1. mai 2016 Hans-Christian Gabrielsen. Kjære alle sammen! I år er en spesiell første mai.

Transkript

1 1 1. mai 2016 Hans-Christian Gabrielsen Kjære alle sammen! I år er en spesiell første mai. Jeg vil starte med å minnes de som på fredag mistet livet på vei hjem fra jobb i den tragiske ulykken på Turøy. Våre tanker går til pårørende, kollegaer og forbund som har mistet sine kjære. Jeg ber dere bli med meg i ett minutts stillhet for de som har mistet livet. Jeg vil ta dere 93 år tilbake i tid. Til Et Norge preget av fattigdom og sult. I fortvilelse skrev en handelsskolelærer fra Flekkefjord Zacharias B. Thorkildsen et brev. Et brev han sendte til sentralstyret i Arbeiderpartiet. Han ville - i all beskjedenhet - foreslå et nytt slagord for partiet. Slagordet var et program i seg selv,» skrev Einar Gerhardsen senere: «Forslaget ble uten videre diskusjon godtatt. Aktuelt, dristig og løfterikt. Noe bedre politisk slagord har man ikke hatt i Norge.» Slagordet var "Hele folket i arbeid!" Ord som traff en nerve i tiden. Årets slagord "Arbeid til alle", treffer den samme nerven. Viktigheten av samhold. Viktigheten av å vise solidaritet. Og viktigheten av et liv i arbeid. Vær ikke i tvil! Norsk arbeidsliv er i en krise. Jeg er bekymret for den økende ledigheten. Jeg er bekymret for større ulikheter. Og sist men ikke minst: Jeg er bekymret for hvordan dette landet styres! Klokken 12, fredag for to uker siden steg landets statsminister opp på talerstolen på Høyres landsmøte. Hun proklamerte følgende: "Kjære landsmøte, ikke la noen fortelle dere noe annet! Den samlede økonomiske politikken virker nå kraftig for å bekjempe ledigheten". Applausen runget i salen. Den samme dagen var vi LO på besøk hos Aibel i Stavanger der 500 hadde mistet jobben. Oppsagte arbeidsfolk hadde samlet seg i pauserommet. De så statsministeren tale på TV Det var HELT stille i rommet. Helt til noen slo i bordet og sa: det går ikke an! Og VET dere hva. De hadde de HELT rett i. Det går pinadø ikke an!

2 2 Det er disse folka som nå sliter: Rørleggeren som akkurat kjøpte leilighet med kjæresten, men nå ikke tør fortelle at han har mistet jobben. Som ikke kan betale sin del av regningen. Paret, logistikkarbeideren og økonomen som mistet jobben i samme selskap, de forteller om kjærlighet i bunn - men og om hvor vanskelig hverdagen er. Hvordan man ikke får solgt huset for å flytte dit det er arbeid. Og hvordan dette byggverket som er deres liv er i ferd med å rives ned! Vi har arbeidsledige i Norge i dag ! Det høyeste antallet på et kvart århundre. HVER dag siden valget i 2013 har 50 arbeidsfolk gått, syklet eller kjørt hjem fra jobb med klump i magen. Satt seg med middagsbordet og fortalt familien at de har mista jobben. Det er ikke lenge siden vi møtte den oppsagte snekkeren Ove. Han fortalte at han ikke vist hva som var verst. Å gå ut framdøra og se at naboen gikk på jobb, eller å gå ut bakdøra og møte den andre naboen som også gikk ledig. Det er ikke noe felleskap i lediggang. Det er bare frustrasjon. Tung og håpløs frustrasjon. Dette, mine venner, skjer i et land som da den blå-blå regjeringen overtok hadde Europas laveste arbeidsledighet, en god produktivitet, en fornuftig oljepengebruk og bunnsolide statsfinanser. Kjære Bergen! Vi har en finansminister som har knust landets sparegris for å senke skattene til landets rikeste! Premieeksempelet på dette er Stein Erik Hagen. Den desidert største eieren i Orkla. Han har sponset Høyre og Frp og fått store skattekutt i retur. Han ropt høyt i VG at skatt på formue må fjernes. At det vil frigjøre penger som vil skape arbeidsplasser. Hagen har fått frigjort mye penger de siste åra for å si det sånn. Og hva tror dere han gjør? Han flagger ut hundrevis av lønnsomme norske arbeidsplassertil Sverige, Tsjekkia og Litauen. Lano-ungen, Solidox-smilet og Idun ketchup! Dere. Dette er ketchupeffekten av regjeringens skattekutt

3 3 Dere, vær ikke i tvil. Det er arbeiderbevegelsen som har erfaringen. Det er vi som har politikken. Og det er vi som har løsningene for dagens utfordringer. Men når vi i roper etter konkrete tiltak, hører vi det samme ekkoet hver gang: "omstillingen må TID få virke". Hva er det som skjer spør vi? Dere har hatt tre år på dere! Fortell oss om EN eneste arbeidsplass som er skapt av deres titalls milliarder i skattekutt? DET ER IKKE omstilling å gå fra jobb til ledighet. Det kaller vi arbeidsløshet. Vi har en regjering som gjemmer seg bak ord som: "omstilling, vente, tid, snart og om litt" For å være helt ærlig er jeg møkk lei bortforklaringer. Det er ikke noe som heter "nå er det tid for å vente". Det heter: Nå er det tid for å handle!!! Nå skal jeg ikke stå her på første mai og lyve. Det er nemlig ikke helt sant at regjeringen bare kutter skattene til de rikeste. De har også økt en skatt. Dere, helt siden 1969 har vi i Norge hatt en ordning som heter "sluttvederlag". Den har sikret Karsten på 58 år, som mister jobben som kranfører, etter 40 år i tjeneste ved bedriften, noen titalls tusen. Som et plaster på såret til slitere som mister jobben i voksen alder. DENNE ordningen har regjeringen nå bestemt seg for å skattlegge. I tillegg er lønnsgarantiordningen svekket. Feriepengetillegget til de ledige er fjernet. Til sammen har regjeringen kuttet nær 2 milliarder kroner til de arbeidsledige. Dette er så smålig og skammelig som det kan bli! Da er det et problem at vi har en arbeidsminister som mener at den stigende ledigheten vil gi fordeler for Norge. «Man får et push når det butter,» som hun sier. Dere! Det eneste pushet arbeidsfolk på Vestlandet har fått, er et tupp i ræva ut i arbeidsledighet og betalingsproblemer i banken! Det er en katastrofe for den enkelte. Og det er ødeleggende for norsk økonomi. Det er lett å kjefte på regjeringen. Men tro meg folkens, det er ikke slik at vi gjør dette ubegrunnet. Vi har levert liste etter liste med kokrete tiltak, som vi VET vil gjøre en forskjell. Regjeringen kunne skapt minst arbeidsplasser om de hadde brukt penger på aktivitet heller enn skattekutt. Og vi snakker ikke om flere byråkrater på rådhuset her bak meg. Vi snakker om vedlikehold av skoler, vei og bane. Sikre arbeid til malere, murere, ingeniører, snekkere, sveisere. Det er jo dette som er kjernen i vår modell. Å holde hjulene i gang - og folk i arbeid. Man kan starte bygging av lavutslipps ferger- nå. Man kan bygge kystvaktskipene nå. Man kan vedlikeholde norske fregatter i Norge nå. Det kan gi mye jobb i dette området nå. Men nei. Ingenting skjer NÅ. Det er bare venting.

4 4 Vet dere hva? Regjeringens politikk minner meg på mange måter om den blå steinen som ligger der nede. Den har ligget lenge helt i ro. Firkantet. Tung. Blå. Ingen bevegelse. Ingen aktivitet. Akkurat som regjeringen. Men i motsetning til regjeringen har den blå steinen en plass i folka hjerter. For litt over et år siden sto jeg her på Torgalmenningen. Tusenvis sto her foran meg og protesterte mot regjeringens angrep på arbeidsmiljøloven! Vi sa nei til flere midlertidige ansettelser! Vi sa nei til at sjefene skulle få mer makt over fritida vår! Vi sa nei til mer søndagsarbeid! I ren Asbjørnsen og Moe stil angripes faglige rettigheter Til lands, til vanns og i luften med. Regjeringen går løs på pensjonen til lavlønnede renholdere på Håkonsvern. I flere havnebyer langs kysten slåss havnearbeiderne en knallhard kamp for retten til tariffavtale. Regjeringen åpner for at Norwegian kan bedrive sosial dumping i luftfarten. Vi skal stå opp imot regjeringens og arbeidsgivernes angrep. Som handel og Kontor gjorde da Expert ville erstatte tariffavtaler med husmannskontrakter i sine butikker! Som vi gjorde da fagbevegelsen, miljøbevegelsen og kirken stod sammen om å beholde søndagen som en annerledes dag. Og vi vant! På samme måte skal de streikende hotell- og restaurantansatte vinne fram med kravet om lokale lønnsforhandlinger og en anstendig lønn! På årets 1. mai sender arbeidsfolk i hele Norge en klar beskjed! Og siden jeg er fra Slemmestad, som Børge Lillelien, tar jeg det på hans vis: Olaf Thon! Petter Stordalen! Christian Ringnes! Can you hear me! 77 prosent av industriarbeidelønn det er ALT or lite! Derfor har våre streikende kamerater vår fulle støtte i dag! Kjære alle sammen. Vårt samfunn står foran mange utfordringer. Jeg frykter en utvikling. En utvikling der lediggang, utenforskap og barrierer får bre om seg. Vi lever i et samfunn i dag der det er alt for mye negativitet, baksnakking, hets, mobbing og annen faenskap. I politikken, i nabolag, i skolegården, på nett og på jobb!

5 5 Senest i torsdag denne uken fikk vi en ny rapport om at en av 5 mobbes i arbeidslivet. At det fører til selvmord! 1 av 5. Det er vondt å tenke på. Derfor må vi være best på inkludering. Vi skal konfrontere mobbere og hatere. Vi skal tvinge nettroll ut av de lukkede rom. Vi skal forklare skjeggete Odins soldater at de vil gjøre mye bedre nytte for seg som julenisser på et asylmottak. Vi skal ikke vær naive, men vi skal være nær. For det er når verden blir fremmed at galskapen vokser. Galskapen blir ikke mindre om man løfter blikket. I dag er 60 millioner mennesker på flukt. Som vi støtter med norsk folkehjelp sin aksjon i dag! En av dem som har vist oss elendigheten er 21 år gamle Nadia fra jezidi-folket, en minoritet i Midtøsten. Et folk som har sett landsbyene sine brent ned. Hun unnslapp fangenskapet hos den såkalte islamske staten. Der hadde hun ble misbrukt på det aller groveste. Nadia er en representant for alle som lider, en lav stemme som forteller høyt og tydelig hva folk flykter fra. Så er det noen som sier at vi må hjelpe Nadia i nærområdene. Det skal vi selvsagt gjøre. Likevel er det lov å ha to tanker i hodet samtidig. Vi kan ikke bruke dette som unnskyldning for og ikke gjøre noe her hjemme. Det er ikke alle som kommer her som har krav på opphold! Men alle har krav på en rettferdig behandling! Og respekt! Respekt for våre folkerettslige forpliktelser. Og at de som trenger beskyttelse blir likeverdige medlemmer av vårt samfunn. Med både rettigheter og plikter. Til slutt må jeg si noen ord om kommunevalget. Om hvor glad jeg er for at vi farger landet rødt. Tok makta tilbake. Også her i Bergen. Nå endrer vi Norge, dere! Mats som leder LO her i byen forteller at ansatte nå blir hørt. At man nå endelig tar sin rolle som innkjøper på alvor. Har tydelige krav til lærlinger i offentlige kontrakter. At man henter hjemomsorg for byens eldre til kommunen. Og at man kaster useriøse bemmaningsbyråer på dør. Jeg er stolt over det dere har fått til på så kort tid. Men Harald og Marte, ikke senk skuldrene. Vi har fortsatt mye ugjort. Den økonomiske krisa og flyktningsituasjonen kaller på ansvar! Og ansvar er noe vi i fagbevegelsen kan noe om!

6 6 Men vi kan ikke være alene om å ta ansvar. Den ansvarsfraskrivelsen regjeringen står for, når det gjelder arbeidsledighet eller flyktninger, kan vi ikke leve med. Derfor krever vi en ny kurs for Norge! Vi krever et nytt lederskap! Et lederskap som tar ansvar! arbeidsledige venter på jobb! De har ikke en dag å miste! Vi har ett hovedmål for vår politikk: «Hele folket i arbeid!» Takk for meg! Ha en god 1. mai!