HANDLINGSPLAN MOT VOLD I NÆRE RELASJONER SUNNDAL KOMMUNE

Transkript

1 HANDLINGSPLAN MOT VOLD I NÆRE RELASJONER SUNNDAL KOMMUNE Vedtatt av Sunndal kommunestyre (K.sak 65/2013)

2 Innhold: 1. Innledning Planprosessen Definisjoner Nære relasjoner Vold Ulike former for vold Vitne til vold 5 5. Aktuelle handlingsplaner Nasjonale planer Lokale planer Målgrupper og situasjonsbeskrivelser Barn og unge Kvinner Menn Eldre Tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Voldsutøver Forebygging av vold i nære relasjoner Lokale samarbeidsforum Formelle bestemmelser med betydning for samarbeidet Eksisterende tjenestetilbud Handlingsplan Sunndal kommune Tiltaksplan skjematisk oversikt Litteratur

3 1. Innledning Gjennom Soria Moria-erklæringen har regjeringen forpliktet seg til å styrke innsatsen mot vold i nære relasjoner. I regjeringen sin handlingsplan mot vold i nære relasjoner Vendepunkt ble blant annet kommunale handlingsplaner fremhevet som et viktig redskap for å sikre at offer for vold i nære relasjoner får et tilrettelagt og helhetlig tilbud. Lov om kommunale krisesentertilbud (krisesenterlova) av , lovfester kommunens plikt til å sikre et godt og helhetlig krisesentertilbud til kvinner, menn og barn som er utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner. Denne loven gir menn, kvinner og barn lik rett til hjelp. I mars 2013 kom Melding til Stortinget nr 15: Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner. Det handler om å leve. Regjeringens fremste mål med planer er at vi gjennom økt kompetanse og bedre samordning skal bli bedre til å forebygge vold i nære relasjoner og gi bedre hjelp til utsatte generelt og til sårbare grupper spesielt. Omfangsundersøkelser om vold i Norge har vist at vold i nære relasjoner angår så mange at vi har grunn til å kalle det et samfunnsproblem. Bruk av vold er uakseptabelt, også i det private rom, og er forbudt ved lov. Som samfunn og som medmenneske har vi alle ansvar for å handle. De voldsutsatte er ingen ensartet gruppe, ei heller de som utøver vold. Vi finner dem i alle aldre, uavhengig av kjønn, seksuell legning, funksjonsevne og sosial status. Volden rammer hardt og har store konsekvenser for den som opplever den. Ikke minst har vi fått mye kunnskap om de alvorlige skadevirkningene barn får av å leve med vold i hjemmet. Sunndal kommune sin handlingsplan skal gjenspeile en helhetlig tankegang rundt problemet vold i nære relasjoner. Det innebærer at både voldsutsatt og voldsutøver vil være målgrupper for planen. 2. Sunndal kommunes handlingsplan mot vold i nære relasjoner har som formål: 1. Forebygge og avdekke vold i nære relasjoner. 2. Gi/sikre oppfølging til personer som har vært utsatt for vold i nære relasjoner. 3. Sikre godt samarbeid mellom kommunale, interkommunale og statlige hjelpeinstanser. 4. Ha kunnskap og respekt for hver enkelts ansvar, oppgaver og kompetanse. 3. Planprosessen Sunndal kommune vedtok Handlingsplan mot vold i nære relasjoner , (K. sak 32/09). Der heter det at handlingsplanen bør rulleres i hver kommunestyreperiode og første gang våren Ansvar for rulleringen ble tillagt helse- og barneverntjenesten. Rulleringsprosessen begynte med et seminar om vold i nære relasjoner i september Alle hjelpetjenestene, for barn og voksne, i kommunen var invitert. Ressurssenteret om vold, traumatisk stress og selvmordforebygging (RVTS) innledet og gav kommentarer på handlingsplanen En arbeidsgruppe bestående av representanter fra barnehagetjenesten, grunnskoletjenesten, pleie- og omsorgtjenesten, innvandrertjenesten, NAV og helse og barneverntjenesten har hatt tre møter. Sekretærfunksjon har vært tillagt familieveileder ved helse- og barneverntjenesten. 3

4 4. Definisjoner 4.1. Nære relasjoner Vold i nære relasjoner blir ofte omtalt som familievold eller vold i hjemmet. Med nære relasjoner mener vi relasjoner der voldsutsatt og utøver har eller har hatt et nært forhold til hverandre, og der det er gjensidige forpliktelser og/eller sterk tilknyting. 4.2 Vold En definisjon av vold som ofte blir brukt er: Vold er enhver handling rettet mot en annen person, som gjennom denne handlingen skader, smerter, skremmer, eller krenker, får denne personen til å gjøre noe mot sin vilje eller slutter å gjøre noe den vil. (Isdal 200) 4.3 Ulike former for vold Ved å dele inn voldsbegrepet i ulike former, er det lettere å få øye på omfanget og mangfoldet i voldsbegrepet. Den som blir utsett for vold, blir ofte ramma av flere ulike former for overgrep. Fysisk vold En hver form for fysisk handling som skader eller kontrollerer et annet menneske. Fysisk mishandling inkluderer; slag, sparking, skubbing, angrep med ulike gjenstander, biting, knivstikking, binding, brennmerking, bruk av våpen, kvelingsforsøk eller forsøk på drukning. I verste fall kan fysisk vold føre til tap av liv. Psykisk vold All bruk av ord, stemme, handling eller mangel på handling som kontrollerer, skader eller krenker et annet menneske. Psykisk mishandling inkluderer; utskjelling, direkte eller indirekte trusler, degraderende og vanærende atferd, ignorering, framsetting av uriktige beskyldninger, utøving av kontroll og isolering. Trusler og plaging kan også bli framsett på sms, mms, facebook eller andre sosiale medier. Ofte utvikler mishandlingsforhold seg fra psykisk til fysisk mishandling. Latent vold Latent vold er ei form for psykisk vold. Da går den voldsutsatte på nåler, er på vakt og venter på at noe voldelig skal skje. Sosial vold Isolasjon eller avgrensing av kontakt. Seksuell vold omfatter et brett spekter av handlinger, fra seksuell trakassering og krenking, seksuelt press eller tvang, til voldtekt og seksuell tortur. Seksuell omgang mellom nære familiemedlemmer i nedadstigende eller horisontal linje, mellom en voksen i en foreldrerolle og et barn, er incest. Straffelova skiller mellom: - Seksuelt krenkende og annen uanstendig atferd (blotting, kikking m.m) - Seksuell handling (eks. ved å røre ved kjønnsorgan) - Seksuell omgang (ulike former for samleie, onani o.a.) Materiell vold Blir utøvd når ting blir knust eller kastet på noen, når det blir slått eller sparket inn eks. vegger, dører eller vinduer, eller der ting som betyr noe for andre blir ødelagt. Vold i form av kontroll med økonomiske ressurser er både materiell vold og psykisk vold på samme tid. Økonomisk vold Kan komme til uttrykk ved at partner forhindres i å ha råderett over sin egen økonomi, nektes adgang til sin egen eller felles bankkonto, eller forhindres i å ha egen inntekt og presses 4

5 dermed til å be om penger. Kan og bli tvunget til å skrive under på lån og dermed risikerer å bli sittende med stor gjeld. Ære og æresrelatert vold Ære er et positivt begrep som blir knyttet til sosial anerkjennelse, selvfølelse og selvrespekt. Verdiene varierer i ulike samfunn. Ære er et spørsmål om velferd, status og posisjon. - Det er et sett av regler som spesifiserer hva det er som gir, eller ikke gir ære. - Dersom reglene blir brutt, kan en miste æren. - Ære kan ikke økes, bare mistes eller gjenvinnes. - Familiemedlemmer har felles ære. - Omverden sine vurderinger er viktigere enn personen sin egen moral. - Ære har en kjønnsdimensjon og en maktdimensjon. Æresrelatert vold kan forstås som en måte å gjenopprette ære på - når familien sitt omdømme står i fare for å bli svertet. - offer for æresrelatert vold er ofte kvinner. - blir ofte initiert av deler av storfamilien eller av nettverk. - utøver er ofte familiemedlem. - oppstår spesielt i situasjoner som er preget av sosial endring, der storfamilien sin identitet er under press. Tvangsekteskap og kjønnslemlesting blir ofte omtalt som æresrelatert vold. Tvangsekteskap; der personer gjennom vold, frihetsberøvelse, urimelig press eller en rettsstridig atferd, eller ved å true med slik atferd tvinger noen til å inngå ekteskap. Kjønnslemlesting: Delvis eller total fjerning av eksterne kvinnelige kjønnsorgan, eller som påfører kjønnsorgan annen skade. 4.4 Vitne til vold Nyere forsking er entydig på at barn som er vitne til at nære omsorgspersoner blir utsatt for vold får minst de samme skadevirkningene som om volden var rettet mot dem selv. Dette legger også politiet til grunn for sitt arbeid. Barn som er til stede for eksempel når mor slår far, skal automatisk bli et eget rettsobjekt, dvs. at både far og barn er fornærmet i saken. 5. Aktuelle handlingsplaner 5.1. Nasjonale planer - Handlingsplan mot vold i nære relasjoner ( ) Vendepunkt - Handlingsplan mot vold i nære relasjoner Justis og beredsakpsdepartementet. - Handlingsplaner mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse (2012) Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet. - Lov om kommunale krisesentertilbud (krisesenterlova) av Melding til Stortinget nr 15: Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner Lokale planer som står i nær sammenheng med plan mot vold i nære relasjoner - Kommuneplan Boligsosial handlingsplan - Rusmiddelpolitisk handlingsplan Eldreplan

6 6. Målgrupper og situasjonsbeskrivelser Handlingsplanen skal bygge på en helhetlig tankegang omkring temaet vold i nære relasjoner. Som målsettingen sier skal tjenestene arbeide for å forebygge at vold i nære relasjoner utøves. Den som blir utsatt for vold skal bli identifisert så tidlig som mulig og raskt få den hjelpen en har behov for. De voldsutsatte er ingen ensartet gruppe, og det er heller ikke de som utøver vold. Planen vil ha særlig fokus på barn, kvinner og eldre. Forskning om vold i nære relasjoner viser at voldsutøver ofte er en mann, og at voldsutsatte oftest er barn eller kvinne. Men menn blir også utsatt for vold av sine partnere, både i heterofile og homofile forhold, og av nære kamerater. Voldsutøvere skal og være målgruppe for planen. 6.1 Barn og unge Barn blir utsatt for ulike former for vold. Det kan være fysisk og psykisk vold eller seksuelle overgrep. I dag vet vi at mange barn og unge blir utsatt for plaging, trusler og trakassering på sosiale medier. Barn kan også bli rammet indirekte ved å se, høre eller ane vold eller konsekvensene av den. Når noen angriper og skader den barnet er knyttet til, avhengig av og glad i, så angriper og skader vedkommende barnet selv Per Isdal (2000). Situasjonsbeskrivelse: Den første landsomfattende undersøkelsen (2007) viser at 25 % av barna har opplevd minst et tilfelle av fysisk vold fra en forelder og at 8 % har vært utsatt for grov vold (Stefansen og Mossige 2007). Undersøkelsen dokumenter også omfanget av vitneerfaringer, det vil si å være vitne til at det utøves vold mot en av foreldrene. Hver tiende ungdom har vært vitne til slik vold i løpet av oppveksten og 6 % har vært vitne til grov vold. Barn som vokser opp i familier der foreldre har rusproblemer, psykiske eller økonomiske problemer er særlig utsatt for vold, vitneerfaringer og seksuelle overgrep (Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, NKVTS 2011). Nyere forskning av Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) har kommet fram til at norske barn lever sammen med voksne som har risikofylte drikkevaner, og at barn og ungdom med foreldre som ofte er beruset også er mer utsatt for vold i hjemmet enn andre unge. Stefansen og Mossige finner og at ungdommer som har foreldre med innvandrerbakgrunn er mer utsatt for vold og vitneerfaringer enn andre ungdommer. I Kalve og Dyrhaugs rapport Innvandrerbarn i barnevernet 2009 (publisert 2011) kommer det fram at det finnes en klar overvekt av saker om fysisk mishandling av barn blant første generasjon innvandrerbarn i barnevernet Kvinner Vold rammer særlig kvinner, både unge og eldre. Den vanligste formen for vold mot kvinner er vold utført av partner/ektefelle. Ofte bruker den voldelige partneren flere kontrollstrategier i tillegg til fysisk makt. Den psykiske volden er ofte like ille som den fysiske volden. Kvinner opplever å bli behandlet mindreverdig, bli kalt stygge ting, hun blir overvåket, mistenkeliggjort, isolert fra familie- og nettverket sitt og må underordne seg mannen. Situasjonsbeskrivelse: I 2005 gav Norsk institutt for by og regionforskning ut (NIBIR) rapporten Vold i parforhold ulike perspektiv. Den slår fast at fysisk makt og vold i parforhold har betydelig omfang. Rapporten viser at nesten 10 % av kvinner over 15 år har vært utsatt for vold av nåværende eller tidligere kjæreste. 6

7 Av 30 drap begått i Norge i 2006, er ti av disse kvinnene drept av samlivspartneren. Fra ble 74 kvinner i Norge drept av tidligere eller daværende samlivspartner (Merethe Johannessen 2010). I en landsomfattende norsk befolkningsundersøkelse blant kvinner som var utsatt for fysisk maktbruk av ektefelle eller samboer svarte drøyt en av fire at partneren deres hadde brukt alkohol eller andre rusmidler da den siste voldsepisoden fant sted. I en studie om voldsutsatte barn og unge i Oslo fra 2009 konkluderes det med at de alvorligste tilfellene av seksuelle krenkelser og overgrep skjer i kjæresterelasjoner. Situasjonen i Sunndal Dersom vi bruker tallene (10 %) mot Sunndal sitt innbyggertall vil 170 kvinner mellom 16 og 54 år ha opplevd vold fra sin partner. Statistikk fra Krisesentret i Molde og omegn viser at 45 kvinner, 25 av kvinnene hadde utenlandsk bakgrunn, og 41 barn bodde på krisesentret i Hver kvinne oppholdt seg i gjennomsnitt 20,5 døgn på Krisesenteret Menn I tillegg til partnere og eks-partnere utsettes menn i stor grad for vold fra andre de har et tillitsforhold til via fritidsaktiviteter, kamerater, kollegaer, familie eller bekjente. Vold i nære relasjoner utspiller seg ikke kun i hjemmet når det gjelder menn, men også på private fester, utesteder og i nabolaget. Mennene utsettes for grov vold av mennesker de står i en nær relasjon til. At også mange av disse nære relasjonene er andre menn, gjør ikke volden mindre alvorlig. Situasjonsbeskrivelse: Det synes som om konsekvensene for menn som utsettes for vold i nære relasjoner samsvarer med de som kvinner erfarer. En tilleggsproblematikk for menn, er at volden i tillegg til å representere et angrep på mennene som personer, også rammer deres maskulinitet og derigjennom også deres selvforståelse. Det kan virke som om menns kjønnsidentitet representerer et hinder for å avsløre volden og erkjenne behov for hjelp. Å være utsatt for vold er tabubelagt uansett kjønn. Mange instanser rapporterer om at terskelen for å fortelle sin historie er høyere for menn enn for kvinner. Mangelen på tilrettelagte tilbud for menn kan være en årsak til at så få menn søker bistand. Mange menn som utsettes for vold av partner opplever også en overhengende trussel om at det er han som vil få skylda hvis volden blir avslørt. I parforhold med felles barn er mange av mennene bekymret for hva som vil skje med forholdet til barna ved et eventuelt samlivsbrudd. Flere av instansene som Nasjonal kompetansesenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) har vært i kontakt med har kommentert at mennene i liten grad søker psykologisk behandling, men at de har behov for noen å snakke med for å få praktisk, juridisk og mellommenneskelig råd og veiledning. Noen har også behov for midlertidig bosted. NIBR rapporten Vold i parforhold ulike perspektiver viser at vel 2 % av menn har vært utsatt for grov vold av nåværende eller tidligere kjæreste. Situasjonen i Sunndal Regner vi om disse tallene tilbefolkningen i Sunndal, vil det tilsvare ca 38 menn mellom 15 og 54 år. Krisesentret i Molde og omegn tar nå også imot menn. I 2012 bodde 3 menn der. 7

8 6.4. Eldre Overgrep mot eldre defineres ofte som en enkelt eller gjentatt handling, eller mangel på riktige handlinger som skjer i ethvert forhold hvor det er en forventning om tillit, og som forårsaker skade, nød eller lidelse for en eldre person. Situasjonsbeskrivelse: På oppdrag fra Helsedirektoratet har Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) gjennomført en kvalitativ studie om overgrep mot eldre i Norge (NKVS rapport 3/2012) I rapporten heter det: Sammenlignet med yngre personer som utsettes for vold i nære relasjoner, skiller de eldre seg ut ved at det er voksne barn heller enn partner/ektefelle som utsetter dem for overgrep. De eldre unnlater å karakterisere handlinger som de utsettes for som overgrep, dersom ikke fysisk vold eller trusler er en del av bildet. De ser heller ikke på seg selv som ofre, dersom overgrepene gjøres av personer i nær familie. De voksne barna hadde ofte rus- eller psykiske problemer, og vanskene hadde begynt allerede i oppveksten, med relasjonsproblemer mellom foreldre og barn. Eldre som ble utsatt for overgrep i parforhold, beskrev ektefellene som kranglete og aggressive. «Pengemas» fra voksne barn eller uenighet mellom foreldre og voksne barn om økonomiske disposisjoner, er blant de hyppigste årsakene til at de eldre ber om bistand fra hjelpeapparatet. På bakgrunn av NKVTS sin undersøkelse anslås det at fra 4-6 % av befolkningen over 65 år utsettes for vold eller overgrep. For Norge vil det si at ca personer utsettes for fysisk vold, psykisk trakassering, sosial isolering, økonomisk/materiell utnytting, omsorgsvikt og noen også for seksuelle overgrep. Situasjonen i Sunndal I Sunndal kommune tilsvarer 5 % av befolkningen over 65 år ca. 60 personer Tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Vold i nære relasjoner i familier med innvandrerbakgrunn er i hovedsak lik volden som er beskrevet ovenfor. I noen innvandrermiljøer målbærers i større grad patriarkalske holdninger som bidrar til å opprettholde en skjev maktbalanse mellom kvinner og menn, og gjør kvinner mer sårbare for å bli utsatt for vold. Det kan være flere medlemmer i (stor)familien som står bak utøvelsen av vold, æresrelatert vold, mot kvinner i innvandrermiljøer. Situasjonsbeskrivelse: Det har vist seg vanskelig å finne sikre tall for forekomsten av tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. I Integrerings- og mangfoldsdirektoratets (IMDI) statistikk for arbeid mot tvangsekteskap 2012 kommer det fram at Kompetanseteamet mot tvangsekteskap i perioden håndterte 1556 saker knyttet til tvangsekteskap og andre former for æresrelatert vold. Kompetanseteamet gir i første omgang råd, veiledning og assistanse til førstelinjetjenesten. Det er saker som Kompetanseteamet på denne måten har blitt kjent med som inngår i tallet. Minoritetsrådgivere som har jobbet ved videregående skoler i hele landet, og integreringsrådgivere som har jobbet ved ambassader i utlandet, har i den samme perioden fra 2008 til 2012 håndtert til sammen 1478 saker. Situasjonen i Sunndal I Sunndal kommune er det bosatt 567 personer med innvandrerbakgrunn (innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre). Sunndal asylsøkermottak har de siste årene i gjennomsnitt hatt 250 beboere. Innvandrertjenesten i Sunndal sier at de ikke har registrert mange tilfeller av tvangsekteskap lokalt, men antar det kan være mørketall. 8

9 6.6 Voldsutøver Voldsutøveren finner vi i alle samfunnslag, uavhengig av alder, kjønn og sosial status. Vold kan også utøves av personer som har som oppgave å yte hjelp og omsorg overfor ulike brukergrupper. Det er vanlig at voldsutøver bagatelliserer volden eller forklarer den med faktorer utenfor seg selv. Den viktigste drivkraften for den som utøver vold er å opprettholde makt og kontroll over sin partner eller familie. Det er viktig at ansvaret for volden blir plassert der den hører hjemme, altså hos voldsutøver. Mange voldsutsatte tar på seg skyld og ansvar for volden som de selv utsettes for. Voldsutøver trenger hjelp til å ta på seg ansvaret for volden, og finne alternative strategier for å håndtere sitt sinne. Det å utøve vold mot dem man er satt til å beskytte er en fallitterklæring, og terskelen for å søke hjelp er høy for mange. Situasjonsbeskrivelse: På landsbasis registrerte politiet 2604 tilfeller av mishandling i familieforhold i I 2012 mottok politiet 1226 anmeldelser for voldtekt eller voldtektsforsøk på landsbasis. Halvparten var såkalt relasjonsvoldtekter og hendelsesforløpet var oftest knyttet til fest og uteliv. 7. Forebygging av vold i nære relasjoner I Melding til Stortinget nr. 15, Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner heter at arbeidet mot vold i nære relasjoner skal være kunnskapsbasert. Kunnskap om voldens omfang, årsak, karakterer og konsekvenser er avgjørende for å avdekke volden, iverksette gode forebyggende tiltak, ivareta den voldutsatte på en god måte og bidra til at voldsutøveren får nødvendig hjelp. Forebygging må skje på flere stadier. Det må skje før volden oppstår. Det kan imidlertid også skje på et senere tidspunkt ved å stoppe pågående vold, bistå den voldsutsatte og gi et behandlingstilbud til og pådømme voldsutøveren. Alle ansatte i relevante tjenester i Sunndal kommune, må ha god kunnskap og kompetanse i å avdekke vold i nære relasjoner samt bistå den voldutsatte og eventuelle barn. En må ha kunnskap om barns reaksjoner og voksnes ansvar for barn som opplever vold i nære relasjoner. Ansatte i kommunale tjenester må ha kompetanse om hvor en skal henvise og kjennskap til etablerte regler og rutiner for samarbeid, inkludert regler om taushetsplikt og opplysningsplikt. Identifisering av den voldutsatte er første skritt i prosessen for å forebygge ny vold og å hjelpe den/de utsatte. Tidlig avdekking er derfor av avgjørende betydning for å forebygge, ved at det gjør det mulig å bidra til å hindre at volden gjentar seg.. God kunnskap og kompetanse og evnen til å stille de riktige spørsmålene og til å se volden er nødvendig for å avdekke volden. Erfaringer viser at mange vegrer seg for å se volden dersom en ikke har klart for seg hvordan de kan følge opp saken. Det er derfor viktig med gode rutiner, for å sikre at opplysningene kommer til instanser som har mulighet og myndighet til å iverksette tiltak. Barn må få informasjon om vold og overgrep slik at de kan kjenne det igjen dersom de blir utsatt. Det er kjent at barn som har vært utsatt for incest og vold ikke skjønte at det de opplevde var unormalt og uakseptabelt (Barneombudet). Alle barn og unge bør kjenne til hvor de skal henvende seg dersom de blir utsatt for overgrep, vold og omsorgssvikt. Barn og unge må dessuten få informasjon slik at de vet at det aldri er barnet sitt skyld når voksne utsetter det for vold eller overgrep. At barn og unge får hjelp til økt bevissthet om samspill med andre, får innsikt i og praktisk ferdighetstrening i kommunikasjon og konflikthåndtering og får muligheter til å arbeide med egne holdninger kan være med å forebygge vold. Mye vold foregår i kombinasjon med inntak av rusmidler. Bevisstgjøring av rusmidlers virkning på egne og andre atferd gjennom holdningskampanjer, kunnskapsformidling til 9

10 befolkningen generelt og til ungdomsbefolkningen spesielt er aktuelle tiltak for å forebygge vold i nære relasjoner. Mange eldre har en oppfatning av at vold i nære relasjoner er et familieanliggende og tror de selv har skyld for krenkelsene. Tema er skambelagt, først og fremst fordi overgriperen som regel er en person den eldre kjenner og kanskje har tillit til. Det er også kjent at eldre blir utsatt for vold på institusjoner. Eldre må få informasjon slik at den som er utsatt for volden kan identifisere seg som voldsutsatt og vite hvem en kan henvende seg til for å få hjelp. Asylsøkere/Innvandrere må kjenne til at Norges lover forbyr all vold og at samfunnet heller ikke aksepterer den volden som foregår i familien eller andre nære relasjoner. Asylsøkerne /innvandrerne må også få kunnskap om hvilke konsekvenser vold har for ofrene og den som er vitne til at andre blir utsatt. Volden kan ramme den utsatte på mange livsområder, og utsatte for vold i nære relasjoner har ofte behov for bistand fra flere tjenester over tid. Det må være et mål at utsatte for vold i nære relasjoner skal oppleve at hjelpen de får er helhetlig, samordnt og likeverdig, og at den inkluderer både den voldsutsatte, voldsutsattes barn og voldsutøver. Godt samarbeid og samhandling på tvers av sektorene og ulike tjenesteytere er viktig for å lykkes i det forebyggende arbeidet. 8. Lokale samarbeidsforum I Sunndal er følgende samarbeidsforum etablert pr. i dag (2013): BAPP-grupper (Barn av foreldre med psykiske og eller rusproblemer) (Samarbeid mellom Barneverntjenesten, helsestasjon og PPT) Barneverntjenesten og politiet møtes hver måned Barnevetjenesten og Sunndal ungdomsskole møtes hver måned Barneverntjenesten, jordmor og helsestasjon møtes hver måned Hjelpetjenestene for barn og unge og barnehagene møtes hvert kvartal. Helse og barnevern tjenesten og innvandrertjenesten møtes hvert kvartal Innvandrertjenesten og politiet møtes hvert kvartal NAV og politiet møtes hver måned NAV og pleie- og omsorgstjenesten v/psykisk helsearbeid møtes annenhver måned Sunndal videregående skole, NAV og politi møtes 2 ganger pr år TIGRIS (Tidlig Intervensjon i forhold til rusbruk rundt Graviditet og I Småbarnsperioden) ( Samarbeidsmøter mellom Barneverntjenesten, jordmor, helsestasjon og NAV 4 ganer pr år) 9. Formelle bestemmelser med betydning for samarbeidet Taushetsplikt er en plikt til å hindre at opplysninger om noens personlige forhold blir kjent for uvedkommende. Taushetsplikten er i utgangspunktet et forbud mot å videreformidle opplysninger (j.fr forvaltningsloven 13) Avvergelsesplikt. Alle har en generell plikt til å søke å hindre visse former for alvorlige forbrytelser gjennom å anmelde forhold til politiet eller på annen måte avverge forholdet. Bestemmelsen omfatter blant annet seksuelle overgrep og grov legemsbeskadigelse. Denne plikten går foran lovbestemt taushetsplikt. ( Omfatter og Lov om forbud mot Kjønnslemlesting, j.fr 1) 10

11 Meldeplikt/opplysningsplikt. Alle offentlige instanser har plikt til å melde til barneverntjenesten om barn som utsettes for vold, eller er vitne til vold j.fr barnevernsloven 6-4. Opplysningsplikten innebærer en plikt til å melde fra til barneverntjenesten på eget initiativ ( meldeplikt). Plikten til å gi opplysninger gjelder og ved pålegg fra barneverntjenesten. Opplysningsrett betyr at den som sitter med opplysninger har adgang, men ikke plikt til å videreformidle opplysninger. Informasjon om at melding gis til barneverntjenesten. I saker der det foreligger mistanke om at et barn er utsatt for vold eller er vitne til vold i familien, er det barneverntjenesten eller eventuelt politiet som vurderer om og når omsorgspersonene skal informeres. Anonymitet. Den som gir opplysninger til barneverntjenesten er ikke sikret anonymitet. Om barnet er utsatt for hendelser som kan utløse opplysningsplikt, f. eks vold i hjemmet, skal melder gi seg til kjenne. Samtykke. Taushetsplikten skal i utgangspunktet ivareta den enkeltes krav på taushet om sin kontakt med hjelpeapparatet eller andres personlige forhold. Om personen gir sitt samtykke, kan taushetsplikten oppheves og virksomheter kan utveksle relevante opplysninger. Anmeldelse. Vold i nære relasjoner er underlagt ubetinget offentlig påtale, og politiet bør i størst mulig grad ta ansvar for at anmeldelse blir skrevet. Det er i slike saker ikke nødvendig for den fornærmede å anmelde det straffbare forholdet selv. Politiet kan på selvstendig grunnlag iverksette etterforskning. Det er viktig at det på forhånd foreligger nødvendig informasjon/dokumentasjon som danner grunnlag for videre straffesaksbehandling. 10. Eksisterende tjenestetilbud Oversikt over aktuelle tjenester/steder der en kan henvende seg når en blir utsatt for vold i nære relasjoner finnes på Sunndal kommune sin hjemmeside / Helsetjenester: Vold i nære relasjoner Ansatte i Sunndal kommune kan på : Filserver Internsone (Skfdc01(O:) ( O-området ): finne en oversikt over tjenester og tilbud i kommunen, fylkeskommunen og statlige tilbud: Handlingsplan mot vold i nære relasjoner

12 11. Handlingsplan Sunndal kommune Handlingsplanen inneholder ulike tiltak som bør gjennomføres i planperioden Disse tiltakene skal fortløpende vurderes av berørte tjenester og eventuelt legges inn i den enkelte tjeneste sin årsplan i planperioden. Planlegging og gjennomføring av tiltakene anbefales gjort i samråd med andre berørte instanser (står anført i Tiltaksoversikten side 15), eventuelt også med andre som anses å være aktuelle samarbeidspartnere. Tiltak 1. Innføre forebyggende program om vold og overgrep i barnehage/skole Bidra til større åpenhet om tema Bidra til å øke meldinger om bekymringer om overgrep til barneverntjenesten. Begrunnelse: Vold og seksuell overgrep berører mange barn og unge. Barn bør tidlig få informasjon om vold og overgrep slik at de kan kjenne det igjen dersom de blir utsatt for krenkelser. Det er viktig å skape en arena der barna er trygge nok til å snakke om et vanskelig tema og der stigmatisering av voldsutsatte unngås. I tillegg har de ansatte i barnehagene og skolene en rolle som oppdagere, og det er derfor viktig at de har kunnskap om vold og overgrep hos barn. 2. Videreføre forebyggende program/metoder i barnehager/skoler og på helsestasjon Forebygge aggressiv og voldelig atferd blant barn og unge. Begrunnelse: Barn og unge trenger å lære å mestre sinne til beste for seg selv og andre. Aktuelle program som allerede brukes i Sunndal er Parent Management Training Oregon (PMTO), Agression Replacement Training (ART), De urolige barna (DUB). 3. Informasjon om barnevernet til skoleelever og lærere Bidra til større åpenhet om barnevernet Bidra til at barna vet hvor de skal henvende seg dersom de blir utsatt for vold, overgrep eller omsorgsvikt Begrunnelse: Sikre at alle barn i skolealder er kjent med hvordan man kommer i kontakt med barnevernet. Å møte de som arbeider i barnevernet kan dessuten skape en lavere terskel for å ta kontakt. Barnevernet bør ha en fast besøksdag på skolene hvert år. 4. Opplæring i Hvordan snakke med barn? Øke kompetansen hos personell som skal snakke med barn der en mistenker overgrep eller der barnet forteller om overgrep. Begrunnelse: Den som utsetter barn for overgrep er ofte en nær person. Det kan derfor være forbundet med risiko for barnet å fortelle hva som har skjedd. Barnet vil ikke være i stand til å fortelle før det føler seg trygg på at det blir ivaretatt også i etterkant. Arbeidets karakter tilsier at barneverntjenesten i kommunen har dette som spesialfelt. I tillegg trenger annet personell som arbeider tett opp mot barn og unge økt kompetanse på området. 12

13 5. Opplæring i tidlig intervensjon - verktøy og metoder i møte med gravide og småbarnsforeldre Bidra til å gjøre ansatte tryggere i arbeidet med å avdekke et begynnende problem og tilby adekvat hjelp. Skape en arena for samhandling mellom tjenestene i møte med gravide, småbarnsforeldre og deres barn Begrunnelse: Det oppleves ofte vanskelig og spørre om å gi hjelp i forhold til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner. Kunnskap i bruk av kartleggingsverktøy og samtalemetodikk vil gjøre ansatte tryggere i å hjelpe gravide og småbarnsforeldre på et tidlig tidspunkt. 6. Ha som rutine å stille spørsmål om vold i samtaler Avdekke vold på et tidlig tidspunkt Begrunnelse: Vold og overgrep er et tabulagt område. Mange vil derfor la være og fortelle om sine opplevelser. Rutinespørsmål om vold er relevant innenfor jordmortjenesten, helse og barneverntjenesten, pleie- og omsorgtjenesten, innvandertjenesten og på NAV. 7. Utarbeide felles rettleier og prosedyrer i forhold til vold i nære relasjoner Tilsatte ved ulike tjenester skal være trygge på hvordan de skal handle når de får mistanke om eller det blir meldt om vold eller overgrep. Øke samhandlingskompetansen blant medarbeidere på de ulike tjenestene. Begrunnelse: Det er grunn til å tro at det er underrapportering i forhold til vold i nære relasjoner i Sunndal kommune. En av grunnene kan være frykt for konsekvenser når sakene kommer opp. Med det kan også være at innbyggerne lar være å melde saker fordi de ikke vet hvem de skal henvende seg til i kommunen, eller at de har en opplevelse av at det ikke kommer noe ut av en slik melding. Tilsatte skal kjenne seg trygge og medvirke til at kommunen ikke aksepterer vold verken mot barn, unge eller eldre uansett kultur eller etnisk bakgrunn. 8. Stille rutinespørsmål om vold, informere om vold i vold i nære relasjoner og dele ut informasjonsmateriale om tilbud til alle eldre i kommunen Avdekke vold blant eldre og sørge for at eldre som er utsatt for vold blir tatt på alvor og får hjelp til å stoppe volden. Informere alle eldre om vold i nære relasjoner og hvem som kan hjelpe. Begrunnelse: Det er grunn til å tro at terskelen for å melde fra om voldelig forhold er høy blant eldre. Å innse at det er vold og overgrep en er utsatt for, er for mange vanskelig. Mange er redde for og ikke å bli trodd og har liten kjennskap til hvem som kan hjelpe de med å komme seg ut av voldssituasjonen. Eldre personer får i mindre grad informasjon gjennom nettbaserte kanaler og vil kunne gjære seg nytte av en informasjonsfolder. 9. Sinnemestringstilbud Stoppe vold ved at voldsutøver får hjelp til å mestre sinnet sitt på ny måte. Begrunnelse: Usunt sinne går ofte ut over både en selv og andre personer som står vedkommende nær. For å kunne stoppe vold, er de fleste utøvere avhengig av hjelp. 13

14 Noen voldsutøvere har selv blitt utsatt for vold og har behov for å bryte et generasjonsmønster Erfaringer med kurs i sinnemestring viser at mange har nytte av tilbudet. Med den kjennskap vi har til voldutøvere i Sunndal kommune i dag, er det få som til enhver tid vil behov for kurs og en kan ikke se det er aktuelt med et kommunalt tilbud. Voldsutøvere skal derfor gis informasjon om og få hjelp til å delta på sinnesmestringskurs ved familievernkontoret i Molde. 10. Utarbeide informasjonsmateriell som deles ut/ er lett tilgjengelig hos kommunens tjenester Informerer innbyggerne om hva vold er og hvem som kan få hjelp hvor. Begrunnelse: De fleste som lever med vold tar ikke kontakt med hjelpeapparatet. Informasjonsmateriell kan gjøre vold mer synlig og kan synliggjøre at der er mulig å få hjelp. Slik informasjon skal være på flere språk. De ulike tjenestene skal medvirke til at informasjonen når ut til kommunens innbyggere. 11. Ansette kommunepsykolog Lett tilgang til lavterskeltilbud for voldutsatte og utøvere. Begrunnelse: Det er mest vanlig at voldsutsatte og voldsutøver søker hjelp etter en akutt hendelse. Muligheten for hjelpeinstansene for å komme i posisjon for å kunne hjelpe er størst da. Et kvalitativt godt lavterskeltilbud med kort ventetid er forutsetning for å kunne gi god hjelp. 14

15 12 Handlingsplan skjematisk oversikt Tiltak TILTAK- BARN OG UNGE 1.Innføre forebyggende program om vold og overgrep i barnehager/skoler Hoved-ansvarlig enhet v/leder Barnehage- og grunnskoletjenesten Andre involverte (ikke uttømmende) Tidsramme oppstart Høst Videreføre forebyggende program i skolene og på helsestasjon 3.Informasjon om barnevernet til skoleelever og lærere 4.Opplæring i Hvordan snakke med barn? TILTAK - VOKSNE 5.Opplæring i tidlig intervensjon verktøy og metoder i møte med gravide og småbarnsforeldre Grunnskoletjenesten Helse- og barneverntjenesten Barneverntjenesten Helse- og barneverntjenesten Helse- og barneverntjenesten v/ Helsestasjon PPT Skolene Grunnskoletjenesten - skolene Barneverntjenesten Barnehagene Grunnskoletjenesten Innvandrertjenesten Tannhelsetjenesten Barneverntjenesten Grunnskoletjenesten PPT Gjennomføres fortløpende Høsten 2014 Høsten 2014 Vår Stille rutinespørsmål om vold i samtaler 7.Utarbeide felles rettleier og prosedyrer i forhold til vold i nære relasjoner Alle tjenester Alle tjenester Vår 2014 Alle tjenester Alle tjenester Vår 2014 TILTAK- ELDRE 8.Stille rutinespørsmål om vold, informere om vold i nære relasjoner. Informasjonsmateriell om tilbud til alle eldre i kommunen Pleie- og omsorgtjenesten Vinter 2013 TILTAK VOLDSUTØVER 9.Sinnemestringstilbud NAV Barne- og helsetjenesten Innvandretjenesten Pleie- og omsorgstjenesten NAV Gjennomføres fotløpende 15

16 TILTAK- HELE BEFOLKNINGEN 10.Utarbeide informasjonsmateriell som deles ut/er lett tilgjengelig NAV Alle tjenester Høst Ansette kommunepsykolog Helse- og barneverntjenesten Alle tjenester Høst

17 13. Litteratur Justis- og politidepartementet (2008): Handlingplan mot vold i nære legasjoner Departementene (2012): Handlingsplan mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Justis og beredskapdepartementet. Meld. St 15 ( ). Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner. Det handler om å leve. Barneombudet: Innspill til regjeringens handlingsplan mot vold i nære relasjoner (2011) Wenche Jonassen og Astrid Sandmoe: Overgrep mot eldre i Norge erfaringer og løsningsstrategier. Rapport 3/2012 NVTS Drammen kommune: Vold i nære relasjoner hva gjør vi? ( 2008) Haaland, Thomas, Sten-Erik Clausen og Berit Schei (red.) (2005): Vold i parforhold ulike perspektiver: resultater fra den første landsdekkende undersøkelsen i Norge. NIBR-rapport KRIPOS drapsstatistikk 12. Tilgjengelig på: Integrering- og mangfolddirektorarer (IMDI): IMDIs statestikk for arbeidet mot tvangsekteskap 2012 Tilgjengelig på Ragnhild Bjørnebekk: Bekymret for høye drapstall / NTB: 02. juli 2013 Mossige, Svein og Kari Stefansen (red. 2007): Vold og overgrep mot barn og unge. En selvrapporteringsstudie blant avgangselever i videregående skole. NOVA rapport 20/07. NKVTS Seksjon Barn og ungdom: Seksuelle og fysiske overgrep mot barn og unge. (Kunnskapsstatus revidert 2011 ) Ingeborg Rossow, Inger Synnøve Moan og Henrik Natvig: Nære pårørende av alkoholmisbrukere hvor mange er de og hvordan berøres de?( SIRUS- Rapport nr. 9/2009) Krisesentret i Molde og omegn: Statistikk (2013) (Oversendt på sms ) Red. Thomas Haaland, Stein-Erik Clausen og Berit Schei: Vold i parforhold ulike perspektiv. ( NIBIR-rapport 20005:3) Trygve Kalve og Tone Dyrhaug. Barn og unge med innvandrerbakgrunn i barnevernet (Statistisk sentralbyråd rapport 39/2011.) 17