TET4850 Eksperter i Team - Smart Grids Microgrid for en landsby i Afrika Teknisk rapport

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TET4850 Eksperter i Team - Smart Grids Microgrid for en landsby i Afrika Teknisk rapport"

Transkript

1 TET4850 Eksperter i Team - Smart Grids Microgrid for en landsby i Afrika Teknisk rapport Gruppe 3 Øyvind Frank Martin Steen-Nilsen Dynge Tobias Unneland Lars Nygaard Patrick Robertson 1. mai 2013 NTNU

2

3 ii Sammendrag Nærmere 600 millioner mennesker i Afrika er uten tilgang til elektrisitet. Behovet for energi og elektrisitet øker i takt med befolkningsveksten, og mange områder i Afrika mangler den nødvendige infrastrukturen for å imøtekomme dette behovet. Denne prosjektrapporten tar for seg ulike teknologiske, sosiale og økonomiske utfordringer i forbindelse med elektrifisering av rurale landsbyer ved hjelp av lokale mikrogrids. De sosiale og økonomiske utfordringene knyttet til elektrifisering av rurale landsbyer dreier seg blant annet om landsbybeboernes forståelse av anlegget, ulike betalingsløsninger, finansiering av utbygging og vedlikehold av anleggene. Ulike testanlegg og pilotprosjekter som allerede er gjennomført viser at de sosiale og økonomiske utfordringene gjerne er en del større enn de teknologiske. Ved å innføre elektrisitet i form av lokale mikrogrids i hver landsby, kan det føre til at behovet for energi blir dekket på en bærekraftig måte. Dette gjelder spesielt dersom det velges fornybare energikilder. Hvilken energikilde som er best å benytte er avhengig av beliggenheten til landsbyen. En av de teknologiene med størst potensiale er solenergi. En mikrogrid med solenergi som primær kraftkilde er relativt enkel å designe, installere og vedlikeholde. For å øke forsyningssikkerheten vil det i en slik mikrogrid være behov for energilagring. Til dette er batteribanker en god og utprøvd løsning. Dersom det er behov for kontinuerlig drift kan brenselcelle benyttes som reservekraft.

4

5 Innhold iv Innhold Sammendrag ii 1 Innledning 1 2 Levesituasjon i Afrika sør for Sahara Behov Eksempel forbruk Nicaragua Sosiale og økonomiske utfordringer Sosiale utfordringer Økonomiske utfordringer Energikilder Fornybare energikilder Ikke-fornybare energikilder Energilagring Batterier som energilager Mekanisk energilagring Styring og regulering Utfordringer knyttet til kontroll av mikrogrids Topologi Eksempel på kontrollsystem og eksisterende hardwareløsninger for mikrogrids Diskusjon Teknisk løsning Eksempel på mulig topologi for en mikrogrid Konklusjon 24 9 Videre arbeid 25 Referanser 26 A Prosjektbeskrivelse 29 B Målinger Nicaragua 31

6 1 Innledning 1 1 Innledning Denne rapporten viser mulighetene for innføring av en mikrogrid for en landsby i et ruralt område, mer spesifikt i Afrika sør for Sahara. Ulike løsninger vil bli belyst, og det vil bli vurdert hvilken som egner seg best for det gitte behovet. De økonomiske og sosiale utfordringene ved innføringen av en mikrogrid vil også bli diskutert. Behovet for energi i utviklingsland øker i takt med befolkningsveksten og ønsket om en høyere levestandard. Et av FNs tusenårsmål omhandler å bedre levevilkårene til mennesker i utviklingsland på en bærekraftig og miljøvennlig måte. Det gjenstår å se hvordan elektrifisering av utviklingsland vil foregå for å imøtekomme dette økende behovet. Det er rimelig å påstå at befolkningen i utvilklingsland bør få dekket sitt energibehov ved hjelp av fornybar energi, med tanke på dagens klimautfordringer samt praktiske behov som transport av drivstoff til avsidesliggende områder. En mulighet er en lokal utbygging av mikrogrids, som på sikt kan sammenkobles for å utforme et nasjonalt kraftnett med smartgrid-løsninger. En slik utvikling vil være interessant siden den av natur blir desentralisert, i motsetning til det klassiske sentraliserte kraftnettet som finnes i industrialiserte land. Håpet er at en desentralisert utbygging av mikrogids vil gi en raskere elektrifisering enn ved utbygging av tradisjonelle nett. Da elektrifisering kan antas å øke levestandaren betraktelig er det ønskelig å gjøre utbyggingen så effektiv som mulig. Utbygging av lokale mikrogrids har flere fordeler. Det ene er at integrering av fornybare energikilder som vindkraft, solkraft og vannkraft er forholdsvis enkelt. En mikrogrid er også skalerbar, og er dermed enkel å dimensjonere til hver enkelt landsby samt utvide dersom det er behov for det. Denne rapporten er delt inn i ni kapitler. Kapittel 2 og 3 dreier seg om dagens situasjon, levesitusjon og behov, og sosiale og økonomiske utfordringer. Kapittel 4 og 5 beskriver henholdsvis mulige energikilder og -lagring. Ulike strategier for styring og regulering beskrives i kapittel 6. Til slutt kommer diskusjon (kapittel 7), konklusjon (kapittel 8) og forslag til videre arbeid (kapittel 9).

7 2 Levesituasjon i Afrika sør for Sahara 2 2 Levesituasjon i Afrika sør for Sahara Afrika sør for Sahara er den minst urbaniserte delen av verden, der hele 60 % av befolkningen lever utenfor byene. The United Nations Human Settlements Programme (UNHABITAT) definerer slum som et urbant område med mangel på sanitetsvesen, rent drikkevann, elektrisitet, dårlige hus, overbefolket og helsefarlige boforhold. Det er regnet at ca. 1 milliard mennesker i verden lever i slumomårder, og 2/3 av disse i Afrika sør for Sahara [1]. 2.1 Behov Alternativene til belysning uten elektrisitet er mangelfulle. Spesielt for de områdene nær ekvator hvor solen går ned tidlig er dette et stort problem. Uten tilgang på elektrisitet blir parafinlamper benyttet til belysning [2]. Disse er dyre og gir svak belysning. Parafin er helsefarlig og vil medføre stor fare for lungekreft etter bruk over lengre perioder. I tillegg er parafinlamper i utgangspunktet veldig brannfarlige, og spesielt i utviklingsland hvor lampene ofte er selvlagde og parafinen uren. Uten elektrisitet blir skolene begrenset til å legge timeplanen til når det er dagslys. Kvaliteten på undervisningen kan bedres gjennom tilgang på pcer, internett og printere. Spesielt tilgang på pcer og internett vil gi lærere og elever tilgang på sterke læringsverktøy. Det er et stort problem med høyt sykefravær hos lærere, og fjernhjelp via internett vil kunne brukes til å løse dette problemet. Figur 1: Skoleelev med parafinlampe [4]. Antallet brukere av mobiltelefon har hatt en voldsom vekst i Afrika, og har i dag blitt en nødvendighet for mange. Ikke bare for privat bruk, men også i forbindelse med skole og arbeid. Innen helsevesenet vil mobiltelefonen gi tilgang til medisinsk kompetanse som kan redde liv. Det har også vært stor satsing på utvikling av læringsprogrammer til telefoner for å bedre skoleundervisningen. Bønder vil også ha nytte av tilgang på værmeldingen og prisene i markedet. Skal en mobiltelefon være tilgjengelig for enhver familie og arbeidsplass, er det ikke aktuelt å reise ut av landsbyen for å lade telefonen [3]. En sykestue eller en klinikk vil også kunne dra nytte av elektrisitet. Et av de største problemene for helsevesenet i rurale landsbyer er tilgangen på rent vann og steri-

8 2 Levesituasjon i Afrika sør for Sahara 3 lisert utstyr. Dette er en nødvendighet for å senke dødstallene ved fødsler og andre inngrep. Elektrisitet vil også gi tilgang på kjølerom til oppbevaring av vaksiner og blod. Urent vann er en av de største kildene til sykdom i Afrika sør for Sahara. Vann fra brønner gir tilgang til renere vann enn det man finner på bakkenivå. Ved å bruke elektriske pumper vil det tunge arbeidet fra mekaniske pumper bli spart samtidig som brønnene kan graves dypere for å nå bedre vannkilder. Automatiseringen av en elektrisk pumpe bidrar også til mindre forurensning i vannet som følger av kontakt med mennesker. 2.2 Eksempel forbruk Nicaragua Tabell 1: Viser elektrisitetsforbruket i kw for en landsby i Nicaragua målt av masterstudent Linn Solheim hos Ingeniører uten grenser (IUG). Bygning Maks Forbruk Timer i Innhold i bygningen forbruk i snitt bruk hver (kw) (kw) dag Bolig Lys, telefonlader, radio Vannrensing Vannfilter, lys Skolebygning PCer, vifter, 1 lys, telefonla- Skolebygning 2 der Prosjektor, kjøleskap Boligene i landsbyen i Nicaragua har et strømforbruk knyttet til lamper, mobiltelefonlader og radio. De to skolebyggene har tilsammen kontorer for lærere, datarom, bibliotek, soveplasser for gjester, kjøkken og møterom med prosjektor. I tillegg har landsbyen et bygg til vannrensing. Dataene i tabell 1 kan være en indikator for hvilket forbruk en mikrogrid må dekke i en rural landsby i Afrika sør for Sahara. Dataene er benyttet da gruppen mangler data for en spesifikk landsby i Afrika. Grunnlaget for tabellen er vist i vedlegg B.

9 3 Sosiale og økonomiske utfordringer 4 3 Sosiale og økonomiske utfordringer 3.1 Sosiale utfordringer Innføringen av elektrisitet i landsbyen vil skape en del utfordringer og nye elementer for de menneskene som bor der. Det første som bør gjøres er å undersøke om befolkningen vil ha denne nye teknologien i sine liv. Hvis dette ikke er ønsket av befolkningen kan det bli veldig vanskelig og lykkes med prosjektet. Da burde man forklare hvordan livet vil forandres ved innføringen av elektristet. Kvinnene vil f.eks ikke trenge å bære vann over lange avstander hvis det innføres vannpumper i landsbyen. Dette sparer kvinnene for både fysisk arbeid og tid, og fører til at de kan bruke mer tid på skolen [5]. Et annet eksempel er fra vår samtale med Bjørn Thorud i Multiconsult. Han fortalte om et prosjekt i Afrika der det hadde blitt stjålet et solcellepanel, og det viste seg senere at dette ble benyttet som stuebord i en privat bolig. Denne episoden viser at det tekniske kunnskapsnivået i rurale områder kan være lavt, og at det er viktig å forklare hvorfor dette utstyret skal innføres der de bor og hva det skal brukes til. Det er viktig å involvere og høre på befolkningens meninger når det gjelder viktige spørsmål knyttet til utbyggingen. De besitter god kunnskap om området, og har egne meninger som bør tas hensyn til. Det er vesentlig at de som er ansvarlige for prosjektet reiser til området der de samtaler og intervjuer de lokale. Det er i tillegg viktig å følge opp kontakten med disse både underveis og etter fullføringen av prosjektet. Dersom de føler at de blir hørt vil det gi en personlig tilknytning til prosjektet, og bidra til at det blir vellykket [6]. Et annet tiltak er å gi innbyggerne en jobb i tilknytning til prosjektet. Et eksempel på dette er en rapport utarbeidet av Kirsten Ulsrud [6]. Prosjektet består i å innføre solkraft i en landsby i Kenya. De ansvarlige for prosjektet gir et utvalg av de som bor i landsbyen kurs i diverse emner, for at de skal kunne få en jobb tilknyttet til prosjektet. Dette er viktig for å gi befolkningen eierskap i prosjektet. Det er også helt essensielt med tanke på drifting og reparasjon. Lokale operatører står for den daglige driften, og er nødvendig for at anlegget skal fungere over lengre tid. De må ta alle kritiske avgjørelser hvis noe ikke fungerer som det skal. Batteribanken er spesielt utsatt hvis det foretas feil valg fordi det er den mest sårbare komponenten i systemet [5]. Den sosiale strukturen i området der mikrogriden skal bygges vil påvirke hvordan nettet blir brukt. På Zanzibar er det vanlig at mannen eier huset, og han betaler derfor for strømmen. Husholdningen har ofte ikke felles økonomi, og pengene mannen tjener kan han bruke på det han selv velger. Selv en del år etter at landsbyen i Zanzibar hadde fått strømtilknytning, var det få som hadde elkomfyr. En forklaring på dette kan være at mannen ikke hadde behov for elkomfyr når kvinner

10 3 Sosiale og økonomiske utfordringer 5 og barn kan finne gratis ved i skogen. Matlaging med elkomfyr fører imidlertid til en stor forbedring av levekårene til kvinner. Vedsanking tar opp veldig mye tid, og som kunne bli benyttet til utdanning eller jobb. Samtidig fører røyk fra vedfyringen til alvorlige luftveissykdommer hos kvinner og barn. 3.2 Økonomiske utfordringer Økonomisk bærekraftighet og investering For at en storskala utrulling av mikrogrids for landsbyer skal kunne gjennomføres må det gjøres på en økonomisk lønnsom måte. Områder uten tilgang på elektrisitet, spesielt i form av et strømnett, vil dreie seg om fattige landsbyer. Det å skaffe kapital til både utbygging og drift vil derfor være et problem og en mulig hindring for en slik utrulling. For at et slikt prosjekt skal bli en suksess, er det viktig å undersøke om det er bærekraftig. E. Ilskog og B. Kjellström har sett på ulike prosjekter i Tanzania og vurdert bærekraftigheten deres [7]. De identifiserte fem områder som må være bærekraftige: teknologisk, økonomisk, sosialt økonomisk, miljømessig og institusjonelt. Teknologisk bærekraftighet er viktig for å opprettholde energiforsyningen i hele den økonomiske levetiden til investeringen. Økonomisk bærekraftighet er viktig for å sørge for og kunne tilby energiforsyning etter at den initielle finansieringen tar slutt. Sosial og etisk bærekraftighet sørger for en rettferdig fordeling av godene elektrifisering gir. Miljømessig bærekraftighet fokuserer på bevaring av naturlige ressurser, unngå ødeleggelse av miljøet og hindrer innendørs luftforurensing. Institusjonell bærekraftighet dreier seg om å sørge for at organisasjonen klarer å levere tilfredsstillende resultater på sikt. Ved å bruke disse målene på bærekraftighet ble det sett på ulike organisasjonsstrukturers mulighet for å overleve. De ulike formene for organisasjonsstruktur for et strømforsyningsselskap som E. Ilskog og B. Kjellström så på var store statlige nettselskaper, små statlige nettselskaper, lokalsamfunnsbaserte selskaper og private selskaper. Ulike selskaper i samme region i Tanzania ble sett på. Økonomisk bærekraftighet var det ingen av selskapene som klarte å opprettholde. Strømprisen i området var for lav til at selskapene klarte å akkumulere penger til nyinvesteringer og vedlikehold av nettet. Dette til tross for at ingen av selskapene hadde kapitalkostnader fra den initielle investeringen. Dette medfører at for alle selskapene som ble sett på, er tilførsel av kapital fra myndigheter eller andre givere nødvendig for å opprettholde leveransen. Det betyr imidlertid at en ekstern organisasjon som går inn som giver kan stille krav til landsbyen. Det kan for eksempel være miljømessige og sosiale krav som må opprettholdes, for at landsbyen skal

11 3 Sosiale og økonomiske utfordringer 6 motta finansiering til utbygging og drift av strømnettet. Det er uheldig at ingen av selskapene klarte å være økonomisk selvstendige, men bistand til elektrifisering på denne måten kan bli en effektiv måte å løfte levestandarden i underutviklede områder på. Selv om rapporten til E. Ilskog og B. Kjellström viser at eksisterende sammenlignbare prosjekter ikke er lønnsomme, betyr ikke det at soldrevne mikrogrid vil være ulønnsomt i fremtiden. Ny teknologi overtar og gjør eksisterende teknologi billigere. Prisen på solcellepaneler har falt veldig de siste årene og kommer til å fortsette å gjøre det. Det vil føre til at oppstartskostnadene blir mindre og det vil være enklere å skaffe kapital til oppstart Innbetaling fra kunder For at en landsby mikrogrid skal fungere over tid er det viktig med en økonomisk modell som sørger for tilstrekkelig innbetaling. Det er for å muliggjøre vedlikehold og oppgradering av systemet. Det er mange utfordringer knyttet til det å få til et velfungerende system. En viktig faktor må være at systemet må være lett å forstå og brukerne må føle at de får den varen de betaler for. Hvis dette ikke oppnås kan brukerne av nettet lett ty til tyveri av elektrisitet, eller avstå fra å betale for strømmen [9]. Tre mulige metoder for innbetaling fra kundene vil bli vurdert - fastpris, strømmåler og kontantkort. Ingen av løsningene er perfekte, og det er potensielt store utfordringer for alle disse systemene. 1. Fastpris Et system med fastpris er en rimelig måte å drifte et nett der forbruket er lite og stabilt over tid. Kundene betaler en tilknytningsavgift, og en periodisk avgift basert på hvor mange elektriske apparater de har. Et slikt system er brukt på et mikrogrid på Sunderban øyene i India [9]. Dette nettet var basert på solceller som ladet batterier som deretter skulle forsyne strøm til landsbyen i fem timer etter solnedgang. Et problem som etterhvert oppstod var at innbyggerne stadig koblet til nye apparater slik at forbruket økte. Det økte forbruket førte til at batteriet ble tømt fort, og innbyggerne ble raskt misfornøyd med nettet. Det resulterte i redusert betalingsvilje. Det viser hvor viktig det vil være at mikrogriden leverer et godt produkt som kunden synes det er greit å betale for. Da innbyggerne i landsbyen ble spurt om hva de mente var grunnen til at forsyningssikkerheten var så dårlig, var det kun noen få som mente at overforbruk var grunnen. 2. Strømmåler Betaling av strøm basert på målt energiforbruk er den vanligste måten å be-

12 3 Sosiale og økonomiske utfordringer 7 tale for strøm på. Tanja Winthers rapport om strømtyveri så på et strømnett av denne typen på øygruppa Zanzibar i Tanzania [9]. Et av problemene hos innbyggerne var å betale for en vare lenge etter at den var brukt. Denne typen kreditt vil være nytt for mennesker i rurale strøk. Hele konseptet med en juridisk bindene avtale mellom kunde og leverandør var nytt for de fleste. Det oppstod flere former for eltyveri i landsbyen. Et eksempel var at flere enn ett hus ble koblet til samme måler. Det ble betalt for energien som ble brukt betalt for, men tilkoblingsavgiften for tilleggshusene ble ikke betalt. Denne løsningen var særlig vanlig for menn som hadde flere koner, der konene bodde i hvert sitt hus. Eltyveri i form av at innbyggere koblet til last uten målere forekom også. Et annet problem var korrupsjon blant ansatte i nettselskapene. Korrupsjon i tillegg til dårlig tilrettelagt informasjon, førte til lav tiltro til systemet. Uriktig avlesning og målefeil er andre svakheter ved et slikt system. 3. Kontantkort En løsning basert på kontantkort for betaling av strøm blir her vurdert som den beste løsningen. Sharedsolar er en oraganisajon som ser på mulighetene for et slikt system [8]. Kontantkort kan fungere ved at kundene har en form for smarte målere som registrerer om kundene har betalt for strømmen. Mobiltelefoni har de siste årene blitt meget vanlig i mange områder i Afrika. Det gjør at forhåndsbetaling for en vare er en utbredt betalingsløsning. Systemet vil være forutsigbart, ved at innbyggerne vet hva de har betalt for, og gjør det vanskeligere å stjele strøm. En stor ulempe med smarte målere er at det vil være fordyrende å kreve mer infrastruktur for å organisere det. Systemet med smarte målere gir imidlertid gode muligheter for integrering av andre smarte løsninger. Dette kan f.eks være salg av strøm fra privatkunder. En felles suksessfaktor for alle innbetalingsmåtene som beskrevet er at produktet som leveres må ha høy kvalitet for å få kundene til å betale. Det vil være viktig at det ikke oppstår korrupsjon, og at innbyggerne ikke må betale for mer energi enn det de bruker. Informasjon tilpasset kunder med liten eller ingen erfaring med bruk av elektrisitet må gjøres tilgjengelig. Dette for at de skal forstå hva som skal til for at nettet fungerer.

13 4 Energikilder 8 4 Energikilder Denne delen av rapporten vil se på ulike energikilder for mikrogriden. Her vil kun de forskjellige energikildene bli presentert. I diskusjonen (kapittel 7) vil valget av energikilde bli begrunnet nærmere. Hvilke kilder som velges vil ha stor innvirkning på mikrogriden, så en gjennomgang av de ulike mulighetene er nødvendig. Det fokuseres på fornybare løsninger siden mikrogriden skal være fremtidsrettet og bærekraftig. 4.1 Fornybare energikilder Vindkraft For å utnytte vind som energikilde kan det benyttes en vindturbin. Turbinen samler energien til vinden, og gjør den om til mekanisk energi i form av rotasjon av en aksling. En generator omgjør den mekaniske energien til elektrisk energi [11]. En stor utfordring med vindturbiner i rurale strøk er at det kreves en del arbeid med tanke på bygging og vedlikehold. Det kreves også utbygd infrastruktur for å frakte maskindelene til der turbinen skal installeres. Dette gjør vindkraft til en kostbar energikilde som krever teknisk kompetanse med tanke på vedlikehold. Kartlegging av vindstyrke i det aktuelle området er viktig. Turbinen krever en vindhastighet på mellom 5 m/s til 15 m/s [11] for å driftes Vannkraft Et vannkraftverk fungerer ved at en vannstrøm ledes gjennom en turbin som igjen er koblet til en generator. Dermed blir den potensielle energien til vannet konvertert til elektrisk energi. Småskala vannkraftverk kan være en gunstig energikilde til mikrogrids i de rette områdene, og er kanskje ved siden av solkraft den fornybare energikilden som så langt har blitt utnyttet mest i Afrika [15]. I likhet med vindkraft kreves det noe infrastruktur for å frakte utstyr til aktuelle områder, men det finnes analyser som viser at småskala vannkraftverk er den mest økonomiske måten å elektrifisere store deler av Afrika sør for Sahara [12]. Selv om småskala vannkraftverk har fordelen av å yte god kapasitet for relativt små anlegg, er et slikt anlegg sårbart for tørkeperioder, som særlig har funnet sted i Tanzania [15] Solkraft Det finnes flere ulike teknologier som kan brukes til å konvertere strålingen fra solen til elektrisitet.

14 4 Energikilder 9 En måte å høste denne energien på er å benytte et termisk kraftverk. I et slikt kraftverk vil damp bli varmet opp med energi fra solen. Dampen får et høyt trykk og kan drives gjennom en turbin som er tilknyttet en generator, og elektrisk energi kan produseres. En stor fordel med et slikt system vil imidlertid være at det tillater lagring av energi slik at elektrisitetsproduksjonen kan fordeles over hele døgnet. Vi anser denne typen solkraftverk som for teknologisk avansert for den mikrogriden vi planlegger. Solceller er en annen måte å høste energi fra stråling fra solen. Solceller benytter den fotoelektriske effekten som oppstår når fotoner frigjør elektroner i metall. Solceller består av et materiale som kalles en halvleder, der den vanligste typen halvleder for bruk i solceller er multikrystallinsk silisium. Halvlederen blir bearbeidet på en slik måte at den klarer å omforme de frigjorte elektronene til en strøm i en leder. [19]. Flere solceller blir koblet sammen slik at de danner et solcellepanel. Spenningen over hver solcelle ligger typisk på 0.5 V V, og flere solceller kobles i serie for å oppnå en høyere spenning. For mindre systemer er det vanlig med en konfigurasjon som gir en spenning på 12 V. Hvis man ser bort i fra virkningsgrad er det antallet solceller i panelet som bestemmer hvor stor effekt panelet er designet for å yte. Ytelsen til et panel kan selvfølgelig variere veldig mye avhengig av hva panelet skal brukes til, men typiske verdier for effekten er W. Virkningsgraden for solceller som benyttes til elektrisitetsproduksjon for husstander ligger i dag på ca 15 % [17]. En maximum power point tracker (MPPT) brukes for å operere panelet under ideelle betingelser. Det er en modul som ut fra produsentens data om panelet og målte verdier, beregner hva som er optimal spenning for panelet. Siden MPPTen har en DC-DC konverter kan panelet opereres under ideelle betingelser, samtidig som nettet eller batteriet den er koblet til mottar en fast spenning [18]. Når solcellepanelet skal kobles til et batteri brukes det ofte en komponent som inneholder både MPPT og lader, men hvis panelet skal kobles til et vanlig strømnett må denne komponenten også inneholde en vekselretter. Solcellepaneler er en ganske dyr komponent, så det er viktig å bruke panelet riktig for å få mest mulig energi ut av investeringen. Det er blant annet viktig at solcellepanelet monteres i riktig vinkel i forhold til solen slik at den fanger mest mulig energi. Panelene kan monteres på en to-akset solfølger som sørger for at panelene til enhver tid står i en optimal vinkel i forhold til solen. Ved bruk av et slikt system kan man samle opptil 40% mer energi fra solen i løpet av et år [18]. Et slikt system vil imidlertid være dyrere samtidig som det fører til mer vedlikehold.

15 4 Energikilder Brenselcelle En brenselcelle er en enhet som genererer elektrisitet gjennom en kjemisk prosess. Den ligner et batteri i konstruksjonen med to elektroder, anode og katode, og en elektrolytt mellom disse. I motsetning til batteriet som har alt det kjemiske materialet lagret, skjer energiproduksjonen i en brenselcelle ved kontinuerlig tilførsel av hydrogen ved anoden og oksygen ved katoden. Hydrogenatomene vil ioniseres gjennom en kjemisk prosess som frigjør elektroner. Disse elektronene vil gi en elektrisk strøm. Hydrogenionet vil gå gjennom elektrolytten fra anoden til katoden og vil der reagere med tilført oksygen og de frigjorte elektronene igjen for å produsere vann. Brenselcellen vil produsere elektrisitet så lenge den tilføres hydrogen og oksygen. En prinsippskisse er vist i figur 2. Figur 2: Prinsippskisse av en brenselcelle [20]. Hydrogen og oksygen er ikke det eneste drivstoffet som kan brukes til brenselceller, men disse er mest vanlig. Dette er i hovedsak fordi det eneste biproduktet er vann og noe varme, slik at det ikke forurenser [20], men også fordi hydrogen ikke er et giftig stoff [21]. En brenselcelle fungerer som en uavhengig enhet og vil derfor være relevant som sekundær energikilde som kan brukes ved feil i hovedkilden i et elektrisk nett [22]. Problemet med brenselceller tidligere har vært at de er store konstruksjoner og svært dyre å produsere, akkurat som mobiltelefonen og datamaskinen var da de ble introdusert. Men som disse er brenselcellen blitt stadig mer kompakt og billigere i produksjonen.

16 4 Energikilder Ikke-fornybare energikilder Diesel Off-grid-systemer basert på dieselaggregat er svært utbredt i øysamfunn og andre avsidesliggende steder [13]. Det kan benyttes som primær kraftkilde eller som backup i et hybrid system, der dieselaggregatet er kombinert med en fornybar energikilde som vind- eller solkraft. I samfunn der kraftsystemet er basert på diesel, vil det være kostnader relatert til transport og lagring. Det vil også være usikkerhet med tanke på prisen på drivstoff. Siden 1950-tallet og utover har frittstående dieselsystemer, sammen med utvidelse av sentraliserte grid, vært den teknologien som har dominert elektrifiseringen av rurale områder i Afrika [12]. For en avsidesliggende landsby i Afrika vil et system basert på diesel først og fremst by på utfordringer relatert til kostnader og logistikk. Landsbyen vil være avhengig av å få transportert inn kostbart drivstoff, og vil trolig trenge ekstern hjelp hvis aggregatet har behov for service. Dieselaggregat er en pålitelig energikilde som er godt forankret i industrien med gode muligheter for service og reservedeler.

17 5 Energilagring 12 5 Energilagring 5.1 Batterier som energilager Den vanligste måten å lagre elektrisk energi på er ved bruk av batterier. Den mengden energi som kan bli lagret i et batteri er bestemt av antall ampere-timer (Ah), som beskriver hvor mye strøm et batteri kan levere i en gitt mengde timer. Batteritypen som blir brukt til energilagring er blybatterier (Lead-acid). Grunnen til dette er at de er billige, og passer til bruk i store sykluser [24]. Oppbyggingen er vist i figur 3. Det består av to elektroder av bly som er dyppet i et syrebad. Elektrodene, eller polene, har hver sin polaritet. Figur 3: Lead-acid batteri Aldring og lagringsmønser til batteriet bestemmer hvordan batteriet oppfører seg. Dette gjør at virkningsgrad og kapasitet forandrer seg over tid [10]. Vanlig levetid på batterier er rundt 2000 sykluser, eller ca 7-10 år. Hvis man skal bruke batterier i en mikrogrid som et energilager, er det viktig å tenke på hva energibehovet for nettet er og hvor lenge batteriene skal levere energi. Det må også vurderes hvor hurtig en syklus for batteribanken blir gjennomført. En annen ting som er viktig å tenke på er at batteriene leverer likestrøm. Man trenger derfor en omformer som kan gjøre likestrøm om til vekselstrøm, hvis batteriene står i et vekselstrømsnett. Batterier blir styrt av spenningen som tilsier at omformeren bestemmer om batteriene skal levere eller lagre strøm. Et mulig oppsett på en batteribank er vist i figur 4. Fire battericeller er koblet i serie på hver sin parallelle grein. Spenningen (V) på dette systemet er bestemt av hvor mange battericeller som er koblet i serie i hver parallelle grein. Figur 4: Batteribank

18 5 Energilagring Mekanisk energilagring Komprimert luft Komprimert luft kan brukes som energilager. Metoden går ut på å sprøyte komprimert luft ned i et lager under bakken. Her vil luften lagres under høyt trykk. Når luften slippes ut vil den drive en turbin som genererer elektrisitet via en generator. Energilageret vil kunne fylles da det er mye sol, og brukes i periodene med mangel. Det negative med komprimert luft som energilager, er høy kostnad og lav virkningsgrad. Det er nødvendig å bruke lageret kort tid etter påfylling for at det skal være effektivt [25, 26] Svinghjul Et svinghjul fungerer ved at man spinner opp en sylinderformet skive med stor treghet. Energien vil lagres som kinetisk energi i form av rotasjon i svinghjulet. Svinghjul kan ha høy virkningsgrad, og har evnen til å produsere energi hurtig når de aktiveres. Det er viktig med lav friksjon i svinghjulet for at energien skal lagres uten store tap, men selv med liten friksjon vil det alltid være tap. [27, 28].

19 6 Styring og regulering 14 6 Styring og regulering En viktig komponent i mikrogriden er kontrollsystemet som styrer, regulerer og overvåker kraftproduksjonen. En mikrogrid vil ha andre utfordringer knyttet til styring og regulering enn et konvensjonelt/sentralisert kraftsystem. Disse utfordringene er i stor grad knyttet til kravene for fleksibilitet. Dette gjelder ulike typer kraftkilder, behovet for enkel utvidelse plug and play og eventuell inn- og utkobling av mikrogriden mot et sentralt kraftnett [29]. Et kontrollsystem beregnet på en mikrogrid installert i rurale strøk i Afrika, vil også være enkelt å betjene. Det finnes i dag en rekke kommersielle produkter relatert til styring og regulering av mikrogrids, fra blant andre ABB [38], Siemens [39], Toshiba [40] og SMA [41]. 6.1 Utfordringer knyttet til kontroll av mikrogrids Det finnes en rekke utfordringer når det kommer til styring og regulering av mikrogrids, spesielt for applikasjoner i avsidesliggende områder. Her nevnes noen kjente utfordringer: En mikrogrid inneholder ingen kraftkilder med treghet som kan ta opp plutselige lastøkninger [29]. Konvensjonelle kraftnett med store generatorer inneholder tunge roterende masser med stor treghet, som vil kunne ta opp endringer i last uten nevneverdige problemer. En mikrogrid (som ikke er koblet til et sentralt nett) inneholder ingen slik treghet. Dermed er den helt avhengig av energilagring i form av f.eks. et batteri. Dette kan ta opp lastendringen inntil kraftkildene i mikrogriden kan respondere til det økte kraftbehovet. Mange og ulike typer kraftkilder skaper en komplisert dynamikk i griden, som må tas hensyn til i designfasen for å sikre stabilitet og pålitelighet. Konvensjonelle metoder for beskyttelse av griden (f.eks. deteksjon av kortslutningsstrøm) fungerer ikke nødvendigvis for en mikrogrid. Dette er fordi strømmene som oppstår ved en feil i griden ikke nødvendigvis er mange ganger større en ved normal operasjon, og det blir dermed vanskelig å detektere feil. Utfordringer knyttet til eventuell inn- og utkobling av mikrogriden mot et sentralt kraftnett. Utfordringer knyttet til betjening og vedlikehold i avsidesliggende områder.

20 6 Styring og regulering Topologi Det finnes ulike topologier og nyanser for hvordan et kontrollsystem for en mikrogrid kan se ut, og det finnes mange eksempler på ulike implementasjoner rundt om i verden [30, 34]. Sentralt for alle de ulike konseptene er utstrakt bruk av kraftelektronikk for å fasilitere grensesnittet mellom de ulike kraftkildene og busen. Det er også bruken av kraftelektronikk som gjør det mulig å implementere mikrogrids med bustyper skreddersydd applikasjonen (AC, DC, ulike spenningsnivå) [31]. Et eksempel på hvordan kontrollsystemet til en mikrogrid kan se ut er vist i figur 5. Generelt kan det sies at et kontrollsystem for en mikrogrid vil inneholde fire nøkkelelementer: Microsource Controller (MC) [29, 32] Energy Manager/Microgrid Central Controller (MGCC) [29, 32] Beskyttelsesfunksjoner [29, 32] Avanserte målesystemer (AMS) Figur 5: Mulig topologi for et kontrollsystem for en mikrogrid Microsource Controller (MC) Med Microsource Controller menes lokale regulatorer/omformere for hver kraftkilde. MC ene bruker kun lokale målinger av spenning og strøm for og raskt kunne regulere effektflyten, og er dermed ikke avhengig av å kommunisere med andre

The new electricity age

The new electricity age The new electricity age Teknologifestivalen i Nord-Norge 2010 Olav Rygvold 21.10.2010 Siemens 2009 Hva gjør vi i Siemens? Side 2 21.10.2010 The new electricity age Olav Rygvold Energiforsyning i fremtiden,

Detaljer

Framtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS

Framtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS Framtidens byer - Energiperspektiver Jan Pedersen, Agder Energi AS Agenda Drivere for fremtidens byer Krav til fremtidens byer Fra sentralisert til distribuert produksjon Lokale kraftkilder Smarte nett

Detaljer

Av Nina Wahl Gunderson og Dag Eirik Nordgård, SINTEF Energi

Av Nina Wahl Gunderson og Dag Eirik Nordgård, SINTEF Energi TILKNYTNING AV PRODUKSJON I LAVSPENNINGSNETTET Av Nina Wahl Gunderson og Dag Eirik Nordgård, SINTEF Energi Sammendrag Rapporten er resultatet fra et litteratursøk på produksjon tilknyttet lavspenningsnettet.

Detaljer

Hvordan sikre grønnere vekst i Afrika sør for Sahara? av Sveinung Fjose og Ryan Anderson

Hvordan sikre grønnere vekst i Afrika sør for Sahara? av Sveinung Fjose og Ryan Anderson Hvordan sikre grønnere vekst i Afrika sør for Sahara? av Sveinung Fjose og Ryan Anderson Innhold Dagens energisituasjon i Afrika Hvorfor nås ikke målene? Er sol fremtidens løsning? Hva som situasjonen

Detaljer

Energitilgang i fattige land Elektrifisering; politisk prioritet både i sør og i nord

Energitilgang i fattige land Elektrifisering; politisk prioritet både i sør og i nord Energitilgang i fattige land Elektrifisering; politisk prioritet både i sør og i nord Det sentrale nettet vil ikke nå alle på lang tid og kostandene ville blitt høye. Så hva med husholds løsninger og isolerte

Detaljer

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden. Fordeler med solenergi Solenergien i seg selv er gratis. Sola skinner alltid, så tilførselen av solenergi vil alltid være til stede og fornybar. Å bruke solenergi medfører ingen forurensning. Solenergi

Detaljer

Innføring av Avanserte måle- og styresystem(ams) Informasjonsanbefaling til nettselskap om AMS og hvordan bidra til å redusere lasttopper

Innføring av Avanserte måle- og styresystem(ams) Informasjonsanbefaling til nettselskap om AMS og hvordan bidra til å redusere lasttopper Innføring av Avanserte måle- og styresystem(ams) Informasjonsanbefaling til nettselskap om AMS og hvordan bidra til å redusere lasttopper Problemstilling Gi en anbefaling til nettselskaper om hvordan de

Detaljer

Hydrogen Den neste norske suksesshistorien? Martin Kirkengen IFE

Hydrogen Den neste norske suksesshistorien? Martin Kirkengen IFE Hydrogen Den neste norske suksesshistorien? Martin Kirkengen IFE Institutt for Energiteknikk Uavhengig stiftelse, oppstart 1948 600 ansatte Omsetning: MNOK 750 Energiforskningslaboratorium Nukleær Petroleum

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Microgrids for økt forsyningssikkerhet

Microgrids for økt forsyningssikkerhet Microgrids for økt forsyningssikkerhet Kjell Sand Institutt for Elkraftteknikk, NTNU Om du ønsker, kan du sette inn navn, tittel på foredraget, o.l. her. Mikronett definisjon IEC/TS 62898-1 (CDutkast)

Detaljer

Hydrogen & Brenselcelle biler Viktig for en miljøvennlig fremtid!

Hydrogen & Brenselcelle biler Viktig for en miljøvennlig fremtid! Forskningskamp 2013 Lambertseter VGS Av: Reshma Rauf, Mahnoor Tahir, Sonia Maliha Syed & Sunniva Åsheim Eliassen Hydrogen & Brenselcelle biler Viktig for en miljøvennlig fremtid! 1 Innledning Det første

Detaljer

Mikronett med energilagring i et forsyningssikkerhetsperspektiv

Mikronett med energilagring i et forsyningssikkerhetsperspektiv Mikronett med energilagring i et forsyningssikkerhetsperspektiv Fagmøte 2015-04-16 Kjell Sand Kjell.sand@ntnu.no 1 Mikronett definisjon IEC/TS 62898-1 (CD-utkast) group of interconnected loads and energy

Detaljer

Produksjon og lagring av solkraft

Produksjon og lagring av solkraft Produksjon og lagring av solkraft Erik Stensrud Marstein Halden 7/5 2015 The Norwegian Research Centre for Solar Cell Technology Glomfjord Drag Årdal Trondheim Kristiansand Oslo/Kjeller/Askim Plan Tre

Detaljer

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge?

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? 08.02.2013 - Zero Emission Resource Organisation (ZERO) Premiss: vi må etablere et marked for bygningsmonterte solceller i Norge. I våre naboland

Detaljer

Næringsutvikling innen fornybar energi i Uganda: Samarbeid mellom internasjonale og lokale bedrifter

Næringsutvikling innen fornybar energi i Uganda: Samarbeid mellom internasjonale og lokale bedrifter Næringsutvikling innen fornybar energi i Uganda: Samarbeid mellom internasjonale og lokale bedrifter Gründernes hus 16.april Åse Lekang Sørensen Norges Vel Stikkord Om Norges Vel og energiaktiviteten vår

Detaljer

Utfordringer i vannvegen

Utfordringer i vannvegen Utfordringer i vannvegen PTK 8-10 mars 2010 Utfordringer i vannvegen (Viktige huskeregler for samspillet og stabilitet) Presentasjon ved Bjørnar Svingen Typisk vannveg Inntaksmagasin Svingesjakt Turbin,

Detaljer

GETEK AS G E T E K e n e r g i f o r m i l j ø e t

GETEK AS G E T E K e n e r g i f o r m i l j ø e t GETEK AS Energi fra solen! Del II energi uten strømnett Asbjørn Wexsahl, Daglig leder GETEK AS Utgammel Litt om meg Utdanning etter videregående Befalsskole NTH- fysikk Stabsskole Praksis Ansvar for en

Detaljer

Av Magne L. Kolstad, Atle R. Årdal, SINTEF Energi, Kamran Sharifabadi, Statoil og Tore M. Undeland, NTNU

Av Magne L. Kolstad, Atle R. Årdal, SINTEF Energi, Kamran Sharifabadi, Statoil og Tore M. Undeland, NTNU Av Magne L. Kolstad, Atle R. Årdal, SINTEF Energi, Kamran Sharifabadi, Statoil og Tore M. Undeland, NTNU Sammendrag Et hypotetisk kraftsystem i Nordsjøen bestående av fem olje og gass plattformer og en

Detaljer

Smarte hus krever smarte nett

Smarte hus krever smarte nett Smarte hus krever smarte nett Er nettselskapene forberedt på dette? Teknologisk Møteplass 15.januar 2014 Bjarne Tufte, Agder Energi Nett Innhold Aktive hus og elproduksjon i fordelingsnettet Skarpnesprosjektet

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

Endring av ny energimelding

Endring av ny energimelding Olje og Energi Departementet Endring av ny energimelding 15.12.2015 Marine Wind Tech AS Jan Skoland Teknisk idè utvikler Starte Norsk produsert marine vindturbiner Nå har politikerne muligheten til å få

Detaljer

Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU

Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU Sammendrag I dag er det lite kunnskap om hva som skjer i distribusjonsnettet, men AMS kan gi et bedre beregningsgrunnlag. I dag

Detaljer

Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15

Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15 Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Kjell Sand Grete Coldevin Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15 1 Strategi - framgangsmåte for å nå et mål [ Kilde:Bokmålsordboka]

Detaljer

Troll Power AS. Presentasjon: Yngve Aabø, Børre Johansen, Troll Power AS. daglig leder Troll Power. avdelingsleder Troll Power Trondheim

Troll Power AS. Presentasjon: Yngve Aabø, Børre Johansen, Troll Power AS. daglig leder Troll Power. avdelingsleder Troll Power Trondheim Troll Power AS Presentasjon: Yngve Aabø, daglig leder Troll Power Børre Johansen, avdelingsleder Troll Power Trondheim Troll Power AS 20 ansatte Sivil/ing. Bergen og Trondheim Et av Norges største uavhengige

Detaljer

Ren energi Produksjon av elektrisk kraft i drikkevannsforsyningen

Ren energi Produksjon av elektrisk kraft i drikkevannsforsyningen Ren energi Produksjon av elektrisk kraft i drikkevannsforsyningen www.zeropex.com Ren energi Kombinert turbin/generator som erstatter trykkreduksjonsventiler www.zeropex.com ZEROPEX AS Zeropex AS er en

Detaljer

Smartnett og muligheter. Kjell Sand, Sintef Energi, The Norwegian Smart Grid Centre

Smartnett og muligheter. Kjell Sand, Sintef Energi, The Norwegian Smart Grid Centre Smartnett og muligheter Kjell Sand, Sintef Energi, The Norwegian Smart Grid Centre 2 Hvor kommer jeg fra? Innhold The Norwegian Smartgrid Centre Hva er Smart grids? Drivkrefter Muligheter Barrierer 3 4

Detaljer

Solceller i forsvaret VIRKEMÅTE OG BRUKSOMRÅDER

Solceller i forsvaret VIRKEMÅTE OG BRUKSOMRÅDER Solceller i forsvaret VIRKEMÅTE OG BRUKSOMRÅDER Farstad, Torstein Otterlei Ingeniørfaglig innføring SKSK 10. juni 2015 Innhold Innledning... 1 Forståelse... 2 Bruksområder... 3 Operasjoner i Norge... 3

Detaljer

Elektrifisering av petroleumsinstallasjoner Bedriftsøkonomisk forsvarlig og nødvendig for klimaet

Elektrifisering av petroleumsinstallasjoner Bedriftsøkonomisk forsvarlig og nødvendig for klimaet Elektrifisering av petroleumsinstallasjoner Bedriftsøkonomisk forsvarlig og nødvendig for klimaet Prosjekter ABB er en pionér i overførings- og styringssystemer for kraft. Selskapet er involvert i alle

Detaljer

Sammen for verden. En fremtid sammen. Presse Informasjon

Sammen for verden. En fremtid sammen. Presse Informasjon Sammen for verden. En fremtid sammen. Presse Informasjon Innhold 01 - Greenfinity Foundation 3 02 - Styrende prinsipper, verdier, mål 3 03 - Anvendelse av midler 4 04 - Prosjekter 4 05 - Hjelp og støtte

Detaljer

Innovativ vannkraft teknologi. Nils Morten Huseby Konsernsjef Rainpower AS

Innovativ vannkraft teknologi. Nils Morten Huseby Konsernsjef Rainpower AS Innovativ vannkraft teknologi Nils Morten Huseby Konsernsjef Rainpower AS Om Rainpower Rainpower: er en ledende leverandør innen vannkraft utvikler egen teknologi har egen produksjon i Norge leverer utstyr

Detaljer

Sol på norske tak, skal vi stimulere til det? Norges Energidager 16.10.2014 Jan Bråten, sjeføkonom

Sol på norske tak, skal vi stimulere til det? Norges Energidager 16.10.2014 Jan Bråten, sjeføkonom Sol på norske tak, skal vi stimulere til det? Norges Energidager 16.10.2014 Jan Bråten, sjeføkonom Entusiasme og nøkternhet Grunn til entusiasme for utviklingen innen PV På 35 år har solpaneler blitt 99%

Detaljer

Produksjonsartikkel Spenning (Volt) Strøm (Amper) Tilført energi Resultat

Produksjonsartikkel Spenning (Volt) Strøm (Amper) Tilført energi Resultat Strømmålinger dag a) Mål hvor stor spenning (V) og hvor mye strøm (A) som produseres med solcellepanelet til legosettet, solcellepanelet til hydrogenbilen og solcellepanelet til brennselcellesette. Før

Detaljer

Westward Group Alternative: Topp 10 alternativ energi aksjer i 2015

Westward Group Alternative: Topp 10 alternativ energi aksjer i 2015 Westward Group Alternative: Topp 10 alternativ energi aksjer i 2015 Med energibehov kontinuerlig på vei oppover, vil fossilt brensel alene ikke være tilstrekkelig til å dekke etterspørselen. Alternativ

Detaljer

Elkem - utvikler av renere prosesser og globale klimaløsninger. Inge Grubben-Strømnes Zero13 6. november 2013

Elkem - utvikler av renere prosesser og globale klimaløsninger. Inge Grubben-Strømnes Zero13 6. november 2013 Elkem - utvikler av renere prosesser og globale klimaløsninger Inge Grubben-Strømnes Zero13 6. november 2013 Elkem er blant verdens ledende selskaper innenfor miljøvennlig produksjon av metaller og materialer

Detaljer

3 1 Strømmålinger dag 1

3 1 Strømmålinger dag 1 3 Strømmålinger dag a) Mål hvor stor spenning (V) og hvor mye strøm (A) som produseres med: - solcellepanelet til LEGO settet, 2- solcellepanelet til hydrogenbilen 3- solcellepanelet til brenselcellesette.

Detaljer

Selvbalanserende energiceller, mikromarkeder og adresserbar strøm.

Selvbalanserende energiceller, mikromarkeder og adresserbar strøm. Virkelig smart strøm til øyer, fjorder, daler.metropoler og den tredje verden Selvbalanserende energiceller, mikromarkeder og adresserbar strøm. Fremtidskonferansen 2015 Bernt A. Bremdal Tradisjonelt tankemønster

Detaljer

AMS EN LØSNING PÅ EFFEKTPROBLEMENE I FORDELINGSNETTET? SET/NEF-konferansen 2015 20. Oktober Stig Simonsen, Skagerak Nett

AMS EN LØSNING PÅ EFFEKTPROBLEMENE I FORDELINGSNETTET? SET/NEF-konferansen 2015 20. Oktober Stig Simonsen, Skagerak Nett AMS EN LØSNING PÅ EFFEKTPROBLEMENE I FORDELINGSNETTET? SET/NEF-konferansen 2015 20. Oktober Stig Simonsen, Skagerak Nett AMS idag Fra innføring av energiloven i -91 til i dag - Sluttbrukermarkedet for

Detaljer

Framtidens byer. Forbrukerfleksibilitet i Den smarte morgendagen. Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett 7. februar 2012

Framtidens byer. Forbrukerfleksibilitet i Den smarte morgendagen. Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett 7. februar 2012 Framtidens byer Forbrukerfleksibilitet i Den smarte morgendagen Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett 7. februar 2012 Igjennom følgende Sett fra et nettselskaps ståsted 1. Hva bestemmer kapasiteten på

Detaljer

Hvordan forberede seg til en datatsunami?

Hvordan forberede seg til en datatsunami? Hvordan forberede seg til en datatsunami? Big Data/High-Performance Analytics - 30. mai 2012 Egil Brækken s.1 Innledning Alt henger sammen med alt I fremtidens energiselskap vil transaksjons- og datamengde

Detaljer

Fremtidens strømmåler blir smart side 4. Nytt fra Skagerak. - vinn en. Små endringer av nettleien i 2013 side 2. Kompensasjon ved strømbrudd side 6

Fremtidens strømmåler blir smart side 4. Nytt fra Skagerak. - vinn en. Små endringer av nettleien i 2013 side 2. Kompensasjon ved strømbrudd side 6 Januar 2013 Nytt fra Skagerak Fremtidens strømmåler blir smart side 4 Små endringer av nettleien i 2013 side 2 Kompensasjon ved strømbrudd side 6 Opprett efaktura - vinn en ipad Små endringer i nettleien

Detaljer

Ren energi Produksjon av elektrisk kraft i drikkevannsforsyningen

Ren energi Produksjon av elektrisk kraft i drikkevannsforsyningen Ren energi Produksjon av elektrisk kraft i drikkevannsforsyningen www.zeropex.com Ren energi Kombinert turbin/generator som erstatter trykkreduksjonsventiler www.zeropex.com Agenda Zeropex AS Teknologi

Detaljer

Myter og fakta om «alternative» energikilder

Myter og fakta om «alternative» energikilder Myter og fakta om «alternative» energikilder Erik Stensrud Marstein CO 2 konferansen 2015 The Norwegian Research Centre for Solar Cell Technology Glomfjord Drag Årdal Trondheim Kristiansand Oslo/Kjeller/Askim

Detaljer

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 Økt satsing på energiforskning en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål I Stortingsmelding nr.

Detaljer

..og kraftelektronikk

..og kraftelektronikk Offshore vind.. offshore kraftnett..og kraftelektronikk Magnar Hernes SINTEF Energiforskning SINTEF Energiforskning AS 1 .du finner det over alt Fra mikrowatt til gigawatt SINTEF Energiforskning AS 2 Kraftelektronikk

Detaljer

Kraftelektronikk (Elkraft 2 høst), øvingssett 3, høst 2005

Kraftelektronikk (Elkraft 2 høst), øvingssett 3, høst 2005 Kraftelektronikk (Elkraft 2 høst), øvingssett 3, høst 2005 OleMorten Midtgård HiA 2005 Ingen innlevering. Det gis veiledning uke 43, 44, 45 og ved behov. Oppgave 1 Gjør oppgavene fra notatet Introduction

Detaljer

TEMA-dag "Hydrogen. "Hydrogens rolle i framtidens energisystem" for utslippsfri transport" STFK, Statens Hus Trondheim 9.

TEMA-dag Hydrogen. Hydrogens rolle i framtidens energisystem for utslippsfri transport STFK, Statens Hus Trondheim 9. "Hydrogens rolle i framtidens energisystem" TEMA-dag "Hydrogen for utslippsfri transport" STFK, Statens Hus Trondheim 9.februar 2016 Steffen Møller-Holst Markedsdirektør Norsk hydrogenforum Styreleder

Detaljer

Forskningsrådets støtte til energiforskning og innovasjon. Einar Wilhelmsen

Forskningsrådets støtte til energiforskning og innovasjon. Einar Wilhelmsen Forskningsrådets støtte til energiforskning og innovasjon Einar Wilhelmsen Energix Energipolitikk, -økonomi og samfunn Fornybar energi Vann Vind og hav Sol Bio Energisystemet Integrasjon Balansetjenester

Detaljer

Solceller. Manual til laboratorieøvelse for elever. Skolelaboratoriet for fornybar energi Universitetet for miljø- og biovitenskap

Solceller. Manual til laboratorieøvelse for elever. Skolelaboratoriet for fornybar energi Universitetet for miljø- og biovitenskap Manual til laboratorieøvelse for elever Solceller Skolelaboratoriet for fornybar energi Universitetet for miljø- og biovitenskap Foto: Túrelio, Wikimedia Commons Formå l Dagens ungdom står ovenfor en fremtid

Detaljer

ER REGELVERKET TILPASSET NYE ENERGIKILDER OG NYE FORBRUKSMØNSTRE??

ER REGELVERKET TILPASSET NYE ENERGIKILDER OG NYE FORBRUKSMØNSTRE?? Brannvernkonferansen 2014 ER REGELVERKET TILPASSET NYE ENERGIKILDER OG NYE FORBRUKSMØNSTRE?? Sjefingeniør - Jostein Ween Grav Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Avdeling for elsikkerhet (ELS)

Detaljer

Gir smartere løsninger bedre forsyningssikkerhet?

Gir smartere løsninger bedre forsyningssikkerhet? Gir smartere løsninger bedre forsyningssikkerhet? - Er Smart grid løsningen på bedret forsyningssikkerhet? Kjell Sand SINTEF Energi, Inst. Elkraft, NTNU Energidagene NVE 2011-10-14 1 The Norwegian Smartgrid

Detaljer

HYDROGEN SOM ENERGIBÆRER

HYDROGEN SOM ENERGIBÆRER SOLAR ENERGY IS GROWING RAPIDLY HYDROGEN SOM ENERGIBÆRER Øystein Stray Spetalen Investor og Styremedlem i NEL ASA 1 DET FOSSILE DRIVSTOFFMARKEDET ER ENORMT $ 8 MRD PER DAG 2 SOLENERGI VOKSER HURTIG Gigawatt

Detaljer

Micrologic E. Den smarte veien til energieffektivitet. Vern med integrert energimåling for CompactNS630b NS3200 Og Masterpact NT/NW

Micrologic E. Den smarte veien til energieffektivitet. Vern med integrert energimåling for CompactNS630b NS3200 Og Masterpact NT/NW Micrologic E Den smarte veien til energieffektivitet Vern med integrert energimåling for CompactNS630b NS3200 Og Masterpact NT/NW Innhold Behov for nøyaktig energi-informasjon Micrologic E: Energieffektivitet

Detaljer

MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER

MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER Håkon Egeland 28. Oktober 2011 NORDISK VANNKRAFT TWh/uke 6 5 4 3 2 1 0 Årlig nyttbar energitilgang 206 TWh, +/-52 TWh Årlig kraftproduksjon

Detaljer

Solceller i Norge Når blir det lønnsomt?

Solceller i Norge Når blir det lønnsomt? multiconsult.no Solceller i Norge Når blir det lønnsomt? Smartgridkonferansen 2013 Dr. Ing. Bjørn Thorud Mul?consult Bjorn.thorud@mul?consult.no Innhold SolkraBsystemet - Oppbygging og eksempler Historisk?lbakeblikk

Detaljer

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen Offshore vindkraft Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen Forskningsdagene 2009, Bergen Slide 1 / 28-Sep-09 Fossile brensler

Detaljer

Av Kjell Sand, SINTEF Energi AS/NTNU Inst. elkraftteknikk

Av Kjell Sand, SINTEF Energi AS/NTNU Inst. elkraftteknikk Av Kjell Sand, SINTEF Energi AS/NTNU Inst. elkraftteknikk Sammendrag Det satses stort på solkraft og mikronett (micro grids) internasjonalt. Såkalte mikronett er lokale nett med lokal produksjon ofte kombinert

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

[ Fornybar energi i Norge en

[ Fornybar energi i Norge en [ Fornybar energi i Norge en kartlegging av aktivitet og omfang ] MENON-publikasjon nr. 4/2008 Mars 2008 Av Erik W. Jakobsen Gjermund Grimsby Rapport skrevet på oppdrag for KlimaGevinst MENON Business

Detaljer

VEDLEGG 2: Å LAGE ELEKTRISITET TEKNOLOGI FOR FORNYBAR ENERGI OG ENERGIEFFEKTIVISERING

VEDLEGG 2: Å LAGE ELEKTRISITET TEKNOLOGI FOR FORNYBAR ENERGI OG ENERGIEFFEKTIVISERING VEDLEGG 2: Å LAGE ELEKTRISITET TEKNOLOGI FOR FORNYBAR ENERGI OG ENERGIEFFEKTIVISERING Å lage elektrisitet fra bevegelse For å kunne generere elektrisitet så trenger man masse i bevegelse; enten i form

Detaljer

dager Den beste mobile energiforsyningen BOBIL BÅT HYTTE uavhengig av stikkontakt!

dager Den beste mobile energiforsyningen BOBIL BÅT HYTTE uavhengig av stikkontakt! 365 dager uavhengig av stikkontakt! Den beste mobile energiforsyningen BOBIL BÅT HYTTE EFOY COMFORT lader forbruksbatteriet helautomatisk. Dermed har du alltid nok strøm til å dekke behovene hele året

Detaljer

Creating Green Business together. www.oreec.no. Arena Sol

Creating Green Business together. www.oreec.no. Arena Sol Bygger på 2-årig arbeid med Solenergiklyngen Bedrifters ønske om å samarbeid Arena kan være en struktur for samarbeidet videre Samarbeid om utvikling av nye tjenester og produkter på nasjonalt og internasjonalt

Detaljer

Pumpekraftverk. Voith Hydro Gardermoen 8 mars, 2010. 4877e

Pumpekraftverk. Voith Hydro Gardermoen 8 mars, 2010. 4877e Pumpekraftverk Voith Hydro Gardermoen 8 mars, 2010 4877e Tema Utfordringene med å svinge Europa Bruksområder for pumpekraftverk Eksempler på tekniske løsninger. Oppsummering Utfordringen med å svinge Europa

Detaljer

ABB May 21, Slide 1

ABB May 21, Slide 1 Gøran Salomonsen, divisjonsdirektør Power Products, ABB, Energiforskningskonferansen, 21. mai 2015 Klimavennlige brytere i strømnettet Kompetanseutvikling Slide 1 «Ikke designet for å frakte passasjerer,

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde

Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde Presentasjon for Rådet for miljøteknologi 28. august 2013 Nils Morten Huseby Konsernsjef Rainpower ASA MW Europeisk vannkraftutbygging

Detaljer

Trådløse Systemer. Arild Trobe Engineering Manager. Trådløse Systemer for å løse.. dette?

Trådløse Systemer. Arild Trobe Engineering Manager. Trådløse Systemer for å løse.. dette? Trådløse Systemer Arild Trobe Engineering Manager 1 Trådløse Systemer for å løse.. dette? 2 Trådløse systemer Hvorfor? 3 3. DELT TOPOLOGI 4 6 LAN WLAN (802.11X) ZigBee Bluetooth PAN WMAN (802.16) (802.20)

Detaljer

Faktahefte. Make the most of your energy!

Faktahefte. Make the most of your energy! Faktahefte Smarte elever sparer energi Make the most of your energy! Energiforbrukets utvikling Opp igjennom historien har vår bruk av energi endret seg veldig. I steinalderen ble energi brukt til å tilberede

Detaljer

Punktvarmens fortreffelighet. Energidagene 2012

Punktvarmens fortreffelighet. Energidagene 2012 Punktvarmens fortreffelighet Energidagene 2012 Bioenergy Gr. Mål: Ledende leverandør av punktvarme Etablert: 2007 Kontrahert energimengde: ca. 73 GWh Salg av varme, kjøling, damp Salg av nøkkelferdige

Detaljer

Manual til laboratorieøvelse. Solceller. Foto: Túrelio, Wikimedia Commons. Versjon 10.02.14

Manual til laboratorieøvelse. Solceller. Foto: Túrelio, Wikimedia Commons. Versjon 10.02.14 Manual til laboratorieøvelse Solceller Foto: Túrelio, Wikimedia Commons Versjon 10.02.14 Teori Energi og arbeid Arbeid er et mål på bruk av krefter og har symbolet W. Energi er et mål på lagret arbeid

Detaljer

NVE Rammevilkår for smartgrid

NVE Rammevilkår for smartgrid Smartgridkonferansen 2014 NVE Rammevilkår for smartgrid Heidi Kvalvåg, heik@nve.no Seksjonsleder Sluttbrukermarkedet, Elmarkedstilsynet, NVE Et strømmarked i endring Internasjonalisering av marked og regelverk

Detaljer

Fornybar energi - kommer den fort nok? Sverre Gotaas, Statkraft

Fornybar energi - kommer den fort nok? Sverre Gotaas, Statkraft Fornybar energi - kommer den fort nok? Sverre Gotaas, Statkraft No. 1 90% 264 35% 3200 EMPLOYEES.. WITHIN RENEWABLES IN EUROPE RENEWABLE ENERGY POWER AND DISTRICT HEATING PLANTS OF NORWAY S POWER GENERATION...IN

Detaljer

Kombinerte løsninger for småkraft. Instrumentation, Controls and Electrical. siemens.com/hydro

Kombinerte løsninger for småkraft. Instrumentation, Controls and Electrical. siemens.com/hydro Kombinerte løsninger for småkraft Instrumentation, Controls and Electrical siemens.com/hydro På vestkysten av Veroia på Thessaloniki i Hellas blir elven Aliakamon brukt til å produsere vannkraft Gjør vannkraft

Detaljer

Konsernsjefen har ordet

Konsernsjefen har ordet Hafslund årsrapport 2012 Konsernsjefen har ordet 10.04.13 09.26 Konsernsjefen har ordet 2012 har vært et år med god underliggende drift, men lave kraftpriser og ekstraordinære nedskrivninger og avsetninger

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Smart strømmåler innen 2019

Smart strømmåler innen 2019 Januar 2015 Nytt fra Skagerak Smart strømmåler innen 2019 Bruk «Min side»! Endring i forbruksavgift og nettleie Endring i forbruksavgift og nettleie Med virkning fra 1.1.2015 endres nettleien for privatkunder.

Detaljer

Presentasjon av Masteroppgave

Presentasjon av Masteroppgave 1 Presentasjon av Masteroppgave State of the Art Electrical Driven Winches for Offshore Cranes Årsmøte Kranteknisk Forening 2008 Sivilingeniør Margrethe Aven Storheim, DNV 2 Oppgaven Kartlegge state of

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Et valg for livet! Alpha-InnoTec varmepumper det perfekte varmesystem for norske boliger. VI HENTER REN ENERGI FRA SOL, VANN OG JORD

Et valg for livet! Alpha-InnoTec varmepumper det perfekte varmesystem for norske boliger. VI HENTER REN ENERGI FRA SOL, VANN OG JORD VI HENTER REN ENERGI FRA SOL, VANN OG JORD Et valg for livet! Alpha-InnoTec varmepumper det perfekte varmesystem for norske boliger. www.alpha-innotec.no 3 Wärme pumpen Natur bewahren Varmepumper er fremtidens

Detaljer

AMS - Fremtidens mulighet for styring av belastninger og nye tjenester. Vigdis Sværen, Norsk Teknologi Oslo 13.10.2011

AMS - Fremtidens mulighet for styring av belastninger og nye tjenester. Vigdis Sværen, Norsk Teknologi Oslo 13.10.2011 AMS - Fremtidens mulighet for styring av belastninger og nye tjenester Vigdis Sværen, Norsk Teknologi Oslo 13.10.2011 AMS - første skrittet på veien mot det integrert kraftnett Sett fra installatørene

Detaljer

Innføring av nye strømmålesystemer i kraftmarkedet

Innføring av nye strømmålesystemer i kraftmarkedet Innføring av nye strømmålesystemer i kraftmarkedet Politisk rådgiver Geir Pollestad Elmåledagene, Oslo 14. november 2007 Global utvikling: Utfordringer i energisektoren - Økende energiforbruk - Avhengighet

Detaljer

Lørenskog Vinterpark

Lørenskog Vinterpark Lørenskog Vinterpark Energibruk Oslo, 25.09.2014 AJL AS Side 1 11 Innhold Sammendrag... 3 Innledning... 4 Energiproduksjon... 6 Skihallen.... 7 Energisentralen.... 10 Konsekvenser:... 11 Side 2 11 Sammendrag

Detaljer

Offshore Strategikonferansen 2008

Offshore Strategikonferansen 2008 Teknologi skapes gjennom utfordringer Empfohlen wird auf dem Titel der Einsatz eines vollflächigen Hintergrundbildes (Format: 25,4 x 19,05 cm): Bild auf Master platzieren (JPG, RGB, 144dpi) Bild in den

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Arne Onshus. Oppgaveseminar i forbindelse med Agritechnica 2007. Landbruksteknikk og agronomi 2007. HIHM

Arne Onshus. Oppgaveseminar i forbindelse med Agritechnica 2007. Landbruksteknikk og agronomi 2007. HIHM Arne Onshus Oppgaveseminar i forbindelse med Agritechnica 2007. Landbruksteknikk og agronomi 2007. HIHM 1 Innholdsfortegnelse: Innledning 3 Sammendrag 4 Material og metoder 4 Resultater 5 Diskusjon 10

Detaljer

Solenergi i Energimeldingen

Solenergi i Energimeldingen Solenergi i Energimeldingen Møte med Eli Jensen Olje- og energidepartementet 27.august 2015 Åse Lekang Sørensen og Yngvar Søetorp Norsk solenergiforening www.solenergi.no Norsk solenergiforening En ikke-kommersiell

Detaljer

Innspill til Energiutvalget. Norsk solenergiforening ved Åse Lekang Sørensen, Generalsekretær Høringsmøte, 22.09.11

Innspill til Energiutvalget. Norsk solenergiforening ved Åse Lekang Sørensen, Generalsekretær Høringsmøte, 22.09.11 Innspill til Energiutvalget Norsk solenergiforening ved Åse Lekang Sørensen, Generalsekretær Høringsmøte, 22.09.11 Om Norsk solenergiforening - En ikke-kommersiell organisasjon som på frivillig basis arbeider

Detaljer

Rutland Regulator. RWS200 Instruksjonsmanual (Part No. CA-11/20 12v CA-11/21 24 v)

Rutland Regulator. RWS200 Instruksjonsmanual (Part No. CA-11/20 12v CA-11/21 24 v) Rutland Regulator RWS200 Instruksjonsmanual (Part No. CA-11/20 12v CA-11/21 24 v) Dokument nr. SM-314 Utgivelse A Utarbeidet av as Maritim 2002 Side 1 av 5 Advarsel Vennligst les denne manualen før du

Detaljer

UPS er for Industri & Offshore

UPS er for Industri & Offshore UPS er for Industri & Offshore Tilleggskrav utover standard UPS-krav IFEA Kurs UPS-løsninger Bruk, oppbygging Protection og selektivitet notice 12. / Copyright & 13. juni notice 2012 Introduksjon Petroleumsindustrien

Detaljer

Smart strøm fordeler for bransjen og samfunnet NVEs Beredskapskonferanse, juni 2012. Ketil Sagen, Energi Norge AS

Smart strøm fordeler for bransjen og samfunnet NVEs Beredskapskonferanse, juni 2012. Ketil Sagen, Energi Norge AS fordeler for bransjen og samfunnet NVEs Beredskapskonferanse, juni 2012 Ketil Sagen, Energi Norge AS Innhold i et samfunnsperspektiv. Utfordringer for nettbransjen med innføringen av Bransjens utfordringer

Detaljer

Den beste mobile energiforsyningen

Den beste mobile energiforsyningen NY Den beste mobile energiforsyningen BOBIL BÅT HYT TE EFOY COMFORT lader forbruksbatteriet helautomatisk. Dermed har du alltid nok strøm til å dekke behovene hele året og miljøvennlig. Mer praktisk blir

Detaljer

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN OSLO, 22. SEPTEMBER 2009 KLIMAUTFORDRINGENE DRIVER TEKNOLOGIUTVIKLINGEN NORGES FORTRINN HVILKEN ROLLE KAN STATKRAFT SPILLE?

Detaljer

Hvordan Forstå det Norske Solenergimarkedet?

Hvordan Forstå det Norske Solenergimarkedet? Hvordan Forstå det Norske Solenergimarkedet? Cleantech Agder 2015 Bjørn Thorud Multiconsult Historie - Verden 50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 Globalt Installert Effekt [GWp/år] Feed-In Tariff I Tyskland

Detaljer

Fremtidens energiteknologi

Fremtidens energiteknologi Fremtidens energiteknologi Prototech: et firma i CMR-konsernet CMR-konsernet består av CMR (Industriell R&D), Gexcon AS (Prosess & sikkerhet) og Prototech AS CMR-konsernet har levert innovative tekniske

Detaljer

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Grønne forretningsmuligheter Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Vi har en ressursutfordring og en klimautfordring Ressurs- og klimakrisen er en mulighet for grønne næringer 700 600 500 400 300

Detaljer

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Grønn strøm Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare

Detaljer

Eltako Wireless Opplev en helt ny livskvalitet 24 / 7. Mer fleksibilitet, mer sikkerhet og mer tid for deg selv!

Eltako Wireless Opplev en helt ny livskvalitet 24 / 7. Mer fleksibilitet, mer sikkerhet og mer tid for deg selv! Eltako Wireless Opplev en helt ny livskvalitet 24 / 7. Mer fleksibilitet, mer sikkerhet og mer tid for deg selv! Brytere kan enkelt festes til vegger, glass eller møbler takket være trådløs teknologi.

Detaljer

"Fremtidsbyen Bergen" 2009-2014. Alle land deler samme jord og er bundet av et globalt skjebnefelleskap vi er en del av dette

Fremtidsbyen Bergen 2009-2014. Alle land deler samme jord og er bundet av et globalt skjebnefelleskap vi er en del av dette Alle land deler samme jord og er bundet av et globalt skjebnefelleskap vi er en del av dette Passivhus til + hus Installasjonstekniske løsninger Av Tor Milde "Fremtidsbyen Bergen" 2009-2014 Energiproduksjon

Detaljer

Når batteriet må lades

Når batteriet må lades Når batteriet må lades Temadag Fylkestinget i Sør-Trøndelag Are-Magne Kregnes, Siemens Kregnes, Kvål i Melhus Kommune Tema Fornybar energi Energieffektivisering Smarte strømnett Kraftkrise på alles agenda

Detaljer

IFE/KR/E-2016/001. Hydrogenproduksjon fra Rotnes bruk

IFE/KR/E-2016/001. Hydrogenproduksjon fra Rotnes bruk IFE/KR/E-2016/001 Hydrogenproduksjon fra Rotnes bruk Rapportnummer ISSN Revisjonsnummer Dato IFE/KR/E-2016/001 0333-2039 25.02.2016 Klient/ Klient-referanse ISBN Antall eksemplarer Antall sider Papir:

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Setesdal regionråd, 20/11-13

Lokal energiutredning 2013. Setesdal regionråd, 20/11-13 Lokal energiutredning 2013 Setesdal regionråd, 20/11-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer