Pærebrann. - Tillegg til samfunnsøkonomisk analyse av ulike forvaltningsmodeller. Mars 2014

Transkript

1 Pærebrann - Tillegg til samfunnsøkonomisk analyse av ulike forvaltningsmodeller 1 Mars 2014

2 Sammendrag Dette dokumentet er et tillegg til samfunnsøkonomisk analyse av desember 2013 vedrørende forvaltningen av plantesjukdommen pærebrann. Rapporten er utarbeidet med bakgrunn i en etterbestilling fra Landbruks- og matdepartementet om å inkludere en modell som åpner for import av plantemateriale av eple og pære iht. EU s strengeste krav i den samfunnsøkonomiske analysen for pærebrann som ble gjennomført i Den nye modellen (modell 4) tar utgangspunkt i modell 2 i den forrige rapporten, men avviker fra denne på noen områder. Det er laget spredningsscenarier for modellen, og verdsatte virkninger er beregnet. Spredningsscenariene og verdsatte virkninger er sammenlignet med resultatene i rapporten fra Ut fra de beregningene som er gjort av verdsatte virkninger, er det fortsatt modell 0 som er den mest lønnsomme modellen. Modell 1, som også viderefører dagens importregime, er også noe mer lønnsom enn modell 4, men modell 4 viser bedre samfunnsøkonomisk lønnsomhet enn modellene 2 og 3. Deler av fruktnæringen har pekt på at et større og bredere utbud av sorter og kvaliteter av frukttrær er en forutsetning for å modernisere og øke produktiviteten og konkurranseevnen i norsk fruktdyrking. Denne virkningen er ikke verdsatt i analysen. Det er imidlertid anslått at modell 4 må styrke fruktnæringens lønnsomhet, i forhold til modell 0, med nærmere ni millioner NOK pr. år for at modell 4 skal bli den mest samfunnsøkonomisk lønnsomme modellen. Forvaltningen mht. pærebrann i Sverige og Danmark er kort beskrevet, og viser at for begge land mangler det tallgrunnlag for fruktnæringens tap. Det er ikke indikasjoner for at pærebrann skulle innebære økonomisk tap fruktnæringen totalt (SE), alternativt at tapene anslås som meget små (DK). 2

3 Innhold 1 Innledning. 4 2 Forvaltningsmodell Spredningsscenarier Verdsatte virkninger.10 5 Ikke verdsatte virkninger Usikkerhet knyttet til vurderinger av modell Kort om forvaltningen av pærebrann i Danmark og Sverige. 12 Vedlegg

4 1. Innledning Dette dokumentet er et tillegg til samfunnsøkonomisk analyse av desember 2013 vedrørende forvaltningen av plantesjukdommen pærebrann. Dokumentet svarer på følgende tilleggsbestilling fra Landbruks- og matdepartementet av 9. mars 2014: «Det vises til Mattilsynets samfunnsøkonomiske analyse av ulike forvaltningsmodeller pærebrann, samt møte med Mattilsynet vedrørende oppfølging av denne 31/ LMD ber Mattilsynet om å utarbeide en tilleggsrapport til den samfunnsøkonomiske analysen med beskrivelse av en ytterligere forvaltningsmodell (modell 4) som bygger på analysens modell 2. Det bes om at det vurderes en modell som åpner for import av eple- og pæretrær, men at det for øvrig opprettholdes et importforbud mot øvrige vertplanter for pærebrann. Også andre enn fruktdyrkere skal inkluderes som endelige mottakere av importerte trær. LMD påpekte også i møtet at erfaringer når det gjelder forvaltning og økonomiske konsekvenser av pærebrann i våre naboland (spesielt Sverige) er lite vektlagt i rapporten og at det er ønskelig at betydningen av situasjonen i Sverige omtales noe nærmere. Forvaltningen av en slik modell skal bygge på en kost-nyttevurdering. Vi erkjenner at det vil være vanskelig å beregne fruktnæringens (eventuelle) gevinst ved å åpne for import, men ber likevel om at det gis en kort omtale av dette. Det bes om at en slik tilleggsrapport utarbeides og oversendes departementet innen utgangen av mars 2014». Den samfunnsøkonomiske analysen av desember 2013 beskriver dagens forvaltning, kalt modell 0, og tre alternative forvaltningsmodeller, kalt henholdsvis modell 1, 2 og 3. Forvaltningsmodellen som beskrives i dette dokument er kalt modell 4 og er sammenlignet med disse forvaltningsmodellene. Ved analysen av modell 4 er det, med mindre annet er angitt, lagt til grunn de samme forutsetningene og tilnærmingene som ble brukt i den samfunnsøkonomiske analysen av desember Det henvises til rapporten fra desember 2013 for dette. 4

5 2. Forvaltningsmodell 4 Modell 4 tar utgangspunkt i modell 2, men avviker fra denne på følgende punkter: 1. Det åpnes kun for import av planter og formeringsmateriale av eple og pære, mens dagens importrestriksjoner for andre vertplanter opprettholdes. I modell 2 åpnes det for import av alle vertplanter. 2. Nærområdet til planteskoler i bekjempelsessoner defineres som 1000 m rundt planteskolen, mot 500 m i modell Produksjonskontroll i planteskoler i vernesoner og observasjonssoner gjennomføres kun 1 gang pr. år, ikke 2 ganger pr. år som i modell 2. Modell 4 innebærer et begrenset importvolum i forhold til modell 2, ettersom det kun åpnes for import av eple- og pæretrær, og ikke prydplantene. De to sistnevnte punktene tar utgangspunkt i dette. Ad. punkt 2: Med begrenset import av vertplanter for pærebrann til norske planteskoler vil tiltak i nærområdet rundt norske planteskoler i områder med smitte (bekjempelsessoner) fortsatt være blant de viktigste barrierene for å redusere smittespredning av pærebrann ved omsetning av planter. For modell 4 vurderer vi de risikoreduserende effektene av tiltak omkring slike planteskoler som så betydelige at vi mener det vil være økonomisk forsvarlig å definere et større nærområde omkring planteskolene, på tross av at dette kan medføre mer omfattende tiltak enn ved modell 2, derfor 1000 m og ikke 500 m. (Pr. i dag er det 5-6 planteskoler i bekjempelsessona.) Hvilke tiltak som iverksettes i nærområdet til planteskolene, beskrives i avsnittet med nærmere beskrivelse av modell 4. Ad. punkt 3: Med begrenset import av vertplanter for pærebrann til norske planteskoler vurderes risikoreduserende virkninger av en ekstra produksjonskontroll i planteskoler i smittefrie områder å være relativt mindre for modell 4 enn for modell 2, derfor 1 årlig produksjonskontroll og ikke 2. Nærmere beskrivelse av modell 4 Modellen åpner for import av planter og formeringsmateriale av eple (Malus) og pære (Pyrus) fra land hvor pærebrann forekommer, men kun fra planteskoler som kvalifiserer til å levere vertplanter til områder med status som vernesoner i EU. Fra land hvor pærebrann er kjent ikke å forekomme, er import av alle vertplanter tillatt. Det vil bli gjennomført offentlig kontroll med norsk produksjon av vertplanter; en årlig kontroll i planteskoler i smittefrie områder og et strengere kontrollregime i og 1000 m rundt planteskoler i områder med smitte. I nærområdet til planteskoler i områder med smitte (dvs. innenfor 1000 m fra planteskolen) vil det være aktiv forebygging ved at Mattilsynet, med 5

6 bistand fra planteskolen, fjerner bulke- og pilemispler. I tillegg vil påvisning av pærebrann i nærområdet til planteskoler avstedkomme tiltak i planteskolen. Årlig overvåking og kartlegging i offentlig regi vil bli gjennomført i planteutsalg, privathager, parker, friområder mm. Det vil fortsatt være restriksjoner på flytting av bikuber deler av året som et forebyggende tiltak, men det er grunn til å se nærmere på hva restriksjonene skal innebære, jf. kapittel 5. Ved påvisning av pærebrann vil Mattilsynet fatte vedtak om bekjempelsestiltak overfor privathager, parker og friområder, kommersielle fruktdyrkere, planteskoler og planteutsalg. Med unntak av at nærområdet til planteskolene defineres som 1000 m, vil tiltakene være som i modell 2 i rapporten fra Spredningsscenarier Det er utarbeidet spredningsscenarier for modell 4 på samme måte som for modellene 0, 1, 2 og 3 i forrige rapport. Modell 4 vil forvaltningsmessig ligge mellom modell 1 og 2. Det tilsier også at spredningsscenariene for modell 4 vil ligge i intervallene mellom spredningsscenariene for modellene 1 og 2. Spredningen av pærebrann med forvaltningsmodell 4 forventes å ligge vesentlig nærmere spredningsscenariene for modell 1 enn for modell 2. Dette skyldes: 1. Volumet av importen med modell 4 forventes å bli vesentlig lavere enn med modell 2. Det er lagt til grunn at eple- og pæretrær ikke utgjør mer enn ca 20 % av samlet volum som omsettes av vertplanter for pærebrann. 2. Det er forutsatt noe mer omfattende forebyggende tiltak i modell 4 enn i modell 2. I scenariene er det anvendt følgende anslag for spredningstakt i de 5 forvaltningsmodellene: Forvaltningsmodell Spredningshastighet første år for scenariene 1 og 3, angitt som antall nysmittede kommuner Spredningstakt første år for scenariene 2 og 4, angitt i % Modell 0 1,7 3,7 % Modell 1 3,0 6,5 % Modell 4 3,6 7,8 % Modell 2 5,0 10,9 % Modell 3 6,8 14,8 % 6

7 Ved utarbeidelse av «veide scenarier», se analyse av desember 2013, kapittel 7.2., er de ulike scenariene tillagt følgende vekt: Forvaltningsmodell Scenario 1 teller Scenario 2 teller Scenario 3 teller Scenario 4 teller Modell 0 45 % 5 % 45 % 5% Modell 1 40 % 10 % 40 % 10 % Modell 4 37,5 % 12,5 % 37,5 % 12,5 % Modell 2 25 % 25 % 25 % 25 % Modell 3 5 % 45 % 5 % 45 % Veide scenarier for forvaltningsmodellene 0, 1, 4 og 2 vises på de neste sidene. Vi har ikke tatt med veid scenario for modell 3, da det ikke lenger synes relevant å sammenligne med denne modellen. Det vises til rapport av desember 2013 for veid scenario for forvaltningsmodell 3. 7

8 Modell 0 - "Veid scenario" Sannsynlighet for spredning med planter: 10 % 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Antall kommuner uten risiko for tap Antall kommuner med risiko for tap u/smitte Antall kommuner m/smitte Modell 1 - "Veid scenario" Sannsynlighet for spredning med planter: 20 % 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Antall kommuner uten risiko for tap Antall kommuner med risiko for tap u/smitte Antall kommuner m/smitte 8

9 Modell 4 - "Veid scenario" Sannsynlighet for spredning med planter: 25 % Modell 2 - "Veid scenario" Sannsynlighet for spredning med planter: 50 % 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Antall kommuner uten risiko for tap Antall kommuner med risiko for tap u/smitte Antall kommuner m/smitte Spredningsscenariene viser en «forventet» utvikling av pærebrann i Norge med de ulike forvaltningsmodellene. Import av eple- og pæretrær, hvor store deler av kvantumet vil bli plantet i relativt konsentrerte fruktdyrkingsområder, vil kunne medføre et noe annet spredningsmønster i fruktområdene enn i landet for øvrig. 9

10 4. Verdsatte virkninger for berørte grupper Ved beregningene av økonomiske virkninger er det lagt til grunn at vi med modell 4 kan få et noe annet spredningsmønster for pærebrann i fruktområdene enn i hager og parker. I modellene 1 og 2 inngår forebyggende tiltak for å skjerme de viktigste fruktområdene for smitte. Slike tiltak bortfaller i modellene 2, 3 og 4. I modell 4 vil smittepresset mot fruktområdene faktisk kunne bli større enn mot andre områder, som følge av større import til fruktområdene. Det er imidlertid lite som tilsier at de direkte tapene som følge av sjukdommen i fruktområder vil være nevneverdig forskjellige med forvaltningsmodellene 2 og 4. Tap i fruktdyrkingen med modell 4 er derfor satt lik de beregnede tapene for fruktdyrkingen for modell 2. I analysen av desember 2013 var det beregnet 85 % erstatning for tap som følge av vedtak om sanering. Med bakgrunn i uttalelse fra Statens Landbruksforvaltning, er beregningsgrunnlaget her justert til 100 %. Dette har innvirkning på tallene for fruktdyrkere, planteskoler og SLF i tabellen nedenfor. Det er også rettet opp i en feil i utregningene for fruktdyrkere fra forrige rapport. Feilen hadde marginal virkning for sammenligningen av de ulike forvaltningsalternativene i nevnte rapport, mindre enn 1 %. Sammenstilling av nåverdier for tap for berørte grupper med de ulike forvaltningsmodellene for perioden på 30 år, basert på disse forutsetningene: Berørt gruppe Modell 0 Modell 1 Modell 4 Modell 2 Modell 3 Fruktdyrkere Hager og parker 1 Kommuner (andre kostnader) Planteskoler Planteutsalg SLF Mattilsynet SUM kr Differanse fra modell En del av dette er kommunal eiendom 10

11 Modell 0 og 1, som begge viderefører dagens importrestriksjoner, er fortsatt de modellene som viser best samfunnsøkonomisk lønnsomhet, hvis vi kun tar hensyn til de verdsatte virkningene. Modell 4 viser bedre samfunnsøkonomisk lønnsomhet enn modellene 2 og 3. Forutsatt internasjonal aksept for modell 4, som åpner for import av eple- og pæretrær, men ikke for andre vertplanter for pærebrann, vil denne modellen være like god eller bedre enn modell 2 for alle interessentgrupper. Figuren nedenfor viser beregnede fordelingsvirkninger for modellene 1, 4, 2 og 3 i forhold til modell 0, hvis vi kun tar hensyn til de verdsatte virkningene. Når vi kun tar hensyn til de verdsatte virkningene, viser våre beregninger: For hager og parker: Modell 0 vil være den mest lønnsomme. For planteskoler: Modellene 0 og 1 vil være de mest lønnsomme. For fruktdyrkere: Modell 0 vil være den mest lønnsomme. For planteutsalg: Modell 3 vil være den mest lønnsomme. For det offentlige er forskjellene mellom modellene marginale. 5. Ikke verdsatte virkninger En svakhet med analysen er virkningene for binæringen, som påføres ulemper med forbud mot flytting av bikuber deler av året i alle forvaltningsmodellene, bortsett fra modell 3. I modellene 0 og 1 gjelder forbudet mot flytting av bikuber inn i, innen og ut av bekjempelsessona i perioden 1/5 til 25/9. Ulempene for birøkterne reduseres ved at det offentlige påtar seg ansvaret med å fjerne bulke- og pilemispler i utvalgte områder i 11

12 bekjempelsessona, slik at det kan gis dispensasjon til flytting av bikuber til disse områdene. I EU-systemet (modell 2) gjelder flytteforbudet inn i vernesona i perioden 15/3 til 30/6. Det offentlige tilrettelegger ikke for dispensasjoner i denne modellen. Det er ikke tatt stilling til hva restriksjonene for flytting av bikuber skal være i modell 4. Det er grunn til å se nærmere på framtid regulering av birøkten med henblikk på å forebygge spredning av pærebrann. For fruktdyrkere er det trolig størrelsen på de ikke-verdsatte virkningene som vil avgjøre om det er modell 0, 2 eller 4 som vil være den mest lønnsomme. Tabellen med verdsatte virkninger for berørte grupper i kapittel 4 viser en differanse i nåverdien mellom modell 0 og modell 4 på NOK. Deler av fruktnæringen har imidlertid pekt på at et større og bredere utbud av sorter og kvaliteter av frukttrær er en forutsetning for å modernisere og øke produktiviteten og konkurranseevnen i norsk fruktdyrking. Dersom denne ikke verdsatte virkningen for norsk fruktdyrking fullt ut skal kompensere for den nevnte differansen i nåverdi mellom modell 4 og modell 0, må produktiviteten og konkurranseevnen i norsk fruktdyrking med modell 4 øke med minst NOK pr. år i forhold til modell NOK pr. år gir en nåverdi på NOK. Hvorvidt dette er mulig, og hva som bør inngå i eventuelle beregninger av endret produktivitet og konkurranseevne for den samlede eple- og pæreproduksjonen i Norge, bør vurderes av andre enn Mattilsynet. 6. Usikkerhet knyttet til vurderinger av modell 4 Når det gjelder usikkerhet knyttet til beregninger av modellene 0, 1, 2 og 3 vises det til analysen fra desember Når det gjelder beregninger som er gjort for modell 4, er det størst usikkerhet knyttet til forutsetningene som er lagt til grunn for utarbeidede spredningsscenarier. Det er imidlertid ikke noe som tilsier at modell 4 vil medføre mindre spredning enn modell 1 eller mer spredning enn modell 2. For den økonomisk mest betydningsfulle interessentgruppen, hager og parker, er det ingen ting som tilsier en annen rangering av forvaltningsmodellene enn det som framkommer i kapittel Kort om forvaltningen av pærebrann i Sverige og Danmark Det vises til kapittel 3.3 og vedlegg 2 i rapporten fra 2013 for informasjon om situasjonen og forvaltningen mht. pærebrann i andre land. Både Danmark og Sverige svarte på spørreskjemaet som Mattilsynet sendte til plantehelsemyndighetene i 23 land. Svarene fra Danmark og Sverige er gjengitt i denne rapportens vedlegg 1. I tillegg ble det sendt ytterligere spørsmål til disse to landene. Beskrivelsen nedenfor er basert både på svar på disse tilleggsspørsmålene og svarene de ga i spørreskjemaet. 12

13 Danmark Svarene på våre spørsmål er fra Mattilsynets søsterorganisasjon NaturErvervsstyrelsen, som også har innhentet informasjon fra næringsorganisasjonen Dansk Gartneri mht. fruktnæringas tap pga. pærebrann. Danmark forvalter pærebrann iht. EUs minstekrav. De har ikke vernesone og heller ikke planteskoler som kan levere planter til slike områder, dvs. det er ikke etablert buffersoner rundt danske planteskoler. Sykdommen er spredt over hele landet, bortsett fra i planteskoler, men i meget begrenset omfang. De mest angrepne planteslagene i Danmark er pære (Pyrus) og hagtorn (Crataegus). Det gjennomføres produksjonskontroll i planteskoler to ganger i året, og det iverksettes bekjempelsestiltak ved påvisning i en planteskole og i planteskolens nabolag. Smitta plante blir da destruert. Følgende gjennomføres ikke: Inspeksjon innenfor 500 m fra planteskolen (kun evt. nærliggende hekker mm. i planteskolens nabolag) Overvåking og kartlegging i parker, privathager, friområder mm. Forebyggende tiltak (fjerning av vertplanter, restriksjoner på flytting av bikuber) Inspeksjoner i frukthager Bekjempelsestiltak ved påvisning i parker, privathager, friområder, frukthager Pærebrann er med andre ord ikke regulert som karanteneskadegjører i frukthager, privathager, parker, friområder mm. Slik har det vært siden en gang på 90-tallet. Påvisninger slike steder er ikke meldepliktige, og de registreres heller ikke. Myndighetene har dermed ikke oversikt over påvisninger, men vi har fått oppgitt at det langt fra er angrep i alle frukthager hvert år. Ved utbrudd i en frukthage, blir angrepne trær fjernet av fruktdyrkeren. Det oppgis at pæretrær er svært mottakelige og kan dø ved angrep. Angrepene er sjeldent omfattende, men pæresorten Concorde og andre sorter med sekundærblomstring utover sommeren er svært utsatt. For noen år siden måtte 2 ha av Concorde ryddes. Konsulenttjenesten er derfor varsomme med å anbefale nyplantinger av denne sorten. Det finnes ingen oversikt over fruktdyrkernes tap pga. pærebrann, men de økonomiske konsekvensene av angrep er vurdert som meget små. Det ble ikke spurt om tap for andre. Det er ingen godkjente plantevernmidler mot pærebrann i Danmark. Sortsvalg og hygienetiltak i frukthagen brukes som beskyttelse. Sverige Svarene på våre spørsmål er fra Mattilsynets søsterorganisasjon Jordbruksverket. Sykdommen fins i sørlige deler av landet, både i naturen og i «odlingar». Det gjennomføres kontroll i planteskoler. Sverige har buffersoner rundt 9 planteskoler, men ingen vernesone. Dette betyr at landet for øvrig forvaltes iht. EUs minstekrav. Planteskoler i buffersoner og som leverer planter til områder med vernesonestatus i EU, kontrolleres to ganger i året. Det samme gjelder de som omsetter sertifiserte planter. Andre planteskoler kontrolleres minst 1 gang pr. år. Når det påvises pærebrann i en planteskole, fattes det vedtak om destruksjon av smittet plantemateriale. Planteskoler i buffersoner får da ikke levere planter til vernesoner og blir avstengte i 3 år. Det er to år siden det ble fattet vedtak overfor en planteskole. 13

14 I buffersonene finst det et fåtall kommersielle frukthager. Disse inspiseres i forbindelse med kontroll av pærebrann i buffersona, og det fattes vedtak om destruksjon, evt. beskjæring, når det blir funnet pærebrann. Det er ca 10 år siden det ble fattet vedtak overfor en frukthage. Utenfor buffersonene kontrolleres ikke frukthager, og det fattes heller ikke vedtak om bekjempelse ved funn. Når det gjelder funn i privathager, parker, friområder mm. fattes det kun vedtak når påvisningen er i en buffersone, ellers ikke. Utenfor buffersonene gjennomføres det ikke overvåking og kartlegging. Det er ikke restriksjoner på flytting av bikuber i Sverige. Det finnes ingen oversikt over økonomiske konsekvenser som pærebrann har for fruktdyrkingen, men vi har fått oppgitt at det ikke er indikasjoner på at pærebrann skulle innebære økonomiske tap for landets fruktdyrking, selv om enkeltforetak kan rammes. Det ble ikke spurt om tap for andre. Det er ingen godkjente plantevernmidler mot pærebrann i Sverige. 14

15 Vedlegg 1: Svar fra Danmark og Sverige på spørreskjema om pærebrann Spørsmål Svar fra danske myndigheter Svar fra svenske myndigheter Status of the pest in the country? For EU-countries: Do you have protected zones and/or buffersone? Official control? By whom? Which host plants? Inspection frequency? Only in nurseries? Also within 500 m from nurseries? Inspection methodology? Surveillance? Testing: Only when symptoms or also latent testing? For fruit trees: What level of production is tested? (mother stock, scion and rootstock, nursery?) The pest is widely distributed in Denmark outside nurseries, but only to a limited extent. DK has no protected zones or buffer zones. The Danish AgriFish Agency performs official inspections in all nurseries twice a year focusing on all host plants (Amelanchier, Chaenomeles, Cotoneaster, Crataegus, Cydonia, Eriobotrya, Malus, mespilus, Photinia davidiana, Cardot, Pyracantha Pyrus and Sorbus). In Denmark the most affected plants are Pyrus and Crataegus. If infestation is found, additional inspections will be carried out to asses that the infested plants were destroyed and infestation eradicated. Host plants in the immediate vicinity (eg. hedges) are also inspected as part of the official inspection. Inspections do not include a zone of 500 meter. The inspectors make visual inspections of all host plants looking for symptoms preferably in periods with high humidity, where symptoms are most evident. No additional surveillance is performed. Testing is performed when symptoms are found in nurseries (all levels of production). There is no mandatory testing of mother plants, scions and rootstocks for fruit trees (unless it will be marketed as certified material). The propagating material is usually introduced as certified material I Sverige finns det päronpest i södra delen av landet, både i odlingar och i naturen Under förra året konstaderades päronpest i 7 prover. De fanns i 3 olika buffertzoner. Det förekommer i naturen, men har inte konstaterats i odling sedan Sverige har buffertzoner på 50 km2 runt 9 plantskolor, men inga skyddade zoner. Jordbruksverket gör officiella kontroller. I Sverige besöks alla plantskolor minst 1 gång per år. De som säljer certifierade plantor besöks alltid 2 gånger per år. Vid dessa kontroller görs en okulär besiktning på plantorna och vid misstanke tas det prover. De plantskolor som säljer till skyddad zon har också besök 2 gånger per år. I buffertzonerna görs kontroller. Där sker både okulär och latent testning. Latenstester görs bara på värdväxter i plantskolan. Dessutom finns det referenspunktern i naturen som tillhör i buffertzonen som besöks och undersöks. Beroende på situationen görs även latent testning på plantor som inte uppvisar symptom. Alla produktionsteg, (produktionsplantskolor, Elitplantsstationen, grundstammar och Garden center m.fl.) ingår i kontrollkedjan. OBS. Inga latenstester görs utan symptom. Se ovan. Testerna 15

16 Sampling method from other EU-member-states. Inspections are preferably performed in humid weather allowing symptoms to be clear. Symptomatic plant material are sampled and tested. görs enbart hos plantskolor som ska skicka värdväxter till ZP. Som ett prov räknas 100 stycken 10 cm långa vedartade grenar. I ett prov ingår 3 olika växtslag. Kan vara samma växtslag men olika arter eller sorter. Diagnostic method Isolation and culturing. Jordbruksverket anlitar Fera (UK) och de använder olika analysmetoder för att identifiera som till exempel slide agglutination eller immunofluorescence microscopy samt UKAS accredited method för att konstatera päronpest. Phytosanitary measures when fire blight is found in fruit orchards? Phytosanitary measures when fire blight is found in nurseries? Consequenses for the nursery when fireblight is found in the vicinity of the nursery? Phytosanitary measures when fire blight is found in private gardens or public greens? How do you consider the economic impact of fire blight for fruit producers? Official inspections are not performed in orchards. In case of findings the fruit grower will usually destroy the infested trees to avoid further spreading of the quarantine pest. If seedlings of Crataegus in seedbeds are infested with fire blight, the entire lot will be destroyed and if necessary also plants in a zone around the seedbed Spread seems to be restricted and the pest is manageable if strict measures are carried out (eg. disinfection of the pruning shears and saws between every tree) Infested plants are destroyed if fire blight is found in a nursery or in the immediate vicinity of the nursery. If it is not possible to destroy the plants immediately the lot of plants will be in quarantine until additional official inspections has assessed that the infested plants were destroyed and infestation eradicated. No official measures are imposed on private gardens or public greens by the Danish AgriFish Agency. The Danish AgriFish Agency has no information on the economic impact of fire blight for fruit producers, which might reflect that the pest is Om det har konstaterats päronpest i en fruktodling som finns inom plantskolans buffertzon, fattas ett beslut. Utanför buffertzonerna kontrolleras inga fruktodlingar. Utifrån situationen bestäms lämpliga åtgärder som innefattar destruktion av smittat material. Detta kan komplettars med åtgärder som beskärning. Det finns bara ett fåtal fruktodlingar som inspekteras i samband med kontroll av päronpest i buffertzon, ca 3-4 stycken. Får inte skicka växter till skyddad zon och blir avstängda i 3 år. Jordbruksverket fattar beslut om att smittat växtmaterial ska destrueras. Jordbruksverket vidtar bara åtgärder om detta sker inom en buffertzon. Det finns ingen sammanställning över detta. Men det finns inga indikationer på att päronpest skulle innebära ekonomiska förluster för landets fruktodling 16

17 And for private gardens and public greens? Do you have restrictions on bee hives and movement of bee hives? Has your country carried out a Cost Benefit Analysis or a pest risk assessment for fire blight? considered manageable if infested material are destroyed and strict hygiene measures are carried out. For private gardens and public greens fire blight seems to be a minor problem. No No Other relevant topics? - Nej även om enskilda företag kan vara drabbade. Detta är inte reglerat i Sverige Nej 17