Nye mottakere av uføreytelser i 2005 fordelt på næring, kjønn og alder

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nye mottakere av uføreytelser i 2005 fordelt på næring, kjønn og alder"

Transkript

1 Nye mottakere av uføreytelser i 2005 fordelt på næring, kjønn og alder Tone Eriksen 1 og Ingrid Sivesind Mehlum 2 1 Avdeling for arbeidsmedisin og epidemiologi 2 Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og -helse (NOA) Statens arbeidsmiljøinstitutt NOA-rapport 1/2007

2 Innholdsfortegnelse FORORD... 3 SAMMENDRAG... 4 BAKGRUNN... 6 DATAGRUNNLAG... 9 RESULTATER Omfang av uføreytelser fordelt på diagnose...11 Omfang av uføreytelser fordelt på kjønn...13 Omfang av uføreytelser fordelt på alder...15 Omfang av uføreytelser fordelt på næring Jordbruk, skogbruk og fiske Olje- og gassutvinning / Kraft- og vannforsyning Industri og bergverksdrift Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport og kommunikasjon Finanstjenester Forretningsmessige tjenester, eiendomsdrift Offentlig administrasjon Undervisning Helse og sosiale tjenester Andre sosiale og personlige tjenester...28 Annet...29 KONKLUSJON REFERANSER

3 Nye mottakere av uføreytelser i 2005 fordelt på næring, kjønn og alder Forord Uførepensjonering og andre former for utstøting får mye oppmerksomhet av myndigheter og media for tiden. Det er viktig og øke kunnskapen på dette området. Uførepensjonering etter næring, kjønn, alder og diagnose kan gi visse indikasjoner om arbeidets betydning for utstøting. Ved å gi oppdaterte rapporter om den uførestatistikken som Arbeids- og velferdsetaten publiserer i dag håper NOA å kunne bidra til mer fokus på, og i neste omgang mer forskning på dette området. Statens arbeidsmiljøinstitutt Tone Eriksen og Ingrid Sivesind Mehlum 3

4 Sammendrag Ved å ta utgangspunkt i Arbeids- og velferdsetatens tall over nye mottakere av uføreytelser etter næring, kjønn og alder fra 2005, samt for diagnose i 2004, har vi sett på sammenhenger mellom næring og uførepensjonering. Yrker sier mer om arbeidsforhold enn næring, og fordi ratene påvirkes sterkt av alder og kjønn, burde man helst hatt yrkes-, og kjønnsspesifikke uførepensjoneringsrater innenfor bestemte aldersintervall. Vi håper å komme nærmere en slik indikator etter hvert som relevante data legges til rette for bruk i NOA, men velger å presentere de sammenhengene som så langt er tilgjengelig, selv om de blir vanskeligere å fortolke. Antall nye mottakere av uføreytelser i den enkelte næring blir sett i forhold til antall sysselsatte i næringen. I følge tall fra Statistisk sentralbyrå var det sysselsatte i alderen år i Antall nye uføre var , en rate på 13 per 1000 sysselsatte. Det er forskjeller mellom de ulike næringer. Helse og sosiale tjenester hadde høyest rate for uførepensjonering i 2005, med 16 per 1000 sysselsatte, fulgt av Industri og bergverksdrift (15) og Transport og kommunikasjon (14). For kvinner og menn har vi bare tall sett i forhold til antall arbeidstakere, ikke alle sysselsatte. Raten var i per 1000 arbeidstakere for kvinner og 14 per 1000 for menn. Kvinner lå høyere enn menn i de fleste næringer. Forskjellen er sannsynligvis noe mindre enn disse tallene skulle tilsi, siden kvinner i mindre grad enn menn er selvstendig næringsdrivende. Uførepensjoneringsraten stiger med økende alder, naturlig nok. En del av forskjellene mellom næringer kan derfor skyldes at næringene har forskjellige kjønnsog aldersfordelinger. Muskel-/skjelettlidelser utgjorde i 2004 den største diagnosegruppen i alle næringer (4,5 per 1000 sysselsatte), fulgt av psykiske lidelser (3,3 per 1000). De høyeste uførepensjoneringsrater for muskel-/skjelettlidelser var i Industri og bergverksdrift, Transport og kommunikasjon og Helse og sosiale tjenester. Disse hadde også høyest rater for psykiske lidelser og de høyeste totalratene. De høyeste ratene for diagnosegruppen åndedrettssykdommer var innenfor Transport og kommunikasjon, Industri og bergverksdrift og Bygge- og anleggsvirksomhet. Disse hadde også høyest rater for diagnosegruppen skader. Høye uførerater med bestemte diagnoser i enkelte næringer kan både være en konsekvens av at disse diagnosene er vanskelige å forene med næringens arbeidsforhold, og en følge av høy prevalens (forekomst) av diagnosene innenfor næringen, for eksempel fordi arbeidsforholdene øker risikoen for disse diagnosene. Bedre arbeidsforhold vil kunne redusere både prevalens og konsekvens. 4

5 I tillegg kommer andre forklaringer, som næringenes alders- og kjønnsfordeling, og arbeidsledighet og behovet for arbeidskraft i de enkelte næringer. Uførepensjoneringsraten er bare en av flere aktuelle indikatorer i NOA for utstøting fra arbeidslivet. Andre indikatorer som må sees i samme sammenheng, er bruken av rehabiliteringspenger, arbeidsledighetstrygd og maksimal bruk av sykepengerettigheter. 5

6 Bakgrunn NOA (Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og helse) skal samle, analysere og formidle informasjon om arbeidsmiljø og arbeidsrelaterte helseskader i Norge. Hensikten er å overvåke feltet og følge trender over tid, og dermed gi grunnlag for myndighetenes og arbeidslivets prioriteringer. Ved å se på uførepensjonering i ulike næringer, kan vi få et inntrykk av arbeidets betydning for uførepensjoneringen. Det optimale ville ha vært å ha tall for hvert yrke, siden yrket sier mer om type arbeid enn næring. Dette er dessverre ikke tilgjengelig per i dag. Ved utgangen av 2005 var totalt personer her i landet på en uføreytelse, enten varig eller tidsbegrenset uførestønad. I 2005 var det nye mottakere av uføreytelser, kvinner og menn, hvorav vel 60 % var over 50 år. Tallet på nye mottakere har variert en god del de siste 10 årene, fra i underkant av i 1996, til mer enn i 1999, da det var en topp for både kvinner og menn (figur 1) Antall nye mottakere av uføreytelser Kvinner Menn Figur 1. Antall nye mottakere av uføreytelser, etter kjønn i perioden Uføreytelser inkl. tidsbegrenset uførestønad etter innføringen av dette 1. januar Kilde: NAV. I en pressemelding fra Arbeids- og velferdsetaten 17. august 2006 går det fram at alderssammensetningen i befolkningen er en viktig grunn til den økningen vi har hatt i nye uføre de seneste årene. De store etterkrigskullene er nå i en alder der risikoen for uførhet øker (1). En annen grunn kan tenkes å være at terskelen for å innvilge tidsbegrenset uførestønad, som ble innført 1. januar 2004, kan være lavere enn for varig 6

7 uførestønad. Nesten halvparten av nye mottakere av uføreytelser blant kvinner fikk tidsbegrenset uførestønad første halvår 2006 og vel en tredjedel blant menn (hhv. 47 og 35 %). En undersøkelse fra 2002 viste at lav sosioøkonomisk status, lav utdanning, lav kontroll i arbeidssituasjonen og fysisk anstrengende arbeid var ikke-medisinske faktorer assosiert med uførepensjon (2). En annen undersøkelse viste at ufrivillig tap av arbeid kan øke risikoen for uførepensjonering tre til fire ganger i de fire første årene etterpå (3). I en rapport fra Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning fra 2006 ser man blant annet på hva som kjennetegner de som blir uføre. Her sies det blant annet: Innvandrere fra Nord-Afrika og Midt-Østen har den høyeste risikoen for å bli ufør (henholdsvis 26 og 21 prosent), samtidig har enkelte andre innvandrergrupper, som for eksempel amerikanere og folk fra Sørøst-Asia, en lavere innstrømning til uføretrygd enn det nordmenn har.(4) Studien vurderte ikke om ulike arbeidsforhold kunne forklare noe av forskjellene. Johan Lund undersøkte uførepensjonering pga. skader som følge av arbeidsulykker i Norge i perioden (5,6). Det var i denne perioden til sammen 7241 nye uførepensjonerte pga. arbeidsskader i Rikstrygdeverkets register. Dette tilsvarte en årlig rate på 46,1 per personer (uten uførepensjon). Den årlige raten varierte sterkt mellom ulike bransjer. I gruvedrift var raten hele 100, i produksjonsarbeid 41,3 og i servicearbeid 11,5. En studie av alle kvinner som ble uførepensjonert med muskel/-skjelettlidelser i 1993, viste at tre yrkesgrupper utgjorde en tredel av alle tilfellene, nemlig hjelpepleiere, butikkmedarbeidere og renholdere. Fram til alderspensjon utgjorde kostnadene til uførepensjon 600 mill. kroner. Selv om arbeidsforholdene bare utgjorde en del av forklaringen, pekte forfatterne på at innsats for å endre arbeidsforholdene kunne være kostnadseffektive (7). Ved helseundersøkelsen i 1985 var forekomsten av muskel- /skjelettlidelser høyest for industriarbeidere og bygningsarbeidere av begge kjønn, og yrkene med høyest forekomst hadde dobbelt så høy prevalens som de med lavest forekomst (8). Hvor mange som blir uførepensjonert pga. sykdommer som er forårsaket av arbeid vet vi ikke, men disse tallene er sannsynligvis langt høyere enn tallene for skader. Det er altså flere faktorer som spiller inn i prosessen frem mot en uførepensjonering, både individuelle risikofaktorer, som arvelighet og miljø utenom arbeid, samt forhold på arbeidsplassen. Forebyggende helsearbeid er viktig, både generelt helsearbeid, rettet mot hele befolkningens arbeids- og levevilkår, og mer spesifikt, rettet mot den enkelte gjennom fastlege eller rettet mot arbeidsplassen gjennom bl.a. bedriftshelsetjeneste og inkluderende arbeidsliv (IA). For at dette arbeidet skal bli best mulig, er det viktig at man kjenner de ulike årsaksforholdene. Nettopp her kan en studie av uførestatistikk sammen 7

8 med andre indikatorer for utstøting gi oss kunnskap om ulike forhold slik at det forebyggende arbeidet blir mer målrettet. I 1995 utga Rikstrygdeverket i samarbeid med Institutt for forebyggende medisin ved Universitetet i Oslo, en rapport om yrkesspesifikk uførepensjonering i Norge i 1993 (9), hvor det blant annet står: Yrkesspesifikke uførepensjoneringsrater basert på yrket ved pensjonerings-tidspunktet kan ikke direkte tolkes som uttrykk for yrkets betydning for utvikling og opptreden av de sykdommer/skader som ligger til grunn for uførepensjoneringen, men det er mulig at de kan si noe om konsekvenser av sykdom og helsesvikt for utøvelse av forskjellige yrker. Det er klart behov for kvalitativt gode, longitudinelle data som grunnlag for en løpende statistikk på området slik at uførepensjonering også kan sees i relasjon til tidligere yrker. Arbeidet kan være årsak til sykdommene som fører til uførheten, men sykdom av en hvilken som helst (annen) årsak kan også gi uførhet som umuliggjør deltakelse i arbeidet, med dets krav til yteevne. Det er dessuten ikke uvanlig at personer som opplever arbeidet belastende, skifter til mindre belastende arbeid, som de senere kan bli uførepensjonert fra. Næring ved pensjoneringstidspunktet gir derfor ikke nødvendigvis det riktige bildet av hvilke næringer som er mest belastende. Det er viktig å ta med i betraktning at antall sysselsatte er svært forskjellig fra næring til næring. Derfor vil høye prosenttall i små næringer utgjøre et lite antall nye uførepensjonerte og små prosenttall i store næringer utgjøre et stort antall nye uførepensjonerte. Aldersfordeling i næringen vil dessuten ha stor betydning for hvor stor andel som uførepensjoneres. Uførepensjon er en løsning som også vil kunne variere etter hvor man er bosatt. I tettbygde strøk, med flere ulike arbeidsplasser, vil det være lettere med attføring og alternative jobbmuligheter enn i utkantstrøk. Dermed vil man kunne finne en geografisk forskjell i antall uførepensjonerte (10). I enkelte yrker, som for eksempel Jordbruk, skogbruk og fiske, vil yrkesutøvere i mer sentrale strøk ofte ha et annet arbeid i tillegg til arbeidet i denne næringen. Dette er ikke så vanlig i utkantstrøk, hvor næringen kan være den eneste inntektskilden. Dette vil også kunne virke inn på uførepensjonering. En annen faktor som kan ha betydning for tolkning av denne statistikken er den såkalte healthy worker-effekten, hvor det skjer en seleksjon av friske og sterke mennesker inn arbeidslivet og inn i visse yrker og av syke og svakere ut. 8

9 Datagrunnlag Norge har en lang rekke datakilder som er interessante for et nasjonalt overvåkingssystem for arbeidsmiljø og arbeidshelse. De fleste er imidlertid utarbeidet for andre formål, ofte rent administrative, eller knyttet til overvåking av generell folkehelse. Dette innebærer at de ikke er umiddelbart egnet til overvåking av arbeidsmiljø og arbeidshelse. Det er et stort potensial for å øke nytteverdien av eksisterende datakilder slik at de også tjener overvåkningsformål på arbeidsmiljøområdet (11). Denne rapporten bygger på tall fra Arbeids- og velferdsetatens (NAVs) register over nye uførepensjonerte og opplysninger om næring i Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret (AA-registeret), der alle arbeidsgivere plikter å registrere sine ansatte. Opplysninger om yrke mangler for mange ansatte i kommuner, fylkeskommuner og helseforetak, derfor er det foreløpig ikke mulig å få ut tall på uførepensjonerte etter yrke. Nedenfor presenteres NAVs tall for nye mottakere av uføreytelser i 2005 fordelt på næring, kjønn og alder. I tillegg omtales tall for uførepensjonering etter diagnose fra Tallene som er oppgitt fra NAV omfatter alle uførepensjonerte (teller i brøken), men tallene for uførepensjonering blir kun sett i forhold til antall arbeidstakere (nevner i brøken), ikke alle sysselsatte, så selvstendig næringsdrivende er ikke med. Ratene beregnet på denne måten blir derfor noe høyere enn de reelt sett skal være. For de fleste næringer utgjør ikke dette så store forskjeller (figur 2), men spesielt for gruppen Jordbruk, skogbruk og fiske er forskjellen betydelig ( sysselsatte i forhold til arbeidstakere). Vi har derfor brukt antall sysselsatte, basert på tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB), der vi har hatt tall for dette, dvs. når det gjelder totaltall i de ulike næringene, men har satt tallene fra NAV i parentes for sammenligningens skyld. Vi har ikke hatt tall på sysselsatte fordelt på alder og kjønn i de enkelte næringer (aldersgrupperingen til SSB tilsvarer ikke aldersgrupperingen i NAV), så der vil vi likevel bruke tallene fra NAV. I 2005 var det i følge SSB sysselsatte i alderen år (tallene fra NAV går fra 18 år, men vi regner med at det er relativt få sysselsatte under 18 år). Raten av nye uføre (31 333) blir da 13 per 1000 sysselsatte, sammenlignet med 17 per 1000 arbeidstakere. Totalt sett er det arbeidstakere som inngår i tallmaterialet fra NAV, noe som gir en rate på 17 nye mottakere per 1000 arbeidstakere. 9

10 Jordbruk / skogbruk / fiske Olje og gass / Kraft og vann Industri og bergverksdrift Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restvirk. Transport og kommunikasjon Finanstjenester Forretn.m.tj. / eiendomsdrift Offentlig administrasjon Undervisning Helse og sosiale tjenester Andre sos og pers tjenester Antall per 1000 personer Sysselsatte Arbeidstakere Figur 2. Nye mottakere av uføreytelser per 1000 personer etter næring i Sammenligning av rater beregnet på grunnlag av antall arbeidstakere (kilde: NAV) og rater beregnet på grunnlag av antall sysselsatte (sysselsettingstall fra SSB). Fordi forskjellen mellom antall sysselsatte og antall arbeidstakere er så stor for næringen Jordbruk, skogbruk og fiske, blir det også stor forskjell på ratene når de beregnes på de ulike måtene. Raten er 24 per 1000 sysselsatte (høyest av alle næringer), men 6 per 1000 arbeidstakere (lavest av alle næringer) (figur 2). Vi vil derfor kun rapportere rater for totalantall og diagnoser for denne næringen, basert på antall sysselsatte, ikke rater etter kjønn og alder. Kjikvadrattest er benyttet for å vurdere om de rater som er mest forskjellig fra gjennomsnittsratene, er statistisk signifikant forskjellige fra gjennomsnittet i befolkningen. 10

11 Resultater Det er store forskjeller mellom de ulike næringer (figur 2). Næringen Helse og sosiale tjenester lå høyest i 2005, med en rate på 16 per 1000 sysselsatte, fulgt av Industri og bergverksdrift (15) og Transport og kommunikasjon (14), mens Jordbruk, skogbruk og fiske hadde 6 per 100. Olje- og gassutvinning / Kraft- og vannforsyning hadde en rate på 7 per 1000 sysselsatte, og for Olje- og gassutvinning alene var raten helt nede på 5 per Vi begynner med en kort oppsummering av omfang av uføreytelser fordelt på diagnose, kjønn og alder. Deretter følger en mer detaljert beskrivelse for de ulike næringene. Det bemerkes at tallene representerer nye tilfeller av uførepensjonering og ikke alle som er uførepensjonert i den enkelte næring. Omfang av uføreytelser fordelt på diagnose Ved å se på primærdiagnoser ved uførepensjonering kommer det frem et klart mønster i alle næringer. Muskel-/skjelettlidelser utgjorde i 2004 den største diagnosegruppen (35 %), fulgt av psykiske lidelser (25 %). Næringene Helse og sosiale tjenester, Industri og bergverksdrift og Transport og kommunikasjon hadde høyest rater når det gjelder nye uførepensjonerte med muskel- /skjelettlidelser, hhv. 6,0, 5,4 og 4,6 nye mottakere per 1000 sysselsatte. Også for psykiske lidelser lå disse tre næringene på topp, med rater på hhv. 3,8, 3,3 og 3,1 per 1000 sysselsatte. Muskel-/skjelettlidelser utgjorde størst andel av uførepensjoneringsdiagnosene innen Jordbruk, skogbruk og fiske, 40 % (gjennomsnitt 35 %), men med en lavere rate, 2,4 per Sykdommer i sirkulasjonssystemet hadde høyest rater i næringene Transport og kommunikasjon, Industri og bergverksdrift og Bygge- og anleggsvirksomhet. Det samme gjaldt for diagnosegruppene åndedrettssykdommer og skader, forgiftninger og vold. Diagnosen ved uførepensjonering kan være forårsaket av de eksponeringer og belastninger som forekommer i de ulike næringer, men kan også fortelle hvilke helseproblemer som er vanskeligst å forene med de jobbkravene næringen stiller. 11

12 Jordbruk / skogbruk / fiske Olje og gass / Kraft og vann Industri og bergverksdrift Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restvirk. Transport og kommunikasjon Finanstjenester Forretn.m.tj. / eiendomsdrift Offentlig administrasjon Undervisning Helse og sosiale tjenester Andre sos og pers tjenester 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 Antall per 1000 sysselsatte Muskel/skjelett-sykd Psykiske lidelser Sykd i sirkulasjonssyst Figur 3. Nye mottakere av uføreytelser med muskel-/skjelettdiagnoser, psykiske lidelser og sykdommer i sirkulasjonssystemet, per 1000 sysselsatte etter næring i Utarbeidet på bakgrunn av uførepensjoneringsdata fra NAV og sysselsettingsdata fra SSB. Jordbruk / skogbruk / fiske Olje og gass / Kraft og vann Industri og bergverksdrift Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restvirk. Transport og kommunikasjon Finanstjenester Forretn.m.tj. / eiendomsdrift Offentlig administrasjon Undervisning Helse og sosiale tjenester Andre sos og pers tjenester 0,0 0,1 0,2 0,3 0,4 0,5 0,6 0,7 0,8 0,9 1,0 Antall per 1000 sysselsatte Sykd i nervesystem Sykdommer i åndedrett Skader, forgiftn, vold Figur 4. Nye mottakere av uføreytelser med diagnosene sykdommer i nervesystem, åndedrettssykdommer og skader, forgiftninger, vold per 1000 sysselsatte etter næring i Utarbeidet på bakgrunn av uførepensjoneringsdata fra NAV og sysselsettingsdata fra SSB. 12

13 Omfang av uføreytelser fordelt på kjønn Figur 5 viser antall arbeidstakere, år, i de ulike næringer i 2005, fordelt på kjønn, og figur 6 viser antall nye mottakere av uføreytelser. Figur 7 viser nye mottakere i prosent av antall arbeidstakere i den enkelte næring (nye mottakere av uføreytelser per 1000 arbeidstakere). Jordbruk, skogbruk og fiske Olje- og gassutvinning Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restvirk. Transport og kommunikasjon Finanstjenester Forretningsm. tj., eiendomsdrift Offentlig administrasjon Undervisning Helse og sosiale tjenester Andre sosiale og pers. tjenester Antall arbeidstakere Kvinner Menn Figur 5. Antall arbeidstakere etter næring og kjønn i Kilde: NAV. 13

14 Jordbruk, skogbruk og fiske Olje- og gassutvinning Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restvirk. Transport og kommunikasjon Finanstjenester Forretningsm. tj., eiendomsdrift Offentlig administrasjon Undervisning Helse og sosiale tjenester Andre sosiale og pers. tjenester Ikke funnet i AA Uoppgitt Antall nye mottakere av uføreytelser Kvinner Menn Figur 6. Antall nye mottakere av uføreytelser etter næring og kjønn i Kilde: NAV. Olje- og gassutvinning Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restvirk. Transport og kommunikasjon Finanstjenester Forretningsm. tj., eiendomsdrift Offentlig administrasjon Undervisning Helse og sosiale tjenester Andre sosiale og pers. tjenester Antall per 1000 arbeidstakere Kvinner Menn Figur 7. Nye mottakere av uføreytelser per 1000 arbeidstakere etter næring og kjønn i Kilde: NAV. 14

15 Hvis man ser på antall nye uføre, er det Helse og sosiale tjenester som har flest nye uføre kvinner (5 824) og Industri og bergverksdrift som har flest nye uføre menn (2 755) (figur 6). Begge disse næringene er dominert av ett kjønn (figur 5). Industri og bergverksdrift og Transport og kommunikasjon har høyest rater når det gjelder uførepensjonering blant kvinner, med hhv. 21 og 20 per 1000 arbeidstakere (figur 7). Blant mennene er det Helse og sosiale tjenester som har høyest rate (21 per 1000 arbeidstakere). Disse næringene kan være fysisk og til tider psykisk belastende. Totalt sett er raten av nye mottakere av uføreytelser 19 per 1000 arbeidstakere for kvinner og 14 per 1000 for menn. Kjønnsforskjellen er sannsynligvis noe mindre enn disse tallene skulle tilsi, siden selvstendig næringsdrivende ikke er med i beregningene, og denne gruppen utgjøres av en større andel menn enn kvinner (73 % menn i 2005). Omfang av uføreytelser fordelt på alder Figurene 8 og 9 viser prosentvis aldersfordeling av arbeidstakere (uten selvstendig næringsdrivende) i 2005 innenfor de enkelte næringer, mens figurene 10 og 11 viser nye mottakere i prosent av antall arbeidstakere i den enkelte aldersgruppe (nye mottakere av uføreytelser per 1000 arbeidstakere) innenfor de enkelte næringer Prosent år år år år år år Jordbruk / skogbruk / fiske Olje og gass / Kraft og vann Industri og bergverksdrift Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restvirk. Transport og kommunikasjon Figur 8. Prosentvis aldersfordeling av arbeidstakere innenfor de ulike næringer i 2005 del 1. Kilde: NAV. 15

16 Prosent år år år år år år Finanstjenester Forretn.m.tj. / eiendomsdrift Offentlig administrasjon Undervisning Helse og sosiale tjenester Andre sos og pers tjenester Figur 9. Prosentvis aldersfordeling av arbeidstakere innenfor de ulike næringer i 2005 del 2. Kilde: NAV. Som forventet ser vi lavest rater av nye mottakere av uføreytelser (5 per 1000 arbeidstakere) i den yngste aldersgruppen (18-29 år) (figurene 10 og 11). Personer som ikke er registrert i AA-registeret utgjør nesten halvparten av nye uførepensjonerte i denne aldersgruppen (999 personer, ikke vist i figurene). Mange av disse er sannsynligvis født uføre og er derfor ikke registrert i noen næring. Ratene stiger med økende alder. I den eldste aldersgruppen (65-67 år) er den totale raten på 9,0 %. Her må man ta i betraktning at antall sysselsatte i denne aldersgruppen kun er Næringer som skiller seg ut med høye rater, er Bygge- og anleggsvirksomhet (fra 55 år og oppover), Helse og sosiale tjenester (alle aldersgrupper), Transport og kommunikasjon (fra 40 år), Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet og Industri og bergverksdrift. Mens næringen Olje- og gassutvinning / Kraft- og vannforsyning ligger spesielt lavt i alle aldersgrupper. 16

17 Antall per 1000 arbeidstakere år år år år år år Olje og gass / Kraft og vann Industri og bergverksdrift Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restvirk. Transport og kommunikasjon Figur 10. Nye mottakere av uføreytelser per 1000 arbeidstakere etter alder og næring i 2005 del 1. Kilde: NAV Antall per 1000 arbeidstakere år år år år år år Finanstjenester Forretn.m.tj. / eiendomsdrift Offentlig administrasjon Undervisning Helse og sosiale tjenester Andre sos og pers tjenester Figur 11. Nye mottakere av uføreytelser per 1000 sysselsatte etter alder og næring i 2005 del 2. Kilde: NAV. 17

18 Omfang av uføreytelser fordelt på næring 1. Jordbruk, skogbruk og fiske Om arbeid i næringen: Denne næringsgruppen er kjent for å ha et fysisk tungt arbeid. Det kan også være noe kjemikalieeksponering, spesielt i jordbruk, ved bruk av sprøytemidler. Vi vet også at det er mange som jobber mye alene i denne gruppen, så alenearbeid og ensomhet kan være faktorer som må tas med i betraktning når man vurderer risiko. Tall fra 2005: Tallene vi mottok fra NAV var beregnet bare i forhold til arbeidstakerne i de ulike næringer, og selvstendig næringsdrivende var ikke med. Antall arbeidstakere er betydelig lavere enn antall sysselsatte i denne næringen ( mot personer). Vi har kunnet justere totaltallene i forhold til antall sysselsatte i næringen, men har ikke kunnet estimere riktige rater i de ulike aldersgruppene og for kjønn. Totalt sett har denne næringsgruppen, inkludert selvstendig næringsdrivende, 6 nye uføre per 1000 sysselsatte (i alt 458 personer). De har dermed prosentvis lavest andel uføre. Diagnose: I 2004 utgjorde muskel-/skjelettsykdommer den største diagnosegruppen blant nye uførepensjonerte i denne næringen, med 2,4 tilfeller per 1000 sysselsatte Gjennomsnittet i alle næringer var 4,5, og næringen Helse og sosiale tjenester lå høyest, med 6,0 per Diagnosegruppen skader, forgiftninger og vold utgjør en forholdsvis stor andel av uførediagnosene, 5,8 % (gjennomsnitt 3,9 %), men raten er likevel lav, med 0,3 per Forgiftninger kan for eksempel komme av arbeid i silo eller av sprøyting av planter for bønder. Skader må antas å være utbredt i alle yrkene i næringen. Alder: Vi har ikke nøyaktige nok tall for denne næringsgruppen fordi gruppen teller et stort antall selvstendig næringsdrivende. Derfor velger vi å ikke rapportere aldersfordelingen. Kjønn: Vi har heller ikke nøyaktige nok tall til å rapportere kjønnsfordelingen. 2. Olje- og gassutvinning / Kraft- og vannforsyning Om arbeid i næringen: Det er en blanding av administrativt og fysisk tungt arbeid i næringen. Når det gjelder kraftforsyning vet vi at mange yrkesskader ikke blir meldt fordi det ofte resulterer i personlig anmeldelse til politiet. Strømgjennomgang er for eksempel ensbetydende med 18

19 at man har brutt loven i forbindelse med arbeidet. Senskader etter slike ulykker vil dermed kanskje ikke oppfattes som yrkesrelaterte. I Olje- og gassutvinning er det Petroleumstilsynet (Ptil) og ikke Arbeidstilsynet som er tilsynsmyndighet. Det foreligger litt andre regler, som kan gi utslag i uførestatistikken. Det kreves bl.a. helsesertifikat for å arbeide offshore, noe som kan tenkes å ha betydning. Arbeid i denne næringsgruppen medfører ofte vaktordninger og skiftarbeid som kan ha uheldige helsekonsekvenser, ved siden av at mange har fysisk belastende arbeid. Man ville dermed kanskje forventet en noe høyere uføreprosent. Det kan imidlertid tenkes at en del skifter til mindre krevende arbeid i andre næringer når de ikke klarer arbeidet lenger. Dette vil i alle fall være aktuelt for personer som ikke får fornyet sitt helsesertifikat for å arbeide på sokkelen. Tall fra 2005: Totalt sett har denne gruppen nest lavest andel uføre i forhold til sysselsatte, 7 per 1000 (også 7 per 1000 arbeidstakere) (5 per 1000 sysselsatte i Olje- og gassutvinning alene, og 11 per 1000 sysselsatte i Kraft- og vannforsyning). Siden dette også er en av de minste gruppene med sysselsatte, totalt personer, utgjør 7 per 1000 bare 301 personer. Diagnose: I 2004 utgjorde muskel-/skjelettsykdommer den største diagnosegruppen, med 2,4 per 1000 sysselsatte. Sykdommer i sirkulasjonssystemet utgjorde en større andel av nye uførepensjoneringer (14 %) enn i andre næringer (8 % for alle), men raten er likevel ikke høyere enn gjennomsnittet for alle næringer, 1,0 per 1000). Det samme gjelder for skader, forgiftninger og vold (6,1 % av alle nye tilfeller, mot 3,9 % totalt i alle næringer), med en rate på 0,4 per Når det gjelder skader, forgiftninger og vold, er det mest sannsynlig at skader utgjør de fleste diagnosene. Alder: Kun 10 % av arbeidstakerne i næringen er i aldersgruppen år, mot 20 % totalt i alle næringer. Den eldste gruppen (65-67 år) utgjør bare 0,5 % i næringen (1,0 % totalt). Næringen ligger lavt i uførerater i alle aldersgrupper og ligger lavest av alle næringer i gruppene år. Kjønn: I tallene for nye mottagere av uføreytelser, etter kjønn og næring i 2005, er denne næringsgruppen delt i to, Olje- og gassutvinning og Kraft- og vannforsyning. For kvinner ligger gruppen Olje- og gassutvinning lavest av alle næringer med en rate på 4 nye uføre per 1000 arbeidstakere (gjennomsnittlig rate 19 for kvinner). Det er den nest minste gruppen arbeidstakere, med kun kvinner, og 21 nye uføre. Kvinnene i 19

20 gruppen Kraft- og vannforsyning ligger nærmere midt på treet i uførerater, med 16 per 1000 arbeidstakere. Dette er den minste gruppen arbeidstakere, med kvinner, og 47 nye uførepensjonerte. Når det gjelder menn ligger gruppen Olje- og gassutvinning lavest av alle næringer, med 5 nye uførepensjonerte per 1000 arbeidstakere. Kraft- og vannforsyning ligger noe høyere, med en rate på 9 nye uføre per Gjennomsnittet for menn i alle gruppene er på 14, med variasjon fra 5 til 21 per 1000 arbeidstakere. Det skal bemerkes at både kvinne- og mannsgruppene er små i forhold til andre næringsgrupper. 3. Industri og bergverksdrift Om arbeid i næringen: Det er både administrativt og tungt fysisk arbeid i næringen. En del av industriarbeidsplassene består av kontrollører som kjører ulike produksjonsmaskiner Dette er ikke så fysisk tungt. I tillegg har man en del arbeidstakere med virkelig tungt fysisk arbeid i denne næringen. En del av arbeidsplassene i næringen er støvfylte, for eksempel enkelte produksjonsbedrifter og bergverksdrift. Tall fra 2005: Totalt sett har denne gruppen 15 nye uførepensjonerte per 1000 sysselsatte (17 per 1000 arbeidstakere), litt over gjennomsnittet for alle næringer (13). Dette er nest største næringsgruppen totalt, og det utgjør personer. Diagnose: Uførepensjonering pga. muskel-/skjelettsykdommer ligger noe høyere i denne næringen enn gjennomsnittet for alle næringer (5,4 nye tilfeller per 1000 sysselsatte, mot 4,5 for alle). Næringen har også en forholdsvis høy andel nye uførepensjonerte i diagnosegruppen sykdommer i åndedrett, 3,7 % (gjennomsnittet totalt ligger på 2,5 %), og raten ligger høyest av alle næringer, med 0,6 per 1000 sysselsatte (gjennomsnitt 0,3). Arbeidsrelaterte åndedrettssykdommer, som arbeidsrelatert astma og KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom), bidrar antagelig til at ratene blir høye. Næringen har stort sett høye rater i alle diagnosegrupper (antall nye uføretilfeller per 1000 sysselsatte). 20

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold?

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Flere kvinner enn menn opplever smerter i nakke, skuldre og øvre del av rygg. Det er vanskelig å forklare dette bare ut fra opplysninger om arbeidsforholdene på

Detaljer

Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008.

Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008. // NOTAT Svak økning i det legemeldte sykefraværet 1,2

Detaljer

Nasjonalt perspektiv på risikoutsatte grupper. - Hva vet vi om arbeidsmiljø og helse for ulike yrker?

Nasjonalt perspektiv på risikoutsatte grupper. - Hva vet vi om arbeidsmiljø og helse for ulike yrker? Nasjonalt perspektiv på risikoutsatte grupper. - Hva vet vi om arbeidsmiljø og helse for ulike yrker? Finnes det risikoutsatte grupper i petroleumssektoren? Seminar Petroleumstilsynet 4. Desember 08 Steinar

Detaljer

Utviklingen i sykefraværet de seinere årene Stein Langeland, Arbeids- og velferdsdirektoratet

Utviklingen i sykefraværet de seinere årene Stein Langeland, Arbeids- og velferdsdirektoratet Arbeidsdepartementets seminar om sykefravær 12. januar 2010 Utviklingen i sykefraværet de seinere årene Stein Langeland, Arbeids- og velferdsdirektoratet NAV s sykefraværsstatistikk to datakilder Sykefraværsstatistikken

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

6. Arbeidsliv og sysselsetting

6. Arbeidsliv og sysselsetting 6. Arbeidsliv og sysselsetting Norsk arbeidsliv kjennetegnes av høy sysselsettingsgrad, dvs. at andelen som deltar i arbeidslivet er høyt, sammenliknet med andre land i Europa. Det er særlig inkludering

Detaljer

Knut Røed. Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning. www.frisch.uio.no

Knut Røed. Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning. www.frisch.uio.no Veien til uføretrygd i Norge Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no Spørsmålene Hvilke kjennetegn og begivenheter er forbundet

Detaljer

Omfanget av arbeidsrelatert sykdom i Norge (herunder litt om utredning av slik sykdom)

Omfanget av arbeidsrelatert sykdom i Norge (herunder litt om utredning av slik sykdom) Omfanget av arbeidsrelatert sykdom i Norge (herunder litt om utredning av slik sykdom) Kurs om yrkesskader og yrkessykdommer Norsk Trygdemedisinsk Forening Trondheim 5.-6.11.2009 Bjørn Hilt Arbeidsmedisinsk

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Utviklingen i uførepensjon per 31. mars 2013 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 30.04.2013.

Utviklingen i uførepensjon per 31. mars 2013 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 30.04.2013. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i uførepensjon per 31. mars Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 30.04.. // NOTAT Per 31. mars var det registrert 309 000 uførepensjonister.

Detaljer

Uførepensjon og gradering

Uførepensjon og gradering Uførepensjon og gradering Av Ove Jacobsen og Ola Thune Sammendrag Artikkelen ser på utviklingen i bruk av gradert uførepensjon, og hva som kjennetegner personer som mottar en gradert ytelse, sammenliknet

Detaljer

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen 20 VEDLEGG 1. Beskrivelse av totalpopulasjonen Vår populasjon består av personer som er født og bosatt i Norge, og som ved utgangen av 1993 er mellom 25 og 40 år. Disse har grunnskole, videregående skole

Detaljer

Sykefravær blant gravide

Sykefravær blant gravide Sykefravær blant gravide Av: Sigrid Myklebø og Ola Thune Sammendrag Kvinner har høyere sykefravær enn menn i alle aldersgrupper fra 20 til 69 år, og spesielt i aldersgruppa 25 39 år. Sykefravær under svangerskap

Detaljer

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige (alder 15 til og med 74 år). Yrkesaktive er her definert

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer

Skader i bygg og anlegg - Utvikling og problemområder

Skader i bygg og anlegg - Utvikling og problemområder Skader i bygg og anlegg - Utvikling og problemområder Stig Winge og Bodil Mostue, Direktoratet for arbeidstilsynet Hans Magne Gravseth, NOA/Statens arbeidsmiljøinstitutt Datagrunnlag Arbeidstilsynets register

Detaljer

Måltavle for Arbeidstilsynet

Måltavle for Arbeidstilsynet Vedlegg til Strategisk plan 2008-2011 Vedlegg 1: Kunnskapsunderlag Vedlegg 2: Måltavle for Arbeidstilsynet Innhold Vedlegg 1: KunnskapsUNDERLAG Forord 3 Forkortelser og beskrivelser 4 1. Generelle trekk

Detaljer

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000 og menn i Norge 2 4. Kapittel 1 viser at nordmenn lever lenger nå enn før. Både kvinner og menn har hatt en positiv utvikling i forventet levealder. I de siste årene gjelder det mest for menn. Likevel

Detaljer

Arbeidstilsynet. Føre var! Forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager. Hovedfunn 2010-2012

Arbeidstilsynet. Føre var! Forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager. Hovedfunn 2010-2012 Arbeidstilsynet Føre var! Forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager Hovedfunn 2010-2012 Oktober 2013 Fotos: Colourbox Direktoratet for arbeidstilsynet Statens Hus, Trondheim «Føre var!»

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

Arbeidsskader blant utenlandske arbeidstakere

Arbeidsskader blant utenlandske arbeidstakere 19.04.2013 Arbeidsskader blant utenlandske arbeidstakere Stig Winge Direktoratet for arbeidstilsynet Avdeling Dokumentasjon og analyse Rapporten finnes her: http://www.arbeidstilsynet.no/publikasjoner/rapporter.html

Detaljer

Ungdom arbeid og velferd. Truls Nordahl, NAV Rogaland

Ungdom arbeid og velferd. Truls Nordahl, NAV Rogaland Truls Nordahl, NAV Rogaland De yrkesaktive 16-19 år 20-24 år 25-29 år 30-49 år 50-59 år 60-74 år Utviklingen i arbeidsstyrken 2005-2030 5 % 15 % 16 % 3 % 9 % 62 % Side 2 alder Presentasjon fra NAV 12.04.2011

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Omfanget av deltidsarbeid

Omfanget av deltidsarbeid Økonomiske analyser 6/23 Ylva Lohne og Helge Nome Næsheim Det er 6 deltidssysselsatte personer ifølge Arbeidskraftundersøkelsene. er imidlertid større. Dette kommer til syne når man tar utgangspunkt i

Detaljer

* Hvem får uføretrygd? * Hvorfor får så mange i Norge uføretrygd? * Noen ideer om trygdepolitikk

* Hvem får uføretrygd? * Hvorfor får så mange i Norge uføretrygd? * Noen ideer om trygdepolitikk Uføretrygd er ikke hva du tror Konferanse i Forsvar dagens uførepensjon, Oslo 22. mars 2010 Bjørgulf Claussen allmennpraktiker og professor i trygdemedisin ved Universitetet i Oslo * Hvem får uføretrygd?

Detaljer

Registreringer av HMS-data 2006

Registreringer av HMS-data 2006 Registreringer av HMS-data Når et medlem av Landbrukets HMS-tjeneste (LHMS) er inne til helsekontakt/helsekontroll blir det utført registrering av ulike data for det enkelte medlem. Det gjelder data om

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag, våren 2014

Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag, våren 2014 Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag, våren 2014 63 000 sysselsatte* 53 300 arbeidstakere* 1 850 arbeidsledige * arbeidssted i Nord-Tr.lag NAV, 31.10.2014 Side 1 3347 virksomheter i med 3 eller fler ansatte

Detaljer

8. IKT-kompetanse. Mads Hansen-Møllerud og Håkon Rød

8. IKT-kompetanse. Mads Hansen-Møllerud og Håkon Rød Nøkkeltall om Informasjonssamfunnet IKT-kompetanse Mads Hansen-Møllerud og Håkon Rød 8. IKT-kompetanse Kompetanse innen informasjonsteknologi er avgjørende for et velfungerende Informasjonssamfunn. For

Detaljer

Høyest dødelighet blant ufaglærte menn

Høyest dødelighet blant ufaglærte menn Sosioøkonomisk status og dødelighet 960-2000 Høyest dødelighet blant ufaglærte menn Mens dødeligheten blant ufaglærte menn ikke var spesielt høy i 960 og 970-årene, er det denne gruppen som har hatt den

Detaljer

Årsaker til uførepensjonering

Årsaker til uførepensjonering økning i Årsaker til uførepensjonering Helene Berg (etter Einar Bowitz) Pensjonsforum, 4. juni 2007 Bakgrunn og oppsummering Hva kan forklare den sterke økningen i antall og andel uførepensjonister siden

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

HUNT 3 04 H02 Interview all Side: 1av 7. Rev. Dato Revisjonsbeskrivelse Utført av Sjekket av Godkjent av Eier: Tittel Dokumentnummer

HUNT 3 04 H02 Interview all Side: 1av 7. Rev. Dato Revisjonsbeskrivelse Utført av Sjekket av Godkjent av Eier: Tittel Dokumentnummer Interview all Side: 1av 7 L 10.10.08 Siste Word før feltapplikasjon K 06.11.2007 Muskel-skjelettsmerte Stj.dal revidert SK J 06.11.2007 Kømodus: Redusert omfang ved kø AL/SK I 29.10.2006 Endring arbeidsmengde

Detaljer

Figur 1. Antall sysselsatte i handels- og tjenestenæringene, næringsfordeling prosent, 4. kvartal 2014.

Figur 1. Antall sysselsatte i handels- og tjenestenæringene, næringsfordeling prosent, 4. kvartal 2014. Virkes arbeidsmarkedsbarometer viser i tall og fakta hvordan arbeidsmarkedet i handels- og tjenestenæringene ser ut. Hvem jobber der, hvor mye jobber de og hva særpreger disse næringene? Handels- og tjenestenæringene

Detaljer

Kort om forutsetninger for framskrivingene

Kort om forutsetninger for framskrivingene Kort om forutsetninger for framskrivingene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer

Oppfølging av sykmeldte nytt regelverk

Oppfølging av sykmeldte nytt regelverk Oppfølging av sykmeldte nytt regelverk Hva skal vi snakke om Hva er IA avtalen og bakgrunn Sykefravær og leders rolle Tilretteleggingsplikten Virkemidler fra NAV IA, 27.01.15 Side 2 "Den norske modellen"

Detaljer

ARBEIDSAVKLARINGSPENGER: HVA HAR SKJEDD MED DE SOM HAR PASSERT FIRE ÅR?

ARBEIDSAVKLARINGSPENGER: HVA HAR SKJEDD MED DE SOM HAR PASSERT FIRE ÅR? ARBEIDSAVKLARINGSPENGER: HVA HAR SKJEDD MED DE SOM HAR PASSERT FIRE ÅR? Av Johannes Sørbø og Helene Ytteborg Sammendrag Arbeidsavklaringspenger er en helserelatert ytelse som man som hovedregel ikke skal

Detaljer

Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1

Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1 Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1 En deskriptiv analyse for perioden 1992-1999 Dag Rønningen Det er små forskjeller i tidligavgang for personer i bedrifter knyttet til AFP ordningen

Detaljer

SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd

SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 09/13 SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd 1 Høy andel sysselsatte sammenliknet med andre land 2 Halvparten av sysselsettingsveksten

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN jan.11 mar.11 mai.11 jul.11 sep.11 nov.11 jan.12 mar.12 mai.12 jul.12 sep.12 nov.12 jan.13 mar.13 mai.13 jul.13 sep.13 nov.13 jan.14 mar.14 mai.14 jul.14 sep.14 nov.14 jan.1 mar.1 mai.1 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/

Detaljer

Hvordan virker gradert sykmelding?

Hvordan virker gradert sykmelding? Hvordan virker gradert sykmelding? Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no Sykefravær i Norge På en typisk arbeidsdag er omtrent

Detaljer

Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger. 1. Arbeidstidsordninger - definisjoner

Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger. 1. Arbeidstidsordninger - definisjoner ton, 23. oktober 2007 Notat Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger Formålet med denne analysen er å se på hvordan de ansatte fordeler seg på ukentlig arbeidstid etter ulike arbeidstidsordninger. Det

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Bedriftshelsetjenesten

Bedriftshelsetjenesten Bedriftshelsetjenesten en god hjelper for din bedrift Best.nr. 578 Bruk og bedriftshelsetjenesten bruk den riktig! Bedriftshelsetjeneste er noe annet enn helsesjekk... 2 En bedriftshelsetjeneste består

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det. STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad

Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det. STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad Disposisjon Mobbing Vold og trusler om vold - Forekomst og utbredelse i Norge - Forekomst og utbredelse

Detaljer

Folketall Smøla. Kjønnsfordeling Menn totalt Kvinner totalt Menn 20-39 Kvinner 20-39 2014 1118 1099 238 227 MMML 2024 1159 1130 250 266

Folketall Smøla. Kjønnsfordeling Menn totalt Kvinner totalt Menn 20-39 Kvinner 20-39 2014 1118 1099 238 227 MMML 2024 1159 1130 250 266 1960 1962 1964 1966 1968 1970 1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 Befolkningssammensetning Nettobefolkningsvekst positiv siste

Detaljer

«Helsearbeidere» tøffe kvinner i deltidsjobber

«Helsearbeidere» tøffe kvinner i deltidsjobber tøffe kvinner i deltidsjobber I dag jobber hver tredje sysselsatte kvinne innenfor helse- og sosialtjenester. Disse 426 000 kvinnene utgjør 82 prosent av alle sysselsatte i næringen. Halvparten av kvinnene

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 214 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 12.3.215. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner og

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

Forklaringer til økt sykefravær - Arbeidsmiljøets betydning

Forklaringer til økt sykefravær - Arbeidsmiljøets betydning Forklaringer til økt sykefravær - Arbeidsmiljøets betydning Seminar om sykefravær 12. januar 2010 Helge Kjuus Avd. for arbeidsmedisin og epidemiologi Statens arbeidsmiljøinstitutt Hva er det som øker?

Detaljer

Hvorfor blir det flere uførepensjonister?

Hvorfor blir det flere uførepensjonister? Fafo 15. juni 2012 Hvorfor blir det flere uførepensjonister? Torunn Bragstad, Jostein Ellingsen og Marianne N. Lindbøl Arbeids- og velferdsdirektoratet Fem vilkår som må oppfylles for å få rett på uførepensjon

Detaljer

Sykefravær (arbeidere) og arbeidsløshet 1971-2001 Fravær i prosent av avtalt nærvær (NHO), arbeidsløse i prosent av arbeidsstyrken (SSB)

Sykefravær (arbeidere) og arbeidsløshet 1971-2001 Fravær i prosent av avtalt nærvær (NHO), arbeidsløse i prosent av arbeidsstyrken (SSB) Sykefravær (arbeidere) og arbeidsløshet 1971-2001 Fravær i prosent av avtalt nærvær (NHO), arbeidsløse i prosent av arbeidsstyrken (SSB) 16 14 12 Kvinner Sykefravær 10 8 Menn 6 4 2 0 Kvinner Arbeidsløshet

Detaljer

En av fem fortsatt arbeidsledige etter ni måneder

En av fem fortsatt arbeidsledige etter ni måneder Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 En av fem fortsatt arbeidsledige etter ni måneder Av: Sigrid My k l e b ø Sammendrag Av de som ble arbeidsledige i oktober 2008, var en av tre fortsatt registrert som i juli

Detaljer

Rapport - Helseprofil (Overvåkning og kontroll av ansattes helse) for

Rapport - Helseprofil (Overvåkning og kontroll av ansattes helse) for Rapport - Helseprofil (Overvåkning og kontroll av ansattes helse) for 02.05.2013 Møre og Romsdal Fylkeskommune, avdeling Fræna VGS, M&R Fylkeskommune 26.11.2012-02.05.2013 Att: Ansvarlig for rapporten

Detaljer

Hva er status når det gjelder kjemikalieeksponering og helseeffekter i den norske oljeog gassindustrien

Hva er status når det gjelder kjemikalieeksponering og helseeffekter i den norske oljeog gassindustrien Hva er status når det gjelder kjemikalieeksponering og helseeffekter i den norske oljeog gassindustrien OLF, Forus 4. November 2011 Steinar Aasnæss St. meld 29 (2010-2011) Felles ansvar for eit godt og

Detaljer

Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen

Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Økonomiske analyser 5/4 Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen Ansatte i AFP bedrifter blir i svært høy grad

Detaljer

Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø

Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø Arbeidstilsynet Kompass Tema nr. 3 2016 Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø og i tall KOMPASS TEMA: Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø Tittel: KOMPASS Tema nr. 3 2016 Trekk ved sysselsetting og

Detaljer

Filter 1: Til sysselsatte og ikke-sysselsatte som har vært i arbeid inntil for ett år siden (intervjuet direkte)

Filter 1: Til sysselsatte og ikke-sysselsatte som har vært i arbeid inntil for ett år siden (intervjuet direkte) Statistisk sentralbyrå Seksjon for arbeidsmarkedsstatistikk osa, 31.10.2006 Spørreskjema, fjerdeutkast: Tilleggsundersøkelse om arbeidsulykker og yrkesskader i AKU 2007 Ekstraspørsmål som forutsetter ekstern

Detaljer

Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste

Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste Kapittel II. Bruk av bedriftshelsetjenesten 4. Arbeidsgivers bruk av bedriftshelsetjenesten

Detaljer

Notat. 3.1. Arbeidstid over livsløpet. tpb, 20. juni 2007

Notat. 3.1. Arbeidstid over livsløpet. tpb, 20. juni 2007 Notat tpb, 20. juni 2007 3.1. Arbeidstid over livsløpet Denne analysen av hvordan arbeidstiden skifter over livsløpet vil i hovedsak gjøres ved å bruke tverrsnittsdata fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU)

Detaljer

Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø

Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø Arbeidstilsynet Kompass Tema nr. 4 2016 Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø Sør-Norge i tall KOMPASS TEMA: Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø Tittel: KOMPASS Tema nr. 4 2016 Trekk ved sysselsetting

Detaljer

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon?

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Av: El isa b e t h Fo u g n e r SAMMENDRAG Fedre som har hele eller deler av sin inntekt som selvstendig

Detaljer

Arbeidsmiljø nr. 3-11 Oppdatert 09/13. Bedriftshelsetjeneste. Hvorfor skal vi ha det, og hva kan den brukes til?

Arbeidsmiljø nr. 3-11 Oppdatert 09/13. Bedriftshelsetjeneste. Hvorfor skal vi ha det, og hva kan den brukes til? Arbeidsmiljø nr. 3-11 Oppdatert 09/13 Bedriftshelsetjeneste Hvorfor skal vi ha det, og hva kan den brukes til? Formål: Denne brosjyren er rettet mot deg som verneombud og tillitsvalgt og dere som er medlemmer

Detaljer

Notat. Samfunnsøkonomiske kostnader av arbeidsrelatert astma. Direktoratet for arbeidstilsynet Styring og Samordning April 2008

Notat. Samfunnsøkonomiske kostnader av arbeidsrelatert astma. Direktoratet for arbeidstilsynet Styring og Samordning April 2008 Notat Samfunnsøkonomiske kostnader av arbeidsrelatert astma Direktoratet for arbeidstilsynet Styring og Samordning April 2008 Innhold Sammendrag...3 1 Innledning...4 2 Datagrunnlag...4 3 Samfunnsøkonomisk

Detaljer

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Fafo Østforums årskonferanse 2009 Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Frøydis Bakken, Arbeids- og velferdsdirektoratet Arbeidsmarkedet 2004-2008 Årsskiftet 2003/2004: arbeidsmarkedet

Detaljer

Kjemisk arbeidsmiljø i Norge i dag

Kjemisk arbeidsmiljø i Norge i dag Kjemisk arbeidsmiljø i Norge i dag Pål Molander Direktør Prof. Dr. Status og kunnskap Kjemisk arbeidsmiljø Stavanger 13.12.2011 Hvilke informasjonskilder har vi? Overvåkingsdata? Levekårsdata nasjonalt

Detaljer

Saksframlegg Vår dato 12.05.2014

Saksframlegg Vår dato 12.05.2014 Vår saksbehandler Dag Odnes, tlf. 23 06 31 19 Saksframlegg Vår dato 12.05.2014 Vår referanse 14/195-4 / FF - 460 Til: Forbundsstyret Fra: Forbundsledelsen Økonomisk og politisk rapport april 2014 NAV publiserer

Detaljer

Sykefravær og svangerskap

Sykefravær og svangerskap AV: SIGRID MYKLEBØ SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg sykefravær under svangerskap. Vi vil se nærmere på i hvor stor grad kvinner blir sykmeldt under svangerskap, og hvor mye av kjønnsforskjellene

Detaljer

Utviklingen i uførepensjon per 31. desember 2012 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 12.03.2013.

Utviklingen i uførepensjon per 31. desember 2012 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 12.03.2013. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i uførepensjon per 31. desember Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 12.03.2013. // NOTAT Utviklingen i Ved utgangen av var

Detaljer

6. Lønnet arbeid. Hvis vi ser nærmere på hva det samlede arbeidet i 1990 besto av (tabell 6.1), ser vi at for kvinner er det husarbeid som er

6. Lønnet arbeid. Hvis vi ser nærmere på hva det samlede arbeidet i 1990 besto av (tabell 6.1), ser vi at for kvinner er det husarbeid som er Kvinner og menn i Norge 2000 6. De siste tiårene har det vært en tilnærming mellom kvinner og menn både når det gjelder inntektsgivende arbeid og ulønnet husholdningsarbeid. Likevel er det fortsatt store

Detaljer

16.7.2009 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 341/2006. av 24. februar 2006

16.7.2009 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 341/2006. av 24. februar 2006 Nr. 39/783 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 341/2006 2009/EØS/39/37 av 24. februar 2006 om vedtakelse av spesifikasjoner for ad hoc-modulen for 2007 om arbeidsulykker og yrkesbetingede helseproblemer i henhold

Detaljer

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred kunnskap om kropp, bevegelse

Detaljer

Folkehelse - Folkehelsearbeid

Folkehelse - Folkehelsearbeid Folkehelseperspektiv på arbeidshelse Rådgiver Geir Lærum 19.03.2010 Bodø 07.04.2010 1 Folkehelse - Folkehelsearbeid Lav forekomst av sykdom, gode leveutsikter Befolkningen har høy livskvalitet Samfunnets

Detaljer

Andreas Tjernsli Arbeid- og velferdsdirektoratet. NAV informerer eventuelt sier noe om utfordringene til kommunal sektor mht sykefravær

Andreas Tjernsli Arbeid- og velferdsdirektoratet. NAV informerer eventuelt sier noe om utfordringene til kommunal sektor mht sykefravær Andreas Tjernsli Arbeid- og velferdsdirektoratet NAV informerer eventuelt sier noe om utfordringene til kommunal sektor mht sykefravær Formålet med presentasjonen Vise hvordan NAV kan være en betydelig

Detaljer

Arbeidstilsynet for et godt arbeidsliv

Arbeidstilsynet for et godt arbeidsliv for et godt arbeidsliv Etatens hovedmål er å bidra til å forebygge arbeidsrelatert sykdom og skade arbeide for et sikkert og inkluderende arbeidsliv med trygge tilsettingsforhold og en meningsfylt arbeidssituasjon

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland

Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland Rogaland i dag høsten 2015 I arbeidsstyrken: 256 000 I utkanten av arbeidsstyrken og mottar livsoppholdsytelser: 22 000 Uførepensjon 9 000

Detaljer

Arbeidstilsynet På jobb for et godt arbeidsliv. Strategisk plan 2013-2016

Arbeidstilsynet På jobb for et godt arbeidsliv. Strategisk plan 2013-2016 Arbeidstilsynet På jobb for et godt arbeidsliv Strategisk plan 2013-2016 Arbeidstilsynet På jobb for et godt arbeidsliv Innholdsfortegnelse På jobb for et godt arbeidsliv! 3 Dette skal vi oppnå 4 Strategier

Detaljer

Velkommen til kursdager 2014!

Velkommen til kursdager 2014! ARBEIDS- OG MILJØMEDISINSK AVDELING BARGO- JA BIRASMEDISIINA OSSADAT Velkommen til kursdager 2014! Verneutstyr: hørselvern, hansker, støvmasker og masketetthetsmålinger (2 dager i Tromsø og Bodø) Belastningsergonomi:

Detaljer

ARBEIDSPLASS I UBALANSE?

ARBEIDSPLASS I UBALANSE? ARBEIDSPLASS I UBALANSE? Har du innflytelse over hvordan jobben skal gjøres? Blir arbeidet tilrettelagt ved sykdom? Hvem går du til for å ta opp problemer på jobben? Hvis ansatte har for liten innflytelse,

Detaljer

Er det slik at få individer står for det meste av sykefraværet?

Er det slik at få individer står for det meste av sykefraværet? Er det slik at få individer står for det meste av sykefraværet? Av Søren Brage, Inger Cathrine Kann og Ola Thune 1 Sammendrag Det har lenge vært framholdt at rundt ti prosent av de sysselsatte står for

Detaljer

Medisinske årsaker til uførhet i alderen 25 39 år

Medisinske årsaker til uførhet i alderen 25 39 år Medisinske årsaker til uførhet i alderen 25 39 år Av: Søren Brage og Ola Thune Sammendrag I denne artikkelen ser vi nærmere på hvilke sykdommer som har forårsaket den sterke økningen i uføreytelser siden

Detaljer

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de?

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Pensjonsforum, seminar 16. oktober 2015 Tove Midtsundstad, Roy A. Nielsen & Åsmund Hermansen Fafo-prosjekt 1. Oppsummering av eksisterende

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

Springbrett for integrering

Springbrett for integrering Springbrett for integrering Introduksjonsordningen skal gjøre nyankomne innvandrere i stand til å forsørge seg selv og sin familie, samtidig som de blir kjent med det norske samfunnet. Tre av fem er i

Detaljer

Flere står lenger i jobb

Flere står lenger i jobb AV OLE CHRISTIAN LIEN SAMMENDRAG Antall AFP-mottakere har økt kraftig siden årtusenskiftet og vi kan fortsatt forvente en betydelig økning i årene som kommer. Dette er tilsynelatende i strid med NAVs målsetning

Detaljer

Dobbeltarbeidende seniorer

Dobbeltarbeidende seniorer Dobbeltarbeidende seniorer Økt levealder gjør at stadig flere har og f omsorgsplikter overfor sine gamle foreldre eller andre nære personer. Omtrent hver syvende voksne har i dag regelmessig ulønnet omsorgsarbeid,

Detaljer

Hvor skal vi begynne? Folkehelseutfordringer i Rogaland

Hvor skal vi begynne? Folkehelseutfordringer i Rogaland Hvor skal vi begynne? Folkehelseutfordringer i Rogaland Rune Slettebak Rogaland fylkeskommune Materialet i dette dokumentet er i stor grad basert på Oversikt over folkehelsen i Rogaland. Se siste lysark

Detaljer

Blir korttidsinnvandrerne i Norge?

Blir korttidsinnvandrerne i Norge? Økonomiske analyser 2/2011 Christoffer Berge Etter EU-utvidelsen i 2004 har det vært en sterk vekst i arbeidsinnvandringen til Norge. Dette gjelder særlig i korttidsinnvandringen, det vil si lønnstakere

Detaljer

Helseundersøkelser/Helseovervåking BHT. v. Jon Efskind, spesialist i arbeidsmedisin, Norsk Industris Arbeidsmedisinske Utvalg

Helseundersøkelser/Helseovervåking BHT. v. Jon Efskind, spesialist i arbeidsmedisin, Norsk Industris Arbeidsmedisinske Utvalg Helseundersøkelser/Helseovervåking BHT v. Jon Efskind, spesialist i arbeidsmedisin, Norsk Industris Arbeidsmedisinske Utvalg Bakgrunn Bedriftshelsetjeneste er obligatorisk for store deler av næringslivet

Detaljer

Flere med brukerstyrt personlig assistent

Flere med brukerstyrt personlig assistent Flere med brukerstyrt personlig assistent Brukerstyrt personlig assistanse er en tjeneste til personer med nedsatt funksjonsevne hvor tjenestemottaker i stor grad selv bestemmer hvordan hjelpen skal ytes.

Detaljer

Effekter av pensjonsreformen

Effekter av pensjonsreformen Effekter av pensjonsreformen Møte i Pensjonsforum 15. juni 2012 Ole Christian Lien Arbeids- og velferdsdirektoratet ole.christian.lien@nav.no Agenda Hva vet vi hittil om effekten av pensjonsreformen: Hvor

Detaljer

En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger

En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger AV: TORMOD REIERSEN OG TORBJØRN ÅRETHUN SAMMENDRAG I mottok 48 prosent av de registrerte ledige dagpenger. Ved den siste konjunkturtoppen i mottok 63 prosent

Detaljer

Seniorenes tilknytning til arbeidsmarkedet styrkes

Seniorenes tilknytning til arbeidsmarkedet styrkes Seniorenes tilknytning til arbeidsmarkedet styrkes AV MAGNE BRÅTHEN SAMMENDRAG 4 år etter at folketrygden ble innført, utarbeides det nå en ny pensjonsreform. Reformen er utløst av en bekymring for finansieringen

Detaljer

LOs nestleder Tor-Arne Solbakken. Midlertidig tilsetting i arbeidslivet

LOs nestleder Tor-Arne Solbakken. Midlertidig tilsetting i arbeidslivet LOs nestleder Tor-Arne Solbakken Midlertidig tilsetting i arbeidslivet Dette sier TML om bruk av midlertidige tilsatte Arbeidstaker skal ansettes fast. Avtale om midlertidig ansettelse kan likevel inngås:

Detaljer

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK UTVIKLINGSTREKK Vi trenger kunnskap om utviklingen i bysamfunnet når vi planlegger hvordan kommunens økonomiske midler skal disponeres i årene framover. I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutviklingen,

Detaljer

Hva forklarer variasjonen i legemeldt fravær mellom kommunene i Oppland? Sektor, næring, befolkning og sysselsetting

Hva forklarer variasjonen i legemeldt fravær mellom kommunene i Oppland? Sektor, næring, befolkning og sysselsetting SINTEF A6262 RAPPORT Hva forklarer variasjonen i legemeldt fravær mellom kommunene i Oppland? Sektor, næring, befolkning og sysselsetting Solveig Osborg Ose SINTEF Helse Mai 2004 Forord Denne rapporten

Detaljer