Vedtakssaker. Rapport om utdanningskvalitet framlegg til utdanningsutvalet

Transkript

1 MØTEINNKALLING Utdanningsutvalet Dato: kl. 9:00 Sted: Sogndal Arkivsak: 15/01263 Arkivkode: 012 Forfall meldast snarast til Bente Sønsthagen SAKSKART Side 10/16 16/ /16 16/ Vedtakssaker Rapport om utdanningskvalitet framlegg til utdanningsutvalet Stortingsmelding om kvalitet i høgre utdanning - innspel frå Utdanningsutvalet HiSF Orienteringssaker /16 14/ Studietilbodet Drøftingssak 6 12/16 16/ Rektorvedtak - tildeling av incentivmidlar til oppretting av engelskspråklege emne våren /16 16/ Kandidatundersøking_ /16 16/ Guide for digital kompetanse og undervisningskvalitet Terje Bjelle Leiar 1

2 10/16 Rapport om utdanningskvalitet framlegg til utdanningsutvalet Arkivsak-dok. 16/ Arkivkode. Saksbehandler Bente Sønsthagen Saksgang Møtedato Saknr 1 Utdanningsutvalet /16 Framlegg til vedtak: Utdanningsutvalet godkjenner Rapport om utdanningskvalitet 2015, og ber om at innspela som kom fram i møtet blir innarbeidd før rapporten vert lagt fram for styret. Saksvedlegg: Prenta vedlegg: Rapport om utdanningskvalitet utkast til Utdanningsutvalet Dekanane sine rapportar om utdanningskvalitet: -AIN -AHF -ASF -ALI (Del 1) Elektronisk vedlegg: Strategi og handlingsplan for utdanning Saksframstilling Utdanningsutvalet har ansvar for at det vert utarbeidd ein årleg rapport om utdanningskvalitet ved Høgskulen i Sogn og Fjordane. Rapporten følgjer budsjettåret, og vert lagt fram for høgskulestyret til godkjenning i junimøtet. På bakgrunn av NOKUT si evaluering av høgskulen sitt kvalitetssystem har Utdanningsutvalet endra innhald og rutinar for Rapport om utdanningskvalitet ved HiSF. Rapporten for 2015 er den første etter den nye malen. Rapporten er bygd opp med utgangspunkt i Strategi og handlingsplan for utdanning, og delt i tre delar: a) Institusjonen sitt felles tema for rapportering Utdanningsutvalet valde internasjonalisering som felles tema vurdering i rapporten for Bakgrunnen er at dette er eit sentralt målområde i Strategi- og handlingsplan for utdanning. Dette er eit område høgskulen ikkje har oppnådd så gode resultat, og der det no vert satsa strategiske midlar på utvikling framover. b) Utvalde tema basert på dekanane sine rapportar om utdanningskvalitet 2

3 Kvar dekan har laga ein rapport om utdanningskvalitet for eigen avdeling der det vert gjort analysar og vurderingar omkring internasjonalisering og i tillegg eitt til to utvalde tema etter avdelinga sine behov. Det er ulike tema som er valt, og nokre hovudpunkt er innarbeidd i framlegg til institusjonsrapport. Dekanrapportane er lagt som vedlegg i denne saka, slik at utdanningsutvalet kan vere med å vurdere korleis informasjonen frå desse kan nyttast best mogleg inn i institusjonsrapporten. c)resultat og vurderingar i høve mål- og handlingsområde i strategi- og handlingsplan for utdanning I rapporten er det utarbeidd tabellar og vurdering av resultat for nokre kritiske område som omhandlar kvalitet i utdanningane våre. Rapporteringa er ikkje gjennomgåande på alle punkt, vi har valt å sjå nærare på nokre tema innanfor kvart område. Vurdering Rapport om utdanningskvalitet skal gi styret god kunnskap om utdanningskvaliteten ved HiSF. Rapporten er lagt opp med rapportering i høve mål- og handlingsområda i strategi- og handlingsplan for utdanning. Utdanningsutvalet får eit utkast til rapport som grunnlag for ei drøfting i møtet. I møtet vert utvalet utfordra til å kome med råd og innspel om korleis avdelingane sine rapportar kan nyttast inn i institusjonsrapporten, og om institusjonsrapporten gir eit dekkande bilde av kvaliteten i utdanningane våre. Rapporteringa er lagt om dette året, og vi er usikre på om vi har funne ein god arbeidsmåte for å sikre at utdanningsutvalet og styret får tilstrekkeleg kjennskap til det breie feltet som utdanningskvalitet er. Kanskje bør rapporteringa leggast i noko strammare rammer slik at høgskulen har sikker kunnskap om kvalitet på programnivå. Slik det er no, kan avdelingane velje fritt kva tema som vert drøfta i rapporten, og kanskje er det vanskeleg å få fram dei område der utfordringane er størst. Utdanningsutvalet kan vurdere om det bør leggast inn krav til avdelingane om å gjennomføre programevalueringar som eit tiltak i samband med rapportering om kvalitet i utdanningane. 3

4 Rapport om utdanningskvalitet 2015 Utkast til Utdanningsutvalet

5 Innhold... 1 Innleiing... 3 Institusjonen sitt felles tema for rapportering Internasjonalisering Studentmobilitet Tilsettmobilitet Internasjonale partnarar Internasjonalisering heime... 8 Tema frå dekanrapportane... 8 Avdeling for helsefag (AHF):... 9 Avdeling for ingeniør- og naturfag (AIN):... 9 Avdeling for samfunnsfag (ASF): Avdeling for lærarutdanning og idrett (ALI): Vurdering av målområda frå strategi og handlingsplanen for utdanning Forskingsbasert utdanning med høg fagleg kvalitet Rekruttering av kompetente og motiverte studentar Den gode undervisaren Kandidatar med utdanning som er relevant for samfunns- og arbeidsliv Studentar som lukkast i utdanninga Digital studiekvardag

6 Innleiing Rapport om utdanningskvalitet for Høgskulen i Sogn og Fjordane inngår i høgskulen sitt arbeid med kvalitet i utdanningane. Rapporten skal gi styret tilstrekkeleg informasjon til å kunne ivareta kvaliteten i høgskulen sine studietilbod. Rapporten er skriven på grunnlag av avdelingane sine rapportar for utdanningskvalitet, samt institusjonen sin årsrapport for Rapporten er delt i tre hovudområde. Dei to første er vurdering av institusjonen sitt felles tema for rapportering og omtale av avdelingane sine utvalde tema. I siste delen av rapporten har vi tatt utgangspunkt i Strategi- og handlingsplanen for utdanning og vurdert utvalde data og aktivitet som er relevante for dei fastsette mål- og handlingsområda der. Institusjonen sitt felles tema for rapportering Internasjonalisering Utdanningsutvalet valde internasjonalisering som institusjonen sitt tema for rapportering i 2015 på bakgrunn av at høgskulen over år har rapportert relativt svake resultat på dette området. Temaet er delt inn i fire underområde: studentmobilitet, tilsettmobilitet, internasjonale partnarar og internasjonalisering heime. 1. Studentmobilitet Tabell 1: Samla oversyn mobilitet utreisande per avdeling Avdeling Avdeling for helsefag Avdeling for ingeniør- og naturfag Avdeling for lærarutdanning og idrett Avdeling for samfunnsfag Totalt *Tal henta frå DBH, syner berre opphald over tre månadar. Tabell 2: Samla oversyn mobilitet innreisande per avdeling Avdeling Avdeling for helsefag Avdeling for ingeniør- og naturfag Avdeling for lærarutdanning og idrett

7 Avdeling for samfunnsfag Totalt *Tal henta frå DBH, syner berre opphald over tre månadar. 1.1 Analyse og vurdering Tilrettelegging for utveksling i studieplanane Tala i tabellane over syner dei offisielle tala for studentmobilitet som er registrert i databasen for statistikk i høgare utdanning (DBH). Her blir berre opphald over tre månadar rekna med. Studentar som er på kortare praksisopphald innan til dømes sjukepleie, lærarutdanningane eller helse- og sosialfaga syner ikkje att i dei offisielle tala, noko som også blir peika på som ein svakheit i fleire av dekanrapportane. Dette er rammeplanstyrte utdanningar der det ofte er vanskeleg å legge til rette for lengre praksisopphald eller delstudium i utlandet for våre studentar, eller tilsvarande opphald hjå oss for internasjonale studentar. Kortare praksisopphald er i høg grad med på å gi relevant internasjonal erfaring for studentane, og er med å bidra til god utdanningskvalitet i studia. Den samla internasjonale aktiviteten på avdelingane med desse utdanningane er difor større enn det dei offisielle tala kan gi inntrykk av. Høgskulen legg til rette for praksisopphald eller delstudium i utlandet i dei aller fleste studieplanane. Men nokre institutt har få avtalar om utveksling med relevante fagtilbod. Det er såleis betydeleg variasjon i mobilitetstala mellom institutta. I bachelorutdanningane er det i hovudsak lagt til rette for utreisande studentar. Men nokre studium har spesielle faglege krav eller reguleringar og krav til autorisasjon som gjer at det kan vere vanskeleg å finne plass til utvekslingsperiode, eller å finne relevante emne ved utanlandske institusjonar. Døme kan vere bachelor i egiendomsmekling og bachelor i økonomi og jus ved Institutt for økonomi og administrasjon. Her har det vore vanskeleg å finne emne som kan godskrivast ved utanlandske institusjonar, og studentane her har ikkje eit reelt tilbod om utveksling per i dag. Det er vanskeleg å legge til rette for mobilitet på dei korte vidareutdanningane i høgskulen, og det har ikkje vore studentutveksling på nokon av høgskulen sine masterutdanningar. Generelt har høgskulen ei utfordring med å auke tal utvekslingsstudentar både på deltidsstudium og i masterprogramma. Dette skuldast dels studentane sin livssituasjon, men også at det har vore gjort lite for å legge til rette for å utvikle gode faglege avtalar om mobilitet, særleg på masterutdanningane våre. Dette er uheldig med tanke på at høgskulen sine masterprogram vil møte strengare krav til internasjonalt perspektiv ved neste tilsyn frå NOKUT. Informasjon til studentar og involvering av dei fagtilsette Høgskulen har nettsider med informasjon om aktuelle studiestader i utlandet og praktisk informasjon om søking og utreise. I 2015 arrangerte høgskulen internasjonal dag både i Sogndal og Førde. Her var det foredrag med vekt på internasjonal solidaritet, etterfølgt av stands med informasjon om utveksling. I Sogndal hadde dei internasjonale studentane laga til flotte standar med mat, bilde og flagg frå heimlanda sine. Dei internasjonale koordinatorane på avdelingane informerer i klassane om utveksling, men det er tidkrevjande å nå over alle. Det er ønskjeleg å informere studentane enda tidlegare enn det som blir gjort i dag, og målet er å gje jamlege «drypp» heilt frå studiestart til det semesteret dei kan søke om 4

8 utveksling. Dei fagtilsette kan involverast sterkare i dette, og bidra til å for å informere om moglegheita og til å motivere studentane til å ta eit opphald i utlandet. Det har vore auka fokus på internasjonalisering i institutta det siste året. Tilbod for internasjonale studentar, med vekt på engelskspråkelege emne I 2015 hadde høgskulen tilbod om desse engelskspråklege emna: Vårsemester: Control Engineering (AIN) Global Knowledge (ALI) English (ALI) Nursing of Somatic Illnesses and Injuries (AHF) Haustsemester: From Mountain to Fjord (AIN) About Norway in Norway (ASF) Outdoor Education and Nordic Friluftsliv (AIN) Industrial Instrumentation (AIN) English (ALI) Medical and Surgical Nursing in a Norwegian Context (AHF) Nursing of Somatic Illnesses and Injuries (AHF) Hovudvekta av tilbodet er på haustsemesteret, noko som også syner att på tal innreisande studentar som er veldig «skeivfordelt» mellom dei ulike semestra. Tilboda er også noko skeivfordelt mellom dei ulike institutta eller avdelingane. I 2016 har høgskulen brukt strategiske midlar til å lyse ut «incentivmidlar» for å stimulere til planlegging og oppretting av tilbod frå og med våren Frå og med hausten 2016 startar det engelskspråklege masterprogrammet «Climate change management», som også vil vere opent for internasjonale studentar. Oppfølging av inn- og utreisande studentar I søknadsprosessen er det internasjonal koordinator ved seksjon for utdanning, med bistand frå avdelingskoordinatorane, som har kontakt med søkarane og heimeinstitusjonane gjennom e-post og telefon. Dei er også tilgjengelege for studentane og hjelper med administrative og faglege spørsmål medan dei er her (i tillegg til oppfølging frå lærarar/ praksisrettleiarar, SISOF osv). Vi har også tilsett studentar som miljøkoordinatorar (ein i Førde og ein/to i Sogndal), som har ansvar for å følgje opp dei internasjonale studentane sosialt, og hjelpe til med praktiske spørsmål i studentkvardagen. Tilsvarande er det internasjonale koordinatorar i SFU og avdelingskoordinatorane som følgjer opp studentar som ønskjer å reise på utveksling. Her er det som tidlegare nemnt ønskje og behov for enda tettare oppfølging, både med tanke på rekrutteringsarbeid og bistand til studentane i søknadsprosessen. I tillegg er vi på dei fleste avdelingane ikkje gode nok i dag til å gjere nytte av erfaringane til studentane på ein systematisk måte når dei kjem attende frå utanlandsopphald. 1.2 Tiltak og oppfølging Jobbe for fleire partnarskapsavtalar med relevante fagtilbod der dette manglar i dag Utarbeide rutinar som sikrar studentane god informasjon om utveksling frå fagtilsette og internasjonale koordinatorar Nytte incentivmidlar til å få på plass fleire engelskspråklege tilbod i vårsemesteret Nyttegjere oss av erfaringane utreisande studentar har hatt på ein meir systematisk måte 5

9 2.Tilsettmobilitet Høgskulen har ikkje nokon samla oversikt over tilsettmobilitet knytt til undervising. Vi har tal for utreisande mobilitet med bruk av Erasmus+ stipend. I 2015 hadde vi midlar til 10 opphald, og alle vart brukt. Høgskulen har per i dag ikkje noko felles rapporteringssystem der dei tilsette enkelt kan føre internasjonal aktivitet. Avdeling for samfunnsfag har oppmoda tilsette der om å føre utanlandsopphald i CRIstin (Det nasjonale forskingsinformasjonssystemet), men det er usikkert i kor stor grad dette vert prioritert av den enkelte. Per i dag har dei heller ikkje funne nokon enkel måte å ta ut oversyn over det som har blitt rapportert. 2.1 Analyse og vurdering Alle avdelingane oppmodar dei tilsette om å etablere internasjonale nettverk og samarbeid, særskilt knytt til forskingsprosjekt. Dette blir det også lagt til rette for gjennom tid på arbeidsplanen. Det er mindre vanleg med mobilitet knytt til rein undervisning. På AHF og AIN er det i størst grad dei internasjonale koordinatorne som har nytta seg av dette, i samband med besøk hjå partnarinstitusjonar. Tilsette og praksiskoordinatorar ved IBSV, ALI og AHF har også reist på besøk til studentar som er på praksisopphald i utlandet. Når det gjeld tilsette frå utanlandske partnarar, er det få som har vitja høgskulen grunna undervisingsopphald. Med den strategiske satsinga på internasjonalisering av utdanning og forsking er det auka interesse blant dei tilsette for mobilitet. I 2015 var det fleire søknadar om Erasmus+ midlar enn vi hadde midlar til, og vi håpar å få auka denne tildelinga i Samtidig blir nokre av dei strategiske midlane som vart satt av i budsjettet for 2016 brukt til stipend for tilsettmobilitet innan både forsking og undervising, med felles utlysing og tildeling våren I tillegg til stipendmidlane er det også nødvendig at avdelingane prioriterer ressursar til dette gjennom tid på arbeidsplanen for dei tilsette. 2.2 Tiltak og oppfølging Vurdere å utvikle eit rapporteringssystem for å få oversikt over aktiviteten knytt til tilsettmobilitet Vidareutvikle informasjon på nettet for tilsette om stipendordningar og moglegheit for internasjonal aktivitet Motivere og legge til rette for tilsette som ønskjer engasjera seg i internasjonalt samarbeid gjennom tid på arbeidsplanen Arbeide for å synleggjere og styrke samarbeidet kring tilsettmobilitet med noverande eller aktuelle partnarinstitusjonar, t.d gjennom gjesteforelesningar, undervisnings- og forskaropphald 3. Internasjonale partnarar Tabell 3 viser tal avtalar med utdanningsinstitusjonar fordelt på land per desember Vi har også sett opp kva avdeling som avtale i dette landet. Det er ikkje alle institutt/studieprogram som har høve til å reise på alle avtalane. Avtalar med organisasjonar/ offentlege etatar som tilbyr praksisopphald for våre studentar er ikkje tatt med her. (Til dømes dei som er tilknytt emnet Global Knowledge). 6

10 Tabell 3: Oversyn partnaravtalar 2015 Land Tal partnarinstitusjonar Avdeling med avtale Austerrike 1 ALI Australia 1 ALI, ASF, AIN Canada 1 ASF, ALI, AIN Danmark 8 AHF, ALI England 3 AHF, AIN Estland 1 ASF Finland 3 AHF, ALI Færøyene 1 ALI Island 1 ALI Italia 1 ALI Latvia 1 ALI Litauen 1 ALI Nederland 3 AIN Polen 7 AIN, ALI, ASF Portugal 2 ALI, ASF Skottland 1 ALI Spania 2 AIN Sveits 1 ASF Sverige 8 AIN, ASF, ALI, AHF Tsjekkia 1 AIN Tyrkia 1 ALI Tyskland 6 AIN, ASF USA 5 AIN, ASF, ALI Zambia 2 AHF 3.1 Analyse og vurdering På same måte som høgskulen manglar eit system for å få oversyn over tilsettmobilitet, er det også vanskeleg å ha fullt oversyn over internasjonale prosjektsamarbeid og faggruppenettverk. Både AHF og ALI har nettverkssamarbeid gjennom Nordplus, og det er fleire av avdelingane som har mykje gjensidig kontakt med fleire av partnarinstitusjonane innan Erasmus+. Den faglege leiinga på avdelingar og i institutta oppmodar tilsette om å arbeide strategisk mot eksisterande partnarinstitusjonar med sikte på å auke samarbeidet innan forsking og slik legge grunnlag for auka student- og tilsettmobilitet. Både ASF og AHF har vore opptekne av dette, og har arbeida målretta mot einskilde partnarar for å få til eit best moglege studie- eller praksistilbod tilpassa både eigne studentar og gjestestudentar. Samtidig er det heilt nødvendig å etablere nye avtalar på enkelte studieprogram, der det er få tilbod i dag (dette gjeld både innan reiseliv, lærar- og ingeniørutdanningane). Her kunne høgskulen hatt utbytte av å ha ei betre oversyn over dei fagtilsett sitt samarbeid med institusjonar vi ikkje enno har etablert avtaler med, for å kunne sjå på moglegheita for å vidareutvikle desse. 7

11 3.2 Tiltak og oppfølging Vurdere om vi bør utvikle eit rapporteringssystem for å få oversikt over internasjonale prosjektsamarbeid og faggruppenettverk Arbeide vidare med eksisterande og mogelege partnarinstitusjonar Oppmode fagtilsette om å nytte nettverk til å skaffe nye partnarar 4. Internasjonalisering heime Internasjonalisering av høgre utdanning handlar om mykje meir enn mobilitet. For å nå hovudmålet vårt om at høgskulen skal tilby utdanning og forsking av høg kvalitet, er me avhengig av internasjonalt samarbeid, perspektiv og kompetanse både i kunnskapsutvikling, nyvinning og verdiskaping. For å lukkast med dette, er det viktig å sørgja for at internasjonalisering blir ein naturleg del av all utdannings og forskingsverksemd ved høgskulen, og ikkje noko som kjem «i tillegg». 4.1 Analyse og vurdering Høgskulen arbeider for å styrke det internasjonale perspektivet i utdanningane våre. Eit slikt perspektiv skal vere ein del av utdanningsløpet til alle studentar, og alle studia våre skal svare på samfunnet sit behov for å auke kompetanse og kunnskap om det fleirkulturelle samfunnet. Høgskulen sine studieplanar skal synleggjere dette gjennom læringsutbytte og val av pensum frå internasjonale forfattarar. For å få til internasjonal vinkling i studia, må dekanar og instituttleiarar inkludere dette temaet i den faglege og administrative kompetanseplanlegginga. Høgskulen har ei målsetting om å utarbeide eit nytt høgskulepedagogisk emne om internasjonalisering av utdanning og forsking i løpet av At fleire emne vert undervist på engelsk kan vere eit ledd i dette arbeidet. Her er det viktig å presisere at engelsk aleine ikkje gjev eit internasjonalt perspektiv og fleirkulturell kompetanse. Engelskspråklege emne kan bidra til å auke språkkompetansen til studentane, og verte internasjonale møteplassar dersom emna samtidig blir opna for internasjonale studentar. 4.2 Tiltak og oppfølging Sikre eit internasjonalt perspektiv i alle studieplanane til høgskulen. Utvikle nytt høgskulepedagogisk emne om internasjonalisering og mangfald i utdanningane. Tema frå dekanrapportane Dekanane har vald forskjellige oppfølgingsområde for sine avdelingar. Både avdeling for helsefag og ingeniør- og naturfag har vald verksemdkritiske område der dei gjer det ganske godt i dag, men der vi er avhengig av eit vedvarande fokus for å halde fram med dei gode resultata. Avdeling for samfunnsfag har gått meir i djupna på område der dei ser det er utfordringar på avdelingane, og som må jobbast med over tid. Under kjem ei kort oppsummering av hovudområda i dekanrapportane, med omtale av tiltak. 8

12 Avdeling for helsefag (AHF): AHF har sett nærare på områda studenttilfredsheit, gjennomstrøyming og studiepoengproduksjon. Studenttilfredsheit Både institutt for sjukepleie og institutt for helsefag har godt nøgde studentar, og får svært gode tilbakemeldingar både i interne evalueringar og i NOKUT si årlege undersøking, Studiebarometeret. Her har sjukepleieutdanninga vore i landstoppen når det gjeld studenttilfredsheit fleire år på rad. Utfordringa for avdelinga blir å jobbe for å oppretthalde desse resultata, og jobbe enda meir med dei felta der ein ser at det er forbetringspotensiale. Avdelinga vil særleg arbeide vidare med studentinvolvering og medverknad i arbeidet med nye pedagogiske arbeidsmåtar, og halde fram med å bruke tilbakemeldingane frå studentane aktivt ved revisjon av studieplanane. Gjennomstrøyming og studiepoengproduksjon Også på desse områda ligg avdelinga tett opp mot toppen, med lågt fråfall og høg studiepoengproduksjon på begge institutta. Målsettinga for avdelinga er å styrke og vidareutvikle dette, og følgje opp dei tiltaka som alt er sett i verk. Hausten 2015 vart det oppretta ny rolle som programansvarleg for bachelor i sjukepleie. Dette gir tydlegare og tettare oppfølging av studentane, mellom anna når det studieprogresjon. På institutt for helsefag har dei jobba med løfte læringsutbytte til masternivå på mange vidareutdanningar. Instituttet samarbeider tett med arbeidslivet for å sikre at utdanningstilbodet og læringsutbytta er relevante og i tråd med behovet for arbeidsgjevarane. Ei generell utfordring for studentar og tilsette på Førde Campus er infrastrukturen, der bygget er for trongt. Det er behov fleire grupperom og mindre klasserom til gruppeundervisning. Avdeling for ingeniør- og naturfag (AIN): Avdeling for ingeniør og naturfag har valt å rapportere om studentrekruttering og opptak, og gjennomstrøyming eller kandidatproduksjon. Studentrekruttering og opptak Ved begge institutta har det vore ei positiv auke i rekrutteringa dei siste åra, og samla har det vore ein 19 % auke i perioden 2012 til Institutt for ingeniør har hatt ein utfordrande rekrutteringssituasjon over tid, men har gjennom aktivt arbeid klart å få til eit god rekruttering dei siste åra. Det viktigaste tiltaket frå Ingeniør er direkte telefonkontakt med søkarane for å sikre så godt oppmøte som muleg. Ingeniør vil fortsetje med å ha særskilt fokus på rekrutteringsarbeid framover. Institutt for naturfag har hatt relativ god søknad fleire år på rad på alle bachelorprogramma. Nokre år har det vore vanskar med å dimesjonene opptaket, ettersom mange søkjarar ikkje møter til studiestart. For å sikre seg at søkjarane faktisk vert studentar, vurderer avdelinga å ta kontakt med søkarane i perioden fram mot studiestart. Gjennomstrøyming og kandidatproduksjon AIN har ein aukande kandidatproduksjon og svært god gjennomstrøyming ved begge institutta. 9

13 Institutt for ingeniør har god gjennomstrøyming til normert tid og lite fråfall som ei av sine sterke sider. Instituttet ser ikkje behov for særskilde tiltak innan dette området, men er samstundes bevisste på at det nye studiet i bygg og anlegg med strøyming av undervisning av halve studiet frå Bergen kan skape nye utfordringar som ein bør vera spesielt obs på. Institutt for naturfag har og lågt fråfall og god gjennomstrøyming sett i høve liknande utdanningar. Auka konkurranse om studieplassane med høgre inntakskvalitet blant studentane vil truleg føre til at gjennomstrøyminga også vil vere høg i åra framover. Instituttet ønskjer å styrke gjennomstrøyming og kandidatproduksjon vidare, føresett at dette ikkje går på kostnad av den høge forskingsproduksjonen ved instituttet. Eit tiltak som vert vurdert er å inkludere studentane meir i forskings- og oppdragsprosjekt. Avdeling for samfunnsfag (ASF): På grunn av dårlige resultat på studentane sin tidsbruk i Studiebarometeret 2013, sette ASF i gang fleire tiltak med særskilt fokus på førstesemesterstudenten. Dekanrapporten for 2015 inneheld ein analyse av desse tiltaka. Førstesemesterstudenten Avdelinga har hatt særskilt fokus på å gje studentane gode arbeidsvaner frå studiestart, og sikring av at dei brukar eigentida betre. Dette har blitt gjort både med tilrettelegging av dei fysiske lokala, og utforming av studieplanar med læringsutbytte som fordrar auka studentinnsats. Dei tre institutta på avdelinga har i tillegg hatt eigne tiltak, mellom anna med skrivekurs i første semester (IBSV), obligatorisk oppmøte i første undervisingsøkt i kvart emne (ISV), og tilbod om mattetest på nett for å kartlegge om studentane burde ta forkurs i matte (IØA). Ein ser ikkje noko eintydig resultat av dei tiltak som er sett i verk enno, men ein har tru på at resultat vil komme over tid. Avdelinga ser likevel allereie no at det å kome tidleg i gang med akademisk skriving er svært viktig for forståing av faget og det vidare studieløpet, og ønskjer å vidareutvikle tilbodet om dette. Ein har lukkast med tiltaka som er prøvd ut på dei ulike institutta i varierande grad, men det er semje om at dei fleste bør vidareførast for å kunne sjå om det vil ha effekt på sikt. Samtidig er det nokre av tiltaka som ein ser bør endrast, til dømes vil institutt for økonomi og administrasjon prøve ut deleksamenar tidleg i semesteret i staden for arbeidskrav på nokre av emna frå e hausten Avdelinga ønskjer å nyttegjere seg meir systematisk av studentdata i FS. Opplysningane ein har om studentane her vil vere til nytte for faglærarar. Til dømes er matematikkresultata frå vidaregåande ikkje likegyldig når ein student startar på ein økonomisk administrativ utdanning. Avdeling for lærarutdanning og idrett (ALI): Ikkje fått ferdig rapport. 10

14 Vurdering av målområda frå strategi og handlingsplanen for utdanning I denne delen av rapporten har vi tatt utgangspunkt i mål- og handlingsområda i strategiplanen for utdanning, og sett på resultatdata og aktivitet knytt til desse. Mål- og handlingsområda i strategiplanen: 1. Studentar skal få tilbod om forskingsbasert utdanning med høg fagleg kvalitet 2. Høgskulen skal rekruttera kompetente og motiverte studentar til utdanningsprogramma 3. Høgskulen skal leggja tilhøva til rette for utvikling av «den gode undervisaren» 4. Kandidatar frå HiSF skal ha utdanning som er relevant for samfunns- og arbeidsliv 5. Tilhøva skal leggast til rette for at studentane lukkast i utdanninga 6. Studentar og tilsette skal oppleve ein framtidsretta digital studiekvardag For tal og omtale av målområde 7. Internasjonalisering skal vera ein integrert del av all verksemd ved HiSF, viser vi til første del av rapporten. Resultatdata i tabellane bygger på data frå Database for høgare utdanning, (DBH), Samordna Opptak og høgskulen sitt studieadministrative system. I tillegg har vi tatt ut nokre resultat frå den nasjonale studentundersøkinga Studiebarometeret, og høgskulen si spørjeundersøking blant uteksaminerte kandidatar, Kandidatundersøkinga. Forskingsbasert utdanning med høg fagleg kvalitet Tabell 1.1 Studentar per faglege årsverk (DBH): Namn Statlege høgskular 17,83 17,74 17,76 17,94 HISF totalt 19,7 17,17 18,1 16,9 AHF 13,9 14,87 15,38 14,83 AIN 12,28 12,62 13,87 12,23 ASF * * 20,07 18,86 ALI 16,81 14,06 13,54 12,29 *På grunn av endra avdelingsorganisering har vi ikkje tal på ASF desse åra. Kommentar: Totalt sett hadde høgskulen færre studentar per fagleg årsverk enn snittet for dei statlege høgskulane i Det er til dels store skilnadar mellom avdelingane, der avdeling for samfunnsfag har ein fleire studentar per fagtilsett enn dei andre avdelingane. 11

15 Tabell 1.2 : Fagleg tidsbruk (timar) per veke blant heiltidsstudentar (Studiebarometeret) Organisert Eigenaktivitet Sum Snitt HiSF 17,5 14,7 32,2 Snitt nasjonalt 16, ,7 AHF 26,2 13,7 39,9 Master samhandling Sjukepleie 28,2 13,7 41,9 AIN 16,9 14,9 31,8 Fornybar energi 17,7 18,6 36,3 Geologi og geofare 16,3 14,3 30,6 Ingeniør-automasjon 17,9 15,2 33,1 Ingeniør elkraft 17, ,4 Landskapsplanlegging 15,4 11,7 27,1 ALI 15,7 17,4 33,1 Barnehagelærar 28,5 14,6 43,1 Grunnskulelærar , ,9 Grunnskulelærar , ,8 Friluftsliv 23,7 12,6 36,3 Idrett, fysisk aktivitet 14 23,2 37,2 og helse Idrett og kroppsøving 17,7 7,2 24,9 Master i idrettsvitskap 5,9 25,3 31,2 Master i læring og 9,1 22,2 31,3 undervising ASF 14,2 12,9 27,1 Barnevern 16 14,9 30,9 Sosialt arbeid 18,8 14,3 33,1 Vernepleie 15,5 19,5 35 Eigedomsmekling 14,8 11,8 26,6 Reiselivsleiing 16, ,4 Økonomi og adm 15,2 7,9 23,1 Økonomi og jus 14,9 20,9 35,8 Sosiologi * * * 12

16 Historie * * * Master i org. og leiing 6,8 6,2 13 *For få svar til å få rapport (under fem respondentar) Kommentar: Studentane sin eigenrapportering av fagleg tidsbruk i Studiebarometer har hatt mykje merksemd nasjonalt, og er også eit av kunnskapsdepartementet sine kvalitetskriterier. Snittet til høgskulen er litt under det nasjonale, men som tabellen syner er det store skilnadar mellom avdelingane og dei ulike studieprogramma. Det er til dels stort spenn både på tala for samla tidsbruk og høvet mellom studieaktivitet organisert av høgskulen, og studentane sin innrapporterte eigenaktivitet. Kvalitetssikring av praksis Høgskulen er ansvarleg for at praksisen studentane får gjennom utdanninga er av god kvalitet. Høgskulen har difor etablert eit praksisforum, som skal sikra at vi får ei god heilskapleg vurdering av all praksis på tvers av utdanningane. I 2015 har forumet mellom anna arbeidd med felles rutinar og prosedyrar for vurdering av studentar i praksis, samt felles mal for avtalar med praksisplassar. Rekruttering av kompetente og motiverte studentar Tabell 2.1: Primærsøkjarar per utlyst studieplass (Samordna Opptak) Avdeling Avdeling for 1,45 1,43 1,64 1,86 helsefag Avdeling for 1,04 1,16 1,15 1,36 ingeniør- og naturfag Avdeling for 1,9 1,8 1,5 1,5 lærarutdanning og idrett Avdeling for 1,69 2,1 1,5 1,80 samfunnsfag HISF totalt 1,66 1,79 1,48 1,69 Kommentar: 2013 var eit «rekordår» for høgskulen når det gjeld tal søkarar. Tala for 2015 var tilsvarande gode. Alle avdelingane fekk ei auke i talet på primærsøkjarar. Samla ser ein at høgskulen i 2015 hadde betre resultat enn året før når det gjaldt primærsøkjar per utlyst studieplass. Tabell 2.2: Gjennomsnittskarakter nye frammøtte studentar (DBH) Avdeling AHF 3,73 3,92 3,92 4,0 AIN 3,92 3,98 3,93 3,98 ALI 4,05 3,89 4,0 4,0 ASF 3,8 3,86 3,82 3,9 HISF totalt 3,89 3,90 3,92 3,98 13

17 Kommentar: Det har vore ei god auke i gjennomsnittskarakter på nye frammøtte studentar, med høgt snitt både totalt og på den enkelte avdeling. Dette har sjølvsagt samanheng med auken i søkartalet, samt karakterkravet på lærarutdanninga. Tabell 2.3: Totalt studenttal per 1.10 kvart år (DBH) Avdeling AHF AIN ALI ASF HSF Oppdrag HISF totalt Læringsmiljøutvalet Læringsmiljøutvalet (LMU) hadde fire møte i Det har ikkje vore så mange saker i perioden, og fleire saker har gått igjen i møta. Gjennomgangstema har vore husreglar, Tett på-konferansen og ombygging av Gymnasbygget. Utvalet har diskutert at dei tillitsvalde i klassane kan brukast som kanal for å gjere LMU meir kjend, for slik å trekke inn fleire saker som blir omsnakka i studentmiljøet. Samarbeid med Studentparlamentet Studentleiarar og leiinga ved høgskulen har månadlege kontaktmøte. Høgskulen og Studentparlamentet samarbeider mellom anna om opplæring av studenttillitsvalde. Hausten 2015 vart stillingsressursen til leiaren av Studentparlamentet auka frå 50 til 100 %. I april 2015 vart den årlege «Tett på- konferansen» arrangert for femte gong med god oppslutning av studenttillitsvalde, leiarar og anna nøkkelpersonale frå høgskulen. Årets tema var korleis vi kan leggje til rette for at studentane lukkast i utdanningane. Den gode undervisaren Høgskulepedagogiske tilbod Det vert stilt krav om at fagtilsette utan formell høgskulepedagogisk basiskompetanse ved tilsetting må skaffe seg dette ved å delta på høgskulen sine tilbod om vidareutdanning i løpet av tre år. I 2015 gjennomførte høgskulen det høgskulepedagogiske tilbodet Digital kompetanse i høgre utdanning med 25 deltakarar. Frå 2016 er det sett av midlar slik at vi kan tilby to høgskulepedagogiske emne kvart år. Bachelorforum og masterforum Desse foruma har primært vore arenaer for erfaringsutveksling og deling av kunnskap på tvers i høgskulen på programnivå. Aktuelle tema i 2015 var forskingsbasert undervisning, rettleiing og sensurering av master- og bacheloroppgåver, samordning av metodeundervising og opplæring i akademisk skriving. Utdanningsprisen Utdanningsprisen skal gi merksemd til einskildpersonar eller fagmiljø som har gjort ein særskild innsats i arbeidet for å utvikle undervisningskvaliteten innan eit fagområde eller studium ved høgskulen. I 2015 gjekk prisen til høgskulelektor Borgtor Bøyum ved avdeling for samfunnsfag. Grunngjevinga for tildelinga var mellom anna at han nyttar mange ulike undervisningsmetodar, er 14

18 inspirerande både for studentar og kollegaer, og at han arbeider kontinuerleg med undervisningskvalitet i tett samarbeid med studentane. Kandidatar med utdanning som er relevant for samfunns- og arbeidsliv Tabell 4.1 : Korleis kandidatane opplevde å komme inn på arbeidsmarknaden (Kandidatundersøkinga) Utdanning Svært vanskeleg Litt vanskeleg Ikkje vanskeleg N Lærar 8 % 24 % 68 % 37 Førskulelærar - 33 % 67 % 9 Idrett, fys.ak. og helse 75 % 25 % - 12 Idrett og kroppsøving 20 % 20 % 60 % 5 Friluftsliv - 40 % 60 % 5 PPU 13 % 25 % 62 % 8 Ingeniør 70 % 30 % - 10 Geologi og geofare 50 % 17 % 33 % 6 Fornybar energi 40 % 40 % 20 % 5 Landskap 40 % 60 % - 10 Barnevern 39 % 22 % 39 % 18 Vernepleie - 21 % 79 % 19 Sosialt arbeid 29 % 42 % 29 % 24 Sosiologi 33 % 33 % 33 % 3 Historie % 1 Økonomi og adm. 10 % 37 % 53 % 19 Eigedomsmekling 17 % 33 % 50 % 6 Reiseliv 50 % 50 % - 4 Sjukepleie 2 % 16 % 82 % 68 Master i org. og leiing - 17 % 83 % 6 Master landskap 33 % 33 % 33 % 3 Totalt 19 % 28 % 53 % 298 Kommentar: Tabellen er frå kandidatundersøkinga Dette er ei spørjeundersøking blant uteksaminerte kandidatar omlag eit halvt år etter avslutta utdanning. Her får kandidatane mellom anna spørsmål om korleis dei har opplevd overgangen til arbeid eller vidare studium. Tabellen syner at det er skilnadar mellom dei ulike programma på kor vanskeleg kandidatane syntest det var å komme inn på arbeidsmarknaden. Her er det viktig å merke seg at nokre av utdanningane har få respondentar (N). 15

19 Fleksible utdanningstilbod I nært samarbeid med samfunns- og næringsliv har høgskulen satsa på desentraliserte deltidstilbod og nettbasert undervisning for å gjera utdanningstilboda våre tilgjengelege for flest mogeleg. Vi har særskilt hatt ei omfattande satsing på fleksible tilbod innan lærarutdanningane. Desse er lagt opp som deltidsutdanningar med samlingar lokalt eller på ein av studiestadane i kombinasjon med nettbasert undervisning. Same studiemodell vert nytta for mange vidareutdanningar for lærarar. I 2015 tilbaud høgskulen fleire nye studium innan Kompetanse for kvalitet som dels- eller heilt nettbaserte. Studentar som lukkast i utdanninga Karrieresenteret Karrieresenteret skal gje studentane støtte til å bli godt rusta for overgangen til arbeidslivet, med tilbod som er tilpassa dei to studiestadene. I Sogndal tilbyr dei individuelle rettleiingstimar til studentane, både på bestilling og «drop in». Til saman var det 646 studentar som hadde samtalar in tema for samtalane gjaldt mellom anna rettleiing i høve val av studium, vidareutdanning, og jobbmoglegheiter, permisjonar, overflytting, trivsel med meir. Det vart arrangert to jobbsøkarkurs hausten Her var tema mellom anna korleis skrive ein god jobbsøknad og CV og korleis gjere eit godt intervju. I januar 2015 arrangerte Karrieresenteret også ein Karrieredag saman med Framtidsfylket og Kunnskapsparken Sogn og Fjordane. Mentorprosjektet I haustsemesteret brukte Karrieresenteret strategiske midlar til å prøve ut eit mentor-prosjekt ved Avdeling for lærarutdanning og idrett; GLU 1-7 og GLU Prosjektet har omfatta 7 mentorar og 90 studentar totalt på dei to utdanningane. Hovudoppgåvene til mentorane har vore å formidle studieteknikk og gode studievanar til studentar i første semester av lærarutdanninga. Evalueringa syner at dette var eit bra prosjekt for alle involverte, med forbetringspotensiale på nokre felt. Tabell 5.1 Studiepoeng per heiltidsekvivalent per avdeling (DBH) Avdeling AHF 59,2 53,7 53,6 55,7 AIN 46,7 44,8 47,2 48,1 ALI 48,61 51,8 49,2 49,4 ASF 47 50,47 49,5 48,9 HISF totalt 50,62 53,14 51,6 51,67 Statlege høgskular 50 49,7 50,1 48,92 Kommentar: Alle avdelingane har resultat på nivå med snittet for dei statlege høgskulane eller over. Samla har høgskulen svært gode resultat på dette området. 16

20 Tabell 5.2 : Gjennomføring på normert tid (DBH) Snitt inst.type Snitt statleg sektor Gjennomføring på normert tid bachelor 60,59 60,52 54,84 46,34 Gjennomføring på normert tid -master 59,1 54,6 37,07 50,21 Kommentar: Desse tala er dei samla tala for høgskulen, og ligg godt over snittet i sektoren elles. Tala på masterkandidatar er ikkje dei sama som i DBH, då dei offisielle tala ikkje reknar med masterstudentane på idrettsfag, som får vitnemålet frå Idrettshøgskulen. Tabell 5.3 Kandidatproduksjon (DBH) Namn HISF samla Avdeling for helsefag Institutt for helsefag 11 Institutt for sjukepleie Avdeling for ingeniør- og naturfag Institutt for ingeniør og teknologifag Institutt for naturfag Avdeling for samfunnsfag Inst for barnevern, sosialt arbeid vernepleie Institutt for samfunnsvitskap Institutt for økonomi og administrasjon Avdeling for lærarutdanning og idrett Institutt for barnehagelæreutdanning Institutt for idrett Institutt for lærarutdanning Kommentar: tabellen viser tala på studentar som har fullført «vitnemålsgivande utdanningar». Høgskulen har hatt ei jamn auke i kandidatproduksjonen, med gode tal på alle institutta i Tabell 5.4: Strykprosent (DBH) 17

21 AHF 8,3 8,8 9,9 10,3 AIN 5,8 7,4 8,4 8,6 ALI 2,6 3,2 3,8 4,7 ASF 9,4 8,8 8,8 9,4 Sum HiSF 6,3 6,9 7,3 7,8 Statlege høgskular 8,4 8,6 8,7 8,22 Universitet 7,4 7,6 6,99 7,17 Tabell 5.5: Karakterfordeling 2015 (DBH) Avdeling % A % B % C % D % E % F AHF 8,1 21, ,9 10,3 AIN 11,6 23,8 30,1 17,8 8,2 8,5 ALI 9 29,1 35,7 16,8 4 5,4 ASF 9,5 22,2 30,2 18,8 10 9,3 HiSF samla 9,5 24,5 31, ,1 Statlege høgskular 10,4 24,9 30,6 16,6 7,9 9,5 Universitet 11,9 26, ,8 7,6 8,5 Kommentar: Både snittet for strykprosent og karakterfordelinga er på linje med snittet for dei statlege høgskulane, sjølv om det er nokre variasjonar mellom avdelingane. Rapporten frå den nasjonale deleksamen i matematikk for grunnskulelærarutdanningane syner også at nivået for sensur her er samanfallande med sensuren på den lokale eksamen innan matematikkemnet. Tabell 5.6. Klagesensur 2010/ / / / Forbetring sensur Nedsett sensur

22 Uendra sensur Tal klager Uendra sensur i % av tal klagar 84 % 69 % 80 % 84 % 81% Kommentar: Det har vore ei stor auke i tal klager i Ein spørjerunde til andre institusjonar stadfestar at dette er ein generell trend, der fleire melder om ein klar eller omfattande auke i talet på klager. Tabell 5.7: Studentar sin tilfredsheit ulike kategoriar (Studiebarometeret) Kategori Undervisn og rettleiing Medverknad IKT-tenester Nasjonalt 3,6 3,2 3,8 HiSF samla 3,8 3,5 3,9 AHF 4,0 3,7 - Master samhandling 4,1 3,6 3,9 Sjukepleie 3,9 3,8 3,9 AIN 3,8 3,7 - Fornybar energi 3,7 4,1 4,3 Geologi og geofare 3,6 3,1 4,0 Ingeniør-automasjon 4,1 3,7 3,8 Ingeniør elkraft 3,9 3,9 4,0 Landskapsplanlegging 3,9 3,5 4,1 ALI 3,9 3,7 - Barnehagelærar 3,6 3,1 3,7 Grunnskulelærar 1-7 4,0 3,9 4,1 Grunnskulelærar ,9 3,9 4,1 Friluftsliv 3,9 4,1 4,3 Idrett, fysisk aktivitet 3,9 3,8 4,3 og helse Idrett og kroppsøving 3,9 3,7 3,8 Master i idrettsvitskap 3,9 3,4 3,6 Master i læring og 4,0 3,5 3,4 undervising ASF 3,5 3,2-19

23 Barnevern 3,6 3,2 4,0 Sosialt arbeid 3,3 3,5 4,0 Vernepleie (heiltid) 3,4 2,6 3,6 Eigedomsmekling 2,9 2,9 4,4 Reiselivsleiing 3,1 3,2 3,3 Økonomi og adm 3,2 3,3 4,1 Økonomi og jus 3,2 3,3 3,9 Sosiologi * * * Historie * * * Master i org. og leiing 4,2 3,4 3,5 - Ikkje resultat på avdelingsnivå * For få svar til å få rapport (minimum 5 respondentar) Kommentar: Forklaring faregodar: Grøn resultat likt eller betre enn snittet for HiSF samla Gul resultat likt eller betre enn nasjonalt, men under snittet for HiSF samla Raud resultat under nasjonalt snitt Klagenemnda ved høgskulen Tabell 5.8. Klagesaker Studieår Tal saker Fusk Opptak Praksis Arb krav Anna Politiattest 2009/ / / / / Tabell 15. Klageresultat Studieår Fusk Klagesaker 2009/2010 Ingen saker Ingen saker 2010/2011 Eksamen annullert for ein student Alle vedtak oppretthaldne 2011/2012 Ein utestengd eit semester. Begge vedtak oppretthaldne 20

24 Ein utestengd eit år 2012/2013 To utestengd eit år Eitt vedtak omgjort (opptak) 2013/2014 Tre fekk eksamen annullert og vart utestengd eit semester 2015 Ein annullert og utestengt eit semester Ein annullering og utestengt eit år Ein annullering Tre vart oppretthaldne Alle vedtak oppretthaldne Eit vedtak om annullering oppretthalde i Felles klagenemnd Med verknad frå 1. januar 2015 vart den nasjonale nemnda for politiattestar lagt ned, og den enkelte utdanningsinstitusjon si klagenemnd vart fyrsteinstans for handsaming av saker om politiattest med merknader jf. Lov om universitet og høyskoler 4-9 femte ledd. Klagenemnda ved høgskulen handsama fire saker gjeldande merknad på politiattest i I dei fire sakene vart studentane gjeve rett til å kunne ta del i praksis på si valde utdanning. Skikkanemnd Det var ingen skikkasaker i Digital studiekvardag Høgskulen gjennomførte fleire opplæringstiltak innan digital kompetanse for fagtilsette; Digital kompetanse i høgare utdanning 5 sp, nettundervisnings-seminar (nettpedagogikk Adobe Connect), og fortløpande opplæring for nye nettlærarar. Dette er med å sikre kvaliteten på undervisinga på dei nettbaserte studia våre. Gjennom digital kompetanse-prosjektet vart det også lyst ut midlar til utviklingstiltak innan pedagogisk bruk av IKT. I 2015 vart midlane nytta til utvikling av digitale eksamensformer og e- læringsprogram. Det vart gjennomført i alt 40 digitale eksamenar i 2015, og talet er aukande. 21

25 Avdeling for ingeniør og naturfag sin rapport om utdanningskvalitet 2015 Innhald Avdeling for ingeniør og naturfag sin rapport om utdanningskvalitet Tema 1: Studentrekruttering og opptak... 1 Analyse og tiltak: studentrekruttering... 2 Tema 2: Gjennomstrøyming og kandidatproduksjon... 3 Analyse og tiltak gjennomstrøyming:... 4 Tema 3: Internasjonalisering i utdanninga Studentmobilitet Tilsettmobilitet Internasjonale partnarar Internasjonalisering heime... 9 Avdeling for ingeniør og naturfag (AIN) har valt å rapportere om studentrekruttering og opptak (tema 1), gjennomstrøyming (tema 2) i tillegg til institusjonen sitt fellestema for 2016: internasjonalisering (tema 3). Vi har valt tema 1 og 2 fordi dei representerer kritiske felt for å kunne levere god utdanning på lang sikt (ressursar, renommé o.l.) og det er bra for våre institutt å få eit fokus på dette for å vite kva vi kan gjera betre; og kva vi gjer bra i dag. Vi treng tilstrekkeleg studentar både inn og ut for god ressurstilfang til institusjon og avdeling. AIN rapporterer her som felles eining ført i pennen av dekan, men mange data og dels vurderinga er levert av instituttleiarane. Instituttleiarane har levert noko ulike oppløysing på data til fellesrapporten og dette reflekterast til ein viss grad i figurane. Tema 1: Studentrekruttering og opptak Vi rapporterer her for bachelorprogramma og inkluderer ikkje årsstudium, internasjonale semesterprogram (men sjå internasjonalisering) eller forkurs o.l. i rekrutteringsoversikten. Vi ser ei positiv utvikling i studentrekruttering over tid for heile avdelinga og institutta kvar for seg. Institutt for ingeniør og teknologifag (Ingeniør) har på sine to bacheolorprogram auka rekruttering frå 30 i 2012 til 37 i 2015 (Fig. 1). Før dette hadde Ingeniør berre eit bachelorprogram (automatiseringsteknikk), men også dette har fått eit løft etter at ein gjekk opp til to bachelorprogram innan elektro.

26 Studentrekruttering-Ingeniør Elektro automatiseringsteknikk Ingeniør totalt (bachelor) Elektro energi, elkraft og miljø Figur 1. Studentrekruttering ved Institutt for ingeniør og teknologifag Studentrekruttering-Naturfag Fornybar energi Landskapsplanlegging Geologi og geofare Naturfag totalt (bachelor) Figur 2. Studentrekruttering ved Institutt for naturfag Institutt for naturfag (Naturfag) sine tre bachelorprogram har også hatt ei positiv auke i rekrutteringa frå 62 i 2010 til 80 i 2015 (Fig. 2). Analyse og tiltak: studentrekruttering Med den bakgrunn at tre av fem bachelorprogram ved AIN har realfagskrav så må ein sei at denne utviklinga er svært positiv. Begge institutta har i perioden 2012 til 2105 ei auke på 19 % i studentrekrutteringa. Ved begge institutt er det nye studieprogram, ein bachelor i bygg og anlegg og ein master i «Climate Change Management» med start hausten 2016 og begge kan vise til særs gode søkartal våren Dei etablerte studia ved Naturfag har også historisk gode søkartal, medan dei to andre ingeniørbachelorane følgjer landstrenden med noko nedgang.

27 Ingeniør har hatt ein utfordrande rekrutteringssituasjon over tid, men har gjennom aktivt arbeid klart å få til eit god rekruttering dei siste åra. Ein forsøker å støtta opp om det sentrale arbeidet og er aktive for å rekruttera ingeniørstudentar til HiSF si ambassadørar-ordning. I tillegg arrangerer ein open dag i lag med Avdeling for helsefag på Campus Førde, tek i mot ungdomsskuleelevar på utplassering (utdanningsval), har Lektor2 samarbeid med Hafstad vgs og deltek på ein del vgsarrangement osv. Det viktigaste tiltaket frå Ingeniør er direkte telefonkontakt med søkarane for å sikre så godt oppmøte som muleg. Ingeniør vil fortsetje med dette arbeidet. Naturfag har hatt relativ god søknad fleire år på rad på alle bachelorprogramma. Utfordringa er å få det rette talet søkarar til å møte til studiestart og Naturfag har opplevd både for mange og for få møtte. Ein bør her vurdera om ein kan kontakte søkarar for å kartlegge interesse slik som ein gjer ved Ingeniør. Tema 2: Gjennomstrøyming og kandidatproduksjon Vi rapporterer her for bachelorprogramma og inkluderer ikkje årsstudium, internasjonale semesterprogram (men sjå internasjonalisering) eller forkurs o.l. i kandidatproduksjon og gjennomstrøyming. Vi reknar her gjennomstrøyming som del studentar som gjennomfører på normert tid. AIN har ein aukande kandidatproduksjon og svært god gjennomstrøyming ved begge institutta Kandidatproduksjon-Ingeniør Elektro energi, elkraft og miljø Ingeniør totalt (bachelor) Elektro automatiseringsteknikk Figur 3. Kandidatproduksjon ved Institutt for ingeniør og teknologifag Totaltala og tala for automatiseringsteknikk er like då det berre var eit bachelorprogram som fullførte desse åra. Ingeniør har lite fråfall som ei av sine sterke sider, og det er gode tal også for dei siste åra. I kull 2011, dvs. automatiseringsteknikk, gjennomførte 16 av 17 studentar til normert tid, dvs. 94 %. I kull 2012 gjennomførte 29 av 30 til normert tid 2015, dvs 97 % (sjå fig. 2 og 3).

28 Kandidatproduksjon-Naturfag Fornybar energi Landskapsplanlegging Geologi og geofare Naturfag totalt (bachelor) Figur 4. Kandidatproduksjon ved Institutt for naturfag for 2013 og Årstala relaterer seg til opptakstala i figur 2, dvs 2010 og Naturfag er også kjent for lågt fråfall og god gjennomstrøyming for den type utdanning. I kull 2010 som totalt var på 62 studentar fullførte 50 av desse, dvs. 81 %. I kull 2012 fullførte 55 av 65 studentar, dvs. 85 %. (sjå fig. 2 og 3). Analyse og tiltak gjennomstrøyming: Studentaktive læringsformer, ope dør politikk og tett oppfølging og nær kontakt mellom student og tilsette er viktige årsaker til lite fråfall og god gjennommstrøyming til normert tid ved Ingeniør. Ved Ingeniør er mange studentar tatt opp på Y-veg eller kvalifisert gjennom tresemester med sommarkurs i matematikk. Sommarmatematikken er intensiv og krevjande, spesielt for dei studentane som grunnlag i yrkesfag eller P-matematikk. Vi tek dette opp med dei som får tilbod og ber dei eventuelt vurdera om eittårig forkurs kan vera eit betre val. Det er lite fråfall på sommarkursa og vi ser ikkje noko klår forskjell på gjennomstrøyming i ingeniørstudiet samanlikna med dei som er tatt opp via SO. Eventuelle tiltak ved ingeniør bør rette seg meir mot rekruttering enn gjennomstrøyming sjølv om det nye studiet i bygg og anlegg med strøyming av undervisning av halve studiet frå Bergen kan skape nye utfordringar som ein bør vera spesielt obs på. Ved Naturfag er høgt læringstrykk gjennom blokkundervisning, god læraroppfølging og godt studiemiljø mellom dei årsakene som vert trekt fram som dei viktigaste årsakene til høg gjennomstrøyming. Auka konkurranse om studieplassane med høgre inntakskvalitet blant studentane vil truleg føre til at gjennomstrøyminga vil vere høg også i åra framover. Det kan enno vera muleg å få høgare kandidatproduksjon ved Naturfag. Men det gjeld å gjennomføre tiltak som ikkje går på kostnad av den høge forskingsproduksjonen ved instituttet. Eit tiltak som kan vurderast er å integrere undervisning meir i forskings- og oppdragsprosjekt. Tema 3: Internasjonalisering i utdanninga AIN er eit svært internasjonalt retta avdeling. I skrivande stund er om lag ein tredjedel av våre 40 tilsette frå andre land enn Norge, og vi har utstrakt internasjonalt samarbeid både innan utdanning og forsking.

29 3.1. Studentmobilitet Det er avhengig av kva studieprogram ein følgjer i kva semester ein kan reise ut (sjå lenker kvar hovudstudieretning under) som bachelorstudent. I det nye «Master in Climate Change Management» er det lagt opp til utveksling/utanlandsopphald i andre semester, første år. Alt i alt har avdelinga eit breitt tilfang av avtaler (Fig. 5) Studentutveksling Andre programmer Bilaterale avtaler Erasmus Erasmus+ Individbaserte avtaler Figur 5. Utvekslingsavtalar for Avdeling for ingeniør og naturfag Vi har eigen internasjonal koordinator (30 % av ei fagstilling frå budsjettet til Naturfag) ved AIN som hausten 2015 orienterte tilsette om utvekslingstilboda. Internasjonal koordinator og/eller instituttleiarar er dei som orienterer klassane om mulegheitene. AIN si styrke har vore å utarbeide internasjonale program som baserer seg på å kombinere faglege og naturgitte fordelar. Ved Ingeniør har vi to semestertilbod på engelsk, eitt i Control Engineering og eitt i Industrial instrumentation som baserer seg på ordinære emne gjevne på engelsk samt praksisoppgåve. Desse programma har stort sett nokre studentar kvart år og er lagt opp slik at det ikkje krev for store ekstra ressursar. Ved Naturfag tilbyr ein «From Mountain to Fjord» kvart haustsemester og som tiltrekker seg mellom 20 og 30 studentar kvart år, mest frå Europa men også andre verdsdelar. Dette har no blitt tilbode med gode resultat i heile 16 år. Det er også utvikla eit semesterprogram i «GeoHazards og Climate Change» for vårsemesteret og etter nokre år med for liten undervisningskapasitet vil dette no bli tilbode att frå våren 2017 med sentrale stimuleringsmiddel. Det nyaste studietilbodet er «Master in Climate Change Management», som kombinerer naturvitskapleg prosessforståing med kunnskap om dei samfunnsendringar som krevjast. Programmet hadde over 50 søkarar til 20 plassar etter berre ein månad med intern + internett marknadsføring. Tilbodet vil bli marknadsført internasjonalt frå vinteren 2017 om høgskulen ønskjer å gjera tilbodet permanent. Tal studentar som reiser ut varierer ganske mykje mellom kull og år. Figur 6 syner dette for avdelinga som heilskap. Tal innreisande derimot er ganske stabilt og relativt høgt. Brorparten av desse kjem gjennom semesterprogrammet «From Mountain to Fjord», og semesterprogrammet «GeoHazards og Climate Change». Det siste har ikkje blitt tilbode dei siste åra, men vi startar dette no oppatt neste

30 studieår. Utvekslingsstudentar på andre emne har ikkje vore vanlege, og det har ikkje blitt jobba for dette dei siste åra då dei fleste klassane har vore fulle. Nokre bacheloroppgåver o.l. har vore tilbode. Fulltids internasjonale studentar kan også bli meir vanlege når vi eventuelt skal tilby i «Master in Climate Change Management» fast frå studieåret I 2015 kom 20 studentar inn til «From Mountain to Fjord» og ein til bacheloroppgåve ved Naturfag, samt ein student på «Industrial Instrumentation» ved Ingeniør Figur 6. Tal utreisande studentar frå AIN Tal utreisande studentar AIN Tal innreisande studentar-ain Figur 7. Tal utreisande studentar frå AIN Vi ønskjer at fleire av våre eigne studentar reiser ut og må sikre fortsatt god informasjon til dei og til tilsette. Internasjonal koordinator er ein nøkkelperson hjå oss og betra ressurssituasjon kunne gjeve enno betre utteljing på dette feltet. For Ingeniør gjeld det spesielt å finne fleire partnarar med engelsk som hovudspråk.

31 Alle studentar blir bedd om å skrive rapport og nokre får i oppdrag å fortelje om opphaldet internt og i rekrutteringssamanheng. Nokre fortalte om dette på studentkveld i regi av linjeforening og avdelinga på studenthuset Meieriet hausten Studentar får oppfølging dersom det er behov for det ved t.d. stryk på eksamen o.l. Erfaringane deira vert brukt i evaluering av partnarskapet mellom institusjonar, dvs. om ein skal fortsetje og utvikle avtalane eller ikkje. Ved å tilby fleire internasjonale tilbod i enn nokon gong før handlar det no om å få desse tilboda permanente. Avdelinga kan ikkje anna enn å argumentere ovanfor sentralleiing at desse må prioriterast i ressurstildelingar og at dette vil sikre både avdeling og høgskulen ein god internasjonaliseringsprofil. For å få nok innreisande studentar er strategien å fokusere på nokre institusjonar der internasjonal koordinator besøker og også gir undervisning gjennom Erasmus-programmet Tilsettmobilitet AIN har mange som er ute ved andre institusjonar i samband med forskingsaktivitetar, spesielt ved Institutt for naturfag. Det er noko mindre vanleg med internasjonal aktivitet knytt til undervisning. AIN sin internasjonal koordinator, Matthias Paetzel, er den som utfører det meste av denne type undervisningsutveksling. I 2015 har det blitt levert ei veke undervisning ved Fachochschule Bingen (DE; inkludert ein dag ved Hochschule Hamm-Lippstadt) både våren 2015 hausten Ei vekes undervisng er også blitt levert ved Van Hall Larenstein Instituut Leeuwarden (NL) og ved Fachhochschule Bingen (DE hausten Vi hadde ein undervisar frå Bingen på besøk ved Institutt for naturfag ei veke hausten I tillegg var Knut Rydgren på to vekers opphald ved Radboud University Nijmegen (NL) for å lære metode. Han fekk stønad av Erasmus+ staff mobility for teaching and training. AIN sin internasjonal koordinator får tid på arbeidsplanen til denne aktiviteten. Ordinær undervisning ved andre institusjonar vert nok ikkje vektlagt av mange av våre fagtilsette, men dersom det kan knytast til forsking og utvikling av nettverk for dette i tillegg til undervising så er det ofte meir attraktivt. Stipenda for mobilitet som HiSF i 2016 har utlyst er eit godt verktøy for å få auka internasjonal utdanningsverksemd. Utifrå kopiar til dekan så hadde AIN om lag 10 søknader no i Dersom AIN hadde hatt budsjettmessig kapasitet ville vi hatt eigne stipend for dette. Naturfag sin modell med blokkundervisning gjev gode mulegheiter for internasjonalisering og tilsettmobilitet i både undervising og forsking Internasjonale partnarar AIN har i skrivande stund avtalar med 24 institusjonar (Tabell 1) og vi jobbar med å utvikle fleire og evaluere behovet for ein del av dei eksisterande. Tabell 1. Oversikt over institusjonar der det fins ulike typar utvekslingsavtalar og der det har vore utveksling sidan Institusjon Avtaletype Studieprogram Augsburg College Bilateral Fornybar, Geologi Beloit College Bilateral Fornybar, Geologi Blekinge Tekniska Högskola Erasmus+ Fornybar, Geologi, Landskap

32 Carl von Ossietzky Universität Oldenburg Erasmus+ Geologi Fachhocheschule Hamm-Lipstadt Erasmus+ Ingeniør Fachhochschule Bingen Erasmus+ Ingeniør, Fornybar, Geologi, Landskap Fachhochschule Ingolstadt Erasmus+ Ingeniør Hochschule Trier Umwelt-Campus Erasmus+ Fornybar, Geologi, Landskap Birkenfeld, Hogeschool HAS Den Bosch Erasmus+ Fornybar, Geologi, Landskap Hogeschool Van Hall Larenstein Erasmus+ Fornybar, Geologi, Landskap Martin-Luther-Universität Halle- Erasmus+ Fornybar, Geologi, Landskap Wittenberg San Diego State University Individuell Ingeniør, Fornybar, Geologi Sheffield Hallam University Erasmus+ Fornybar, Geologi, Landskap The Silesian University of Technology Erasmus+ Ingeniør, Fornybar, Geologi, Landskap Trent University Bilateral Fornybar, Geologi, Landskap Universidad Católica De Ávila Erasmus+ Fornybar, Geologi, Landskap Universitat Autónoma de Barcelona Erasmus+ Fornybar, Geologi, Landskap University of Silesia Erasmus+ Fornybar, Landskap University of South Bohemia in Ceske Erasmus+ Fornybar, Geologi, Landskap Budejovice University of Technology and Life Sciences Erasmus+ Fornybar, Geologi, Landskap in Bydgoszcz University of the Sunshine Coast Bilateral Fornybar, Geologi, Landskap Uniwersytet Mikolaja Kopernika w Erasmus+ Fornybar, Geologi, Landskap Toruniu Uniwersytet Przyrodniczy we Wroclawiu Erasmus+ Fornybar, Geologi Wageningen Universiteit Erasmus+ Fornybar, Geologi, Landskap Note: Institusjonar lista her er frå heimesidene til HiSF der studentar kan velje institusjon basert på studieprogram. I tillegg har vi hatt ein del individuelle avtalar som ikkje er lista her. Namna er henta frå DBH og er dei nasjonale namna. Institusjonar som ikkje stod lista på nettsidene til HiSF blei fjerna, og institusjonar som mangla på DBH blei gjevne namn frå nettsidene. For dei einskilde studiane så kan studentar og tilsette følge desse lenkene for å få oversikten: Ingeniør: Fornybar energi: Landskapsplanlegging: Geologi og geofare: Avdelinga har ikkje oversikt over internasjonale fagruppenettverk (utdanning og FoU). Vi har eitt internasjonal undervisningsprosjekt "A philologist for the environment" saman med Filologisk institutt, Universitet Wroclaw, Polen sponsa av EEA/Norway grants. Aktiviteten her er bra og deltakarar frå oss (Torbjørn Dale og Matthias Paetzel) og dei har vore på besøk til kvarandre fleire gonger. Prosjektet starta januar 2015 og går til juli Aktiviteten har vore basert på tre workshops (to i Wroclaw og ein i Sogndal) med både lærarar og studentar involvert. Førebelse resultat er 18x40 minutt med videoførelesingar, utarbeiding av kompendium med ordbøker og praksispresentasjoner.

33 Internasjonale studietilbod er ein særs viktig del av arbeidet ved AIN og vi utviklar no nye studietilbod. Internasjonal koordinator er sentral i arbeidet og søker stadig etter nye mulege avtalar som kan utvikle oss og vurdere eksisterande avtalar. Vi har ein ny slovakisk avtale på gang, samt ein islandsk og ein finsk. Ingeniør jobbar også for å få til praksismobilitet i Erasmus+, knytt opp mot vårt valemne Styrt praksis. Planen er å prøva å få til dette først i lag med Continental AG i Ingolstadt. Master i Climate Change Management vil kunne gje oss større mulegheiter til å få fleire avtalar. Vi treng også å få fleire og meir relevante avtalar for geologistudentane og å oppmode fleire ingeniørstudentar til å reise ut Internasjonalisering heime AIN har fleire bacheloremne som vert gjevne på engelsk: Measurement Systems and Instrumentation og Control Systems ved Ingeniør og Climate Change, Geohazards og Engineering Geology and Early Warning ved Naturfag (Geologi og geofare). Fleire av studieprogramma har, i tillegg til ein nasjonal og regional profil, også relativt store innslag av internasjonal litteratur (lærebøker og artiklar) og døme i undervisninga. Dette er naturleg gitt at mange av faga vi underviser i utviklast på den internasjonale arena t.d. gjennom vitskapleg forsking. Vi vil fortsetje å nytte engelskspråklege bøker og artiklar og stimulera undervisarar til å setje kunnskapen inn i ein global samanheng. I nokre studieprogram er det sjølvsagt medan vi i andre må framheve at det internasjonale perspektivet er viktig sjølv om studia er meir nasjonalt retta. Sogndal, 6 mai, 2016 På vegne av Avdeling for ingeniør og naturfag Dekan, Dr. Stein Joar Hegland

34 Rapport om utdanningskvalitet 2015 Avdeling for helsefag Førde 6.mai

35 Innhold Innleiing Internasjonalisering Studentmobilitet Fakta og tal frå DBH Analyse og vurdering, tiltak og oppfølging Tilsettmobilitet Eigne fakta og tal Analyse og vurdering, tiltak og oppfølging Internasjonale partnarar Avtaler med partnarinstitusjonar Analyse og vurdering, oppfølging og tiltak Internasjonalisering heime Analyse og vurdering, oppfølging og tiltak Studenttilfredsheit, gjennomstrøyming og studiepoengproduksjon Institutt for sjukepleieutdanning Analyse og vurdering på grunnlag av evalueringar og data frå blant anna DBH, studiebarometeret og kandidatundersøkinga Oppfølging og tiltak Institutt for helsefag Studenttilfredsheit på grunnlag av evalueringar Analyse og vurdering, oppfølging og tiltak Gjennomstrøyming Analyse og vurdering, oppfølging og tiltak

36 Innleiing Rapport om utdanningskvalitet ved Avdeling for helsefag er bygd på dei to instituttleiarane sine rapportar. Dei instituttvise rapportane er gjengitt i sin heilhet. I tillegg til å rapportere på internasjonalisering, har vi valt studentane sin tilfredsheit, gjennomstrøyming og studiepoengproduksjon som avdelinga og institutta sitt rapporteringsområde. Når det gjeld internasjonalisering så vil rapportane syne at vi har tilfredsstillande studentmobilitet i institutt for sjukepleieutdanning, både innreisande og utreisande studentar. Då er aktiviteten noko mindre når det gjeld tilsette, men det er positivt for internasjonaliseringa i begge institutt at vi har to professor II tilsett ved avdelinga. Det er også ei svært positiv utvikling når det gjeld å utvikling av avtale med Bournemouth University som omfattar utveksling både på bachelor og masternivå, samt felles undervisningsmodul på masternivå og forskingssamarbeid. Dette arbeidet starta i 2015 og har utvikla seg vidare i 2016, og vil difor gjere seg mest gjeldande i rapport for utdanningskvalitet for Førde 6.mai 2016 Instituttleiar Dagrun Kyrkjebø Instituttleiar Anne Grethe Halding Dekan Randi Skår 3

37 1. Internasjonalisering 1.1 Studentmobilitet Fakta og tal frå DBH Institutt for sjukepleieutdanning Statlige høgskoler Høgskolen i Sogn og Fjordane Avdeling for helsefag Uspesifisert underenhet 1 Avtale Totalt Totalt Totalt Totalt Totalt Totalt Totalt Totalt Bilaterale avtaler Erasmus Individbaserte avtaler Kvoteprogram Nordplus Sum Tala frå DBH syner aktiviteten av opphald med ein lengd på over 3 månader, eg vil i neste punkt kome nøyare inn på den totale aktiviteten der eg også tek med utanlandsopphald under 3 månaders lengde. Dette gjeld både inn- og utreisande studentar. Lokale tal Når vi samanliknar tala frå DBH med tala vi sit med lokalt ser det noko annleis ut. Desse tala innheld all utveksling uavhengig av lengde på opphald for både inn- og utreisande studentar. Type avtale Tal innreisande studentar 2015 Tal utreisande studentar 2015 Bilaterale avtaler 14 Erasmus Henta frå: 4

38 Individbaserte avtaler 1 Norplus 0 Kvoteprogram 4 Sum: Dei lokale tala er innhenta frå tidlegare internasjonal koordinator Åge W. Bøyum (vår 2015) og noværande internasjonal koordinator Aud Berit Fossøy (haust 2015). Tala baserer seg på den faktiske aktiviteten Innreisande studentar Innreisande studentar frå University College Nordjylland (tre studentar) hadde eit 10 veker langt studieopphald med praksis i kommunehelsetenesta i Sogn og Fjordane, emne SK 167. Desse hadde støtte frå Erasmus+ programmet. Vidare var fire av dei innreisande studentane kvotestudentar, nærare bestemt zambiske sjukepleiarar som kom til Norge i regi av Livingstone School of Nursing (ein student) og University of Zambia (tre studentar). Kvotestudentane føl eitt semester ved bachelorutdanninga med teoriundervisning på campus og praksis ved Førde sentralsjukehus, totalt 18 veker, emne SK 108. I tillegg kom tre studentar frå University of Wolverhampton med støtte frå Erasmus+ og gjennomførte eit 10 veker langt studieopphald i Førde med praksis ved Førde Sentralsjukehus, emne SK 104. Ein student frå Högskolan i Kristianstad gjennomførte 10 veker praksis i kommunehelsetenesta i Sogn og Fjordane emne SK 167, støtte frå Erasmus+. Utreisande studentar Institutt for sjukepleiarutdanning har notert seg totalt 19 utreisande studentar i studentar har vore på utveksling i Zambia i samarbeid med Livingstone School of Nursing og har gjennomført praksis- og studieopphald der, emne SK 198. Utvekslingsopphalda har vore av litt ulik varigheit, mellom nokon rett over og nokon rett under tre månader. Dette har ført til at seks av studentane ikkje syner att i DBH sine tal, desse studentane mangla ei veke på å ha vore ute i tre månader. I tillegg har to studentar gjennomført sin andre sjukehuspraksis, emne SK 164, ved University College Nordjylland (Hjørring). Lengde på opphaldet var ni veker, studentane fekk støtte frå Erasmus+ programmet. Ein student har gjennomført sin andre sjukehuspraksis, emne SK 164, ved University of Wolverhampton, lengde på opphaldet var ni veker. Støtte frå Erasmus+. Ein student har gjennomført heimesjukepleiepraksis, emne SK 167, ved Högskolan i Kristianstad, lengde på opphaldet var åtte veker. Støtte frå Erasmus+. Institutt for helsefag Institutt for helsefag har ikkje hatt ordinær internasjonal studentmobilitet i På dei kortare vidareutdanningane, studiepoeng, er mobilitet utfordrande å få plass til i studieprogrammet i eit omfang som fell innanfor gjeldande avtalar. Ei tilleggsutfordring i høve til å motivere studentar til 5

39 å reise ut er at det for mange av desse deltidsstudentane er vanskeleg å kombinere mobilitet med deltidsutdanning, jobb og familie. Dei vidareutdanningane som har praksisstudium er rammeplanstyrte, og praksisomfang er fastsett der. Vi legg til rette for og oppmodar til at studentar kan ta praksisstudium på våre samarbeidande institusjonar, eller på institusjonar som studenten sjølv ønsker å studere ved. Vi har tidlegare hatt studentmobilitet ut i mindre omfang, men ikkje i På studiet Psykososialt arbeid blant born og unge, (60 stp, utan praksis) har vi hatt studietur til England for kvart kull. Dette er evaluert som ein svært nyttig del av internasjonalisering av tilsette og studentar. Vi har ikkje hatt innreisande studentar, og vi har ikkje emne på engelsk. På Master i samhandling innan helse- og sosialtenester har vi ikkje hatt tilbod om internasjonal mobilitet. Det har vore arbeidd med å få på plass utvekslingsavtalar sidan etablering i I juni 2015 fekk vi på plass ein institusjonsavtale med Bournemouth University, og vi er i gang med å operasjonalisere denne. Muligheit for internasjonal mobilitet vert opplyst i studieplanar og vert informert om til studentar av studium/programansvarleg ved studiestart. Internasjonalisering, forventingar og muligheiter, har vore oppe som tema på personalmøte ved AHF, studiumansvarleg møte IHF, og i medarbeidarsamtalar i 2015 for å stimulere tilsette til å arbeide aktivt for auka studentmobilitet Analyse og vurdering, tiltak og oppfølging Institutt for sjukepleieutdanning Tilrettelegging for utveksling i studieplanane: I bachelorstudiet i sjukepleie ved HiSF er det tydeleg definert i studieplanen innanfor kva emne det er høve til å velje utveksling. Sjukepleiarutdanninga er rammeplanstyrt og dette fører til at vi må ha tydeleg regulering på dette. Slik studieplanen var oppbygd i 2015 var det høve til å søke utvekslingsopphald i 4. semester (praksisopphald, emne SK 164), 5. semester (praksisopphald i Norden, emne SK 167) eller i 6. semester (studie- eller praksisopphald, emne SK 198 eller emne SK 159). Studentar på den samlingsbaserte deltidsutdanninga kunne reise ut i 8. semester (studie- eller praksisopphald, emne SK 198 eller emne SK 159). I tillegg har vi integrert element av internasjonalisering i emneplanane gjennom heile bachelorutdanninga slik at studentane skal få kunnskap om internasjonalisering både heime og ute. Her har vi arbeidd med å få inn læringsutbyte som skal fremje forståing for kultur og helse i andre land og verdsdelar. Spesielt ser ein dette tydeleg i emneplanen til emne SK 157 helsefremjande og førebyggjande arbeid. I arbeidet med revisjon av emneplanane våren 2016 er dette teke ytterlegare tak i dette og emneansvarlege, programansvarleg, instituttleiar og internasjonal koordinator er involvert i arbeidet. For 2016 er dette tydelegare også i andre emneplanar i bachelorutdanninga i sjukepleie, men dette har ikkje vore ein enkel prosess. Her treng vi å arbeide vidare med desse problemstillingane og framstille det tydelegare i emneplanane. Dette vil vere eit samarbeid mellom dei tidlegare nemnde partane. Opplegg for informasjon til studentar: 6

40 Studentane ved bachelorstudiet i sjukepleie får informasjon om mogelegheiter for utveksling allereie første veka på campus. Dei vert informert om at det er lagt til rette for utveksling frå 4. semester og utover i studiet. Som instituttleiar treff eg studentane rett etter oppstart, og utveksling er eitt av temaene eg tek opp. I tillegg oppfordrar vi studentane til å nytte heimesida og lese informasjonen som ligg tilgjengeleg der. Internasjonal koordinator på institusjonen har hatt stand i vrimlearealet på campus for å møte studentar som er interesserte i informasjon om utvekslingsopphald. Informasjon vert også lagt ut i læringsplattforma Fronter og ligg tilgjengeleg for studentane der. AHF sin internasjonale koordinator oppsøker kulla i klasseromssamanheng og informerer om høve til utveksling i dei ulike emna. Dei emneansvarlege, programansvarleg og praksiskonsulent er andre fagpersonar som er involverte i dette informasjonsarbeidet. To gonger i året er Dr. Margaret Maimbolwa frå University of Zambia ved avdelinga og det vert lagt til rette for at ho får møte studentane som er aktuelle for utveksling i 6. eller 8. semester. På den måten sikrar vi at studentane får informasjon direkte frå våre samarbeidspartnarar, noko som vi ser på som særs positivt. I tillegg inviterer vi kvart semester studentane som har vore i Zambia på utveksling til å halde eitt foredrag på ca. 1 time til alle interesserte studentar ved avdelinga slik at dei får formidla sine opplevingar direkte til andre studentar. Vi ser vi spesielt at vi kan arbeide meir med informasjon til studentar og «reklamere» for dei samarbeidande institusjonane i dei nordiske landa. Vi rekrutterer betre til utveksling i Zambia og England enn til Norden. Her kan vi bli flinkare til å nytte innreisande studentar som fortel om heimlandet sitt og sitt universitet/høgskule og å få studentar som har reist ut til å fortelje om sine opplevingar og kva dei meiner dei har lært gjennom utvekslingsopphaldet. Campus Førde sin internasjonale dag (i november kvart år) er også eit viktig «vindauge mot verda» der studentane kan få informasjon om utveksling og få eit innblikk i kvifor vi meiner internasjonalisering skal inn som ein naturleg del av høgare utdanning. Vidareutvikling av informasjonsarbeidet vil instituttleiar og internasjonal koordinator arbeide vidare med. Tilbod for internasjonale studentar, med vekt på engelskspråkelege emner eksisterande og planlagde: I haustsemesteret 2015 hadde instituttet tilbod om eitt teoriemne på engelsk, SK 162 Nursing of Somatic Illness and Injury. Dette er emnet som kvotestudentane frå Zambia har delteke i. Dette emnet har gått ein gong i året, i haustsemesteret. Elles legg vi til rette for at engelskspråklege studentar skal kunne gjennomføre praksisperiodar i spesialisthelsetenesta (emne SK 164) og i psykisk helsearbeid og heimesjukepleie (emna SK 166 og 167). I emnet SK 157 Helsefremjande og førebyggjande arbeid var det i 2015 ein undervisningsbolk som vart gjennomført på engelsk, internasjonal helse. Instituttet planlegg ikkje oppbygging av andre/nye emne på engelsk. Oppfølging av inn- og utreisande studentar: Innreisande studentar vert ivaretekne på same måte som dei ordinære studentane våre. Kvotestudentane som gjennomfører teori- og praksisemne i Førde vert plassert i studiegrupper saman med norske studentar og får tildelt lærar til studiegruppa. Denne læraren forheld studentane seg til gjennom emnet. I praksis får kvotestudentane tildelt kontaktsjukepleiar(-ar) og praksislærar slik vi ordinært gjer det i sjukehuspraksis. Praksislærar har ressursar til å gjennomføre trekantsamtaler og til 1,5 oppfølgingsdag i praksis. I tillegg får studentane oppfølging av internasjonal koordinator ved AHF og student-«study buddy» ved instituttet. Dei innreisande studentane som skal 7

41 gjennomføre reine praksisemne her får tildelt praksislærar og kontaktsjukepleiar(-ar), i tillegg til at dei har kontakt med internasjonal koordinator og student-«study-buddy». Instituttet prøver å integrere studentane i det ordinære studentmiljøet på campus, og dei vert inviterte til å delta på aktivitetane som går føre seg her. Utreisande studentar får oppfølging av internasjonal koordinator ved AHF før utreise, og oppsummering etter heimkomst med internasjonal koordinator ved AHF og instituttleiar. I tillegg får dei oppfølging lokalt av mottakande institusjon. Studentane frå AHF som reiser til Zambia for å gjennomføre SK 198 får tildelt praksislærar frå AHF som har kontakt med dei gjennom praksisopphaldet og som kan vere kontaktperson om det skulle oppstå utfordringar. Oftast er denne personen også rettleiar på bacheloroppgåva til studenten og har dermed tett kontakt med studenten. Oppfølging av studentane meiner vi at vi i varetek på ein god måte gjennom det systemet vi har i dag og vi ønskjer å halde fast ved dette. Vi ønskjer å arbeide meir opp mot dei samarbeidande institusjonane våre for å sikre at utreisande studentar også vert ivaretekne på ein god måte. Institutt for helsefag Analyse og vurdering Institutt for helsefag har generelt liten aktivitet på ordinær studentmobilitet, ingen aktivitet i På dei kortare vidareutdanningane er dette også utfordrande å få til innafor dei ordinære avtalane som utløyser økonomisk støtte til mobiliteten. På desse utdanningane kunne studentfinansierte studieturar, og kortare mobilitet innan NORPLUS nyttast i større grad. På vidareutdanningane som er studiepoeng og har praksisstudium er det ønskeleg med høgare mobilitet ut og inn. Master i samhandling innan helse- og sosialtenester burde ha hatt ordningar for utveksling på plass for lengst, men dette har av fleire grunnar vore vanskeleg å få til. Vi var i gang med ei avtale med Linne universitetet som stoppa opp, og dette bør takast opp att. Vi er i gang med å etablere tilbod for våre studentar ved Bournemouth University. Det er viktig å legge vekt på internasjonalisering heime når ein har lite studentmobilitet, og vi må oppretthalde og auke fokus på dette. Det er ei målsetting å utvikle emne på engelsk i master i samhandling. Oppfølging og tiltak (gjeld både studentmobilitet, tilsettmobilitet, internasjonale partnarar og internasjonalisering heime) 1. Fortsetje arbeidet med operasjonalisering av utvekslingsavtale med Bournemouth University Tilsette som er involverte i master i samhandling reiser til Bournemouth i mai 2015 for å få avtale med Msc i Public Health og å initiere forskingssamarbeid. Vi skal arbeide mot å utvikle eit engelskspråkleg emne for å kunne etablere bilateral utveksling 2. Sette i gang arbeid med å utvikle samarbeidsavtale på master i samhandling med Linneuniversitetet. Samarbeid med Avdeling for samfunnsfag for å ivareta sosialfagleg fokus 3. Sikre god informasjon til studentar på aktuelle vidareutdanningar om høve til mobilitet. Involvere internasjonal koordinator i enno større grad i dette arbeidet. 8

42 4. Oppfordre studiumansvarlege til å arrangere studieturar og kortvarig mobilitet for studentar der ordinær mobilitet ikkje let seg gjere. 5. Oppretthalde fokus på internasjonalisering heime 6. Oppfordre og stimulere tilsette til mobilitet 1.2 Tilsettmobilitet Eigne fakta og tal Institutt for sjukepleieutdanning Type avtale Tal innreisande lærarar 2015 Tal utreisande lærarar 2015 Bilaterale avtaler 2 2 Erasmus+ 1 1 Individbaserte avtaler 1 Norplus 1 Kvoteprogram Sum: 4 4 Innreisande tilsette Aktiviteten har vore liten når det gjeld inn- og utreisande tilsette. To veker, to gonger årleg har vi professor frå University of Zambia ved avdelinga. Professoren er tilsett i II-stilling ved AHF, eg har likevel valt å ta ho med i denne oversikta då ho er viktig i vårt arbeid med internasjonalisering. Ho underviser, deltek i faglege diskusjonar og er med og rettleiar studentar som skal på utveksling til Zambia i samband med val av tema til bacheloroppgåve. Professor frå University of Bournemouth besøkte AHF ei veke våren og ei veke hausten 2015 i samband med inngåing av samarbeidsavtale mellom institusjonane. Professor Rosser er no tilsett i II-stilling ved AHF. Internasjonal koordinator frå University of Wolverhampton besøkte AHF haust 2015 med Erasmus+ stipend. Ho gjennomførte praksisbesøk til studentar frå universitetet og gjennomførte undervisning på bachelorutdanninga i sjukepleie medan ho var her. Utreisande tilsette Vår 2015 reiste dekan og internasjonal koordinator til dei samarbeidande institusjonane i Zambia for eit to vekers opphald. Dei deltok blant anna på intervju av deltakarar til kvoteprogrammet, besøkte samarbeidande institusjonar (Livingstone School of Nursing og University of Zambia), gjennomførte samarbeidsmøter og besøkte instituttet sine norske studentar som var i praksis i Zambia. Internasjonal koordinator hadde eit tre dagar langt opphald ved University College Nordjylland vår 2015, med støtte frå Erasmus+. Formålet med opphaldet var undervisning ved institusjonen. Dette er eit oppdrag vedkomande har hatt ved fleire høve tidlegare og har kome som ei bestilling frå UCN direkte i samband med eit kurs om internasjonalisering dei har hatt ved institusjonen. Haust 2015 var 9

43 internasjonal koordinator på eit tre dagars opphald i Finland i regi av Nordplus. Her var formålet nettverksarbeid og møteaktivitet innanfor Nordplus-samarbeidet. I samband med, og utvikling av, Erasmus+ utveksling med Bournemouth University har det vore møteaktivitet og diskusjonar i haustsemesteret 2015 og planlegging av besøk frå AHF til Bournemouth i vårsemesteret Oppstart utveksling ser ut til å bli i januar 2017, der det er planlagt utveksling av to studentar frå AHF til Bournemouth og to studentar frå Bournemouth til Førde. Utvekslinga som er planlagt er eit praksisopphald på ni veker med praksis i spesialisthelsetenesta. Institutt for helsefag Ein tilsett har vore på lærarutveksling til Aalborg Universitet, to dagar i februar 2015, ho har bidrege med åtte timar undervisning på Global Knowledge studieprogram. Fleire tilsette har i tillegg forskingssamarbeid med internasjonale partnarar, og deltek på internasjonale konferansar med presentasjonar Analyse og vurdering, tiltak og oppfølging Institutt for sjukepleieutdanning Instituttet har fram til no hatt lite fokus på tilsettmobilitet. Mobiliteten har stort sett vore knytt opp til leiarnivå og internasjonal koordinator sin funksjon. Vi har arbeidd for å få opp studentmobiliteten utan at vi har fulgt opp kva vi ønskjer i forhold til dei tilsette. Med større studentmobilitet vil det vere naturleg at vi arbeider meir med å få i gang tilsettmobilitet. Institusjonen sitt mobilitetsstipend som er utlyst no i vårsemesteret 2016 er eit tiltak som kan hjelpe på dette. Instituttet har Når det gjeld deltaking i internasjonale prosjektsamarbeid har dette heller ikkje vore arbeidd konkret med, men gjennom tettar samarbeid med institusjonar i andre land vil dette vere noko instituttet må arbeide målretta med i åra som kjem. Her må begge institutt ved AHF arbeide saman, for i krevjande prosjekt vil vi ha behov for å vere større og ha eit breiare fagmiljø å støtte seg på. Informasjon om høve til utanlandsopphald for tilsette og aktuelle støtteordningar har tidlegare vore informert om på personalmøter ved AHF. I tillegg vert tilsette oppfordra om å finne informasjon på nettsidene. Dette er truleg ikkje nok og vi bør arbeide med å få på plass konkret informasjon som kan sendast ut til alle tilsette t.d. ei til to gonger i året. Det bør opplysast om konkret kva mogelegheiter ein har og korleis ein går fram. I tillegg bør dette fast vere tema på personalmøter ein gong i året. Det har ikkje vore vanleg å legge til rette for tid på arbeidsplanen til tilsette som reiser ut på opphald som ikkje innber undervisning. I dei tilfella den tilsette skal ha undervisning kan det leggast til rette for timar på arbeidsplanen. Som legg i arbeidet med internasjonalisering bør også tilsette oppmuntrast til å delta på internasjonale konferansar der det er høve til å presentere resultat av forsking- og utviklingsarbeid. Dette har fleire tilsette delteke på i 2015, men slik eg tolkar det er det ikkje relevant for denne rapporten. Institutt for helsefag 10

44 Tilsettmobilitet er for liten. Internasjonalt arbeid har vore tema i medarbeidarsamtalar og fleire aktuelle møte i Tid til utveksling må takast av den tilsette si fagleg oppdatering/fou tid. Dersom den tilsette skal undervise ved opphaldet får dei ekstra arbeidstimar på arbeidsplanen til dette 2. Det har vore lite interesse hjå tilsette i høve til å reise ut til våre samarbeidspartnarar. Noko av årsaka kan vere at mange er i akademisk kompetanseoppbygging, og at dei ikkje synes dei har kapasitet til denne aktiviteten. Det har også frå leiinga si side vore lagt stor vekt på formell kompetanseoppbygging og internasjonalt samarbeid i høve forsking, og dette kan ha gått ut over fokus på internasjonalt samarbeid i høve utdanning. Tiltak, sjå s Internasjonale partnarar Avtaler med partnarinstitusjonar Avdelinga har fylgjande avtaler med internasjonale partnarinstitusjonar: Danmark: University College Nordjylland, med støtte frå Erasmus+ eller Nordplus England: Bournemouth University og University of Wolverhampton, begge institusjonane med støtte frå Erasmus+ Finland: Mikkeli University of Applied Sciences og Savonia University of Applied Sciences, med støtte frå Nordplus Sverige: Linnéuniversitetet med støtte frå Nordplus og Högskolan i Kristianstad med støtte frå Erasmus+. Zambia: Livingstone School of Nursing og University of Zambia, støtte frå Lånekassen. Alle desse avtalane er aktive og vi har årleg studentar som reiser inn frå eller ut til desse institusjonane. Unntaket er avtalen med Bournemouth University som vart underteikna sommaren 2015 og der dei første studentane vil reise inn/ut haust 2016 Institutt for sjukepleieutdanning Internasjonale prosjektsamarbeid Internasjonal koordinator Aud Berit Fossøy deltek i nettverkssamarbeid gjennom Nordplus-avtalen. Elles har instituttet for 2015 ingen aktive avtalar om internasjonalt prosjektsamarbeid. Internasjonale faggruppenettverk Institutt for sjukepleiarutdanning deltek via internasjonal koordinator i faggruppenettverk gjennom Nordplus-avtalen. I 2015 deltok ein ikkje i andre internasjonale faggruppenettverk. 2 4 at pr undervisningstime, fastsett i arbeidsretningsliner for studieåret

45 Institutt for helsefag På instituttnivå har vi konsentrert oss om å få på plass avtale med Bournemouth University i høve avtale om mobilitet på Master i samhandling innan helse- og sosialtenester. Partnar er valt ut frå personleg kjennskap, forskingssamarbeid og felles forskingsinteresser. Forsøk på avtalar med Linneuniversitetet er gjort ut frå kontaktar som fagpersonar på Avdeling for samfunnsfag har hatt med denne institusjonen. Mobilitet på andre vidareutdanningar er gjort i høve til dei partnarane HiSF har utvikla gjennom fleire år, og i høve studentane sine ønske Analyse og vurdering, oppfølging og tiltak Institutt for sjukepleieutdanning Instituttet har som tidlegare nemnt hatt størst fokus på studentmobilitet og dermed har utvikling av, og deltaking i internasjonale nettverk ikkje blitt prioritert i Som institutt åleine meiner vi at dette vert ei stor oppgåve å løyse, men at ein som avdeling vil kunne jobbe målretta med dette i tida framover. Med eit tettare samarbeid med institusjonane vi har avtalar med i dag vil det vere aktuelt å bygge vidare på dette samarbeidet for å få i gang samarbeid kring utdanning og forsking i framtida. Besøk til samarbeidande institusjonar i 2016 vil vere med på å få fart på dette samarbeidet. Når det gjeld arbeid med nye og eksisterande partnaravtalar har vi i 2015 vore opptekne av å arbeide med samarbeidet knytt til dei institusjonane vi allereie har avtalar med. Det vart halde samarbeidsmøter ved AHF ved besøk av innreisande fagpersonar og samarbeidsmøter ved dei institusjonane utreisande fagpersonar besøkte. I tillegg vart det haust 2015 arbeidd med program for besøk til to samarbeidande institusjonar i Zambia og to samarbeidande institusjonar i England som skal gjennomførast i vårsemesteret Dette er viktige besøk for å halde vedlike og utvikle avtalane vi har i dag. Før vi set i verk arbeid med nye partnaravtalar ønskjer vi å sikre god bruk av dei avtalane vi allereie har. I tillegg har vi arbeidd tett med Bournemouth University for å få på plass alle detaljar rundt første runde med utveksling som skal skje haustsemesteret Når desse avtalane fungerer tilfredsstillande vil vi arbeide for ei utviding av tal partnarinstitusjonar, fortrinnsvis i andre land då dette er noko som studentane etterspør. Tiltak institutt for helsefag sjå s Internasjonalisering heime Det er i studieplanrevisjon det siste året lagt vekt på å sette internasjonalt perspektiv inn som del av læringsutbyta. Alle studieplanar har også internasjonal pensum litteratur. AHF har tilsette i deltidsstillingar frå samarbeidande institusjonar. Desse vert nytta som ressursar i fagmiljøet både som diskusjonspartnarar og rettleiarar og som direkte bidragsytarar i undervisning og rettleiing til studentar. Det vert kvart år arrangert internasjonal dag ved AHF, og det er lagt til rette for at studentar og tilsette skal kunne delta på dette. 12

46 1.4.1 Analyse og vurdering, oppfølging og tiltak Institutt for sjukepleieutdanning For å sikre at alle studentar får ein internasjonal dimensjon i utdanninga har instituttet, som tidlegare nemnd, arbeidd med å få ein internasjonal dimensjon inn i emneplanane i bachelorutdanninga i sjukepleie, sjå utfyllande informasjon under punkt 2.1.5, underpunkt «Tilrettelegging for utveksling i studieplanane». På den måten vert studentane kjent med internasjonale dimensjonar evd dei ulike emna i utdanninga gjennom undervisning og sjølvstudium. Andre aktuelle tiltak er bruk av internasjonal litteratur (engelskspråkleg), som pensumlitteratur i ulike emne. Ein nyttar førelesarar frå samarbeidande institusjonar i undervisning der det vil vere aktuelt. Som tidlegare nemnt har AHF to professorar frå Zambia og England som jamnleg er ved avdelinga, og desse har undervisning knytt til emna grunnleggande sjukepleie og helsefremmande og førebyggande arbeid. Med to besøk ved AHF i året når dei på denne måten alle studentar i første og andre studieår. I tillegg nyttar vi oss av studentar som har vore på utveksling og studentar som kjem frå andre land enn Norge, til å fortelje om kva som er likt og ulikt med helsesystem i ulike land. Campus Førde sin internasjonale dag er også ein måte og ivareta ein internasjonal dimensjon i studiet. Institutt for helsefag Når det gjeld internasjonalisering heime så har det viktigaste arbeidet vore inkludering av internasjonalisering i læringsutbyte i alle studieplanar, med følgjer for fokus i undervisning og vurdering av studentinnsats og bruk av ressurspersonar i undervisning og rettleiing. Internasjonal litteratur er nytta som før. Arrangementet internasjonal dag, no også ved Campus Vie, er eit godt tiltak i høve internasjonalisering heime. Tiltak sjå s Studenttilfredsheit, gjennomstrøyming og studiepoengproduksjon 2.1 Institutt for sjukepleieutdanning Analyse og vurdering på grunnlag av evalueringar og data frå blant anna DBH, studiebarometeret og kandidatundersøkinga Tilfredsheit Studentane ved institutt for sjukepleie ved HiSF har tradisjonelt vore svært tilfredse med utdaningstilbodet, fagleg, pedagogisk og sosialt. Kandidatundersøkinga 2015 frå HiSF viser at 90% av studantane ved campus Førde er godt eller svært godt nøgde med studieopphaldet sett under eitt. Etter at Studiebarometeret vart teke i bruk har ein fått talfesta denne tilfredsheita på 13

47 studieprogramnivå og sjukepleiarutdanninga ved HiSF har scora svært høgt dei tre åra Studiebarometeret har eksistert 3 : Overordnet tilfredshet Skala: 1-5 (1 = ikke enig og 5 = helt enig) Høgskulen i Sogn og Fjordane Bachelor, Høgskulen i Sogn og Fjordane Gjennomsnitt av alle Sykepleiefag Jeg går på det studieprogrammet jeg helst ville gå på 4,6 4,8 4,7 4,6 Jeg er, alt i alt, fornøyd med studieprogrammet jeg går på 4,6 4,6 4,6 4,0 Når det gjeld total tilfredsheit scorar utdanning 4,6 av 5 og ligg 0,6 over landssnittet. Kva som gjer at vi scorar så høgt meiner vi har fleire årsaker. Instituttet arbeider tett saman med dei studenttillitsvalte og studentane som deltek i fagutval/emneutval for å kontinuerleg evaluere tilbodet instituttet gjev. Alle emneansvarlege (og evnt ein fagtilsett) gjennomfører møte i fagutval saman med to studentrepresentantar vanlegvis midtvegs i emnet. Formålet er å justere undervisnings- og arbeidsformene der det er mogleg. Det vert laga eit kort referat som emneansvarleg gjer tilgjengeleg for studentar og tilsette i Fronter. Ved å bruke fagutvala aktivt har instituttet heile tida eit innblikk i tilfredsheit og trivsel i dei ulike kulla. Alle ønskje og tilbakemeldingar kan ein ikkje gjere noko i forhold til, men emneansvarlege vil då diskutere dette med studentane i fagutvalet og grunngje kvifor endringar vil vere vanskeleg. Tilbakemeldingar i etterkant av fagutval vert også diskutert i dei ulike emnegruppene og studentane får tilbakemelding via emneansvarleg i klassens time eller liknande. Sjukepleiarutdanning scorar 3,7 av 5 på studiebarometeret sitt spørsmål om medverknad, men ligg like vel høgt over landssnittet som var på 2,9. Her har instituttet framleis ein veg å gå og vi vil vere endå tydelegare på tilbakemeldingar til studentane i etterkant av fagutval/evalueringar slik at vi sikrar at dei får informasjon om endringar som vert gjort. Vi vil også arbeide vidare med å sikre studentdeltaking i dei organ der dette er frivillig. Instituttet meiner at aktive og engasjerte studentar er ein måte å sikre medverknad for studentgruppa og oppmuntrar difor til dette. Studentane opplever at dei fagtilsette er tilgjengelege for spørsmål og rettleiing og at det er lett å få hjelp om ein treng det. «Open dør»-politikken er noko som tydeleg betyr mykje for studentane. På den måten kan dei enkelt kome forbi problem dei måtte ha og studentane føler at dei får tett oppfølging og god hjelp på vegen til å bli sjukepleiarar. Dette vert trekt fram både i fagutval, emneevalueringar og programevaluering av bachelorutdanninga. Det å ha høve til å kontakte faglærarar utan å ha avtale er noko studentane ikkje ser på som ein sjølvfølge og difor set ekstra stor pris på

48 Studentane evaluerer også kompetansen til dei fagtilsette godt. Studiebarometeret viser ein variasjon frå 3,7 til 4,1 på spørsmål som gjeld undervisning og kompetanse hos fagpersonalet. Her scorar vi over landssnittet på alle punkt. Dei same punkta som nemnt over syner også at i Kandidatundersøkinga 2015 frå HiSF der 96% av kandidatane utdanna ved AHF seier at den faglege kvaliteten ved avdelinga er god eller svært god og 84% av studentane seier at den pedagogiske kvaliteten er svært god eller god. Ein annan faktor som fører til høg tilfredsheit hos studentane er gode praksisplassar med gode rettleiarar i praksis. Her viser Studiebarometeret at vi scorar over landsnittet på alle spørsmåla. Med nærleik til praksisplassane opplever studentane dette som føreseieleg og trygt, samstundes slik at dei oppnår læringsutbyta for periodane og opplev meistring. Dei er også svært godt nøgde med tilbakemeldingar undervegs i praksis. I kandidatundersøkinga 2015 viser det også at studentane er godt nøgde med arbeidstilhøva i studietida, bibliotektilbod, informasjon og studieadministrative tenester. Det instituttet kjenner til frå programevalueringar, fagutval og utdanningssamtalar er at studentane saknar fleire grupperom. Grupperomma ved campus Førde er få og det er rift om desse romma, spesielt i eksamensperiodane er det svært vanskeleg å finne tilgjengelege rom dei blir booka tidleg og dermed vert det vanskeleg å finne gode arbeidsplassar på campus. Biblioteket, kantina og anna fellesareal vert også brukt til arbeids- /leseplassar og det er ikkje alltid like funksjonelt. Studentane er også godt nøgde med det sosiale miljøet og tilboda som studentsamskipnaden og SISOF har ved campus Førde. Gjennomstrøyming og studiepoengproduksjon Bachelor i sjukepleie har opptak av studentar to gonger i året, noko som gjer at studentar relativt enkelt kan få tilpassa studieløp om dei t.d. går ut i permisjon pga. graviditet eller sjukdom, ikkje får gjennomført ein eksamen eller praksis pga. sjukdom eller om dei skulle få problem med å bestå eit emne eller liknande. Det fører til at vi har eit visst tal studentar som til ei kvar tid er i «flyt» mellom ulike kull. Nokre vert forseinka eitt semester, nokre av deltidsstudentane går over til heiltidskull (eller omvendt) og nokre vert ute i permisjon eller liknande i eitt studieår. Dette gjer til at tala som skildrar tal studentar som gjennomfører på normert tid er noko usikre. Dei siste fire semestera viser tala for heiltidskull at ein stad mellom 90 og 104 % 4 av studentane fullfører på normert tid. For deltidskullet som avslutta studia våren 2015 gjennomførte 64 % på normert tid. Ein av årsakene til at tala ser slik ut er truleg at mange studentar frå deltidskullet går over til heiltidsstudiar, dermed er desse tala svært usikre og vanskelege å trekke konklusjonar ut frå. Ein har normalt variasjonar på mellom 15 og 20 % pr. kull pga. flytting av studentar mellom dei ulikekulla, som nemnt over. Vi ser derimot ikkje nokon grunn til bekymring knytt til desse tala. Med tanke på at sjukepleie er eit studium med 50 % praksis/praktiske øvingar og at studiet er underlagt skikkavurdering, vil det vere naturleg med forseinking for ein viss prosent av studentane og eit visst fråfall undervegs. Fråfallet er så lågt at vi ser ikkje grunn til å sette inn tiltak i forhold til dette. Det som kan vere noko bekymringsfullt er den samlingsbaserte deltidsutdanninga som ser ut til å misse studentar undervegs i studiet. Noko av dette kan forklarast med at alle praksisperiodar er på fulltid og at av den grunn søker enkelte studentar seg over til heiltidskull for å avslutte utdanninga på 4 Tal henta frå DBH, oversendt til instituttet frå rådgjevar Peder Erik Fischer-Griffiths, HiSF. 15

49 kortare tid enn fire år. Enkelte deltidsstudentar sluttar fordi det kan vere vanskeleg å kombinere deltidsstudent-tilværet med jobb og familie, slik mange av dei gjer. Hausten 2015 starta det opp nytt deltidskull, denne gongen med ca. 30 studentar. I desember hadde talet på studentar minka til 24. Her var det fleire av studentane som hadde misforstått kva ei samlingsbasert deltidsutdanning er, og difor valte overgang til fulltid, eller slutta. Her vil vi trenge å vere tydlegare i marknadsføringa slik at vi unngår dette ved seinare høve. Tal frå DBH syner at sjukepleiarutdanninga ligg høgt i gjennomføringsprosent av studiepoeng, med ein svak auke frå 2014 til Start Statlige høyskoler Høgskolen i Sogn og Fjordane Avdeling for helsefag Institutt for sjukepleie Studieprogram-navn Sjukepleie, bachelorstudium Sjukepleie, bachelorstudium deltid Studiepoeng Gjennomføringsprosent Studiepoeng Gjennomført Studiepoeng Planlagt Studiepoeng Gjennomført Studiepoeng Gjennomføringsprosent Studiepoeng Planlagt Studiepoeng Gjennomført Studiepoeng Gjennomføringsprosent Studiepoeng Planlagt 91, , , , , , Sum 91, , , Som ein ser av tala ligg heiltidsstudentane noko høgare i gjennomføringsprosent enn deltidsstudentane. Dette kan forklarast med at ikkje alle deltidsstudentar tar same emna samstundes og at det difor vert ei viss «skeivfordeling» i høve til når utteljing for studiepoenga kjem. Det syner også att i tala frå 2014 der deltidskullet ligg over 100%. Dette vil vere slik også i framtida då utdanningsplanane for deltidsstudentane ikkje er fleksible slik at vi kan tilpasse t.d. i kva semester dei gjennomfører ein bestemt praksis (i dei tilfella der dei kan velje mellom gjennomføring i t.d. vår og haustsemesteret). Start Statlige høyskoler Høgskolen i Sogn og Fjordane Studieprogramnavn Studiepoeng per heltidsekvivalent (hele året) Studiepoeng per heltidsekvivalent (hele året) Studiepoeng per heltidsekvivalent (hele året) Sjukepleie, bachelorstudium 53,72 54,65 54,24 Sjukepleie, bachelorstudium, deltid 50,92 62,32 56,74 5 Tal frå DBH: el=428!8!429!8!430&hier=insttype!9!instkode!9!fakkode!9!ufakkode!9!progkode&sti=statlige%20h%c3%b8ys koler!9!h%c3%b8gskolen%20i%20sogn%20og%20fjordane!9!avdeling%20for%20helsefag!9!institutt%20for% 20sjukepleie&param=fakkode%3D440!9!ufakkode%3D100!9!insttype%3D02!9!arstall%3D2015!8!2014!8!2013! 9!dep_id%3D1!9!instkode%3D

50 Når ein ser på tal frå DBH på studiepoeng per heiltidsekvivalent 6 ser ein at både sjukepleie, bachelor heiltid og deltid ligg på over 54 studiepoeng per heiltidsekvivalent. Dette er rett under HiSF sitt gjennomsnitt på ca. 55 studiepoeng per heiltidsekvivalent. Dette tilsvarar studiepoengproduksjon over 90% og må seiast å vere svært bra. Instituttet arbeider tett med studentane og meiner at dette er resultatet av eit langvarig arbeid med å støtte studentane slik at dei kan stå på eigne bein og få gode resultat Oppfølging og tiltak Sjølv om instituttet har svært gode resultat når det gjeld både studenttilfredsheit og gjennomstrøyming/studiepoengproduksjon så er det ingen grunn til at ein ikkje skal ha fokus på dette arbeidet også i framtida. Spesielt vil instituttet arbeide vidare med studentinvolvering og medverknad i arbeidet med nye pedagogiske arbeidsmetodar. Instituttet vil lytte nøye til studentane sine tilbakemeldingar når det gjeld fagleg innhald i undervisning, i utarbeiding av nye pedagogiske metodar, studentinvolvering i forskingsprosjekt. Sikre studentinvolvering i denne type arbeid vil vere prioritert og instituttet må ha tett dialog med studentane i studentdemokratiet ved campus Førde. Det er også viktig for instituttet å arbeide med å ha eit tett samarbeid med praksisfeltet, både spesialist- og kommunehelsetenesta, og for å sikre at studentane i framtida også vert godt i varetekne. Instituttet vil årleg arrangere kontaktsjukepleiarkurs for sjukepleiarar som rettleiar studentar i praksisstudia deira. I tillegg ønskjer vi at studentane skal delta i studentdemokratiet og legg til rette for at studentar som innehar verv får tilrettelagt praksisplass i nærområdet slik at det skal vere enkelt å ivareta vervet ein innehar. Når det gjeld infrastruktur har campus Førde ei utfordring når det gjeld grupperom og seminarrom/små klasserom. Dette ser ikkje ut til å verte løyst i næraste framtid, då det som er prioritert for neste studieår er uttrekkbart amfi til festsalen. Eit ønskje frå studentar og tilsette vil vere også fleire grupperom og mindre klasserom til gruppeundervisning. Når det gjeld gjennomstrøyming og studiepoengproduksjon arbeider instituttet tett med å følgje opp studentar som av ein eller annan årsak ikkje kan følgje sin ordinære progresjon i studiet. Hausten 2015 vart det oppretta programansvarlegfunksjon ved instituttet og programansvarleg saman med førstekonsulent i studieadministrasjonen held tett kontakt for å sikre mest mogeleg hensiktsmessige studieløp for dei studentane som er ute i permisjon av ulike grunnar, vert stoppa i studiet pga. manglande progresjon eller liknande. Dette fører til at vi styrer studentane tydelegare enn tidlegare. Med programansvarlegfunksjonen meiner instituttet at ein i større grad greier å fange opp studentsaker og at ein på ein betre måte greier å følgje opp studentane. Dette arbeider ein mykje med dette studieåret og frå hausten 2016 meiner instituttet at ein skal ha gode og trygge ordningar for dette. Tidlegare har dette vore godt oppfylgt, men enkelte studentar har av ulike årsaker «falt ut av» systemet og dette meiner vi at vi unngår no. 6 el=994&hier=insttype!9!instkode!9!progkode!9!emnekode&sti=statlige%20h%c3%b8yskoler!9!h%c3%b8gskol en%20i%20sogn%20og%20fjordane&param=hier_type%3ds!9!gjentak%3d0!9!insttype%3d02!9!arstall%3d20 15!8!2014!8!2013!9!toppnivakode%3DLN!8!HN!8!MP!8!AN!9!dep_id%3D1!9!kategori%3DS!9!finmodkode%3 DA!8!B!8!C!8!D!8!E!8!F!8!IS!8!0!9!instkode%3D

51 Studentar som har problem med studieprogresjon vert innkalla til samtale med programansvarleg og får informasjon om kva som er mogeleg å få til og korleis instituttet kan legge til rette for hjelp og støtte i høve studieprogresjonen. Dette er sett tydeleg i system med programansvarlegfunksjonen. 2.2 Institutt for helsefag Studenttilfredsheit på grunnlag av evalueringar Studenttilfredsheit vert målt i studentevalueringar med ulike metodar. Alle vidareutdanningar og masterutdanninga har fagutval og studentevalueringar undervegs og etter avslutning av kvart emne og studieprogram. Emne- og program/studieevaluering er gjennomført på fleire måtar; skriftleg med questback, munnleg i klassemøte, munnleg og skriftleg i emneutval, og på master i samhandling også i studienemnd og via Studiebarometeret. Studentevalueringane er jamt over svært gode. Nokre moment vert trekte fram her, fordelte på utdanningar. AOI 7 : Studentane har stort sett godt utbyte av studiet. Tett samarbeid med praksisfeltet, der fagpersonar frå praksis vert leigde inn til å ha teoriundervisning, vert særskilt godt evaluert. Evalueringsformene er tenlege, og ein er i hovudsak nøgde med praksisstudia. Organiseringa er god, men ein har nokre kommentarar på at samordning mellom tre liner kan gå utover linespesifikke behov, organisering av hospiteringspraksis kan bli betre, og førebuing til praksisstudia kan bli betre. Desse momenta er teke omsyn til i revidering av studieplan for kull Emneutval november 2015 fortel og om i stor grad nøgde studentar (OI 179), med spesielt god evaluering av nytt pedagogisk opplegg med oppgåveløysing i grupper i naturvitskapleg emne. Demens og alderspsykiatri: Nøgde studentar på grunn av relevante, praktisk retta og lærerike tema, dyktige førelesarar. Nokre meiner at arbeidskrav tek mykje tid «frå» studiet, men dei fleste er godt nøgde med nytt opplegg med undervisning om litteratursøk og kritisk vurdering av artiklar, og arbeidskrav knytt til dette. Men fleire ønsker at emnet vart utvida til 30 stp. Godt og inkluderande studiemiljø. Helsepsykologi: Stor grad av tilfredsheit i høve studieplan, undervisning og vurderingsformer. Ynskjer noko endring på vektlegging av ulike emne og meir systemperspektiv. Hjerneslag: Manglar studentevaluering pga sjukdom hjå studiumansvarleg. Master i samhandling innan helse- og sosialtenester: I hovudsak gode evalueringar, med god kvalitet på undervisning, arbeidskrav, vurderingsformer og pensum. Studentane opplever at dei må strekke seg. God balanse mellom undervisning og refleksjon i mindre grupper, noko som gir høve til utvikling av profesjon og tverrprofesjonell forståing. God samanheng mellom emna. Ønskje om nokre endringar på masterseminar, rettleiar til masteroppgåva, pensum og praktisk organisering. Innspela er tekne omsyn til i studieplanrevisjon Studiebarometeret gjennomførte ei studentundersøking haust 2015 som synte eit gjennomsnitt på 4,1 (landsgjennomsnitt var 3,9), med lægste score på medverknad 3,8 og høgst score på eksamen og yrkesrelevans, begge 4,6. Psykisk helsearbeid, tverrfagleg vidareutdanning: Stor grad av tilfredsheit med organisering, studieplan og gjennomføring. Arbeidskrav (studiespørsmål med munnleg framlegg), 7 Fellesnemning for vidareutdanningar i anestesi, intensiv og operasjonssjukepleie 18

52 rettleiingsgrupper og dyktige førelesarar vert trekt fram som særskilt lærerikt. Kritikk mot noko av fellesundervisninga med andre utdanningar, då innhaldet kan opplevast mindre relevant. Psykososialt arbeid med barn og unge: Studentane er gjennomgåande godt nøgde. Noko av det studentane trekker fram som særskilt positivt er den tverrfageleg samansettinga av kullet, og rettleiingsgruppene som er ein av dei pedagogiske metodane. Eit anna moment som studentane nemner er at parallelt med at dei får ein auke i kunnskap og ferdigheiter opplever dei at dei er blitt tryggare i å etablere samarbeid på tvers av etatar i heimkommunane. Ei evalueringsundersøking gjennomført av Oxford Research gav også studiet ved Høgskulen i Sogn og Fjordane særs gode tilbakemeldingar. Rehabilitering, helsefremjing og velferdsteknologi: Studentane har hatt godt utbyte av studiet, sjølv om det har vore utfordrande med tre så ulike tema i ei utdanning. Litt ulike tilbakemeldingar om kva som bør vektleggast meir/mindre. Spesielt hospitering (velferdsteknologi) og eksamensforma (prosjektplan m. utgangspunkt i eigen arbeidsplass og framlegg for leiarane i samtidig arbeidsforhold) vart opplevd som lærerikt. Over middels score på eigeninnsats, motivasjon og aktivitet. Rettleiing og coaching i leiing: Gode tilbakemeldingar, spesielt i høve til rettleiingsgruppene og å kunne nytte teori direkte i eigen praksis. Forbetringspotensiale er å trekke leiingsperspektivet sterkare fram i utdanninga. Rettleiing, innføring: Generelt gode tilbakemeldingar på relevans, førelesingar og organisering. Spesielt gode tilbakemeldingar på rettleiingskonferansen. Sprikande tilbakemeldingar på omfang av øvingar (praksis) i studiet Analyse og vurdering, oppfølging og tiltak Alle studentevalueringane er stort sett gode og svært gode. Dei endringane som er ønska er i stor grad detaljar. Små kull har gitt muligheit til tett studentoppfølging, og ein del individuell tilrettelegging. Dette kan ha påverka studenttilfredsheit positivt. Vi har teke omsyn til studentane sine innspel ved kvar studieplanrevisjon ved å vurdere evalueringane og å ha med studentrepresentant i revisjonsprosessane. Det er spesielt positivt når studentane melder om at studia har stor relevans for yrkesfeltet, og at dei opplever personleg læring og utvikling. Rettleiingsgrupper og studentstyrde refleksjonsgrupper som metode synes å vere positivt. Vi har i 2015 også lagt stor vekt på å utvikle studia mot masternivå ved å heve læringsutbyte og legge opp undervisning, arbeidskrav og sluttvurdering i tråd med dette. Dette er spesielt utfordrande på korte vidareutdanningar. Gode studentevalueringar, saman med god gjennomstrøyming tyder på at vi har lukkast med å støtte studentane til å meistre dette. Studentevalueringane er tilfredsstillande, og det er grunn til å vere svært nøgde med desse. Vi vil halde fram med å ha jamlege dialogar med studentane om deira opplevde læringsutbyte og å ta omsyn til dette ved revisjon av studieplanane Gjennomstrøyming Frå DBH er det teke ut opplysningar om opptakstal, registrerte studentar, studiepoeng pr. student, gjennomføring iht utdanningsplan, og strykprosent. Desse tabellane vert vist her som faktabakgrunn for vurdering og analyse. Eg stiller spørsmål om validitet i ein del av tala i databasen på grunn av i ein del tilfelle manglande samsvar med lokal rapportering og i intern konsistens i DBH tala. Tabell 1 Opptakstakstal 19

53 Studieprogramnavn Opptatt (Egenfinansiert) 2015 Opptatt (Eksternfinansiert) Aldring og eldreomsorg, vidareutdanning, 60 sp Helsepsykologi, tverrfagleg vidareutdanning Hjerneslag Innføring i rettleiing Rehabilitering, helsefremjing og velferdsteknologi i kommunehelsetenesta Rettleiing og coaching i leiing Vidareutdanning i anestesisjukepleie Vidareutdanning i intensivsjukepleie Vidareutdanning i operasjonssjukepleie Sum Opptatt (Totalt) Merknad: Studiet PSH og PSB er toårig, deltid, og hadde ikkje opptak i Master i samhandling har opptak annakvart år og hadde heller ikkje opptak i 2015 Tabell 2 Registerte studentar Studieprogramnavn Aldring og eldreomsorg, vidareutdanning, 60 sp 19 Helsepsykologi, tverrfagleg vidareutdanning 9 Hjerneslag 1* Innføring i rettleiing 53 Master i samhandling innan helse- og sosialtenester 19** Psykisk helsearbeid, tverrfagleg vidareutdanning, 27 Rehabilitering, helsefremjing og velferdsteknologi i kommunehelsetenesta 9** Rettleiing og coaching i leiing 16 Vidareutdanning i anestesisjukepleie 8** Vidareutdanning i intensivsjukepleie 6** Vidareutdanning i operasjonssjukepleie 6** Sum Studenter totalt Merknad: * Dette talet er feil, skal vere 21. ** Tel berre eitt kull, kull m opptak Utdanningane hadde også avgangskull vår Tabell 3 Studiepoeng pr student Studieprogramnavn Studiepoeng pr student (vår ) 2015 Studiepoeng pr student (høst) Aldring og eldreomsorg, vidareutdanning, 60 sp* Helsepsykologi, tverrfagleg vidareutdanning 12, ,14 Hjerneslag 14, ,64** Innføring i rettleiing ** Master i samhandling innan helse- og sosialtenester 23,48 3,68*** 32,4 Psykisk helsearbeid, tverrfagleg vidareutdanning 15 13,89 28,93 Psykososialt arbeid med barn og unge, tverrfagleg ,48 Rehabilitering, helsefremjing og velferdsteknologi i kommunehelsetenesta ,71 Studiepoeng pr student (Totalt) 20

54 Studieprogramnavn Studiepoeng pr student (vår ) 2015 Studiepoeng pr student (høst) Rettleiing og coaching i leiing 12, ,38** Vidareutdanning i anestesisjukepleie 39 35** 73,8 Vidareutdanning i intensivsjukepleie 36,6 0 33,27 Vidareutdanning i operasjonssjukepleie 38, ,436 Studiepoeng pr student (Totalt) Merknad: *Aldring og eldreomsorg: Berre 15 studiepoeng vart tilbydd ** Dette talet er feil. Manglande samsvar med studiepoeng i studieplan/studiepoeng i tabell. *** Dette året gir plass til 30 stp valemne, og mange studentar fekk innpass for tidlegare gjennomførte emne. Tabell 4 Gjennomføring iht utdanningsplan Studieprogramnavn Studiepoeng Gjennomføringsprosent 2015 Studiepoeng Gjennomført Helsepsykologi, tverrfagleg vidareutdanning Hjerneslag Innføring i rettleiing 91, Master i samhandling innan helse- og sosialtenester Psykisk helsearbeid, tverrfagleg vidareutdanning, Rehabilitering, helsefremjing og velferdsteknologi i kommunehelsetenesta 79, , Rettleiing og coaching i leiing Vidareutdanning i anestesisjukepleie 95, Vidareutdanning i intensivsjukepleie 89, Vidareutdanning i operasjonssjukepleie Sum 90, Studiepoeng Planlagt Tabell 5 Strykprosent Studieprogramnavn Eksamen Stryk % Aldring og eldreomsorg, vidareutdanning, 60 sp* Helsepsykologi, tverrfagleg vidareutdanning 0 Hjerneslag 4,76 Innføring i rettleiing 0 Master i samhandling innan helse- og sosialtenester 0 Psykisk helsearbeid, tverrfagleg vidareutdanning 0 Psykososialt arbeid med barn og unge, tverrfagleg 0 Rehabilitering, helsefremjing og velferdsteknologi i kommunehelsetenesta 0 Rettleiing og coaching i leiing 0 Vidareutdanning i anestesisjukepleie 0 Vidareutdanning i intensivsjukepleie 6,67 Vidareutdanning i operasjonssjukepleie 0 21

55 2.2.4 Analyse og vurdering, oppfølging og tiltak Tabell 1 og 2 syner at vidareutdanningane og masterutdanninga har relativt små kull, og tabell 3, 4 og 5 syner at studentgjennomstrøyminga er særs god. Studiepoengproduksjonen er stort sett i tråd med ordinært studieløp, med gjennomføringsprosent frå 79,47 til 100 %, og svært låg strykprosent. Dette tyder på god kvalitet i utdanningane, men ein må samtidig vere merksam på at det kan vere stilt for låge krav stil studentane. Vi kvalitetssikrar dette i dag ved å nytte eksterne sensorar på alle sluttvurderingar. Sensorrapportane er og i stor grad positive, med rapport om tilfredstillande, og i fleire høve høgt fagleg nivå på eksamenssvara. Oppfølging og tiltak: 1. Vil skal halde fram med tett studentoppfølging - Utdanningssamtalar, vere tilgjengelege, fagutval, studentdeltaking i studieplanrevisjonar 2. Vi skal gjere stadig kritisk vurdering av krav til studentane, stille relevante, ikkje for låge krav. - Kritisk vurdering av læringsutbyte, krav i sluttvurderingar, nytte eksterne godt kvalifiserte sensorar 3. Vi skal ha tett kontakt med arbeidslivet for å kunne tilby relevante vidare/masterutdanningar - Årlege studieplanrevisjonar med deltaking frå arbeidslivet - Kontakt med arbeidslivet for å samarbeide om kompetansebehov og utdanningstilbod 4. Vi skal halde fram med systematisk kompetanseoppbygging for dei tilsette for å sikre god kvalitet og relevante krav i utdaningane 5. Vi skal halde fram med aktivt rekrutteringsarbeid for å auke studenttal på utdanningane 22

56 23

57 Rapport om utdanningskvalitet 2015 Avdeling for samfunnsfag Sogndal 2.mai 2016

58 Innhold Innleiing Internasjonalisering Studentmobilitet Fakta og tal frå DBH Analyse og vurdering Tiltak og oppfølging Tilsettmobilitet Analyse og vurdering Tiltak og oppfølging Internasjonale partnarar Fakta og tal på avtalar med partnarinstitusjonar Fakta og tal internasjonale prosjektsamarbeid Oversyn internasjonale faggruppenettverk (utdanning og FoU) Analyse og vurdering Tiltak og oppfølging Internasjonalisering heime Analyse og vurdering Tiltak og oppfølging Fyrstesemesterstudenten Institutt for barnevern, sosialt arbeid og vernepleie Fakta kring kva tiltak som vart satt i verk Analyse og vurdering Tiltak og oppfølging Institutt for samfunnsvitskap Fakta kring kva tiltak som vart satt i verk Analyse og vurdering Tiltak og oppfølging Institutt for økonomi og administrasjon Fakta kring kva tiltak som vart satt i verk Analyse og vurdering Tiltak og oppfølging

59 Innleiing Rapport om utdanningskvalitet 2015 ved Avdeling for Samfunnsfag er skriven av rådgjevar for internasjonalisering og FoU og rådgjevar for utdanning i samarbeid med instituttleiarane og dekan. Instituttleiarane vart bedne om å rapportera på stikkordnivå, og desse er skrivne inn i den avdelingsvise rapporten. Rapportane frå institutta ligg difor ikkje som vedlegg. Når det gjeld rapportering av avtalar, prosjektsamarbeid og faggruppenettverk på individnivå, viser rapporten til oppføringar i Cristin. ASF er den største avdelinga ved HiSF, og er fagleg sett svært samansett. Ei oppramsing av tal og avtalar verkar ikkje tenleg, på same tid som me oppmodar fagtilsette til å bruke Cristin som den primære plattforma for rapportering. Sogndal, 2.mai, Cecilie Thaule Løvlid, rådgjevar for utdanning Mari Husabø, rådgjevar for internasjonalisering og fou Grete Netteland, instituttleiar ISV Unni Uren Aasen, instituttleiar IBSV Leif Longvanes, instituttleiar IØA Anne-Grethe Naustdal, dekan 3

60 1.Internasjonalisering 1.1.Studentmobilitet Fakta og tal frå DBH Utveksling ASF 2015 Totalt Bilaterale avtaler 5 Erasmus+ 5 Individbaserte avtaler 3 Kvoteprogram (innreisande til ASF) 5 Sum 18*(**) * våre eigne tal syner 15 utreisande studentar i 2015, mot 13 i DBH. **åtte studentar frå ASF reiste våren 2015 på utveksling til Zambia gjennom emnet Global Knowledge, desse vert i DBH registrert på ALI. Dersom korrigerer dette vert dei rette tala høvesvis 22 og 26 (28) for ALI og ASF Analyse og vurdering Tilrettelegging for utveksling i studieplanane Alle studieplanane på bachelornivå legg til rette for at studentane kan ta eitt, i nokon tilfelle to, semester delstudium i utlandet. Unntaket frå dette er studieplanane i økonomi og jus og eigedomsmekling, der det har vist seg å vera utfordrande å finna emne ved utanlandske institusjonar som kan godskrivast for våre heimlege emne. Dersom studentar tilhøyrande desse bachelorprogramma ynskjer å reise ut, har avdelinga freista å utarbeida individuelle løysingar, mellom anna ved å føreslå utveksling i samband med moglegheita til å ta to bachelorgrader (ved Institutt for økonomi og administrasjon - IØA). Studentar ved Institutt for barnevern, vernepleie og sosialt arbeid (IBSV) kan, som eit alternativ til delstudium i utlandet, ta emnet Global Knowledge, med emna Fleirkulturell forståing (15 sp) og Fleirkulturell prosjektpraksis (15 sp). Praksisemnet har tre månader praksis i Zambia. Hausten 2015 starta arbeidet med å utvide prosjektpraksisen med moglegheit for praksis i Cape Town, Sør-Afrika. Studentar ved IBSV har og moglegheit for andre praksisperiodar i utlandet (Norden, Europa). Desse avtalane er individuelle vurderingar og krev eigeninnsats frå studentane. Når det gjeld masterstudiet i organisasjon og leiing, er dette studiet i særstilling både når det gjeld innreisande og utreisande studentar. Studiet er deltid, og studentane er ofte i full jobb ved sidan av. Studiet er også sektorspesifikt og nært knytt til norsk arbeidsliv. Dette gjer det vanskeleg å få til eit semester for utveksling, og alle desse faktorane gjer det også lite tenleg å oppretta engelskspråklege tilbod for innreisande studentar. Fagkollegiet har drøfta moglegheita for ein studietur til, eller ei samling i, utlandet, men også her er tilgjengeleg tid ei utfordring for studentane. 4

61 Opplegg for informasjon til studentar korleis er dei fagtilsette involverte her? Internasjonal koordinator og programansvarlege har ansvar for å orientere studentane om moglegheita for delstudium og eventuelt praksisopphald i utlandet. Hausten 2015 freista ein å orientere alle bachelorstudentar i 3. semester, men avdelinga har her stort forbetringspotensiale. Fagtilsette ut over programansvarlege skal vera orienterte om tilbodet og opplyse og informere studentar som søkjer informasjon, samt gje råd om fagval og innpassing. Fagtilsette ved Institutt for samfunnsvitskap (ISV) har hatt noko ekstra fagleg og delvis administrativ oppfølging av dei engelskspråklege studentane på programmet About Norway in Norway. Tilbod for internasjonale studentar, med vekt på engelskspråkelege emner eksisterande og planlagde ISV har til og med hausten programansvaret på det engelskspråklege programmet About Norway in Norway (30 sp). Avviklinga av kvoteordninga, gjeldande frå studieåret 2016/2017, gjer at me mistar dette eine emnet som har vore eit tilbod til internasjonale studentar. Innhald og struktur på emnet har gjort det vanskeleg å tilby emnet til andre enn kvotestudentane frå Zambia, og avdelinga har slik ei utfordring i eventuelt å utvikla dette emnet til å appellera til ei større gruppe internasjonale studentar. Fagkollegiet ved ISV har drøfta mogleg introduksjon av engelskspråklege emne i eit eventuelt nytt samfunnsvitskapleg bachelortilbod. Andre eventuelle avtalar er på individplan, slik som ein innreisande student våren 2016, som er i praksis i sosialt arbeid. Arbeidet med tilrettelegging og tilpassing både hausten 2015 og våren 2016, også med omsyn til praksisplassen, synleggjorde både arbeidsmengda for slik individuelle tilpassingar og behovet for meir systematisk arbeid. På IBSV har ein lukkast med å kome i kontakt med eit fagmiljø Department of Social Work ved Manchester Metropolitan University, som vil bidra med både rettleiing og eventuell gjesteførelesingar i utviklinga av eit relevant engelskspråkleg tilbod ved instituttet. Til liks med resten av HiSF har også ASF utfordringa med gjensidig studentmobilitet med lite eller ikkje-eksisterande tilbod for internasjonale studentar, vert det vanskelegare for oss å få til mobilitetsavtalar for våre eigne. Oppfølging av inn- og utreisande studentar Studentar som reiser på delstudium i utlandet vert primært følgt opp av internasjonale koordinatorar ved Seksjon for utdanning og på avdelinga. Oppfølginga går føre seg på e-post og via telefonar. Studentar ved IBSV som reiser ut i praksis gjennom Global Knowledge, vert i tillegg besøkt på praksisstaden, og får noko ekstra oppfølging og rettleiing Tiltak og oppfølging Lage betre rutinar for å informere alle studentar om moglegheitene for delstudium i utlandet. Det bør lagast ein plan for informasjon både til 1. og 3.semestersstudentar. Oppfølging: rådgjevar for internasjonalisering og programansvarlege Skape meir merksemd hjå alle fagtilsette om moglegheitene som finst på dei ulike utdanningane. Oppfølging: rådgjevar for internasjonalisering og instituttleiarar 5

62 Betre oppfølging av studentar som vender attende til HiSF etter delstudium i utlandet, med mål både om erfaringsdeling for vidareutvikling og kvalitetssikring av utvekslingstilbodet og avtalar, og også for å nytte desse i rekrutteringsarbeid. Når det gjeld praksisopphald i utlandet gjennom Global Knowledge, ligg eit særleg forbetringspotensiale i å nytte studentane sine erfaringar og kunnskapar frå praksis i sør vidare i undervisinga (sjå internasjonalisering heime). Oppfølging: rådgjevar for internasjonalisering, instituttleiarar og programansvarlege Halde fram arbeidet med studieplanane for å mogleggjere engelskspråklege emne som kan vera eit tilbod til både eigne og innreisande studentar. I denne samanhengen er det viktig å hente inn råd og innspel frå partnarinstitusjonar og nettverk om kva som er relevante tema for innreisande studentar, slik som hjå MMU (sjå over). Oppmode ulike fagmiljø til å søkje på eventuelle institusjonelle incentivmidlar for vidareutvikling eller oppretting av tilbod for internasjonale studentar. Oppfølging: programansvarlege, instituttleiar og rådgjevar for internasjonalisering* Studieturar til utlandet (knytt til einskildemne). Halde fram arbeidet med å styrke band mot noverande og framtidige partnarinstitusjonar, slik som til dømes samarbeidet med Department of Social Work, Manchester Metropolitan University (sjå under 2.3 Internasjonale partnarar) I samarbeid med University of Highlands and Islands planlegg ein studietur i 5.semester på bachelorstudiet i reiselivsledelse til Skottland hausten 2016 * dersom det skal utviklast nye emne trengst det tilførsel av ressursar til drift i tillegg til utviklingsmidlar 1.2. Tilsettmobilitet Det finst ingen avdelingsvis oversyn over tal eller fakta knytt til tilsettemobilitet. ASF er ei stor avdeling med tre institutt og ei brei og mangesidig forskings- og utdanningsaktivitet. Fagtilsette vert oppmoda om å føre utanlandsopphald i Cristin, og me ynskjer ikkje dobbeltføring av aktivitetar. Rapporten viser difor til Cristin når det gjeld både tilsettmobilitet, internasjonale prosjektsamarbeid (1.3.2), og internasjonale faggruppenettverk (1.3.3) Analyse og vurdering Fagtilsette vert oppmoda frå instituttleiarar om å ta kontakt med andre institusjonar for å etablere forskarnettverk/-kontaktar, gjere avtalar om gjesteførelesing osb., gjerne med partnarinstitusjonar. Dersom slike kontaktar og avtalar vert etablert vert det gjeve timar på arbeidsplanen og brukt av fagleg oppdateringstid. Hausten 2015 innleia IBSV samarbeid med Department of Social Work, Manchester Metropolitan University (MMU), i første omgang gjennom forskarsamarbeid og deltaking på seminar/konferansar, samt kontakt på e-post. 6

63 IØA har avtalar og samarbeid med University of the Highlands and Islands, og arbeider for å knytte fagmiljøa sterkare saman. Vinteren 2015 var to fagtilsette og institutteleiar på studietur til Skottland og University of the Highlands and Islands. IØA har saman med andre partnarar tilsett ein professor i toarstilling frå University of the Highlands and Islands. Det er og nær kontakt mellom IØA og to miljø ved Syddansk Universitet. Instituttet har også nær kontakt med Kungliga Tekniska högskolan og Royal Institute of Technology i Sverige. ASF har elles eit stort og mangfaldig nettverk av internasjonale samarbeidspartnarar både innan forsking og utdanning (sjå punkt 1.3 Internasjonale partnarar). Desse nettverka er ofte på individnivå, og er uformelle og ikkje avtalefesta, særleg gjeld dette forskingssamarbeid. Det er heller ikkje alltid tenleg å skulle formalisere desse, eller å føre oversyn, sidan dette ikkje nødvendigvis er med på å auke kvaliteten. Avdelinga har likevel ein jobb å gjera for å synleggjere den internasjonale aktiviteten Tiltak og oppfølging Oppmode fagtilsette om deltaking på internasjonale seminar, konferansar og workshop etc. Oppfølging: instituttleiarar, dekan Leggje til rette på arbeidsplanar for at tilsette kan reise ut på kortare opphald for å etablere kontaktar eller eventuelle forskaropphald der dette er aktuelt. Oppfølging: instituttleiarar Arbeide for å synleggjere og styrke samarbeidet kring tilsettemobilitet (gjesteførelesingar, forskingsopphald) med noverande eller aktuelle partnarinstitusjonar, slik som MMU (IBSV og ISV), University of the Highlands and Islands (IØA) og Linnèuniversitetet (ISV). Oppfølging: instituttleiarar, rådgjevar for internasjonalisering 1.3. Internasjonale partnarar Fakta og tal på avtalar med partnarinstitusjonar ASF har avtalar om studentutveksling med 13 partnarinsitusjonar, der sju av desse er Erasmus+. I tillegg har avdelinga avtale med tre institusjonar i Zambia Fakta og tal internasjonale prosjektsamarbeid Eit døme på internasjonale prosjektsamarbeid ved avdelinga 2015, var prosjektet «Development and Creation of Teaching Methods in Lifelong Learning Programmes», saman med Economic University of Prague (EEA Grants). Oddbjørn Bukve, professor ISV, var prosjektleiar ved vår institusjon, til liks med i prosjektet «Issues in local development policy in Norway and Slovakia». For andre internasjonale prosjektsamarbeid/deltaking på individnivå, viser rapporten til eigenrapportering i Cristin, jf. punkt Oversyn internasjonale faggruppenettverk (utdanning og FoU) Med 75 fagtilsette og svært ulike utdanningsområde, har ASF ei mengd både nasjonale og internasjonale nettverk frå forskingsnettverket «Artic Modernities» (hisorie) til «Association of Care Educators in Europe» (vernepleie). Organisering, form og funksjon til nettverka varierer, frå å vera knytt til forskingsprosjekt, samarbeid på søknader om phd-heimlar eller reine faggruppenettverk. Tilsette vert oppmoda om å føra relevante nettverk og opphald i Cristin, og ei oppramsing av nettverka synest ikkje vera tenleg. Rapporten viser difor til Cristin, jf. punkt

64 1.3.4 Analyse og vurdering Avdelinga oppmodar institutt og tilsette om å arbeide strategisk mot eksisterande partnarinstitusjonar for å styrke og vidareutvikle desse, slik at dei på sikt kan utvidast både til å gjelde studentmobilitet, tilsettemobilitet og forskarsamarbeid. Det er likevel viktig at dette arbeidet ikkje går ut over nettverk og samarbeid som einskildforskarar har etablert, jf. punkt Samarbeidet som IBSV innleia med MMU er eit godt døme på strategisk arbeid for å utvikle eit breitt samarbeid. Instituttet kopla seg på samarbeidet med MMU gjennom eksisterande samarbeid med Høgskulen i Oslo og Akershus, der IBSV har to toar-stillingar frå. Tilsette frå IBSV deltok på to seminar ved HiOA hausten 2015, der mellom anna MMU var deltakarar. Etter dette vart kontakten halden ved like via e-post, med utveksling av studieplanar, samtalar om mogleg samarbeid innan både forsking og undervising, og planlegging av møtepunkt i studieåret 2016/2017. Også ISV har arbeidd om mogleg samarbeid med MMU ved Department of History, Politics & Philosophy og Manchester Centre for Regional History. IØA arbeider på same måten mot University of the Highlands and Islands, både for å styrke det faglege samarbeidet og tilsettemobilitet, men også med siktemål om å få fleire studentar på gjensidig mobilitet, jf. punkt Når det gjeld praksisstadar har ein arbeidd for å utvide praksisfelt til Cape Town, Sør-Afrika. Denne moglegheita kom då to studentar frå IBSV ynskte prosjektpraksis i Cape Town hausten Avtalen vart mogleg grunna både godt fagleg og administrativt samarbeid internt ved HiSF, stor eigeninnsats frå studentane, samarbeidsvilje frå praksisplass og gode tilbakemeldingar både frå praksisplass, studentane og HiSF. Kontakten var via e-post, og det vart avtalt møtepunkt både i Noreg og i Sør- Afrika vinteren Som nemnt i punkt har både ASF og HiSF generelt ei utfordring når det gjeld mobilitetsavtalar, sidan tilbodet til internasjonale studentar ved høgskulen er monaleg lågare enn mengda me sender ut Tiltak og oppfølging Synleggjere og vidareutvikle den mangfaldige og eksisterande internasjonale aktiviteten hjå dei fagtilsette. Oppfølging: instituttleiarar, dekan, rådgjevar for internasjonalisering Oppmode fagtilsette om å nytte både internasjonale og nasjonale nettverk til å skaffe nye partnarar, og til å reise på utanlandsopphald til både eksisterande og nye partnarar. Oppfølging: instituttleiarar, rådgjevar for internasjonalisering Arbeide meir strategisk mot å få breitt og kvalitativt samarbeid med institusjonar i Norden, både innan utdanning og praksis mellom anna vil ISV søkje på mobilitetsmidlar som eit ledd i arbeidet for å friske opp samarbeid med Linnèuniversitetet. Oppfølging: programansvarlege, rådgjevar for internasjonalisering Arbeide vidare med eksisterande og moglege partnarinstitusjonar, slik som MMU, Linnéuniversitetet, University of the Highlands and Islands, Hope Foundation (Cape Town), ulike organisasjonar i Zambia. Arbeide kvalitativt framfor kvantitativt. Oppfølging: rådgjevar for internasjonalisering, instituttleiarar 8

65 1.4. Internasjonalisering heime Analyse og vurdering ASF er den største avdelinga ved HiSF, med ein svært brei studieportefølje (ni bachelorutdanningar, ei masterutdanning, og i tillegg både årsstudium og vidareutdanningar). Korleis ein arbeider med internasjonalisering heime er difor svært ulikt. Medan somme fag (til dømes nokre fag innan den økonomisk administrative fagklyngja) vil ha mange likskapar med fag og emne på høgare utdanningsinstitusjonar globalt, er andre fag og emne svært knytt opp til den norske konteksten og eit nasjonalt praksisfelt. Internasjonalisering heime er også eit noko diffust omgrep, og kan vera vanskeleg å operasjonalisera på studie- og emnenivå. Grunngjevinga for meir internasjonalisering i høgare utdanning er å auke kvaliteten, både i undervising og forsking, gjennom å henta kunnskap og erfaring internasjonalt. Internasjonalisering heime betyr at eit internasjonalt perspektiv skal vera ein del av utdanningsløpet til alle studentar, og at alle studiar skal integrera ein interkulturell og global dimensjon, og svara på samfunnet sitt behov for auka interkulturell kompetanse og kunnskap om det fleirkulturelle samfunnet. Med ein brei studieportefølje må avdelinga tenkja breitt om internasjonalisering heime, og i somme fag og emne kan det vera tenleg å byte ut internasjonalisering med interkulturell. Kunnskap om det fleirkulturelle nasjonale samfunnet, mangfaldsproblematikk og fleirkulturell dialog er døme på tematikk, pensum og læringsutbytte som er særleg aktuelle for utdanningane ved IBSV. Historie og sosiologi ved ISV er studium der fagfelta har både lokale og internasjonale dimensjonar. Politisk, økonomisk og kulturell globalisering, internasjonale relasjonar, migrasjon og utviklingsstudiar er døme på sentrale tema, og ein bruker mykje internasjonal litteratur. Innan dei økonomisk-administrative faga er det både mykje internasjonal litteratur, problemstillingar og tema. Både ved IØA og ved ISV har ein fleire tilsette med ikkje-norsk bakgrunn, som tek med seg ein internasjonal dimensjon inn i utdanningane, både ved ikkje-norske perspektiv, anna undervisingsspråk og bruk av andre nettverk. Engelsk som undervisingsspråk vert nytta av somme fagtilsette ved avdelinga, og kan truleg med fordel nyttast meir, både for å utvikle studentane sin språkkompetanse og førebu dei til både vidare studiar, eventuelle vidare studiar og dessutan eit mangfaldig arbeidsliv. Det er likevel viktig å minnast at engelsk pensum og undervising på engelsk kan vera eit verkty, men det gjev ikkje åleine eit internasjonalt perspektiv. Bruk av internasjonale gjesteførelesarar vert gjort til nokon grad, men her har avdelinga rom for forbetring. Gjesteførelesingar er eit tilbod som kan rettast til alle studentar, det kan gje nye perspektiv i utdanningane. Gjesteførelesarar vil vonleg òg bli meir aktuelt etter kvart som avdelinga etablerer tettare kontakt med partnarinstitusjonar. Fleire fagmiljø har på interne møter og seminar drøfta korleis deira utdanningar kan møte særleg utfordringane knytte til internasjonalisering heime, og det er auka merksemd om, og interesse for, dette i arbeid med studie- og emneplanar. 9

66 1.4.2 Tiltak og oppfølging Oppmode fagtilsette til å synleggjere den mangesidige internasjonale aktiviteten sin for studentane, og å bruke dette meir aktivt inn i undervisinga. Oppfølging: instituttleiarar, programansvarlege Meir bruk av internasjonalt pensum i fag og emne der dette er tenleg. Oppfølging: instituttleiarar, programansvarlege Meir bruk av internasjonale gjesteførelesarar. Oppfølging: instituttleiarar, programansvarlege Arbeide vidare i aktuelle utdanningar for å utvikle tverrfaglege engelskspråklege emne som kan vera eit tilbod både for eigne og innreisande studentar. Bruke innspel frå internasjonale nettverk og partnarar i dette arbeidet. Oppfølging: rådgjevar for internasjonalisering, instituttleiarar, programansvarlege I større grad gjere seg nytte av både einskildtilsette sine nasjonale og internasjonale nettverk, samt eigne tilsette med fleirkulturell/ikkje-norsk bakgrunn, både når det kjem til språkkompetanse, bakgrunn og fagleg nettverk. Oppfølging: dekan, instituttleiarar Gjere seg betre nytte av erfaringar, kunnskap og kompetanse hjå både tilsette og studentar som har vore på mobilitetsopphald For alt arbeidet med internasjonalisering gjeld det å ha fokus på det kvalitative arbeidet, og ikkje bli blinda av teljekantsystemet. Gode internasjonalt samarbeid og relasjonar skal vera fagleg forankra, og ha ei tett kopling mot fou-arbeid. 10

67 2. Fyrstesemesterstudenten I avdelinga sin førre rapport om utdanningskvalitet for studieåret 2013/2014 identifiserte me ei utfordring kring studentane sin tidsbruk. Studiebarometeret 2013 synte at studentar nasjonalt på heiltidsprogram i gjennomsnitt brukar 29 timar per veke på studia. Bachelorgradstudentar brukar i snitt 27,3 timar og mastergradstudentar 32 timar. Ved ASF var tala lågare. Me sette i verk fylgjande tiltak; Satsing på fyrstesemesterstudenten - sette god fagleg og pedagogisk standard og hjelpe til at studentane brukar "eigentida" godt Legge til rette for gode studievanar gjennom å tilby attraktive lokalar i Fossbygget «heile døgnet», t.d. få på plass mat- og drikkeautomatar og nytt funksjonelt møblement til studentane sine fellesareal/studierom Ha fokus på studieplanar med særskilt fokus på læringsformer og læringsutbytte som gjev tilstrekkeleg med faglege utfordringar som fordrar auka studentinnsats; I årets rapport vil me gjere ei analyse og vurdering av tiltaka me har satt i verk ved dei tre institutta. Vidare har me i denne delen av rapporten valt å presentere fakta om tiltak som vart sett i verk, analyse og vurdering og til slutt tiltak og oppfølging instituttvis. Ved ASF har innførte tiltak vore tema i Studentrådet, og dei er såleis godt forankra i studentgruppa. Me ser ikkje noko eintydig resultat av dei tiltak som er sett i verk enno, t.d. i DBH under resultat på eksamen fyrstesemester. Men me har stor tru på at me vil sjå resultat over tid. Me ser likevel allereie no at det å kome tidleg i gang med akademisk skriving er svært viktig for forståing av faget og det vidare studieløpet. Vidare saknar avdelinga ein systematisk analyse av dei data HiSF sit på i t.d. FS. Fleire av opplysningane om studentane vil vere til nytte for faglærarar, t.d. matematikkresultat frå vidaregåande er ikkje likegyldig når ein student startar på ein økonomisk administrativ utdanning Institutt for barnevern, sosialt arbeid og vernepleie Fakta kring kva tiltak som vart satt i verk Hausten 2015 vart ny studieplan sett i verk ved IBSV. På bakgrunn av informasjon frå Studiebarometeret 2013 er det lagt vekt på at studentane skal: få gode arbeidsvanar og kome tidlig i gang med å studere få varierte arbeids- og undervisningsformer gjennom heile utdanninga. få meir rettleiing på både skriftlege og munnlege arbeid Vidare er 11

68 det sett i gang skrivekurs for at studentane tidleg skal bli kjent med krava knytt til akademisk skriving undervisningsformene endra frå mykje fellesundervisning til meir studiespesifikk undervisning med mindre grupper tilhøva lagt betre til rette for å etablere gode læringsmiljø der studentane vert godt kjent med sin eigen klasse programansvarlege og emneansvarlege tett på studentane for at dei skulle kome på skulen sjølv om det ikkje var obligatorisk, vere deltakande i gruppearbeid, ta ansvar for eiga læring Analyse og vurdering Program- og emneansvarlege melder om godt frammøte på undervisning sjølv om det ikkje er obligatorisk. Me har ikkje fått emne-evalueringane frå studentane enno, så desse vurderingane byggjer på utsegn frå programansvarlege, emneansvarlege og andre fagtilsette Tiltak og oppfølging Utvikle gode studiestartprogram Fortsetje arbeidet der ein legg vekt på å skape gode arbeidsrutinar og læringsmiljø for studentane. Ansvarleg gjering av studentane. Kome tidleg i gang med å studere og bli kjent med faget Utvikle undervisninga der ein vektlegg studentaktive læringsformer Vere tett på studenten gje god rettleiing Utvikle skrivekurset i fyrste semester Studentane må tidleg lære å orientere seg i høve internasjonal forsking 2.2 Institutt for samfunnsvitskap Fakta kring kva tiltak som vart satt i verk På bachelor i sosiologi og historie er desse tiltaka sett i verk: Obligatorisk oppmøte første undervisningsøkt i kvart emne (sosiologi) Frammøte til første undervisningsøkt på første emne som arbeidskrav (historie) Fagleg-sosial frivillig ekskursjon/ fagleg sosial tur Inndeling i arbeidsgrupper (sosiologi) Master i organisasjon og leiing: Formelle og uformelle sosiale tiltak: felles middag på oppstart samlingane, felles lunsj etc. Undervisning: Dialog i klassen der studentane deler sine erfaringar, samt omgrep/teori vert gjennomgått i plenum Arbeidskrav: arbeidskrav vert gitt med aktuelt pensum, og dette skal presenterast som gruppearbeid i plenum, jf. emneplan Semesteroppgåve med skriftleg tilbakemelding undervegs 12

69 2.2.2 Analyse og vurdering Bachelor i historie: Frammøte som arbeidskrav medfører for mykje administrativt meirarbeid for emneansvarleg til at det kan forsvarast, i følgje emneansvarleg. Studentane gav dels positive signal til tiltaket i møtet i studienemnda Ekskursjonen hadde låg deltaking denne gongen, men er eit tiltak som bør utviklast vidare Bachelor i sosiologi: Kan sjå ut som kravet om obligatoriske oppmøte på første undervisningsøkt har hatt ein svak effekt Studentane var svært nøgde med den fagleg/sosiale turen, diverre møtte berre halve studentgruppa Samansetjinga av arbeidsgruppene har endra seg, men det kan sjå ut som studentane har fått ein god rutine på å arbeide i grupper Master i organisasjon og leiing: Høg grad av oppmøte og felles engasjement Sosiale tiltak betyr mykje fordi studentane er tilstades av fleire grunnar enn det faglege Stimulering til eigenaktivitet gir positive resultat Studentane evaluerer best det dei aktivt gjer sjølve og når dei bidreg sjølve Tiltak og oppfølging Bachelor i historie: Obligatorisk frammøte og ekskursjon tidleg i første semester er tiltak som me framleis bør vurdera å ha som tiltak. Vidare tyder innspel i studienemnda på at me i større grad bør gjere meir for å skilje ut og informere studentane som tek historie bachelor fyrste året i fyrste semester. Bachelor i sosiologi: Det er ikkje rom for mange nye og omfattande tiltak utan tilførsle av nye ressursar, og/eller nedprioritering av andre viktige mål i høgskulen, t.d. FoU, formidling, internasjonalisering, nye pedagogiske verkemiddel, fagleg nettverksbygging, kontakt med næringslivet og andre regionale aktørar, og så bortetter. Dei tiltaka vi alt har sett i verk, vil i hovudsak halde fram og bli moderat justerte i tråd med signala frå studentrepresentantane i studienemnda (jf. referat). Det er vidare viktig at vi held fram med å ha undervisning i kjeldesøk og referansebruk i det første emnet, første semester. Her har vi tidvis svikta. Master i organisasjon og leiing: Master i organisasjon og leiing er organisert i samlingar som føregår delvis på kveld og i helgar i Førde og Bergen. Det er då viktig at det i dei lokala der undervisninga finn stad har utstyr som er trivselsfremjande; t.d. kaffitraktar, fungerande drikkeautomatar, koppar/glas/pappkrus. Særleg i Bergen er dette eit sakn. 13

70 2.3 Institutt for økonomi og administrasjon Fakta kring kva tiltak som vart satt i verk Planlegginga av haustsemesteret vart i 2015 betre koordinert og hadde eit spesielt fokus på fyrstesemesterstudenten. Felles tiltak vart sett i verk på dei fire bachelorutdanningane. Studentane på årsstudia fekk også vere med på desse tiltaka. Tiltak: I samarbeid med Rocketfarm vart det utarbeidd ein matte-test på nett for å rettleie studenten om han bør følgje forkurs i matte eller ikkje. Dette verktyet vert òg nytta mot eksamen. I tillegg har Høgskulen Stord/Haugesund fått kopi av testen, og dei har nytta Rocketfarm til opplæring/utvikling Omlegging av forkurs i matte Skrivedag for alle nye studentar med førelesar frå UiB Samarbeid med ØKS (linjeforeininga for økonomistudentar) om fagleg-sosial kveld, med mellom anna presentasjon av forsking frå tilsette på IØA Analyse og vurdering Fyrstesemesteret 2015 fungerte betre enn tidlegare, spesielt var koordineringa av fellestiltaka viktig. Hovudutfordringa er at dei fleste emna i fyrstesemesteret er felles for fleire av studia, og det vert derfor svært mykje storgruppeundervisning med opp mot 150 studentar. Studentane starter ikkje å arbeide med emnet før dei får utlevert arbeidskrav eller når innlevering av arbeidskrav nærmar seg. Såleis vert arbeidskravet starten på arbeidet med emnet, i staden for ein test av læringsprosessen Tiltak og oppfølging I høve til at arbeidskrav ikkje fungerer etter hensikta, vert det i fleire emne set i gang med deleksamenar tidleg i semester, t.d. etter ein månad med undervising. Dette er tiltak som er prøvd ved andre økonomisk administrative-utdanningar, og IØA innfører dette frå hausten Fordi det ikkje vert opptak på årsstudium i bedriftsøkonomi denne hausten, vil dette ta ned noko gruppestorleiken på fyrstesemesteremna på dei økonomisk administrative faga. 14

71 Rapport om utdanningskvalitet 2015 Avdeling for lærarutdanning og idrett Sogndal 10.mai 2016

72 Innhold Innleiing Internasjonalisering Studentmobilitet Fakta og tal frå DBH Analyse og vurdering Tiltak og oppfølging Tilsettmobilitet Analyse og vurdering Tiltak og oppfølging Internasjonale partnarar Fakta og tal på avtalar med partnarinstitusjonar Fakta og tal internasjonale prosjektsamarbeid Oversyn internasjonale faggruppenettverk (utdanning og FoU) Analyse og vurdering Tiltak og oppfølging Internasjonalisering heime Analyse og vurdering Tiltak og oppfølging Auka læringstrykk - studieaktivitet... Feil! Bokmerke er ikke definert Institutt for barnehagelærarutdanning... Feil! Bokmerke er ikke definert Fakta kring kva tiltak som vart satt i verk... Feil! Bokmerke er ikke definert Analyse og vurdering... Feil! Bokmerke er ikke definert Tiltak og oppfølging... Feil! Bokmerke er ikke definert. 2.2 Institutt for grunnskulelærarutdanning... Feil! Bokmerke er ikke definert Fakta kring kva tiltak som vart satt i verk... Feil! Bokmerke er ikke definert Analyse og vurdering... Feil! Bokmerke er ikke definert Tiltak og oppfølging... Feil! Bokmerke er ikke definert. 2.3 Institutt for Idrett... Feil! Bokmerke er ikke definert Fakta kring kva tiltak som vart satt i verk... Feil! Bokmerke er ikke definert Analyse og vurdering... Feil! Bokmerke er ikke definert Tiltak og oppfølging... Feil! Bokmerke er ikke definert. 2

73 Innleiing Rapport om utdanningskvalitet 2015 ved Avdeling for Lærarutdanning og idrett er skriven av dekan i samråd med studierådgjevar, basert på instituttvise rapportar. Avdelinga har ikkje hatt internasjonal koordinator i Avdelinga reorganiserer internt i administrasjonen for mellom anna å få på plass systemeigarskap for internasjonalisering, og fagleg ansvar for temaet i institutta. Instituttleiarane har, sidan dekan er ny, skrive instituttvise rapportar som omhandlar fleire emne enn dei som er høgt prioriterte. Rapportane frå institutta er ikkje vedlagte, men utdrag frå desse er med i denne rapporten. Sogndal, 20. mai Solfrid Kjoberg, rådgjevar Hege Fimreite, instituttleiar BLU Osvald Lykkebø, instituttleiar GLU Kari Aaberge, instituttleiar Idrett Wiggo Hustad, dekan 3

74 1.Internasjonalisering 1.1.Studentmobilitet Fakta og tal frå DBH Utveksling ALI 2015 Totalt Bilaterale avtaler 15 Erasmus+ 5 Individbaserte avtaler 0 Kvoteprogram (innreisande til ALI) 5 Norplus 5 Sum Analyse og vurdering Tilrettelegging for utveksling i studieplanane Alle studieplanane på bachelor og masternivå legg til rette for at studentane kan studere i periodar utanlands. Typisk er dette praksisopphald minimum fem veker og eitt semester. Det er utfordrande å samordne internasjonalt semester for visse fagkombinasjonar i grunnskulelærarutdanninga. Dersom studentar ønsker å reise ut, har avdelinga freista å utarbeida individuelle løysingar. Vi innfører fast internasjonalt semester for lærarutdanninga i samband med etablering av ny modell for 5-årig lærarutdanning (master). Dei viktigaste tilboda for studentane ved Institutt for barnehagelærarutdanning er Global knowledge 30 studiepoeng som fordjupingseining i 6. semester for barnehagelærarstudentane og 5 veker praksis i Norden i 2. studieår. Tal studentar som ønskjer å ta Global knowledge som fordjuping har variert frå år til år. Våren 2016 er det 3 studentar frå barnehagelærarutdanninga på Global knowledge og 6 studentar er i praksis i utlandet, 3 på Island og 3 i Danmark. Ein student tek eit heilt semester i Australia og gjennomfører ulike pedagogiske emne med relevans for arbeid med barnehagebarn. Ved institutt for lærarutdanning er dei viktigaste studentretta mobilitetstiltaka i 2015 vore knytt til praksisopphald ved Bemidji University (USA) og på Island. Samarbeidet med Bemidji er i god utvikling, og vil vere viktig om vi får master i spesialpedagogikk. (avtalen med Skotland er underskriven og vert teken i bruk frå hausten 2016) Studentane ved Institutt for idrett har tradisjonelt reist ut til University of Sunshine Coast (Australia). Dette tilbodet er ikkje nytta i stor grad i For innreisande studentar gjennomførte vi friluftsliv 30 studiepoeng for internasjonale studentar - Outdoor Education and Nordic Friluftsliv. Vi hadde 7 studentar, desse var frå Danmark, Tyskland, Polen og Australia. Dette er planlagt utvida med tilbod også i vårsemesteret, slik at innreisande studentar kan ta inntil 60 sp på engelsk. 4

75 Utfordringane er primært knytt til å forsvare ressursbruk for å legge til rette for undervisning på engelsk innafor ei utdanning som i stor grad rettar seg mot norsk skule. Internasjonale opphald for våre eigne studentar må tilføre desse utdanningane nye perspektiv. Opplegg for informasjon til studentar korleis er dei fagtilsette involverte her? Instituttleiarar saman med internasjonal koordinator har ansvar for å orientere studentane om moglegheita for delstudium og eventuelt praksisopphald i utlandet. Alle studentar vert gjort merksame på dei ordningane som finst i haustsemesteret, og særleg praksis vert framheva. I vårsemesteret 2016 har det heilt klårt vore merkbart at ein ikkje har lukkast med å tilsetje internasjonal koordinator. Dekan vil difor rose dei tilsette både i fag og administrasjon for å ha lagt til rette for våre utreisande studentar på ein slik måte at etterspurnaden no er aukande. Tilbod for internasjonale studentar, med vekt på engelskspråkelege emner eksisterande og planlagde Vi tilbyr desse emna for tilreisande studentar: Engelsk/engelsk one year Outdoor education and Nordic Friluftsliv Outdor education er planlagt auka frå 30 studiepoeng på hausten til 60 studiepoeng ved å ha tilbod også i vårsemesteret. Andre eventuelle avtalar er på individplan. I år har det vore fem innreisande på Nordplus knytt til Idrett og friluftsliv. Vi har kvart år mellom 5 og 6 lærarstudentar frå Danmark som tek praksis organisert hos oss i periodar på 5-6 veker. Også ALI kjenner på utfordringa med gjensidig studentmobilitet med lite eller ikkje-eksisterande tilbod for internasjonale studentar, vert det vanskelegare for oss å få til mobilitetsavtalar for våre eigne. Oppfølging av inn- og utreisande studentar Studentar som reiser på delstudium i utlandet vert primært følgt opp av internasjonale koordinatorar ved Seksjon for utdanning og på avdelinga. Oppfølginga går føre seg på e-post og via telefonar. Studentar reiser ut i praksisopphald, vert normalt besøkt på praksisstaden, og får noko ekstra oppfølging og rettleiing. Her bør vi vurdere å nytte video framover i dialog med studentane Tiltak og oppfølging Legge rolla som Internasjonal koordinator til fast stilling som rådgjevar i administrasjonen, og beskrive rolla som systemeigar Syte for at instituttleiar, program/emneansvarlege og praksiskoordinatorar følger opp retningsliner for internasjonalisering ved avdelinga Studentar inn: utvikle gode studietilbod på engelsk, og bli meir synleg i dei nordiske landa Studentar ut: faste samarbeidspartnarar knytt til ulike fag og emne Tilsettmobilitet: Prioritere FoU-prosjekt med internasjonale nettverk som sentral kunnskapskjelde. Dei som har gode nettverk må invitere fleire kollegaer med i nettverka. 5

76 Omprioritere ressursbruken som i dag er knytt til Global Knowledge, sidan denne framover ikkje gir innreisande studentar, og har negativ økonomisk effekt for ALI og svært få av ALI sine studentar nyttar dette tilbodet. Halde fram arbeidet med å styrke band mot noverande og framtidige partnarinstitusjonar, og vurdere å spisse dette mot færre avtalar 1.2. Tilsettmobilitet Det finst ingen avdelingsvis oversyn over tal eller fakta knytt til tilsettemobilitet. Avdelinga har tilsette i utanlandsopphald, og fleire har slike opphald som del av sine FoU-prosjekt og stipendiat. Til dømes har BLU fagtilsette som deltek med presentasjon av forsking på diverse konferansar i utlandet, som til dømes key-note innlegg på Early Childhood Research Conferense i Zambia, sommarskule om leseforsking i Nederland og undervising på Bemidji univeristetet i Minnesota. Ei av dei tilsette hadde eit fire månaders forskingsopphald på University College London, UK, og ei anna tilsett planlegg no eit lengre opphald i Paris, Frankrike. Tilsette på instituttet er knytt til eit nordisk nettverk (Norge, Sverige, Finland, Danmark)om tidleg skriftspråkutvikling i barnehagen som arbeider med felles forskingsprosjekt så vel som utvikling av tema i barnehagelærarutdanninga. Tilsvarande har ein på Institutt for idrett omfattande nettverkssamarbeid med relevante fagmiljø via Nordplus og knytt til prosjekt. På GLU-instituttet er den internasjonale mobiliteten knytt til stipendiatar, prosjekt og praksis Analyse og vurdering Fagtilsette vert oppmoda frå instituttleiarar om å ta kontakt med andre institusjonar for å etablere forskarnettverk/-kontaktar, gjere avtalar om gjesteførelesing osb., gjerne med partnarinstitusjonar. Det er vår vurdering at tilsettmobilitet i for stor grad er knytt til den einskilde sine interesser og livssituasjon. For få reiser ut, og dei som har gode nettverk må stimulerast til å ta med seg fleire. Internasjonaliserings- og mobilitetsstipenda er gode ordningar som bør utvidast Tiltak og oppfølging Oppmode fagtilsette om deltaking på internasjonale seminar, konferansar og workshops etc. Nyoppretta forskingsgrupper vert oppmoda om å etablere og utvikle relevante internasjonale nettverk. Leggje til rette på arbeidsplanar for at tilsette kan reise ut på kortare opphald for å etablere kontaktar eller eventuelle forskaropphald der dette er aktuelt. Arbeide for å synleggjere og styrke samarbeidet kring tilsettemobilitet (gjesteførelesingar, forskingsopphald) med noverande eller aktuelle partnarinstitusjonar. Oppfølgingsansvar følgjer linjeansvaret Internasjonale partnarar Fakta og tal på avtalar med partnarinstitusjonar ALI har avtalar om studentutveksling med ei rad partnarinsitusjonar. Dette går fram av nettsidene («studieopphald i utlandet»). 6

77 1.3.2 Fakta og tal internasjonale prosjektsamarbeid Avdelinga har ingen samla oversikt over internasjonale prosjektsamarbeid. Under finn ein nokre større prosjekt med internasjonal innretting pr. institutt: BLU GLU Idrett RiPE, Samarbeid med University of Umeå, Sverige FACT fagråd med følgjande personar: professor Wilhelm Van Mechelen (University of Amsterdam, Nederland, professor James Sallis (University of California, USA) og PhD Nick Cavill (University of Oxford, Storbritannia). Kule krabater leikar / Social skills and faciliteted play program Lars Kvinge, HSH Robert Coplan, Carlton University, Canada Kirsten Flaten, HiSF DALICE/Global Knowledge (praksisutveksling + undervising for norske studenter i Zambia) University og Zambia, School of Education, Dep CIVIC Education (Bachelor+ Master) Studentmobilitet fra Zambia (UNZA), tilsettmobilitet, prosjekt om kjønn og menneskerettigheter (Dr. Gistered Muleya og Ane Bergersen) SOS ChIldren Village Livingstone, Zambia Praksis for norske BLUstudenter, prosjektrettleiing norske studenter og tett samarbeid med datainnsamling RespMath: International advisory group m.a. John Gardner, Paul Black (UK), Louise Hayward (UK), Reinhardt Pekrun (Univ of Munic), Philip Dochy (Nederland) DALICE/Global Knowledge (praksisutveksling + undervising for norske studenter i Zambia) Math anxiety Heidi Hanson, Bemidji State University (USA) og Kirsten Flaten, HiSF Active Smarter Kids (ASK) Heather McKay, The University of British Columbia (Canada), Willem van Mechelen, VU University Medical Center (Nederland), Susi Kriemler, University of Basel (Sveits Preschool Physical Activity Study (PRESPAS) Harry Rutter, London School and, Hygiene and Tropical Medicine, UK. Fysisk aktivitet og risikofaktorar for hjerteog karsjukdommar hos vaksne i Sogn og Fjordane PhD Maureen Ashe (UBC, Vancouver, Canada). Professor Lars Bo Andersen er deltakarar i fleire forskingsprosjekt (alle forskingsprosjekt har ført til publikasjonar): 1) European Youth Heart Study (principal investigator) / ) Gene-environment interaction (Cambridge Collaboration) 3) Copenhagen School Child Intervention Study (principal investigator) ) Intervational Children s Accelerometer Database 5) Odense Overweight Intervention Study (principal investigator) ) Promoting Cycling to School (principal investigator) 7

78 7) Healthy School Network (herunder Harder-Lauridsen et al) 8) NCD Risk Factor Collaboration 9) Children with juvenile idiopathic arthritis 10) Native Tibetan Children Study 11) Cardiovascular Diseases Risk Factors in Obese Brazilian Adolescents 12) Canadian Assessment of Physical Literacy: Development of a Model of Children s Capacity for a Healthy, Active Lifestyle through a Delphi Process 13) The Childhood Health, Activity, and Motor Performance School Study Denmark (The CHAMPS-study DK 14) LCoMotion Learning, Cognition and Motion; a multicomponent cluster randomized school-based intervention 15) The Bunkeflo Project. A physical activity intervention in children 16) Ungdom og Idræt, 30 års longitudinelt studie af fysisk aktivitet, kost og sundhed hos unge der oprindeligt var år (principal investigator) 17) Rehabilitation including social and physical activity and education in children and teenagers with cancer (RESPECT) 18) Samarbejde med Shanghai Jiao Tong University Lillian Pedersen: Children at 'risk' -Negotiating risks in early childhood education and care. Dette er eit samarbeidsprosjekt mellom Høgskulen i Oslo og Akershus (barnehagelærarutdanning, helsefagutdanning og sosialarbeidarutdanning) og University Paris 13 i Frankrike Oversyn internasjonale faggruppenettverk (utdanning og FoU) BLU GLU Idrett Barnehageforskning, systematisk språkstimulering (BRAVO projektet) 1) Mette Væver, Dept of Psychology, Copenhagen University 2) Wenche Helland, Logoped PhD, Statped Vest, Bergen 3) Arne Lervåg, Pedagogisk Inst, Oslo Universitet University of Zambia nettverksgrupper som Nordic Early Literacy Education nasjonale, regionale nettverk og lokal nettverk. NELE (Nordplus nettverk) Dr. Gistered Muleya, UNZA, UNiversity og Zambia, School og Education, CIVIC-Education Department. Nordplus Idrott Institutt for idrett er medlem av nordpluss idrett som har med til samen 19 aktive medlemsinstitusjonar i Sverige, Norge, Danmark, Finland, de baltiske land samt Island 8

79 4) Monica Lervåg, Spec ped Inst, Oslo Universitet I det nordiske nettverk Nordic Early Literacy Education samarbeider vi om å utvikle barnehagelærerutdanningen i Norden i feltet literacy og vi holder på å utvikle forskning sammen (blant annet om språkmiljø). Følgjande personer inngår i det nordiske netttverket: Hilde Hofslundsengen, Høgskulen i Sogn og Fjordane, Norge Maria Magnusson, Linnéuniversitetet, Sverige Ingrid Pramling Samuelsson, Göteborgs universitet, Sverige Ole Henrik Hansen, Aarhus Universitet, Danmark Ria Heilä-Ylikallio, Åbo Akademi, Finland Bente Hagtvet, Universitetet i Olso, Norge Elisabeth Mellgren, Göteborgs universitet, Sverige Ann-Katrin Svensson, Åbo Akademi, Finland [ Pramling, Göteborgs universitet, Sverige University of Zambia, School of Education, Dep CIVIC Education (Bachelor+ Master) Knyttet til faget Global Knowledge og Ane Bergersen (Både utdanning og FoU). Samarbeid med Dr. Gistered Muleya. ADHD forskning: 1) Filip Bergquist, docent MD/PhD. Section for pharmacology, Neurology Clinic, Institute for Neuroscience and Physiology, Gothenburg University and Sahlgrenska University Hospital, Sweden 2) Peik Gustafsson, docent MD/PhD, Lund University, Department of Clinical Sciences, Lund, Child and Adolescent Psychiatry, Lund, Sweden 3) Sverker Sikström, professor (brus/støy-applikation Smartnoise, har ett Wallenberg anslag) Dept of Psychologgy, Lund University 4) Edmund Sonuga Barke Institute for Disorders of Impulse and Attention, Department of Psychology, University of Southampton, Southampton, United Kingdom. 5) Jerker Rönnberg, professor i handikappvetenskap (fikk 4 mkr 1 januari 2016 frå Vetenskapsrådet Sverige for noisestudier) Institutionen för beteendevetenskap och lärande, Linköpings Universitet, Sverige. Vidare er Jerker föreståndare för Institutet för handikappvetenskap och Linnécentrum HEAD 6) Frank Sattler PhD student & Hanna Christiansen, professor (handleder Frank i en noise-studie i Marburg) AG Klinische Kinder- und Jugendpsychologie, Fachbereich Psychologie. Philipps-Universität Marburg, Deutschland 7) Simon Baijot, PhD Center for Research in Cognition and Neurosciences (CRCN), Université Libre de Bruxelles, Belgium Lärande Regioner, Bidialectal Literacy (nynorsk projketet) I tillegg til dei norske forskarane i prosjektet har vi stipendiat Karin Sørlie, PhD student ved University of Oxford, UK. Prosjektet samarbeider òg med professor Pam Sammons, Dept. of Education, University of Oxford, UK. Research in eteaching and elearning (ReTeL) Erasmus Mundus strategic partnership søknadsskriving saman med Khalid Md. Saifuddin som er tilknytta forskingsgruppa D4Learning ved Aalborg University Nordic Adventure therapy Nordisk nettverk innen Adventure therapy. Førstelektor Odd Lennart Vikene er medlem i nettverket Nordic Network of Gender, Body, Health Professor Gunn Engelsrud er medlem av Nordisk nettverk for kjønn, kropp og helse International Association for the Philosophy of Sport (IAPS) Førsteamanuensis Vegard F. Moe er medlem av International Association for the Philosophy of Sport (IAPS) 9

80 Oppstartfase av Wroclaw prosjekt (arbeidstittel) fagleg utvekslingsprosjekt der me samarbeider med Linda Nässtrøm og Birgitta Hemminsson frå Midt Sverige Universitet, Petra Szucsich frå University of Teacher Education, Vienna, Østerrike og Bogumił Ucherek og Małgorzata Bieszczanin frå Philological School of Higher Education in Wroclaw, Polen. University of Zambia, School of Education, Dep CIVIC Education (Bachelor+ Master) Knyttet til faget Global Knowledge og Ane Bergersen (Både utdanning og FoU) Prof Lars Bo Andersen bringer med seg ei lang rad internasjonale kontaktar: Professor Lars Bo Andersen har undervisingssamarbeid med: 1) Porto PhD course, PhD supervision, master course (bilag) 2) Brasilien PhD course and master supervision 3) Rom European master in physical activity and health (institutional samarbejdsaftale mellem SDU og Rom) 4) Syddansk Universitet (udvikling af moduler: FAF, Exercise epidemiology) Professor Lars Bo Andersen er ekspert konsulent for myndigheiter i Danmark. Han er i tillegg deltakar i ei rad internasjonale prosjekt. University of Antanarivo + Fandriana Teacher Education + LOVASOA, Madagaskar (praksisutveksling Global Knowledge og språk og kulturkurs) University of Antanarivo + Fandriana Teacher Education + LOVASOA, Madagaskar (praksisutveksling Global Knowledge og språk og kulturkurs) Nordpluss- Praksis Nord er eit nordisk nettverk, som er styrt av VIA University College (Danmark). Andre partnarar er Linneaus University (Sverige), Malmø University (Sverige), University College Zealand (Danmnark), University of Iceland (Island), Høgskulen i Sogn og Fjordane (Norge), University of thr Faroe Island (Færøyane), University of Stavanger (Norge), University of agder (Norge), Åbo Akademi University (Finland) og The Arctic University of Norway (Norge). Erasmus+ avtale med University of the Highlands and Island i Skottland og University of the West of Scotland utvekslingsavtale med Trent University i Canada og med Augustana University i USA. 10

81 1.3.4 Analyse og vurdering For det første er vurderinga at oversynet er for svakt utvikla. Aktiviteten er truleg større enn det vi har fanga opp her, samstundes med at den er større enn ein kanskje trudde på førehand. Det er også slik at den internasjonale samarbeidsaktiviteten speglar FoU-aktiviteten. Såleis er det ikkje overraskande at Institutt for idrett har ein større aktivitet, med betre oversikt og meir gruppebasert. For BLU og GLU er aktiviteten ikkje så stor, men den er aukande. På desse institutta framstår aktiviteten i langt større grad prega av individuelle initiativ. Det er også slik at det på tvers av institutt finst relasjonar til ulike miljø i same land. Det er av interesse å sjå nærmare på om det er råd å utnytte dette betre. For å auke trykket på internasjonalisering må det gjerast ei vurdering av om ein har meir att for å konsentrere aktiviteten, eller om ein er betre tent med å late dei som har internasjonal driv få høve til å vere dei som går først, og skapar rom for andre Tiltak og oppfølging Etablere tydelegare oversyn og vurdere omfang og nytte Vurdere synergieffektar av samarbeid på tvers av institutt Synleggjere og vidareutvikle den mangfaldige og eksisterande internasjonale aktiviteten hjå dei fagtilsette. Oppmode fagtilsette om å nytte både internasjonale og nasjonale nettverk til å skaffe nye partnarar, og til å reise på utanlandsopphald til både eksisterande og nye partnarar. Arbeide meir strategisk mot å få breitt og kvalitativt samarbeid med institusjonar i Norden Oppfølgingsansvar følgjer linjeansvaret 1.4. Internasjonalisering heime Internasjonalisering heime er knytt til bruk av gjesteførelesarar, besøk frå samarbeidsinstitusjonar og bruk av internasjonal relevant forskingslitteratur. Vi prøver også ut forelesingar gjeve av våre samarbeidspartnarar via video Analyse og vurdering Det viktigaste elementet for god forskingsbasert undervisning er at våre tilsette er orienterte om forskingsfronten i sine fag. Det betyr å orientere seg internasjonalt. Som eit supplement til dette er gode gjesteførelesarar viktig, Vi har gjennom styrkinga av FoU etablert eit grunnlag for å bli betre på internasjonalisering heime. Vidareføring av dette, og invitasjonar til relevante fagpersonar framstår som viktig framover. 11

82 1.4.2 Tiltak og oppfølging Innarbeide tematikken i system for internasjonalisering på avdelinga Oppmode fagtilsette til å synleggjere den mangesidige internasjonale aktiviteten sin for studentane, og å bruke dette meir aktivt inn i undervisinga. Meir bruk av internasjonalt pensum i fag og emne der dette er tenleg. Meir bruk av internasjonale gjesteførelesarar. Arbeide vidare i aktuelle utdanningar for å utvikle tverrfaglege engelskspråklege emne som kan vera eit tilbod både for eigne og innreisande studentar. Bruke innspel frå internasjonale nettverk og partnarar i dette arbeidet. I større grad gjere seg nytte av både einskildtilsette sine nasjonale og internasjonale nettverk, samt eigne tilsette med fleirkulturell/ikkje-norsk bakgrunn, både når det kjem til språkkompetanse, bakgrunn og fagleg nettverk. Gjere seg betre nytte av erfaringar, kunnskap og kompetanse hjå både tilsette og studentar som har vore på mobilitetsopphald Oppfølgingsansvar følgjer linjeansvaret. 12

83 13

84 11/16 Stortingsmelding om kvalitet i høgre utdanning - innspel frå Utdanningsutvalet HiSF Arkivsak-dok. 16/ Arkivkode. 002 Saksbehandler Kari Thorsen Saksgang Møtedato Saknr 1 Utdanningsutvalet /16 Framlegg til vedtak: Utdanningsutvalet sine synspunkt i møtet vert tatt med i institusjonen sitt innspel til ny stortingsmelding om kvalitet i høgre utdanning. Saksvedlegg: Invitasjon til å komme med innspill til stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning. KD Notat til Utdanningsutvalet Saksframstilling Kunnskapsdepartementet har invitert høgre utdanningsinstitusjonar til å kome med innspel til stortingsmelding om kvalitet i høgre utdanning som er varsla våren Målet er å stimulere til utvikling av sterkare kvalitetskultur og meir tydeleg leiing i norsk høgre utdanning. Det vert lagt til grunn at engasjerte og deltakande studentar gir betre læring. Målet er vidare å styrke gjennomstrøyming og redusere fråfall, og sikre god relevans og betre samspel med arbeids- og næringsliv. I brevet frå kunnskapsdepartementet er det skissert fem faktorar som inngår i ei felles oppfatning av kvalitet i høgre utdanning: 1. Vi må ha høye ambisjoner på studentenes vegne Stikkord: ambisjonar om internasjonalt framifrå undervisning, styrkje studentutveksling, meir tid til studierelaterte aktivitetar, betre samanheng mellom studentane sin tidsbruk og karakterfastsetjing 2. Vi må tilby aktiviserende og varierte læringsformer Stikkord: Gode tilbakemeldingar til studentane, FoU-basert utdanning, innovasjon og nyskaping 3. Vi må skape en kvalitetskultur og en tydelig utdanningsledelse Stikkord: Godt oppbygde studieprogram, kvalitetsarbeid som sikrar reell prioritering av ressursar, tydeleg utdanningsleiing som stimulerer til god undervisningskvalitet og grip inn ved sviktande kvalitet, god fagleg og pedagogisk kompetanse hos dei tilsette 4

85 4. Vi må integrere studentene i det akademiske fellesskapet Stikkord: Gi studentane innsikt i praksisar som kjenneteiknar vitskapleg tilsette sitt arbeid. Studentane må sjåast som ein ressurs, også i forskingssamanheng, i lab og felt. Meir studentaktiv forsking. 5. Vi må sikre samspill med arbeidslivet Stikkord: Kandidatane må tilfredsstille behova i arbeidslivet, og utdanningane må ha god kopling til praksisfeltet. Danningsoppdraget: evne til kritisk tenking, kreativitet, samarbeid, kommunikasjon, etisk refleksjon m.m. Kunnskapsdepartementet har kome med ei bestilling til styra ved institusjonane med utgangspunkt i vedtatt eigen strategisk profil. Institusjonane skal svare på ti ulike problemstillingar som er skissert i innspelsbrevet, og som kort vert referert her: 1. Kva er dei viktigaste utfordringane i styret sitt arbeid for å fremje kvalitet i utdanninga jf dei fem punkta over 2. Korleis følgjer styret opp at fagmiljøa har høge ambisjonar på studentane sine vegne, - oppfølging av studieprogram og fagområde med dårlege resultat? 3. Kva kan institusjonen gjere aleine og i samarbeid med andre for å styrke utdanningane? Korleis fremje kvalitet gjennom tettare alliansar med utanlandske miljø og internasjonalt samarbeid? 4. Kva er viktige strategiske grep for å sikre god relevans i eit arbeidsliv med omstillingar? 5. Kva er viktigaste tiltak for å auke gjennomstrøyming og redusere fråfall? 6. Tiltak for å styrke undervisningskompetansen til dei tilsette? Korleis legge større vekt på utdanning ved rekruttering og meritering av fagtilsette? 7. Eksempel på utdanningstilbod med god kvalitet, gjerne der det tidlegare var dårleg, og kva tiltak som vart sett inn. 8. Dei viktigaste nasjonale utfordringane for å løfte utdanningskvalitet i høgre utdanning? 9. Synspunkt på korleis departementet si styring og verkemiddel kan utviklast for å stimulere til kvalitet. 10. Behov for justeringar av nasjonale rammevilkår, lover eller forskrifter for å legge betre til rette for kvalitet i utdanning? Svarfristen til departementet er 1. juli. Leiargruppa i høgskulen har alt hatt ein første gjennomgang av desse spørsmåla, og dekanane har laga eit notat som grunnlag for eit samla innspel frå Høgskulen i Sogn og Fjordane. Notatet vert i denne saka lagt fram for Utdanningsutvalet i ein litt bearbeidd versjon. Utdanningsutvalet vert invitert til å kome med synspunkt og innspel til høgskulen sitt samla svar til departementet. Det er høgskulestyret som formelt skal godkjenne innspelet frå HiSF i styremøtet den 9. juni Vurdering Skriv inn vurdering her. Kunnskapsministeren sin invitasjon til å kome med innspel til ny stortingsmelding om kvalitet i høgre utdanning gir høgskulen høve til å kome med synspunkt på kva vi meiner kjenneteiknar god utdanningkvalitet, og korleis ein best kan oppnå dette. Kvalitetsmeldinga kjem etter at departementet har sett i verk omfattande endringar i 5

86 sektoren gjennom arbeid med fusjonar og endringar i lov- og forskrifter. Alle desse tiltaka er sett i verk ut frå ei målsetjing om å styrke kvaliteten i høgre utdanning og forsking. Stortingsmelding om kvalitet i høgre utdanning er eit viktig dokument for vidare utvikling i sektoren, og høgskulen i Sogn og Fjordane har lukkast på mange område når det gjeld undervisningskvalitet og studentar som lukkast i utdanningane. Utdanningsutvalet sine synspunkt vert tatt med i institusjonen sitt vidare arbeid med innspel til stortingsmeldinga. Vedlegg til sak Saknr Arkivsak Tittel 11/16 14/ Studietilbodet Drøftingssak 12/16 16/ Rektorvedtak - tildeling av incentivmidlar til oppretting av engelskspråklege emne våren /16 16/ Kandidatundersøking_2015.docx 6

87 14/16 16/ Guide for digital kompetanse og undervisningskvalitet 7

88

89

90

91

92

93

94 Innspel til stortingsmeldinga om kvalitet i høgare utdanning frå Høgskulen i Sogn og Fjordane Notat til Utdanningsutvalet Høgskulen i Sogn og Fjordane har saman med dei andre institusjonane i UH-sektoren fått invitasjon til å gje tilbakemelding på i alt 10 spørsmål knytt til korleis ein kan styrke høgare utdanning og gje studentane eit høgare læringsutbyte. Nedanfor fylgjer ei samla tilbakemelding på desse spørsmåla frå høgskulen. 1.Dei viktigaste utfordringane i styrets arbeid for å fremje høgare kvalitet i utdanninga I høyringsbrevet har statsråden lista opp fem ulike faktorar som er viktige for utdanningskvaliteten. HiSF er samd i at desse faktorane er viktige for utdanningskvaliteten. Det ligg stor tolkingsmuligheit inn i kvar av faktorane, så ei tydlegare avklaring til kva ein legg i kvalitetsomgrepet meiner vi må til. Det kan vere grunn til å vurdere om studentmedverknad bør tydeleggjerast i eit eige punkt. Utdanningskvalitet handlar om å gjere studentane motiverte til å investere tid og krefter i studiane, og dette lukkast vi fyrst med gjennom tett kontakt med studentane og sikring av stor medverknad. Ved HiSF søkjer vi å ha studentar representert i arbeid som angår studentane, og som eksempel kan vi nemne at vi frå hausten 2015 har innført som fast ordning at leiaren i Studentparlamentet deltek i høgskulen si øvste leiargruppe. 2.Styret si oppfylging av at fagmiljøa har høge ambisjonar på studentane sine vegne, og oppfylging av fagmiljø med dårlege resultat HiSF vil trekke fram betydinga av eit vel fungerande institusjonelt kvalitetssystem for å sikre kvalitet i utdanning og forsking. Kvalitetssikring av HiSF sine utdanningar skjer gjennom prosessar knytt til både planlegging, gjennomføring, vurdering og utvikling. Styret føl opp kvalitetsutvikling av studieprogram, studium og støttetenester gjennom årleg rapport om utdanningskvalitet. Rapport om utdanningskvalitet vert vidare følgt opp gjennom årleg budsjettvedtak og revisjon av Strategi- og handlingsplan for utdanning. 3.Korleis fremje kvalitet gjennom samarbeid med andre, gjennom tettare alliansar med utanlandske miljø og å integrere utdanning betre i det internasjonale samarbeidet Høgskulen i Sogn og Fjordane har tradisjonelt basert internasjonalisering på utveksling av studentar på bachelornivå, og samarbeid med andre institusjonar/fagpersonar nasjonalt og internasjonalt har teke utgangspunkt i avgrensa prosjekt eller utdanningar og i avgrensa fagmiljø. Men høgskulen har også gode erfaringar med å skreddarsy tilbod for internasjonale studentar som ynskjer å lære noko anna enn dei kan få på eigen institusjon. Semesterprogrammet «From Mountain To Fjord» har vore ein suksess. Her utnyttar ein naturgitte fordelar og det tverrfaglege miljø innan geologi og biologi i studetilbodet. Slike tilbod fører til eit stort internasjonalt nettverk og mulegheiter for utveksling også for eigne bachelorstudentar, i tillegg til utvikling av framtidige tilbod. Høgskulen ser det vidare som viktig for det internasjonale samarbeidet at det etablerast samarbeid med institusjonar der vi har felles utdannings- og forskingsinteresser. Til dømes er høgskulen si nye masterutdanning «Climate Change Management» eit program som ikkje vert gjeve ved andre norske 1

95 institusjonar, og ei naturleg følgje av dette er at fagmiljøet utviklar forskings- og utdanningssamarbeid med internasjonale institusjonar med tilsvarande portefølje. 4.Viktigaste strategiske grep for å sikre god relevans og ei framtidsretta høgare utdanning som førebur studentane på eit arbeidsliv i kontinuerleg omstilling Eit viktig strategisk grep ved Høgskulen i Sogn og Fjordane er å ha ein målretta innsats knytt til samarbeid med arbeidslivet lokalt og regionalt. Det er likevel ikkje nok å ha tett kontakt med arbeidslivet. Som utdanningsinstitusjon må ein vere i forkant at utviklinga og bidra til at studentane får dei reiskapar dei treng som endringsaktørar. Eit viktig grep er dermed å utfordre studentane til å fornye heller enn å forvalte kunnskap. Det må i større grad leggast opp til undervisningsmetodar der studentane lærer å kritisk vurdere og reflektere over kunnskap, erfaringar og handlingar. I tillegg er det viktig å vektlegge generisk kompetanse eller ferdigheiter, som evna til å planlegge, prioritere, argumentere og samarbeide. Ein kan nytte arbeidslivet til å gje studentane muligheiter til å utarbeide forslag til nyskaping, fornying og forbetring, og her kan ein tenkje utover dei utdanningane som tradisjonelt har hatt praksis som ein sentral del av utdanningane. HiSF meiner at det faglige samarbeidet mellom høgare utdanning og arbeidslivet kan styrkast, og at det bør utviklast betre tilhøve for mobilitet mellom akademia og arbeidslivet, til dømes gjennom delte stillingar. 5.Viktigaste tiltak for å auke gjennomføring og redusere fråfallet i høgare utdanning Viktigaste tiltak er å styrke dei grunnleggjande føresetnadene for undervisning og læring, forholdet mellom student og lærar. Med dette meinast at ein strevar mot at både fagleg og administrativ kompetanse og leiing er konsentrert om å skape godt studie og læringsmiljø. Det at studentane har opplevinga av å bli sett og høyrt, i tillegg til at dei får tett fagleg oppfylging er svært viktig for gjennomføringa. Høgskulen arrangerer ein årleg Tett-på-konferanse som eit samarbeid mellom Læringsmiljøutvalet, Studentparlamentet og høgskulen. Konferansen er ei møteplass der høgskuleleiinga og utdanningsleiarane møter studenttillitsvalde. Utdanningskvalitet og læringsmiljø står i sentrum, og leiarar og studentar møtast på tvers av fag og utdanningar. Konferansen er med å byggje ein felles læringskultur der det vert lagt stor vekt på at eit godt læringsmiljø er eit felles ansvar der både studentar og tilsette har roller å spele. HiSF vil trekke fram at den breie definisjonen av generell studiekompetanse gjer at vi får ei studentgruppe med ganske store ulikheiter i faglege føresetnadar. Dette gjev store utfordringar for både studentar og lærarar og kan også påverke studentgjennomføringa. Eit konkret eksempel er utfordringane dei ulike matematikk-kunnskapane studentane ved økonomi- og administrasjonsutdanningane har ved studiestart. Vi har løyst dette med forkurs, men dette gjev igjen utfordringar for studentar som ikkje tar imot dette tilbodet eller som kjem inn via restetorget og såleis er for seint ute til å kunne delta. Høgskulen vil elles peike på at det er naturleg med eit visst fråfall med bakgrunn i den store delen av ungdomsgruppa som no tek høgre utdanning. Vi har og lagt til rette for at det kan vere mogleg å ta årsstudium for å prøve ut eit fagområde før ein eventuelt søkjer overgang til eit bachelorprogram som byggjer vidare på eit årsstudium. Høg gjennomstrøyming er eit mål, men institusjonane må ha høve til å legge til rette for at dei som skal starte ei utdanning også kan ha behov for ei litt breiare orientering før dei tek inn på ein meir bevisst studieretning. 2

96 Vi viser elles til punkt 7 og konkrete eksempel på tiltak i bachelor i sjukepleie heiltid. 6.Tiltak for å styrke undervisningskompetanse til tilsette, og vektlegging av utdanning ved rekruttering og merittering av fagpersonale HiSF krev at alle lærarar skal ha minst 15 studiepoeng pedagogisk basiskompetanse innan tre år, viss dei manglar slik kompetanse ved tilsetjing. Det er utvikla fire 5 studiepoengs emne innan høgskulepedagogikk som er tilpassa strategisk pedagogisk satsing. Emna omhandlar undervisning i klasserommet, rettleiing på tekst, kommunikasjon og møte med studenten. Det nyaste emnet er knytt til satsing på digital kompetanse. Høgskulen tilbyr eitt emne i kvart semester. I tillegg til dei nytilsette, vert emna etter kapasitet opne for andre med behov for pedagogisk oppdatering. Høgskulen har i tillegg eit kort introduksjonsprogram for nye tilsette. Høgskulen har i mange år løfta fram den gode undervisar gjennom tildeling av ein årleg Utdanningspris som alternerer med FoU-prisen. Dette er tiltak som er med å synleggjere verdien av god undervisning og verdsetje enkeltpersonar eller fagmiljø som gjer ein innsats ut over det ein kan forvente. Eit sentralt tiltak for å styrke undervisningskompetansen er at utdanningskvalitet i større grad vert løfta opp som eit felles ansvar. Mykje kan tyde på at undervisningspraksisen har fått utvikle seg til å bli for individuell. Utdanningsleiarar må difor jobbe systematisk for å leggja til rette gode fellesarenaer for utvikling av god undervisning. Vidare må utvikling av utdanningskompetansen gjerast meritterande for alle fagstillingar og bli ein del av karrierevegen i akademia. Ved tilsetjing i undervisnings- og forskarstillingar må pedagogisk kompetanse, formidlingsevne og motivasjon bli vektlagt i tillegg til fag- og forskingskompetanse. Utdanning og forsking må i større grad sjåast i samanheng. Innføringa av teljekantsystemet der institusjonar og fagmiljø blir målt og vurdert utifrå tal vitskaplege publikasjonar, har utfordra fokuset på utdanningskvalitet. Ei meritteringsordning for undervisning jf. framlegget frå UiT og NTNU kan vere ein veg, men ein må i den samanhengen også sikre kvalifiseringsvegen til førstelektor og dosentar. No verkar det svært usikkert korleis KD vil nytte førstelektor- og dosentar sin breiddekompetanse. Vi ser desse stillingskategoriane som vesentlege for utdanningskvaliteten og ei viktig brikke for å kunne tilby 5-årige løp til særskilt lærar-, helse- og sosialutdanningar. 7.Eksempel på utdanningstilbod med særleg god kvalitet eller gode resultat: Bachelor i sjukepleie, heiltid, ved Avdeling for helsefag (AHF) Denne utdanninga har ved fleire høve vore rangert som ein av dei fem beste på NOKUT s studiebarometer for høgare utdanning. Utdanninga scorar høgt på både studiemiljø og fagleg kvalitet. Utdanninga har også fått gode tilbakemeldingar i HiSF sine kandidatundersøkingar, der kandidatar svarar på spørsmål om kvaliteten i utdanninga eit halvt år etter uteksaminering. Sjukepleieutdanninga kan også vise til god gjennomstrøyming i studiet. Utdanninga har hatt ein auke frå 86,44 % av planlagde studiepoeng som vart gjennomførde i 2012 til 92,64 % i Når det gjeld karaktersnitt så fylgjer det stort sett normalfordelinga med C som den mest brukte karakteren. Eksterne sensorar vert nytta på alle eksamenar/sluttvurdering. Dei viktigaste faktorane som kan forklare dei gode resultata er målretta satsing på pedagogisk utviklingsarbeid, samarbeid med arbeidslivet om studentane sine praksisstudier, system for studentmedverknad, og kompetansetiltak for lærarar og praksisrettleiarar. Nedanfor blir desse områda nærare utdjupa med eksempel: Pedagogisk utviklingsarbeid 3

97 Som ledd i HiSF sin strategi vektlegg avdelinga å utvikle studentaktiv læring og ulike metodar og hjelpemiddel for å styrke denne, til dømes digitale verktøy og digital kommunikasjon som ledd i læring. Praksis som læringsarena er også eit viktig område for pedagogisk utvikling, og aktuelle prosjekt er ulike modellar for tverrprofesjonell samarbeidslæring (TPS) og rettleiing i praksis. Eit døme på arbeid med studentaktive arbeidsformer kan hentast frå undervisning i naturvitskaplege fag der tradisjonelle forelesingar er bytta ut med flipped classroom. Studentane styrer gjennomgang av eit studiehefte med oppgåver utan fasitsvar. Faglærar er med som ein tilhøyrar/moderator og kan hjelpe å utdjupe svar på problemstillingar ved behov. Det siste året har faglærarane også i aukande grad teke til å lage animasjonar og videoar som vert lagt tilgjengeleg i Fronter for studentane i forkant av undervisning. På den måten vert studentane betre i stand til å delta aktivt i undervisinga. Det må også trekkast fram at det er utvikla eit samarbeid mellom faglærarar i naturvitskaplege fag og faglærarar frå emnet grunnleggande sjukepleie med felles integreringsøvingar på sjukepleiesenteret der ein tek opp tema som hygiene og respirasjon/sirkulasjon 1. Her får studentane øve seg i praktiske prosedyrar samstundes som dei gjennomgår teorien knytt til tema. To av faglærarane i naturvitskaplege fag har ved ulike anledningar vunne institusjonens studentpris som beste forelesar. I tillegg har ein faglærar motteke institusjonen sin årlege utdanningspris. Ein av faglærarane har også delteke i den nasjonale arbeidsgruppa som har utarbeida pilot til nasjonal deleksamen i anatomi, fysiologi og biokjemi. Samarbeid med praksisfeltet Avdeling for helsefag legg opp til at lærar skal vere ein ressurs for praksisrettleiarar og vere til stades i studentane sin praksis. I sjukehuspraksis er samarbeidet mellom lærar og avdeling heilt sentralt og ein viktig suksessfaktor. Her er det også viktig å trekke fram samarbeid på administrativt nivå då både helse Førde og høgskulen har eigne tilsette som har som del av sitt arbeidsområde å organisere og legge til rette for studentane sine praksisperiodar, til dømes gjennom årlege samarbeidsavtaler om antal studentar i dei ulike avdelingane. I tillegg har ein oppretta eit samarbeidsorgan for leiinga ved høgskulen og helse Førde. Aktuelle saker i samarbeidsorganet som kan knytast til kvalitetssikring av praksisstudier er til dømes utveksling av personale, kombinerte stillingar, system for oppfylging ved uheldige hendingar der studentar er involvert, lærarrolla i praksis samt tiltak for å heve rettleiingskompetansen. Fleire fagtilsette ved avdeling for helsefag har kombinerte stillingar der dei har delar av stillinga si i spesialisthelsetenesta eller i ein kommune. Desse lærarane bidreg som viktige brubyggjarar mellom høgskule og praksisfelt, og dei tilfører ein viktig kompetanse som studentane kan gjere seg nytte av på ulike læringsarenaer. Det blir for tida arbeidd med å legge forholda betre til rette for både for kombinerte stillingar og timelærarar. I samarbeidsavtale med Helse Førde er det til dømes nedfelt at tilsette i begge organisasjonar skal ha muligheit til å få permisjon inntil eitt år med høve til forlenging for å arbeide i helseføretaket/høgskulen. Ein viktig del av samarbeidet med praksisfeltet er knytt til å styrke overgangar mellom studentane sine ulike læringsarenaer. Eitt døme kan hentast frå ferdigheitslæring i sjukepleiesenteret, der sjukepleiarar frå ulike praksisplassar der studentar skal utplasserast i sin første praksisperiode deltek 1 Kyte, L og Sjursen, I (2012) Integrert veiledning i fagområdene grunnleggende sykepleie og naturvitenskaplige fag i sykepleierutdanningen, Notat i HSF skriftserie, N-NR 1/ ed=y 4

98 som sensorar ved praktisk test. Dette starta som eit samarbeidsprosjekt basert på samarbeidsmidlar og har vidare blitt implementert i studiet. Samarbeidsmidlane er viktige verkemiddel i satsinga på utviklingsarbeid knytt til studentane sine praksisstudiar. Høgskulen inviterer tilsette i helseforetak og kommunar til å søkje på midlane saman med tilsette i høgskulen 2 Kriterier for tildeling er at det skal vere prosjekt som er forankra både i kommune/helseforetak og i høgskulen og som skal kome studenten til gode i form av styrking av læringsmiljø og læringsmuligheiter. Av døme kan nemnast prosjekt knytt til å utvikle poliklinikken som ein kvalitativ god læringsarena for studentane. Eit anna døme som har utspring i samarbeidsmidlar er at studentar i 6.semester får tilbod om ein seks veker lang praksisperiode ved Førde Helsetun der dei skal lære om heilskapleg demensomsorg og pasientforløp 3. Studentane får innsikt i eit variert tenestetilbod til personar med demens gjennom praksis ved skjerma eining og hospitering i heimesjukepleie, demensteam, dagaktivitetssenter, og ved kommunen sitt tildelingskontor. Kunnskap om heile sjukdomsforløpet, behov for differensierte tenester og korleis dette fungerer i kommunen i dag skal vere med på å setje studentane i stand til å kunne sjå det heilskaplege biletet av demensomsorga. Studentane har evaluert tilbodet svært godt og meiner at dei har tileigna seg kunnskap dei ikkje ville fått gjennom ein ordinær praksis med fokus berre på avdelinga der dei er stasjonerte. Avdelinga ser det også som viktig å utvikle metodar for studentaktiv forsking på bachelornivå. Som ledd i avdelinga sin forskingsstrategi knytt til kvalitet i eldreomsorga har ein nyleg starta opp eit forskingsprosjekt i sjukeheimar der ein involverer førsteårsstudentane i deira praksisperiodar 4. Tema i prosjektet er knytt til kartlegging av pasientane sine ADL-funksjonar. På denne måten kombinerast forskingsbasert undervisning og studentaktiv forsking med læring i pasientnære situasjonar. Studentmedverknad Eit viktig ledd i dei gode resultata for sjukepleieutdanninga spesielt og i høgskulen generelt er knytt til at studentane blir involvert i utvikling og forbetring av utdanningane. Det å vere tilgjengeleg og ha ein god dialog med studentane ser faglærarane på som svært viktig. Gjennom evalueringar og i fagutval/emneutval i løpet av studiet har studentane høve til å trekke fram kva som ikkje fungerer optimalt og kome med forslag til forbetringar. I programevalueringar på slutten av sjukepleieutdanninga vert det framheva at behov for endringar blir fylgt opp og at studentane opplever å bli høyrt. Kompetansetiltak HiSF har i mange år tilbydd 15 studiepoeng vidareutdanning i rettleiing. Dette er ei tverrfagleg utdanning der ei viktig målgruppe er praksisrettleiarar. Det vert også arrangert årlege dagskurs for sjukepleiarar som er praksisrettleiarar for sjukepleiestudentane. Fleire av dei tilsette ved avdeling for helsefag arbeider med å kvalifisere seg til førstekompetanse. Slik vi ser det så har kvalifisering til førsteamanuensis og førstelektor utvikla seg mykje i same retning når det gjeld krav til vitskapleg arbeid. Det er svært viktig å auke forskingskompetansen, men det er samtidig naudsynt å halde ved like og styrke undervisningskompetansen og pedagogisk Kyrkjebø, D og Strandos, M (2015) Heilskapleg demensomsorg. Geriatrisk sykepleie nr , årgang 7, s kartlegging-av-adl-hjå-bebuarar-isjukeheim 5

99 utviklingsarbeid. I sjukepleieutdanninga som i andre profesjonsutdanningar er det eit mangfald av læringsarenaer og læringsmuligheiter. Det å få anledning til å utvikle gode undervisningsmodellar i samarbeid med studentane og å konsentrere seg om utvikling og forsking knytt til utdanning bør få sterkare utteljing i framtidige kompetanseløp. 8.Viktigaste nasjonale utfordringar for å løfte kvaliteten i norsk høgare utdanning HiSF meiner at det viktigaste tiltaket ein kan gjere for å styrke utdanningskvaliteten er å utvikle ordningar som stimulerer til å styrke samspelet mellom utdanning og forsking. Etter Kvalitetsreforma har vi sett ei utvikling mot meir utjamning i norsk høgare utdanning når det gjeld ulike institusjonstypar. Konkurranse mellom institusjonane har gitt seg uttrykk gjennom satsing på utdanning i andre og tredje syklus, master- og PhD-utdanning, for å oppnå status som universitet. Strukturreforma vil kanskje gje ei ytterlegare styrking av denne konkurransen i og med at institusjonane får større autonomi gjennom eigne fullmakter til å opprette nye studium. Større institusjonar vil stå sterkare rusta når det gjeld å kunne tilby alle tre utdanningsløpa, og dette krev ei bevisstgjering kring kva kvalitetskriterium som skal gjelde. Utfordringa er å hindre at kvalitet i utdanninga vert skadelidande som følgje av konkurranse mellom utdanningsinstitusjonar. Det er til dømes ei utfordring å halde oppe sentrale profesjonsutdanningar som nokolunde nasjonalt einskaplege i dei nye autonome utdanningsinstitusjonane som samstundes skal utvikle eit særpreg på fag og forsking. Og det er ei endå større utfordring å utvikle spesialutdanningar på masternivå sidan PhD-nivået framleis er mangelfullt. Dette gjeld for dei helse- og sosialfaglege utdanningane så vel som lærarutdanninga, sjølv om sistnemnde har kome lenger i utviklinga. For å løfte kvaliteten i norsk høgare utdanning også etter strukturreforma er det med dette viktig å halde oppe SAKprosessar mellom dei nye og autonome utdanningsinstitusjonane. Relasjonen mellom utdanningsinstitusjon og relevante læringsarenaer utanfor institusjonane meiner vi må stå sentralt framover. Dette gjeld ikkje berre profesjonsutdanningane. Studenten si oppleving av kvalitet vert sterkt påverka av om utdanningsløpet vert oppfatta som relevant og meiningsfullt. Det krev at vi oppfattar utdanningsinstitusjonen til å bestå av meir enn våre eigne fagtilsette. Vi må sikre kvalitet i bedrifter og praksisverksemder gjennom å vurdere og kvalifisere dei tilsette som studentane møter i praksis og andre opphald i verksemder, slik ein til dømes gjer gjennom kompetansekrava vi set for praksislærarar i høgskulebarnehagane. 9.Synspunkt på korleis departementets styring og verkemiddel kan utviklast for å stimulere til kvalitet Sektoren har eit stort behov for å utvikle PhD-program (jf punkt 8), samstundes som fleire fagmiljø slit med å oppretthalde kompetansebehovet på grunn av generasjonsskifte i lærarstaben. Ein måte å imøtekomme behovet er å tildele fleire stipendiatstillingar til dei nye institusjonane. Vi har før vore inne på behovet for å utvikle ein kompetansestige mot førstestilling som ivaretek undervisningserfaring og pedagogisk utvikling. 10. Behov for justeringar i nasjonale rammevilkår for å legge betre til rette for kvalitetsutvikling i høgare utdanning HiSF ser behov for eit finansieringssystem som i større grad stimulerer til arbeid med utdanningskvalitet. Stykkprisfinansieringa med kandidatproduksjon legg meir vekt på kvantitet enn 6

100 kvalitet. Finansieringssystemet bør også leggje meir vekt på styrking av utdanningskvalitet gjennom internasjonalisering. For utdanningar med nasjonale rammer bør rammeplanar forenklast, men samstundes bør ein finne andre verkemiddel for å sikre einskapleg utdanning der det er behov. Det er forventa at undervisningsformene framover vert sterkt påverka av teknologiutviklinga, og det er naudsynt med ei nasjonal satsing for å utvikle, bruke og forske på slike endringar, til beste for studentane og dei framtidige yrkesutøvarane. Det er også behov for å sikre tilfredsstillande rammer for å sette i verk tiltak for å heve kvaliteten i praksisstudier i helse- og sosialfaglege utdanningar (jfr UHR-rapport om kvalitet i praksisstudier vår 2016). Å styrke studiestøtta med sikte på at fleire kan studere på heiltid meiner vi og er eit viktig nasjonalt tiltak. 7

101 Saksframlegg Dato Referanse / Sakshandsamar Terje Bjelle Saksgang: Saksnr. Saksgang Møtedato 27/16 Høgskulestyret STUDIETILBOD OG OPPTAKSKAPASITET DRØFTINGSSAK Framlegg til vedtak: 1. Styret ber rektor leggje fram ei sak om studietilbod og opptakskapasitet med sikte på vedtak i junimøtet. Utgangspunktet for vedtakssaka skal vera dette saksførelegget og styret sine vurderingar i styremøtet. Saksvedlegg: Prenta vedlegg: 1. Søkjartal Studentmåltal, tal registrerte studentar og kandidattal Førebels framlegg om studietilbod og opptakskapasitet Uprenta vedlegg: 1. Innspel frå ALI, Innspel frå AHF, u.d. 3. Innspel frå AIN, 25,04,16 4. Innspel for ASF/ISV Saksframstilling Høgskulen sitt årshjul legg opp til at styret drøftar neste års studietilbod i mai og gjer vedtak i juni. Styret har då høve til å vurdere det vedtekne tilbodet på nytt når statsbudsjettet for neste år kjem i oktober, og eventuelt gjere justeringar i vedtaket til og med november månad. Situasjonen i år er spesiell med tanke på dei pågåande forhandlingane om mogeleg fusjon med HSH og HiB. Dersom det blir gjort vedtak om fusjon på styremøtet i juni, vil det bli oppnemnt eit interimstyre for den fusjonerte institusjonen, som etter det truleg vil overta mynde i saker som vedkjem studietilbodet i Rektor si vurdering er at dette ikkje tilseier endringar i høgskulen sine ordinære arbeidsmåtar. Grunngjevinga og behova for å avklara hovudtrekka i studietilbodet (i hovudsak studentrekruttering og god planleggingshorisont) er dei same som tidlegare. Og dersom interimstyret skulle ynskja å meine noko

102 2 om studietilbodet, vil dei ha høve til å gjera endringar i vedtaket fram til 1. desember. Då er det frist for innmelding i det nasjonalt samordna opptaket (SO). Med dette som utgangspunkt legg rektor fram ei sak til drøfting om studietilbodet , og med tanke på vedtak i juni. Grunnlaget for saka er høgskulen sin strategiplan, Årsrapport og data og vurderingar kring rekruttering, studenttal, kandidatproduksjon og behov i samfunns- og arbeidsliv. Avdelingane er invitert til å koma med innspel til saka, og innspela følgjer som vedlegg. Vurdering Rektor legg i hovudsak opp til ei vidareføring av studietilbodet for inneverande år. Hovudgrunngjevinga for det er at HiSF for tida har eit studietilbod som fungerer godt både når det gjeld rekruttering og relevans for arbeidslivet. Inntil andre forhold blir kjent, er det føresett ei vidareføring av årets økonomiske ressursramme. Høgskulen sine resultat i 2015, som dannar grunnlag for dei resultatbaserte løyvingane, tilseier ein mindre reduksjon i løyvingsnivået jamført med årets budsjett. Dette kan bli påverka av endringar i det sentrale finansieringssystemet. Jamført med fjoråret, har høgskulen fått tildelt 10 nye studieplassar til PPU. Vidare har styret på bakgrunn av delvis ekstern finansiering, gjort vedtak om opptak av studentar til ingeniørutdanning bygg og anlegg hausten Sameleis gjorde styret vedtak om oppstart av masterprogram i Climate Change Management hausten Det er så langt ikkje sikra finansiering for opptak av nye kull til desse to programma i I styrevedtaka heiter det at dette er avhengig av at høgskulen får tildelt nye studieplassar frå departementet eller ekstern finansiering. Studentrekruttering Vedlegg 1 viser at søkjartala til høgskulen sine utdanningar har vore relativt gode dei siste åra. Søknaden har vore tilstrekkelege til at vi samla sett har fylt opp studieplassane vi har hatt til disposisjon. Variasjonane me har hatt har i det vesentlege kome som følgje av opptak annakvart år til einskilde studieprogram. For 2016 er det 1574 personar som har søkt 866 ledige studieplassar gjennom Samordna Opptak. Det er 1,5% meir enn i fjor, og det er verd å ta med at høgskulen i år tilbyr færre utdanningar og studieplassar enn i Korrigert for dette, er det tale om ein auke i søkjartalet på kring 8%. Det er fire utdanningar frå i fjor som ikkje er med i det nasjonalt samordna opptaket i år, og det er kome til to nye. Dei nye er Personleg trenar (årsstudium) og ingeniør bygg og anlegg. Begge desse har tilfredsstillande søkjartal. På landsbasis er det vel 3% fleire søkjarar enn i Årets søkjartal medfører at vi har 1,82 primærsøkjarar per utlyst studieplass gjennom Samordna Opptak. Dermed nærmar vi oss gjennomsnittet for universitet og høgskular (2,1) og vi er nær det som er sett som målsetjing i strategi- og handlingsplan for utdanning (2 primærsøkjarar per utlyst studieplass).. Tal primærsøkjarar (per mai) til grunnutdanningane via Samordna Opptak. HiSF og landet Endring HiSF % Landet %

103 3 Jamført med utviklinga på landsbasis, har HiSF hatt svært god utvikling i studentrekruttering siste åra. Veksten i perioden frå 2009 har i stor grad kome utanfrå Sogn og Fjordane. Tal søkjarar frå heimefylket har også auka desse åra, men andelen har gått tilbake. Kring 2/3 av primærsøkjarane gjennom Samordna Opptak har heimstadadresse utanfor Sogn og Fjordane Eit anna trekk i utviklinga denne perioden er langt fleire unge grunnutdanningsstudentar, noko som gjer at me no er blant UH-institusjonane med størst del unge studentar. Tal primærsøkjarar til dei einskilde studieprogramma går fram av vedlegg 1. Det viser at tal søkjarar per utlyst studieplass varierer ein god del mellom utdanningane. Det er verdt å merke seg den store auken til sjukepleiestudiet. Sjukepleie er årets vinnar også nasjonalt, men søkjarveksten er mykje større for HiSF enn landet sett under eitt. Elles er som tidlegare eigedomsmekling det einskildprogrammet i det samordna opptaket som har flest søkjarar per utlyst studieplass. Rektor si vurdering er at rekrutteringssituasjonen i 2016 er relativt god for dei fleste utdanningsområda, og at rekrutteringssituasjonen åleine ikkje tilseier endringar i studietilbodet. I det lokale opptaket er det svært mange søkjarar til PPU. I nokon grad kan dette forklarast med at Kunnskapsdepartementet hadde varsla krav om mastergrad for å opptak til PPU frå Dette kravet er inntil vidare trekt attende, men rekrutteringa til PPU er uansett svært god. Elles i lokalopptaket ser me at søkjartala til vidareutdanningar og masterprogramma varierer noko. Her er det grunn til å trekkja fram relativt gode søkjartal til det nye masterprogrammet i Climate Change Management, som vart lyt seint ut. Det er svært god rekruttering til grunnskulelærarutdanning 1-7 deltid (i samarbeid med NLA), og til det engelskspråklege programmet From Mountain to Fjord. Nokre av vidareutdanningane i det lokale opptaket har utvida søknadsfrist. For utdanningane i lokalopptaka er det ikkje er noko form for samordning mellom institusjonane, og ein må dermed rekna med at dei utdanningssøkjande sender søknad om opptak til mange ulike institusjonar og program. Ikkje minst gjeld dette masterprogram, der omfanget av dobbeltsøking er svært stort. Likevel må rekrutteringssituasjonen også her vurderast som tilfredsstillande for dei fleste programma.. Tal nye studentar Måltala for opptak av nye studentar siste åra har vore definert til å vera det talet nye studentar høgskulen tek sikte på å ha i andre semester av utdanningsløpet. Desse tala er igjen vurderte opp mot kandidatmåltal for dei ulike programma. Vedlegg 2 viser måltala for opptaket og kor mange studentar som er registrert i første studieår våren 2016 ved desse utdanningane. Samla hadde me målsetjing om 1004 nye studentar ved grunnutdanningane våren 2016, og det registrerte studenttalet er Studenttala ligg klart over målsetjinga ved helse- og sosialutdanningane, samfunnsfaga, grunnskulelærarutdanning og masterprogrammet i organisasjon og leiing. Kandidattal Kunnskapsdepartementet har signalisert større merksemd på gjennomføring og kandidatproduksjon, og det siste vil no kome direkte med i grunnlaget for den resultatbaserte tildelinga. I Statsbudsjettet for 2016 er det fastsett kandidatmåltal for fleire av utdanningane våre, og for utdanningar der det så langt ikkje er spesifiserte måltal, heiter det at generelt bør institusjonane sikta mot ein produksjon på minst 20 kandidatar per år for gradsgjevande utdanningsprogram.

104 4 I vedlegg 2 er kandidattala for 2015 med, og det er stilt prognose for kandidatproduksjonen i Prognosen er dels basert på kor mange studentar som er i posisjon til å fullføra grad dette året og dels med eit auge til Kunnskapsdepartementet sine kandidatmåltal i tildelingsbrevet. Me er i den heldige situasjonen at studentane våre og dermed HiSF scorar jamt over svært godt på alle målområde som handlar om det å lukkast i utdanninga. Både når det gjeld avlagde studiepoeng, kandidattal og gjennomføring ligg vi i landstoppen. Kunnskapsdepartementet sin Tilstandsrapport for høgre utdanning viser dette og tal henta frå Database for høgre utdanning gir det same biletet: Kvalitetsmål HiSF Statlege høgskular Heile UH-sektoren Studiepoeng per heiltidsekvivalent 52,3 51,5 48,8 Gjennomføring på normert tid. Bachelorprogram 60,5% 54,8% 43,6% Både når det gjeld studiepoengproduksjon og gjennomføring er me blant institusjonane med best resultat. På masterprogramma figurerer me også i 2015 nær botnen når det gjeld gjennomføring på normert tid. Forklaringa ligg dels i at det berre er heiltidsprogram som vert talde og for vår del er det deltidsorganiserte masterprogram som har flest kandidatar. På heiltid har me flest kandidatar i idrettsvitskap, men desse får vitnemålet sitt frå Norges idrettshøgskole og blir talde der. Høgskulen har ved fleire høve prøvd å forklara dette og å få til ei rapportering som er betre i samsvar med realitetane, men utan å lukkast. Dersom dei uteksaminerte kandidatane i idrettsvitskap hadde vorte talde hjå oss, ville me i 2015 hatt kring 55% gjennomføring på normert tid også på masternivå. Det er klart over gjennomsnittet for sektoren. I 2015 uteksaminerte høgskulen 773 kandidatar med gradsgjevande vitnemål, noko som er det høgste nokon gong. Vedlegg 2 viser fordeling av kandidatane på program og utdanningsområde. Sett opp mot studenttala er kandidatproduksjonen varierande, men samla på eit godt nivå. Produksjonen er svært god på sjukepleie, grunnskulelærar og barnehagelærar, og svakast på dei samfunnsfaglege utdanningane og ingeniør. I siste kollonne i vedlegg 2 er det tal for kandidatproduksjon 2015 og prognose for tal kandidatar i Når prognosen for 2016 ligg litt under produksjonen i 2015, har det som årsak at det i 2015 var fleire store deltidskull som avslutta utdanninga, nokre organiserte som fellesgrader med andre høgskular. I 2015 er det fleire av utdanningane som er så nye at dei endå ikkje leverer ferdige kandidatar. Når dagens program etter kvart er etablerte, vil ei målsetjing kring 800 kandidatar per år vera realistisk. Rektor vurderer dette som ei god målsetjing for ein høgskule med knapt 4000 studentar totalt og vel 3000 heiltidsekvivalentar over ordinært budsjett. Ved fastsetjing av kandidatmåltal er minst 20 kandidatar per program utgangspunktet. Etter rektor si vurdering må det likevel kunna gjerast unntak for dette når det er særskilde tilhøve som tilseier det. Det kan gjelda einskilde mastergradsprogram (der gjennomsnittleg kandidatproduksjon på landsbasis er under 10 per år), og det kan gjelda bachelorprogram som er lagt tett opp til andre bachelorprogram og som i nokre tilfelle like gjerne kunne vore organiserte som valretningar innan same program. Sjølv om målet om 20 årlege kandidatar såleis ikkje kan vurderast som absolutt, bør me ha målsetjingar på dette nivået når me vurderer opptakskapasitet og studenttal på dei ulike studieprogramma. Me må sjølvsagt også ha dette for auga når det er forslag om å etablera nye program. Det kan også vera at det kjem sentrale krav om eit minste tal kandidatar for at me får akkreditering for å tilby programma. I dagens situasjon må me også ha med at små program med dårleg gjennomstrøyming og/eller låg kandidatproduksjon kan vera utsette i ein mogeleg fusjonert høgskule.

105 5 Det området der det truleg ikkje er realistisk å nå fullt ut akseptable kandidattal dei næraste åra er dei samfunnsfaglege bachelorprogramma i historie og sosiologi. Desse to programma har utspring i årsstudium frå den tidlegare distriktshøgskulen og fungerer framleis som start på eit fagstudium, der mange studentar søkjer seg vidare ved andre utdanningsinstitusjonar. For ein del år attende vedtok styret å utvida dei to årsstudia til bachelorprogram av den typen ein ofte finn ved universiteta. Det vil seia at dei ikkje er fagleg «fullfinansierte» med 180 studiepoeng, slik dei fleste andre programma ved HiSF er. Høgskulen tilbyr 90 studiepoeng disiplinfag og ex. phil./ex.fac. tilsvarande 30 studiepoeng. Dei siste 60 studiepoenga som trengst for å oppnå grad kan studentane henta frå andre program ved HiSF eller andre utdanningsinstitusjonar. Dette har så langt medført låg kandidatproduksjon, men rimeleg høg produksjon av studiepoeng som resultat av dei mange studentane som berre tek eit årsstudium hjå oss. I tillegg må det leggjast til at både i historie og sosiologi har høgskulen fagmiljø med god kompetanse og med til dels god FoU-produksjon. Såleis har særleg historikarmiljøet ved høgskulen i alle år hatt ein solid posisjon både nasjonalt og lokalt og hatt mange og store FoU-oppdrag. Dette er forhold som må med i vurderinga når tilbodet av bachelorprogram og måltal for kandidatar skal fastsetjast. Samstundes er det klart at desse fagmiljøa har utfordringar når det gjeld å tilby utdanningar som kan forsvara plassen deira. Denne problematikken er utgangspunkt for eit innspel til denne saka frå Institutt for samfunnsvitskap (vedlegg 7). Rektor meiner prognosane/måltala for kandidatproduksjonen som går fram av vedlegg 2 kan danna grunnlag for vidare arbeid med studietilbod og budsjett, og meiner dei gir eit godt grunnlag for å fastsetja måltal for opptak av nye studentar. I føreliggjande sak er det ikkje med korkje tilbod eller måltal for kortare vidareutdanningar. Årsaka til det er at styret vanlegvis ikkje har gjort detaljvedtak om dette, men løyvd ei ressursramme for desse tilboda. Vidareutdanninga i anestesi-, operasjon og intensivsjukepleie (AOI) er likevel med i vedlegg 2. Årsaka er at Kunnskapsdepartementet her har fastsett eit førebels måltal på 11 kandidatar for denne utdanninga. I tildelingsbrevet for 2014 fekk me pålegg om at høgskulen må leggja fram ein plan for korleis dette kan aukast til 20 over ein periode på tre år. Innspel til studietilbodet Avdelingane har vore inviterte til å koma med innspel til denne saka. Innspela følgjer som prenta vedlegg. ALI (vedlegg 4) Grunnskulelærarutdanning: Vidareføre dagens tilbod med minst same måltal.. Barnehagelærar: Opptak til både heiltid og deltid med uendra måltal. Master i spesialpedagogikk: Opptak i dersom vi får akkreditering. Ynskjer å vurdere framtida for årsstudia, mellom anna engelsk. Nytt engelskspråkleg tilbod i friluftsliv med emne tilsvarande 30 studiepoeng frå og med vårsemesteret 2018 AHF (vedlegg 5) Framlegg om justert opptakskapasitet for sjukepleie I samsvar med vedteken plan er det ikkje opptak til master i samhandling i 2017 AIN (vedlegg 6): Master I Climate Change Management som fast tilbod med opptak av 20 studentar i Bachelor ingeniør bygg og anlegg som fast tilbod med opptak av 25 studentar i Nytt engelskspråkleg semesterprogram Geohazards and Climate Change med opptak av 15 studentar våren Auka opptakskapasitet frå 15 til 25 for det engelskspråklege programmet From Mountain to Fjord.

106 6 ASF: Institutt for samfunnsvitskap drøftar mogeleg omlegging av dei to bachelorprogramma i historie og sosiologi (vedlegg 7). Institutt for økonomi og administrasjon har også drøfta omlegging/samanslåing av eksisterande program, men har kome til at dei ikkje ynskjer å gå vidare med det. Studietilbod og opptakskapasitet I vedlegg 3 er det med eit førebels framlegg til studietilbod og opptakskapasitet for Rektor ynskjer styret si drøfting som grunnlag for tilråding, så ingen av dei nye innspela er så langt innarbeidde i framlegget. Rektor er innstilt på å arbeide vidare på grunnlag av drøftingane i styret, men her nokre få merknader til nokre av framlegga. Framlegga frå AIN om nytt opptak til masterprogrammet i Climate Change Management og bachelorprogrammet i bygg og anleggsingeniør er som forventa. Begge har mellombels finansiering for opptak av eitt kull hausten 2016, og styret stilte som føresetnad for vidareføring at høgskulen blir tildelt nye studieplassar frå KD eller at det kjem ekstern finansiering. Høgskulen har søkt KD om dette og det vert arbeidd langs politiske kanalar for begge prosjekta. Rektor ser ikkje at høgskulen per dato har finansiering for vidareføring. Med utgangspunkt i KD sine kostnadssatsar, og med den måten til dømes Høgskolen Buskerud-Vestfold reknar kostnader ut frå finansieringssystemet, vil årlege kostnader for dei to tiltaka bli om lag slik: Master Climate Change 20 stud. Kostnadskat.. D Ingeniør bygg og anlegg 25 stud. Kostnadskat. E ,5 mill 2,5 mill ,3 mill 4,2 mill ,3 mill 5,1 mill Det er gledeleg at fleire av avdelingane kjem med innspel som kan styrka høgskulen sin internasjonale profil. Det gjeld både AIN sine framlegg om utvida opptak på From Mountain to Fjord og nytt vårsemestertilbod i geologi. Det same gjeld ALI sitt framlegg om nytt vårsemesteremne i friluftsliv. Begge samsvarar svært godt med høgskulen sine strategi- og handlingsplanar både for utdanning og forsking, og dei planane styret har lansert i Årsrapport Av dei nye framlegga meiner rektor at desse er dei mest interessante. Dei styrkar høgskulen sin profil og byggjer på gode naturbaserte føresetnader for å framstå attraktivt både nasjonalt og internasjonalt. Høgskulen har søkt NOKUT om akkreditering for mastertilbod i spesialpedagogikk og ALI ynskjer opptak til dette hausten 2017 dersom søknaden vert innvilga. Avdelinga har ikkje meldt behov for nye ressursar for å realisere tilbodet. I så fall kan masterprogrammet startast opp i 2017 under føresetnad av akkreditering og då med sikte på opptak kvart tredje år. Institutt for samfunnsvitskap sitt innspel om endringar i programstrukturen på bachelornivå er interessant. Instituttet lanserer eit alternativ med vidareutvikling av dagens to program i sosiologi og historie, der dei både gir plass til ein praksiskomponent og ein sterkare internasjonal profil. Det andre alternativet er ei samanslåing av dagens to program til eitt. Instituttet varslar at dei vil arbeide vidare med sikte på eit meir presist innspel til møtet i juni, men ynskjer at styret blir kjent med desse tankane og drøftar dei.

107 7 Ut over det som går fram av avdelingane sine innspel, tek rektor med drøftingar og planar som har vore om å etablering av masterprogram i økonomi og administrasjon. Med nær 100 årlege bachelorkandidatar på dette utdanningsområdet, er HiSF om lag like store som dei to aktuelle fusjonspartane og burde hatt eit tilbod om mastergrad her. Rektor nemner også interessa frå næringsliv og forvaltning i fylket om etablering av iktutdanning.

108 Vedlegg 3: Førebels framlegg om studietilbod og opptakskapasitet Studietilbod Studie- Måltal Måltal Måltal Andel Måltal poeng nye studentar nye studentar nye studentar heiltid heiltidsekv Grunnskulelærar Grunnskulelærar 1-7, samling ,8 16 Grunnskulelærar Sum GLU/ALM Barnehagelærarutdanning Barnehagelærarutdanning, samling ,75 24,75 Barnehagelærarutdanning, arbeidsplassbasert ,75 0 Sum barnehagelærar Idrett, fysisk aktivitet og helse Idrett og kroppsøving Friluftsliv Idrett årsstudium Sum idrett/friluftsliv Landskapsplanl med landskapsarkitektur Geologi og geofare Fornybar energi Naturfag årsstudium Sum naturfag Elektroingeniør, automasjon Elektroingeniør, elkraft Ingeniør bygg og anlegg Sum ingeniør Økonomi og administrasjon Økonomi og jus

109 Jus årsstudium Eigedomsmekling Bedriftsøkonomi årsstudium Reiselivsleiing Reiseliv årsstudium Sum øk/adm utdanningar Studietilbod Studie- Måltal Måltal Måltal Andel Måltal poeng nye studentar nye studentar nye studentar heiltid heiltidsekv Sjukepleie august Sjukepleie august, samling ,75 18 Sjukepleie januar Sum sjukepleie Vernepleie Vernepleie, samling ,75 0 Sosialt arbeid Barnevern Sum sosialarbeidarutd Ungdomssosiologi Ungdomssosiologi årsstudium Historie Samfunnsfag årsstudium Sum samfunnsfaglege utd Engelsk årsstudium Sum opptak grunnutdanningar ,75 Praktisk-pedagogisk utdanning Praktisk-pedagogisk utdanning, samling ,5 0 Master organisasjon og leiing ,5 15 Master læring og undervisning

110 Master spesialpedagogikk ,5 0 Master idrett Master i brukarsentr samh innan helse- og sos ,67 0 Master Climate Change AOI, vidareutdanning ,75 15 Innpassing idrett 2. og 3. år Eittårig forkurs for ingeniørutdanning From Mountain to Fjord Outdoor Education and Nordic Friluftsliv, haust Outdoor Education and Nordic Friluftsliv, vår Eittårig forkurs for ingeniørutdanning Sum lokale opptak Sum HISF

111

112

113 Kandidatundersøkinga 2015