PREPARATOMTALE. 1 ml inneholder 100 IE insulin isofanisofan, human fremstilt ved recombinant DNA-teknikk ved hjelp av Escherihica coli.

Transkript

1 PREPARATOMTALE 1. LEGEMIDLETS NAVN Humulin NPH 100 IE/ml injeksjonsvæske, suspensjon 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 1 ml inneholder 100 IE insulin isofanisofan, human fremstilt ved recombinant DNA-teknikk ved hjelp av Escherihica coli. For fullstendig liste over hjelpestoffer, se pkt LEGEMIDDELFORM Injeksjonsvæske, suspensjon Humulin NPH er en hvit steril suspensjon med krystallinsk utfelling av humant insulin isofan i en isoton fosfatbuffer justert til ph 6,9-7,5. 4. KLINISKE OPPLYSNINGER 4.1 Indikasjoner Diabetes mellitus. 4.2 Dosering og administrasjonsmåte Dosering Individuell. Pediatrisk populasjon Data foreligger ikke. Administrasjonsmåte Humulin NPH gis som subkutan eller intramuskulær injeksjon. Subkutan administrering gis vanligvis i overarm, lår, sete eller mage. Valg av injeksjonssted bør skiftes fra gang til gang, slik at samme sted ikke benyttes mer enn cirka 1 gang pr. måned. Det bør sikres at man ikke injiserer i et blodkar. Injeksjonsstedet bør ikke masseres. Humulin NPH skal ikke administreres intravenøst. Pasienten må få opplæring i riktig injeksjonsteknikk. 4.3 Kontraindikasjoner Hypoglykemi. Overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor noen av hjelpestoffene listet opp i pkt. 6.1, med mindre det blir brukt som en del av et desensitiveringsprogram. 1

2 4.4 Advarsler og forsiktighetsregler Hvis pasienten skal skifte til insulin av en annen type eller annet merke, bør dette foregå under streng medisinsk kontroll. Endringer i styrke, merke (tilvirker), type (oppløselig, isofan, blanding), opphav (animalsk, human, human insulinanalog) og/eller fremstillingsmetode (rekombinant DNA kontra insulin av animalsk opprinnelse) kan føre til behov for endring av dosen. Enkelte pasienter som bruker humant insulin kan kreve en endring i dosering etter overgang fra animalsk insulin. Hvis det er behov for en justering, kan dette gjøres med første dose eller i løpet av de første ukene eller månedene. Noen få pasienter som har opplevd hypoglykemi etter overgang til humant insulin, har rapportert at de tidlige varselsymptomene på hypoglykemi var mindre tydelig eller forskjellig fra de erfaringer de har hatt med sin tidligere, animalske insulintype. Pasienter som forbedrer blodglukosen kraftig, f.eks. ved intensivert insulinbehandling, kan miste enkelte eller alle varselssymptomene på hypoglykemi og bør informeres deretter. Andre tilstander som kan føre til at de tidlige varselssymptomene på hypoglykemi endres eller blir mindre uttalt, inkluderer langvarig diabetes, diabetisk nervesykdom eller legemidler som betablokkere. Ubehandlet hypoglykemi og hyperglykemiske reaksjoner kan medføre bevisstløshet, koma og død. Utilstrekkelig dosering eller avbrytelse av behandlingen kan, især ved insulinavhengig diabetes, medføre hyperglykemi og diabetisk ketoacidose, tilstander som er potensielt dødelige. Behandling med humant insulin kan medføre at det dannes antistoffer, men titrene av disse er lavere enn tilsvarende for renset animalsk insulin. Behovet for insulin kan endres signifikant ved sykdommer i binyrene, hypofysen eller thyreoidea og ved svekket nyre- eller leverfunksjon. Behovet for insulin kan øke ved sykdom eller ved følelsesmessige forstyrrelser. En justering av insulindoseringen kan også være nødvendig dersom pasientene endrer aktivitetsnivået sitt eller endrer den normale kostplanen. Kombinasjon av Humulin NPH med pioglitazon: Tilfeller av hjertesvikt er rapportert når pioglitazon er brukt i kombinasjon med insulin, særlig hos pasienter med risikofaktorer for å utvikle hjertesvikt. Ved kombinasjonsbehandling med pioglitazon og Humulin NPH bør dette vurderes, og pasientene bør følges opp med tanke på utvikling av symptomer for hjertesvikt, vektøkning og væskeretensjon/ødem. Pioglitazon bør seponeres hvis forverring av slike symptomer oppstår. 4.5 Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon En rekke legemidler er kjent for å påvirke glukosemetabolismen. Legen må derfor ta hensyn til mulige interaksjoner og bør alltid spørre pasienten om de bruker andre legemidler i tillegg til humant insulin. Følgende stoffer kan redusere insulinbehovet: Perorale antidiabetika, monoaminoksidasehemmere (MAOH), ikke-selektive betablokkere, angiotensinkonverterende enzym(ace)hemmere, angiotensin II-reseptorblokker, salisylater og alkohol. Følgende stoffer kan øke insulinbehovet: Tiazider, glukokortikoider, thyreoideahormoner, beta-sympatomimetika, veksthormon og danazol. Betablokkere kan maskere symptomene på hypoglykemi og forsinke restitusjonen. 2

3 Oktreotid/lanreotid kan både redusere og øke insulinbehovet. Alkohol kan forsterke og forlenge den hypoglykemiske effekten av insulin. Pasienten bør konferere med legen hvis annen medisin tas i tillegg til Humulin NPH (se pkt. 4.4). 4.6 Fertilitet, graviditet og amming Graviditet Det er viktig å opprettholde god kontroll av insulinavhengige pasienter under svangerskapet. Svingninger i blodsukker kan være fosterskadelig. Glykemisk kontroll og metabolsk monitorering er derfor nødvendig under hele graviditeten. Insulinbehovet minker vanligvis i første trimester og øker i andre og tredje trimester. Umiddelbart etter fødsel kan insulinbehovet synke raskt (øket risiko for hypoglykemi). Amming Insulin går over i morsmelk i ubetydelig grad og kan brukes under amming. Det kan være behov for regulering av insulindosen og/eller dietten under amming. 4.7 Påvirkning av evnen til å kjøre bil og bruke maskiner Pasientens konsentrasjons- og reaksjonsevne kan svekkes som følge av hypoglykemi. Dette kan utgjøre en risiko i situasjoner hvor disse egenskapene er spesielt viktige (f.eks. ved bilkjøring eller ved betjening av maskiner). Pasienter skal rådes til å ta forholdsregler for å unngå hypoglykemi i forbindelse med bilkjøring. Dette er spesielt viktig for pasienter som har nedsatt evne til å merke varselssymptomer på hypoglykemi eller har hyppige tilfeller av hypoglykemi. Hvorvidt bilkjøring er tilrådelig bør overveies i slike tilfeller. 4.8 Bivirkninger Hypoglykemi er den hyppigste bivirkning ved insulinbehandling av diabetikere. Alvorlig hypoglykemi kan medføre bevisstløshet og i ekstreme tilfeller død. Frekvens for hypoglykemi angis ikke, ettersom hypoglykemi er resultat av både insulindose og andre faktorer som for eksempel pasientens diett og aktivitet. Lokale allergiske reaksjoner er vanlige (1/100 til <1/10). Rødhet, hevelse og kløe oppstår av og til på injeksjonsstedet. Dette går vanligvis over i løpet av få dager til få uker. I noen tilfeller kan denne reaksjonen relateres til andre faktorer enn insulinet, som f.eks. overfølsomhet for hudrensemiddel eller dårlig injeksjonsteknikk. Systemisk allergi, som er svært sjelden (1/ ), men potensielt mer alvorlig, er en generalisert overfølsomhet overfor insulin som kan gi utslett over hele kroppen, åndenød, tungpustethet, blodtrykksfall, rask puls eller svette. Alvorlige tilfeller av generalisert allergi er svært uvanlig, men kan være livstruende, og krever øyeblikkelig behandling. Bytte av insulin kan være nødvendig. Lipodystrofi på injeksjonsstedet er mindre vanlig (1/1000 til <1/100). Tilfeller av ødem er rapportert ved insulinbehandling, spesielt der dårlig metabolsk kontroll forbedres ved intensivert insulinbehandling. Melding av mistenkte bivirkninger Melding av mistenkte bivirkninger etter godkjenning av legemidlet er viktig. Det gjør det mulig å overvåke forholdet mellom nytte og risiko for legemidlet kontinuerlig. Helsepersonell oppfordres til å 3

4 melde enhver mistenkt bivirkning. Dette gjøres via meldeskjema som finnes på nettsiden til Statens legemiddelverk: Overdosering Det foreligger ingen spesifikk definisjon på insulinoverdosering. Serum glukosekonsentrasjon er et resultat av komplekse interaksjoner mellom insulinnivå, glukosetilgjengelighet og andre metabolske prosesser. Hypoglykemi kan opptre som følge av for mye insulin i forhold til matinntak og energiomsetning. Overdosering medfører hypoglykemi med sløvhet, forvirring, hjertebank, øket svettetendens og oppkast. Milde hypoglykemiske episoder responderer på peroralt inntak av glukose, sukker eller sukkerholdige produkter. Korreksjon av moderat alvorlig hypoglykemi kan oppnås ved intramuskulær eller subkutan administrasjon av glukagon, etterfulgt av peroralt inntak av karbohydrat når pasientens tilstand gjør det mulig. Hvis pasienten er bevisstløs, skal glukagon gis intramuskulært eller subkutant. Glukose skal gis intravenøst dersom glukagon ikke er tilgjengelig eller hvis pasienten ikke reagerer på glukagon. Pasienten skal gis noe å spise så snart han/hun kommer til bevissthet. 5. FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER 5.1 Farmakodynamiske egenskaper Farmakoterapeutisk gruppe: Insulin og analoger, middels lang virketid. ATC-kode: A10AC01 Innhold og sekvens av aminosyrer samsvarer helt med insulin fra human pancreas. Virkningsmekanisme: Den blodsukkersenkende effekten til insulin inntrer når molekylet øker opptaket av glukose ved å binde seg til insulinreseptorer i muskel- og fettceller. Insulin hemmer samtidig utskillelsen av glukose fra leveren. 5.2 Farmakokinetiske egenskaper I blodbanen har insulin en halveringstid på noen få minutter. Derfor bestemmes et insulinpreparats virkningsprofil ut fra dets absorpsjon. Denne prosessen påvirkes av flere faktorer, og forklarer hvorfor det sees betydelige intra- og interpasientvariasjoner. Etter en enkel subkutan injeksjon er omtrentlig virkningsprofil: Innsettende Maksimal Ingen eller effekt etter effekt mellom minimal effekt etter Humulin NPH 1 time 2-8 timer 20 timer 5.3 Prekliniske sikkerhetsdata Ingen resultater av sikkerhetsmessig betydning. 4

5 6. FARMASØYTISKE OPPLYSNINGER 6.1 Fortegnelse over hjelpestoffer Protaminsulfat m-kresol Glyserol Fenol Dinatriumhydrogenfosfatheptahydrat Sinkoksid Vann til injeksjonsvæsker Saltsyre og natriumhydroksid kan være tilsatt for å justere ph. 6.2 Uforlikeligheter Humulin-produkter bør ikke blandes med animalske insuliner eller insulinpreparater fra andre produsenter. 6.3 Holdbarhet Sylinderampulle 3 år Sylinderampulle etter anbrudd Etter anbrudd kan insulinet brukes i 28 dager, forutsatt at oppløsningen har vært oppbevart under 30 C Oppbevaringsbetingelser Oppbevares i kjøleskap (2 C-8 C). Skal ikke fryses, utsettes for sterk varme eller sollys. Oppbevares i ytteremballasjen for å beskytte mot lys. Etter anbrudd Oppbevares ved høyst 30 C. 6.5 Emballasje (type og innhold) Sylinderampuller 3 ml til bruk i flergangspenn: Injeksjonsvæsken er fylt på Type 1 flintglass forseglet med gummilukning bestående av stempel i bunnen av sylinderampullen og perforabel membran i toppen. Pakningsstørrelse: 5 x 3 ml. 6.6 Spesielle forholdsregler for destruksjon og annen håndtering Ikke anvendt legemiddel samt avfall bør destrueres i overensstemmelse med lokale krav. a) Tilberedning Sylinderampuller skal rulles ti ganger mellom håndflatene og vendes opp ned ti ganger, slik at insulinet blir jevnt fordelt. Etter denne behandlingen skal insulinet være jevnt hvitt. Hvis ikke, gjenta ovennevnte prosedyre inntil innholdet er blandet. Sylinderampullen inneholder en liten glasskule som gjør det lettere å blande. Skal ikke rystes da dette vil kunne forårsake skumdannelse, som vil kunne medføre unøyaktig innstilling av dosen. Insulinet bør undersøkes jevnlig, og skal ikke brukes hvis klumper av partikler er synlig, eller hvis faste, hvite partikler fester seg på bunnen eller innsiden av glasset slik at det ser ut som frost. 5

6 Annet insulin skal ikke blandes i sylinderampullen. Sylinderampullen kan ikke etterfylles. Blanding av insuliner: Det mest hurtigvirkende insulinet skal trekkes opp i sprøyten først for å hindre forurensning av sylinderampulle med den mer langtidsvirkende blandingen. Det anbefales å injisere rett etter blanding av insulinene. Hvis det er nødvendig med en forsinket injeksjon etter blanding, er det viktig å følge de samme rutinene hver gang for hvor lenge man venter. Sylinderampulle: Humulin sylinderampulle skal brukes i CE-merket penn iflg. pennens bruksanvisning. Følg bruksanvisning for flergangspennen for isetting av sylinderampulle, påsetting av kanyle og administrering av insulin. b) Injeksjon Injisér korrekt dose insulin som anvist fra lege eller diabetessykepleier. Valg av injeksjonssted bør skiftes fra gang til gang, slik at samme sted ikke benyttes mer enn cirka 1 gang pr. måned. Hver pakning inneholder et pakningsvedlegg som beskriver hvordan insulinet skal injiseres. c) Brukte beholdere og kanyler Sprøytespisser skal kun brukes en gang. Kast kanylene på en forsvarlig måte. Sylinderampuller kan brukes til de er tomme og skal deretter kastes sikkerhetsmessig forsvarlig. Kanyler og penner skal ikke deles med andre. 7. INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN Eli Lilly Norge A.S Grenseveien 99 P.B Etterstad N-0601 Oslo 8. MARKEDSFØRINGSTILLATELSENUMMER DATO FOR FØRSTE MARKEDSFØRINGSTILLATELSE / SISTE FORNYELSE Dato for første markedsføringstillatelse: 2. mars 1987 Dato for siste fornyelse: 2. mars OPPDATERINGSDATO