var planlagt i Strekningen Skjelbredstrand - Skyggestein bør tas ut av Bypakke Grenland og finansieres av Staten da dette er en stamvei som forbinder E134 med E18. Motorveien foreslått i Folkets Bypakke bør sees i sammenheng med utbygging av ny E18 gjennom Porsgrunn. Unngå igangsetting av større veiprosjekter i Grenland før den nye motorveiplanen foreligger. Forslaget om ringvei langt utenfor bybåndet bør forkastes, nok en gang. Som en del av arbeidet med motorveiplanen bør en P-formet stamveiløsning på Sørøstlandet vurderes, slik Aksjon Rett E18 har foreslått. Dette er beskrevet i et separat memorandum. 11. Referanser [1] [2] [3] Knudsen T og Bang B.: "Miljømessige konsekvenser av bedre veier", SINTEF rapport STF50 A07034, februar [4] [5] Privat kommunikasjon med Jürgen Zeh ved Landesstelle für Straβentechnik i Stuttgart [6] [7] Statens Vegvesen: Konseptvalgutredning for Samferdselspakke for Kristiansandsregionen. Juni [8] Statens Vegvesen: Utbygging av motorveger. Tillegg til budsjettproposisjonen for August [9] folketsbypakke.no 16