3. Drift av totausbane og kabelbane

Transkript

1 Sertifiseringskurs for driftledere, tyngre baner side 1 3. Drift av totausbane og kabelbane Rev. Dato Forfatter Kontr. Godkjent. Kommentar A A. Hutchinson For kontroll

2 Sertifiseringskurs for driftledere, tyngre baner side Drift av totausbane og kabelbane Generelt Driftsleder/stedfortreder skal kjenne til alle vesentlige regelkrav og teoretiske betraktninger som utdyper og begrunner punkter angitt i kapitel II, Plan for praktisk opplæring. Driftsleder/stedfortreder skal ha kjennskap til følgende punkter og faremomenter. 1. Daglig kontroll av anlegget før oppstart. 2. Kjøring 3. Kontroll og vedlikehold 4. Beredskap og redningsøvelser Kontroll og vedlikehold Det løpende kontroll og vedlikeholdet med anlegget inndeles i 1. Daglig 2. Månedlig 3. Årlig 4. 5/10 kontroll Hovedrevisjon 5. Flerårskontroll 6. Kontroll av tau Omfanget av kontroll og vedlikehold må tilfredsstille Veritas sine krav, leverandøren sine krav og man må tenke på lokale krav. Klar for drift

3 Sertifiseringskurs for driftledere, tyngre baner side 3 Daglig/før driften settes i gang, skal det kontrolleres at anlegget er i driftssikker stand: Daglig kontroll før oppstart/ eksempel fra Ulriksbanen. Viktig det både kontrolleres og kvitteres. RUTINER VED IGANGSETTING AV DAGLIG DRIFT DETTE SKAL UTFØRES MED BEMANNET KABIN DAG DATO MND. NAVN 1. TELEFON OG RADIO FORBINDELSER 2. ALLE ELEKTRISKE FUNKSJONER SOM HAR BETYDNING FOR SIKKERHETEN BRYTER DRIFT/TEST SKAL STÅ I DRIFT STILLING UTEN NOKKEL KONTROLL AV SIGNALLAMPER KJØREPULT OPPSTART AV BANEN FORETA EN FORSIKTIG OG KONTROLLERT OMKJØRING AV KABINENE, FOLG NØYE MED PÅ AMPERMETER PÅ KJØREPULT. VÆR FORSIKTIG NÅR DU SKAL PASSERE MASTENE NØDSTOPP KJØREPULT NØDSTOPP TOPP NØDSTOPP/DØR KABIN RØD NØDSTOPP/DØR KABIN GUL BÆRETAUETS OPPLAGERING I STASJONER,MASTER OG TREKK-BAL.TAU LØP I HJUL,RULLER OG SKIVER MOTVEKTENES STILLING STILLINGSVISER (VOGN POS. PÅ KJØREPULT.) INNKJØRING I STASJONER (KLAR BANE) KONTROL AV BREMSENES TILSTAND PÅ KABINENE. KLATRE OPP PÅ TOPPEN AV KABINENE. BREMSETRYKK SKAL VÆRE MELLOM BAR. PUMP OPP HVIS NØDVENDIG. HENDEL PEKER OPP ETTER ENDT ARBEID. VISUELL KONTROL AV MASKINROM OG MASKINERI FOR OLJE LEKASJER OSV. FØR OPPSTART AV MASKIN, KONTROLLERE VINDSTYRKE, HVIS NØDVENDIG SETT LODD PÅ KABINENE. REDNINGSUTSTYR ER PÅ PLASS OK NEI KOMMENTARER Skal kun stå i teststilling etter driftleders samtykke BANEN ER NÅ KLAR FOR DRIFT. KVITTER MED DITT NAVN, NOTEREFEIL OG MANGLER. Telefon- og radioforbindelser sjekkes, gode rutiner for opplading av radiobatterier. Elektriske funksjoner som lampekontroll (alle lyspærer er i orden), amperemetre, overvåkning av bæretau, trekk/balansetau, dørbryter osv. Bryter som overbruer sikkerhetkrets skal stå i driftsposisjon. Oppstart av banen, hvis ampermeter øker mer en vanlig må man undersøke årsaken. Nødstopp, en nødstopp som er bare brukt en gang i blant, vil som regel ikke fungere når nødvendig. Bæretauets opplagring, etter perioder med mye vind må dette kanskje kontrolleres fra bakken.

4 Sertifiseringskurs for driftledere, tyngre baner side 4 Motvektenes stilling, notere motvekt sin normale stilling. En motvekt som ligger helt i bunn kan tyde på en total avsporing. Trekk/balansetau ligger midt i sporet og tauskive roteres. Lytt etter uvanlige lyder. Stillingsviser, dette kan være en mekanisk innretning som aktiverer brytere etter hvert som indikator beveger seg. Ved slurv kan man få problem med innkjøring. Innkjøring i endestasjoner, viktig med klar bane. Overvåkningskamera på topp på stasjoner er en stor fordel. Kontroll av fangbrems, notere normal hydrauliske, pump opp trykk hvis nødvendig. Visuell kontroll av maskinrom og maskineri, lytt etter uvanlige lyder og at alt er som det skal være. Før oppstart, undersøk værvarsel, vind, ising og temperatur. Redningsutstyr skal være på plass. Når banen er klar for drift, kvitteres det for utført kontroll. Viktig. Oppgaver og kontroll i forbindelse med at anlegget stoppes for dagen: Viktigste oppgave, undersøk at anlegget er tømt for driftspersonell og passasjerer. Gå gjennom daglig kontrollskjerma, er det noen avvik som må undersøkes, kanskje repareres? Ha egen sjekkliste for nedstenging av anlegget. Som fjerning av skilt, låsing av dører osv. Jordingsbryter for trekktau slåes på. Er alt klart til neste gangs kjøring? Anlegget er avlåst. Måling av restkraft Månedlig kontroll og vedlikehold

5 Sertifiseringskurs for driftledere, tyngre baner side 5 med eksempel fra Ulriksbanen

6 Sertifiseringskurs for driftledere, tyngre baner side 6 Månedlig kontroll og vedlikehold skal minst omfatte følgende: Visuell kontroll av kjøretøy, oppheng og løpeverk for sprekker og deformasjoner. Fangbremser utløses manuelt i stillstand. Kontroll av ladetilstand for batterier. Prøving av normalstopp og nødstopp. Prøving av innkjøringsovervåkning og grensebryter. Nøddriftsmotor startes. Visuell kontroll av alle deler som utsettes for slitasje som: -tauskiver -tauruller og bæretausko -føringer -bremsebelegg -kontroll av avstand mellom endeklemme og sikkerhetsklemme ved forankring av bæretau Bære-, trekk-, balanse- og strammetau kontrolleres visuelt. Spleiser og områder med trådbrudd eller andre skader kontrolleres spesielt nøye. Smøring av bæretausko

7 Sertifiseringskurs for driftledere, tyngre baner side 7 Årlig kontroll- og vedlikeholdsrapport Årsrapport skal sendes inn til Veritas årlig og oppsummere vedlikehold.

8 Sertifiseringskurs for driftledere, tyngre baner side 8 Den årlige kontrollen og vedlikeholdet bestemmes av din «5/10 års kontroll og vedlikeholdsplan». I tillegg til dette skal man utføre følgende kontroll: Visuell kontroll av master, bolteforbindelser med leidere, arbeidsplattformer og gangbaner. Viktige konstruksjoner skal kontrolleres og tiltrekkes. Visuell kontroll av forbindelser mellom kjøretøy og oppheng. Visuell kontroll av skruer, nagler og sveisesømmer i kabin, oppheng og løpeverk. Bremseprøver med belastning av drifts og sikkerhetsbrems, måling av bremsetider.* Overhastighetsutløsning.* Utløsning av fangbrems ved tauslakkprøve, måling av rest- og holdekraft.* Visuell kontroll av strammeinnretninger med stramme vinsj, strammeskiver, strammetau, hydrauliske slange og sylinder. Kontroll av strammelodd. Nøye kontroll av rullebatteri og tauskiver for lagerslitasje, slitasje av foringer samt trekk-, og balansetau løp over skiver og ruller. Visuell kontroll av alt elektrisk utstyr. Fender på mast Ulriksbanen

9 Sertifiseringskurs for driftledere, tyngre baner side 9 5/10 årlig vedlikeholdsplan Hovedrevisjoner innebærer demontering, rengjøring, inspeksjon og NDT (non destruktive testing) der det kreves, ikke nødvendigvis utbytting av deler, men ved større arbeid for eksempel med vendehjul kan man like godt skifte lager med nytt. Langsiktig planlegging kan både spare tid og penger, men den viktiges årsaken må være at ved å spre vedlikehold over en periode så for man et bedre innblikk i anleggets tilstand til enhver tid. For eksempel «10 års revisjon» av master; istedenfor å ta alle master etter 10 år kan man fordele dette over 10 år, ved et nytt anlegg kan du starte med dette etter 5 år, dette får du aksept for hos Veritas, men det kreves et 10 års vedlikeholdsplan. Se eksempel under.

10 Sertifiseringskurs for driftledere, tyngre baner side 10

11 Sertifiseringskurs for driftledere, tyngre baner side 11 Spesialkontroller som: Kontroll av akslinger og kabinoppheng med NDT. Kontroll og prøving av bremser med fullt belastet bane. Kontroll av fangbremse- tauslakkprøve. Magnetinduktiv prøving av bæretau, trekk-, og balansetau. NDT- Non destruktive testing (test uten å ødelegge). Det finnes flere metoder: Film-based radiography (X-ray and gamma radiography. Digital radiography Ultrasonic testing Magnetic particle testing Penetrant testing Eddy current testing Thermography Leak testing (vacuum leak testing, radioisotope tracer testing, acoustic methods, helium and halogen testing.) Visual inspection Video inspection Hardness measurement Tank-scan (Magnetic Flux Leakage test.) Bolt strain testing. De vanligste metodene som vi kjenner til er Penetrant testing, Magnetic Flux og magnetinduktiv prøving. Penetrant testing er mest brukt på akslinger og bolter, magnetinduktiv på tau. Digital radiografi av stålwire

12 Sertifiseringskurs for driftledere, tyngre baner side 12 Kontroll og prøving av bremser med fullt belastet bane. Årlig kontroll og prøving med fullt belastet bane foretas hvert år i samarbeid med Veritas. Drifts- og sikkerhetsbrems ble prøvd hver for seg med last i en kabin. Drifts- og sikkerhetsbremsen skal hver for seg kunne stoppe banen med en mildere retardasjon på minst 0,5 m/s2 med fullastet kjøretøy i det bratteste partiet av banen. Eksempel på stopptider under. Driftsbrems Sikkerhetsbrems Hastighet, m/s 4,0 5,0 Stopptid, m/s 5,6 6,7 Retardasjon, m/s2 0,71 0,75 Månedlig er anleggets driftsbrems og sikkerhetsbrems prøvd med tomme kjøretøy. Ved større reparasjoner eller vedlikehold (10års kontroll) bør bremser prøves med fullt belastet bane i ettertid. Overhastighetskontroll. Overhastighetsutløseren skal virke direkte på vende- eller avbøyningsskive. Fullbelastet kjøretøy plasseres i det bratteste partiet, driftsbrems taes av manuelt og overhastighetsutløser skal løses ut ved maks hastighet pluss %. Kontroll av fangbremse- tauslakkprøve. Utløsningsfunksjon, ved slakktau-, taubrudd og manuell utløsning virker følgende bremser, Slakktau utløsning Nedre trekktau (trekktau): Nedre fangbrems Øvre trekktau (balansetau): Begge fangbremser Manuell utløsning Nedre fangbrems Restbevegelse, begge klemhoder er festet til mellomstykket slik at de kan bevege seg i et slaghull. Bevegelsen er ca 13 mm. Differansen mellom utløsningspunktet og endestilling kaller vi restbevegelse. Restbevegelser må være min. 4 mm. Utløsningsfjær, begge trekktau har en felles utløsningsfjær, denne fjæren må i tilegg til restkraften overvinne friksjon i utløserarm og tallerkenfjærer, ventilfjær og tilbakertrekkingsfjær. Innstilling av utløsningsfjærene gjøres med innstillingsskrue. Prøving av slakktauutløsning gjøres i øvre eller nedre stasjon, nedre trekktau strammes til fangbrems utløses som vist under. Kraft K1 avleses på dynamometer. Trekktauet strammes videre til det er helt avlastet mellom klemhode og plateklemme og klemhodet er kommet til enden av slaghullet. Kraften K2 avleses på dynamometer. Effektiv resttaukraft = K2 - K1

13 Sertifiseringskurs for driftledere, tyngre baner side 13 Ved prøving av øvre trekktau brukes samme fremgangsmåte men tauet strammes til begge fangbremsene er utløst før dynamometer avleses. Innstramming av nedre trekktau: Dersom slakktau utløsning ikke fungerer, dersom kravene til restkraft og/eller restbevegelse ikke blir oppfylt: Kontroller at strammeutstyret fungerer rett og at det ikke blir klemt eller hindret i sine bevegelser. Kontroller utløsningsfjærens forspenning og om utløserarmen blir hindret i sin bevegelse. Demonter, rens og smør alle utløsningsarmer og opplagring. Kontroller alle innstillingsmål, klaringer m.m. etter leverte tegninger. Kontrollere utløsningsfjærene. Magnetinduktiv prøving av bæretauet, trekktau og balansetau Bære- og trekktau skal prøves magnetinduktivt i henhold til terminer angitt i «Regler for ståltau til taubaner og kabelbaner». Ved utgangen av termin vil det normalt bli gitt pålegg om magnetinduktiv prøving fra taubanetilsynet. Magnetinduktiv prøving, Bjørn Norberg Veritas

14 Sertifiseringskurs for driftledere, tyngre baner side 14 Anmerkning: De anførte intervallene gjelder som maksimalverdier. Alt ut fra tauets tilstand og bruksintensiteten ved anlegget kan Taubanetilsynet kreve kortere intervall.