Fylkespartnarskapet aktivert for samordning i krisetider

Transkript

1 notat Frå: Til: Fylkeskommunedirektøren v/regional- og næringssjef Bergljot Landstad Fylkesordføraren Dato: Ref: Fylkespartnarskapet aktivert for samordning i krisetider Situasjonen som landet vårt er oppe i med koronaepidemien, med full nedstenging, har store konsekvensar for næringsliv og arbeidstakarar. Denne situasjonen, som gjeld globalt, rammar all næringsverksemd, og ikkje minst vår region som industrifylke og med landets mest eksportretta næringsliv. For å følgje opp denne situasjonen har Møre og nå aktivert Partnarskapet for verdiskaping og kompetanse for å samordne oss i krisetider, knytt til konsekvensane for næringslivet. Partnarskapet består av NHO, LO, IN, NFR, NAV, Siva KS, Fylkesmannen, og fylkeskommunen ved fylkesordførar og regional- og næringssjef. Vi har nå også trekt inn klyngeleiarane. Partnarskapet har oppnemnt ei arbeidsgruppe beståande av leiarane i NHO, LO, NAV, IN, NFR og fylkeskommunen, som skal ivareta det løpande arbeidet, identifisere utfordringar og problemområde for bedrifter og arbeidstakarar i vår region, samt løysingsforslag og handlingspunkt for innspel nasjonalt og for iverksetting av regionale tiltak. Dei nasjonale medlemmane av partnarskapet har tett dialog med nasjonale myndigheiter og gir innspel basert på dialogen med det regionale næringslivet. Partnarskapet vil framover samarbeide om å ha ei samla oversikt over situasjonen i Møre og. Partnarskapet vil også samarbeide om innspel til nasjonale tiltak, og å sette i verk dei nasjonale tiltaka lokalt/regionalt for å tilpasse desse best mogleg situasjonen og føresetnadane i Møre og. Situasjonen endrar seg frå dag til dag. I den tidlege fasen blir det frå nasjonalt hald sett i gang tiltak som skal avhjelpe dei akutte behova. Men partnarskapet diskuterer alt no behova på litt lengre sikt. Dette notatet er ei løypemelding om dagens situasjon og konsekvensar på lengre sikt. Partnarskapet uttrykker behov for at fylkespolitikarane ser på moglegheitene for å sette i verk regionale tiltak i fylkeskommunal regi, og brukar sine politiske kanalar til å påverke nasjonale myndigheiter.

2 Situasjonen i arbeidslivet i Møre og Nav publiserer i desse dagar statistikk både dagleg og kvar veke, som beskriv situasjonen i arbeidslivet i Møre og. Det er ei sterkt aukande negativ utvikling for næringslivet, og det kjem også fram av tabellane under. Tala for arbeidsledige er frå tysdag 17.mars. Nye tal vert lagt fram tysdag 24.mars kl. 14, og her er det venta ein kraftig auke for Møre og og for landet elles. Tabell 1. Heilt ledige fordelt på fylker (Kjelde Nav.no) I alt Andel av arbeidsstyrken I alt I alt 2,3 2,3 5,3 03 Oslo Oslo 2,6 2,6 6,5 11 Rogaland Rogaland 2,3 2,3 5,1 15 Møre og Møre og 2,1 2,1 4,3 18 Nordland Nordland 2,0 1,9 4,2 30 Viken Viken 2,5 2,5 5,4 34 Innlandet Innlandet 2,0 2,0 4,8 38 Vestfold og Vestfold og 2,9 2,9 5,6 42 Agder Agder 2,6 2,5 5,2 46 Vestland Vestland 2,2 2,2 5,5 50 Trøndelag Trøndelag 2,0 2,0 5,1 54 Troms og Troms og 2,0 2,0 4,5 99 Øvrige Øvrige * * * områder områder Ukjent Ukjent * * *

3 Tabell 2. Innsende søknadar om dagpengar under permittering frå veke 11 (Kjelde Nav.no) I alt Andel av arbeidsstyrke I alt I alt I alt 7,4 0,7 6, Oslo Oslo 8,7 1,0 7,7 11 Rogaland Rogaland 6,9 0,7 6,3 15 Møre og Møre og 6,4 0,6 5,8 18 Nordland Nordland 6,0 0,5 5,5 30 Viken Viken 7,3 0,7 6,6 34 Innlandet Innlandet 6,8 0,7 6,1 38 Vestfold og Vestfold og 6,9 0,6 6,3 42 Agder Agder 6,8 0,6 6,2 46 Vestland Vestland 7,2 0,8 6,4 50 Trøndelag Trøndelag 7,0 0,8 6,2 54 Troms og Troms og 6,3 0,5 5,8 Ukjent Ukjent Krisa rammar alle næringar breitt i Møre og, og utfordringane knytt til permitteringar, likviditet/eigenkapital og brot i verdikjeder rammar fleire. Partnarskapet er bekymra for maritim sektor i Møre og. Maritim næring er svært viktig for regionen og ikkje minst for landet. I 2018 var verdiskapinga berekna til 142 mrd. kroner. Maritim næring blir råka spesielt hardt sidan den var midt inne i ei omstilling etter oljekrisa, og har gått inn i nye segment og ein marknad (cruiseskip) som no blir hardt ramma av pandemien. Næringa har ikkje bygd seg opp igjen med tilstrekkeleg eigenkapital og blir no ramma igjen. Dei små verfta i regionen har gjort det bra etter oljekrisa, men får no nye utfordringar etter kvart som ordreinngangen stoppar opp og andre utfordringar som følgje av ulike brot og utfordringar i verdikjedene. Lånegarantiar og utsetting av skatt og arbeidsgiveravgift er gode tiltak, men ikkje tilstrekkeleg når dette trekker ut i tid. Reiselivsnæringa opplever, til liks med resten av landet, full stopp i all aktivitet. Avbestillingar, fråvær av bestillingar og reiserestriksjonar har ført til massive permitteringar. Både på kort og lang sikt er utfordringane knytt til likviditet og eigenkapital. Sjømatnæringa går foreløpig godt, men opplever utfordringar med distribusjon av varene. Vi ser overgang til transport av frosne varer, og dette kan på sikt gi utfordringar knytt til frysekapasitet. Lærlingane blir råka av krisa gjennom permitteringar og stans i utdanninga. Utfordringa er at mange ikkje vil komme tilbake i lærebedrifta for å få fullført læretida, som følgje av konkursar eller andre prioriteringar i bedrifta. Partnarskapet uttrykker også bekymring for at når inntektene forsvinn blir det også stopp og utsetting av langsiktige FoU-prosjekt med tap av nøkkelkompetanse. Dette er prosjekt som skal berede grunnen for framtidig verdiskaping i bedriftene knytt til teknologiutvikling, digitalisering, miljø- og klimakrav.

4 Tabell 3 viser meir konkret utfordringsbiletet for bedrifter og arbeidstakarar: Utfordring/ problemområder Næringsliv (bedrifter) Eksportfylket er eksponert for valutasvingingar, oljepris og internasjonal etterspørsel Logistikk (person/vare) Reduksjon/stopp i etterspurnad Likviditetsmangel Bedriftene blir tappa for eigenkapital Inntørking av kapitalmarknad Stopp i prosjekt (FoU (likviditet)) Tap av kritisk kompetanse Forskingsinstitutt oppdragstørke Destinasjonsselskap oppbremsing Lokomotiv strever / ytterlegare forverra Oljepris/kronekursfall Arbeidsliv (arbeidstakarar) Reiseforbod/restriksjon ar/ karantene Ulike restriksjonar i ulike kommunar Mange permitterte Heile husstandar blir ramma Kapasitet hos NAV

5 Behov for nye tiltak Partnarskapet meiner det er behov for eigne satsingar særleg retta mot maritim næring og reiseliv. Det må vurderast fortløpande også for andre næringar etter kvart som stadig fleire blir råka. I Danmark har ein innført ei ordning der staten dekker faste kostnadar, og er eit tiltak som bør vurderast. Det er viktig å sikre både likviditets- og eigenkapitalsituasjonen slik at våre viktigaste næringar kjem ut av krisa på ein slik måte at ein er i stand til å ta ut vekstpotensialet som næringa hadde før krisa ramma. Møre og har den største industrisysselsettinga i landet, og vi har også det mest eksportretta næringslivet. Denne kombinasjonen gjer at regionen blir hardt ramma. Under oljekrisa såg vi fall i sysselsettinga på tvers av bransjar, og dette vil skje igjen under denne krisa. Det blir difor viktig at vi følgjer med utviklinga i sysselsettinga på tvers av alle bransjar i fylket. Under oljekrisa fekk kommunane omstillingsmidlar, og det blei sett i gang ulike tiltak som ikkje var samordna. Vi må unngå at dette skjer igjen, og sikre oss at tiltaka blir tilpassa behova og utfordringane som bedrifter og arbeidstakarar opplever. KS Møre og har derfor nå bedt kommunane utarbeide tiltakslister for tiltak som kan iversettast raskt og vil samordne. Under oljekrisa blei det sett i gang tiltak retta mot lærlingar, det bør også gjerast nå. Regjeringa bør vurdere å sette inn fleire «stimuleringstilskudd», og vurdere eit 100 prosent lærlingetilskudd for å stimulere til auka inntak av lærlingar. Regjeringa har varsla nye tiltakspakkar før påske. Partnarskapet understrekar behovet for at regionale aktørar får ei sentral rolle i gjennomføringa av tiltaka, slik at desse blir retta mot område med størst effekt for å oppretthalde verdiskaping og sysselsetting. Tabell 4 viser nokre tiltak som Partnerskapet har drøfta for bedrifter og arbeidstakarar: Næringsliv (bedrifter) Tiltak og handlingar Innovative offentlege innkjøp Innkjøp blir framskynda (tiltakspakker) Lån/garanti Innovasjon Norge FoU stimulans, både til FoUinstitusjonar og næringsliv Skattefunn Dekking av faste kostnadar Bygge ut breiband- og nettkapasitet i distrikta Gründerpakke, utvida ramme til hoppid.no Arbeidsliv (arbeidstakarar) Kompetansebygging, auke BIO-midlane Allokering og flyt av kapasitet og kompetanse Stimulere til nye FoUprosjekt for å ivareta forskingspersonell Tabellen er foreløpig og på ingen måte uttømmande.

6 Tiltak som fylkeskommunen har iverksett Fylkeskommunen har frå fått ansvar for ordninga Bedriftsintern opplæring (BiO) frå NAV. Ordninga er retta mot bedrifter som har omstillingsbehov, og desse kan søke om støtte til opplæringstiltak som blir gitt som lønstilskot. Ordninga kan ikkje gis til personar som er permittert. Fylkeskommunen har no etablert ei eiga BIO-ordning ( BIO 2 ) for personar i permittering. Tiltaket skal bidra til at bedrifter som blir ramma av krisa skal ha tilgang på relevant kompetanse når krisesituasjonen er over. Opplæringa vil skje digitalt og det kan også gis støtte til klynger, næringsforeiningar eller samanslutningar av bedrifter. Fylkeskommunedirektøren har sett i gang eit arbeid for å kartlegge område der vi kan framskynde aktivitet. Dette kan vere vedlikehaldsprosjekt, mindre utbyggingsprosjekt, breibandsutbygging osv. Fylkeskommunen vil tydeleggjere tiltak som kan iverksettast på kort sikt og litt lengre fram. Det vil også denne gangen vere behov for tiltakspakkar for å få samfunnet i gang igjen.