Vedtatte uttalelser fra LOs fylkeskonferanse i Sør-Trøndelag

Transkript

1 1 Vedtatte uttalelser fra LOs fylkeskonferanse i Sør-Trøndelag Forslag nr Tittel Side 1 Fremtidens barnevern offentlig eller privat drift 2 2 Gi læreplass til alle som ønsker det! 3 3 Organisering av medlemmer i bemanningsbyrå Tariff.no Pensjon tariffoppgjøret 2016 og evaluering av pensjonsreformen i 2017 Kampen om arbeidervernet Stortingsvalget 2017 Forsvar tariffavtalene Støtteuttalese til streikende havnearbeidere Framtida for LOs lokalorganisasjoner og fylkeskonferanser Flyktning, asyl og integreingsarbeid Et raust og rettferdig Norge Tiltak for å få ned arbeidsledigheten Omstilling fra olje til Grønn industri

2 2 Fremtidens barnevern offentlig eller privat drift Anbud, konkurranseutsetting og kommersialisering er blitt en del av velferdstjenester til utsatte grupper her til lands. Store deler av barnevernet har i flere år vært drevet av private aktører. Det offentlige har fraskrevet seg det praktiske ansvaret og gjennom anbud gitt kommersielle private selskap store bevilgninger for å gjøre jobben. Private eiere etablerer kompliserte selskapsstrukturer for å «kunne hente ut» mest mulig av virksomheten. På den måten blir dette et sugerør i skattebetalernes felleskasse. Dette har ikke ført til billigere og bedre tjenester. Både på Heimdal og Sandnes har NAV tatt tilbake deler av tjenestene og kan vise til gode resultater. De siste årene har vi sett at de ansattes pensjonsvilkår, særlig i de ideelle organisasjonene, utsettes for press. Dette har vært en direkte konsekvens av anbudskonkurransen og ført til at viktige ideelle aktører har valgt å tariffhoppe til NHO for å slippe unna ytelsesbaserte pensjoner. Dette grenser etter vår mening til sosial dumping, og er i strid med intensjonene i ILO-konvensjon 94 om like arbeidsvilkår ved anbudsutsetting av offentlige oppdrag. Godt barnevernsfaglig arbeid er tjent med et fungerende partssamarbeid, kort avstand mellom ansatte og ledelse, fungerende vernetjeneste og et godt klima for varsling. Derfor er styrking av fagforeningenes og de ansattes innflytelse innenfor de kommersielle barnevernsaktørene av stor viktighet. Det vil være til barnas beste Det finnes et utall muligheter for å ta ut profitt fra barnevernstjenestene. Selv om det ikke tas ut utbytte i selskapene, kan man gjennom konsernbidrag, interne lånetransaksjoner eller oppsamling av overskudd i morselskaper, sørge for at midlene til syvende og sist ender opp i eiernes lommer. Det må derfor på plass bestemmelser som sikrer et forbud mot profitt på barnevernstjenester. Ansatte i det kommunale barnevernet melder stadig tilbake at " vi har for lite tid fordi vi har for mange saker." Dette er helt forståelig da en ansatt kan ha ansvaret for barn samtidig. Dette er for mange barn pr. ansatt til at de ansatte skal kunne møte barna som individer og ikke som saker. LOs fylkeskonferanse i Sør-Trøndelag anser at 1 ansatt på 9-15 barn er en overkommelig mengde, og mener at dette skal innføres som norm slik at vi kan gi norske barnevernsbarn det tilbudet de trenger og fortjener. LOs fylkeskonferanse i Sør-Trøndelag mener derfor at: Det offentlige må ta ansvar for barnevernet. Disse tjenestene skal ikke privatiseres De ansatte i barnevernet må sikres en trygg pensjon, uavhengig av arbeidsgiver De ansattes innsigelsesrett på arbeidsplassen må ivaretas og respekteres Det innføres en bemanningsnorm på 9-15 barn pr. ansatt 2

3 3 Gi læreplass til alle som ønsker det! I framtiden vil Norge ha mest bruk for personer med fagbrev. Behovet for faglært arbeidskraft vil være større enn behovet for personer med høy utdanning. Det er med bakgrunn i dette at LOs ungdomsutvalg i Sør-Trøndelag ser med stor bekymring på at yrkesfaglige studieretninger på videregående synker i popularitet. I 2014 var det i Sør- Trøndelag flere søkere på studiespesialiserende retning, enn det var på de 14 andre yrkesfaglige studieretningene. Denne trenden må snues elever må motiveres igjennom god informasjon og kunnskap slik at det er lett å velge yrkesfag. Det blir ikke enklere å velge yrkesfag når mange sliter med å få læreplass, og da står i fare for og ikke få fagbrev ved endte utdanning. Skal vi klare å heve statusen og søkertallene til yrkesfag, og gi Norge den arbeidskraften som trengs for framtiden. Da må vi være i stand til å garantere at alle elever får fullføre utdanningen sin. LOs ungdomsutvalg krever derfor at: Alle elever i Sør-Trøndelag som ønsker å ta fagbrev skal få læreplass 3

4 4 Organisering av medlemmer i bemanningsbyrå Ungdomsutvalget til LO i Sør-Trøndelag ser behovet for en ny organisering av våre medlemmer som er ansatt i bemanningsbyrå. Som hovedregel mener vi at folk som jobber i både privat og offentlig sektor bør være ansatt der personen jobber. Dette er hovedsakelig på grunn av tryggheten til den enkelte arbeider. Vi mener at tilsetning i et bemanningsbyrå ofte gir utrygghet når det kommer til lønn, arbeidskår og arbeidssted. Selv om vi generelt ønsker minst mulig bruk av bemanningsbyrå mener vi at vi må ta imot medlemmer som har sitt arbeid i et bemanningsbyrå på en god måte. Vi mener at dette er for dårlig i dag. Nå er det slik at personer tilsatt i slike selskap blir sendt til å gjøre arbeid som ligger under flere av LOs forbund. Det betyr at det kan bli vanskelig for den enkelte arbeidstaker å få hjelp fra sitt forbund de gangene de ikke organiserer innenfor det området personen jobber. Derfor mener vi at det må utarbeides en rammeavtale, lik forbundenes rammeavtale for studentmedlemskap, mellom alle LOs forbund som garanterer medlemmer som er ansatt i et bemanningsbyrå hjelp og trygghet i arbeidslivet. LOs fylkeskonferanse mener derfor at: Det opprettes en rammeavtale mellom LOs forbund for å sikre ansatte i bemanningsbyrå et organisert arbeidsliv 4

5 5 Tariff.no Tariffavtaler er fagbevegelsens grunnmur. Tillitsvalgte, forbundsansatte og personer i fagbevegelsen generelt jobber knallhardt for å få opprettet flest mulig tariffavtaler. Det er viktig at så mange som mulig støtter opp om dette arbeidet ved å benytte seg, i størst mulig grad, av varer og tjenester levert av bedrifter som er tariffbundet. Men det å vite hvilke bedrifter dette gjelder kan ofte være vanskelig til tross for at forbundene har oversikt på dette til en hver tid. Det vil være en god ide å opprette nettsøketjenesten "tariff.no" hvor man kan søke på hoteller, frisører, butikker og alle andre type bedrifter for å i størst mulig grad promotere arbeidsplasser med tariffavtale. LOs fylkeskonferanse i Sør-Trøndelag mener derfor at: LO bør ta på seg oppdraget med å utvikle nettsøketjenesten tariff.no 5

6 6 Pensjon - tariffoppgjøret 2016 og evaluering av pensjonsreformen i 2017 LOs fylkeskonferanse i Sør-Trøndelag krever at pensjonen skal være minst 2/3 av tidligere lønn, livet ut, også må gjelde for de som blir uføre, de som må gi seg tidlig i arbeidslivet og dagens unge som blir rammet av levealdersjustering når de blir pensjonister. Pensjonsreformen er en klassereform og den er kvinnediskriminerende. Taperne er i tillegg de med dårlig helse og dårlig inntekt. Mange fagorganiserte mister sine oppsparte AFPrettigheter på grunn av nedbemanning, salg av virksomheter og tap av tariffavtale på bedriften. Det er kvinner og lavtlønte som må gi seg tidlig i arbeidslivet og har størst sannsynlighet for å bli uføre. De taper, både i ny AFP og ny Folketrygd. Pensjon er kvinneog klassekamp. Fagbevegelsen må drive en aktiv kampanje med mobilisering, informasjon og krav frem mot kommende tariffoppgjør og evalueringen av pensjonsreformen i

7 7 Kampen om arbeidervernet Arbeidsmiljøloven (AML) ble innført i 1977 som en vernelov for å hindre at ansatte ble utnyttet eller gikk med på å drive rovdrift på seg sjøl. Til tross for den landsomfattende politiske generalstreiken den 28. januar 2015, kom Høyre / FrP regjeringa med støtte fra Venstre og KrF arbeidsgiver i møte ved at Stortinget vedtok forverringer av loven fra 1. juli LOs fylkeskonferanse i Sør-Trøndelag oppfordrer alle medlemmer til å engasjere seg i regjeringas "oppmyking" av arbeidsmiljøloven. Vi må ikke glemme det engasjementet vi alle viste 28. januar 2015, og vi må ikke stå passivt å se på mens regjeringa bygger ned det vi har bygd opp av vern, trygghet og stabilitet i arbeidslivet. LOs fylkeskonferanse i Sør-Trøndelag mener derfor at endringene i arbeidsmiljøloven på blant annet følgende punkter må reverseres: Kollektiv søksmålsrett Arbeidstid Midlertidige ansettelser 7

8 8 Stortingsvalget 2017 LOs fylkeskonferanse i Sør-Trøndelag oppfordrer alle LOs medlemmer til å stille krav til Norges politiske partier. Gjensidig respekt er en forutsetning for ethvert fagligpolitisk samarbeid. Derfor vil LOs fylkeskonferanse oppfordre så mange som mulig til å ta del i medlemsdebatten som vil skje inn mot LO kongressen På denne måten kan vi kartlegge hvilke politiske spørsmål som opptar LOs medlemmer, og dermed hvilke politiske partier som fører den beste politikken for våre medlemmer. LOs fylkeskonferanse mener at de partiene som støtter en robust, skattefinansiert velferdsstat og et trygt og godt arbeidsliv hvor det offentlige tar ansvaret for velferdstjenestene og som jobber for at en femdagersuke skal være normalen i det norske arbeidslivet fører en politikk som gagner våre medlemmer best. 8

9 9 Forsvar tariffavtalene Vi som tillitsvalgte opplever at stadig flere arbeidsgivere, med Virke og NHO i spissen, benytter billigst mulig tariffavtale i forbindelse ved virksomhetsoverdragelser. For å forhindre at ansattes lønns og arbeidsvilkår blir svekket krever LOs fylkeskonferanse i Sør-Trøndelag at: 1. ved skifte av tariffavtale skal partene på den enkelte bedrift / virksomhet avtale hvilke lønns- og arbeidsvilkår som skal videreføres, herunder vilkår for pensjon og forsikringer. Hvis det ikke oppnås enighet skal lokale særavtaler og rettigheter videreføres til første ordinære tariffrevisjon. 2. likebehandlingsprinsippet i tariffavtalene og i lov om virksomhetsoverdragelse utvides til å gjelde pensjonsvilkår. 3. LO må bringe hovedavtalene inn i et hovedoppgjør, slik at vi kan bruke maktmidler til å sikre streikerett ved skifte av tariffavtale og grove brudd på hovedavtalene, og for å sikre tillitsvalgte bedre rettigheter overfor alle arbeidsgivere, uansett driftsform. For å kunne bekjempe sosial dumping krever LOs fylkeskonferanse i Sør-Trøndelag: 1. Minstelønnsgarantier må innarbeides i overenskomstene. 2. Når arbeidskraft leies inn, må det kreves at de innleide skal være fast ansatt i utleie bedriften med oppsigelsesvern og permitteringsbestemmelser som ellers i arbeidslivet. 3. Opplæring i norsk og fagutdanning av arbeidsinnvandrere må betales av arbeidsgiver. 9

10 10 Støtteuttalelse til streikende havnearbeidere I 28 måneder, fra 1. november 2013, har havnearbeiderne i Norge vært i kamp for tariffavtale i Risavika med fortrinnsrett til laste- og lossearbeid i henhold til ILO konvensjon nr Havnearbeiderne fører også arbeidskamper i flere andre havner i Norge. Fagbevegelsen må mobilisere og støtte de som står i kampene. Vi ber om økt støtte til havnearbeidernes kamp, og oppfordrer til flere sympatiaksjoner. 10

11 11 Framtida for LOs lokalorganisasjoner og fylkeskonferanser FAFO har levert sin undersøkelse om LOs lokalorganisasjoner. Den viser at det er mange problemer, men hovedinntrykket er at de gjør et viktig arbeid og at flertallet både i lokalorganisasjonenes styrer og i fagforeningsstyrene mener det samme. Spesielt vil vi framheve at å møtes på tvers, følge opp lokale saker, gjøre seg gjeldende i lokal valgkamp og den avgjørende innsatsen i forhold til stormarkeringen mot rasering av arbeidsmiljøloven i januar Det er nesten samstemmighet om at det største problemet er midler til frikjøp, til det nødvendige grunnarbeidet, til oppsøkende virksomhet og ved større arrangement. Fylkeskonferansen gjentar sitt tidligere forslag om at LO setter av en pott til frikjøp inntil en dag i uka forutsatt at lokalorganisasjonen sjøl dekker halvparten. Rapporten går lite inn på fylkeskonferansenes rolle. LOs fylkeskonferanse i Sør-Trøndelag mener fylkeskonferansene fortsatt må ha forslagsrett til kongressen og velge fylkesdelegater til kongressen og representant til LOs representantskap slik som i dag. Rapporten viser til uenighet om ny organisering av fylkeskonferansene, men at forsøksprosjektene har gitt større interesse i fagforeningene. LOs fylkeskonferanse har vært enig i og mener fortsatt at det er riktig å gi forbundene direkte deltakelse på fylkeskonferansene med stemmerett, men mener det må være en balanse slik at LOs lokalorganisasjoner ikke blir i mindretall. Vi gjentar vårt tidligere forslag om å bygge på det prøveprosjekt vi hadde i nest siste periode. 11

12 12 Flyktning, asyl og integreringsarbeid Verden står ovenfor den største flyktningkrisen siden andre verdenskrig. Med mer enn 60 millioner er på flukt og tusener dør under flukten. Mottakssystem håndterer ikke flyktningestrømmen, det humanitære apparat på grensen til kollaps. Det som før var en ekstraordinær humanitær krise står i fare for å bli den nye normalen. Vi må bidra til både det umiddelbare og det bakenforliggende og vi må se på hvordan de henger sammen. Vi i Norge må ta ansvar. Fremtidige generasjoner vil måle oss på om vi tar i mot de som er på flukt med raushet og respekt, og om vi gjør det uten at det går på bekostning av de som trenger vår hjelp, støtte og solidaritet internasjonalt. Det er vår plikt å behandle mennesker på flukt på en verdig måte. Sikring av retten til å søke asyl og kampen for et inkluderende samfunn blir stadig viktigere. For at systemet skal fungere er det avgjørende at alle land anerkjenner at de har et ansvar for å gi beskyttelse til de med krav på beskyttelse i henhold til Flyktningkonvensjonen. Dagens situasjon bærer preg av et kappløp mot bunnen og ansvarsfraskrivelse. I fjor kom omtrent 1 million til Europa, i Norge var det til sammenligning personer som søkte om asyl. Det er ingen flyktningkrise i Norge, krisen utspiller seg i Syria og nærområdene. Vi krever at Norge må sørge for at nødhjelp kombineres med en mer langsiktig og stabiliserende innsats. Norge må kreve at kvinners stemme blir hørt i fredsprosessen og at humanitær hjelp tar høyde for kvinners behov. Norge må støtte sivilsamfunnsorganisasjoner i Syria og nærområdene som arbeider for demokrati, retten og muligheten til å organisere seg og til å legge egne, lokale og nasjonale prioriteringer. Norge skal arbeide for arbeide for - og delta i en felles europeisk løsning basert på EUs forslag om fordeling av flyktninger mellom medlemslandene. Norge skal bidra til økt finansiering av humanitære tiltak, gjennomføring av asylprosedyrer, oppbygging av mottaksstruktur og støtte til sivilsamfunn i Sør- og Øst- Europa 12

13 13 Et raust og rettferdig Norge Asylmottak skal først og fremst være et godt og trygt bosted for mennesker på flukt, der man kan finne styrken til å komme i gang med et nytt liv i Norge. Vi ser alvorlig på at regjeringen velger og ikke lytte til FNs høykommissær for flyktninger sine anbefalinger når det gjelder de nye innstrammingene. Tall fra IMDI fra oktober 2015 viser at gjennomsnittlig ventetid fra vedtak til bosetting er på 8,6 måneder for alle bosatte. Beboere på mottak lever i dag under fattigdomsgrensen. På et transittmottak får en voksen person 16 kroner dagen. Både med tanke på integrering og levekår mener vi staten bør åpne for at asylsøkere får mulighet til å jobbe under hele oppholdet så lenge de kan sannsynliggjøre sin identitet. Mottakstilbudet skal være et mest mulig normalt botilbud for mennesker i en unormal situasjon. Det er behov for å gjennomgå mottakssystemet med sikte på å se på muligheter for å komme raskere i gang med integrering. Tre av fire som søker asyl i Norge nå, får innvilget søknaden. Samtidig venter UDI over nye asylsøknader i året som kommer. Regjeringen må sterkere på banen, komme med de riktige og gode tiltakene for å oppnå god og langsiktig integrering. Vi vet at språk er en forutsetning for å lykkes med integreringen, og derfor bør det prioriteres som et viktig felt, ikke nedprioriteres slik som dagens regjering har gjort. For barn, er den beste måten å lære språk på å gå i barnehage. Samtidig gjør frivillige landet over en ekstraordinær innsats for at flest mulig skal komme raskest mulig i gang med integreringen og føle seg velkommen. Det er viktig at den innsatsen blir anerkjent som den avgjørende jobben det faktisk utgjør. Vi krever at: Norge følger FNs høykommissær for flyktninger sine anbefalinger for behandling av asylsøkere Rammevilkår for transitt- og ordinære mottak må bli bedre, spesielt når det gjelder mottak for enslige mindreårige asylsøkere. Det viktigste tiltaket er å styrke bemanningstettheten og kravene til barnefaglig kompetanse på asylmottakene. Alle barn under 6 år i asylmottak må få lovfestet rett til barnehageplass og tilbudet må være gratis. Asylsøkere lever i dag langt under fattigdomsgrensen. Kuttet i økonomiske ytelser fra statsbudsjettet 2016 må reverseres. Sannsynliggjøring av identitet bør være tilstrekkelig som dokumentasjon for å innvilge asylsøkere midlertidig arbeidstillatelse. Kuttet i norskopplæring fra 250 timer til 175 timer må reverseres. Asylsøkere med opphold, som venter på bosetting, må sikres mulighet til å fortsette på de 600 timene de har rett og plikt til. Tilskuddet til kommunen må økes for at norskopplæringen kan styrkes med flere timer. 13

14 14 Tiltak for å få ned arbeidsledigheten Norge har nå over arbeidsledige. Dette tallet er uakseptabelt høyt! I 2008 kom finanskrisen til Norge. Den daværende finansminister, Kristin Halvorsen, satte inn strakstiltak. Disse strakstiltakene gikk ut på å bruke store penger i offentlig sektor. Kommuner som hadde byggeprosjekter på vent fikk midler fra staten til å sette i gang byggingen av skoler, barnehager, veier og annen infrastruktur. Dette holdte arbeidsledigheten nede og fikk i gang økonomien igjen. Den nåværende regjeringen har så langt brukt 4 milliarder på en krisepakke og flere titalls milliarder på skattelette som hovedsakelig har gått til de 5% rikeste. Har dette skapt nye arbeidsplass? Ledighetstallene viser at det har blitt verre. Dette er en praksis som LOs fylkeskonferanse ikke kan akseptere og krever derfor at regjeringen setter inn større virkemidler for å bremse opp, og snu, den økende arbeidsledigheten! Blant tiltak som kan virke vil vi blant annet nevne: Utvide permitteringsregler til 52 uker Reversere skattelettelsene til de rikeste Offentlige investeringer som et motkonjekturtiltak 14

15 15 Omstilling fra olje til Grønn industri Det er bred politisk enighet om at verden står foran store utfordringer som følge av menneskeskapte klimaendringer. Gjennom internasjonale forhandlinger har FNlandene blitt enige om det såkalte tograders-målet. Det innebærer at man har forpliktet seg til å jobbe mot en temperaturøkning på maksimum to grader fra førindustriell tid, år 1861 fram til år Norge må videreutvikles som en industrinasjon Om lag mennesker arbeidet i industrien i Norge i Av disse var ca tilknyttet oljeindustrien, hvorav ca jobbet direkte med olje- og gassutvinning. I tillegg er det mange som har sitt levebrød som underleverandører til oljeindustrien. I begge disse næringene finnes høy kompetanse som vil være meget viktig i en langsiktig omstilling fra oljebasert industri til industri som blant annet kan utvikle og produsere teknologi og utstyr knyttet til fornybar energi. Det trengs en langsiktig plan for å utvinne olje og gass, som reduserer utvinningstempoet på en forsvarlig måte. Det må ikke åpnes for ytterligere petroleumsaktivitet i de sårbare nordområdene. Samtidig må stabile leveranser til fastlandsindustrien sikres. Arbeidsplasser er en grunnleggende forutsetning for å sikre en utbredt distriktsbosetting i Norges langstrakte land. Om industrien forsvinner, utfordres samtidig grunnlaget for flere private og offentlige tilbud mange steder. Vi vil derfor jobbe aktivt for å opprettholde bosetting i distriktene, sikre at folk fortsatt har arbeidsplasser der de bor og kontinuerlig kreve av politiske myndigheter at de satser på industrien i framtidens Norge. Tryggheten i fellesskapet er kjernen i den norske samfunns- og arbeidslivsmodellen. Trygge mennesker våger mer, yter mer og skaper mer. Et viktig rammeverk for dette felleskapet har vært en høy organisasjonsandel i arbeidslivet, der tariffavtaler har satt normen for lønns- og arbeidsvilkår. I stedet for å bli med på en lavlønnskonkurranse, har vi satset på fagutdanning, kompetanseheving og videreutdanning - og et arbeidsliv hvor fagbevegelsen har krevd økt bedriftsdemokrati og medbestemmelse. Vi har utviklet en arbeidslivskultur med selvstyrte arbeidere hvor kompetanse basert på erfaring og samspill mellom fagarbeidere, funksjonærer og ledelse på den enkelte bedrift har skapt bedrifter med høy produktivitet-, og høy nyskapings- og omstillingsevne. Norge er en industriell foregangsnasjon innenfor helse, miljø, sikkerhet og klima. Vi er i toppsjiktet når det gjelder sikker, effektiv og miljøvennlig produksjon i mange bransjer, blant annet smelteverksindustrien. Samtidig er det mange steder forbedringspotensialer for ytterligere å utvikle miljø- og klimavennlig produksjon. Olje- og gassnæringen vil være viktig for norsk næringsliv i flere tiår fremover. Derfor er det viktig at aktivitet på norsk sokkel skal bygge på de beste sikkerhets- og miljøstandarder som 15

16 16 er tilgjengelig. Norske myndigheter må derfor stille strenge krav ved valg av utbyggere og leverandører. - Økt vedlikehold og modifikasjoner er nødvendig for å ta igjen etterslep. - Plugging av brønner må igangsettes av miljø og sikkerhetshensyn. - Tiltak for økt utnyttelsesgrad i eksisterende felt må iverksettes. Energieffektivisering i industrien Norsk industri brukte i TWt. Kraftkrevende industri er spesielt viktig for sysselsetting, teknologiutvikling og utvikling av distriktene i Norge. Vilkårene for kraftkrevende industri må sikres slik at den kan videreutvikles i Norge med høy grad av energigjenvinning. Samtidig er det riktig å stille krav om at energien i produksjonen utnyttes optimalt. Det finnes gode eksempler at energimengder kan spares eller gjenvinnes ved energieffektivisering, eksempelvis ved Eramet i Sauda, Peterson Linerboard i Moss og Trondheim, Norske Skog på Skogn og Thamshavn verk i Orkdal. Her gjenvinnes inntil prosent av energien, noe som bidrar til sterkt reduserte utslipp. ENOVAs støtte til Finnfjord AS i Troms som er en av Europas største ferrosilisium-bedrifter, har bidratt til å gjenvinne 224 GWt elektrisk kraft fra avgassene i ovnene dette tilsvarer årlig elektrisitetsbehov for eneboliger og 125 GWt prosessvarme til en ekstern mottaker. Total investering er på 512 millioner kroner. Spillvarme fra industrien må brukes til fjernvarme og elektrisitetsproduksjon. Det bør settes i verk flere prosjekter for å utnytte energien fra spillvarme som har en temperatur på under 100 grader og for å kunne bedre virkningsgraden. I 2007 ble energitapet i det norske overføringsnettet anslått til om lag 10 prosent av produsert energi 12 TWt i et normalår ihht. Energirådet oppnevnt av Olje- og Energidepartementet. Nettapet bør kunne reduseres ved å skifte ut gamle kabler og trafoer. Fornybar energi og industrivirksomhet I Norge finnes det rik tilgang på mange typer fornybar energi. Vannkraft er tatt godt i bruk, mens energien i sol, vind og bølger i liten grad er utnyttet. Økt bruk av bioenergi har også et stort potensial. Det finnes store muligheter for å skape varige arbeidsplasser ved å bygge mer fornybar energi. Følgende tiltak bør gjennomføres: Eksisterende vannkraftverk må effektiviseres og oppgraderes. Voith Siemens har beregnet at 330 av 650 aggregater er eldre enn 40 år. Av den installerte effekten på MW, tilsvarer dette MW. Dersom tunneler oppgraderes og vannveier optimaliseres samtidig med at turbiner og generatorer skiftes ut, kan den totale kraftproduksjonen økes betydelig. Et eksempel er Leirfossene kraftverk i Trondheim som ved bruk av ny teknologi økte den årlige produksjonen med 30 prosent med samme mengde vann. En oppgradering kan ifølge NVE bety 15 TWt og årsverk pr. TWt ny kraft. Uttaket av skog til bioenergiproduksjon kan dobles. I dag tas det i Norge ut TWt i bioenergi. SINTEF har beregnet at det er mulig å bygge ut bioenergi i Norge til ca. 35 TWt, uten at det vil true det biologiske mangfoldet. En del av denne tremassen må brukes til å produsere trekull som reduksjonsmiddel i industrien. Det er imidlertid særlig viktig med varsomt uttak av barskogene på den nordlige halvkula. Disse er et viktigere karbonlager enn regnskogen, og en drift som ikke baseres på føre-var prinsippet vil kunne frigjøre store mengder karbon. Det tar år før denne skogen finner tilbake til balansen etter slike inngrep. Langt flere anlegg må bygges for å produsere biogass fra våtorganisk avfall i husholdningene, fra husdyrgjødsel, fra avkapp i fiskeindustrien og fra septikslam, til bruk som blant annet drivstoff i kollektivtrafikken. Det er beregnet at hver utbygde TWt med bioenergi vil kunne gi varige arbeidsplasser. 16

17 17 Det må legges til rette for økt offshore vindkraftproduksjon. Det er realistisk at 20 TWh kan innebære minst arbeidsplasser innenfor utbygging og drift. Potensialet for å bygge ut vindkraft til havs er stort. Det finnes teknologi til å gjennomføre dette på grunne havområder i Norge, jfr. Lyse Energis prosjekt sør for Lista, to pilotanlegg utenfor Karmøy og Fred Olsen Energy sitt planlagte anlegg ved Ekofisk. Det er et potensial i den sørlige del av Nordsjøen som er så stort at det kan produseres like mye energi på 7x7 mil som hele den norske elektrisitetsproduksjonen på om lag 125 TWh. Omstilling til offshore vindkraftindustri. Markedet for offshore vindmøller er et resultat av politiske beslutninger. Gjennom lover og pålegg forsøker man å stoppe menneskeskapte klimaendringer. Og markedet er stort. Tyskland og England har satt seg som mål å installere mellom og møller innen Men markedet er umodent, og av den grunn innebærer det en vis risiko for de som ønsker å satse innen miljøteknologi. På grunn av dette vedtok EU i august 2008 et miljødirektiv som med supergruppeunntaket gir medlemslandene i EU/EØS muligheter til å subsidiere 60 % av utviklingskostnadene innen miljøteknologi. Bedrifter som i dag leverer utstyr og tjenester til olje- og gassutvinning har kompetanse og anvender teknologi som kan brukes til å bygge ut vindkraft til havs. Myndighetene må bidra til etablering av fullskala demoparker slik at norsk industri kan teste ut sin miljøteknologi. Et slikt fullskala test og demonstrasjonsprogram er den eneste mulighet for å skaffe industrien referanser til kunder i et internasjonalt marked. Myndighetenes næringsnøytrale linje må forlates slik at solenergi i større grad kan utnyttes i Norge. Det er tidligere beregnet at det ville være realistisk med arbeidsplasser innenfor solenergi i Norge. Det er beregnet at det vil koste 2,5 5 milliarder kroner å bygge ut solcelleanlegg til de ca skolene som finnes i Norge, med en total innsparing på 610 MWt. ELKEM har i Kristiansand bygd om smelteverket til å produsere renset silisium direkte fra smelteovn. FESIL og SINTEF har i Trondheim og Orkanger jobbet med å se hvordan solcellesilisium kan produseres billigere. Regjeringen må forkaste sin næringsnøytrale linje og sørge for at solenergi blir satset på industrielt med gode rammevilkår. Energi, kraft og landbaserte grønne industriarbeidsplasser I 2009 var utslippene av klimagasser fra norsk industri om lag 14 millioner tonn, ca. 25 prosent av de norske utslippene. Fremover vil kortreist, fornybar energi være den beste energiforsyningen. Langvarige, stortingsbestemte kraftavtaler. Det må kreves langvarige, stortingsbestemte kraftavtaler som sikrer billig kraft til industrien for minst 30 år av gangen, som samtidig innebærer forpliktende avtaler med industrien som forutsetter drift, materialgjenvinning og energieffektivitet. Ingen flere utenlandskabler. Det må kreves en rettferdig og stabilt lav gjennomgående nettleie til industrien. Vi går imot flere utlandskabler. Flere kabler øker nettleien, fordrer enorme nettoppgraderinger for å eksportere kraft, vil øke kraftprisen og være ødeleggende for norsk industri. I Norge trengs hvite sertifikater som subsidierer energisparing og energigjenvinning. Det grønne sertifikatmarkedet for utbygging av ny kraft har ført til betydelige problemer. Relativt små kraftutbygginger med lav kapasitetsfaktor og betydelige behov for nettinvesteringer - ofte i konfliktfylte områder, fører til høye kostnader, uforutsigbar vekst i produksjon og lokale 17

18 18 stridigheter. Energisparing og energigjenvinning er ikke med i ordningen med grønne sertifikater. Steinkull må erstattes med trekull fra biomasse. Store mengder steinkull og koks brukes i dag som reduksjonsmiddel i smelteverkene i produksjonen av silisium, ferrosilisium, aluminium og ferromangan. Dette fører til store utslipp av CO2, ca. 6 millioner tonn årlig knyttet til bruk av om lag 1,6 millioner tonn kull, koks og petrolkoks. SINTEF har i flere år arbeidet med teknologi for å omdanne biomasse til trekull som kan brukes i smelteverkene, jfr. «biokarbonprosjektet» som ble avsluttet i Det er tilgjengelig minst to millioner tonn trevirke til produksjon av trekull uten at det skaper problemer for tilvekst eller truer verneverdige skogsområder. Det vil kunne dekke minst 75 prosent av dagens kullforbruk. Det bør pålegges et tydeligere ansvar for styring av klimagassutslipp og forbruk av energi i HMSforskriftene, med kontrollfunksjon lagt til Miljødirektoratet. Det bør tilrettelegges i enda større grad for en næringsmiddelindustri basert på råstoff fra havet og havbruket. Eksportverdien av norsk sjømat var i 2014 på rekordhøye 69 milliarder kroner. Andelen fisk som leveres til foredling i landanlegg i Norge har imidlertid sunket. Det er derfor viktig at en strukturering av flåten ikke må skje på bekostning av fordeling mellom kystflåte og havgående flåte, eller råstofftilgangen til industrien. Leveringsplikt må være et aktivt virkemiddel for å sikre råstofftilgang til foredlingsindustrien. SINTEF har i en rapport fra 2012 konkludert med at det er et stort potensiale i Norge for lønnsom bearbeiding av fryst hvitfisk i en kompetanse- og teknologibasert fiskeindustri. Innen disse bransjene vil det være behov for ansatte med ulike fagbrev og teknisk utdanning. Dette gjelder også innen et fremtidig offshore-basert havbruk. Kompetente ansatte fra petroleumsbransjen vil kunne være svært verdifulle for å kunne utvikle havbruksnæringen. Det må etableres et velfungerende virkemiddelapparat som er relevant for industriens behov. De ulike støtteordningene må samordnes og gis en innretning som er relevant for industriens behov, og ikke legger begrensninger på bedrifters muligheter for støtte ut fra størrelse, geografi eller eierskap. Virkemiddelapparatet i Norge er tilpasset små og mellomstore bedrifter og småskala satsing innen landbruket. Det mangler et effektivt virkemiddelapparater for større etablerte bedrifter som ønsker å satse i risikofylte markeder som miljøteknologi. SIVA - selskapet for industrivekstanlegg - er en nasjonal aktør, eid av Nærings- og handelsdepartementet. SIVA kan for eksempel bygge produksjonshaller og kontorbygg, men ikke ta hele eller deler av kostnaden med infrastruktur som vei, jernbane eller kaifront med nødvendige kraner for utskiping av ferdige produkter. På grunn av dette blir SIVA s muligheter til å bli en reell støtte til industrien svært begrensede. Skal SIVA igjen bli en støttespiller til industrien må deres muligheter til å ta kostnadene ved etablering av infrastruktur endres. Næringsrettet forskning og utvikling Grunnlaget for industriens konkurranseevne over tid er norsk teknologiutvikling. At industrien satser på effektivitet og miljø er avgjørende for fortsatt konkurranseevne og økt eksport. Det er samtidig svært viktig at myndighetene støtter forskning og utvikling på alle industrielle områder hvor Norge har betydelige interesser. I klimaforliket ble det satt av 300 millioner kroner til forskning på miljøvennlig energi, kanalisert gjennom 8 forskningssentre for miljøvennlig energi. Klimateknologifondet må omdannes til et klima- og miljøteknologifond, samtidig som en styrker fondets midler. Det er viktig med økt støtte til forskning. Enova og Klimateknologifondet må til enhver tid få tilført tilstrekkelig kapital, slik at kapitalmangel aldri blir 18

19 19 begrensende for klima- og miljøtiltak. I forslag til statsbudsjett for 2016 foreslås 14,25 milliarder kroner til klima- og energifondet. Med det gis fondet en kapital på 67,75 milliarder kroner, mens i klimaforliket Stortinget vedtok i 2012 var ambisjonen 50 milliarder kroner. Det betyr at Enova neste år vil ha 2 milliarder kroner til disposisjon til prosjekter innen klima, energieffektivisering og ny teknologi. Enova har de siste åra støttet nyskapende industriprosjekter som ny smelteverksteknologi hos Tizir i Tyssedal, energieffektiv kobberproduksjon hos Glencore i Kristiansand og pilotprosjekter hos aluminiumsprodusentene Hydro og Alcoa. SIVA og Innovasjon Norge må sikres tilstrekkelige midler til næringsetablering og omstilling. En hovedprioritering bør være økt støtte til pilotog demonstrasjonsprosjekter, samt investeringer i utviklende energi-, miljø- og klimarelaterte prosjekter som både øker produksjonen og reduserer utslippene. Klimateknologifondet må derfor omdannes til et klima- og miljøteknologifond, samtidig som en styrker fondets midler slik at miljøtiltak som både reduserer skadelige utslipp fra energiforbruk og prosessanlegg omfattes av ordningen. Staten petroleumsfond utland er på om lag 7000 milliarder kroner. Fondet bør i større grad rettes inn mot miljø- og klimavennlige investeringer for å støtte opp om grønn industriutvikling globalt. Fangst og lagring av CO2 er avgjørende for at verden skal klare å nå de ønskede målene for CO2-reduksjon. Det må jobbes for å styrke forskning på dette området, slik at kostnader går ned, energivirkningsgraden går opp. Nærheten mellom forskningsmiljøene og produksjon i Norge er et stort konkurransefortrinn. Det bør satses videre på testsenteret på Mongstad. Det bør også legges til rette for CO2- fangst og -lagring for Norcem i Brevik. Dette inkluderer støtte til fangst, transportrør og injeksjon av CO2 i egnet reservoar. 19