Nr 6/2014 Årgang 23. i Privat Praksis

Transkript

1 Nr 6/2014 Årgang 23 i Privat Praksis

2 [Stripe her] ASPIT AS Steinsrudvegen 1, 3840 SELJORD Tlf.: Epost:

3 Innhold Leder Hold allerede av datoene for PFFs kongress 2015!...5 Risikofaktorer for lyskeskade i et fotballspark...6 Fra hesteryggen i Mexico...8 Nytt fra medisinsk forskning Lovende forskning på ny behandling for ALS Økt fokus på skadeforebyggende trening har utviklet egen app for å nå flere aktive Skadeforebygging i praksis Ny forsking viser: Tidlegare skadar mangedoblar risikoen for ny skade hjå kvinnelege fotballspelarar Fysioterapeut med suksesstol Helseforsikringene ødeleggende for faglig utvikling og tverrfaglig samarbeid Ultralyd elastografi nyhet innen direkte måling av muskelstivhet HOD sier nei til MT autorisasjon Kurs Sommeren er over, og folk begynner å kjenne på smertene sine igjen, listene fylles opp, og hverdagen er plutselig på plass. Det er egentlig godt. Det skal bli nydelig og faktisk ha en grunn til å jage barn og ungdom i seng innen rimelig tid, og å innføre normalt kosthold og mindre hverdagsvin. Det er en tid for alt, nå er det tid for hverdag! Det blåser godt rundt MT-autorisasjonssaken i disse dager, en debatt som har Redaktør Hilde Stette kostet mye krefter. Det var ikke med lett hjerte, men med tung overbevisning PFF valgte å stille seg negative til en slik autorisasjon. PFF mente at det ikke ville gagne fysioterapifaget at en av faggruppene ble skilt ut med egen autorisasjon. PFF mener at pasientsikkerheten bedre kan ivaretas om manuellterapeutens rolle og tittel er beskyttet med en offentlig spesialistordning. Manuellterapeutene mente på sin side at en slik autorisasjon var viktig for pasientsikkerheten da de ikke hadde noen beskyttet tittel, og en autorisasjon ville sikre dem dette. De ønsker å bli mer likestilt kiropraktorer og fastleger i primærkontaktrollen. Som de fleste nok har fått med seg, førte saken til en splittelse i fysioterapimiljøet, og nå når HOD rett før sommeren kom med sin beslutning om å si nei til en manuellterapiautorisasjon, ble det ikke bedre. PFF-styret frykter at uenigheten vil ta fokus bort fra viktigere problemstillinger i helsevesenet, og opprettholde et kunstig skille mellom manuellterapeuter og resten av fysioterapispesialitetene. PFF håper nå at partene forholder seg til den endelige avgjørelsen, og at det blir ro i miljøet igjen. Denne utgaven av Fysioterapi i privat praksis, har idrettsskader som tema. Det var ikke vanskelig å få journalistgjengen til å skrive noe om dette stoffet. Idrettsfysioterapi og idrettsskader er og har alltid vært et interessant felt, og med Norge som foregangsland innen idrettsskadeforskning, blir det ikke mindre morsomt. Kos deg med bladet vårt. God lesning! Redaktør Hilde Stette Fysioterapi i Privat Praksis Nr

4 Nyhetsinformasjon fra Fysiofondet Fond til etter- og videreutdanning har i første halvår 2014 tildelt stipend for ca. 5,8 millioner kroner fordelt på 6 forskjellige kategorier. Stipendene er gitt til fysioterapeuter som ønsker å øke sin kompetanse og utvikle fysioterapifaget. Det er tildelt flest utdannings- og reisestipend. 178 reisestipend på til sammen kr og 51 utdanningsstipend på til sammen 1,2 millioner kroner 1. mars 2014 var det søknadsfrist til stipend til forskningsprosjekt, kvalitetssikringsprosjekt, formidlingsprosjekt og stipend til arbeid med prosjektbeskrivelse. FYSIOTERAPEUT/MANUELL TERAPEUT søkes til Markveien Fysikalske Institutt i Oslo Vi er et tverrfaglig institutt som holder til i moderne lokaler på Grünerløkka og tilbyr både offentlig og private tjenester. Da en av våre fysioterapeuter slutter og for å møte den økende etterspørselen søker vi nå en fysioterapeut/manuell terapeut som kan jobbe uten driftstilskudd mot privatpersoner og bedrifter i 100 % stilling fra og med 1. oktober eller før. Aktuell kompetanse kan være: Erfaring fra privat praksis, Neurac, Mensendieck, Ergonomi, kurserfaring og med mulighet til å jobbe et par dager utover ettermiddag og kveld. Vi tilbyr konkurransedyktige betingelser, et godt arbeidsmiljø både faglig og sosialt samt gode utviklingsmuligheter til den rette kandidaten. For mer informasjon om instituttet sjekk ut hjemmesiden vår: For nærmere opplysninger kontakt fysioterapeut Hilde-Gunn Flydal på mobil nummer: CV-søknad sendes til: hilde-gunn@markveienfysikalske.no Fondet fikk 27 søknader. 15 søknader fikk tildelt stipend på til sammen 3,7 millioner kroner. Mer informasjon om Fondets tildelinger i 2014 finnes på her får du også tilgang til alle Fondets åpne utlysninger. Det er ny søknadsfrist til Fondet 1. og 15. september Reisestipend søkes fortløpende senest tre måneder etter at tiltaket er avsluttet. Med vennlig hilsen Fond til etter- og videreutdanning av fysioterapeuter Hold allerede av datoene for PFFs kongress 2015! Kongressen går av stabelen 13. og 14. mars 2015 på Thon Vika atrium i Oslo. Tema for kongressen er «Bevegelse, smertebehandling og rehabilitering av idrettsutøveren». Faglig anerkjente foredragsholdere som Tasha Stanton, Craig Liebenson og Chris Drummond kommer til Norge for å oppdatere og lære fra seg om idrettsskader. Dette kan du ikke gå glipp av! For påmelding kan du gå inn på Detaljert program kommer senere. Velkommen! 4 Fysioterapi i Privat Praksis Nr

5 Fysioterapi i Privat Praksis Nr

6 Risikofaktorer for lyskeskade i et fotballspark Lyskeplager er en hyppig skade i verdens mest populære idrett, nemlig fotball. Skader opptrer både på elite- og amatørnivå. Tekst: Lars Martin Fischer Hölmich og medarbeidere har nylig publisert en prospektiv studie med 1000 fotballspillere som viste at de mest vanlige lyskeskadene var: 1. Adduktorrelatert 2. Iliopsoasrelatert 3. Abdominalt relatert (1) Disse skadene opptrer ofte ved manglende styrke i muskulatur, etter tidligere skade, mangel på grunntrening før sesong og urutinerte spillere virker mer utsatt (2). Gjentagende belastning av muskel/senestrukturer uten tilstrekkelig restitusjon er også foreslått som en av skademekanismene for lyskeplager i fotball (3). Videre virker det som om skaden opptrer oftere på det dominante ben, noe som kan tyde på at skaden oppstår i selve sparket på ballen, nærmere bestemt i baksvingen av foten og oppspenning av leggen (1). Nylig har Lars L. Andersen, PhD, fra Nationalt Forskningssenter for Arbeidsmiljø i København, gjort rede for de biomekaniske prinsippene i et fotballspark i en artikkel, og dette er en oppsummering av denne (4). Biomekanikk i fotballspark Fotballsparket er en multidimensjonal, dynamisk bevegelse i åpen kjede. Denne krever koordinert bevegelse av flere ledd og segmenter. Alle krefter som påvirker et ledd (f.eks. hofteleddet) er ikke kun et resultat av agonister og antagonister, men også motkraften benet får fra bakken (ground reaction force), og dette fører til bevegelse og interaksjon av tilstøtende og mer perifere ledd. I fotballsparket vil bevegelsen av låret skape en medbevegelse av leggen (ekstensjon). Akselerasjon i sparket skaper en piskelignende bevegelse som øker potensialet for kraft på ballen. Selve sparket kan 6 Fysioterapi i Privat Praksis Nr

7 deles opp i fem faser. Se tabell nederst på siden: Baksvingen med hofteekstensjon skaper en strekk av m. iliopsoas og adduktorgruppen. Her er det stor variasjon på bevegelighet, og dette kan være en risikofaktor for enkelte spillere. Hoften abduserer lett, og både inn- og utadrotasjon av hoften skjer i denne fasen. Kneet flekterer og roterer inn mens ankelen everterer. Oppspenning av leggen initieres når maksimal hofteekstensjon er oppnådd, og mens kneet er flektert, begynner også hoften å gå mot fleksjon. Akselerasjonsfasen kommer etter maksimal knefleksjon. Låret bremses opp, og kneet begynner sin ekstensjon og akselererer mot ballen. Iliopsoas og adduktorene skaper mye av kraften i akselerasjonsfasen ved konsentrisk kontraksjon i høy hastighet. I baksvingsfasen er disse musklene også aktive under hofteekstensjonen, eksentrisk muskelarbeid, og her kan man lett oppnå fem ganger så høy kraft enn i konsentrisk fase. Adduktorgruppen er også eksentrisk aktiv i leggspenningsfasen, og derfor er disse to faser de mest kritiske i forhold til skade på muskel/senestrukturer. Sammenheng mellom lengde og tensjon i bindevev Som kjent er senevev mye stivere og har en høyere tetthet av kollagen enn muskelvev. Når sener og annet bindevev strekkes, økes tensjonen lineært etter den første strekkfase. Bindevev har som kjent viskoelastiske egenskaper, hvilket betyr at jo større hastighet på strekkbevegelsen, jo stivere blir bindevevet (se figur). Økt stivhet i senen minsker energitapet i bevegelsen av sparket, men samtidig øker risikoen for skade med økt hastighet og økt belastning på senen. Dette er grunnen til at skader på muskel/ seneovergangen som oftest oppstår ved raske bevegelser og akselerasjoner og sjeldnere ved styrketrening og kontrollert muskelarbeid. EMG målinger av fotballspark viser at aktivitet i eksentrisk fase i iliopsoas og adduktor longus kan overstige 60 % av maksimal aktivitet (5). Som nevnt skjer dette i baksvingsfasen og leggspenningsfasen. Konklusjon Fotballsparket deles opp i fem faser: 1. Klargjøring 2. Baksving 3. Spenning av legg 4. Akselerasjon 5. Gjennomsving Kombinasjonen av rask strekk av muskel/seneovergangen og høy eksentrisk aktivering av iliopsoas og adduktorene vil gjøre at risikoen for skade er høyest her. Referanser 1. Holmich P TKDCKKGC. Incidence and clinical presentation of groin injuries in sub-elite male soccer. Br J Sports Med Tyler TF SHGMNS. Groin injuries in sports medicine. Sports Health Ekberg O PNAPWNLB. Longstanding groin pain in athletes. A multidisciplinary apporch. Sports Med Andersen L. Risk factors for groin injury during football kicking. A biomechanical perspective. Aspetar Sports Med J Fysioterapi i Privat Praksis Nr

8 - I tillegg til at vi kan utføre nesten alle de samme øvelsene som vi fysioterapeuter gjør på en treningsball, drar vi ved hesteterapi også nytte av hestens rytmiske gange, dens varme og energi, understreker Carolina. Fra hesteryggen i Mexico Rideterapi begynner å bli mer og mer populært i Mexico. Gode kliniske erfaringer til tross, terapiformen har fortsatt en stykke igjen for å bli anerkjent innen helsesystemet. Tekst: Tone Aguilar Foto: Marco Aguilar Strekk høyre arm frem, ta tak i venstre øre! Fysioterapeut, Carolina Gómez Balderas, gir Víctor instruksjoner mens han sitter på hesteryggen. På hesten kan vi utføre de samme øvelsene som vi gjør på en treningsball, sier hun. Når vi i tillegg drar nytte av hestens rytmiske bevegelser, varme og dens energi, kan vi oppnå meget gode resultater. Carolina grunnla for åtte år siden den donasjonsbaserte rideterapistiftelsen, Fundación Oaxaqueña de Equinoterapía, FOE. En stiftelse som i første rekke hjelper barn og unge med ulike typer handikap i byen Oaxaca sør i Mexico. Spesielt de siste ti årene har rideterapi blitt mer populært her i landet, forteller hun. Et faktum som i fjor resulterte i dannelsen av i et nasjonalt rideterapiforbund hvor Carolina er delegasjonsleder. Cuba langt framme Mexico har tatt noen viktige skritt når det gjelder rideterapi, skyter Idida Rigual inn. Idida er cubansk spesialist innen rideterapi og terapi for funksjonshemmede, og sammen med Andrés García fra universitet Extremadura i Spania har hun nylig deltatt på en kongress i regi av rideterapistiftelsen i Oaxaca. I Mexico, som i andre iberoamerikanske land, er ikke rideterapi en lovregulert behandlingsform. Unntaket er Cuba. Rideterapi er anerkjent og inkludert i det offentlige helseprogrammet, forteller Idida, men hva vi spesielt jobber med er en spesifikk utdanning av rideterapeuter. Per i dag er det hovedsakelig private skoler som tilbyr utdannelse innen rideterapi i verdens spansktalende områder. Terapiformen inngår riktignok i enkelte fysioterapiutdanninger. Men det finnes ingen rideterapeuttittel som offentlige utdanningsinstitusjoner utgir, avklarer Andrés. For det nasjonale rideterapiforbundet i Mexico er en formell utdannelse for å sikre kvaliteten blant de som utøver terapiformen en prioritering. For det er et problem i dag at hvem som helst kan tilby rideterapi uten at det kreves dokumentasjon på at de har tilstekkelig kunnskap innen temaet, presiserer Carolina. Samtidig er det av høy prioritet for forbundet å arbeide for at terapiformen blir en del av helsesystemet. Men svært mye av kunnskapene våre er empiriske og basert på hva vi som driver med dette ser fungerer, fort- 8 Fysioterapi i Privat Praksis Nr

9 Carolina Gómez Balderas er fysioterapeut og leder for rideterapistiftelsen, Fundación Oaxaqueña de Equinoterapía, FOE. Hun forteller at rideterapi er i ferd med å bli mer populært i Mexico. Andrés García fra universitet Extremadura i Spania besøker FOE i Mexico. Det er givende å se hvordan terapiformen praktiseres i ulike deler av verden, sier han. Rideterapispesialist Idida Rigual er fra Cuba, landet i Latin-Amerika som har kommet lengst i forhold til å innlemme terapiformen i helsevesenet. setter Carolina. Og for å bli formelt anerkjent er det nødvendig med vitenskapelig dokumentasjon, hvilket det per i dag finnes lite av. Et komplement til annen behandling Rideterapi er i Mexico en komplementær behandlingsform. Det betyr at alle som kommer til oss må ha en legehenvisning som indikerer at de ikke har noen diagnoser som gjør at denne terapiformen ikke er egnet for dem, sier Carolina. Rideterapi egner seg ikke for pasienter med hofteproblemer som hofteleddsdysplasi og hofteluksasjon. Beinskjørhet, skoliose, prolaps, ryggmarksbrokk, ukontrollert epilepsi og blødersykdom er eksempler på andre diagnoser hvor rideterapi ikke bør anvendes. En evaluering av en lege er følgelig meget viktig, og behandlingsprogrammet settes opp deretter. Når pasienten ikke har kontroll selv, må jeg sitte på hesteryggen med ham eller henne, og vi gjøre øvelsene sammen, fortsetter fysioterapeuten. Ved pasienter som kan ri alene og motta instruksjoner, går jeg ved siden av og forteller dem hvilke øvelser de skal utføre. Hun avklarer videre at terapien kan være både passiv og aktiv. Men selv om det virker som pasienten sitter passivt på hesten, så er han ikke det, legger Andrés til. Han må holde balansen og bevege hoften for å følge hestens bevegelser. Alle rideterapispesialistene understreker at hestens gange likner svært på hvordan vi mennesker går. Og foruten å være en meget god motorisk trening, har dette mange positive effekter, poengterer Andrés. Tenk deg hva det innebærer for en person som ikke kan gå at kroppen blir beveget som om han går. Sirkulasjon, blodtrykk og tarmfunksjonene forbedres. Hestens bevegelser stimulerer også sentralnervesystemet. Vi fysioterapeuter benytter dessuten ofte varme i behandlingene våre, og dette er en naturlig del av rideterapien siden hestens normaltemperatur er 38 grader, sier Carolina. Blant tingene hun øver på med pasientene mens de sitter på hesteryggen er koordinasjonen øyne og hender, riktig positur, forandring av posisjon, vertikale og horisontale bevegelser og posisjoner. Vi kan gjøre nesten alle de typiske fysioterapiøvelsene, fremhever hun. Det eneste jeg ikke har som jeg bruker i en vanlig behandling, er laserapparatet, men det er nesten slik at jeg kunne hatt et bærbart laserapparat med under ridesesjonene. Det første møtet Et punkt legger hun riktignok spesiell vekt på, og det er det første møtet mellom pasienten og hesten. Det er viktig at både jeg som terapeut og hesten vinner pasientens tillit, sier Carolina. Vi må aldri tvinge noen opp på hesten, for slik vil vi ikke oppnå noen som helst resultater. Vanligvis bruker ikke pasientene lang tid på å få tillit til det store dyret. Carolina gir instruksjon om hvordan og hvilke øvelser pasienten skal utføres. Fysioterapi i Privat Praksis Nr

10 Flesteparten av pasientene våre er barn med ulike funksjonshemninger, forklarer fysioterapeuten, og disse er veldig tillitsfulle. Barn med cerebral parese, Downs syndrom, blinde, døve, autister og personer som har vært utsatt for ulykker, er blant de som får hjelp ved rideterapistiftelsen, FOE. Sistnevnte er hva som er tilfellet med Víctor. Som ungdom falt han av en okse under en landsbyfest. Fallet ga ham en traumatisk hjerneskade, og i dag er han ikke i stand til å gå, forteller Carolina. Etter kun en måned med rideterapi har vi sett store framskritt, for eksempel har han fått mye bedre koordinasjon og balanse. Víctor var før ulykken vant til å ri, hvilket gjorde at han hadde en fordel da han begynte med rideterapien. I tillegg liker han godt hester, og han fant fort tonen med terapihesten sin, fortsetter fysioterapeuten. Hver sin hest Blant de åtte hestene som finnes ved rideterapistiftelsen, velger Carolina og dyrlege Isabel Seres ut hvilken hest som er best egnet til de ulike pasientene. Alle hestene er spesielt tilegnet terapiformen, presiserer Isabel. Rideterapihester må være roligere enn andre hester. Det er derfor vanlig å kastrere hingster. I motsetning til sprangridningshester, trenger hestene her mindre energi, derfor får de mat kun en gang om dagen, sier dyrlegen. For at en hest skal fungere optimalt i rideterapi, vektlegger hun videre at det er alfa og omega at den er frisk. Jeg passer derfor nøye på at hestene ikke blir utsatt for stress, for stress resulterer i sykdom, sier Isabel. Og for å unngå stress er jeg nøye med at de har faste rutiner. Dyrlegen fremhever også at hester har et magnetfelt som er fem ganger sterkere enn hva vi mennesker har. En frisk hest vel å merke, presiserer hun. Spesielt på ryggen har den energifelt som vi drar nytte av i rideterapi. Pasientene rir følgelig i mange tilfeller uten sal og gjerne i shorts for å være i så direkte kontakt som mulig med hestens energi. Hester er fantastiske vesener som gjør oss friske, konkluderer Carolina. Rideterapiens hester må være roligere enn andre hester, sier dyrlege Isabel Seres. Hun har ansvart for FOE sine hester. Vi som jobber med dette til daglig ser mange eksempler. Erfaringer hun setter ekstra stor pris på å utveksle med kollegaer i ulike land. Derfor er det flott å kunne dele erfaringer med Andrés og Idida, og skulle norske fysioterapeuter med interesse for temaet ha lyst til å besøke oss, er de veldig velkomne, avslutter hun. Terapisesjonene kan være både aktive og passive. Her gjør pasienten Victor ulike øvelser på hesteryggen. 10 Fysioterapi i Privat Praksis Nr

11 Ultralydrevolusjonen er her nå! Er du med? Innen manuellterapi og fysioterapi har ultralyd forvandlet den diagnostiske hverdagen. Den store forskjellen ligger i at teknologien har blitt mer presis, mer tilgjengelig og rimeligere. Resultatet er brukervennlige apparater med topp funksjonalitet. Under presenterer vi vår bestselger for muskel- og skjelettdiagnostikk. MyLab 25 Gold En portabel MSK-ultralydscanner med en 15.4 medisinsk skjerm. Denne bestselgeren har en overlegen ytelse, fantastisk bildekvalitet og ekstrem brukervennlighet. Den kan tilpasses klinikken og enkelt oppgraderes dersom man ønsker å utvide bruksområder. Den har to probetilkoblinger, leveres med spesialiserte programpakker for MSK, revmatologi, biopsi og injeksjoner. Apparatet har fargedoppler og en 18 MHz lineærprobe medfølger. Med andre ord, en fullverdig maskin av høy kvalitet! 18 MHz lineærprobe medfølger 3 timers undervisningskurs medfølger Funksjonalitet: 15,4 profesjonell medisinsk skjerm, ekstremt bra bilde fra alle vinkler. Elegant design og tralle av meget høy kvalitet. Fargedoppler og powerdoppler. Ekstremt bra MSK-funksjonalitet og meget bra bildeoppløsning. God software med spesialiserte programpakker. Stor harddisk og Dicom. Brukervennlig software med preprogrammerte pre-sets for muskel/skjelett. Mulighet for en rekke høykvalitetsprober. 1 stk MyLab 25 Gold ultralydmaskin. Prober tilpasset fysioterapi/kiropraktikk. M-View (compound imaging). X-view (speckle reduction). Tlf: Nytt utstyr kan leveres innen 24 timer lager i Norge ultralyd@adcare.no Kontakt Fysioterapi oss i Privat for Praksis demonstrasjon! Nr

12 Motroneuron fra pasient med ALS Nytt fra medisinsk forskning Lovende forskning på ny behandling for ALS Amyotrofisk lateral sklerose (ALS) er en degenerativ neurologisk sykdom der motorneuronene forringes, og dette vil hemme viljestyrt muskelkontraksjon. Progresjonen av sykdommen vil frata den rammede mer og mer funksjon, og i snitt vil man leve i 39 måneder etter diagnose. Likevel finnes det eksempler på at man kan leve lenge med sykdommen. 12 Fysioterapi i Privat Praksis Nr

13 Tekst: Lars Martin Fischer Mest kjent er fysikeren Stephen Hawking som har levd med sykdommen siden ALS (også kjent som Lou Gehrig s sykdom) rammer 2 av , og behandlingen frem til nå har vært av palliativ karakter, behandling av symptomer som spasmer og øvelser for å vedlikeholde åndedrett. Degenerasjonen av motorneuronene skyldes degenerering av gliaceller, støtteceller til nervecellene. Forskere på Harvard har nå klart gjennom medikamentellog genbehandling å øke snittlevetid med 5-10 % på forsøksdyr ved å hemme muterte reseptorer på gliacellene. Hvis dette er overførbart til mennesker, vil det tilsvare en økt levetid på 2-4 måneder. Dette kan synes lite, og er langt fra noen komplett kur av sykdommen, men må sees som et første skritt i riktig retning for medisin til å finne en løsning (1). Nærmere en kur på reumatoid artritt? Reumatoid artritt (RA) er en sykdom som forårsaker smertefull inflammasjon i flere ledd i kroppen. Leddkapselen blir hoven og sykdommen kan ødelegge brusk- og benvev i sin progresjon. RA rammer 0,5-1,0 % av verdens befolkning. Nå har forskere i Zürich utviklet en behandlingsmetode som viser lovende resultater på mus. Forskerne har ved hjelp av bioteknologi laget et medikament bestående av et antistoff og interleukin 4 (IL-4), sistnevnte er et cytokin som påvirker hjelper-t-celler og er en del av immunsystemet i kroppen. Ved hjelp av den nye metoden har de med injeksjon og kombinasjon med et kortisonlignende anti-inflammatorisk medikament klart å konsentrere medikamentet i det skadede stedet med minimal påvirkning på resten av kroppen. Hos musene i forsøket så man at hovne tær og føtter forsvant innen et par dager etter at behandlingen ble startet. Man så også at dette skapte en langvarig remisjon av sykdommen hos musene (2). Forskerne planlegger til neste år å ta forsøkene til neste stadium, som er utprøving på mennesker. Referanser 1. de Boer A, Koszka K, Kiskinis E, Suzuki N, Davis-Dusenberry B, Eggan K. Amyotrophic lateral sclerosis. Genetic validation of a therapeutic target in a mouse model of ALS. Sci Transl Med Aug: p Hemmerle T, Doll F, Neri D. Antibody-based delivery of IL4 to the neovasculature cures mice with arthritis. Proceedings of the National Academy of Sciences. [Online].; Available from: /pnas EMPI Phoenix Pre- og postoperativ rehabilitering av kneet DJO Nordic lanserer EMPI Phoenix, som er en kombinasjon av et muskelstimulerings apparat og en ortose som muliggjør ask og nøyaktig plassering av elektrodene hver gang. EMPI Phoenix er utmerket for pasienter som venter på kne kirurgi som f.eks protese-, korsbånd- eller menisk operasjon. Før operasjon brukes muskel-stimulering for å forhindre atrofi og til å styrke muskulaturen omkring kneet. Dette vil gi raskere restitusjon etter operasjonen. Umiddelbart etter kirurgi, kan pasienten bruke et program som er spesielt skreddersydd for reduksjon av hevelser. Apparatet inneholder også et TENS program med spesifikke funksjoner for postoperativ smerte som gir bivirkningsfri og lokal smertelindring. NYHET! Studier har vist at muskelstimulering gir omtrent 20% bedre styrke åtte uker etter kirurgi, og mer enn 30% bedre funksjonell ytelse. Ønsker du å holde deg oppdarert på den nyeste forskningen. Gå inn på og registrer deg på MyDJO. KONTAKT by Reumatoid artritt. Illurstrasjonsfoto DJO Nordic AB Murmansgatan 126 SE Malmö info.nordic@djoglobal.com Fysioterapi i Privat Praksis Nr

14 Økt fokus på skadeforebyggende trening har utviklet egen app for å nå flere aktive Idrettsskader er en del av medaljens bakside rundt det å være fysisk aktiv, men risikoen for skader kan heldigvis reduseres gjennom blant annet skadeforebyggende trening. Nå har IOC i samarbeid med Senter for norsk idrettsskadeforskning utviklet en app for å gjøre informasjon om skadeforebyggende trening enda mer tilgjengelig for alle som er engasjert i fysisk aktivitet. AV FYSIOTERAPEUT NINA ERGA SKJESETH Både idrettsutøvere, mosjonister og vanlige aktive blir rammet av små eller store skader som kan sette dem ut av spill i kortere eller lengre tid. For enkelte idrettsutøvere kan en skade være slutten på en lovende idrettskarriere, og mange opplever redusert funksjonsnivå i årene etter avsluttet karriere. Uansett på hvilket nivå man bedriver idrett eller fysisk aktivitet, handler det om å vite hva man bør gjøre for å forebygge skadene, samt hva man bør gjøre når skaden allerede har oppstått. Skadeforebygging funker Flere vitenskapelige studier har vist at strukturerte oppvarmingsøvelser og spesifikk trening kan redusere skaderisikoen blant utøvere i ulike idretter. Gjennomføring av programmet SPIL- LEKLAR (FIFA 11+) blant unge, canadiske fotballspillere førte blant annet til en redusert skaderisiko med hele 72 %, i tillegg til økt prestasjonsevne (Steffen et al., 2013). som fokuserer på skadeforebygging på denne måten. Siden blir flittig besøkt av brukere fra hele verden, selv om den kun forekommer på norsk. IOC initiativtaker til app Appen «Get Set train smarter», kom på markedet denne sommeren i anledning sommer-ol for ungdom 2014, som arrangeres i Nanjing i Kina nå i august. Appen ble utviklet gjennom et samarbeid mellom Den internasjonale olympiske komité (IOC), Senter for idrettsskadeforskning, Making Waves (Oslo), og flere internasjonale idrettsforbund. IOC var initiativtaker til appen og står også for finansieringen. Målgruppen er ikke bare unge idrettstalenter, trenere og støtteapparat, men alle som er aktive og engasjert i fysisk aktivitet. Professor i idrettsmedisin, Roald Bahr, er en av dem som har vært med og utviklet Get Set. Bahr er sjefslege ved Olympiatoppen og leder for Senter for idrettsskadeforskning ved Norges idrettshøgskole, og han har skrevet mange vitenskapelige artikler om idrettsskader og forebygging. Sammen med blant annet førsteamanuensis og spesialist i idrettsfysioterapi Grethe Myklebust, har han utviklet denne appen, for å forebygge idrettsskader blant utøvere i alle aldre og på ulike Tidligere har nettsiden SKADEFRI! blitt utviklet for å gi norsk idrett på alle nivåer lett tilgang på oppdatert informasjon om idrettsskader. Nettsiden har hatt fokus på å utvikle øvelsesprogrammer og andre tiltak som kan forebygge de mest vanlige og mest alvorlige skadene i idretten. Programmene er basert på forsk ning fra Senter for idrettsskadeforskning og andre ledende forskergrupper i utlandet. SKADEFRI! er unik i sitt slag, som den eneste nettsiden 14 Fysioterapi i Privat Praksis Nr

15 nivåer. Ett av målene med Get Set er å gi informasjon om de mest effektive og evidensbaserte øvelsene for de ulike idrettene og kroppsområdene. Velg idrett eller kroppsområde I appen kan man velge mellom sport eller body. Under sport, kan man velge mellom 30 sommeridretter, tilsvarende de idrettene som er representert i ungdoms OL i Kina. Alternativt kan man finne skadeforebyggende øvelser rettet mot spesifikke kroppsdeler. For hver av de ulike idrettene er det treningsprogram tilpasset idrettens risikoprofil når det gjelder ulike skader. På samme måte finner man øvelser under ulike kroppsområder som er utviklet for å forebygge skader i skulder, rygg, lyske, hamstrings, kne eller ankel. Video av alle øvelser I appen blir alle øvelser presentert igjennom videoer, supplert av korte beskrivelser av hvordan man utfører øvelsen riktig. Øvelsene presenteres med variasjoner, samt tre ulike nivåer for å legge til rette for progresjon etter hvert som funksjonsnivået bedres. Get Set-øvelsene er designet for å kunne gjennomføres med et minimum av utstyr, og det skal være trygt og enkelt å gjennomføre uansett hvor man befinner seg. Spre kunnskapen! Alle treningsprogrammer kan lastes ned som PDF-filer og printes ut med små bilder og korte beskrivelser for å hjelpe utøveren å huske. Programmene kan deles elektronisk med lagkamerater, trenere, venner og familie. Dette kan også være et fint hjelpemiddel for fysioterapeuter og annet helsepersonell, som kan dele treningsprogrammer med sine pasienter. Ifølge Bahr, håper de at appen etter hvert også vil inkludere vinteridretter. Dette vil trolig komme innen Vinter OL for ungdom på Lillehammer i Samtidig vil trolig nettsiden SKADE- FRI! også være tilgjengelig på engelsk i nærmeste fremtid. Bahr håper appen blir godt mottatt, og at Get Set kan være med og føre skadeforebygging i idretten enda et steg videre. Kilder: apps/details?id=org.olympic.app. getset&hl=no Steffen, K., Emery, C., Romiti, M., Kang, J., Bizzini, M., Dvorak, J.... Meeuwisse, W. (2013). High adherence to a neuromuscular injury prevention programme (FIFA 11+) improves functional balance and reduces injury risk in Canadian youth female football players: A cluster randomised trial. British Journal of Sports Medicine (47): Fysioterapi i Privat Praksis Nr

16 Skadefri og sterk: Skadeforebygging i praksis Hvem er vi? Lene Rennemo, fysioterapeut og manuellterapeut, jobber til daglig på Hans og Olaf Fysioterapi. Lang erfaring med håndball, både som spiller og som fysioterapeut. Tilknyttet juniorlandslag siden Marte Fagerheim, fysioterapeut og manuellterapeut, jobber til daglig på Nimi. 10 års fartstid med juniorlandslag, de siste årene stort sett guttelandslaget og beachlandslaget for damer. Hvordan det hele startet.. Etter mange års erfaring med juniorlandslag i håndball og oppfølging av håndballspillere på klinikken har vi sett at en vesentlig andel av skadene kunne ha vært unngått med optimal skadeforebyggende trening. Vi så et stort behov for å følge dette opp lokalt ute i klubbene. Gjennom landslagene fikk vi innprentet viktigheten av dette til spillerne som var tilknyttet våre landslag, men vi så også hvor viktig det var å få informasjonen ut til klubbene, hvor mye av grunnlaget legges. Tanken rundt det å starte vår egen freelancefysiobedrift utviklet seg, hvor hovedintensjonen var Lene Rennemo å bidra til et økt fokus på skadeforebyggende trening i klubber på bredde- og elitenivå i norsk håndball. Vi har hele tiden vært tro mot våre prinsipper om forskningsbasert skadeforebygging og Marte Fagerheim viktigheten av å få dette ut i praksis. Samtidig har vi etter hvert bygd opp nok erfaring til å vite at for at unge utøvere skal se nytten av dette, er det viktig å fokusere på den prestasjonsfremmende 16 Fysioterapi i Privat Praksis Nr

17 gevinsten. Ikke bare holder spilleren seg skadefri, men systematisk trening kan også bedre prestasjonen på banen. Hva vi tilbyr Skadefri og sterk tilbyr skreddersydde pakkeløsninger som møter klubbens eller lagets behov. Vi tilbyr screening, praktisk og teoretisk undervisning om skadeforebyggende trening, akuttbehandling av skader og enkle teipeteknikker. Vi tar også imot spillere på klinkken for vurderinger/second opinions og oppfølging. Alle aktive håndballspillere er pålagt å betale lisens som dekker bl.a. behandlingsforsikring. Vi samarbeider med Idrettens Skadetelefon og mottar spillere som har registrert skade. Samarbeidsklubber har dessuten en behandlingsgaranti som sikrer rask tilgang på undersøkelse og behandling innen 48 timer. Screening Skadefri og Sterk tilbyr Functional Movement screening (FMS) og en utvidet screening som er rettet mot håndballspesifikke elementer som for eksempel rotasjonbevegelighet i skulder, rotasjonsstyrke i skuddarm og skulderbladkontroll. I etterkant av screeningen vil det bli skrevet en rapport til trener/spiller samt tilpasset øvelser til hver enkelt spiller basert på testresultat. På juniorlandslagene gjør vi utvidet screening + FMS en gang årlig. Praktisk og teoretisk skadeforebyggende trening, akuttbehandling og teipekurs: Skadefri og Sterk tilbyr alt fra en times forelesninger til temakvelder for trenere i klubb/regioner, hvor vi blant annet veileder trenerne i hvordan man kan integrere skadeforebyggende og prestasjonsfremmende trening i håndballøkta. Vi tilbyr kreative løsninger til lag som har for lite halltid, spesifikke øvelser rettet mot spillerposisjon, artige øvelsesvarianter som kan gjøres underveis i øktene, som alternativ til oppvarming eller som basistrening. Om ønskelig holder vi deler av eller fulle økter, enten på jevnlig basis (for eksempel en gang i måneden) eller som en enkelt trening. Dette skreddersyr vi etter hver enkelt klubbs behov. Skadefri og Sterk tilbyr trenere, foreldre og spillere grunnleggende opplæring i optimal skadehåndtering samt oppdaterte prinsipper på akuttbehandling. Vi kan også gi tips og råd om hva en medisinkoffert bør inneholde. Vi tilbyr også opplæring i enkle teipeteknikker av for eksempel ankel, målvaktsalbue, kne, tommel etc. Markedsføring Foreløpig har vi satset på å spre informasjon via facebook siden vår Skadefri og sterk og via vår webside www. skadefriogsterk.no. I tillegg tenker vi å ha stand på større håndballturneringer, håndballskoler, topphåndballseminar samt regionale samlinger. Vi tenker at den beste reklamen er den man får av andre, og satser på at jungeltelegrafen også bidrar med sitt! Fysioterapi i Privat Praksis Nr

18 Ny forsking viser: Tidlegare skadar mangedoblar risikoen for ny skade hjå kvinnelege fotballspelarar Agnethe Nilstad har skrive doktorgrad om skadar og risikofaktorar hjå kvinnelege fotballspelarar. Resultata viser at eliteutøvarar i Toppserien med ein tidlegare krossbandskade har ni gongar høgare risiko for ein ny kneskade på same side samanlikna med dei som ikkje har ein slik skade frå før. 18 Fysioterapi i Privat Praksis Nr

19 Agnethe Nilstad AV FYSIOTERAPEUT NINA PAULSEN I si doktorgradsavhandling har idrettsfysioterapeut Agnethe Nilstad mellom anna undersøkt risikofaktorar for skadar i underekstremitetar hjå kvinnelege fotballspelarar, samt korleis skaderegistrering via SMS fungerer hjå denne populasjonen. Studien starta opp i 2009, da omlag 200 kvinnelege fotballspelarar i den norske Toppserien deltok på screeningtestar ved Norges idrettshøgskole for å kartleggje potensielle risikofaktorar for krossbandskadar. Dei påfølgjande sesongane har ytterlegare 300 spelarar vorte testa, Screeninga inkluderte ei tredimensjonal rørsleanalyse av fallhopp og vendingar, samt test av muskelstyrke og nevromuskulær kontroll, balanse og rørsleevne. Samstundes vart ulike anatomiske målingar gjennomført, og spelarane fylte ut eit spørjeskjema om knefunksjon og skadehistorikk. at spelarar som scora høgt på styrke- og stabilitetstestar hadde ei auka risiko for skade. Forfattarane seier at ei potensiell forklaring på dette kan vere at dei som scorar best på testar ofte er gode spelarar som er mykje involvert i spelet, og dermed er meir skadeutsett enn mindre sentrale spelarar. Skaderegistrering via SMS I tillegg til å sjå på risikofaktorar hjå spelarane, har Nilstad nytta den same populasjonen til å evaluere nytta av individuell skaderegistrering via SMS. Denne registreringa vart samanlikna med tradisjonell skaderegistrering gjennomført av laget sitt medisinske støtteapparat. Skaderegistrering via SMS er ein ny registreringsmetode, der kvar einskild spelar rapporterer sin skadesituasjon via tekstmeldingar kvar veke. I studien fekk alle spelarane i Toppserien tre SMS per veke i fotballsesongen 2009 (april november) med spørsmål om totalt antal spelte kampminutt, antal treningstimar og om dei har vore skada den siste veka. Spelarar som rapporterte ein skade vart kontakta for å innhente detaljert informasjon om skaden per telefon. Parallelt med den individuelle registreringa, registrerte laget sitt medisinske støtteapparat både eksponering og skadar, via eigne skjema. SMS ein god metode Nilstad sine resultat viser at skaderegistrering via SMS er ein enkel, effektiv og god metode å nytte hjå spelarar. Samtidig såg ein at laga sitt medisinske støtteapparat kun rapporterte omlag halvparten av alle skadane. Ved å nytte ei direkte rapportering, vil registreringa verte meir presis og gi eit meir nøyaktig bilete av skadesituasjonen i norsk kvinneleg elitefotball, noko som i dette høve viste ei høgare skadeførekomst. Viktig bodskap Nilstad si avhandling kjem med verdifull kunnskap om faktorar som kan auke risikoen for å få ein skade i fotball. Samstundes gir avhandlinga nyttig informasjon om korleis ein kan betre skaderegistrering hjå utøvarar, noko som er viktig for at vi som helsepersonell kan optimalisere oppfølging av spelarar som allereie er skada. Frå tidlegare har vi sett at skadeførebyggjande trening (som til dømes SPILLEKLAR / The 11+ ) kan halvere antal skadar i både fotball og handball, og det er vårt ansvar som faggruppe å spreie kunnskapen og bodskapen vidare. Eit langt skadeopphald er alvorleg for den einskilde utøvaren, trenaren og laget, i tillegg til at det gir stor samfunnsøkonomisk kostnad. Det er difor på tide å auke ressursane på skadeførebygging! Kjelder: Nilstad, A., Bahr, R., Andersen, T. E. (2014) Text messaging as a new method for injury registration in sports. A methodological study in elite female football. Scandinavian Journal of Medicine in Science and Sport: 24(1): Nilstad, A., Andersen, T. E., Bahr, R., Holme, I., Steffen, K. (2014) Risk factors for lower extremity injuries in elite female soccer players. American Journal of Sports Medicine: Published Feb 5 Auka risiko for skade Analysane viste at utøvarar med tidlegare kneskadar hadde auka risiko for ny skade i underekstremitetane. Spelarar som hadde ein tidlegare ACL-skade hadde ni gongar høgare risiko (OR 9.08) for å få ein ny kneskade på same side i løpet av den aktuelle sesongen. Dette funnet gjaldt kun for høgre kne. Forfattarane så også at ein tidligare kneskade generelt ga auka sannsyn for å pådra seg ein ny skade i legg eller fot (OR 3.57). Betre spelarar høgare skaderisiko? Noko overraskande viser einskilde funn Dr. W.P.A. Ackermann College 40-års erfarenhet av utbildning Strukturell Osteopati och mjuk Kiropraktik! Sturegatan 50, Stockholm - Tel: Fax: info@ackermann-institutet.se Etabl 1974 Fysioterapi i Privat Praksis Nr

20 Fysioterapeut med suksesstol Ifølge det amerikanske kiropraktormiljøet er det norske genier som står bak den ergonomiske Back App-stolen. Fysioterapeut Trym Telje er en av dem. Tekst Hilde Stette/ foto Trym Telje Mange klekker ut gode ideer, men de færreste blir det noe av. Trym Telje er et godt eksempel på at gode ideer faktisk kan bli god butikk, også om du er fysioterapeut. Som spesialist i manuellterapi og idrettsfysioterapi, har Telje sterk faglig tyngde. Han driver sin daglige praksis i klinikken Hans og Olav i Oslo, og har i 17 år vært fysioterapeut for alpinlandslaget. Han har mange år bak seg i Olympiatoppen, og har vært med i helseteamet i hele seks OL. Trym Telje kom tidlig med i utviklingen av Back App stolen sammen med gründer Freddy Johnsen og designer Jostein Magerøy. Det er gjennom sitt selskap, Fysiosport AS, at han har jobbet med utvikling, veiledning og salg av Back App-stolen. Balanserende tankegang Back App-stolen er en ergonomisk og balanserende stol. Den tvinger beina opp fra underlaget og skaper en åpen hoftevinkel, to faktorer som er avgjørende for effekten. Man oppnår det som etter Teljes mening er en optimal bekken- og hoftestilling, balansert columna, fri hofte, columna og bekken i normalstilling, noe som videre skaper en god avspenthet i muskulatur og støttemuskulatur. Den naturlige svaien fremkalles slik at man ikke flekterer, og på den måten unngår man den typiske «slitenfølelsen» i ryggen. - Det er selvfølgelig ikke alle som synes stolen er like gode som det vi synes, men tilbakemeldingene fra inn- og utland har likevel vært overveldende, sier Telje. Balanseeffekten stimulerer støttemuskulatur i rygg og buk optimalt, som nå også er dokumentert gjennom studier. 20 Fysioterapi i Privat Praksis Nr