posten Desember 3/2013 Vannmeisling imponerer byggherren

Transkript

1 posten Desember 3/2013 Vannmeisling imponerer byggherren

2 R-avd. utfører forsterkning av Hegset dam, Hegsetfoss Kraftverk, Selbu. Bildet er tatt av: Haakon Barstad etter oppdrag fra bladet Energi. Innhold Leder: Hallvard Sindre, adm. dir. s. 3 Styrt boring på Svalbard reportasje fra et anlegg s. 4 6 Lederskifte i boreavdelingen s. 6 8 Nytt fra avdelingene s Lørenbanen U1 reportasje fra et anlegg s Ny høytrykkspumpe hos rehabiliteringsavdelingen s. 14 Rehabilitering av kai 2 og 3 Kårstø s. 14 Rogfast ES kjerneboret for verdens lengste undersjøiske tunnel s. 15 Nye oppdrag s Nytt på maskinsiden s. 22 Glimt fra anlegg Fagarbeidernes egne bilder s Bedriftsidrettslaget s. 26 HMS s Et sikkert og skadefritt arbeidsmiljø Det starter med deg selv! Når dette føres i pennen er vi midt i november, ferielisten for 2014 er utarbeidet og økonomisjef Morten Berner har innkalt til møter i forbindelse med årets regnskapsavslutning. Det betyr at 2013 går mot slutten. Et år med mye aktivitet for ES, flott innsats og full rulle på alle avdelinger. Glede og tilfredshet med jobber som har gått bra, tekniske utfordringer som er blitt løst ved godt samarbeid og felles innsats, men også bekymringer knyttet til mange skader og uønskede hendelser. Hittil i år er det registrert en personskade med fravær, det vi kaller H1-skade, og syv skader uten fravær, det vi kaller H2-skader. Flere av H2-skadene har vært såpass alvorlige at den ansatte ikke har kunnet gå tilbake til sitt normale arbeid, men for en periode har måttet utføre alternativt og mindre belastende arbeid. I tillegg til de registrerte personskadene har det også vært flere uønskede hendelser med alvorlig potensial der det i bunn og grunn er ren flaks som har gjort at det ikke er blitt et dramatisk resultat. Det overordnede målet for vårt sikkerhetsarbeid er et skadefritt arbeidsmiljø. Det våre britiske kollegaer i Skanska UK kaller Injury-Free Environment (IFE). Skanska UK har som et av sine overordnede mål uttrykt en forpliktelse til å utvikle et skadefritt arbeidsmiljø og definerer IFE slik: More than safety, a culture of care and concern for people, which encourages everybody to accept responsibility for their own and their colleagues well-being. The aim is to engage with the entire workforce and extend all of our behaviours such that we look out for one another to ensure that everyone returns home from work safely to their family and friends. Altså en kultur der omsorg, omtanke og ansvar for din egen og dine kollegaers ve og vel settes først på dagsorden. På mange måter har ES mye av en slik kultur allerede og det gjøres svært mye godt sikkerhetsarbeid. Men de mange skader og hendelser nevnt over minner oss på at det fortsatt er en lang vei å gå. Dette er et arbeid vi aldri kan si er fullført. Vi må hele tiden utvikle vår sikkerhetskultur og det starter med hver enkelt av oss. Tenk med deg selv i din egen hverdag: Hva er min oppgave og mitt ansvar for å sikre en trygg arbeidsplass? Det starter med deg selv! Er arbeidet godt planlagt og tilrettelagt? Har vi det vi trenger av utstyr og hjelpemidler for å utføre arbeidsoperasjonen på en riktig og sikker måte? Det er når vi må improvisere og skal bare. at potensialet for overraskende og uønskede hendelser er størst. Vi må følge Skanska UK i deres forpliktelse om å utvikle et skadefritt arbeidsmiljø: Pass på dere selv og hverandre, del deres tanker og erfaringer slik at vi kontinuerlig kan forbedre vårt sikkerhetsarbeid. Som nevnt innledningsvis har det vært stor aktivitet for alle avdelinger og det er verdt å merke seg at over 50 % av ES sin omsetning hittil i år er knyttet til prosjekter innen samferdsel. Alle avdelinger i ES har oppdrag innen denne sektoren. Totalt for året vil andelen innen samferdsel bli enda større nå som både F-avd. og S-avd. er i full gang med omfattende arbeider på jernbaneprosjektet UFP-01 i Vestfold og T-baneprosjektet Lørenbanen. Dette er for øvrig prosjekter som vil ha stor aktivitet også i Den nye regjeringen har enda større ambisjoner innen samferdsel enn den forrige regjeringen, og statsbudsjettet for 2014 er hyggelig lesing for oss som jobber i bygg- og anleggsbransjen. Det er liten tvil om at det vil være svært høy aktivitet innen ES sine fagfelt i årene som kommer og ES er godt rustet for å ta sin del, både på nye prosjekter og innen rehabilitering og vedlikehold. Høstens endring i ledelsen på B-avd. omtales i egen artikkel i dette nummeret av ESposten. Jeg vil benytte anledningen til å takke Frode Olsen for flott innsats i ES og ønske ham lykke til i hans nye rolle hos moder Skanska Norge i region Samferdsel og Energi der han er sterkt involvert i anbudsarbeider for bla. Ulrikstunnelen. Vi krysser fingrene for en Skanska suksess her med tilhørende arbeider for ES og gutta på S-avd. Samtidig er jeg svært tilfreds med at Hans Flaten tok utfordringen og takket ja til stillingen som ny avdelingsleder. Gratulerer til Hans for godt planlagt og flott utført boreoppdrag på Svalbard og lykke til i ny stilling! Takk til alle for flott innsats i Jeg ønsker dere alle en velfortjent og god juleferie. Samtidig ber jeg om at hver og en av dere tenker i gjennom hva som skal til for at vi skal oppnå et sikkert og skadefritt ES i Det starter med deg selv! Ann Karin Thoresen Internt nyhets- og kontaktorgan for Entreprenørservice AS Tlf Fax e-post: firmapost@entreprenorservice.no Redaksjonen avsluttet Redaktør: Ann Karin Thoresen Design: eivind.abusdal@designerkontoret.no Trykk: ERIK TANCHE NILSSEN AS Med vennlig hilsen Hallvard Sindre 2 posten posten 3

3 Styrt boring på Svalbard Uninett har fått i oppdrag å legge to undersjøiske fiberoptiske kabler mellom Longyearbyen og Ny-Ålesund på Svalbard. Kunnskapsdepartementet har bevilget 90 mill. kr til prosjektet. I Ny-Ålesund er det et stort internasjonalt forskningsmiljø. Når de nye kablene tas i bruk fullt ut vil kapasiteten bli ganger større enn i dag og forskningsmiljøet på stedet vil bli langt mer attraktivt. Landsetting av boreriggen på Svalbard. Det var Entreprenørservice som fikk oppdraget med å bore for fiberoptisk kabel i Longyearbyen og Ny-Ålesund på Svalbard. Longyearbyen har siden 2004 hatt en kabel inn til fastlandet. Den nye kabelen vil knytte Ny-Ålesund til denne Internettforbindelsen. Dette er viktig og nødvendig for de som jobber på forskningsstasjonene. Kablene vil bli 26 mil lange og skal pløyes ned i havbunnen. Innkvartert på båt Prosjektet måtte planlegges meget nøye, ikke en eneste liten detalj måtte glemmes. Spesialbilen for styrt boring ble lastet opp på Rud og satte kursen mot Harstad. Derfra gikk turen videre med et innleid landgangsfartøy. Båten fungerte også som brakkerigg mens arbeidene pågikk. De var totalt 8 mann og båten hadde 8 lugarer, nøye planlagt. Kokken som opprinnelig var fra England, men bosatt i Norge, var kjempeflink, smakfulle måltider ble servert hver eneste dag. For det meste lå de til kai om natten og da lå båten helt rolig. Noen netter måtte de ligge ved anker, men det gikk fint. Isbjørnvakt Planen var at alle skulle ta isbjørnkurs før arbeidene startet, men det passet ikke inn i programmet. Kapteinen på båten var isbjørnvakt mens de andre jobbet. Isbjørn dukket ikke opp, men de fikk melding om at en binne med unge var sett på den andre siden av fjorden. Bjørnene kunne lett svømme over, så de måtte være på utkikk. Selv om kalenderen viste august og selv om det var +, så var forholdene ganske vinterlige. Under oppholdet ble høyeste temperaturen +7, men med vind og litt regn i tillegg, ble det nokså surt, vintergarderoben måtte tas i bruk. Boringen Det skulle bores trekkrør for fiberkabel på to steder, Brandalspynten like ved Ny Ålesund og i Longyearbyen. To hull på hvert sted, totalt 450 m. Boringen foregikk fra strandsonen og ut på 20 m dyp, og for å skjerme hullet mot isfjell, var kravet en overdekning på 2 m. Særlig ved Ny Ålesund var dette viktig, en stor isbre ligger lenger inne i fjorden og store kolosser av noen isfjell kommer tidvis drivende. Litt plunder i oppstarten ble det. En gravemaskin gravde et prøvehull, etter1 1 ½ m dybde støtte de på permafrost, kulestein og kull. Det var ikke mulig å bore i slike masser. Fikk angitt en ny plass, men der var det bare stein og pilotkrona brakk. Klarte heldigvis å berge krona. Alternative steder måtte vurderes. De trakk seg litt lengre sør, innover mot Ny Ålesund, hvor avsetningene fra elva var litt finere. Massene var litt rufsete i starten, noe stein samt et lag med kull, men gikk så over til fin sand. Resten av boringen gikk fint. Peileutstyret for pilotkrona mistet kontakten ved 14 m dyp pga. saltinnholdet i sjøen. For å lokalisere krona benyttet de i stedet en kabelsonde med skjøting av kabel for hver 3 m under boringen. Vel igjennom lot de borestrengen gå ut 50 m ekstra fra utløpet, heiste den opp og satte på en 225 mm opprømmingskrone samt Mannskap: Hans Flaten, prosjektleder fra ES, nå avdelingsleder i boreavdelingen Håkon Ettestad, boreoperatør fra ES røret som skulle trekkes inn. Litt dykkerassistanse måtte til for å finne borestrengen. Tyske forskere dykket i Ny-Ålesund, i Longyearbyen fikk de hjelp av byens dykkerklubb. Styrt boring har ikke vært utført så langt nord tidligere. Grunnundersøkelser var ikke mulig å foreta i forkant. Oppdragsgiver kjente imidlertid forholdene svært godt og var meget løsningsorientert når vanskeligheter oppsto. På forhånd var de godt orientert om metodens muligheter og begrensninger. Men sammen med ES sitt mannskap, ES sin gode logistikk og detaljerte forberedelser fant de løsninger på plassen som fungerte og Pål Bjørndal, innleid boreoperatør. Har vært ansatt i Styrt Boring tidligere hvor han har tilegnet seg stor kunnskap og bred erfaring. Håkon Ettestad. Pål Bjørndal. gjorde prosjektet vellykket. Dette er et en-gang-i-livet prosjekt, forteller prosjektleder Hans Flaten, prosjekt av denne typen står ikke i kø. Jobben var eksotisk, en virkelig god opplevelse. Nå håper vi at andre også kan bruke våre løsninger. Prosjektet er et godt referanseprosjekt for ES og for produsenten av riggen, som ønsket informasjon til presentasjon både internt og eksternt. I tillegg var den økonomiske fortjenesten tilfredsstillende. Et uforglemmelig prosjekt Boreoperatør Håkon Ettestad, opprinnelig en landkrabbe fra indre 3 Borearbeider i strandsonen på Svalbard. 4 posten posten 5

4 Telemark, ble plukket ut til dette helt spesielle oppdraget. I forkant gledet han seg til jobben og til å oppleve Svalbard, men han var skeptisk til båtturen. Hvis bare den gikk bra skulle alt gå bra, mente han. Litt bølger ble det på oppturen, men sjøsyketabletter løste problemet. Håkon trodde Svalbard var mye mindre og ble litt paff da ha fikk vite at det var like stort som hele Sør- Norge opp til Trondheim. Drømmen om å se en levende isbjørn gikk ikke i oppfyllelse, han måtte nøye seg med en utstoppet. Men han fikk se kvithval pluss en annen hvalsort, mye sel, rein og polarrev. Noen prøvde å fiske, fikk 4-5 torsk, men de var ikke store nok til at det kunne bli middag for gutta. Ny Ålesund var et artig, lite lokalsamfunn, personer overvintrer. Om sommeren øker folketallet til 150, mange nasjonaliteter er representert. De fleste driver med forskning. Stedet har kun én butikk, og den er åpen 2 timer i løpet av uka, mandag og torsdag fra kl Vareutvalget består av suvenirer, alkohol og godteri, de to sistnevnte selges avgiftsfritt. En gang i mellom ankommer cruiseskip til Ny-Ålesund, da utvides butikkens åpningstider. Den første lørdagen ble hele mannskapet bedt på middag av Kings Bay sin ledelse. Etterpå ble det en tur på puben for de som ønsket. De lokale i Ny Ålesund var imøtekommende og svært hjelpsomme. De så frem til å få fiberkabelen plass. Hjemturen pr. båt ble tøff, det blåste opp til et skikkelig ruskevær. Håkon var smart, han valgte raskeste veien til Oslo, og den gikk med fly. Tre uker uten mobildekning og uten tilgang til Internett, litt tøft for dagens ungdom. Han jobbet, spiste og sov, litt feber og småforkjølet de siste dagene, men totalt sett ble det likevel en meget god opplevelse som han ikke ville vært foruten. De som valgte å bli med båten tilbake til Harstad fikk kjørt seg litt, det ble skikkelig ruskevær på hjemturen. Båten rullet så kraftig i bølgene at Hans Flaten falt ut av senga en natt, men ble ikke skadet på noen måte. Vel tilbake i kontorstolen kan prosjektleder se tilbake på et særdeles vellykket prosjekt og en del erfaringer rikere. Lederskifte i boreavdelingen Frode Tryti Olsen Født og oppvokst på Notodden. Etter videregående skole begynte han på studiene til siving., først i Australia, senere Canada. Han valgte fagområdet anlegg, med vekt på vei- og brokonstruksjon pluss betong. Etter studiene fikk han jobb i et Canadisk entreprenørselskap i Toronto og hadde forskjellige prosjektbaserte stillinger innenfor bro-og veibygging. Bosatte seg senere i Milwaukee, USA og skaffet seg jobb innen microtunneling med TBM. Etter 11 år i utlandet søkte Frode Tryti Olsen i 2008 jobber i hjemlandet og ble tilbudt stillingen som leder av boreavdelingen i Entreprenørservice. Det ble ganske nøyaktig 5 år i ES. Nye fagområder og lederansvar for en hel avdeling, har det vært mange og krevende utfordringer? Ja, i første omgang hadde jeg mye å lære fagmessig, jeg var ikke ekspert på de ulike fagområdene. Men avdelingen besto av en etablert gjeng og de hadde mye god erfaring jeg kunne dra nytte av. Å komme tilbake til Norge etter mange år ute ble utfordrende for meg personlig, arbeidsspråket skiftet fra engelsk til norsk, og bedriftskulturen var også annerledes. Hva har du vektlagt i din tid som avdelingsleder? Jeg har prøvd å skape mer bevissthet rundt risiko og prissetting. Vi jobber innen et snevert fagfelt og må utnytte mulighetene i markedet. Jeg har også vektlagt samarbeid internt, slik at den store kunnskapen i avdelingen utnyttes maksimalt. Har det vært noen enkelthendelser i disse årene som du spesielt har blitt opptatt av? Vi har stadig utfordringer på maskinsiden. Men våre mannskaper klarer igjen og igjen å få utstyret til å takle oppgavene. Så har det vært spesielle prosjekter som har gått bra, der vi har fått til gode tekniske løsninger og levert gode økonomiske resultater. Det er særlig på prosjekter hvor vi har egne løsninger at vi utmerker oss, f.eks. Kongshavn og Svalbard. Der hvor utfordringene er spesielle er vi gode. Du har valgt å begynne hos vårt moderselskap Skanska, er det en spesiell grunn til det? Jeg tror det finnes mange muligheter i Skanska innen mitt arbeidsfelt, så overgangen kommer ganske naturlig. Jeg følte ikke noe behov for å gå utenfor selskapet. Muligheter for videreutvikling f.eks. er gode, jeg har så langt fullført lederutviklingskurs Lis I og II, GNIST, et prosjektstyringskurs, fullføres for tiden og Nordic +, et internasjonalt lederutviklingskurs påbegynnes snart. I tillegg synes jeg selskapets verdigrunnlag er godt, samtidig som bredden av kunnskap internt er imponerende. Ble du headhuntet eller søkte du på en stilling, og hvilket fagområde skal du jobb med? I våres meddelte jeg vår administrerende direktør samt vår styreleder at jeg var interessert i nye utfordringer. Begynte å bli litt utålmodig, ønsket litt mer utfordringer og noe høyere tempo. Vi har hatt en dialog gående den siste tiden, og nylig dukket det opp et behov innen anleggsdivisjonen. Nå skal jeg begynne som senior prosjektleder innen region samferdsel og energi. Skal jobbe i et team rettet mot jernbanetunneler. I første omgang gjelder det tunnel for dobbeltspor gjennom Ulriken i Bergen, deretter Follobanen. Det blir litt andre dimensjoner enn det jeg er vant med i ES. Vi tenker å benytte TBM maskin, en bormaskin som borer med diameter 10 m. Fra venstre: Frode Tryti Olsen og Hans Flaten. Vi skal samarbeide med et østerisk selskap som har god erfaring med TBM-maskiner med store diametere og arbeidsspråket kommer til å bli engelsk, igjen. Det kommer til å bli store maskiner og store summer, prosjekter i milliardklassen kan forventes, det blir spennende. Tar du med deg mange gode minner og nyttig erfaring når du nå forlater oss? Ja, jeg har hatt mange gode kollegaer i ES, både på avdelingen, ledergruppen og resten av firmaet. Det er en trivelig og god stemning i bedriften og samarbeidet er bra. Det har vært spennende å finne løsninger sammen med de andre i avdelingen, at fagarbeiderne også inkluderes synes jeg er bra. Tror du at ES vil være aktuell hvis du en gang skulle trenge en entreprenør med våre fagområder. Jeg regner med at vi ses igjen. Kommer trolig til å få behov for underentreprenører til luftesjakter og kjerneboring, og kanskje andre av ES sine fagområder. Med konkurransedyktige priser og gode løsninger er muligheter for samarbeid absolutt til stede. ESposten takker Frode for hans faste innlegg alltid levert innen fristen, og ønsker lykke til videre! Hans Flaten Hans Flaten (47) tiltrådde som leder av boreavdelingen 1. november. Han har vært prosjektleder i avdelingen siden februar i år. Han er ingen nykommer innen boring, styrt løsmasseboring har vært hans fagfelt de siste 15 årene. Hans Flaten er født inn i en bergverksslekt. I sine første leveår bodde han i Kvinesdal kommune, faren arbeidet ved Knaben Gruver. Etter noen år flyttet familien til Namdalen hvor faren hadde fått jobb som stiger ved Grong Gruber i Røyrvik. I ungdomsårene var det naturlig for Hans å ha sommerjobb ved gruva, han trivdes med malmleting og arbeidsforholdene var gode. Her traff han Jan Martin Rømo for første gang, i dag er de kollegaer i ES. Men Hans ville ut og opp. Han dro til USA og utdannet seg til trafikkflyver. Vel tilbake i Norge tok hans karriere en annen retning. Etter å ha jobbet med forskjellige ting ble han i 1992 formann ved en olje- og gassrørfabrikk i Farsund. Jobben medførte en del reising, blant annet et års tid i England pluss ett halvt år i Sør-Afrika. I 1997 var ordreboka tom, han måtte se seg som om etter noe annet, han havnet i bygg- og anleggsbransjen. Han interesserte seg mer og mer for styrt løsmasseboring, og i 2002 startet han eget firma, Styrt Boring AS. I 2010 ble selskapet solgt og Hans fulgte med over til ny eier, Sandum AS. Men som en følge av at Sandum var et datterselskap av Oslo Vei AS, gikk også dette selskapet konkurs rett før jul i Og etter en dialog på sentralt hold i ES ble mannskap og deler av utstyret kjøpt opp av Entreprenørservice og fagområdet innlemmet i boreavdelingen. Slik kom Hans til ES. Du hadde bare 9 måneders fartstid i ES da forfremmelsen ble et faktum. Måtte du ha betenkningstid eller ble det et klart ja fra første stund? Jeg ble forespurt allerede før sommerferien. Jeg måtte en tur i tenkeboksen, men jeg kom fort ut igjen. Jobben virker spennende og full av utfordringer, det liker jeg. I tillegg har avdelingen mange spennende karakterer som jeg ser frem til å jobbe nærmere med. Det var hyggelig å bli spurt. Evner og ferdigheter som er nødvendig i den nye stillingen. Hvor har du din styrke, hva vil du vektlegge? Jeg er målbevisst og ganske sta, men har evnen til å lytte. God kommunikasjon gjennom alle ledd, i alle retninger, er viktig. Tilnærming til utfordringer er individuelle, så de ansatte vil nok merke at det blir en annen person i lederstolen, jeg har min stil. Min dør vil være åpen og alle som har behov for kontakt er velkommen inn. Foreløpig kjenner jeg ikke alle fagarbeiderne i avdelingen, men det vil jeg gjøre noe med. Planen 6 posten posten 7

5 NYTT FRA DRIFTSAVDELINGENE er å reise ut på prosjektene og blir kjent med både operatørene og prosjektene. Avdelingen utfører boreoppdrag med metoder også utover det du er vant med, hvordan tror du det kommer til å gå? Det er ufattelig mye god kompetanse i avdelingen. Vel er gjennomsnittsalderen høy, og det kan bli en utfordring, men jeg håper å kunne trekke på denne kompetansen så lenge som mulig. Jeg vil også vurdere om vi kan supplere med andre fagområder og nye teknikker må vurderes. Har registrert at det er et stort ønske i avdelingen å fornye maskinparken. I første omgang er det viktig å ansette kompetente boreoperatører til styrt boring. Det finnes mye kompetanse i Sverige, mulig vi kan hente noen derfra. Dessverre finnes ingen fagskole for boring, det kan bare læres via praktisk arbeid. Avdelingen har 27 ansatte som du får personalansvar for, det blir økonomisk oppfølging og rapportering av alle prosjekter, det blir ikke bare praktiske oppgaver fremover. Hvordan ser du på det? Jeg kommer til å savne praktisk arbeid. Har nettopp vært med på Svalbard og boret, det var gøy. Fint å komme ut å lufte seg litt. Men, det blir nok mer kontorarbeid nå, bl.a. må jeg sette meg nøye inn i rapporteringsrutinene. Utfordrende vil det bli, og det liker jeg. En liten motbakke i ny og ne sier jeg ja takk til. I tillegg har jeg mange behjelpelige kollegaer rundt meg, jeg tror det kommer til å gå bra. Personalansvar har jeg hatt tidligere, det er interessant. Alt i alt, det kommer ikke til å bli mye kjedelig rutinearbeid fremover. Noen tanker om ES som selskap, menneskene som jobber her, bedriftskulturen? Entreprenørservice er et merkenavn og det merkes at det er et veletablert selskap. Tilknytningen til Skanska er på godt og vondt, selskapet er ikke så fritt som et selvstendig selskap, men det gir trygghet å tilhøre et stort konsern. Så lenge jeg har vært i bransjen har jeg visst om Entreprenørservice. Nå er jeg selv ansatt og trives godt. Miljøet i bedriften er svært sosialt og tonen lett, jeg har blitt godt mottatt over alt så langt. Jeg ser frem til å lede boreavdelingen og alle de nye oppgaver som det vil medføre. 8 posten Sprøytebetongavdelingen Julen nærmer seg med stormskritt og det er på tide å planlegge det ene julegavekjøpet som vi gutta skal fikse så vi slipper å springe inn på gullsmeden lille julaften og bruke altfor mye. Forresten, det blir nok dyrt for de fleste av oss i år også. HMS RUH rapporteringen er blitt adskillig bedre. Vi har fått mange på dårlig luftkvalitet og vi jobber med å løse dette både på kort sikt og lang sikt. Fortsett med RUH-rapportering! Jeg har akkurat vært på samling i Skanska og meldingen derfra er ganske klar: Enten så jobber vi sikkert, eller så jobber vi ikke i det hele tatt. Den meldingen er ganske klar og burde ikke være til å misforstå. Maskinpark Kranriggen vår, Giraffen II, er kommet så vidt i gang med produksjon, men det er fremdeles noen barnesykdommer som plager oss. Det betyr at gamle Mjøsbilen fortsatt produserer for harde livet, sist var vi faktisk hos Kongen på Slottet og sprøytet noen m 3, bilder fra dette finner du i denne ES-posten. Som dere vil se av punktet under så går det bra økonomisk, likevel må vi fortsette å ha fokus på kostnadene våre på maskin. Det ser ut til at maskinregnskapet vårt går solid i minus. Dette må vi rette på. Gode forslag fra dere som bruker utstyret hver dag tas imot med takk. Økonomi/ordresituasjon Vi har stø kurs mot en omsetning på 3 avdeling på i overkant av 110 mill. Fortjenesten vår ser også ut til å bli tilfredsstillende. Ved opptelling til og med oktober har vi passert m 3 og sånn sett så tyder alt på at vi setter ny rekord volummessig. Vi er nå inne i siste fase med fjellsikring på prosjektene i Holmestrand, vi er godt i gang med Farriseidet i Larvik og kraftverk i Matre, vi har startet opp så vidt både på Lørenbanen og Bybanen i Bergen. Av det som kommer så starter vi i Haugesund på Skjoldavik i uke 50 og vi har noe PE-skum som kommer. Fremover nå kommer det mange spennende prosjekter som skal inn. Eiganestunnelen i Stavanger, Ulrikstunnelen i Bergen og Follobanen for å nevne noen viktige. Personal Siden sist har vi ansatt en ny mann på avdelingen. Han heter Terje Flaten og har tidligere jobbet med sprøyting i NCC og Veidekke. Terje vil være på anlegget i Larvik nå i starten, så ta vel imot han. Til slutt er det bare å ønske dere en riktig god jul og et godt nytt år. Slapp av og kos dere sammen med familien, det er det julen er til for! Jan Erik Hetlebakke avdelingsleder Fundamenterings avdelingen Dagene og ukene flyr av sted og snart er også 2013 historie, slik at det er på tide med en oppsummering av året og gjøre seg noen tanker om HMS I 2013 har vi på F ikke hatt noen ulykker som har gitt personskade med fravær. Det er flott, men vi har hatt noen hendelser som kunne endt veldig katastrofalt. Dette viser bare hvor viktig det er at alle passer på seg selv og sine arbeidskollegaer i tillegg til å rapportere hendelser ved å skrive en RUH. Utstyr og mannskap Vi har i løpet av året fornyet oss noe på utstyrssiden. Vi har blant annet fått to nye høytrykkskompressorer som vi håper skal gjøre at vi ikke får så mye driftsstopp i vinter som vi har hatt tidligere år. Videre blir det spennende å se om vår nye Comacchio MC3000 Fra F-avd. arbeider på Kvartal 24. lever opp til de forventningene vi har til denne maskinen med boring av stålrørpeler Ø 813 på prosjekt UFP- 01 i Vestfold. Til denne boreriggen er det også kjøpt inn en ny større graver enn det vi har hatt før. I løpet av 2013 er det ansatt 5 nye fagarbeidere som det ser ut som alle har funnet seg godt til rette hos oss. Ordrereserve og økonomi I 2013 har vi hatt full sysselsetting og nok arbeid til vårt mannskap og maskiner gjennom hele året. Vi har også i lengre perioder hatt behov for å leie inn både mannskap og maskiner. Til tross for dette når vi ikke de mål vi hadde ved inngangen av året med hensyn til omsetning og resultat. På resultatsiden er det noen enkeltprosjekt som gjør at målene ikke nås. Av ordrereserve ved inngangen til 2014 har vi to store kontrakter i tillegg til flere mindre prosjekt. De prosjektene jeg da tenker på er UFP-01 i Vestfold og Lørenbanen i Oslo som begge er for Skanska. Dette er prosjekter som det skal skje mye arbeid på i vinter. Utover dette er det kun noen mindre prosjekt i bestilling, og både på Midgardsormen og Dronning Eufemias gate går det nå mot slutten. Men det går ut flere tilbud hver uke, og noen av disse må vi få tilslag på. På enkeltprosjekt tar det ofte lang tid fra første forespørsel kommer til prosjektene realiseres. Det blir spennende å se om den uro det har vært på boligmarkedet i høst får betydning for oppstart på nye prosjekt. Og så gjenstår det å se om ny regjering i Norge, klarer å innfri de lovnader som ble gitt i valgkampen i høst. Jeg benytter anledningen til å takke alle sammen for flott innsats i 2013, og ønsker alle ansatte med familie GOD JUL OG GODT NYTTÅR! John Petter Holtmon avdelingsleder Alltid spennende med nytt utstyr. Her blir Giraffen II inspisert. posten 9

6 NYTT FRA DRIFTSAVDELINGENE Boreavdelingen Landgangsfartøyet som ble leid inn til oppdraget på Svalbard. Dagene blir kortere og nettene lengre og kjøligere, slik merker man at nok et år går mot slutten. Som blodfersk avdelingsleder skal jeg etter beste evne sette noen ord på året som har gått samt noen synspunkter på tiden framover. Prosjekter 2013 har med unntak av noen få, stort sett bestått av mindre prosjekter. Allikevel har ordreboka mer eller mindre vært full gjennom hele året. Flere prosjekter av mindre varighet fordrer en større utfordring til planlegging og logistikk fra alle involverte. Men som vanlig påtar boreavdelingen seg særdeles komplekse oppdrag. Noen ganger så komplekse at vi har følelsen av at ingen andre vil ta i de med ildtang en gang. Vi har boret store hull både i inn- og utland. Vi har boret flate hull med store krav til nøyaktighet. Vi har boret styrte hull i dårlig fjell og kombinasjonsmasser. Vi har antagelig satt verdensrekord med verdens nordligste styrte boring i Ny-Ålesund på Svalbard. Og i skrivende stund borer vi et blindhull på 1,8 meter i diameter i forbindelse med en pumpebrønn på Sørumsand. Dette siste prosjektet har vært særdeles utfordrende, både med tanke på planlegging og gjennomføring. Jeg har også på følelsen av at dette prosjektet har gitt flere i B-avdelingen flere grå hår, posete øyne og dårligere nattesøvn. Men når dette leses håper vi at prosjektet er vel i havn og at vi er tusen erfaringer rikere, for rik på penger blir vi ikke av dette prosjektet. Kompleksiteten fortsetter også over i retningsstyrt kjerneboring. Videreføringen av Rogfast 1 til Rogfast 2 har vært et utfordrende og spennende oppdrag og vil fortsette utover i Personal Styrt boring i løsmasser ble en del av Entreprenørservice fra og med februar i år. Til sammen kom 6 mann over fra det konkursrammede Sandum AS. Men av ulike årsaker gikk de 4 fagarbeiderne over til andre arbeidsgivere etter kort tid. Å skaffe nye motiverte fagarbeidere til denne grenen vil derfor bli en prioritert oppgave i året som kommer. Ellers har vi sett flere nye ansikter på boreavdelingen i løpet av året. Vi har også fått flere fra våre gode naboer i øst. Vi håper at alle de nye har blitt godt mottatt ute på prosjektene og at de vil trives her i Entreprenørservice. Aktiviteten i 2014 Vi er alle sammen avhengige av at vi hele tiden klarer å kontrahere nye oppdrag. For tiden er ordreboka ganske slunken for 2014 når det gjelder signerte oppdrag. Men det er flere prosjekter som er nær en signering, samt at vi har stor tro på at flere av de tilbudene vi har sendt ut skal havne hos oss. Det er også signaler om store oppdrag i tiden som kommer. Og jeg har lært meg en ting når det gjelder borebransjen: -Framtidshorisonten vil alltid være ganske nær. Men det gjelder å holde fokus og jobbe systematisk så vil mulighetene og oppdragene komme. Så med dagens situasjon til grunn ser vi ganske lyst på året som kommer. HMS Avtroppende konsernsjef i Skanska, Anders Danielson, understreket flere ganger under siste Topp 100 samling at hvis en jobb ikke kan utføres sikkert så skal den heller ikke utføres. Dette er en meget sterk oppfordring til alle oss som jobber i Skanska-systemet i Norge. Vi må hele tiden være fokusert på vår egen sikkerhet samtidig som vi også har fokus på andres sikkerhet. Av erfaring vet jeg ganske godt hvordan livet fortoner seg ute på en anleggsplass. Jeg har også ved flere anledninger sagt til meg selv at jeg skal bare når jeg har gått ned i en usikret grøft eller byggegrop. I B-avdelingen SKAL vi alle sammen ha fokus på vår egen sikkerhet og andres i enhver sammenheng og til enhver tid. Dette vil nødvendigvis hverken fordyre eller forlenge prosjektene. Høyst sannsynlig tvert imot, men det vil forutsette større krav til planlegging i alle ledd. Et godt planlagt prosjekt vil etter min mening bli utført raskere, med større fortjeneste og ikke minst sikrere. Så for å være litt diktatorisk på slutten av året så er ikke dette en oppfordring, men et krav til alle oss i B-avdelingen. Alle som jobber hos oss skal komme hjem til sine kjære like hel og uskadd som når han forlot dem til fordel for jobb i Entreprenørservice AS. Alle sammen: Tenk sikkerhet! Noen avsluttende ord Så langt i år har vi sluppet unna vinteren med noen få unntak av noen kalde grader av og til. Snøen har til nå hørt fjellet til, og det er vel ikke så mange av oss som har sett den så langt i år. Men okke som så er det vel ingen jul uten et innslag av snø. Det blir ikke noe julestemning uten snø, det hører liksom til Så for alle oss som håper på en hvit jul så håper jeg at det går i oppfyllelse. Dere andre regner jeg med har lagt alternative planer. Men uansett vær, vind, føre og forhold så vil jeg få takke alle sammen i B-avdelingen for den gode innsatsen som ble lagt ned i 2013, og med dette få ønske alle sammen en riktig God Jul og et Godt Nytt År. Hans Reinert Flaten Avdelingsleder Rehabiliteringsavdelingen Dette året har vært kjempetravelt for R-avdelingen. Prosjektporteføljen økte på etter hvert som året gikk, og vi har full fart helt ut året. Det største prosjektet er rehabilitering av kai 2 og 3 på Kårstø, der er halve avdelingen engasjert i dette som er et samarbeid med Skanska for Aibel. Prosjektet krever såpass ressurser at Knut Thorsheim og Erling Sundqvist har vært på Kårstø siden oppstart. Deretter er det Høvik stasjon (for Skanska CityBuilder) og Dam Tisleid fjord (for Lemminkainen) som er de største prosjektene. I tillegg kom en rekke kortere oppdrag som vi har gjennomført med glans. I skrivende stund har vi nettopp startet opp Overlevering av den nye høytrykkspumpen. Patrik Andersson fra Aqua Jet og Berit G. Petersen fra ES. for Hunton Fiber på Gjøvik. Et prosjekt som passer godt for vinteren, og som Geir Lunde og Didrik Herlofson er godt i gang med. Det ser ut som det blir høyeste omsetning for avdelingen på mange år. Konjunkturene i markedet vårt er, som normalt, roligere på vinteren. Nå er det fokus på gjennomføring av pågående prosjekter og tilbudsgiving på nye prosjekter. Ordrebøkene våre er nesten halvfulle for første halvår 2014, så det er med optimisme vi går inn i et nytt år. Jeg går ut i mammapermisjon i løpet av januar, og kommer tilbake til sommeren. Ikke tro at jeg ikke kommer til å følge med! Hallvard Sindre og jeg jobber nå sammen med prosjektlederne for å få på plass rutiner for drift av avdelingen i denne perioden. Alle kommer til å bli godt tatt vare på. Ketil Hagen hjelper oss med å få ES fagekspert opp å gå, og skal passe på at aktuelle kandidater får gjennomført de riktige kursene i løpet av året. Dette krever selvfølgelig noe fleksibilitet på prosjektene og fra den enkelte medarbeider. Til slutt vil jeg takke alle for innsatsen i 2013! Vi er inne i et godt driv som jeg håper vi klarer å holde videre inn i det nye året. Ønsker alle en trivelig og rolig juleferie! Berit Gudding Petersen Avdelingsleder Rekavik, Haugesund Måtte leie inn Sjøentreprenøren for å utføre rensk under vann for påhugg av opprømmingskronen. I bakkant er det rett ut i Nordsjøen. 10 posten posten 11

7 Lørenbanen U1 Utbygging av T-banenettet i Oslo. 1,6 km dobbeltspor i tunnel mellom Sinsen på Centrumsbanen og Økern på Grorudbanen m i fjelltunnel og 500 m i dagsonen i en slags løsmassetunnel, nedsenket spor med betongkulvert over. På Løren opprettes ny stasjon, en såkalt høystandard stasjon, bygget i fjell. Prosjektet totalt skal være ferdig våren 2016 og prislappen er 1,5 milliarder kr. Utvidelse og oppgradering Prosjektet er et stort løft for kollektivtilbudet og vil gi direkte forbindelse mellom Grorud og Nydalen. Reisene med Grorudbanen kan komme til stasjonene langs T-baneringen uten å reise om sentrum. Dette vil medføre mindre T-banetrafikk i sentrum og frigjøre kapasiteten i sentrumstunnelene, hvilket igjen vil gi mulighet for å øke antall avganger på øvrige linjer østover. Det antas at utbyggingen vil øke kapasiteten på T-banenettet med 30 %. Mens arbeidene pågår har det vært nødvendig å stenge Grorudbanen helt i perioder, mens i andre perioder har det vært nedsatt trafikk på linjen. I sommer sto T-banen i ca. 3 mnd., da ble passasjerene fraktet med busser. I den perioden benyttet man tiden til å oppgradere flere av stasjonene, f.eks. Romsås, Stovner, Vestli. Driftssikkerheten har også blitt utbedret. Alt dette vil gjøre T-bane mer attraktiv. Tidkrevende spunt For Entreprenørservice sin del startet arbeidene i juni Ved anleggsbesøk midt i november var to av tre etapper med spunt fullført utført. Av en totallengde på 600 m spuntvegg, står det igjen 280 lm vegg. Før siste del av spunten kan slås i bakken må både biltrafikken og T-banen legges om. En midlertidig bru over anleggsområdet for biltrafikken er på gang, likeledes et midlertidig spor for T-banen. Planen er at dette skal være klart i begynnelsen av desember slik at siste del av spunten kan starte opp. På en del av strekningen er arbeidene med avstiving i gang. Utgravingen vil gå ned til 15 m på det meste. Dette krever avstivning i 5 nivåer. Spuntog avstivningsdelen er den mest tidkrevende del av jobben. Når utgravingen er gjort gjenstår boring og setting av stålkjernepeler i bunnen. Tomten er lang og smal og det er normal trafikk på T-banelinje like ved, ca. 20 passeringer i timen. Man antar at ca passasjerer fraktes forbi hver dag. Sikkerhetsgjerde mot T-banen er på plass. Deler av spunten er slått ned bare 5 m fra linjen. Det er ikke mye plass for en svær pelemaskin og håndtering av lang spunt. Spunt 600 m vegg Stag 300 stk Innvendig avstivning med rør 119 stk Stålkjernepeler 202 stk. (1.550 m) P.S. Boreavdelingen og sprøytebetongavdelingen i ES er også involvert i dette prosjektet. Prosjektleder: John Petter Holtmon Anleggsleder: Lasse Seierstad Fagarbeidere: Emil Jonsson Anders Amundsson Egil Arntsen Torkel Kristensen Bjørn Westberg Jon Barstad Grzegorz Drazek Bjørn Halvor Bakka Solvang Krzysztof Pilarski Sikkerhetsavstanden synes å være i minste laget. Ved arbeider mot trafikkert T-bane vil ABI-maskinen bli brukt på den trangeste delen, da det her er mulig med dobbel sikring av spunt. Avstand til fjell kan bli så mye som m. På et område skal det spuntes under bro. Da må gravemaskinmontert spuntvibro leies inn, en såkalt Movax. Denne er godt egnet til ramming av spunt når høyden er lav. En trivelig gjeng Det er anleggsleder Lasse Seierstad som holder orden på folk og maskiner. Han er en typisk utemann og kan fornøyd konstatere at i løpet av 42 år i bransjen har han vært med på fundamenteringsarbeidene for flere av de bygningene vi ser rundt oss. Dersom helsa holder vil han jobbe til 67 år, og kanskje enda lenger om mulig. Været er strålende denne dagen, men det fortelles at det samler seg mye vann i tomta når det regner. Ikke så rart kanskje når grunnen består av seig leire i toppen. Anleggskontor og spise/skifterom har de i første etasje i eksisterende bygg. Her var det både varmt og lyst, langt bedre forhold enn i de typiske anleggsbrakkene. Gutta er flinke til å ta på plast skoovertrekk, da slipper de klager fra renholderne. ESposten møter også Bjørn Westberg, han har jobbet i ES i 23 år. Trives på prosjektet, det er en fin gjeng å jobbe sammen med. Noen av hans kollegaer er fra Polen, de kommuniserer litt på engelsk og litt på norsk. Noen språklige misforståelser blir det, men han synes norskkunnskapene kommer seg dag for dag. Synd at nordmenn i så liten grad ønsker å jobbe i bransjen. FoU-prosjektet BegrensSkade ES har forpliktet seg til å delta i ett treårig forskningsprosjekt som heter BegrensSkade. Her har vi forpliktet oss både til å gjøre egeninnsats i tillegg til kontantbidrag. Hensikten med prosjektet er å se om våre arbeider kan gjøres på en bedre måte slik at skader på nabobygg kan begrenses eller unngås. Deltakere i dette prosjektet er de store hovedentreprenører, de fleste firma som arbeider med spunt- og pelearbeider i tillegg til flere konsulenter og byggherrer. Da ESposten besøkte prosjektet var også NGI på befaring for å se på mulighet for at Lørenbanen kunne være et aktuelt prosjekt til å gjøre noen forsøk. For å få dette til er man avhengig av å få med seg alle aktørene på Lørenbanen. Endelig avgjørelse ble ikke tatt. Utfordringer Dette er en stor og krevende jobb for avdelingen, forteller prosjektleder John Petter Holtmon. Det er på dette prosjektet som andre steder en svært stram framdriftsplan. Å få alle de forskjellige arbeidsoperasjonene som skal utføres til å gli sammen, kommer til å bli et puslespill. De har restriksjoner på støyende arbeider. Spunt kan ikke slås før kl om morgenen, og det skal være 2 timers pause midt på dagen. Men selv om det er mye å ta hensyn til, strekker de seg langt for å innpasse seg til den totale driften. ES sin del av jobben antas å være ferdig sommeren Langvarige Reparasjon av slanger. Fra venstre Bjørn Halvor Solvang, Krzysztof Pilarski og Lasse Seierstad. prosjekter som dette er gode å ha, men i disse dager er det flere som avsluttes. Avdelingen har derfor i nær fremtid kapasitet til å påta seg flere oppdrag. Det er mange forespørsler å regne på for tiden, men det går lang tid fra forespørsel til igangsetting. Hvorvidt nedgang i boligprisen vil ha innvirkning på igangsetting av ny prosjekter er også et usikkerhetsmoment. Det gjelder og ikke tape hodet, men stå på dag etter dag og være en evig optimist skal en overleve i anleggsbransjen. 12 posten posten 13

8 Faksimile fra bladet Energi, en fin reportasje om ES sine arbeider på Hegset dam, Hegsetfoss Kraftverk, Selbu. Innleggets journalist er Haakon Barstad. Ny høytrykkspumpe hos rehabiliteringsavdelingen Energiprodusentenes eget fagblad skriver at Betongen i norske vannkraftverk har nådd rehabiliteringsalder. R-avdelingen har fått i oppdrag fra Statkraft om forsterking av dam ved Hegsetfoss Kraftverk i Selbu. Dammen ble bygd staslig med ornamenter i Hele Nea vassdraget starter i Tydal, som er nabokommune til Selbu, og munner ut i Trondheimsfjorden. Tydal er en stor kraftkommune med flere oppdemte dammer, og en kan vel si at Tydal kommune og Selbu kommune bidrar til elektrisitet for Trondheimsregionen. Til oppstart av dette prosjektet kom vår nye høytrykkspumpe fra AquaJet: Hammelmann-pumpe med Volvo motor. Pumpen ble høytidelig overlevert fra produsenten ved Patric Andersson til avdelingsleder Berit G. Petersen. Bas på prosjektet er Jan Arve Voje, som skryter av det nye utstyrets brukervennlighet og effektivitet. Til å fjerne betongen på dammen brukes vannmeislingsutstyr på skinner. I forkant av oppstart holdt Aqua- Jet et sikkerhetskurs om vannmeisling. Vi må aldri glemme at det er sterke krefter i sving når vi setter i gang 250 liter vann per minutt og trykket passerer 1000 bar. Produsenten har utviklet en App som hjelper til å velge riktig utstyr i forhold til trykk og vannmengde som skal brukes. Prosjektet går i oktober og november. Byggherre, Statkraft, var imponert over effektiviteten vannmeisling gir for å fjerne skadet betong, mens armeringsjern blir stående uskadet og nyvasket. Dette gjorde oss fortjent til et to-siders oppslag i deres bransjeblad Energi (se faksimile). Berit Gudding Petersen Kjerneboring Rogfast ES kjerneboret for verdens lengste undersjøiske tunnel. Statens vegvesen planlegger tunnel under Boknafjorden. Entreprenørservice har utført styrt kjerneboring av et hull på 750,7 m, diameter 76 mm, for en fremtidig undersjøisk tunnel. Tunnelen antas å få en lengde på 25,5 km og kommer da til å bli den lengste og dypeste i hele verden. Den skal gå under Boknafjorden fra Årsvågen i Bokn kommune til Harestad i Randaberg kommune i Rogaland. Boringen ble utført for å kartlegge fjellkvalitet i området. Det ble konstatert grunnfjellgneis med en del kvarts, en hard bergtype som sliter på borkronen. Litt fyllitt ble også funnet. Hullet skulle krummes iht. en bestemt trasé valgt av Statens vegvesen. Hullet hadde en vinkel på 30º i starten og avsluttet med 2,9º. Krav til avvik var 1 % av hullets lengde. Selve boreplassen var en liten utstikker i vannkanten, 15 min. å gå til kjørbar vei. Arbeidene startet i juni og ble avsluttet medio oktober. Det blåste mye og da høstregnet satte inn ble det surt og kaldt for boreoperatørene, Lasse Samskott, Roar Lundsbakken og Alexander Stenholt. Selv om de støtte på noen soner med dårlig fjell, og korte partier måtte støpes ut og bores opp på nytt, gikk boringen bra. Styrt boring er innviklet og fremdriften går saktere. Treffpunktet ble tilfredsstillende og godkjent av oppdragsgiver. Entreprenørservice har tidligere hatt tilsvarende oppdrag på dette prosjektet for Statens vegvesen på Kvitsøy og Alstein i Det lengste hullet som ble boret da var 961 m. Rehabilitering av kai 2 og 3 Kårstø Beskrivelse: Prosjektet innbefatter montering av katodisk beskyttelse av 2 kaier på Kårstø i Tysvær kommune. Sysselsetter for tiden 20 mann med funksjonærer, og er et samarbeid mellom Skanska IBM og Entreprenørservice. Status produksjon: For tiden er det høy aktivitet på kaiene. Innimellom alle båtanløpene er man godt i gang med prosjektet som skal etablere katodisk beskyttelse på kai 2 og 3. Prosjektet startet i april og vil ikke fullføres før i Katodisk beskyttelse betyr at man støyper inn titanbånd og anodestaver i kaien. Normalt forvitrer kaiene ved at klorid fra sjøvannet trenger inn i betongen og bryter den ned. Ved å legge inn anoder og titanbånd, som man legger en veldig svak spenning på, vil klorid heller angripe disse og dermed skjermes betongen og levetiden for kaien økes. Dette er et veldig krevende arbeid. Installasjonen skal utføres under kaiene samtidig som man har full drift på disse. Med over 700 båtanløp i året betyr det mye koordinering. Bare det å bygge stillas har vært en utfordring. Normalt bygger man stillas fra bakken og opp. Under kaiene går ikke det. Man må tenke nytt. Resultatet er at vi har boret ca hull og satt inn øyebolter bare for i det hele tatt kunne starte og henge opp stillaset. Været legger samtidig rammene for hvor mye stillas som kan plankes ut. Det er voldsomme krefter i sving og når sørøsten står på river det godt i stillaset. Når stillaset er på plass starter man med å spyle vekk skadet betong og gjøre overflaten ru. For å gjøre oppgaven overkommelig er hver kai delt inn i rundt 10 soner. Man legger så på titanbåndene og borer inn anodene. Alt kobles sammen og man sjekker at der er kontinuitet før man dekker det hele med betong. Til slutt vil alle sonene kobles sammen og styres av et panel som også viser status på anlegget. Der er også synergier mot andre prosjekter og oppgaver. Når været eller vi manglende tilgang og det ikke tillates arbeid på kaiene har man brukt tiden på å rehabilitere endel av byggene til Statoil som ligger på Labbavatn og Gismarvik. Øyvind Otterstad HMS/KS-rådgiver i Skanska Den forholdsvis nye kjerneboreriggen Diamec U8. Maks. kapasitet er m. 14 posten posten 15 posten 15

9 NYE OPPDRAG avsluttet ble det installert fôringsrør i tunnelen. Vanninntaket forventes å være klart til bruk sommeren Fagarbeidere: Reinhard Miglavs, Knut Ivar Flage og Tommy Haugland. FLODA HORNSSTUGAN Sted: Lerums kommune, nord for Gøteborg Oppdragsgiver: Styrud Ingeniörsfirma AB Tid: Prosjektleder: Trond Øiseth Anleggsleder: Harald Solheim Et samarbeidsprosjekt mellom Styrud og ES. Styrud har pilotboret 2 hull, 210 m og 240 m, diameter 300 mm. Det er benyttet en ny teknikk for å styre hull i fjell, metoden heter Ditsch Wisch. ES rømmet opp hullene til 660 mm. Fagarbeidere: Geir Langen, Jan Gunvaldjord og Marcus Holm. Fra borearbeidene ved E6, Stange. Boreavdelingen E6 STANGE Sted: Stange Oppdragsgiver: Hæhre Entreprenør Tid: Prosjektleder: Trond Øiseth Anleggsleder: Harald Solheim Tunnel med to løp i hver retning. Boret en 20 m lang sjakt, diameter 3,1 m. Pilothullet ble boret fra toppen av tunnelen og ned midt mellom de to løpene. Sjakten skal benyttes til fremføring av kabler fra tunnel til elektrorom. Fagarbeidere: Tor Arild Skogheim, Geir Langen og Bernt Knutsen. FV33 BYRUDBERGA Sted: Minnesund Oppdragsgiver: Statens vegvesen Tid: Kontraktssum: kr Prosjektleder: Torgeir Øksne Bas: Ottar Samskott En dårlig veistrekning langs Mjøsa planlegges lagt i tunnel. ES kartla fjellkvaliteten i den fremtidige tunneltraseen ved å kjernebore 9 horisontale hull. 8 hull à 20 m pluss ett på 60 m. Totalt ca. 220 m. Fagarbeider: Magne W. Kalseth. SKAGERAK 4 Sted: Vennesla og Kristiansand Oppdragsgiver: Statnett SF Tid: Prosjektleder: Trond Øiseth Anleggsleder: Sigbjørn Seland Arbeidene omfattet fylling av bentonitt rundt kabel i fôringsrør. Total lengde var 2 km, oppdelt i 32 etapper hvorav den lengste var 220 m. Dette var et nytt arbeidsområde for ES, men arbeidene gikk over all forventning. Fagarbeidere: Olav Arnfinrud og Tommy Haugland. BLAUTGRJOTBEKKEN, BROKKE NORD Sted: Bykle kommune Oppdragsgiver: Implenia Norge AS Tid: Prosjektleder: Trond Øiseth Anleggsleder: Harald Solheim Boret en 60 m lang sjakt, diameter 1,4 m. En bekk skal ledes inn i sjakten og via denne føres videre frem til inntaksmagasinet for Skarg kraftverk. Arbeidene ble utført raskt og effektivt. Fagarbeidere: Sigmund Eide og Frode Andersen. SÆVAREID FISKEANLEGG Sted: Fusa kommune Oppdragsgiver: AS Sævareid Fiskeanlegg Tid: Kontraktssum: 3,6 mill. kr Prosjektleder: Torleiv Johannessen Bas: Magnar Eikeland Fiskeanlegget produserer laksesmolt. Anlegget forsynes med ferskvann fra Skogseidvassdraget. Vannet er meget rent, og stor tilgang på vann i området gjør at de kan bruke rikelig uten å resirkulere. Om vinteren er vannet kaldt, da varmes det opp med varmepumper. For å få en jevnere temperatur på vannet året rundt ble det boret et nytt vanninntak til fiskeanlegget fra Henangervatnet. Det ble boret en microtunnel, diameter 2,13 m, lengde 200 m med et fall på 4 % og med utløp på m dyp. Selve boregropen var 14 m dyp. På grunn av jettegryter måtte den opprinnelige boretraseen flyttes. Da boringen var HDD SVALBARD Sted: Svalbard Oppdragsgiver: Uninett AS Tid: Kontraktssum: 3 mill. kr Prosjektleder: Hans Flaten Styrt boring i løsmasser for fiberkabel. Fire hull, til sammen ca. 450 m. Se egen reportasje annet sted i ESposten. SENTRALRENSEANLEGG NORD-JÆREN Sted: Mekjarvik, Randaberg kommune Oppdragsgiver: IVAR IKS Tid: Kontraktssum: kr Prosjektleder: Torgeir Øksne Bas: Ottar Samskott Grunnundersøkelser ifm utvidelse av sentralrenseanlegget som er et berganlegg. Bergmassekvaliteten og eventuelle svakhets- og/eller knusningssoner i området skal kartlegges. Det ble boret 2 kjerneborehull, totalt ca. 280 m. Hullene ble boret på skrå, fra horisontalen. Fôringsrør ble satt 2 m ned i fjell. Det var viktig at det var tett mellom fôringsrør og fjell for å unngå at overflatevann renner inn i borehullene. Fagarbeider: Magne W. Kalseth. REKAVIK Sted: Haugesund Oppdragsgiver: Vassbakk & Stol Tid: Kontraktssum: 5,9 mill. kr Prosjektleder: Torleiv Johannessen Bas: Sigmund Eide Boring av nytt driftsoverløp for Rossabø kloakktunnel. Driftsoverløp fungerer som sikkerhetsventil dersom det skulle oppstå stopp ved anlegget. Tunnelens lengde ble ca. 100 m, diameter 2,45 m og utslag ble på 11 m dyp. Underentreprenør ble engasjert for å fjerne borekakset under opprømmingen. Fagarbeidere: Frode Andersen og Knut Ivar Flage. BEKKELAGET RENSEANSLEGG Oppdragsgiver: NGI Tid: Kontraktssum: kr Prosjektleder: Torgeir Øksne Bas: Ottar Samskott Renseanlegget skal utvides. Det nye anlegget skal ligge i fjell med fjellhaller. ES kartla fjellkvaliteten i området for det planlagte fjellanlegget. Det ble kjerneboret ett hull, diameter 45 mm, lengde 150 m. Hullet ble avviksmålt. Boringen ble utført fra gangkulvert under Østfoldbanen og inntil eksisterende jernbanespor. Kulverten målte bare 2 x 2 m og adkomstveien for 3 14 m dyp boregrop ved Sævareid Fiskeanlegg. 16 posten posten 17

10 NYE OPPDRAG utstyr var trang. Store krav til sikkerhet, og det måtte utvises stor oppmerksomhet overfor Jernbaneverkets kabler og ledninger under boringen. Fagarbeider: Magne W. Kalseth. HOLMESTRAND STASJON Sted: Holmestrand Oppdragsgiver: Skanska Tid: Kontraktssum: 1,4 mill. kr Prosjektleder: Torleiv Johannessen Bas: Jan Gunvaldjord Sjaktboring av to parallelle sjakter, diameter 1,6 m, lengde m. Sjaktene skal utvides til en firkantet heissjakt, 4 x 8 m, ned til stasjonen som ligger i fjell. I heissjakten skal det monteres en personalheis. Fagarbeidere: Marcus Holm, Geir Langen og Johakim Blomkvist. E16 EGGEMOEN OLUM Sted: Jevnaker Oppdragsgiver: Statens vegvesen Tid: Kontraktssum: kr Prosjektleder: Torgeir Øksne Bas: Ottar Samskott Ny E16 skal legges i tunnel på denne strekningen. I forkant må fjellet kartlegges geologisk, da særlig med henblikk på svakhetssoner. ES ble tilkalt for å kjernebore 3-4 hull à m. Kjernene ble undersøkt og beskrevet av geolog. Fagarbeider: Magne W. Kalseth. Fundamenteringsavdelingen BILLINGSTADSLETTA 14 Sted: Asker kommune Oppdragsgiver: Morderne Byggfornyelse AS Tid: Kontraktssum: kr Prosjektleder: Dag Haug Anleggsleder: Lars Randem Ombygging og tilpasninger av eksisterende lokaler for nye leietakere. Liten stålkjernepeljobb for ES. Fem peler på utsiden for utvendig rampe og noen peler innvendig i en hall. Arbeidene gikk helt etter planen. Fagarbeidere: Utvendig: Jan Rune Haugli og Morten Kristensen. Innvendig: David Borg og Bjørn Halvor Solvang. LØRENBANEN U1 Oppdragsgiver: Skanska Norge AS Tid: Kontraktssum: 33,8 mill. kr Prosjektleder: John Petter Holtmon Anleggsleder: Lasse Seierstad Ny T-banelinje mellom Økern, Lørenbyen og Sinsen. ES spunter to vegger à 300 m, borer og setter ca. 300 stag. Halvdelen av stagene avstives med puter i 5 nivåer og resten avstives med store rør, opptil 700 mm. Når området er utgravd, dybde mellom 0-15 m, skal det bores 202 stålkjernepeler i bunnen av gropa. Arbeidene foregår nær T-banelinje som er i drift. Store krav til sikkerhet. Fagarbeidere: Emil Jonsson, Anders Amundsson, Egil Arntsen, Torkel Kristensen, Bjørn Westberg, Jon Barstad, Krzysztof Pilarski og Grzegorz Drazek. CLAUS BORCHSVEI BARNEHAGE Oppdragsgiver: Isaksen Entreprenør AS Tid: Kontraktssum: 2,2 mill. kr Prosjektleder: Dag Haug Anleggsleder: Lars Randem Tomta ligger vis á vis Voldsløkka på nedre Tåsen. Ny barnehage med plass til 300 barn skal oppføres. ES leverte og rammet 500 m 2 spunt med fordyblingsbolter, 26 midlertidige stag og 700 m med stålkjernepeler. Grunnforholdene var meget kompliserte og bestod av bløte masser og ekstremt skrånende fjell. Til tross for dette gikk jobben bra. Fagarbeidere: Roger og Thomas Hansen utførte spuntarbeidene, Bjørn Halvor Solvang og David Borg tok seg av stagboring, mens Ørjan Ausland og Morten Kristensen sto for stålkjernepelene. KVARTAL 24 Sted: Lillestrøm Oppdragsgiver: JM Norge AS Region Oslo Nord Tid: Kontraktssum: 8,8 mill. kr Prosjektleder: Dag Haug Anleggsleder: Runar Hanes Ny vri på Lillestrøms byutvikling, nå skal det være høyt og luftig, det er slutt på kvartaler som fortetter fra fortauskant til fortauskant. Et 7 etasjers kontorbygg skal oppføres. ES rammet m 2 stålspunt, svevende spunt i 10 m lengder. Tomten ble så gravd ut og bunnen ble påført et lag med magerbetong hvor ES kunne stå og bore m med RD peler. Lengde til fjell var 50 m. Fagarbeidere spunt: Emil Jonsson, Torkel Kristensen, Brede Lunden og Robert Klick. Fagarbeidere RD peler: Dag Morgen Haugli, Esbjørn Vestlund, Bjørn Halvor Solvang og David Borg. Stagboring ved Claus Borchsvei Barnehage i Oslo. DRAMMENSVEIEN 134 Oppdragsgiver: Skanska Tid: Kontraktssum: 6 mill. kr Prosjektleder: Carlos Masana Mollø-Christensen Anleggsleder: Lars Randem Tidligere bygg på tomten er revet, men deler av kjelleren er beholdt. Det skal bygges et nytt kontorbygg på tomten. Kjelleren skal brukes i det nye bygget med måtte tilleggsfundamenteres. I tillegg må det fundamenteres der det ikke var bygg tidligere. ES har satt 150 m 2 spunt med innvendig avansert avstivning pluss m med stålkjernepeler. En del peler ble boret ned fra kanten av taket på den gamle kjelleren. Det var mellom m til fjell. Fagarbeidere: Tom Runar Hanes, Morten Kristensen, Torkel Kristensen, Krzysztof Pilarski, Dariusz Jan Iwanicki, Emil Jonsson, Anders Amundsson, Jan Rune Haugli, Dag Morten Haugli, Hans Martin Hansen og Egil Arntsen. UFP01 (Utbygging Farris Porsgrunn) Sted: Larvik Oppdragsgiver: Skanska Norge AS Tid: Kontraktssum: 36 mill. kr Prosjektleder: Dag Haug Anleggsleder: Gunnar Salbu Ny trasé for jernbanen ifm utbygging til dobbeltspor mellom Larvik og Porsgrunn. ES skal ramme m 2 spunt for to broer og en støttemur. På muren skal det bores 70 store, permanente stag. Spuntlengdene kan bli opptil 21 m. Spunten skal rammes i spuntkasser der brofundamentene skal stå. Deretter skal det bygges en bro oppe på spunten og her skal den nye boremaskinen stå og bore stålrørspeler ned i spuntkassene. Diameter på pelene er 813 x 16 mm, dybde 40 m. Grunnen består av våt myr og det er ikke mulig å kjøre frem tungt utstyr i området. Derfor må det bygges midlertidige broer frem til områdene der spuntkassene skal plasseres. ES skal bore RD peler for disse broene. En stor jobb med mange aktører i gang på samme tid. Fagarbeidere i oppstarten var Roger og Thomas Hansen og Egil Arntsen. Mange flere kommer til etter hvert. HANSEMYRVEIEN 7 Oppdragsgiver: Aker Utvikling AS Tid: Kontraktssum: kr Prosjektleder: Carlos Masana Mollø-Christensen Anleggsleder: Harald Olsen To nye eneboliger under oppføring. Boret 30 stk. stålkjernepeler i leire og hard morene. Grei jobb, men måtte gjøre noen justeringer pga. naboprotester. Tomten var lett tilgjengelig, eneste hinder var et luftspenn med ledninger. Fagarbeidere: Bjørn Westberg, Dag Morten Haugli, Jan Rune Haugli og Esbjørn Vestlund. FRODEÅSTUNNELEN Sted: Tønsberg Oppdragsgiver: Statens vegv. Reg. Sør Tid: Kontraktsum: kr Prosjektleder: Dag Haug Anleggsleder: Gunnar Salbu 3 Lasse Samskott kjerneborer ved Frodeåstunnelen. 18 posten posten 19

11 NYE OPPDRAG Frodeåstunnelen er en m lang tunnel som leder trafikken utenom bykjernen i Tønsberg. Tunnelen åpnet i mars Tunnelen har to separate løp med to kjørefelt i hver retning. Den har 29 overvåkningskameraer, 8 nødutganger, nødtelefon hver 125. m, 12 vifter og mobildekning. Deler av tunnelen ligger i fjell, mens andre deler ligger i dagsone med overdekning. Dagsonen består av en betongkulvert liggende på betongpeler som er rammet til fjell. Noe har skjedd med betongpelene på den ene siden, de gir etter og det er oppstått en setning i kulvert på ca. 15 cm. Oppdraget går ut på å stoppe videre setning. Boreavdelingen skal kjernebore 4 hull à 7,2 m. Deretter vil fundamenteringsavdelingen bore rør i kjerneborehullet, rørene vil stoppe i bunn av tunnel. Stålkjernepeler bores så ned til fjell i røret, deretter gyses de. Massen vil komme til å trenge seg oppover og lage kontakt mellom kjerneborehullet og stålkjernepelen. Massen vil herde og hvile på stålkjernepelen. I 2009 utførte ES en tilsvarende jobb på den andre siden av tunnelen og arbeidene har vist seg å være effektive. Fagarbeider er ikke tatt ut foreløpig. ØSTBANEHALLEN Oppdragsgiver: AF Bygg Oslo Tid: Kontraktssum: 2,6 mill. kr Prosjektleder: John Petter Holtmon Anleggsleder: Runar Hanses Inne i den gamle hallen foregår ombygging bl.a. til et teknisk rom. ES skal ramme spunt, lengde 6 m, og avstive den i toppen med en stagrad. Plan for ytterligere avstivning er ikke på plass i skrivende stund. Arbeidene foregår innendørs. Det er høyt under taket inne i selve hallen, men begrenset høyde der maskinene må kjøres inn. Det var derfor nødvendig å leie inn en Movax m/fører for å ramme spunten. Til slutt skal det bores og settes 34 stk. stålkjernepeler, totalt 700 m. Fagarbeidere: Jan Oskar Frigård har vært utemann under spuntingen og Van Tiec Nguyen er i gang med sveising. Flere vil komme til etter hvert, men hvem det blir er ikke bestemt foreløpig. ENEBAKKVEIEN ÅSLAND Oppdragsgiver: Nordisk Fundamentering AS Tid: Kontraktssum: kr Prosjektleder: Dag Haug Anleggsleder: Runar Hanes ES boret rørspuntvegger for to vannog avløpskummer à 10 x 10 m. Boret 8-9 m ned i løsmassene og stoppet der. Fagarbeider: Dag Morten Haugli og Esbjørn Vestlund. TØNSBERG ROKLUBB Sted: Tønsberg Oppdragsgiver: Willy N. Andersen A/S Tid: Kontraktssum: kr Prosjektleder: Dag Haug Anleggsleder: Gunnar Salbu Rammet 300 m med betongpeler i forbindelse med oppføring av nytt klubbhus for roklubben. Fagarbeidere: Emil Johnsson, Anders Amundsson og Egil Arntsen. GRØNLANDSLEIRET 61 Oppdragsgiver: Ove Skår AS Tid: Kontraktssum: 5,8 mill. kr Prosjektleder: Dag Haug Anleggsleder: Harald Olsen Fundamentering for nytt, interessant bygg bestående av: garasje i 1. underetasje, butikker i 1. etg., deretter leiligheter opp til 7. etg. ES skal ramme m 2 spunt rundt hele byggegropa og montere innvendig avstivning med bl.a. lange hjørnestivere. Når tomten er ferdig utgravd og mager betong er støpt i bunnen skal ES bore RD-peler ned til fjell, ca. 30 m. Mannskap ikke tatt ut i skrivende stund. Rehabiliteringsavdelingen HEGSET DAM Sted: Selbu Oppdragsgiver: Statkraft Kontraktssum: 0,9 mill. kr Prosjektleder: Geir Lunde Bas: Jan Arve Voje Mange av de involverte ved arbeidene på Hegset dam. Arbeidene omfattet vannmeisling av ledevegger og tørrsprøyting. Spennende å ta i bruk den nye høytrykkspumpen. Fagarbeidere: Richard Johansson, Christian Landevik, Miroslaw Gryczkowski, Stanislovas Klapatauskas, Piotr Kamil Kapusta og Ivar Solberg. HUNTON FIBER FASE 1 Sted: Gjøvik Oppdragsgiver: Hunton Fiber AS Tid: Kontraktssum: 1,9 mill. kr Prosjektleder: Geir Lunde Bas: Didrik Herlofson Betongrehabilitering av produksjonsog lagerlokale hos Hunton Fiber AS, Gjøvik. Dårlig betong blir fjernet med vannmeisling, deretter påføres sprøytemørtel. Bjelker og søyler forsterkes. Fagarbeidere: Christian Landevik og Piotr Kamil Kapusta. Flere fagarbeidere kommer til dette prosjektet etter nyttår. Sprøytebetongavdelingen UFP01 FARRISEIDET Sted: Larvik Oppdragsgiver: Skanska Norge AS Tid: Kontraktssum: 53,5 mill. kr Prosjektleder: Jan Erik Hetlebakke Anleggsleder: Hans Chr. Haakestad Nytt dobbeltspor mellom Farriseidet og Porsgrunn. Linjen vil bli dimensjonert til en toppfart på 250 km/t. Totalt lengde er 9 km. På strekningen vil det bli 3 tunneler, 3 rømningstunneler, 9 portaler, 6 bruer og 2 overganger for vilt. Når bemanningen er på topp vil Skanska ha 250 mann i arbeid, 565 årsverk vil gå med før ferdigstillelse i august For ES er dette en stor jobb og en av de første jobbene som går etter nytt regelverk for sprøytebetong, en utfordring i seg selv. Arbeidene består av fjellsikring av de 3 tunnelene pluss de 3 rømningstunnelene, totalt m 3 sprøytebetong. Fagarbeidere: Jan Kristian Karlsen, Jan Åke Haglund, Frode Skoglund og Terje Flaten. LØRENBANEN U1 Oppdragsgiver: Skanska Norge AS Tid: Kontraktssum: 14,5 mill. kr Prosjektleder: Jan Erik Hetlebakke Dette er en del, U1, av et nytt T-baneprosjekt. T-banen mellom Groruddalen og Nydalen skal kobles sammen så det blir en slags ringbane. Det bygges med doble spor, og total lengde blir 1,6 km. ES utfører sikring av fjelltunnel og stasjonshall for nye Løren T-banestasjon. Ca m 3 sprøytebetong vil gå med. Fagarbeider: Roger Høgli SLOTTET Tid: Prosjektleder: Jan Erik Hetlebakke Anleggsleder: Hans Chr. Haakestad Mjøsbilen hadde et oppdrag på Slottet, Oslo. Løsmasser i en grøft for diverse kabler langs husveggen ble dekket med sprøytebetong, totalt ca. 19 m 3. Fagarbeidere: Roger Høgli og John Andersen. BYBANEN C12 OG C14 Sted: Bergen Oppdragsgiver: Skanska Tid: Kontraktssum: 7,9 mill. kr Prosjektleder: Jan Erik Hetlebakke Anleggsleder: Hans Chr. Haakestad Det er en forlengelse av Bybanen som pågår fra Lagunen kjøpesenter og ut til Flesland. Dette arbeidet er delt opp i flere parseller. Skanska har vunnet to av disse, C12 og C14. ES har fått oppdraget med sprøytebetong for fjellsikring for C12 og C14. Fagarbeidere: Kurt Høgli og Anders Olsson. Mjøsbilen og stolte karer på oppdrag ved Slottet. Fra venstre: Roger Høgli, Hans Chr. Haakestad og John Andersen. 20 posten posten 21

12 Nytt på maskinsiden Senkborerigg Comacchio MC3000 Dette er den største senkboreriggen vi har pr. d.d. Den veier 45 tonn og kan bore rør med dimensjon opp til φ 914 mm. Den har en tårnhøyde på 22 m og kan dermed ta rør med lengder opptil 12 m. Riggen kan også brukes til boring av vanlige fôringsrør for stålkjernepeler. Fundamentering med stålrørspeler er et alternativ til rammede stålrør, stålkjernepeler eller betongpeler. Tidligere var det senkboreriggen Comacchio MC1500 som boret de store dimensjonene, opp til φ 711 mm. Nå er tendensen at enda større dimensjoner etterspørres og ES ønsker å være med i dette markedet. Den nye riggen regnes for å være en stor maskin og lite egnet på små, trange byggeplasser. Riggen er kjøpt av IRM og produsent i Italia. Den er den 5. i rekken fra denne leverandøren. Maskinen ble høytidelig overlevert i Italia før transport til Norge. Fagarbeider Ørjan Ausland, tiltenkt som operatør, var selv med på overleveringen og fikk Ny sprøyterigg Giraffen II Dette er nykommeren på sprøyteriggfronten. Riggen har svært stor rekkevidde. Egentlig har den en rekkevidde på 10,2 m, men med en påmontert flyer, en tilleggsdel til krana med to ekstra ledd, blir rekkevidden totalt 19,5 m. Med dette utstyret kan riggen stå på en kai eller en bro og sprøyte Senkboreriggen Comacchio MC3000. samtidig 1 ½ dags opplæring. Riggen har vært stasjonert på Rud en månedstid for tilpasning og montering av boreutstyr som i første under. En Putzmeister 718 betongpumpe er montert foran på en løfteog senkeanordning. Riggen er radiostyrt og meget enkel å håndtere. Opp- og nedrigging går fort og den er støysvak. Dette gjør den godt egnet til bruk på bl.a. små jobber i tettbebygd strøk. Riggen har imidlertid ikke hytte. Så lenge sprøytingen foregår utendørs er problemet ikke så stort, skjønt sprøyteoperatørene foretrekker en komfortabel hytte, passe temperatur og med god ventilasjon, fremfor å stå ute på en såle hele dagen. Giraffen II var tenkt som en erstatning for Mjøsbilen, som skulle pensjoneres, men Mjøsbilen går fortsatt. Litt innkjøringsproblematikk har det vært og nå må riggen inn til AMV for oppjustering. Giraffen II. omgang skal benyttes på fundamenteringsavdelingens prosjekt UFP01, Larvik. Transporten til Larvik gikk en av de siste dagene i november. Hammelmann 1040 BAR Dette er en vannmeislingspumpe som er kraftigere enn det vi noensinne har hatt, en pumpe som gir mye høyere avvirkning av betongen enn tidligere. Den er bygd slik at den er meget støyisolert, gir kun 63 desibel støy under bruk. Den er levert av Aqua System AB, Sverige. Selskapet har 70 % av markedet i verden for denne type utstyr, men omsetning er kun på 50 mill. SEK. Et nisjemarked med andre ord. Pumpen er nå testet fullt ut, mann har vært på kurs i Selbu og gått igjennom sikkerhetsinnstruks for vannmeisling, samtlige har blitt opplært til bruk av pumpen, pluss det viktigste av alt, gjennomgang av daglig og periodisert vedlikehold for å ta vare på utstyret. Hovedrengjøring av verksted og lager De har en rutine for rydding og rengjøring på verkstedet, men pga. stort arbeidspress over lang tid har dette blitt utsatt og utsatt. Men i høst bestemte de seg for at nå skulle det gjøres. Aller først satte de i gang å rydde, ting som ikke hadde vært i bruk på lenge ble kastet. Så ble verkstedet så godt som tømt, det skulle spyles og skrubbes. Det var de ansatte selv som sto for arbeidet, en lift var innleid for å lette arbeidet i høyden. Først nedspyling av vegger og høytrykksspyling av gulv, det lysnet betraktelig. Så malte de gulvet, inndelt i soner, en lyseblå for maskiner og utstyr og en grå for personalet. Lysrør og reflektorer til armaturene ble skiftet. Oppbevaring og håndtering av olje foregår nå på utsiden av verkstedet i en egen container. Den har egen inngang til verkstedet. All lukt, damp og søl fra olje er nå fjernet fra verkstedet. De ansatte ble fornøyd med resultatet. Lokalene var rene og ryddige, luften var bedre. Nå gjelder det å bevare orden fremover. Det blir lettere å holde lokalene rene nå som Ferie feriedager fordeles som følger: Bjørn Kristoffersen og Kjell Haugen var primus motor under hovedrengjøringen av verkstedet. 1. Januar, (2 dager) 2. januar og 3. januar. 2. April, påsken (3 dager) 3 feriedager legges til mandag, tirsdag og onsdag i påskeuken 3. Mai (2 dager) 2. mai og 30. mai. 4. Sommerferie (hovedferie 3 uker, 15 dager) Fra mandag 7. juli til og med fredag 25. juli. (uke 28, 29 og 30) 5. Jule- og nyttårshelgen (3 dager) 24. desember, 29. desember og 30.desember. Nyttårsaften er fridag ifølge Overenskomst for private anlegg. gulvet er malt. De tiltenkte sonene for mennesker og maskiner synes noe vanskelig å overhold, kanskje det går seg til på sikt. Lageret ble inspirert av arbeidene på verkstedet. De satte i gang å støvsuge gulvene for deretter å male. Lageret har en stor varebeholdning, så nedspyling av vegger ville bli en meget omfattende jobb. De nøyde seg med å friske opp gulvet. 6. Ekstra ferieuke for arbeidstakere over 60 år. Arbeidstakere som har fylt 60 år har rett til en ukes ekstra ferie. Denne ekstra uken legges slik at den ikke skaper vanskeligheter for produksjonen. Dette avtales med nærmeste overordnede. Feriepenger for denne uka blir utbetalt i juni. 7. Opparbeiding Det gis anledning til å arbeide inn timer i forbindelse med feriedager. Det må avtales skriftlig at det ikke betales overtidsgodtgjørelse ved opparbeiding. På anlegg som er sesongbetont må det som tidligere regnes med at det må arbeides i juli. Ferien vil da bli forskjøvet etter nærmere avtale. Likeledes må det være beredskap på kontoret i feriene. Spesielle ønsker om ferieavvikling tas opp med avdelingsleder. 22 posten posten 23

13 GLIMT FRA ANLEGG FAGARBEIDERNES EGNE BILDER Stagboring ved UFP01, Larvik. Innsendt av: Tor Håvard Ausland. Kveldsstemning på boreplassen ved Rogfast. Innsendt av Lasse Samskott. Tommy Haugland og Olav Anfinrud under arbeidene ved Skagen 4, Kristiansand. Innsendt av Sigbjørn Seland. Noe bløtt i Dronning Eufemiasgate etter en regnværsdag. Innsendt av Tor Håvard Ausland. Ramming av spunt ved UFP01, Larvik. Innsendt av Tor Håvard Ausland. Opprømming av pilothull med svak S-sving i Floda like utenfor Gøteborg. Innsendt av Marcus Holm. Alexander Stenholt med hjemmelaget kjernefanger for store hull i Tønsberg. Innsendt av Lasse Samskott. 24 posten posten 25

14 Bjørn Kristoffersen og Ann Karin Thoresen startklare til Fredagsbirken. Men hvor går løypa mon tro? Til høyre: Bjørn, litt stiv og kort i skrittlaget like etter mål. Håkon Schjager fôrer sin gamle kollega, Kay Grøtta, under Birkebeinerrittet. BIRKEBEINERRITTET 2013 I år hadde ES deltakere på Birkebeinerrittet både fredag og lørdag. Værmessig var forholdene mest gunstig fredag. Tørre fine veier, passe temperatur og sol innimellom. Regnbygene lå lenger syd i landet og nådde ikke opp til Rena. De kom natt til lørdag og første deler av dagen. Lørdagen ble Birken igjen en sølete og kjølig opplevelse, særlig for de som startet tidlig på dagen. Deltakerne samlet seg i målområdet etter hvert som de kom frem og fulgte hverandres passeringstider via SMS meldinger. I år var det ikke noe felles arrangement i etterkant. Resultat FredagsBirken: Klasse: M Bjørn Kristoffersen Klasse: K Ann Karin Thoresen Resultat Birkebeinerrittet: Klasse: M20 David Borg Klasse: M40 Magnus Langlien Klasse: M45 Dag Haug Rolandas Samuolis Klasse: M50 John Petter Holtmon Klasse: M55 Kay Grøtta En pensjonert kollega fra Selmer, nå Skanska, Håkon Schjager, har hatt fast fôringsstasjon for Kay Grøtta og andre gamle kollegaer både i ritt og renn i flere år. Serveringen har bestått av saft, doven cola, cola og kaffe, sjokolade og bananer. Noen har også ønsket seg spesialprodukter. Håkon har stått på samme sted iført en gammel Selmer refleksvest for å være lett synlig for Selmerdeltakerne. De som ikke satser på merke tar seg tid til en fin mimreprat om gode, gamle anleggsdager før de tråkker i vei videre mot Rosinbakken. De som prøver seg på merke er nesten ikke av sykkelen. Steinar Myhre har vært innom fôringsstasjonen kun én gang, men er velkommen igjen. Ukjente ansatte i Skanska som har vært publikum har også tatt kontakt med Håkon mens han har stått på post. OBS! Ta deg tid til å hilse på Håkon Schjager neste år, ikke bare suse forbi. LANDFALLHYTTA OPP Bakkeløpet Landfallhytta Opp ble arrangert for 6. gang 7. oktober. Løypa var 3,4 km lang og hadde en stigning på 335 høydemeter. Ny rekord i antall deltakere i år, 260 personer var påmeldt. Fra ES var det påmeldt 8 personer, men kun 5 stilte på startsstreken. Felles transport til Drammen for de fem som skulle delta. Samling i startområdet en time før start for utlevering av startnummer og tilførsel av ernæring. Nydelig, klart høstvær med hele +16 C. Stemningen var god og tidene ble: Kay Grøtta David Borg Dag Haug Morten Berner Aksel Thorsteinsen Alle fullførte og ingen ble skadet. Etter løpet var det samling på en pizzarestaurant i Drammen. Grillfest FF 14. august Med smått og stort stilte 30 personer til grillfest på Rud. Det er mange og store forberedelser i forkant av et slikt arrangement, og oppgavene var fordelt mellom styrerepresentantene. Torleiv Johannessen gikk gjennom varebeholdningen fra forrige fest og satte opp handleliste deretter. I flere timer handlet han og bar i hus. Mat og drikke, lys, servietter og blomster til bordene, ingenting ble glemt. Og når alt var vel i hus dekket han bord og pyntet lokalene. Stig Rune Magnor sto for innkjøp av kjøtt og pølser. Indrefileten ble marinert og selve grillingen ble, ifølge en av gjestene, helt perfekt. Sofie Evjen Kallar hadde fått i oppdrag å lage potetsalat, kravet var at den skulle være hjemmelagd. 20 kg poteter gikk med, og enda var det i snaueste laget. Hun disket også opp med grønnsakssalat. Våre to faste loddselgere, yngste datter til Hallvard Sindre og en venninne, solgte den ene loddboka etter den andre. Mange fine premier var samlet inn, og gjestene lot seg friste. Det ble en fin kveld, været var bra og stemningen god, folk ville nesten ikke Julebordstur til Fredrikshavn ESklubben reserverte 50 plasser på båten til Frederikshavn 29. november og inviterte til julebordstur. Dette har vært et populært tiltak tidligere, men i år gikk påmeldingen svært tregt. Et visst antall deltakere var nødvendig for å gjennomføre turen. Påminnelse via SMS-melding gav et lite oppsving, men ikke helt tilfredsstillende. To dager før påmeldingsfristen gikk ut var 29 personer påmeldt. Noen mente tidspunktet var litt vanskelig, mange får ekstra mange avtaler i ukene like før jul. Kanskje det er på tide å tenke nytt, tur til Frederikshavn begynner å bli litt oppbrukt. Nye ideer ble etterspurt og noe forslag kom. En runde med gokart eller paint ball og så en middag på byen, ble foreslått av en. En annen foreslo høyfjellsweekend eller tur til København. Stemningsfullt under årets grillfest på Rud. bryte opp og gå hjem da det led ut på kvelden. Men ett lite minus ble det, det ble ingen underholdning. Torleiv med gitaren sin orket ikke å stille i år. Han sitter i styret i FF og det forplikter, det er nemlig styrets medlemmer som steller i stand. Etter en lang dag med forberedelser ble han litt slått ut og gitaren kom ikke frem. Har han styreverv neste år også trenger han en vikar, for en sommerfest uten musikk blir ikke helt maksimal. Det er som regel mye frem og tilbake med påmeldinger til felles turer. Slik ble det også med denne. Et par dager før avreise var samtlige reserverte plasser opptatt, det var faktisk enda flere som ville være med. Dessverre var båten fullbooket, det var ikke mulig å oppdrive flere lugarer. Vær tidlig ute neste gang så får alle plass. 26 posten posten 27

15 HMS PERSONALIA Vi ønsker oss flere RUHer Siden forrige utgave av ES posten har vi opplevd flere røde hendelser Støt fra et sikringsskap som fører 1000 v Foranledningen var at betongsprøytingen stoppet på grunn av stopp i en generator. Som mange slike farlige situasjoner handler det om at vi omgås så mange og store farer hele dagen, at vi til slutt glemmer hvor fatalt det kan være ikke å være våken og nøyaktig. Situasjonen var kjent, det var ganske sikkert en sikring i styrestrømmen som hadde gått. Sikringsskapet åpnes, og sikringen slås over. Det står fareskilt med 1000 v mange steder på veien til sikringen. Dette er rutine jobb. Operatøren skal ikke i nærheten av 1000 v strømmen, bare til en sikring for den lavspente styrestrømmen. Den er i samme skap som 1000 v sikringene. Som vanlig er det mye fukt og klærne er våte. Bare en liten berøring med en flik av ermet er nok hvis det er fuktighet til stede. I dagligtale kalles dette å få en skikkelig karamell. Gode kolleger ringer ambulanse, det skal alltid gjøres når en får støt. Vi vet ikke hvor stor strømstyrke det var i dette støtet, men 1000 v er dødelig. På vei i ambulansen blir det tatt målinger av hjerterytmen med EKG. Rutinen sier at alle som får støt skal legges inn på sykehus et døgn til observasjon, og at det skal gjøres en del rutinemessige undersøkelser. Vår mann havnet på et legesenter og ble sendt hjem kort tid etter. Ikke alle leger og heller ikke ambulanseførere er helt stødige på alle rutiner, og det kommer også an på hva den som ringer sier, og ikke minst hva den forulykkede selv også sier. En av grunnene til at det er viktig med en skikkelig undersøkelse, og at forholdet blir dokumentert, er arene for ettervirkninger eller senskader. Da vil dette være grunnlag for en eventuell forsikringsutbetaling. Uten dokumentasjon står du svakt i møte med både rettsvesen og byråkrati. Tross smerter i armen fullføres skiftet, og først ved hjemkomsten blir det tid til å gå til fastlegen. Vi er glade for at dette gikk så bra. Verkstedet tok affære og har nå flyttet sikringene til styringsstrømmen vekk fra skapet med 1000 v. Dette hendte med våre nyeste biler. Det er stadig tiltak å gjøre for å bedre sikkerheten. Lærdommen vi kan trekke ut av dette er flere: Jobb aldri alene, du kan fort ha meget god bruk for en kollega Får du støt skal du til sykehus til undersøkelse og observasjon i minst et døgn Sjekk etter at forholdet blir dokumentert og rapportert av arbeidsgiver til NAV Minn deg selv og dine kolleger om de farlige forholdene på arbeidsstedet. Innarbeid rutiner som opprettholder sikkerhetsnivået for deg selv og dine. I vanegjengeriet blir vi alle husblinde og er mer eller mindre ubevisste om hvor farene ligger. Luft i tunnelene i forbindelse med Holmestrand entreprisene I sikkerhetsuka fokuserte vi på lunger. I Holmestrand tunnelene har vi jobb med tunnelsikring og friskluft er en utordring. Dr. Bente Ulvestad, som gjorde undersøkelser for 15 år siden, har fulgt opp med nye målinger. Hun rapporterer at det er en helt marginal forbedring av lungetilstanden for dagens tunnelarbeidere, nær et prosentpoeng. Det kan se ut som om at man ikke i tilstrekkelig grad tar denne problemstillingen på alvor. Vi er alltid UE i slike arbeider, og det er HE som har ansvaret med å tilrettelegge for gode arbeidsbetingelser. Vi i ES vil bruke de fora og de kanaler vi har for å påvirke til bedre luft/arbeidsbetingelser i tunnelarbeid. Røde hendelser i F-avdelingen Rett før sommerferien røk loddwiren på vår Junttan PM 20 maskin under ordinært arbeid på Kolsås stasjon like ved Rud i Bærum. Wiren falt ned, men vår utemann ved maskinen ble ikke truffet. Hendelsen anses som meget kritisk. Granskningsgruppa undersøker alle tenkelige og utenkelige forhold som kan ha påvirkning på en slik hendelse. Ikke minst erfaringene fra liknende hendelse med samme maskin i Trondheim i Gruppa kommer likevel til kort og ville ikke nøye seg med synsing. Hvordan finne årsak så vi kan unngå en liknende hendelse? Materialavdelingen på Teknologisk Institutt blir engasjert for å finne ut av saken. De har overlevert en meget grundig rapport der de har undersøkt wiren som røk og sammenliknet den med maskinens original wire. Kort fortalt sier rapporten at den wiren vi har valgt å bruke viser seg å bli påført flere skader, deformasjoner og bruddanvisninger enn en original wire og derfor mer utsatt for brudd. Wirene har noe ulik legering og noe ulik oppbygging. Det er derfor besluttet at kun wire av typen Junttan leverer maskinene originalt skal brukes. Like etter ferien opplevde den samme arbeidsgjengen at den nye wiren skled ut av innfestingen i vinsjetrommelen. Det 10 tonn tunge loddet falt 7 meter ned, og wiren fikk svært god fart. Til alt hell stoppet den i høna på toppen, og ingen ble skadet. Ved nærmere ettersyn hadde festebrakettene feil anleggsflate. Lett å overse, men med mulig fatal konsekvens om personer hadde vært plassert annerledes. Klossene ble rettet, og sjekket på de andre maskinene. Læringspunkter fra disse hendelsene er at sikkerhet henger sammen i alle ledd. At vår egen sakkyndige kontroll og verkstedets arbeid med vedlikehold på maskinparken og utrustningen er vesentlige bidrag til sikkerhet for alle ute på anleggsområdene der jobbene utføres. Gjentakelse av feil I august falt et 2 m langt dubbrør ned fra en ca. 12 m lang spuntnål. En tilsvarende hendelse hadde vi på Vulkantomta i Oslo i Heldigvis ble ingen personer skadet denne gangen heller. Slike hendelser skremmer. I granskningen av denne saken finner vi flere uheldige forhold fra bunn til topp i ES organisasjonen. Det mest alvorlige er at vi ikke er tilstrekkelig tro mot vårt eget system fra ledelsen og ut i avdelingenes arbeid på anleggene. Kunnskapen fra hendelsen på Vulkan tomta noen år tidligere var ikke tatt inn i arbeidsbeskrivelsene. Selve poenget med gransking er at vi kan lære noe, bli mer bevisste, og slik sett arbeide mer sikkert. Dette viser at vi i alle ledd må følge opp og holde oss til de arbeidsrutinene vi har bestemt oss for å følge. Som et bilde på dette er hva som skiller en god og en dårlig håndverker. Den gode håndverker bruker til stadighet verdens eldste verktøy, loddsnor og vater, for hele tiden å vite hvor han er og korrigere så fort det er behov. Den dårlige håndverker har ikke tid til å bruke loddsnor og vater, tenker at dette kan jeg, dette har jeg gjort så mye at lodd og vater er ikke nødvendig. Da går det fort på ville veier, og ting blir lett feil, og må kanskje gjøres om igjen. For de av oss som tilrettelegger jobbene er styringssystemet å regne som loddsnor og vater. Vi plikter å gjøre kjent for de som skal utføre jobbene hvilke krav som stilles til utførelsen. Verneombudssamling Presis kl var alle på plass. Samling for verneombudene er ikke dagligdags, men kun en gang i året. Som tidligere, møter en fra hver avdeling. Timene brukes til å beskrive hvordan rollen oppleves og praktiseres. Det er ikke alle situasjonene på byggeplassene som er like enkle. Verneombudene er valgt, og de har sagt seg villige til å ta støyten på vegne av kollegaene. Når sikkerhetsavstandene ikke overholdes, når det oppstår hendelser og det gjennomføres gransking av hendelsen, når anleggsledelsen velger å se bort fra forhold arbeidsfolka opplever som urimelige og bare fortsetter arbeidet på tross av RUH skriving. Da er verneombudene gode å ha. De får et større blikk på sakene, og har en større tyngde når det er behov for å ta opp ting. Er sikkerheten ikke ivaretatt i en arbeidssituasjon kan verneombudet stoppe arbeidet frem til sikringstiltak er på plass. Verneombudene spiller en viktig rolle i ES og i Skanska. Selv om HMS målene er krystallklare fra hovedledelsen, er det alltid kompliserende forhold i praksis. Verneombudene er de ansattes talerør for at stedlig anleggsledelse gjennomfører prosjektene i henhold til HMS-kravene. Særlig engasjement blir det når vi skal sette opp aktuelle saker å jobbe med fremover, lista blir lang. En ting det er viktig å være klar over er at; skal en komme gjennom med saker overfor HE må forhold dokumenteres. Da tas RUH rapportteringen frem, og det kan summeres opp hvor hyppig ulike hendelser eller uønskede forhold har oppstått, og hvilke tiltak som er gjort. Da får de RUH rapportene som er skrevet, og som den enkelte kanskje ikke har fått tilbakemelding på, stor betydning. Verneombudene er viktige brikker og bidrar til et godt HMS arbeid i Entreprenørservice. Norsk Luftambulanse Etter forslag fra boreavdelingen har ES valgt å bli støttemedlem av Norsk Luftambulanse. Naturlig nok kommer forslaget fra de som oftest jobber på utilgjengelige steder, ja av og til uten mobildekning. Mange ansatte har allerede lastet ned en app fra Norsk Luftambulanse. Om du søker etter Norsk luftambulanse på appstore kan du laste ned denne appen gratis. Som alle vet er det mulig å bli medlem av Norsk Luftambulanse. På deres hjemmeside kan du lese mer om hva de tilbyr. Det er for eksempel medisinske råd i utlandet, om du blir syk i utlandet, kan de sende deg en sykepleier for oppfølging, førstehjelpskurs og et magasin som sendes hjem til deg. Velkommen til oss! Marcus Holm (25) begynte i boreavdelingen i begynnelsen av august. Han har vært ansatt i Bergteamet, Boliden i Sverige, og jobbet med raiseboring (sjaktboring) i 6 år. Prosjektene var ofte langvarige og kunne være hvor som helst i verden, f.eks. Chile, noe som betydde at han var mye hjemmefra. Ønsket var å drive med raiseboring, men nærmere hjemplassen, derfor søkte han jobb i ES. Markus har gjennomført 3-årig videre skole, bilmekanikerlinjen. Marcus er bosatt i Sveg, et lite sted ca. midt i Sverige. Nærmeste storby er Östersund. Av fritidsinteresser nevnes snøscooter-kjøring, samvær med familie og feriereiser til utlandet. I tillegg har han en gammel amerikaner som trenger noe renovering. Liker å skru, en interesse han sikkert får praktisert på jobb i ES også. Marcus trives bra i ES. Hans første prosjekt var i Gøteborg, boret to sjakter for avløpsrør, var der i 2 mnd. Neste prosjekt er i Holmestrand. Han har lyst til å bli kjent med flere boremetoder. Anders Ljungberg (42) ble ansatt Ketil Hagen i boreavdelingen 1. november. Han KS/HMS rådgiver kommer fra Bergteamet, Boliden i 3 28 posten posten 29

16 PERSONALIA Sverige, hvor han har jobbet de to siste årene med raiseboring. Dessverre måtte bedriften innskrenke, og Anders ble en av de som måtte slutte. ES ble han kjent med via Bergteamet. Han synes boring er meget interessant og har lyst å lære mer. Han er glad for å kunne jobbe videre innen dette fagfeltet i ES. Anders har tatt skogbruksskole og kjørt skogsmaskiner i 20 år. Anders har en sønn på 19 år og er bosatt i Lillhärdal, et lite sted midt i Sverige med ca. 700 innbyggere. Hjem er 40 mils kjøring fra Rud, men det var mye verre da han jobbet i Kiruna. Fritiden brukes til jakt på fugl og elg, og motorsport. Han var servicemekaniker da han var yngre. Anders Larsson (33) ble ansatt som fagarbeider i fundamenteringsavdelingen medio august. Anders er utdannet sveiser, men vil gradvis få opplæring i avdelingens forskjellige fagområder, aller først stagarbeider. Den første tiden jobbet han på T- baneprosjektet på Kolsås. Anders har jobbet hos en av våre konkurrenter i Norge i ½ år, men ble dessverre permittert. Ettersom han svært gjerne ville jobbe innen anlegg i Norge, startet han jakten på ny jobb. Var heldig og fikk napp i ES. Tidligere jobbet han i industrien med sagbladproduksjon i 9 år. Men han ble lei av å være inne hele tiden, ønsket å gjøre noe annet, helst utendørs. Jobbmulighetene på hans hjemplass i Värmland var dårlige, og han valgte å søke arbeid i Norge. Og hvordan går det? Jätte bra, alle er positive og hyggelige å være sammen, svarer Anders fornøyd. Anders har fire barn i alderen 2 mnd. til 4 år. Nå kommer han hjem hver helg og hjelper til, 25 mil hver vei er overkommelig. I den forrige jobben hadde han 12-9 ordning, det passet ikke så bra. Anders har også hund, Staffordshire Bullterrier, en han på ca. 7 år. Han har ingen fritidsproblemer. Alexander Stenholt (26) fikk jobb som boreopeatør i slutten av august. Han har fullført landbruksskole og er utdannet agronom. I ett år praktiserte han som det, men syntes det var dårlig betalt. Han har jobbet ett år i ES tidligere, deretter jobbet han som grunn- og VA-arbeider i et firma i Østfold i vel 4 år. Starter nå ny periode i ES, men har tenkt å bli denne gangen. Synes kjerneboring er gøy og vil gjerne lære mer. Å jobbe utendørs på veldig spesielle plasser, særlig i grisgrendte strøk, trives han spesielt godt med. Alexander kommer fra Råde, men er nå bosatt i Sarpsborg. På fritiden liker han å drive med gårdsarbeid, alt fra kløyving av ved og tømmerhogst, til høy- og halmpressing. En tur i skogen er heller ikke å fornekte. I ferier reiser han gjerne til fjerne strøk for å oppleve noe nytt. Arild Sæther (44) ble ansatt på verkstedet som reparatør i begynnelsen av september. Han er utdannet reparatør på tunge kjøretøy, har fagbrev. De siste årene har han kjørt kranbil og vært fast sjåfør for ES i ca. 8 år. Han har vært i arbeid siden han var 16 år og prøvd litt forskjellig, men stort sett har det vært innen mekaniske fag. Arild synes det er fint med et fast arbeidssted og faste arbeidstider i motsetning til tiden som sjåfør. Det ble mye overtid og vanskelig å planlegge fritiden. Dessuten ble det litt kjedelig bare å kjøre bil, nå får han bruke andre ferdigheter. Har funnet seg vel til rette i ES blant mange trivelige mennesker, ifølge ham selv. På fritiden er han mekaniker på en rally cross bil. Tidligere kjørte han selv rally cross og masse motor cross, men det er blitt mindre med årene. Dessuten er det en kostbar interesse. Kos på hytta i innlandet, turer med og uten fiskeutstyr tar han seg også tid til. Arild er en ekte bærumsgutt, født og oppvokst på den innerste gården ved Engebråtan, en liten plass ovenfor Isi i Bærum. Nå er han bosatt på Sollihøgda, liker å ha det stille og fredelig rundt seg. Johakim Blomkvist (26) fikk jobb 1. november i boreavdelingen. Også han kommer fra Bergteamet. Mistet jobben pga. nedbemanning. Fikk et tips av sin sjef om at ES sin boreavdeling kunne trenge folk. søkte. Har drevet med raiseboring i 2 år. Fra tidligere har han erfaring fra stålindustrien. Har gjennomført treårig videregående skole, linje industri og metall. Joakim er bosatt i Dalarne, Sverige, ca. 43 mil med bil fra Rud. Jan liker å reise rundt og se seg omkring. Spiller ishockey om vinteren og trener en del styrke. Verdsetter omgang med familie og venner, og sportarrangementer. Krzysztof Roman Pilarski (41) ble ansatt som sveiser i fundamenteringsavdelingen medio august. Han er bosatt i Polen, men har jobbet i Norge innen bygg og anlegg de siste 3 årene via et bemanningsfirma. Selv om det er jobbmuligheter for han i hjemlandet velger han å jobbe i Norge fordi lønnsbetingelsene er bedre. To uker jobb, en uke hjemme, er utmerket ordning, synes han. Krzysztof snakker litt norsk og litt engelsk. Han hadde russisk på skolen i 8 år, men det får han lite bruk for akkurat nå. Kunne tenke seg å lære mer norsk. Terje Flaten (38) ble ansatt som sprøyteoperatør i sprøyteavdelingen medio september. Han har tatt utdannelse i Sverige, mekaniker på lette og tyngre kjøretøy. De siste 6 årene har han jobbet med sprøytebetong. I en tidligere periode har han vært maskinfører på mange forskjellige typer maskiner. Han har også jobbet som avløser på en gård og vært reparatør på maskiner og ovner på et smelteverk. Terje synes det er bra å jobbe i ES, han trives meget bra. Terje vokste opp på gård i Meråker, men bor nå på Storlien i Sverige, kun 6 km fra Norges grenser. Han har bodd i Sverige de siste 15 årene. Bil er en stor fritidsinteresse, har hatt mellom biler på en gang, nå er han nede i kun 6-7. Driver med motorsport, det blir mye skruing og bygging. Deltar i banekjøring. Kjøring med snøscooter og motorsykkel får han også tid til, pluss friluftsliv med hund. Dariusz Jan Iwanicki (33) ble ansatt i fundamenteringsavdeling i august Han er utdannet sveiser og har jobbet i Norge i totalt 5 år, hovedsakelig innen bygg og anlegg. Dariusz kommer fra Polen, men det er ikke arbeidsledighet som bringer han til Norge, men ønsket om å tjene mer penger. Hjemme har han kone og tre barn. På sikt håper han å kjøpe leilighet i Norge og flytte hele familien hit. Den første tiden i Norge prøvde han å lære seg norsk via språkkurs på CD. Han gikk med propper i ørene hele dagen. Nå går det mest på naturmetoden, snakke med nordmenn. Han er allerede godt i gang. Liker seg godt i ES, jobber for tiden på et prosjekt vi har i Larvik. Liker å lære nye ting. Er det et opphold på sveiseoppgavene hjelper han til der det trengs, prøver å være mest mulig allsidig. Reiser hjem annenhver helg. Da hygger han seg med familien, shopping, kino, bading og andre typiske familieaktiviteter. Trener litt fotball med sønnen. Takk for innsatsen! Erik Trøstheim Frode Tryti Olsen Preben Haugland Fødselsdagshilsen I tiden Gunnar Arnseth Karleif Henninen Kjell Væråmoen Kjell Finstad Hans Chr. Haakestad Bjarne Olsen Morten Berner Sofie Evjen Kallar Svenn Erik Solheim Tor Arild Skogheim Ketil Hagen Runar Hanes Jan Åke Haglund Tor Inge Holmvik Magnus Langlien Tom Runar Hanes Bjørnar Hansen Anders Amundsson Jubileum I tiden Erik Valen Tor Arild Skogheim Tor Håvard Ausland Bjørnar Hansen Jan Erik Hetlebakke Terje Klodvig Tommy Bjørkman Ivar Solberg Takkekort fra ansatt 75 år 75 år 75 år 70 år 65 år 60 år 60 år 60 år 60 år 55 år 55 år 55 år 50 år 45 år 40 år 30 år 30 år 25 år 25 år 15 år 10 år 10 år 10 år 10 år 5 år 5 år Kjære S-gutta og E-Service! Tusen takk for gaver og blomster jeg fikk fra dere til min 60 årsdag. Det var hyggelig å bli husket på. Vennlig hilsen Bjarne Olsen 30 posten posten 31

17 Det kan være idyllisk på Svalbard i september. posten ønsker alle en riktig God Jul og et Godt Nytt År! 32 posten