ÅRSRAPPORT forskning. for en bedre fremtid

Transkript

1 ÅRSRAPPORT 2008 forskning for en bedre fremtid

2 2 IFE ÅRSRAPPORT 2008 ÅRET 2008 Et begivenhetsrikt år med mange høydepunkter og markeringer for Instituttet, i Halden og på Kjeller. Gjennom ulike jubileumsarrangement mottok IFE stor anerkjennelse fra det norske og internasjonale samfunn for sin forskningsvirksomhet. HALDENREAKTOREN FEIRET 50-ÅRSJUBILEUM I juni 1958 ble avtalen som etablerte Haldenprosjektet som et internasjonalt OECD-forskningsprogram undertegnet. Prosjektet ivaretar behovet for nasjonal kompetanse innenfor reaktorteknologi og bidrar til Norges strålevernberedskap. Prosjektet har i stor grad bidratt til teknologi- og forretningsutvikling i Norge. Haldenprosjektet er det største internasjonale forskningsprosjektet som ledes fra Norge. Den internasjonale interessen for prosjektet er økende og Haldenprosjektet er i dag et ledende internasjonalt forum for kjernekraftsikkerhet IFE FEIRET SINE FØRSTE 60 ÅR Første nyttårsdag 1948 ble IFE opprettet som Institutt for atomenergi (IFA), et sivilt forskningsinstitutt tilknyttet NTNF. I 1980 endret Instituttet navn til IFE, Institutt for energiteknikk, og har i løpet av sin historie utviklet seg til å bli et internasjonalt forskningsinstitutt med bred kompetanse som dekker hele energispekteret fra kjerne kraft og petroleum til fornybar energi, hydrogen og CO 2 -håndtering. IFE er dag Norges største energiforskningsinstitutt. INNHOLD 4 Dette er IFE 6 Jubileumsåret Administrerende direktør har ordet SEKTORER 8 Sektor Nukleærteknologi og Fysikk 10 Sektor Energi- og Miljøteknologi 12 Sektor Petroleumsteknologi 14 Haldenprosjektet 16 Sektor Nukleær Sikkerhet og Pålitelighet 18 Sektor Sikkerhet MTO

3 «IFE er et internasjonalt forskningsinstitutt for energiog nukleærteknologi. Instituttets hovedformål er på ideelt og samfunnsnyttig grunnlag å drive forskning og utvikling innenfor energi- og petroleumssektoren, og å ivareta nukleærteknologiske oppgaver for Norge. Instituttet arbeider for et mer klimavennlig energisystem basert på fornybar energi og energiproduksjon uten CO 2» -utslipp. IFE ÅRSRAPPORT REGNSKAP 20 Styrets beretning 22 Resultatregnskap 24 Balanse 26 Kontantstrømanalyse 27 Regnskapsprinsipper og noter 31 Revisjonsberetning ANDRE UTGIVELSER 33 Publikasjoner og foredrag

4 4 IFE ÅRSRAPPORT 2008 IFEs HOVEDOPPGAVER Utvikle lønnsom, sikker og miljøvennlig teknologi innen fornybar energi, petroleumsutvinning og CO 2 -håndtering Opprettholde og videreutvikle nasjonal kompetanse innenfor reaktorsikkerhet, strålevern og nukleærteknologi basert på Haldenog JEEP II-reaktorene Utnytte Instituttets unike kompetanse innenfor nukleær sikkerhetsteknologi på andre samfunnsområder Drive grunnforskning i fysikk basert på JEEP II-reaktoren på Kjeller VISJON «IFE skal være et internasjonalt ledende energiforskningsinstitutt» ORGANISASJON SEKTOR NUKLEÆRTEKNOLOGI OG FYSIKK Forskningsreaktoren JEEP II er IFEs viktigste verktøy for karakterisering og utvikling av nye og smarte materialer og for bestrålingsteknologi. Sektorens viktigste oppgave er å drifte denne, samt å ivareta nasjonale oppgaver innenfor radioaktive legemidler, utvikling og bruk av nukleærteknologiske målemetoder, grunnforskning i fysikk og strålevern. SIDE 8 9 SEKTOR ENERGI- OG MILJØTEKNOLOGI Hovedmålet for sektor Energi- og Miljøteknologi er å bidra til effektiv energibruk, og utvikling av nye miljøvennlige energisystemer, prosesser og produkter i norsk industri. SIDE SEKTOR PETROLEUMSTEKNOLOGI IFE er i dag et av de ledende forskningsinstitutter innenfor petroleumsteknologi. Hovedmålet for Instituttets petroleumsvirksomhet er å bidra til lønnsom, sikker og miljøvennlig teknologi for petroleumsutvinning, inklusive påvisning og forvaltning av disse ressursene. SIDE 12 13

5 IFE ÅRSRAPPORT IFE har de senere år vært virksom i 55 land. HALDENPROSJEKTET Haldenprosjektet, som administreres av Institutt for energiteknikk, er et internasjonalt samarbeidsprosjekt med fellesfinansiering fra medlemslandene. Medlemmer i Haldenprosjektet er i hovedsak mydighetsrettede tilsynsorganer og organisasjoner som utfører forskning innen reaktorsikkerhet. SIDE SEKTOR NUKLEÆR SIKKERHET OG PÅLITELIGHET Hovedmålet for sektor Nukleær Sikkerhet og Pålitelighet er å opprettholde en nasjonal kompetanse i reaktorteknologi og -sikkerhet, basert på det internasjonale Haldenprosjektet. Gjennom dette OECD-prosjektet utvikles det teknologi og kompetanse som også kommer norsk industri og det norske samfunn til gode. SIDE SEKTOR SIKKERHET MENNESKE TEKNOLOGI ORGANISASJON (MTO) Sektor Sikkerhet MTO skal bidra til sikker og effektiv drift av komplekse prosessanlegg som kjernekraft, andre energi- og prosessanlegg og transport systemer. SIDE 18 19

6 6 IFE ÅRSRAPPORT 2008 JUBILEUMSÅRET personer feiret IFEs 60-årsdag på Oslo Plaza. Ambassadørene fra medlemslandene i Haldenprosjektet besøkte Halden i forbindelse med markeringen av 50-årsjubileet for prosjektet. IFE-stipendet på kr ble delt ut for første gang. Ordføreren i Halden, Per Kristian Dahl, ovverrakte stipendet til Ole Fredrik Brevig som skal studere ved NTNU. Det ble satt opp en egen IFE-revy i Fredrikshalds teater. Revyen gikk for fulle hus høsten 2008.

7 IFE ÅRSRAPPORT ÅRSBERETNING KJELL BENDIKSEN, ADM.DIR. IFE feiret dobbeltjubileum i Institutt for Atomenergi (IFA) ble opprettet i 1948 og Haldenprosjektet ti år senere. Jubileumsmarkeringene viste at IFEs forskningsinnsats i dag verdsettes høyt, både i innog utland. Det var spesielt gledelig at mange internasjonale samarbeidspartnere i Haldenprosjektet kom til Norge for å delta i markeringene. Generaldirektøren i OECDs Kjerneenergibyrå (NEA) og topplederne for USA, Sverige og Norges sikkerhetsmyndigheter deltok på IFEs jubileumsseminar på kjernekraftsikkerhet i Oslo i juni, og bidro til at dette ble en stor suksess. NEAs generaldirektør fremhevet Haldenprosjektet og IFEs eksperimentalmiljø i Halden som en unik og meget verdifull ressurs for internasjonalt atomsikkerhetsarbeid som det er av stor betydning å videreføre og utvikle fremover var et meget viktig år for IFEs nukleære virksomhet. Haldenprosjektet ble videreført for en ny treårsperiode fra 1. januar i år, med 18 deltakerland. Og regjeringen ga i november 2008 IFE konsesjon for videre drift av JEEP II, Haldenreaktoren og alle Instituttets øvrige atomanlegg. Et særtrekk ved gode forskningsmiljø er at kompetansen kan anvendes på stadig nye problemstillinger. IFE har gjort dette ved å satse på nye områder, de senere år spesielt fornybare energi kilder og CO 2 -håndtering. Dette har ført til en betydelig omstilling ved Instituttet. For ti år siden drev ikke IFE nevneverdig forskning på fornybar energi eller klimateknologi. I dag har vi bygget opp en sektor med 90 mill.kr i omsetning, som er i sterk vekst. I tillegg har IFE de siste årene stiftet fem «spin-off»-selskaper på disse områdene, innenfor vindkraft, varmepumper, enøk, hydrogen og CO 2 -fri gasskraft. På enkelte områder er IFE i forskningsfronten internasjonalt. IFE er vertsinstitusjon for et av Forskningsrådets Forskningssentre for Miljøvennlig Energi, på Solcelleteknologi. Det er en stor satsing på ca. 375 mill.kr over åtte år, hvor alle de viktigste norske forskningsmiljøer og industribedrifter deltar. Den har bidratt sterkt til å samle solcelle-forskningen i Norge. Målet er å frembringe neste generasjon solceller og bidra til at norsk industri forblir internasjonalt ledende fremover. Vi er overbevist om at det skal være mulig å utnytte solenergien bedre, slik at den med tiden kan dekke en betydelig andel av verdens energibehov. Kanskje ikke til neste år, eller om ti år, men definitivt om femti år. For å kunne frembringe resultater på internasjonalt nivå er det helt avgjørende å ha moderne laboratorier og avansert utstyr som kan tiltrekke de beste forskerne. IFE har derfor valgt å satse og investere 100 mill.kr i et nytt solenergibygg. Det er blitt et fantastisk anlegg, med topp moderne laboratorier, instrumenter og teknisk infrastruktur, som vil gi mange nye muligheter for norske forskningsmiljøer og norsk industri. Bygget ble åpnet av Kong Harald 20. april i år. IFE har stått sentralt i norsk og internasjonal flerfase forskning siden 1960-tallet. En meget gledelig bekreftelse på dette var at IFEs flerfasegruppe ble tildelt StatoilHydros forskningspris for Det viktigste resultatet av denne forskningen er dataverktøyet OLGA, som brukes til utforming, konstruksjon og overvåkning av flerfase undervanns-systemer over hele verden. OLGA markedsføres av SPT Group og har en global markedsandel på 90 %. IFE har i flere år samarbeidet med SPT Group, en rekke oljeselskaper og leverandørbedrifter om utvikling av neste generasjon flerfasemodeller (HORIZON). Vår ambisjon er at denne teknologien skal gjøre det mulig å strekke avstandene for sikker flerfase transport av olje og gass betydelig, og bli avgjørende for fremtidig feltutvikling i Nordområdene. En hovedutfordring ved feltutvikling i Barentshavet er nettopp de store avstandene, kombinert med arktisk klima og strenge miljøkrav. Snøhvit og Ormen Lange har på mange måter vært pionerprosjekter i denne sammenheng. De er begge undervannsløsninger basert på flerfaseteknologi, med overføring av uprosessert brønnstrøm over lange avstander til land. Det gigantiske Stockmanfeltet ligger i et område på russisk sektor, årlig utsatt for drivis, over 500 km fra nærmeste ilandføringssted på fastlandet. Sikker utbygging og produksjon av slike felt vil kreve ny teknologi, enten den baseres på offshoreinstallasjoner eller rene undervannsløsninger. IFE satser på teknologisk innovasjon og har stiftet en rekke grunderbedrifter de senere år. Vi har et aktivt samarbeid med Campus Kjeller og Kunnskapsbyen Lillestrøm om næringsutvikling i lokalmiljøet og ble nylig kåret til årets Romeriksbedrift. IFE er inne i en positiv utvikling, med gode faglige resultater på de fleste områder. Instituttet fikk imidlertid et svakt økonomisk resultat i 2008, som i hovedsak skyldtes markedssvikt i en sektor. Det er gjennomført en rekke tiltak for å styrke sektorens økonomi og det er nå lagt et solid grunnlag for fremtidig vekst, både økonomisk og faglig. Det er imidlertid betydelig usikkerhet knyttet til næringsrettet forskning fremover, som følge av den økonomiske krisen.

8 8 IFE ÅRSRAPPORT 2008 NUKLEÆRTEKNOLOGI OG FYSIKK Sektor Nukleærteknologi og Fysikk har ansvar for JEEP II-reaktoren, som er en nasjonal eksperimentalressurs for forskning, isotopproduksjon og bestråling. Nukleærteknologi og Fysikk 2008 I fremtidens «hydrogensamfunn» skal hydrogen kunne benyttes som en sikker, transportabel energibærer i stedet for olje og gass. For å nå dette målet må teknologien for å lagre hydrogen forbedres. Det kreves løsninger som gjør det mulig å lagre mye hydrogen på lite plass uten at det veier for mye. Det største potensialet ligger i å lagre hydrogenet kjemisk bundet i faste stoffer hydrogenlagringsmaterialer. Fysikkavdelingen har en internasjonalt ledende posisjon i grunnforsking på materialer for hydrogenlagring. Fokus er på materialer basert på lette grunnstoffer som bor, aluminium og magnesium. Syntese av nye materialer og karakterisering av fundamentale egenskaper som hydrogenopptak og avgivelse og krystallstruktur står sentralt. For undersøkelse av krystallstruktur er spredningsforsøk med nøytroner fra JEEP II-reaktoren et uvurderlig verktøy. Denne aktiviteten har resultert i utdanning av mange nye kandidater på området og etablering av et stort internasjonalt netteverk av toppforskere. Spesielt kan det nevnes at IFE i 2008 ble partner i det eneste prosjektet for hydrogenlagring i faste materialer, FLYHY, under EUs 7. rammeprogram. Karbonnanokjegler Fysikkavdelingen har en betydelig forskningsaktivitet rundt en ny form for karbon, karbonkjegler. Funnet av karbonkjegler har gjort det nødvendig å se på de topologiske og fysiske egenskaper ved karbonforbindelser med nye, friske øyne og IFEs Fysikkavdeling har stått for hovedtyngden av publikasjoner internasjonalt på dette området også i Parallelt med den eksperimentelle aktiviteten er det blitt utført svært avanserte modellberegninger med bruk av den tyngste regnemaskinkapasiteten i Norge ved de sentrale regneanleggene i det såkalte NOTUR-systemet. Resultatene fra modellbergningene har dermed vært viktige i forståelsen av egenskapene til karbonkjeglene. Fysikkavdelingen har i 2008 vært en sentral aktør i prosjektet HYCONES (HYdrogen storage in carbon CONES) som er et EU «STREP» i FP6. Nettverket omfatter 5 hovedpartnere bl.a. Scatec AS med n-tec AS og Carbon Cones AS som industripartnere. Formålet med prosjektet er å utforske de unike karbonkjeglematerialene både teoretisk og eksperimentelt og optimalisere karbonkjeglene til effektiv og sikker hydrogenlagring, samt andre funksjonelle anvendelser. JEEP II-reaktoren med SANS-instrumentet, er det viktigste forskningsverktøyet i samarbeidet. Forskningsdirektør: Eva S. Dugstad Lokalisering: Kjeller Antall ansatte: 100 (inkl. studenter og stipendiater) Omsetning: 155 mill kroner Jeep II-reaktoren JEEP II-reaktoren er det viktigste redskap i sektor Nukleærteknologi og Fysikk. Driften av denne er preget av stabilitet og høy tilgjengelighet. Sommeren 2008 ble reaktorens kjøletårn erstattet med tørrkjølere. Dette har gitt både økonomiske og driftsmessige gevinster. Bestrålingsvirksomheten kan deles inn i fire hovedområder: Produksjon av radioaktive isotoper for tekniske og medisinske formål Teknisk anvendes isotoper til kontrollkilder som benyttes i mengdemålere, tetthetsmåler, nivåmålere, etc. Som sporstoffer benyttes radioaktive isotoper til prosesstudier, deteksjon og kvantifisering av lekkasjer, etc. Anvendelsesområdet strekker seg fra kommunalteknikk til verifisering av prosesser i kjernekraftverk. Medisinsk anvendes radioaktive isotoper først og fremst til diagnose, men noe benyttes også terapeutisk.

9 IFE ÅRSRAPPORT I tillegg skal sektoren ivareta viktige nasjonale oppgaver innenfor radioaktive legemidler, utvikling og bruk av nukleærtekniske metoder og strålevern. PRIORITERTE OMRÅDER Oppgradering og videre drift av JEEP II-reaktoren Videreføring av aktivitetene innen radiofarmaka Miljø- og strålevern knyttet til den nukleære virksomheten. Materialvitenskap Doping av silisium Når silisium bestråles med nøytroner, dannes den radioaktive isotopen 31 Si som desintegrerer til stabilt fosfor. På denne måten får en homogen og kontrollert doping som kvalitetsmessig er å foretrekke fremfor diffusjon. Metoden benyttes stort sett til silisium for diskrete komponenter som dioder og tyristorer til kraftelektronikk. Reaktorens kapasitet for denne type bestrålinger ble i 2008 utnyttet 100 %. Nøytronaktiveringsanalyse Ved å studere strålingen fra indusert radioaktivitet i en prøve som er bestrålt med nøytroner, kan en rekke elementer i prøven bestemmes kvantitativt. Metoden er svært følsom og benyttes primært til sporanalyser og benyttes bl.a. innen miljøkjemi, prosjektering og studier av biologiske materiale. Nøytronradiografi Nøytroner fra reaktoren benyttes til undersøkelser av bestrålt eksperimentalbrensel fra Haldenreaktoren. Ved hjelp av nøytronradiografi kan det innvendige av brenselpinnen avbildes med god oppløsning. Radioaktive legemidler IFEs Isotoplaboratorier er det norske kontrollorganet for radioaktive legemidler (radiofarmaka). IFE har godkjenning som både grossist og detaljist for radiofarmaka, og leverer direkte til nukleærmedisinske avdelinger ved norske sykehus. Med få unntak, gjennomgår samtlige radiofarmaka som brukes her i landet en farmasøytisk og strålevernrelatert kontroll ved IFE før de sendes ut til de nukleærmedisinske avdelingene. En til to prosent av den norske befolkningen gjennomgår hvert år en medisinsk undersøkelse der radiofarmaka inngår. Årlig administreres nærmere doser radioaktive legemidler i Norge. I 2008 ble det ekspedert i underkant av ordrer ved Isotoplaboratoriene, hvorav ca. 200 av disse ble distribuert til andre europeiske land og USA i forbindelse med kliniske utprøvinger, mens de øvrige ble distribuert til det norske markedet. Instituttet produserer enkelte radiofarmaka selv ved behov. I 2007/2008 gjennomgikk store deler av produksjonsfasilitetene ved avdelingen en omfattende oppgradering, både hva gjelder ventilasjon og lokalene for øvrig, og fremstår nå som et komplett anlegg for produksjon av radioaktiv injeksjonsmedisin i henhold til alle dagens krav til produksjonshygiene. Isotoplaboratoriene er norsk representant i den europeiske foreningen for nukleærmedisin (EANM). I 2008 ble IFEs representant valgt til nestleder i EANMs Radiofarmasikomité. Komitéen viktigste oppgaver er å arbeide for et harmonisert regelverk innenfor håndtering og bruk av radioaktive legemidler innen Europa, samt en enhetlig utdannelse for spesialisering innen radiofarmasi. Isotoplaboratoriene har gjennom flere år hatt et samarbeid med firmaet Algeta ASA, som involverer bruk av alfa-emmittere i radioaktive legemidler til behandling av kreftpasienter. Isotoplaboratoriene står for den farmasøytiske tilberedningen av en 223 Ra-løsning som inngår i klinisk utprøvning ved sykehus både i Norge og andre europeiske land. Isototoplaboratoriene er også ansvarlig for distribusjonen av 223 Ra-løsningen til det enkelte senter, som i dag teller 150 sentre fordelt på 20 land, deriblant USA, Sør-Amerika, India og Australia. Miljø- og strålevern En egen avdeling er ansvarlig for den interne kontrollvirksomheten på Kjeller (HMS-arbeid, strålevern, miljøovervåking og kontroll av radioaktive utslipp). I tillegg yter avdelingen faglige tjenester som utredninger innen strålevern og miljøovervåking, undervisning, radioaktivitetsanalyser og kalibrering av måleinstrumenter også for eksterne oppdragsgivere som norske miljømyndigheter, Utenrikdsdepartementet, Forsvaret, petroleumsindustrien og andre industrier og virksomheter. Avdeling Miljø- og strålevern har siden 1980 samlet inn prøver av tang og vann fra en rekke lokaliteter langs norskekysten. Disse dataene har blitt benyttet i en god del prosjekter og har resultert i flere publikasjoner. I tillegg har Statens strålevern de siste årene ønsket å inkludere deler av avdelingens marine overvåking i sitt eget overvåkingsprogram. Avdelingen leverer derfor hvert år resultater fra analyse av sine egne prøver til Statens strålevern som har inkludert disse i sine RAME-rapporter. IFE har siden 2007 samarbeidet med Storbritannia i et prosjekt for å utvikle systemer for verifikasjon av demontering av atomvåpen. I prosjektet deltar også Statens strålevern, Forsvarets forskningsinstitutt og NORSAR. I 2008 ble det gjennomført to deler av en øvelse i styrte inspeksjoner der personell fra Atomic Weapon Establishment i Storbritannia spilte inspektører fra et ikke-atomvåpenland som inspiserte demontering av et atomstridshode i et atomvåpenland som ble spilt av Norge. IFE stilte sine nukleære anlegg til disposisjon for øvelsen. I tillegg leder IFE arbeidet på norsk side med å utvikle et informasjonsbarrieresystem, dvs. et system som skal kunne fastslå tilstedeværelsen av atomstridshoder inne i lukkede kasser uten å avsløre sikkerhetsbelagt informasjon om stridshodet. IFE har i flere år deltatt i et inspeksjonsteam for vurdering av russisk strålevern og miljøovervåkning i forbindelse med opphugging av gamle utrangerte russiske atomubåter på Kola som har blitt bekostet av Norge. I 2008 deltok Instituttet i inspeksjon av forberedelsene til huggig av NPS (Nuclear Powered Submarine) no. 291 ved skipsverftet FSUE SRY «NERPA» utenfor Murmansk. Nordisk kernesikkerhedsforskning (NKS) er en plattform for nordisk kompetanse innenfor sikkerhet i atomkraftverk, inkludert strålevern og beredskap. Resultatene som fremkommer i NKS-prosjekter brukes som beslutningsgrunnlag i spørsmål som omfatter kjernekraft og sikkerhet ( Instituttet er involvert i følgende NKS-prosjekter: HOT: Deteksjon, isolering, karakterisering og radiokjemiske teknikker for hot-particles i miljøet. REMSPEC: En øvelse i å analysere miljøprøver etter nedfall fra en atomulykke. FOREST: Utvikling av en veileder for provetaking av miljøprøver i skog. NKS-Decom: Utforming av en metode for estimering av kostnader knyttet til dekommisjonering av nukleære anlegg.

10 10 IFE ÅRSRAPPORT 2008 ENERGI- OG MILJØTEKNOLOGI Sektor Energi- og Miljøteknologi bidrar til effektiv energibruk og utvikling av nye miljøvennlige energisystemer, prosesser og produkter i norsk industri. Fokus er på fornybare energikilder som sol Energisystemanalyse IFE arbeider med analyser av hele energisystemet og modellerer energiproduksjon, energiflyt og teknologier for energietterspørsel både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Formålet er å utvikle strategier for å redusere utslipp av klimagasser, vurdere fremtidige teknologivalg og analysere muligheter for gjennomføring av energieffektive tiltak. Arbeidet innebærer å analysere effekten av ulike energipolitiske virkemidler, som for eksempel støtteordninger, avgifter og sertifikatordninger. I 2008 avsluttet IFE det 3-årige forskningsprosjektet NorWays som har vært gjennomført i samarbeid med SINTEF/NTNU. Prosjektets målsetning har vært å bidra med beslutningsstøtte for introduksjon av hydrogen som energibærer i det norske energisystemet, med fokus på transportsektoren. EU-prosjektet REACCESS (Risk of Energy Availability: Common Corridors for Energy Supply Security) startet i Prosjektets målsetning er å analysere sikker energiforsyning til Europa, og IFE er involvert i analyse og evaluering av tekniske, økonomiske og miljømessige forhold ved nåværende og fremtidige energikorridorer i Europa og mellom Europa og andre energieksporterende land. Solenergi Solcelleindustrien er i sterk vekst og vokste fra 2007 til 2008 med eventyrlige 60 %. Flere Norske selskaper spiller viktige roller i denne utviklingen. De aller fleste solcellene som lages i dag baseres på skiver («wafers») av grunnstoffet silisium. I solcellelaboratoriet ved IFE forskes det langs hele verdikjeden for produksjon av slike solceller, fra ny teknologi for fremstilling av råmaterialet silisium til nye prosesser, materialer og komponenter som kan inngå i solceller, fullstendige solcellepaneler og solcellebaserte energisystemer. IFE jobber i tett samarbeid med solcelleselskaper både i og utenfor Norge. Blant samarbeidspartnerne her til lands er Elkem Solar, Hydro, Renewable Energy Corporation (REC) og Umoe Solar. De fleste av prosjektene ved IFE tar for seg ulike løsninger for hovedutfordringen for solcelleindustrien, nemlig å senke kostnadene for solstrøm. Prosjektering og bygging av et splitter nytt hjem for solcelleforskningen ved IFE sto sentralt i Det nye laboratoriebygget vil ha moderne utstyr og egnet infrastruktur for fremstilling av både waferbaserte og tynnfilmsolceller av silisium, samt nye, nanostrukturerte materialer for neste generasjon av silisiumbaserte solceller. En annen sentral oppgave i 2008 var arbeidet med en stor søknad til Forskningsrådet (NFR) om å få opprette et Forskningssenter for Miljøvennlig Energi (FME) innen solenergi med tittelen «The Norwegian Research Centre for Solar Cell Technology». Et samlet norsk miljø innen solcelleforskning står bak søknaden. Søknaden ble innvilget av Norges forskningsråd i februar 2009 og IFE skal lede det nye FME-senteret på solcelleteknologi. Forskningsdirektør: Bjørg Andresen Lokalisering: Kjeller Antall ansatte: 70 (inkl. studenter og stipendiater) Omsetning: 85 mill kroner Vindenergi IFE, SEFAS og NTNU har de siste 9 årene arbeidet sammen om gjennomføring av ulike FoU-prosjekter innen vindkraft. I 2008 var en KMB innen offshore vindkraft det største og mest sentrale prosjektet. Her deltar i tillegg til NFR også mange norske bedrifter med finansiering f.eks. StatoilHydro, Statkraft, Statnett og Lyse. Siden prosjektet krever kompetanse innen marin teknologi, er konsortiet utvidet med Marintek. Når det gjelder offshore vindkraft, fokuserer IFE på turbinkonstruksjoner, rotoraerodynamikk og bladdesign. Instituttet arbeider her med nye interessante konsepter for flytende turbiner (HyWind) bl.a. på oppdrag for StatoilHydro. Norges forskningsråd opprettet også en FME på offshore vind i februar 2009 (Research Center for Offshore Wind Technology). IFE vil spille en sentral rolle i dette senteret som ledes av Sintef Energiforskning AS.

11 IFE ÅRSRAPPORT og vind, hydrogen som fremtidens energibærer, nye materialer og nanoteknologi, samt klimateknologi med CO 2 -håndtering som sentral oppgave. PRIORITERTE OMRÅDER Ny teknologi for anvendelse av hydrogen som energibærer CO 2 -fangst, industriell bruk og -deponering Materialvitenskap og nanoteknologi Fremstilling av solceller basert på silisium Vindkraftteknologi, med fokus på design av turbinblader Fornybar energi og hydrogen IFE har siden 1995 drevet med modellering, simulering, design, bygging og testing av integrerte hydrogensystemer basert på fornybar energi. Forskningsfokuset har vært på utvikling av systemer basert på solceller og vindmøller for kraftproduksjon, vannelektrolyse for hydrogenproduksjon, metallhydrider for hydrogenlagring og brenselceller for konvertering fra hydrogen til kraft. I denne forbindelse er det utviklet et modellbibliotek for energisystemsimulering (TRNSYS) av integrerte hydrogenanlegg basert på sol- og vindenergi (HYDROGEMS). I samarbeid med Norsk Polarinstitutt har IFE utført en studie av Norges forskningsstasjon, TROLL i Antarktis. Studien konkluderte med at det er både teknisk og økonomisk forsvarlig å erstatte mye av den tilkjørte autodieselen med bl.a. vindkraft. Utvikling av metallhydrider for rensing, komprimering og lagring av hydrogen er en sentral del av aktivitetene på IFE. I 2008 er laboratoriet oppgradert med mye nytt utstyr. IFE er nå, i samarbeid med IFEs datterselskap HYSTORSYS AS, i stand til å utvikle, teste og produsere ulike former for metallhydrider i moderate mengder, dvs. noen kilo pr dag. I 2007 ble det startet opp et nytt 3-årig forskningsprosjekt (REHYS) med formål om å utvikle distribuerte nettilknyttede kraftsystemer basert på solceller, hydrogen brenselceller, avanserte litium-ionbatterier, og superkondensatorer. Det ble i den anledning i 2008 startet et større prosjekt med oppgradering av REHYSlaboratoriet bl.a. ved å installere et 4 kw solcellepanel. Dette kommer i tillegg til en 5 kw vindmølle. Arbeidet skal sluttføres i I 2008 gjennomførte IFE på oppdrag fra HyNor Romerike, en forstudie av hvordan en fyllestasjon for hydrogen bør bygges opp. Konklusjonen ble at det er mulig å basere hydrogenproduksjonen på en kombinasjon av deponigass, solceller og nettstrøm. CO 2 -fangst Samarbeidet med CMR-gruppen om utvikling av gasskraftkonseptet; ZEG (Zero Emission Gas), for samtidig produksjon av elektrisitet og hydrogen med integrert CO 2 -fangst, har fortsatt i Dette er unik, patentert teknologi med svært høy virkningsgrad og lav kostnad, og resultatene danner grunnlag for storskala anlegg som konverterer fossilt brennstoff (naturgass, gassifisert kull eller biogass) til hydrogen og elektrisitet med integrert CO 2 fangst. Utviklingen av ZEG-teknologien nådde to viktige milepæler i 2008: En 2kW verifiseringsenhet er installert og testet ved Risavika Gassenter. Hydrogen og elektrisitet er produsert uten utslipp av CO 2 og testene har gitt erfaring og kunnskap om system- og varmeintegrering, driftsbetingelser, prosesskontroll og sikkerhetsspørsmål. Utviklingsselskapet ZEG Power AS eid av IFE og CMR (50/50) er etablert. Formålet med selskapet er å etablere et teknologisk fundament for realisering av kommersielle anlegg basert på ZEG-teknologien, sikre rettigheter til dette og oppnå verdiskapning og inntekter ved å demonstrere, videreutvikle og industrialisere ZEG-teknologien. IFEs fokus er å utvikle ny reformeringsteknologi for produksjon av hydrogen fra hydrokarbongasser (SE-SMR). Utvikling av høytemperatur absorbenter for CO 2 - fangst står sentralt i utviklingen, og arbeidet i 2008 har gitt lovende resultater. Det er i 2008 startet et prosjektsamarbeid med Lindum Ressurs og Gjenvinning om bruk av SE-SMR til produksjon av hydrogen basert på biogass fra avfallsdeponi. Industriell bruk og deponering av CO 2 Arbeidet med bruk av CO 2 som et industrikjemikalie for verdiskaping, kombinert med lagring av CO 2 (mineralkarbonatisering) har fortsatt i I tillegg til arbeid innen to strategiske instituttprogram er det startet prosjektsamarbeid med Nordic Mining og StatoilHydro for produksjon av aluminium og andre produkter fra anortositt basert på CO 2 -reaksjoner, og hvor CO 2 lagres som et fast, stabilt stoff. Ett prosjekt for å se på lagringseffektivitet ved mineralkarbonatisering er startet for Statens forurensingstilsyn (SFT). FoU i tilknytning til undergrunnslagring av CO 2 er intensivert i løpet av Samarbeidet som ble etablert i 2007 med NGI og universitetene i Oslo og Bergen om KMB-prosjektet Subsurface storage of CO 2 - Risk Assessment, MOnitoring and REmediation (SCC- RAMORE) har fortsatt. Prosjektet gjør eksperimenter og simuleringer med mål å avklare vekselvirkningen mellom kjemiske reaksjoner og geomekanisk stabilitet i forseglings- og brønnmaterialer. I tillegg er samarbeidet utvidet i nye prosjektinitiativ rettet mot injeksjon fokusert på trykk- og flow-optimalisering. IFE har i tillegg spilt en sentral rolle i søknadsarbeidet rundt etableringen av et FME; SUbsurface CO 2 storage, Critical Elements and Superior Strategy (SUCCESS). Søknaden ble innvilget av Norges forskningsråd i februar 2009, og skal ledes av Christian Michelsen Research AS. Avfallsteknologi IFE driver landets eneste anlegg for mottak, behandling og lagring av lavt og middels radioaktivt avfall, og har i tillegg driftsansvar for det nasjonale kombinerte deponi og lager for denne type avfall i Himdalen. Formålet med selve avfallsbehandlingen er å redusere volumet av avfallet slik at lagringsmengden blir minst mulig, og deretter kapsle avfallet inn slik at det blir egnet for betryggende deponering eller eventuelt langtidslagring. IFE fikk i 2008 fornyet konsesjon for drift av begge anleggene. Som et ledd i volumreduksjon av radioaktivt avfall er det i 2008 arbeidet med innføring av ny teknologi basert på bruk av mikrobølger. Mikrobølger har interessante muligheter med hensyn til gassifisering og pyrolyse også av annet avfall og biomasse. Termokjemisk dekomponering, produktfordeling, utbytte og oppgradering av energiproduktene kan studeres. Flere forprosjekt er satt i gang for å se på mulige anvendelser av biomasse og avfall til energiformål lokalt i Akershus/ Romerike.

12 12 IFE ÅRSRAPPORT 2008 PETROLEUMS- TEKNOLOGI Sektor Petroleumsteknologi utvikler lønnsom, sikker og miljøvennlig teknologi for petroleumsutvinning, inklusive påvisning og forvaltning av oljeog gassressursene. IFEs tracerteknologi benyttes av oljeselskap over hele verden, og Instituttet Forskningsprogrammet TracEOR Et nytt, stort forskningsprogram for utvikling av tracerteknologi startet i Programmet skal utvikle metoder for å måle transporten i reservoarer av kjemikalier som injiseres for å øke oljeutvinningen (EOR). EOR-metoder krever normalt store mengder kjemikalier og det er avgjørende for økonomien at kjemikaliene blir optimalt utnyttet. Forskningen skal kartlegge tracernes oppførsel og utvikle analysemetoder som kan detektere tracerne i svært lave konsentrasjoner (ppt-nivå) i prøver som inneholder slike EOR-kjemikalier. Forskningsprogrammet er et samarbeid med oljeselskapene StatoilHydro, Total, ConocoPhillips, ENI og Wintershall. Dette samarbeidet gjør det mulig raskt å verifisere resultater fra laboratorieforsøk i feltstudier. Monitorering av væskebevegelse i prosessutstyr Transport, blanding eller separasjon av fluider inngår i mange industrielle prosesser. Bruk av tracere kan bidra til å forstå prosessen og måle effektiviteten i prosessens forskjellige ledd. Kortlivede radioaktive tracere som sender ut gammastråling og som følger bestemte komponenter, kan benyttes til å måle transport inne i et lukket system ved hjelp av detektorer plassert på utsiden. Forskningsinnsatsen er rettet mot utvikling av egnede tracere og mot nye, effektive detektorsystemer. Et viktig delmål er å utvikle radionuklidegeneratorer som på stedet produserer de ønskede kortlivede tracerne som skal injiseres i prosessen. Kortlivede radioaktive tracere og nyutviklede detektorsystemer vil utgjøre en effektiv teknologi for bl.a. studier av separasjon av olje, vann, gass og faste partikler i separatorer og skrubbere i petroleumsindustrien. Denne forskningen utføres i et strategisk instituttprogram finansiert av Norges forskningsråd. Nye metoder innenfor tracermodellering og -simulering I dag blir tracerdata brukt for lite til å forbedre reservoarmodeller og derigjennom bedre utvinningsstrategier. For å bøte på dette er det tatt i bruk en metode som kalles Ensamble Kalman Filter. Denne metoden er anerkjent som den mest lovende metoden for historietilpasning av produksjonsdata. Tracerdata gir en helt ny dimensjon til tradisjonelle produksjonsdata. Når tracere detekteres i en produksjonsbrønn vet man hvor tracerne kommer fra, hvor lang tid transporten har tatt og hvor mye injeksjonsvannet har blitt tynnet ut. Denne tilleggsinformasjonen brukes til å forbedre reservoarsimulatoren og dermed gi ny innsikt i reservoarets egenskaper. For å beregne transporten av tracere i reservoaret brukes IFEs egenutviklede tracersimulator ARTSim. Beregningsmetoden er svært effektiv når det gjelder behov for regneressurser. Denne forskningen gjøres i samarbeid med IRIS, StatoilHydro og TOTAL. HORIZON II Forskningsprogrammet HORIZON II utvikler nye modeller for langdistansetransport av brønnstrøm fra olje- og gassfelt. En vesentlig forbedring av strømningsmodelleringen er oppnådd ved introduksjon av en mer nøyaktig beskrivelse av strømning og turbulens i et rørtverrsnitt. I HORIZON II, fase 2 av forskningsprogrammet, studeres spesielt hvordan tilstedeværelse av vann påvirker væskemengden i gassledninger og hvordan vann påvirker ustabil strømning (slugging) i oljeledninger. HORIZON II-programmet utføres av IFE og SPT Group i samarbeid med Chevron, ENI, ExxonMobil, Shell og StatoilHydro. Forskningsdirektør: Dag Thomassen Lokalisering: Kjeller Antall ansatte: 90 (inkl. studenter og stipendiater) Omsetning: 140 mill kroner Senter for forskningsdrevet innovasjon innen Flow Assurance IFE er vertskap for et Senter for Forskningsdrevet Innovasjon innen Flow Assurance (FACE). Senteret adresserer utfordringer rundt komplekse fluider (emulsjoner, dispersjoner og suspensjoner) og tunge oljer ved flerfasetransport og separasjon

13 IFE ÅRSRAPPORT etablerer seg som internasjonalt kompetansesenter for korrosjon i olje- og gassrørledninger. Gjennom tverrfaglige satsinger skal IFE frembringe etterspurt teknologi i det internasjonale petroleumsmarkedet. PRIORITERTE OMRÅDER Kostnadseffektiv lete- og utvinningsteknologi Tracerteknologi og simuleringsmodeller for analyse av reservoarog tracerdata Korrosjonskontroll i olje- og gassrørledninger Flerfasesimulatorer og beregningsverktøy for drift av petroleumsfelt Sentraler for effektiv og sikker drift av ett eller flere petroleumsfelt. av olje, gass og vann. Fire oljeselskap, fire serviceselskap og Forskningsrådet deltar i konsortiet. Senteret er et langsiktig forskningssamarbeid mellom IFE, SINTEF og NTNU. Den tverrfaglige verdikjeden i FACE starter med å karakterisere oljer fra virkelige felt. På grunnlag av dette lages kunstige oljer som hermer egenskapene til de virkelige oljene. Eksperimenter med de kunstige oljene brukes til å etablere ny kunnskap og modeller. Det er etablert samarbeid mellom senteret og forskningsmiljøer i England, USA og Sveits. Korrosjon i rørledninger med H 2 S Lokalisert korrosjon kan oppstå innvendig i olje- og gassrørledninger når det er hydrogensulfid (H 2 S) tilstede i gassen. IFE har startet et stort internasjonalt samarbeidsprosjekt for å kartlegge og forstå lokalisert korrosjon i rørledninger med H 2 S og legge grunnlaget for modeller for prediksjon av denne typen korrosjon. Prosjektet skal gå til 2011 og har 12 oljeselskap og kjemikalieleverandører som deltagere, de fleste utenlandske. Kondensering av ubehandlet brønnstrøm I samarbeid med SINTEF og NTNU studeres metoder for enklere og billigere flytendegjøring av naturgass. Dette skal oppnås ved å redusere behovet for fjerning av vann, CO 2 og andre urenheter i gassen. Kunnskap og forståelse av ekspansjon av slike gassblandinger er et hovedresultat fra arbeidet. IFE og Danmarks Tekniske Universitet modellerer prosessen, mens IFE, SINTEF og NTNU gjør eksperimenter. Ved IFE bygges en rigg for å undersøke ekspansjon av gassblandinger med avkjøling ned til temperaturer som gir utfrysning av CO 2 og tunge hydrokarboner. Arbeidet finansieres av Norges forskningsråd og StatoilHydro. Måling av væskeinnhold i gassrørledninger God kunnskap om væskeinnhold i gasskondensatledninger, som fra Snøhvit, Ormen Lange og Troll, er viktig for kontrollert og fleksibel drift. I samarbeid med StatoilHydro er det utviklet en metode for å måle totalt væskeinnhold i gasskondensatledninger. Metoden baserer seg på måling av transporttiden for tracere gjennom ledningen. I et Demo2000-prosjekt utvikles en mobil testenhet (container) med utstyr for kjemisk analyse og datainnsamling. Prøver fra produksjonsstrømmen analyseres automatisk, og nødvendige beregninger gjøres for å gi ledningens totale innhold av kondensat og vann. Modellering av krystalliseringsprosessen for solcellesilisium Bruk av krystallinsk silisium i solceller er raskt voksende på verdensbasis. Ytelsen til solceller påvirkes sterkt av urenheter og defekter som kan spores tilbake til krystalliseringsprosessen. IFE skal utvikle en avansert regnemodell som skal beregne temperaturer, væskehastigheter, spenninger og mikroskopiske defekter i krystallene. Målet med prosjektet er å modellere og analysere størkningsprosessen, og karakterisere fordeling av urenheter og dannelse av defekter under nedkjøling. Dette er et strategisk prosjekt finansiert av Norges forskningsråd. Korrosjonskontroll og kjemikaliehåndtering i nye gassfelt ph-stabilisering som metode for korrosjonskontroll i gasskondensatledninger har vært utviklet på IFE siden begynnelsen av 1990-tallet. IFE har bidratt med kvalifisering av metoden og vært rådgiver ved utbygging av de fleste gassfelt der ph-stabilisering brukes for korrosjonskontroll. IFE har hatt prosjekter vedrørende ph-stabilisering og regenerering av glykol for gassfelt i Australia, Egypt, India, Aserbajdsjan, Storbritannia og Norge. Dette arbeidet har gitt verdifull felterfaring som vil bidra til at fremtidige forskningsprosjekter gir resultater som er direkte anvendbare for oljeindustrien. Kombinert bruk av glykol som hydrathemmer og ph-stabilisering som korrosjonskontrollmetode gir utfordringer for design og drift av glykolsystemet. Kjeller MEG Loop-prosjektet har studert disse utfordringene og utviklet en simulator (KMLSim) for modellering av transport av fluider gjennom anlegget, med spesiell vekt på termodynamiske forhold og utfellingskinetikk i glykol/vann-fasen. Simulatoren løser likninger for likevekt og kinetikk for å beregne utfelling av salter. Realistiske parametre i disse likningene er bestemt i den eksperimentelle delen av prosjektet. Dette verktøyet kan forutsi hvilke problemer som kan oppstå på grunn av korrosjonsprodukter og dersom brønnene begynner å produsere vann, og hvordan anleggene for glykolgjenvinning kan drives optimalt. IFEs flerfasegruppe vant StatoilHydros forskerpris IFEs flerfasegruppe ble tildelt StatoilHydros forskerpris for Prisen gis til en forsker eller en forskningsinstitusjon som har utført arbeid av stor betydning for StatoilHydro. Flerfasegruppen fikk prisen for sin forskning på transport av olje og gass i rørledninger. Forskningen har gjort det mulig med undervannsutbygging der brønnstrøm sendes i ett rør fra havbunnen til land, eller til en eksisterende plattform. Store utbygginger som Troll, Ormen Lange og Snøhvit hadde ikke vært mulige uten denne teknologien. Feltstudier med tracere IFE vant i 2008 en rammekontrakt med StatoilHydro for tracertjenester på norsk sokkel. Grunnlaget for kontrakten er lagt gjennom et langvarig forskningssamarbeid med Statoil, Norsk Hydro og StatoilHydro innen utvikling av tracerteknologi og praktiske anvendelser av forskningsresultatene. Det har vært stor virksomhet innenfor feltstudier i forskjellige deler av verden. Denne aktiviteten øker i omfang ettersom oljeselskapene blir oppmerksomme på tracermetodenes slagkraft. Et eksempel fra dansk sokkel: der ble det oppdaget en betydelig lekkasje mellom en injeksjonsbrønn og en produksjonsbrønn. Ved hjelp av tracermålinger kunne man identifisere lekkasjesonen, bestemme transporttiden mellom brønnene, og finne ut hvor stor del av det injiserte vannet som lakk til produsentbrønnen. Basert på disse dataene kunne volumene beregnes og lekkasjen bli tettet ved å pumpe ned det korrekte volumet med sement. I ettertid viste nye undersøkelser at lekkasjen var tettet. Et annet interessant eksempel var et samarbeid med et oljeselskap i Canada der tracere ble benyttet for å bestemme flømmingsmønsteret i et reservoar hvor CO 2 benyttes for økt oljeutvinning. Resultatene har gitt oljeselskapet innsikt i effekten av bruk av CO 2 i sitt reservoar, og IFE har fått sin første felterfaring med å spore bevegelse av injisert CO 2.

14 14 IFE ÅRSRAPPORT 2008 HALDEN PROSJEKTET Norway Great Britain Russia, Slovakia Switzerland Sweden Kazakhstan Norges største internasjonale forskningsprosjekt bringer til veie nøkkelinformasjon til bruk i sikkerhetsvurderinger, lisensiering og pålitelig drift av Senter for internasjonal sikkerhetsforskning 2008 er det siste året av den 3-årige avtaleperioden som Norge og medlemslandene i Haldenprosjektet sluttet seg til i Rammeprogrammet for ble utarbeidet i tett dialog med medlemsorganisasjonene og godkjent av det internasjonale styret. Programmet er tilstrekkelig fleksibelt for også å kunne implementere nye forskningsinitiativ selv om flere programelementer har en langsiktig horisont. De internasjonale deltakere i Haldenprosjektet deltar aktivt, kritisk og konstruktivt både i prioritering og oppfølging av forskningsprogrammene. Det sikrer at arbeidet fokuserer på oppgaver av direkte sikkerhetsmessig betydning. Allerede i 2007 begynte IFE med forberedelsene til en ny avtale for Haldenprosjektet og laget et programforslag for Forslaget ble presentert i alle medlemsland og til sist godkjent av det internasjonale styret i juni Deretter bekreftet alle medlemmene i Haldenprosjektet sin intensjon å slutte seg til en ny avtale. Eksperimentell tilnærming Haldenprosjektet fremskaffer nøkkelinformasjon til bruk i sikkerhetsvurderinger og lisensiering, samt for pålitelig drift av kjernekraftverk og andre komplekse industrianlegg. Arbeidet baseres på bruk av Haldenreaktoren, HAMMLAB (Halden Menneske Maskin Laboratorium) og Halden VR-senter (virtuell virkelighet). Infrastrukturen er gjenstand for systematisk vedlikehold og oppgradering for å møte eksisterende og framtidige behov og krav til eksperimentelle oppgaver. Haldenreaktoren (HBWR) er hovedverktøyet for brensels- og materialundersøkelsene. Ti eksperimentalkretser er i bruk for prøving under betingelser som ikke bare er representative for kraftreaktorer, men som også simulerer mer krevende eller uønskede forhold. Prosjektet har utviklet et kvalifisert sett måleinstrumenter som gjør det mulig å få detaljert informasjon om hvordan egenskapene til brensel og materialer endres ved bestråling. Resultatene brukes til å utvikle beregningsverktøy for sikkerhetsanalyse og lisensiering. Czech Republic Germany, Finland USA, Spain Hungary Denmark France, Belgium Korea Japan Simulerer ulykker i virtuell virkelighet HAMMLAB er et simulatorbasert kontrollrom. Det blir brukt for å utvikle og validere nye metoder for presentasjon av informasjon, for utvikling av operatørstøttesystemer som forbedrer sikkerhet og driftspålitelighet, og for å undersøke samspillet mellom operatør og system. Målet er å etablere retningslinjer for design og validering av forbedrede grensesnitt og støttesystemer. VR-senteret anvendes til design og validering av kontrollrom; for planlegging av vedlikeholdsfunksjoner og for trening. HAMMLAB og VR-senteret ligger side ved side i et moderne laboratoriebygg som sikrer fleksibilitet og effektivitet i eksperimentalarbeidet. Kombinasjonen av HAMMLAB og VR-senteret gjør det mulig å simulere ulykker i virtuell virkelighet. Spesielt viktig med slike eksperimenter er det å frambringe generiske data om de faktorer som påvirker operatørenes yteevne i kritiske situasjoner. Disse data blir brukt i sikkerhetsanalyser av ulike MTO-løsninger. IFEs MTO-kompetanse gir dermed fundamentale bidrag i arbeidet med å redusere antallet alvorlige ulykker både i Norge og internasjonalt.

15 IFE ÅRSRAPPORT kjernekraftverk og andre komplekse industrianlegg. Haldenprosjektet er viktig i beredskapssammenheng og gir en troverdig basis for Norges pådriverrolle i internasjonalt sikkerhetsarbeid. Samtidig er det et strategisk program på sentrale teknologiområder for norsk energi-, prosess- og transportindustri. Internasjonalt nettverk og kunnskapsoverføring Sikker bruk av kjernekraftanlegg krever ikke bare et kvalifisert datagrunnlag, men er også avhengig av at industri og sikkerhetsmyndigheter opprettholder nødvendig kompetanse. Haldenprosjektet bidrar til dette ved deltakelse i internasjonale arbeidsgrupper og fora og ved å arrangere arbeidsmøter med deltakelse fra medlemslandene, i 2008 bl.a.: 2 expert meetings on LOCA testing IASCC review meeting Enlarged Halden Programme Group (EHPG) Meeting EHPG-møtet ble lagt til Loen i tidsrommet mai Møtet hadde en større deltakelse enn noen gang og samlet mer enn 300 deltakere. Dette understreker den høye statusen som Haldenprosjektet har blant sine medlemmer. EHPG-møter, som blir gjennomført to ganger i treårsperiode, gir rom for en omfattende presentasjon av forskningsresultatene både fra Haldenprosjektet og fra deltagende organisasjoner. Møtet gir også rikelig anledning til å skape nye kontakter, utveksle erfaring og lage planer for ny forskning. Markering av 50-årsjubileet til Haldenprosjektet Haldenprosjektet ble grunnlagt 11. juni 1958 ved undertegnelsen av den første avtalen og er i dag det eldste internasjonale samarbeidsprosjekt om sikker og økonomisk utnyttelse av kjernekraft. Jubileet ble markert med en rekke arrangement. Ambassadørene av alle medlemsland ble invitert til Halden og besøkte reaktoranlegget og Hammlab 24. april Haldenprosjektets internasjonale styre holdt sitt første halvårsmøte i Halden, også her med omvisning i fasilitetene. På selve grunnleggingsdagen, 11. juni, ble det arrangert et internasjonalt seminar i Oslo med tema «Nuclear energy and international co-operation». IFE hadde invitert en rekke foredragsholdere fra inn- og utland, blant dem formannen i den amerikanske sikkerhetsmyndigheten US Nuclear Regulatory Commission. Med nesten 200 deltakere, et flertall av dem fra Norge, viste seminaret at kjernekraft igjen vekker interesse i Norge. Haldenprosjektet ligger under paraplyen av OECD Nuclear Energy Agency, NEA. To av NEAs komiteer, Committee on Nuclear Regulator Activities, CNRA, og Committee on the Safety of Nuclear Installations, CSNI, holdt sine møter i Oslo i tilknytning til seminaret nevnt ovenfor. Samarbeid for økt kjernekraftsikkerhet i Russland og Øst-Europa IFE har lenge hatt et godt samarbeid med sikkerhetsmyndigheter i flere land i Øst-Europa som Russland, Tsjekkia, Slovakia og Ungarn som også er medlem av Haldenprosjektet. IFEs samarbeid med disse land omfatter tre hovedområder: Østeuropeisk deltagelse i Halden prosjektets fellesprogram Bilateralt samarbeid om spesifikke sikkerhetstiltak Deltagelse i handlingsplan for atomsaker under Utenriksdepartementet Samarbeidet med Kola kjernekraftverk ble ført videre i IFE leverer utstyr og instrumenter for bl.a. overvåkning av vannkjemi, materialintegritet, og for fjernstyrt inspeksjon av kritiske komponenter. Kola kjernekraftverk får dessuten en utstrakt opplæring og kompetanseoverføring. Prosjekter for oppgradering av fullskala- og funksjonssimulatorene for alle fire enhetene er startet for å bedre trening og opplæring av kontrollrompersonell. Viktige aspekter er kompetanseoverføring innenfor storskjerm design, prosedyrer, samt innenfor trening og opplæring generelt. Prosjektene blir utført i samarbeid med Kolaverket, FORTUM og ABB i Finland, samt de russiske simulatorleverandørene SSL i Obninsk og GET i Moskva. Kjerneovervåkningssystemet SCORPIO for reaktorene 3 og 4 på Bohunice i Slovakia, samt for reaktorene 1, 2, 3 og 4 på Dukovany i Tsjekkia ble oppgradert i Disse reaktorene er av VVER-typen (russisk design), og arbeidet fokuserte på å tilpasse systemet til et nytt I&C-system, nytt brensel, samt effektforhøyningen ved enhetene. Prosjektene ble gjennomført i samarbeid med Nuclear Research Institute i Tsjekkia, VUJE i Slovakia, samt tsjekkiske og slovakiske underleverandører. SCORPIO-systemet er lisensiert og brukes i kontrollrommene som hovedsystem for kjerneovervåkning både ved Bohunice og Dukovany. Drift av Haldenreaktoren I 2008 var Haldenreaktoren i drift i 182 dager for å gjennomføre det omfattende eksperimentalprogrammet for Haldenprosjektet og oppdragsprogrammet. Tiden reaktoren er avstengt blir brukt til å laste inn og ut eksperimenter og brensel, undersøke materialer, utføre nødvendig vedlikehold og inspisere komponenter av reaktorsystemet. I desember 2008 ga regjeringen en ny driftstillatelse for Haldenreaktoren og tilhørende innretninger fram til Institutt for energiteknikk kommer til å søke om videre driftstillatelse i god tid før den nåværende tillatelsen utløper. Alt arbeid ved Haldenreaktoren ble utført innenfor de av myndighetene fastsatte dosegrenser, og utslippene til vann og luft var godt innenfor grenser gitt av Statens strålevern.