Informasjonsdokument HANDEL

Transkript

1 SORIA MORIA 1 Informasjonsdokument HANDEL Dette dokumentet gir informasjon om handel i Allfirda og er nyttig for alle som spiller roller som involverer handel, eller lurer på hovrdan det henger sammen. Handel i Allfirda. I Allfirda og middelalderen generelt er de aller fleste innbyggerne selvforsynte med livsnødvendigheter. Rundt regnet skaffer ca 90% av innbyggerne seg selv det de trenger av mat, klær og redskaper for å overleve. Fiske, fangst, jordbruk og skogbruk er hovedkildene. Det er relativt fattige mennesker, og det er sjelden de har penger å handle med, derfor er det byttevarer som er den største form for handel i små lokale samfunn. Penger er det svært lite av, og det meste er å finne blant middel og overklassen. Handel er et fritt yrke som alle andre og det er opp til hvem som helst å forsøke å leve av det. I de største byene finner en handelshus, som er et resultat av en families iherdige satsning gjennom generasjoner. Dette er store og rike familier hvor de fleste innen familien jobber i bedriften. Men for det meste foregår handel i små familier med egen butikk eller handelsmenn og kremmere som til stadighet er på reisefot. Matvarer Stort sett er det nok mat til alle i et normalår, selv om kosten er av enkleste slaget. I uår er det verre, og mange av de fattige kan dø som følge av matmangelen. Noen religioner, storbønder, Safirer og alle Greifirene pleier å ha store kornlagre for å hjelpe folket til å overleve de verste periodene. Vanligvis lånes mat ut mot en fast rente, men er det virkelig ille deles maten ut gratis. Allikevel er det ikke alle forunt å nyte godt av denne reserven. Grøt, brød og grønsaker er hovedingrediensene i hverdagen, Langs kysten og i Innfirda suppleres maten med fisk. De østlige deler av landet og innlandet har store viltressurser, som i hovedsak er forbeholdt landeierne, og i fjellområdene er bærsanking av stor betydning til kostholdet. Det er svært lite frukt som dyrkes i landet. Kun i Vestfirda og Innfirda er eplesanking av noen betydning. Allfirda har i lang tid hatt gode år og lite krig og derfor er befolkningen raskt voksende og relativt velfødd. Matvarehandelen har økt fra mel og fisk til å inkludere tørket kjøtt, bær, grønnsaker og korn. Øl og mjød brygges over hele landet, mens det i Vestfirda og Heimfirda også brygges både gjæret og ugjæret sider. Importerte matvarer består av urter fra Svitun, vin og korn fra Neinus, Fisk og hvalkjøtt fra Vestervær, krydder fra Østerled og Ranriket.

2 SORIA MORIA 2 Konserveringsmidler Urter og krydder brukes først og fremst som et middel til å bevare mat og fjerne smak fra lett bedervet mat. Tørking, røyking og salting er de mest brukte metodene. For konserveringsformål er salt det langt vanligste krydderet. ellers er fine krydder stort sett en luksusvare for overklassen. Salt ble tidligere skaffet til veie i Fjordfirda og Vestfirda ved inntørking av sjøvann. Senere ble saltet importert fra Neinus og Ranriket, men for i år 769 fant en bonde i Viken "steiner som smakte salt". Dermed ble bergsalt brutt fra fjellene sør for Viken. Senere er det også funnet forekomster sør i Fjordfirda. Tøyer Ull er det største råvarestoffet i tøyproduksjonen i Allfirda. Denne kommer fra sau på beite i Fjellfirda, Vestfirda, Fjordfirda, Høgfirda og Midtfirda. Det er bare i de østlige deler av landet at bomull produseres, og det er ikke i særlig store mengder. Stoffer er derfor en av de viktigste handelsvarer i Allfirda. Bomull og lin kommer hovedsakelig fra Neinus og Ranriket. Jute og strie kommer fra Svitun, og silke fra Sudrlandene. Det er bare på pelsverk at Allfrida er helt selvforsynt, og det er til og med et overskudd som går til eksport. Det er særlig Birkfirda, Innfirda, Heimfirda, Hovfirda og Fjellfirda som fremskaffer dette. Trevirke I Allfirda snekrer folk møblene selv. Det er bare blant overklassen at det er en viss etterspørsel etter trevirke, da både for bygninger og møbler. Trevirket kommer hovedsakelig fra de østlige firdaene og en del importeres fra Svitun. Dette er igjen tresorter som ikke finnes i Allfirda. Mesteparten av det trevirke som tas ut utover lokale formål går til skipsverftene i Skipakrok, Viken og Havblikk. Vikebukt har også et verft, men dette produserer stort sett elvebåter. Slik er det også i Birka og Østby som i tillegg er kjent for sine dyktige snekkere og treskjærere. Papir og Pergament Papirproduksjonen er viktig for både Birka, Østby og Vikebukt. De tre byene har tidligere produsert pergament, men dette er det nå bare Birka som fortsatt gjør i tillegg til sin papirproduksjon. Steinindustri Stein er et mye brukt byggemateriale i byene. Lokale steinbrudd dekker for det meste denne aktiviteten. Nylig ble det importert et større parti marmor fra Frei til Nida templet i Vikebukt. Dette er det første importforsøket av stein i Allfirda og kan derfor være et stort potensiale for handelshusene. Metaller Jern er det viktigste metallet i Allfirda, etterfulgt av kobber og sølv. Jern utvinnes fra myrmalm i Hedfirda, Høgfirda og Heimfirda. Myrborg i Hedfirf\da er kjent for sine smeder som i hovedsak fremstiller redskaper, mens smiene i Havblikk og Gråby er våpenprodusenter. Noe våpenindustri finnes også i Fjellborg, men den er forbeholdt troppene og militsen i Fjellfirda. Kobber og bronse brukes til pryd og bruksgjenstander, og Skipakrok er senter for kobbersmedene i Allfirda. Her ligger landets største kobbergruve, og det drives utstrakt handel med Frei for å få tak i tinn slik at kobberet kan forvandles til bronse.

3 SORIA MORIA 3 Brensel Om høsten og vinteren er det kaldt i Allfirda (særlig i nord; Vikfirda, Høgfirda, Hedfirda og Vellfirda). Da er det nødvendig med brensel. Likeså går det med store mengder med brensel til jernvinner, kobbervinner, gruvedrift, smier, glassblåsing og bek. Trevirke er det dominerende brenselet, og utnyttes som trekull. I Hedfirda og Høgfirda har man til en viss grad benyttet torvstikk og Høgfirda har også benyttet hvalolje. I år 775 oppdaget man i Fjellfirda svarte "fyrstener" som brant når man satte ild til dem. Det ble besluttet å lete systematisk etter slike fyrstener, og like ved Blåfjell ligger i dag Allfirdas første og så langt eneste kullgruve, som er stor nok til å forsyne Fjellborg med kull gjennom hele vinteren. Luksusvarer Allfirda er et relativt jordnært samfunn med mindre ansamlinger av rikdom enn det som er vanlig i middelaldersamfunn. Luksusvarer er derfor mindre etterspurt her enn tilfellet er i for eksempel Neinus. Av luksusvarer er følgende varer viktige nok til å generere en viss handel: Importerte tøyer (se over), prydgjenstander (gull og sølvarbeider), elfenbensarbeider (fra Vestervær og Høgfirda via Viken og Havblikk) og glassgjenstander (hovedsakelig fra Neinus og Ranrike, men noen håndverkere i Myrborg har også lært seg teknikken). Byer, Handelsruter og transport av varer I Allfirda er det kun byene som er tett befolket nok til å kunne understøtte handel og håndverksvirksomhet i den skala som skal til for fjernhandel. De viktigste byene for handel er (i rekkefølge etter viktighet): Skipakrok: Skipakrok ligger i Draugsjø Fjordfirdafur og har ca innbyggere. Skipakrok er et industrisenter og har veverier, skipsverft, fiskeforedling, bryggerier og kobbervinner/-smier. Videre har Skipakrok rikelig tilgang på bergsalt, ved, fisk, kjøtt og ull fra sitt omland (som hovedsakelig utgjøres av Fjordfirda, Vikfirda og vestlige Heimfirda). Vikebukt: Vikebukt ligger i Småskog Vestfirdafur og har ca 8000 innbyggere. Industrien i denne byen preges av gull- og sølvsmier, papirproduksjon, skipsverft og steinindustri. Omlandet er imidlertid betraktelig mindre enn Skipakroks, og omfatter stort sett bare Vestfirda, vestlige Fjellfirda og sørlige Birkfirda. Myrborg: Myrborg ligger i Myran Hedfirdafur og har ca 5000 innbyggere. Industrien preges av de velutviklede jernsmiene som produserer brorparten av Allfirdas tunge redskaper, men en gryende industri er glassblåsing. Begge disse næringene er avhengige av myrmalm og trekull, noe det er rikelig av i omegnen. Omlandet omfatter Hedfirda og Vellfirda. Myrborg er også havneby og omlastingsplass for Midtby, Birka og Østby, og har derfor mye gjennomfartstrafikk. Det største problemet for Myrborg er at fjorden fryser til om vinteren. Birka: Birka ligger i Hauane Innfirdafur, og har ca 3500 innbyggere. Byen preges av snekkere og treskjærere og av papirproduksjon. Fisk er lett tilgjengelig i Store Langsjø (det eneste innenlandske fisket som går utover lokal produksjon). Innfirda utgjør omlandet, som dessuten omfatter de nærmeste delene av Svitun. Havblikk: Havblikk ligger i Hav Høgfirdafur og har ca 4000 innbyggere. Viktigste industri her er våpensmier, men byen har også noe skipsbygging. Fisk er lett tilgjengelig i havet nord for Høgfirda, men omlandet er lite og utgjøres bare av nordlige Høgfirda.

4 SORIA MORIA 4 Viken: Viken ligger i Innfjord Vikfirdafur og har ca 3500 innbyggere. Byen har vokst raskt de siste årene og er stadig i vekst. Industrien preges av saltbruddene like sør for byen, noe som har gjort byen attraktiv for fiskeforedlingsindustri. Skipsverft finnes også. Omlandet er fortsatt meget lite, og omfatter kun de vestlige delene av Vikfirdafur. Midtby: Midtby ligger i Midtby Midtfirdafur og har ca innbyggere. Byen er stor, men ligger slik til at den er usentral for handelsformål, og mesteparten av varebyttet skjer gjennom Myrborg eller via karavaneveiene til Østby, Skipakrok og Vikebukt. Byen preges av veverier og av myntpregeriet, men er først og fremst et administrasjonssenter. Omlandet er stort og omfatter hele Midtfirda og deler av Hovfirda og Heimfirda. Østby: Østby ligger i Småsjø Østfirdafur og har ca 4000 innbyggere. I likhet med Birka har Østby papirproduksjon og treforedling, men fisket på Slopen er langt mindre utbytterik enn fisket på Store Langsjø. Omlandet til Østby er landets rikeste firda, Østfirda. Gråby: Gråby ligger i Gråtann Hovfirdafur og har ca 3000 innbyggere. Gråby er en viktig by med mange våpensmier. Den ligger imidlertid vanskelig til, og elva gjennom byen ender i store fossefall ned mot havet, slik at elvetransport er umulig. Dette har hindret byens utvikling. Omlandet er stort i areal, og omfatter vestlige Hovfirda, sørlige Høgfirda og østlige Vikfirda. Omlandet er imidlertid tynt befolket, og fortsatt delvis uutforsket. Fjellborg: Fjellborg ligger i Blåfjell Fjellfirdafur og har ca 3000 innbyggere. Den er en viktig garnisonsby og har derfor en del våpensmier. Den har også tilgjengelig kull til brensel, og har store ressurser av pelsverk og vilt. Den ligger imidlertid langt utenfor allfarvei og omlandet er det fattigste av alle byene i Allfirda (omfatter kun de østlige delene av Fjellfirda). Utenlandske handelsruter: Utenlandshandelen er betydelig, særlig med Frei, Neinus og Svitun. I verdi fordeler handelen seg slik at ca 30% av handelen går til Frei og Vestervær, 40% til Neinus og 25% til Svitun. De resterende 5% går hovedsakelig til Ranrike opp de store elvene sør for Neinus. Og noe går til Sudrlandene. Nesten uten unntak er utenlandshandelen dominert av tre byer. Skipakrok håndterer stort sett handelen med Frei og Vestervær, mens Vikebukt håndterer handel med Neinus, Ranrike og Sudrlandene og Birka er sentral i handelen med Svitun. Svært få driver noe handel med Østerled, og da stort sett vannvegen med båt fra Havblikk eller Myrborg til de store bystatene i de trange fjordene langs nordkysten. Denne handelen går bare på sommerstid da det store indre hav er islagt mesteparten av vinteren og våren. Havblikk har en viss del av handelen med Vestervær, mens Viken nylig har begynt å konkurrere med Skipakrok om handel med Frei og Vestervær. I øst har greifiren av Østfirda forsiktig begynt å lukte på mulighetene for handel med Østerled gjennom Østby. Ingen av disse tre byene har imidlertid noe særlig volum å snakke om så langt. Land for land ser oversikten slik ut: Vestervær kjøper stort sett metaller (redskaper og våpen) og tøyer, og selger elfenben (hvalrosstenner) og fisk. Frei kjøper matvarer (fisk og særlig mel), trevarer, jernvarer og pelsverk, og selger tinn, tøyer (særlig silke og ull) og luksusgjenstander. Fra Neinus kommer vin, korn, tøyer (bomull og lin), mens Neinus kjøper pelsverk, trevarer, skip og metaller. Ranrike handler med de samme varene som Neinus, men i adskillig mindre kvanta. Svitun har blitt en viktigere handelspartner for Allfirda de siste 30 årene. Hit går fisk, mel, papir og jernvarer, mens Allfirda får urter, tauverk, jute, strie og trevarer tilbake. Sudrlandene ligger langt borte, og selger kun minimale volum av luksusgjenstander (silke, porselen og fint papir). De kjøper gull-, sølv- og

5 SORIA MORIA 5 elfenbensgjenstander. Østerled består av en stor halvørken som er nesten ubebodd. Først bortenfor denne halvørkenen finnes det folk i noe særlig omfang. Ettersom det ikke er noen måte å transportere ting dit på, er handelen med Østerled så og si ikke-eksisterende. Innenlandske handelsruter. Den viktigste handelsveien, ja selve Allfirdas livsnerve, går langs kysten fra Vikebukt via Skipakrok, Viken og Havblikk til Myrborg. Sjøtransport er billig, trygt og relativt hurtig. Det er for eksempel både billigere og raskere å sende varer fra Vikebukt til Midtby langs kysten via Myrborg enn det er å bruke karavaneveien. Langs kysten farter skip frem og tilbake med alle typer varer. I øst brukes Storelv på samme måten i kommunikasjon mellom Birka og Østby. Dessverre er elva ikke farbar lenger nord enn til Kalvsjø, og ikke lenger syd enn til øst for Fjellborg. Det har lenge vært på tale å grave sluser forbi fossene mellom Kalvsjø og Store Kalvsjø, men det har ikke blitt noe av disse planene. Likeså har det vært nevnt at ved å bygge ut sluser øst for Fjellborg kan soldater og varer til denne strategisk viktige byen slippe omlasting, men dette har det vært enda mindre entusiasme for å gjennomføre. Veinettet i Allfirda er i en stadig forverrende forandring. Admir Ingrid så det som en av sine hovedoppgaver å sørge for at ferdselsårene inn til Midtby var av rimelig god kvalitet, men etter hennes død har det ikke vært noe vedlikehold på veiene. Karavaner langs veiene er slitsomme affærer. Svært få steder finnes det bruer, de fleste elvekryssinger foregår ved vadesteder som selvfølgelig forlenger transporten. Kun de aller dyreste (eller viktigste) varene er det lønnsomt å frakte langs veier. Det eneste unntaket er veien fra Myrborg til Midtby, som ennå har en meget høy standard. Karavaneveiene stråler ut fra Midtby i alle fire himmelretninger. Veien nordover til Myrborg er som nevnt i bra stand. Vestover ender veien opp innerst i Storfjord, for derfra å gjøre en sving rundt fjellet til Skipakrok. Østover ender karavaneveien i Østby, og sørover går den til Småskog i Småskog Vestfirdafur. Der treffer den på karavaneveien mellom Vikebukt og Fjellborg. Handelshus Handel i Allfirda er i utgangspunktet et fritt yrke. Omfattende handel krever imidlertid kontakter og en ikke ubetydelig kapitalinnsats (skip/vogner, varehus, kaier og arbeidskapital). Det har i de senere 20 år vært mange handelsfolk som har mistet alt de eide på grunn av at de skjøttet forretningen for dårlig. Derfor opprettet fem handelshus i 785 Allfirdas handelslaug. Folk som skal starte med handel utover lokalt nivå må nå søke om laugsbrev, som deles ut på to nivåer; handelsmann og mester. De store husene har lagt et visst press på for å holde antallet handelsbrev nede, men dette har vist seg vanskelig da Allfirda for øyeblikket er inne i en meget god økonomisk utvikling. En utvikling der nye varesorter stadig kommer inn i handelen (for eksempel kull, bergsalt og en del nye matvarer) og der nye områder som Sudrlandene, Østerled og Svitun er forventet å komme tyngre med fremover. De som er med i lauget har store fordeler framfor andre, fordi de får annen skatt på sine varer og de har tilgang på alle tilbud og etterspørsel. Et annet triks fra de store husene har vært å forsøke å få innført monopoler på en varesort. Dette skal godkjennes av Admiren. Lauget ble formelt stiftet i år 787 av fem handelshus. Hove, Gyldenløve, Rambro, Kruus, og Østerfall. Foreløpig er det ingen monopoler i Allfirda da dette er et helt nytt forslag og fordi de mindre husene og selvstendige handelsmenn er sterkt imot. Muligens vil triumviratet eller en ny Admir skynde på denne prosessen

6 SORIA MORIA 6 for å opprette noen monopoler. Kampen om monopol på diverse varer har vært sterk etter forslaget dukket opp, og det har derfor ikke vært mulig for lauget å ta stilling til hvem som bør få, og på hvilke varer. Forhandlingene har pågått konstant og ingen er så langt villig til å fire på noe. Konkurransen innbyrdes er ikke særlig stor og det har derfor aldri oppstått de helt store konfliktene. Derimot vokter de vel på sine kundekretser, og misunnelsen og vondordene henger lett husene imellom. Skulle ett av husene forsøke seg på noe som en av de andre mener de har rett på, vil det være som å sette ild i tørt gress. I praksis har de forskjellige husene satset på forskjellige vareslag og/eller forskjellige regioner, slik at det er oligopoler på vel etablerte varer, og liten direkte konflikt mellom husene. Spenninger oppstår imidlertid fra tid til annen, og særlig når nye varesorter kommer inn. Vikens oppblomstring har også skapt ubalanse i systemet. Utenfor de store handelshusene finnes det et utall av handelsmenn som enten driver sin egen forretning eller reiser rundt i Allfirda og nabolandene med sine varer. Av og til går store karavaner gjennom landene langs de store handelsrutene i Allfirda. En sjelden gang er det også noen som forsøker seg på å benytte de mindre kjente gamle handelsrutene som for det meste er gått i glemmeboken av forskjellige grunner. De enkelte handelshusene: Det er fem store handelshus i Allfirda (Gyldenløve, Hove, Rambro, Meie og Kruus) og åtte mindre (Gripe, Vester, Klippe, Klare, Trofoss, Østerfall, Belgen og Skogan). Handelshusene er relativt spesialiserte, og konsentrerer seg gjerne om noen få varegrupper. Det er allment kjent at det er "feider" mellom dem. Antallet (fem hus) sørger imidlertid for at det alltid er mulig å balansere ut et hus som har skaffet seg et midlertidig overtak på de andre. Hus Gyldenløve: Gyldenløve er tunge innen handel med redskaper og vevde stoffer. De kontrollerer både produksjonsenheter (smier i Myrborg og vevestuer i Midtby) og handelen med råvarer og ferdigvarer. Gyldenløve er hovedsakelig representert i Midtby, Skipakrok og Myrborg, men har også varehus i Vikebukt og Birka, hovedsakelig for å få tilgang til råvarer til veveriene. Nesten 80 stykker jobber direkte for Gyldenløve, og huset kontrollerer 6 Mesterbrev og 17 Svennebrev. Alle mesterbrevene og 15 av svennebrevene tilhører familiemedlemmer. I tillegg til de som jobber direkte for handelshuset finnes det nesten 800 stykker som har avtaler med handelshuset. Tyngden av disse utgjøres av produksjonsenhetene i Midtby og Myrborg, men kontraktørene omfatter alt fra sauebønder i Hovfirda til handelsagenter i Frei og Svitun. Huset eier tre større skip som trafikkerer strekningen Myrborg, Havblikk, Skipakrok. Noen fremstående profiler i huset Gyldenløve er lederen for huset, mester Harald Gyldenløve; hans datter, mester Annika Gyldenløve og hans fetter mester Ottar Gyldenløve. Harald Gyldenløve er nesten 80 år, men leder fortsatt huset fra sin brygge i Skipakrok. Annika Gyldenløve er 55 år, og styrer handelshusets interesser i Midtby med hard hånd. Hun er også for tiden leder for handelslauget i Allfirda. Ottar Gyldenløve er av Admir Ingrid satt til å administrere tinnimporten fra Frei. Hus Gyldenløve har vært en sterk drakraft i etableringen av handelslauget og går likeså sterkt inn for monopoler på enkelte varesorter. Hus Hove: Hove er tung på fisk og fiskeforedling. De kjøper opp fisk fra fiskere langs hele kysten opp til Havblikk, og foredler (tørker, røyker og salter) fisken for salg innenlands og for eksport til

7 SORIA MORIA 7 Vestervær og Frei. Hove er også involvert i utvinningen av bergsalt i Vikfirda, og har investert i skipsverft både i Skipakrok og Havblikk. Hus Hove har rundt 140 ansatte, og kontrollerer 5 mesterbrev og 14 svennebrev. De driver selv 5 større handelsskip, og har i tillegg kontrakt med en mindre flåte av fiskefartøyer. Dessuten har de avtaler med flere landsbyer langs kysten om tørking av fisk for hus Hove. Hus Hove kan blant annet skilte med mester Arnljot Hove, og tvillingene mester Geira Hove og mester Geirmund Hove. 58 år gamle Arnljot Hove ble leder for huset fra 788, og tilbringer tiden i Skipakrok. Tvillingene er 31 år gamle, og Allfirdas yngste handelsmestere. Geira leder bergsaltutvinningen i Viken og administrerer også Hove's interesser i denne byen, mens Geirmund representerer hus Hove i Jorka, Freis hovedstad. Hus Hove støtter også handelslaugets bestrebelser etter monopoler. Hus Rambro: Fra sin herregård i Birka har hus Rambro interessert seg mest for tømmerhogst, treforedling og leveranser til skipsverftene i Skipakrok, Vikebukt, Havblikk og Neinus. De er sentrert i øst rundt Birka og Østby, men har en viktig del av sin virksomhet i Vikebukt, hvorfra de koordinerer tømmerhogst i Vestfirda og Fjordfirda. Hus Rambro har rundt 60 ansatte, og kontrollerer 4 mesterbrev og 11 svennebrev. I tillegg kontrakterer de med mer enn 500 tømmerhoggere, snekkere, treskjærere og skipsbyggere. De har selv ingen skip. Mester Maja Rambro på 48 er for tiden leder av huset, ettersom hennes mor Ragnfrid Rambro ligger alvorlig syk. Mester Olav Rambro (53), Maja's bror, styrer husets interesser i Østby mens mester Jacklan Edwards (43) styrer tømmerhogsten vestpå fra sitt kontor i Vikebukt. Jacklan Edwards er forøvrig en freiværing som kom til Innfirda sammen med greifir Artios far, og han er den eneste utlendingen som holder mesterbrev for handel i Allfirda (det er tilsammen 4 svennebrev som er utstedt til utlendinger). Hus Rambro har også sterke interesser i handelslauget, og monopolsaken. Hus Meie: Meie er også lokalisert til Birka, der de er ansvarlige for handelen med tøyer (særlig ullstoff og strie) med Svitun. De har utvidet sin virksomhet til Midtby der de blant annet driver veverier, og til Østby. Meie handler også en del med urter fra skogene i øst og fra Svitun. Hus Meie har rundt 50 ansatte, og kontrollerer 4 mesterbrev og 7 svennebrev. De kontrakterer flere veverier i Midtby, og eier en elvebåt på Storelv. Mester Hallgunn Meie på 51 er leder av huset, og hennes sønn mester Hallgrim på 32 er leder av urtesalget. Hus Meie har imidlertid et problem med rekrutteringen og de fleste av husets sertifiserte handelsfolk er relativt gamle. Hus Meie ser ingen fordeler av handelslauget, snarere tvert imot og vil absolutt ikke ha monopoler da de er redde for å miste sin relativt spesialiserte handel med tøyer til de større husene ved kysten. Hus Kruus: Kruus handler også mye med tøyer, men de er sentrert i Vikebukt. De driver veverier der, og handler særlig med bomull og lin. Huset kontrollerer 4 mesterbrev og 15 svennebrev, og eier varehus i Midtby og Fjellborg. Kruus har fattet spesiell interesse for "fyrsteinene" som er funnet utenfor Fjellborg, og jobber med å skaffe kontroll over denne handelen også.

8 SORIA MORIA 8 Mester Erling Kruus på 55 jobber ut fra Vikebukt og er ekspert på lintøyer. Hans sønn, mester Erlend Kruus, er for tiden i Fjellborg for å se nærmere på fyrsteinene. Hus Kruus har interesser i handelslauget og ønsker monopol på tøyer. Hus Gripe jobber ut fra Skipakrok og er mest interessert i krydder- og salthandelen. De er involvert i den andre bergsaltgruven i Fjordfirda (Hove eier en gruve i Vikfirda), og handler mye med krydder fra Ranrike og Neinus. De eier et eget skip for kryddertransport, og har 2 mesterbrev og 4 svennebrev. Halvor Gripe er 55 år gammel og hans barn er alle delaktige i husets daglige gjøremål. Ragnhild hans kone holder orden på de praktiske gjøremål, mens Hovgeir, Silja, Astrid og Jon stort sett driver oppsyn med saltgruvene, arbeidsfolket og bøkene. Hus Gripe er med i handelslauget og kjemper tappert mot hus Hove om saltrettighetene. Deres største innvending mot hus Hove og saltproduksjonen er at hus Gripe har holdt på med salt og krydderier hele tiden, mens Hove nylig har startet med det. Hus Vester er nessekonger i Viken, og har som sitt hovedområde fiskehandel. 2 mesterbrev og 3 svennebrev er husets beholdning, sammen med to skip og flere fiskefartøyer. Hus Vester Bryr seg svært lite om handelslauget og har ingen tro på monopoler. Hus Klippe er størst i Havblikk, og er involvert i fiskehandel derifra, selv om de er mye mindre enn Hove og Vester. Derimot har de som sitt spesialområde sel- og hvalfangst, og driver en relativt lukrativ handel med hvalrosstenner. 2 mesterbrev og 5 svennebrev gjør at Klippe er et relativt stort handelshus, og det eier en spesialbygd hvalfangstskute med flere små hvalbåter. Hus Klippe har i likhet med hus Vester lite til overs for et handelslaug siden de er så spesialiserte på hvalfangst, og i betraktning av at ingen andre ville ha fått monopol på denne form for fiske kan det sies at det er nettopp det de har. Hus Klare driver den lille, men lukrative handelen med gull- og sølvgjenstander fra sin base i Vikebukt. De er også representert i Midtby. Huset har 2 mesterbrev og 3 svennebrev. Foruten å handle med luksusvarer driver de et utvinningsprosjekt i elven Klare der de har avtaler med grunneierne. Hus Klare er med i handelslauget og ønsker sterkt å få monopol på handel med edlere gjenstander. Det går rykter om at handelshuset har hatt problemer, spesielt etter at Mester Ernst Klare døde overraskende i 791. Hus Trofoss har spesialisert seg på garantier for varer og utlån av penger, og er tilstede overalt i Allfirda. Huset har 2 mestere og 8 svennebrev. Huset er med i lauget, men tar ikke side i spørsmål om monopoler, da de selv er de eneste som allerede har det i form av et gyldig dokument utstedt av Admiren selv. Hus Østerfall er basert i Østby, og har spesiell interesse for papirproduksjon. De er også noe involvert i treforedling, men kommer her i skyggen av Hus Rambro. Hus Østerfall har 2 mesterbrev og 5 svennebrev.

9 SORIA MORIA 9 Hus Østerfall er sterkt involvert i lauget og går hardt inn for monopoler siden hus Rambro er større. Østerfall har kommet med forslag om fordeling av tresorter i monopolspørsmålet, som nok tilsier at Rambro bør flytte sin virksomhet til andre deler av landet, skulle alt gå som Østerfall ønsker det. Hus Belgen driver handel med våpen ut fra Havblikk, men har også avtale med våpensmedene i Gråby. Admir Ingrid forbød eksport av våpen fra Allfirda til Neinus, så hus Belgen har stort sett utbygd sitt nett innenlands. Hus Belgen ser heller ikke noe poeng i handelslauget og monopoler siden de er så spesialisert som de er. Hus Skogan jobber ut fra Vikebukt, og har som sitt spesialområde direktehandel med Sudrlandene (silke og porselen). Huset har tre skip som handler med Sudrlandene og Frei, og har varehus i Skipakrok og Myrborg. Skogan mistet et av sine mesterbrev da Hrafn Vidkunne, husets leder døde i Fjellfirda i sommer. De har igjen 1 mesterbrev (Hallgrim Falkøye) og 2 svennebrev. Hus Skogan er med i handelslauget og ønsker monopoler. Handelsmenn det er verdt å vite om, og som ikke er nevnt under de store handelshusene. Hall Nattsol var en gang i tiden en dyktig handelsmann som jobbet seg opp fra ingenting. Hall fikk to sønner, Ravn og Skarphedin, som overtok hans virksomhet og gjør det rimelig bra på handel med lær og pelsverk i Vikebukt. Hravn Vidkunne som nå nylig avgikk ved døden, drev utstrakt handel med tre skip som gikk mest til Skipakrok, Havblikk og Myrborg, men besøkte også Neinus, Vestervær, Frei og Sudrlandene. Hans sønn Hallgrim Falkøye (32) som er ugift, bestyrer farens varehus og handelsvirksomhet i Skipakrok og det er mest sannsynlig at det blir han som skal overta det hele. Jonas Sjøfarer (26) som er den yngste sønn, og kaptein på et av familiens handelsskip forventes det skal ta over ansvaret for hele skipsflåten. Jonas er gift og har barn i Vikebukt. Tjalve Møllebru fra Skipakrok, som er gift med Hravns datter Mari (35), driver en forretning med skinn og pelsverk. Penger og finansiering av handel Handelshusene og de enkelte handelsmestere sitter på store verdier, og må kalles rike etter de standarder som rår i Allfirda ellers. Problemet for er imidlertid en kronisk mangel på likvide midler. Dette skyldes en kombinasjon av to faktorer; nemlig det at handelshusene har en tendens til å sylte ned kapital i langsiktige verdier som det er vanskelig å få omsatt for penger (skip, varehus, eiendommer, utstyr osv) og det at Allfirda har et kronisk underskudd på penger i forhold til den økonomien pengemengden skal understøtte. Likviditetskrisen blir vanligvis svært tydelig hver vår når handelen med utlandet tar seg opp, men gjelder for såvidt hele tiden. I Allfirda kjenner handelsfolk til fire konkrete måter å løse dette problemet på, alle med sine fordeler og ulemper, og alle fire benyttes i utstrakt grad.

10 SORIA MORIA 10 For det første er det mulig å investere i handel. Dette er mest aktuelt for mestere som ikke har støtte av et hus, og skjer på den måten at mesteren annonserer at han/hun skal ut på handelsreise. Interesserte personer med penger å avse kan investere i denne reisen, og får da registrert sin investering hos en notar eller hos en agent. Mesteren samler pengene sammen og investerer disse (vanligvis for et år av gangen). Ved juletider gjøres regnskapet opp, og et eventuelt overskudd fordeles med 25% til mesteren og 75% til investorene (proporsjonalt etter hvor mye de har investert). Det er unødvendig å peke på at et slikt arrangement krever at investorene har tillit til mesterens integritet og regnskapsførsel. Likevel er det sjelden at investorene blir lurt, og de av mestrene som forsøker å lure investorene taper gjerne på det i det lange løp. Det nystartede handelslauget er en forkjemper for at mestrene skal overholde sine kontrakter, da de ellers setter hele faget i vanry (dessuten er handelslauget dominert av handelshusene som ikke nødvendigvis ser det som en tung plikt å frata frittstående mestere sine mesterbrev). Den andre metoden er kompaniskap. Det er dette handelshusene utnytter. Der går flere mestere sammen, og putter penger i en felles pott. Inn i potten går også sparepengene til familien og i noen tilfelle også penger fra andre investorer. I motsetning til investeringer, som vanligvis blir løst ut hver jul, er kompaniskapet mer permanent, blant annet med lønn til de ansatte (inkludert mestrene og svennene). Mestrene fører regnskap, og et eventuelt overskudd av handelsforetaket utover lønn deles gjerne slik at 50% går til investeringer neste år og 50% går til partnerne til fri avbenyttelse. Et problem er vanligvis hvem som skal få hvilken lønn, og hvor mye jobb som forventes for denne lønnen. En tredje metode er å omgå pengemangelen ved å drive byttehandel. Lokalt er dette helt klart den vanligste løsningen. Den er heller ikke uvanlig mellom handelshus, eller mellom frittstående mestere. Byttehandel er imidlertid en uvanlig form for handel mellom ulike store aktører. Med andre ord er det sjelden at et handelshus bytter varer med en frittstående mester, og like sjelden at noen handelsfolk bytter varer med lokale handelsfolk. Til sist er det i de senere år blitt vanlig å skrive ut veksler som erstatning for mynt. Vekslene kan skrives ut på store beløp, og veier nesten ingenting. Imidlertid er vekslene avhengige av tillit, og av en gruppe mennesker som kan innfri vekslene når det kreves. Hus Trofoss har sett sin nisje i å levere denne tjenesten og kan til en viss grad betegnes som Allfirdas første bankierer. Så langt er det imidlertid bare de største handelshusene, laugene, Admirens hoff og noen greifirer som er godkjent for å skrive ut veksler. Handel og politikk. Handelsfolk er gjerne involvert i politikk på forskjellige plan. Det være seg internt i husene, mellom husene, på lokalt nivå og på nasjonalt nivå. Intern politikk: Handelshusene( og da særlig de fem store) råder over store ressurser. Derfor er det iblandt heftige diskusjoner internt i husene om hvordan makten skal fordeles. Som regel er det en mester som bestyrer huset og dets midler. Mesteren peker nokså tidlig ut sin arvtager slik at det ikke skal være noen tvil om hvor makten sitter i huset. Slik skapes grupperinger innen huset hvor det som oftest dukker opp en utfordrer med sterke meninger og støtte innen en eller flere grupperinger. Sånn sett ligger to-tre grupperinger i kontinuerlig strid innen huset, og stridens tema er alltid hvem som skal kontrollere husets ressurser og hvilken politikk huset skal føre utad. I ekstreme tilfeller kan dette føre til splittelse av huset, noe som sist skjedde i år 761 da Anna Kruus brøt med sitt hus og dannet hus Klare.

11 SORIA MORIA 11 Politikk mellom husene: Denne har alltid vært tilstede der husenes økonomiske interesser kolliderer, men har blitt intensivert etter at lauget ble dannet og mulighetene for monopoler dukket opp. Husene er ivrige med å alliere seg, men det er ingen av husene som ønsker at de andre skal få et avgjørende overtak. Oppstår det derfor en sterk allianse vil alltid mange nok stille opp for å slå den tilbake. For tiden er det tre hovedgrupper som holder hverandre i sjakk. Gyldenløve, Vester og Gripe. Meie Belgen og Klare, mens den tredje gruppen består av Hove Kruus og Østerfall. De andre (Rambro Trofoss og Skogan) avventer situasjonen. Mye av politikken spilles ut i handelslauget der mester Annika Gyldenløve (55) er leder. Politikk på lokalt nivå: Handelsfolk har ingen spesielt stor rolle i politikken på lokalt nivå. Selv om handelshusene har store verdier og en del makt, er det Greifirene som har all formell makt innen firdaet. Greifirens ord er lov og det har mang en intrigeskapende handelsmann fått erfare. At handelsfolk derfor ikke driver politikk stemmer ikke i det hele tatt. De treffer mange betydningsfulle personer i sitt yrke og som regel på det mottagelige plan. Handelsfolket bruker sine kunnskaper fornuftig og legger lite press på den utøvende myndighet, men kommer alltid med råd som er godt begrunnet og har støtte i folket. At rådet er til stor fordel for handelshuset kommer ikke alltid klart frem. Som regel er det Safirene som er den beste brikken for handelshusene å påvirke. En Greifir lar seg lettere overbevise av sin Safir enn av en representant av huset. Trusler fra husene om flytting av virksomhet osv. forekommer nesten ikke, da dette stort sett vil påføre huset store tap også. Politikk på Nasjonalt nivå: Tradisjonelt har ikke handelhusene hatt noen innflytelse på nasjonal politikk. Fremveksten av handelslauget og fraværet av en Admir, har ikke gitt handelshusene større muligheter til å påvirke nasjonal politikk med unntak av handelspolitikk og samferdsel.