HISTORIEN OM IFE. Kjeller: Postboks Kjeller Tlf.: Fax:

Transkript

1 HISTORIEN OM IFE Kjeller: Postboks Kjeller Tlf.: Fax: Halden: Postboks Halden Tlf.: Fax:

2 At et norsk forskningsinstitutt fyller 50 år er en begivenhet i seg selv. Men det som kanskje er den egentlige begivenheten, og det bemerkelsesverdige, er at et lite land som Norge i det hele tatt har et senter for energiforskning bygget på nukleær kompetanse av internasjonalt format. Slik sett er det begge disse perspektivene vi ønsker å sette fokus på i dette heftet: Både det at IFE nå har 50 spennende år bak seg, og at vår virksomhet er i utvikling og fortsatt beviser sin nytte og verdi til beste for det norske samfunnet. God lesning! Kjell Bendiksen administrerende direktør

3 Opptakten Året var Et land skulle gjenreises. For dem som satt med det politiske ansvaret handlet det om mer enn bare boligbygging. Oppgaven var å utvikle et moderne samfunn hvor hjørnesteinene blant annet var konkurransedyktig industri, effektiv samferdsel, utdanning og forskning. Satsing på forskning var viktig, både for å bygge opp norske teknologiske miljøer, og for å skape norsk kompetanse som kunne følge den internasjonale utviklingen. Den nye energiformen Atomenergi - ordet fikk en egen betydning etter krigen. Verden var fascinert av alt som hadde med atomer å gjøre. Forventningene knyttet seg særlig til mulighetene for å lage radioaktive isotoper til medisinske og industrielle formål, og for produksjon av elektrisk kraft. Det fantes en liten gruppe norske eksperter med helt spesielle forutsetninger for å forstå de mulighetene atomenergien kunne få for Norge. Gruppen sprang ut av forskningsmiljøet som de norske myndighetene hadde bygd opp i England under krigen. prosjektet skulle finansieres med en ekstrabevilgning over forsvarsbudsjettet. Stortinget vedtok bevilgningen enstemmig den 8. juli IFA et sivilt forskningsinstitutt Det var imidlertid skepsis til at Forsvaret skulle stå for denne type forskning. Dette var bakgrunnen for at det ble besluttet å opprette et sivilt atomenergiinstitutt tilknyttet NTNF. Slik ble Institutt for Atomenergi - IFA - til, og avisene kunne fortelle at norsk tekniskvitenskapelig forskning nå hadde gått inn i en ny epoke, der nye veier ville åpne seg innen medisin, biokjemi, metallurgi og kraftproduksjon. Målet var å bygge en forskningsreaktor i Norge, den første i verden utenom stormaktene USA, England, Frankrike, Sovjet og Canada. Norsk kompetanse I august 1945 ble det nedsatt et utvalg for å utrede disse mulighetene. Utvalgets formann var den unge astrofysikeren Gunnar Randers, som blant annet hadde vært stipendiat ved University of Chicago. Her var han kommet i kontakt med atomfysikermiljøet rundt Enrico Fermi, og hadde knyttet en rekke kontakter med fremstående forskere innenfor det amerikanske kjernefysikkmiljøet Et enstemmig Storting Den nye forsvarsministeren Jens Chr. Hauge mente at gjenoppbyggingen av det norske Forsvaret måtte tuftes på moderne teknologi, og inngå som et ledd i en mer omfattende modernisering av norsk industri. I 1946 gikk Hauge og regjeringen inn for å gjøre atomenergien til et prioritert forskningsfelt i Norge. For å skaffe midler til byggingen av en forskningsreaktor, ble det lagt opp til at Øverst til venstre. Randers og Einstein. Øverst til høyre. Jens Chr. Hauge.

4 Forskningsreaktorer i drift Gunnar Randers og konstruktøren Odd Dahl arbeidet i 1947 på spreng med å utrede de teoretiske og tekniske problemer knyttet til byggingen av reaktoren. Det ble utført et imponerende fysisk-matematisk arbeid med å beregne enkelte konstanter av avgjørende betydning for drift av tungtvannsreaktorer. Etter ukers konsentrert innsats over tegnebordet, som oftest på nattestid, hadde Dahl utarbeidet en detaljert konstruksjonstegning for reaktoren. Etter sigende skal Dahl ha produsert og rentegnet en halv kvadratmeter verkstedklar tegning pr. natt. Til hver tegning gikk det med 3 blyanter og 16 Sorte Mand sigarer. Internasjonalt samarbeid Prosjektet skulle føre en åpen politikk, og man ønsket å dele resultatene av forskningsarbeidet med vitenskapsmenn fra hele verden. Det ble bl.a. inngått en samarbeidsavtale mellom Norge og Nederland om drift av reaktorprosjektet i Norge, hvor Nederland leverte det nødvendige uranet og Norsk Hydro sto for tungtvannet. Reaktoren klar Så, en juli ettermiddag i 1951 skulle års planlegging, konstruksjonsarbeid og byggevirksomhet stå sin endelige prøve. Forskningsreaktoren JEEP ble startet opp for første gang. Og i november samme år ble anlegget offisielt åpnet av Kong Haakon med ordene: «Måtte atomalderen bli fredens tidsalder.» Store planer Optimisme og entusiasme preget atomforskningen i alle land i denne perioden. Planer om bygging av atomdrevne skip, og senere, atomkraftverk i Norge ble lansert. Omfattende prosjektvirksomhet i denne sammenheng ble igangsatt på IFA, i samarbeid med rederier, skipsbyggere, NVE, Norsk Hydro og andre. IFA var i perioden fram til midt på 60-tallet i sterk vekst, og utviklet seg til å bli Norges største forskningsinstitutt med mer enn 500 ansatte. Forskningsreaktor i Halden Det ble også foreslått å bygge en større forskningsreaktor. Den ville gi viktig kunnskap og erfaring med sikte på utvikling av kraftreaktorer i Norge. Det industrielle aspekt var like mye fremme som det rent forskningsmessige. I 1955 godkjente et enstemmig Storting byggingen av reaktoren. Den sto klar i 1959 i en fjellhall i Halden. Eksperimentaldriften av reaktoren og finansieringen ble organisert gjennom et internasjonalt samarbeid i regi av OECDs atomenergibyrå. Hele 12 land var med i prosjektet allerede fra starten. Venstre side. Kong Haakon og Odd Dahl. Høyre side øverst. Fra oppstartingen av JEEP i Gunnar Randers ved kontrollpulten. Nederst til høyre. Montering av kontrollrommet i Haldenreaktoren. Nederst til venstre. Kontrollrommet i JEEP.

5 Omstilling og nye tider I løpet av 1970-årene ble det klart at i et land så rikt på vannkraft ville kjernekraftens rolle bare kunne bli marginal, i tillegg tok det til å skje ting på norsk sokkel. I 1979 fattet Stortinget vedtak om å skrinlegge planene om bygging av kjernekraftverk i Norge, i alle fall i overskuelig fremtid. IFA startet en omfattende prosess med å endre sin forskningsprofil. Oljealderens utfordringer Prosessen ble imidlertid mindre problematisk enn fryktet, ikke minst takket være petroleumsutvinningen i Nordsjøen, og behov for norsk kompetanse i denne sammenheng. Her kunne instituttet utnytte sin mangeårige erfaring fra reaktorteknologiarbeidet på områder som materialteknologi, prosesskontroll og matematisk modellering, noe som ga et solid fundament for satsing på flere nye områder hvor petroleumsforskning, enøk og energisystemanalyser sto sentralt. Internasjonalt ble det i denne perioden gjennomført en omfattende bygging av kjernekraftverk med økende vektlegging på driftspålitelighet og sikkerhet, noe som sterkt preget arbeidet i Halden. I tillegg fikk prosjektets hovedaktiviteter; brenselsteknologi og prosesskontroll fornyet aktualitet etter Three Mile Island, spesielt pionerarbeidet på kontrollromsutforming og menneske-maskin-kommunikasjon. Instituttet kunne også stå frem som en sentral kilde for kompetanse i forhold til myndigheter, media og offentligheten. Grunnforskningen i fysikk på Kjeller fortsatte å sette spor etter seg i internasjonal sammenheng. Nye radioaktive legemidler ble utviklet i samarbeid med sykehus og legemiddelfirmaer. Stadig flere sykehus her i landet, og i andre land, ble forsynt med radiofarmaka fra IFE. Instituttets forsknings- og utviklingsinnsats innen flerfase-, korrosjons- og tracervirksomhet var etter hvert blitt sentrale aktiviteter innenfor norsk petroleumsvirksomhet. Både teoretisk og eksperimentell ekspertise på disse områdene kunne mer eller mindre direkte overføres til petroleumsfeltet. Nytt navn og ny formålsparagraf I 1980 skiftet instituttet navn og formålsparagraf. Institutt for energiteknikk var det nye navnet, og bak dette lå også visjonen om å videreutvikle ressursene og kompetansen, slik at instituttet kunne fortsette å spille en viktig rolle, både nasjonalt og internasjonalt som et senter for energiforskning. Venstre side øverst. JEEP II reaktoren på Kjeller. Nederst til høyre. Haldenreaktoren.

6 Internasjonal forskning i Halden The OECD Halden Reactor Project - HRP - er et prosjekt av stor internasjonal betydning. I alt 20 nasjoner deltar nå i samarbeidet. Programmet i Halden omfatter områdene brenselssikkerhet, materialteknologi og datamaskinbasert prosesskontroll. På det brenselsteknologiske området arbeides det med utvikling av driftssikre og pålitelige brenselskonstruksjoner, mens det materialteknologiske arbeidet legger vekt på korrosjonsproblemer og hvordan stråling påvirker forskjellige materialers egenskaper. Haldenreaktoren utgjør en forutsetning for hele programmet, og driften av denne gir samtidig den nødvendige nasjonale kompetanse i sikkerhetsog reaktorteknologi, og bidrar med ressurser i praktisk strålevernarbeid og atomberedskap. Hjelp til øst Haldenprosjektet bidrar også til å øke sikkerheten ved østeuropeiske reaktorer. Tjekkia, Russland, Ungarn og Slovakia er nå deltakere i prosjektet, og med støtte fra Utenriksdepartementet gjennomføres flere tiltak for bedring av sikkerheten ved Kola-kraftverkene. Nye instrumenter I Haldenreaktoren gjennomføres det et stort antall eksperimenter for å få grunnleggende kunnskap for å sikre optimal og pålitelig drift av reaktorer og installasjoner over lang tid. Tilgang på avansert måleutstyr er av vital betydning for gjennomføring av det eksperimentelle forskningsprogrammet. En rekke banebrytende nyvinninger på instrumenteringssiden har muliggjort avanserte studier innen brensel-, material- og korrosjonstekonlogi. Nytteverdi Slik ser vi at Haldenprosjektets resultater kan utnyttes i et omfattende samarbeid med norsk energi- og prosessindustri. Instituttet utnytter også sin brede internasjonale kontaktflate til overføring av utenlandsk spissteknologi og etablering av fellesprosjekter med utenlandsk og norsk industri, også innenfor EUs forskningsprogrammer. Dermed skapes kontinuerlig en bredere basis for den virksomheten i Halden som ikke er knyttet direkte til driften av reaktoren. Venstre side øverst. Produksjon av instrumenter for reaktorbrensel. Nederst. Kontrollrommet på Kola-kraftverket i Russland. Høyre side. Instrumentutvikling i Halden.

7 Olje- og prosessteknologi Forskning knyttet til olje- og gasstransport i rørledninger, særlig strømnings- og korrosjonsteknologi står sentralt i instituttets virksomhet. IFE var tidlig ute og gjorde en internasjonal pionerinnsats ved å utvikle dynamiske beregningsmodeller for flerfasestrømning i rørledninger. Ved hjelp av kompliserte eksperimenter med samtidig strømning av olje, vann og gass, fikk man kartlagt de fysiske egenskapene ved denne transportteknikken. Slik er det utarbeidet stadig bedre beregningsmodeller for utforming, konstruksjon, overvåking og styring av gass/kondensat transportsystemer, så vel som for store olje/gasstransportledninger. OLGA står for olje og gass Gode modellverktøyer for flerfasetransport har fått stor betydning for en optimal utnyttelse av ressursene i Nordsjøen, ikke minst med hensyn til lønnsom utbygging av satellittfelt og såkalte marginale felt. Programsystemet OLGA som er utviklet ved IFE har blitt en internasjonal industristandard for dynamiske beregninger av olje-vanngass-strøm i brønner og transportledninger. Nytte for prosessindustrien Allerede på 60-tallet så forskerne ved IFE muligheten til å bruke kompetansen som var bygd opp for modellering av atomreaktorer også til andre formål. De første matematiske modellene for beregning av temperaturer og elektriske strømmer i aluminium elektrolyseceller ble utviklet for Årdal og Sunndal Verk, det som i dag er Hydro Aluminium. Oppdragsvirksomheten innen slik prosessimulering har vokst gjennom årene, med blant andre Elkem, Norsk Hydro og svensk og finsk stålindustri på kundesiden. Treningssimulatorer IFE har brukt kompetansen innen modellering og kybernetikk til å studere metoder for overvåking av rørledningene i Nordsjøen, og siden midt på 80-tallet har instituttet vært involvert i utviklingen av treningssimulatorer for produksjonsplattformer for Snorre, Brent, Velsefrikk, Ekofisk II og Troll Olje. Instituttet har også vært med på å modellere råoljeraffinering på Esso Slagentangen og produksjon av vinylklorid monomer på Rafnes. I forbindelse med metanolfabrikken på Tjeldbergodden og Kollsnesanleggets behandling av Troll-gassen har IFEs kompetanse innen matematisk modellering vært til avgjørende nytte. Problemet er rust Korrosjonsproblemer i olje- og gassledninger har nær sammenheng med strømningsforholdene og fordelingen av olje, vann og gass på rørets innside. Det gjelder både den massetransport av ulike produkter som kommer i kontakt med ståloverflaten, avrivning av korrosjons-beskyttende filmer og problemer knyttet til vannfukting. IFE har et utstrakt samarbeid med oljeselskaper og leverandørindustri - og har stått sentralt i en rekke felles utviklingsprogrammer på dette området - sammen med blant annet Statoil, Norsk Hydro, Saga og en rekke internasjonale selskaper. Venstre side øverst og nederst. Flerfaselaboratoriet på Kjeller. Øverst til høyre. Gropkorrosjon i et oljerør i Nordsjøen. Nederst til høyre. Prosessindustrien.

8 IFE offshore Utvikling av feltanvendbar metodikk og realistiske modeller for å påvise gjenværende oljelommer i reservoarer som er flømmet av gass eller vann kan få stor betydning for økt oljeutvinning. De eksperimentelle metodene er blant annet basert på anvendelse av en spesiell tracer-teknologi, som en av komponentene i en integrert strategi for optimal plassering av nye oljebrønner. I de siste seks, syv årene har det pågått et omfattende samarbeid mellom oljeselskapene BP, Conoco, Mobil, Phillips, Saga, Statoil og IFE innenfor tracerteknologi. Hovedmålsettingen har vært å bedre reservoarbeskrivelsene, og innenfor en rekke områder er det oppnådd meget interessante resultater. Spesielt bør nevnes kvalifisering i feltforhold av de nye ikke-radioaktive tracerne som er utviklet for vannflømming. Disse sporstoffene, som i hovedsak er fluorerte karboksylsyrer, har gitt god overensstemmelse mellom loboratorie- og feltmålinger. En viktig forutsetning ved valg av et sporstoff er at det kan analyseres i «tracer konsentrasjoner». I denne sammenheng er ppm (parts per million) nivå å betrakte som makromengder. De aktuelle stoffene kan anvendes og påvises ved IFEs laboratorier i ppb (parts per billion) og ppt (parts per trillion) konsentrasjoner. Ved hjelp av gasskromatografiske og massepektrometriske metoder oppnås i dag disse ekstremt lave påvisningsgrensene med en sikker identifikasjon av sporstoffene. Injeksjon av kjemiske sporstoffer (tracere) for kartlegging av vannstrømningen i Snorre-formasjonen.

9 Grunnforskning i fysikk Hovedmålet med IFEs grunnforskning i fysikk er å utnytte nøytronstrålene fra JEEP II reaktoren til kartlegging av såkalte statiske og dynamiske strukturer i faste stoffer, nye materialer og væsker. Metoden er nøytronspredning. Enkelt sagt har vi på Kjeller Norges eneste nøytronmikroskop, et uunnværlig verktøy, blant annet for materialforskningen. Nøytronene tappes ut fra reaktoren i kanaler, fokuseres og ledes mot prøven som skal undersøkes. Bak prøven blir det en sky av spredte nøytroner og i formen på skyen ligger informasjon av atom type, plassering, funksjon og eventuelle magnetiske egenskaper. knute- og flettematematikk. Metoden kan også åpne en helt ny retning når det gjelder fortolkning av resultater fra nøytronspredning innen materialforskningen. Venstre side. PUS (Powder Universal Spectrometer) i JEEP II reaktoren. Nøytronmikroskopet viser oss mer De mest vanlige metodene for å se inn i materialer på atom- og molekylnivå omfatter røntgen-, elektron- og nøytronstråler. Alle metodene har sine sterke sider og er delvis komplementære, nødvendige verktøy i moderne materialforskning. Bilder tatt med elektronmikroskop gir fantastiske detaljer av overflater, men elektronstrålene er uegnet for studier av prøvens indre. Nøytroner er vesentlig mer følsomme enn røntgenstråler overfor lette atomer som hydrogen og karbon og velegnet til å studere hydrokarboner og biologiske materialer. Materialvitenskapen er i dag i en rivende utvikling internasjonalt og det pågår omfattende forskning i alle de store industrilandene. En rekke viktige materialegenskaper lar seg bare studere ved hjelp av nøytronspredning. Knuter, fletter og ny fysikk Internasjonalt pågår det i dag en omfattende forskningsvirksomhet for å utvikle nye former for matematikk og fysikk for beskrivelse av såkalte komplekse prosesser som været, turbulens i en væskestrøm eller i kokende vann. Instituttets arbeid innenfor kaosforskningenhar vakt internasjonal oppmerksomhet ved bruk av såkalt

10 Medisiner fra reaktoren Praktisk talt alle radiofarmaka som brukes ved nukleærmedisinske avdelinger ved norske sykehus, kommer i dag fra isotoplaboratoriene på Kjeller. Her gjennomføres både en farmasøytisk og en strålevernrelatert kontroll før produktene videresendes til sykehusene. Bruken av radiofarmaka er hovedsakelig til diagnoseformål, til organvisualisering og til funksjonsstudier av ulike organer. Bruk av radioaktive legemidler til terapi og smertelindrende behandling er også økende. Nukleærmedisinske avdelinger på sykehus og forskningslaboratorier ved norske universiteter og høyskoler er den største kundegruppen. Produksjonen av radioaktive legemidler ved isotoplaboratoriene ble i 1996 skilt ut og etablert som et joint venture-selskap mellom Nycomed Imaging og IFE, kalt Isopharma AS. Venstre side. Produksjon av radiofarmaka på Kjeller. Høyre side. Bruk av radiofarmaka fra IFE ved en undersøkelse på Radiumhospitalet.

11 Menneske-maskin-laboratoriet i Halden Som et resultat av forskningsvirksomheten ved Haldenreaktoren har man bygd opp en unik kompetanse når det gjelder samspillet mellom mennesket og prosess ved utstrakt bruk av datateknologi. Eksperimentene foregår i det simulatorbaserte kontrollrommet Hammlab. Her studeres blant annet operatørenes reaksjoner og handlemåter i en simulert kontrollromssituasjon. Ved hjelp av slik informasjon, bl.a. ved ulike krisesituasjoner, kan forskerne kartlegge hvordan kontrollrommet skal utformes slik at sannsynligheten for menneskelige feil reduseres. Resultatene brukes til å utforme nye retningslinjer for design av operatørstøttesystemer og kontrollrom, blant annet innen oljeindustrien. Det virtuelle kontrollrom En annen metode for å se hvordan mennesket responderer på nye teknologiske løsninger, baserer seg på bruk av VR-teknologi, eller virtuell simulering, som blant annet åpner nye muligheter innen kontrollromsutvikling. Med det spesialutviklede VR-baserte designverktøyet oppnås en umiddelbar verifisering av nye designløsninger, - og operatører og ledelse kan på et tidlig tidspunkt i designprosessen gjøre seg kjent med det nye kontrollrommet. VR-modellen kan kobles til en prosess-simulator, slik at spesifikke, dynamiske forløp kan vises på fargeskjermene og instrumentpanelene inne i modellen. På denne måten kan menneske-maskin grensesnitt og scenarieforløp vurderes før nye kontrollrom bygges.

12 Energi og miljø - utfordringene Overordnet mål Over 40 prosent av jordens befolkning har i dag ikke kommersiell tilgang på energi. Sammen med en forventet befolkningsvekst vil det medføre en kraftig økning i globalt energiforbruk de nærmeste tiår. Verdens energibehov kan bare tilfredsstilles miljømessig forsvarlig ved hjelp av nye teknologiske løsninger. Og nettopp her ligger IFEs utfordring. Det overordnede mål for instituttets energiforsknings-virksomhet er å bidra til effektiv energibruk og utvikling og introduksjon av nye energiteknologiske systemer, prosesser og produkter i norsk industri. Fornybar energi Instituttet vil prioritere forsknings- og utviklingsinnsatsen innenfor fornybare og ressurssparende energisystemer på de energikilder og energibærere som har et betydelig potensial, både med hensyn til ressursgrunnlag og pris. IFE har med sin faglige kompetanse og sitt internasjonale nettverk gode forutsetninger for å løse en rekke viktige oppgaver i denne forbindelse, blant annet innenfor vindkraft, varmepumper, solceller, energisystemanalyser, energieffektivisering i industrien og hydrogen som energibærer. Hydrogen som energibærer Med det potensial hydrogen har som fremtidens energibærer, og de muligheter norsk gass gir som mulig hydrogenkilde, peker dette seg ut som et satsingsområde innenfor norsk energiforskning. IFE har drevet forskning innenfor hydrogenlagring i metallhybrider siden tallet, har hatt ledelsen av Det internasjonale Energibyråets hydrogenprogram, og vil fortsette å arbeide på dette meget spennende feltet i årene som kommer. Silisium til solceller Også solcelle-utvikling, er blitt en viktig del av IFEs virksomhet. I samarbeid med Elkem, som har utviklet en løsning for produksjon av et rent og rimelig silisium, har Instituttet bygd opp et laboratorium med støtte fra Norges Forskningsråd for å utvikle spesielle teknologier for å lage høykvalitets tynnfilm på billig silisium. Målet er å utvikle konkurransedyktig solcelleteknologi på basis av Elkems silisium. Spillvarme til nytte Varmetransformator er kanskje et nytt begrep for mange, men teoriene bak er gamle nok. Instituttet har de siste årene arbeidet med et nytt varmepumpekonsept for bedre å kunne utnytte spillvarmen fra norsk industri. Gjennom varmeveksling kan f.eks. spillvann med en temperatur på 50 grader gi energi til et nytt bruksområde ved en temperatur på ca 120 grader. Industrien har naturlig nok vist stor interesse for prosjektet som gjennom langsiktig satsing kan vise seg å få kommersiell betydning på flere områder. Internasjonalisering en forutsetning Men for å lykkes må forskningsinnsatsen ikke bare intensiveres, den må koordineres i et globalt perspektiv. Dette er helt nødvendig for å komme ut over utredningsog spekulasjonsstadiet. IFE har tradisjon for et slikt internasjonalt samarbeid, og har alle muligheter til å fortsette å være en slagkraftig aktør innen energiforskning, også i det århundret vi nå er på vei inn i. Øverst venstre side. IFE har en betydelig aktivitet innen vindmålinger i Norge. Øverst høyre side. Testrigg for utvikling av varmetransformator- og varmepumpeteknologi. Nederst venstre side. Husmo Foto. Nederst høyre side. Produksjon av solceller. Groing av tynnfilm-silisium.

13 Simulatorer Utover i 80-årene benyttet Haldenprosjektet simulatorer av kjernekraftverk i forsknings- og utviklingsarbeidet. Den kompetansen som ble bygd opp i forbindelse med bygging, integrering og drift av store simulatorer fikk direkte spin-off etter få år gjennom et omfattende samarbeide med Norcontrol Systems i Horten. Sammen leverte Norcontrol og IFE de første store treningssimulatorene til de norske oljeselskapene, blant annet for Gullfaks A- og Oseberg A-plattformene. Samarbeidet med Norcontrol har vært omfattende og meget fruktbart for begge parter. I de senere år har man sammen levert flere store olje/gass-simulatorer til britisk side av Nordsjøen. Overvåkningssystemer Innenfor overvåkningssystemer har Halden-prosjektet tatt i bruk nye metoder og teknikker som varsler unormale driftstilstander med større sikkerhet og nøyaktighet enn konvensjonelle systemer. Detaljerte prosess-beskrivelser i form av matematiske modeller er særlig effektivt i prosesser som er vanskelig å forstå for operatørene uten spesielle hjelpemidler. Disse metodene blir blant annet utnyttet i utvikling av diagnosesystemer for skipsmaskiner i samarbeid Norcontrol Automation, og i nye overvåkningssystemer for olje/gassproduksjon i Nordsjøen. Treningssimulator for Gullfaks A (Statoil).

14 Fakta om IFE Institutt for Energiteknikk har utviklet seg i forhold det samfunnet instituttet skal betjene. Omlag halvparten av virksomheten er i dag fortsatt innenfor nukleærteknologi, vel en fjerdepart på petroleumsteknologi og resten, ca 15%, innenfor annen energi- og miljøforskning. Denne bredden og det internasjonale engasjementet, sammen med et omfattende samarbeid med næringslivet kombinert med egen grunnforskning, gir IFE en unik kompetanse og posisjon innen det norske forskningsmiljøet. Fagavdelinger Eksperimentanalyse Eksperimentsystemer Eksperimentteknikk Energisystemer Fysikk Isotoplaboratoriene Kontrollromsystemer Material- og korrosjonsteknologi Menneske-maskin kommunikasjon Metallurgi Miljø- og strålevern Miljøteknologi Prosess- og strømningsteknologi Reaktordrift Reservoar- og leteteknologi Simulering og systemutvikling Visualiseringsteknologi Instituttet har en årsomsetning på rundt 400 mill. kr. Totalt antall ansatte er ca 620. I tillegg attasjerte utenlandske forskere ved Haldenprosjektet. Mer informasjon om IFE på Internett finner du på NPS.