LEVEKÅRSPLAN (Vedteke av kommunestyret , sak 09/55)

Transkript

1 ÅSERAL KOMMUNE. LEVEKÅRSPLAN (Vedteke av kommunestyret , sak 09/55)

2 1. Innleiing Plangruppe og planprosess Levekår og livskvalitet Visjon / hovudmålsetting for levekår i kommunen Grunnleggjande verdiar Statusbeskrivelse... 8 Statistikk... 8 Kva meiner innbyggjarane/tenestemottakarane... 9 Fagfolk sine vurderingar Hovedutfordringar Delmål 1. Helse i plan Skildring av problemstilling: Målsetting: Tiltak: Delmål 2. Informasjon og dialog Skildring av problemstilling: Målsetting: Tiltak: Delmål 3. Samarbeid for å yta det beste Skildring av problemstilling: Målsetting: Tiltak: Delmål 4. Samarbeid mellom skule og heim Skildring av problemstilling: Målsetting: Tiltak: Delmål 5. Arbeid og aktivitetstilbod Skildring av problemstilling: Målsetting: Tiltak: Delmål 6. Forebygging og reduksjon av rusmiddelmisbruk Skildring av problemstilling: Målsetting: Tiltak: Delmål 7. Sunnare livsstil Skildring av problemstilling: Målsetting: Tiltak: Delmål 8. Inkluderande lokalsamfunn Skildring av problemstilling: Målsetting: Tiltak: Delmål 9. Varierte bustadtilbod Skildring av problemstilling: Målsetting: Tiltak: Delmål 10. Psykisk helse Skildring av problemstilling: Målsetting: Tiltak: Delmål 11. Økonomi kontroll over eigen økonomi Skildring av problemstilling: Målsetting: Tiltak: Delmål 12. Demensomsorg Skildring av problemstilling Målsetting: Tiltak: Delmål 13. Skule og utdanning Skildring av problemstilling Målsetting: Tiltak: Vedlegg Fagfolk sin omtale av status og utfordringar:... 20

3

4 1. INNLEIING Kommunestyret gjorde i sak 05/0043 Samordning og rullering av ulike planar vedtak om å utarbeide ein tverrsektoriell levekårsplan. Med utgangspunkt i kommuneplanen sin temadel skulle levekårsplanen peika på særlege innsatsområde og angi tiltak for å møta desse utfordringane. Bakgrunnen for framlegget var at særleg helse- og sosialsektoren hadde ansvar for fleire ulike delplanar/handlingsplanar som skulle oppdaterast, og ein såg eit klart behov for eit enklare og lettare håndterbart planverk. Tanken om å utvida perspektivet frå berre å tenkja helse/sosial til å retta fokus på levekår i breiare forstand dukka opp, og oppvekst/kultursektoren var ein naturleg medspelar. Kommunen hadde tidlegare eigen barne- og ungdomsplan, men denne var ikkje vidareført og rullert. Ein såg følgjande føremål med å utarbeida ein levekårsplan: Bidra til felles forståelse av dei utfordringane ein står ovafor. Konkretisering av dei overordna målsettingane i kommuneplanen sin temadel i form av delmål og tiltak for å nå desse. Få til eit enkelt plandokument som kan vera nyttig arbeidsreiskap for både politikarar og tilsette, og som kan leggjast til grunn ved rullering av økonomiplan og årsplanar. Levekårsplan for perioden blei vedtatt i kommunestyret Den økonomiske ramma for helse-, sosial og omsorgsavdelinga blei då auka med kr til gjennomføring av tiltak knytta til planen. Frå 2009 er desse midlane fordelt med kr på kvar av avdelingane skule, kultur og oppvekst og HSO. Det er ein føresetnad at tiltak som får økonomiske konsekvensar utover dette, må takast opp i samband med den årlege rulleringa av økonomiplanen. 2. PLANGRUPPE OG PLANPROSESS Ved rullering av levekårsplanen i 2008 har ein vidareført den opprinnelege samansetjinga av plangruppa men med nye politikarar for denne valperioden. Desse har vore med i plangruppa: Kommunalutvalet Margot Handeland Fagorganisasjonane Jørn Haug Barn og unges representant i planlegging Randi Byremo Evje Oppvekst- og kulturutvalet Inger Lise Lund Stulien og Unni Berntsen Helse- og sosialutvalet Espen Bentsen og Tove Hagen Personal- og organisasjonssjef Rune Bruskeland Avdelingssjef SKO Bernt Elias Åsland Rektor Aina Bjørndal Kommunelege I Ann-Margret Haaland Avdelingssjef HSO Anna Kaddeberg Avdelingssjef NAN - Øyvin Moltumyr har vore prosjektleiar og leiar for plangruppa Kommunen har vedtatt å ha eit felles råd for eldre og funksjonshemma, men medlemmar til dette blei ikkje valgt før i november Brukarmedvirkning er søkt ivaretatt gjennom møte mellom medlemmar av plangruppa og lokallaget av Mental Helse. I tillegg blei det

5 arrangert eit ope møte med særleg invitasjon til lag og foreiningar i kommunen. For å få innspel frå ungdomane i kommunen, hadde plangruppa eit møte med ungdomsklubben Fagpersonar utanom plangruppa har gjort greie for status og utfordringar innan ulike område. Plangruppa hadde sitt første møte og seinare på følgjande datoar: 18.09, 08.10, og LEVEKÅR OG LIVSKVALITET Levekår seier noko om korleis vi har det. Alle har ei førestilling om kva som ligg i begrepet, men det er vanskeleg å avgrense og gi ein klar definisjon, og difor også vanskeleg å måle. Levekår blir ofte knytt til økonomiske og sosiale forhold, f eks utdanning, arbeid, inntekt og bustadforhold. I tillegg er familie, venner og nærmiljø, fritidsaktivitetar og tilgang på offentlege tenester eksempel på område som er viktige for livskvaliteten for den enkelte. Det er velkjent at levekåra har betydning for åtferd, livsstil og helsetilstand. Med dårlege levekår følgjer ofte ein meir usunn livsstil og større problem med å endre på denne. Dårlege levekår fører ofte til dårleg helse, og motsatt så kan dårleg helse føre til dårlege levekår. Begrepa levekår og livskvalitet er nært knytt til kvarandre. Levekåra i eit område blir ofte illustrert ved nivå på til dømes utdanning, arbeid, inntekt, helse/uførhet, sosialhjelp. Livskvalitet handlar meir om korleis vedkomande sjølv opplever å ha det. Utdanninga kan vera mangelfull og helse og økonomi kan skrante, men heldigvis kan den enkelte likevel oppleve at ein har eit godt liv. Eit viktig forhold ved livskvalitet er meistring dvs kva mulighet ein har for å ta i bruk sine eigne evner og krefter, og føle at ein meistrar dei krav og utfordringar som livet byr på. Gjennom å visa aksepterande haldningar kan lokalsamfunnet både det offentlege og sambygdingane støtte opp under og styrke den enkeltes tru på eigne evner. 4. VISJON / HOVUDMÅLSETTING FOR LEVEKÅR I KOMMUNEN Overordna målsetting i kommuneplanen lyder slik: Åseral skal vera ein god stad å bu og leva. Innbyggjarane skal nyta godt av gode offentlege tenester i eit trygt lokalmiljø. Framtida skal skapast gjennom ein aktiv bruk av naturen, kulturarven og dei menneskelege ressursane. Utviklinga skal vera helsefremjande og ikkje naturøydeleggjande. Plangruppa har samla seg om følgjande visjon for levekårsarbeidet i kommunen:

6 Åseral godt for alle. Dette inneber at: Åseral skal vera eit trygt og robust lokalsamfunn prega av utvikling og vekst i folketal. Kommunen vil ha fokus på førebyggjande tiltak for å skapa trivsel og gode levekår. Det skal leggjast til rette for at innbyggjarane kan utnytta sine eigne ressursar og ta vare på helsa si. Åseral skal vera den positive oppvekstkommunen. Barn og ungdom skal ha eit tilpassa tilbod etter evner og føresetnader. Dei har tru på seg sjølve slik at dei brukar evnene sine og tek seg utdanning. Det skal løna seg å veksa opp i Åseral. Fritidstilboda i Åseral skal vera varierte og ha eit godt innslag av eigeninnsats og privat initiativ. Vaksne (ikkje berre foreldre) skal vera bevisste på eigne haldningar og åtferd og ta sitt ansvar som førebilde / rollemodellar for barn og unge på alvor. Kommunale tenester skal vera samordna og ha høg kvalitet. Tenestene skal nå fram til dei som har størst behov, og alle mottakarane skal oppleva at dei blir møtte med respekt, omtanke og innlevelse. Tenestemottakarane skal erfara at tilboda tek utgangspunkt i deira eigne ressursar og rett til medbestemming. Dei skal delta aktivt i utvikling av tiltak og tenester og sjå at deira kompetanse og ressursar blir verdsett og brukt systematisk. Kommunen sine tilsette skal ha høg fagkompetanse og god evne til samhandling med brukarar og medarbeidarar. Dei skal ha eit godt arbeidsmiljø der det blir gitt rom for vidareutvikling.

7 5. GRUNNLEGGJANDE VERDIAR Verdiar er uttrykk for det vi som individ, gruppe og samfunn reknar for å vera godt og verd å strekka seg etter. Verdiar er verken objektive, evige eller udiskutable. I innsatsen for å gjera Åseral til ein kommune med gode levekår for alle grupper og dermed verkeleggjera visjonen om må desse verdiane prega kommunen: Åseral godt for alle. Respekt: Respekt er knytt til verdsetting, toleranse og meistring. Respekt er avhengig av gjensidig tillit. Ein oppnår og gjer seg fortent til respekt ved sjølv å respektera og akseptera andre som dei er. For å klara dette, må ein først akseptera seg sjølv og byggja opp sjølvrespekten. Tenesteytarane viser respekt ved å stimulera brukarar og klientar til å ta betre vare på seg sjølv og til å ta ansvar for eigen livssituasjon. Trygghet : Dette inneber eit trygt og godt nærmiljø, god informasjon, godt utbygde og pålitelege kommunale tenester og god tilgjengelighet. Små forhold gir gode føresetnader for å skapa trygghet. Kvalitet: Tenester av god kvalitet er virkningsfulle, trygge og samordna. Dei skal involvera brukarane og gi dei innflytelse vera tilgjengelege, rettferdig fordelt og prega av god utnytting av ressursane. Kompetanse, samordning og heilhet er føresetnader for god kvalitet. Godvilje: Dette inneber å møta andre menneske og nye utfordringar med ei positiv innstilling. Vi ser på mulighetar i staden for begrensningar. Glede: Vi ser og tek vare på det som gir overskot til å tåle dagleglivet sine påkjenningar. Stikkord her er meistring, godt humør, trivsel og livskvalitet. Inkludering: Dette begrepet omfattar mykje - medbestemmelse, deltaking, myndiggjering, individuelle omsyn, valfrihet, toleranse, verdsette mangfold. Ulik bakgrunn og kultur er ingen trussel, men gir mulighet for utvikling. Ved å visa raushet i møte med andre med ulik bakgrunn skaper ein trygghet for å bli verdsett. Dette er viktig for korleis den enkelte innbyggjar har det - levekår i vid forstand. På tross av stor grad av einighet om slike grunnleggjande verdiar, syner det seg likevel ofte at praktiseringa er vanskeleg. Innbyggjarane kan kjenna seg makteslause i møte med det offentlege, og det same kan ein oppleva elles i omgang med andre menneske. Verdiane blir sett på prøve i det direkte møtet mellom menneske, enten dette skjer i privat eller offentleg samanheng.

8 6. STATUSBESKRIVELSE Statusbeskrivelsen byggjer på opplysningar henta frå offentleg statistikk, resultat av brukar-/ innbyggjarundersøkingar, samt innspel på ope møte, frå fagfolk i avdelingane og frå plangruppa sjølv. Statistikk Pr hadde kommunen vår 914 innbyggjarar. Dette er ein liten auke siste året. Åseral har ein høgare andel barn og unge 0-15 år enn gjennomsnittet og ein høgare andel eldre, særleg gjeld dette gruppa over 80 år. Samstundes blir då andelen i yrkesaktiv alder låg samanlikna med andre. For å illustrera dette kan ein ta som eksempel at det i Åseral er 1,7 vaksne i aldersgruppa år pr barn/ungdom/eldre, medan tilsvarande tal for landsgjennomsnitt er på 2,4. For Åseral kan dette innebera auka omfang av både omsorgsoppgåver og frivillig innsats på ulike område. I tillegg er kvinneandelen lågare i vår kommune enn gjennomsnitt elles. Ein kan ikkje sjå bort frå at dette kan bety ei større utfordring både for enkeltpersonar og for offentlege tenester her enn i kommunar med ei anna befolkningssamansetjing. Det trengs å ha fokus på fordeling av ansvar for omsorgsoppgåver. Antal vaksne i yrkesaktiv alder pr barn 0-15 år og eldre over 80 år: Åseral: 1,65 - kvinner 0,76 Vest-Agder: 2,27 - kvinner 1,17 Norge: 2,36 - kvinner 1,16 Landsprognose 2020: 2,66 Landsprognose 2030: 2,39 Landsprognose 2040: 2,23 Framskriving av folketal viser at i 2020 vil Åseral liggja på landsgjennomsnittet med 2,7 vaksne pr barn og eldre. Sosial og helsedirektoratet utarbeider kvart år statistikk med ein såkalla levekårsindeks for alle kommunar. Denne byggjer på andel mottakarar av økonomisk sosialhjelp, uførepensjonistar under 50 år, attføringspengar og overgangsstønad, samt andel arbeidsledige og omfang av voldskriminalitet. Indeksen for Åseral har synt ei positiv utvikling dei siste par åra. Det er færre arbeidsledige og færre mottakarar av sosialhjelp - men ein tendens til auka antal yngre sosialhjelpsmottakarar. Ein forholdsvis stor del av innbyggjarane mottek stønad frå det offentlege i ei eller anna form særleg ved at kommunen har ein høg andel yngre uføretrygda. Grunnlaget for slik stønad er oftast muskel-/skjelettplager og psykiske problem. Andre statistikkar syner at kommunen på nokre område har høgare andel mottakarar av kommunale tenester enn gjennomsnitt (t.d. barnevern og omsorgstenester til yngre). Dette ser ein likevel ikkje som negativt, men som teikn på låg terskel for å setja inn hjelp i form av førebyggjande tiltak. Fordi det bur såpass få menneske i Åseral, kan det vera vanskeleg å finna tal som gir eit heilt godt bilde av forholda; til dømes kan små endringar frå år til anna gjera store utslag på prosentberekningar. Tala peikar likevel på ein del forhold i kommunen som kan by på helsemessige og sosiale utfordringar, og som ein bør via større oppmerksomhet.

9 Kva meiner innbyggjarane/tenestemottakarane I 2006 blei det gjennomført ei spørjeundersøking i regi av TNS Gallup for å kartleggja innbyggjarane sitt syn på kommunen og tenestetilboda. Både brukarar av tenestene og dei som ikkje brukar tenestene ga uttrykk for sine meiningar. Hovedbildet var at innbyggjarane var fornøyd med dei kommunale tilboda. Gjennomsnittsindeksen for alle tenestene var på 78 av 100 mulige poeng, noko som låg over den nasjonale gjennomsnittsindeksen på 66. For heile 38 av dei 39 tenestene som var rapportert, var det fleire fornøyde enn misfornøyde brukarar. For 29 av tenestene var meir enn halvparten av brukarane meget eller svært fornøyd. Berre ein av tenestene, barnevernet, hadde eit fleirtal misfornøyde brukarar, mens ingen tenester hadde eit fleirtal av meget eller svært misfornøyde brukarar. Den tenesten som kom best ut var drikkevatn - 97 prosent av innbyggjarane var fornøyd med dette. Deretter var folk mest fornøyd med legetilbodet og med sjukeheimen. Andre tenester som kom svært godt ut var helsestasjon, skulefritidsordning, heimehjelp/ heimesjukepleie, barnehage, svømmehall, idrettsanlegg, musikkskule, eldresenter og bibliotek. Alle desse tenestene oppnådde indeks på 80 eller høgare. Av dei 44 tenestene som blei evaluert, var brukarane minst fornøyd med barnevernet. 59 prosent var misfornøyd med dette tilbodet. Andre tenester som blei rangert blant dei svakaste, var kommunale avgifter i forhold til kva ein får igjen og vegtilbodet heilhetleg sett. Ingen andre tenester fekk indeksscore på under 60. Brukarane var gjennomgåande meir tilfreds enn ikkje-brukarane som baserte sitt inntrykk på tenestens omtale eller image. For 25 av dei 29 tenestene der image blei målt, var brukarane meir fornøyd enn ikkje-brukarar. Tilfredshet med tenestetilbodet i Åseral var heilhetlig sett høgare enn gjennomsnittet av kommunar i landet. Åseral scora 78 poeng, medan landsgjennomsnittet var 66 poeng. Åseral scora over landsgjennomsnittet på 31 av dei 36 tenestene med nasjonale samanlikningstal. Størst positivt avvik hadde rådmannskontoret som oppnådde ein score på 79 poeng i Åseral mot 51 poeng nasjonalt. Andre tenester som kom svært godt ut i høve til landsgjennomsnittet var svømmehall, sjukeheim, kommunal informasjon, skulefritidsordninga og sosialtenesta. Åseral scora under landgjennomsnittet på 4 av forholda det fanns samanlikningstal for. Dette gjaldt teater, barnevern, konserttilbod og kino. Avdelingane har tatt tak i utfordringane som kom fram i denne kartlegginga. Seinare oppfølging av undersøkinga vil visa om innsatsen har gitt resultat. Lokallaget av Mental Helse er eit aktivt lag som yter ein betydeleg frivillig innsats. Laget har gitt følgjande innspel: Oppfølging etter innlegging i psykiatrisk institusjon er svært viktig, og laget ser framleis utfordringar knytta til dette. Kafetilbodet dei hadde tidlegare, blei nytta av mange og fungerte godt mht å binde folk frå ulike miljø saman - både ulike personar og aldersgrupper. Mental Helse ønskjer sterkt å få ein eigen stad å vera aller helst med mulighet for matservering. Er det mulig å få til eit samarbeidsprosjekt med kommunen?

10 Bowling er og svært populært, og laget ser gjerne at det kunne koma eit slikt tilbod her i kommunen. Dette ville bli eit tilbod for fleire grupper/generasjonar både unge og eldre. Kommunen har ikkje etablert eit felles system for tilbakemeldingar frå publikum. Dei ulike tenesteområda ivaretek dette i varierande grad. Innan omsorgstenestene er det gjennomført brukarundersøkingar etter ein modell som er utvikla av KS og som blir brukt av kommunar over heile landet. Resultata har ligge godt over gjennomsnittet både når det gjeld brukartilfredshet i heimetenestene og for pårørande til dei som bur på sjukeheimen. Etter tilbakemeldingane er det arbeidd med forbetringar når det gjeld aktivitetstilbod, informasjon om tenestetilbod og rettighetar, meldingar til brukarane når avtalar må endrast og betre samordning av tenestene. Heimetenestene vil gjennomføra ei ny brukarundersøking nå på hausten Fagfolk sine vurderingar Generelt sett vurderar ein dei kommunale tenestene som godt utbygde, og det er satsa på å gjera dei brukartilpassa og fleksible. For å gi eit individuelt tilpassa tilbod til personar med særlege behov, er det tverrfaglege samarbeidet systematisert mellom kommunale etatar og hjelpetenester utanom kommunen. Ein ser behov for å vidareutvikle og styrke innsatsen på dette området. Skal ein yta tenester av god kvalitet er det avgjerande å dra lasset saman. Når ein arbeider på denne måten, vil tenestemottakarane oppleve at heilheta blir meir enn summen av dei enkelte delane. Ein liten kommune er særleg sårbar på område der ein har få fagpersonar, men også på andre felt ser ein at samarbeid på tvers av tenestenivå og over kommunegrenser er av stor verdi. Fagfolka har i tillegg til dette peika på utfordringar innan følgjande område: Tilbod til barn i familiar med psykisk sjukdom og/eller rusmisbruk Tilrettelegging for aldersdemente Forholdet skule/heim Kosthald og fysisk aktivitet Tenester for personar med psykiske problem Variert bustadtilbod Forbruksmønster og privatøkonomi Arbeids- og aktivitetstilbod for utsette grupper Haldningsskapande arbeid Nærare omtale av status og utfordringar finn ein i eige vedlegg til planen.

11 7. HOVEDUTFORDRINGAR Delmål 1. Helse i plan Skildring av problemstilling: Kommunen utfører mange former for overordna planlegging, med kommuneplanen, levekårsplanen, næringsplanen og økonomiplanen som dei viktigaste. Mange av desse planane grip inn i kvarandre, både direkte og indirekte, noko som stiller stadig større krav til samordning og planlegging på tvers av fagområde. Helse i Plan er ei oppfølging av St. meld nr.16 ( ) - folkehelsemeldinga - der plan og bygningsloven beskrives som eit verkemiddel innan folkehelsearbeidet. Å planlegge for eit samfunn med trygge oppvekstmiljø, gode møtestader, mulighet for leik og aktivitetsfremjande omgivelsar, er noko av det viktigaste vi kan gjera. Barns kvardag blir meir og meir stillesitjande. Manglande fysisk aktivitet gir uheldige konsekvensar for stadig fleire barn og unges helse. Å skapa omgivelsar som gir rom for fantasibasert leik, samvær og fysisk utfoldelse blir stadig viktigare. Helse i Plan forutset ei god samordning og planlegging på tvers av fagområde. Det er avhengig av gode planprosessar der medvirkning frå ulike brukargrupper står sentralt. Vidare blir kompetanse om prosessleiing og medvirkning viktig for dei som driv planarbeidet. Målsetting: Bli betre til å planlegge på tvers av sektorar og fagområde Skape omgivelsar som gir rom for fantasibasert leik, samvær og fysisk utfoldelse. Tiltak: Utarbeide planprogram for all planlegging. Beskriving av medvirkning og prosess i dette. Omfanget blir tilpassa den enkelte plan og utfordringar den skal løyse. Ansvar: Kommuneplanleggar og folkehelsekoordinator Ein gjennomgang av kommunens organisering av overordna planarbeid framlegg til endring og organisering. Ansvar: Rådmannen Delmål 2. Informasjon og dialog Skildring av problemstilling: For å utvikla tenester av god kvalitet, er kommunen heilt avhengig av samspel med dei som har behov for og brukar dei ulike tenestene. Innbyggjarane må kjenna til kva tilbod kommunen har og innhaldet i desse. Det er i liten grad utarbeidd tenestebeskrivelsar og serviceerklæringar, og vi har heller ikkje noko felles system for tilbakemeldingar (ros og ris) som kan omfatta alle tenesteområda. Det har kome innspel om mangelfull informasjon og ønskje om meir aktiv bruk av Åsdølen og nettsidene. Målsetting: Alle som treng det har tilgang til nødvendig informasjon om tenestetilboda i kommunen. Vidareutvikling av tenestene skjer i dialog med innbyggjarane. Tiltak: Utarbeida serviceerklæringar for dei mest sentrale oppgåvene innan kvar avdeling i løpet av 2009 (jfr innføring av eit overordna kvalitetssystem). Ansvar: Avdelingssjefar

12 Få på plass eit felles system for tilbakemeldingar/avviksmeldingar frå innbyggjarar og andre innan utgangen av 2009 (i kvalitetssystemet). Ansvar: Rådmannen Ta i bruk opplegg som er utarbeida av KS ( Bedrekommuner ) for systematiske brukar- og medarbeidarundersøkingar. Ansvar: Leiargruppa Utarbeida ei kortfatta brosjyre kven steller med kva i kommunen. Bør og innehalda info om sentrale brukarorganisasjonar og kontaktadresser/-telefonnummer. Ansvar: Leiar av servicekontoret Delmål 3. Samarbeid for å yta det beste Skildring av problemstilling: Samarbeid og samordning av tilbod frå ulike instansar er i stadig større grad ein føresetnad for å kunna gi tenester av god kvalitet. Ein liten kommune er særleg sårbar på område der ein har få fagpersonar, men også på andre felt ser ein at samarbeid på tvers av tenestenivå og over kommunegrenser er av stor verdi. Målsetting: Dei som mottek tenester opplever eit godt samordna tilbod der alle partar arbeider mot same felles mål. Tiltak: Styrka og prioritera samarbeidstiltak på tvers av fagområde og tenestenivå både lokalt og regionalt. Ansvar: Politisk og administrativ leiing Utarbeida eit samla oversyn over lokale tverrfaglege/tverretatlege samarbeidstiltak samt over eksisterande interkommunale samarbeidsprosjekt. Ansvar: Avdelingssjefar Følgja opp og evaluera samarbeidsavtalane som er inngått med Sørlandet sykehus. Ansvar: Leiarane i HSO-avdelinga Inkludera den politiske leiinga i dei faglige utfordringane, til dømes ved temamøte. Ansvar: Politisk og administrativ leiing Delmål 4. Samarbeid mellom skule og heim Skildring av problemstilling: Godt samarbeid er avgjerande for at skulen skal gje eit godt tilbod til elevane. Det må dannast ei felles forståing for kva rolle dei ulike aktørane har og ein arena for godt samarbeid. Føresette er elevane sin viktigaste ressurs og for å utnytte dette, må det vere ein god dialog mellom skulen og heimen. Det er viktig at det er ein låg terskel for brukarane, når dei ynskjer å kome i kontakt med skulen. Målsetting: Skulen i Åseral skal tilby eit skule heim samarbeid som er til det beste for den enkelte elevs læring og sosiale meistring.

13 Tiltak: Arbeide for eit aktivt FAU (Foreldras arbeidsutval) og klargjere kva rolle foreldrerepresentantane har. Ansvar: Rektor Utarbeide informasjonsbrosjyre til føresette som klargjer fylgjande: - Metodar i undervisninga. - Rolleavklaringar elev, lærar, føresett. - Kontaktinformasjon. Ansvar: Rektor Det skal årleg gjennomførast foreldreundersøking. Ansvar: Rektor Skulens heimeside skal vere ein aktiv skule heim kanal. Det skal leggjast til rette for at føresette skal finne nødvendig informasjon og kunne gje tilbakemeldingar til skulen via denne. Ansvar: Rektor Leksehjelp. Ansvar: Rektor - Kommunen skal tilby foreldreskule for føresette.( spesielt i og 8. kl.) - Kommune skal bruke erfaringar frå tidlegare lekseprosjekt og arbeide for å få til eit nytt tilbod for elevar som har behov for dette. Delmål 5. Arbeid og aktivitetstilbod. Skildring av problemstilling: Kommunen har ei utfordring når det gjeld tilrettelegging av aktivitetar som er tilpassa individuelle behov. Fleire har ønskje om å gjera ein meiningsfull innsats i samfunnet, men strevar med å finna passande oppgåver. Med den høge andelen uføretrygda kommunen har, kan ein rekna med at det finns mange unytta ressursar å spela på. For å styrke aktivitetstilbodet til grupper som har varierende motivasjon og dagsform, bør ein gjenoppta arbeidet med å etablere ein frivillighetssentral. Ein ser for seg eit samarbeid mellom Åseral Industrier, aktivitetssenteret og frivillige grupper. Målsetting: Alle opplever å ha meiningsfylte aktivitetar tilpassa arbeidsevne og helsetilstand. Tiltak: Nært samarbeid mellom NAV, Åseral Industrier og arbeidsgjevarar (både private og offentlege) for å skaffa arbeid til alle som ønskjer det. Ansvar: NAV-leiar Arbeid med oppretting av frivillighetssentral tas opp att i samarbeid med Åseral Industrier, Aktivitetssenteret og frivillige grupper. Ansvar: Avdelingssjef HSO

14 Delmål 6. Forebygging og reduksjon av rusmiddelmisbruk Skildring av problemstilling: Rusmiddelmisbruk gir auka risiko for ulykker og helseskader. Bruk av rusmidlar blant ungdom ser ut til å vera aukande i Åseral i likhet med landet elles. Vaksne med rusproblem fører til store problem i familien og for barna. Det er blitt vanlegare med blandingsmisbruk, og utvalet av ulike rusmidlar og ungdomskulturen endrar seg så raskt at det er vanskeleg for føresette å følgja med. Målsetting: Utsett rusdebut i ungdomsgruppa. Fleire ungdommar held seg unna alkohol og andre rusmiddel. Vaksne er bevisste på eigne haldningar til bruk av rusmiddel. Tiltak: Stimulere til fleire rusfrie aktivitetstilbod for ungdom i helgene. Det er eit mål at ungdom og foreldre skal organisere dette i fellesskap. Ansvar for å ta initiativ: Avdelingssjef SKO i samarbeid med ungdoms- og fritidsleiar Vidareutdanning innan rus-/psykiatrifeltet for tilsette som arbeider med rusmiddelmisbrukarar. Ansvar: Avdelingssjef HSO Arrangera kurs der foreldre og ungdom deltek og har opplegg både saman og kvar for seg ( Kjærlighet og grenser ). Ansvar: Helsesøster og ruskonsulent Informasjonsopplegg for å gi foreldre og politikarar kunnskap om ulike rusmiddel. Ansvar: Rektor og ruskonsulent Evaluere ordninga med rusfri-kontrakter i ungdomsskulen. Ansvar: Helsesøster og ruskonsulent Unngå skjenking av alkohol i samband med arrangement og aktivitetar spesielt retta mot barn/ungdom og familiar. Unngå å utvida nåverande skjenketider Ansvar: Kommunestyret Auka talet på kontrollar ved skjenkestadene, og sikre at dei nye internkontrollbestemmelsane blir følgt opp. Ansvar: Kommunestyret. Skaffe samla oversyn over gjeldande skjenketider i kommunen. Ansvar: Formannskapssekretær Auka fokus på holdningar til - og bruk av - vanedannande medikament i kommunen. Ansvar: Kommunelege Delmål 7. Sunnare livsstil Skildring av problemstilling: Også i vår kommune ser ein at nokre har helseplager (eller risikerar å få det) som følgje av lite fysisk aktivitet i kombinasjon med uheldig kosthald. Det er behov for auka kunnskap på

15 dette området samt bevisstgjering om kva glede, overskot og helsegevinstar som kan liggja i endring av livsstil. Målsetting: Det skal vere attraktivt å vera i aktivitet og å leva sunt. Eigenomsorg og ansvar for eiga helse skal vere hovudregelen. Tiltak: Delta aktivt i Partnerskap for folkehelse i Agder i nært samarbeid med lag og foreiningar. Ansvar: Folkehelsegruppa Nytta fysioterapeuten for å stimulera personar med psykiske helseproblem til auka fysisk aktivitet og trening. Ansvar: Psykiatrisk sjukepleiar og fysioterapeut Styrka rettleiing om kosthald og sunne matvanar til småbarnsforeldre og andre aktuelle målgrupper. Ansvar: Folkehelsegruppa/helsesøster Betra tilbodet ifht sunn og næringsrik mat i barnehagen og på skulen. Bør følgja retningslinjer for kosthald i barnehage og skule. Auka kunnskapen til personalet omkring dette temaet. Ansvar: Barnehagestyrar, rektor, helsesøster, folkehelsegruppa. Utvida tilbodet om skulemåltid med vekt på sunn mat og frukt kvar dag. Ansvar: Rektor Tilretteleggja for dagleg fysisk aktivitet i barnehage og skule. Ansvar: Barnehagestyrar og rektor i samarbeid med folkehelsegruppa Stimulera til auka fysisk aktivitet - f. eks sykle til jobben - tiltak på ulike arbeidsplassar. Ansvar: Folkehelsekoordinator Etablera ordning med Aktivitet på resept i Ansvar: Folkehelsegruppa Lage plan for fysioterapitenesta slik at denne dekkar behova innafor folkehelsearbeid, førebyggjande arbeid, kurativ verksemd og fysioterapi i institusjon. Ansvar: Avdelingssjef HSO Tilby årleg heimebesøk til alle over 75 år som eit forebyggjande tiltak. Ansvar: Leiar rehabgruppa Delmål 8. Inkluderande lokalsamfunn Skildring av problemstilling: Det er ikkje alltid lett å vera annleis enn fleirtalet, særleg i eit lite og gjennomsiktig lokalsamfunn, og ganske mange er kanskje einsame her i kommunen også. For at levekåra skal vera gode, må det vera høgt under taket.

16 Målsetting: Det skal vere godt å bu og leva i Åseral. Tiltak: Arrangere fleirkulturell kveld kvart år. Ansvar: Integreringskonsulent Leggja til rette for positive relasjonar mellom folk i kommunen både på arbeidsplassar, frivillige arenaer og nabolag. Ansvar: Alle innbyggjarar. Skulen arbeider aktivt for sosial kompetanse blant elevane. Ansvar: Rektor Delmål 9. Varierte bustadtilbod Skildring av problemstilling: Bustadtilbodet i Åseral er begrensa, og kommunen har eit generelt problem med mangel på mindre bustader nær sentrum. Det er vanskeleg å få leiga for folk som flytter hit, men som vil venta med å byggja. Målsetting: God tilgang på bustader og tomter for ulike grupper. Ingen blir hindra i å flytta til kommunen på grunn av at det ikkje finns egna bustad. Tiltak: Skaffe minst 8 bustadeiningar innan Ansvar: Politisk og administrativ leiing Gjennomføra ny kartlegging av bustadbehov innan grupper med særlege behov. Ansvar: Avdelingssjef HSO Delmål 10. Psykisk helse Skildring av problemstilling: I løpet av livet blir ein stor del av oss utsette for psykiske helseproblem i ei eller anna form. Omfanget ser ut til å auka både når det gjeld vaksne og blant barn og unge. Informasjon og forståelse for slike lidelsar har generelt sett vore mangelfull, det same gjeld tenestetilboda. Som følgje av dette er det sett i verk ein opptrappingsplan med øyremerka statstilskot til kommunane. Planen blei avslutta i 2008, og tilskota inngår i kommunens rammetilskot. Kommunen ønskjer å oppretthalda dei tilboda ein har nå, og desse inngår i økonomiplanen. Ein ser for seg ei ytterlegere satsing på førebygging barn og unge. Ein vil også satse vidare på barn av psykisk sjuke/ rusforeldre. Målsetting: Auka åpenhet og kunnskap om psykisk sjukdom. Menneske med psykiske lidingar har eit tilbod tilpassa eigen funksjonsevne og situasjon når dei treng tilbodet og der dei treng det. Tiltak som er dekka av statstilskot blir vidareført etter at opptrappingsplanen er avslutta. Tiltak: Tiltak som er dekka av tilskotsmidlar blir innarbeidd i ordinær drift frå Dette gjeld lønsutgifter til psykiatrisk sjukepleiar, hjelpepleiar, støttekontakter og buveiledar, styrking av helsestasjon/skulehelseteneste, rusfrikontrakter,

17 informasjonstiltak, arbeids- og aktivitetstilbod og tilskot til brukar- og pårørandeorganisasjonar. Ansvar: Kommunestyret Vidareføring av program som er sett i gang i skulen: ART, Regnbuegruppe, Zippys venner. Ansvar: Rektor og helsesøster Kurs/grupper for foreldre der dei kan få råd og rettleiing for å styrkja og støtta dei i oppgåva som foreldre. Tilbod også for dei som har barn med særlege behov. Ansvar: Helsesøster Vidareutdanning i psykososialt arbeid for barn og unge for tilsette i skulen. Ansvar: avdelingssjef SKO Omdisponere ressursar innan helse- og sosialtenesta med tanke på auka innsats innan forebyggjande tiltak for barn og unge. Ansvar: Avdelingssjef HSO Forebygging av psykisk helse bør begynna når barna er små. Auka kunnskapen til dei tilsette i barnehagen og på skulen i forhold til sosial kompetanse og grunnleggande kommunikasjon med barn og unge. Helsestasjonen må ha fokus på dette ifht foreldre. Ansvar: Barnehagestyrar, rektor og helsesøster. Støtte oppstart og vidare samarbeid med interkommunalt Level-team. Ansvar: Psykiatrisk sjukepleiar og helsesøster Arbeida for at lokallaget av Mental Helse får eigne lokal til disposisjon. Ansvar: Leiargruppa Tema: alle har en psykisk helse, på ungdomstrinnet : Ansvar Rektor Delmål 11. Økonomi kontroll over eigen økonomi Skildring av problemstilling: Trass i aukande velstand, ser ein og at det er stadig større behov for hjelp til å styra privatøkonomien. Det er altfor lett å stifta forbruksgjeld, og folk er ikkje lenger redde for store gjeldsforpliktelsar. Økonomisk utrygghet fører lett til psykiske problem, og mykje rasar saman når økonomien sviktar. Samlivsbrot, dødsfall, arbeidsledighet og renteauke kan føra til ein stressande økonomisk situasjon og auka helsemessige belastningar. Målsetting: Fleire kjenner økonomisk trygghet ved å vera sikra stabil inntekt og vera i stand til å forvalta inntekta si i samsvar med faktiske behov. Auka bevissthet om verdien av felles haldningar og tiltak for å redusera kjøpepress. Tiltak: Støtta opp om NAV-kontor som er etablert i kommunen. Dette inneber eit felles statleg og kommunalt velferdskontor. Tenester som før blei ytt av trygdekontor, Aetat

18 og sosialtenesta er nå samla i eit felles NAV-kontor der målsettinga er å gi brukarane betre og samordna tenestetilbod. Auka folk si bevissthet kring eigen økonomi og forbruksmønster. Vurdere å gjennomføre kursopplegg i Ansvar: NAV-leiar Styrkja økonomisk rådgjevingsteneste gjennom kompetanseheving. Ansvar: NAVleiar Auka fokus på haldningar og kjøpepress ved tema på foreldremøte og ved individuell og gruppebasert rettleiing. Ein må i tillegg leggja vekt på informasjon om konstruktiv bruk av internett. Ansvar: Rektor Prosjektarbeid om familieøkonomi i skulen. Ansvar Rektor Delmål 12. Demensomsorg Skildring av problemstilling Talet på personar med aldersdemens har auka dei seinare åra. Dette krev spesialkompetanse i personalgruppa. Sjukeheimen er ikkje tilrettelagt for dementes behov. Det er og behov for informasjon, støtte og avlastningstilbod for pårørande. Målsetting: Pasientar med demens har eit verdig liv der dei får bevart og brukt sine eigne ressursar. Pårørande opplever at dei blir godt ivaretatt Tiltak: Gjennomføre opplæring av tilsette innan omsorgstenestene etter Demensomsorgens ABC i Ansvar: Leiar Åseralsheimen Gjennomføre vidareutdanning for nøkkelpersonar Ansvar: Avdelingssjef HSO Etablera dagtilbod for aldersdemente som bur heime. Ansvar: Leiar rehabgruppa Arbeidsgruppa for sjukeheimen i framtida avsluttar oppdraget sitt før sommaren Ansvar: Leiar for plangruppa Etablere tverrfagleg demensteam i Ansvar:Leiar Åseralsheimen Delmål 13. Skule og utdanning Skildring av problemstilling Utdanning er ein viktig føresetnad for gode levekår. Statistikk seier at det blir viktigare og viktigare med utdanning, og at det er vanskelegare for personar utan utdanning å få seg arbeid. I Åseral har vi ein stor del som har utdanning på vidaregåande nivå, men vi ligg lågt på høgskuleutdanna. Av dei vi har med høgskuleutdanning, er det færre kvinner enn menn.

19 Målsetting: Skulen i Åseral skal legge eit godt grunnlag for vidare utdanning for alle elevar. Gjennom tilpassa opplæring og opplevd meistring av faglege og sosiale utfordringar, skal den einskilde elev bli nysgjerrig på meir kunnskap. Tiltak: System for kvalitetssikring av opplæringstilbodet Resultatanalyse og skulebasert vurdering som grunnlag for faglig utviklingsarbeid Tydelege mål på alle nivå Vurdering som grunnlag for vidare læring Kompetanseutvikling Gode rutinar for overgang mellom barnehage og skule, og mellom grunnskulen og vidaregåande skule Tidleg innsats Aktiv bruk av PS (pedagogisk senter), PPT (Pedagogisk psykologisk teneste) og tverrfagleg tiltaksteam.

20 VEDLEGG Fagfolk sin omtale av status og utfordringar: Barnehagen: Fleksibelt tilbod: Barnehagen er brukartilpassa og har som målsetting å vera fleksibel. Utover ei minimumstid kan foreldra velge opphaldstid og antal dagar dei ønskjer å bruka barnehagen. Det er og høve til å kjøpa ekstraplass ved særlege behov. Dei fleste har eit tilbod der dei kombinerar barnehageplass med deltidsarbeid. Tilbakemeldingar: Barnehagen får positive tilbakemeldingar frå foreldra om at dei tykkjer tilbodet er bra. Barnegruppa viser og at dei er fornøgde. Særlege satsingsområde: Utarbeiding av lokalplan for overgang barnehage skule. Bruk av naturen og nærmiljøet rundt barnehagen. Lage heimeside for barnehagen. Fokus på sunt kosthald. Utfordring framover: Arbeide for tett samarbeid med foreldra rundt satsingsområda til barnehagen. Renovering av barnehagen, arbeide med å redusere støy i barnehagen Skulen Skulen i Åseral er i forkant på mange område. Vi har kome langt i arbeid med tilpassa opplæring. Skulen har siste året hatt leksetilbod for alle elevar og vi kan tilby skulelunsj to gonger i veka. Den faste fruktordninga elevane har kvar dag, fungerer bra og har saman med skulelunsjen hatt positiv verknad på elevprestasjonane. Vidareutvikling av samarbeid skule/heim. Trenden i samfunnet med auka arbeidspress, tidsklemma og det dette fører med seg, gjer at det er vanskelegare for heimane å følgja opp ungane på alle kantar. Dette ser vi og i skulen, og vi ser at ein del foreldre ikkje alltid ser den viktige rolla dei har i høve til ungane sine. Skulen og det offentlege apparatet må i sterkare grad arbeida med å styrkja føresette si tru på at dei er den viktigaste ressursen for barn og unge Vi må passa på at vi ikkje fråtek føresette det viktige ansvaret dei har for eigne ungar, men heller stør dei og hjelper dei til å bli tryggare i denne viktige rolla. Jobbar med haldningar: Likhet og rettferd er ikkje det same. Barn må behandlast ulikt med omsyn til ulike føresetnader jfr m.a. skjulte handicap og kulturforskjellar. Også her er føresette ein særs viktig medspelar, mest av alt som gode førebilete. Ei viktig utfordring å gi individuell opplæring. Skulen satsar på godfot-prinsippet og arbeider med tilpassing, så den enkelte elev får brukt ressursane sine. Det er auka risiko for psykiske problem når ein ikkje får utvikla det ein er god på og interessert i. Særskilte tiltak og spesialpedagogikk: Skulen har framleis fleire elevar registrert innan PP-tenesta enn gjennomsnittet. Dette ser ein som positivt, men målet er sjølvsagt å få redusert antalet fordi behovet vert betre dekka gjennom ordinær tilpassa opplæring. Samarbeidsprosjekt i Mandalsregionen, har ført til at problem nå blir oppdaga tidlegare. Det er nødvendig å