Nye mottakere av uføreytelser i 2005 fordelt på næring, kjønn og alder

Transkript

1 Nye mottakere av uføreytelser i 2005 fordelt på næring, kjønn og alder Tone Eriksen 1 og Ingrid Sivesind Mehlum 2 1 Avdeling for arbeidsmedisin og epidemiologi 2 Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og -helse (NOA) Statens arbeidsmiljøinstitutt NOA-rapport 1/2007

2 Innholdsfortegnelse FORORD... 3 SAMMENDRAG... 4 BAKGRUNN... 6 DATAGRUNNLAG... 9 RESULTATER Omfang av uføreytelser fordelt på diagnose...11 Omfang av uføreytelser fordelt på kjønn...13 Omfang av uføreytelser fordelt på alder...15 Omfang av uføreytelser fordelt på næring Jordbruk, skogbruk og fiske Olje- og gassutvinning / Kraft- og vannforsyning Industri og bergverksdrift Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport og kommunikasjon Finanstjenester Forretningsmessige tjenester, eiendomsdrift Offentlig administrasjon Undervisning Helse og sosiale tjenester Andre sosiale og personlige tjenester...28 Annet...29 KONKLUSJON REFERANSER

3 Nye mottakere av uføreytelser i 2005 fordelt på næring, kjønn og alder Forord Uførepensjonering og andre former for utstøting får mye oppmerksomhet av myndigheter og media for tiden. Det er viktig og øke kunnskapen på dette området. Uførepensjonering etter næring, kjønn, alder og diagnose kan gi visse indikasjoner om arbeidets betydning for utstøting. Ved å gi oppdaterte rapporter om den uførestatistikken som Arbeids- og velferdsetaten publiserer i dag håper NOA å kunne bidra til mer fokus på, og i neste omgang mer forskning på dette området. Statens arbeidsmiljøinstitutt Tone Eriksen og Ingrid Sivesind Mehlum 3

4 Sammendrag Ved å ta utgangspunkt i Arbeids- og velferdsetatens tall over nye mottakere av uføreytelser etter næring, kjønn og alder fra 2005, samt for diagnose i 2004, har vi sett på sammenhenger mellom næring og uførepensjonering. Yrker sier mer om arbeidsforhold enn næring, og fordi ratene påvirkes sterkt av alder og kjønn, burde man helst hatt yrkes-, og kjønnsspesifikke uførepensjoneringsrater innenfor bestemte aldersintervall. Vi håper å komme nærmere en slik indikator etter hvert som relevante data legges til rette for bruk i NOA, men velger å presentere de sammenhengene som så langt er tilgjengelig, selv om de blir vanskeligere å fortolke. Antall nye mottakere av uføreytelser i den enkelte næring blir sett i forhold til antall sysselsatte i næringen. I følge tall fra Statistisk sentralbyrå var det sysselsatte i alderen år i Antall nye uføre var , en rate på 13 per 1000 sysselsatte. Det er forskjeller mellom de ulike næringer. Helse og sosiale tjenester hadde høyest rate for uførepensjonering i 2005, med 16 per 1000 sysselsatte, fulgt av Industri og bergverksdrift (15) og Transport og kommunikasjon (14). For kvinner og menn har vi bare tall sett i forhold til antall arbeidstakere, ikke alle sysselsatte. Raten var i per 1000 arbeidstakere for kvinner og 14 per 1000 for menn. Kvinner lå høyere enn menn i de fleste næringer. Forskjellen er sannsynligvis noe mindre enn disse tallene skulle tilsi, siden kvinner i mindre grad enn menn er selvstendig næringsdrivende. Uførepensjoneringsraten stiger med økende alder, naturlig nok. En del av forskjellene mellom næringer kan derfor skyldes at næringene har forskjellige kjønnsog aldersfordelinger. Muskel-/skjelettlidelser utgjorde i 2004 den største diagnosegruppen i alle næringer (4,5 per 1000 sysselsatte), fulgt av psykiske lidelser (3,3 per 1000). De høyeste uførepensjoneringsrater for muskel-/skjelettlidelser var i Industri og bergverksdrift, Transport og kommunikasjon og Helse og sosiale tjenester. Disse hadde også høyest rater for psykiske lidelser og de høyeste totalratene. De høyeste ratene for diagnosegruppen åndedrettssykdommer var innenfor Transport og kommunikasjon, Industri og bergverksdrift og Bygge- og anleggsvirksomhet. Disse hadde også høyest rater for diagnosegruppen skader. Høye uførerater med bestemte diagnoser i enkelte næringer kan både være en konsekvens av at disse diagnosene er vanskelige å forene med næringens arbeidsforhold, og en følge av høy prevalens (forekomst) av diagnosene innenfor næringen, for eksempel fordi arbeidsforholdene øker risikoen for disse diagnosene. Bedre arbeidsforhold vil kunne redusere både prevalens og konsekvens. 4

5 I tillegg kommer andre forklaringer, som næringenes alders- og kjønnsfordeling, og arbeidsledighet og behovet for arbeidskraft i de enkelte næringer. Uførepensjoneringsraten er bare en av flere aktuelle indikatorer i NOA for utstøting fra arbeidslivet. Andre indikatorer som må sees i samme sammenheng, er bruken av rehabiliteringspenger, arbeidsledighetstrygd og maksimal bruk av sykepengerettigheter. 5

6 Bakgrunn NOA (Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og helse) skal samle, analysere og formidle informasjon om arbeidsmiljø og arbeidsrelaterte helseskader i Norge. Hensikten er å overvåke feltet og følge trender over tid, og dermed gi grunnlag for myndighetenes og arbeidslivets prioriteringer. Ved å se på uførepensjonering i ulike næringer, kan vi få et inntrykk av arbeidets betydning for uførepensjoneringen. Det optimale ville ha vært å ha tall for hvert yrke, siden yrket sier mer om type arbeid enn næring. Dette er dessverre ikke tilgjengelig per i dag. Ved utgangen av 2005 var totalt personer her i landet på en uføreytelse, enten varig eller tidsbegrenset uførestønad. I 2005 var det nye mottakere av uføreytelser, kvinner og menn, hvorav vel 60 % var over 50 år. Tallet på nye mottakere har variert en god del de siste 10 årene, fra i underkant av i 1996, til mer enn i 1999, da det var en topp for både kvinner og menn (figur 1) Antall nye mottakere av uføreytelser Kvinner Menn Figur 1. Antall nye mottakere av uføreytelser, etter kjønn i perioden Uføreytelser inkl. tidsbegrenset uførestønad etter innføringen av dette 1. januar Kilde: NAV. I en pressemelding fra Arbeids- og velferdsetaten 17. august 2006 går det fram at alderssammensetningen i befolkningen er en viktig grunn til den økningen vi har hatt i nye uføre de seneste årene. De store etterkrigskullene er nå i en alder der risikoen for uførhet øker (1). En annen grunn kan tenkes å være at terskelen for å innvilge tidsbegrenset uførestønad, som ble innført 1. januar 2004, kan være lavere enn for varig 6

7 uførestønad. Nesten halvparten av nye mottakere av uføreytelser blant kvinner fikk tidsbegrenset uførestønad første halvår 2006 og vel en tredjedel blant menn (hhv. 47 og 35 %). En undersøkelse fra 2002 viste at lav sosioøkonomisk status, lav utdanning, lav kontroll i arbeidssituasjonen og fysisk anstrengende arbeid var ikke-medisinske faktorer assosiert med uførepensjon (2). En annen undersøkelse viste at ufrivillig tap av arbeid kan øke risikoen for uførepensjonering tre til fire ganger i de fire første årene etterpå (3). I en rapport fra Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning fra 2006 ser man blant annet på hva som kjennetegner de som blir uføre. Her sies det blant annet: Innvandrere fra Nord-Afrika og Midt-Østen har den høyeste risikoen for å bli ufør (henholdsvis 26 og 21 prosent), samtidig har enkelte andre innvandrergrupper, som for eksempel amerikanere og folk fra Sørøst-Asia, en lavere innstrømning til uføretrygd enn det nordmenn har.(4) Studien vurderte ikke om ulike arbeidsforhold kunne forklare noe av forskjellene. Johan Lund undersøkte uførepensjonering pga. skader som følge av arbeidsulykker i Norge i perioden (5,6). Det var i denne perioden til sammen 7241 nye uførepensjonerte pga. arbeidsskader i Rikstrygdeverkets register. Dette tilsvarte en årlig rate på 46,1 per personer (uten uførepensjon). Den årlige raten varierte sterkt mellom ulike bransjer. I gruvedrift var raten hele 100, i produksjonsarbeid 41,3 og i servicearbeid 11,5. En studie av alle kvinner som ble uførepensjonert med muskel/-skjelettlidelser i 1993, viste at tre yrkesgrupper utgjorde en tredel av alle tilfellene, nemlig hjelpepleiere, butikkmedarbeidere og renholdere. Fram til alderspensjon utgjorde kostnadene til uførepensjon 600 mill. kroner. Selv om arbeidsforholdene bare utgjorde en del av forklaringen, pekte forfatterne på at innsats for å endre arbeidsforholdene kunne være kostnadseffektive (7). Ved helseundersøkelsen i 1985 var forekomsten av muskel- /skjelettlidelser høyest for industriarbeidere og bygningsarbeidere av begge kjønn, og yrkene med høyest forekomst hadde dobbelt så høy prevalens som de med lavest forekomst (8). Hvor mange som blir uførepensjonert pga. sykdommer som er forårsaket av arbeid vet vi ikke, men disse tallene er sannsynligvis langt høyere enn tallene for skader. Det er altså flere faktorer som spiller inn i prosessen frem mot en uførepensjonering, både individuelle risikofaktorer, som arvelighet og miljø utenom arbeid, samt forhold på arbeidsplassen. Forebyggende helsearbeid er viktig, både generelt helsearbeid, rettet mot hele befolkningens arbeids- og levevilkår, og mer spesifikt, rettet mot den enkelte gjennom fastlege eller rettet mot arbeidsplassen gjennom bl.a. bedriftshelsetjeneste og inkluderende arbeidsliv (IA). For at dette arbeidet skal bli best mulig, er det viktig at man kjenner de ulike årsaksforholdene. Nettopp her kan en studie av uførestatistikk sammen 7

8 med andre indikatorer for utstøting gi oss kunnskap om ulike forhold slik at det forebyggende arbeidet blir mer målrettet. I 1995 utga Rikstrygdeverket i samarbeid med Institutt for forebyggende medisin ved Universitetet i Oslo, en rapport om yrkesspesifikk uførepensjonering i Norge i 1993 (9), hvor det blant annet står: Yrkesspesifikke uførepensjoneringsrater basert på yrket ved pensjonerings-tidspunktet kan ikke direkte tolkes som uttrykk for yrkets betydning for utvikling og opptreden av de sykdommer/skader som ligger til grunn for uførepensjoneringen, men det er mulig at de kan si noe om konsekvenser av sykdom og helsesvikt for utøvelse av forskjellige yrker. Det er klart behov for kvalitativt gode, longitudinelle data som grunnlag for en løpende statistikk på området slik at uførepensjonering også kan sees i relasjon til tidligere yrker. Arbeidet kan være årsak til sykdommene som fører til uførheten, men sykdom av en hvilken som helst (annen) årsak kan også gi uførhet som umuliggjør deltakelse i arbeidet, med dets krav til yteevne. Det er dessuten ikke uvanlig at personer som opplever arbeidet belastende, skifter til mindre belastende arbeid, som de senere kan bli uførepensjonert fra. Næring ved pensjoneringstidspunktet gir derfor ikke nødvendigvis det riktige bildet av hvilke næringer som er mest belastende. Det er viktig å ta med i betraktning at antall sysselsatte er svært forskjellig fra næring til næring. Derfor vil høye prosenttall i små næringer utgjøre et lite antall nye uførepensjonerte og små prosenttall i store næringer utgjøre et stort antall nye uførepensjonerte. Aldersfordeling i næringen vil dessuten ha stor betydning for hvor stor andel som uførepensjoneres. Uførepensjon er en løsning som også vil kunne variere etter hvor man er bosatt. I tettbygde strøk, med flere ulike arbeidsplasser, vil det være lettere med attføring og alternative jobbmuligheter enn i utkantstrøk. Dermed vil man kunne finne en geografisk forskjell i antall uførepensjonerte (10). I enkelte yrker, som for eksempel Jordbruk, skogbruk og fiske, vil yrkesutøvere i mer sentrale strøk ofte ha et annet arbeid i tillegg til arbeidet i denne næringen. Dette er ikke så vanlig i utkantstrøk, hvor næringen kan være den eneste inntektskilden. Dette vil også kunne virke inn på uførepensjonering. En annen faktor som kan ha betydning for tolkning av denne statistikken er den såkalte healthy worker-effekten, hvor det skjer en seleksjon av friske og sterke mennesker inn arbeidslivet og inn i visse yrker og av syke og svakere ut. 8

9 Datagrunnlag Norge har en lang rekke datakilder som er interessante for et nasjonalt overvåkingssystem for arbeidsmiljø og arbeidshelse. De fleste er imidlertid utarbeidet for andre formål, ofte rent administrative, eller knyttet til overvåking av generell folkehelse. Dette innebærer at de ikke er umiddelbart egnet til overvåking av arbeidsmiljø og arbeidshelse. Det er et stort potensial for å øke nytteverdien av eksisterende datakilder slik at de også tjener overvåkningsformål på arbeidsmiljøområdet (11). Denne rapporten bygger på tall fra Arbeids- og velferdsetatens (NAVs) register over nye uførepensjonerte og opplysninger om næring i Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret (AA-registeret), der alle arbeidsgivere plikter å registrere sine ansatte. Opplysninger om yrke mangler for mange ansatte i kommuner, fylkeskommuner og helseforetak, derfor er det foreløpig ikke mulig å få ut tall på uførepensjonerte etter yrke. Nedenfor presenteres NAVs tall for nye mottakere av uføreytelser i 2005 fordelt på næring, kjønn og alder. I tillegg omtales tall for uførepensjonering etter diagnose fra Tallene som er oppgitt fra NAV omfatter alle uførepensjonerte (teller i brøken), men tallene for uførepensjonering blir kun sett i forhold til antall arbeidstakere (nevner i brøken), ikke alle sysselsatte, så selvstendig næringsdrivende er ikke med. Ratene beregnet på denne måten blir derfor noe høyere enn de reelt sett skal være. For de fleste næringer utgjør ikke dette så store forskjeller (figur 2), men spesielt for gruppen Jordbruk, skogbruk og fiske er forskjellen betydelig ( sysselsatte i forhold til arbeidstakere). Vi har derfor brukt antall sysselsatte, basert på tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB), der vi har hatt tall for dette, dvs. når det gjelder totaltall i de ulike næringene, men har satt tallene fra NAV i parentes for sammenligningens skyld. Vi har ikke hatt tall på sysselsatte fordelt på alder og kjønn i de enkelte næringer (aldersgrupperingen til SSB tilsvarer ikke aldersgrupperingen i NAV), så der vil vi likevel bruke tallene fra NAV. I 2005 var det i følge SSB sysselsatte i alderen år (tallene fra NAV går fra 18 år, men vi regner med at det er relativt få sysselsatte under 18 år). Raten av nye uføre (31 333) blir da 13 per 1000 sysselsatte, sammenlignet med 17 per 1000 arbeidstakere. Totalt sett er det arbeidstakere som inngår i tallmaterialet fra NAV, noe som gir en rate på 17 nye mottakere per 1000 arbeidstakere. 9

10 Jordbruk / skogbruk / fiske Olje og gass / Kraft og vann Industri og bergverksdrift Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restvirk. Transport og kommunikasjon Finanstjenester Forretn.m.tj. / eiendomsdrift Offentlig administrasjon Undervisning Helse og sosiale tjenester Andre sos og pers tjenester Antall per 1000 personer Sysselsatte Arbeidstakere Figur 2. Nye mottakere av uføreytelser per 1000 personer etter næring i Sammenligning av rater beregnet på grunnlag av antall arbeidstakere (kilde: NAV) og rater beregnet på grunnlag av antall sysselsatte (sysselsettingstall fra SSB). Fordi forskjellen mellom antall sysselsatte og antall arbeidstakere er så stor for næringen Jordbruk, skogbruk og fiske, blir det også stor forskjell på ratene når de beregnes på de ulike måtene. Raten er 24 per 1000 sysselsatte (høyest av alle næringer), men 6 per 1000 arbeidstakere (lavest av alle næringer) (figur 2). Vi vil derfor kun rapportere rater for totalantall og diagnoser for denne næringen, basert på antall sysselsatte, ikke rater etter kjønn og alder. Kjikvadrattest er benyttet for å vurdere om de rater som er mest forskjellig fra gjennomsnittsratene, er statistisk signifikant forskjellige fra gjennomsnittet i befolkningen. 10

11 Resultater Det er store forskjeller mellom de ulike næringer (figur 2). Næringen Helse og sosiale tjenester lå høyest i 2005, med en rate på 16 per 1000 sysselsatte, fulgt av Industri og bergverksdrift (15) og Transport og kommunikasjon (14), mens Jordbruk, skogbruk og fiske hadde 6 per 100. Olje- og gassutvinning / Kraft- og vannforsyning hadde en rate på 7 per 1000 sysselsatte, og for Olje- og gassutvinning alene var raten helt nede på 5 per Vi begynner med en kort oppsummering av omfang av uføreytelser fordelt på diagnose, kjønn og alder. Deretter følger en mer detaljert beskrivelse for de ulike næringene. Det bemerkes at tallene representerer nye tilfeller av uførepensjonering og ikke alle som er uførepensjonert i den enkelte næring. Omfang av uføreytelser fordelt på diagnose Ved å se på primærdiagnoser ved uførepensjonering kommer det frem et klart mønster i alle næringer. Muskel-/skjelettlidelser utgjorde i 2004 den største diagnosegruppen (35 %), fulgt av psykiske lidelser (25 %). Næringene Helse og sosiale tjenester, Industri og bergverksdrift og Transport og kommunikasjon hadde høyest rater når det gjelder nye uførepensjonerte med muskel- /skjelettlidelser, hhv. 6,0, 5,4 og 4,6 nye mottakere per 1000 sysselsatte. Også for psykiske lidelser lå disse tre næringene på topp, med rater på hhv. 3,8, 3,3 og 3,1 per 1000 sysselsatte. Muskel-/skjelettlidelser utgjorde størst andel av uførepensjoneringsdiagnosene innen Jordbruk, skogbruk og fiske, 40 % (gjennomsnitt 35 %), men med en lavere rate, 2,4 per Sykdommer i sirkulasjonssystemet hadde høyest rater i næringene Transport og kommunikasjon, Industri og bergverksdrift og Bygge- og anleggsvirksomhet. Det samme gjaldt for diagnosegruppene åndedrettssykdommer og skader, forgiftninger og vold. Diagnosen ved uførepensjonering kan være forårsaket av de eksponeringer og belastninger som forekommer i de ulike næringer, men kan også fortelle hvilke helseproblemer som er vanskeligst å forene med de jobbkravene næringen stiller. 11

12 Jordbruk / skogbruk / fiske Olje og gass / Kraft og vann Industri og bergverksdrift Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restvirk. Transport og kommunikasjon Finanstjenester Forretn.m.tj. / eiendomsdrift Offentlig administrasjon Undervisning Helse og sosiale tjenester Andre sos og pers tjenester 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 Antall per 1000 sysselsatte Muskel/skjelett-sykd Psykiske lidelser Sykd i sirkulasjonssyst Figur 3. Nye mottakere av uføreytelser med muskel-/skjelettdiagnoser, psykiske lidelser og sykdommer i sirkulasjonssystemet, per 1000 sysselsatte etter næring i Utarbeidet på bakgrunn av uførepensjoneringsdata fra NAV og sysselsettingsdata fra SSB. Jordbruk / skogbruk / fiske Olje og gass / Kraft og vann Industri og bergverksdrift Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restvirk. Transport og kommunikasjon Finanstjenester Forretn.m.tj. / eiendomsdrift Offentlig administrasjon Undervisning Helse og sosiale tjenester Andre sos og pers tjenester 0,0 0,1 0,2 0,3 0,4 0,5 0,6 0,7 0,8 0,9 1,0 Antall per 1000 sysselsatte Sykd i nervesystem Sykdommer i åndedrett Skader, forgiftn, vold Figur 4. Nye mottakere av uføreytelser med diagnosene sykdommer i nervesystem, åndedrettssykdommer og skader, forgiftninger, vold per 1000 sysselsatte etter næring i Utarbeidet på bakgrunn av uførepensjoneringsdata fra NAV og sysselsettingsdata fra SSB. 12

13 Omfang av uføreytelser fordelt på kjønn Figur 5 viser antall arbeidstakere, år, i de ulike næringer i 2005, fordelt på kjønn, og figur 6 viser antall nye mottakere av uføreytelser. Figur 7 viser nye mottakere i prosent av antall arbeidstakere i den enkelte næring (nye mottakere av uføreytelser per 1000 arbeidstakere). Jordbruk, skogbruk og fiske Olje- og gassutvinning Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restvirk. Transport og kommunikasjon Finanstjenester Forretningsm. tj., eiendomsdrift Offentlig administrasjon Undervisning Helse og sosiale tjenester Andre sosiale og pers. tjenester Antall arbeidstakere Kvinner Menn Figur 5. Antall arbeidstakere etter næring og kjønn i Kilde: NAV. 13

14 Jordbruk, skogbruk og fiske Olje- og gassutvinning Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restvirk. Transport og kommunikasjon Finanstjenester Forretningsm. tj., eiendomsdrift Offentlig administrasjon Undervisning Helse og sosiale tjenester Andre sosiale og pers. tjenester Ikke funnet i AA Uoppgitt Antall nye mottakere av uføreytelser Kvinner Menn Figur 6. Antall nye mottakere av uføreytelser etter næring og kjønn i Kilde: NAV. Olje- og gassutvinning Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restvirk. Transport og kommunikasjon Finanstjenester Forretningsm. tj., eiendomsdrift Offentlig administrasjon Undervisning Helse og sosiale tjenester Andre sosiale og pers. tjenester Antall per 1000 arbeidstakere Kvinner Menn Figur 7. Nye mottakere av uføreytelser per 1000 arbeidstakere etter næring og kjønn i Kilde: NAV. 14

15 Hvis man ser på antall nye uføre, er det Helse og sosiale tjenester som har flest nye uføre kvinner (5 824) og Industri og bergverksdrift som har flest nye uføre menn (2 755) (figur 6). Begge disse næringene er dominert av ett kjønn (figur 5). Industri og bergverksdrift og Transport og kommunikasjon har høyest rater når det gjelder uførepensjonering blant kvinner, med hhv. 21 og 20 per 1000 arbeidstakere (figur 7). Blant mennene er det Helse og sosiale tjenester som har høyest rate (21 per 1000 arbeidstakere). Disse næringene kan være fysisk og til tider psykisk belastende. Totalt sett er raten av nye mottakere av uføreytelser 19 per 1000 arbeidstakere for kvinner og 14 per 1000 for menn. Kjønnsforskjellen er sannsynligvis noe mindre enn disse tallene skulle tilsi, siden selvstendig næringsdrivende ikke er med i beregningene, og denne gruppen utgjøres av en større andel menn enn kvinner (73 % menn i 2005). Omfang av uføreytelser fordelt på alder Figurene 8 og 9 viser prosentvis aldersfordeling av arbeidstakere (uten selvstendig næringsdrivende) i 2005 innenfor de enkelte næringer, mens figurene 10 og 11 viser nye mottakere i prosent av antall arbeidstakere i den enkelte aldersgruppe (nye mottakere av uføreytelser per 1000 arbeidstakere) innenfor de enkelte næringer Prosent år år år år år år Jordbruk / skogbruk / fiske Olje og gass / Kraft og vann Industri og bergverksdrift Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restvirk. Transport og kommunikasjon Figur 8. Prosentvis aldersfordeling av arbeidstakere innenfor de ulike næringer i 2005 del 1. Kilde: NAV. 15

16 Prosent år år år år år år Finanstjenester Forretn.m.tj. / eiendomsdrift Offentlig administrasjon Undervisning Helse og sosiale tjenester Andre sos og pers tjenester Figur 9. Prosentvis aldersfordeling av arbeidstakere innenfor de ulike næringer i 2005 del 2. Kilde: NAV. Som forventet ser vi lavest rater av nye mottakere av uføreytelser (5 per 1000 arbeidstakere) i den yngste aldersgruppen (18-29 år) (figurene 10 og 11). Personer som ikke er registrert i AA-registeret utgjør nesten halvparten av nye uførepensjonerte i denne aldersgruppen (999 personer, ikke vist i figurene). Mange av disse er sannsynligvis født uføre og er derfor ikke registrert i noen næring. Ratene stiger med økende alder. I den eldste aldersgruppen (65-67 år) er den totale raten på 9,0 %. Her må man ta i betraktning at antall sysselsatte i denne aldersgruppen kun er Næringer som skiller seg ut med høye rater, er Bygge- og anleggsvirksomhet (fra 55 år og oppover), Helse og sosiale tjenester (alle aldersgrupper), Transport og kommunikasjon (fra 40 år), Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet og Industri og bergverksdrift. Mens næringen Olje- og gassutvinning / Kraft- og vannforsyning ligger spesielt lavt i alle aldersgrupper. 16

17 Antall per 1000 arbeidstakere år år år år år år Olje og gass / Kraft og vann Industri og bergverksdrift Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restvirk. Transport og kommunikasjon Figur 10. Nye mottakere av uføreytelser per 1000 arbeidstakere etter alder og næring i 2005 del 1. Kilde: NAV Antall per 1000 arbeidstakere år år år år år år Finanstjenester Forretn.m.tj. / eiendomsdrift Offentlig administrasjon Undervisning Helse og sosiale tjenester Andre sos og pers tjenester Figur 11. Nye mottakere av uføreytelser per 1000 sysselsatte etter alder og næring i 2005 del 2. Kilde: NAV. 17

18 Omfang av uføreytelser fordelt på næring 1. Jordbruk, skogbruk og fiske Om arbeid i næringen: Denne næringsgruppen er kjent for å ha et fysisk tungt arbeid. Det kan også være noe kjemikalieeksponering, spesielt i jordbruk, ved bruk av sprøytemidler. Vi vet også at det er mange som jobber mye alene i denne gruppen, så alenearbeid og ensomhet kan være faktorer som må tas med i betraktning når man vurderer risiko. Tall fra 2005: Tallene vi mottok fra NAV var beregnet bare i forhold til arbeidstakerne i de ulike næringer, og selvstendig næringsdrivende var ikke med. Antall arbeidstakere er betydelig lavere enn antall sysselsatte i denne næringen ( mot personer). Vi har kunnet justere totaltallene i forhold til antall sysselsatte i næringen, men har ikke kunnet estimere riktige rater i de ulike aldersgruppene og for kjønn. Totalt sett har denne næringsgruppen, inkludert selvstendig næringsdrivende, 6 nye uføre per 1000 sysselsatte (i alt 458 personer). De har dermed prosentvis lavest andel uføre. Diagnose: I 2004 utgjorde muskel-/skjelettsykdommer den største diagnosegruppen blant nye uførepensjonerte i denne næringen, med 2,4 tilfeller per 1000 sysselsatte Gjennomsnittet i alle næringer var 4,5, og næringen Helse og sosiale tjenester lå høyest, med 6,0 per Diagnosegruppen skader, forgiftninger og vold utgjør en forholdsvis stor andel av uførediagnosene, 5,8 % (gjennomsnitt 3,9 %), men raten er likevel lav, med 0,3 per Forgiftninger kan for eksempel komme av arbeid i silo eller av sprøyting av planter for bønder. Skader må antas å være utbredt i alle yrkene i næringen. Alder: Vi har ikke nøyaktige nok tall for denne næringsgruppen fordi gruppen teller et stort antall selvstendig næringsdrivende. Derfor velger vi å ikke rapportere aldersfordelingen. Kjønn: Vi har heller ikke nøyaktige nok tall til å rapportere kjønnsfordelingen. 2. Olje- og gassutvinning / Kraft- og vannforsyning Om arbeid i næringen: Det er en blanding av administrativt og fysisk tungt arbeid i næringen. Når det gjelder kraftforsyning vet vi at mange yrkesskader ikke blir meldt fordi det ofte resulterer i personlig anmeldelse til politiet. Strømgjennomgang er for eksempel ensbetydende med 18

19 at man har brutt loven i forbindelse med arbeidet. Senskader etter slike ulykker vil dermed kanskje ikke oppfattes som yrkesrelaterte. I Olje- og gassutvinning er det Petroleumstilsynet (Ptil) og ikke Arbeidstilsynet som er tilsynsmyndighet. Det foreligger litt andre regler, som kan gi utslag i uførestatistikken. Det kreves bl.a. helsesertifikat for å arbeide offshore, noe som kan tenkes å ha betydning. Arbeid i denne næringsgruppen medfører ofte vaktordninger og skiftarbeid som kan ha uheldige helsekonsekvenser, ved siden av at mange har fysisk belastende arbeid. Man ville dermed kanskje forventet en noe høyere uføreprosent. Det kan imidlertid tenkes at en del skifter til mindre krevende arbeid i andre næringer når de ikke klarer arbeidet lenger. Dette vil i alle fall være aktuelt for personer som ikke får fornyet sitt helsesertifikat for å arbeide på sokkelen. Tall fra 2005: Totalt sett har denne gruppen nest lavest andel uføre i forhold til sysselsatte, 7 per 1000 (også 7 per 1000 arbeidstakere) (5 per 1000 sysselsatte i Olje- og gassutvinning alene, og 11 per 1000 sysselsatte i Kraft- og vannforsyning). Siden dette også er en av de minste gruppene med sysselsatte, totalt personer, utgjør 7 per 1000 bare 301 personer. Diagnose: I 2004 utgjorde muskel-/skjelettsykdommer den største diagnosegruppen, med 2,4 per 1000 sysselsatte. Sykdommer i sirkulasjonssystemet utgjorde en større andel av nye uførepensjoneringer (14 %) enn i andre næringer (8 % for alle), men raten er likevel ikke høyere enn gjennomsnittet for alle næringer, 1,0 per 1000). Det samme gjelder for skader, forgiftninger og vold (6,1 % av alle nye tilfeller, mot 3,9 % totalt i alle næringer), med en rate på 0,4 per Når det gjelder skader, forgiftninger og vold, er det mest sannsynlig at skader utgjør de fleste diagnosene. Alder: Kun 10 % av arbeidstakerne i næringen er i aldersgruppen år, mot 20 % totalt i alle næringer. Den eldste gruppen (65-67 år) utgjør bare 0,5 % i næringen (1,0 % totalt). Næringen ligger lavt i uførerater i alle aldersgrupper og ligger lavest av alle næringer i gruppene år. Kjønn: I tallene for nye mottagere av uføreytelser, etter kjønn og næring i 2005, er denne næringsgruppen delt i to, Olje- og gassutvinning og Kraft- og vannforsyning. For kvinner ligger gruppen Olje- og gassutvinning lavest av alle næringer med en rate på 4 nye uføre per 1000 arbeidstakere (gjennomsnittlig rate 19 for kvinner). Det er den nest minste gruppen arbeidstakere, med kun kvinner, og 21 nye uføre. Kvinnene i 19

20 gruppen Kraft- og vannforsyning ligger nærmere midt på treet i uførerater, med 16 per 1000 arbeidstakere. Dette er den minste gruppen arbeidstakere, med kvinner, og 47 nye uførepensjonerte. Når det gjelder menn ligger gruppen Olje- og gassutvinning lavest av alle næringer, med 5 nye uførepensjonerte per 1000 arbeidstakere. Kraft- og vannforsyning ligger noe høyere, med en rate på 9 nye uføre per Gjennomsnittet for menn i alle gruppene er på 14, med variasjon fra 5 til 21 per 1000 arbeidstakere. Det skal bemerkes at både kvinne- og mannsgruppene er små i forhold til andre næringsgrupper. 3. Industri og bergverksdrift Om arbeid i næringen: Det er både administrativt og tungt fysisk arbeid i næringen. En del av industriarbeidsplassene består av kontrollører som kjører ulike produksjonsmaskiner Dette er ikke så fysisk tungt. I tillegg har man en del arbeidstakere med virkelig tungt fysisk arbeid i denne næringen. En del av arbeidsplassene i næringen er støvfylte, for eksempel enkelte produksjonsbedrifter og bergverksdrift. Tall fra 2005: Totalt sett har denne gruppen 15 nye uførepensjonerte per 1000 sysselsatte (17 per 1000 arbeidstakere), litt over gjennomsnittet for alle næringer (13). Dette er nest største næringsgruppen totalt, og det utgjør personer. Diagnose: Uførepensjonering pga. muskel-/skjelettsykdommer ligger noe høyere i denne næringen enn gjennomsnittet for alle næringer (5,4 nye tilfeller per 1000 sysselsatte, mot 4,5 for alle). Næringen har også en forholdsvis høy andel nye uførepensjonerte i diagnosegruppen sykdommer i åndedrett, 3,7 % (gjennomsnittet totalt ligger på 2,5 %), og raten ligger høyest av alle næringer, med 0,6 per 1000 sysselsatte (gjennomsnitt 0,3). Arbeidsrelaterte åndedrettssykdommer, som arbeidsrelatert astma og KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom), bidrar antagelig til at ratene blir høye. Næringen har stort sett høye rater i alle diagnosegrupper (antall nye uføretilfeller per 1000 sysselsatte). 20