FORORD. Folkehelseprosjektet. Sarpsborg, november Arvid Wangberg. Prosjektleder. side 1
|
|
- Josef Engebretsen
- 1 år siden
- Visninger:
Transkript
1 FORORD Stortinget har valgt forebygging av astma/allergi og inneklimasykdommer som ett av satsningsområdene i folkehelsearbeidet. Grunnen er kjennskapet til økningen av problemene, helsemessige og samfunnsmessige vurderinger og det forhold at sykdommene / problemene i stor grad kan forebygges. Det er positivt at dette området er løftet fram gjennom fylkesplanen «Sammen om Det Sunne Østfold». Det er derfor gitt en mulighet for å prioritere forebygging av astma/allergi- og inneklimasykdommer der ulike parter samarbeider om løsningene. Forholdene ligger derfor vel tilrette for en satsning med utgangspunkt i «Folkehelseprosjektets» mål og strategier. Prosjektet har vi kalt «Sunt Inneklima». Prosjektbeskrivelsen skal danne grunnlaget for og være en inspirasjon i arbeidet. Den angir retningen og trekker opp rammene. Den endelige konkretiseringen må gjøres av de som deltar, slik at innsatsen kan bygge på lokale forutsetninger. Folkehelseprosjektet Sarpsborg, november 1997 Arvid Wangberg Prosjektleder side 1
2 INNHOLD Forord side 1 Innledning 3 Bakgrunn 3 Erfaringer 3 Deltagelse og målgrupper 4 Mål 4 Hovedmål 4 Strukturmål 5 Prosessmål 5 Resultatmål 5 Virkemidler 6 Metode 6 Tidsplan 8 Organisering 10 Litteratur 11 side 2
3 INNLEDNING Bakgrunn Folkehelsesatsningen på dette området er å synliggjøre og dokumentere at forebygging av astma, allergi og inneklimasykdommer gir positive resultater. I forbindelse med behandlingen av Stortingsmelding 37 (forebyggingsmeldingen) uttalte Stortinget at samordnet planlegging og tiltak mot helseskadelig innemiljø skal, sammen med helsefremmende kunnskap og atferd og tidlig intervensjon overfor de som rammes, føre til stopp i økningen av forekomst av astma og allergi, og til mindre sykelighet og bedre funksjon hos barn og unge. «Sunt innemiljø» tar utgangspunkt i ulike erfaringer og vil gjennom «Folkehelseprosjektet» prøve ut virksomme prinsipper for å bedre innemiljøet i skoler og barnehager og derved minske omfanget av astma / allergi og inneklimasykdommene. Ved å fokusere på ansvar, mestring og praktiske løsninger kan konsekvenser og resultater fra innsatsen dokumenteres. Det er nødvendig for å holde oppe motivasjonen over tid, arbeide systematisk og spre erfaringene til andre. Selv om hovedinnsatsen i dette prosjektet retter seg mot skoler og barnehager er innemiljøet i hjemmet en viktig arena for forebygging. Erfaringer Det har i senere år blitt igangsatt og gjennomført mange tiltak overfor målgruppen barn og unge med sikte på å forebygge og redusere problemer knyttet til astma / allergi. Det er viktig at erfaringene fra disse blir tillagt vekt ved utvelgelse og prioriteringer av tiltak / aktiviteter. De sentrale helsemyndigheter og KS har gjennom «Samlet plan for utviklingsprosjekter innen helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid» ( ) fått utviklet flere metoder og modeller bl.a. basert på forutgående kartleggingsarbeid på området «inneklima». Også i flere av Østfoldkommunene er det ved hjelp av statlige midler gjennomført prosjekter som kan gi ideer til og grunnlag for tiltak i kommunenes handlingsplaner. Dette gjelder i første rekke lokale undersøkelser og handlingsplaner for utbedring av inneklima i skoler og barnehager. 12 av fylkets kommuner har gjort et omfattende arbeide på dette området. 3 kommuner (Sarpsborg, Moss og Fredrikstad) har dessuten deltatt i et side 3
4 landsomfattende prosjekt kalt «Inneklimatelefonen» i samarbeid med bl.a. Folkehelsa, Voksentoppen Astma og Allergiinstitutt og Statens Helsetilsyn. «Inneklimatelefonen» besto i å utprøve og etablere en serviceordning for publikum med veiledning, rådgivning og løsning på inneklimaproblemer i bolighus. Den primære målgruppen var barnefamilier. Området astma / allergi stiller krav til samarbeide på tvers av sektorer og nivåer. «Samlet Plan» har gitt verdifulle erfaringer på ulike samarbeidsmodeller, og har avdekket noen av de mange mulighetene som ligger i en bredere forankring av det forebyggende arbeidet. Men det er også blitt pekt på forhold som er til hinder for dette. Som eksempler kan nevnes: Mangelfull kontakt / kommunikasjon mellom primær-, spesialist og kommunehelsetjenesten. Manglende utarbeiding og oppfølging av handlingsplaner for utbedring av innemiljøet i skoler og barnehager og mangel på forpliktelse og delaktighet hos viktige aktører i aktiviteter og tiltak som krever samarbeid. Deltagelse og målgrupper Sykehuset Østfold, barneavdelingen i Fredrikstad, ulike kommunale etater og frivillige organisasjoner deltar sammen med skoler og barnehager i Våler, Spydeberg og Sarpsborg i dette prosjektet. Målgruppen er barn og unge i alderen 0-18 år, deres familier og ansatte i skoler og barnehager. Samlet vil ca personer berøres av prosjektet. MÅL Hensikten med «Sunt Inneklima» er: - Å prøve ut og videreutvikle virksomme prinsipper for et sunt innemiljø i skoler og barnehager som fører til stopp av økningen i forekomsten av astma og allergi og til bedre funksjon og mindre sykelighet hos barn og unge som deltar i prosjektet. Hovedmål Det skal gjøres ved å: - Kartlegge problemene - Fokusere på innemiljøet - Lage konkrete mål og samhandlingsplaner side 4
5 - Gi opplæring og informere - Samarbeide om løsningene - Evaluere innsatsen. Hovedmålene er brutt ned til struktur-, prosess- og resultatmål. Det er gjort for evalueringsformål og kvalitetssikring av prosjektet. Strukturmål Det skal gjøres ved at: - Astma / allergi og innemiljøsykdommer settes på den politiske og adminstrative dagsorden i kommunene. - Bedring av innemiljøet i skoler og barnehager inngår som et prioritert område i økonomi, handlings- og virksomhetsplanene til kommunene. - Nødvendige ressurser stilles til disposisjon for å gjennomføre handlingsplanen for prosjektet. - Astma / allerginettverket etableres. - Samtlige involverte inngår i et forpliktende samarbeide. - Arbeidet baseres på en kartlegging av innemiljøproblemene. - Registreringssystem og tilbakemeldingsrutiner etableres. Prosessmål - Skape arena for dialog omkring betydningen av et offensivt inneklimaarbeid. - Prosjektinnsatsen synliggjøres på alle nivåer. - Berørte parter får rask tilbakemelding om utviklingen av arbeidet. - Alle involverte får nødvendig opplæring og informasjon. - Aktørene samarbeider om utarbeidelsen, gjennomføringen og evalueringen av prosjektets handlingsplaner. Resultatmål - Omfanget av problemer knyttet til innemiljøet reduseres. - Utilfredtillende inneklimaforhold rettes opp raskest mulig. side 5
6 - Innemiljøinnsatsen, både når det gjelder forebygging, mestring og behandling, prioriteres og dokumenteres. VIRKEMIDLER / TILTAK Det er i dag utprøvd og systematisert en lang rekke virkemidler og tiltak som i ulike situasjoner kan være nyttige for å gjennomføre og holde motivasjonen opp i arbeidet med å skape et bedre inneklima. Noen av disse er: - Omfang og kvalitet av innemiljøet i skoler og barnehager kartlegges. - Opplegg for enkle metoder for bedring av innemiljøet slik dette er utprøvd andre steder. - Røykfrie skoler og barnehager. - Informasjonsopplegg for teknisk personell. - Handlingsplaner med prioritering av tiltak. - Optimalisering av ventilasjonsanlegg, evt. installering av nytt. - Forbedring av rutiner og vedlikehold ved tekniske anlegg, renhold og vedlikehold. - Etablere registreringsrutiner. - Etablere et tverrfaglig nettverk, en informasjonsbase ved Sykehuset Østfold, barneavdelingen. - Holde kurs om mestring / egenomsorg for foreldre, ansatte i skoler og barnehager og helsepersonell som har kontakt med målgruppen. - Samle og distribuere relevant informasjonsmateriell for småbarnsforeldre / pasienter. - Gi konsulentbistand om forebygging av astma / allergi og inneklimasykdommer. METODE Den følgende trinnvise fremgangsmåte baserer seg på et samarbeid mellom barn / foreldre, ledere og ansatte i skoler og barnehager, ulike sektorer i kommunene, frivillige organisasjoner og Sykehuset Østfold, barneavdelingen. side 6
7 1. Kartlegging av innemiljø og problemer knyttet til dette. En slik kartlegging er nødvendig som grunnlag for å gjennomføre de andre trinnene. I «Sunt Innemiljø» brukes et spørreskjema om helse- og livskvalitet, inneklimaet kartlegges. 2. Fastsettelse av mål. Det utarbeides en overordnet lokal strategisk målsetting for arbeidet mot astma / allergi og inneklimasykdommer med utganspunkt i prosjektbeskrivelsen for «Sunt Inneklima». Det er viktig at partene samarbeider om å formulere denne målsettingen. Ut fra denne overordnede målsetting utarbeides det på de ulike nivåene konkrete mål for arbeidet. Disse må være klare og konkrete så de kan styres etter. Målene må utarbeides i samarbeid mellom de som er berørt av problemene. De må kunne gjennomføres og det må være en mulighet for å kontrollere at målene er nådd. Målene skal inngå i handlingsplanen. 3. Handlingsplaner. Det må lages handlingsplaner som beskriver tiltakene som må settes i verk for å nå målene. Handlingsplanen skal være et hjelpemiddel til å prioritere innsatsen. Oppsettingen av handlingsplanen er et viktig arbeid da det er her de konkrete aktivitetene beskrives. Det skal settes opp tidsfrister for gjennomføringen. Handlingsplanen skal ikke omfatte løsninger på alle problemer med en gang, men tilpasses de ressurser det er mulig å sette inn til enhver tid. Handlingsplanen består av følgende elementer: A. Informasjon: B. Opplæring: C. Samarbeid: Det lages et opplegg for samarbeidsrutiner mellom de som involveres i prosjektet. D. Tiltak: Disse er løsninger som er kommet fram gjennom den lokale prosessen med handlingsplanen. Mål og tiltak må ses i sammenheng. 4. Gjennomføring Kommuneledelsen har ansvaret for å sikre at handlingsplanen blir gjennomført. Gjennomføringen av handlingsplanen er innen hver enkelt leders ansvarsområde like viktig som gjennomføringen av andre oppgaver. side 7
8 Ivaretakelsen av oppgavene blir imidlertid bare like viktige som andre oppgaver ved at de inngår i kriteriene for god ledelse og innarbeides i økonomi, handlings- og virksomhetsplanene i kommunene. 5. Evaluering. Det må løpende skje en oppfølging av de tiltak som settes i verk og det må kontrolleres om de virker etter hensikten. Alle involverte må få en tilbakemelding om målene nås og korrigerende tiltak må settes inn der dette ikke er tilfellet. Med jevne mellomrom må «Sunt Innemiljø» settes på dagsorden for å se om tiltak er iverksatt og fungerer. Dette er viktig for å vise at innemiljøet blir tatt på alvor og at det gir anledning til å drøfte forhold knyttet til det. Det må etableres rapporteringsrutiner som sikrer at forhold knyttet til innemiljøet blir registrert på en måte som gjør at erfaringene kan brukes i det forebyggende arbeidet. 6. Justering av handlingsplanen. Handlingsplanen justeres om nødvendig på bakgrunn av resultatene fra evalueringen. 7. Overføring av erfaringer til andre. Informasjon om resultatene og hvordan de er oppnådd spres til prosjektdeltakerene og andre gjennom fagtidskrifter, rapporter, deltakelse på konferanser og via media. Tidsplan I tidsrommet gjennomføres følgende aktiviteter. 1. Kartlegging. Denne blir en referanseramme som innsatsen skal vurderes opp i mot. Denne gjennomføres i 1997og våren side 8
9 2. Seminar. Målet var å engasjere ledelse og ansatte i virksomhetene som deltar i prosjektet. Seminaret ble holdt i juni Utarbeidelse av mål og handlingsplaner. Disse utarbeides etter kriterier for kvalitetssikring som baseres på lokal kunnskap om utfordringer og ressurser. Gjøres høsten 1997 og våren Gjennomføring. Handlingsplanene iverksettes raskt og følges nøye. Oppstart i begynnelsen av Evaluering. Denne gjøres årlig i november og statusrapport lages til «Folkehelseprosjektet». Rapporten sendes også til andre berørte parter. 6. Sluttrapport. Som avslutning av prosjektperioden vil det bli utarbeidet en sluttrapport og artikler til fagtidsskrifter. Aktiviteter Kartlegging og registrering Seminar og utarbeidelse av mål og handlingsplaner Gjennomføring Evaluering Sluttrapport Tidsplan for gjennomføringen av innsats mot belastningslidelser side 9
10 ORGANISERING Arbeidet organiseres som et delprosjekt under "Folkehelseprosjektet". Det nedsettes en kontaktgruppe på fylkesnivå som får i oppgave å tilrettelegge, gjennomføre og evaluere innsatsen. Den sammensettes av representanter for: - Fylkeslegen - Sykehuset Østfold, barneavdelingen - Pilotkommunene - Prosjektsekretariatet - Astma / allergiforeningen Prosjektet gjennomføres i nært samarbeid med de andre prosjektene i "Folkehelseprosjektet" og det forutsettes at man trekker på hverandres kompetanse og utnytter felles ressurser. Sekretærfunksjonen for kontaktgruppen ivaretas av representanten for Fylkeslegen. "Folkehelseprosjektet" vil ha en viktig rolle som prosjektpådriver (særlig i oppstarten) og som formidler av erfaringer fra prosjektet. Imidlertid er det de involverte parter som selv må ta ansvaret for gjennomføringen ved å spille på de ressurser man har. Hver av kommunene har sin egen prosjektorganisasjon tilpasset organiseringen i den enkelte kommune. side 10
11 LITTERATUR Bolle Roald (1997): Prosjekt allergikonsulent. Oslo: Allergologen 1, Gustavsen Kai (1997): Larviksmodellen, praktisk inneklimaarbeid i Larvik kommune. Larvik kommune, aksjonsprogram. Helsedirektoratet (1991): Handlingsplan for barn og unge med allergi / overfølsomhet, astma og andre kroniske lungesykdommer. Oslo: Statens forvaltningstjeneste Helsedirektoratet (1991): Godt inneklima i Norge. Oslo: Statens forvaltningstjeneste. Prosjektrapport. Helsedirektoratet (1992): Samlet plan for utviklingsprosjekter innen det sykdomsforebyggende og helsefremmende arbeid ( ) Oslo: Utgitt i samarbeide med Kommunens Sentralforbund. Prosjektkatalog Helsedirektoratet (1994): Prosjekt «Inneklimatelefonen» Oslo: Utgitt i samarbeide med Teknisk Hygienisk Forum. Prosjektrapport. Inst.S.nr.18 (1994): Sosialkomiteens behandling av St.meld.nr.37. Oslo: Statens forvaltningstjeneste Jensen,J.A; Kvendbø, J.F.(1996) Modell for håndtering av inneklima i kommunale bygninger. Trondheim: SINTEF UNIMED. Jørgensen F.K og Almind G. red. (1986): Forebyggende sundhetsarbejde. Kbn.havn: Munksgaard Ånstad H (1995): Utfordringer i helsefremmende og forebyggende arbeid. Foredrag på konferanse om fylkeskommunenes rolle i helsefremmende og forebyggende arbeid. 2-3.mars. Stjørdal. Aarø L.E. (1994): Det helsefremmende og forebyggende arbeidet - nye utfordringer. Oslo: Tidsk.Nor. Lægeforening nr.2; Aase A (1991): Towards a methodology for regional welfare planning. Oslo: Norsk geografisk Tidskrift nr.45, side 11
LEVENDE ØSTFOLD AKTIVITETSBESKRIVELSE
LEVENDE ØSTFOLD AKTIVITETSBESKRIVELSE 1 FORORD Østfold fylkeskommune sammen med interesserte kommuner er i ferd med å inngå en samarbeidsavtale for å gjennomføre folkehelsemålene i fylkesplanen Østfold
TRYGGE ØSTFOLD AKTIVITETSBESKRIVELSE
TRYGGE ØSTFOLD AKTIVITETSBESKRIVELSE 1 FORORD Østfold fylkeskommune sammen med interesserte kommuner er i ferd med å inngå en samarbeidsavtale for å gjennomføre folkehelsemålene i fylkesplanen Østfold
I Sarpsborg gjennomføres prosjektet i Borgen / Navestadområdet. I Våler og Spydeberg gjennomføres prosjektet i hele kommunen. Folkehelseprosjektet
FORORD Stortinget har valgt skadeforebygging som ett av satsningsområdene i folkehelsearbeidet. Grunnen er kjennskapet til økningen av problemene, helsemessige og samfunnsmessige vurderinger og det forhold
SUNNE ØSTFOLD AKTIVITETSBESKRIVELSE
SUNNE ØSTFOLD AKTIVITETSBESKRIVELSE 1 FORORD Østfold fylkeskommune sammen med interesserte kommuner er i ferd med å inngå en samarbeidsavtale for å gjennomføre folkehelsemålene i fylkesplanen Østfold 2000+.
Strategi 2013-2016. Norsk nettverk for helsefremmende sykehus og helsetjenester (Norsk HPH)
Strategi 2013-2016 Bakgrunn og formål for nettverket: er et nasjonalt nettverk under det internasjonale Health Promoting Hospitals and Health Services (HPH) nettverket. HPH ble initiert av WHO for å operasjonalisere
Strategi 2013-2016. Norsk nettverk for helsefremmende sykehus og helsetjenester (Norsk HPH)
Strategi 2013-2016 Bakgrunn og formål for nettverket: er et nasjonalt nettverk under det internasjonale Health Promoting Hospitals and Health Services (HPH) nettverket. HPH ble initiert av WHO for å operasjonalisere
STRATEGIPLAN 2014-2017
STRATEGIPLAN 2014-2017 Innhold Strategiplan Aktiv på Dagtid 2014-2017...3 Aktiv på Dagtid - strategisk sammenheng...5 Verdier...6 Strategiske prioriteringer...7 Strategisk hovedområde...9 - Aktiviteten...9
Strategidokument for perioden 2014 til 2019
Strategidokument for perioden 2014 til 2019 1. INNLEDNING Hvor står forbundet i dag? 1.1. Gjeldende strategidokument gjelder til 2018. Dokumentet har fra 2007 vært et godt styringsdokument for strategiske
Bydel Grorud, Oslo kommune
Bydel Grorud, Oslo kommune 2. Kontaktperson: Hanne Mari Førland 3. E-post: hanne.mari.forland@bgr.oslo.kommune.no 4. Telefon: 92023723 5. Fortell oss kort hvorfor akkurat deres kommune fortjener Innovasjonsprisen
Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012
Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden Rehabiliteringskonferansen 2012 Haugesund 8. august Anders Smith, seniorrådgiver/lege Forgjengerne. 1860-1994 1982-2011 Haugesund 8. august 2012 2 Folkehelseloven
BTI modellen prøves nå ut i 8 pilotkommuner i Norge (2012-2015). Utvidet målgruppe 0-23 år. Hanne Kilen Stuen/KoRus-Øst
Bedre tverrfaglig innsats Samarbeidsmodell som ble utviklet for målgruppen barn av rusmisbrukere og psykisk syke. http://socialstyrelsen.dk/udgivelser/bedre-tvaerfaglig-indsats-for-born-i-familier-med-misbrug-eller-sindslidelse
Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst
Det gode pasientforløpet Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst August 2012 1 Innhold 1. Pasientsikkerhet og kvalitet... 4 1.1 Kontinuerlig kvalitetsarbeid... 4 1.2 Støtte opp
Prosjekt Bosetting av flyktninger i Østfold. Fylkesmannens bidrag til kommunenes bosettingsarbeid 2015-2016 Rapportering 1. tertial 2015 24.6.
Prosjekt Bosetting av flyktninger i Østfold Fylkesmannens bidrag til kommunenes bosettingsarbeid 2015-2016 Rapportering 1. tertial 2015 24.6.2015 1 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 2. BAKGRUNN...
HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016
HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016 St.meld. nr 19, Folkehelsemeldingen, påpeker at folkehelsearbeid både handler om å fremme livskvalitet og trivsel gjennom deltakelse i sosialt fellesskap som gir
Strategi 2013-2016. Norsk nettverk for helsefremmende sykehus og helsetjenester (Norsk HPH)
Strategi 2013-2016 Bakgrunn og formål for nettverket: er et nasjonalt nettverk under det internasjonale Health Promoting Hospitals and Health Services (HPH) nettverket. HPH ble initiert av WHO for å operasjonalisere
Handlingsplan - "Folkehelse i Buskerud 2012-2014"
Handlingsplan - "Folkehelse i Buskerud -2014" Videreføring av pågående folkehelsearbeid i Buskerud: Videreføre samarbeid mellom regionale aktører i folkehelsearbeidet Videreføre samarbeid mellom fylkesmannen
Nasjonale perspektiver på og strategier for det lokale folkehelsearbeidet fremover
Nasjonale perspektiver på og strategier for det lokale folkehelsearbeidet fremover Gardermoen, tirsdag 6. desember 2005 Politisk rådgiver Arvid Libak Overordnede mål Flere leveår med god helse i befolkningen
Felles innsats mot mobbing i skolen
Felles innsats mot mobbing i skolen Tverrfaglig kompetanseutvikling Helsesøsterkongressen 2014 Sigrún G. Henriksen Undervisningsleder RKBU Vest Margaret Torbjørnsen Spesialrådgiver, Etat for barn og familie,
Saksprotokoll. Arkivsak: 11/311-2 Tittel: PLAN FOR HELSE- REHABILITERING OG OMSORG 2011-2015
Saksprotokoll Utvalg: Eldrerådet Møtedato: 17.02.2011 Sak: 2/11 Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 11/311-2 Tittel: PLAN FOR HELSE- REHABILITERING OG OMSORG 2011-2015 Behandling: Forslag til vedtak:
HANDLINGSPLAN 2014 2020
HANDLINGSPLAN 2014 2020 for Norsk Forening for Stomi, Reservoar, Mage- /tarmkreftrammede vedtatt på representantskapsmøte på Lillestrøm 5. april 2014. Innhold 1. Innledning 1.1. Foreningens navn, formål
Strategi Norsk nettverk for helsefremmende sykehus og helsetjenester (Norsk HPH)
Strategi 2017-2020 Bakgrunn og formål for nettverket: er et nasjonalt nettverk under det internasjonale Health Promoting Hospitals and Health Services (HPH) nettverket. HPH ble initiert av WHO for å operasjonalisere
Satsinga er tenkt befolkningsretta og ikke rettet mot risikogrupper. fb.com/trondelagfylke
Program for folkehelsearbeid i kommunene er en tiårig satsing for å utvikle kommunenes arbeid med å fremme befolkningens helse og livskvalitet. Satsingen skal bidra til å styrke kommunenes langsiktige
Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet
Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Milepæler i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet Resept for et sunnere Norge Partnerskapene Strategi for utjevning av sosiale helseforskjeller Rapporteringssystemet
MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026
MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 1 INNHOLD 1 INNLEDNING 3 2 AVGRENSNING 3 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 3 3.1 Overordnede mål 3 3.2 Planarbeidet skal omfatte 4 4 PLANPROSESS
Ungdom i svevet. Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold. Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11.
Ungdom i svevet Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11.2015 Fylkesmannen skal i saker som omfatter barn, oppvekst og læring, stimulere
Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle
Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Arne Marius Fosse Førde 9 april 2014 Disposisjon Nasjonale folkehelsemål Perspektiver Helsetjenestens rolle Ny regjering nye perspektiver 2 De nasjonale
På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE
Virksomhetsplan for Lindesnes ungdomsskole 2015 2019 LINDESNES KOMMUNE Innhold: 1. Bakgrunn 2. Kommuneplanens mål og verdier 3. Etatsplanens føringer 4. Enhetens fokusområder 5. Handlingsprogram 2 1. Bakgrunn
Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE
Notat Til : Bystyrekomite for oppvekst og utdanning Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN 13.01.2009 BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE Bakgrunn
Cumulative. Valid. Percent. Percent. Cumulative. Valid Percent. Percent
Frequency Kommune Cumulative Askim 5 6,6 6,6 6,6 Halden 10 13,2 13,2 19,7 Eidsberg 8 10,5 10,5 30,3 Rygge 11 14,5 14,5 44,7 Hvaler 21 27,6 27,6 72,4 Moss 6 7,9 7,9 80,3 Sarpsborg 15 19,7 19,7 100,0 100,0
SJUMILSSTEGET - SATSING PÅ BARN OG UNGE I TROMSKOMMUNENE
Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode 21.01.2009 2009/1-1 Eivind Pedersen 77 64 20 54 Deres dato Deres ref. Kommunene i Troms v/ordfører og rådmann SJUMILSSTEGET - SATSING PÅ BARN OG UNGE I
Handlingsplan kommunalt folkehelsearbeid Regional strategi for folkehelse i Telemark 2012-2016
Handlingsplan kommunalt folkehelsearbeid Regional strategi for folkehelse i Telemark 2012-2016 Ressursgruppen har bestått av 10 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, og representerer et
Et styrket fellesskap. «Å bry seg», tegnet av Sofie 4 år
Et styrket fellesskap Kommune Frivillighet «Å bry seg», tegnet av Sofie 4 år Frivillighetssatsning innen helse- sosial og omsorg Sandefjord kommune Utviklingssenter for sykehjem & hjemmetjenester i Vestfold
Samarbeid om forebygging
Rapport fra arbeidsutvalg for tjenesteavtale 10 Samarbeid om forebygging (Helse og omsorgstjenesteloven 6 2 nr. 10) Dato: 30.april 2013 Rapport om oppfølging av tjenesteavtale 10, mellom kommunene og Helse
L S: S : H i H sto t ri r kk
Fagnettverk for læring og mestring: UNN og tilhørende kommuner Koordinator for læring og mestring Cathrine Kristoffersen, Ergoterapeut, Rehabiliteringstjenesten, Tromsø kommune Bodø 16 oktober 2014 Tromsø
Kampanje arbeidsliv Alta kommune røykfri innen 01.01.2010
Kampanje arbeidsliv Alta kommune røykfri innen 01.01.2010 Alta, 15.05.08 (lagt ved søknad til Helsedirektoratet) Prosjektbeskrivelse kampanje arbeidsliv Alta kommune Side 1 av 8 Innholdsfortegnelse 1.
Samarbeidsavtale vedrørende Saltpartnerskapet med mål om reduksjon av saltinnholdet i matvarer og servert mat for bedre folkehelse.
Til partnerskapsmedlemmer Samarbeidsavtale vedrørende Saltpartnerskapet med mål om reduksjon av saltinnholdet i matvarer og servert mat for bedre folkehelse. Samarbeidsavtalen inngås mellom følgende parter:
Seminar om planlegging av kommunale tjenester på rusområdet
Seminar om planlegging av kommunale tjenester på rusområdet torsdag 17. januar 2013 Innledning ved fylkeslege Elisabeth Lilleborge Markhus Helse- og omsorgstjenesteloven: Seminar 17.01.13 kommunene har
Strategisk plan for Blå Kors Norge 2014-2018
Strategisk plan for Blå Kors Norge 2014-2018 Strategisk plan 2014-2018 1 VISJON Med hjerte, kunnskap og kraft skaper Blå Kors muligheter for mestring og mening. VERDIER Blå Kors er en felleskristen, diakonal
Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål.
Til ansatte i Verran kommune Rådmannen ønsker å tydeliggjøre sine forventninger til det arbeidet som skal gjøres i 2012. Dette blant annet gjennom et forventningsbrev. Forventningsbrevet er innrettet slik
Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna
Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna Voss 12.07.08 Spesialrådgiver Bjørg Røstbø Helse Fonna Voss 12.06.2008 2 Helse Fonna - kommunesamarbeidet Helse Fonna HF:
SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15.
SLT HANDLINGSPLAN Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. 1. BAKGRUNN Visjon: Det er godt å vokse opp i Gjesdal. Barn og unge er satsingsområde i kommuneplanperioden 2011 2021. Den helhetlige oppvekstplanen
MELD.ST.19 2014-2015 FOLKEHELSEMELDINGEN. Innspill fra Norsk psykologforening
MELD.ST.19 2014-2015 FOLKEHELSEMELDINGEN Innspill fra Norsk psykologforening Psykisk helse i folkehelsearbeidet Norsk psykologforening mener det er et stort fremskritt for befolkningens helse, at Regjeringen
Regionalplan for folkehelse 2013-2017
Regionalplan for folkehelse 2013-2017 Orientering Sunn by forum Fylkeskommunale og kommunale oppgaver i folkehelsearbeidet Orientering om planprosess, utfordringsbilde, hovedmål og innsatsområder Hvilke
Kommunenes grunnlag for helsefremmende arbeid fylkeskommunalt perspektiv. Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Saltstraumen 30.05.11
Kommunenes grunnlag for helsefremmende arbeid fylkeskommunalt perspektiv Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Saltstraumen 30.05.11 08.06.2011 1 08.06.2011 2 08.06.2011 3 08.06.2011 4 08.06.2011 5 08.06.2011
Handlingsprogram 2014-2015
Opplagt i Oppland Regional plan for folkehelse i Oppland 2012-2016 Handlingsprogram 2014-2015 Hovedmål 1: Opplagt i Oppland med folkehelse på dagsorden Strategi Delmål Tiltak Ansvarlig Samarbeidspart 1.1
Sykehuset Innlandet HF Styremøte 05.05.14 SAK NR 037 2014 HELHETLIG PLAN FOR VIRKSOMHETSSTYRING 2014. Forslag til VEDTAK:
Sykehuset Innlandet HF Styremøte 05.05.14 SAK NR 037 2014 HELHETLIG PLAN FOR VIRKSOMHETSSTYRING 2014 Forslag til VEDTAK: 1. Styret tar redegjørelsen om arbeidet med å videreutvikle virksomhetsstyringen
SKJEMA FOR STATUSRAPPORT
SKJEMA FOR STATUSRAPPORT Tittel på tiltak/prosjekt: Prosjekt Link Lyngen 2005004435 Budsjettår: 2007 Budsjettkapittel og post: statsbudsjett kapittel 0743.70 Frist: 31.mars 2008 Rapporten sendes til: SHdir
Webrapport etter inneklimafagdag i Tromsø 13. mai 2013
Webrapport etter inneklimafagdag i Tromsø 13. mai 2013 Mandag 13. mai 2013 arrangerte Astma- og Allergiforbundet, Arbeidstilsynet og KLP-Skadeforsikring en Inneklimafagdag i Tromsø. Foredrag, resultater
MØTEINNKALLING. Utvalg: Steigen kommunestyre Møtested: Rådhuset, Leinesfjord Møtedato: 07.03.2012 Tid: Kl. 09:00
STEIGEN KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: Steigen kommunestyre Møtested: Rådhuset, Leinesfjord Møtedato: 07.03.2012 Tid: Kl. 09:00 Eventuelle forfall, samt forfallsgrunn bes meldt snarest til sentralbordet,
Trivsel i hverdagen HMS-PLAN 2010-2013
Trivsel i hverdagen HMS-PLAN 2010-2013 1. Innledning HMS-plan er et redskap for å systematisere og prioritere innsatsene innenfor HMS-arbeidet. Planen baserer seg på de vedtatte styrende målene for HMS-arbeidet
Har skolen vår et godt inneklima?
Sluttrapport Har skolen vår et godt inneklima? Virksomhetsområde: Prosjektnummer: Prosjektnavn: Prosjektleder: Søkerorganisasjon: Forebygging 2012/FBM9150 Har skolen vår et godt inneklima? Kai Gustavsen
NONEMI. Norsk nettverk for migrantvennlige sykehus
NONEMI Norsk nettverk for migrantvennlige sykehus Et likeverdig helsetilbud? NONEMI 10 år 22.November 2016 Ragnhild Storstein Spilker, prosjektleder NAKMI NONEMI Nettverk for sykehus i Norge opprettet
Strategisk kompetanseutvikling
Felles kompetanse- og rekrutteringsplan føretak og kommunar Strategisk kompetanseutvikling Fredag 27. januar 2012 Color Line Stadion Åsbjørn Vetti Seniorrådgiver og Daglig leder Agenda Hvordan bør vi jobbe
Stortingsmelding om livslang læring og utenforskap.
Stortingsmelding om livslang læring og utenforskap. Hvordan styrke kompetanse og grunnleggende ferdigheter som kan danne grunnlag for stabil og varig tilknytning til livet. Flyktning- og innvandrertjenesten
Felles innsats mot mobbing i skolen - tverrfaglig kompetanseutvikling. Pilotprosjekt for skolenes ressursteam i Askøy kommune
Felles innsats mot mobbing i skolen - tverrfaglig kompetanseutvikling Pilotprosjekt for skolenes ressursteam i Askøy kommune 2013-2014 Bakgrunn Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, Vest -psykisk
Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot
Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen
Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid
Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Fylkesmannens helsekonferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Oslo 12. november 2013 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør,
Flytte oppmerksomheten fra å spørre «Hva er i veien med deg?» til «Hva er viktig for deg?»
Grimstad kommune 2. Kontaktperson: Inger Johanne Bolstad 3. E-post: inger.johanne.bolstad@grimstad.kommune.no 4. Telefon: 958 35 668 5. Fortell oss kort hvorfor akkurat deres kommune fortjener Innovasjonsprisen
Søknad deltakelse i kartlegging og utviklingsarbeid om nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse
Søknad deltakelse i kartlegging og utviklingsarbeid om nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse Sammendrag Det vises til invitasjon fra Nordland fylkeskommune med invitasjon til deltakelse i kartlegging
Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune
Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens
Læringsmiljø, herunder trivsel og mobbing tiltak og ansvarsfordeling
Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 04.04.2014 22817/2014 2013/6187 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/9 Komitè for levekår 24.04.2014 14/65 Bystyret 07.05.2014 Læringsmiljø, herunder
SLT. Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak
SLT Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak Kriminalitet koster samfunnet enorme summer, både økonomisk og menneskelig. Effektivt forebyggingsarbeid er en investering som på sikt får betydelig
Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015
Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus
Folkehelse Kunnskapsgrunnlag for beslutninger og planarbeid. Analyse og utfordringsbilde
Folkehelse Kunnskapsgrunnlag for beslutninger og planarbeid. Analyse og utfordringsbilde Komité for økonomi, eiendom og regionalt samarbeid Gunn Randi Fjæstad (Ap) - leder Berit Haveråen (Ap) Svein Borkhus
RAPPORT DEL 2 FORELDRESAMARBEID
RAPPORT DEL 2 FORELDRESAMARBEID KRAGERØ KOMMUNE FORELDRESAMARBEID Foreldre er barnas viktigste ressurs og støttespillere. Godt foreldresamarbeid er avgjørende for at flest mulig barn og unge får utnyttet
Prosjektbeskrivelse. Frivillighet og næromsorg
Prosjektbeskrivelse Frivillighet og næromsorg 1 Innholdsfortegnelse Bakgrunn 3 Mål 3 Rammer og organisering 4-5 Prosjektfaser 6 - Innledende fase - forberedende arbeid 6 - Hovedfase 7 - Sluttfase 7 Møteplan
Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015
Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 1. Folkehelse og helsetjenestens rolle i folkehelsearbeidet 2. Frisklivssentraler
Aktiv folkehelse 2000+ LIVETS KVALITET. Folkehelse i Østfold. Rapport nr. 11. side 1
Aktiv folkehelse 2000+ LIVETS KVALITET Folkehelse i Østfold 2000 2003 Rapport nr. 11 side 1 Forord Fylkesplanen Sammen om Det Sunne Østfold har løftet fram folkehelse som et prioritert innsatsområde. Fylkesplanens
Helsepolitiske målsettinger for forebygging og behandling av overvekt og fedme. Radisson SAS, Gardermoen, 26.mars 2007. Statssekretær Arvid Libak
Helsepolitiske målsettinger for forebygging og behandling av overvekt og fedme Radisson SAS, Gardermoen, 26.mars 2007 Statssekretær Arvid Libak Utviklingstrekk Tallene viser at Norge følger internasjonale
Hva er folkehelsearbeid?
Hva er folkehelsearbeid? St.meld. nr. 47 (2008 09) Målet med folkehelsearbeid er flere leveår med god helse i befolkningen og å redusere sosiale helseforskjeller. Hvordan kan vi oversette målene i folkehelsearbeidet
Virksomhetsstyring i helsestasjon og skolehelsetjenesten. Jorunn Lervik, seniorrådgiver Fylkesmannen i Sør- Trøndelag 13.
Virksomhetsstyring i helsestasjon og skolehelsetjenesten Jorunn Lervik, seniorrådgiver Fylkesmannen i Sør- Trøndelag 13.September 2017 1 Oversikt Virksomhetsstyring med fokus på risikostyring Nasjonale
Regional kompetanseplan for Østfold mot 2050 Handlingsprogram for perioden 2015-2019
Regional kompetanseplan for Østfold mot 2050 Handlingsprogram for 2015-2019 Regional kompetanseplan for Østfold mot 2050 0 Innholdsfortegnelse HANDLINGSPROGRAM 2015-2019... 2 4.1 Kultur/holdninger... 2
1. Oppsummering 2. 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2. 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3. 4. Forankring og samarbeid 4
Innhold 1. Oppsummering 2 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3 4. Forankring og samarbeid 4 5. STRATEGI FOR KOMPETANSEHJULET 2012-2016 4 5.1
Kompetansesenter rus region øst (KoRus-Øst) Fylkesmannen i Østfold
Kompetansesenter rus region øst (KoRus-Øst) Fylkesmannen i Østfold 13.05.2016 www.rus-ost.no KoRus-Øst er lokalisert i Sykehuset Innlandet HF, Kjonerud kompetansesenter, Ottestad KoRus-Øst er ett av syv
Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet
Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Byglandsfjord 15. september 2011 Disposisjon 1. Bakgrunn for folkehelseloven 2. Forholdet mellom folkehelse
Trafikksikker kommune. Bakgrunn og formål Hva er «Trafikksikker kommune»? Status Veien videre
Trafikksikker kommune Bakgrunn og formål Hva er «Trafikksikker kommune»? Status Veien videre Ambisjon NTP 2014 2023 Nasjonalt 2 Hordaland, Nasjonal tiltaksplan Figur 1 Utvikling i drepte og hardt skadde
Forebyggende hjemmebesøk til eldre i Vest
Forebyggende hjemmebesøk til eldre i Vest Statusrapport til Helsedirektoratet: 01.04.2013 Frist: 01.04.13 Statusrapport Ansvarlig: leder Åslaug Brænde USHT i Hordaland Rapporten sendes til: Helsedirektoratet
Stafettloggen. Oslo 18. november 2015. Bedre tverrfaglig innsats. 24.11.2015 informasjon fra Haugesund kommune 1
Stafettloggen Bedre tverrfaglig innsats Oslo 18. november 2015 24.11.2015 informasjon fra Haugesund kommune 1 24.11.2015 informasjon fra Haugesund kommune 2 24.11.2015 informasjon fra Haugesund kommune
Hvordan jobber kommuner og fylker med universell utforming. Tiltak K1 Nasjonalt utviklingsprossjekt for universell utforming fylker og kommuner
Hvordan jobber kommuner og fylker med universell utforming Tiltak K1 Nasjonalt utviklingsprossjekt for universell utforming fylker og kommuner Seniorrådgiver Einar Lund Lillestrøm 2.12.2011 Hva. K1 - Nasjonalt
NOTAT. Dato: 19.02.2007 Saksnr: 04/00105 Løpenr: 4277/07 K-kode: 233 G00 &10
NOTAT Til: Inghild Vanglo Konsulent Fritid Kåre Ingvar Helland Levekårssjef Stab Bjarne Rosenblad Kommunelege I Stab Emne: Folkehelseplan Eigersund 2007 Dato: 19.02.2007 Saksnr: 04/00105 Løpenr: 4277/07
EVALUERING AV FOLKEHELSE- PROSJEKTET I ØSTFOLD DELTAKERNES ERFARINGER MED GJENNOMFØRING AV PROSJEKTET
EVALUERING AV FOLKEHELSE- PROSJEKTET I ØSTFOLD DELTAKERNES ERFARINGER MED GJENNOMFØRING AV PROSJEKTET Av Helge Ramsdal Knut Aarvak Fredrikstad november 2000 1 INNHOLD: 1. Bakgrunn.. 3 2. Spørreskjema....
Opptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen
Opptrappingsplaner psykisk helse og rus Direktør Bjørn-Inge Larsen Befolkningens psykiske helse Halvparten av befolkningen får en psykisk lidelse i løpet av livet 20-30 % har hatt en psykisk lidelse siste
Fylkesmannen i Finnmark
Fylkesmannen i Finnmark Rapport fra tilsyn med Helsestasjonstjenester for barn 0 til 6 år i Vardø kommune Virksomhetens adresse: Kirkegata 4, 9951 Vardø Tidsrom for tilsynet: 16.10.2013 19.11.2013 Kontaktperson
Folkehelesesamarbeidet i nord et perspektiv fra Helse Nord
Folkehelesesamarbeidet i nord et perspektiv fra Helse Nord Finn Henry Hansen, Helse Nord Fylkestinget i Nordland 7. desember 2010 Takk for invitasjonen Hyggelig å være tilbake på tinget Tema denne gang:
PROSJEKTPLAN for folkehelseprosjekt - Liv og lyst i lys og mørke
PROSJEKTPLAN for folkehelse - Liv og lyst i lys og mørke 1. MÅL OG RAMMER 1.1 Bakgrunn Folkehelse er summen av helse til enkeltindividene i en befolkning. Folkehelsearbeid har som mål å bedre helse og
Prosjektplan hovedprosjekt Regelverk i praksis
1 Prosjektplan hovedprosjekt Regelverk i praksis I Utdanningsdirektoratet har vi tillit til at lærere og skoleledere møter elever med respekt, og gir dem faglige utfordringer hver dag. Vi har noen felles
Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats. v/ Tove Kristin Steen
Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats v/ Tove Kristin Steen Kompetansesenter rus Midt-Norge Et av syv regionale kompetansesenter Oppdrag fra Helsedirektoratet
Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller
Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller Stortingsmelding nr. 20 (2006-2007) St.meld. nr. 35 (2006-2007) Tilgjengelighet, kompetanse og sosial utjevning. Framtidas tannhelsetjenester Sosiale
Samhandlingsperspektivene for tannhelsesektoren
Samhandlingsperspektivene for tannhelsesektoren Avd.dir. Kjell Røynesdal Tannvernseminar 12. mars 2013 Virkemidler i reformen Rettslige Økonomiske Faglige Organisatoriske Hva har relevans for tannhelsetjenesten?
Lokalmedisinsk senter i Sandefjord
Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Interkommunalt samarbeid med kommunene Andebu-Stokke Stokke-SandefjordSandefjord Prosjektleder Kirsti Nyerrød Stokke 06.04.2011 Utgangspunkt Sykehuseiendom i Sandefjord
Frisklivssentralen i Sogndal
Frisklivssentralen i Ane K. Solbraa Prosjektleder/Fysioterapeut Bakgrunn Frisklivssentral startet opp gjennom tilskuddsmidler fra Sogn og Fjordane Fylkes Prøveprosjekt fra 1.12.2007 til 1.06.2008, videreført
Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»
Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» 1) Veilederen 2) www.tidligintervensjon.no 3) Opplæringsprogrammet, Tidlig Inn 4) MI 5) Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) 6) Foreldrestøtte 7) Annet?
Sunne Kommuner - WHOs norske nettverk. ved Kathrine Krüger Østbøll Nasjonal koordinator
Sunne Kommuner - WHOs norske nettverk ved Kathrine Krüger Østbøll Nasjonal koordinator Sunne Kommuner hvem er vi? Vi ble etablert som Norsk nettverk av helse og miljøkommuner i 1994 og har siden da jobbet
Nettverksmøte for Trygge lokalsamfunn Thon hotell, Ski 18. 19. nov 2013
Nettverksmøte for Trygge lokalsamfunn Thon hotell, Ski 18. 19. nov 2013 Eldre ressurs eller utgift? Informasjons og erfaringsutveksling TL arbeid lokalt, nasjonalt og internasjonalt SLT og kriminalitetsforebygging
Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018
1 Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 Utarbeidet av Ernæringsrådet ved Oslo universitetssykehus HF 2 Bakgrunn Ernæringsstrategien for Oslo universitetssykehus HF (OUS) bygger på sykehusets
Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven)
Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Hanne Mari Myrvik Planforum 29.8.2012 1 Disposisjon Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelseloven Bakgrunn Kommunenes ansvar Fylkeskommunens ansvar Statlige helsemyndigheters
Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege
Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Bakgrunn Åpenbare utfordringer Høy andel av innbyggere over 80 år Lavt utdanningsnivå i gruppen 30-39 år Høy andel uføretrygdede Lav leseferdighet blant 5. klassingene
Identitet; Opprettet; Utarbeidet av Godkjent av; Utgave nr; Dato: Ls-r-01 01.01.2013 PL OK-sjef 2 01.08.2014
Ls-r-01 01.01.2013 PL OK-sjef 2 01.0.2014 Innhold HENSIKT... 2 OMFANG... 2 GRUNNLAGSINFORMASJON... 2 Underveisvurdering... 2 Underveis- og sluttvurdering i... 2 ARBEIDSBESKRIVELSE... 3 Ansvar... 3 Arbeidets
NORSK KIROPRAKTORFORENING. Prinsipprogram
NORSK KIROPRAKTORFORENING Prinsipprogram 2015-2020 Formålsparagraf Norsk Kiropraktorforening har som formål å ivareta og videreutvikle kiropraktikk som fag og profesjon i Norge til beste for befolkningen
Regelverk i praksis Delprosjekt 6: Nettverk og dialog i Østfold
Regelverk i praksis Delprosjekt 6: Nettverk og dialog i Østfold Utkast til delprosjektplan mellom Fylkesmannen i Østfold og Fredrikstad kommune, Hvaler kommune og Råde kommune. Mål for prosjektet Regelverk