Lier kommune Politisk sekretariat

Transkript

1 Lier kommune Politisk sekretariat INNKALLING TIL MØTE I Tjenesteutvalget Kl 18:00 på Nøstehagen bo- og omsorgssenter Bespisning kl 16:30 på Nøstehagen bo- og omsorgssenter. Vennligst gi beskjed dersom du ikke skal spise. Gruppemøter fra kl 17:00. Eventuelt forfall meldes til Servicetorget, telefon eller servicetorg@lier.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. For rådmannen møter: Kommunalsjef Bente Gravdal Før møtet settes gis publikum anledning til å stille spørsmål. Befaring på Nøstehagen bo- og omsorgssenter kl Orienteringer: Anne Mortvedt fra virksomhet Habilitering vil holde en orientering om prosjektet: Frisk Fritid. Kommunalsjef Bente Gravdal vil informere om Trivselsledere i skolene

2 SAKSLISTE: Saksnr 64/2010 Godkjenning av protokoll 65/2010 Meldinger 68/2010 Status for Barneverntjenesten ved utgangen av oktober /2010 Rapport fra tilsyn med kommunale sosial- og helsetjenester til barn i barne- og avlastningsboliger 70/2010 Vestregionen - 2. tertialrapport /2010 Opphevelse av konsesjonsordningen for videoomsetning 72/2010 Aktivitetsplan politiske utvalg - 2.halvår /2010 Protokoll fra møte i Rådet for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne 66/2010 Handlingsprogram (Egen forsendelse) 67/2010 Søknad om øremerkede statlige midler til barneverntjenesten 68/2010 Mangfold og integrering 69/2010 Bosetting av flyktninger i /2010 Betaling for norskkurs for personer uten rett til gratis norskopplæring. 71/2010 Strukturprosjektet. Svømmehallens tilbud og drift 72/2010 St. Hallvardhallens fremtid 73/2010 Strukturprosjektet. Fremtidig organisering av Lier bibliotek.

3 64/2010 Godkjenning av protokoll

4 65/2010 Meldinger

5 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2010/3521 Saksbehandler: Bjørn Harry Støle 68/2010 Tjenesteutvalget Status for Barneverntjenesten ved utgangen av oktober 2010 Nedenfor er en status for barneverntjenestens arbeid ved utgangen av oktober Årsaken til at ikke alltid summen av antall meldinger er summen av henlagte meldinger og videreført som undersøkelse, kan være at meldinger innkommet den siste uken av en måned, ikke er gjennomgått ved månedsslutt. Tallene for september avviker noe fra forrige melding pga en kvalitetssikring av tallene. MELDINGER: Sept Okt Antall meldninger Henlagte meldinger 5 2 Videreført som undersøkelse UNDERSØKELSER: Meldinger som er overført til undersøkelser Undersøkelser fra måneden før Undersøkelsessaker i arbeid Henlagte undersøkelser 19 7 Us. Saker som har ført til tiltak 9 11 TILTAK I HJEMMET Nye tiltak denne måneden 5 11 Tiltak videreført fra forrige måned Tiltak avsluttet denne måneden 1 6 Totalt antall tiltak ved slutten av måneden Herav tiltak for personer over 18 år TILTAK UTENFOR HJEMMET Nye tiltak denne måneden 3 1 Tiltak videreført fra forrige måned Tiltak avsluttet denne måneden 0 2 Totalt antall tiltak ved slutten av måneden Herav tiltak for personer over 18 år 8 7 Antall i fosterhjem Antall i institusjon 8 8 ALDERSFORDELT: 0-5 år år 7 7

6 11-15 år år Over 18 år 8 7 SUM ANNET: Antall saker som har vært i fylkesnemnda 1 0 Hvor mange barn omfattet dette 1 0 Antall saker i overgrepsteamet 0 0 Hvor mange barn omfattet dette 0 0 MELDEINSTANS: Barnevernvakt 4 3 Politi/lensmann 3 3 Psykisk helse barn/unge/voksne 1 0 Barneverntjenesten 3 0 Mor/far/foresatte 1 0 Familie for øvrig 3 0 Skole 0 2 Krisesenter 0 1 NAV/Sosialtjenesten 0 5 Barnehage 0 4 Asylmottak/UDI/Innv.myndighet 0 1 Andre offentlige instanser 2 2 SUM ÅRSAK TIL MELDING: Forholdene i hjemmet/særlige behov 3 8 Adferdsavvik hos barnet 2 0 Omsorgssvikt/mishandling 4 10 Annet 8 3 SUM 17 21

7 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2010/1745 Saksbehandler: Brita Snarheim 69/2010 Tjenesteutvalget Rapport fra tilsyn med kommunale sosial- og helsetjenester til barn i barne- og avlastningsboliger I 2009 ble det gjennomført et landsomfattende tilsyn av Fylkesmannen og Helsetilsynet i fylkene i fellesskap, med kommunale sosial- og helsetjenester til barn i barne- og avlastningsboliger. Målet for tilsynet var å undersøke om kommunene sikrer forsvarlige sosial- og helsetjenester til barn i barne- og avlastningsboliger og ble gjennomført i kommuner hvor det gis heldøgns omsorgstjenester til barn under 18 år, etter lov om sosiale tjenester og omfattet boliger i 75 kommuner/bydeler. Lier kommune var ikke blant kommunene som var omfattet av tilsynet. Tilsynet avdekket brudd på regelverket (avvik) i om lag tre av fire virksomheter. Avvikenes omfang og karakter varierte mye. Syv kommuner fikk verken avvik eller merknader om forbedringsbehov. Funnene viser at en rekke kommuner ifølge tilsynsmyndigheten, tok for lett på tiltak som må til for å trygge tjenestene, og at kvaliteten på tjenestene ble for tilfeldig. Det er vurdert å være en gjennomgående tendens som også kan gjelde kommuner som ikke var omfattet av dette tilsynet. Mange barn i barne- og avlastningsboliger har betydelige helseproblemer, og behovet for helsehjelp og kompetansebehov i boligen, må vurderes særskilt. Når kommunen har ansvar for omsorgen til et barn, har kommunen også ansvaret for at barnet utvikler seg best mulig, ut fra forutsetningene. Behovene og potensialet til barnet må være kjent, og medarbeiderne i boligen må ha nødvendig kompetanse og gis opplæring slik at de kan sørge for meningsfylte aktiviteter. Dette krever planmessig arbeid. Helsetilsynet har oppfordret alle kommuner med barne- og avlastningsboliger til å bruke rapporten som grunnlag til å gjennomgå egen praksis. I kapittel 5 i rapporten er det en gjennomgang av områder hvor de antar at det kan være forbedringsbehov i en rekke kommuner. Kort oppsummert må kommunene: forebygge uheldige hendelser sikre tiltak som kan trygge tjenestene ha et opplegg som legger til rette for forbedringsarbeid På denne bakgrunn ønsker rådmannen å gi en orientering om hva som gjøres i Lier.

8 Det er Habiliteringsvirksomheten som har ansvaret for å drifte barne- og avlastningsboligen, beliggende på Eikenga. Habiliteringsvirksomheten har følgende hovedoppgaver: Drift av barne- og avlastningsboligen på Eikenga, inklusive et utadrettet team Individuelle planer for barn med funksjonsnedsettelse, under 18/23 år Tildeling av tjenester etter sosialtjenesteloven kapittel 4 til barn, under 18/23 år m/funksjonsnedsettelse, og deres familier Rekruttering og oppfølging av fritidskontakter og private avlastere Råd og veiledning i forhold til sosialtjenestelovens kapittel 4A (Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning) Noen nøkkeltall ved utgangen av desember 2009: Virksomheten bistår ca.113 familier Virksomheten koordinerer ca.100 individuelle planer ca. 22 barn benytter seg av tilbudet ved barne- og avlastningsboligen Utadrettet team ved barne- og avlastningsbolig leder 4 fritidsgrupper, Friluftscamp Eiksetra (et avlastningstilbud hver tredje helg), og yter tjenester også til barn i deres hjem og andre arenaer Barna som har tilbud på barne- og avlastningsboligen varierer i alder og type funksjonsnedsettelse. Medarbeiderne må ha nødvendig kompetanse og må gis systematisk opplæring og veiledning slik at de kan sørge for god og riktig omsorg og meningsfylte aktiviteter, noe som krever planmessig arbeid. Kompetanse Barne- og avlastningsboligen legger vekt på å ha tverrfaglig kompetanse for å imøtekomme alle de ulike hjelpebehovene barna har. Følgende utdanningsgrupper er representert: - vernepleier - barnevernspedagog - sykepleier - førskolelærer - idrettspedagog - lærer - hjelpepleier/omsorgsarbeider - barne- og ungdomsarbeider - ufaglærte Enkelte av disse har spesialkompetanse i tillegg til grunnutdanningen Systematisk fagopplæring/fagoppfølging Virksomheten arrangerer regelmessig en fagdag om våren og et seminar (2dager) på høsten hvert eneste år, og tilbyr medarbeiderne fast veiledning. Vergetrening

9 Alle medarbeiderne gis et todagers grunnkurs i verbal og fysisk konflikthåndtering, og to medarbeidere er utdannet som ressurspersoner som har ansvaret for å lede jevnlige treninger med alle medarbeiderne. Gode møteplasser Virksomheten har gode møteplasser som sikrer både barn og medarbeidere og er svært bevisste på å skille når de drøfter barna og deres omsorgstilbud, og når de drøfter hvordan det er å være voksen på jobb. Primærkontakter Alle barna har sine primærkontakter som er ansvarlige for å lede omsorgsarbeidet til hvert enkelt barn, i tett samarbeid med foreldrene. Arbeid i helger ved virksomheten Alle medarbeidere har, med dispensasjon fra Arbeidstilsynet, lange vakter i helgene, dvs. fredag kveld, 13timer lørdag og 13 timer søndag, noe som gir både barn og medarbeidere en unik mulighet til en sammenhengende og god helg med en ro i boligen, samtidig som det gir en mulighet til å kunne være ute på tur hele dagen. Både barn og medarbeidere trives med dette. Samarbeid internt og eksternt Virksomhetens medarbeidere har tett samarbeid med foreldre, barnehage, skole, spesialisthelsetjenesten og andre samarbeidspartnere. Omsorgsplan/individuell plan Alle barna med tilbud i barne- og avlastningsboligen har omsorgsplan og individuell plan. Helhetlig tenkning Habiliteringsvirksomheten har koordineringsansvaret for utarbeidelse og oppfølging av individuelle planer, noe som sikrer et tett og helhetlig samarbeid. Alle familier med barn med funksjonsnedsettelse kommer til barne- og avlastningsboligen på Eikenga når de skal søke om tjenester første gang, og når tjenestetilbudet deres skal evalueres. Dette gir familiene en mulighet til å bli kjent med barne- og avlastningsboligen i god tid før de eventuelt selv skal benytte tilbudet på. Virksomheten legger stor vekt på å planlegge tjenestetilbudet sammen med familien. Virksomhetens konsulenter er vernepleiere og representerer en god faglig overfor miljøarbeidere-/terapeuter. Ledelse av Team for individuelle planer Habiliteringsvirksomheten leder kommunens team for individuelle planer som møtes en gang pr.mnd. Teamet består av tre rådgivere med barnehage-, skole-, helse- og omsorgskompetanse), leder av PP-tjenesten, leder av Helsetjenesten, og leder av

10 Rehabiliteringsvirksomheten. Teamet drøfter henvisninger om individuell plan, samt ulike tiltak for gruppen barn og unge med funksjonsnedsettelse og psykisk syke barn. Virksomheten har som mål å bli eksperter på aktivitet/fritid Virksomheten har som mål å bli eksperter på aktivitet/fritid- i tråd med Stortingsmelding 25- er på god vei og er veldig stolte av dette: Barne- og avlastningsboligen har et flott utstyrt lekerom og sanserom Barne- og avlastningsboligen har et nytt og flott utearealet som er nøye planlagt og tilrettelagt, hvor det er etablert stier i hele hagen slik at rullestolbrukere kan benytte hele hagen Baene- og avlastningsboligen har en egen uteplass i skogen Utadrettet team leder 4 fritidsgrupper Utadrettet team leder Friluftscamp Eiksetra - et avlastningstilbud for 4-6 barn Er en foregangsvirksomhet i Buskerud, på aktivitet/fritid Virksomheten er bedt om å holde foredrag om arbeidet på en landskonferanse til høsten Medikamenthåndtering Medikamenthåndteringen er i henhold til gjeldende regelverk/retningslinjer - alle medarbeidere med stor stillingsstørrelse har bemyndigelse. Eikenga-huset Eikenga-huset er godt tilrettelagt for rullestol både inne og ute. Det ble i 2009 bygd om to bad for bedre å kunne benytte nødvendige hjelpemidler og virksomheten har et svært godt samarbeid med Anlegg og eiendom og Lier Drift, med faste husmøter slik at bygget følges opp nøye. Det er bl.a. startet oppussing av huset - de fleste fellesrom og leilighetene er nå pusset opp. Kvalitetssikring Kommunen har et godt utviklet kvalitets- og internkontrollsystem som Habiliteringsvirksomhet er en del av. Virksomheten har et aktivt Lokalt MedbestemmelsesUtvalg (LMU). Fast tema på dagsorden er her bla. gjennomgang av skadeog avviksmeldinger og drøfting av tiltak ut i fra dette. Et eksempel på kompetanse virksomheten må tilegne oss Et av barna med tilbud ved barne- og avlastningsboligen får med jevne mellomrom pustestans. For noen år siden var det bare foreldre og sykehuset som kunne håndtere dette. Virksomheten har nå ca 10 medarbeidere som er opplært i luftsveishåndtering og har en faglig ansvarlig for all grunnopplæring og fast oppfølging. Drammen sykehuset gir også opplæring for medarbeidere som har helsefaglig bakgrunn (hjelpepleier, sykepleier, omsorgsarbeider, vernepleier). Kommuneoverlegen har gitt medarbeidere egen bemyndigelse for dette. Virksomheten har utfordringer Det er svært krevende å ha en virksomhet med døgndrift. Til enhver tid er det nødvendig å ha tilstrekkelige medarbeidere med rett kompetanse ut i fra det enkelte barns behov. Sårbarheten er spesielt knyttet til helger, virksomheten er avhengige av små helgestillinger for å få tilstrekkelig bemanning i turnusarbeidet. Det er krevende for helgevaktene å være godt nok

11 oppdaterte i forhold til alle rutiner og planer knyttet til det enkelte barn, noe som krever svært gode og klare beskrivelser, noe som primærkontakten har ansvar for. Virksomheten har valgt å ha fokus på helgene, spesielt fokus på ansvarsvakten som alltid innehas av en av de faste medarbeiderne. Virksomheten har et prøveprosjektet sammen med Hennummarka barnehage (forsterket avdeling) hvor virksomhetene deler på en medarbeider. Medarbeiderne har fått hel stilling, hvor vedkommende er en helg i barne- og avlastningsboligen, 3 morgenstell pr. uke og resten av arbeidstiden i barnehagen. Dette vil kunne sikre oss god kompetanse i helgen og sikre god overføring av kompetanse og informasjon mellom barnehage og barne- og avlastningsboligen. Virksomheten har i flere år hatt et tilsvarende samarbeid med Frydenhaug skole (spesialskole), og fra i høst vil 2 medarbeidere på Frydenhaug skole også arbeide helgevakter ved barne- og avlastningsboligen, noe som gir medarbeidere en større mulighet for hel stilling. Mange barn med diagnose psykisk utviklingshemmede og autisme Lier kommune har mange barn med diagnosen psykisk utviklingshemmet og autisme. For å gi disse barna et godt tilbud, krever en helt spesiell kompetanse, personlig egnethet og stabilitet, noe som krever mye planlegging, forberedelse og veiledning/oppfølging av medarbeiderne. Virksomheten er utrolig stolte av Eikenga-barna, Eikenga-huset/hagen og alle ansatte på Eikenga!

12 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2010/828 Saksbehandler: Hans-Petter Christensen 44/2010 Miljøutvalget /2010 Tjenesteutvalget /2010 Formannskapet Kommunestyret Vestregionen - 2. tertialrapport 2010 Vedlagt følger til orientering Vestregionens 2. tertialrapport 2010 for følgende satsingsområder: Klimaprosjektet Kommunehelsesamarbeidet Ungdomssymfonikerne Fortellerprosjektet Rapporten er framlagt og behandlet i rådmanns- og styringsgruppen i deres september/oktobermøte.

13 Satsingsområde 1: Bærekraft og klima Delmål 1: Sikre at utvikling og vekst skjer under miljø og klimamessig bærekraftige betingelser. Strategi 1: Bidra til at medlemmene utvikler felles og forpliktende målsettinger ift nødvendige klimatiltak og endret energibruk. Strategi 2: Etablere målrettede fagnettverk og møteplasser mot miljøbasert næringsliv, kunnskaps - og FoU - institusjoner. Tertialrapport Klimaprosjektet Prioriterte tiltaksområder 1. ENERGI I BYGG Vestregionen arbeider videre med å etablere gode verktøy for energioppfølging, identifisering av energieffektive tiltak og kvalitetssikring av energidata. Det skal gjennomføres møter med kommunene der innrapporterte energidata gjennomgås med hensyn på å identifisere blant annet gode forbildeprosjekter for Vestregionen. Flere av kommunene har startet implementering av ny forskrift for energimerking av bygg. De viktigste erfaringene er presentert for nettverksgruppen og er tilgjengelig på prosjektets web-sider. Det er også utarbeidet en oversikt over hvilke opplysninger knyttet til energibruk, bygg og de tekniske installasjoner som kommunen bør inneha for redusere kostnadene knyttet til pålagt gjennomføring. Vestregionen samarbeider med Enova om utvikling av Enovas nye seminarserie for kommuner. Det legges opp til at seminaret gjennomføres november. Vestregionen planlegger også et kompetansehevende seminar tilpasset driftsteknisk kompetanse i kommunene. 2. MILJØSERTIFISERING Vestregionene har etablert en fadderordning som skal fungere som starthjelp til de kommuner som ikke har igangsatt miljøsertifisering. Fadderordningen består i hovedsak av følgende tiltak - Kick-off møter med kommunenes ledelse og ansvarlig for miljøsertifisering - Møter med kommunens utvalgte pilotprosjekt for miljøsertifisering - Fadderdag der Vestregionens fagpersoner tilbyr oppstartshjelp direkte i pilotprosjektet - Bidra med hjelp til utarbeiding av søknader til relevante fylkeskommuner Fadderodningen tilbys høsten VERKTØY OG METODE Energi- og klimagassregnskap er et verktøy for å måle klimagasseffekt knyttet til mål og tiltak i kommunenes Energi- og klimaplaner. Vestregionen har engasjert Norconsult som skal innhente informasjon fra kommunene i knyttet til energibruk i kommunal bygningsmasse, kommunal transport, vann, avløp og renovasjon. Det er etablert et samarbeid med Statistisk sentralbyrå (SSB), som i løpet av 2011 skal vurdere muligheten for å implementere Vestregionens modell i dagens etablerte rapporteringssytem for kommunene, KOSTRA. Prosjektet er i 2010 støttet av Framtidens byer. Kommunegården, Sandvika N-1338 Sandvika Org.nr Side 1 av 2

14 4. TRANSPORT OG KJØRETØYSTRATEGI Klimaprosjektets styringsgruppe ønsker at fase 2 i prosjektet skal utvikle et felles rammeverk for å redusere klimagass fra kommunens egne kjøretøy og transport. Resultatet av prosjektet skal i hovedsak knyttes til: - Utarbeide en veileder for alternativ til kommunens ulike kjøretøyer o Veilederen skal inneholde momenter knyttet til dagens teknologi, sikkerhetsaspekter, holdningsendringer og erfaringer. - Utarbeide viktige momenter for krav til klima og miljø i leasingavtaler - Se på mulighet for å utarbeide en rammeavtale for innkjøp av kjøretøy Det skal nedsettes en arbeidsgruppe som skal bestå av representanter fra kommunene og fagorganisasjoner som Grønn Bil og Zero. Prosjektet er presentert for Transnova og det skal etablerers kontakt med andre relevante myndigheter. Fremdriftsplan 3. tertial 2010 ENERGI I BYGG Gjennomføre nettverkssamling i samrbeid med Enova Utvikling av kompetanse knyttet til energimerkeordningen Bidra til etablering av energiledelse i kommunene MILJØSERTIFISERING Tilby og evt. gjennomføre fadderordning i de kommuner som ikke har igangsatt miljøsertifisering VERKTØY OG METODE Utvikling av energi- og klimagassregnskapet Innhenting av data fra kommunene Videreutvikle samarbeid med Framtidens byer og SSB Utarbeide veileder for regnskapet Kommunegården, Sandvika N-1338 Sandvika Org.nr Side 2 av 2

15 Kommunehelsesamarbeidet Vestre Viken Prosjektleder: Anne Marit Hamstad Fuglum Prosjektformål: Sikre måloppnåelse av Delmål 5 i Vestregionens mål- og strategiprogram: Å ivareta og styrke medlemskommunenes interesser i forbindelse med ny sykehusstruktur og endringene i kommunehelsetjenesten. Kommunehelseprosjektet ble formelt etablert i 2009, og har tidsramme ut I tillegg til Vestregionens 16 kommuner deltar 10 kommunene i Kongsberg- og Hallingdalsregionen. Kommunehelsesamarbeidet omfatter således de 26 kommunene som ligger i det geografiske nedslagsfeltet til Vestre Viken HF. Hver kommune bidrar med en grunnfinansiering på NOK 2 pr innbygger pr. år til prosjektet. Hovedfokus i prosjektet: Avklare innholdet i og konsekvens av samhandlingsreformen. Utrede kjerneområder/ kritiske områder for kommunene mht prioriteringer for felles strategier, tiltak og samarbeid. Sørge for informasjon og erfaringsutveksling og læring til deltagende kommuner. Etablere forpliktende samarbeid og avtaler mellom kommunene og helseforetaket. Etablere forpliktende samarbeid og avtaler mellom kommuner. Avklare ansvarsforhold mellom kommuner og helseforetak. Sikre at kommunene er en tung og likeverdig partner i samarbeidet med helseforetaket. Strategi: Etablere og videreutvikle administrative, faglige og kompetansemessige felles løsninger og rutiner på de aktuelle helseområdene. Status pr : Anbefaling til overordnet samarbeidsavtale er ferdigstilt og oversendt alle kommuner for behandling. Orientering om samhandlingsreformen og mulige konsekvenser av denne oversendt alle kommuner. Følgende tilskudd er tildelt fra Helsedirektoratet. Alle arbeidene er startet opp: o Kommunehelsesamarbeidet: 700. o Samhandlingsreformen i Drammensregionen: 700. o Lokalmedisinsk senter Bråstad: 800. o Hallingdal lokalmedisinske senter: 400. o Vi samler trådene i Midt-Buskerud og Ringeriksregionen: 850. o Hennie Onstad ressurssenter/samhandlingsreformen i Bærum:700. Strategi: Gjennomført Utvikle faglig Lampelandskonferansen og administrativt samarbeid i Kongsbergregionen. og nettverk med aktuelle kommuner og områder Internettsiden utenfor Vestregionen. er på plass og oppdateres jevnlig. Høringssvar funksjonsfordeling kreftbehandling Helse Sør-Øst er utarbeidet. Planlegging/organisering av høringsgrupper for ny helse- og omsorgslov, folkehelselov, finansieringsordning og nasjonal helse- og omsorgsplan

16 Strategi: Utvikle faglig og administrativt samarbeid og nettverk med aktuelle kommuner og områder utenfor Vestregionen. Status pr : Det er knyttet kontakt med KS sentralt samt med kommunesamarbeid i Østfold, Telemark og Vestfold. Det er etablert brukergruppe bestående av sentrale brukerorganisasjoner og arbeidstakerorganisasjoner. Det er etablert medisinsk fagig rådgivingsgruppe. Referansegruppen har sitt første møte med informasjon om Samhandlingsreformen og smakebiter på pågående prosjekter. Strategi: Samordne og koordinere prosesser mot og dialog med statlige, helsefaglige leverandører, Prosjektleder aktører og miljøer. har besøkt 23 av de 26 kommunene, og i tillegg noen politiske fora i kommuner. Status pr : Styringsgruppen har hatt 2 møter med helseforetakets ledelse samt et uformelt møte med ny adm. dir. i helseforetaket. Fast møtestruktur mellom prosjektleder og samhandlingsdirektør og samhandlingsenhet er på plass. Forarbeid til områdeplan for føde, svangerskap og barselsomsorg er ferdig. Det er behov for å restrukturere planarbeidet slik at en sikrer likeverdighet mellom kommunene og helseforetak, samt sikrer at forslag ivaretar systemperspektivet og blir tilstrekkelig konsekvensutredet. Det planlegges arbeid med kriterier, retningslinjer og avtale for overføring. Det tar tid å få personer på plass i gruppene(fra helseforetaket, brukere mfl.). Det planlegges arbeid med lokale samarbeidsutvalg og avtaler. Også her tar det tid å få personer på plass i gruppene (fra helseforetaket, brukere mfl.). Fremdriftsplan : Eiermøte med signering av overordnet samarbeidsavtale 8.11 Konstituerende møte overordnet samarbeidsutvalg Dialogkonferanse og oppstart arbeid med lokale samarbeidsavtaler og samarbeidsutvalg Oppstart arbeid med overføring av pasienter Oppstart av restrukturert arbeid med områdeplan for svangerskap, føde og barselsomsorg. Utarbeidelse av høringsuttalelser og oversendelse av disse til alle kommuner: Ny helse- og omsorgslov, folkehelselov, finansieringsordninger og nasjonal helse- og omsorgsplan. 2011: Mars: Forslag til lokale samarbeidsavtaler mellom helseforetak og kommuner oversendes kommunene til behandling. April/mai: Felles konferanse (helseforetak og kommuner) om framtidens helseutfordringer, og hvordan løse disse. Juni/juli: Anbefalt forslag til områdeplan svangerskap, føde og barselsomsorg oversendes kommunene Juni/juli: Anbefalt kriterier, retningslinjer og avtale for overføring av pasienter mellom helseforetak og kommuner oversendes kommunene for behandling.

17 Satsingsområde 3: Samfunnsbygging og kultur Delmål 3: Bruke kultur som et viktig redskap i utviklingen av Vestregionens byer og lokalsamfunn. Strategi 1: Bygge forpliktende relasjoner og handlingsarenaer mellom næringsliv, kommuner og kulturelle, kreative og innovative aktører og -institusjoner. Strategi 2: Etablere samarbeid med internasjonale søsterregioner og kulturelle og kreative miljøer. Strategi 3: 3 Sikre vellykket gjennomføring av Vestregionens vedtatte og planlagte kultur- prosjekter og - aktiviteter. Tertialrapport Ungdomssymfonikerne PROSJEKTGRUPPEN - ARBEIDSGRUPPEN Vi har valgt å ha møte med alle rektorene i stedet for kun med arbeidsgruppen våren Det er avholdt møte for Kulturskolenes rektorer 19. januar på Drammen Kulturskole. Arbeidsgruppen består av: Asker Vladimir Stoyanov, Bærum Torunn Hægstad, Drammen Åsa Sydnes Gustavsen, Hole Siri Gythfeldt, Lier Ingunn Lia Pedersen, Røyken Roar Lindberg, Øvre Eiker Liv Andersen. ADMINISTRATIV STYRINGSGRUPPE Administrativ styringsgruppe er etablert våren Gruppen består av Hans Hagene Vestregionen, Liv Andersen Øvre Eiker prosjektleder, Kirsten Fuglseth rektor Bærum Musikk- og kulturskole og Trond Bamrud rådmann Sande. Trond Bamrud blir erstattet av ny rådmann fra Vestregionen. Det foreslås at leder for Venneforeningen Kirsten Lexberg deltar på møter med styringsgruppen som observatør med talerett. KOMMUNENE - REKTORGRUPPEN Kommunene/kulturskolene bidrar med arbeidskraft ved konserter. Lokal rektor stiller opp når det arrangeres konsert og bidrar med å følge opp lokal presse, politikere og administrasjon. Kulturskolens strykelærere bidrar med å øve inn repertoar med Juniorsymfonikerne unge strykere 6-12 år som spiller på konsertene samen med Ungdomssymfonikerne. Dette er et tiltak som har til formål å rekruttere flere strykere til orkesteret på sikt. Dirigent og prosjektleder vil høsten 2010 besøke Kulturskoler i kommuner hvor vi ser potensial for økt rekruttering av medlemmer til orkesteret. VENNEFORENINGEN Venneforeningen bidrar med servering av lunsj på helgesamlingene, utviklingen av det sosiale miljøet og jobber med å skaffe midler til orkesterets drift, ekstra støtte til seminarer, instrumenter og turne. Venneforeningen består av: leder Kirsten Lexberg foresatt, kasserer John Dirdal foresatt, Hege Nedberg foresatt, Laila Ryvænge foresatt, Kristin Franck foresatt, Aida Angell orkestermedlem, Kjetil Storli Jensen orkestermedlem, Kjell Seim dirigent, Liv Andersen prosjektleder.

18 SESONGEN OG Dirigent Kjell Seim er en av Norges fremste dirigenter, er sjefdirigent for Operaen i Kristiansund, har oppdrag i inn- og utland. Han har også lang erfaring som dirigent for ungdomssymfoniorkester i Bergen. Dirigentens arbeid med ungdommene, både faglig og sosialt, er den viktigste suksessfaktoren i dette prosjektet. Det jobbes videre med forankring innad i kommunene og kommunene mellom. 2. TERTIAL MAI - AUGUST Prøvespill for ledige plasser for blåsere er gjennomført våren Samme dag var det også prøvespill for interne solister til konserter sesongen Øvelser og konserter følger skoleåret og det har ikke vært øvelser mai -august. I august ble det sendt invitasjon til kulturskolene om ekstra prøvespill på instrumenter med ledige plasser. Det er også sendt invitasjon til orkesterets medlemmer om spilleoppdrag på pressevisning og åpningen av Kunst rett vest. BUDSJETT Det er bevilget ordinært NOK i vedtatt budsjett. Dette dekker utgifter til dirigent og øvrig undervisning. Venneforeningen skaffer i tillegg ca kr fra Frifond via De unges orkesterforbund, som gjør at vi kan leie inn flere pedagoger/musikere til opplæring på gruppeøvelser. Venneforeningen jobber overfor næringslivet for å skaffe sponsorer til instrumenter og turneer. INFORMASJON - HJEMMESIDE Vestregionens Ungdomssymfonikere bruker hjemmesiden som informasjonskanal til medlemmer og offentligheten. LOKALER TIL KONSERTER Konsertstedene de to første sesongene har vært i 7 av Vestregionens medlemskommuner. Fremdriftsplan tertial 2010 Bygge forpliktende relasjoner og handlingsarenaer mellom næringsliv, kommuner og kulturaktører/-institusjoner: Musikk-/kulturskolene engasjeres ytterligere for å sikre økende rekruttering og økende nivå av medlemmer i Ungdomssymfonikerne. Sikre vellykket gjennomføring av Vestregionens vedtatte og planlagte kulturprosjekter og aktiviteter: Det arbeides videre med å forankre Ungdomssymfonikerne helt fra rådmannsnivå ned til den enkelte Musikk- /kulturskolelærer i de enkelte kommunene. Prosjektleder vil kontakte den enkelte strykelærer i kommunene for å orientere og invitere til med forpliktende samarbeid med Ungdomssymfonikerne. Etablere samarbeid med internasjonale søsterregioner og kulturmiljøer: Dirigent og Venneforeningen vil planlegge utenlandsturne på et senere tidspunkt. Organisasjonsmodell pr Prosjektleder Liv Andersen rapporterer til daglig leder Vestregionen Hans Hagene Styringsgruppe daglig leder, prosjektleder, rektor Musikk-/kulturskole, rådmann, leder venneforeningen Venneforening frivillig lag med foresatte og medlemmer

19 Satsingsområde 3: Samfunnsbygging og kultur Fortellerprosjektet Delmål 3: Bruke kultur som et viktig redskap i utviklingen av Vestregionens byer og lokalsamfunn. Strategi 3: Sikre vellykket gjennomføring av Vestregionens vedtatte og planlagte kultur-prosjekter og - aktiviteter. Fremdrift 1. STATUS MAI AUGUSTI 2010 Tertialrapport Fortellerprosjektet Prosjektplan og mandat godkjent i juni i Styringsgrp. Prosjektet ble presentert på Ordførermøte i Hole i mai av Per Berger. Ønsker fler ordførerne involverte i prosjektet, på stormøter i IKON og styringsgruppemøter. Prosjektansvarlige i hver kommune har egne fremdriftsplan med de aktiviteter for sin kommun og fokus frem til Har nå egne nettverk og kontaktpersoner i SV o D ift lokale events og produkter. Felles skandinaviske samlinger 2 ggr pr år og nettverksmøter. Noen har mer fokus på prosjektet enn andre. Felles samarbeidsstrategi med de 6 svenske partnene. Fremdrift i forhold til egen innsats. Prosjektleder prioritererer regionale oppgaver. Felles markedsføring, fellesoppgaver, initiererer aktivitet og fremdrift lokalt og ift samarbeidet mellom kommunene og med de svenske partnene i IKON. Admin, økonomi, status og koordinering mot IKON. Ny teknologi /løsninger testes ut i ulike leveranser i kommunene, drar erfaringer og brukes på flere steder i Vestregionen. Samarbeider med Kunst rett vest. 2. LOKALE FREMDRIFTSPLANER Alle kommuner har lokale fremdriftsplaner med de aktiviteter de ønsker å legge i prosjektet frem til Dette fungerer mer eller mindre bra i de enkelte kommuner Fremdriftsplanene er levende dokument og vil endres løpende - Viktige arbeidsverktøy. 3. OPPNÅDDE RESULTATER Prosjektplan og mandat for Fortellerprosjektet gjennomgått i Styringsgruppe for IKON (Rådmann og Ordfører N Eiker deltokk også) Hjemmesider for prosjektet: er nå oppe. Se «IKON i media» for presseklipp og omtaler Verdifull forskning vedr Kultur og Opplevelsesindustri fra Forskningsgruppen i IKON Se hjemmesiden Samarbeid med Kunst rett vest Synergier for begge prosjektene. Kontakter og nettverk benyttes aktivt Eks besøk av Munkedal til Hole på Krokskogfestival, Slaget på Kvistrum mfl. Ordfører, rådmenn og kulturarb besøkte Munkedal 4 juni- (Hole, N Eiker, Hurum) Fortellerprosjektet skal ha lokale fremdriftsplaner i alle kommuner - arbeidsvertøy Har fått oversikt over mulige digitale løsninger ift audioguidning testet ut flere Besluttet at vi bruker lokale leverandører og foretar pilotprosjekt på lydfiler, filmer mm - tester ut i liten skale ingen store satsninger. Internettmarkedsføring og presentasjon. Felles problemstill. bl kommunene- avklaringer pågår. Asker Utarbeidet fremdriftplan med aktiviteter ihht kulturprogram på kulturhuset og Asker bibliotek, Utveksling Äskhult besøk kloke koner, Fortellervandring i sentrum, Vertskap for mange IKONmøter, Nedre Eiker Portåsen Kultursentret er nå åpnet! Planer for digitale medier på Portåsen samarbeid pågår. Ordfører og lokalt prosjektansvarlig besøkt Munkedal Røyken Utviklet undervisningsopplegg som skal brukes i skolen om svenskeinnvandring og arbeidssanger, Studiebesøk i Sotenæs, Munkedal og Tanum fått massa info, Utviklet ny attraksjon - Geologitur nr 4. Brosjyre i utvikling. Hole Krokskogfestivalen avholdt med bl.a fortellertur og forestilling støttet av IKON. Besøk fra Munkedal. Vertskap for IKON ledermøte på Sundvolden. Ordfører, kultur mfl besøkt Munkedal. Hurum Kulturminneveien utviklet som attraksjon, pilottestet 19 juni m guider, brosjyre mm. Lydguidning for barn med 4 fortellinger/stopp i Holmsbu sentrum testet ut. Drammen Avklarer fortsatt hvordan prosjektet skal konkretiseres lokalt. Deltatt i storsamling. Kommunegården, Sandvika N-1338 Sandvika Org.nr Side 1 av 2

20 AVVIK 1 TERTIAL Visit Norway Aktiviteten nedtones i IKON nå - Internettprofilering av kommunene Komplisert fråga som må arbeides med lokalt i samarbeide med reiselivsorganisasjonene. Prosjektet har varit i dialog ift reiselivsorganisasjonene i Asker(&Bærum) Hadeland og Ringerike og Drammensregionen. Pga at kommunene ikke har engelske nettsider - kan vi ikke lage noe i Visit Norway der alt må kunne linke til engelske sider Denne aktivitet faller ut fra prosjektet for nå.- PL har gjennomgått alle kommunenes internettprofilering og har fått overblikk over området. Ikke hensiktsmessig å lage noe konsept for prosjektet. Vestregionen kan evt starte en spin-off og bidra til at alle kommunene samles om en løsning lik den man feks har i Västra Gøtalandsregionen. Se Fortellerprosjektet fokuserer på marknadsføring og bidrar gjerne med sin erfaring,kunnskap og fakta. Feks ift Rekreative ruter Asker har samma problemstilling. PL deltatt på møter i Asker(og Bærum) for å gi innspill og bidra. Likadant i Hurum PL gett innspill til kultursjef mfl som informert om at man arbeider med dette lokalt og det er et prioritert område for ordfører. Røyken, Hurum og N Eiker arbeider mot Visitdrammensregionen.no, Hole mot Hadeland og Ringerike reiseliv Ny Fin side men teknisk langsom løsning. Problemet i dag i Vestregionen at man ikke samler seg om større felles teknisk platform som for eksempel Västra Gøtalandsregionen i VästSverige har gjort. Bra teknisk løsning (30.000skr pr kommune pr år) ger stor synlighet for hele regionen. Prosjektet fokuserer mer på målsetningen å synliggjøre platser i regionen og kunnskapsbaserte kulturopplevelser enn fortellinger i sig. Det at sette fortelling på agendaen må hver kommune gjøre hos seg og samles om lokalt. Kan ikke skje felles initiert fra Vestregionen. Fungerer bedre noen steder enn andre. Oppfordrer til visjonen Alle skal oppleve en fortelling når de besøker kommunen! Send utfordringen videre! Avventer utvelgelse av ny Rådmansansvarlig etter Nina B Røed (Hole) som skal delta Styringsgruppen. Fremdriftsplan 3. tertial 2010 PLANLAGTE AKTIVITETER OG ARRANGEMENTER IHHT FREMDRIFTSPLANER Samarbeid med Kunst rett vest støtter arrangementet, prosjekter, sammarkedsføring, avklarer evt synergier.videre vurderes lokale prosjekter med kunst som en måte å synliggjøre platsene og fortelle om disse. Stormøte IKON sept i Lysekil. Foredrag, gruppearbeide, markedsføring til IKON Tema Markedsføring Forsetter å teste ut ny teknologi for kulturformidling, Lydfiler, animasjon, wen dikt med mer. Samler erfaringene som vi sprer videre til hele Vestregionen og IKON Røyken - Animasjonsfilm om Trilobitten geologi, Billedspill Steinhoggerepoken, Fortellervandring med brosjyre geologitur nr 4, Fotoutstilling industrihistorie, konsert melodier før og etter 2a verdenskrig. Hurum Forankring og info vedr Kulturminneveien, teste ut mp3 vandring m skole. Forberedelse for lansering 2011, Omgjøre lydfilene til kortversjon for internettet. Avklarer webside og presentasjon av Kulturminneveien som attraksjon. Hole Definere inn Fortellerprosjektet mot Jørgen Mo jubileet og prioritere aktiviteter ifm det N Eiker Portåsen Digital og interaktiv - Diktløsning Ny teknologi Asker Historisk Billedspill basert på lokalarkivet Drammen avklarer samkjøring av Fortellerprosjektet og KRV og hvilke aktiviteter som skal prioriteres Styringsgruppemøte 29 oktober - Uppdatere Prosjektplan og mandat Innhente innspill fr Styringsgruppen mfl Neste Stormøte i IKON blir i Kragerø mars Oppfordrer til å delta! UTGIFTSBILDE Som planlagt Har vært vanskelig for noen kommuner å få brukt sine midler få fremdrift ift verdiskapende aktiviteter. Har arbeidet med å få til gode produsenter inn i prosjektet som kan produsere for kommunen, som sen skal innføre det i sin egen kommune. Vurderer større pott til samarbeide med KRV 2011 (Det som var satt av til Visit Norway) Kommunegården, Sandvika N-1338 Sandvika Org.nr Side 2 av 2

21 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2008/218 Saksbehandler: Hege E. Larsen 71/2010 Tjenesteutvalget Opphevelse av konsesjonsordningen for videoomsetning 14. juni i år vedtok stortinget å oppheve kommunal konsesjonsordning for videoomsetning. Datoen er nå satt for når lovendringen trer i kraft: 1. januar Lier kommune ved rådmannen har til nå behandlet søknader om konsesjon for videoomsetning lokalt. Per i dag har vi 17 forhandlere som er registrert og innvilget konsesjon i kommunen. Kommunen har lagt lov om film og videogram av 1987-nr. 21 til grunn for sin behandling av søknader og en konsesjonsperiode har vært satt til 5 år. Gjeldende konsesjonsperiode ville ha løpt ut ved årsskiftet. Lovendringen innebærer at kommunale vilkår for omsetning av videogram dermed ikke behøver å tas opp til revidering i høst og at ny konsesjonsrunde ikke skal utlyses. Innehavere av kommunal konsesjon vil få skriftlig beskjed om at ordningen er opphevet. For visning av film og videogram i næring vil det fortsatt kreves kommunal konsesjon. Kommunal konsesjon gis av kommunestyret eller den kommunestyret har gitt fullmakt, sier loven. I Lier er konsesjonsmyndigheten delegert til rådmannen med klagerett til tjenesteutvalget. Denne ordningen videreføres så sant ikke det fremkommer ønske om en revidering av dette. Det er per dags dato ingen innvilgede konsesjoner for film/videovisning i næring i kommunen.

22

23

24

25

26 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2010/3634 Saksbehandler: Bjørn Harry Støle 45/2010 Miljøutvalget /2010 Tjenesteutvalget /2010 Planutvalget /2010 Formannskapet Kommunestyret Aktivitetsplan politiske utvalg - 2.halvår Linnesvollen hestesportsenter førstegangsbehandling 2. Mangfold og integrering 3. Evaluering av Kvalitetskommuneprogrammet 4. IKT-handlingsplan skole revidert 5. Frydenhaug skole, utbygging konsekvenser for Lier kommune 6. Idrettsanlegg/-bygg spillemidler og kommunale tilskudd 7. Boligsosial handlingsplan rullering 8. Finansiering av barnehager nye retningslinjer 9. Klima og energiplanen handlingsplan 10. Buskerudbyen vedtak endelig planprogram 11. Handlingsprogram og økonomiplan , årsbudsjett 2011 Sak nr. 1 og 3 ble lagt frem i foregående møterunde. Sakene nr. 10 og 11 legges frem i tråd med aktivitetsplanen, mens sak nr 9 legges frem som en drøftingssak, men tidsmessig som planlagt. Sakene nr 2, 4, 5, 6, 7 og 8 er dessverre blitt forsinket, og vil måtte legges frem senere enn forutsatt: Mangfold og integrering skulle vært lagt frem i oktoberrunden, men av kapasitetsårsaker vil den bli en måned forsinket. IKT-handlingsplan skole revidert. Saken er utsatt til våren 2011, på grunn av vakanse i stillingen som skulle utarbeide saken. Frydenhaug skole, utbygging konsekvenser for Lier kommune. Etter planen skulle den vært lagt fram i november, men kommer i desember. Idrettsanlegg/-bygg spillemidler og kommunale tilskudd. Saken blir lagt frem i desemberrunden, parallelt med Handlingsprogrammet. Boligsosial handlingsplan rullering. Saken skulle vært behandlet i novemberrunden, men på grunn av sykdom, vil den først være ferdig på nyåret. Finansiering av barnehager nye retningslinjer. Saken skulle vært behandlet i novemberrunden, men i påvente av varslet statlig forskrift legges saken fram i januar 2011.

27 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2009/508 Saksbehandler: Janne Eide 73/2010 Tjenesteutvalget Protokoll fra møte i Rådet for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne Protokollen legges frem i møte.

28 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2010/3755 Arkiv: Saksbehandler: Trond Larsen Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato Råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne /2010 Planutvalget /2010 Miljøutvalget /2010 Tjenesteutvalget /2010 Formannskapet /2010 Formannskapet Kommunestyret Handlingsprogram Rådmannens beslutningsgrunnlag Rådmannens forslag til vedtak: Saken legges frem uten forslag til vedtak. Rådmannens saksutredning: Sammendrag: Vedlegg: -Handlingsprogram Rådmannens beslutningsgrunnlag -Virksomhetskatalog, Utredning: Dokumentene sendes i egen forsendelse. Utredning: Kommunestyret skal en gang i året vedta en økonomiplan som skal omfatte minst de neste fire årene. Planen skal gi en oversikt over kommunens inntekter, utgifter og prioriterte oppgaver og skal omfatte hele kommunens virksomhet. Rådmannen legger frem beslutningsgrunnlaget for formannskapet slik praksis også har vært

29 tidligere. Følgende fremdriftsplan er lagt til grunn: Handlingsprogrammet ferdig fra administrasjonen 08.nov Hovedutvalgsbehandling nov Formannskapet innstiller 25.nov Dokumentene i HP legges ut til offentlig gjennomsyn 26.nov Kommunestyrets behandling 14.des Det er formannskapet som legger forslag til handlingsprogram ut til offentlig ettersyn. Rådmannen fremmer derfor ikke formelt forslag til vedtak i saken. Under arbeidet med handlingsprogrammet har det vært dialog mellom kommunestyret og virksomhetslederne med drøfting av utfordringer. Det har også vært dialog mellom rådmannen og utvidet formannskap underveis. Før formannskapet fremmer sitt forslag, vil beslutningsgrunnlaget bli behandlet i partiene og hovedutvalgene.

30 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2010/3844 Arkiv: Saksbehandler: Bjørn Harry Støle Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 67/2010 Tjenesteutvalget Kommunestyret Søknad om øremerkede statlige midler til barneverntjenesten Rådmannens forslag til vedtak: Rådmannens saksutredning: Sammendrag: Vedlegg: Utredning: I statsbudsjettet for 2011 foreslår regjeringen å bevilge 240 mill. kroner til en øremerket styrking av det kommunale barnevernet. Beløpet skal fordeles av fylkesmannen etter søknad fra kommunene. Nye stillinger skal ha hovedprioritet, men kommuner som har tilstrekkelig antall stillinger kan søke om midler til enkelte andre tiltak som styrker barnevernet. Regjeringen legger opp til å foreslå at midlene videreføres også utover Regjeringen vil komme tilbake med bevilgningsforslag i forbindelse med de årlige budsjettproposisjonene. Søknaden skal være behandlet av kommunestyret, og søknadsfristen er 31. januar I og med at retningslinjene for tilskuddsordningen, først ble sendt ut fredag 5. november, har det ikke vært mulig å ferdigstille saken innen skrivfristen. Den vil derfor bli ettersendt.

31 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2010/232 Arkiv: Saksbehandler: Elisabeth Sommerfelt Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 68/2010 Tjenesteutvalget /2010 Formannskapet Kommunestyret Mangfold og integrering Rådmannens forslag til vedtak: 1. Lier kommune skal være flerkulturelt og inkluderende der innvandrere tar del i og føler tilhørighet til samfunnet. 2. Grunnlaget for å fremme et flerkulturelt og inkluderende samfunn gjøres ved å: A Styrke språkferdighetene ved at: a. Helsestasjonene kartlegger hvilke 4 åringene som ikke er i barnehage, og om nødvendig motivere for at foreldrene lar barna gå i barnehage. b. Voksenopplæringen og NAV metodisk konkretiserer hvilke mangelfulle norskkunnskaper som fører til at enkelte innvandrere ikke deltar i tiltak eller får arbeid, med sikte på å bedre norskkunnskapene for de språksvakeste, og dem med lite skolebakgrunn som ledd i planleggingen av arbeidsrettede tiltak. c. Kommunale virksomheter, med sikte på framtidig rekruttering, legger til rette for at innvandrere får arbeidspraksis og om nødvendig søker støtte til norskundervisning for fremmedspråklige, for å forbedre den intern språkopplæringen. B Bedre utdanningskompetansen ved at: a. Foreldrekontaktene i grunnskolen oppfordres til å oppsøke nyankomne foreldre med sikte på å følge dem til de første foreldremøtene, evt. benytte andre foreldre med samme kultur. Den enkelte grunnskole legger til rette for at både nyankomne foreldre og elever får en fadder. b. Overgangen til videregående skole sikres bedre, ved at også foreldrene gis informasjon på eget språk. c. Informasjonen om hvilke forventninger grunnskolen har når det gjelder rettigheter og plikter til oppmøte, dugnadsinnsats og deltakelse for øvrig, gjennomgås, og eventuelt forbedres. d. Voksenopplæringen gjennom opplæring i norsk og samfunnskunnskap gir foreldre innføring i tradisjoner og regler som gjelder for foreldre i Norge, inkludert barneoppdragelse, fysisk avstraffelse, kildesortering, dugnadsinnsats m.m. e. Tilrettelagt foreldreskole vurderes etablert ved den enkelte skole og barnehage, i samarbeid med bl.a. helsetjenesten og barneverntjenesten.

32 C Bevisstgjøring av kvinnesyn ved at: a. Samarbeidsrutiner mellom NAV og krisesenteret i Drammen foreslås forbedret. b. Barselgrupper og andre kvinnegrupper søkes igangsatt, for å bevisstgjøre og snakke om kvinners eget syn på sin rolle som mødre i Norge. c. Det legges i forbindelse med tertialrapporten fram oversikt over antall barn/unge som har fått tilbud om samtale om kjønnslemlestelse og tilbud om undersøkelse, og eventuelle effekter av dette arbeidet. D Sikre barn fritid og lek ved at: a. Innvandrerjenter rekrutteres til eksisterende fritidstiltak gjennom å rekruttere flere jenter som igjen tar med venninner på kurs eller klubbkvelder b. Dans/trimgrupper for jenter etableres på Høvik fritid (skolen), med særlig fokus på rekruttering av innvandrerjenter. c. Som ledd i forberedelse til Handlingsprogrammet vurderer rådmann hvilke forebyggende, tiltak som kan bidra til måloppnåelse, gjerne i samarbeid med idrettslag og kulturorganisasjoner. E Fokusere på arbeidsgivers tilnærming gjennom: a. Støtte og informasjon fra NAV til nyetablerte bedrifter/grundere. b. Tilrettelegging for flere hybler /leiligheter i kommunen. c. Samarbeid med næringslivsorganisasjoner om HMS-dager og Innovasjonsdager. d. Å arbeide mer målrettet for å gi alle en sjanse på arbeidsmarkedet, ved bl.a. en holdningsendring for at voksne med spesielle behov kan integreres i bedrifter og kommunale virksomheter. F Sikre gode og trygge forhold for fremmedarbeidere gjennom: a. Oppfølging av kontrollen med boliger for arbeidsinnvandrere og fortsatt å bevisstgjøre både leietakere og utleiere om regler for brannsikker bolig. b. Det gjennomføres i 2011 en undersøkelse av arbeidsforholdene for øst-europeiske arbeidsinnvandrere. G Ha fokus på helseforhold gjennom: a. Spesielt fokus med kartlegging og nødvendige tiltak for utsatte grupper. b. Fortsatt dialog med familier fra land der kjønnslemlestelse og tvangsekteskap praktiseres. 3. I tillegg etableres følgende tiltak for å fremme integreringsarbeidet: a. Fra kommunestyreperioden etableres et Kontaktråd innvandrerråd med politiske representanter og representanter fra innvandrerorganisasjoner. b. Lierdagene skal fortsatt være en arena med boder og mat som representerer det flerkulturelle liersamfunnet. c. Det søkes arrangert regelmessige åpne kvelder/åpne møter for å sikre dialog mellom innbyggerne i Lier. Vedlegg: 1. Faktaunderlag, beskrivelse av situasjonen i dag på de ulike felt og hav vi vet om situasjonen videre Rådmannens saksutredning:

33 Utredning: Bakgrunn Formannskapet vedtok i møte 22. april 2010 (sak 36): Beslutningsgrunnlaget for Lier kommunes arbeid med Mangfold og integrering, legges frem til politisk behandling i oktober 2010, der følgende hensyn er ivaretatt: 1. Meldingen skal presentere utfordringer og tiltak for å styrke integreringen i Lier. Særlig må fokus rettes mot følgende forhold: A. Språkferdigheter B. Utdanningskompetanse C. Kvinnesyn D. Barn i fritid og lek E. Arbeidsgivers tilnærming F. Forhold for fremmedarbeidere og G. Helseforhold 2. Faktadelen av saken skal gi en oversikt mht. befolkningens sammensetning, muligheter og utfordringer i et flerkulturelt samfunn og de utviklingstrekkene som anses å ha betydning for innbyggernes situasjon og kommunens rolle. 3. Drøfting i hovedutvalg og formannskap legges til grunn for sakens innhold og innretning. 4. Representanter for ikke etnisk norske (interesse-)grupper og miljø inviteres til å bidra i arbeidet. Tilsvarende gjelder frivillige organisasjoner. 5. Beslutningsgrunnlaget behandles i hovedutvalgene. Formannskapet behandler utvalgenes innspill/merknader og innstiller for kommunestyret. Rådmann har under saksforberedelsene vært i kontakt med representant for somaliere, indere og vietnamesere. Alle har relativ lang botid i kommunen og deltar i organisering av aktiviteter for sine grupper. Det har i tillegg vært samtaler med representanter for både arbeidsinnvandrere og flyktninger fra ulike nasjonaliteter, kirkesamfunn, virksomheter i kommunen, arbeidslivsrepresentanter og frivillige. Formål Formål med saken er å presentere utfordringer i kommunens arbeid med mangfold og integrering, samt foreslå tiltak for å styrke integreringsarbeidet i Lier kommune. Faktagrunnlag I Lier har 12,6 % av innbyggerne innvandrerbakgrunn, hvorav 4,8 % har vestlig bakgrunn og 7,8 % ikke-vestlig bakgrunn. I 2007 var andelen henholdsvis 10,8 %, 2,5 % og 8,3 %. Til sammenligningen er andelen på landsbasis og i noen av omegnskommunene: Andel innvandrerbakgrunn Vestlig bakgrunn Ikke-vestlig bakgrunn

34 Landet 10,6 % 3,9 % 6,7 % Nedre Eiker 12,6 % 4,0 % 8,6 % Drammen 20,3 % 4,2 % 16,1 % Fra 2007 er det vestlige innvandrerne som har økt i antall, og forskjellen i botid varierer med hvor de kommer fra. Det er de fra Polen og Litauen som har kortest botid, og som sammen personer fra Russland og Thailand er de nye innvandrergruppene. Innvandringsstatistikk - befolkning i Lier pr. januar 2010 I følge SSB er befolkningen i Lier hovedsakelig fra følgende land: Land Antall Samlet Polen 458 India 220 Somalia 220 Vietnam 191 Pakistan 172 Danmark 138 Kosovo 128 Tyskland 125 Irak 121 Sverige 116 Iran 88 Afghanistan 76 Thailand 74 Bosnia-Hercegovina 72 Tyrkia 70 Litauen 69 Russland med flere(se vedlegg) 51 Totalt 2769 Lier har innbyggere fra 100 land Norge + 99 andre land. Innvandrerne har kommet hit som flyktninger, som arbeidsinnvandrere eller gjennom familierelasjoner til andre innvandrere eller nordmenn.

35 Aldersmessig fordeling Andre land i Europa Afrika Asia Øvrige deler av verden 0-9 år år år år år år år år år år og eldre (små tall opplyses ikke av SSB av anonymitetshensyn) Antall barn mellom 0 og 5 år fra Øst-Europa, hovedsakelig fra Polen, er økt fra 40 til 74 på 3 år antall barn mellom 6 og 12 år er økt fra 34 til 63. Av tabellen nedenfor går det frem hvor mange flyktninger som er bosatt i Lier kommune, de siste 5 årene, fordelt på bosetting i henhold til vedtak, selvbosatte, samt familiegjenforeninger. Som det fremgår av oversikten er antall familiegjenforente stigende. I økningen fra 2008 til 2009 er 31 barn under 18 år. Bosatte fra mottak Selvbosatte Familiegjenforente Totalt hvert år Utviklingstrekkene Lier har i mange år vært et flerkulturelt samfunn og det er all grunn til å tro at denne utviklingen vil fortsette. Arbeidslivet er stadig mer internasjonalt, det kommer arbeidstakere hit og næringslivet og det offentlige er i behov av medarbeidere fra andre land for å få utført nødvendige oppgaver. Rådmann har gått gjennom utviklingen og situasjonen på ulike områder og viser til vedlegget. Som vist innledningsvis skiller Lier kommune seg nå fra Nedre Eiker og Drammen med et sterkere innslag av vestlige innvandrere, mens Nedre Eiker og Drammen med et sterkere innslag av ikke-vestlige innvandrere. Utfordringer i et flerkulturelt samfunn Målet for kommunes integreringsarbeid er at Lier skal være et flerkulturelt og inkluderende samfunn som innvandrere kan ta del i, og føle tilhørighet til. Kommunen skal legge forholdene til rette for at innvandrere forstår vår virkelighet slik at de kan tilpasse seg en ny og fremmed kultur, før vi kan forvente at de behersker sine nye omgivelser.

36 Kommunen har ansvar for å fremme kulturelt mangfold og ønsker å ta opp i seg mye av det personer fra andre kulturer bringer med seg, for å bli det som kalles et fargerikt fellesskap. Gjennom dette etablerer flere kreative mennesker seg i kommunen og den enkelte innbyggers nabolag. Også arbeidsmiljøet blir mer internasjonalt. Rådmannen har ikke mottatt informasjon fra politi om at innvandringen har skapt spesielle problemer og vil arbeide for hindre at slike problemer oppstår. Det skal legges til rette for å utvikle det lokaldemokratiske handlingsrommet for å styrke denne siden ved felles kultur. Språk og kommunikasjon er en kritisk faktor for å forstå hverandre. Selv om både barn og voksne får undervisning, har mange av de voksne som har vært i Lier lenge eller som er her midlertidig, ikke utnyttet muligheten for språkopplæringen godt nok. På denne bakgrunn er grunn til å fastslå at språkproblemer er størst blant de godt voksne. De som har vært over 5 år i Norge har ikke lenger rett til gratis norskundervisning. I integreringsarbeidet er det viktig å unngå å snakke fordi hverandre og legge ulike betydninger i ord og begreper, som for eksempel begrepet integrering. Enkelte kan for eksempel være engstelig for at det er likhetstegn mellom integrering og assimilering, og at det derfor kan være fare for å miste egen bakgrunn og historie. Rådmann anser følgende for å være de største utfordringene integreringsarbeidet: Sørge for at ikke-etnisk norsk barn tidlig, får et barnehagetilbud. Mange av foreldrerne til disse barna har ikke bil, og bor konsentrert i visse deler av bygda. Rådmann anser at Åpen barnehage eller hjelp til transport til barnehager i andre deler av kommunen. kan bidra til å redusere presset som nå er Kartlegging av arbeidsforholdene i anlegg og byggevirksomheten med tanke på arbeidsforholdene for arbeidsinnvandrere Sikre at barn og unge, spesielt de som kommer til Lier alene, deltar i ulike fritidsaktiviteter Fokus på dialog med familier fra land der kjønnslemlestelse og tvangsekteskap praktiseres, er viktig i et forebyggingsperspektiv Språkopplæring og utdanning av arbeidskraft i kommunens egne virksomheter med tanke på å dekke framtidig behov Muligheter i et flerkulturelt samfunn Allerede i da er det store flertall av ikke-etnisk norske innbyggere i kommunen godt integrert og deltar som en naturlig del av sitt nærmiljø. Det å falle utenfor et samfunn, kan like gjerne gjelde norske. I denne saken har vi fokus på en av de gruppene som kan falle utenfor, og hvordan vi skal hjelpe Liersamfunnet til å sikre at ingen gjør det. Oppmerksomheten skal ikke i seg selv bli stigmatiserende, men få frem de områdene som må ha spesiell fokus. I forslaget til ny lov om Folkehelsearbeid foreslår departementet at kommunen gis et bredt ansvar for folkehelsen ved at kommunen skal fremme psykisk og fysisk helse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å sikre innbyggerne mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. Dette vil være en videreføring av det ansvaret som kommunen har i dag, men en større tilpasning til kommuneloven og plan- og bygningsloven og gjennom det mer fokus på analyse og forebygging av sosiale og helsemessige problemer.

37 Et slikt arbeid, vil måtte skje over flere generasjoner integrering tar tid i et såpass homogent samfunn som det norske har vært, i motsetning til for eksempel USA, der alle regner seg som innvandrere og er stolt av dette. Lier kommune skal være et flerkulturelt samfunn, ikke et samfunn der alle skal bli slik som nordmenn var før, eller kanskje er nå, men få fram styrken og berikelsen i den mangfoldige kulturen. Liersamfunnet fremstår i dag langt mer mangfoldig sammensatt enn tidligere. Det er kommunenes oppgave å skape gode rammer for integrering. Når IMDI (Integrerings- og mangfoldighetsdirektoratet) deler ut bosettingsprisen, legger de vekt på at mottak av flyktninger er en naturlig del av kommunens arbeid og at kommunen har et ønske om å vise at den er et inkluderende samfunn som ønsker dialog med alle. Utviklingen i befolkningssammensetning vil trolig fortsette for tendensen til økt innvandring fra resten av Europa øker. Lier ønsker å være et rikt flerkulturelt samfunn der de med utenlandsk opprinnelse setter preg på samfunnet og føler at de er en ressurs. Enhver innbygger i Lier skal gis muligheten til å lykkes som individ og i fellesskapet. I tillegg kommer liersamfunnet til å trenge deres innsats i arbeidslivet i framtiden. Vi bør derfor styrke de møteplassene som er.

38 Saksmappe: Arkiv: Dato: 2010/232/17285/ Fra: Elisabeth Sommerfelt FAKTAUNDERLAG, BESKRIVELSE AV SITUASJONEN I DAG Fakta underlag Beskrivelse av situasjonen i dag Hva vet vi om utviklingen videre FAKTADEL - UNDERLAG Det har vært høy innvandring og utvandring i Norge i Det ble registrert innvandringer til Norge i 2009, og utvandringer. Dette er den nest høyeste innvandringen noensinne, og den tredje høyeste utvandringen. Både blant dem som vandret inn og som flyttet ut, var det flest polakker. Nettoinnvandringen til Norge var på Av de som innvandret til Norge og ikke var norske statsborgere, var , eller 58 prosent, statsborgere av medlemsland i EU. Også på 1960-tallet utgjorde innvandrerne fra dagens EUland en tilsvarende stor andel, men så sank den, slik at EU-andelen så sent som i 2003 bare var på 37 prosent. I tidligere år med stor innvandring har det vært spesielle forhold som har ført til at mange flyktninger har kommet, men i de siste årene er det derimot arbeidsinnvandring som har gitt den store nettoinnvandringen. Særlig gjelder dette polakker, men også svensker, tyskere og litauere. Utvandringen av polske statsborgere var tre ganger så stor som i Endringen i retning av lavere innvandring og høyere utvandring av særlig polske og tyske statsborgere begynte mot slutten av 2008, ved finanskrisens begynnelse, og var særlig merkbar i første halvdel av Innvandring til Lier Kommune: Netto innvandring til Lier Kommune (fratrukket utvandring): Begreper: Innvandrer Personer som har innvandret selv, eller er født i Norge av to personer som har innvandret selv (SSB) - derav begrepet 2. generasjons innvandrer. Asylsøker Person som på egen hånd og uanmeldt ber myndighetene om beskyttelse og anerkjennelse som flyktning. Personen kalles asylsøker inntil søknaden er avgjort. Kvoteflyktning Flyktning som kommer til Norge etter et organisert uttak, vanligvis i samarbeid med FN s høykommisær for flyktninger.

39 Flyktning Omfatter overføringsflyktninger og asylsøkere som har fått innvilget asyl. I Norge brukes betegnelsen ofte også om personer som har fått beskyttelse eller opphold på humanitært grunnlag etter søknad om asyl. Over halvparten av dem som bosettes i Lier er enslige, de aller fleste er enslige unge menn. FLYKTNINGESTATISTIK Lier har bosatt til sammen 210 flyktninger i perioden Av disse er 119 (57 %) menn og 91 (43 %) kvinner. 68 av de 210 er barn og unge opp tom. 18 år. Fordelt etter opprinnelsesland ser statistikken slik ut for siste 5-årsperiode: 56 fra Somalia 32 fra Afganistan 24 fra Irak 23 fra Eritrea 22 fra Myanmar 20 Statsløse (palestinere) 5 Det Palestinske området (En palestiner bosatt i 2006, fikk norsk statsborgerskap nylig) 8 fra Russland 5 Ruanda-Burundi 5 Etiopia 3 fra Kongo 2 Filipinene 1 Vietnam 1 Togo 1 Syria 1 Sri Lanka 1 Pakistan INNVANDRINGSSTATISTIKK - BEFOLKNING I LIER PR. JANUAR 2010 (SSB) Land Antall Samlet Polen 458 India 220 Somalia 220 Vietnam 191 Pakistan 172 Danmark 138 Kosovo 128 Tyskland 125 Irak 121 Sverige 116 Iran 88 Afghanistan 76 Thailand 74

40 Bosnia-Hercegovina 72 Tyrkia 70 Litauen 69 Russland 51 Storbritannia 48 Filippinene 47 Island 35 Nederland 34 Burma 33 USA 31 Chile 29 Kina 28 Palestina 28 Sri Lanka 25 Eritrea 21 Finland De resterende 348 personer fordeler seg på 71 land. Dvs. at vi har innbyggere fra 99 land + Norge! Innvandrerne har kommet hit som flyktninger, som arbeidsinnvandrere eller gjennom familierelasjoner til andre innvandrere eller nordmenn. SPRÅK - MORSMÅL I Barnehagen: Oversikt over morsmål til barn som er tilbudt barnehageplass i hovedopptaket i Noen har takket nei til tilbudet. Det er derfor ikke sikkert at alle morsmålene blir representert i barnehagene. En fullstendig oversikt over det får vi først når barna har begynt i barnehagen i august. Albansk Arabisk Burmesisk Engelsk Hindu Indonesisk Islandsk Kiru Kurdisk Litauisk Persisk Polsk Punjabi Russisk Slovakisk Somalisk Svensk Tamilsk Thai Tysk Urdu Vietnamesisk Ukjent (har ikke oppgitt morsmål, men ut fra navn kan de være annen nasjonalitet I Grunnskolen: Opplæringsloven fastslår at elever i grunnskolen med et annet morsmål enn norsk og samisk har rett til særskilt norskopplæring til de er dyktige nok i norsk til å følge den vanlige opplæringen. Hvis nødvendig har slike elever også rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler.

41 Særskilt norskopplæring: Tospråklig fagopplæring: Morsmålsopplæring: Forsterket tilpasset opplæring i og på norsk Opplæring i fag på norsk og på elevens morsmål gitt av tospråklig lærer Opplæring i elevens morsmål Målet med særskilt språkopplæring er at eleven så fort som mulig skal bli god nok til å følge vanlig opplæring. Morsmålsopplæring gis bare i forbindelse med leseopplæring. Vi har innmeldt 230 elever med behov for særskilt språkopplæring i grunnskolen, fordelt på 30 ulike språk. Lier har pr. dato 15 tospråklige lærere tilsatt i ulike stillingsstørrelser, fra 11,54 % til 100 %. Det blir undervist i 17 språk: albansk, arabisk, bosnisk, farsi/dari, hindi/punjabi, kurdisk, litauisk, pashto, polsk, russisk, somali, spansk, tagalog, thai, tyrkisk, urdu og vietnamesisk. Vi mangler lærer i 13 språk. afahr, amarisk, bengali/rohingya, burmesisk, karen, kinyarwanda, kurundi, latvisk, singalesisk, tamil, tjetjensk, tysk og ungarsk. At antallet barn fra Polen fordobles i løpet av tre år, får betydning for grunnskolen. Ved Voksenopplæringen: Utlendingene plasseres i språkgrupper avhengig av bakgrunn. Vi har ikke selv plass til å utføre Bergenstesten, men 53 elever var oppe til Norskprøve 2 og 3 i vår og alle unntatt 1 elev, besto muntlig eksamen. I fjor hadde vi 80 % bestått på norskprøve 2 og 3. Norskprøve 2 er satt som nødvendig nivå for å klare seg. Sammenlagte tall for norskprøvene i februar og juni (hittil 2010): 139 avlagte prøver (tilsammen muntlig og skriftlig, så ca halvparten antall personer), 117 beståtte prøver vil si 84 %, 22 ikke bestått (16%). Noen har bestått bare muntlig, noen både muntlig og skriftlig. (Skriftlig er vanskeligst) Elevene ønsker å få mest mulig norskundervisning. Det er et dilemma å finne hvem av flyktningene som har evner til å fortsette med dette som innhold i programmet og hvem som kan nok norsk til å få jobb. 3. BESKRIVELSE AV SITUASJONEN I DAG Målet for Liers integreringsarbeid er at Lier skal være et flerkulturelt og inkluderende samfunn som innvandrere kan ta del i og føle tilhørighet til. Kommunen skal legge forholdene til rette for at innvandrere forstår vår virkelighet slik at de kan tilpasse seg en ny og fremmed kultur, før vi kan forvente at de behersker sine nye omgivelser. Kommunen har ansvar for å fremme kulturelt mangfold og ønsker også å ta opp i oss mye av det folk fra andre kulturer bringer med seg hit til landet, for å bli det som kalles et fargerikt fellesskap. Vi får inn flere kreative mennesker til vårt område og i vårt nabolag. Også arbeidsmiljøet er blitt mer internasjonalt. Vi har ingen indikatorer fra politi på at det er noen problemer i kommunen, men vi vil forsikre oss om at vi gjør det vi kan for ikke å få det heller. Hvordan kan vi utvikle det lokaldemokratiske handlingsrommet for å styrke denne siden ved felles kultur? Språk og kommunikasjon er en kritisk faktor for å forstå hverandre. Barna får hjelp av tospråklige lærere, og de voksne får undervisning. Mange av de voksne som har vært her lenge

42 eller er her midlertidig, har ikke utnyttet denne muligheten. Det er derfor størst språkproblemer blant de godt voksne. De som har vært over 5 år i Norge har ikke lenger rett til gratis norskundervisning. Vi må unngå at vi snakker fordi hverandre og legger ulike betydninger i ord og begreper som for eksempel integrering. Noen kan være redd for at nordmenn faktisk mener assimilering og at de kan miste sin egen bakgrunn og historie. Barnehage Presset på barnehager og skole i Lier er stedvis stort. To barnehager skiller seg ut med hensyn til søkere som ikke får plass på 1.prioritert valg, Linnestranda og Tranby. Tranby er eneste barnehage i skolekretsen. Veldig mange flyktninger bor på Tranby. De fleste flyktninger kjører ikke bil og aksepterer kun et tilbud i gangavstand. Det er også fortsatt flere barn i andre barnehager som ønsker plass på Tranby. I denne skolekretsen kunne det vært en barnehage til, men da i gangavstand til Tranbylia. Det er imidlertid overkapasitet på barnehageplasser totalt sett i kommunen. Flyktningebarn kan komme til Norge når som helst på året. Mer enn andre trenger disse å lære norsk språk, og sosialisere seg med andre barn. I tillegg har mødrene deres rett og plikt til introduksjonsprogram innen 3 måneder etter ankomst. Det er derfor viktig for integreringen at disse barna får første prioritet ved tildeling. Et alternativ kunne være å legge til rette for transport fra Tranbylia til en eller flere av de barnehagene som fortsatt har ledig kapasitet. Et annet alternativ kunne være å legge til rette for en åpen barnehage på Tranby, f.eks. I lokalene som kommunen har fått av Sanitetsforeningen, tidligere Køveranga korttidsbarnehage. Det er 458 polakker folkeregistrert i Lier, men bare 13 polske barn i barnehager. De går spredt og er fordelt på 8 ulike barnehager. Mange av polakkene er bosatt på gårdene. På departementsnivå drøftes det nå om det skal fremmes forslag om å utfase kontantstøtten og heller innføre 20 timer gratis opplæringstilbud for fremmedspråklige barn. Grunnskolen: Hegg, Høvik og Hallingstad har flest elever som har behov for tospråklig fagopplæring og særskilt norskopplæring. Elever som ikke kan norsk/gjøre seg forstått når de begynner på skole i Lier går midlertidig i velkomstklassen. Det er likevel foreldrenes rett å bestemme om de vil ha barnet sitt i velkomstklassen eller om de velger nærskolen. Elevene går i velkomstklassen i ca ett år, etter dette skal elevene begynne på sin nærskole. Fra skoleåret 2010/2011 er velkomstklassen plassert på Høvik skole. Dette er et tilbud både i barneskole og ungdomsskole for dem som kommer inn i skolen uten grunnleggende norskkunnskaper. Det planlegges for ca 30 elever, men velkomstklassen vil ta i mot alle elever som meldes inn. Den økte familiegjenforeningen har skapt utfordringer for skolene. Det er ikke mulig å varsle om ankomst av nye barn fra utlandet i så god tid som ønskelig. NAV gir skolene forhåndsvarsel så snart herboende har vært i politiintervju om familietilhørighet, - det kan dreie seg om noen måneder i forkant av ankomst. Det er imidlertid ikke mulig for NAV å kjenne til familiegjenforeninger for selvbosatte flyktninger som ikke har servicebehov. Disse barna vil kunne møte på skolene uten forhåndsvarsel.

43 Voksenopplæringen arrangerer grunnskole for voksne innvandrere hvor vi også lar barn av arbeidsinnvandrere gå gratis hvis de er over 16 år. Vi har ikke fanget opp spesielle problemer. Videregående skole Det har vært problemer med finansiering og organisering av tilbudet for dem som har alder til å gå i videregående skole, men ikke tilstrekkelig norskkunnskaper til å delta i ordinære klasser. Det er kommet et nytt Rundskriv som langt på vei har oppklart rettighetene. Barneverntjenesten i Lier har utfordringer med kulturforskjeller i syn på barneoppdragelse, gutter og jenter som likeverdige, oppdragelsesmetoder som bryter med norsk lov og forståelsen av den norske velferdsstaten som hjelpeinstans. Barneverntjenesten opplever å ha en god forståelse av det kulturelle aspektet, men ser at oppfatninger, tro og overbevisninger om hvordan verden henger sammen, kan utfordre oss i arbeidet med å bidra til gode endringer. Bofellesskapet for enslige mindreårige flyktninger: Siden 2007 har barnevernet overtatt ansvaret for bosetting av enslige mindreårige. Det tar tid å bygge opp et tilbud til denne gruppen. Barneverntjenesten har i 2009 bosatt fire enslige mindreårige flyktninger, to i fosterhjem og to i bofellesskap. Det vil i 2010 bli bosatt ytterligere fire til i bofellesskapet. Dette er spennende og utfordrende nybrottsarbeid for kommunen, og rådmannen opplever at vi har kommet godt i gang. Det må legges til rette for en god skole, - og et fritidstilbud for denne gruppen. Dette er barn uten familie og nettverk, - noe som krever både omsorg og tett oppfølging. For å hjelpe de enslige mindreårige som ønsker å få en ekstrajobb utenom skoletid, vil Barneverntjenesten prøve å få til et samarbeid med næringslivet og kommunens virksomheter. Habilitering familier med funksjonshemmede barn Det er en del familier med opprinnelse fra andre land som har funksjonshemmede barn og det er en utfordring å hjelpe dem å forstå sine rettigheter, og forstå hvilke valg de kan stå overfor. Språket er den store barrieren, samt informasjon om systemet i Norge. Vi bør ta mål av oss til å oversette informasjonsmateriell. De ansatte prøver å være bevisste på bruk av tolk, men det blir likevel mange misforståelser. En del av familiene har lite norsk nettverk. De kommer sjelden på dugnad og nyttårsfest som er sosiale samlinger på Eikenga. Flere av familiene har i alle fall en av de voksne som ikke har jobb- dette gjør også at de blir isolert. Noen familier vil ikke at deres barn skal bo i bolig for funksjonshemmede, de skal bo sammen med familien. Det fungerer ikke alltid så greit. Det er vanskelig å ansette folk som ikke snakker godt norsk. Funksjonshemmede barn er veldig avhengig av at de voksne selv har et godt språk. Vi har imidlertid en veldig god erfaring med flyktninger i praksisplass. Bruk av tolk Det er overforbruk på virksomhetene på bruk av tolk. Økonomisk underbudsjettering er en av flere forhold som gjør at vi bruker mindre tolk enn vi burde for å sikre riktig informasjon. Bolig begge gruppene

44 Over 6 av 10 kommunale ledere i Norge mener at mangel på boliger er det store problemet i bosettingen. Det stemmer helt med erfaringene i Lier. Behovet for boliger med og uten tilsyn i framtiden kartlegges i forbindelse med revidering av Boligsosial handlingsplan. Kommuneplan for Lier sier det er viktig å skaffe arbeidsplasser for kommunens godt utdannede innbyggere for å hindre for lang arbeidsvei og stor utpendling. Men like viktig er det å legge til rette for en sosial boligbygging for den store andel av innbyggere som ikke er høyt lønnede og som må finne bolig utenfor bygda eller søke sosiale ytelser for å ha råd til å bo her. Arbeidsgivere i vårt distrikt har problemer med å rekruttere arbeidskraft fordi det ikke finnes rimelige boliger. Arbeidsinnvandrerne: Polakker og litauere som arbeider i landbruket og i gartneriene leier rimelige hybler og leiligheter hos sine arbeidsgivere. I følge arbeidsgiverne aksepterer de en enklere bostandard framfor å leie noe dyrere. Dette er bekreftet i samtale med dem selv. De lever stort sett sitt liv på gården og er i liten grad del av noe sosialt liv utenfor. (Boligstandard kontrolleres av arbeidstilsynet, brannmyndighet og landbrukets egenkontroll og området er strengt regulert). Planutvalget i Lier behandlet sak om forståelse av dagens regelverk sist i møte i september Bruksendring av bygninger til bolig for gjestearbeidere er søknadspliktig etter plan- og bygningsloven. Det er viktig at kontrollen fortsatt er sterk på dette området, både av åpenbare sosiale grunner og med tanke på fare for brann og utvikling av for kummerlige forhold. Dårlig kjennskap til språk og sosiale forhold gjør at polske arbeidsinnvandrere er ekstra utsatt for forskjellsbehandling på leiemarkedet og for å bli bostedløse. Vi har kjøpt inn boken Ny i Norge for å gi bedre informasjon om deres rettigheter gjennom NAV og Voksenopplæringen. Lier Næringsråds undersøkelse sier at hybler og leiligheter for utleie er et behov. Dette gjelder kortvarige arbeidsforhold av typen konsulenttjenester og prosjektmedarbeidere og også alle typer sesongarbeidere. På for eksempel Fornebu har flere arbeidsgivere gått sammen for å utvikle eiendom for utleie. Det er ikke bare landbruket som har kortvarige arbeidskontrakter, også bygg og anleggsvirksomhet bruker dette for å skaffe folk i en næring som har prosjekter og jobber som varierer i behov for arbeidskraft. Flyktningene: Integrering i ordinære boligområder; Mangelen på boliger, særlig for familier, er urovekkende stor. Det er dårlig standard i den boligmasse som stilles til disposisjon for gruppen flyktninger og innvandrere. Den største utfordringen er å skaffe bolig til de familiegjenforente, store barnefamiliene. Leieprisen på alle kategorier av boliger har hatt en stigning de senere år. Boligsosial handlingsplan har synliggjort behovet for både hybler og familieleiligheter for flyktninger i mange år. Behovet for leiligheter med to og tre soverom er anslått til om lag fem pr. år og på dette området er vi nå totalt prisgitt det private markedet. Introduksjonsprogram Alle mottatte flyktninger har rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogram i minst 2 år når de bosettes i en kommune. Dette programmet skal være full dag og skal lønnes med

45 Introduksjonsstønad. Programmet skal bestå av norskundervisning og annen undervisning som setter dem i stand til å komme i lønnet arbeide i Norge. Til og med har vi bosatt 16 nye personer (8 voksne og 8 barn). Av de 16 er 7 kommet som familiegjenforente og alle de 7 er barn (ikke i program, men gir integreringstilskudd) 9 av de 16 er av årets kvote på 25. Dette er et tempo omtrent som vanlig. De begynner suksessivt i program. Det er i tillegg 7 personer som har fått innvilget introprogram utover 2 år. Det som utgjør en endring fra i fjor er at det totale antall deltakere har ligget mer enn 10 over fjoråret i første tertial. jan febr. mars april Økning i utgifter knyttet til introduksjonsordningen er knyttet til to forhold: 1. Vi har vurdert at noen bør starte på et 3. år (som det er åpnet for) istedenfor å skrive dem ut av program og ta dem inn på kvalifiseringsprogram eller sosialhjelp. Vi har 7 aktive deltakere i introduksjonsordning som har mer enn 2 år i programmet. Alle disse er dårlige i norsk og trenger lengre tid i program. 2. Vi har totalt 11 flere deltakere enn planlagt på grunn av stort antall voksne familiegjenforente vi fikk i fjor sommer, kommunen får økt integreringstilskudd for alle disse deltakerne. Avsluttet introduksjonsprogram i totalt 17 personer: - 5 har hatt mer enn 2 år i program - 2 har hatt mindre enn 2 år -1 mindre enn 1 år (skrevet ut pga atferd) 9 vanlig 2 år Rett i arbeid (25%) 4 deltakere Videre i KVP 4 " Høyere utdanning 1 Sosialhjelp 6 Trygd 1 Individstønad 1 35 % går ut i arbeid, høyere utdanning eller har trygderettigheter; Avsluttet introprogram så langt i 2010: 3 deltakere 1 etter mer enn 2 år går videre på ungdomskurs (AMO) med supplerende sosialhjelp 1 etter 2 år med supplerende sosialhjelp (kona i program), arbeidssøker 1 etter mer enn 2 år går på norskkurs med overgangsstønad og supplerende sos.hjelp

46 Lier voksenopplæring har ansvar for innholdet i introduksjonsprogrammet. Det betyr i praksis at kvalifiseringen til arbeidsliv eller videreutdanning, foregår hos dem. Programperioden kan forlenges i inntil tre år for dem som av ulike årsaker ikke har klart å tilegne seg gode nok språkkunnskaper til å komme seg videre i kvalifiseringsløpet. I tillegg har voksenopplæringen norskundervisning for andre. Pr. juni 2010 har Lier voksenopplæring 55 deltakere i introduksjonsprogram. I tillegg får 183 innvandrere norskopplæring samme sted. Denne gruppen er i sterk vekst, - da omfanget av arbeidsinnvandrere fra Polen og Litauen har økt den senere tid. Voksenopplæringen har store plassproblemer. De har overtatt en fin villa, tidligere Veslefrikk barnehage som de skal bruke til grunnskoleundervisning. En samlokalisering med Arbeidssenteret på Stoppen skole ville kunne ha en synergieffekt på bruken av ressurser. Flyktningene har prioritet til norskopplæringen, da kommunen i henhold til introduksjonsloven har plikt til å legge til rette et heldags program for denne gruppen. Skulle det bli problemer med kapasiteten på voksenopplæringen, vil dette gå ut over tilbudet til arbeidsinnvandrerne. Behovet for og etterspørselen etter grunnskoleopplæring øker, både som følge av flere unge voksne med lite skolebakgrunn fra hjemlandet, og med antallet barn over 16 år. I følge IMDI er halvparten av dem som skal bosettes i 2010, unge enslige menn. Det er både en rettighet og en god investering å kunne tilby dem som ikke har grunnskole fra hjemlandet, og som ønsker dette, et slikt tilbud i Lier. Lier kommune har mulighet til å henvise flyktninger som trenger et grunnskoleløp til Introduksjonssenteret i Drammen. Dette har vært hensiktsmessig de årene hvor det i Lier har vært få voksne personer aktuelle for grunnskole. Kommunen har imidlertid betalt kr ,- pr. person pr. år for dette tilbudet. Behovet for dette tilbudet ble så stort at Voksenopplæringen nå har egne grunnskoleklasser i villaen. De fleste klarer seg med et år, noen får to. Da blir mulighetene langt større for å lykkes med videregående utdanning og jobbrelaterte tiltak. 14 elever avsluttet ungdomsskolen våren 2010 med bestått vitnemål, mange av dem med gode resultater. 4 fortsetter et år til og nye kommer til. For øvrig ser Voksenopplæringen veldig positivt på opprettelsen av Velkomstklassen på Høvik som kan bli en ressursskole. Alle morsmålslærerne i Lier som underviser i grunnskolen skal knyttes faglig til dette tilbudet. ARBEIDSLIVET BEGGE GRUPPENE Her er det to grupper som nok skiller seg sterkt fra hverandre i sitt forhold til arbeidslivet. Arbeidsinnvandring har vært helt vesentlig for å holde samfunnet i gang i det utvidede Osloområdet det siste tiåret. Også før den tid har landbruket i Lier vært avhengig av arbeidsinnvandring, vesentlig sesongarbeid. Industrien i vårt område har også hatt stor grad av arbeidsinnvandring helt siden 70 tallet, tyrkere, pakistanere, indere og jugoslaver. Innvandringen fra europeiske land har nå økt kraftig. Fram til finanskrisen bidro de til høy aktivitet innen utbygging. Det er etablert et sekundært arbeidsmarked med dårligere arbeidsvilkår. Disse måtte ta støyten med tap av jobb først da finanskrisen kom. De som har arbeidet svart innen privat sektor har ikke i så stor grad merket krisen, men har jevnt over dårlige arbeidsvilkår og er uten sikkerhetsnett.

47 Lier Næringsråd gjennomførte i april 2008 en Næringslivsundersøkelse og så på utfordringer som kan gjelde denne gruppen. Vi kommer til å ha behov for kvalifisert arbeidskraft på mange områder i framtiden og det betyr langt fra bare folk med universitetsutdannelse. Vi trenger arbeidskraft innen det offentlige, innen handels-, turist og varehandel. Landbruket i Lier (og gartneriene som en del av dette) har lang tradisjon for bruk av utenlandsk arbeidskraft. Det begynte med tyrkere og indere samt pakistanere som etter hvert gikk over i andre næringer. Nå har det i flere år vesentlig vært polakker og litauere på kortvarige arbeidskontrakter. Det er ikke økonomi i næringen i dag til å lønne nordmenn og heller ikke nordmenn som etterspør arbeidet her. Mange har 3 måneders arbeidskontrakter og reiser så hjem. De fleste har da familien og hele sitt egentlige sosiale liv i hjemlandet. De kan arbeide inntil 183 dg i året uten å registreres i folkeregisteret i Norge. Antallet ansatte varierer selvfølgelig, under 10 for de fleste bønders vedkommende. En av bøndene er oppe i 200 sesongarbeidere der ca 170 av dem har arbeidsvarighet av under 3 måneders varighet. Det er flest menn, men noen av dem har også sine koner med. Noen av dem holder på med dette i mange år, men tenker seg tilbake til Polen der de kan få arbeid, men dårligere betalt. Det er dyrere å ansette folk fast, men da slipper man den kontinuerlige opplæringen. Spørsmålet i denne næringen er hvor lenge det vil det være såpass attraktivt økonomisk for folk fra EØS å jobbe i Norge, at de vil drive denne arbeidspendlingen. De fleste arbeidsgivere klarer seg nå med det de har, men kan være positive til arbeidsutplasseringer fra NAV og Voksenopplæringen. Norskkurs virker ikke interessant før folk har vært her lenge. Da kommer tiden for innmelding i folkeregisteret. Landbruket har et samarbeid med landbrukskontoret, men ikke så mye som før. De har en del med Plankontoret å gjøre. Området er veldig regulert i dag. Både for flyktninger og arbeidsinnvandrere er norskkunnskaper og oppholdstid i Norge avgjørende for arbeidsmulighetene. Resultatene våre på norskopplæring totalt sett er gode, men likevel vet NAV at flyktningene ofte kan for lite norsk til å klare seg i ordinære tiltak eller arbeid. En stor del av flyktningene er for dårlig kvalifisert etter to år i introduksjonsprogrammet. Et forslag er en utvidet bruk av det tredje år i introduksjonsprogrammet til å forbedre norskkunnskapene. Det vil bli et stort behov for flyktningene i offentlig virksomhet om noen år.

48 0626 Lier kommune HELT LEDIG ETTER KJØNN Juli 2010 mai 2010 Mai 2009 kvinner menn Tot. kvinner menn Tot. kvinner menn Tot. Helt ledig totalt Helt ledig innvandrer OECD land Helt ledig innvandrer ikke-oecd land ALDER Helt ledig OECD Ikke Innvandrer OECD land Innvandrer ikke-oecd land OECD juli10 Juli10 Juli10 mai.10 mai.09 mai.08 mai.10 mai.09 mai.08 under 20 år år år år år år år og over Totalt VARIGHET Alle Ikke Innvandrer OECD Innvandrer ikke OECD land OECD OECD land Juli10 Juli10 Juli10 mai.10 mai.09 mai.08 mai.10 mai.09 mai.08 Under 4 uker uker uker uker

49 26-39 uker uker uker uker og mer Langtidsledige (26 uker +) I alt Kommentarer: Ledigheten blant innvandrere fra ikke- OECD land øker mest, først og fremst i alderen år. Langtidsledigheten øker mest blant nordmenn og deretter innvandrere fra ikke-oecd land.

50 Mangelen på arbeidskraft blir en stor utfordring for kommunene de neste årene. Norges kommuner samlet vil ha behov for nye årsverk hvert år framover. Det skyldes en kraftig økning i aktiviteten, og det faktum at et høyt antall kommuneansatte står foran pensjonsalderen. Næringslivet vil også ha behov for mer arbeidskraft enn nordmenn som er født her alene kan dekke. Innbyggere fra andre land er en stor arbeidskraftreserve og det er viktig å kvalifisere dem til dette. Forøvrig er det i Lier laget en grundig Kompetansekartlegging som dokumenterer behovet for kompetanse innen omsorg i framtiden. Det utdannes for få helsefagarbeidere og særlig folk med høyskoleutdanning. Det er både språk og generell kompetanse innen fag som er utfordringen for våre grupper. Vi vil trenge alt fra pleieassistenter, rengjørere, fagarbeidere, hjelpepleiere og sykepleiere. Arbeidslivet er den beste arena for integrering av innvandrerbefolkningen Hvordan kan innvandrerbefolkningen i større grad dekke kommunens behov for kompetent arbeidskraft? Hva er den største utfordringen for å hjelpe flyktninger og innvandrere ut i arbeid etter gjennomført Introduksjonsprogram? Et tiltak som er foreslått er at kommunens virksomheter får et godt tilbakemeldingsskjema fra NAV og Voksenopplæringen for å melde videre opplæringsbehov tilbake etter å ha hatt deltakere ute i språkpraksis og annen arbeidspraksis. Kultur og fritid Alle idrettslagene Reistad, SpaBra og Liungen har gode erfaringer med unger og deltakelse i organisert idrett. Størst var deltakelse da vi hadde Idrettsskolen som en del av SFO tilbudet med trenere fra Videregående skole. Dette måtte avsluttes da det ikke lenger var anledning til å ta deltakeravgift i SFO tiden. Nå gjøres det nye forsøk på Høvik skole med bruk av skoleelever fra St. Halvard (som en del av deres skoledag). Det er lett å få med ungene så lenge det ikke kreves kjøring eller dugnad. Da blir det vanskelig for foreldrene å delta. Alle har forsøkt å lære av Vålerenga fotballklubb s gode eksempel. UKM (ungdommens kulturmønstring) Det er en deltagelse av ungdom mellom 10 og 20 år med fremmedkulturell bakgrunn, men ikke opp mot 12% - som andel av Liers befolkning. De vi har registrert, kommer fra musikkverkstedet på Hegg gamle skole. Her har de også hatt instruktører med flerkulturell bakgrunn I DKS (Den Kulturelle Skolesekken) Vi har abonnementsordninger via fylket på scenekunst, musikk, visuell kunst og litteraturformidling. Særlig Rikskonsertene og Brageteateret har en bevisst politikk på området. Musikk/musikere fra mange tradisjoner og kulturer er godt representert i konsertene som tilbys alle elever i Lier. På teatersiden er det også engasjert skuespillere med ulik etnisk bakgrunn og det tas opp temaer med link til barn og unges situasjon i andre kulturer / mobbing /inkludering osv. Kunstnere/ ressurspersoner med flerkulturell bakgrunn I Lier har vi en liste over kunstnere/ressurspersoner som kan engasjeres i kulturprosjekter på skolene. Det gis støtte til å lønne disse via søknad til kultur og finansiert av spillemidler. Vi har flere med fremmedkulturell bakgrunn på lista og som blir brukt. Dette gjelder for områdene musikk, dans, kunsthåndverk og billedkunst samt kulturformidling.

51 Lier Frivilligsentral og flyktninger/innvandrere fra 2002 Alle aktiviteter og tilbud ved sentralen er åpne for alle. Det er utgangspunktet. Følgende aktiviteter har hatt spesiell fokus på denne målgruppa disse årene: Flyktningguide var i drift fra 2002 til Da ble heldags-programmet innført i Lier, og behovet blant gruppa ble mindre. Det ble plutselig vanskeligere å rekruttere flyktninger enn guider. Lier har også tatt i mot mange unge menn, og det oppsto en kulturdifferanse mellom de frivillige, som stort sett var pensjonister, og flyktningene. Per i dag har vi ingen koblinger, men er stadig åpen for å koble flyktning og guide, hvis det kommer forespørsel. Det orienteres også om flyktningguide når jeg ute og snakker om sentralens aktiviteter. Leksehjelp: det er et fåtall av elever med innvandrerbakgrunn som tar i mot tilbudet om leksehjelp. Et søskenpar har tatt i mot tilbudet over flere år. Møteplasser for liten og stor var et tilbud til foreldre og barn som ønsket mer nettverk rundt seg. Vi prøvde en sesong. Det var liten interesse blant nordmenn, og ingen blant innvandrere. Strikkekafé: på et tidspunkt var det to strikkekaféer i Lier. En i regi av husflidslaget og i av regi av sentralen. Det var liten interesse fra innvandrere. Husflidlaget har hatt noen innom. Gjett hvem som kommer til middag : vi ønsket å gi flyktningene i Lier en mulighet til å oppleve en middag i et norsk hjem. Ingen var interessert, og tiltaket ble lagt ned. Natteravn i Lier: det er ca 450 foreldre som går natteravn i fire områder på vår og høst. Det er like god deltakelse fra innvandrerforeldre som fra norske foreldre. Generell deltakelse: Innvandrere/flyktninger deltar i liten grad på frivilligsentralens aktiviteter eller som frivillige. Norske pensjonister utgjør majoriteten her. Vi har hatt noen spørsmål fra barnevern og sosialtjeneste om familie og barn som trenger oppfølging og hjelp. Som regel er oppdraget av en slik art at det ikke egner seg for frivillige. Noen benytter seg av hørselshjelpere og rådgiving til diabetikere. Alle sentralens aktiviteter drives av frivillige. Daglig leder administrerer, tilrettelegger, igangsetter og markedsfører. Sentralen har hele tiden vært åpen for å sette i gang aktiviteter i samarbeid med innvandrere, og har også vært i dialog med enkelte om dette. Noen har vært innom med idéer, men dukker ikke opp igjen. Klasser fra Voksenopplæringen får orientering om sentralen og annet frivillig arbeid i Lier. Lierdagene Kulturkontoret har siden oppstart av Lierdagene (1987) hatt et bevisst forhold til å integrere folk med annen etnisk bakgrunn på alle områder i arbeidet: som medlem i Lierdagskomiteen, som aktører på scenen, som bod-deltakere med mat, brukskunst og annen type info. Det er lett å få med folk, alle uansett hvor du kommer fra i verden har et forhold til markeder. En god arena for samarbeid/samhandling Mangfoldsåret 2008 med sommerutstilling på Lier bygdetun: Ekte liung? myter og mangfold. I utstillingsprosjektet deltok folk fra mange land i komiteen, med mye informasjon spennende og sentrale bidrag til prosjektet. Det ble laget ressurslister osv. Ikke like enkelt, men lærerik og nyttig. 8.mars eksempel på mindre kulturarrangementer I 2010 var det over 70 deltakere, hvorav var med utenlandsk bakgrunn. Kulturarrangement med, av, og for kvinner åpent for alle! Ulike kommunale virksomheter arrangerer. Folk med annen etnisk bakgrunn deltar

52 i planlegging, gjennomføring og annet praktisk arbeid knyttet til arrangementet. Arbeidet med integrering og samarbeid på kulturfeltet gir oss mange nyttige og viktige perspektiv og erfaringer. Vårt arbeid skal gjenspeile det samfunnet vi er en del av og i Lier er det over 10 % innvandrere, noe som tilsier at 10 % av arbeidet/tilrettelegging vi gjør, skal ha et flerkulturelt aspekt. Gjennom vårt arbeid får vi følgende: Etablering av nettverk for begge parter, bedre innsikt i hvordan vi tenker likt og ulikt. Kunnskap om ulike kulturer, vi blir utfordret til å tenke annerledes. Et samarbeidsprosjekt er en god møteplass, begge parter blir likeverdige. Det er god erfaring med flere typer arrangementer der programmet er gjenkjennbart for innbyggere med annen kulturbakgrunn. Mange innvandrere av 2. og 3. generasjon deltar på lik linje med andre liunger. Hedmark fylkeskommune har kvittet seg med rasiststempelet fra hendelsene i Brumunddal og har fått høy flerkulturell bevissthet. Fem grep har vært særlig viktige: 1. en rådgiver for flerkulturelt arbeid, 2. rådgivende innvandrerråd, 3. flerkulturelt kunnskapssenter, 4. videreutdanning for offentlig tilsatte og 5. lokale kulturaktiviteter Alle Kulturskolens tilbud ønsker innvandrere hjertelig velkomne. Ingen tilbud er spesielt rettet mot innvandrere. Det er noen elever på piano, fiolin og gitar samt noen på korpsinstrumenter. Men de er veldig få. Flyktningers og innvandreres bruk av Lier bibliotek Et bilde fra Lier bibliotek en helt vanlig dag: Mennesker i alle aldre og med alle slags hudfarger og klesdrakter sitter side ved side ved PC-ene og går ellers om hverandre ved hyllene, i sittegruppene og ved arbeidsbord. På mange måter er biblioteket en arena for mangfold og integrering i praksis, og drivkraften i dette er det felles ønsket om å bruke de tilbud biblioteket gir. Vi har ingen statistikk fra Lier som sier noe om hvor stor andel av innvandrer- og flyktningbefolkningen som bruker biblioteket, men vårt inntrykk er at i denne gruppa er andelen bibliotekbrukere klart høyere enn i befolkningen som helhet. Bibliotekets rolle som åpen og uavhengig formidler av kultur, kunnskap og informasjon er viktig for mange, og kanskje særlig viktig for dem som både skal tilnærme seg et nytt land og en ny kultur, og samtidig holde kontakt med og vedlikeholde sin opprinnelige kultur. At bibliotekets tilbud er gratis er helt sikkert også av betydning for i hvert fall deler av denne befolkningsgruppa, særlig i den første fasen av det nye livet i Norge. I praksis er det enkelte av bibliotekets tilbud som peker seg ut som spesielt attraktive og aktuelle for innvandrere og flyktninger: Tilbudet om gratis bruk av PC-er med internett-tilgang: Brukes bl.a. til å innhente informasjon om ulike sider ved det norske samfunnet og til å følge med i aviser fra opprinnelig hjemland - i tillegg til ordinær surfing på nett i likhet med de fleste andre i det moderne samfunnet Lån av bøker og språkkurs til støtte for opplæring i norsk språk og norske samfunnsforhold: Bøker om norsk grammatikk og treningshefter for norsk språktest brukes masse, sammen med lettleste skjønnlitterære bøker på norsk for voksne. Ellers er opplæringsbøker til førerprøven for bil svært etterspurte i denne gruppa.

53 Lån av bøker/medier på andre språk: Lier bibliotek har ikke egne samlinger av bøker og medier på andre språk (unntatt engelsk), men låner inn depoter av bøker på andre språk ved behov. Deichmanske bibliotek - Oslos folkebibliotek - er nasjonalt ressursbibliotek med ansvar for å bygge opp samlinger med bøker og andre medier på språk for alle aktuelle innvandrer- og flyktningegrupper. Ved etterspørsel kan vi låne større og mindre depoter derfra - depoter som kan beholdes i noen måneder av gangen. Lån av film på DVD I utgangspunktet bruker innvandrere og flyktninger biblioteket på samme måter som befolkningen for øvrig: De oppsøker de tilbudene og de tjenestene som er viktige for dem, og kommer tilbake når de er fornøyd med det tilbudet de har fått. Lier bibliotek har gjort svært lite for å legge til rette spesielt for denne brukergruppa, vi prøver i stedet å gi mest mulig allmenne tilbud som kan brukes av flest mulig. I tillegg forsøker vi så godt vi kan å imøtekomme de spesielle ønsker og behov for bibliotektjenester som enkeltbrukere og grupper av brukere har - uansett bakgrunn. Bruk av svømmehallen Barna som går i skole er med på skolens aktiviteter i svømmehallen, men de voksne ser man ikke så mange av. Dette kan nok ha noe med svømmeferdigheter å gjøre. Svømmeopplæringen er lagt til 3. trinn i barneskolen. Flere av innvandrerelevene (barn av flyktninger og arbeidsinnvandrere og andre) som ankommer Lier senere blir ikke nok fulgt opp. Det er bekymringsfullt med tanke på den triste drukningsstatistikken som viser at innvandrerbarn er overrepresentert. Det har vært to drukningsulykker i Lier der innvandrere har druknet i de siste årene. Av de voksne innvandrerne virker det som fordeling av kjønn er 50/50, men de kvinnelige begrenser som regel besøket til å sitte på land og se etter sine barn. Lier voksenopplæring har tilbudt alle deltakere (både de som deltar i Introduksjonsprogrammet og de som kun deltar på norskkurs) svømmekurs. Det har vært et gratis tilbud og frivillig for de som ikke er svømmedyktige (de som ikke kan svømme 25 meter). I 2009 fikk 7 kvinner og 10 menn delta i et prøveprosjekt med tanke på kurs i 2010 (totalt 6 timer hver). Hovedkonklusjonen var at det var stort behov for oppfølgingskurs, fordi timeantallet var for lite og for ujevnt fremmøte. I 2010 fikk 12 kvinner 9 timer hver. Av de 12 som deltok er 6 svømmedyktige. De øvrige svømmer fra 3 meter til 12 meter og vil med et nytt kurs kunne klare 25 meter. 5 av deltakerne har ikke deltatt i introduksjonsprogrammet. 8 menn fikk 7 timer hver og av dem som fullførte kurset er 5 svømmedyktige, inklusiv en svømmedyktig idrettslærer fra Irak som fungerte som støttelærer. Sistnevnte har også hatt praksis som assistent i svømmeopplæring ved Hegg skole i siste skoleår. Et nytt kurs vil kunne gjøre de øvrige i stand til å klare 25 meter. 2 av deltakerne har ikke deltatt i introduksjonsprogrammet. En grov kartlegging viser at det er stort flertall av deltakere i Introduksjonsprogrammet som ikke er svømmedyktige. Mange av disse har barn som neppe er svømmedyktige. Det har vært vanskelig å få ut info om grunnskolens tilbud til denne sårbare gruppen. Det er flere andre egne tiltak som er igangsatt av innvandrerne selv: Noen indere med bakgrunn fra Punjabi ønsker at deres barn skal få opplæring i Punjabi som er deres morsmål. På frivillig basis har de igangsatt morsmålsundervisning og fysisk aktiviteter for barn hver fredag fra kl til Det har deltatt til sammen rundt 35 barn fra Lier

54 og kommunene rundt, ca 10 av disse bor i Lier. Barna betaler 1000,- pr år (med søskenmoderasjon) og disse pengene går til aktiviteter for ungene. Fra høsten 2010 vil undervisningen foregå på nye Høvik skole. Veldig fornøyd med samarbeid med ordfører og Kultur og fritid. Vietnamesisk forening i Lier har også morsmålsundervisning og gym på Hennummarka skole en gang i uka. Det er ca 23 barn som bor i Lier og ønsker å lære sitt morsmål. De har fått låne både klasserom og gymsal på Hennumsmarka skole, men sliter litt med økonomien uten noen form for offentlig støtte, dvs. at lærerne underviser gratis, foreldrene må selv betale en del utgifter til barna i løpet av skoleåret. f. eks. bøker, blyanter, gaver, premier, leker, ball osv. Kommer til å ta en frivillig kontingent på 500,- pr barn fra høsten. I tillegg har de sin tradisjonelle nyttårs feiring for alle i februar, de har barnefest hver høst, datakurs for barna om sommeren, samt en kulturtur for alle barn en gang i året. To grupper voksne menn har startet egne treningsgrupper og låner gymsalen på Hegg skole. Der trener mellom 10 og 20 menn i hver gruppe, vesentlig forball. Noen er i fast arbeid, andre er ikke kommet riktig så langt i prosessen ennå. Deres eneste ønske er å få beskjed når hallen blir opptatt av andre, ellers er de svært fornøyd. Helsetjenesten Flyktningene og andre innvandrere får samme helsetilbud som resten av befolkningen både for barn og voksne. Det har i flere år vært den samme legen som foretar første obligatoriske helsesjekk på alle flyktningene. Det har vist seg å være behov for koordinering av informasjon på dette feltet. Vi får tilsendt helseopplysninger fra mottaket der folk har vært plassert. Denne informasjonen må komme til 1.helsesjekk eller til den som blir fastlege. Det arbeides med å lage en avtale mellom legen og kommunen på hva første helsesjekk skal inneholde, med informasjon om fastlegeordningen, tilbud om blodprøver, henvisning til rtg av lunger, synsprøver og hørselstest samt henvisning til aktuelle spesialister etter behov. Lier Kommune skulle fra høsten 2010 får ansvar for helsetilbudet til mottaket på Lier, tidligere har Bærum gjort dette arbeidet for UDI og oss. Dette kunne få en synergieffekt for resten av flyktningearbeidet, i det de ansatte på mottaket har stor kompetanse på flyktninger, traumer og deres psykiske lidelser. Antagelig blir dette likevel ikke aktuelt etter brannen. Det er store kulturforskjeller i oppfatningen og bruken av begrepet psykiske problemer som gjør at det er vanskelig å motivere for behandling. Hvis vi i større grad snakket om deres bekymringer og sorg enn om psykiske problemer, kunne vi kanskje komme lenger. Det er ikke tvil om at bekymring for familie og situasjonen i hjemlandet er et hinder for læring den første tiden i Norge. Jenter bosatt i eller med tilhørighet i Lier Kommune skal beskyttes mot kjønnslemlestelse og tvangsekteskap, og gis reell kontroll over egen kropp og seksualitet. Overgrepsteamet har vist seg å fungere godt som drøftingsarena. Det gis god informasjon til skoler og barnehager. Alle foreldre og jentene selv får samtale og tilbud om frivillig underlivsundersøkelse. Alle bortsett fra en blir med på samtale, den ene familien takket nei da dette tema var helt uaktuelt for denne familien. Ingen samtykket til underlivsundersøkelse. Tvungne undersøkelser er vurdert på nasjonalt nivå, men ikke funnet å være et riktig tiltak. Så langt har ingen takket ja til undersøkelsen. En av grunnene antas å være lav tillit til norske myndigheter på dette området. Gruppen kan føle seg stigmatisert og redde. Det er ikke funnet

55 grunnlag for å tro at kjønnslemlestelse foregår i Norge og en mener at stor oppmerksomhet på dette feltet har hatt en forebyggende effekt. I oktober er helsetjenesten i Lier med som arrangør av en stor konferanse om kjønnslemlestelse og vold i nære relasjoner i Drammen. Omsorg Behovet for boliger med og uten tilsyn i framtiden kartlegges i forbindelse med revidering av Boligsosial handlingsplan. Som aldersfordelingen i starten på saken viser, er bare noe over 60 personer fra andre land enn Europa, over 60 år. (små tall opplyses ikke av SSB av anonymitetshensyn) Økningen av antall eldre over 67 år blir stor også i denne delen av befolkningen. Så langt har etterspørselen etter tjenester vært liten, men det vil endre seg. Erfaringene i Lier og Drammen er ganske like. Det er noe etterspørsel etter omsorgslønn, det er svært liten etterspørsel etter hjemmehjelp. Noen har selvfølgelig hjemmesykepleie, men svært få søker plass i tilrettelagte boliger eller institusjoner for eldre. Fylkesmannen i Buskerud har nettopp utarbeidet en rapport på vegne av Helsetilsynet som sier at svært få ikke-vestlige innvandrere mottar omsorgstjenester i Drammen. Konklusjonen er at det ikke gis nok informasjon om sosiale tjenester og at kommunen ikke har gode nok rutiner for å sikre informasjon eller informasjonsmateriell på annet språk enn norsk. Det er grunn til å tro at dette også gjelder Lier Kommune. Mange eldre fra andre kulturer reiser hjem til hjemlandet med sin uføre- eller alderspensjon i stedet for å søke plass i tilrettelagt bolig eller institusjon når de blir eldre. Asker har en del henvisninger på bassengtrening, år med smerteproblematikk. Det fører til noen utfordringer med hensyn til kjønn og bekledning. Seniorsentrene har kjørt et prosjekt for å finne ut hvorfor det er så få friske eldre som deltar. Det er få, og de eldste har problemer med norskkunnskapene. Hundremeterskolen og Habilitering melder om noen flerkulturelle funksjonshemmede barn og voksne. De får tilbud på dagtid, men så langt går det igjen at tilsyn i boligen og omsorg /oppfølging forøvrig skal gjøres innen familien. Dette gjelder også de eldre. 4. HVA VET VI OM UTVIKLINGEN VIDERE? SSB sier: Innvandrere i Norge består av personer med bakgrunn fra 216 ulike land og selvstyrte regioner. De har kommet hit som flyktninger, som arbeidsinnvandrere, for å ta utdanning eller gjennom familierelasjoner til noen i Norge. I dag er det av over personer bosatt i Norge som enten har innvandret selv eller er født i Norge med innvandrerforeldre. Til sammen utgjør disse gruppene 11,4 prosent av befolkningen. Om lag personer har bakgrunn fra Europa, personer har bakgrunn fra Asia, har bakgrunn fra Afrika og har bakgrunn fra Sør- og Mellom-Amerika. I tillegg er det personer med bakgrunn fra Nord-Amerika og Oseania. Av innvandrere er det flest fra Polen, Sverige, Tyskland og Irak, og 35 prosent av innvandrerne har norsk statsborgerskap. Hvorfor innvandrer innvandrerne? I perioden har det i alt innvandret personer med statsborgerskap fra et land utenom Norden til Norge og fått opphold her. Av disse var det 24 prosent som kom på grunnlag av flukt, 24 prosent på grunnlag

56 av arbeid og 11 prosent fikk opphold for å ta utdanning. 23 prosent ble familiegjenforent med en person som allerede var i Norge, og 17 prosent fikk opphold på grunnlag av en familieetablering. Antall innvandrere har økt de siste 50 årene. Etter annen verdenskrig kom flyktningene fra Øst-Europa, senere kom arbeidsinnvandrere både fra Europa og resten av verden. Etter at det ble stopp for arbeidsinnvandring i 1975, er antall flyktninger fra land i Asia, Afrika, Latin-Amerika og Europa utenom EU/EØS økt. Med EU-utvidelsen i 2004 har det skjedd en markant økning i innvandringen fra nye EU-land, som Polen og de baltiske statene. IMDI har det statlige ansvaret for bosetting av flyktninger. Fast bosetting skjer i kommunene etter avtale med IMDI. Bosettingsbehovet har aldri vært så høyt i Norge som i 2010 med personer. Dette er mest pga et etterslep fra tidligere år. Forventet behov ventes å ligge på mellom 5 og pr år. I Lier fastsetter kommunestyret hvert år en kvote for hvor mange flyktninger som kan bosettes. Regjeringen har nedsatt to utvalg for å få en helhetlig gjennomgang og vurdering av norske myndigheters tilbud og tjenester til personer som søker asyl i Norge. Berge-utvalget skal se på tilbudet til personer som søker asyl i Norge, dvs perioden før de får vedtak om opphold i landet. Kvalheim-utvalget skal utrede integreringsarbeidet i en større sammenheng for alle innvandrere og skal være klar med sin utredning innen mai Utvalg foreslår tiltak for å styrke språkopplæringen i Norge. Tidlig innsats, langvarig andrespråksopplæring og betydelig kompetanseutvikling i alle deler av opplæringssektoren er konkrete forslag som Østberg-utvalget kommer med i sin innstilling. Utvalgets oppdrag har vært å vurdere opplæringstilbudet til minoritetsspråklige barn, unge og voksne, og komme med forslag til tiltak for å forsterke opplæringstilbudet. - Norge har i stadig større grad blitt et flerspråklig samfunn. Det er viktig at denne ressursen blir forvaltet på en god måte. For å kunne verdsette to- og flerspråklighet som en ressurs for den enkelte og for Norges muligheter for å lykkes i et globalt arbeidsmarked, peker utvalget på nødvendigheten av å sette inn tiltak på alle nivåer. Utvalget foreslår blant annet å utfase kontantstøtten og heller innføre 20 timer per uke gratis barnehage for alle barn, for å stimulere til tidlig språkopplæring. Videre stiller utvalget opp en målsetting om flerspråklighet. De som allerede har et annet førstespråk enn norsk, må gis anledning til å videreutvikle dette språket. Forskning viser at det å lære andrespråket så godt at det fungerer som fullverdig opplæringsspråk, tar fra 5-7 år. Utvalget foreslår derfor at elever skal kunne gis fortsatt særskilt språkopplæring også etter at de er overført til ordinær undervisning. Utredningen skal sendes på høring.

57 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2010/3465 Arkiv: F30 Saksbehandler: Målfrid Borge Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 69/2010 Tjenesteutvalget Kommunestyret Bosetting av flyktninger i 2011 Rådmannens forslag til vedtak: Lier kommune inngår avtale med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) Indre Øst om å bosette 20 flyktninger i 2011, inklusiv 4 enslige mindreårige. Familiegjenforeninger kommer i tillegg. Rådmannens saksutredning: Vedlegg: Anmodningsbrev fra IMDI, datert Rådmannens saksutredning: Sammendrag: I følge IMDI (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet) vil det i Norge, være behov for å bosette 5300 flyktninger i av disse er enslige barn og unge under 18 år. Dette er en halvering av behovet fra Lier kommune blir anmodet om å ta i mot 20 flyktninger neste år, hvorav 4 enslige mindreårige. Dette er 30 færre enn IMDI anmodet kommunen om å ta i mot i Muligheten for å etterkomme anmodningen er denne gang som tidligere år først og fremst avhengig av tilgangen på boliger. Selv om boligmarkedet har blitt merkbart strammere de siste årene, har det hittil lykkes Lier kommune å oppfylle bosettingstallet kommunestyret har vedtatt. Det anses derfor som overkommelig å skaffe boliger til 16 nyankomne voksne flyktninger i Selv om presset på barnehager og barneskoler er stort på grunn av den innflyttingen kommunen ikke har kontroll over, vil trolig ikke nybosettinger i 2011 forverre denne situasjonen.

58 Lier kommune bosetter vesentlig enslige personer. Det er først etter noen år når familiene kommer etter at det blir behov for skole - og barnehageplasser. Voksenopplæringen planlegger å flytte til Stoppen skole i løpet av Dette vil gi skolen bedre lokaliteter og større fleksibilitet i tjenestetilbudet. Et bosettingstall for 2011 av 16 voksne personer anser voksenopplæringen som uproblematisk. Barneverntjenesten har tidligere i kontakt med IMDI antydet et bosettingstall på 4 enslige mindreårige for Planen er å bosette 2 av disse i bofellesskap, og to i fosterhjem. Under forutsetning av at det også for neste år vil lykkes Lier kommune å fremkaffe det antall boliger som er nødvendig, foreslår rådmannen et bosettingstall for 2011 til 20 personer, inklusiv 4 enslige mindreårige. Utredning: På bakgrunn av samarbeidsavtalen mellom kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) og Arbeids- og inkluderingsdepartementet, anmoder Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI), i brev av , Lier kommune om å bosette 20 personer i 2011, herav 4 enslige mindreårige. Familiegjenforente kommer i tillegg. IMDI har bosettingsansvar for enslige mindreårige over 15 år, mens Bufetat har ansvaret for å bosette de som oppholder seg på omsorgssenter. Anmodningstallet på 4 enslige mindreårige inkluderer begge disse gruppene. Målet er at enslige mindreårige skal bosettes i en kommune innen tre måneder etter vedtak om opphold. For å nå denne målsettingen er det nødvendig at kommunene har et variert og fleksibelt tilbud av bo - og omsorgsløsninger, og at bosettingen er jevn gjennom hele året. IMDI skriver i sitt anmodningsbrev at; Lier kommune har vist gode resultater i arbeidet med bosetting og oppfølging av flyktninger, og vi ser frem til et godt samarbeid i I 2011 ventes det at 5300 flyktninger trenger en kommune å flytte til, av disse er enslige mindreårige. Tallet inkluderer personer som får oppholdstillatelse etter søknad om asyl,, samt overføringsflyktninger som Norge forplikter seg til å ta i mot. Også i 2011 vil det være flest enslige som har behov for å bli bosatt i en kommune. Det kommer flest flyktninger fra Somalia, Eritrea og Afganistan. De enslige mindreårige kommer i hovedsak fra Afganistan. Bosettingsstatus oktober 2010 Kommunestyret vedtok den , å bosette 25 flyktninger i 2010, inklusiv 4 enslige mindreårige. Familiegjenforeninger kom i tillegg. I oktober 2010 er 20 flyktninger bosatt i henhold til avtale med IMDI,- 4 av disse er enslige mindreårige. Antallet familiegjenforente for 2010 er så langt 9 personer. Av disse er det 8 barn under 18 år. Tabellen nedenfor, viser oversikt over bosetting av flyktninger i Lier de siste 5 årene,- fordelt på bosatte i henhold til vedtak, selvbosatte innenfor 5 år, samt familiegjenforente for begge gruppene:

59 Bosatte gjennom IMDI Selvbosatte Familiegjenforente Totalt hvert år Som vist i tabellen gjenstår det å bosette 5 voksne personer innen utgangen av dette året. Antallet selvbosatte, som dreier seg om flyktninger innenfor 5 års botid i kommunen, er i år mye lavere enn for eksempel i 2006 og Tallet for familiegjenforente er også lavt i forhold til 2009, og dreier seg om 9 personer fordelt på 3 familier. NAV kjenner som regel til at det foreligger søknader om familiegjenforening, men har dessverre liten kontroll på vedtaks- eller ankomsttidspunkt. Situasjon i skole og barnehage Utfordringen for barneskolene er fortsatt å måtte ta inn barn på kort varsel som følge av familiegjenforening med tidligere bosatte flyktninger. Antallet i denne gruppen er imidlertid langt lavere enn i fjor. Et større problem er barn av både flyktninger og innvandrere som kommer flyttende til Lier fra andre kommuner, og som NAV ikke har kjennskap til. Det er denne gruppen som gjør at skolene kan risikere å få nye elever uten noen forhåndsvarsel. Etterspørselen etter barnehageplasser har ikke vært stort dette året. NAV har en viss oversikt over behovet neste år, - anslagsvis 4 plasser som følge av at mor er ferdig med permisjonen og skal begynne i introduksjonsprogram. Det er noe mer usikkert hvordan følgene av at voksenopplæringen flytter til Stoppen skole vil få for etterspørsel etter barnehageplasser i skolens nærområde. Flyktningene kjører alt vesentlig buss til voksenopplæringen, og vil av praktiske grunner trolig ha barna sine så nær skolen som mulig. Barnevernstjenesten Barnevernstjenesten i Lier har bosatt 8 enslige mindreårige i løpet av de to siste årene, og anmodningen fra IMDI om å bosette 4 nye neste år er i tråd med det antall barnevernstjenesten selv har kommer frem til. Disse vil to og to bli plassert i henholdsvis Kirkeveien bofelleskap og i fosterhjem. Barneverntjenesten er fortsatt i en fase hvor de støter på nye utfordringer, men høster erfaringer. Et eksempel er overgangen fra å bo i bofellesskapet til å klare seg på egen hånd i en mer ensom hybeltilværelse. I tillegg har de hyblene som finnes i Lier kommune svært høy husleie. Mottaksleder ved Nordre land mottaksenter skrev i e-post til rådmannen i oktober at hun ønsket å uttrykke stor takk for fantastisk mottagelse som er gitt deres gutter i forbindelse med bosetting av tre gutter: Guttene er blitt tatt imot på en usedvanlig god måte, og vi er svært takknemlige for det profesjonelle arbeidet som er utført i forbindelse med overflyttingen/bosettingen. Jeg var selv til stede og fikk observere den flotte og trygge

60 mottagelsen. Jeg ønsker med dette at du gir denne tilbakemeldingen videre til aktuelle mottakere. Voksenopplæring Ved utgangen av oktober 2010, går 198 personer på grunnopplæring i norsk og samfunnskunnskap ved voksenopplæringen. Introduksjonsprogrammet for flyktninger har 51 deltakere. I klassen for grunnskoleelever er deltakertallet 20, og aldersspennet for denne gruppen er fra16 til 37 år. Voksenopplæringen har et godt og variert introduksjonsprogram, tilpasset gruppen flyktninger. Norskopplæringen holder et høyt nivå, og prøvene gir gode resultater, - elevtallet sett under ett. Det er allikevel ikke til å underslå at manglende norskkunnskaper blant flyktningene er hovedårsaken til at det er vanskelig for dem å komme ut i jobb etter 2 år i introduksjonsprogrammet. Årsakene kan være mange og sammensatte, fra manglende skolegang, til psykiske plager på grunn av traumatiske opplevelser. Voksenopplæringen flytter i løpet av 2011 til Stoppen skole. Større lokaler vil gi større fleksibilitet, og skolen ser ingen problemer i at Lier kommune tar i mot 20 flyktninger neste år. Arbeid Intensjonen med introduksjonsprogrammet er å kvalifisere den enkelte for deltakelse i yrkesog samfunnsliv, og gi dem økonomisk selvstendighet. Kvalifiseringsarbeidet foregår i et samspill mellom voksenopplæringen, NAV og andre lærearenaer. Voksenopplæringen har ansvar for norskopplæring og språkpraksis, mens NAV gir tilbud om kurs og kompetansehevende tiltak rettet mot yrker og bransjer. AMO-menyen (NAV s arbeidsmarkedskurs) for 2011 er mer markedsrettet enn tidligere, og det planlegges kurs innenfor en rekke bransjer/fagområder med gode sysselsettingsmuligheter. Eksempler er fagkurs innen helsefag, barne- og ungdomsarbeiderfag, salg - og service, data, lager- og logistikk, regnskap og kontorfag, transportfag, bygg- og anlegg og industri. Det vil med andre ord bli en dreining fra et tidligere utbredt innslag av arbeidslivsforberedende kurs, mot et større volum /andel fagkurs og jobbklubber. Tabellen under gir et bilde av status oktober 2010 for flyktninger bosatt etter avtale med IMDI i årene 2006, 2007 og 2008, - i forhold til arbeid og aktivitet I jobb Selvhjulpen (trygdeytelser) Universitetsstudier Videregående skole Grunnskoleopplæring Tiltak NAV Introduksjonsprogram Sosialhjelpsytelse Flyttet ut av kommunen Boligstatus

61 Boligmarkedet for flyktninger og innvandrere er svært stramt i Lier. Denne gruppen merker nok mest virkningene av at tilgangen på både hybler og leiligheter er mindre enn tidligere. En konsekvens av stor etterspørsel er at husleiene har økt betydelig for boliger til denne gruppen, som jo i utgangspunktet ikke har så stor betalingsevne. Det ser imidlertid ut til at det blir mulig å skaffe nok hybler slik at vi blir i stand til å oppfylle kommunestyrets bosettingsvedtak også dette året. Mangel på boliger er som tidligere den viktigste årsak til at bosettingstallet må holdes på et relativt lavt nivå. Anmodningen om bosetting av 16 voksne flyktninger i 2011, er en nedgang fra tidligere år. Ut fra tidligere erfaring bør det derfor være mulig å bosette det antallet det anmodes om.

62 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2010/3117 Arkiv: 210 Saksbehandler: Torild Lien Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 70/2010 Tjenesteutvalget Betaling for norskkurs for personer uten rett til gratis norskopplæring. Rådmannens forslag til vedtak: Alle som ikke har rett til gratis opplæring i norsk og samfunnskunnskap, betaler fra , kr 40,- per time for dagkurs, og kr 60,- per time for kveldskurs, for denne opplæringen. Rådmannens saksutredning: Sammendrag: En del av innvandrergruppen har rett og plikt til gratis norskopplæring. Andre har plikt til å gjennomføre opplæring, men har ikke rett til gratis undervisning. Atter andre har verken plikt til å lære norsk eller rett til gratis opplæring. Alle som ble bosatt i Norge før 1.september 2005, fikk fem år på seg til å ta ut retten til opplæring. Alle har ikke gjort dette, og har nå mistet retten til å få denne opplæringen gratis. Det er mange forskjellige kategorier innvandrere. Noen har rett til gratis opplæring, noen har det ikke. Staten har definert de forskjellige kategoriene, men legger ikke føringer for hvordan kommunene gjennomfører dette med hensynt til betaling/ikke betaling. Rådmannen legger med dette frem forslag om at personer som ikke har rett til gratis opplæring, skal betale for denne opplæringen i kommunal regi. Utredning: Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven), trådte og kraft 1. september Fra og med 1. september 2004 innebar loven rett og plikt til et introduksjonsprogram for nyankomne innvandrere og fra og med 1. september 2005 omfattet loven i tillegg, rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap.

63 Den statlige finansiering, er etter en overgangsperiode endret fra en aktivitetsbasert tilskuddsordning, til et per capita tilskudd og flere ble definert til ikke lenger å ha rett til gratis opplæring: personer som er i landet på EØS-/EFTA-vilkår nordiske borgere personer som har fått arbeidstillatelse på grunnlag av et arbeidstilbud etter 1. januar 2003, og deres familiemedlemmer personer som arbeider ved utenlandske ambassader og konsulater (inklusiv familiemedlemmer) personer som er her på midlertidig oppdrag og har utenlandsk arbeidsgiver (inklusiv familiemedlemmer) au pairer utdanningssøkende For å bidra til å dekke lærerkrefter og undervisningsmateriale til disse gruppene, etter at statstilskuddet falt bort, valgte voksenopplæringene i Buskerud å innføre brukerbetaling på kr. 40,- per time for dagkurs og kr 60,- per time kveldskurs (lærere har påslag på lønnen når de har kveldsundervisning). De som fortsatt hadde rett til gratis opplæring, og som var bosatt før 1. september2005, fikk 5 år på seg til å ta ut retten til opplæring ved hjelp av overgangsordningen, et tilskudd etter gammel modell. Etter 17 i lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere har innvandrere mellom 16 og 55 år med følgende tillatelser rett og plikt til 300 timer gratis opplæring i norsk og samfunnskunnskap, dersom det framgår av den individuelle tillatelsen at den danner grunnlag for bosettingstillatelse: Asyl, jf. utlendingsloven 17 og 18. Oppholds- eller arbeidstillatelse etter innreisetillatelse som overføringsflyktning, jf. utlendingsloven 22 fjerde ledd. Opphold på humanitært grunnlag etter søknad om asyl, jf. utlendingsloven 8 annet ledd, jf. utlendingsloven 15 første og annet ledd. Oppholds- eller arbeidstillatelse jf. utlendingsloven 8 annet ledd. Familiegjenforening med personer som har tillatelse som nevnt ovenfor, samt familiegjenforening med norsk eller nordisk borger bosatt i riket, jf. utlendingsloven 9 første ledd. Familiegjenforening med person som har bosettingstillatelse etter utlendingsloven 12. Rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap omfatter også innvandrere mellom 16 og 55 år som har kollektiv beskyttelse etter utlendingsloven 8 a, og som er bosatt i kommunen. Innvandrere i alderen år med en tillatelse som er listet opp ovenfor, har ikke plikt til å delta i norskopplæring, men har rett til gratis opplæring. I og med at rett og/eller plikt vil følge av den enkeltes oppholdsgrunnlag, må kommunen sørge for å bringe oppholdsgrunnlaget på det rene, noe som går frem av Nasjonalt introduksjonsregister.

64 De som har fått oppholds- eller arbeidstillatelse etter 1. september 2005 har frem til 1. september 2010 hatt rett til gratis opplæring, men ordningen opphørte etter denne datoen. Det er ikke lagt noen føringer fra staten om hvorvidt den enkelte kommune skal tilby gratis opplæring eller ikke. Personer som kommunen kan kreve betaling fra Innvandrere som kun har plikt til opplæring ( arbeidsinnvandrere og deres familiemedlemmer) har ikke rett til gratis opplæring. Kommunen kan velge å tilby gratis opplæring eller den kan kreve betaling for opplæringen og skal eventuelt basere kostnadene på selvkostprinsippet. Enkelte personer, bosatt før 1. september 2005, med tjenester fra NAV-kontoret, har ofte behov for norskopplæring for å bedre mulighetene til å komme seg i arbeid. Det kreves dokumentert minimum 300 timer opplæring i norsk og samfunnskunnskap for å få permanent oppholdstillatelse eller norsk statsborgerskap og voksenopplæring har de siste fem årene gitt informasjon om dette til aktuelle brukere, både via NAV, på kommunens hjemmeside, ved annonsering og ved masseutsendelse av brev. De som etter 1. september 2010 faller utenfor retten til gratis opplæring kan være i ulike livssituasjoner, enkelte er i fullt arbeid og kan betale selv, enkelte har arbeidsgivere som betaler og enkelte kan være sosialhjelpsmottakere. Et kurs på heltid på dagtid (20 t/uke) koster ca kroner per person for ett semester. Voksenopplæringen prøver i størst mulig grad å rendyrke gruppene for betalende deltakere, da de aller fleste er nærmere i kultur, har skolegang fra hjemlandet og har raskere progresjon. Et lærerårsverk koster ca per år og 20 deltakere i gruppen, vil kostnaden være ca kr. 40 per time. I inneværende semester deltar 10 personer som ikke har rett til gratis opplæring, og som ikke betaler på kurs ved voksenopplæringen. Innenfor kategorien norske statsborgere, finner vi opprinnelige innvandrere som har fått norsk statsborgerskap og enkelte av disse er i behov av norskopplæring, enkelte voksne (født i utlandet med norsk mor eller far) med norsk statsborgerskap, som ønsker å flytte til Norge og som ikke snakker norsk. Bildet av målgruppen er variert, og utfordringen er ha retningslinjer som er enkle å forholde seg til, både for dem som skal delta på kurs og for voksenopplæringen som skal gjennomføre opplæringen. Etter det rådmannen kjenner til foreligger det i skrivende stund ikke politiske vedtak om hvordan betalingen skal være i andre kommunene for de som ikke har rett til gratis opplæring. Det finnes, etter rådmannens vurdering ulike alternativer: Lier kommune slutter å tilby kurs til personer som ikke har rett til gratis opplæring. Konsekvensen av dette er at disse må skaffe seg kunnskapen på annen måte. Alle som ikke har rett til gratis opplæring må betale (som rådmannens forslag).

65 Kommunen tilbyr gratis opplæring for alle, noe som vil medføre en merutgift, på ca 1 mill kroner (basert på dagens situasjon) Arbeidsinnvandrerne (polakker mv) betaler, alle andre får gratis opplæring (inntektstap ca per halvår per i dag). En konsekvens av dette vil være at arbeidsinnvandrere på kurs som medfører betaling, i praksis dekker kursavgiften for andre som ikke har rett til gratis undervisning. Lier kommune tar betalt kun for personer bosatt i andre kommuner. Lier kan vise til gode resultater på norskprøvene, og stadig flere fra andre kommuner søker seg til norskkurs her. Med nye lokaler på Stoppen vil dette tilbudet kunne utvides. De økonomiske konsekvensene av dette vil ikke være store. Inntektene av kurssalget går stort sett med til å dekke lønn og undervisningsmaterialer. Lier tar betalt etter en betalingsevnevurdering, noe som vil medføre mye administrasjon.

66 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2010/3845 Arkiv: Saksbehandler: Lillian Halvorsen Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 82/2010 Miljøutvalget /2010 Tjenesteutvalget /2010 Formannskapet Kommunestyret Strukturprosjektet: Svømmehallens tilbud og drift Rådmannens forslag til vedtak: 1. Lierhallen svømmehall skal gi skoleelever og foreninger et godt tilbud for organisert svømmetrening, for å fremme livredding og svømmeidrett. 2. På grunn av kommunale innsparingsbehov, endret etterspørsel og utvidet badetilbud i regionen reduseres Lierhallen svømmehalls åpningstid og drift fra og med skoleåret Svømmehallen holdes åpen ukedager for skolesvømming, og for svømmetrening i regi av Lier svømmeklubb innenfor rammer som ikke øker kommunal tilstedeværelse. Ekstra oppvarming av vann avvikles, hallen blir stengt i helger, men kan leies ut til svømmestevner ved behov. 3. Lier kommune har som mål at alle skolebarn skal lære å svømme. Svømmeundervisning i skolen skal følge samme norm med hensyn til opplegg. Skolene avklarer fordeling av timene seg i mellom. Rådmannens saksutredning: Sammendrag På bakgrunn av behov for innsparinger i Lier kommune (strukturprosjektet), nedgang i betalende brukere av Lierhallen, samt etablering av nye badeanlegg med leke- og velværetilbud i nabokommuner, har rådmannen sett nærmere på Lierhallens tilbud og vurdert ulike tiltak for å redusere hallens driftskostnader. Rådmannen har vurdert flere alternative driftsambisjoner, og foreslår å redusere driften for å spare penger. Svømmehallen vil etter rådmannens forslag være åpen mandag - fredag for Lierskolenes svømmeundervisning og for svømmetrening i regi av lokale frivillige 1

67 organisasjoner som ikke trenger kommunal badevakt. Hallen vil imidlertid stenges for vanlig publikumsvømming og i helgene. Denne reduserte driften av svømmehallen samsvarer dårlig med kommunes folkehelsepolitikk om å tilrettelegge for fysisk aktivitet for alle. Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet har som hovedmål at Lier kommune skal legge til rette for et variert aktivitetstilbud for alle alders- og funksjonsgrupper og legge til rette for økt bruk av eksisterende anlegg. Svømmehalltilbudet utgjør sammen med kommunens tilrettelegging for friluftsliv viktige tilbud for enkeltpersoners fysiske aktivitet som bidrar til god folkehelse. Rådmannen ser at enkelte brukergrupper mister svømmetilbud i Lier ved redusert drift, men anser dette som forsvarlig. Større anlegg i regionen kan ivareta både ordinær publikumsvømming og brukergrupper med behov for ekstra oppvarmet vann. Lier kommune skal sørge for at alle skolebarn i kommunen lærer å svømme. For å sikre alle skolebarn i Lier likeverdig svømmeopplæring, oppfordres skolene i Lier til å følge samme norm for bruk av Lierhallen til svømmeopplæring og fordele avsatte timer i henhold til dette. Vedlegg: Høringssvar fra Drammen og omegn Bekhterevforening, november 2009 Høringssvar fra Lier svømmeklubb. november Bakgrunn I kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet ble det tatt til orde for en politisk sak angående Lierhallen svømmehalls fremtidige innhold på grunn av en rekke forhold. Fra å være rene svømmehaller har badeanlegg mange steder utviklet seg til å bli opplevelses - og aktivitetstilbud. De nye folkebadene, som på folkemunne gjerne kalles badeland, kan tilby terapibasseng, bølgebasseng, rutsjebaner og servering m.m. Asker og Drammen har etablert nye store badeanlegg med slike tilbud som også er attraktive for nabokommunenes innbyggere. Lierhallen er en tradisjonell svømmehall som har hatt synkende besøkstall i løpet av de siste årene. Lier Drift og Anlegg og eiendom har fått bestilling om redusert resursbruk og et generelt innsparingskrav. Det er dyrt å drifte en svømmehall og derfor bør flere tiltak vedrørende drift og organisering av Lierhallen vurderes med hensyn til besparelser. Skolene i Lier har varierende svømmetilbud til elever. En felles norm kan sikre barn i Lier et likere svømmeopplæringstilbud. Lierhallens tilbud bør vurderes i forhold til et samlet idretts- og folkehelsetilbud i kommunen, og i sammenheng med totaltilbudet i regionen. Skal Lierhallen fortsatt favne bredt eller skal kommunen utvikle et nisjeprodukt der utvalgte brukergrupper prioriteres fremover? 2. Status Åpningstider og brukere 2

68 Lierhallen inneholder et basseng på 25 x 12, 5 meter, badstuer, kiosk, garderobeanlegg og gymsal på 400 kvm. Bassenget er i bruk 80 timer i uka og er åpent hverdager fra kl 7.00/8.30 til kl 21.00/22.00, lørdager kl og søndager kl Åpningstidene varierer på grunn av organisering, publikumstilstrømning og ulike brukergruppers behov. Svømmehallen brukes til svømmeopplæring, lek, mosjon, rekreasjon, helseterapi og idrett av ulike brukergrupper. Barne- og ungdomskolene i Lier disponer tiden mellom ca. kl alle hverdager. Svømmehallen er åpen for betalende uorganiserte brukere 30 timer pr. uke fordelt på 4 ettermiddager og kvelder på hverdager, tirsdag og torsdag morgen og helgedager kl Tiden mellom ca. kl er tilgjengelig for ulike brukere som Voksenopplæringen, St. Hallvard videregående skole, bofellesskap, barn og voksne med funksjonshemninger, pensjonister, allidrettsgrupper og skoler i Hurum kommune. Lørdag kl er reservert til Lier helsesport og Drammen og omegn Bekhterevforening. Lier svømmeklubb disponerer svømmebassenget to kvelder i uken, den ene kvelden alene og den andre på deling med vanlig publikum, samt søndag ettermiddag kl som brukes til Barnas svømmeskole. Det var anslagsvis brukere av svømmehallen i Av disse var ca betalende brukere (enkeltbilletter), og resten var brukere som betaler leie eller går gratis. Flertallet av svømmehallens brukere er ikke betalende. Svømmeklubben har ca. 250 medlemmer og består hovedsakelig av barn og unge som har gratis treningstilbud i hall på hverdager, i likhet med andre unge brukere av kommunale haller og gymsaler på hverdager. Ressurser/bemanning i dag Hallen er fra og med høsten 2010 bemannet med tre hallbetjenter og seks badevakter som går i turnus. Hallmesterfunksjon ble avviklet høsten Badevaktene, de fleste skoleelever, jobber i 28 % stilling kveldstid og hver tredje helg. Totalt utgjør dette 4,68 årsverk. Svømmehallen er betjent med to kommunale badevakter i publikumstiden. Skolene sikrer selv instruktører og badevakter i skolens brukstid. Økonomi Totalkostnaden for drift av Lierhallens svømmehall utenom gymsalen utgjør med utgangspunkt i administrasjonens egne beregninger ca. kr 4,4 millioner pr. år (uten hallmesterfunksjon). Svømmehallen er i bruk 80 timer pr. uke 38 uker i året. Dette gir en brukspris på ca. kr pr. time og en årlig kostnad på ca. kr 80 pr. bruker (for ca brukere årlig). Hovedutgiftene til svømmehalldriften er lønn på ca. 2,1 mill (2010 tall) og energi og oppvarmingskostnader som utgjør ca. kr årlig. Vanntemperaturen ligger på ca. 28 grader hverdager og øker til 32 grader i helger for å imøtekomme særbehov for varmere basseng. De varierende temperaturene medfører økende kostnader på ca. kr årlig. Svømmehallens inntekter består av salg av billetter, rekvisita og kioskvarer samt utleie. I 2009 hadde Lierhallen inntekter på totalt ca. kr Hallen hadde et inntektstap på ca. kr fra 2008 til 2009, som må sees i sammenheng med 2. måneder stengt utenom 3

69 skoleferier i 2009 grunnet rehabilitering. Billettprisene er i dag kr 60 for enkeltbillett voksen og kr 30 for enkeltbillett barn. Lierhallen svømmehall Regnskap 2009 Inntekter Billettsalg Kiosksalg inkl. rekvisita Svømmemerker/arrangement Utleie sv.hall + idrettshall Inntekter totalt Kostnader lønn * energiutgifter Driftsmateriell; filter, etc Renhold, ** Vedlikehold Avgift, forsikringer Andre utgifter Kostnader totalt Resultat * Lønnskostnaden er inkl. lønn til hallmester, denne funksjonen er fjernet i ** Renholdskostnadene er kun på ordinære arbeidsdager. Til sammenligning bruker kommunen årlig ca. kr 2-3 mill til tilrettelegging for friluftsliv, friområder og nærmiljøanlegg for uorganisert aktivitet, ca. kr 1 mill til drift av Lierhallens gymsal og ca kr 1 mill til drift av idrettsanlegg ute. De kommunale hallene og gymsalene i Lier, utenom Lierhallen, har frivillige tilsynsvakter på kveldstid og har derfor langt lavere driftsutgifter. Lierbyen flerbrukshall årlige driftskostnader utgjør for eksempel i underkant av kr Samlet koster halldrift og gymsaler i Lier, utenom svømmehallen, ca. kr 6 mill på årsbasis. Besøkstall, markedsføring og inntjeningsmuligheter Totalt besøkstall for 2009, inkludert gratis barn/unge brukere anslås å være ca Svømmehallens besøkstall for betalende brukere har gått ned i løpet av de siste årene. Antall solgte billetter i svømmehallen i 2005 var på ca og på drøyt 8000 i Etablering av såkalte badeland i nabokommuner i kort kjøreavstand fra Lier, som Drammensbadet som åpnet i 2008, kan være en forklaring på synkende antall betalende brukere av Lierhallen. Fall i besøkstall etter 2008 må imidlertid også sees i sammenheng med stengt hall grunnet rehabilitering i perioder i 2009 og

70 Det er grunn til å tro at svømmehallens besøkstall har stabilisert seg og at tilbudet appeller til brukergrupper som ønsker å bruke en tradisjonell svømmehall. Lierhallen er et langt billigere tilbud enn Drammensbadet eller Risenga svømmehall. Billettprisene i Lierhallen utgjør halve prisen av inngang til Drammensbadet hvor en enkeltbillett for voksen koster kr 110 (kr 130 lørdag og søndag) og en enkeltbillett for barn koster kr 65 (kr 85 lørdag og søndag). Lierhallen har i motsetning til Drammensbadet, gratis parkering. Svømmehallen i Lier fremstår også som roligere og mindre folksomt alternativ til de nye badeanleggene i regionen både for voksne og barn. Rimeligere billettpris sikrer tilgjengelighet til svømmetilbud for alle. Svømmehallen i Lier markedsføres både i lokalpresse og på kommunens nettside med link til egen hjemmeside. Det ble dessuten laget en egen reklamefilm om hallen for noen år siden. Det er muligheter for større inntjening i svømmehallen dersom man utvider åpningstidene med morgensvømming hver dag i ukedagene fra kl 7 og lengre åpningstider i helger. Det kan også satses mer på kiosksalg og servering. Dette krever imidlertid økt bemanning, med følgende større utgiftsøkning enn inntektsøkning. 3. Tilbud, driftsformer og kapasitet i nabokommuners svømmehaller Liers nabokommuner, Øvre Eiker, Nedre Eiker, Asker, Bærum og Kongsberg har tradisjonelle svømmehaller med 25 meter lange bassenger med tilsvarende åpningstider og prisnivå som Lierhallen tilgjengelig for ulike brukergrupper som skolebarn, allmennheten, idrettslag og foreninger. Disse kommunene har svømmehaller åpne alle ukedager i perioden august/september - april/mai. Enkelte bad er søndagsstengt. Hurum og Sande har ikke svømmehalltilbud og leier timer til skolebarn i nabokommuner. Hurum leier i Røyken og Lier, og Sande i Drammen. Røyken kommune har et lite basseng på Spikkestad, åpent tirsdag og torsdag kl og lørdag for allmennheten. Skolene i Røyen og skoleelever fra Hurum bruker bassenget i skoletiden. Pensjonister og handikaporganisasjoner leier andre dager. Det er ingen svømmeklubb i Røyken, antagelig fordi folkebadet er uegnet til svømmeidrett. Åpningstidene i badet på Spikkestad fremstår som tilpasset behov i kommunen. 5

71 Både Asker og Øvre Eiker kommune har to svømmehaller. Her har svømmeklubbene langt mer tilgang til halltid og mer aktive roller enn i Lier. Asker svømmeklubb arrangerer kurs for baby, småbarn, skolebarn og voksne både før og etter skoletid både på Landøya bad og Risenga svømmehall. Svømmeklubben i Øvre Eiker rengjør enkelte dager både i svømmehallen i Hokksund og i Vestfossen, også etter bruk av skolene, som motytelse til gratis treningstid. De fleste kommuner nær Lier har med andre ord åpne svømmehaller tilgjengelig for alle brukergrupper som ønsker tilgang til svømmebasseng. Svømmeklubbenes rolle avhenger av de enkelte kommuners kapasitet til å prioritere halltid til denne brukergruppen i forhold til å ivareta andre brukergrupper. Dessuten svømmeklubbenes satsningsnivå og muligheter for å påtas seg tilsyn, vannkontroll og andre oppgaver i hallene. Verken Drammen, Asker eller Nedre Eiker har kapasitet til å leie ut til skolebarn fra andre kommuner. Tilbud i nabokommuner til de som trenger varmt vann Drammen, Asker, Nedre Eiker; Øvre Eiker, Røyken og Kongsberg har eget terapibasseng med varmt vann, eller som Lier; ekstra oppvarmet basseng enkelte dager tilpasset babysvømming, barnefamilier, pensjonister og funksjonshemmede. Badene, inkludert terapibassengene, er også tilgjengelig for Liers innbyggere via publikumsbesøk eller egen leie. Et av to terapibasseng med varmt vann i Drammensbadet leies ut til foreninger og tilbydere av babysvømming for kr 1021 pr time i år. Drammen og omegn Revmatikerforening er en av leietagere. Drammen og omegn Bekhterevforening har vurdert og takket nei til dette tilbudet på grunn av prisen. Bekhterevforeningen leier en time ukentlig i Lirehallens svømmebasseng i dag for kr 200 pr time. Foreningen kan søke innen 1. mai om å få timer i Drammensbadets terapibasseng fra og med neste skoleår, og kan regne med å bli prioritert. Både Drammen og omegn Revmatikerforening og Drammen og omegn Bekhterevforening har medlemmer fra Lier. Det er pr dag fire kursholdere som tilbyr 8 timer babysvømming ukentlig i Drammensbadets utleide terapibasseng. Det andre terapibassenget i Drammensbadet er åpent daglig for publikum. Asker har terapibasseng både på Risenga og på Landøya. Risengas er åpent for publikum, mens Landøya har egne timer avsatt til pensjonister og uføre både på formiddags- og ettermiddagstid. I Hokksund i Øvre Eiker kommune er torsdagsettermiddager med ekstra oppvarmet vann avsatt til pensjonister og funksjonshemmede. Inngangsbillett kr 30. Pensjonister og funksjonshemmede kan bruke et tilsvarende tilbud torsdager og fredager i Ekneshallen i Eiker kommune. Spikkestad bad i Røyken har kapasitet til å ta i mot utenbygdsforeninger i ekstra oppvarmet vann for kr 486 pr. time fredager. 4. Utbygging eller nedleggelse i Lier? 6

72 Økning av standarden er tidligere vurdert som et tiltak for å opprettholde og øke besøkstallene ved Lierhallen. I 2002 ble det utarbeidet en rapport med ulike forslag til oppgraderinger, blant annet utvidelse av bygget for å kunne romme sittegrupper, boblebad og terapibasseng. Det er foretatt oppgraderinger av garderober, ventilasjonsanlegg i 2009 og 2010 med utgangspunkt i foreslåtte tiltak i rapporten og takket være statlige tiltaksmidler. De langt mer kostnadskrevende foreslåtte oppgraderingene er ikke besluttet gjennomført på grunn av manglende økonomiske rammer. Både Drammensbadet og Kongsberg svømmehall opplever samarbeid med treningssentret Nautilus gym & bad som leietager/partner som positivt. Lier Drift har vurdert mulighetene for at Lierhallen inngår en tilsvarende avtale med Nautilus. Konklusjonen er at dette er uaktuelt fordi en samarbeidsavtale forutsetter ombygging av eksisterende gymsalareal til treningssenter med apparater. Gymsalen brukes på dagtid av Høvik skole og på kveldstid av idrettslag alle hverdager frem til stengetid. Ettersom både utbygging og ombygging av svømmehallen er uaktuelt er det vanskelig å oppnå et vesentlig høyere antall betalende brukere i hallen. Tilsvarende er det vurdert som uaktuelt å nedlegge svømmehallen. Løsningen ville innebære at ingen av Liers innbyggere får et innendørs svømme- eller badetilbud i egen kommune. Skolebarn må skysses til nabokommner for svømmeopplæring. Bygningen må bygges om og brukes til andre formål. Rådmannen anser også dette alternativet for å være uaktuelt. Lier kommune må sikre at alle barn i Lier lærer å svømme. Liers nabokommuner har ikke kapasitet til å motta skolebarn fra Lier, og barn bør ha et svømmeopplæringstilbud i sitt nærmiljø eller i kort kjøreavstand fra hjem eller skole. Svømmehallen er også nylig pusset opp. 5. Valgmuligheter: Alternative ambisjoner og rammer Lierhallen ble bygd i 1969, med spillemiddelfinansiering av bygging og senere rehabiliteringer. Anleggseier har plikt til å holde spillemiddelfinansierte anlegg åpent for allmenn idrettslig aktivitet i 40 år fra ferdigstillelse av anlegget. Dette innebærer plikt til å drive på årsbasis eller, for idretter som har faste sesonger, på sesongbasis. Det er ingen krav til å holde åpent for ordinært publikum. Det er nylig gjennomført innsparinger i bemanning og leieprisene er oppjustert i Som ledd i krav til innsparing i Lier kommune (strukturprosjektet) har rådmannen vurdert flere innsparingsmuligheter for Lierhallen. Følgende alternativer er vurdert både i forhold til økonomisk effekt og mht. hvordan vi best kan utnytte kapasiteten innenfor ulike rammer. Alternativ 1 valgt løsning: Svømmehall åpen hverdager kun for skolene og Lier svømmeklubb. Stengt i helgen og ingen ekstra oppvarming av vann. Svømmehallen vil være tilgjengelig for skoler i samme periode som i dag hverdager fra ca. kl og for svømmeklubben i en tilsvarende periode som i dag, eventuelt utvidet periode, for eksempel kl mandag - fredag. Dette forutsetter at svømmeklubben tar et større ansvar for tilsyn og kontroll av vannkvalitet enn i dag. Svømmehallen forutsettes stengt i helgene. 7

73 I denne løsningen vil det ikke være behov for badevakter eller hallmester, kun behov for en hallbetjent (vaktmester), og bemanningen kan reduseres med: 6 stk badebetjenter i 28% stilling 2 stk hallbetjenter i 100 % stilling Totalt 3,68 årverk a kr = kr (ikke hallmesterlønn). Antatt reduksjon i strømkostander for bortfall av oppvarming fra grader i helgene = kr Dette alternative vil ikke gi billettinntekter eller kiosksalg, bortfall av dette er estimert til kr netto. Denne løsningen vil gi en samlet kostnadsreduksjon på ca. kr Innsparingen fordeler seg på ca. kr i 2011 og ytterligere kr i 2012 (kr innmeld til HP: i 2011 og i 2012). Valg av dette alternativet medfører at ingen andre enn skolene og svømmeklubben vil få ett svømme-/badetilbud i Lier. Andre brukere må henvises til større anlegg i regionen, for eksempel Drammensbadet eller Risenga svømmehall i Asker med maksimal kjøreavstand på ca. 30 minutter, tilsvarende den avstand Liers innbyggere i Øvre Lier har til Lierhallen i dag. Liers innbyggere mister den eneste kommunale arenaen for uorganisert aktivitet innendørs i kommunen. I motsetning til andre kommunale haller og gymsaler i Lier som leies ut til organiserte grupper; idrettslag, trimgrupper og bedriftsidrettslag, har enkeltpersoner tilgang til drive fysisk aktivitet på egen hånd i svømmehallen. Tilbudet er dessuten lagt billiere enn private treningssentrer. Tilgang til svømmebasseng er særlig viktig for folk som har vanskeligheter med å bruke turveier i vinterhalvåret, for eksempel eldre og funksjonshemmede. Lier svømmeklubb har mange barn på venteliste for svømmeopplæring og har søkt i flere år om å få utvidet tilgang til svømmebassenget uten resultater. Dette alternativet sikrer klubben vesentlig flere timer ukentlig, med den forutsetning av kurstilbudet utvides. Svømmeklubben har i løpet av de siste årene opplevd å miste flere talenter til Asker svømmeklubb på grunn av mangel på treningsstimer. Økt tilgang og ansvar for svømmehallen vil styrke Lier svømmeklubb. Klubben er positivt innstilt til å ivareta sikkerheten for egne brukstimer, men ikke for ordinært publikum som trener på egen hånd. Alternativ 2: Svømmehall åpen for skoler som i dag, og for svømmeklubb, frivillige organisasjoner og publikum avgrenset til hverdager (ikke helg eller oppvarming). Tid / dag Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Morgen svømming for publikum Til disposisjon for skolene Til disposisjon for spesialgrupper, eldre, etc Publikum Svømmeklubb Publikum Svømmeklubb Svømmeklubb Tabellen er veiledende! Noen justeringer etter behov kan vurderes. 8

74 Svømmehallen vil være åpen som vist i tabellen over. Det vil være badevakter i publikumstiden på kvelden og bemanningen kan reduseres med: Badevaktstillinger tilsvarende 0,88 årsverk 1 stk hallbetjenter i 100 % stilling Totalt 1,88 årverk a kr = kr (ikke hallmesterlønn). Antatt reduksjon i strømkostander for bortfall av oppvarming fra grader i helgene = kr ,- Dette alternative vil reduserte billettinntekter og kiosksalg (ikke åpent helgene) og bortfall av dette er estimert til kr ,- Denne løsningen vil gi en samlet kostnadsreduksjon på ca. kr Alternativ 2 sørger for at de fleste brukergrupper i Lier kan bruke svømmebassenget på hverdager, men ikke de som har behov for oppvarmet vann over 30 grader: personer med nedsatt funksjonsevne av helsemessige årsaker og barn 0-5 år for vanntilvenning. Disse må benytte tilbud i nabokommuner. Særlig personer med kroniske fysiske lidelser opplever helsefremmende og forebyggende effekter av fysisk aktivitet i varmt vann. Ca. 30 brukere av Lierhallen med Bekhterev eller revmatisme blir henvist til å bruke varmtvannstilbud i andre anlegg i regionen. Alternativ 3: Svømmehallen videreføres med dagenes ambisjon og rammer, men med mindre justeringer i åpningstider, organisering og priser. Svømmehallen holder åpen som i dag men med et noe tilpasset opplegg, for eksempel noe utvidet tid til for svømmeklubben og publikum i helgene og flere dager med morgensvømming. Lierhallens billettpriser for publikum kan karakteriseres som lave. Prisene til tilvarende anlegg nabokommuner i Nedre Buskerud og Asker, Bærum og Oslo er sjekket. Omtrent alle kommunene har billettpriser som ligger i størrelse kr for voksne og for barn og pensjonister. Det er vanlig med lavere inngangsbillett til tradisjonelle bad enn til nye store badeanlegg. Rådmannen økte prisene noe i 2010 og foreslår en liten oppjustering fra og med skoleåret som fortsatt samsvarer med nabokommuners prisnivå. Den foreslåtte økningen av utleieprisen vil kunne gi en liten økning av inntektene. Lierhallens priser er fra og med som følger: - Lokale organisasjoners tilbud til barn/unge hverdager gratis (2010: gratis) - Lokale organisasjoner for funksjonshemmede kr 250 pr. time (2010: kr 200 pr. time) - Andre lokale organisasjoners tilbud, til voksne og kurs/arr. i helgene kr 450 pr. time (2010: kr 400 pr. time) - Andre leietakere kr 800 pr. time (2010: kr 700 pr. time) - Enkelbillett voksne kr 65 klippekort 12 klipp kr 650 (2010: kr 60/600) - Enkeltbillett barn kr 35 klippekort 12 klipp kr 350 (2010: kr 30/300) - Enkelbillett pensjonist kr 35 klippekort 12 klipp kr 350 (2010: kr 30/300) Denne løsningen gir i utgangspunktet ingen reduksjon av kostnader. 9

75 Alternativet er i tråd med Lier idrettsråds holdning og kommunens folkehelsepolitikk slik det skissers opp i forslag til revidert kommuneplan og vedtatt kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet med følgende hovedmål: Lier kommune skal legge til rette for et variert aktivitetstilbud for alle alders- og funksjonsgrupper. 6. Skolenes bruk I 2009 publiserte Drammes tidende en undersøkelse av svømmeopplæringstilbudet på skoler i Buskerud. Undersøkelsen avdekket stor variasjon i omfanget av opplæringen blant kommuner i Buskerud, men også i forhold til de enkelte skoler i Lier. Skolene har som målsetting å lære alle skolebarn å svømme og videre pedagogiske mål vedrørende svømmeopplæring diskuteres ikke i denne saken. På bakgrunn av undersøkelsen om svømmeopplæringstilbudet i Buskerud oppfordres skolene i Lier til å etablere og benytte en felles norm og fordele timer i svømmehallen seg i mellom. 10

76 Drammen & Omegn Bekhterevforening Drammen Lier Kommune Kultur og Fritid V/ Lillian Halvorsen. Viser til høringsmail angående videre drift av Lierhallen. Drammen & Omegn Bekhterevforening har i over 25 år hatt glede av å nyte tilbudet om leie av Lierhallen hver lørdag. Det har vi satt umåtelig pris på og Lier Kommune skal ha en stor takk for å ha opprettholdt tilbudet i så mange år. Hver lørdag møter det opp ca. 20 personer som storkoser seg med vanngymnastikk i en behagelig temperatur. Kombinasjonen av fysisk aktivitet og god temperatur i vannet gjør underverker både på kropp og skjel, spesielt for den gruppe mennesker med bevegelighetsproblemer og de er det mange av. Nytten av vanngymnastikk er stor også for andre gruppe mennesker i alle aldere og flere og flere får øynene opp for denne form for bevegelsestrening. Det ville vært svært synd om Lier Kommunestyret vil forandre på denne muligheten og vedta endringer for Lierhallen. Vi håper virkelig at Rådmannens forslag blir tatt tilfølge og for vår del betaler vi gjerne en leiepris på kr. 200,- pr.time i motsetning til å miste tilbudet. For oss ville det hvert en katastrofe. Angående vår leie av terapibassenget på Drammensbadet er ikke dette riktig. Vi har ingen leieavtale der, men derimot Drammen & Omegn Revmatikerforening. For oss har det aldri vært tema p.g.a. en leiepris som vår forening aldri ville ha mulighet til å finansiere. Det ga vi utrykk for allerede under planleggingen av badet. Vi håper inderlig at representantene i Lier Kommunestyret ser viktigheten av å opprettholde driften av Lierhallen, og følger opp rådmannens forslag. PS. Vår forening feirer forresten 25 års jubileum og i den / denne anledning vil vi gjerne invitere gruppelederne i kommunestyret med ordfører og vareordfører, samt lederen av Kultur og Fritid,Lillian Halvorsen til å delta på vår bassengtrening lørdag 14. november kl Mvh. Drammen og Omegn Bekhterevforenig Magnar Svendsen Leder Drammen & Omegn Bekhterevforening Tlf leder Bankgiro Postgiro Postboks Lier Internett : Org. NO E-post : drammen@bekhterev.com