INFORMASJON FRA MIDT-GUDBRANDSDAL LANDBRUKSKONTOR (MGL)

Transkript

1 SØR - FRON KOMMUNE RINGEBU KOMMUNE INFORMASJON FRA MIDT-GUDBRANDSDAL LANDBRUKSKONTOR (MGL) Foto: Anna Bilstad Kommunevegen Sør-Fron

2 Innhold PERSONALNYTT... 3 JORDBRUK... 3 Jordbruksforhandlingene Produksjonstilskudd i jordbruket...5 Søknad om regionale miljøtilskudd for jordbruket i Oppland neste søknadsfrist 20. august Krav og regler for innmarksbeite...8 Bygdeutviklingsmidler...11 Forpaktingsavtale...12 Driveplikt etter jordloven...13 Nydyrking...13 Gjerde...14 Gårdskart...15 JORDSKIFTERETTEN SKOG Tilskuddssatser skogkultur Barkebiller...18 Områdetaksten for skogen i Ringebu og Frons kommunene...20 DIVERSE Midt-Gudbrandsdal Inn på tunet...20 Midtdalsbonden nettstaden for landbruket...21 Primærnæringsutvalet i Midt-Gudbrandsdalen...22 Agronomutdanning for vaksne i Oppland...22 Båndtvang for hunder...22 VIKTIGE TELEFONER, E-POST OG ADRESSER : Informasjon om dyr og dyrehelse på e-post...23 Statens naturoppsyn`s rovviltkontakter i Oppland i Dyrevernsnemnder...24 Veterinærvakt...25 Avløser...25 Prosjekthefter - 4H for utlån...25 Midt-Gudbrandsdal Landbrukskontor

3 PERSONALNYTT I løpet av vinteren 2011 har personellsituasjonen ved MGL endra seg litt. Den største endringa er på miljø og utmarksbemanninga. Miljø og utmarksrådgiver Hans Mathias Ulberg har omsorgspermisjon fra en del av stillinga i Vi har tilsatt Wenche B. Løfsgaard som vikar i 40 % stilling i JORDBRUK Jordbruksforhandlingene 2011 Litt fra sluttprotokollen fra forhandlingsmøtet 16.mai Den inngåtte avtalen gjelder for perioden for målpriser. Med grunnlag i brevet av 16. mai fra Finansdepartementet, er det lagt til grunn prisøkninger tilsvarende 280 mill. kroner fra Bevilgninger over statsbudsjettet kapitlene 1150 og 4150, gjelder for kalenderåret Produksjonstilskudd i jordbruket: Arealtilskudd grovfôr økes i sone 5 med kr 25 til kr 233 pr dekar i intervallet dekar. Areal > 250 dekar øker med kr 25 til kr 75 pr dekar. Arealtilskudd korn er økt med kr 10/da til kr 246/da i intervallet dekar i sone 5. Arealtilskudd potet er uforandret kr 65/da for alt areal. Arealtilskudd frukt og bær i sone 5 har økt med kr 150/da til kr 1250/da i intervallet 0-40 da. 3

4 Areal og kulturlandskapstilskuddet er fortsatt kr 191 pr dekar for alt areal. Husdyrtilskuddene har økt for alle grovfôrbaserte husdyrslag unntatt unghest < 3 år. Lammeslakt Verdt å merke seg er at det bare er kvalitet O og bedre, som gis tilskudd. Satsen er økt med kr 6 til kr 185 pr slakt. Utmarksbeitetilskuddet er økt med kr 30/dyr til kr 360 for kyr, storfe og hest. For sau, lam og geit er tilskuddet økt med kr 10/dyr til kr 125 Beitetilskuddet i sone 5 er det samme for småfe kr 60/dyr. For storfe er satsen økt med kr 15 til kr 415 pr/dyr Beløpsavgrensning for husdyrtilskuddene har økt med kr til kr Tilskudd til bevaringsverdige storferaser og tilskudd til økologisk husdyrproduksjon utbetales i tillegg til tilskudd til husdyr. Økologisk produksjon og forbruk: For å stimulere til en bedre balanse mellom økologisk grovfôrareal og produksjon av melk og kjøtt er tilskudd til økologisk grovfôrareal redusert til kr 50 pr dekar. Midlene er omdisponert til dyretilskudd. I tillegg er det avsatt midler til den økologiske kornkampanjen. Velferdsordningene: Ferie og fritid: Maksbeløpet heves med kr til kr pr foretak Maksimal dagsats for tilskudd til avløsning ved sykdom mv økes fra kr 1250 til kr Pilot for bruk av husdyrregisteret ved beregning av produksjonstilskudd: Ved jordbruksforhandlingen i 2008 ble det fastsatt en tidsplan for hvordan Husdyrregisteret for storfe skal tas i bruk til beregning av produksjonstilskudd. For avtaleåret anbefaler Mattilsynet og Statens landbruksforvaltning at delprosjektet også skal innbefatte Distriktskontoret for Gudbrandsdal. 4

5 Produksjonstilskudd i jordbruket Formålet med produksjonstilskudd i jordbruket er å bidra til et aktivt og bærekraftig jordbruk innenfor de målsettinger Stortinget har trukket opp. Differensieringen i tilskuddsatsene er blant annet ment å kompensere for at et foretak, som har et lite antall dyr/små arealer har høyre produksjonskostnader pr produsert enhet enn foretak, som har et større antall dyr/større arealer (strukturkostnader) Differensieringen i tilskuddsatsene, både i tilskudd til husdyr, driftstilskudd og i tilskudd til jordbruksareal, samt toppavgrensningen i tilskudd til husdyr gjør det nødvendig å ha begrensninger i retten til å motta tilskudd. FORETAKET SKAL HA RETT TIL TILSKUDD I SAMSVAR MED DEN FAKTISKE SITUASJONEN. FORMELLE ELLER UFORMELLE SAMARBEID UT OVER ET VISST OMFANG SKAL GI GRUNNLAG FOR EN FELLES SØKNAD OM PRODUKSJONSTILSKUDD. I 4 femte ledd er det innført regel om omvendt bevisbyrde Regelen innebærer at det er det samarbeidende foretaket som må kunne sannsynliggjøre at det IKKE drives samarbeid i en slik grad at det gir grunnlag for produksjonstilskudd som en enhet. (dvs at det IKKE foreligger driftsfellesskap.) Dersom det foreligger mistanke om driftsfellesskap vil tilskuddsforvaltningen kunne kreve at foretaket legger frem dokumentasjon, som godtgjør at slikt samarbeid ikke foreligger. Vedtak om produksjonstilskudd fattes av kommunen. Fylkesmannen kan i særlige tilfeller dispensere fra reglene i forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket. Vedtak fattet av kommunen kan påklages til fylkesmannen. Vedtak fattet av fylkesmannen kan påklages til Statens landbruksforvaltning. Kommunen, fylkesmannen og Statens landbruksforvaltning fører tilsyn med at utbetaling av produksjonstilskudd er riktige og har adgang til all bokføring, korrespondanse og opptegnelser, som vedkommer foretakets produksjonstilskudd. Opplysninger gitt i forbindelse med søknad om produksjonstilskudd kan også kontrolleres ved telling og måling på de landbrukseiendommer, som foretaket disponerer. Etter hver søknadsomgang er det stikkprøvekontroll av ca 5 % av foretakene, som har søkt produksjonstilskudd. Aktuelle foretak blir maskinelt trukket ut av Statens Landbruksforvaltning. Denne kontrollen 5

6 er obligatorisk. Det vil si at alle, som er trukket ut til kontroll skal kontrolleres. Søker får brev med tidspunkt for kontroll. Passer ikke tidspunktet blir det avtalt et nytt tidspunkt innen 5 virkedager. Det er resultatet av kontrollen, som legges til grunn for utbetaling av produksjonstilskuddet. Når søknadene er ferdig behandlet blir det produsert en utbetalingsliste. Denne gjøres tilgjenglig for kommunene sammen med kopi av tilskuddsbrevene. Når kommunen godkjenner utbetalingslistene og tilskuddsbrevene, fatter kommunen vedtak i saken. Utbetalingen på grunnlag av søknaden med søknadsfrist 20. januar er planlagt onsdag 8. juni 2011 Søknadsfristen for produksjonstilskudd er for inneværende periode 20. august Det er den som forplikter foretaket, som skal skrive under søknaden og er ansvarlig for at oppgitte opplysninger er korrekte. Vær oppmerksom på at underskrift på vegne av foretaket forutsetter at vedkommende er registret med fullmakt i Enhetsregisteret. Det er forskrift om produksjonstilskudd, forskrift om avløsertilskudd for ferie og fritid, veiledningsheftet, som du/dere mottar for august 2011og januar 2012, som gjelder. I tillegg kommer det rundskriv, som blir er å finne på eller ved henvendelse til Midt-Gudbrandsdal landbrukskontor. Ta gjerne kontakt med oss hvis det er tvil om utfylling av skjemaet! Søknad om regionale miljøtilskudd for jordbruket i Oppland neste søknadsfrist 20. august 2011 Skjøtsel av freda kulturminner: Tiltaket gjelder automatisk freda kulturminner (eldre enn 1537) som gravhauger, dyregraver, rydningsrøyser, jernvinneanlegg med mer. Kulturminnet må være registret av kulturminneforvaltningen. Skjøtselen må være i tråd med kulturminneloven. Kart (1: 5000) der kulturminnet er avmerket, skal følge søknaden som vedlegg. 6

7 Ugrasharving: Tilskuddet gjelder bare for konvensjonell drift. Det er et krav om at all ugrasbekjempelse etter såing/setting og fram til høsting, blir utført uten bruk av plantevernmidler. Det blir differensiert sats mellom korn og radkulturer. Seterdrift med mjølkeproduksjon: Tilskuddet gjelder for seterdrift i 4 og 8 uker, pluss eventuelt utmarksbeite. Innmark i seterområder: Arealet skal høstes enten ved slått eller beite Søknaden må omfatte minst 5 daa. Dyr på beite: Tilskuddet gjelder for geit, hest, bevaringsverdige saueraser og kastrater. Liste over kastrater, med dato for kastrering og individnummer signert av dyrlege, (Ungdyrliste eller lignende) skal legges ved søknaden. Fangvekster: Tilskuddet gjelder kun tidligkulturer i potet og grønnsaker. Bratt dyrka mark: Alt areal som det er søkt på må overvintre uten at det blir jordarbeidet. Viktig! Dette gjelder nå også for eng. Søknaden må omfatte minst 5 daa. Biologisk verdifull innmark: Arealet må være registrert og godkjent i Naturbasen. Naturbasen finner man på nettsiden til Direktoratet for naturforvaltning. Kart (1: 5000) der arealet er avmerket, skal følge søknaden som vedlegg. Utsatt jordarbeiding for åker og siste års eng: Det settes følgende vilkår for tilskudd: Det kan ikke brennes halm om høsten på omsøkt areal eller på noe annet areal foretaket driver i Oppland. Det kan gis tilskudd til areal som jordarbeides mellom 1. april og 15. juni påfølgende år. Arealet kan ikke høstes ved slått før jordarbeiding. 7

8 Det kan ikke spres husdyrgjødsel eller annen gjødsel av organisk opphav om høsten på omsøkt areal. Det omsøkte arealet må inntegnes tydelig på kart i målestokk (1:5000) og kartet må følge søknaden som vedlegg. På kartet skal dekar og årets vekst føres på for hvert omsøkt skifte. Det er viktig at omsøkte areal er påført riktig i søknad om produksjontilskudd, da dette er et kontrollgrunnlag for ordningen. Gjelder spesielt for ettårige grovforvekster (eks.raigras) der søker glemmer å føre arealet i kode 213 i produksjonstilskuddssøknaden. Det er ikke anledning til å melde inn nytt areal eller bytte areal etter søknadsfristen. Endring i søknaden, for eksempel ønske om å trekke ut areal i løpet av høsten, må meldes fortløpende til kommunen Direktesåing av høstkorn: Gjelder alle erosjonsklasser. Grasdekte soner mot vassdrag og i dråg: Grasdekte soner kan anlegges som et minst 8 meter bredt belte med grasvekst som kant mot vassdrag, i forsenkninger i terrenget (dråg) og som striper på tvers av fallet i lange hellinger. Kart (1: 5000) der de grasdekte sonene er avmerket, skal følge søknaden som vedlegg. Krav og regler for innmarksbeite Definisjon innmarksbeite AR5: Jordbruksareal som kan nyttest som beite, men som ikke kan høstes maskinelt. Minst 50 % av arealet skal være dekt av grasarter 1 og/eller beitetålende urter. Innmarksbeitet skal ha tydelig kulturpreg. 1. dvs. arter som blir fremmet av kultivering (breiblada gras som for eksempel engkvein, rapparter og sølvbunke). Smalblada arter som finnskjegg og smyle skal ikke regnes med. 8

9 Krav til innmarksbeite i forhold til areal- og kulturlandskapstilskudd: Innmarksbeitearealer skal være avgrenset med permanent gjerde mot utmark, med mindre området har naturlige avgrensninger som elver, fjell og lignende. Fylkesmannen kan gi dispensasjon fra dette kravet i de tilfellene gjerde gjør det vanskelig å utnytte arealet til beiting. Innmarksbeite skal beites tilstrekkelig til at arealtilstanden opprettholdes over tid. Kun foretak som har grovfôrdyr eller som leier ut beiterett for sports- og hobbyhester, skal føre opp innmarksbeite. Foretak som leier bort beite til sports- og hobbyhester, må legge ved kopi av skriftlig avtale om dette. Avtalen skal inneholde opplysninger om antall hester, avtalt beitetid og areal. Ved arealberegning av innmarksbeite skal etter gjeldende retningslinjer innslag av ikke-jordbruksareal som fjell, sumper, dammer og skog som per enhet er større enn 1,0 dekar, trekkes fra. Alt nytt innmarksbeiteareal skal godkjennes av kommunen før det kan gis tilskudd. Oppretting av nytt innmarksbeite: Ved etablering av innmarksbeite er det kun tillatt å gjerde inn arealet og rydde kvist. Maskinell bearbeiding av jorda (f.eks. oppgraving av røtter, stubber og planering) er søknadspliktig som ved nydyrking. Rydding av einer på innmarksbeite. Foto Ragnhild Sperstad 9

10 Godkjenning av innmarksbeite som spredeareal: Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav legger føringer for hvor mye areal et foretak må disponere ut fra antal dyr som er på bruket. Jfr ledd Husdyrgjødsel kan bare spres på godkjent spredeareal. Det skal være tilstrekkelig disponibelt areal for spredning av husdyrgjødsel, minimum 4 dekar fulldyrket jord pr. gjødseldyrenhet (GDE). Fulldyrka og overflatedyrka areal blir automatisk godkjent som spredeareal. Dersom foretaket ikke har tilstrekkeleg tilgang på fulldyrka areal, gir forskrifta anledning for å godkjenne innmarksbeite som spreieareal. Jfr ledd: Kommunen kan etter søknad godkjenne annet areal enn det som framgår av første ledd. Utmarksareal kan ikke godkjennes som spredeareal. Vegetasjonssoner Det er krav om at det skal vere intakte vegetasjonssoner langs vassdrag. I søknad om produksjonstilskudd er det et krav om 2 meter vegetasjonssone mot vassdrag (ved nydyrking er kravet 6 meter). Biologisk mangfold Ved godkjenning skal det tas hensyn til biologisk mangfold. Dersom arealet ligger i Naturbasen og det søkes regionale miljøtilskudd for biologisk verdifull innmark er det stilt spesifikke krav til drift av arealet i forhold til gjødsling. Arealet skal ikke gjødsles utovover gjødsling fra beitedyr. Der svak tilleggsgjødsling har vært en del av tradisjonell skjøtsel, kan det søkes om dispensasjon for gjødsling. Det skal alltid foreligge søknad til kommunen dersom man vil ha innmarksbeite godkjent som spredeareal. 10

11 Bygdeutviklingsmidler Innovasjon Norge i Oppland vedtok retningslinjer for bruken av BU-midlene for 2011 i fylket. Målgrupper for BU- finansiering: De som eier/driver og bor på en landbrukseiendom kan søke BUfinansiering. Alle medlemmer av brukerfamilien kan tildeles BU- midler, men ikke de som har flytta bort fra gården. Også den generasjonen som ikke eier gården kan søke om finansiering. De som bor på gårdstun der jord og skog er skilt fra, kan ikke få BU- finansiering. Unntaket fra dette er tilleggsnæring der ressurser fra landbruket blir foredlet lokalt. Følgende hovedregler for tildeling av BU- midler for 2011: Etablererstipend Maksimalt kr for en person til samme etablering. Inntil 75 % tilskudd av godkjent kostnad. Som hovedregel kan eget arbeid godkjennes med inntil 3 mnd (450 timer) i utviklingsfasen og 6 mnd (900 timer) i etablererfasen. Bedriftsutviklingstilskudd Inntil 50 % tilskudd av godkjent kostnad. Investeringsstøtte Utmåling av investeringstilskudd: - Godkjent kostnad opp til kr 1 million for søkere som har garden overtatt i løpet av de siste fem årene: Inntil 30 % - Godkjent kostnad opp til kr 1 million for søkere som er under 35 år ved søknadstidspunktet: Inntil 30 % - Godkjent kostnad opp til kr 1 million for andre søkere: Inntil 25 % - Godkjent kostnad ut over kr 1 million: 10 % - Maksimalt investeringstilskudd: kr For økologisk produksjon gis det utmåling opp til 30 % av godkjent kostnad opp til kr 1 million. 11

12 Utmåling av rentestøtte: - Rentestøtte kan tildeles for et lån inntil 60 % av godkjent kostnad - Maksimumslån settes til kr 6 millioner, tilsvarende godkjent kostnad på kr Tilskudd til generasjonsskifte: - Maksimal kostnad settes til kr Tilskudd med inntil 40 % for alle søkere. Maksimalt tilskudd kr Hvert bruk kan over en periode på 5 år maksimalt tildeles kr i investeringstilskudd. Når det gjelder tilskudd i forbindelse med generasjonsskifte settes det en grense på maksimalt 5 år fra søker har fått tinglyst skjøte på garden til søknad kan sendes inn. Det er viktig å starte planleggingen tidlig dersom man ønsker å søke BUmidler. Til søknaden om BU- midler skal det blant annet ligge ved detaljerte planer, kostnadsoverslag og driftsplan. Søknadene sendes fortløpende til Innovasjon Norge ettersom de kommer til landbrukskontoret. Det er en fordel å sende søknaden så tidlig som mulig på nyåret. Dette gjelder spesielt søknader til tradisjonelt jordbruk. Potten for tilleggsnæringer blir vanligvis ikke brukt opp like tidlig. Ta kontakt med landbrukskontoret dersom du/dere har tenkt å søke om BU-midler. Det ligger en del informasjon og søknadsskjema på Innovasjon Norge: Forpaktingsavtale Forpakting av jord- eller skogbrukseiendom reguleres gjennom Lov om forpakting av 25. juni En forpaktingskontrakt skal etter forpaktingsloven være skriftlig, den skal inneholde spesifisert arealoppgave over eiendommen og ellers utførlige opplysninger om hvilke rettigheter og plikter avtalen omfatter. Det skal fastsettes en forpaktingsavgift og forpaktingstid skal ordinært ikke være kortere enn 5 år. Jordeieren skal legge forpaktningsavtalen fram for kommunen innen 1 måned etter at forpaktninga er tiltrådt. 12

13 Driveplikt etter jordloven Ved inngåelse av nye jordleieavtaler må eier og leietaker forholde seg til jordloven 8, 2 ledd (med endringer av 19. juni 2009). Se rundskriv M- 3/2011. Jordloven 8 fastslår at jordbruksareal skal drives. Jordbruksareal omfatter fulldyrka jord, overflatedyrka jord og innmarksbeite slik disse er definert i AR5. Eieren er ansvarlig for at driveplikten oppfylles. Eieren har plikt til å drive eiendommens jordbruksareal så lenge vedkommende er eier. Eier kan velge om han vil selv vil drive eiendommen eller leie bort jordbruksarealene på de vilkår loven setter. Etter endringene 19. juni 2009 skal en jordleieavtale utarbeides skriftlig med minst 10 års leietid. Kortere avtaler enn 10 år krever fritak fra driveplikten. Lengere avtaler enn 10 år krever konsesjonsbehandling og deling etter jordloven. Det er kun leier som har mulighet til å si opp avtalen i leieperioden. Eier har kun anledning til å si opp avtalen ved mislighold av denne. Jorda må leies bort som tilleggsjord til annen landbrukseiendom og leieavtalen må føre til driftsmessig gode løsninger. Landbrukskontoret har forslag til jordleieavtale som kan benyttes. Jordleieavtalen utarbeides i tre eksemplarer, der ett skal leveres Midt- Gudbrandsdal landbrukskontor. Nydyrking Nydyrking kan ikke settes i gang før planen er godkjent av kommunen. Som nydyrking regnes fulldyrking og overflatedyrking av udyrka mark eller gjenoppdyrking av jordbruksareal som har ligget unytte i over 30 år. Opparbeiding av overflatedyrka mark til fulldyrka mark regnes ikke som nydyrking. Med fulldyrking menes rydding og bryting til vanlig pløyedybde slik at arealet kan nyttes til åkervekster eller til eng og beite som kan fornyes ved pløying. Med overflatedyrking menes rydding og sletting av overflata slik at maskinell høsting er mulig. 13

14 Før planen godkjennes skal kommunene innhente uttalelser fra kulturminnemyndighetene/fylkesmannen. Det skal benyttes eget skjema ved søknad om nydyrking. Landbrukskontoret har skjema eller gå inn på under skjema. Gjerde Gjerdehold er blant annet regulert gjennom Grannegjerdeloven (lov om grannegjerde, ) og Dyrevelferdsloven (lov om dyrevelferd, ) Lovene inneholder regler om utforming og vedlikehold av gjerder samt rettigheter og plikter for grunneiere og husdyreiere. Dyrevelferdslovens 15 gir regler om bruk av piggtråd, utføring eller oppføring av bygninger og andre mindre innretninger. Fra er det forbudt å sette opp nytt gjerde med piggtråd. Eldre gjerder kan og skal vedlikeholdes. I Grannegjerdeloven står blant annet: Gjerde skal settes opp og vedlikeholdes slik at det ikke er til fare for folk eller husdyr ( 3) Plassering i delelinjen, ikke mer enn 0,5 m inn på naboens eiendom ( 4) Gjerdet skal være 1,10 m høyt og så sterkt og tett at det freder mot hest, naut og sau ( 15) Farlige gjerderester skal fjernes ( 5) Gjerder er nødvendige ved alt husdyrhold. For at de skal fungere over tid må gjerder holdes vedlike. I motsatt fall er gjerdene et faremoment for både bufe og vilt og et irritasjonsmoment for folk. Gjerde som ikke har noen funksjon må tas ned og fjernes. 14

15 Gårdskart En liten presisering: Arealtallene på gårdskartene blir brukt som kontrollgrunnlag. Det som skal føres opp på søknadsskjema for produksjonstilskudd i jordbruket er disponert areal eller det som faktisk er i bruk. Jordbruksareal som ikke blir brukt, skal føres under jordbruksareal ute av drift. Vi ser at det av og til oppstår misforståelser. Gårdskartet er ikke fasiten for søknadstallene, men viser eiendommens areal. Hva som er tilskuddsberettiget kan være noe annet. Ringebu Det kom inn ca. 80 nye tilbakemeldinger på arealklassifikasjon av jordbruksarealene etter søknadsomgangen i fjor høst. Disse ble fortløpende befart og er nå oppdatert på gårdskartsiden til Skog og landskap. I februar i år sendte landbrukskontoret ut nye gårdskart med følgebrev med nye arealtall til dere som hadde merknader i forbindelse med fjorårets søknadsomgang. Disse arealtallene blir utgangspunkt for produksjonstilskudd i jordbruket fra og med Er det flere som ønsker et oppdatert gårdskart for sin landbrukseienom, kontakt undertegnede. Sør-Fron Befaring og oppretting av feil på gårdskartene utføres nå i Sør-Fron. De som har kommet med tilbakemeldinger blir kontaktet fortløpende av landbrukskontoret før besøket. Feltarbeidet vil pågå utover sommeren og høsten OBS: De nye arealtallene for Sør-Fron blir ikke tatt i bruk før ved søknadsomgangen i 2012! Årsaken er at vi prioriterte tilbakemeldingene i Ringebu etter søknadsomgangen i fjor høst. Kontaktperson for gårdskart er Ragnhild Sperstad, tlf eller mobilnr

16 JORDSKIFTERETTEN En problemløser for alle som eier en bit av Norge Arbeidsområdet for jordskifteretten kan en dele i tre hovedkategorier: 1. Kartlegge og fastsette grenser og rettigheter. Ved tvil om hvor grensene faktisk går kan en kontakte jordskifte for å få hjelp. Jordskifteretten finner tilgjengelige fakta i saken, f.eks. eldre kilder og etter at de berørte partene har fått lagt fram sine synspunkt, så fatter jordskifte en beslutning. De nye grensene måles inn og merkes i marka. 2. Endring/bytting av areal, ordninger og regler for felles bruk. Makeskifte, to ønsker å bytte areal, blir gjennomført av jordskifteretten. Likedan ved mindre justeringer av grenser, der partene er enige. Jordskifte tar slike saker og ordner heile pakken. Bruksordninger i sameier, for eksempel; beite, jakt og fiske er også saker der jordskifteretten er aktuell. Når partene er enige i en sak, men vil ha f. eks grenser rettet opp, kalles dette minnelig jordskifte. En slik sak koster oppstartsgebyret og evt. kostnader med oppmåling. 3. Skjønn For eksempel saker som gjeld privat veg kor det er flere interessenter. Jordskifte lager en fordeling mellom partene på hvor stor del av vegen de må være ansvarlig for. I praksis vil det være å fordele utgiftene etter hvor stor nytte den enkelte har av vegen. Jordskifte fastsett da ei ordning som gjeld i minimum 10 år. Likedan kan jordskifte hjelpe til ved gjerdesaker der flere er part i saka. 16

17 Kostnad Oppstartgebyr er på kr for å få starta saka. Ved avslutning av saka fordeler jordskifteretten kostnadene på partene etter nytten den enkelte har. Disse kostnadene tåler sammenligning. En klar fordel er at partene slipper å forholde seg til flere ulike instanser, jordskifteretten ordner rettslig avklaring på de sakene som tas opp. Kostnader knyttet til grenseoppmerking av skogeiendommer i jordskiftesaker kan dekkes av skogfondet. Tidsforbruk En sak som blir meldt inn til jordskifteretten skal startes opp etter senest 3 måneder. Pr. i dag er det ikke ventetid på saker ved Vest Oppland og Sør-Gudbrandsdal jordskifterett. Hvem kan kreve sak? Alle som eier en eiendom eller har en varig bruksrett, og som har problemer med sin eiendom som kan løses etter reglene i jordskifteloven, kan kreve sak for jordskifteretten. Det er tilstrekkelig at en grunneier eller rettighetshaver krever sak. Saken starter med at det sendes inn et kravskjema. For mer informasjon kan du se på nettsiden Både Sør-Fron og Ringebu kommuner sokner til Vest Oppland og Sør- Gudbrandsdal jordskifterett. Kontaktinformasjon til jordskifteretten: Telefon: Adresse: Serviceboks, Statens hus, 2601 Lillehammer E-post: jlhmpost@domstol.no Besøksadresse: Storgata (Statens hus, Lillehammer) Landbrukskontoret har også kravskjema og informasjonsbrosjyre. 17

18 SKOG Tilskuddssatser skogkultur 2011 Markberedning 40 % av kostnaden Ungskogpleie 40 % av kostnaden Skogplanting og plantekjøp 10 % av kostnaden I Ringebu gis det ytterligere 10 % på planting og plantekjøp, da det er bevilget kr kommunale midler gjennom energi- og klimaplanen. Alle tilskudd gis via skogfondet. Skogeier må derfor levere faktura eller skjema for eget arbeid som fås på landbrukskontoret eller på Fakturaer skal være underskrevet og det må angis om fakturaen skal betales til utsteder eller refunderes til skogeier (husk kontonummer!). Dersom skogeier kun vil ha tilskuddet må faktura/skjema også leveres til landbrukskontoret for registrering i skogfondet. Det er begrenset med midler og første mann til mølla prinsippet gjelder. Skogeiere bør derfor levere inn fakturaer fortløpende. Skogeiere som ikke får tilskudd i år kan få utbetalt tilskudd på tiltaket neste år, med forbehold om endring i tilskuddssatser og bevilgninger. Frist for innlevering av fakturaer/skjema for utbetaling av tilskudd er 1. november. Barkebiller Granbarkbille Foto: Karsten Sund, UiO Etter en økning av barkbillenivået over flere år viser overvåkingen for 2010 en gjennomgående nedgang for hele landet bortsett fra Hedmark. 18

19 Dette kan trolig forklares med en våtere og kjøligere sesong enn i de foregående årene. Det er overvåkningsflater både i Ringebu og Sør-Fron i Dersom det oppdages angrep vil skogbruksrådgiver gjerne ha melding om dette. Beste tiltak mot angrep er god skoghygiene, dvs å avvirke gamle svekka granbestand, få ut vindfall og ikke la ubarket virke lagres i skogen utover sensommeren. Barkbilleovervåkningen Oppland fra 1979 til 2010 (fra skog og landskap) Ferske angrep oppdages lettest ved boremelet som billene kaster ut (fra skog og landskap) 19

20 Områdetaksten for skogen i Ringebu og Frons-kommunene Taksten er godt i gang for Fronskommunene. Markarbeidet startet opp 13. mai. Alle skogeiere vil få beskjed på sms når planleggeren skal ut på deres eiendom og få tilbud om å være med ut. Bestillingsprosenten på Sør-Fron kom opp i over 80 % av arealet noe vi er fornøyd med. Det er flere som ennå ikke har bestilt skogbruksplan i Ringebu, men det er ikke for sent å bestille! Ta kontakt med skogbruksrådgiver. DIVERSE Midt-Gudbrandsdal Inn på tunet Midt-Gudbrandsdal Inn på tunet har fått innvilget midler til videre drift av prosjektet fram til sommeren Prosjektleder jobber nå to dager i uken med Inn på tunet (IPT). De viktigste oppgavene det neste halvåret blir å arrangere fagdager for tilbydere og for de som jobber med rus og psykiatri, samt å arbeide for en organisering av tilbyderne. Status i dag: 11 tilbydere er med i brosjyren over Inn på tunet tilbud i Midtdalen. I tillegg er det flere som ikke er med i brosjyren enda, men som driver med Inn på tunet-virksomhet. Flere tilbydere i Midtdalen har nå inngått avtaler i forhold til barnevern, skole, forebyggende arbeid og innen eldreomsorg. I 2010 fikk Midt-Gudbrandsdal Inn på tunet, som de eneste i Oppland, midler gjennom Inn på tunet-løftet. Det er nå avklart at det er bevilget midler til 2 år. Midlene skal dekke 50 % av kommunenes kostnader til kjøp av Inn på tunet tjenester. Alle tre kommunene har nå kommet godt i gang med sine prosjekter: Nord-Fron kommune har startet opp med tilbud til barn/unge i et samarbeid mellom Tjenesten for funksjonshemmede og barnevernet. De startet opp med 2 grupper i uken, men har nå utvidet til 3 grupper. 20

21 Sør-Fron kommune er godt i gang med et tilbud en dag i uken til eldre/syke som bor på Sørheim omsorgssenter. Sør-Fron kommune ønsker også å komme i gang med et tilbud innenfor psykiatritjenesten. Ringebu kommune har i lengre tid brukt Inn på tunet tjenester i forhold til støttekontakter og jentegrupper, men har nå utvidet dette med 2 grupper til der det også er tilbud til gutter. Hver av disse gruppene har et tilbud 1 kveld annenhver uke. Det har den siste tiden skjedd en del ting som har styrket IPT. Dette er blant annet: Rundskriv som beskriver bruk av alternativ opplæringsarena i grunnskolen (Udir ), det er utarbeidet standardavtaler for Inn på tunet( som vil sikre tryggheten både for brukere, kjøpere og tilbydere, det utarbeides nå en nasjonal strategi for Inn på tunet med bred oppslutning av fagdepartementene. Sist men ikke minst arbeides det nå med å lage en nasjonal definisjon for hva et Inn på tunet tiltak skal være. Brosjyren over Inn på tunet tilbydere i Midt-Gudbrandsdalen og mer info om Inn på tunet kan dere finne på: Den 21. og 22.september blir det arrangert nasjonal konferanse for Inn på tunet på Hamar. Mer informasjon blir lagt ut på samme nettside. Prosjektleder: Linda Myromslien Eide Tlf: / Midtdalsbonden nettstaden for landbruket har informasjon om møte, kurs, markdagar, tilskotsordningar, søknadsfristar, lovverk m.m. Det er mogleg å registrere seg for å få nyheitsmelding på e-post. Har du aktuelt stoff til Midtdalsbonden, send e-post til webredaktør Anne Berit Grasbakken, abg@fmop.no 21

22 Primærnæringsutvalet i Midt-Gudbrandsdalen Utvalet er sett saman av representantar for faglaga i landbruket, og dei har som hovudoppgåve å følge opp tiltak i Handlingsplan for landbruket i Midtdalen For meir info sjå Desse sit i utvalet: Petter Spjotum (leiar), Fron Skogeigarlag Jostein Tromsnes, Ringebu-Fåvang Skogeigarlag Oddgeir Skansgård, Sør-Fron Bonde- og småbrukarlag Svein Søreng, Ringebu-Fåvang Bonde- og småbrukarlag Knut Thujord, Fåvang Bondelag Marthe Dypdalen, Nord-Fron Bondelag Tiltak i 2011: 1. Trafikksikkerheitsdag for landbruket i slutten av august. Sikker transport av rundballar langs veg blir eit av fleire tema. 2. Orientering om landbruket i Midtdalen for Midt-Gudbrandsdal Næringsforening. 3. Forhandle straumavtale for landbruket med Gudbrandsdal Energi. 4. Kulturlandskaps- og bioenergiprosjekt frå hausten Agronomutdanning for vaksne i Oppland Startar opp frå hausten Utdanninga går på deltid over to år og er tilpassa vaksne som har jobb. Det er 15 plassar. Pr. 24. mai er det 16 søkarar. Søknadsfristen er 1. juni 2011, men det er mogleg å søke etter at fristen har gått ut. Ta kontakt med Karriere Oppland, sjå for meir info. Dersom responsen på kurstilbodet er bra, blir det sett i gang nytt kurs om to år. Båndtvang for hunder Båndtvang for hunder er regulert gjennom hundeloven og gjennom kommunale forskrifter. Følgende regler gjelder i våre to kommuner: I Ringebu og Sør-Fron kommuner er det båndtvang for hund fra 1. april til 15. oktober i områder der husdyr har rett til å beite og faktisk beiter. 22

23 Påbudet om båndtvang gjelder ikke for jakthunder som under lovlig jakt, trening eller prøver blir fulgt av eier mellom 20. august og 1. april. Tjenestehunder, ettersøkshunder og dresserte gjeterhunder i arbeid, tjeneste eller lovlig trening/prøving er unntatt båndtvang. På landbrukskontoret har vi plakater om båndtvang som kan henges opp på informasjonstavler i kommunen. Ta kontakt med oss hvis dere ønsker å få tilsendt plakater. Reglene om båndtvang er etablert for å verne om vilt og beitedyr. Vi oppfordrer alle hundeeiere til å vise hensyn. VIKTIGE TELEFONER, E-POST OG ADRESSER : Informasjon om dyr og dyrehelse på e-post. Dyrlegene i Ringebu sender ut aktuell informasjon om dyr og dyrehelse på e-post. De mangler fortsatt en del adresser før de når alle. Dersom dere er interesserte i å motta slik info, så send e-postadresse til ringebudyrlegene@hotmail.no 23

24 Statens naturoppsyn`s rovviltkontakter i Oppland i Region Midt-Gudbrandsdal, Sør-Gudbrandsdal, Lillehammer og Gausdal: SNO lokale Postadresse Telefon Kommuner rovviltkontakt Christen Bårdsløkken 2630 Ringebu Nord-Fron, Sør- Fron og Ringebu Odd Steinar Granheim 2635 Tretten Sør-Fron, Ringebu, Øyer, Gausdal og Eivind Fossum 2636 Øyer Lillehammer Sør-Fron, Ringebu, Øyer, Gausdal og Lillehammer Dyrevernsnemnder Dyrevernnemnda for Sør-Fron, Nord-Fron og Sel Telefon Inger Johanne Kjorstad, leder 2647 Sør-Fron Petter Sylte Kvikne, 2640 Vinstra Stein Roger Haugen Olav Kringensv. 180, Otta Vebjørg Lien, vara 2647 Sør-Fron Hilde Skogen, vara 2640 Vinstra Kjell Haugstulen, vara Skogstad, 2672 Sel Dyrevernnemnda for Ringebu og Øyer Telefon Ragna Myhr, leder 2634 Fåvang Elin Hong Hong, 2635 Tretten Trond Ludvigsen Bakkevegen 1, Øyer Torger Myrhaugen, vara 2634 Fåvang Kjell Nordberg, vara 2634 Fåvang

25 Veterinærvakt Ringebu tlf Fron tlf Stav VeterinærsenterTretten Avløser Ringebu tlf Fron tlf Prosjekthefter - 4H for utlån 4H Sør-Fron og Ringebu Midt-Gudbrandsdal landbrukskontor har nå kjøpt inn et sett med nye og oppdaterte oppgavehefter. Heftene kan lånes på servicetorget/biblioteket i Sør-Fron. Servicetorget er lokalisert sammen med bibliotek og kulturkontor i bygg 2.Telefon: Åpningstider: Mandag: Tirsdag: Onsdag: Torsdag: Fredag: Lørdag: I juni, juli og august er åpningstidene mandag til fredag

26 Midt-Gudbrandsdal Landbrukskontor Midt-Gudbrandsdal Landbrukskontor tlf.nr.: Telefaks nr.: tlf.nr.: Prosjektleder Inn på tunet Treffes tirsdag og fredag eller på mobil : tlf.nr.: (landbrukssjef) tlf.nr.: (jordbruksrådgiver gårdskart) tlf.nr.: (landbrukskonsulent) 80% stilling treffes mandag, tirsdag, torsdag, fredag tlf.nr.: (skogbruksrådgiver) 80% stilling treffes mandag, onsdag, torsdag, fredag tlf.nr.: (jordbruksrådgiver) 80% stilling treffes mandag, tirsdag, torsdag, fredag tlf.nr.: (landbrukskonsulent) tlf.nr.: (regionstilling / overingeniør) bente.dahl@sor-fron.kommune.no tlf.nr.: (landbrukssekretær) 50% stilling- treffes mandag, tirsdag, onsdag helge.ronningen@sor-fron.kommune.no tlf.nr.: (landbrukssekretær) 50 % stilling - treffes annen hver onsdag, torsdag, fredag hans.ulberg@sor-fron.kommune.no tlf.nr.: (miljø- og utmarksrådgiver) wenche.lofsgaard@sor-fron.kommune.no (miljø- og utmarksrådgiver) Lia felles møterom tlf.nr.: Postadresse: Midt-Gudbrandsdal Landbrukskontor (MGL) Kommunevegen Sør-Fron 26

27 Foto: Ragnhild Sperstad 27