Delt bosted for barnet forutsetter et godt samarbeid mellom foreldrene. Det stiller store krav til begge foreldrene.
|
|
- Ketil Tollefsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Delt omsorg Publisert :17 thumb/file/3/336269&width=427&height=280&zwidth=427&zheight=280&x=214&y=140.jpg) Foto: Illustrasjonsbilde (/file/ DELT BOSTED/OMSORG KREVER SAMARBEID Delt bosted for barnet forutsetter et godt samarbeid mellom foreldrene. Det stiller store krav til begge foreldrene. Artikkel av: Olav Sylte/Advokatfirmaet Sylte AS :17 Mailto:olav@advokatsylte.no ( Etter Barneloven 36 kan foreldrene seg i mellom frivillig avtale hvor barnet skal bo etter et samlivsbrudd, og det kan i denne sammenheng også avtales at det skal bo fast hos begge, dvs. delt
2 bosted. Det ble i 2010 foretatt endringer i Barneloven, og det ble blant annet bestemt at også domstolen kan bestemme en slik løsning, selv om en av foreldrene skulle motsette seg dette. Begrepet delt bosted Statusen delt bosted eller det mange også kaller delt omsorg, er først og fremst en status som benyttes i relasjonen mellom foreldrene. Det er ikke avgjørende for statusen hvilken tid barnet oppholder seg hos hver av dem. Som vi senere vil komme tilbake til er det hva som er avtalt - eller bestemt av domstolen med hensyn til den formelle benevnelse av ordningen eller dens formelle innhold, som er avgjørende i denne sammenheng. Således var nok den gamle benevnelsen delt omsorg mer treffende. Ordningen med delt bosted har også betydning utad i forhold til offentlig myndighet. Når det derimot gjelder i denne relasjonen, vil den faktiske tidsdelingen kunne få større betydning for rettighetene foreldrene måtte ha til offentlige stønader. Valg av barnets bosted må vanligvis avgjøres av foreldrene etter forhandlinger mellom dem. Dersom de ikke blir enige, vil det måtte bli opp til domstolen å treffe en rettslig avgjørelse som foreldrene plikter å etterleve. Enten foreldrene avtaler frivillig løsning eller domstolen pålegger dem en ordning, vil det være hensynet til barnets beste som vil være den overordnede retningslinje for hva som skal gjelde. Hva som er barnets beste, vil først og fremst bero på en konkret faktisk vurdering av det individuelle forhold hos barnet, hvor både praktiske og psykologiske forhold må tas i betraktning. Ved denne vurderingen vil de rettslige betraktningene primært være begrenset til en vurdering av de rettslige konsekvensene, av de valg som blir gjort.
3 Historisk utvikling Bestemmelsene om barnefordeling har de senere år vært under forandring. Utviklingen er en konsekvens av andre endringer i samfunnet, og da særlig som følge av utviklingen av likestillingsprinsippet som innebærer at begge kjønn skal anses likeverdige både i relasjon til hjemme- og arbeidssituasjonen. Det har dessuten etter omfattende forskning, blitt betydelig større fokus på barns egne behov og rettigheter. Forskningen har vist at de valg som blir tatt og hvordan foreldrene praktiserer de ulike ordningene, kan få stor betydning for et barns utvikling. Forskningen har vist at det nesten alltid vil være en positiv verdi i seg selv, at foreldrene kan komme frem til frivillige løsninger som de er tilfreds med både ved avtaleinngåelsen og senere underveis ved praktiseringen. Ordningen som stort sett alltid har vært at foreldrene seg imellom har kunnet gjøre avtaler både om fordeling og praktisering av foreldreansvaret, den daglige omsorg og eventuelt samvær, har fulgt utviklingen hele tiden. Bare i de mest ekstreme tilfeller, kan en oppleve at det offentlige ved barnevernstjenesten griper inn. Dette er en økende problemstilling, men likevel så sjelden forekommende at den ikke vil bli omtalt nærmere i fremstillingen her. Et annet trekk ved utviklingen er at foreldre i dag er blitt mer bevisste på detaljene i avtaler som blir gjort, alt fra nøyaktig hvor et barn skal hentes med angivelse av dato og klokkeslett, til hvem som skal hente og levere. Tidligere var det i større grad vanligere å gjøre muntlige avtaler om hvor barnet skulle bo og angivelse av en samværsfrekvens. Det er grunn til å anta at utviklingen for øvrig med stadig høyere tempo og stress i både arbeids- og fritidsliv, har vært en medvirkende årsak til dette. Denne delen av utviklingen har også påvirket domstolen i tvistesaker som gjelder barn, ved at domstolene ikke lenger bare tar stilling til hvor
4 barnet skal bo og eventuelt hvor mye samvær den annen forelder skal ha. Nå er det blitt slik at domstolen også vanligvis fastsetter fordi foreldrene ønsker det de samme spesifikke detaljene ved sin avgjørelse. Dette har igjen forårsaket at barnefordelingssaker er blitt noe mer omfattende å behandle i rettssystemet. Et siste utviklingstrekk som skal nevnes, er at domstolen i større grad også har fått kompetanse til å dømme foreldrene til å bli enige. Således ble domstolen i 1981 gitt kompetanse til å idømme delt foreldreansvar og i 2010 denne kompetansen til å idømme delt bosted. Lovens vilkår Den nye regelen som ble inntatt i Barneloven 36, fastslår at domstolen nå kan bestemme at et barn skal ha delt bosted hos sine foreldre dersom det foreligger særlige grunner. Hva som nærmere ligger i dette er uklart, idet loven legger opp til en konkret skjønnsmessig vurdering. Selve ordlyden i 36 indikerer imidlertid klart at det ikke er tilstrekkelig at det foreligger argument for en slik løsning. Det kreves noe helt spesielt, og domstolens beslutningskompetanse anses sekundær og som en nødløsning. Ser en hele Barneloven i sammenheng, gir denne uttrykk for at de særlige grunnene må være grunner som er relevante for hva som er barnets beste, hvilket er den overordnede norm i hele barnelovgivningen. Særlige grunner For å kartlegge nærmere hva som ligger i dette vage begrepet, er det relevant å se nærmere på bakgrunnshistorien til bestemmelsen. NOU 2008:9 Et av de mest sentrale dokumenter som ligger til grunn for
5 bestemmelsen, er en rapport fra det sakkyndigutvalget Regjeringen nedsatte i lovplanleggingen. Rapporten er inntatt i Norges Offentlige Utredninger (2008:9). Her gjengis av utvalget blant annet en del forskningsmateriale, og det fremgår av rapporten at utvalget tillegger dette materialet stor vekt. Det samme gjorde departementet og Stortinget i sitt videre arbeid med lovendringen. Forskningsmaterialet har således både relevans og vekt som følge av at lovgiver har tillagt det vekt, samt som følge av materialet som sådan fordi jussen fungerer slik at faktiske forhold og da særlig konsekvensbetraktninger om faktiske forhold skal tillegges stor vekt ved lovtolkningen. Som følge av dette skal vi her gjengi utvalgets sammendrag om dette materialet. Dette er som følger: Nyere forskning indikerer at delt bosted etter avtale mellom foreldrene kan fungere godt, både for barna og foreldrene. I en undersøkelse utført på oppdrag av Barne- og likestillingsdepartementet i 2006 har Skjørten m.fl. intervjuet barn og foretatt en spørreundersøkelse av foreldre om deres erfaringer med delt bosted. Barna i undersøkelsen var i alderen 8 til 18 år. Foreldreundersøkelsen avdekket at flesteparten var fornøyd med delt bosted, og de mente at ordningen fungerte bra for barna - 81% av foreldrene mente ordningen fungerte bra for barnet, 79% mente den fungerte bra for dem selv og 85% mente den andre forelderen var fornøyd med delt bosted. De foreldrene som oppga at delt bosted fungerte middels eller dårlig (21%), forklarte dette med samarbeidsproblemer mellom foreldrene (36%), ordningen passet ikke for barnet (20%), nye familiedannelser (12%), praktiske problemer knyttet til arbeidssituasjon eller tid (12%), reiselengde/avstand (6%),
6 økonomiske forhold (6%) og boligforhold (5%). Intervjuene med barna avdekket at flesteparten av barna lever bra med delt bosted og at de praktiske utfordringene etter hvert går greit og blir en vane. Det var et hovedinntrykk at de fleste barna selv hadde en sterk vilje til å opprettholde nær kontakt med begge foreldre, og de ønsket å være en del av hverdagslivet i begge foreldrenes hjem. Flesteparten av barna anså at de hadde en selvfølgelig og anerkjent plass i to hjem, og de så ikke seg selv som annenrangs familiemedlemmer. For flere av barna hadde det imidlertid tatt tid å tilpasse seg ordningen - både flytting, hverdagslige tilpasninger og nye familiemedlemmer kunne by på utfordringer. Det ble ansett som svært viktig at barna selv ønsket og trivdes med en slik ordning, og at foreldrene derfor fanget opp signaler fra barna og var villige til å justere bostedsordningen. Noen barn mistrivdes med delt bosted, og også en del foreldre oppgav at delt bosted ikke var en god løsning verken for dem eller barna. Det ble pekt på at barna ikke alltid maktet å gi uttrykk for problemene med bostedsløsningen, og at foreldrene må være oppmerksom på at barn ofte kvier seg for å gi uttrykk for synspunkter som kan såre foreldrene eller bidra til at en konflikt mellom foreldrene oppstår. Forskerne trakk følgende hovedkonklusjon: "Ut fra våre undersøkelser kan vi konkludere med at delt bosted kan fungere bra for mange barn. Vi har imidlertid ikke hold for å konkludere med at delt bosted vil fungere bra for alle eller de
7 fleste barn. Tvert imot har vi funnet at for noen foreldre og barn er delt bosted en problematisk ordning, og om ordningen passer for ett barn, er det ikke sikkert at den passer så bra for eventuelle søsken. Vi mener derfor at prinsippet om å vurdere barnets beste konkret ut fra hvert enkelts barns situasjon må være utgangspunktet i valget av bostedsløsninger for barnet." Etter utvalgets oppfatning må det legges betydelig vekt på de forskningsresultatene som er presentert i Skjørten m.fl. 2006, idet undersøkelsen både er ny, norsk og relativt omfattende. Av annen relevant forskning som omhandler avtalt delt bosted kan likevel nevnes: Ekeland og Myklebust 1997 fremla en forskningsrapport om foreldremekling, hvor separerte par fra hele landet ble intervjuet. Her påviste de at par som gjennom mekling ble enige om delt bosted fikk mindre konflikter ett år senere, enn de som avtalte mer tradisjonelle bostedsløsninger. Dette gjaldt også når man kontrollerte for konfliktnivået initielt. De fant altså en konfliktreduserende effekt av delt bosted. Moxnes og Winge 2000 har funnet at foreldre som har en omfattende deling av foreldreoppgavene og et omfattende samarbeid, oftere er fornøyd enn de som deler og samarbeider lite. Andenæs 2001 har trukket fram viktigheten av at de materielle og økonomiske rammene er til stede og blant annet pekt på risikoen for at delt bosted blir et alternativ kun for de ressurssterke. Øberg og Øberg 2002 poengterte viktigheten av et tillitsforhold mellom foreldrene og fravær av uoppklarte konflikter for at delt
8 bosted skal kunne fungere for barnet. Samarbeid, planlegging og bosetting nær hverandre ble også angitt som nøkkelforutsetninger. Bauserman 2002 presenterte en metaanalyse basert på 33 internasjonale og amerikanske undersøkelser hvor man sammenlignet barn som lever i såkalt "joint custody" med barn fra "sole-custody arrangements". I analysen har man sidestilt de som lever i "joint legal custody" og "joint physical custody", hvor førstnevnte langt på vei tilsvarer det vi omtaler som "felles foreldreansvar", mens sistnevnte tilsvarer "delt bosted". Resultatet fra undersøkelsen viser at barn og unge i "joint custody" scorer noe bedre enn barn som bare bor med mor eller far på en rekke mål på psykososial tilpasning. Foreldrene som praktiserte "joint custody" rapporterte også om mindre konflikter enn foreldre med en "sole-custody" løsning, men dette forklarte ikke de påviste fordelene av å leve i "joint custody". I stedet blir det pekt på at resultatene kan tyde på at "joint custody" kan ha en positiv effekt på begge foreldre. Utvalget finner grunn til å understreke at det ikke finnes forskning som direkte studerer hvordan små barn tilpasser seg delt bosted. Skjørten m.fl kartla kun barn over 8 år. Ettersom det er her det ut fra generell utviklingsforståelse er mest bekymring for om dette kan være en uheldig løsning for barn, finner utvalget grunn til å fremheve følgende: For barn som ikke har levd sammen med en av sine foreldre og blitt kjent med den som omsorgsperson gjennom det første leveåret, vil innføring av en ordning med delt omsorg kunne komme til å innebære for store utfordringer med hensyn til skiftinger og variasjon. Det vil i alle fall måtte dreie seg om en gradvis oppbygging, noe som vil stille enda tydeligere krav til foreldrenes samarbeid og felles forståelse av hvordan barnet
9 utvikler seg. Den som er bostedsforelder vil måtte lose den andre inn, og hensynet til barnet vil kreve at de deler opplevelser og erfaringer mer på den måten som naturlig skjer mellom foreldre som bor sammen. For barn opp til ca. tre års alder vil også delt bosted måtte innføres og praktiseres på en måte som tar hensyn til barnets begrensede forståelse av tid, og dets manglende kapasitet til selv å bringe sine erfaringer fra en situasjon til en annen og dele dem med omsorgspersoner begge steder. Utvalget peker avslutningsvis på at tilfanget av både norsk og internasjonal forskning omkring avtalt delt bosted etter hvert begynner å bli betydelig, og at det på dette området - som på andre områder - forekommer faglig uenighet. Innenfor rammene av denne fremstillingen er det imidlertid ikke mulig å presentere alt som finnes av forskning og faglige synspunkter. Det norske forskningsmaterialet innebærer forskning på frivillige løsninger om delt omsorg. Det er åpenbart at det er vanskelig å dedusere noe særlig ut av dette, som er anvendelig på tilfeller hvor domstolen gir pålegg og frivilligheten mangler. De funn som ble gjort i de norske undersøkelsene, antas i hovedsak være forårsaket nettopp av frivilligheten eller mangelen på helt store eller spesielle konfliktene mellom foreldrene. Av denne grunn anses det mer relevant å se hen til utenlandsk forskning fra land hvor domstolen i lang tid har hatt slik kompetanse. For eksempel gjelder dette Sverige og USA. Dette gjorde da også utvalget, og med den begrunnelse som er gitt er det grunn til å anta at vekten av disse forskningsresultatene bør være høyere enn den norske forskningen. Fra utvalgsrapporten gjengir vi derfor følgende som gjelder utenlandsk forskning på domstolbestemt ordning med delt bosted:
10 Når det gjelder delt bosted pålagt av domstolene, er det relativt sparsomt med nyere forskningsmateriale. Det meste finner man innenfor amerikansk forskning, ettersom en del stater i USA i flere år har hatt regler som åpner for at familiedomstolene kan idømme såkalt "joint physical custody" mot foreldrenes ønske. Psykolog Terje Galtung presenterte i vedlegg til NOU 1998: 17 den mest kjente undersøkelsen, Johnston m.fl. 1989: "Johnston og medarbeidere (1989) har studert 100 familier der foreldrene ikke kunne enes om bosted og samvær, og fikk en ordning med delt bosted etter at de gikk til retten med saken. Ved oppfølgingen, gjennomsnittlig 4 1/2 år etter separasjonen (2 1/2 år etter domstolsbeslutningen), ble familiene undersøkt igjen. Da praktiserte 35 familier fortsatt en delt bostedsordning. De øvrige hadde på egen hånd funnet fram til andre bostedsløsninger for barnet. Resultatene viste at jo mer konflikt mellom foreldrene og jo hyppigere samvær, desto større var risikoen for at barnet ble trukket inn i foreldrenes stridigheter. De barn som hadde mest samvær med begge foreldre, var følelsesmessig og atferdsmessig mest forstyrret. De var mer deprimerte og tilbakeholdende, hadde mer somatiske plager, var mer aggressive ifølge sine egne foreldre. Det syntes altså ikke som samliv med begge foreldre bedret barnas ubehag ved foreldrenes konflikter. Barn i familier med delt bosted og hvor foreldrene hadde hatt en opprivende skilsmissesak, syntes å ha flere symptomer etter å ha levet med flyttingene mellom hjemmene selv om foreldrene ikke sloss. Barna hadde funnet mange ulike måter å tilpasse seg overfor sine foreldre. Noen manøvrerte aktivt mellom foreldrene eller trakk seg bort fra deres konflikter, andre forsøkte å være rettferdig til begge sider, men var konfliktfylt i sine lojaliteter. Svært mange forsøkte å stille opp for en eller begge de stridende
11 foreldre. Generelt syntes barna både å oppleve seg som viktige for foreldrene fordi de var i sentrum for foreldrenes strid, og sårbare fordi de fryktet å bli avvist eller forlatt. De ble belastet med krav om støtte eller omsorg fra sine foreldre. Det oppsto gjerne en ond sirkel ved at barnas plager og symptomer kunne fyre opp under striden mellom foreldrene. De eldre barna hadde en spesiell tendens til å bli involvert i foreldrenes konflikter. Deres foreldre oppfattet dem ofte som mer modne, og forventet mer støtte fra dem. Johnston og hennes medarbeidere (1989) konkluderte at foreldre som brakte sin barnefordelingssak for retten syntes på viktige områder å være annerledes enn de som selv fant fram til en ordning. Derfor kunne ikke resultater fra frivillige ordninger overføres til de rettspålagte. De frarådet derfor delt bosted eller hyppig samvær i tilfelle der foreldrene heller ikke med rådgivnings- og meklingshjelp klarte å finne fram til en løsning." Galtung selv trakk til slutt følgende konklusjoner på bakgrunn av det foreliggende forskningsmaterialet: "Forskningen kan ikke gi noe entydig svar om hva slags bostedsform som er best for barn. Både delt bosted og ett fast bosted synes å kunne fungere bra for mange barn og familier. Delt bosted krever gjensidig respekt, hyppig kontakt, fleksibilitet og godt samarbeid mellom foreldrene. Alvorlige og vedvarende konflikter mellom foreldrene kan bevirke at de ikke i tilstrekkelig grad samarbeider til beste for barnet. Delt bosted og hyppig samvær synes i slike tilfelle å være forbundet med problemer hos barnet. Det er ulike erfaringer m.h.t. i hvilken grad fiendtligheter avtar med årene. 1-5 år med
12 langsom nedtrapping i foreldrenes stridigheter må anses som lang tid i et barns liv. Det synes ikke tilrådelig å anbefale pålegg om delt bosted til familier der konfliktene er store, og foreldrene ikke selv eller ved hjelp av mekler har kommet fram til en avtale om delt bosted." Trude Haugli konkluderte i 1995, på bakgrunn av en gjennomgang av amerikansk forskning vedrørende både avtalt og pålagt delt bosted, slik: "Der er også enkelte undersøkelser som rapporterer om positive virkninger av delt omsorg, men det kommer i liten grad fram hvilke forutsetninger som må være til stede for at felles foreldreansvar og delt omsorg kan fungere positivt. En betingelse som er dokumentert er imidlertid at partene må være enige om og selv velge felles foreldreansvar og delt omsorg for at dette skal kunne fungere positivt. De første undersøkelsene av familier som er pålagt delt omsorg, viser således at dette fungerer mye dårligere enn hvor foreldrene er enige om delt omsorg. I noen tilfeller har retten antatt at en deling av omsorgen ville føre til at gemyttene ville roe seg og at det samarbeidet som var påkrevet ville tvinge foreldrene til å få ting til å fungere. Dette har ikke vist seg å holde stikk. Videre viser undersøkelsene at barna i konfliktfylte delte omsorgsordninger har det mye verre enn barn som vokser opp i en tradisjonell ene-omsorgs familie, hvor det er tilsvarende sterke konflikter." Erfaringer fra Sverige, hvor domstolene siden 1990-tallet har hatt adgang til å kunne idømme delt bosted ("växelvis boende"), ville vært nyttige. Det synes imidlertid ikke å foreligge relevante undersøkelser eller forskningsmateriale. En mindre undersøkelse ble presentert i en rapport utarbeidet av Socialstyrelsen i 2002:
13 "Erfarenheter av växelvis boende efter beslut i tingsrätten: Elva föräldrar som representerade åtta f.d. familjer intervjuades ett år efter det att tingsrätten beslutat om växelvis boende. Barnen är mellan fyra och 12 år gamla. Föräldrarna är mellan 34 och 45 år gamla och kommer från olika sociala förhållanden och olika miljöer: mellansvensk landsbygd, medelstora städer, respektive Stockholm. I några fall kan barnen ta sig själva mellan bostäderna, i andra måste de skjutsas. Avståndet mellan bostäderna var upp till tre mil. Själva resandet anges inte som problem av föräldrarna, däremot alla praktiska detaljer kring packning och flyttning av saker. Dessa föräldrar har haft ett växelvis boende också före tingsrättsbeslutet. Någon av föräldrarna har velat ändra på detta, t.ex. genom att flytta från orten och ta barnen med sig, vilket lett till att den andra föräldern gått till domstol i ärendet. I andra fall har en av föräldrarna inte tyckt att det växelvisa boendet fungerat, och därför velat få beslut om en förändring. Det finns också tecken på att kriser i relationen mellan föräldrarna, t.ex. i form av att nya partner kommit in i bilden, utlöst rättstvisten. De flesta av föräldrarna lever i nya parrelationer. Hälften av de intervjuade f.d. familjerna har fortfarande ett år efter rättens beslut växelvis boende för barnen. Övriga har hittat andra lösningar. De som fortfarande har växelvis boende hade redan från början haft ett bättre samarbete och färre konflikter. De som har valt andra boendeformer för barnen hade innan rättsprocessen varit missnöjda med det växelvisa boendet och föräldrarnas samarbete hade fungerat mindre bra. Hur fungerar det då för barnen? Många av föräldrarna rapporterar om övergående problem. I ett fall kan barnets
14 psykiska problem vara ganska omfattande. Föräldrarna tror inte att det växelvisa boendet skapat några större kamratproblem. Samarbetssvårigheterna är omfattande i fyra av de familjer som medverkat. För de övriga fyra fungerar det praktiska samarbetet någorlunda bra, speciellt efter tingsrättens beslut. Åtta av de elva föräldrarna har en allmänt positiv syn på växelvis boende. En del av dem anser att detta alltid är det bästa alternativet, medan andra tycker att det kan vara bra, men kanske inte i alla lägen." Andenæs 2001 mener å ha funnet følgende tre fellestrekk for Australia, New Zealand og Sverige, hvor domstolene har adgang til å kunne idømme delt bosted mot foreldrenes vilje: "For det første ser det ut til å bli flere konflikter og flere saker der jurister trekkes inn i bildet. Det er blitt en større gruppe foreldre som ikke blir enige om bosteds- og samværsordningen, og som trenger hjelp fra rettsvesenet. Det andre er at det kan se ut til at dommere legger stor vekt på prinsippet om barnets rett til regelmessig kontakt med begge foreldre, til og med større enn det i og for seg er lagt opp til. Når først muligheten til å idømme delt bosted foreligger, ser det altså ut til at den blir tatt i bruk, også der det ikke var meningen. Det viser seg blant annet ved at domstolen idømmer lik tid hos begge foreldre i flere saker med høyt konfliktnivå, også der den ene, som regel moren, er imot. En kan spekulere over om det for noen dommere og meklere blir oppfattet som en vei ut av konflikten, og slik at de kan se på seg selv som nøytral. Tendensen viser seg også ved at det er blitt vanskeligere å få til ordninger der bare den ene av foreldrene får foreldreansvaret. Det meldes også at det blir vanskeligere å vinne gehør for å flytte, igjen fordi det legges så stor vekt på prinsippet om regelmessig kontakt med begge foreldrene. En tredje effekt er
15 at flere klager på samværsordninger (nesten dobling i Australia). Det er først og fremst samværsfedre som går til dette skrittet. Det dreier seg om mange bagatellmessige klager, som retten ikke finner grunn til å følge opp." Dette er forklaringen på at den norske ordningen innebærer at hovedregelen er at domstolen ikke kan dømme foreldrene til å akseptere delt bosted, og at dette er begrenset til tilfeller hvor det foreligger særlige grunner. Når nettopp innholdet i de særlige grunnene nærmere skal trekkes opp, vil de forskningsresultatene som er gjengitt generelt måtte tillegges stor vekt, på samme måten som Høyesterett gjorde i en sak om adopsjon i barnevernssak i Høyesterett gjorde dette på grunnlag av forskning på betydningen av adopsjon som gode eller onde for et barn, som alternativ til å fortsette som fosterbarn. Den gang uttalte Høyesterett at denne forskningen måtte innebære at det generelt måtte legges til grunn som et gode for et barn, at det ble adoptert av sine fosterforeldre i stedet for at det fortsatte å være bare fosterbarn. Både den nasjonale og internasjonale forskningen er såkalt kvantitativ forskning, dvs. at det er gjort undersøkelse av en stor mengde tilfeller i forhold til spesifikke omstendigheter. Dette blir vanligvis gjort ved spørreskjema, som deretter analyseres og katalogiseres. Etter dette så får en statistikk, som en kan tolke på grunnlag av andre faktaopplysninger en måtte ha tilgjengelig både om gruppen som er undersøkt og forholdene i samfunnet for øvrig. De deduksjoner eller generaliseringer som blir gjort, kan deretter i mer eller mindre grad benyttes til induksjoner eller subsumsjoner i forhold til konkrete tilfeller. På denne måten kan en anslå sannsynlighet for resultat eller stille en form for prognose. Lenger kommer en imidlertid ikke. Det er umulig å
16 oppstille noen høy grad av sikkerhet eller sannsynlighet ved slik bruk av generelt forskningsmateriale. De fleste forskere er enige i at bruken av resultatene i konkrete tilfeller bør skje med stor grad av forsiktig. Når dette er sagt er det fordi det er viktig å være bevisst på at lovens vilkår særlige grunner, er ment nettopp for å ta høyde for at det vanlige og generelle ikke nødvendigvis alltid passer i det konkrete tilfellet. Det er forskjell på liv og lære sier mange, og det gjelder også her. Spesielt illustrerende for dette er den amerikanske undersøkelsen som viste at 35 % av foreldrene 2,5 år etter domstolsavgjørelsen, fortsatt praktiserte delt omsorg og at de resterende frivillig hadde funnet andre løsninger. Når loven er formulert som den er gjort og med de føringer som er gitt i dens forarbeider, så innebærer dette likevel en realitet. For det første det naturlige og viktigste, at domstolen nå rettslig og faktisk har en kompetanse til å pålegge delt bosted. Dernest kommer det at en etter lovens ordning skal legge til grunn som hovedregel at det alminnelige og vanlige, også gjelder i det konkrete tilfelle som er til behandling. Først dersom dommeren ut fra bevisførselen og argumentasjonen til partene, finner det sannsynliggjort at delt bosted for nettopp dette barnet etter en samlet vurdering vil være beste løsning, skal dette bestemmes i en dom. Bør bo i nærheten av hverandre Dersom det er større reiseavstander mellom foreldrene, legger disse en automatisk hindring for en slik løsning og det vil da være mer naturlig med bare samvær for den ene av foreldrene. Den vanligste løsningen er i slike tilfeller annenhver helg og en ettermiddag hver uke. Ved spesielt store reiseavstander hvor det for eksempel tar mange timer å reise hver vei, vil det ofte være
17 barnets beste med en lavere samværsfrekvens som kompenseres med lengre ferier for den som ikke har barnet fast boende hos seg. De fleste som avtaler ordningen med delt bosted, bor geografisk nær hverandre. Dette skyldes både praktiske forhold og hensynet til at barnet kan bo og bli etablert ett sted. Det vites ikke om noen geografisk undersøkelse fra den senere tid, men det er grunn til å anta at den prosentvise andelen av avtaler om delt bosted for barn vil være vesentlig høyere for byer som for eksempel Oslo enn andre steder i landet. Dette som følger av befolkningstettheten og foreldrenes mulighet til å bo i samme område. Økonomiske konsekvenser Ved delt omsorg kan foreldrene kreve å dele barnetrygden. Dersom de ikke blir enige om dette, kan det fremsettes krav overfor NAV om at halvparten skal utbetales til hver. Vilkårene for utvidet barnetrygd vil kunne være oppfylt også ved delt bosted. Det samme som nevnt om bidraget, gjelder om fordelingen av den utvidede trygden. Foreldrene kan videre kreve hvert sitt år med skatteklasse 2. Dette kan gi en skattefordel på mer enn kroner pr. år. Dersom det dreier seg om flere barn foreldrene har sammen, kan begge ha krav på skatteklasse 2 hvert år. Forutsetningen for dette er at det avtales eller bestemmes en varig løsning som blant annet innebærer at barna får folkeregistrering hos hver sin forelder. Det er ikke tilstrekkelig med formell registrering, den reelle ordning må også samsvare med dette. I denne sammenheng vil selve tiden et barn oppholder seg hos den enkelte være relevant ved vurderingen om skal foretas. (I etterkant av at denne artikkelen ble skrevet, kan det opplyses at det
18 har funnet sted en god del forskning. Denne viser at det for mange barns del, ikke alltid er den beste løsningen på kort sikt å velge delt bosted - blant annet fordi barna da får manglende tilhørighet til et bestemt miljø og blir stresset av stadige flyttinger frem og tilbake. Hvilken virkning dette gir for barna på lang sikt, det vil si i voksenlivet, er det for tidlig å si noe om. Det vil tiden vise, når generasjonen som har vært vant til delt bosted er blitt voksne slik at det er mulig å forske på dette. Oslo, den ). (I etterkant har vi også publisert en annen artikkel som viser hvordan foreldre har praktisert ordningen med delt omsorg siden Du finner artikkelen om dette her. ( )
Hvem får ansvaret for barnet mitt hvis jeg dør?
? Hvem får ansvaret for barnet mitt hvis jeg dør? Hvem får ansvaret for barnet mitt hvis jeg dør? Mange foreldre er usikre på hva som kommer til å skje med barna deres dersom de selv dør. Dette gjelder
DetaljerNår foreldre ikke bor sammen
Når foreldre ikke bor sammen Fagavdeling barnehage Askøy, 24.04.2013 Barnehagens samarbeid med foreldre som ikke bor sammen Fagavdeling barnehage har her utarbeidet et veiledningshefte «Når foreldre ikke
DetaljerHer kan du lese om Foreldreansvar og daglig omsorg Partsrettigheter Rett til la seg bistå av advokat Klage muligheter Rett til å la seg bistå av tolk
Kapittel 6 Foreldres rettigheter i barnevernet Dette kapitlet og kapittel 7 handler om hvilke rettigheter foreldre har når de kommer i kontakt med barnevernet. Her kan du lese om Foreldreansvar og daglig
DetaljerForslag til lovendringer fordeling av foreldrepenger ved samlivsbrudd
Barne- og likestillingsdepartementet Høringsnotat 26.05.2016 Forslag til lovendringer fordeling av foreldrepenger ved samlivsbrudd Innholdsfortegnelse 1 Høringsnotatets hovedinnhold... 1 2 Bakgrunn...
DetaljerBarne-, likestillings- og inkluderingdepartementet Oslo, 01.10.15 Postboks 8036 Dep 0030 Oslo
Barne-, likestillings- og inkluderingdepartementet Oslo, 01.10.15 Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Høringsuttalelse om forslag til endringer i barneloven Aleneforeldreforeningen har gjennomgått de ulike forslagene
DetaljerINFORMASJON OM FORELDREANSVAR, FAST BOSTED OG SAMVÆRSRETT
Arbins gate 7 0253 Oslo Juss-studentenes rettsinformasjon Sentralbord 22 84 29 00 Telefaks 22 84 29 01 Internett http://www.jussbuss.no INFORMASJON OM FORELDREANSVAR, FAST BOSTED OG SAMVÆRSRETT I dette
DetaljerBarnehagens samarbeid med foreldre som ikke bor sammen
Barnehagens samarbeid med foreldre som ikke bor sammen I Rammeplanen for barnehagen står det: Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings og aktivitetsmuligheter i nær forståelse
Detaljer7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning
7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Både barn og foreldre skal medvirke i kontakten med barnevernet. Barn og foreldre kalles ofte for brukere, selv om en ikke alltid opplever seg
DetaljerTvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven
Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 06.05.2013 Ref. nr.: 13/110 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 20/13 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag
DetaljerF KIRKENS FAMILIERÅDGIVNING Jernbanegt.4 - Postboks 1294-8602 Mo i Rana Tlf. 75 13 48 80 Telefaks 75 13 48 81
F KIRKENS Det Kongelige Barne- og Familiedepartement Postboks 8113 Dep 0032 Oslo Vedr. Høringsuttale om å innføre obligatorisk mekling ved samlivsbrudd for samboere med felles barn og å oppheve barnelovens
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G :
NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, A (advokat Pål Behrens) mot Gjensidige Forsikring ASA (advokat Lars
DetaljerRÅD OG HJELP FRI RETTSHJELP SOSIALKONTOR / TRYGDEKONTOR KRISESENTRE GRATIS JURIDISK VEILEDNING AKTUELLE LOVER
RÅD OG HJELP FRI RETTSHJELP SOSIALKONTOR / TRYGDEKONTOR KRISESENTRE GRATIS JURIDISK VEILEDNING AKTUELLE LOVER Fri rettshjelp er en ordning som er opprettet for å hjelpe folk med lave inntekter. Fri rettshjelp
Detaljer* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.
* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. Mange personer med depresjon og angstlidelser eller med søvnproblemer, vedvarende smerter og utmattelse bekymrer
DetaljerAnonymisert versjon av uttalelse i sak - spørsmål om diskriminering ved lønnsjustering på grunn av foreldrepermisjon
Vår ref. Deres ref. Dato: 06/786-30-S 16.10.2008 nonymisert versjon av uttalelse i sak - spørsmål om diskriminering ved lønnsjustering på grunn av foreldrepermisjon Likestillings- og diskrimineringsombudet
DetaljerFedre tar ut hele fedrekvoten også etter at den ble utvidet til ti uker
Fedre tar ut hele fedrekvoten også etter at den ble utvidet til ti uker Av Elisabeth Fougner SAMMENDRAG Fra 1.7.2009 ble fedrekvoten utvidet med fire uker, fra seks uker til ti uker. Foreldrepengeperioden
DetaljerBruken av nasjonale prøver en evaluering
Bruken av nasjonale prøver en evaluering av poul skov, oversatt av Tore brøyn En omfattende evaluering av bruken av de nasjonale prøvene i grunnskolen1 viser blant annet at de er blitt mottatt positivt
DetaljerTvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven
Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 02.09.08 Ref. nr.: 08/114 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK 31/08 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte tirsdag den 08.04.08
DetaljerUtøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer
Side 1 av 6 NTS 2014-1 Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer Kilde: Bøker, utgivelser og tidsskrifter > Tidsskrifter > Nordisk tidsskrift for Selskabsret - NTS Gyldendal Rettsdata
DetaljerTvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven
Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 01.07.2009 Ref. nr.: 09/8990 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 43/09 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte tirsdag
DetaljerInformasjon fra barnehagen til barnets foresatte når disse ikke bor sammen
Informasjon fra barnehagen til barnets foresatte når disse ikke bor sammen I Rammeplanen for barnehagen står det: «Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter
DetaljerDeres referanse Vår referanse Dato 15/2056 15-075 008 dbn 14.10.2015. Høring - forslag til endringer i barneloven for å fremme likestilt foreldreskap
Agder lagmannsrett Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Postmottak@bld.dep.no Deres referanse Vår referanse Dato 15/2056 15-075 008 dbn 14.10.2015 Høring - forslag
DetaljerOslo tingrett Når mor og far er i konflikt
Oslo tingrett Når mor og far er i konflikt Domstolens behandling av saker etter barneloven Når mor og far har en konflikt, kan livet bli vanskelig for barna i familien. Familievernkontoret og tingretten
DetaljerFYLKESMANNENS TILSYN MED GRUNNSKOLEOPPLÆRING FOR VOKSNE
Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO GLO-14/3029-11 5262/15 22.01.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet / 10.06.2015 Kommunalstyret
DetaljerNY I BARNEHAGEN Informasjon om oppstart og tilvenning
NY I BARNEHAGEN Informasjon om oppstart og tilvenning 04.03.2014 Side 1 Innholdsfortegnelse 1. Hvorfor tilveningstid s. 3 2. Plan for tilvenning av småbarna (1 3 år) s. 4 3. Plan for tilvenning av storebarna
DetaljerHvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?
Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien
DetaljerENDELIG TILSYNSRAPPORT
ENDELIG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Buskerud fylkeskommune Kongsberg videregående skole 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Om tilsynet med Buskerud
DetaljerVår ref. Deres ref. Dato: 08/865-5-TK 02.09.2008 HØRINGSUTTALELSE TIL NOU 2008:9 - MED BARNET I FOKUS
Barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 08/865-5-TK 02.09.2008 HØRINGSUTTALELSE TIL NOU 2008:9 - MED BARNET I FOKUS Likestillings- og diskrimineringsombudet
DetaljerMann fikk lavere lønn enn sin yngre kollega
Dato: 10/1643-13 24.03.2011 Mann fikk lavere lønn enn sin yngre kollega Saken gjaldt en mann som klaget på at han hadde fått dårligere lønn og lønnsutvikling enn hans yngre kollega, og mente at det skyldtes
DetaljerBARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/00921-3 Tone Viljugrein 5. november 2015
Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO BARNEOMBUDET E-post: postmottak@hod.dep.no Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/00921-3 Tone Viljugrein 5. november 2015 Barneombudets
DetaljerModell for barns deltakelse i meklingsprosessen. Utarbeidet av Gjertrud Jonassen, Grenland Familiekontor
Modell for barns deltakelse i meklingsprosessen Utarbeidet av Gjertrud Jonassen, Grenland Familiekontor Bufetat, region sør 2016 MODELLBESKRIVELSE AV BARN I MEKLING (BIM) Historikk Barn i mekling (BIM)
DetaljerTILSETTING AV RÅDMANN - MANGLENDE UTLYSING
Sivilombudsmann Arne Fliflet Stortingets ombudsmann for forvaltningen S OM Sak: 2007/2195 TILSETTING AV RÅDMANN - MANGLENDE UTLYSING Saken gjelder spørsmålet om stillingen som rådmann skulle ha vært offentlig
DetaljerSøknad om skilsmisse etter to års samlivsbrudd (etter ekteskapsloven 22)
Søknad om skilsmisse etter to års samlivsbrudd (etter ekteskapsloven 22) Dersom samlivet har vært brutt i minst to år, kan hver av dere kreve skilsmisse ved å fylle ut dette skjemaet. Fylkesmannen har
DetaljerRETNINGSLINJER FOR SAMTALEPROSESS I FYLKESNEMNDENE
RETNINGSLINJER FOR SAMTALEPROSESS I FYLKESNEMNDENE 1. Tilbud om samtaleprosess Fylkesnemnda skal på ethvert trinn av saken vurdere å gi sakens parter tilbud om samtaleprosess, med mindre hensynet til barnets
DetaljerForeta en på begge punkter i lys av FNs barnekonvensjon og eventuelle andre hensyn. Alle spørsmål skal besvares.
1 Kirsten Sandberg, kirsten.sandberg@jus.uio.no Sensorveiledning i barnerett våren 2017 1. Oppgavens ordlyd JUS 5970 Barnerett (JUR 1970 nedenfor) 1. Gjør rede for hvem av foreldrene som har foreldreansvaret
DetaljerSammendrag 11/722 20.12.2013
Vår ref.: Dato: 11/722 20.12.2013 Sammendrag En mann henvendte seg til ombudet fordi han mente mener reglene om godskriving av overgangsreglene i forbindelse med innføringen av pensjonsreformen for omsorgsopptjening
DetaljerVEDTAK NR 09/13 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag 31. januar 2013.
Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 05.03.2013 Ref. nr.: 12/26721 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 09/13 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag
Detaljer2. Domeneklagenemnda Domeneklagenemnda har i alt ni medlemmer. Hver sak skal behandles av tre medlemmer.
Saksnummer: DOK 29/09 Klagen gjelder: luftforsvaret.no 1. Sakens parter Klager: Forsvarets logistikkorganisasjon på vegne av Luftforsvaret. Kontaktperson for klager: Bent Jostein Syversen Klagemotpart:
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE 1 MÅL: Salhus barnehage skal være et sted fritt for mobbing. Et sted hvor man skal lære seg å forholde seg til andre mennesker på en god måte. Hva er mobbing?
DetaljerNyfødt intensiv Ambulerende Sykepleie Tjeneste - NAST
Nyfødt intensiv Ambulerende Sykepleie Tjeneste - NAST Hvordan opplever mødre tidlig hjemreise med sitt premature barn? Masteroppgave i psykisk helsearbeid Grete Rønning Bakgrunn Mai 2012 prosjektet; Nyfødt
DetaljerAnonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om forbigåelse på grunn av kjønn ved ansettelse
Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1395-19-AAS 28.04.2009 Anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om forbigåelse på grunn av kjønn ved ansettelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til As klage
DetaljerRapport fra rådgivningstjenesten 2015
Rapport fra rådgivningstjenesten 2015 Antall henvendelser Antallet registrerte henvendelser i løpet av 2015 er ca. 300. Det er et gjennomsnitt på ca. 25 i måneden (stengt i juli). Dette er en økning fra
DetaljerHøringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling
Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) sine synspunkter på hvorvidt fornærmede og/eller fornærmedes etterlatte bør få utvidede partsrettigheter
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :
NORGES HØYESTERETT Den 19. oktober 2010 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet
DetaljerSamvær mellom søsken etter omsorgsovertakelse
Søsken kan få samværsrett ved omsorgsovertakelse Publisert 2012-09-07 17:25 (/file/thumb/file/6/ 683192&width=424&height=512&zwidth=424&zheight=512&x=213&y=257.jpg) Søsken gis aldri samværsrett ved omsorgsovertakelse.
DetaljerVillaklausul og ekspropriasjon
Villaklausul og ekspropriasjon Enkelt hovedpunkter Erling Høyte Partner Arntzen de Besche 27.01.2015 VILLAKLAUSUL HVA ER NÅ DET? Veldig vanlig i Oslo-regionen i perioden 1880 1930 Formålet var å sikre
DetaljerDRØFTINGSPLIKT MED TILLITSVALGTE OM BRUK AV DELTIDSSTILLINGER
VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 08.02.2013 2012/34049 DERES DATO DERES REFERANSE 13.12.2011 12/4229 VÅR SAKSBEHANDLER Tonje Faanes tlf 970 67 266 Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo SVAR PÅ HØRING
DetaljerRammeavtaler for sykepleiertjenester m.v. overtidsbetaling: Gjennomgang av innsendt materiale fra leverandører
Tilleggsrapport Til: Helseforetakenes Innkjøpsservice AS Fra: Wikborg Rein Dato: 27. mai 2011 Ansvarlig partner: Morten Goller Rammeavtaler for sykepleiertjenester m.v. overtidsbetaling: Gjennomgang av
DetaljerVedtak V2013-2 - Sandella Fabrikken AS - Westnofa Industrier AS - konkurranseloven 19 tredje ledd - pålegg om midlertidig gjennomføringsforbud
BRG Corporate v/harald Kristofer Berg Tennisveien 20 a 0777 Oslo Norge Deres ref.: Vår ref.: 2012/0895-19 Dato: 16.01.2013 Vedtak V2013-2 - Sandella Fabrikken AS - Westnofa Industrier AS - konkurranseloven
DetaljerNår foreldre ikke bor sammen
Når foreldre ikke bor sammen Foreldreansvar Hva er foreldreansvar? Foreldreansvar er den rett og plikt foreldrene har til å bestemme for barnet i personlige forhold. Personlige forhold vil si saker som
DetaljerDet er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet.
7 Vedlegg 4 Spørreskjema for elever - norskfaget Spørsmålene handler om forhold som er viktig for din læring. Det er ingen rette eller gale svar. Vi vil bare vite hvordan du opplever situasjonen på din
DetaljerBARNEHAGENS SAMARBEID MED FORELDRE SOM IKKE BOR SAMMEN
BARNEHAGENS SAMARBEID MED FORELDRE SOM IKKE BOR SAMMEN I Rammeplanen for barnehagen står det: Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings og aktivitetsmuligheter i nær forståelse
DetaljerForeldrefiendlighet HVOR FINNER VI DET OG HVORDAN MØTE DET TVERRFAGLIG SEMINAR, KRISTIANSAND PSYKOLOG THOMAS NORDHAGEN
Foreldrefiendlighet HVOR FINNER VI DET OG HVORDAN MØTE DET TVERRFAGLIG SEMINAR, KRISTIANSAND 04.03.19 PSYKOLOG THOMAS NORDHAGEN Foreldrefiendlighet Engelsk: Parental alienation Når barnet vender seg mot
DetaljerKommunen / fylkeskommunen / virksomheten. Arbeidstaker- og oppdragstakerbegrepet
B-rundskriv nr.: B/04-2013 Dokument nr.: 13/00903-1 Arkivkode: 0 Dato: 28.06.2013 Saksbehandler: KS forhandling Til: Kommunen / fylkeskommunen / virksomheten Arbeidstaker- og oppdragstakerbegrepet Høyesterett
DetaljerMANNSFORUMS NOTAT TIL FAMILIEKOMITEENS HØRING OM BARNELOVEN 9 JANUAR 2017
MANNSFORUMS NOTAT TIL FAMILIEKOMITEENS HØRING OM BARNELOVEN 9 JANUAR 2017 FORSLAGET TIL NY BARNELOV OPPFYLLER IKKE MÅLSETNINGENE OM Å LIKESTILLE FORELDRENE SOM OMSORGSPERSONER OG Å SIKRE BARNETS RETT TIL
DetaljerBehandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Bystyret 17.11.2009 126/09
SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200700654 : E: D35 : Rune Kanne Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Bystyret 17.11.2009 126/09 KLAGE PÅ BYSTYRETS VEDTAK AV 16. JUNI 2009
DetaljerFlere barn bor med far mot et vendepunkt?
Flere barn bor med far mot et vendepunkt? Vel 33 barn bor nå med far noen med stemor, og ikke med mor. Det er langt flere enn i. Tallet er fremdeles beskjedent, men representerer en kraftig økning. Med
DetaljerBRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN
Saksframlegg Arkivsak: 16/650-2 Sakstittel: BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN 2015 K-kode: F47 &32 Saken skal behandles av: Hovedutvalg for oppvekst og levekår Rådmannens tilråding til vedtak: Brukerundersøkelsen
Detaljer2 Folketrygdloven 11-6
Høringsnotat om forslag til endring i regelverket til arbeidsavklaringspenger i folketrygdloven 11-6 som en oppfølging av Sivilombudsmannens uttalelse i sak nr. 2014/1275 av 19. desember 2014 1 Innledning
DetaljerBARNETS BESTE VED SAMLIVSBRUDD RÅD TIL FORELDRE OM SAMVÆRSORDNINGER OG BOSTEDSLØSNINGER
BARNETS BESTE VED SAMLIVSBRUDD RÅD TIL FORELDRE OM SAMVÆRSORDNINGER OG BOSTEDSLØSNINGER SAMARBEID OM BARN FORELDRES ANSVAR De fleste foreldre som går fra hverandre kommer til enighet om ordninger vedrørende
Detaljer396_Barnefordeling.book Page 7 Monday, July 31, 2006 10:18 AM. Innhold
396_Barnefordeling.book Page 7 Monday, July 31, 2006 10:18 AM Innhold 1 Innledning......................................................... 13 1.1 Hva er barnerett?.................................................
DetaljerTil deg som bor i fosterhjem. 13-18 år
Til deg som bor i fosterhjem 13-18 år Forord Dersom du leser denne brosjyren er det sikkert fordi du skal bo i et fosterhjem i en periode eller allerede har flyttet til et fosterhjem. Det er omtrent 7500
DetaljerStiftelsen Alternativ Til Vold (ATV) Lilletorget 1 0184 Oslo www.atv-stiftelsen.no
Stiftelsen Alternativ Til Vold (ATV) Lilletorget 1 0184 Oslo www.atv-stiftelsen.no Justisdepartementet Sivilavdelingen Postboks 8005 Dep 003 Oslo E.post: postmottak@jd.dep.no Oslo 16.03.2012 Høringsuttalelse
DetaljerForslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse fra Redd Barna
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Vår ref. #196161/1 Deres ref. Oslo, 26.09.2011 Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse
DetaljerPedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring
Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva
Detaljer«Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen.
Kjære foreldre! Vi har biting pågående på avdelingen. Dette er dessverre situasjoner som forekommer på småbarnsavdeling. Personalet på avdelingen prøver å jobbe målbevisst for å avverge bitesituasjonene.
DetaljerArbeidstakerorganisasjonenes kommentarer til KS B- rundskriv 12/2009: Arbeid på søn- og helgedager (røde dager)
Arbeidstakerorganisasjonenes kommentarer til KS B- rundskriv 12/2009: Arbeid på søn- og helgedager (røde dager) KS har i B-rundskriv 12/2009 gitt anbefaling om hvordan arbeidsmiljølovens regler om arbeid
DetaljerVedtak V2012-22 Retriever Norge AS Innholdsutvikling AS konkurranseloven 19 tredje ledd pålegg om midlertidig gjennomføringsforbud
Advokatfirma Steenstrup Stordrange DA Att: advokat Aksel Joachim Hageler/Thomas Sando Postboks 1829 Vika 0123 Oslo (også sendt per e-post til aksel.hageler@steenstrup.no) Deres ref.: Vår ref.: 2012/0471-152
DetaljerVEDTAK NR 35/11 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Ved behandlingen av saken var tvisteløsningsnemnda sammensatt slik:
Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 09.06.2011 Ref. nr.: 11/7343 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 35/11 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte tirsdag
DetaljerFORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2400* - 27.11.1995
Bygdøy allé 19, I og III etg., 0262 Oslo Telefon: 22 43 08 87 - Telefax: 22 43 06 25 FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2400* - 27.11.1995 KOLLEKTIV PENSJON: Uenighet om pensjonens størrelse - Spørsmål
DetaljerForvaltningskompetanse (saksbehandling)
Forvaltningskompetanse (saksbehandling) Agenda - forvaltningskompetanse Lovtolkning og juridisk metode Litt om forvaltningsloven Generelle saksbehandlingsregler for enkeltvedtak Krav til saksbehandling
DetaljerForsikringsklagenemnda Skade
Forsikringsklagenemnda Skade Uttalelse FKN-2009-331 11.11.2009 Gjensidige Forsikring Rettshjelp Rettshjelputbetaling med befriende virkning direkte til advokat. Advokaten fikk utbetalt kr 40.175 fra selskapet
DetaljerFIRST LEGO League. Stavanger 2012. Gutt 11 år 0 Mads Bådsvik Gutt 11 år 0
FIRST LEGO League Stavanger 2012 Presentasjon av laget Røyneberg Lego Galaxy Crew Vi kommer fra Røyneberg Snittalderen på våre deltakere er 11 år Laget består av 2 jenter og 5 gutter. Vi representerer
DetaljerSaksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM "AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER"
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM "AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER" â INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÈ OPPVEKST
DetaljerFikk beholde alle barna - likevel!
Fikk beholde alle barna - likevel! Publisert 2015-01-24 18:08 Foto: Illustrasjonsbilde MISFORSTÅELSER SATT I SYSTEM Olav Sylte olav@advokatsylte.no Publisert lørdag 24.01.2015 kl. 16.34 Misforståelser
DetaljerTilsynsutvalget for dommere har i møte den 21. januar 2015 truffet vedtak i
Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 21. januar 2015 truffet vedtak i Sak nr: 14-069 (arkivnr: 14/6) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på jordskifterettsleder B ved X jordskifterett Ragnhild
DetaljerEn guide for samtaler med pårørende
En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle
DetaljerTilknytningsproblematikk belyst med Circle of Security. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base A/S
Tilknytningsproblematikk belyst med Circle of Security Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base A/S Trygghetssirkelen Foreldre med fokus på barnets behov Cooper, Hoffman, Marvin, & Powell, 1999
DetaljerRETNINGSLINJER FOR SKOLER/SFO OG BARNEHAGER I MELØY; SAMARBEID MED FORELDRE SOM IKKE BOR SAMMEN.
RETNINGSLINJER FOR SKOLER/SFO OG BARNEHAGER I MELØY; SAMARBEID MED FORELDRE SOM IKKE BOR SAMMEN. I rammeplan for barnehager står det: Barnehager skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings-
DetaljerEtterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke
Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Barnevernet 1 Problemstilling: Hvilke regler må barnevernet forholde seg til, og hvordan påvirker dette deres arbeid. Oppgaven I 2011 kom over 14 000 nye barn
DetaljerBarne- likestillings- og inkluderingsdepartementet Pb 8036 Dep 0030 OSLO
Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet Pb 8036 Dep 0030 OSLO Høringsuttalelse forslag til endringer i lov 17.juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester Ringerike kommune viser til departementets
DetaljerForeldres betydning for barn og unge sin læring og utvikling. Thomas Nordahl Ål 18.10.11
Foreldres betydning for barn og unge sin læring og utvikling Ål 18.10.11 Utfordringer i utdanningssystemet Norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen
DetaljerTilvenning i Blåveiskroken barnehage.
Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. 1 Tilvenning et samarbeid mellom hjemmet og barnehagen Mål: At tilvenningen skal bli en trygg og god tid for barn og foreldre. Alle barn trenger tid til å venne seg
DetaljerEn annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens
Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne
DetaljerNyttige samtaleverktøy i møte med studenten
Nasjonalt studieveilederseminar 2010 Trondheim 28.sept 2010. Nyttige samtaleverktøy i møte med studenten 1. Å lytte på flere nivåer 2. Forutsetninger for samtalen 3. Samtalerammen Trude Selfors, Bouvet
DetaljerDONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank
DONORBARN PÅ SKOLEN Inspirasjon til foreldre KJÆRE FORELDER Vi ønsker med dette materialet å gi inspirasjon til deg som har et donorbarn som skal starte på skolen. Mangfoldet i familier med donorbarn er
DetaljerLa din stemme høres!
Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene
DetaljerDepartementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet.
Utskrift er sponset av InkClub Departementet vil endre barneloven Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Olga Stokke, Stein Erik Kirkebøen Publisert:
DetaljerVerneombudet Verneombudets oppgaver og rettigheter
Verneombudet Verneombudets oppgaver og rettigheter Verneombudet er arbeidstakernes tillitsvalgte i arbeidsmiljøspørsmål Til ettertanke! Erfaring er ikke hva som hender oss, men hva vi gjør med det som
DetaljerRIKSARKIVAREN. Kulturdepartementet 2 4 JAN 2011 JC10 / 3S7(4 1/2. Høring - Endringer i arkivforskriften
RIKSARKIVAREN Kulturdepartementet v/ Ingvar Engen Postboks 8030 Dep 0030 OSLO Kulturdepartementet 2 4 JAN 2011 JC10 / 3S7(4 1/2 Deres ref 2010/03516 KV IE:amb Vår ref. 2010/61144 TOBR Dato 18.01.2011 Høring
DetaljerMekling. for. foreldre
Mekling for foreldre Hvorfor mekling? Denne brosjyren skal være en hjelp til deg som far eller mor når du nå står overfor noen vanskelige valg som også angår barna dine. Parforholdet tar slutt, men foreldreskapet
DetaljerLIKESTILLING OG LIKEVERD
LIKESTILLING OG LIKEVERD Oppsummering Kroppanmarka barnehagers Interne prosjekter 2009 2011 Resultatene er basert på egne observasjoner som utgangspunkt for våre antagelser Er det forskjeller i samspill
DetaljerMøtesaksnummer 41/15. Saksnummer 14/00194. Dato 3. november 2015. Kontaktperson Nina Bachke. Sak
Møtesaksnummer 41/15 Saksnummer 14/00194 Dato 3. november 2015 Kontaktperson Nina Bachke Sak Behandling og oppfølging av ekstremt premature barn spørreundersøkelse blant landets nyfødt- og fødeavdelinger
DetaljerDet barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!
3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus
DetaljerForeldrerollen og vergerollen
Dette bildet kan ikke vises for øyeblikket. Dette bildet kan ikke vises for øyeblikket. Foreldrerollen og vergerollen - To sider av samme sak? Tom Skauge Pårørende SOR-konferansen 24-25 april Foreldrerollen
DetaljerTallinjen FRA A TIL Å
Tallinjen FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til tallinjen T - 2 2 Grunnleggende om tallinjen T - 2 3 Hvordan vi kan bruke en tallinje T - 4 3.1 Tallinjen
Detaljer1. Bakgrunn - ekteskapslovens utgangspunkt
Ekteskapsloven gir ektefeller anledning til å avtaleregulere sitt økonomiske forhold med bindende virkning ikke bare for dem, men også for arvinger, kreditorer og andre utenforstående innenfor visse rammer.
DetaljerBygging av mestringstillit
Bygging av mestringstillit Grunnlagsforståelser: Om å møte andre folk og tenke at de er tilregnelige selv om de erfarer å være situasjonsstyrte (årsaksbestemte) Noen mål Forklare automatisert atferd Løfte
DetaljerRådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill.
Høring NOU - Rett til læring Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill. Rådet for psykisk helse er en frittstående, humanitær organisasjon, med 26 medlemsorganisasjoner.
DetaljerBARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 14/01538-2 Hilde Rakvaag 9. mars 2015
BARNEOMBUDET Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) Postboks 8036 Dep 0030 OSLO E-post: postmottak@bld.dep.no Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 14/01538-2 Hilde Rakvaag 9. mars
DetaljerUtdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.
Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring
Detaljer