Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum RØRVIK E-postadresse:

Transkript

1 VIKNA KOMMUNE Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum RØRVIK E-postadresse: Formannskap Utvalg: Møtested: Grinna, Rørvik Samfunnshus Dato: Tidspunkt: 08:15 MØTEINNKALLING Rørvik, Reinert Eidshaug ordfører Roy H. Ottesen rådmann Orientering Koordinerende enhet v/ helse- og sosialsjef Kristian Skålhavn.

2 Saksliste Utvalgssaksnr PS 136/12 Innhold Saker til behandling: Referatsaker RS 140/12 Personalretta tiltak. Fordeling av kr , jfr. k. sak nr PS 44/12. RS 141/12 RS 142/12 KS - KS åpner besøkssenter Lensmann Erik Stovner - Uttalelse fra lensmannen i Vikna RS 143/12 NTE Nett AS - Rullering av lokale energiutredninger RS 144/12 SSB - Folkemengde 1. januar 2012 og endringene hittil i 2012 i Nord-Trøndelag RS 145/12 Fornyings- og administrasjonsdepartementet - Høringsbrev - Forskrift om universell utforming av IKT RS 146/12 RS 147/12 RS 148/12 RS 149/12 RS 150/12 Det Kgl helse- og omsorgsdepartement - Høring av bioteknologiloven - Straffebestemmelsen Det Kgl helse- og omsorgsdepartement - Høring NOU 2012:17 -Om kjærlighet og kjøletårn Om kjærlighet og kjøletårn strafferettslige spørsmål ved alvorlige smittsomme sykdommer Trygg Trafikk - Forslag på medlemmer til Trygg Trafikks styre for perioden Høring - forslag til endringer i kommuneloven og offentleglova (innbyggerinitiativ, revisors taushetsplikt, utsatt offentlighet) Kulturdepartement - orientering om samvirkeforetak som har mottatt spillemidler fra tilskuddsordningen lokale og regionale kulturbygg - selskaper med begrenset ansvar (BA), herunder andelslag RS 151/12 Tilskudd til tros- og livssynssamfunn for PS 137/12 PS 138/12 Saker til behandling: Bård Hemmer, 4838 Arendal - Krav om kommunalt tilbakekjøp av boligtomt i Jektløpet 44 - Gnr 10 Bnr Pubdrift Rørvik AS - Søknad om utvidet skjenke- og åpningstid jula Lukket PS 139/12 Endring av lokalisering Fysioterapeut X PS 140/12 Spillemidler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet - Rullering av utbyggingsplan og prioritering av søknader for PS 141/12 Budsjett- og regnskapsrapport for januar - november 2012 PS 142/12 Bygging av nye omsorgsboligen på Namdalstun PS 143/12 Vikna kommunes kulturpris 2012.

3 Sakertilbehandling:

4 PS136/12Referatsaker

5 VIKNA KOMMUNE Rådmannen Etatsledere v/ Grethe Andreassen Anton Bævre Kristian Skålhavn Rådmannen Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Arkivkode: Dato: 2012/ Roy Harald Ottesen, Personalretta tiltak. Fordeling av kr , jfr. k. sak nr PS 44/12. Kommunestyret vedtok i møte sak nr. PS 44/12, å avsette kr av regnskapsoverskuddet for 2012 til personretta tiltak. I hht kommunestyres vedtak fordeles beløpet på avdelingene etter antall ansatte og disponeres av den enkelte avdeling. Rådmannen har med utgangspunkt i antall ansatte fordelt beløpet som følger etatsvis: - Rådmannens stab..kr ,- - Oppvekst ,- - Helse og sosial ,- - Teknisk ,- Sum kr ,- I vedlagte oppsett er det enkelte ansvarsområde/arbeidsplass lagt til grunn i fordelingen. Rådmannens vurdering er at det blir opp til hver enkelt etat å bestemme hvordan pengene skal brukes, herunder om de skal fordeles på den enkelte arbeidsplass eller om etaten skal gjøre noe i fellesskap. Etatsjefen får ansvaret for å følge opp dette. Lykke til! Med hilsen Roy H. Ottesen rådmann Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bank: Postboks 133, Sentrum Engasvegen 27 Telefaks: Org.nr.: RØRVIK 7900 RØRVIK Hjemmeside: E-postadresse: vikna@vikna.kommune.no

6 Aud Lindseth Fra: Kommunespillet Sendt: 12. oktober :37 Til: vikna Emne: KS åpner besøkssenter cyn KSÅPNER BESØKSSENTER Med et nytt teknologisk og interaktivt besøkssenter vil KSgi ungdom økt kunnskap om de mulighetene som ligger i kommunesektoren. Snasen er en gjennomsnittlig norsk kommune med gjennomsnittlige utfordringer. Antall eldre med behov for pleie og bolig er økende og kommuneøkonomien er anstrengt. Ordføreren i Snasen kommune har gått til valg på et løfte om oppføring av nye eldreboliger. Kommunen har derfor opprettet et innsatsteam bestående av egne eksperter for å finne løsningen på fremtidens eldreomsorg i kommunen. Vil de klare det? I Kommmunespillet blir deltakerne tildelt ulike roller i Snasen kommunes innsatsteam. De løser individuelle oppgaver knyttet til innovasjon, trivsel, logistikk og bemanning, men må også samarbeide for å finne en løsning som er innenfor budsjett og som scorer høyest mulig på etikk. Deltakerne vil måtte gjøre valg og reflektere over egne standpunkt. Kommunespillet er en del av et gratis pedagogisk opplegg for skoleelever, som KS Besøkssenter tilbyr. Tilbudet er primært for elever i 10. klasse og på videregående skole og er tilpasset sentrale mål i læreplanen for samfunnsfag. Besøket i Kommunenes Hus åpner med en film, som mangfoldet i det kommunale yrkesliv, fra jordmor til feier, fra lærer til søppeltømmer. Deretter får de besøkende selv prøve seg som samfunnsplanleggere i Snasen kommune. I Besøkssentret benytter vi det siste av teknologisk utstyr, ettersom det er godt dokumentert at ved å bruke alle sansene, vil læreropplevelsen bli større! På nettstedet kan lærere og andre booke en KS-vert, som vil geleide dem gjennom et to timers besøk på Kommunenes Hus. Skoleklasser som ikke har anledning til å reise til Oslo, får tilbud om et eget opplegg som kan settes opp i ethvert klasserom. I tillegg til ulik materiell for læreren i tråd med sentrale læremål i samfunnsfag, er lokaldemokratispillet tilrettelagt for ethvert klasserom.

7 Forlat klasserommet for noen timer og bli med som samfunnsplanleggere i Snasen kommune! tiva ::: r t:ah -r K(5111 1,1J'1,= :1, ) 11,1", i 10 k Med vennlig hilsen, KS KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authonties 2

8 Aud Lindseth Fra: Roy Harald Ottesen Sendt: 12. oktober :14 Til: Aud Lindseth; Grethe Andreassen; Jens Reidar Husby Emne: VS: KS åpner Besøkssenter Fra: Ida Grøttvik Slettevoll [mailto:ida. rottvik.slettevoll ks.no] Sendt: 12. oktober :40 Til: Ida Grøttvik Slettevoil Emne: KS åpner Besøkssenter KSÅPNER BESØKSSENTER Med et nytt teknologisk og interaktivt beseskssentervil KSgi ungdom økt kunnskap om de mulighetene som ligger i kommunesektoren. Snasen er en gjennomsnittlig norsk kommune med gjennomsnittlige utfordringer. Antall eldre med behov for pleie og bolig er økende og kommuneøkonomien er anstrengt. Ordføreren i Snasen kommune har gått til valg på et løfte om oppføring av nye eldreboliger. Kommunen har derfor opprettet et innsatsteam bestående av egne eksperter for å finne løsningen på fremtidens eldreomsorg i kommunen. Vil de klare det? I Kommunespillet blir deltakerne tildelt ulike roller i Snasen kommunes innsatsteam. De løser individuelle oppgaver knyttet til innovasjon, trivsel, logistikk og bemanning, men må også samarbeide for å finne en løsning som er innenfor budsjett og som scorer høyest mulig på etikk. Deltakerne vil måtte gjøre valg og reflektere over egne standpunkt. Kommunespillet er en del av et gratis pedagogisk opplegg for skoleelever, som KS Besøkssenter tilbyr. Tilbudet er primært for elever i 10. klasse og på videregående skole, men senteret er også åpent for andre grupper, som representanter fra kommuner, fylkeskommuner, politiske partier og organisasjoner. Besøket i Kommunenes Hus åpner med en film, som viser mangfoldet i det kommunale yrkesliv; fra jordmor til feier, fra lærer til søppeltømmer. Deretter får de besøkende selv prøve seg som samfunnsplanleggere i Snasen kommune. I Besøkssentret benytter vi det siste av teknologisk utstyr. Det er godt dokumentert at læreropplevelsen blir større når vi bruker alle sansene! Undersøkelser viser at ungdom har lite kunnskap om kommuner og fylkeskommuners funksjon i arbeidslivet og lokaldemokratiet. Kommunesektoren må få dagens ungdom med på laget for å møte framtidens arbeidskraftbehov. Kommuner og fylkeskommuner er helt avhengig av at flere unge mennesker velger utdannings- og karriereveier som kommunene har behov for og at de engasjerer seg i lokaldemokratiet. Vi håper derfor at kommuner og fylkeskommuner vil ha stor glede av et besøkssenter, som viser frem sektorens muligheter, utfordringer og mangfold. På nettstedet illet.no kan lærere og andre booke en KS-vert, som vil geleide dem gjennom et to timers besøk på Kommunenes Hus. Skoleklasser som ikke har anledning til å reise til Oslo, får tilbud om et eget opplegg som kan settes opp i ethvert klasserom, i tillegg til undervisningsmateriell for læreren.

9 Forlatklasserommetfor noentimer og bli med som samfunnsplanleggere i Snasenkommune! HVA: KS Besokssoulor NAH: Apnet 2. tnai 2013 HVOR: Kommunenes HuS (Osio) HVEM: Elovet a 10. klasso og videtegarando skolo på wiårty.hz;iul'aultit.ise r.s2 Med vennlig hilsen Ida Grøttvik Slettevoll Kommunikasjonsrådgiver Com..r_nica.on Acvoo Epost Ero I: Telefon Phone: Mobil iqsks.no (+47) (+47) KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON le Norwo;Lfri A:-;suciJtion of Loow find Rooloo:1 AutO;)otte,

10 POLITIET Vikna kommune postboks 133 Sentrum 7901 RØRVIK 2 c) CA 413(L Deresreferan se Vår referanse Dato 2009/ / Trafikksikkerheti Skolegataved Rørvikskole - tiltak. Uttalelse fra lensmannen i Vikna Lensmannen i Vikna anbefaler at det skiltes med "stopp forbudt" på strekningen Omkjøringsveien til kryss med Bakkegata. Dette er et trafikksikkerhetstiltak som vil øke trafikksikkerheten for de myke trafikkantene som ferdes på denne vegstrekningen. Ved å enveisregulere trafikken på denne vegstrekningen vil man ikke oppnå mindre biltrafikk, slik at dette i seg selv ikke vil bidra til økt trafikksikkerhet for de myke trafikkantene. For å begrense biltrafikk i dette området på det tidspunktet hvor barn ferdes til fots i forbindelse med skolestart og skoleslutt mener lensmannen at skilting "stopp forbudt" vil være det mest effektive tiltaket for å begrense biltrafikk og ivareta spesielt barns trygghet når de ferdes på vegstrekningen. Mei hils rr Erik Stovner lensmann _1'51.Li v c,1 Saksbehandler: Erik Stovner Tlf: Nord-Trøndelag politidistrikt

11 NTE Kommunene i Nord Trøndelag Ihh. adresseliste Ark.kode P: Ark.kode: Kcpi Kassasion: UnntalIcfLL 7.ZMJ Sentr 8 OKT2012 NTENett AS Besoksad"esse: Sjøfartsgt. 3 Post esse: Postboks Steinkjer bord: Faks: web: post: ntenettonte.no Nr.: MVA kgiro: Deres ref.: Vår ref.: (bes oppgitt ved svar) Dato: /310/STE Rullering av lokale energiutredninger Orientering NTE Nett AS har siden 2004 utarbeidet lokale energiutredninger for kommunene i Nord-Trøndelag med rulleringer påfølgende år. Utredningsarbeidet har hele tiden skjedd i nært samarbeid med den enkelte kommune. Dette gjelder både utarbeidelse av de lokale energiutredninger og presentasjon med diskusjon i energimøtene. Når det gjelder de siste års utredningsarbeid, vises det også til brev av fra NVE til kommuner og områdekonsesjonærer hvor det gis informasjon om lokale energiutredninger, og en anbefaling om at klima- og energiplanlegging i kommunene samt energimerking av bygninger, sees i sammenheng med energiutredningsarbeidet. Gjennomføring av utredningsarbeidet i 2012 I henhold til energiloven og tilhørende forskrift om energiutredninger, er NTE Nett AS som områdekonsesjonær, pålagt å oppdatere utredningene. Revidert forskrift om energiutredinger tradte i kraft 1. juli 2008, og innebar endringer i kravet om oppdateringsfrekvensen på utredningene. I tillegg skal kommunenes energibruk presenteres separat så langt det er mulig og det skal annet hvert år avholdes et åpent energimøte i hver kommune. NTE Nett AS har valgt å dele fylket i to. Utredingsarbeidet for kommunene Stjørdal, Meråker, Frosta, Levanger, Verdal, Leksvik, Inderøy, Verran, Steinkjer, Flatanger og Namdalseid gjennomføres i 2012, og er en oppdatering av energiutredningene for de samme kommunene som ble gjennomført i For de øvrige kommunene i Nord-Trøndelag har vi planlagt tilsvarende oppdatering i Kommunene har adgang til å be om hyppigere oppdatering ved behov. Vi tar sikte på å utarbeide en oversikt over kommunalt forbruk av energi for de tre siste år, fordelt på strømforbruk, oljeforbruk og bioenergiforbruk, og vil ta kontakt spesielt om dette. Eventuelt forbruk av fjernvarme i kommunale bygg og anlegg ønskes også oppgitt.

12 Innhold i utredningene NTE I henhold til 11 i forskrift om energiutredninger skal den lokale energiutredningen nå som tidligere inneholde følgende hovedpunkter: Beskrivelse av dagens energisystem og energisamrnensetningen med statistikk for produksjon, overføring og stasjonær bruk av energi. Dette gjelder ikke bare el-systemet, men også andre typer infrastruktur som er etablert. Utredningen skal vise hvor mye elektrisitet, fjernvarme, olje, gass, og biobrensel som benyttes stasjonært i kommunen. Beskrivelse av forventet stasjonær energietterspørsel i kommunen, fordeit på ulike energibærere og brukergrupper. Beskrivelse av de mest aktuelle energiløsninger for områder i kommunen hvor det forventes vesentlig endring i energietterspørselen. Herunder muligheter for bruk av fjernvarme, energifleksible løsninger, varmegjenvinning, gass, tiltak for energiøkonomisering, virkning av energisystemer på forbrukssiden med videre. Kontakt med kommunene Under selve utredningsprosessen er det i utgangspunktet lagt opp til at kontakten med kommunene skjer gjennom de kontaktpersonene som tidligere er oppnevnt i hver kommune. NTE Nett AS vil i løpet av de nærmeste ukene ta kontakt med kontaktpersonene i de kommunene hvor energiutredningene skal oppdateres, for å innhente grunnlagsdata om bl.a. følgende: Bidrag og innspill til den generelle beskrivelsen av kommunen og viktige forutsetninger i utredningsarbeidet. Vesentlige endringer siden 2010 i forhold til produksjon og bruk av energi i kommunen eller andre forhold som har betydning for energisituasjonen lokalt. Eventuelle planlagte tiltak som kan påvirke framtidig produksjon og bruk av ulike energiformer. Kommunal planstrategi, spesielt i forhold til eventuell koordinering mellom den kommunale klima- og energiplanen og energiutredningen. Energibruk i kommunale bygg og anlegg. Energiutredningen skal også si noe om mulighetene for energiøkonomisering i kommunen og komme med forslag til konkrete tiltak. For å få dette til, er vi helt avhengig av godt samarbeid med kommunene og tilbakemelding på slike problemstillinger. Innledende møte med kommunene Kontaktpersonene i de aktuelle kommunene vil bli invitert til et felles innledende møte hos NTE Nett AS hvor det vil bli gitt en nærmere orientering om utredningsarbeidet. I møtet inviteres det også til en diskusjon om hvordan samarbeidet mellom kommunene og nettselskapet om energiutredningene og om de kommunale klima- og energiplanene best kan gjennomføres. Det vil bli sendt ut egen invitasjon til møtet. Energimøte med kommunene Som for utredningene for 2010, vil også utredningene for 2012 bli presentert i såkalt energimøte med den enkelte kommune. Det stilles ikke krav om innhold i møtet, men dette er tenkt som en diskusjonsarena som er åpent for alle. I tillegg til presentasjon av utredningen, kan typiske tema i møtene være følgende: Eventuelle utbyggingsplaner. Forsterkings- og utbyggingsbehov i nettet. Tiltak for energieffektivisering og energisparing. Kommunens arbeid med energi- og klimaplan etc. 2

13 NTE Nett AS er pålagt å føre referat fra møtet og gjøre dette tilgjengelig offentligheten. for NTE Vi vil ta kontakt med hver enkelt kommune for å avtale hvordan energimøtet skal gjennomføres, og eventuelt om det skal legges til et møte i et kommunalt organ som kommunestyre, formannskap, hovedutvalg eller annet forum. Framdrift/oppfølging Utredningsarbeidet er i gang med innhenting av grunnlagsdata og annen informasjon fra SSB. Dette danner grunnlaget for beskrivelse av dagens situasjon og prognoser for de nærmeste år. Rapportene for hver kommune utarbeides parallelt i løpet av høsten Forslag til rapporter vil bli forelagt den aktuelle kommune for gjennomsyn og innspill før den ferdigstilles innen utgangen av året. I løpet av første halvår 2013 planlegger vi å gjennomføre åpne møter med de 11 aktuelle kommunene. NTE Nett AS vil ta kontakt for å avtale tid og sted for disse møtene og hvordan aktuelle energiaktører skal inviteres til møtene. Møteplan vil også bli offentliggjort på NTE sin hjemmeside. Kontaktperson i kommunen Vedlagt følger liste over kontaktpersoner i den enkelte kommune. Vi ber om at navn, telefonnr. og e-postadresse på oppgitt kontaktperson kontrolleres, og at eventuelle endringer meldes til oss. Kontaktpersoner NTE Følgende kontaktpersoner er oppnevnt hos NTE Nett A/S: Prosjektleder Stein Eilertsen, tlf eller , og stein.eilertsen nte.no. Prosjektkoordinator Finn-Age Søråsen, tlf , og finn.a e.sorasen nte.no Vi ser fram til et godt samarbeid. Med hilsen U't Ad Dir Trygve Kvernland / in Ei ertsen Prosjektleder Kopi: Kommunens kontaktperson 3

14

15 file://c:\ephorte\pdfdocproc\ephorte\59885.html Side 1 av Fra: Aud Lindseth[aud.lindseth@vikna.kommune.no] Dato: :45:02 Til: Gunn Karin Clausen Tittel: VS: Høringsbrev - Forskrift om universell utforming av IKT Fra: Fosby Geir [mailto:geir.fosby@dss.dep.no] Sendt: 6. november :16 Til: Øye An-Magritt Kopi: Fosby Geir Emne: Høringsbrev - Forskrift om universell utforming av IKT Vedlagt følger høringsbrev vedrørende Forslag til forskrift om universell utforming av IKTløsninger. Vi ber departementene om å sende til sine underliggende etater. Høringsnotatet er lagt ut på Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets internettside for høringer: Høringsuttalelsene vil bli offentliggjort på samme internettside. Vennligst ikke bruk svarknappen, men Høringsuttalelser bes sendt til postmottak@fad.dep.no innen 5. februar Med vennlig hilsen Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

16 H øring snotat - forskrift om universell utforming av IKT -løsninger 1. Innledning Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) sender med dette på høring forslagtil forskrift om universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologiløsninger (IKT-løsninger). Forskriften er fastsattmed hjemmel i lov 20. juni 2008nr. 42 om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne(diskriminerings - og tilgjengelighetsloven) 2, 11 og 16. Forskriften konkretiserer lovens bestemmelseom plikt til universell utforming av IKT - løsninger gjennom internasjonalt aksepterte standarder. Lovenskrav til universell utforming anses oppfylt når det kan dokumenteres at disse eller tilsvarende standarder er fulgt. Kravene i forskriften vil gjelde nettløsninger og selvbetjeningsløsninger(automater) som retter seg mot allmennheten. Det er god dekning når det gjelder internasjonale standarder for universell utforming på dette IKT-området, og disse løsningeneer mest brukt og berører derfor flest mennesker. Det er tatt hensyn til at loven ikke skal påføre virksomhetene urimelige økonomiske byrder. For nettløsninger foreslås det å bruke retningslinjer i standardenweb Content Accessibility Guidelines, versjon 2.0(WCAG 2.0) på nivå A og AA som norm, med visse unntak. For selvbetjeningsløsningerforeslåsdet ni europeiske og internasjonale standarder.dette utvalget er resultat av en omfattende kartleggingsprosessog dekker alle hovedkategorier av nedsattfunksjonsevnesamt hovedkategorier av funksjoner som finnes i IKT - automater. Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) skal føre tilsyn etter forskriften. Forskriften må defineres som tekniske regler og skal derfor i tråd med EØShøringsloven 4 (lov av nr. 101), notifiseres (meldes) til ESA(EFTA SurveillanceAuthority) for høring i EU/EØS-landene.Forskriftsutkastet vil derfor oversendesesa samtidig med høringen. Formålet med dette er å sikre at forskriften ikke kan føre til tekniske handelshindringer innen EU/EØS -området. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) imøteser høringsinstansenessynspunkter, særlig på utformingen av forskriften, virkeområdet og økonomiske og administrative konsekvenserav forslaget. Høringsinstansenebes om synspunkter på i hvilken grad de foreslåtte standardenevil være kostnadskrevendeå overholde, herunder om standardenebør endres eller om enkelte av retningslinjene som følger av standardeneikke bør inngå i plikten til universell utforming. Det understrekes at regjeringen ennåikke har tatt stilling til den endelige utformingen av Side 1

17 forskriften. Regelverketer på flere måter et nybrottsarbeid, blant annet fordi både offentlig og privat sektor er omfattet av loven om diskriminering og tilgjengelighet. 2. Bakgrunnen for forslaget 2.1 Kort om universell utforming Sterk vekst i nettbasertetjenester som informasjonsformidling, billettbestilling, og elektroniske søknadermedfører at det stadig blir viktigere med god tilgjengelighet til nettløsninger. Universell utforming handler om hvordan vi utformer samfunnetrundt oss for å øke alles mulighet for å delta i samfunnslivet. Universell utforming innebærer at produkter og omgivelser utformes på en måte som gjør at de kan brukes av alle, i såstor utstrekning som mulig, uten behov for tilpasning for mennesker med funksjonshemninger. Siktemålet er å legge til rette for likeverdig samfunnsdeltagelse og økt effektivitet gjennom standardiserteløsninger som, så langt det er mulig, kan brukes uavhengig av funksjonsnivå. The Center for Universal Design ved North Carolina StateUniversity regnes som opphavsstedetfor begrepet "universell utforming". En tverrfaglig gruppe ved senteret har satt opp følgende syv hovedprinsipper: 1. Like muligheter for bruk 2. Fleksibel i bruk 3. Enkel og intuitiv i bruk 4. Forståelig informasjon 5. Toleransefor feil 6. Lav fysisk anstrengelse 7. Størrelseog plassfor tilgang og bruk Prinsippeneer omsatt til norske forhold av Deltasenteret, som er statens kompetansesenterfor deltakelseog tilgjengelighet. 2.2 Loven Diskriminerings - og tilgjengelighetsloven trådte i kraft 1. januar 2009.Lovens formål er å fremme likestilling og likeverd, sikre like rettigheter og muligheter for samfunnsdeltagelse for alle, uavhengig av funksjonsevne,og hindre diskriminering på grunn av nedsattfunksjonsevne.barne-, likestillings - og inkluderingsdepartementet (BLD) forvalter diskriminerings - og tilgjengelighetsloven. IKT er regulert flere steder i loven, slik det blir redegjort for nedenfor. Definisjonen av universell utforming som legges til grunn for forskrifte n følger av diskriminerings - og tilgjengelighetsloven (dtl) 9, annet ledd: Side 2

18 Med universellutforming menesutforming eller tilretteleggingav hovedløsningeni de fysiskeforholdene,herunderinformasjons- ogkommunikasjonsteknologi(ikt), slik at virksomhetensalminnelige funksjonkan benyttesav flestmulig. Dette innebærer at privat og offentlig virksomhet har plikt til generell tilrettelegging av virksomhetens alminnelige funksjon. Dtl. 9 gjelder for alle områder, inklusive IKT. Plikten gjelder så langt det ikke medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten. Dtl. 11 fastsetter at nye IKT -løsninger som underbygger virksomhetens alminnelige funksjoner, og som er hovedløsningerrettet mot, eller stilt til rådighet for allmennheten,skal være universelt utformet innen en fastsattfrist. Nærmere bestemmelserom avgrensning av virkeområdet og innholdet i plikt en skal fastsettesi forskrift. Forskriften vil ikke gjelde for IKT-løsninger der utformingen reguleres av annen lovgivning, som for eksempel innenfor bygg- og undervisningssektoren. Med unntak for automater,vil forskriften heller ikke gjelde for samferdselssektoren. Hjemmelen til å fastsetteforskrifter om universell utforming av IKT -løsninger er delegert til FAD. Forarbeidene til loven understreker at loven ikke har til hensikt å oppstille plikter som vil få urimelige økonomiske konsekvenserfor virksomhetene. I lovens 9 er dette hensynet ivaretatt ved at plikten til universell utforming bare gjelder så langt det ikke innebærer en uforholdsmessig byrde for virksomheten. Etter lovens 11 skal det gis forskrifter med nærmere bestemmelserom avgrensning av virkeområdet og innholdet i plikten til universell utforming av IKT -løsninger. Formålet med lovens 11 og forskriften er å fastsettekonkrete standarder for innholdet i plikten til universell utforming av IKT -løsninger. I forarbeidene 1 visesdet til at utvalget mente det ville være behov for presiseringer i form av mer konkrete funksjonskrav. Plikten til generell tilrettelegging/universell utforming er av skjønnsmessigkarakter og hensynet til klarhet og forutberegnelighet medfører derfor et behov for at pliktens innhold og rekkevidde blir presisert. Både valg av virkeområde og standarder er gjort bl.a. ut fra hensynet til, og etter en vurdering av hva som er gjennomførbart og antatt ikke uforholdsmessig byrdefullt, jf. lovens 9 og vilkåret om at plikten til universell utforming ikke skal innebæreen uforholdsmessig byrde for pliktsubjektet. Dette betyr at uforholdsmessighetsvurderingen er forsøkt innbakt i avgrensingenav virkeområdet i forskriftsutkastets 2, i kravene som oppstilles i 5 gjennom angivelseav konkrete 1 Ot.prp. nr. 44 ( )om lov om forbud mot diskriminering på grunna v nedsatt funksjonsevne (diskriminerings - og tilgjengelighetsloven) pkt Side 3

19 standarder og i tidsfristene for gjennomføring av kravene i 11. Samtidig er det liten erfaring med denne type regulering, særlig når det gjelder privat sektor, bådefra Norge og andre land, og det er usikkert hvilke konsekvenserplikten til universell utforming av nettsteder faktisk vil medføre. Særlig kan dette gjelde små og mellomstore bedrifter og ideelle og frivillige organisasjonersom kan ha begrensederessurser og kompetansetil å følge opp et slikt regelverk. Selvom det i forarbeidene ble lagt til grunn at en ikke ville foreslå en slik bestemmelse,var kunnskapen om hvor stor byrde som var knyttet til de eksakte standardeneen senereville foreslå i forskriften, begrenset. Departementet ber derfor særskilt om høringsinstansenessyn på om det ogsåi selve forskriften bør presiseresat plikten til universell utforming bare skal gjelde så langt det ikke innebærer en uforholdsmessig byrde for virksomheten. Det tas ikke stilling til behovet for en ytterligere begrensing som gjelder uforholdmessighet før etter at alminnelig høring er gjennomført. Etter lovens 16 kan det organet som er utpekt (Difi) gi dispensasjonfra plikten til universell utforming av IKT-løsninger dersom det foreligger særlig tungtveiende grunner. I forskriftsutkastet er bådehensynet til personvern,økonomi og sikkerhet nevnt uten at dette er ment å være uttømmende. Problemer med å tilpasse utviklingsforløpet for en anskaffelsetil tidsfristene som følger av loven og forskriftene, er nevnt som en annenaktuell problemstilling.. Rent faktisk vil det måtte foretas konkrete vurderinger for den enkelte virksomhet for å avdekke hvorvidt det foreligger særlig tungtveiende grunner som medfører at det kan gis dispensasjonfra kravene. En stor og økonomisk sterk virksomhet vil for eksempel kunne påleggesmer vidtrekkende forpliktelser enn en liten virksomhet med svak økonomi. I forarbeidene (pkt ) uttales det at det skal ses hen til om virksomheten/sektoren fortrinnsvis benytter IKT i kommunikasjon med kunder og brukere. Det visestil forarbeidene 2 pkt s. 172,hvor det fremgår at departementetikke foreslår at det skal foretas noen uforholdsmessighetsvurdering i kravene som følger av 11, slik enkelte høringsinstanseneforeslo. Departementet viser til at det må foretas nærmere avveininger av nivået for kravene i standardiseringsarbeidetog ved fastsettelsenav kravnivået i forskrifter. Hensynet til sikkerhet og personvern nevnesi forarbeidene som eksempler på tungtveiende forhold som kan være grunnlag for dispensasjon.ogsåstørre IKTprosjekter som er igangsatt,men hvor seneredelleveranservil omfattes av nye standarder/retningslinjer, vil kunne være grunnlag for dispensasjondersom det vil være forbundet med urimelige kostnader å ta hensyn til de nye kravene. Påområder der det er blitt svært vanlig å bruke IKT, som eksempelvisfor banktjenester,skal hensynenesom ligger til grunn for å kreve universell utforming veie svært tungt. 2 Ot. prp. nr. 44 ( )om lov om forbud mot diskriminering på grunna v nedsatt funksjonsevne (diskriminerings - og tilgjengelighetsloven) Side 4

20 Når det gjelder virksomhetens økonomi kan særlig tungtveiende grunner væreat kostnadeneved å oppfylle kravene i forskriften vil være vesentlig høyere enn forutsatt i lovens forarbeider. Tilsvarende vil gjelde dersom kostnadeneved å oppfylle kravene i forskriften vil medføre underskudd eller behov for nedbemanninger.eksempleneer ikke uttømmende. Difi skal væretilsynsorgan for den delen avloven som omhandler utforming av IKTløsninger, mens Likestillings - og diskrimineringsombudet (LDO) har ansvarfor tilsyn med loven for øvrig. Det er grunn til å utdype forholdet mellom dtl. 9 og 11.Dtl. 9 stiller et generelt krav om universell utforming, herunder ogsåfor IKT-løsninger. Likestillings - og diskriminerings ombudet vil på bakgrunn av en klage eller på eget initiativ, kunne uttale seg om et forhold er i strid med forbudet mot diskriminering. I saker der krav til universell utforming reguleres av annet regelverk og håndhevesav andre myndigheter, vil ombudets kompetanse/myndighet være begrenset.dette vil bl.a. gjelde saker om universell utforming av IKT, fordi det er forskriften om universell utforming av IKT, fastsatti medhold av lovens 11, som stiller konkrete krav til universell utforming på dette området. Hvilke konkrete krav som kan stilles til universell utforming av IKT -løsninger er derfor uttømmende regulert i diskriminerings - og tilgjengelighetslovens 11 med forskrifter. Tilsynsmyndigheten på dette området er i lovens 16 andre ledd lagt til et eget organ, Difi. I forarbeidene 3 er dette blant annetbegrunnet med at det stilles særskilte krav til kompetansefor å kunne føre tilsyn på dette området. I slike saker vil ombudet derfor værehenvist til å uttale seg om sakenog oversendeden til rette myndighet. 4 Aktivitetsplikten som følger av dtl. 3, jf. 9, vil imidlertid ogsåomfatte IKT-løsninger og innebæreat virksomheten plikter å arbeide aktivt og målrettet for å fremme universell utforming. Aktivitetsplikten vil tre i kraft før plikten til universell utforming av IKT-løsninger etter lovens 11. Det er Likestillings - og diskrimineringsombudet som skal føre tilsyn med at virksomhetene oppfyller aktivitetsplikten i lovens 9, ogsånår det gjelder IKT-løsninger. Krav om universell utforming, eller generell tilrettelegging, er ogsånedfelt i annet lovverk, blant annet plan- og bygningsloven ( nr.71), enkelte deler av transportlovgivningen og lov om elektronisk kommunikasjon ( nr. 83). Lov om offentlige anskaffelser( nr. 69) 6 stiller krav om at offentlige oppdragsgivere skal ta hensyn til universell utforming under planlegging av den enkelte anskaffelse. 3 Ot. prp. nr. 44 ( )Om lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings - og tilgjengelighetsloven) s Ot. prp. nr. 44 ( )Om lov om forbud mot diskri minering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings - og tilgjengelighetsloven) s Side 5

21 Lov om råd for mennesker med nedsattfunksjonsevne( nr. 58) har som formål å sikre mennesker med nedsattfunksjonsevne åpen, bred og tilgjengelig medvirkning i kommuner og fylkeskommuner. 2.3 Annen norsk politikk på området Gjennom blant annet handlingsplaner for universell utforming, har Norge i flere år utviklet en helhetlig politikk for universell utforming, som baserer seg på regulatoriske så vel som andre virkemidler. I den siste versjonen N orge universelt utformet 2025 Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet , legges det rammer for tiltak på områdenebygg, uteområder, IKT og samferdsel,i tillegg til noen tverrgåendetemaer. BLD har det overordnede ansvaretfor planen. Deltasenteret, statenskompetansesenterfor deltagelse og tilgjengelighet, er en av de viktigste norske instansenesom arbeider med universell utforming. Senterethar utarbeidet flere veiledere om økt tilgjengelighet og IKT. Norsk Designråd søker gjennom programmet Design for alle å fremme universell utforming som en del av designarbeidet i norsk næringsliv. På forskningsområdet gir blant annet programmet IT Funk i regi av Norges Forskningsråd støtte til utviklingsp rosjekter som kan bidra til at mennesker med nedsatt funksjonsevnefår bedre tilgang til IKT og gjennom det likeverdig og aktiv samfunnsdeltakelse. StandardNorge er et norsk standardiseringsorgan som har mandat til å delta i europeisk og internasjonal standardisering. Standard Norge arbeider med universell utforming, blant annet gjennom etablering av en nasjonal komité for arbeidet i Den europeiske standardiseringskomiteen(cen) med det såkalte Mandat 376om tilgjengelighetskrav til IKT i offentlige anskaffelser. 3. Internasjonale rammebetingelser for universell utforming og status i andre land 3.1 Internasjonale konsortier og standardiseringsorganer Standardeneog retningslinjene som i forskriften danner norm for krav til IKT - løsninger, er hentet fra internasjonalekonsortier og standardiseringsorganer. World Wide Web Consortium (W3C) er et internasjonalt fellesskapsom utvikler retningslinjer for å sikre langsiktig vekst av verdensveven.ett av prinsippene som ligger til grunn for arbeidet er Web for all, der Web Accessibility Initiative (WAI) er kjent for sitt arbeid med å utvikle retningslinjer for tilgjengeliggjøring av webbaserte løsninger for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Disse retningslinjene er allment anerkjent som internasjonalestandarder. Gjennom W3Cs konsensusbaserteprosesser samarbeiderindustrien, organisasjonerfor funksjonshemmede,myndigheter, forskningsorganisasjonerog andre, om å utarbeide nye og bedre retningslinjer. En arbeidsgruppeunder WAI har utarbeidet standardensom forslaget til forskrift om universell utforming av IKT foreslår skal gjelde for nettløsninger gitt ved Web Content Side 6

22 Accessibility Guidelines (WCAG nyeste versjon 2.0). Denne standarden er et sett med prinsipper, retningslinjer og suksesskriterier for utforming av tilgjengelige nettsider, samt testbare sjekklister på tre ulike nivåer: A (laveste nivå), AA eller AAA (høyeste nivå). I utkast til forskrift forelås krav på nivå A og AA, med enkelte unntak. Per dags dato er ogsåandre prosessorientertestandarder under utarbeidelse. Eksempler på dette er ATAG (Authoring Tool Accessibility Guidelines), som er retningslinjer for hvordan publiseringsverktøy (programvare og tjenester) kan brukes i prosessenmed å utvikle websider og webinnhold i overensstemmelsemed WCAG (se over). Det arbeidesnå med versjon 2.0 av ATAG. International Organization for Standardization(ISO) er pr. i dag den største internasjonalestandardiseringsorganisasjonen.dette ikke-statlige nettverket består av nasjonalestandardiseringsorganisasjonerfra til sammen162land, og Norge er representert ved StandardNorge. Den europeiske standardiseringskomiteen (CEN) er det enesteeuropeiske organet godkjent i EU i henhold til direktiv 98/34/EC, til å utvikle europeiske standarder på alle områder unntatt elektroteknologi, som dekkes av organisasjonencenelec 5, og telekommunikasjon, som dekkes avetsi 6. CENs 31 nasjonalemedlemmer samarbeider om å utvikle europeiske standarder(ens). CEN er ISOs europeiske motpart og samarbeidspart.både i ISO og i de europeiske standardiseringsorganeneutvikles standarder som er relevante for universell utforming. De nasjonaleog internasjonaleorganisasjonenekan delta i standardiseringsprosesser der ulike aktører (som representanter for virksomheter, organisasjonerog offentlige myndigheter) gjennom åpnedebatter arbeider seg frem til vedtak som innebærer at enkelte spesifikasjonerkan få status som såkalte åpnestandarder. En slik standard blir underlagt et kontrollregime for endring og oppdatering der de tekniske detaljeneer tilgjengelige for alle interesserte. Slik blir det dannet et felles teknologisk grunnlag som gjør at produkter fra ulike leverandører i større grad kan fungere sammen.både åpne og leverandøreidestandarder brukes side om side i offentlig sektor i dag. 3.2 Internasjonalt arbeid med universell utforming og status i andre land I flere land utvikl es for tiden politikk og regelverk på området universell utforming. Regleneer gjerne begrenset til å gjelde offentlig sektor, og i mange tilfeller også bare webløsninger.utviklingen kan seesi lys av de utfordringer landenestår overfor i møte med en stadig større andel eldre og krav om likeverdig samfunnsdeltakelsefor mennesker med varig eller midlertidig nedsatt funksjonsevne.videre arbeider man bådei EU og i en rekke øvrige land, med å implementere FN-konvensjonenom funksjonshemmedesrettigheter. Med diskriminerings - og tilgjengelighetsloven er Norge blant de land som har den mest vidtfavnendelovgivningen på området, med regler rettet mot bådeoffentlig og privat sektor. 5 Comité Européen de Normalisation Electrotechnique 6 EuropeanTelecommunicationStandardsInstitute Side 7

23 Informasjon om den rettslige situasjonenog politiske føringer for området universell utforming, finnes i Deltasenteretshefte Universell utforming og tilgjengelighet politikk og lovgivning i inn- og utland (utarbeidet av Rudolph Brynn, 2009).Det er oppgitt i forordet at heftet skal kunne brukes som referanseved henvisning til myndighetenespolitiske og juridiske føringer for universell utforming 7. EUkommisjonen har ogsåfått utarbeidet studien Web accessibility in European countries: level of compliancewith latest international accessibilitiy specification,notably WCAG 2.0,and approachesor plans to implement those specifications 8. I tillegg foreligger faktaark med informasjon om status når det gjelder kravene til universell utforming av IKT i de enkelte landene, einclusion Factsheet 9. FNskonvensjon om rettighete r til mennesker med nedsatt funksjonsevne FNs konvensjon om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevneble vedtatt av FNs hovedforsamling 13. desember2006og undertegnet av 81 land, samt av EU 30. mars 2007.Per 1. desember2010hadde 95 av 147land ratifisert konvensjonen.blant landenesom har ratifisert er Danmark, Sverige,Tyskland, Frankrike, Italia og Storbritannia 10. Det er foreløpig usikkert når regjeringen kan fremme en proposisjon til Stortinget om ratifisering av konvensjonen. Dette henger sammenmed at ratifisering en krever endringer i vergemålsloven.ny vergemålslover vedtatt av Stortinget, men det er ikke klart når den nye loven kan tre i kraft. Vergemålslovenforvaltes av Justisdepartementet, som tar sikte på at forslag om ratifisering skal kunne legges frem for Stortinget i nærmestefremtid. FN-konvensjonenomfatter IKT (artikkel 2)og stadfestertilgjengelighet som generelt prinsipp (artikkel 3). Videre stadfesterden universell utforming (tilgjengelighet for alle) som et bærendeprinsipp i utvikling av standarder og retningslinjer. Konvensjonen, omhandler ogsåen plikt til å fremme forskning og utvikling av universelt utformede produkter, herunder IKT og annenny teknologi (artikkel 4 f og g). Overkommelige priser og kostnader for å ta IKT og ny teknologi i bruk er et annet bærendeprinsipp. Artikkel 9 stadfesterfunksjonshemmedesrett til tilgjengelige fysiske omgivelser som er åpnefor allmennheten, herunder IKT-løsninger og -systemer. EUspolitikk I EUs Digitale Agenda står flere tiltak på dagsordenfor bedret tilgjengelighet av IKT - løsninger. Ett av tiltakene er å vurdere å bringe offentlige websider og nettjenester i overensstemmelsemed internasjonalestandarder som Web Content Accessibility Guidelines 2.0(WCAG 2.0), innen 2015.Det er disse retningslinjene som defineres som 7 litikk_og_lovgivning_i_inn_og_utland.pdf 8 nex2.pdf Side 8

24 norm i det foreliggende forslaget til forskrift om universell utforming av IKT -løsninger. Øvrige tiltak på den digitale dagsordener implementering av FN-konvensjonenom rettigheter for personer med nedsatt funksjonsevnegjennom å: Innarbeide tilgjengelighet som evalueringskriterium i revidering av relevant regelverk, blant annet på områdeneehandel,eid og esignatur. Innen 2012å bidra til utviklinge n av en felles forståelsei EU om digital tilgjengelighet for mennesker med nedsatt funksjonsevne,i overensstemmelse med ovennevnte FN-konvensjon. IKT-løsninger for å møte utfordringer ved en aldrende befolkning samt e-helse er andre sammenhengerder EU drøfter tilgjengelighet av IKT, standardisering og interoperabilitet. I EUs politikk for et velfungerendeindre marked, som omfatter standardisering, pågår arbeid med blant annet tilgjengelighetskrav for IKT i offentlig sektor 11. EU-kommisjonensfornyede strategi for funksjonshemmede( ) 12 omfatter flere tiltak knyttet til oppfølgingenav FN-konvensjonenom rettigheter for mennesker med funksjonshemning og forberedelser til en europeisk tilgjengelighetslov (Accessibility Act). Viktige virkemidler i denne sammenhengen kan være bruk av standardisering, offentlige anskaffelserog statsstøtte.virkemidlene tenkes brukt for å øke tilgjengeligheten gjennom å fremme et europeisk marked for universelt utformede produkter, herunder IKT-løsninger. Storbritannia I Storbritannia er det The Equality Act 2010som i hovedsakregulerer området universell utforming av IKT 13. Tjenesteleverandørerskal gjøre rimelige justeringer ( reasonable adjustments ) av tjenestenede leverer for å gjçre dem tilgjengelige for funksjonshemmede.nettsteder er en type tjenestesom er omfattet av reguleringen. The Central Office of Information (COI) har på bakgrunn av denne lovgivningen vedtatt retningslinjer som pålegger offentlige nettsteder minimum å oppfylle tilgjengelighetskravenei WCAG 1.0AA 14. Det er ingen direkte regulering som tar for seg krav til universell utforming av private nettsteder. Det ser likevel ut til at kommersielle tjenester falt inn under The Disability Discrimination Act fra Denne er nå inkludert i The Equality Act Dette medfører at funksjonshemmedekan fremme krav med bakgrunn i reguleringen hvis de føler seg diskriminert fordi et nettsted er utilgjengelig. The Code of Practice viser i punkt til et flyselskapsnettsted som et eksempel på en tjenestesom omfattes 11 Mandat 376:Accessibility requirements for public procurement of products and services in the ICTdomain. 12 Brussels , COM(2010)636final: EuropeanDisability Strategy :A Renewed Commitment to a Barrier-Free Europe 13 ga/2010/15/contents 14 Side 9

25 av kravene: An airline companyprovides a flight reservation and booking service to the public on its website.this is a provision of a service and is subject to the act. 15 Tyskland I Tyskland er det på føderalt nivå diskrimineringsloven fra 2002,Lov om like muligheter for funksjonshemmede(bgg) og Forskrift om etablering av tilgjengelig informasjonsteknologi i henhold til diskrimineringsloven (BITV), som regulerer universell utforming av IKT 16. Paragraf11 i BGG 17 pålegger føderalemyndigheter og underlagte enheter å ha tilgjengelige nettsteder basert på 52 målepunkter utviklet med bakgrunn i WCAG Funksjonshemmedesinteresseorganisasjonerkan ta rettslige skritt for å sikre rettighetene til funksjonshemmedesom mener seg diskriminert av den føderale administrasjonenmed bakgrunn i BITV. Interesseorganisasjonenehar ogsåmulighet til å ta opp tilgjengelighetsspørsmåletmed privat sektor eller relevante paraplyorganisasjonerfor å begynne forhandlinger om avtaler som regulerer tekniske tiltak som skal foretas av private selskapfor å implementere BITV. Den føderalestrukturen i Tyskland tilsier at 11 i BGG ikke automatisk gjelder de 16 regionale myndighetene. En ser likevel at de regionale myndighetene har etablert egen antidiskrimineringslovgivning som i stor grad er i tråd med den føderale lovgivningen 19. Italia I Italia er det lov nr. 4 av 4. januar 2004om tiltak for å sikre tilgjengelighet til informasjonsteknologi for funksjonshemmedemed forskrifter og retningslinjer, som regulerer tilgjengelig IKT 20. Loven krever at det offentlige har tilgjengelig informasjon og tilgjengelige tjenester på sine nettsider, og oppfordrer private virksomheter til det samme.kravene som stilles for at nettsidene skal anseså være tilgjengelige skal følge den internasjonaleutviklingen av standarderpå området 21. Loven angir ogsåen form for tilsynsmyndighet på området. I dag har DigitPA (Direktorat for digital offentlig 15 index_en.htm) html ly_annex2.pdf April% v%202.0.pdf 21 mply_annex2.pdf Side 10

26 forvaltning), underlagt Minister for Offentlig Administrasjon oginnovasjon, ansvarfor tilsyn 22. USA Med loven Americans with Disabilities Act (ADA) fra 1990,sist endret i 2008,var USA blant de første landenemed et regelverk som forbyr, under vissevilkår, diskriminering basert på funksjonshemming. Loven gir ogsåden sammebeskyttelse som loven om borgerrettigheter fra 1964,Civil Rights Act, gjorde i forhold til blant annet rase og kjønn. Gjennom ADA og endringene av 1998i Rehabilitation Act stilles det blant annet krav til tilgjengelighet for IKT -løsninger ogsåpå føderalt nivå. Reglenegjelder ikke privat sektor. Et organ, The AccessBoard, skal utvikle standarder for tilgjengelighet av IKT (inkl. telekommunikasjon), som blir en del av regelverket for offentlige anskaffelser. 4. Nærmere om forskriften om universell utforming av IKT - løsninger 4.1 In nlede nde om forskriften Forskriften oppstiller krav om universell utforming av IKT -løsninger, nærmere avgrensettil nettjenester og automater.forskriften angir hvordan krav om universell utforming kan oppfylles gjennom å følge angitte internasjonalestandarder som er anerkjent ogsåi EØS-området. Om standardenefølges,anseskravene som oppfylt for det området standardenegjelder for, jf. lovens 9, femte ledd. Forskriften skal forene to forskjellige krav. På den ene siden forutsetter diskriminerings - og tilgjengelighetsloven at det må være klare kriterier og standarder for at lovkraveneskal tre i kraft. Det er viktig at forskriften henviser til konkrete og operasjonaliserbarekrav. På den annen side skal standardenevære funksjonsbaserteog teknologinøytrale og ikke legge føringer påvalg av spesifikke tekniske løsninger. I det internasjonaleog europeiske markedet vil det kunne eksistere andre og tilsvarende nasjonaleeller europeiske standarder som ogsåkan være i samsvarmed lovens krav. Forskriften åpner for dette, hvilket innebærer at det ikke vil være obligatorisk å benytte de angitte standardene. Oppfylles eventuelle andre standarder som gir universelt utformede løsninger på minimum samme nivå som standardenesom angis i forskriften, vil kravene ansesoppfylt. Forskriften tar høyde for den løpendeutvikling en og eventuelle utvidelser av de konkrete standardene.forskriften skal bidra til forutsigbarhet samtidig som den ivaretar den nødvendigefleksibiliteten og gir rom for innovasjonog teknologiutvikling. Forskriften vil derfor oppdateresog videreutvikles i takt med den internasjonale utviklingen av nye og forbedrede standarderog retningslinjer April% v%202.0.pdf 23 Ot. prp. nr. 44 ( )pkt Side 11

27 Forskriften vil i første omgang gjelde nettløsninger, herunder websider, samt automater som er hovedløsningerrettet mot allmennheten. Disse områdenevurderes å være viktigst for likeverdig samfunnsdeltagelsefor personer med nedsatt funksjonsevneog det er på disse områdenefinnes internasjonalt utbredte standarder for universell utforming. Avgrensningen av virkeområdet er i samsvarmed forarbeidene til loven. Under omtalen av virkeområdet i Ot. prp. nr. 44 ( ),kap , går det frem at dersom IKT inkluderes i loven, vil ogsåvirtuelle samfunnsarenaeromfattes,eksempelvis internettsider rettet mot allmennheten.det heter videre at Andre eksempler på IKT som foreslåsomfattet, er minibanker og billettautomater. For webløsninger/websider er det vanskelig å se for seg eksempler hvor kravet til universell utforming ikke vil gjelde IKT- løsningen som sådan. Både den teknologiske utviklingen generelt og den internasjonaleutviklingen innenfor standardiseringsarbeidetspesielt,vil være bestemmendefor forskriftens omfang. Norge utgjør et forholdsvis lite marked, og utviklingen av internasjonalestandarder vil være elementer i vurderingen av hvor det er fornuftig å stille krav om universell utforming på IKT-området. Nærmere presiseringer av virkeområdet vil derfor skje på basis av den internasjonaleutvikling en av retningslinjer og standarder. 4.2 Nærmere om regule ring av universell utforming av IKT-løsninger FAD har sett nærmere på hvorvidt det foreligger annenlovgivning som regulerer IKT - løsninger i offentlig sektor, og har i denne sammenhengvurdert Forskrift om bruk av obligatoriske IT-standarder i offentlig sektor (standardiseringsforskriften) som et mulig sted å regulere universell utforming av IKT -løsninger. Forskrift om bruk av obligatoriske IT-standarder i offentlig sektor er hjemlet i forvaltningsloven 15 a og stiller krav til offentlige etater om hvilke dokumentstandarder som skal benyttes i forbindelse med publisering av dokumenter på internett. Forvaltningsloven 15 a litra d) gir hjemmel til å fastsetteforskrifter som kan stille krav til produkter, tjenester og standarder som skal benyttes ved elektronisk kommunikasjon mellom forvaltningen og publikum og elektronisk saksbehandlingog kommunikasjon i forvaltningen. Forskriftshjemmelen omhandler elektronisk kommunikasjon og ikke utforming av IKT - løsninger. Selvom det i prinsippet vil kunne stilles krav om at standardenesom fastsettesi forskriften om obligatoriske IT-standarder må ivareta krav til universell utformi ng, vil ikke forskriften dekke utforming av IKT -løsninger som sådan.hensynet til en mest mulig helhetlig regulering av privat og offentlig sektor, samlet og oversiktlig regelverk samt hensynet til tilsyn og kontroll, tilsier at krav om universell utformin g av IKT-løsninger samlesi en egen,felles forskrift. Side 12

28 4.3 Geografisk virkeområde Forskriften gjelder i riket, jf. dtl. 2 andre ledd. Forskriften gjelder ikke på Svalbardog JanMayen, eller på installasjoner og fartøy på norsk kontinentalsokkel og på norske skip og luftfartøyer uansett hvor de befinner seg. I forarbeidene til diskriminerings - og tilgjengelighetsloven fremgår det at Svalbardikke er et livsløpssamfunnog at personer med nedsatt funksjonsevnemå få de nødvendige tjenestenepå fastlandet.selvbetjeningsløsninger på Svalbardkan derfor ikke sies å rette seg mot allmennheten. Det samme vil gjelde for JanMayen og installasjoner, fartøy på sokkelen, norske skip og luftfartøyer som må antaså falle i sammekategori. Det kan imidlertid tenkes at en nettløsning, herunder webside, rettet mot allmennheten kan driftes fra nevnte steder. I slike tilfelle vil forskriften gjelde, jf. diskriminerings - og tilgjengelighetsloven 2 andre ledd. Tilsvarende vil norske virksomheters nettløsninger, herunder websider, som driftes fra utlandet, ogsåvære omfattet av forskriftens krav når de er rettet mot allmennheten i Norge og er virksomhetens hovedløsning. Norsk lov vil ogsåkunne få anvendelsepå utenlandske nettsider som retter seg mot Norge. Det må vurderes konkret i det enkelte tilfellet om nettsiden retter seg mot allmennheten i Norge. Dette gjelder i dag innenfor en rekke rettsområder, men vil avhengeav at visse vilkår er oppfylt. Det er for eksempel antatt at norsk lov får anvendelsepå utenlandske pengespill som i særlig grad er rettet mot nordmenn. Nyere praksis fra EU-domstolen kan ogsåtyde på at norsk lov får anvendelseså lenge det er mulig for nordmenn å spille på utenlandske internettbaserte pengespill.når det gjelder reklame på internett, blir alkoholloven fortolket slik at reklame lagt ut på utenlandske servere fra aktører i andre land kan være i strid med reklameforbudet dersom den kan sies å være rettet mot det norske markedet, dvs. har en tilsiktet virkning i Norge. Det foretas en konkret helhetsvurdering hvor det sentrale vurderingstemaet er om reklamen kan ansesfor å være direkte rettet mot det norske markedet. Ogsånår det gjelder netthandel generelt er det slik at forbrukeren har samme rettigheter som om varen var kjøpt i en norsk nettbutikk, dersom den utenlandske nettbutikken er innrettet mot norske forbrukere. Momsreglene vil ogsåfå anvendelse på utenlandske nettsider som retter seg mot Norge, dvs. nettsider som er spesielt tilrettelagt for norske forbrukere. Ogsåher må det foretas en konkret vurdering i det enkelte tilfellet. Det er dessutensatt en nedre grense som innebærer at omsetning under et visst beløp ikke rammes. Ved vurderingen av om forskriftene om universell utforming vil gjelde for utenlandske nettsider som retter seg mot allmennheten i Norge, er det naturlig å trekke paralleller til hva som gjelder på andre rettsområder, herunder hvilke vurderinger som ligger i bunn og på hvilke momenter som ansesrelevanteå ta hensyn til. Utgangspunktet vil være at forskriftene ogsåskal gjelde for utenlandske nettsider som er tilgjengelige for den norske allmennheten,dvs. en ubegrenset krets av norske forbrukere/kunder/aktører, og som er spesielt tilrettelagt for norske brukere. Det vil Side 13

29 antagelig ansessom spesiell tilrettelegging dersom nettsiden er utformet på norsk, men ogsåandre momenter kan være avgjørendei vurderingene av den enkelte sak. Fordi det må foretas konkrete vurderinger i forbindelse med de enkelte nettsidene, er det imidlertid vanskelig å si noe om i hvilket omfang utenlandske nettsider vil bli omfattet av forskriftene. Det kan reises spørsmålom krav til universell utforming av utenlandske nettsider som tilrettelegges for norske forbrukere, kan bidra til å hindre fri bevegelighet av varer og tjenester over landegrensenei strid med EØS-avtalen.Et særskilt norsk krav om universell utforming vil innebære en høyere terskel for å etablere virksomhet rettet mot det norske marked. På den annenside er det tale om et krav som gjelder alle virksomheter som opererer i det norske markedet, inklusive norske virksomheter. Videre legges det til grunn internasjonalestandarder for universell utforming. Kravet vil derfor ikke virke konkurransevridende til fordel for norske virksomheter. 4.4 Saklig virkeområde Forskriften gjelder både offentlig og privat sektor, jf. dtl. 2 og gjelder alle virksomheter uavhengig avvirksomhetenes størrelse og omfang 24. Virksomheter med få ansatteog enkeltmannsforetak kan være store på internett, og IKT er nettopp et verktøy som opphever noen av ulempeneved å være liten. Av den grunn gjøres det ikke særskilte tillempinger for små og mellomstore virksomheter slik det kan være behov for på andre rettsområder. Allmennheten møter IKT -løsninger blant annet i bygninger og på transportmidler. Etter diskriminerings - og tilgjengelighetslovens 11 annet ledd tredje punktum, omfatter ikke plikten til universell utforming IKT -løsninger der utformingen reguleres av annen lovgivning, som for eksempel innenfor bygg- og undervisningssektoren. Med unntak for automater,vil forskriften heller ikke gjelde for samferdselssektoren.i forarbeidene 25 ble det først forutsatt at billettautomater, valideringsautomaterog lignende ville bli omfattet av eget regelverk for samferdselssektoren,men dette har man seneregått bort fra 26. I forbindelse med høring av forskrift om universell utforming av rullende materiell for jernbane, herunder sporvei, tunnelbaneog forstadsbane,ble det presisert at billett automater og lignende innenfor samferdselssektorenskal reguleres i forskriften om universell utforming av IKT - løsninger som fastsettesi medhold av dtl. 11. Når det gjelder skole og utdanning er det presisert i forarbeidene 27 at IKT-løsninger i utdanningssektoren og i opplæringsøyemedikke omfattes av plikten til universell utforming etter 11 andre ledd. Forskriften om universell utforming av IKT vil derfor ikke gjelde for IKT i skoler og utdanningsinstitusjoner. 24 Ot. prp. nr. 44 ( )pkt Ot. prp. nr. 44 ( )s O. innst. Nr. 68 ( )pkt Ot. prp. nr. 44 ( ),s. 263,jf. ogsåo. innst. 68 ( ), Side 14

30 Fjernsynsmedier, inklusive film og nett-tv, reguleres ikke avforskriften 28. I tråd med nytt direktiv om audiovisuellemedietjenester(amt-direktiv et), som er teknologinøytralt, vil det bli gjort nødvendigejusteringer i kringkastingslovgivningen som innebærer at definisjonen av kringkasting vil omfatte nett-tv med mer. Vi legger derfor til grunn at universell utforming av kringkastingsinnhold vil reguleres i kringkastingslovgivningen, og at nærmere avgrensning av hva som må regnes som audiovisuellemedietjenester vil avklaresder. I utgangspunktet innfører diskrim inerings- og tilgjengelighetsloven en plikt til universell utforming av IKT rettet mot allmennheten for alle virksomheter. Det nærmere virkeområdet skal avklares gjennom forskrift. Forarbeidene og lovens ordlyd legger opp til at forskriften kan begrensestil å gjelde for, eller avgrensemot visse typer av IKT-løsninger rettet mot allmennheten ut i fra en vurdering av at loven ikke skal medføre urimelige økonomiske byrder for virksomhetene. Betydning for samfunnsdeltagelse og tilgang til standarder er på tilsvarende måte tillagt stor vekt. En forholdsmessighetsvurdering, herunder ogsåen avveining av hensynene vi viser til ovenfor, ligger derfor til grunn for avgrensningenav virkeområdet i forskriftens 2. Det er den virksomheten som ved hjelp av IKT- løsninger henvender seg til allmennheten, som er ansvarlig for å oppfylle forskriftens krav. Det er ikke avgjørende om virksomheten selv eier IKT-løsningen.Virksomheter som kjøper eller leier IKT - løsninger som skal tilbys allmennheten, må derfor selv stille krav om universell utforming til produsenten/leverandøren. Dersom løsningen likevel viser seg ikke å innfri krav i forskriften, vil dette være et forhold mellom produsent/leverandør og virksomheten. Eventuelle pålegg vil bli rettet til ansvarlig virksomhet. Allmennheten møter IKT -løsninger i mange sammenhenger: Hjemme via datamaskin,mobiltelefon, nettbrett og lignende, for eksempel nettbanker, nettbutikker, markedsplasserogbillettbestillinger. I det offentlige rom, for eksempel minibanker, billettautomater og kølappsystemer. I offentlige og private institusjoner og virksomheter, for eksempel minibanker, billettautomater, kølappsystemerog vareautomater. Tolkningen av hvorvidt IKT er rettet mot allmennheten må sesi lys av hvor viktig programvaren eller nettløsningen er for fullverdig samfunnsdeltakelsefor de aktuelle målgruppene.fordi utviklingen går i retning av økt bruk av IKT på alle samfunnsområder,må ny teknologi som hovedregel følge kravene om universell utforming uavhengig av om det finnes alternative tradisjonelle løsninger. Forskriften gjelder tekniske løsninger med brukerfunksjoner (brukergrensesnitt) rettet mot allmennheten og avgrensesmot tekniske løsninger som retter seg mot den 28 Ot.prp. nr. 44 ( )pkt Side 15

31 enkelte. Forbruksutstyr som mobiltelefoner, TV, PC og lignende som legges ut for salg er i utgangspunktet ikke rettet mot allmennheten,og er derfor ikk e omfattet av forskriften. Dersom slikt utstyr utplasseresi det offentlige rom, i den forstand at det er til bruk for allmennheten, er det omfattet av forskriften og skal følge kravene til universell utforming. Når dette ikke er mulig eller hensiktsmessig,stilles det krav om at utstyret skal være tilrettelagt slik at individuelle tilpasninger eller tilrettelegginger kan koples til, som for eksempel øretelefoner, leselist for blinde og standard digitalt opplesningsutstyr 29. Elektronisk eller digital kunst reguleres ikke av forskriften. Dersom gallerier benytter teknologi med brukerløsninger rettet mot publikum for å informere om kunst, vil forskriften imidlertid gjelde. Forskriften gjelder ikk e familieliv og andre forhold av personlig karakter, jf. diskriminerings - og tilgjengelighetsloven 2 første ledd. Sosialemedier som blogger, Facebookog Twitter brukes vanligvis i privat/personlig sammenhengog omfattes ikke av forskriften fordi siden det må betraktes som personlig kommunikasjon. I stadig stigende omfang tar imidlertid ogsåvirksomheter i bruk slike medier. Når en virksomhet henvender seg til allmennheten gjennom sosialemedier som en hovedløsning,vil kravet om universell utforming av IKT-løsninger gjelde. Det betyr at den bare kan benytte sosialemedier som tilfredsstiller kravene i forskriften. I de tilfellene en blogg er en separat,egendrevetpublikasjonsvirksomhet med allmenn interesse,og ikke en del av virksomhetens allmenne nettpublisering, vil bloggen bli ansett som enhver annennettpublisering, siden forskriften ikke skiller mellom forskjellige måter å publisere innhold på. IKT-løsninger I forarbeidene til diskriminerings - og tilgjengelighetsloven 30 presiserer departementet at på grunn av den teknologiske utviklingen på området, bør hva som skal forstås som IKT omtalesuten å gi en uttømmende konkretisering av anvendelsesområdene.ikt defineres derfor på følgendemåte i dtl. 11 første ledd: Med informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) menesteknologi og systemer av teknologi som anvendes til å uttrykke, skape, omdanne,utveksle, lagre, mangfoldiggjøre, og publisere informasjon, eller som på annenmåte gjør informasjon anvendbar. Hovedløsnin g Forskriften gjelder virksomhetenes hovedløsninger. En virksomhet kan ha flere hovedløsninger som alle må være universelt utformet, for eksempel vil bådeminibank, betalingsterminal og kodebrikke for tilkopling til nettbank alle være selvstendige hovedløsninger for banken. Dersom en virksomhet har flere IKT-løsninger innenfor sammehovedløsning, er det ikke nødvendigviskrav om at alle må utformes universelt. For eksempel nevner forarbeidene til loven at der en bank har flere minibanker plassert på sammelokalisering er det tilstrekkelig at en av dem er universelt utformet. Ved 29 Ot.prp. nr. 44 ( )pkt Ot. prp. nr. 44 ( )s. 166 Side 16

32 vurderingen av om en løsning er å betrakte som en hovedløsning, vil antall brukere være et sentralt kriterium. En løsning som blir brukt av mange,vil lettere betraktes som en hovedløsningenn en løsning som brukes av få. Nye IKT- løsninger Begrepet er ment å dekke nye løsningsversjoner,altsåneste løsningsversjon.med ny løsningsversjonmenesomfattendeendringer i den tekniske løsningen,gjerne i brukergrensesnittet og den underliggende programkoden. Der det skjer en total utskifting av den tekniske løsningen, eksempelvisved at en eldre billettautomat eller minibankautomat byttes ut, så vil kravet om ny teknisk løsning være oppfylt. Den nye tekniske løsningen skal da være universelt utformet. For nettsider er det naturlig å knytte kravet til universell utforming til endringer i sideoppbygging/design og utskifting av publiseringsverktøy. Der det skjer en delvis utskifting, må det foretas en vurdering av om utskiftingen er tilstrekkelig til at den nye tekniske løsningen som sådaner å betrakte som neste løsningsversjon.der endringene isolert sett ikke er store nok til å kunne betraktes som neste løsningsversjon,vil det heller ikke foreligge krav om at løsningen skal være universelt utformet. Der det skjer flere endringer over tid vil en imidlertid komme til et punkt hvor endringene totalt sett er store nok til at løsningen må ansessom neste løsningsversjon.en mindre endring vil altså kunne medføre at den nye tekniske løsningen som sådanlikevel må utformes universelt dersom den etterfølger flere mindre tidligere endringer. I slike situasjoner pleier man å utgi neste versjon, jf. release-versjon -forholdet. Standarder Det er tre typer standarder som er relevante for dette feltet: 1. Tekniske standarder som beskriver utformingen som gjør det mulig for ulike systemer å samspille 2. Begrepsstandardersom sikrer at alle berørte parter tolker data og prosesserpå sammemåte 3. Organisatoriske og prosessuellestandarder som blant annet innebærer at parter som samhandlerhar avklarte ansvarsforhold,og er enige om rekkefølgen av trinnene i en lengre prosess I forskriften er bådestandarder av type 1 og 3 lagt til grunn, ut fra forekomsten av eksisterende og egnedestandarder.generelt legges det til grunn at standarder og retningslinjer skal være internasjonaleog/eller europeiske, funksjonsbaserteog teknologinøytrale og utgjøre minimumsstandarder. Krav til nettløsning er For nettløsninger er standardenwcag 2.0 valgt. WCAG er en veletablert standard som har ligget til grunn for europeisk og norsk arbeid på området i snart ti år. Versjon 2.0er siste versjon, fra desember2008, og gjør blant annet standarden mer teknologinøytral, slik at den ikke stiller krav til en spesiell type format eller teknologiløsning som kan være uheldig sett fra et konkurransepolitisk ståsted. Standardener oppbygd med fire Side 17

33 hovedprinsipper, som understøttes av i alt 12 retningsli njer og 61 testbare suksesskriterier. De fire WCAG 2.0 prinsippene for tilgjengelig innhold på nett fokuserer på hvordan nettsider kan utformes for å sikre et grensesnitt som gjør siden tilgjengelig for flest mulig, med eller uten spesialutstyr. Prinsippene er: 1. Mulig å oppfatte. Informasjon og komponenter i brukergrensesnittet må presenteres for brukere på måter de kan oppfatte.et eksempel er retningslinje 1.1,om teksting av bilder slik at meningsinnholdet ogsåkan formidles gjennom for eksempel skjermlesere. 2. Mulig å betjene. Det må være mulig å betjene enkeltdeler i brukergrensesnittet og navigeringsfunksjonene.et eksempel på dette er at antall lenker på en skjermside og lenketekstene må være brukervennlige. For en svaksynt med leselist i blindeskrift vil en nettside med 200lenker med tittelen les mer her være vanskelig å forholde seg til på en effektiv måte. Et annet eksempel er at man kan navigere enkelt med taster eller berøringsskjerm, ikke bare mus. 3. Forståelighet. Det må være mulig å forstå informasjonen og hvordan man betjener brukergrensesnittet. Språket bør generelt sett være slik at det kan omgjøres av programvare, for eksempel til høytlesendetale eller blindetegn, eller at størrelsen på tekst i skjermbildet kan endres av leseren. 4. Robusthet. Innholdet må være robust nok til at det kan tolkes på en pålitelig måte av programvare som nettlesere, media-avspillere o.a, inkludert kompenserende teknologi. Et eksempeler utforming av tabeller, som må værepå en slik måte at de kan gjenkjennes av skjermleserutstyr. Det er definert tre nivåer for samsvarmed standarden.nivå A, AA og AAA. Nivå AAA anbefalesikke i forskri ften, blant annet fordi kravene ennå ikke støttestilstrekkelig av teknologi. Eksempleneviser at å følge tilgjengelighetskravene i WCAG 2.0.AA i stor grad også samsvarermed god og brukervennlig utforming og med allmenn god praksis på nettjenester. Vel halvparten av WCAG- retningslinjene ligger ogsåtil grunn for kriteriesettet i Difis arbeid med kvalitet på nett for offentlige nettsider. Det foreslåsat de retningslinjer på nivå AA som stiller de mest omfattendekravene til multimediainnhold på nettsider, unntas fra plikten. Bakgrunnen for dette er at det ikke er mulig å anslåomfanget på bruken av multimedia i dag og i årenefremover. Det vurderes imidlertid som sannsynlig at denne type innhold vil øke betydelig i årene som kommer. Med mindre det utvikles lett tilgjengelig teknologi antasdet at dette kravet vil bli langt mer kostnadskrevendeenn de øvrige kostnadsdrivende elementeneknyttet til WCAG. Vi foreslår derfor å unnta følgende retningslinjer i WCAG 2.0 fra plikten: Side 18

34 Teksting (direkt e): Det gis tilgang til teksting for alt direktesendt lydinnhold i synkroniserte medier. (Nivå AA) Synstolking (forhåndsinnpilt): Det gis tilgang til synstolking for alt forhåndsinnspilt videoinnhold i synkroniserte medier. (Nivå AA) Vi ber om synspunkter på hvorvidt ogsåretningslinje 1.2.3i WCAG 2.0,Synstolking eller mediealternativ(forhåndsinnspilt), bør unntas. Krav til automater For automater er det i forskriftens 5 andre ledd foreslått ni standarder. De foreslåtte standardenefor selvbetjeningsløsningerhandler først og fremst om menneskers praktiske bruk av IKT -baserte automater.seksstandarder omhandler automater som bruker plastkort, for eksempel bankkort til å identifisere brukeren, og fire mer overordnede standarder som omhandler forskjellige sider av bruker dialogen mellom mennesker og automater. Standardenegir retningslinjer for: - Plassering, utforming og valg av automateneog automatenesdeler. Bruk fra bil og sikkerhetsaspekterer ogsåinkludert. Standardengir blant annet retningslinjer og sjekklister. Standardentar ogsåfor seg ting som instruksjoner, bruk av lyd, blinking og bruk av kvitteringer. - Hvordan dialogen mellom automat og menneskegjøres best, den lister også symboler, ikoner og piktogrammer. - Standardfor hvordan hakk i plastkort skal utformes for at du skal kjenne kortets retning - Standardfor hvordan taster på talltastatur skal stå og utforming for lett å kunne brukes, ogsåi blinde - En alternativ form for å utforme dialog/brukergrensesnitt hvor brukerens egne foretrukne måter lagres og huskes for god personlig tilpasning - Beskrivelse av kjennbare (taktile) symboler på kort skal preges inn slik at det er lettere å kjenne forskjell på kort uten å se dem klart De tre generelle ISO-standardenefor automater handler om: - Overordnet standard for utviklere, planleggere og innkjøpere om hvordan IKT kan gjøres universelt utformet. Standarden er et rammeverk for mer spesifikke delstandarder.anbefalingeneer rettet blant annet mot syn, hørsel, tale, fysiske begrensninger og kognitiv funksjonsevne. - To tekniske spesifikasjonerknyttet til ovenståendestandard,en om brukskontekst og brukere, samt en om hvordan brukertesting skal utføres. - En teknisk rapport myntet på dem som skal skrive standarder som inneholder generell kunnskap om behovenetil eldre personer og personer med nedsatt funksjonsevne,og om hvordan man skal gjøre produkter og systemer universelt utformet Vi gjør oppmerksom på at de korrekte og fyllestgjørende beskrivelsenemå hentes fra nettsiden og standarddokumentene. Side 19

35 Krav til utforming av IKT-løsninger Bestemmelsenstiller krav om at en IKT -løsning skal oppfylle minimumskravene i henhold til angitte standarder. Dette er et såkalt funksjonskrav som gir virksomheter frihet til å velge blant alternative løsninger (såfremt de følger akseptertestandarder) som gir like god eller bedre tilgjengelighet for personer med nedsattfunksjonsevne. Det stilles altså ikke et absolutt krav om at angitt standard skal følges,men virksomheten kan ved å følge standardenvære sikker på at IKT -løsningen tilfredsstiller forskriftens krav om tilgjengelighet for alle, uavhengig av funksjonsevne. Tvangsmulkt Hjemmelen for ileggelse av tvangsmulkt følger av diskriminerings - og tilgjengelighetsloven 16. Regler om tvangsmulktens størrelse, varighet mv. kan fastsettesi forskrift. Etter 16 kan tilsynsorganet treffe vedtak om tvangsmulkt for å sikre gjennomføring av pålegg dersom fristen for å etterkomme påleggeter oversittet. Det følger avdtl. 16, annetledd, siste punktum at reglenei diskrimineringsombudsloven 8 første til tredje ledd skal gjelde tilsvarende. Her heter det blant annet at tvangsmulkten begynner å løpe dersom ny frist for å etterkomme påleggetoversittes, og at den normalt skal løpe fram til påleggeter oppfylt. Av denne bestemmelsenfølger det ogsåat ilagt mulkt kan settes ned eller frafalles når særlige grunner taler for det ved fastsettelseav tvangsmulktens størrelse. I forarbeidene til diskriminerings - og tilgjengelighetsloven 16 presiseresdet at tvangsmulkten skal være løpendeog at den kan løpe frem til det tidspunkt påleggeter oppfylt. Generelt bør tvangsmulkt kun fastsettesnår det ansesnødvendigfor at påleggetskal bli oppfylt innen rimelig tid. Ikrafttredelse og overgangsregler Etter diskrim inerings- og tilgjengelighetsloven 11 gjelder plikten til universell utforming av nye IKT-løsninger tidligst 12 måneder etter at det foreligger standarder eller retningslinjer. Dette innebærer at plikten til universell utforming av nye IKTløsninger inntrer først 12 måneder etter at denne forskriften er trådt i kraft. Bakgrunnen for dette er at virksomhetene skal få rimelig tid til å tilpasse seg kravene. Dette gjelder imidlertid kun standarder og retningslinjer på nye områder. I Ot. prp. nr. 44 ( ),kapittel 18 heter det i merknader til de enkelte kravene at overgangstidenbare gjelder for vedtakelsenav opprinnelige standarder og retningslinjer. Ved senereendringer eller nye standarder/retningslinjer som erstatter de gamle, vil kravene altsåkunne tre i kraft med en kortere frist enn 12 måneder.ved omfattendeendringer vil det trolig være rimelig å gi virksomhetene en viss tid til å etterkomme de nye kravene. Etter dtl. 11 skal eksisterendeikt -løsninger være universelt utformet innen 1. januar 2021.Med dagensutskiftingstakt for IKT-løsninger antar man, på grunn av markedets tilpasning til forskriftenes krav, at de fleste løsninger vil være universelt utformet i Side 20

36 Dispensasjonsadgang Av forskriftsutkastets 12 følger at det kan gis dispensasjonfra tidsfristen for universell utforming av IKT -løsninger dersom det foreligger særlig tungtveiende grunner. Dispensasjonsadgangenfølger av diskriminerings - og tilgjengelighetsloven 11 tredje ledd. I tråd med forarbeidene til loven 31 er kravet til tungtveiende grunner nærmere presisert i forskriftsutkastet 12. Tungtveiende grunner kan være personvern, sikkerhet eller at utviklingsforløpet for en anskaffelseikke lar seg tilpassetidsfrist og overgangsordning etter 11 andre ledd. Opplistingen er ikke uttømmende.det kan ogsåtenkes andre tungtveiende grunner. Dersom for eksempel tidsfristene påfører en virksomhet urimelige kostnader vil dette kunne regnes som en tungtveiende grunn. Vi viser i denne sammenhengtil proposisjonen 32 der Barne- likestillings - og diskrimineringsdepartementet uttaler at loven ikke har til hensikt å oppstille en plikt som vil få urimelige økonomiske konsekvenserfor virksomhetene. Det skal ikke knyttes tidsfrister til en dispensasjonslik at virkningen er at virksomheten blir fritatt fra plikten til universell utforming frem til neste løsningsversjon.det er også grunn til å merke seg at dispensasjonkan gis etter 1. januar Dispensasjonsbestemmelsenskal praktiseres slik at hensynet til lovens formål om ikkediskriminering veier tungt, og slik at praktiseringen ikke fører til konkurransevridning. Forskriftens 12 gir hjemmel for å gi dispensasjoni konkrete enkelttilfeller dersom det foreligger særlig tungtveiende grunner, men hjemler ikke adgangtil å unnta et område eller type virksomhet som sådanfra plikten til universell utforming etter forskriften. Slike avgrensninger må eventuelt gjøres i forskriftens 2 som fastsetter virkeområde. 5. Økonomiske og administrative konsekvenser 5.1 Innledende om økonomiske og administrative konsekvenser Gjennom forskriftens utforming, blant annet med valg av standarder og retningslinjer som konkretiserer plikten til universell utforming, og bestemmelseneom håndheving, søker FAD å ivareta diskriminerings - og tilgjengelighetslovens formål. Det legges til grunn for valg av standarder og håndhevingsbestemmelseneat universell utforming som rettslig standard skal ivareta flest mulig, selv om alle brukerforutsetninger skal vurderes, med vekt på det teknisk mulige og hensikt smessighet. I tråd med forarbeidene til loven legges det samtidig til grunn at loven og denne forskriften ikke har til hensikt å oppstille en plikt som vil få urimelige økonomiske konsekvenserfor virksomhetene.regleneom universell utforming kan heller ikke benyttes som en begrunnelsefor å kreve endringer i selvevirksomhetens karakter eller funksjon. I tråd med lovens intensjon er det gjennom valg av standarder og krav tatt hensyn til økonomiske byrder for pliktsubjektene. I avveininger mellom hensyn følger 31 Ot. prp. nr. 44 ( )s. 172,173og Ot. prp. nr. 44 ( )pkt Side 21

37 det av loven at hensynet til ikke-diskriminering veier tungt. I håndheving av bestemmelsenevil derfor kun tungtveiende grunner, herunder økonomiske, gi mulighet for utsetting av tidsfristen (se omtale av dispensasjoni kapittel 4). Det er foretatt konsekvensutredninger med mål om å beregne bådekostnader og gevinster av å innføre krav om universell utforming av IKT. Selvom det er usikkerhet knyttet til estimatenesom fremkommer avkonsekvensvurderingene,er det likevel ikke tvil om at gevinstenefor brukere, tjenesteeiereog samfunnetsom helhet vil værestore. Samfunnsnyttenav universell utforming av IKT ble ogsåvurdert som positiv da diskriminerings - og tilgjengelighetsloven ble lagt fram for stortinget i Ot. prp. nr. 44 ( ),selv om det ogsåble pekt på noe usikkerhet i anslagene. Ogsåkost-/nytte analysenesom er gjort i forbindelse med forskriftsarbeidet ligger til grunn for avgrensningen av virkeområdet for forskrift en og konkretisering en av krav om universell utforming spesifisert gjennom standardene. Det understrekes ogsåat konsekvensanalysenesom er gjort baserer seg på norske erfaringstall. Det er rimelig å anta at virkningen av eldrebølgen, økt standardisering og internasjonaliseringenav markedene, innovasjonog nye løsninger vil trekke i retning av økt nytte og reduserte kostnader. I følge Statistisk sentralbyrå (SSB) 33 hadde17 %avbefolkningen i 2010midlertidig eller varig funksjonsnedsettelse.dette er en andel som har steget noe de siste årene.i 2010 er denne andelen11 %for aldersgruppen år, og 35 %i aldersgruppen SSBs befolkningsframskrivning 34 viser at 21 %avbefolkningen er i aldersgruppen over 60 år i 2010,og 26 %i 2030.Økningen er størst i aldersgruppen år. 5.2 Nærmere om kostnads - og nyttevurderinger I forbindelse med forskriftsarbeidet er det gjennomført kartlegginger av eksisterende retningslinjer og standarder for universell utforming av nettløsninger og automater, vurderinger av deres egnethet når det gjelder å bruke dem i en forskrift, samt utredninger av økonomiske, administrative og samfunnsmessigekonsekvenserfor myndigheter, virksomheter (tjenesteeiere) og brukere (publikum) ved innføring av krav om universell utforming av nettløsninger og automater.disse utredningene er tilgjengelig på nettstedet Kartlegging og konsekvensvurdering av egnedestandarder for automater og selvbetjeningsløsningerer gjort i rapportene: StandardNorges (SN): Kartlegging av aktuelle standarder for innføring av standarder for universell utforming av automater, (2009) 33 SSBsarbeidskraftsundersøkelse(AKU) for 2010,Tilleggsundersøkelseom funksjonshemmede, Undersøkelsener basert på intervjuer, der individenes egen vurdering av reduksjon i egen funksjonsevnelegges til grunn. AKU differensierer ikke målingene for aldersgruppen over 66 år. 34 SSBsbefolkningsframskrivninger, Nasjonaleog regionale tall, Utviklingsbanen med middels nasjonal vekst (alternativ MMMM). Side 22

38 Human Factors Solutions (HFS): Utredning om standarder for universell utforming av IKT- baserteautomater (2009) HFS : Vurdering av egnethet av standarder for universell utforming av automater og selvbetjeningslçsnninger (2010) Vista Utredning AS Samfunnsçkonomisk analyseav krav til universell utforming av selvbetjeningslçsninger (2010) I disse rapportene er til sammen ca. 55 relevante standarder vurdert. Etter en nærmere gjennomgangi Difi ble listen redusert til 16 standarder. Disse standardeneog deres egnethet ble ytterligere vurdert i HFS-rapport 2010blant annet med tanke på å unngå overlapping.hfs har vurdert at standardenesom ble foreslått gir et rimelig godt og dekkende grunnlag for automater/selvbetjeningsløsninger, men anbefalteen ytterligere reduksjon av retningslinjer og standarder til ti. Standardenedekker alle hovedkategorier av nedsattefunksjonsevner samt hovedkategorier av funksjoner som finnes i IKT-automater. Kostnader, gevinster og usikkerhet ved universell utforming av automater er beskrevet i konsekvensvurderingen"samfunnsøkonomiskanalyseav krav til universell utforming av selvbetjeningsløsninger"utført av Vista Utredning AS. Totale merkostnader for universell utforming av automater/selvbetjeningsløsninger (bankautomater, betalingsautomater,billettautomater, køsystemer og vareautomater)er her beregnet til millioner kroner i perioden fram mot Estimatet antaså være lavere om man beregner inn effekten av innovasjonog nye løsninger %av kostnadeneantas å ville falle på offentlige virksomheter, inklusive NSB og Ruter, resten på privat sektor. Merkostnadene ved universell utforming vil være relativt marginale, ca. 1/2-1 %av totale anskaffelseskostnader for nye løsninger. Usikkerheten knytter seg blant annet til teknologiutvikling, priseffekt i markedet og utskiftningstidspunkt. Det er svært komplisert å beregne de totale gevinsteneved innføringen av standardene. I analysener det gjort estimater for enkeltområder, som for eksempel minibanker. For de om lag 2200minibankene er det anslått en netto mernytte for samfunnetpå i alt mellom 6,4 og 15,4millioner kroner. Mernytten øker jo raskere dagensbankautomater skiftes med nye maskiner som oppfyller kravene til universell utforming. Gevinstenved innføring av standardenemå seesi et samfunnsperspektiv.økt tilgjengelighet vil kunne gi mer likeverdig og aktiv samfunnsdeltakelsepå mange områder, hvor bruk av selvbetjeningsautomaterbare er et ledd i en mer sammenhengendebruk av publikumsbygg, kollektivtransport, uteområder osv. Vistautredningen slår fast at det i et slikt perspektiv er sannsynlig at det er samfunnsøkonomisklønnsomt å stille krav om universell utforming av automater. Kartlegging og konsekvensvurdering av retningslinjer og standarder for nettløsninger er gjort i rapportene: Side 23

39 NTNU 35 : Konsekvensanalyseav tilgjengelighetskrav til IKT i forslag til ny diskriminerings - og tilgjengelighetslov (2007). Standardiseringssekretariateti Difi: Konsekvensvurdering av universell utforming på offentlige virksomheters nettsider (2009). Standard Norge: Konsekvensvurderinger av økonomiske og administrative konsekvenserved innføring av standarder for universell utforming av nettsider (2010). Difi -notat: Konsekvensvurdering av økonomiske og administrative konsekvenserved innføring av standarder for universell utforming av nettsider (2010). Kostnader, gevinster og usikkerhet ved universell utforming av nettløsninger er utredet i rapportene nevnt over. I Difi - notatet "Konsekvensvurdering av økonomiske og administrative konsekvenserved innføring av standarder for universell utforming av nettsider" gis det en samlet vurdering av konsekvenseneutredet i de øvrige rapportene om konsekvenserpå området nettløsninger. Det er i hovedsakdisse vurderingene vi baserer oss på i dette høringsnotatet. Difi vurderer at merkostnadenefor nyanskaffelserved å innføre WCAG 2.0 nivå AA for alle virksomheter kan anslåstil ca. 460millioner kroner. Av dette utgjør merkostnadene for offentlig sektor ca. 60 millioner kroner. Dette inkluderer kostnaden for anskaffelse av ny publiseringsløsning, overføring av gammelt innhold til ny publiseringsløsning og opplæring av de som publiserer på nett. Det er stor usikkerhet knyttet til estimatene som fremkommer i denne konsekvensvurderingen.det gjelder spesielt publisering av multimediainnhold (audiovisuelt innhold). Det foreslåsderfor å unnta enkelte retningslinjer som gjelder multimediainnhold i WCAG 2.0 slik at det ogsågår fram av punkt 5 i avsnittet om standarder. StandardNorge hevder i sin konsekvensvurdering at gevinstenevil bli større enn kostnadene.ntnu går langt i den sammeretning i sin konsekvensvurdering, og understreker at nytteverdien ikke må undervurderes samtidig som kostnadeneikke må overvurderes med tanke på de store gruppene som vil ha nytte av mer tilgjengelige nettsider. 5.3 Tilsynsorgan Administrative konsekvenser er særlig knyttet til etablering og drift av et tilsynsorgan. I diskriminerings - og tilgjengelighetsloven 16 annet ledd skal Kongen utpeke et organ som skal føre tilsyn med at kravenei 11 overholdes. Det forutsettes i forarbeidene,jf. Ot. prp. nr. 44 ( ),side 171,og innst. O. nr. 68 ( ), at tilsynet skal legges til Direktoratet for forvaltning og IKT, jf. forskriftsutkastets nsanalyse_universell_ikt.pdf Side 24

40 Den foreløpige estimerte kostnaden for tilsynsvirksomheten er på vel 10 millioner kroner årlig i perioden I tillegg vil det påløpekostnader til prosjektering og etablering av tilsyn. Tilsynet som foreslåser basert på et minimum ambisjonsnivå i forhold til de lovpålagte oppgavene.ressursbehovet i tilsynet er dimensjonert ut fra formålseffektivitetsmål hvor tilsynsfunksjonen forsøkes oppnådd best mulig med minst mulig innsats.tilsynet skal styre sin virksomhet ut i fra en risikobasert vurdering av hva som samlet sett fører til at forskriften og formålet med diskriminerings - og tilgjengelighetsloven, blir ivaretatt på best mulig måte. Tilsynet må ikke, i motsetning til et ombud, behandle alle saker som meldesinn. For å oppnåformålet med loven vil tilsynet legge stor vekt på å drive informasjons- og veiledningsarbeid. Dette er viktig fordi regelverket er nytt og må gjøres kjent for dem det gjelder, men ogsåfordi det vurderes å gi størst effekt med hensyn til etterlevelseav regelverket. Tilsynet vil videre rette sin virksomhet inn på områder som vil gi stor gevinst sett i forhold til tilgjengelighet og deltakelsetil viktige samfunnsarenaerfor større grupper mennesker, samt mot områder der etterlevelsen av regelverket er lav. Informasjon og veiledning vurderes som en viktig suksessfaktorfor måloppnåelse. Anslagetfor tilsynet er høyere enn det som ble lagt til grunn da diskriminerings - og tilgjengelighetsloven ble fremmet. Dette må bl.a. seesi lys av usikkerhet knyttet til at dette er et nybrottsarbeid, at Difi ennåikke var etablert da konsekvensvurderingene ble gjort og loven ble vedtatt medio Ressursbehoveter særlig knyttet til den løpendehåndhevingenav bestemmelsene i forskriften, og størrelsen vil avhengeav regelverkets omfang samt sakstilfanget. Det legges ogsåopp til at forskriften om universell utforming av IKT- løsninger vil bli regelmessig oppdatert, primært ved at det legges til nye standarder og retningslinjer som konkretiserer forskriftens krav til universell utforming, men ogsågjennom mulig utvidelse av virkeområdet. Området universell utforming av IKT er i rask utvikling og nye og bedre internasjonale retningslinjer og standarder utvikles løpende.raskere standardiseringsprosesserog påfølgende implementeringsprosesser, vil kunne forårsake behov for hyppige endringer i forskriften, noe som kan medføre at forskriftens kostnadsbilde endres. Videre er oppgaveneknyttet til deltakelse i nasjonaltog internasjonalt arbeid med utvikling av standarder og retningslinjer, arbeid med indikatorer og annet utviklingsarbeid, samt informasjon, veiledning og kompetanseutvikling for berørte parter. Det må ogsåpåregnesat forskriftend ringer kan medføre et endret kostnadsbilde for tilsynsvirksomheten. 5.4 Klageorgan Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet er klageorgan for vedtak fattet med bakgrunn i forskriften. Side 25

41 Side 26 Det vil påløpekostnader i forbindelse med behandling av klager over vedtak truffet av Difi. Det er knyttet usikkerhet til kostnadsanslagenefor klageorganet. Kostnadenevil avhengebåde av omfanget av plikten og sakstilfanget. Dette kan medføre økt ressursbehovbådei Difi, som skal forberede eventuelle klagesaker, og i FAD som klageinstans. Kostnadeneer som et minimum anslått til 1 million kroner årlig.

42 6. Utkast til forskrift om universell utforming av IKT -løsninger Fastsattmedhjemmeli lov 20. juni 2008nr. 42 om forbudmot diskrimineringpågrunnav nedsattfunksjonsevne(diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) 2, 11 og Forskriftensformål Forskriftensformål er å stille krav til at IKT-løsningerutformes slik at deer tilgjengelige for alle, uavhengigav funksjonsevne. 2 Virkeområde ForskriftengjelderIKT-løsningersomrettersegmot allmennheteni Norge. ForskriftengjelderderIKT-løsningenunderbyggerenvirksomhetsalminneligefunksjonog er endel av virksomhetenshovedløsning.forskriftener begrensetil å gjeldenettløsningerog automater. Forskriftengjelderpåalle samfunnsområdermedunntakav familieliv og andre forhold av personligkarakter. Forskriftengjelderikke tilpasningeller tilretteleggingav IKT-løsningerfor enkeltpersoner. Forskriftengjelderikke derutformingenav IKT-løsningerreguleresav annen lovgivning. Forskriftengjelderikke påsvalbardog JanMayen,påinstallasjonerog fartøyi virksomhetpånorskkontinentalsokkeleller pånorskeskip og luftfartøyeruansetthvor de befinnerseg. 3 Definisjoner I forskriftenmenesmed a. Universellutforming: utformingav produkterog omgivelserpåenslik måteat dekan brukesav alle mennesker,i såstorutstrekningsommulig, utenbehovfor tilpasning eller spesiellutforming. b. IKT-løsninger:teknologiog systemerav teknologisomanvendestil å uttrykke,skape, omdanne,utveksle,lagre,mangfoldiggjøreog publisereinformasjon,eller sompåannenmåte gjør informasjonanvendbar. c. Automat:maskineller anneninnretningsombrukerenoperereralenefor å kjøpeenvare eller få utført entjeneste. d. Nettjeneste/ nettløsning:formidling av informasjoneller tjenestesomer tilgjengeligi nettlesereller tilsvarende,tilgjengeligvia enuri (Uniform ResourceIdentifier) og som benytterhttp-protokollen(hypertexttransferprotocol)eller tilsvarendefor å tilgjengeliggjøreinnhold. e. Hovedløsning: IKT-løsningersomer enintegrertdel av denmåtenvirksomheteninformerer og tilbyr sinetjenestertil allmennhetenpåog somer knyttettil virksomhetensalminnelige funksjon f. Ny IKT-løsning:total utskifting av entekniskløsning, versjonsoppgradering, utskifting eller størreendringav kildekodeog størreendringav utseend eller utforming. Gradviseendringer overtid somtil sammenutgjørenendringsomnevnti dennebokstav, vil regnessomny IKTløsning. g. Brukergrensesnitt:møtepunktetmellommenneskeog maskin,og dendelenav maskinen brukerenkommeri direktekontaktmed,herunderfysisk maskinvareog logiske programvarekomponenter h. Standard: normativtdokument,herunderspesifikasjoner,retningslinjerog veiledninger. Side 27

43 4 Hvemforskriftenretter segmot Forskriftenrettersegmot virksomhetersominformererog tilbyr sinetjenestertil allmennhetenvedbruk av IKT-løsningersomomfattesav denneforskriften. 5 Krav til utformingav IKT-løsninger Nettløsningerskalminstutformesi samsvarmedstandardwebcontentaccessibility Guidelines2.0(WCAG 2.0)/ISO/IEC40500:2012, pånivå A og AA medunntakfor retningslinje1.2.4og 1.2.5, eller tilsvarendedennestandard. Automaterskalminstutformesi samsvarmedfølgendestandarder,eller tilsvarende dissestandarder: a. CEN/TS15291:2006- IdentificationCardSystems:- Man-machineinterface: TechnicalSpecification:Guidanceon designof accessiblecardsystems b. NS-EN :2009- Identificationcardsystems- Man-machineinterface- Part1: Designprinciplesfor theuserinterface c. EN :1998- IdentificationCardSystems:- Man-machineinterfacePart2: Dimensionsandlocationof a tactileidentifier for ID-1 cards d. NS-EN :2008- IdentificationCardSystems:- Man-machineinterfacePart3: Keypads e. NS-EN :2007- IdentificationCardSystems:- Man-machineinterfacePart4: Codingof userrequirementsfor peoplewith specialneeds f. NS-EN :2006- IdentificationCardSystems:- Man-machineinterfacePart5: Raisedtactilesymbolsfor differentiationof applicationon ID-1 cards g. NS-EN ISO :2009- Ergonomicsof human-systeminteraction-- Part20: Accessibilityguidelinesfor information/communicationtechnology(ict) equipment andservices h. ISO :2006- Easeof operationof everydayproducts-- Part1: Contextof use andusercharacteristicsiso/ts :2006- Easeof operationof everyday products-- Part2: Testmethod i. ISO/TR22411:2008- Ergonomicsdataandguidelinesfor theapplicationof ISO/IEC Guide71 to productsandservicesto addresstheneedsof olderpersonsandpersons with disabilities 6 Tilsynog krav omdokumentasjon Direktoratetfor forvaltningog IKT førertilsyn etterforskriften. Virksomhetsomharansvaretterforskriften,skal kunnedokumentereat krav i 4 og 5 er overholdt.ansvarsforholdi virksomhetenog hvilke standardersomer benyttetfor den aktuelletekniskeløsningenskaldokumenteres. Direktoratetfor forvaltningog IKT kankrevedeopplysningerog foretade undersøkelsersomer nødvendigefor å gjennomføresineoppgaver,herunderkrevetilgangtil IKT-løsningersomreguleresav forskriften. Rettentil å krevedokumentasjoneller tilganglokalerog IKT-løsningerettertredje leddgjelderutenhinderav taushetsplikt. 7 Påleggomiverksettingav tiltak Direktoratet for forvaltningog IKT kanpåleggevirksomhetenå iverksette nødvendigetiltak for å sikreoppfyllelseav forskriftenskrav om universellutformingav IKT-løsninger.Direktoratetfor forvaltningog IKT kansettetidsfrist for oppfyllelseav pålegget. Side 28

44 8 Tvangsmulkt Direktoratetfor forvaltningog IKT kantreffe vedtakom tvangsmulktetterlov 20. juni 2008nr. 42 om forbudmot diskrimineringpågrunnav nedsattfunksjonsevne 16. Tvangsmulktileggesførstnårfrist for oppfyllelseav påleggom iverkseting av tiltak er overskredet. Tvangsmulktfastsette somløpendedagmulkt. Tvangsmulktenbegynnerå løpedersomny frist for å etterkommepåleggetoversittes, og skalnormaltløpefram til påleggeter oppfylt. Ilagt mulkt kansettesnedeller frafallesnår særligegrunnertalerfor det. Tvangsmulktskalkun fastsettesderdetansesnødvendigfor at påleggetskalbli oppfylt innenrimelig tid og væreav enslik størrelseat detstimulerestil oppfyllelseav pålegget. 9 Klage Vedtaketterdenneforskriftentruffet av Direktoratetfor forvaltningog IKT kan påklagestil Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. KlagensendesDirektoratet for forvaltningog IKT. 10 Søksmål Søksmålom gyldighetenav vedtaktruffet av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet skalreisesinnentre månederetterat underretningom vedtaketer kommet frem. Søksmålkanikke bringesinn for domstoleneutenat klageadgangener utnyttetog klagener endeligavgjort. 11 Dispensasjon Direktoratetfor forvaltningog IKT kanettersøknaddispenserefra tidspunktetfor gjennomføringav forskriftenskrav dersomdetforeliggertungtveiendegrunner.tungveiende grunnerkanværehensynetil personvern,økonomi,sikkerheteller derutviklingsforløpetfor enanskaffelseikke lar segtilpassetidsfrist og overgangsordningetter 12 andreledd. 12 Ikraftsettelseog overgangsregler Forskriftentrer i kraft datoxxxx. Virksomhetersomharplikter i henholdtil denneforskriften, skalsørgefor at nye IKT-løsningerer universeltutformetsenest12 månederetterat denneforskriftener trådti kraft. EksisterendeIKT-løsningerskal væreuniverseltutformetinnen1. januar2021. Side 29

45 Departementene Fylkeskommunene Fylkesmennene Kommunene Abelia Arbeidsforskningsinstituttet Aust-Agder Fylke Bedriftsforbundet Borgerrettstiftelsen Stopp Diskrimineringen Brønnøysundregistrene Datatilsynet Deltasenteret Den Norske Dataforening Departementenes Servicesenter Det Norske Veritas Direktoratet for byggkvalitet Direktoratet for IKT og fornying (Difi) Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Direktoratet for økonomistyring Domstolsadministrasjonen DysleksiNorge Facebook, facebook.com Finansnæringens fellesorganisasjon (FNO) Finanstilsynet FINN.no Fiskeridirektoratet Flytoget Forbrukerombudet Forbrukerrådet Foreningen Norges Døvblinde (FNDB) Forskningsstiftelsen FAFO Forsvarets forskningsinstitutt Friprogsenteret Funka Nu AB Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF Helse Sør- Øst RHF Helse Vest RHF Helsedirektoratet Helsedirektoratet Husbanken Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Oslo og Akershus Hørselshemmedes Landsforbund IKT-Norge Include AS Iniversitetet i Agder

46 Innovasjon Norge Institutt for rettsinformatikk (UIO) IT- Funk Jernbaneverket Justervesenet Klima og forurensningsdirektoratet Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) Kompetansesenteret for IT i helsesektoren KITH Landets pasient- og brukerombud Landsforbundet for synshemmede Landsforeningen We Shall Overcome Landsorganisasjonen i Norge (LO) Likestillings- og diskrimineringsombudet Longyearbyen lokalstyre Lotteri- og stiftelsestilsynet Luftfartstilsynet Media LT Mediebedriftenes landsforening Medietilsynet Myalgisk Encefalopati Nettverket i Norge Nasjonal Sikkerhetsmyndighet NSM Nasjonalbiblioteket NB Stab NAV Norges bank Norges Blindeforbund Norges Døveforbund Norges Forskningsråd Norges geologiske undersøkelser Norges Handikapforbund (NHF) Norges Statsbaner Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Norsk Akkreditering Norsk designråd Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) Norsk Form Norsk Industri Norsk institutt for by - og regionforskning Norsk kommunikasjonsforening Norsk kulturråd Norsk Leddgiktforbund Norsk Raumatikerforbund Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS) Norsk senter for telemedisin Norsk Tipping A/S Norstella NOVA NRK NTNU

47 Næringslivets hovedorganisasjon (NHO) Næringslivets sikkerhetsråd Oljedirektoratet Patentstyret Politidirektoratet Post- og teletilsynet Posten Norge Regjeringsadvokaten Riksadvokaten Riksarkivet Riksrevisjonen Ruter AS Rådet for psykisk helse Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO) Sametinget Samordna opptak Samordnede opptak Seniornett Senter for design, arkitektur og bygningsmiljø Senter for IKT i utdanningen Senter for seniorpolitikk SINTEF SINTEF Byggforsk Sivilombudsmannen Sjøfartsdirektoratet Skattedirektoratet Standard Norge Statens arbeidsmiljøinstitutt Statens innkrevingssentral Statens kartverk Statens landbruksforvaltning Statens lånekasse for utdanning Statens pensjonskasse Statens seniorråd Statens strålevern Statens vegvesen, Vegdirektoratet Statistisk sentralbyrå Statsbygg Stortinget Stortingets ombudsmann for forvaltningen Synshemmede Akademikeres forening Sysselmannen på Svalbard Tingtun AS Toll og avgiftsdirektoratet Trafikk- og Ulykkesskaddes Landsforbund Transportøkonomisk Institutt ULOBA UNIO

48 Universell utforming AS Universell, nasjonal pådriver i høyere utdanning Universitet for miljø- og biovitenskap på Ås Universitetet i Bergen Universitetet i Oslo Universitetet i Tromsø Universitetet Stavanger Utdanningsdirektoratet Utlendingsnemda Virke VOX - Norsk fjernundervisning Yrkesorganisasjonenes sentralforbund (YS) Økokrim

49 DET KONGELIGE FORNYINGS-, ADMINISTRASJONS- OG KIRKEDEPARTEMENT Ifølge liste Deres ref. Vår ref. Dato 12/ Høringsbrev- Forslagtil forskriftom universell utformingav IKT-Iøsninger Fornyings-, og administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) sender med dette vedlagte høringsnotat med forslag til forskrift om universell utforming av IKT-Iøsninger på høring. Dokumentene kan også lastes ned på departementets hjemmeside. Konsekvensvurderinger og andre vedlegg vil bare være tilgjengelig elektronisk. htt ): nb de fad dok horinrer.htrnl?id=1868 Forskriften er hjemlet i lov 20. juni 2008 nr. 42 om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) 2, 11 og 16. Forskriften retter seg mot all virksomhet som tilbyr tjenester rettet mot allmennheten, både i privat og offentlig sektor, men vil i denne omgang gjelde nettjenester, inkludert webløsninger og automater (selvbetjeningsløsninger) med IKT-baserte grensesnitt. Etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven vil enkelte sektorer der det finnes eget regelverk for tilgjengelighet eller universell utforming, ikke omfattes av forslaget. For eksempel vil IKT-løsninger i bygninger reguleres av plan- og bygningslovgivningen. Fjernsynsmedier, film, nett-tv og nettaviser reguleres også av annen lovgivning. Selv om det foreligger eget regelverk om universell utforming på samferdselsområdet vil automater dekkes av foreliggende forskrift så lenge automater ikke er omfattet av samferdselssektorens regelverk. Forskriften forventes å ville ha en positiv samfunnsøkonomisk effekt. Kostnadene må veies opp mot økt tilgjengelighet for store grupper og den økte samfunnsdeltakelsen dette vil innebære på mange områder. Det må forventes at det vil være store grupper som vil ha nytte av mer tilgjengelige nettjenester, webløsninger og automater. Av Postadresse Kontoradresse Telefon Avdelingfor IKTog fornying Saksbehandler Postboks 8004Dep Akersg Tone Smith-Meyer N-0030OSLO Org. nr. Telefaks postmottak@fad.dep.no tone.smith-meyer@fad.dep.no

50 hensyn til den raske teknologiutviklingen på IKT-områdetvil det antagelig være nødvendig med forholdsvis hyppige revisjoner av forskriften, i tillegg til at det vil kunne blir aktuelt å utvide forskriftens virkeområde. Departementet ber spesielt om tilbakemelding på virkeområde og definisjoner.vi ønsker også tilbakemelding på de foreslåtte standardene og hvorvidt de er dekkende, eller om det eventuelt er andre standarder vi burde ha foreslått, i stedet for eller i tillegg. Vi ønsker også evt. tilbakemeldinger på hvilke forhold forskriftsutkastet berører som vil kreve en nærmere omtale og utdypende drøfting i veiledende følgedokumentasjon. Slik dokumentasjon vil bli utviklet på et senere tidspunkt. Vigjør oppmerksom på at WCAG2.0, som det refereres til i høringsnotatet, nylig har fått status som internasjonal standard. Standarden har fått betegnelsen ISO/IEC 40500:2012,jf. pressemelding fra W3C (WorldWide Web Consortium) av :htt : wea 2 Jas- r.html Forslag til forskrifter må regnes som tekniske regler og vil bli sendt ESA (EFTA SurveillanceAuthority) for godkjenning (notifikasjon),jf. EØS-horingsloven(Lov nr 101, 4). Formålet med dette er å sikre at forslaget ikke vil introdusere tekniske handelshindringer innenfor EU/EØS-området. Utkast til høringsnotat med forslag til forskrifter er vedlagt. Hørin suttalelsene må være de artementet i hende innen 5. februar Høringsuttalelser bes sendt elektronisk til )ostmottak Alleuttalelser vil bli løpende lagt ut på regjeringen.no. Konsekvensvurderinger og annen bakgrunnsinformasjon vil også være å finne på vår wiki: htt : universellutformin.difi.no. Når det gjelder tilgang til framlagte standarder, vil disse bli gjort tilgjengeligi elektronisk form. Informasjon om tilgang blir lagt ut på ovennevnte wiki. Kontaktpersoner i departementet er Tone Smith-Meyer tone.srnith-me -ergfad.cle.no, tel.: ) og Mette Bredengen mette.breden en fad.de.no, tel.: ). Med hilsen Katarina de Brisis (e.f.) avdelingsdirektør 7,/ /1 Mette Bredengen seniorrådgiver Side 2

51

52

53 Høringsinstanser Akademikerne AMATHEA Rådgivningstjeneste for gravide Amnesty International Norge Aleris Helse Arbeidsgiverforeningen SPEKTER Axess sykehus og spesialistklinikk AS Barneombudet Barne -, ungdoms - og familieetaten Barne -, ungdoms - og familiedirektoratet Bioingeniørfaglig institutt (BFI), NITO Biskopene Bioteknologinemnda Cerebral Parese -foreningen Colosseumklinikken AS Datatilsynet DELTA Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin (NEM) Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH) Den Norske Advokatforening Den Norske Dommerforening Den Norske Jordmorforening Den Norsk e Kreftforening Den Norske Legeforening Departementene Det Norske Diakonforbund Drammen private sykehus EEG-Laboratoriet AS Fagforbundet Famil ieterapi Instituttet FAMPO Farmasi Forbundet Fellesorganisasjonen FO Fertilitetsklinikken Fertilitet Vest AS Finansnæringens Hovedorganisasjon Flerfaglig Fellesorganisasjon

54 Forbrukerombudet Forbrukerrådet Foreningen for blødere i Norge Foreningen for Hjerte -Lunge Transplanterte Foreningen for hjertesyke barn Foreningen for kroni ske smertepasienter Foreningen for Muskelsyke Foreningen For Transpersoner Norge Foreningen for ufrivillig barnløse Forskningsstiftelsen FAFO Forum for Bioteknologi Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) Fürst medisinske laboratorium AS Fylkesrådet for funksjonshemmede Gatejuristen Kirkens Bymisjon Gynlab AS Haraldsplass diagonale høgskole Harry Benjamin ressurssenter (HBRS) Helseansattes Yrkesforbund Helsedirektoratet Helsetjenestens Lederforbund Helseøkonomiforvaltningen (HELFO) HIV-Norge Human -Etisk Forbund Hørselshemmedes Landsforbund Høyesterett Innovasjon Norge Institutt for allmenn - og samfunnsmedisin Institutt for samfunnsforskning International Society of Eciwo Biology Norway JURK Juss -Buss Jussformidlingen Juuhjelpa Kirkerådet Kirkens Bymisjon Klagenemnda for behandling i utlandet Kommunenes Sentralforbund (KS) Kreftregisteret

55 Landets fylkeskommuner Landets fylkesmenn Landets helseforetak Landets høyskoler (m/helsefaglig utdannelse) Landets kommuner Landets lagmannsretter Landets pasientombud Landets regionale helseforetak Landets tingretter Landets universiteter Landsforeningen for hjerte - og lungesyke Landsforeningen for Huntingtons sykdom Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte Landsforeningen for Trafikkskadde Landsforeningen for utviklingshemmede og pårørende Landsorganisasjonen i Norge (LO) Legeforeningen s forskningsinstitutt Legemiddelindustriforeningen Likestillings - og diskriminerings ombudet Likestillingssenteret Medborgernes Menneskerettighets kommisjon Medicus Medisinsk fødselsregister Medi 3 Menneskeverd Mental Helse Norge MS Forbundet Nasjonalforeningen for folkehelsen Nasjonalt folkehelseinstitutt Nasjonalt Forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (NAFKAM) Nasjonalt kompetansesenter for prehospital akuttmedisin NAKOS Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling Nettverk for private helsevirksomheter Norges apotekerforening Norges Astma - og allergiforbund Norges Blindeforbund Norges Diabetesforbund Norges Døveforbund Norges Farmaceutiske Forening Norges Fibromyalgi Forbund

56 Norges forskningsråd Norges Handikapforbund Norges Juristforbund Norges kristelige legeforening Norges Kvinne- og familieforbund Norges Parkinsonforbund Norges Røde Kors Norsk audiografforbund Norsk Cøliakiforening Norsk Epilepsiforbund Norsk Ergoterapeutforbund Norsk Forbund for Utviklingshemmede Norsk Forening for cystisk fibrose Norsk Forskerforbund Norsk Fysioterapeut Forbund Norsk Helse - og sosiallederlag Norsk Helse - og velferdsforum Norsk Helsesekretærforbund Norsk Immunsviktforening Norsk Palliativ Forening Norsk Pasientforening Norsk Pasientskadeerstatning Norsk Pensjonistforbund Norsk Presseforbund Norsk Psoriasis Forbund Norsk Radiografforbund Norsk Redaktørforening Norsk Revmatikerforbund Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste Norsk senter for menneskerettigheter Norsk Skolelederforbund Norsk Tjenestemannslag (NTL) Norsk Tourette Forening Norsk Thyreoideaforbund NOVA Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) Organisasjonen Voksne for Barn Oslo politidistrikt PARAT PARAT Helse Pasientskadenemnda Patentstyret Personvernnemnda

57 Politidirektoratet Preimplantasjonsdiagnostikknemnda Regjeringsadvokat en Redd Barna Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk, Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk, Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk, Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk, Ressurssenteret for omstilling i kommunene (RO) Rettspolitisk forening Riksadvokaten Riksrevisjonen Ringvoll Klinikken Ryggmargsb rokk - og hydrocephalus foreningen Ryggforeningen i Norge Røntgeninstituttenes fellesorganisasjon Sør-Øst Norge Vest-Norge Nord -Norge Midt -Norge Sametinget Senter for medisinsk etikk Senter for sjeldne sykdommer og diagnosegrupper SINTEF Helse Statens autorisasjonskontor for helsepersonell Statens Helsepersonellnemnd Statens helsetilsyn Statens legemiddelverk Statens råd for likestilling av funksjonshemmede Statens strålevern Statsadvokat embetene Stiftelsen Menneskerettighetshuset Stiftelsen Organdonasjon Stortingets ombudsmann for forvaltningen Støtteforeningen for Kreftsyke Barn Surrogatiforeningen Sysselmannen på Svalbard Teknologirådet Turner Syndrom foreningen i Norge Yngre legers forening Yrkesorganisasjonenes sentralforbund (YS) Ønskebarn Norsk forening for fertilitet og barnløshet

58 Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat Endringer i bioteknologiloven straffebestemmelsen Høringsfrist: 8. januar

59 1 Innledning og bakgrunn for høringsnotatet Om evaluering av bioteknologiloven Gjeldende rett Innledning Lovavdelingens tolkningsuttalelser Innspill i evalueringen Departementets vurderinger og forslag Administrative og økonomiske konsekvenser Merknader til bestemmelsen Lovutkast

60 1 Innledning og bakgrunn for høringsnotatet Bioteknologiloven (lov 5. desember 2003 nr. 100 om humanmedisinsk bruk av bioteknologi m.m.) inneholder en bestemmelse om straffansvar for den som forsettlig overtrer loven eller forskrifter gitt i medhold av loven, eller medvirker til slik overtredelse. Det har vært reist en del spørsmål knyttet til forståelsen av medvirkningsansvaret. Helseog omsorgsdepartementet er i en prosess med å evaluere dagens bioteknologilov (se høringsnotatets kapittel 2), og i den forbindelse har det vært naturlig å se nærmere på rekkevidden av bioteknologilovens straffebestemmelse. En interdepartemental arbeidsgruppe (ledet av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og med medlemmer fra Finansdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Justisdepartementet og Utenriksdepartementet) for håndtering av surrogatisaker har også uttrykt tvil om rekkevidden av medvirkningsansvaret i bioteknologilovens straffebestemmelse. Gruppen anbefaler i sin rapport av 28. juni at medvirkningsansvaret vurderes nærmere i forbindelse med evalueringen av bioteknologiloven. 2 Om evaluering av bioteknologiloven I forbindelse med vedtakelse av dagens bioteknologilov, ba Stortinget regjeringen om å evaluere loven og dens virkeområde etter fem års praktisering (jf. Innst. O. nr. 16 ( )). Bioteknologiloven trådte delvis i kraft 1. januar 2004, og var i sin helhet trådt i kraft 1. januar Helse- og omsorgsdepartementet ga i juni 2009 Helsedirektoratet et større oppdrag i forbindelse med evalueringen. Helsedirektoratet ble bedt om å: iverksette en undersøkelse for å kartlegge befolkningens holdninger til etiske spørsmål som oppstår i forhold til bioteknologiloven, iverksette en undersøkelse i fagmiljøene for å skaffe en systematisk oversikt over fagmiljøenes synspunkter med hensyn til hvordan bioteknologifeltet er regulert, med utgangspunkt i erfaringer på området, foreta en gjennomgang av erfaringene med administrering og praktisering av bioteknologiloven, kartlegge status på fagområdet bioteknologi, og kartlegge utviklingen nasjonalt og internasjonalt siden loven ble vedtatt, herunder faglig status og utviklingstrekk og utvikling av regelverk i internasjonal sammenheng

61 De to første delene av oppdraget ble besvart i september 2010, mens de øvrige delene ble besvart i februar Helsedirektoratet har blant annet utarbeidet rapporten Evaluering av bioteknologiloven Status og utvikling på fagområdene som reguleres av loven 2 (heretter omtalt som evalueringsrapporten). Rapporten ble utarbeidet i tett samarbeid med relevante fagmiljøer. I juni 2011 sendte departementet brev til Bioteknologinemnda hvor nemnda ble bedt om å komme med bidrag til evalueringen. Departementet ba om at nemnda gjennomgikk Helsedirektoratets evalueringsrapport og, i tråd med nemndas mandat, vurderte og drøftet de samfunnsmessige og etiske spørsmål som reises i relasjon til de tema som rapporten omhandlet. Bioteknologinemndas hovedinnspill til evalueringen av bioteknologiloven 3 ble oversendt departementet i desember Nemnda har også kommet med andre uttalelser og innspill i forbindelse med evalueringen. Nemndas innspill knyttet til bioteknologilovens straffebestemmelse er presentert i høringsnotatets kapittel 4. Departementet tar sikte på å legge frem resultatet av evalueringen for Stortinget våren Gjeldende rett 3.1 Innledning Det følger av bioteknologiloven 7-5 at den som forsettlig overtrer loven eller forskrifter gitt i medhold av loven, straffes med bøter eller fengsel i inntil tre måneder. Medvirkning straffes på samme måte. Det har vært reist en del spørsmål knyttet til forståelsen av medvirkningsansvaret, og departementet har ved to anledninger forelagt problemstillinger for Lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet. 3.2 Lovavdelingens tolkningsuttalelser I den første henvendelsen var spørsmålet om det kan anses som straffbar medvirkning dersom en lege henviser en pasient til utlandet for å få utført behandling med metoder som ikke er tillatt i Norge, for eksempel eggdonasjon. I sitt svarbrev 21. november uttaler Lovavdelingen blant annet: 2 Rapport IS

62 Utgangspunktet er at straffeansvaret for en medvirker skal vurderes uavhengig av om hovedmannen kan straffes eller ikke. Dette gjelder også der årsaken til at hovedmannen ikke kan straffes, er at handlingen er begått utenfor norsk strafferetts virkeområde. [ ] Siden medvirkning er spesielt nevnt i loven 8-5, får straffebudet et videre anvendelsesområde enn det ellers ville ha hatt. Det er altså ikke nødvendig at medvirkeren selv overtrer gjerningsbeskrivelsen i de aktuelle bestemmelsene. [ ] Vi antar at en formidling av kontakt som består i å opplyse om hvilke klinikker i utlandet som utfører behandling i strid med loven, ikke kan betraktes som medvirkning til at en slik behandling blir utført. Dette må gjelde selv om legen nevner én bestemt klinikk. Hvis legen derimot henviser kvinnen til en konkret behandling, for eksempel ved å bestille plass, besørge innleggelse, av eget tiltak sende nødvendige dokumenter til behandler i utlandet, etc., er det mer nærliggende å anse legen for ved en slik tilrettelegging å ha medvirket til at behandlingen blir utført. Det er etter vårt syn vanskelig å fastsette generelt hvor grensen for medvirkning som rammes av loven 8-5, går. Det må foretas en konkret vurdering av legens handlinger, der vi antar at de ovenfor nevnte momentene kan være veiledende. Tolkningen gjaldt 8-5 i den nå opphevede lov 5. august 1994 nr. 56 om medisinsk bruk av bioteknologi. Straffebestemmelsen i dagens lov er likelydende med 1994-lovens straffebestemmelse, og tolkningen har fortsatt relevans. Den andre henvendelsen ble sendt Lovavdelingen i forbindelse med arbeidet i en interdepartemental arbeidsgruppe for håndtering av surrogatisaker, se også omtale i kapittel 1. Et spørsmål som var reist var om medvirkningshandlinger som utføres i Norge av andre enn helsepersonell, for eksempel privatpersoner, kan være straffbar medvirkning selv om hovedhandlingen er utført i et land der den ikke er straffbar. I sitt svar av 18. juni ser Lovavdelingen først på betydningen av at bioteknologiloven gjelder i riket, jf. 1-2 (4), og uttaler følgende: I forhold til de enkelte straffebud i straffeloven er hovedregelen at medvirkning i Norge til en handling foretatt i et annet land kan straffes etter norsk rett, selv om handlingen ikke er ulovlig etter det andre landets rett, jf. Erling Johannes Husabø: Straffansvarets periferi, Universitetsforlaget 1999, side 255: "Spørsmålet om medverkingsansvar føreset ei rettsstridig hovudgjerning, melder seg for det første der hovudgjerninga er lokalisert til eit anna land, der reglane er annleis. Etter norsk rett skal kvar deltakar si handling lokaliserast særskilt. Dette er i seg sjølv eit utslag av ei sjølvstendiggjering av medverkingsansvaret. Det inneber at medverkinga kan lokaliserast til Norge både der medverkingshandlinga er "foretatt" i riket (strl. 12 første ledd) og der "virkningen er inntrådt eller tilsiktet framkaldt" her (strl. 12 siste ledd)

63 Høgsterett har tydeleg slått fast at hovudgjerninga i slike tilfelle ikkje treng vera rettsstridig og straffbar i det landet ho vart gjort, for at medverkingsansvar kan bli aktuelt...." Utgangspunktet om at medvirkning i Norge til overtredelser i utlandet er straffbart etter norsk rett uavhengig av utenlandsk rett, kan muligens ikke opprettholdes fullt ut når en kommer utenfor den klassiske strafferetten og over i offentligrettslige lover som avslutningsvis inneholder en generell straffetrussel for overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av loven. Mange av forbudsbestemmelsene i bioteknologiloven, inkludert surrogatiforbudet i 2-15, er imidlertid av en slik karakter i utforming og verdigrunnlag at det synes rimelig å holde fast ved utgangspunktet om at medvirkning fra norsk territorium til slike handlinger i utlandet rammes av den generelle straffetrusselen i 7-5. At bioteknologiloven uttrykkelig gjelder i riket og motsetningsvis ikke i utlandet, kan imidlertid skape en viss tvil idet dette kan utlegges som at loven generelt ikke regulerer ansvarsforhold knyttet til medisinsk bruk av bioteknologi i utlandet. Lovavdelingen legger til grunn at medvirkningsansvaret etter bioteknologiloven ikke bare gjelder helsepersonell. I den konkrete vurderingen av hvilke handlinger som rammes av medvirkningsansvaret kan det imidlertid være aktuelt å legge vekt på hvilken posisjon vedkommende har overfor den som får den ulovlige behandlingen, blant annet om vedkommende er lege. Til spørsmålet om eventuelt straffansvar for norske utenrikstjenestemenn som i tilknytning til tjenesten eller fra ambassadeområdet medvirker til slike handlinger i utlandet som bioteknologiloven forbyr, svarer Lovavdelingen at dette avhenger for det første av det generelle spørsmålet om straffansvar for medvirkning til handlinger i utlandet som er drøftet i punkt 2, og for det annet av hvorvidt medvirkningen faller innenfor straffetrusselens geografiske virkeområde. Videre skriver Lovavdelingen: Selv om reelle hensyn prinsipielt kan tale for å anse ambassaden som en del av riket i bioteknologilovens forstand og også tolke "i riket" noe friere enn rent geografisk, kan det synes noe usikkert om en kan legge dette til grunn. Det kreves klar hjemmel for å ilegge straff. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets interdepartementale arbeidsgruppe for håndtering av surrogatisaker viser i sin rapport til uttalelsen fra Lovavdelingen av 18. juni 2010 og at det er tvil om rekkevidden av medvirkningsansvaret. Gruppen anbefaler at medvirkningsansvaret vurderes nærmere i forbindelse med evalueringen av bioteknologiloven. 4 Innspill i evalueringen Bioteknologilovens straffebestemmelse er ikke spesielt omtalt i Helsedirektoratets evalueringsrapport eller øvrige dokumenter som Helsedirektoratet oversendte i forbindelse med evalueringsoppdraget. 6

64 Bioteknologinemnda uttaler følgende i tilknytning til straffebestemmelsen i 7-5: Nemnda er kjent med at det er begrenset kunnskap om lovens bestemmelser, og Helsedirektoratets rapport har vist at bestemmelsene ikke alltid følges. Bioteknologinemnda mener at det bør etableres rutiner for regelmessige tilsyn med bioteknologilovens bestemmelser slik at det er mulig å avdekke eventuelle brudd på bestemmelsene. Tilsynet vil lettest kunne gjennomføres ved godkjente virksomheter. 5 Departementets vurderinger og forslag Etter departementets oppfatning bør det fortsatt være straffbart å forsettlig overtre eller medvirke til å overtre bioteknologiloven eller bestemmelser gitt i medhold av loven. Straffebudet er viktig for å hindre virksomhet som er i strid med loven, og skal således omfatte den som utfører handlinger eller gir tilbud som er forbudt etter loven. I utgangspunktet skal straffebudet også omfatte medvirkning. Det har imidlertid vært reist en del spørsmål knyttet til rekkevidden av medvirkningsansvaret i dagens straffebestemmelse. Et av spørsmålene som har vært stilt er hvorvidt man kan straffes for medvirkningshandlinger som er utført i Norge når selve hovedhandlingen det medvirkes til er foretatt i utlandet. Videre har det vært reist spørsmål om hvem som er omfattet av straffebestemmelsen, herunder om bestemmelsen kun retter seg mot helsepersonell eller om den også gjelder privatpersoner. Dagens straffebestemmelse rammer [d]en som forsettlig overtrer eller medvirker til å overtre bioteknologiloven eller bestemmelser gitt i medhold av loven. I Helsedirektoratets evalueringsrapport fremkommer det at privatpersoner har reist til utlandet for å benytte seg av behandlingstilbud som etter dagens bioteknologilov ikke er tillatt i Norge, for eksempel kvinner som har benyttet seg av eggdonasjon, enslige kvinner som har fått assistert befruktning eller enslige eller par som har reist til utlandet for å benytte seg av surrogatmor. Andre eksempler kan være privatpersoner som reiser til utlandet for å benytte seg av fosterdiagnostikk som ikke er tillatt i Norge (for eksempel metoder som ikke er godkjent) eller preimplantasjonsdiagnostikk (PGD genetisk undersøkelse av befruktede egg) for å undersøke kopitall av spesifikke kromosomer eller for å undersøke det befruktede egget for flere ulike genetiske sykdommer (begge typer undersøkelser omtales gjerne som PGS og er ikke tillatt i Norge). Departementet kjenner ikke til at det har vært vurdert et eventuelt strafferettslig medvirkningsansvar i ovennevnte tilfeller. Etter departementets oppfatning er det primært helsepersonell og andre som i sin yrkesutøvelse overtrer eller i strafferettslig forstand medvirker til å overtre bioteknologiloven det har vært meningen å straffe. Dette er noe lovens forarbeider også indikerer. Det har ikke vært meningen å straffe privatpersoner som benytter behandlingstilbud eller tjenester som er i strid med loven, og det er slik departementet ser det heller ikke ønskelig å straffe dette. Privatpersoner som i utlandet benytter seg av tilbud som er tillatt i det aktuelle landet, men som ikke er tillatt i Norge, kan være i en sårbar situasjon når de kommer tilbake til 7

65 Norge. Det vil særlig kunne gjelde de som kommer tilbake som gravid eller med et barn. Etter departementets oppfatning vil det også være vanskelig å håndheve et medvirkningsansvar i disse tilfellene. På bakgrunn av ovennevnte mener departementet at bioteknologilovens straffebestemmelse bør presiseres slik at det er klart at den ikke omfatter privatpersoner som søker eller benytter tilbud som ikke er tillatt etter bioteknologiloven. Det bør også presiseres at heller ikke egg- eller sæddonorer eller forskningsdeltakere kan straffes. Privatpersoner som i Norge formidler tjenester til andre som ikke er tillatt etter loven skal derimot omfattes av straffebestemmelsen, herunder medvirkningsansvaret. Departementet har vurdert om det kan være hensiktsmessig å endre straffebestemmelsen til bare å omfatte helsepersonell. En slik endring vil imidlertid innebære at andre aktører vil falle utenfor straffebestemmelsens virkeområde. Det kan blant annet være personer som ønsker å bruke prediktive genetiske opplysninger (opplysninger om genvarianter som disponerer for sykdom, men som ikke nødvendigvis gir sykdom) utenfor helsetjenesten, for eksempel personer i forsikringsselskap. Enkelte av forbudene i bioteknologiloven er også mer generelle og ment å rette seg mot enhver, for eksempel forbudet mot kloning. Å endre straffebestemmelsen til bare å omfatte helsepersonell vil således kunne få andre konsekvenser enn å unnta privatpersoner som søker eller benytter behandlingstilbud, og departementet foreslår derfor ikke en slik endring. 6 Administrative og økonomiske konsekvenser Forslaget om presisering i straffebestemmelsen har ingen administrative eller økonomiske konsekvenser. 7 Merknader til bestemmelsen Til 7-5 Straff Første ledd regulerer straffansvar for den som forsettlig overtrer loven eller forskrifter gitt i medhold av loven, og den som medvirker til slik overtredelse. Straffetrusselen retter seg mot [d]en som. For eksempel vil helsepersonell, forskere og virksomheter kunne straffes. Men straffebestemmelsen er ikke avgrenset til å ramme disse, slik at for eksempel enhver som bryter forbudet mot kloning eller bruk av genetiske opplysninger utenfor helsetjenesten vil kunne straffes. Bioteknologiloven gjelder i riket, jf. lovens 1-2 fjerde ledd. Straffebestemmelsen vil ramme handlinger i strid med bioteknologiloven, både hovedhandlinger og straffbare medvirkningshandlinger, som utføres i Norge, men ikke handlinger som utføres i utlandet. Det vises til det alminnelige prinsipp om at medvirkning i Norge til handlinger foretatt i utlandet kan straffes etter norsk rett, selv om handlingen er lovlig etter det andre lands rett (straffeloven 12). 8

66 Ansatte ved norske ambassader i utlandet vil ikke være omfattet av bioteknologilovens virkeområde når de befinner seg i utlandet, og vil således ikke være omfattet av lovens straffebestemmelse. Andre ledd er ny og presiserer hvem som ikke er omfattet av straffansvaret i første ledd. For det første presiseres det at privatpersoner som søker eller benytter tilbud som ikke er tillatt etter bioteknologiloven ikke kan straffes, jf. bokstav a). Dette vil for eksempel gjelde privatpersoner som utfører medvirkningshandlinger (for eksempel forberedelser til en behandling) i Norge, mens selve hovedhandlingen det medvirkes til foretas i utlandet. Men heller ikke der tilbudet ytes i Norge vil privatpersoner som søker eller benytter dette tilbudet kunne straffes. Formuleringen søker eller benytter tilbud innebærer at også andre enn privatpersoner som direkte mottar behandling eller helsehjelp i strid med loven vil være unntatt fra straffansvar. Dette vil for eksempel være aktuelt dersom par benytter seg av tilbud om assistert befruktning som ikke er tillatt i Norge. Her må det anses at paret under ett søker eller benytter et tilbud slik at ingen av dem kan straffes. Tilsvarende vil gjelde ved andre typer behandling, som for eksempel fosterdiagnostikk eller preimplantasjonsdiagnostikk (genetisk undersøkelse av befruktede egg) i strid med vilkårene i bioteknologiloven. I bokstav b) presiseres det at donorer ikke skal være omfattet av straffansvaret etter bioteknologiloven. Dette vil gjelde både den som donerer egg, sæd eller befruktede egg til bruk ved assistert befruktning og den som donerer eller avgir befruktede egg til forskningsformål, jf. lovens kapittel 3. Av bokstav c) følger det at heller ikke forskningsdeltakere skal være omfattet av straffansvaret etter bioteknologiloven. Privatpersoner som i Norge formidler tjenester til andre som ikke er tillatt etter loven skal omfattes av straffebestemmelsen, herunder medvirkningsansvaret. 9

67 8 Lovutkast Forslag til lov om endringer i bioteknologiloven (straffebestemmelsen) I lov 5. desember 2003 nr. 100 om humanmedisinsk bruk av bioteknologi m.m. gjøres følgende endringer: 7-5 skal lyde: Den som forsettlig overtrer loven eller bestemmelser gitt i medhold av loven straffes med bøter eller fengsel i inntil tre måneder. Medvirkning straffes på samme måte. Straffansvar etter første ledd gjelder likevel ikke: a) privatpersoner som søker eller benytter tilbud som ikke er tillatt etter denne loven, b) den som donerer egg, sæd eller befruktede egg eller c) forskningsdeltakere. 10

68 file://c:\ephorte\pdfdocproc\ephorte\59879.html Side 1 av Fra: Aud Lindseth[aud.lindseth@vikna.kommune.no] Dato: :23:05 Til: Gunn Karin Clausen Tittel: VS: bioteknologiloven - Straffebestemmelsen Fra: Postmottak HOD [mailto:postmottak@hod.dep.no] Sendt: 9. november :40 Til: Namsos kommune (postmottak@namsos.kommune.no); Namsskogan kommune (postmottak@namsskogan.kommune.no); Nannestad kommune (postmottak@nannestad.kommune.no); Narvik kommune (postmottak@narvik.kommune.no); Naustdal kommune (postmottak@naustdal.kommune.no); Nedre Eiker kommune (post@nedre-eiker.kommune.no); Nes kommune (Akershus) (postmottak@nes-ak.kommune.no); Nes kommune (Buskerud) (postmottak@nesbu.kommune.no); Nesna kommune (postmottak@nesna.kommune.no); Nesodden kommune (postmottak@nesodden.kommune.no); Nesseby kommune (postmottak@nesseby.kommune.no); Nesset kommune (postmottak@nesset.kommune.no); Nissedal kommune (info@nissedal.kommune.no); Nittedal kommune (postmottak@nittedal.kommune.no); Nome kommune (postmottak@nome.kommune.no); Nord- Aurdal kommune (nak@nord-aurdal.kommune.no); Norddal kommune (post@norddal.kommune.no); Nord- Fron kommune (postmottak@nord-fron.kommune.no); Nordkapp kommune (postmottak@nordkapp.kommune.no); Nord-Odal kommune (postmottak@nord-odal.kommune.no); Nordre Land kommune (postmottak@nordre-land.kommune.no); Nordreisa kommune (postmottak@nordreisa.kommune.no); Nore og Uvdal kommune (postmottak@nore-og-uvdal.kommune.no); Notodden kommune (postmottak@notodden.kommune.no); Nærøy kommune (postmottak@naroy.kommune.no); Nøtterøy kommune (postmottak@notteroy.kommune.no); Odda kommune (epost@odda.kommune.no); Oppdal kommune (post@oppdal.kommune.no); Oppegård kommune (postmottak@oppegard.kommune.no); Orkdal kommune (postmottak@orkdal.kommune.no); Os kommune (1) (postmottak@os-ho.kommune.no); Os kommune (postmottak@os.kommune.no); Osen kommune (postmottak@fosen.net); Oslo kommune (postmottak@oslo.kommune.no); Osterøy kommune (post@osteroy.kommune.no); Overhalla kommune (postmottak@overhalla.kommune.no); Porsanger kommune (postmottak@porsanger.kommune.no); Porsgrunn kommune (postmottak@porsgrunn.kommune.no); Radøy kommune (postmottak@radoy.kommune.no); Rakkestad kommune (postmottak@rakkestad.kommune.no); Rana kommune (postmottak@rana.kommune.no); Randaberg kommune (post@randaberg.kommune.no); Rauma kommune (post@rauma.kommune.no); Re kommune (postmottak@re.kommune.no); Rendalen kommune (postmottak@rendalen.kommune.no); Rennebu kommune (postmottak@rennebu.kommune.no); Rennesøy kommune (post@rennesoy.kommune.no); Rindal kommune (post@rindal.kommune.no); Ringebu kommune (post@ringebu.kommune.no); Ringerike kommune (postmottak@ringerike.kommune.no); Ringsaker kommune (postmottak@ringsaker.kommune.no); Rissa kommune (postmottak@rissa.kommune.no); Risør kommune (postmottak@risor.kommune.no); Roan kommune (post@roan.kommune.no); Rollag kommune (postmottak@rollag.kommune.no); Rygge kommune (postmottak@rygge.kommune.no); Rælingen kommune (postmottak@ralingen.kommune.no); Rødøy kommune (postmottak@rodoy.kommune.no); Rømskog kommune (postmottak@romskog.kommune.no); Røros kommune (postmottak@roros.kommune.no); Røst kommune (postkasse@rost.kommune.no); Røyken kommune (postmottak@royken.kommune.no); Røyrvik kommune (postmottak@royrvik.kommune.no); Råde kommune (postmottak@rade.kommune.no); Salangen kommune (postmottak@salangen.kommune.no); Saltdalen kommune (postmottak@saltdal.kommune.no); Samnanger kommune (adm@samnanger.kommune.no); Sande kommune (1) (sande.kommune@sandemr.kommune.no); Sande kommune (postmottak@sande-ve.kommune.no); Sandefjord kommune (sentraladm@sandefjord.kommune.no); Sandnes kommune (postmottak.sentrala@sandnes.kommune.no); Sandøy kommune (post@sandoy.kommune.no); Sarpsborg kommune (postmottak@sarpsborg.com); Sauda kommune (post@sauda.kommune.no); Sauherad kommune (postmottak@sauherad.kommune.no); Sel kommune (postmottak@sel.kommune.no); Selbu kommune (postmottak@selbu.kommune.no); Selje kommune (post@selje.kommune.no); Seljord kommune (post@seljord.kommune.no); Sigdal kommune (post@sigdal.kommune.no); Siljan kommune (postmottak@siljan.kommune.no); Sirdal kommune (post@sirdal.kommune.no); Skaun kommune (postmottak@skaun.kommune.no); Skedsmo kommune (skedsmo.kommune@skedsmo.kommune.no); Ski kommune (postmottak@ski.kommune.no); Skien kommune (skien.postmottak@skien.kommune.no); Skiptvet kommune (postmottak@skiptvet.kommune.no); Skjervøy kommune (post@skjervoy.kommune.no); Skjåk kommune (post@skjaak.kommune.no); Skodje kommune (postmottak@skodje.kommune.no); Skånland kommune (post@skanland.kommune.no); Smøla kommune (postmottak@smola.kommune.no); Snillfjord kommune (postmottak@snillfjord.kommune.no); Snåsa kommune (postmottak@snasa.kommune.no); Sogndal kommune (postmottak@sogndal.kommune.no); Sokndal kommune (postmottak@sokndal.kommune.no); Sola kommune (epost@sola.kommune.no); Solund kommune (post@solund.kommune.no); Songdalen kommune (postmottak@songdalen.kommune.no);

69 file://c:\ephorte\pdfdocproc\ephorte\59879.html Side 2 av Sortland kommune (postmottak@sortland.kommune.no); Spydeberg kommune (post@spydeberg.kommune.no); Stange kommune (post@stange.kommune.no); Stavanger kommune (postmottak@stavanger.kommune.no); Steigen kommune (postmottak@steigen.kommune.no); Steinkjer kommune (postmottak@steinkjer.kommune.no); Stjørdal kommune (postmottak@stjordal.kommune.no); Stokke kommune (postmottak@stokke.kommune.no); Stord kommune (post@stord.kommune.no); Stordal kommune (postmottak@stordal.kommune.no); Stor-Elvdal kommune (postmottak@stor-elvdal.kommune.no); Storfjord kommune (post@storfjord.kommune.no); Strand kommune (postmottak@strand.kommune.no); Stranda kommune (post@stranda.kommune.no); Stryn kommune (postmottak@stryn.kommune.no); Sula kommune (post@sula.kommune.no); Suldal kommune (postmottak@suldal.kommune.no); Sund kommune (postmottak@sund.kommune.no); Sunndal kommune (post@sunndal.kommune.no); Surnadal kommune (post@surnadal.kommune.no); Sveio kommune (postmottak@sveio.kommune.no); Svelvik kommune (postmottak@svelvik.kommune.no); Sykkulven kommune (postmottak@sykkylven.kommune.no); Søgne kommune (postmottak@sogne.kommune.no); Sømna kommune (post@somna.kommune.no); Søndre Land kommune (epost@sondre-land.kommune.no); Sør-Aurdal kommune (postmottak@sor-aurdal.kommune.no); Sørfold kommune (post@sorfold.kommune.no); Sør-Fron kommune (postmottak@sor-fron.kommune.no); Sør-Odal kommune (postmottak@sor-odal.kommune.no); Sørreisa kommune (postmottak@sorreisa.kommune.no); Sørum kommune (postmottak@sorum.kommune.no); Sør-Varanger kommune (postmottak@sor-varanger.kommune.no); Tana kommune (postmottak@tana.kommune.no); Time kommune (postmottak@time.kommune.no); Tingvoll kommune (postmottak@tingvoll.kommune.no); Tinn kommune (postmottak@tinn.kommune.no); Tjeldsund kommune (post@tjeldsund.kommune.no); Tjøme kommune (post@tjome.kommune.no); Tokke kommune (postmottak@tokke.kommune.no); Tolga kommune (postmottak@tolga.kommune.no); Torsken kommune (postmottak@torsken.kommune.no); Tranøy kommune (postmottak@tranoy.kommune.no); Tromsø kommune (postmottak@tromso.kommune.no); Trondheim kommune (postmottak@trondheim.kommune.no); Trysil kommune (postmottak@trysil.kommune.no); Træna kommune (post@trana.kommune.no); Trøgstad kommune (postmottak@trogstad.kommune.no); Tvedestrand kommune (postmottak@tvedestrand.kommune.no); Tydal kommune (postmottak@tydal.kommune.no); Tynset kommune (postmottak@tynset.kommune.no); Tysfjord kommune (postmottak@tysfjord.kommune.no); Tysnes kommune (fsk@tysnes.kommune.no); Tysvær kommune (post@tysver.kommune.no); Tønsberg kommune (postmottak@tonsberg.kommune.no); Ullensaker kommune (postmottak@ullensaker.kommune.no); Ullensvang herad (postmottak@ullensvang.herad.no); Ulstein kommune (postmottak@ulstein.kommune.no); Ulvik herad (ulvik@ulvik.kommune.no); Utsira kommune (post@utsira.kommune.no); Vadsø kommune (postmottak@vadso.kommune.no); Vaksdal kommune (post@vaksdal.kommune.no); Valle kommune (post@valle.kommune.no); Vang kommune (post@vang.kommune.no); Vanylven kommune (postmottak@vanylven.kommune.no); Vardø kommune (postmottak@vardo.kommune.no); Vefsn kommune (vkop@vefsn.kommune.no); Vega kommune (postkasse@vega.kommune.no); Vegårdshei kommune (post@vegarshei.kommune.no); Vennesla kommune (epost@vennesla.kommune.no); Verdal kommune (postmottak@verdal.kommune.no); Verran kommune (postkasse@verran.kommune.no); Vestby kommune (post@vestby.kommune.no); Vestfold kommune (firmapost@vfk.no); Vestnes kommune (postmottak@vestnes.kommune.no); Vestre Slidre kommune (post@vestre-slidre.kommune.no); Vestre Toten kommune (post@vestre-toten.kommune.no); Vestvågøy kommune (postmottak@vestvagoy.kommune.no); Vevelstad kommune (post@vevelstad.kommune.no); Vik kommune (post@vik.kommune.no); post; Vindafjord kommune (postmottak@vindafjord.kommune.no); Vinje kommune (postmottak@vinje.kommune.no); Volda kommune (admin@volda.kommune.no); Voss kommune (postmottak@voss.kommune.no); Værøy kommune (postmottak@varoy.kommune.no); Vågan kommune (postmottak@vagan.kommune.no); Vågsøy kommune (post@vagsoy.kommune.no); Vågå kommune (postmottak@vaga.kommune.no); Våler kommune (postmottak@vaaler-he.kommune.no); Våler kommune (postmottak@valer-of.kommune.no); Øksnes kommune (postmottak@oksnes.kommune.no); Ørland kommune (postmottak@orland.kommune.no); Ørskog kommune (post@orskog.kommune.no); Ørsta kommune (postmottak@orsta.kommune.no); Østre Toten kommune (postmottak@ostre-toten.kommune.no); Øvre Eiker kommune (post@ovre-eiker.kommune.no); Øyer kommune (postmottak@oyer.kommune.no); Øygarden kommune (radmann@oygarden.kommune.no); Øystre Slidre kommune (post@oystreslidre.kommune.no); Åfjord kommune (postmottak@afjord.kommune.no); Ål kommune (postmottak@aal.kommune.no); Ålesund kommune (postmottak@alesund.kommune.no); Åmli kommune (postmottak@amli.kommune.no); Åmot kommune (postmottak@amot.kommune.no); Årdal kommune (postmottak@ardal.kommune.no); Ås kommune (post@as.kommune.no); Åseral kommune (info@aseral.kommune.no); Åsnes kommune (post@asnes.kommune.no) Emne: bioteknologiloven Straffebestemmelsen Invitasjon til høring om forslag til endringer i bioteknologiloven Straffebestemmelsen.

70 file://c:\ephorte\pdfdocproc\ephorte\59879.html Side 3 av Høringsbrev og høringsnotat finner du på under Dokumenter - høringer. Høringsfrist er 8. januar Med vennlig hilsen Helse- og omsorgsdepartementet postmottak@hod.dep.no Denne meldingen er sendt til: - Se egen liste For generelle henvendelser til Helse- og omsorgsdepartementet: vennligst bruk adressen postmottak@hod.dep.no

71

72

73 Høringsinstanser Departementene Høyesterett Lagmannsrettene Tingrettene Domstoladministrasjonen Riksadvokaten Statsadvokatembetene Politidistriktene Kriminalpolitisentralen ØKOKRIM Politidirektoratet Regjeringsadvokaten Advokatforeningen Amnesty International Norge Bergen forsvarerforening Den norske Dommerforening Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD) Forsvarergruppen av 1977 Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) Juss -Buss Jusshjelpa i Nord -Norge Jussformidlingen i Bergen NGO-forum for menneskerettigheter Norges Juristforbund Norges Røde Kors Norsk forening for kriminalreform (KROM) Politiets fellesforbund Politijuristene Rettspolitisk forening Stine Sofies Stiftelse Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet ved Universitetet i Tromsø Institutt for kriminologi og rettssosiologi, UiO Likestillings - og diskrimineringsombudet Norsk senter for menneskerettigheter Politihøgskolen Sivilombuds mannen Aidsnett Aksept A-LARM Bruker - og pårørendeorganisasjon Amnesty International Blå Kors Norge Brynsenglegene for åpenhet om rus og behandling

74 Den internasjonale juristkommisjon norsk avdeling Den norske Advokatforening Den norske legefor ening Den norske tannlegeforening Fellesorganisasjonen (FO) Fagforbundet Fagrådet innen rusfeltet i Norge Foreningen for transpersoner Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) Fransiscushjelpen Gatejuristen Kirkens bymisjon Helseutvalget for bedre homohelse HivNorge Homopositiv Human -Etisk Forbund Internasjonal Helse - og sosialgruppe (IHSG) Kirkens Nødhjelp Klinikk For Seksuell Opplysning Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndigheter (KIM) KS Kommunenes sentralf orbund, sektor helse og omsorg Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH) Landsforeningen for hjerte - og lungesyke (LHL) Landsforeningen for Voldsofre og Motarbeiding av Vold Landsorganisasjonen i Norge (LO) Landsrådet for barne - og ungdomsorganisasjoner (LNU) LAR Nett Norge Lille Grensen legesenter LINK Oslo Senter for selvhjelp og mestring Medborgernes Menneskerettighets Kommisjon Menneskeverd Mental Helse Norge Mental Helse Ungdom NA, Anonyme Narkomane Nasjonalf oreningen for folkehelsen NIBR Norges Kristne Råd Norsk forening for infeksjonsmedisin Norsk forening for medisinsk mikrobiologi Norsk Forening for Mikrobiologi Norsk pasientforening Norsk Psykiatrisk Forening Norsk Psykologforening Norsk sykehus - og helsetjenesteforening (NSH) Norsk Sykepleierforbund Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) Olafiaklinikken Organisasjon Mot Offentlig Diskriminering (OMOD) PARAT Helse Prostituertes Interesseorganisasjon i Norge (PION)

75 Primærmedisin sk Verksted (PMV) Redd Barna Rettspolitisk forening Rokkansenteret Rusmisbrukernes interesseorganisasjon (RIO) Røde Kors Rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo Rådet for psykisk helse Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO) Sex og Politikk Sex og Samfunn senter for ung seksualitet SINTEF Helse Skeiv Verden SPEKTER Stiftelsen Menneskerettighetshuset Stiftelsen Støttesenter mot Incest Oslo YS - Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund Helse - og omsorgsdepartementet Helsedirektoratet Helsetilsynet i fylkene Fylkesmennene Helse - og sosialombudet i Oslo Pasient - og brukerombudene Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) Statens helsetilsyn Arbeids - og velferdsdirektoratet Barneombudet Barne -, ungdoms - og familiedirek toratet (Bufetat) Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad) Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker Integrerings - og mangfoldsdirektoratet Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (KSF) v/ Justisdepartementet Likestillings - og diskrimineringsom budet Sametinget Sivilombudsmannen Statens råd for likestilling av funksjonshemmede Landets regionale helseforetak RHF Oslo universitetssykehus Den rettsmedisinske kommisjon Landets regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk Landets regionale kompetansesentre for rusmiddelspørsmål Landets regionale kompetansesentre for sikkerhets -, fengsels og rettspsykiatri Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag (NEM) Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø Det medisinske fakultet, NTNU Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Det helsevitenskapelige fakultet, Universitetet i Tromsø

76 Det medisinsk -odontologisk e fakultet, Universitetet i Bergen Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Bergen Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning, Universitetet i Tromsø Det samfunnsvit enskapelige fakultet v/ Universitetet i Stavanger Fakultet for helse - og idrettsvitenskap v/ Universitetet i Agder Forskningsstiftelsen FAFO Institutt for allmenn - og samfunnsmedisin Institutt for samfunnsforskning Landets høyskoler med helsefaglig og samfunnsfaglig utdanning Nasjonalt folkehelseinstitutt Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin Uni helse Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse (NAKMI) Nasjonalt kompetansesenter for prehospital akuttmedisin - NAKOS Nasjonalt kompetans esenter for psykisk helsearbeid (NAPHA) Nasjonalt kompetansesenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging, NSSF Nettverk for forskning og kunnskapsutvikl ing om bruk av tvang i det psykiske helsevernet Norges forskningsråd Norsk Nettverk for Forskning om Funksjonshemmede Norsk senter for menneskerettigheter NOVA - Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring Regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) Senter for rus - og avhengighetsforskning, Seraf Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo Bioingeniørfaglig institutt (BFI), NITO Biskopene Bioteknologinemnda Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin (NEM) Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH) Foreningen For Transpersoner Norge Forening en for ufrivillig barnløse Forum for Bioteknologi Fürst medisinske laboratorium AS Human -Etisk Forbund Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner Harry Benjamin ressurssenter (HBRS) Likestillings - og diskrimineringsombudet Likest illingssenteret Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Norges kristelige legeforening Norsk Pasientforening Norsk Pasientskadeerstatning Norsk senter for menneskerettigheter Organisasjonen Voksne for Barn Pasientskadenemnda Redd Barna

77 Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk, Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk, Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk, Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk, Senter for medisinsk etikk Statens råd for likestilling av funksjonshemmede Stiftelsen Menneskerettighetshuset Stortingets ombudsmann for forvaltningen Surrogatiforeningen Tekno logirådet Yngre legers forening Ønskebarn Norsk forening for fertilitet og barnløshet Sør-Øst Norge Vest-Norge Nord -Norge Midt -Norge Akademikerne Datatilsynet De nasjonale forskningsetiske komiteer (NEM) Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Forbrukerombudet Forbrukerrådet Funksjonshemme des fellesorganisasjon Fylkesrådet for funksjonshemmede Handels - og Servicenæringens Hovedorganisasjon Kreftregisteret Landets fylkesmenn Landets fylkeskommuner Landets kommunelege r Landets kommuner Landets pasientombud Landsgruppen av helsesøstre NSF Legeforeningens forskningsinstitutt Longyearbyen lokalstyre Nasjonalt kompetansesen ter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap (KoKom) Nasjonalt senter for telemedisin Norges Astma - og Allergiforbund (NAAF) Norges Handikapforbund Norges Røde Kors Norsk Folkehjelp Norsk Helsenett AS Norsk Pensjonistforbund Norsk senter for elektronisk pasientjournal Norsk sykehus - og helsetjenesteforening (NSH) Norsk Tjenestemannslag (NTL) Norske kvinners sanitetsforening Parat Helse Senter for medisinsk etikk (SME) Statens legemiddelverk Statistisk sentralbyrå Sysselmannen på Svalbard

78 UNIO Utdanningsforbundet Actis Rusfeltets samarbeidsorgan Anonyme narkomane Blå Kors i Norge Brukerforeningen De regionale helseforetakene Delta Den norske Advokatforening Den norske Dommerforening Fagforbundet Fagrådet innen Rusfeltet i Norge Fellesorganisasjonen (FO) Forbundet Mot Rusgift Foreningen for fangers pårørende (FFP) Forsvarergruppen av 1977 Helsetjenestens lederforbund Hovedverneombudet i kriminalomsorgen JURK Juss -Buss Jussformidlingen Jusshjelpa Kommunenes Sentralforbund Kriminalitetsforebyggende råd (Kråd) Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) Kriminalomsorgens Yrkesforbund (KY) Kriminalomsorgsregionene Landsforbundet Mot Stoffmisbruk Legeforeningen Nasjonalforeninge n for folkehelsen Nasjonale folkehelseinstitutt (FHI) Nasjonalt kompetansesenter for medikamentassistert rehabilitering, helse øst (MARIO) Nordlandsklinikken Norges Politilederlag Norsk Fengsels - og friomsorgsforbund Norsk forening for kriminalreform (KROM) Norsk Helse - og Sosiallederlag Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) Norsk sykepleierforbund Parat Helse Pasientombudene Politiets Fellesforbund Rusmisbrukernes interesseorganisasjon (RIO) Sivilombudsmannen Statens helsetilsyn Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS)

79 Straffedes organisasjon i Norge (SON) Tyrilistiftelsen Universitetet i Oslo, Institutt for kriminologi Velferdsalliansen Østnorsk kompetansesenter

80 file://c:\ephorte\pdfdocproc\ephorte\59902.html Side 1 av Fra: Aud Lindseth[aud.lindseth@vikna.kommune.no] Dato: :45:04 Til: Gunn Karin Clausen Tittel: VS: Høring NOU 2012:17 - Om kjærlighet og kjøletårn Fra: Postmottak HOD [mailto:postmottak@hod.dep.no] Sendt: 30. oktober :12 Til: Røst kommune (postkasse@rost.kommune.no); Røyken kommune (postmottak@royken.kommune.no); Røyrvik kommune (postmottak@royrvik.kommune.no); Råde kommune (postmottak@rade.kommune.no); Salangen kommune (postmottak@salangen.kommune.no); Saltdalen kommune (postmottak@saltdal.kommune.no); Samnanger kommune (adm@samnanger.kommune.no); Sande kommune (1) (sande.kommune@sande-mr.kommune.no); Sande kommune (postmottak@sandeve.kommune.no); Sandefjord kommune (sentraladm@sandefjord.kommune.no); Sandnes kommune (postmottak.sentrala@sandnes.kommune.no); Sandøy kommune (post@sandoy.kommune.no); Sarpsborg kommune (postmottak@sarpsborg.com); Sauda kommune (post@sauda.kommune.no); Sauherad kommune (postmottak@sauherad.kommune.no); Sel kommune (postmottak@sel.kommune.no); Selbu kommune (postmottak@selbu.kommune.no); Selje kommune (post@selje.kommune.no); Seljord kommune (post@seljord.kommune.no); Sigdal kommune (post@sigdal.kommune.no); Siljan kommune (postmottak@siljan.kommune.no); Sirdal kommune (post@sirdal.kommune.no); Skaun kommune (postmottak@skaun.kommune.no); Skedsmo kommune (skedsmo.kommune@skedsmo.kommune.no); Ski kommune (postmottak@ski.kommune.no); Skien kommune (skien.postmottak@skien.kommune.no); Skiptvet kommune (postmottak@skiptvet.kommune.no); Skjervøy kommune (post@skjervoy.kommune.no); Skjåk kommune (post@skjaak.kommune.no); Skodje kommune (postmottak@skodje.kommune.no); Skånland kommune (post@skanland.kommune.no); Smøla kommune (postmottak@smola.kommune.no); Snillfjord kommune (postmottak@snillfjord.kommune.no); Snåsa kommune (postmottak@snasa.kommune.no); Sogndal kommune (postmottak@sogndal.kommune.no); Sokndal kommune (postmottak@sokndal.kommune.no); Sola kommune (epost@sola.kommune.no); Solund kommune (post@solund.kommune.no); Songdalen kommune (postmottak@songdalen.kommune.no); Sortland kommune (postmottak@sortland.kommune.no); Spydeberg kommune (post@spydeberg.kommune.no); Stange kommune (post@stange.kommune.no); Stavanger kommune (postmottak@stavanger.kommune.no); Steigen kommune (postmottak@steigen.kommune.no); Steinkjer kommune (postmottak@steinkjer.kommune.no); Stjørdal kommune (postmottak@stjordal.kommune.no); Stokke kommune (postmottak@stokke.kommune.no); Stord kommune (post@stord.kommune.no); Stordal kommune (postmottak@stordal.kommune.no); Stor-Elvdal kommune (postmottak@stor-elvdal.kommune.no); Storfjord kommune (post@storfjord.kommune.no); Strand kommune (postmottak@strand.kommune.no); Stranda kommune (post@stranda.kommune.no); Stryn kommune (postmottak@stryn.kommune.no); Sula kommune (post@sula.kommune.no); Suldal kommune (postmottak@suldal.kommune.no); Sund kommune (postmottak@sund.kommune.no); Sunndal kommune (post@sunndal.kommune.no); Surnadal kommune (post@surnadal.kommune.no); Sveio kommune (postmottak@sveio.kommune.no); Svelvik kommune (postmottak@svelvik.kommune.no); Sykkulven kommune (postmottak@sykkylven.kommune.no); Søgne kommune (postmottak@sogne.kommune.no); Sømna kommune (post@somna.kommune.no); Søndre Land kommune (epost@sondre-land.kommune.no); Sør-Aurdal kommune (postmottak@sor-aurdal.kommune.no); Sørfold kommune (post@sorfold.kommune.no); Sør-Fron kommune (postmottak@sor-fron.kommune.no); Sør-Odal kommune (postmottak@sor-odal.kommune.no); Sørreisa kommune (postmottak@sorreisa.kommune.no); Sørum kommune (postmottak@sorum.kommune.no); Sør-Varanger kommune (postmottak@sor-varanger.kommune.no); Tana kommune (postmottak@tana.kommune.no); Time kommune (postmottak@time.kommune.no); Tingvoll kommune (postmottak@tingvoll.kommune.no); Tinn kommune (postmottak@tinn.kommune.no); Tjeldsund kommune (post@tjeldsund.kommune.no); Tjøme kommune (post@tjome.kommune.no); Tokke kommune (postmottak@tokke.kommune.no); Tolga kommune (postmottak@tolga.kommune.no); Torsken kommune (postmottak@torsken.kommune.no); Tranøy kommune (postmottak@tranoy.kommune.no); Tromsø kommune (postmottak@tromso.kommune.no); Trondheim kommune (postmottak@trondheim.kommune.no); Trysil kommune (postmottak@trysil.kommune.no); Træna kommune (post@trana.kommune.no); Trøgstad kommune (postmottak@trogstad.kommune.no); Tvedestrand kommune (postmottak@tvedestrand.kommune.no); Tydal kommune (postmottak@tydal.kommune.no); Tynset kommune (postmottak@tynset.kommune.no); Tysfjord kommune (postmottak@tysfjord.kommune.no); Tysnes kommune (fsk@tysnes.kommune.no); Tysvær kommune (post@tysver.kommune.no); Tønsberg kommune (postmottak@tonsberg.kommune.no); Ullensaker kommune (postmottak@ullensaker.kommune.no); Ullensvang herad (postmottak@ullensvang.herad.no); Ulstein kommune (postmottak@ulstein.kommune.no); Ulvik herad (ulvik@ulvik.kommune.no); Utsira kommune (post@utsira.kommune.no); Vadsø kommune (postmottak@vadso.kommune.no); Vaksdal kommune (post@vaksdal.kommune.no); Valle kommune (post@valle.kommune.no); Vang kommune

81 file://c:\ephorte\pdfdocproc\ephorte\59902.html Side 2 av (post@vang.kommune.no); Vanylven kommune (postmottak@vanylven.kommune.no); Vardø kommune (postmottak@vardo.kommune.no); Vefsn kommune (vkop@vefsn.kommune.no); Vega kommune (postkasse@vega.kommune.no); Vegårdshei kommune (post@vegarshei.kommune.no); Vennesla kommune (epost@vennesla.kommune.no); Verdal kommune (postmottak@verdal.kommune.no); Verran kommune (postkasse@verran.kommune.no); Vestby kommune (post@vestby.kommune.no); Vestfold kommune (firmapost@vfk.no); Vestnes kommune (postmottak@vestnes.kommune.no); Vestre Slidre kommune (post@vestre-slidre.kommune.no); Vestre Toten kommune (post@vestre-toten.kommune.no); Vestvågøy kommune (postmottak@vestvagoy.kommune.no); Vevelstad kommune (post@vevelstad.kommune.no); Vik kommune (post@vik.kommune.no); post; Vindafjord kommune (postmottak@vindafjord.kommune.no); Vinje kommune (postmottak@vinje.kommune.no); Volda kommune (admin@volda.kommune.no); Voss kommune (postmottak@voss.kommune.no); Værøy kommune (postmottak@varoy.kommune.no); Vågan kommune (postmottak@vagan.kommune.no); Vågsøy kommune (post@vagsoy.kommune.no); Vågå kommune (postmottak@vaga.kommune.no); Våler kommune (postmottak@vaaler-he.kommune.no); Våler kommune (postmottak@valer-of.kommune.no); Øksnes kommune (postmottak@oksnes.kommune.no); Ørland kommune (postmottak@orland.kommune.no); Ørskog kommune (post@orskog.kommune.no); Ørsta kommune (postmottak@orsta.kommune.no); Østre Toten kommune (postmottak@ostre-toten.kommune.no); Øvre Eiker kommune (post@ovre-eiker.kommune.no); Øyer kommune (postmottak@oyer.kommune.no); Øygarden kommune (radmann@oygarden.kommune.no); Øystre Slidre kommune (post@oystreslidre.kommune.no); Åfjord kommune (postmottak@afjord.kommune.no); Ål kommune (postmottak@aal.kommune.no); Ålesund kommune (postmottak@alesund.kommune.no); Åmli kommune (postmottak@amli.kommune.no); Åmot kommune (postmottak@amot.kommune.no); Årdal kommune (postmottak@ardal.kommune.no); Ås kommune (post@as.kommune.no); Åseral kommune (info@aseral.kommune.no); Åsnes kommune (post@asnes.kommune.no) Emne: Høring NOU 2012:17 - Om kjærlighet og kjøletårn Invitasjon til høring om NOU 2012:17 Om kjærlighet og kjøletårn strafferettslige spørsmål ved alvorlige smittsomme sykdommer. Høringsbrev og høringsnotat finner du på under Dokumenter - høringer. Utredningen kan lastes ned her Høringsfrist er 22. januar Med vennlig hilsen Helse- og omsorgsdepartementet postmottak@hod.dep.no Denne meldingen er sendt til: - Se egen liste Adressatene bes videresende til underliggende etater, avdelinger el underforeninger iflg liste over høringsinstanser. For generelle henvendelser til Helse- og omsorgsdepartementet: vennligst bruk adressen postmottak@hod.dep.no

82 DREPTE TRYGG TRAFIKK VARIG SKADDE Trygg Trafikks medlemmer Deres ref.: Vår ref.: Dato: 13. november 2012 Forslag på medlemmertil TryggTrafikksstyrefor perioden Trygg Trafikks landsmøte 2013 er berammet til 15. april En av de vedtektsfestede sakene på dette møtet er valg av medlemmer/varamedlemmer til vårt styre. Forslag på kandidater til styret må være valgkomiteen i hende senest to måneder før landsmøtet. Trygg Trafikks administrasjon har, etter anmodning fra valgkomiteens leder Åshild Kjelsnes, fått i oppdrag å be organisasjonensmedlemmer om å fremme begrunnede forslag på medlemmer til Trygg Trafikks styre for tidsrommet På kommende landsmøte er to medlemmer og ett varamedlem på valg. Valgkomiteens leder ønsker at forslag på aktuelle kandidater sendes Trygg Trafikk, boks 277 Oslo sentrum, 0103 Oslo innen 14. februar Valgkomiteen ber om at medlemsorganisasjonene gjerne foreslår to kandidater, en kvinne og mann. Dette vil gjøre at komiteen får flere kandidater til vardering. En oversikt over styrets nåværende sammensetningvedlegges. Forespørsler i tilknytning til ovenstående kan rettes til valgkomiteens leder Åshild Kjelsnes, tlf: eller direktør Kari Sandberg, tlf: / Med vennlig hilsen T gg Trafikk Kari Sandberg direktør 0000 TRYGG TRAFIKK llf.: Org. nr.: NO MVA Tollbugata 32 Faks: Bank: Postadresse: hovedkontor@tryggtrafikk.no IBAN: N Postboks 277 Oslo sentrum NO-0103 Oslo SWIFT-BIC: DNBANOKKXXX

83 Trygg Trafikks styremedlemmer ogfunksjonstid Leder Odd Reidar Humlegård, Porsgrunn, Politiembetsmenenes Landsforbund ( ) Nestleder: Anne Stine Eger Mollestad, Oslo, Forsikringsnæringen til landsmøtet 2014 til landsmøtet 2014 Medlemmer Benthe Bondhus, Horda1andFTR til landsmøtet 2013 ( ) Hege Merete Gagnat, Molde, Møre og Romsdal FTU til landsmøtet 2014 ( ) Gunnar Schulz, Gran kommune til landsmøtet 2014 ( ) Jan Johansen, Motororganisasjonene til landsmøtet 2013 ( ) Brita Straume, Skien, de ansattes representant til landsmøtet 2013 Varamedlemmer Øyvind Mathisen, Bodø, Nordland FTU til landsmøtet 2014 ( ) Tor Egil Syvertsen, Kragerø, Telemark FTU til landsmøtet 2013 ( ) Øystein Herland, Bergen, Volvo til landsmøtet 2014 ( ) Elisabeth Natvig, Oslo, de ansattes vararepresentant til landsmøtet 2013

84 file://c:\ephorte\pdfdocproc\ephorte\60489.html Side 1 av Fra: Aud Lindseth[aud.lindseth@vikna.kommune.no] Dato: :44:29 Til: Gunn Karin Clausen Tittel: VS: Høring - forslag til endringer i kommuneloven og offentleglova (innbyggerinitiativ, revisors taushetsplikt, utsatt offentlighet) Fra: Rommetvedt Heidi [mailto:heidi.rommetvedt@krd.dep.no] Sendt: 26. november :19 Til: vikna Emne: Høring - forslag til endringer i kommuneloven og offentleglova (innbyggerinitiativ, revisors taushetsplikt, utsatt offentlighet) Se vedlagte saksdokumenter.

85 Høringsinstanser ifølge liste Deres ref. Vår ref. Dato 12/ Høring - forslag til endringer i kommuneloven og offentleglova (innbyggerinitiativ, revisors taushetsplikt, utsatt offentlighet) Kommunal- og regionaldepartementet sender med dette på høring forslag til endringer i kommuneloven og offentleglova. I høringsnotatet foreslår departementet enkelte endringer i kommuneloven 39a, som regulerer ordningen med innbyggerinitiativ. Departementet foreslår også endringer i kommuneloven 78 nr. 7 (revisors taushetsplikt) og offentleglova 5 annet ledd (utsatt innsyn i uferdige revisjonsrapporter og tilsynsrapporter). Høringsuttalelser kan sendes postmottak@krd.dep.no eller til Kommunal- og regionaldepartementet, Postboks 8129 Dep, 0032 Oslo, merket sak 12/2689. Frist for innsending av uttalelser er satt til 26. februar Dersom andre enn de oppførte høringsinstansene ønsker å uttale seg, må de gjerne sende sin uttalelse til departementet. Alle uttalelser blir publisert på departementets nettsider. Med hilsen Erik Kjeldstadli (e.f.) ekspedisjonssjef Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur Sølve Monica Steffensen avdelingsdirektør Postadresse Kontoradresse Kommunalavdelingen Saksbehandler Postboks 8112 Dep Akersg. 59 Erland Aamodt 0032 Oslo postmottak@krd.dep.no Sentral: Org. nr

86 Departementene Fylkeskommuner Fylkesmenn Interne avdelinger i Kommunal- og regionaldepartementet Kommuner Registrerte politiske partier Sametinget Longyearbyen lokalstyre Riksarkivet Riksrevisjonen Statistisk sentralbyrå Sysselmannen på Svalbard Brønnøysundregisteret Direktoratet for arbeidstilsynet Direktoratet for naturforvaltning Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Helsedirektoratet NAV Riksantikvaren Rikstrygdeverket Skattedirektoratet Toll- og avgiftsdirektoratet Utdanningsdirektoratet Utlendingsdirektoratet Vegdirektoratet Barneombudet Forbrukerombudet Likestillings- og diskrimineringsombudet Sivilombudsmannen Datatilsynet Helsetilsynet Klima- og forurensningsdirektoratet Konkurransetilsynet Finanstilsynet Mattilsynet Forbrukerrådet Kommunal landspensjonskasse Kommunalbanken Statens pensjonskasse

87 Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) Innovasjon Norge SIVA Selskapet for industrivekst Handelshøyskolen BI Høgskolen i Bodø Høgskolen i Oslo Norges forskningsråd Norges handelshøyskole NHH NTNU Universitetet for miljø- og biovitenskap Universitetet i Agder Universitetet i Bergen Universitetet i Oslo Universitetet i Stavanger Universitetet i Tromsø Arbeidsgiverforeningen Spekter Finansnæringens arbeidsgiverforening Finansnæringens hovedorganisasjon Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon KS - Kommunesektorens arbeidsgiver- og interesseorganisasjon Næringslivets hovedorganisasjon Sparebankforeningen Verdipapirfondenes forening Akademikerne Delta Fagforbundet Fellesforbundet Finansforbundet Landsorganisasjonen i Norge NITO Norsk sykepleierforbund Unio Utdanningsforbundet Yrkesorganisasjonenes sentralforbund Den norske advokatforening Den norske dommerforening Den norske legeforening Den norske revisorforening Den norske tannlegeforening Forbund for kommunal økonomiforvaltning og skatteinnfordring Friluftsrådenes landsforbund Norges Kulturvernforbund Norsk journalistlag Norsk presseforbund Norsk psykologiforening Norsk redaktørforening

88 Folkehelseinstituttet Funksjonshemmedes fellesorganisasjon Nasjonalforeningen for folkehelsen Norges autoriserte regnskapsføreres forening Norges handikapforbund Norges idrettsforbund Norges juristforbund Norges kommunerevisorforbund Norges velforbund Norsk kommunalteknisk forening Norsk pasientforening Norsk rådmannsforum NORVAR Norsk Va-verk forening Pensjonistforbundet Private barnehagers landsforbund Samarbeidsorganet av funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO) Statens råd for likestilling av funksjonshemmede Elevorganisasjonen Foreldreutvalget for grunnskolen Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner Norsk forening for bolig- og byplanlegging Samarbeidsrådet for yrkesopplæring Forum for Kontroll og Tilsyn

89 HØRINGSNOTAT OM ENDRINGER I KOMMUNELOVEN OG OFFENTLEGLOVA (INNBYGGERINITIATIV, REVISORS TAUSHETSPLIKT, UTSATT OFFENTLIGHET) Innhold 1. Innledning og sammendrag Innbyggerinitiativ Avvisning av innbyggerinitiativ fordi forslaget ikke gjelder kommunens virksomhet Gjeldende rett Departementets vurdering og forslag Avvisning av innbyggerinitiativ fordi det er omkamp Gjeldende rett Departementets vurdering og forslag Fra innbyggerinitiativ til innbyggerforslag Bakgrunn Departementets vurdering og forslag Revisors taushetsplikt Gjeldende rett Bakgrunn Departementets vurdering og forslag Utsatt innsyn etter offentleglova Gjeldende rett Bakgrunn Departementets vurdering og forslag Økonomiske og administrative konsekvenser Lovforslag

90 1. Innledning og sammendrag Kommunal- og regionaldepartementet vil i dette høringsnotatet foreslå enkelte endringer i kommuneloven 39a, som regulerer ordningen med innbyggerinitiativ. I Ot.prp. nr. 96 ( ) uttalte departementet at det ville ta initiativ til en grundig evaluering av bestemmelsen om innbyggerinitiativ. Norsk Institutt for By- og regionforskning har sammen med Rokkansenteret ved Universitetet i Bergen foretatt en slik evaluering. Vi viser til rapporten Evaluering av innbyggerinitiativordningen fra NIBR/Rokkansenteret oktober 2010, heretter Evalueringsrapporten. Innbyggerinitiativordningen gir kommunens innbyggere en rett på visse vilkår til å kreve at et konkret forslag blir behandlet av kommunestyret selv. Vilkårene er: At forslaget gjelder kommunens virksomhet. At minst 2 prosent av innbyggerne står bak forslaget. Likevel er 300 underskrifter i kommunen eller 500 i fylket alltid tilstrekkelig. Det kan ikke fremmes forslag dersom dette har samme innhold som et forslag som er fremmet som et innbyggerinitiativ tidligere i samme valgperiode, eller samme innhold som en sak som er behandlet av kommunestyret tidligere i samme valgperioden. Departementet vil foreslå å endre overskriften i loven fra innbyggerinitiativ til innbyggerforslag. Dette navnet er mer i samsvar med innholdet i bestemmelsen. I høringsnotatet vil vi likevel i det vesentlige benytte uttrykket innbyggerinitiativ, som er navnet på gjeldende ordning. Departementet foreslår videre lovendringer som knytter seg til hvem i kommunen som har myndighet til å avvise innbyggerinitiativ som ikke fyller lovens vilkår. Konkret dreier dette seg om hvorvidt administrasjonen skal ha adgang til å avvise innbyggerinitiativ eller om avgjørelser om avvisning må treffes av kommunestyret. Departementet foreslår også endringer i kommuneloven 78 nr. 7 (om revisors taushetsplikt) og endringer i offentleglova 5 annet ledd (utsatt innsyn i uferdige revisjonsrapporter og tilsynsrapporter). Forslaget om utsatt innsyn i revisjonsrapporter er en oppfølging av arbeidsgrupperapporten 85 tilrådingar for styrkt eigenkontroll i kommunane. Lovforslagene gjelder både kommuner og fylkeskommuner. For enkelhets skyld vil departementet benytte uttrykkene kommune og kommunestyre som felles betegnelse for kommune/fylkeskommune og kommunestyre/fylkesting dersom ikke noe annet fremgår av sammenhengen. 2

91 2. Innbyggerinitiativ 2.1 Avvisning av innbyggerinitiativ fordi forslaget ikke gjelder kommunens virksomhet Gjeldende rett Kommuneloven 39a nr. 1 lyder: Innbyggerne i kommunen eller fylket kan fremme forslag som gjelder kommunens eller fylkeskommunenes virksomhet. Kommunestyret eller fylkestinget plikter selv å ta stilling til forslaget dersom minst 2 prosent av innbyggerne står bak forslaget. Likevel er 300 underskrifter i kommunen eller 500 i fylket alltid tilstrekkelig. Et innbyggerinitiativ må gjelde kommunens virksomhet. Begrepet virksomhet er hentet fra kommuneloven 2 og retter seg mot kommunens arbeidsområde i vid forstand. I dette inngår den virksomhet som kommunen faktisk driver eller kan drive. Begrepet omfatter både lovpålagte oppgaver og andre oppgaver de utfører, se Ot.prp. nr. 45 ( ) s Det ligger i sakens natur at kommunestyret ikke kan ha plikt til å ta stilling til et innbyggerinitiativ som ikke gjelder kommunens virksomhet. Lovteksten tar ikke direkte stilling til spørsmålet om hvem i kommunen som kan eller skal avgjøre om et forslag gjelder kommunens virksomhet. Imidlertid synes lovteksten å bygge på en forutsetning om at kommunestyret ikke har plikt til å ta stilling til spørsmålet, slik at administrasjonen kan avvise et innbyggerinitiativ som ikke gjelder kommunens virksomhet. Dette fordi det forslaget som kommunestyret etter 39a nr. 1 annet punktum skal ta stilling til, peker tilbake på det forslaget som er angitt i første punktum. Og forslaget som er angitt i første punktum stiller som vilkår at det gjelder kommunens virksomhet. Departementet har for øvrig i sin veileder H-2149 om innbyggerinitiativ uttalt: Så lenge loven stiller visse krav til forslaget, må det etter departementets vurdering likevel være anledning for administrasjonen (rådet) til å ta stilling til om forslaget oppfyller lovens vilkår Departementets vurdering og forslag NIBR/Rokkansenteret gikk i forbindelse med sin evaluering gjennom 189 innbyggerinitiativ. Av disse ble 75 avvist fordi lovens formelle vilkår ikke var oppfylt. Kun syv innbyggerinitiativ ble avvist fordi forslaget ble ansett for å ligge utenfor kommunens myndighetsområde, se evalueringsrapporten s

92 Selv om det ifølge evalueringsrapporten er svært få innbyggerinitiativ som ikke gjelder kommunens virksomhet, er spørsmålet om hvem i kommunen som skal ha adgang til å avvise på dette grunnlaget av prinsipiell betydning. Om et forslag ligger innenfor eller utenfor kommunens virksomhet vil nok i de fleste tilfeller være enkelt å vurdere. I prinsippet kan det imidlertid tenkes at tvilstilfeller kan oppstå. Det kan for eksempel tenkes at et forslag både omhandler kommunens virksomhet og virksomhet som andre har ansvaret for. Eller det kan være tilfeller hvor det er tvil om hvor langt uttrykket kommunens virksomhet strekker seg. Departementet er opptatt av at innbyggerinitiativordningen skal være en arena for reell medvirkning. For å få til dette er det viktig at initiativtakere og de som skriver under et initiativ, opplever at forslaget havner på politikernes bord. Dette kan gjøres ved at kommunestyret får plikt til å vurdere om et initiativ gjelder kommunens virksomhet eller ikke. I tillegg er vurderingstemaet kommunens virksomhet av en slik karakter at det synes mest rimelig at det er kommunestyret som treffer den endelige avgjørelsen. Siden det er snakk om innbyggerinitiativ som kommunestyret selv skal behandle hvis lovens vilkår er oppfylt, synes det også mest nærliggende at det er kommunestyret selv, og ikke andre folkevalgte organer, som vurderer om dette vilkåret er oppfylt. Dersom alle saker som vurderes avvist på dette grunnlaget skal legges frem for kommunestyret, vil dette kunne innebære at kommunestyret også må behandle forslag som åpenbart ikke gjelder kommunens virksomhet. En slik behandlingsmåte kan i disse tilfellene innebære en uhensiktsmessig bruk av tid og ressurser. Departementet har derfor vurdert om forslag som åpenbart ikke fyller vilkåret likevel kan avvises av administrasjonen, men mener at det ikke er behov for å gjøre et slikt unntak. Evalueringsrapporten til NIBR/Rokkansenteret tyder på at det er svært få initiativ som åpenbart ikke fyller vilkårene, noe som gjør behovet for et slikt unntak svært lite. Departementet vil derfor foreslå en lovendring slik at det blir kommunestyret som må treffe avgjørelse om et innbyggerinitiativ skal avvises fordi det ikke gjelder kommunens virksomhet. 2.2 Avvisning av innbyggerinitiativ fordi det er omkamp Gjeldende rett Den såkalte omkampbestemmelsen i kommuneloven 39a nr. 3 lyder: I samme valgperiode kan det ikke fremmes forslag dersom dette har a) samme innhold som et tidligere forslag fremmet etter denne bestemmelsen, eller b) samme innhold som en sak som er behandlet av kommunestyret eller fylkestinget i løpet av valgperioden. 4

93 Det er altså et vilkår for å få behandlet et innbyggerinitiativ at forslaget ikke har samme innhold som et tidligere innbyggerinitiativ eller en sak som er behandlet av kommunestyret på alminnelig måte i løpet av valgperioden. Loven inneholder imidlertid ikke et forbud mot at kommunestyret realitetsbehandler slike initiativ. Kommunestyret har adgang til dette, men innbyggerne vil altså ikke ha krav på at det gjøres. Lovteksten tar heller ikke her direkte stilling til hvem i kommunen som kan eller skal avgjøre om et forslag er i strid med omkampbestemmelsen. Imidlertid sier bestemmelsen innledningsvis at det ikke [kan] fremmes forslag. Det kan derfor synes som at et forslag som er i strid med omkampbestemmelsen, ikke er et forslag som kommunestyret plikter å ta stilling til etter 39a nr. 1 annet punktum. Departementet har lagt denne forståelsen til grunn i sin veileder, se omtalen av veilederen i punkt Departementets vurdering og forslag Omkampbestemmelsen er den mest brukte bestemmelsen når innbyggerinitiativ blir avvist. Av de i alt 75 initiativene som ble avvist fordi lovens formelle vilkår ikke var oppfylt, ble det henvist til omkampbestemmelsen i 52 saker, se evalueringsrapporten s av disse beslutningene ble tatt av et politisk organ, mens 5 ble tatt av rådmannen, se evalueringsrapporten s. 63, hvor det også heter: Fra et demokratimessig synspunkt kan det være grunn til å bifalle dette mønsteret. Ingen initiativtagere vil vel være fornøyd med å få sitt forslag avvist, men all den tid et forslag er rettet til kommunepolitikere kan noen oppleve det som mer riktig at politikerne selv tar slike avgjørelser. Departementet slutter seg til dette sitatet fra evalueringsrapporten. Det er grunn til å tro at initiativtakere og underskrivere vil mene at initiativet får en mer demokratisk behandling hvis det er kommunestyret, og ikke administrasjonssjefen, som vurderer avvisningsspørsmålet. Dette selv om kommunestyret avviser initiativet. Som tallene fra evalueringsrapporten viser, er avvisning på grunnlag av omkampbestemmelsen en høyst reell problemstilling. Om denne vurderingen skriver departementet i sin veileder H-2149: Begrensningen om samme innhold innebærer også at det må tas stilling til hvorvidt et forslag materielt sett er det samme som et forslag som tidligere er blitt behandlet. Det vil være vanskelig å regulere hvor like forslagene må være før det kan være aktuelt å avvise forslaget. Hvorvidt to forslag er identiske må derfor vurderes konkret i det enkelte tilfelle. Der det er tvil om lovens vilkår er oppfylt, må det således vurderes konkret om forslaget bør tas opp til behandling i kommunestyret eller 5

94 fylkestinget. Her vil bestemmelsens formål kunne gi veiledning. Tvil i saken kan imidlertid tilsi at denne vurderingen bør foretas av kommunestyret eller fylkestinget selv. Departementet anbefaler i veilederen at kommunestyret selv bør vurdere om forslaget skal avvises når det er tvil om omkampbestemmelsen er oppfylt. Evalueringsrapporten viser at slike avgjørelser i liten grad blir truffet av rådmannen, men av et folkevalgt organ (som ikke nødvendigvis er kommunestyret). Slik som det er gitt uttrykk for i veilederen, mener departementet at det er rimelig at det er kommunestyret selv som vurderer om et forslag har samme innhold som en sak som kommunestyret tidligere har behandlet. Departementet vil etter dette foreslå en lovendring, slik at det blir kommunestyret som må treffe avgjørelse om et innbyggerinitiativ skal avvises på grunnlag av omkampbestemmelsen. 2.3 Fra innbyggerinitiativ til innbyggerforslag Bakgrunn Overskriften i 39a er innbyggerinitiativ. I bestemmelsen for øvrig benyttes uttrykket forslag. De som står bak forslaget betegnes som initiativtakerne. Terminologien i bestemmelsen er altså ikke ensartet Departementets vurdering og forslag Departementet mener at innbyggerforslag gir en mer presis beskrivelse av ordningen enn det innbyggerinitiativ gjør. Når det etter gjeldende bestemmelse reises et innbyggerinitiativ, er det i realiteten et forslag som blir fremsatt. At loven for øvrig benytter uttrykket forslag, understreker dette. Det er et poeng i seg selv at bestemmelsen har en ensartet språkutforming. For departementet er det også viktig at denne medvirkningsordningen blir mest mulig kjent og tilgjengelig. Ved å kalle den innbyggerforslag vil den få et navn som er mer i samsvar med hva ordningen faktisk går ut på. Departementet vil derfor foreslå at overskriften i 39a endres til Innbyggerforslag. For å sikre konsistens i språkutformingen, foreslår departementet også at uttrykket [i]nitiativtakerne i 39a nr. 2 erstattes av uttrykket forslagsstillerne. 6

95 3. Revisors taushetsplikt 3.1 Gjeldende rett Revisors taushetsplikt er forankret i kommuneloven 78 nr. 7. Med mindre det følger av revisjonens oppgaver etter denne lov eller forskrift gitt i medhold av nr. 8, eller den opplysningene gjelder har samtykket til at taushetsplikten ikke skal gjelde, har revisor plikt til å bevare taushet om det de får kjennskap til i sitt oppdrag for kommunen eller fylkeskommunen. Enkelte begrensninger i taushetsplikten er altså fastsatt i bestemmelsen selv, og i forskrift om revisjon i kommuner og fylkeskommuner mv. (revisjonsforskriften) 21. Ifølge forskriften 22 gjelder revisors lovbestemte taushetsplikt tilsvarende for revisors medarbeidere. I spesialmotivene til bestemmelsen sies det at [b]estemmelsen fastslår at kommunens revisor som hovedregel har taushetsplikt om alt de får kjennskap til under utførelsen av sitt oppdrag for kommunen, jf. Ot.prp. nr. 70 ( ) s Revisor har altså i utgangspunktet en vidtgående taushetsplikt. Videre heter det på s. 108: Taushetsplikten gjelder ikke dersom det å gjøre opplysninger kjent, er en del av de oppgavene som revisor skal gjøre. Taushetsplikten vil derfor ikke være til hinder for at revisor rapporterer til og kommuniserer med kommunens kontrollutvalg, eller andre instanser i kommunen i samsvar med de regler og retningslinjer som gjelder for revisjonsarbeidet. Sitatet viser at det foreligger praktisk viktige begrensninger i taushetsplikten etter kommuneloven 78 nr. 7, som skal sikre at taushetspliktsreglene ikke er til hinder for at revisor skal kunne utføre sine oppgaver. Om bakgrunnen for taushetspliktbestemmelsen heter det i de alminnelige motivene i Ot.prp. nr. 70 ( ) s. 91: Etter departementets vurdering er det naturlig og nødvendig at revisors vide innsynsrett reflekteres i en streng taushetsplikt. Det at revisor vil kunne gis adgang til ulike og til dels svært sensitive opplysninger er departementets begrunnelse for at det er behov for en generell taushetsplikt om de opplysninger revisor får kjennskap til i sitt oppdrag for kommunen. Forholdet mellom taushetspliktsreglene i forvaltningsloven og annen lovgivning er nærmere regulert i forvaltningsloven 13 f første ledd: 7

96 Dersom noen som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, er pålagt taushetsplikt ved bestemmelse i annen lov, forskrift eller instruks av hensyn til private interesser, gjelder 13 til 13 e som utfyllende regler når ikke annet er bestemt i lov eller i medhold av lov. Ifølge Ot.prp. nr. 2 ( ) s. 8 gjelder denne bestemmelsen den samme personkretsen som går inn under 13, altså den forvaltningsmessige taushetsplikt. Departementet legger til grunn at revisor er omfattet av de alminnelige regler om taushetsplikt som følger av forvaltningsloven 13 følgende. Dette synes forutsetningsvis lagt til grunn i forarbeidene til kommuneloven 78 nr. 7, jf. Ot.prp. nr. 70 ( ) s. 91: I den utstrekning bestemmelsen om revisors taushetsplikt pålegger en mer vidtgående taushetsplikt enn forvaltningslovens regler, vil bestemmelsen om revisors taushetsplikt gå foran forvaltningslovens (generelle) regler. Etter forvaltningsloven 13 f vil 13 til 13 e gjelde som utfyllende regler for revisor hvis taushetsplikten i kommuneloven 78 nr. 7 er pålagt av hensyn til private interesser. Vi viser til Ot.prp. nr. 70 ( ) s. 91, som uttaler dette når det gjelder samtykke som opphevelsesgrunn: Taushetsplikten gjelder ikke dersom den som opplysningene gjelder har samtykket til at taushetsplikten ikke skal gjelde. Dersom opplysningene for eksempel gjelder kommunen som sådan, vil således det kompetente organ i kommunen kunne samtykke til at taushetsplikten ikke skal være til hinder for at opplysningen offentliggjøres. Forarbeidene uttrykker klart at taushetsplikten i kommuneloven 78 nr. 7 i alle fall er gitt av hensyn til kommunen som sådan, men det er forutsetningsvis lagt til grunn at også private interesser er vernet. Departementet legger etter dette til grunn at forvaltningsloven 13 til 13 e vil gjelde som utfyllende regler når det gjelder opplysninger som private har interesse i at blir beskyttet. Når det gjelder taushetspliktsregler til vern for offentlige interesser, blir disse i utgangspunktet ikke supplert av forvaltningsloven, se Ot.prp. nr. 2 ( ) s. 9: Justisdepartementet er kommet til at de beste grunner taler for at forvaltningslovens bestemmelser ikke kommer til anvendelse overfor taushetsplikt som er satt opp ut fra 8

97 rent offentlige interesser. Forvaltningsloven er utarbeidet med sikte på rene klientinteresser og vil i mange tilfelle passe dårlig der begrunnelsen for taushetsplikten ligger på et helt annet plan( ). Den foreslåtte utformingen av 13 f er for øvrig ikke til hinder for at fagdepartementene foretar en opprydding i de taushetspliktbestemmelser som måtte gjelde til vern om administrative interesser, og at forvaltningsloven evt. anvendes analogisk så langt den passer (departementets understrekning) Spørsmålet blir derfor om forvaltningsloven kan anvendes analogisk når det gjelder opplysninger det offentlige har interesse i at blir beskyttet. Hensynet til et ensartet og praktikabelt regelverk tilsier at forvaltningsloven bør komme analogisk til anvendelse. Ettersom forvaltningsloven gjelder utfyllende når det er tale om private interesser, ville det være kompliserende og uhensiktsmessig at den ikke gjelder når det er tale om offentlige interesser. I så fall må man vurdere om opplysningene det er tale om knytter seg til offentlige eller private interesser for konkret å kunne fastlegge rekkevidden av taushetsplikten i de enkelte tilfeller. Departementet antar etter dette at forvaltningsloven 13 til 13 e gjelder som utfyllende regler til kommuneloven 78 nr. 7, uansett om det er tale om opplysninger som det private eller det offentlige har interesse i at blir beskyttet. 3.2 Bakgrunn Departementet har i brev 22. desember 2010 fra Norges Kommunerevisorforbund (NKRF) mottatt forslag om en ny bestemmelse om revisors taushetsplikt. NKRF skriver at initiativet har sin bakgrunn i at en rekke henvendelser fra medlemmene tyder på at de har vansker med å forstå og praktisere kommuneloven 78 nr. 7. Videre mener NKRF at lov om Riksrevisjonen 15 om taushetsplikt er godt egnet som mal for en ny taushetsbestemmelse i kommuneloven. NKRF mener også at det rent prinsipielt er ønskelig å likestille revisjonen av de to forvaltningsnivåene på dette punktet Departementets vurdering og forslag Departementet ser at det kan være grunn til å vurdere om bestemmelsen i kommuneloven 78 nr. 7 pålegger en for vidtgående taushetsplikt. Et utgangspunkt i en vurdering av 78 nr. 7 vil være at taushetsplikten skal omfatte beskyttelsesverdige opplysninger, men at den ikke bør være mer vidtgående enn hva det er et saklig og reelt behov for. Som det er påpekt i Ot.prp. nr. 70 ( ) vil revisor kunne få adgang til svært sensitive opplysninger i sitt arbeid. Dette henger sammen med at revisor etter 9

98 kommuneloven 78 nr. 6 uten hinder av taushetsplikt kan kreve enhver opplysning, redegjørelse mv. som revisor finner nødvendig for å gjennomføre oppgavene. Departementet legger uten videre til grunn at sensitive personopplysninger skal omfattes av revisors taushetsplikt. I riksrevisjonsloven kommer dette til uttrykk gjennom henvisningen i 15 til forhold av personlig karakter. Det samme gjelder for øvrig for sivilombudsmannen, jf. ombudsmannsloven 9. Etter forvaltningsloven 13 første ledd 1) er det opplysninger om personlige forhold som er beskyttet av taushetsplikt. Det vil også være andre private interesser som kan ha behov for vern i form av taushetsplikt. I riksrevisjonsloven 15 er opplysninger om drifts- eller forretningshemmeligheter beskyttet av taushetsplikt. Det samme gjelder for øvrig også her for sivilombudsmannen, jf. ombudsmannsloven 9. Forvaltningsloven 13 første ledd 2) har en noe annen formulering, idet den viser til tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår. Imidlertid er ansatte i Riksrevisjonen også bundet av instruks for informasjonssikkerhet i Riksrevisjonen. Om taushetsplikt heter det i instruksens punkt 3.2: Riksrevisjonens tilsatte og eksterne som utfører arbeid for Riksrevisjonen har taushetsplikt om forhold de blir kjent med i forbindelse med arbeidet. Taushetsplikten gjelder ikke bare utad, men også overfor øvrige ansatte eller andre som utfører tjeneste for Riksrevisjonen såfremt det ikke foreligger et tjenestelig behov. Taushetsplikten kommer i tillegg til den som følger av riksrevisjonsloven 15. Bestemmelsen er gitt for å sikre tillit til Riksrevisjonens informasjonsbehandling. Det gjelder egne bestemmelser for uttalelse til media. Denne instruksbestemmelsen synes for øvrig forutsatt i forarbeidene til riksrevisjonsloven, jf. Innst. O nr. 54 ( ) s. 17: Riksrevisjonens medarbeidere vil av hensyn til blant annet tillitsforholdet til reviderte virksomheter også undertegne en mer omfattende taushetsplikt enn det som går fram av denne bestemmelsen. Departementet ser at taushetsplikten etter kommuneloven er mer vidtgående enn taushetsplikten etter riksrevisjonsloven. I praksis synes likevel rekkevidden av taushetsplikten å være den samme for de som reviderer i kommunen som for de ansatte i Riksrevisjonen. Dette fordi ansatte i Riksrevisjonen i tillegg er bundet av ovenfornevnte instruks, som ligner på kommuneloven 78 nr

99 Det kan diskuteres om det er behov for en generell taushetsplikt som omfatter alt revisor får kjennskap til i sitt oppdrag. Revisor vil i sitt oppdrag få kjennskap til en rekke opplysninger som det ikke er naturlig at er taushetsbelagt. Et eksempel kan være opplysninger om hvor mange årsverk kommunen bruker på et tjenesteområde. Et annet kan være hvordan myndighet er delegert i kommunen. Denne typen opplysninger er det neppe behov for å ha taushetsplikt om. Tvert om vil dette kunne være opplysninger allmennheten bør kunne få ta del i. Denne typen opplysninger vil også ofte kunne være offentlig tilgjengelig andre steder, for eksempel i kommunale dokumenter. Som oftest lovfestes taushetspliktsbestemmelser i den hensikt å beskytte private interesser, ikke offentlig interesser. Departementet har likevel vurdert om det av hensyn til den reviderte virksomheten er visse opplysninger som bør omfattes av revisors taushetsplikt. Dette vil i så tilfelle være opplysninger som ikke omfattes av forvaltningslovens taushetspliktsbestemmelse. Departementet har i denne vurderingen ikke kunnet se at det finnes opplysninger som kommunen som sådan har en beskyttelsesverdig interesse i at er taushetsbelagt. For eksempel vil opplysninger om kommunens drift og organisering ikke være opplysninger som bør være taushetsbelagt på revisors hånd. Hvordan kommunen har innrettet internkontrollen og hva slags vedtakspraksis kommunen har når den fatter enkeltvedtak, er andre eksempler på opplysninger som ikke er beskyttelsesverdige. Departementet ber særskilt om høringsinstansenes syn på dette punktet. Som nevnt ovenfor bør taushetsplikten ikke være mer vidtgående enn hva det er et reelt og saklig behov for. Forvaltningsloven 13 inneholder en balansert avveining av hvilke typer opplysninger som bør være underlagt taushetsplikt. Etter departementets vurdering er det vanskelig å se at revisor bør være underlagt en strengere taushetsplikt enn det som etter forvaltningsloven 13 gjelder generelt for offentlig ansatte. Etter dette foreslår departementet å endre kommuneloven 78 nr. 7, slik at revisors taushetsplikt skal følge av forvaltningsloven 13 til 13 e. Departementet mener det er rettspedagogisk viktig at det er en bestemmelse i kommuneloven som regulerer revisors taushetsplikt. 11

100 4. Utsatt innsyn etter offentleglova Gjeldende rett Offentleglova 5 inneholder regler om når et organ kan eller skal utsette å gi innsyn i et dokument som det er innsynsrett i. Etter 5 første ledd kan organet bestemme at innsynsretten i en bestemt sak skal utsettes dersom det er grunn til å tro at dokumentene gir et direkte misvisende bilde av saken, og at innsyn derfor kan skade klare samfunnsmessige interesser. I lovforarbeidene er det understreket at vilkårene for å utsette innsynstidspunktet etter denne bestemmelsen er svært strenge, jf. Ot.prp. nr. 102 ( ) s Det blir pekt på at bestemmelsen etter omstendighetene blant annet kan benyttes i ulike granskinger og lignende, se s Etter 5 annet ledd blir dokumenter som er utarbeidet av eller til Riksrevisjonen i saker som revisjonen vurderer å legge frem for Stortinget, først offentlig hos forvaltningen når saken er mottatt i Stortinget. Det er en forutsetning for å kunne utsette innsynstidspunktet at Riksrevisjonen har gitt forvaltningsorganet varsel om at saken vurderes lagt frem for Stortinget, jf. Ot.prp. nr. 102 ( ) s Hvis Riksrevisjonen har gitt slik varsel, har forvaltningen plikt til å nekte innsyn i saksdokumentene inntil saken er mottatt i Stortinget. Disse dokumentene blir heller ikke offentlig hos Riksrevisjonen før saken er mottatt i Stortinget, jf. riksrevisjonsloven 18 annet ledd. En tilsvarende regel for den kommunale revisjonen finnes ikke. Et saksdokument som er sendt fra revisjonen til den kommunale forvaltningen i forbindelse med et revisjonsoppdrag, er i utgangspunktet offentlig idet det er kommet inn til kommunen, jf. offentleglova 3 og 4. Dersom dokumentet ikke skal eller kan unntas fra innsyn i medhold av offentleglova kapittel 3, kan innsynstidspunktet kun utsettes dersom de strenge vilkårene i offentleglova 5 første eller tredje ledd er oppfylt. 4.2 Bakgrunn Departementet mottok i desember 2009 arbeidsgrupperapporten 85 tilrådingar for styrkt eigenkontroll i kommunane. En rekke av tilrådingene i rapporten rettet seg mot departementet. Tilrådinger som gjelder endringer i lover og forskrifter som departementet har ansvar for, ble behandlet i et høringsnotat fra departementet av 27. mai I høringsnotatet tok departementet imidlertid ikke stilling til tilråding nr. 80. Om utsatt innsyn skrev arbeidsgruppen dette på s. 128 i rapporten: Arbeidsgruppa meiner at det er heilt sjølvsagt at rapportar etter til dømes forvaltningsrevisjonar og selskapskontrollar er offentlege. Elles ville dei miste mykje av verknaden sin. Men ein rapport er ikkje ferdig før det har vore dialog mellom revisor og administrasjonssjefen og synspunkta til administrasjonssjefen er tekne inn eller innarbeidde i rapporten. Rapportar bør derfor ikkje bli offentlege før 12

101 administrasjonssjefen har fått uttale seg om dei og rapporten er motteken av kontrollutvalet. Lite tenlege føresegner i offentleglova som krev at mistankar og opplysningar som ikkje er dokumenterte blir viste fram i full openheit, kan stimulere til ein praksis på sida av lova. Arbeidsgruppa oppfattar det slik at for tidleg offentlegheit i praksis somme stader har gjort behandlinga av saker frå kontrollutvalet meir konfliktfylt enn ønskjeleg. Arbeidsgruppa meiner derfor at den same regelen om utsett offentlegheit bør gjelde for kontrollutvalet og kommunale revisorar som for Riksrevisjonen. Opninga i offentleglova 5 for utsett offentlegheit etter ei konkret vurdering er ikkje tilstrekkeleg. Tilråding 80: Revisjonsrapportar bør ikkje vere offentlege før kontrollutvalet har motteke den endelege rapporten med innarbeidde merknader frå administrasjonssjefen. Offentleglova 5 bør bli endra slik at det same gjeld i kommunane som i staten (Riksrevisjonen). 4.3 Departementets vurdering og forslag Arbeidsgruppen peker på enkelte konsekvenser som kan oppstå ved for tidlig offentliggjøring av korrespondanse som utveksles før en revisjonsrapport er ferdigstilt. Departementet legger til grunn at innsyn i uferdige revisjonsrapporter tidvis blir opplevd som et problem i kommunene. Ikke-dokumenterte påstander og opplysninger som tilflyter offentligheten vil kunne skape offentlige diskusjoner som bygger på uriktige forutsetninger. Et viktig mål i kommunenes egenkontroll er å legge til rette for læring. Eventuelle feil og mangler som påpekes i revisjonsrapporter, bidrar nettopp til dette. Ikke-dokumenterte påstander og opplysninger som det viser seg ikke er grunnlag for å innta i den endelige revisjonsrapporten, har mindre læringsverdi for kommunen. Hvis slike opplysninger får mest oppmerksomhet i debatten, vil det kunne svekke læringsverdien av det faktagrunnlaget som legges til grunn i den endelige rapporten. Hovedregelen om innsyn i den løpende revisjonsdialogen mellom revisor og den kommunale administrasjonen, vil kunne føre til at avklaringer foretas muntlig istedenfor skriftlig. Da vil uenighet ikke synes i den foreløpige versjonen som sendes til verifisering og merknader. For ettertiden vil det være en fordel at denne uenigheten fremkommer av skriftlige dokumenter. Departementet mener at en regel om utsatt innsyn for disse dokumentene vil gjøre det mer aktuelt å foreta den løpende revisjonsdialogen skriftlig, noe som vil sikre etterprøvbarheten for ettertiden. Når man skal vurdere reglene om dokumentinnsyn, må det foretas en avveining mellom forvaltningens behov for å skjerme visse opplysninger og interessen allmennheten har i å få innsyn. I tilfellet med løpende revisjonsdialog har forvaltningen en beskyttelsesverdig interesse i å ha ro til å fullføre sin saksforberedelse. Det er den endelige revisjonsrapporten som behandles av kontrollutvalg og kommunestyre, og som blir 13

102 grunnlag for kommunestyrets eventuelle oppfølgingsvedtak. Det er derfor viktig at revisjonen har ro til å arbeide frem en rapport som bygger på verifiserte fakta. Riksrevisjonen har inntil saken er mottatt i Stortinget plikt til å unnta revisjonsdokumenter fra innsyn, se punkt 4.1 ovenfor. Det er vanskelig å se prinsipielle grunner for at kommunal revisjon her skal behandles på en annen måte enn statlig revisjon. Når det gjelder bakgrunnen for reglene som gjelder for riksrevisjonen viser departementet til Innst. O. nr. 54 ( ) s. 18: Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at spørsmålet om utsatt offentlighet drøftes særskilt i Riksrevisjonens oversendelse av forslag til ny lov av 19. desember 2000 kapittel 8. Ut fra de erfaringer en nå har med gjeldende regelverk knyttet til offentlighet omkring Riksrevisjonens kontrollvirksomhet, er flertallet kommet til at det er behov for å innføre en bestemmelse om utsatt offentlighet i den nye loven for Riksrevisjonen. En slik bestemmelse innebærer ikke et varig unntak fra offentlighet, men kun en utsettelse av tidspunktet for når offentlighet inntrer. Som et ledd i revisjons- og kontrollvirksomheten har Riksrevisjonen bl.a. rett til å få oversendt interne dokumenter i forvaltningen. Hvis forvaltningens dokumenter automatisk blir offentlige som en følge av at de oversendes Riksrevisjonen, vil flertallet peke på at dette vil kunne skape problemer både for forvaltningen og Riksrevisjonen. En konsekvens kan være at revidert virksomhet vil være tilbakeholden med å oversende interne dokumenter til Riksrevisjonen, noe som i tilfelle vil skape store problemer for Riksrevisjonens revisjons- og kontrollarbeid. Flertallet viser til at bred omtale av forhold som viser seg å ha en naturlig forklaring, eller en ufullstendig gjengivelse av kritiske spørsmål reist under Riksrevisjonens forberedende behandling, kan medføre at sentralforvaltningen må bruke betydelige ressurser på å ta til motmæle og sikre en avklaring. På bakgrunn av Riksrevisjonens sentrale posisjon i norsk samfunnsliv, kan det som oppfattes som kritikk derfra, ha en sterk virkning. Videre kan det være vanskelig å oppnå tilsvarende publisitet når det gjelder beriktigelser, fordi dette ikke alltid vil bli oppfattet som interessant stoff av pressen. Allmennheten kan derfor lett bli sittende igjen med et feilaktig inntrykk av at det er blitt påvist kritikkverdige forhold i angjeldende forvaltningsorgan. Departementet mener at de samme hensyn gjør seg gjeldende også for kommunal revisjon. Etter dette vil departementet foreslå en tilføyelse i offentleglova 5 annet ledd, som unntar dokumenter som er utarbeidet av eller til revisor i saker som han skal rapportere til kontrollutvalget frem til kontrollutvalget har mottatt saken. Hvis vilkårene er oppfylt vil 5 første ledd kunne benyttes som hjemmel for å utsette innsynstidspunktet for 14

103 disse dokumentene. Vi viser blant annet til at granskninger og lignende er nevnt som eksempel på dokumenter som det etter omstendighetene kan være hjemmel for å unnta, se Ot.prp. nr. 102 ( ) s Departementet mener likevel at det er behov for en særskilt unntakshjemmel i tråd med det vi nå foreslår. Statlige tilsynsmyndigheter utfører hvert år en rekke tilsyn med kommunene for å kontrollere at kommunene oppfyller lovpålagte plikter. Tilsynsvirksomheten foregår på flere områder. Blant de som driver slik tilsynsvirksomhet kan nevnes Fylkesmannen, Helsetilsynet og Utdanningsdirektoratet. Tilsynsvirksomheten er tidvis gjenstand for stor oppmerksomhet i lokale medier. Dette er en problemstilling som har klare likhetstrekk til de foreløpige revisjonsrapportene. Gjennomgående vil foreløpige tilsynsrapporter sendes til kommunen til uttalelse, før den endelig ferdigstilles. I disse tilfellene vil det kunne tenkes at den foreløpige rapporten inneholder uriktige eller manglende opplysninger som det ikke er grunnlag for å innta i den endelige rapporten. Da kan resultatet også i disse tilfellene bli at allmennheten sitter igjen med et feilaktig inntrykk av at det er påvist kritikkverdige forhold eller lovbrudd i kommunens virksomhet, og læringsverdien av det faktagrunnlaget som legges til grunn i den endelige rapporten vil kunne bli svekket. Departementet vil derfor foreslå at det skal være utsatt innsyn også for dokumenter som er utarbeidet av eller til statlig tilsynsmyndighet i forbindelse med tilsyn i kommunene. Dette vil gjelde statlig tilsyn rettet mot kommunepliktene, altså lovpålagte plikter som det kun ligger til kommunene å utføre. Regelen om utsatt innsyn skal ikke gjelde når statlig tilsyn fører tilsyn med aktørplikter, altså plikter som stiller krav til enhver som driver en aktivitet eller tilbyr en tjeneste. Departementet presiserer at forslaget kun innebærer at innsynstidspunktet utsettes. Når den endelige rapporten er mottatt av kommunen, vil også de foreløpige rapportene i utgangspunktet være offentlig. Departementet vil vurdere høringsuttalelsene nøye før det blir tatt endelig stilling til forslaget. 15

104 5. Økonomiske og administrative konsekvenser Departementet antar at lovforslagene som pålegger kommunestyret å ta stilling til om et innbyggerinitiativ skal avvises eller ikke, vil kunne føre til noe administrativt merarbeid for kommunene. Ettersom disse problemstillingene skal avgjøres av kommunestyret, vil administrasjonen måtte utrede saken i et saksfremlegg som legges frem for kommunestyret. Departementet antar at merarbeidet vil være av beskjedent omfang. Forslagene som gjelder utsatt innsyn og revisors taushetsplikt, vil etter departementets mening ikke ha økonomiske og administrative konsekvenser. Samlet sett mener departementet at forslagene ikke fører til behov for økte overføringer til kommunene. 16

105 6. Lovforslag Departementet foreslår disse endringene i kommuneloven: 39 a skal lyde: Innbyggerforslag 1. Innbyggerne i kommunen eller fylket kan fremme forslag som gjelder kommunens eller fylkeskommunenes virksomhet. Kommunestyret eller fylkestinget plikter selv å ta stilling til forslaget dersom minst 2 prosent av innbyggerne står bak forslaget. Likevel er 300 underskrifter i kommunen eller 500 i fylket alltid tilstrekkelig. Kommunestyret eller fylkestinget tar selv stilling til om forslaget gjelder kommunens virksomhet. 2. Kommunestyret eller fylkestinget skal ta stilling til forslaget senest 6 måneder etter at det er fremmet. Tidsfristen gjelder ikke dersom forslaget henvises til behandling i forbindelse med pågående plansak etter plan- og bygningsloven. Forslagsstillerne skal informeres om de avgjørelser som treffes og de tiltak som gjennomføres som følge av forslaget. 3. I samme valgperiode kan det ikke fremmes forslag dersom dette har a) samme innhold som et tidligere forslag fremmet etter denne bestemmelse, eller b) samme innhold som en sak som er behandlet av kommunestyret eller fylkestinget i løpet av valgperioden. Kommunestyret eller fylkestinget tar selv stilling til om forslaget har slikt innhold. 4. Et forslag som er fremmet etter reglene i denne paragraf og som blir nedstemt i kommunestyret eller fylkestinget, kan ikke påklages med mindre dette følger av andre regler. 78 nr. 7 skal lyde: Revisor har taushetsplikt etter forvaltningsloven 13 til 13 e. Departementet foreslår denne endringen i offentleglova: 5 annet ledd skal lyde: For dokument som er utarbeidde av eller til Riksrevisjonen i saker som han vurderer å leggje fram for Stortinget som ledd i den konstitusjonelle kontrollen, gjeld innsyn først når saka er motteken i Stortinget, eller når Riksrevisjonen har varsla vedkommande organ om at saka er ferdigbehandla, jf. lov 7. mai 2004 nr. 21 om Riksrevisjonen 18 andre ledd. For dokument som er utarbeidde av eller til revisor i saker som han eller hun skal rapportere til kontrollutvalet, jf. lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner 78 nr. 5, gjeld innsyn først når kontrollutvalet har motteke endeleg versjon av dokumentet. For dokument som er utarbeidde av eller til statleg tilsynsmyndigheit i samband med statleg tilsyn med i kva grad kommunar eller fylkeskommunar følgjer pliktene pålagde i eller i medhald av lov, gjeld innsyn først når kommunen eller fylkeskommunen har motteke endeleg versjon av dokumentet. Regelen er avgrensa til tilsyn med plikter som berre er pålagde kommunane eller fylkeskommunane. 17

106 2 DET KONGELIGE KULTURDEPARTEMENT Rundskriv jc.(j, 1`117-, Kommuner og fylkeskommuner Vår ref Dato 12/ ORIENTERING OM SAMVIRKEFORETAK SOM HAR MOTTAIT SPILLEMIDLER FRA TILSIWDDSORDNINGEN LOKALE OG REGIONALE KULTURBYGG - SELSKAPER MED BEGRENSET ANSVAR (BA), HERUNDER ANDELSLAG Kulturdepartementet viser til rundskrivet V-7 B/10 med Retningslinjer for forvaltning av desentralisert ordning for tilskudd til kulturbygg. Departernentet har mottatt forespørsler om samvirkeforetak når det gjelder spillernidler til kulturbygg. Lov av 29. juni 2007 nr. 81 om samvirkeforetak (samvirkelova) trådte i kraft 1.januar For eksisterende andelslag, samvirkelag og andre selskaper med begrenset ansvar (BA) som er bygd på samvirkeprinsippene, medfører dette en del endringer som er forutsatt implementert ved utgangen av 2012, dvs. 5 år etter lovas ikraftsetting 1. januar Når slike foretak skal endres til samvirkeforetak, senest innen utgangen av 2012, må endringer gjøres i foretakenes vedtekter, slik at samvirkelova virker fullt ut, blant annet må navnet på foretaket endres slik at organisasjonsbetegnelsen blir SA i stedet for BA (eller AL). For de foretak (andelslag og andre selskaper med begrenset ansvar (BA)) som har mottatt tilskudd i form av spillemidler fra ordning lokale og regionale kulturbygg, gjelder det i tillegg særlige krav til vedtektene. Disse foretakene har mottatt Postadresse Kontoradresse Telefon - sentralbord Kulturvernavdelingen Saksbehandler Postboks 8030 Dep0030 Akersg Telefaks Hilde Mortvedt Oslo Org. nr postmottakCku d.dep.nohttp://

107 spillemidler på grunnlag av vedtekter godkjent av Kulturdepartementet. Godkjenning er gitt av departementet basert på at først og fremst folgende krav er oppfylt: 1)At virksomheten gir rom for ulik kulturell virksomhet, 2) at lokalene er til bruk for alle grupper og at endringer i vedtektene skal godkjennes av departementet. Kulturdepartementet gjør med dette rundskrivet kjent at departementet forhåndsgodkjenner at selskaper med begrenset ansvar (BA), herunder andelslag endres til samvirkeforetak. øvrige krav i vedtektene må fortsatt være oppfylt. çj s >n ægr avdelingsdit v (e.f.) 'ktor (Uti( Hilde IVIortvedt seniorrådgiver Vedlegg: Rundskriv V 7/B 10 med retningslinjer Side 2

108 DET KONGELIGE KULTURDEPARTEMENT ---morer Rundskriv til fylkeskommunene Nr. Vår ref Dato V-7B/ HMO DESENTRALISERT ORDNING FOR TILSKUDD TIL KULTURBYGG - REVISJON AV RETNINGSLINJENE FOR FYLKESKOMMUNENES OG OSLO KOMMUNES FORVALTNING Vi viser til rundskriv V-16B/09 med retningslinjene for fylkeskommunenes og Oslo kommunens forvaltning av desentralisert ordning for tilskudd til kulturbygg. Vi har revidert punkt Universell utforming med henvisning til Forskrift om teknisk krav til byggverk (Byggteknisk forskrift). Forskriften ble iverksatt fra 7. januar Med hilsen Stein Sægrov e.f, e.f. avdelingsdirektør Hilde Mortvedt seniorrådgiver Vedlegg: 1) Retningslinjer for forvaltning av desentralisert ordning for tilskudd til kulturbygg Postadresse Kontoradresse Telefon - sentralbord Kulturvernavdelingen Saksbebandler Postboks 8030 Dep Akersgata Telefaks Hilde Mortvedt 0030 Oslo Org. nr

109 RETNINGSLINJER FOR FORVALTNING AV DESENTRALISERT ORDNING FOR TILSKUDD TIL KULTURBYGG Fastsatt av Kulturdepartementet og gjelder fra 1. januar FORMÅL Tilskuddene skal bidra til egnede lokaler, bygninger og utearenaer som gir rom for ulik kulturell virksomhet. Tilskudd kan gis til kulturhus, flerbrukslokaler eller spesiallokaler for kunst og kultur, som bibliotek, bygg for museum eller andre kulturverntiltak, scenekunstlokaler, konsertsal eller formidlingslokaler for billedkunst. Midlene kan benyttes til nybygg, ombygging og modernisering av kulturbygning, men ikke til vedlikehold eller drift. 2 VILKÅR FOR TILSKUDD Lokalene må være planlagt ut fra definerte behov og bør være fleksible. Kulturhusene bør lokaliseres sentralt i lokalsamfunnet eller regionen. Bygningene skal i størst mulig grad fungere som kulturelle møtesteder for alle grupper. Lokalene skal være åpne for all lovlig kulturvirksomhet. Ingen må stenges ute av religiøse, sosiale eller politiske hensyn. 2.1 Utforming Bygg som mottar tilskudd skal utføres i samsvar med de til enhver tid gjeldende bestemmelser i plan- og bygningsloven, jf. bl.a. 29 i plan- og bygningsloven. Fylkeskommunen må medvirke til at byggene blir hensiktsmessige ut fra formålene for prosjektene Kvalitetssikringav planene Planene må kvalitetssikres med hensyn til funksjonalitet. Fylkeskommunene må i kvalitetssikringen av planene innhente uttalelser fra relevant faglig hold med mindre fylkeskommunen har slik kompetanse. Riksteatret kan kontaktes i kvalitetssikringen av planer om scenekunstlokaler Universellutforming Kulturlokalene eller -arenaene som mottar tilskudd skal være universelt utformet i samsvar med plan- og bygningsloven og forskrifter til denne, se Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift). Dette gjelder både tilskudd til nybygging og til ombygging. Postadresse Kontoradresse Telefon - sentralbord Kulturavdelingen Saksbehandler Postboks 8030 Dep Akersg Telefaks Hilde Mortvedt 0030 Oslo Org. nr

110 2.1.3 Arkitektonisk ufforming Kulturbygget eller utendørsarenaen må gis en god arkitektonisk utformingl i samsvar med bygningens eller arenaens funksjon og etter regler gitt i plan- og bygningsloven. 2.2 Sikkerhet Kulturbygg som mottar tilskudd skal benyttes til kulturformål i minst 20 år etter at midlene er utbetalt. Fylkeskommunene må sørge for tilstrekkelig sikkerhet for tilskuddet i denne perioden. Dette kan gjøres ved krav om at søkere eksplisitt forplikter seg til å stille lokalene til disposisjon for kulturformål i 20 år. Av fylkeskommunenes retningslinjer kan det framgå at bruksendring til annet enn kulturformål ikke kan skje uten skriftlig forhåndsgodkjenning fra fylkeskommunen. 2.3 Tilskuddsatser Tilskudd kan utgjøre inntil 1/3 av godkjente prosjektkostnader for kulturbygget. For søkere som har krav på refusjon av merverdiavgift skal tilskuddsandelen på1/3 beregnes ut fra prosjektkostnadene fratrukket merverdiavgift. Dersom kulturbygget skal samlokaliseres med andre virksomheter, skal det foretas en kostnadsdeling av fellesarealer og sambruksarealer. 2.4 Vilkår fastsatt av fylkeskommunene I tillegg til de andre punktene i disse retningslinjene fastsetter den enkelte fylkeskommune nærmere vilkår for søknader om tilskudd, berunder: opplysninger om funksjon, aktiviteter, behovsunderlag og søker tegninger med tilhørende beskrivelse av prosjektet prosjektbudsjett, med avsetninger til kunst, usikkerhet og reserve dokumentasjon av gjennomførings- og fullfinansieringsansvar fremdriftsplan finansieringsplan eieransvar etter at tiltaket er ferdigstilt driftsfinansiering og plan for forvaltning, drift og vedlikehold. Søknadene må inneholde de opplysningene som er nødvendig for at fylkeskommunene skal kunne oppfyllerapporteringskravene under pkt. 6 i disse retningslinjene. Begrepet «god arkitektonisk utforming» er et samlebegrep for integrering av visuelle kvaliteter, brukbarhet, funksjonalitet og universell utforming. Begrepet omhandler således ikke bare utseendet, men alle elementer i plan- og bygningsloven som skal balanseres mot hverandre for å få en tilfredsstillende belhet både ved prosjektering og utforelse. Side 2

111 3 KUNNGJØRING OG SØKNADSFRISTER Fylkeskommunene skal kunngjøre at det kan søkes om tilskudd fra den desentraliserte ordningen for tilskudd til kulturbygg. Den enkelte fylkeskommunes retningslinjer for ordningen skal gjøres tilgjengelig for potensielle søkerc. Søknadene skal fremmes gjennom den kommunen der bygget skal ligge. Fylkeskommunene fastsetter frist for kommunenes innsending av prioriterte innstillinger av søknader. Kommunene fastsetter søknadsfrist i egen kommune. 4 KLAGEADGANG Forvaltningsloven 28 andre ledd gir søkere rett til å klage på enkeltvedtak. Vedtaket kan påklages til det forvaltningsorganet som er nærmest overordnet det forvaltningsorganet som har gjort vedtaket. Kulturdepartementet er klageinstans for vedtak truffet av fylkeskommunene i saker vedrorende forvaltningen av denne ordningen. I fylkeskommunenes underretning til søkerne om vedtak skal det blant annet gis opplysninger om klageadgang og klagefrist, jf. forvaltningsloven 27 tredje ledd. 5 UTBETALING Departementet utbetaler midlene til fylkeskommunene. Forutsatt at fylkeskommunene har sendt rapport til departementet i samsvar med pkt. 6 i disse retningslinjene, vil avsetningen av spillemidler til den desentraliserte ordningen for tilskudd til kulturbygg (heretter kalt "totalbeløpet") bli delt mellom fylkeskommunene etter folketall (60 %av totalbeløpet), areal (5 %av totalbelopet) og en lik fordeling til alle fylkeskommunene tilsvarende 35 % av totalbeløpet. Manglende rapportering fra foregående år eller rapporter uten relevant begrunnelse for innestående beløp per 31. desember i rapporteringsåret kan gi grunnlag for omfordeling til andre fylkeskommuner. Fylkeskommunene skal sette midlene inn på rentebærende konto, og utbetale til prosjekter i samsvar med framdrift og likviditetsbehov. Sluttutbetaling skal skje etter at ferdigattest og revidert regnskap er innsendt. Inntil revidert regnskap foreligger, skal fylkeskommunene holde tilbake minst 10%av tilskuddet. Tilsagn om tilskudd kan gjelde i inntil tre år fra underretningen av vedtaket er gitt til søkeren. Med mindre søkeren har bedt om utbetaling av tilskuddet i samsvar med dokumentert framdrift og likviditetsbehov innen tre år etter underretningen, bortfallet tilsagnet. Renter og inndratte midler skal benyttes til formålet for tilskuddsordningen. Side 3

112 VIKNA KOMMUNE Rådmann Alle tros- og livssynssamfunn i h.t. opplisting i vedtaket Delegert rådmannen- nr. 150/12 Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2012/ Solgunn Normann, Tilskudd til tros- og livssynssamfunn for I h.t. Lov om trudomssamfunn av med forskrifter og Lov om livssynssamfunn av med forskrifter, følger vedtak om tilskudd til tros- og livssynssamfunn for Grunnlaget for beregning av tilskudd fra Vikna kommune er mottatt oversikt fra Brønnøysundregistrene over antall tilskuddsberettigede som bodde i Vikna kommune per Vedtak: Den Ev. Lutherske Bekjennelseskirke, kr 542,08 x 2 = kr 1.084,16 Den Ev. Lutherske Frikirke, Oslo 542,08 x 2= kr 1.084,16 Den Islandske ev. Luterske Menighet i Norge 542,08 x 7= kr 3.794,56 Den Katolske kirke i Midt-Norge, Trondheim stift 542,08 x 42= kr ,36 Det Islamske trossamfunnet i Namsos 542,08 x 1= kr 542,08 Det Mosaiske trossamfunn i Trondheim 542,08 x 1= kr 542,08 Det Muslimske samfunnet i Trondheim 542,08 x 1= kr 542,08 Evangelikirken Østerbo, Halden 542,08 x 1= kr 542,08 Filadelfiamenigheten, Arendal 542,08 x 1= kr 542,08 Hellige Olga Menighet Den Russiske ortodokse kirke 542,08 x 4= kr 2.168,32 Human Etisk Forbund, Oslo 542,08 x 42= kr ,36 Jehovas Vitner, Ytre Enebakk 542,08 x 24= kr ,92 Kristent Fellesskap Harstad 542,08 x 2= kr 1.084,16 Norsk Spiritualistisk Trossamfunn, Oslo 542,08 x 1= kr 542,08 Oslo Katolske Bispedømme 542,08 x 1= kr 542,08 Pinsekirken Betel, Mosjøen 542,08 x 2= kr 1.084,16 Pinsemenigheten Betel, Brønnøysund 542,08 x 2= kr 1.084,16 Pinsemenigheten Betel, Trondheim 542,08 x 1= kr 542,08 Pinsemenigheten Sion, Verdal 542,08 x 3= kr 1.626,24 Steinkjer Baptistmenighet 542,08 x 1= kr 542,08 Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bankgiro: Postboks 133, Sentrum Engasvegen 27 Telefaks: Org.nr.: RØRVIK 7900 RØRVIK Hjemmeside: E-postadresse: vikna@vikna.kommune.no

113 Vikna kommune Svenska Margaretaførsamlingen i Oslo 542,08 x 10= kr 5.420,80 Syvendedags Adventistsamfunnet, Den Norske Union, Oslo 542,08 x 1= kr 542,08 Thai Buddhistforeningen Trondheim 542,08 x 1= kr 542,08 Vikna Baptistmenighet 542,08 x 73= kr ,84 Vikna Pinsemenighet 542,08 x 57= kr ,56 Totalt: kr ,64 I henhold til forvaltningsloven 28 kan vedtaket påklages til kommunen. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding kommer frem. Med hilsen Solgunn Normann konsulent Kopi til: Elsa Elde Synnøve A. Westgård Dagny Ulsund Økonomisjef Fagleder regnskap Konsulent økonomiavd

114 Vikna kommune Saksopplysninger: Brønnøysundregistrene opplyser i sitt brev at ved beregning av medlemstall i tros- og livssynssamfunn er de oppgitte fødselsnumrene kontrollert mot det sentrale folkeregisteret, Den Norske kirkes medlemsregister og andre tros- og livssynssamfunn. Beregningsgrunnlag for tilskudd: Kommunene skal beregne tilskudd på grunnlag av de årlige budsjetterte kommunale utgifter til Den Norske kirke fordelt på hvert statskirkemedlem bosatt i kommunen per 1. januar hvert år. Eventuelle investeringsutgifter skal også regnes med. Beregning av tilskudd fra Vikna kommune 2012: Samlet driftstilskudd budsjettert til Kirkelig Fellesråd for 2012 er i h.t. vedtatt budsjett for 2012 Kirkelig administrasjon kr (ingen investering i 2012) Antall statskirkemedlemmer per er oppgitt til: 3612 i h.t. oversikt over tilhørige i Den Norske kirke under Tilskuddsbeløp per medlem: Kr : 3612 = kr 542,08 Totalt antall tilskuddsberettige i 2012: 283 i h.t. mail fra Brønnøysundregistrene datert Samlet tilskuddsbeløp for 2012 blir dermed kr 542,08 x 283= kr ,64 Budsjett for 2012 har inntatt bevilgning til formålet med kr Manglende bevilgning blir dermed kr ,64-3 -

115 Sakertilbehandling:

116 Sakertilbehandling:

117 VIKNA KOMMUNE Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum RØRVIK E-post: Saksnr.: 2009/339-7 Arkiv: 10/1483 SAKSFRAMLEGG Dato: Saksbehandler/Tlf: Roger Andersen / Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 137/12 Formannskap Bård Hemmer, 4838 Arendal - Krav om kommunalt tilbakekjøp av boligtomt i Jektløpet 44 - Gnr 10 Bnr Vedlagte dokumenter: 1 Bård Hemmer - Jektløpet 44 og reguleringsplanen for Nærøysund panorama 2 DS 69/09 - Rådmannen - Tildeling av boligtomt i Jektløpet 44, inkl. kartutsnitt. 3 Bård Hemmer - vedrørende saksnummer 2009/339. Dokumenter ikke vedlagt: 1. Protokoll datert RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: Formannskapet vedtar: Vikna formannskap viser til brev datert fra Bård Hemmer vedrørende krav om kommunalt gjenkjøp av boligtomt i Jektløpet 44 Gnr 10 Bnr Formannskapet viser videre til protokoll datert vedrørende loddtrekning og delegert sak av rådmannen DS 69/08 vedrørende håndgivelse av boligtomt i Jektløpet 44 Gnr 10 Bnr Formannskapet ønsker ikke å benytte kommunens forkjøpsrett til boligtomta. og takker nei til tilbudet om tilbakekjøp av Jektløpet 44. Begrunnelse: Formannskapet finner at det i dette tilfellet ikke er sterke nok kommunale interesser for å kjøpe tilbake tomta (Gnr 10 Bnr- 1483).

118 2

119 SAKSGRUNNLAG 1. Brev datert fra Bård Hemmer, 4838 Arendal. 2. DS 69/08 Tildeling av boligtomt Jektløpet 44 på Byåsen Situasjonskart datert SAKSOPPLYSNINGER Historikk Den aktuelle boligtomta i Jektløpet 44 ble i 2008 etter loddtrekning tildelt søker Bård Hemmer, 4838 Arendal. Tomta ble tildelt av rådmannen i henhold til delegert fullmakt. Protokollen fra loddtrekningen fastslår at dersom Bård Hemmer ikke benytter boligtomta skal tomta håndgis til følgende øvrige søkere på tomta i slik rekkefølge: 1. Kay Laugen og Inger Sofie Schjelderup, 7900 Rørvik 2. Frode Holm, 7800 Namsos. Den ba Bård Hemmer om å få kjøpe boligtomta. Skjøtet ble utstedt av kommunen og senere tinglyst av Bård Hemmer. Kjøpesummen var kr ,- ekskl. fradelingskostnader på ca kr I forbindelse med høring av reguleringsplanen for Nærøysund Panorama ber Bård Hemmer i brev datert om at kommunen kjøper tilbake boligtomta, da reguleringsplanen medfører han mister mesteparten av utsikten til Nærøysundet, samt fare for økende støy i området som følge av en eventuell framtidig realisering av prosjektet. Hemmer presiserer i nytt brev datert at hans henvendelse ikke må oppfattes som noe krav om kommunalt tilbakekjøp men et tilbud om tilbakekjøp. RÅDMANNENS VURDERING Kommunen/rådmannen har i dette tilfellet ingen etablert behandlingspraksis eller presedens å støtte seg til med hensyn til spørsmål om tilbakekjøp av boligtomter og ønsker derfor denne saken vurdert av formannskapet - også på et prinsipielt grunnlag. I rådmannens håndgivelsesvedtak, jfr. kulepunkt 3, fastslås at dersom skjøte utstedes før byggearbeidene påbegynnes, har Vikna kommune rett til gjenkjøp av byggetomta dersom den ikke er bebygd innen 3 år. Gjenkjøpsprisen fastsettes til opprinnelig salgspris justert for konsumprisindeksen i perioden. Kommunen har altså en rett, men ikke en plikt til gjenkjøp. Når det gjelder øvrige aktuelle søkere/vara til boligtomta, jfr. loddtrekningen, har rådmannen etter tilråing fra avd. Christensen gitt orientering om at byggetomta ikke vil bli benyttet av Hemmer. KONKLUSJON/TILRÅDING På et generelt grunnlag bør kommunen etter rådmannens oppfatning vurdere gjenkjøp av bolig/forretningstomter fra sak til sak ut fra kommunens behov og interesser i den enkelte sak. I denne aktuelle saken kan ikke rådmannen se at det foreligger sterke nok kommunale interesser/behov for å kjøpe tilbake boligtomta. Bård Hemmer kan på fritt grunnlag selge tomta til eventuelle andre interesserte private boligbyggere. Kommunen har for øvrig nylig registrert henvendelse om håndgivelse/kjøp av denne tomta. 3

120 Rørvik, Roy H. Ottesen rådmann 4

121 Bård Hemmer Hylleveien Arendal Arendal, 12 oktober 2012 Vikna kommune Postboks 133 Sentrum 7901 Rørvik Jektløpet 44 og reguleringsplanen for Nærøysund panorama Jeg eier tomten med gårdsnummer 10 bruksnummer 1483 i Vikna kommune, også kjent som Jektløpet 44. Da jeg meldte min interesse for tomten og etterhvert kjøpte denne, var jeg ukjent med planene for Nærøysund panorama. 11 oktober 2012 mottok jeg høringspapirene for reguleringsplanen for Nærøysund panorama. Så vidt jeg kan se, vil jeg miste all utsikt fra min tomt til Nærøyfjorden dersom den mottatte reguleringsplanen blir vedtatt. I tillegg vil jeg måtte påregne meget mere støy - døgnet rundt - dersom Nærøysund panorama blir realisert i henhold til mottatte planer. De mottatte planene for Nærøysund panorama gjør det uinteressant for meg å bygge noen bolig på tomten med gårdsnummer 10 bruksnummer 1483 i Vikna kommune. Av sakspapirene fremgår det at representantene for Vikna kommune generelt er positive til planene for Nærøysund panorama. Med bakgrunn i dette ber jeg om at kommunen kjøper tilbake tomten med gårdsnummer 10 bruksnummer 1483 i Vikna kommune så snart som mulig. Vennlig hilsen Bård Hemmer Telefon: E-post: bard.hemmer@accountra.com

122

123

124

125

126

127

128

129 VIKNA KOMMUNE Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum RØRVIK E-post: Saksnr.: 2012/ Arkiv: U63 SAKSFRAMLEGG Dato: Saksbehandler/Tlf: Roger Andersen / Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 138/12 Formannskap Pubdrift Rørvik AS - Søknad om utvidet skjenke- og åpningstid jula Vedlagte dokumenter: 1 Rederiet Pub og Bar - Søknad om utvidet skjenke- og åpningstid jula Dokumenter ikke vedlagt: - Forskrift om åpningstider for serverings- og skjenkesteder og salgs- og skjenketider for alkoholholdig drikk i Vikna kommune. - Uttalelse datert fra Politiet i Ytre Namdal. - Uttalelse datert fra helse- og sosialsjefen. RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: Formannskapet viser til søknad datert fra Pubdrift Rørvik AS om utvidet skjenke- og åpningstid fredag , lørdag , samt fra og med til og med Med visning til lokal forskrift om åpningstider for serverings- og skjenkesteder m.m. i Vikna kommune vedtar formannskapet å imøtekomme søknaden som innebærer slike utvidede skjenke- og åpningstider ved følgende enkeltanledninger: Skjenketid til kl for alkohol i gruppe 1, 2 og 3 og åpningstid til kl på dagene og samt i perioden fra og med til og med

130 SAKSGRUNNLAG 1. Søknad datert fra Pubdrift Rørvik AS. 2. Uttalelser fra politiet og helse- og sosialsjefen. SAKSOPPLYSNINGER Pubdrift Rørvik AS søker om utvidet skjenketid for alkohol i gruppe 1, 2 og 3 til kl og åpningstid til kl på følgende dager i tilknytning til jula 2012: Fredag , Lørdag Fra og med tirsdag til og med lørdag RÅDMANNENS VURDERING Søknaden forelegges formannskapet på grunn av at det søkes om skjenke- og åpningstid ut over vedtatt lokale retningslinjer, jfr. Forskrift om åpningstider for serverings- og skjenkesteder og salgs- og skjenketider for alkoholholdig drikk vedtatt av kommunestyret i møte sak PS 26/10. Forskriften hjemler følgende skjenke- og åpningstider: Skjenking av alkoholholdig drikk i gruppe 1 og 2 kan på ukedagene søndag torsdag skje fra kl til kl Alkohol i gruppe 3 kan skje fra kl til kl Alkoholholdig drikk i gruppe 1 og 2 kan skjenkes fra kl til kl på fredager og lørdager, mellom jul og nyttår ( ), 16. mai (når denne dagen ikke faller på en bevegelig helligdag), Skreifestivalen, Kystbymessa, Hurtigrutas dag og Rørvik-dagene. Alkoholholdig drikk i gruppe 3 kan skjenkes fra kl.13 til kl på fredager og lørdager, mellom jul og nyttår ( ), 16. mai (når denne dagen ikke faller på en bevegelig helligdag), Skreifestivalen, Kystbymessa, Hurtigrutas dag og Rørvik-dagene Forskriften gir formannskapet mulighet til etter søknad å gi tillatelse til utvidelse av skjenke- og åpningstiden ut over forskriftens maksimale skjenke- og åpningstid ved enkelt anledninger. Som kjent innvilget formannskapet Pubdrift Rørvik AS utvidet skjenketid til kl for alkohol i gruppe 1,2 og 3 og utvidet åpningstid til kl under Rørvik-dagene Det har også vært en etablert behandlingspraksis tidligere at det er gitt utvidet skjenke- og åpningstid til utestedene i Rørvik i mellom jul og nyttår. Rådmannen vil ellers bemerke at på tross av at Vikna og Nærøy kommuner har en felles edruskapspolitisk handlingsplan, så har utestedene i Nærøy kommune fast skjenketid til kl og åpningstid til kl for alkohol i gruppe1,2 og 3 alle dager i året, som etter rådmannens oppfatning kan ha en konkurransevridende effekt. Politiet i Ytre Namdal og helse- og sosialsjefen tilrår, i likhet med saken om utvidet skjenke- og åpningstid under Rørvik-dagene, at det ikke gis utvidet skjenketid som omsøkt. KONKLUSJON/TILRÅDING Rådmannen tilrår at søknaden fra Pubdrift Rørvik AS imøtekommes som omsøkt. 2

131 Rørvik, Roy H. Ottesen rådmann 3

132 Pubdrift Rørvik As Postb.4 Strandgata 15 a 7901 Rørvik Vikna Kommune v/rådmann Engasvegen Rørvik Søknad om utvidet skjenke og åpningstid jula Vi søker med dette om utvidet skjenketid fram til kl 0200, for alkoholdig drikk gruppe 1, gruppe 2 og gruppe 3 i juleuken, fredag , lørdag og for (1.juledag) tom (5juledag. )og åpningstid fram til kl disse dagene. Mvh Pubdrift Rørvik As Mariann Moe Forås Daglig leder.

133 VIKNA KOMMUNE Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum RØRVIK E-post: Saksnr.: 2012/ Arkiv: D11 SAKSFRAMLEGG Dato: Saksbehandler/Tlf: Trine Kvalø / Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 140/12 Formannskap Kommunestyre Spillemidler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet - Rullering av utbyggingsplan og prioritering av søknader for Vedlagte dokumenter: 1 Tematisk kommunedelplan for anlegg og områder for idrett, friluftsliv og nærmiljø - Rullering av anleggsplan kap Dokumenter ikke vedlagt: Tematisk kommunedelplan for anlegg og områder for idrett, friluftsliv, nærmiljø og kulturbygg Søknader på spillemidler RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: Vikna formannskap vedtar: 1. Formannskap vedtar framlagt forslag til kap i Tematisk kommunedelplan for anlegg og områder for idrett, friluftsliv, nærmiljø og kulturbygg med følgende prioriteringer:

134 Prioritert program for utbygging av idrettsanlegg Aleggskategori/ type Rørvik idrettshall Rehabilitering/ nytt gulv Rørvik svømmehall varmtvannsbasseng Rørvik idrettshall Rehabilitering (eks gulv) Lysløype/ turløype - oppgradering Fotballbane Austafjord, rehabilitering Rørvik Stadion, diverse støtteanlegg Skyteanlegg, pistolbane, nyanlegg (ute) Svømmehall Austafjord, rehabilitering Anlegg, Drag Utbygging av bane Eier/ utbygger Vikna kommune Vikna kommune Rørvik idrettslag Rørvik idrettslag Ytre Vikna idrettslag Rørvik idrettslag Ytre Vikna Pistolkl. Vikna kommune Paintballklubben Prioritert program for utbygging av nærmiljøanlegg Aleggskategori/ type Rørvik skole aktivitetsområde (div småanlegg) Nordtunet Lekeplass / samlingsplass Strømsøysundet Aktivitetsområde / lekeplass Rørvik skole (småskolen) - aktivitetsområde Oppgr. av anlegg i Trollskogen Austafjord oppvekstsenter - aktivitetsområde Parken Eier/ utbygger Vikna kommune Nordtunet Vel Strømsøysundet Vel Vikna kommune FAU Austafj. m.fl. Vikna kommune m. fl. Vikna kommune 2. Vikna formannskap prioriterer søknader om spillemidler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet for 2012 som følger: Ordinære anlegg:. Rørvik idrettshall Rehabilitering/ nytt gulv (fornyet søknad). Rørvik svømmehall Varmtvannsbasseng (ny søknad). Vikna kommune - Rørvikhallen Rehabilitering (ny søknad) Nærmiljøanlegg:. Rørvik skole Aktivitetsområde - Diverse småanlegg (sandvolleybane)(fornyet søknad). Nordtunet Vel Lekeplass/ samlingsplass (ny søknad) 3. Saken legges fram for kommunestyret til orientering. 2

135 SAKSGRUNNLAG Sakens dokumenter. SAKSOPPLYSNINGER Generelt om spillemidler til idrettsanlegg. Ordningen med spillemidler til bygging av anlegg for idrett og fysisk aktivitet er hjemlet i Lov om pengespill mv. av 28. august 1992 nr. 103, med endringer av 21. juni 2002 nr. 37. Kgl. Res. av 3. april 1987 Om fordeling av overskuddet i Norsk Tipping A/S, bemyndiger Kulturdepartementet og fylkeskommunen til å administrere fordelingen av midlene som hvert år settes av til bygging av anlegg for idrett og fysisk aktivitet i kommunene. Søknadsprosedyrer, retningslinjer mm. fastsettes av departementet og meddeles fylkeskommuner og kommuner. Fylkeskommunen godkjenner/forkaster søknadene og fordeler støtten til den enkelte søker ut fra gitte retningslinjer og rammer. Kommunenes - /fylkeskommunenes - /departementets oppgaver/saksgang. Kommunenes oppgaver er bl.a. å veilede søkerne, godkjenne planer og sørge for at søknadene som oversendes fylkeskommunen oppfyller kravene i departementets bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Videre skal kommunen foreslå en prioritering av søknadene fra vedkommende kommune. Søknadene prioriteres i følgende to kategorier: Nærmiljøanlegg Ordinære anlegg (både nybygg og rehabilitering) Forslaget til kommunal prioritering skal behandles politisk. I Vikna kommune er beslutningsmyndigheten tillagt formannskapet. Den vedtatte prioriteringslisten samt søknadene med foreskrevene vedlegg oversendes fylkeskommunen innen 15. januar. Fylkeskommunen lager en oversikt som sendes departementet før 15. mars. Departementet fastsetter rammene for de enkelte fylkeskommuner etter en fastsatt fordelingsnøkkel og meddeler dette tilbake innen 1. mai. Fylkeskommunen fordeler det tildelte beløp og underretter søkerne innen 1. juli. Saksframlegg m/vedtak oversendes departementet til orientering innen 1. juli. Krav til søker/søknad. Søker om stønad av spillemidlene kan være fylkeskommuner, idrettslag, andelslag eller andre sammenslutninger som ikke har kommersielt formål. Kommunen eller anleggseier må eie grunnen eller ha tinglyst leieavtale på minimum 40 år, for nærmiljøanlegg er kravet 20 år. For søknader om støtte til anlegg med store bygge- og driftskostnader (f.eks. svømmehaller, idrettshaller ol.) godtas som regel bare kommune eller fylkeskommune som eier. Hvis andre skal står som søker på slike anlegg kreves det kommunal garanti. Plankrav Kulturdepartementet stiller plankrav for å gi tilskudd til bygging av anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Det betyr i praksis at et byggeprosjekt som skal bli godkjent/motta støtte må stå oppført i et prioritert utbyggingsprogram (handlingsprogram) i en kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet. Tidligere var det krav om at planen skulle ha status som kommunedelplan, dette kravet er det nå lettet noe på, bla. er det åpning for å innarbeide en idretts-/anleggsplan i en kommunal kulturplan. De aktuelle byggeprosjektene endrer seg så mye fra år til år at det hittil har vært nødvendig å justere utbyggingsprogrammet årlig. Søknader i Vikna kommune for perioden 2012/-13: 3

136 Frist for å sende inn søknader om spillemidler til anlegg for idrett, friluftsliv og nærmiljø, var satt til Ved søknadsfristens utløp var det meldt inn 5 prosjekter. Ordinære anlegg: Vikna kommune - Rørvikhallen Rehabilitering/ Skifte av gulv (fornyet søknad). Vikna kommune - Rørvik svømmehall Varmtvannsbasseng (fornyet søknad). Vikna kommune - Rørvikhallen Rehabilitering (fornyet søknad) Rørvikhallen som vi kjenner i dag ble ferdig i 1975/76 og har eksistert i 35 år. Hallen er mye brukt og bærer preg av stor slitasje. Det er avholdt flere møter med brukere og vi har nå kommet frem til et konsept som skal prises. Dette går i hovedsak ut på nye tekniske anlegg og nye funksjoner som universell utforming, ungdomsklubb, fysioterapi, lagerrom og nye garderober. Nærmiljøanlegg: Vikna kommune Aktivitetsområde Rørvik skole (1 prosjekt i 2013) Etter samråd med fylkesidrettskonsulenten deles dette nærmiljøprosjektet inn i minimum tre delprosjekter. Det første prosjektet, balløkke/ ballbinge, ble innvilget i 2010, BMX bane i 2011 og buldrevegg i Diverse småanlegg sandvolleybane (fornyet søknad). Nordtunet Vel Lekeplass/ samlingsplass (fornyet søknad). Rullering av utbyggingsprogrammet: For at nye søknader som ikke er oppført i utbyggingsprogrammet, kap i Tematisk kommunedelplan for idrett, friluftsliv, nærmiljø og kulturbygg skal komme i betraktning for tildeling av spillemidler, må det fremmes sak om justering av utbyggingsprogrammet. Tematisk kommunedelplan for anlegg og områder for idrett, friluftsliv og nærmiljø ble første gang vedtatt i Vikna kommunestyre (sak 120/94), og er senere revidert i forbindelse med de årlige prioriteringene av spillemiddelsøknader. Tematisk kommunedelplan for anlegg og områder for idrett, friluftsliv, nærmiljø og kulturbygg (hele planen) ble siste gang behandlet av formannskapet i sak 14/01. Før rulleringen ble planen sendt ut på høring til samtlige aktuelle lag og foreninger i kommunen. Mottatte høringssvar ble innarbeidet i planen. Det er ikke foretatt endringer i planen utover endringer som følge av innmeldte, ferdigstilte prosjekter i vedlagt forslag til kapittel I kapittel 10 er prosjektene lagt inn i uprioritert rekkefølge. Endelig prioritering foretas av formannskapet. RÅDMANNENS VURDERING Årlige prioriteringer i utbyggingsprogrammet, kapittel 10 i Tematisk kommunedelplan for anlegg og områder for idrett, friluftsliv, nærmiljø og kulturbygg, og prioritering av årets spillemiddelsøknader er tillagt formannskapet. Innmeldte utbyggingsprosjekter og mottatte søknader legges fram til formannskapets behandling i uprioritert rekkefølge. Planens kap. 8-10, legges også i sin helhet fram til behandling i formannskapet. KONKLUSJON/TILRÅDING Jfr. forslag til vedtak. 4

137 Rørvik, Roy H. Ottesen rådmann 5

138 TEMATISK KOMMUNEDELPLAN ANLEGG OG OMRÅDER FOR - IDRETT - FRILUFTSLIV - NÆRMILJØ RULLERING AV ANLEGGSPLAN (KAPITTEL 8-10) Behandlet av: Møte/sak: Formannskapet Kommunestyret