Møre og Romsdal. PLANPROGRAM for utarbeiding av

Transkript

1 Vassregion Møre og Romsdal PLANPROGRAM for utarbeiding av Forvaltningsplan for ferskvatn, grunnvatn, brakkvatn og kystnært vatn for perioden

2 FORORD Er du interessert i korleis det står til med vatnet i innsjøar, vassdrag, grunnvatn og langs kysten der du bur eller ferdast? Då bør du engasjere deg i arbeidet med heilskapleg vassforvaltning! Dette planprogrammet for vassregion Møre og Romsdal skal vise korleis myndigheiter, organisasjonar og andre som er interesserte skal arbeide med vassforvaltninga i utvalde vassområde fram til og med Arbeidet skal munne ut i ei forvaltningsplan for den første planperioden ( ). Forskrift om rammer for vassforvaltninga (vassforvaltningsforskrifta) er den norske oppfølginga av EUs vassdirektiv. Det nye forvaltningsregimet krev at alt ferskvatn, grunnvatn, brakkvatn og kystnært vatn skal kartleggast og analyserast. Vidare skal det setjast miljømål, utarbeidast tiltaks- og overvakingsprogram for den enkelte vassførekomsten. Målet er å oppretthalde eller oppnå god tilstand eller godt potensial i alle vassførekomstane. Ønskjer du å påverke arbeidet? Vassforvaltninga skal gje interesserte høve til å delta med synspunkt. Planprogrammet skal vise når ulike arbeidsprosessar blir gjennomført, når det er offentlege høringar og når vedtak blir fatta. Molde Ottar Brage Guttelvik Fylkesdirektør Møre og Romsdal fylke Alle interesserte har høve til å komme med skriftlege innspel til planprogrammet innan 1. oktober 2007 til Møre og Romsdal fylke Fylkeshuset 6404 Molde eller som e-post til: postmottak@fmmr.no Ver vennleg og merk brev og e-post Innspel til planprogram Planprogrammet og annan informasjon om den nye vassforvaltninga finn du på 2

3 INNHALD 1. FORMÅL MED PLANPROGRAMMET INTENSJON OG VERKNAD AV NYTT REGELVERK Formål Mål Organisering av arbeidet Utarbeiding og gjennomføring av planar Handtering av biologisk påverknad og taretråling Framdrift Anna ORGANISERING AV ARBEIDET I VASSREGIONEN Vassregion 5 omfattar Organisering på vassregionnivå Organisering på vassområdenivå INNDELING AV VASSREGIONEN OG UTVELGING AV VASSOMRÅDE FOR FØRSTE PLANPERIODE Inndeling av vassregionen i vassområde Val av vassområde til første planperiode INNHALD OG FRAMDRIFT I PLANPROSESSEN Tidsplan for arbeidet Arbeid som må vere gjort før arbeidet med forvaltnings-planen startar /er avslutta Omtale av særlege utfordringar i dei utvalde områda Vurdere og prioritere tiltak som betrar miljøtilstanden Vurdere tiltak ut frå veging av fordelar og ulemper Konkretisere realistiske miljømål i Tiltaksprogrammet for vassregionen Grunngje unntak frå dei generelle miljømåla i forskrifta Omtale av medverkningsprosessen ANSVARSFORDELING I PLANPROSESSEN ROLLE OG OPPGÅVEFORDELING I PLANARBEIDET Medverknad frå interessentar, partshavarar m.v FORHOLDET TIL ANNA RELEVANT PLANARBEID KONTAKTPERSONAR OG GENERELLE LENKER

4 1. FORMÅL MED PLANPROGRAMMET Dette planprogrammet er ein plan for planlegginga. Formålet med planprogrammet er å informere om planarbeidet og få inn synspunkt i rett fase i planarbeidet. Det viser kva som skal skje på ulike tidspunkt i planprosessen og når det er mogleg med medverknad og innspel. Planprogrammet vender seg til alle som har interesser i vassførekomstane i vassregionen og særleg i dei vassområda som er aktuelle å velje ut i første planperiode. Målgruppa er deltakarar i vassregionutvalet, referansegruppa og underliggjande arbeidsgrupper samt myndigheiter elles, interesseorganisasjonar, rettshavarar, verksemder og den enkelte innbyggjar.

5 2. INTENSJON OG VERKNAD AV NYTT REGELVERK Forskrift om rammer for vassforvaltninga (vassforvaltningsforskrifta) blei vedteken og tok til å gjelde frå Formål Vassforvaltningsforskrifta gjennomfører rammedirektivet for vatn i norsk rett. Eit viktig formål er å sikre ei meir heilskapleg og økosystembasert forvaltning av ferskvatn, grunnvatn og kystvatn i Norge ved utarbeiding av forvaltningsplanar i samsvar med EUs rammedirektiv for vatn (direktiv 2000/60/EF). Hovudformålet med rammedirektivet for vatn er å beskytte og om nødvendig betre tilstanden i ferskvatn, grunnvatn og kystnære område. Direktivet blei gjort gjeldande for medlemsstatane Forskrifta skal sikre at det blir utarbeidd og vedtatt regionale forvaltningsplanar med tilhøyrande tiltaksprogram med sikte på å oppfylle miljømåla, og skaffe nødvendig kunnskapsgrunnlag for dette arbeidet. Vassforvaltningsforskrifta legg til rette for betre samhandling mellom aktørane i norsk vassforvaltning for å sikre at ho blir heilskapleg. Det blir og betre høve for aktiv medverknad og deltaking frå interessentar. Gjennomføring av vassforvaltningsforskrifta vil ha betydeleg nytte. Samarbeidet på vassregionnivå vil gje betre grunnlag for å identifisere kostnadseffektive, samfunnsøkonomisk lønsame og treffsikre tiltak og sikre, innafor det eksisterande juridiske og økonomiske handlingsrommet, ein meir målretta og samordna innsats på tvers av sektorane. Denne innsatsen skal resultere i betre miljøtilstand i vassførekomstane. 2.2 Mål Vassforvaltningsforskrifta har som mål at ein i alle vassførekomstar minst skal oppretthalde eller oppnå god tilstand eller godt potensial i tråd med kriteria som vassforvaltningsforskrifta inneheld. Godt potensial er eit miljømål som gjeld for vassførekomstar i kategorien sterkt modifiserte vassførekomstar og inneber reduserte krav til økologisk tilstand. Eit vassdrag som er bygd ut til vasskraftformål vil vere eit typisk døme på ein norsk vassførekomst som kan falle inn under denne kategorien. Dersom det vil vere umogleg eller uforholdsmessig kostnadskrevjande å nå målet om god tilstand eller godt potensial, gir direktivet og vassforvaltningsforskrifta høve til å utsetje måloppnåinga eller vedta mindre strenge miljømål. Miljømål for overflatevatn Tilstanden i overflatevatn skal beskyttast mot forringing, betrast og gjenopprettast med sikte på at vassførekomsten minst skal ha god økologisk og god kjemisk tilstand i samsvar med klassifiseringa i vedlegg V i vassforvaltningsforskrifta. Miljømål for kunstige og sterkt modifiserte vassførekomstar Tilstanden i kunstige og sterkt modifiserte vassførekomstar skal beskyttast mot forringing, betrast og gjenopprettast med sikte på at vassførekomsten minst skal ha godt økologisk potensial og god kjemisk tilstand i samsvar med klassifiseringa i vedlegg V i vassforvaltningsforskrifta. 5

6 Kunstige og sterkt modifiserte vassførekomstar vil bli peika ut som ein del av planprosessen og nemnast saman med nærare grunngjeving i forvaltningsplanen. Miljømål for grunnvatn Tilstanden i grunnvatn skal beskyttast mot forringing, betrast og gjenopprettast og balansen mellom uttak og nydanning skal sikrast for at vassførekomstane skal ha god kjemisk og kvantitativ tilstand i samsvar med klassifiseringa i vedlegg V i forvaltningsforskrifta. Miljømål for prioriterte stoff Det skal gjennomførast nødvendige tiltak med sikte på gradvis reduksjon av forureining av prioriterte stoff til vatn. Lista er eit vedlegg til vassforvaltningsforskrifta. Fristar for å nå miljømåla Miljømåla skal i utgangspunktet bli nådd innan 6 år etter at den første forvaltningsplanen har hat teke til å gjelde (2015). Viss vesentlege kostnader eller andre tungtvegande omsyn gjer oppfølgjinga av miljømåla vanskeleg innan fristen, kan firsten utsetjast til neste planperiode (2021). I heilt spesielle tilfelle kan fristar forlengjast med inntil 12 år. Mindre strenge miljømål Når vassførekomstar er så påverka av menneskeleg verksemd at det ikkje er mogleg eller uforholdsmessig kostbart å nå miljømåla blir det på vilkår som er oppgitt i vassforvaltningsforskrifta opna for mindre strenge miljømål. Ny aktivitet eller nye inngrep. Vassforvaltningsforskrifta tillet at ny aktivitet eller nye inngrep i ein vassførekomst kan bli gjennomført trass i at dette fører til at miljømåla ikkje kan bli nådd eller at tilstanden blir forringa. I vassforvaltningsforskrifta er det fastsett særlege vilkår og vurderingar i slike saker. 2.3 Organisering av arbeidet Vassforvaltningsforskrifta baserer seg på 9 vassregionar med ein fylkesmann som vassregionmyndigheit i kvar vassregion. Avgrensninga av vassregionane er basert på naturfaglege kriterium og tek utgangpunkt i heile nedbørfelt med tilhøyrande kystsone. I tillegg er det lagt vekt på administrative omsyn, herunder ein effektiv bruk av kompetanse hos alle aktuelle myndigheiter. Miljøverndepartementet har samordningsansvaret på nasjonalt nivå. Det er etablert ei departementsgruppe og ei direktoratsgruppe. Meir opplysninger om det nasjonale arbeidet ligg på 6

7 Figur 1 Inndeling i vassregionar Vassregionmyndigheita skal koordinere arbeidet med å gjennomføre vassforvaltningsforskrifta. Dette skal skje i nært samarbeid med eit vassregionutval med representantar frå aktuelle myndigheiter på regionalt og lokalt nivå. Kommunane og fylkeskommunane skal delta. I tilknyting til vassregionutvalet skal det opprettast ei referansegruppe der rettshavarar og private og allmenne bruksinteresser blir oppmoda om å delta. 2.4 Utarbeiding og gjennomføring av planar For å oppfylle miljømåla skal det i kvar vassregion utarbeidast ein sektorovergripande forvaltningsplan som m.a. skal innehalde eit tiltaksprogram. Som grunnlag for arbeidet med forvaltningsplan og tiltaksprogram stiller vassforvaltningsforskrifta krav om at tilstanden i vassforekomstane skal kartleggast (karakteriserast) og overvakast. Sektormyndigheiter, fylkeskommunar og kommunar må innafor sine ansvarsområde vurdere og komme med framlegg til aktuelle tiltak, samt gjere greie for premissane for fastsetjing av miljømål. Den myndigheita som har ansvaret for å treffe vedtak om tiltak blir såleis også den sentrale premissleverandøren innafor sitt ansvarsområde ved utarbeiding av planar og program etter vassforvaltningsforskrifta. Aktuelle myndigheiter sitt ansvar for lovverk og verkemiddel i gjennomføringa blir ikkje endra i forhold til regelverket i dag. 7

8 2.5 Handtering av biologisk påverknad og taretråling Det har vore ulike syn nasjonalt og internasjonalt om korleis direktivet skal brukast ved biologisk påverknad og taretråling. Det generelle utgangspunktet for karakteriseringsarbeidet er at ein påverknad skal takast med i den grad den kan seiast å vere vesentleg. Introduksjon av framande artar kan skade flora og fauna og i enkelte område utgjere ein vesentleg påverknad. I den grad slik påverknad er relevant for vurdering og fastsetjing av miljømål og vurdering av tiltak etter vassforvaltningsforskrifta må karakteriseringa omfatte dette temaet. Rømt oppdrettsfisk er til stades i sjøområda og i vassdraga. Det er likevel særleg miljøtilstanden i vassdraga som blir påverka som følgje av denne faktoren og der han vil kunne ha betydning i karakteriseringsarbeidet. Lakselus vil vere til stades i sjøområda, men vil særleg føre til ei svekking av villaksstammene i vassdraga. Rømt oppdrettsfisk og lakselus vil såleis berre bli vurdert ved karakteriseringa av vassdraga, og ikkje i sjøområda. Når det gjeld effektar av taretråling i forhold til vassdirektivet, er det førebels knytt ei viss uvisse til desse. Taretråling blir derfor halde utanfor karakteriseringsarbeidet. På bakgrunn av ytterlegere erfaring og informasjon om handteringa av problemstillingane i andre land, vil desse spørsmåla kunne bli vurdert på nytt på eit seinare tidspunkt. 2.6 Framdrift Den første planperioden vil berre omfatte eit utval av vassførekomstar i regionen. For desse områda skal den første forvaltningsplanen vere ferdig i Ein forvaltningsplan med tiltaksprogram som dekkjer alle vassførekomstane innan vassregionen skal deretter vere ferdig innan Til grunn for denne fremdriftsplanen ligg ei fristutsetjing samanlikna med EU-landa som tilsvarer forsinkinga med å innlemme direktivet i EØS-avtalen. I utvalde vassområde som blir prioritert i første planperiode blir det likevel teke sikte på å følgje EU-landa sine fristar så langt som råd. 2.7 Anna Vassforvaltningsforskrifta inneheld åtte vedlegg av relativt teknisk karakter. Med unntak av vedlegg I om inndeling i vassregionar, er vedlegga i innhald og utforming lagt så tett som mogleg opp til tilsvarande vedlegg i direktivet. Vedlegg I, VIII, IX og XI i direktivet er likevel ikkje teke med i vassforvaltningsforskrifta då desse ikkje har eit innhald det er nødvendig eller naturleg å gje forskrifts form. Forskrifta er heimla i forureiningslova, plan- og bygningslova og vassressurslova og kan endrast av Miljøverndepartementet og Olje- og energidepartementet i fellesskap. Vedlegg VIII kan likevel endrast av Statens forurensningstilsyn. Dette vedlegget består av ei liste over prioriterte stoff som forventast oppdatert relativt hyppig for å følgje utviklinga i EU. Den nye vassforvaltninga omfattar alt vatn, frå brevatn til kystvatn, med overflatevatn som innsjøar og elver, og grunnvatn samt kystvatn ut til ei nautisk mil utanfor grunnlinja. Av praktiske årsaker blir ikkje dei minste vassførekomstane tatt med i arbeidet. 8

9 3. ORGANISERING AV ARBEIDET I VASSREGIONEN 3.1 Vassregion 5 Vassregion 5 omfattar Møre og Romsdal og område i Sogn og Fjordane, Oppland og SørTrøndelag som har avrenning mot Møre og Romsdal eller til felles sjøområde. Enkelte deler av Møre og Romsdal fylke har avrenning til andre vassregionar. Figur 2 Avgrensing av vassregionen Som det går fram av kartet har større eller mindre delar av Selje, Eid, Hornindal, Stryn, Skjåk, Lesja, Dovre, Oppdal, Rennebu, Orkdal og Hemne kommunar tilløp til Møre og Romsdal eller felles sjøområde. Kommunegrensene og dermed fylkesgrensa er ikkje samanfallande med nedbørfeltavgrensinga mange stader. 3.2 Organisering på vassregionnivå Det er er oppretta eit vassregionutval for region 5 i tråd med 22 i forskrifta. Vassregionutvalet består av representantar for fylkesmannsembeta (Møre og Romsdal fylke), fylkeskommunane, statlege sektormyndigheiter og kommunane. Vassregionutvalet blir dermed ei svært stor gruppe. For å kunne arbeide meir effektivt blir det gjort framlegg om at vassregionut-valet opprettar ei arbeidsgruppe. Vassregionutvalet vil møtast ein gong pr år. Kor stor arbeidsgruppa skal vere og kven som blir med blir vurdert når vassregionutvalet møter. 9

10 Andre interessentar vil vere knytt til vassregionutvalet gjennom referansegruppa. Referansegruppa vil bli invitert til møta i vassregionutvalet. Referansegruppa vil få dokumenta på høring. Figur 3 Organisering på vassregionnivå og vassområdenivå 3.2 Organisering på vassområdenivå Vassregionen er delt inn i vassområde basert på nedbørfelt. Arbeidet i dei enkelte vassområda vil bli gjort i eit vassområdeutval. Samansettinga av vassområdeutvalet vil vere avhengig av problemstillingane i det enkelte vassområde. Interessentar kan vere knytte til vassområdegruppa gjennom ei lokal referansegruppe, eller ved å vere representerte direkte i vassområdeutvalet. 10

11 4. INNDELING AV VASSREGIONEN OG UTVELGING AV VASSOMRÅDE FOR FØRSTE PLANPERIODE 4.1 Inndeling av vassregionen i vassområde Inndelinga i vassområde er basert på nedbørsfelt, og vil ofte gå på tvers av administrative grenser. Dette er ei utfordring i arbeidet. Førebels inndeling i vassområde i vassregion 5: 1. Nordre Nordmøre 2. Søre Nordmøre 2.1 Litldalsvassdraget som ein del av 2) 3. Romsdal 3.1 Aura-vassdraget med Langfjorden i Nesset kommune som del av 3) 4. Nordre Sunnmøre 5. Søre Sunnmøre Figur 4 Inndeling i vassområde 4.2 Val av vassområde til første planperiode Følgjande vassområde blei foreslått til første planperiode i invitasjonen til oppstarmøtet: 2.1 Litldalsvassdraget 3.1 Auravassdraget med Langfjorden i Nesset kommune 5 Søre Sunnmøre 11

12 Det var oppslutning om at Litldalsvassdraget og Auravassdraget må vere med i første planperiode ut frå det faktum at revisjonen av vilkår for Aura-reguleringa no blir tilpassa utarbeiding av forvaltningsplan. Det er og under oppstart eit nasjonalt pilotprosjekt i desse vassdraga som skal vere med på å utvikle metodikk til å fastsette miljømål for sterkt modifiserte vassdrag. På oppstartmøtet kom det fram synspunkt til støtte for å ha med Søre Sunnmøre, Søre Nordmøre og Surnavassdraget (Nordre Nordmøre). Det er ønskjeleg at dette tredje vassområdet omfattar eit heilt nedbørfelt frå fjell til hav. Endeleg val vil seinast bli tatt i mai 2007 etter særskilt høringsrunde med kommunane og aktuelle statsetatar. Figur 5 Kart over valde vassområde: Aura- og Litldalsvassdraget 12

13 5 INNHALD OG FRAMDRIFT I PLANPROSESSEN 5.1 Tidsplan for arbeidet Tidsplanen viser tidsperioden (tidspunkt for oppstart og avslutning) for arbeidet med dei enkelte delane som inngår i forvaltningsplanen (jf bl.a. punkta vidare utover i kapittel 5). Figur 4 Framdriftsplan for utarbeiding av forvaltningsplan. Mørkeblå felt markerer offentlege høringsperiodar. Grøne felt viser utgreiingsperiode. Lyseblå felt markerer tidspunkt for vedtak. Val av vassområde til første planfase Fullkarakterisering av vassområde til første planfase Planprogram på offentleg høring Oversikt over vesentlege spørsmål Offentleg høring av vesentlege spørsmål Utrede og prioritere tiltak Vurdere omfang av tiltak Tilrå realistiske miljømål Samanfatte tiltaksprogram Grunngje unntak frå miljømål Samanstille framlegg til forvaltningsplan Offentleg høring av forvaltningsplanen Fylkestinga vedtek forvaltningsplanen Vedtak i statsråd Arbeid som må vere gjort før arbeidet med forvaltningsplanen startar /er avslutta Forvaltningsplanen skal innehalde ei oppsummering av resultat frå arbeidet som skal vere gjort før arbeidet med forvaltningsplanen startar. Dette er følgjande arbeid: Karakterisering, vurdering av miljøpåverknad og økonomisk analyse Innan utgangen av 2007 skal 13

14 a) vassførekomstane vere identifisert, karakterisert og analysert i samsvar med vedlegg II i vassforvaltningsforskrifta b) menneskeskapte påverknad på vassførekomstane vere vurdert og c) ein økonomisk analyse vere utarbeidd i samsvar med vedlegg III. Register over beskytta område Innan utgangen av 2009 skal det opprettast eit register over beskytta område. Vatn som skal brukast til drikkevatn Alle vassførekomstar innafor vassregionen som blir brukt til uttak av drikkevatn og der uttaket er meir enn 10 m 3 vatn per dag i gjennomsnitt eller forsyner fleire enn 50 personar, skal registrerast i samsvar med vedlegg IV. Overvakingsprogram Innan utgangen av 2007 skal det foreligge tilstrekkelege regionale program som gir ei heilskapleg overvaking av tilstanden i vassførekomstane. Programmet skal omfatte relevante økologiske, kjemiske, kvantitative og fysiske parametrar i vassførekomstane, i samsvar med vedlegg II og V i vassforvaltningsforskrifta. 5.3 Omtale av særlege utfordringar i dei utvalde områda Ei førebels oversikt over vesentlege spørsmål knytt til vassforvaltninga i regionen kjem på høring seinast for første planperiode. Dette kan t.d. vere særlege brukar-/interessekonfliktar som er knytt til vassførekomstar /vassområde og/eller sentrale utviklingstrekk i regionen som kan få mykje å seie for miljøtilstanden i vassområdet. Formålet med å sende dette på høring er å gje interessentar oversikt over kva utfordringar som det vil bli arbeidd særleg med i planprosessen. Dei vil dermed få betre høve til å komme med synspunkt på forhold som kan vere konfliktfylte. 5.4 Vurdere og prioritere tiltak som betrar miljøtilstanden Den enkelte myndigheit (t.d. kommunen) og sektormyndigheiter har ansvar for å utgreie forslag til tiltak og grunnlag for miljømål innan sine myndigheitsområde (jf vassforvaltningsforskrifta 22). Derfor er det viktig at alle aktuelle myndigheiter som har ansvar i eit vassområde er med i den aktuelle vassområdegruppa. Dette inneber m.a. å foreslå ulike typar av tiltak som kan vere med på å betre miljøtilstanden i vassførekomstar som ikkje har god tilstand, dimensjonere desse tiltaka og greie ut konsekvensar, nytte og kostnad så langt myndigheita finn det føremålstenleg. I praksis vil arbeidet bli gjort i vassområdegruppene for det enkelte vassområde. Vassområdegruppene skal foreslå ei sektorovergripande prioritering av tiltaka ut frå kostnadseffektivitet så langt dette let seg gjere. For vassførekomstar som ikkje er sterkt modifiserte bør arbeidet i denne fasen også omfatte ei fagleg vurdering av kva for tiltak som er nødvendig for å oppfylle målet om god miljøtilstand. Det blir ikkje tilrådd å lage ei samla tiltakspakke for det enkelte vassområdet i denne fasen av prosessen. Interessentar kan anten være deltakarar i vassområdegruppa eller vere representert i ei lokal referansegruppe. 14

15 5.5 Vurdere tiltak ut frå veging av fordelar og ulemper Utgreiingane frå vassområda skal inngå i ein felles plan for vassregionen. Vassregionmyndigheita samanstiller materialet for vassregionutvalet som foreslår ein samla tiltakspakke i forvaltningsplanen. Dei same myndigheitene som har foreslått tiltak i vassområda vil vere representert i vassregionutvalet. I tiltakspakka skal det bli teke stilling til kva for tiltak som bør gjennomførast for å nå måla. Eventuelle unntak frå måla må bli vist og grunngjeve, til dømes dersom det viser seg at kostnader ikkje står i høve til nytten eller miljøvinsten (jf vassforvaltningsforskrifta 8-12). For sterkt modifiserte vassførekomstar vil denne avveginga avklare kva som er godt økologisk potensial. Vassregionutvalet vil vere et forum der ulike omsyn blir avvegd og undervegs-avgjerder blir truffe basert på framlagte saksdokument. Vassregionmyndigheita vil fungere som eit sekretariat som kan tilretteleggje det mottekne faglege materialet for drøftingar i utvalet og for å fange opp dei resultata utvalet kjem fram til. Denne fasen i planarbeidet vil kunne vere vanskeleg. Uvissa i underlagsmaterialet kan bli stort og interessemotsetnader vil kunne være monalege. Det vil kunne vere motstridande interesser i og mellom berørte myndigheiter, og mellom berørte interessentar. Vassregionmyndigheita skal kombinere fleire funksjonar: Sørge for framdrift, ivareta miljøpolitikken og vere meklar mellom alle interessentane. 5.6 Konkretisere realistiske miljømål i 2015 Konsekvensane av dei avvegingane som er gjort over, må nedfellast i realistiske miljømål. For naturlege vassførekomstar der målet om god miljøtilstand kan bli nådd innan fristen er miljømåla i prinsippet gjeve når vasstypen er bestemt. Det er ønskjeleg å oppsummere miljømåla i formuleringar som er forståelege for brukarane. Der vassregionutvalet gjer framlegg om eit mindre ambisiøst miljømål bør dette konkretiserast og grunngjevast, med kva effekt det vil ha for brukarane. Det same gjeld for sterkt modifiserte vassførekomstar der målet er godt økologisk potensial. 5.7 Tiltaksprogrammet for vassregionen Dei tiltaka som blir prioriterte av vassregionmyndigheita i samråd med vassregionutvalet skal innarbeidast i tiltaksplanen/forvaltningsplanen. Tiltaksprogrammet må være konkret nok til å synleggjere kva som skal følgjast opp innafor ulike sektorar. Tiltaksprogrammet for det enkelte vassområdet bør vise kva enkelttiltak som ligg til grunn for tiltaksplanen for vassregionen. 5.8 Grunngje unntak frå dei generelle miljømåla i forskrifta Forskrifta inneheld konkrete kriterium for å eventuelt gjere unntak frå de generelle miljømåla i forskrifta. Unntak må derfor presiserast og grunngjevast i tiltaksplanen og forvaltningsplanen. Ved seinare vedtak hos vedkommande myndigheit vil grunngjevinga for unntaket bli vurdert på nytt og må eventuelt følgjast opp ved revisjon av planen. 5.9 Omtale av medverkningsprosessen Vassforvaltningsforskrifta klargjer at forvaltningsplanen skal innehalde ein omtale av offentlege informasjons- og høringstiltak som er truffe, resultatet av desse og endringar i planane som følgje av desse. Alt som blir sendt på høring og alle høringsfråsegner på vassområde- og vassregionnivå vil bli registrert. Fråsegner må være skriftlege for å bli registrert. Epost og innlegg på evt diskusjonsforum på blir rekna som skriftlege, likeså innlegg på møte der synspunkta går fram av møtereferat. 15

16 6 ANSVARSFORDELING I PLANPROSESSEN Ansvaret for oppfølgjing av den nye vassforvaltninga går fram av vassforvaltningsforskrifta. Ansvarsfordelinga ved utarbeiding av vassforvaltningsplanar er ein annan enn den normale ansvarsfordelinga etter Plan- og bygningsloven Vanlegvis har fylkeskommunen ansvar for prosessen med å utarbeide fylkesdelplan. Men vassforvaltningsforskrifta har peikt ut ei vassregionmyndigheit i kvar vassregion som er ansvarleg for planprosessen. Dette arbeidet skal vassregionmyndigheita gjere i samarbeid med vassregionutvalet. Vassregionmyndigheita har ansvaret for at alle dokumenta under prosessen blir sendt på høring. Vedtak som må takast under planprosessen skal gjerast av vassregionmyndigheita i samarbeid med vassregionutvalet (t. d. om planprogram, val av vassområde til første planperiode, inndeling av vassregionen i vassområde, førebels oversikt over vesentlege spørsmål som vil bli tekne opp i planprosessen). Fylkeskommunane tar utkastet til forvaltningsplan til politisk behandling og vedtak i fylkestinga. Planen blir deretter sendt til Miljøverndepartementet for endeleg godkjenning av Kongen i statsråd. For å gje best mogleg forankring av planprosessen hos fylkespolitikarane vil vassregionmyndigheita leggje opp til god kontakt med fylkeskommunane så langt tidsplanen tillet det. Dette tilseier at det i periodar vil vere behov for samarbeid med fylkeskommunane ut over den kontakten som er i vassregionutvalet. Vassregionmyndigheita ønskjer at dei aktuelle fylkestinga blir orientert om planprosessen undervegs. Når det gjeld gjennomføring av vedtatt forvaltningsplan, medfører vassforskrifta ikkje endringar i høve til dagens situasjon når det gjeld myndigheit til å treffe vedtak om tiltak etter relevant regelverk. Forvaltningsplanen vil vere retningsgjevande for denne myndigheitsutøvinga. 16

17 7 ROLLE OG OPPGÅVEFORDELING I PLANARBEIDET Det er mange som blir berørte av forvaltningsplanen, og derfor er det viktig at alle kan vere med på utarbeiding av planen. Som det går fram av innhaldselementa i planprosessen (jf. Kapittel 5) er arbeidet ei blanding av kompliserte utgreiingar og avvegingar og forholdsvis enkle samanstillingar av data og resultat, samt prosessomtale. Enkelte tekstbidrag vil bli utarbeidd av vassregionmyndigheita /sekretariatet og eventuelt bli endra på grunnlag av høringsrundar. Prosessane med å vurdere aktuelle tiltak og foreslå tiltakspakkar vil i stor grad bli gjort i vassområdegruppene. Dei meir overordna prioriteringane vil bli gjort i vassregionutvalet, med referansegruppa som ein viktig medspelar. 7.1 Medverknad frå interessentar, partshavarar m.v. Referansegruppa vil bli invitert til møte i vassregionutvalet i samband med viktige milepelar i planprosessen. På slike tidspunkt i arbeidet vil det bli lagt fram aktuelle dokument og resultat for gruppa slik at deltakarane kan kome med synspunkt. Alle høringsdokumenta vil bli sendt til referansegruppa. Andre interessentar vil langt på veg kunne halde seg like informert om utviklinga i arbeidet ved å gå inn på og bruke det opplegget som vil bli utarbeidd for løpande innspel i prosessen. Ved formelle høringar vil det bli varsla gjennom annonsering i media. Kontakt med lokale eller regionale referansegrupper kan vere ein god måte til medverknad undervegs i planprosessen. Interessentar kan påverke ved å kome med skriftlege innspel i løpet planprosessen, for eksempel under høring av planprogram og forvaltningsplan med tiltaksprogram, ved å delta på informasjonsmøte om vassforvaltninga i vassregionen, og ved å ta direkte kontakt med kontaktpersonane hos vassregionmyndigheita og eller medlemmar i utvalet, arbeidsgruppene og referansegruppa. Det blir lagt opp til tre offentlege høringsrundar à 6 månader: - Høring av planprogrammet. Høringsfrist Høring av liste over vesentlege spørsmål. Høringsfrist Høring av utkast til forvaltningsplan med tiltaksprogram. Høringsfrist Du finn etter kvart informasjon og dokument for utarbeiding av forvaltningsplanen på vassregionen si nettside ( Her kan du abonnere på nyheitsbrev og finne informasjon som gjeld vassregionen din. Det er planlagt at resultata frå karakteriseringa av vassforekomstane skal bli gjort tilgjengeleg på internett på vassregionens nettside ( Databasen vil gje oversikt over tilstanden i vassregionen og kva slags belastningar som påverkar dei ulike vassforekomstane. Databasen blir open for innsyn for alle. 17

18 8 FORHOLDET TIL ANNA RELEVANT PLANARBEID Kommunane blir direkte berørt av planane og aktivitetane som følgjer av forskrifta om vassforvaltning og av arbeidet med forvaltningsplanen. Forutan at kommunane har primæransvar for fysisk planlegging og utvikling, har dei delegert myndigheit etter forureiningslova, dei forvaltar ein vesentleg del av verkemidla i landbruket, dei er oftast eigarar av avløpsanlegg og vassverk, og har ansvar etter miljølovene elles, og for innbyggjarane si helse og trivsel. Drikkevatn og grunnvassførekomstar av ein viss storleik skal avgrensast og beskyttast. Eigarar av vassverk generelt, både offentlege og private blir omfatta av planprosessen, saman med brukarar og interessentar ved større grunnvassførekomstar. Landbruket som næring og landbruksmyndigheitene med sine verkemiddel, vil dra nytte av eit godt vassmiljø, men vil og vere ein aktør med grunnleggjande ansvar for å oppretthalde god tilstand og betre tilstanden der forholda ikkje er gode nok. Akvakultur er som landbruket avhengig av et godt og reint produksjonsmiljø for å sikre kvalitet på produkta. Direktivet og forskrifta sikrar at akvakulturnæringa får eit godt vassmiljø i kystvatn ut til 1 nautisk mil utanfor grunnlinja. Samtidig må akvakulturnæringa drive produksjonen sin innafor dei miljømåla som vassforvaltningsforskrifta set rammer for. Vassdragsmyndigheitene (NVE) sentralt og regionalt har ansvaret for verna vassdrag, vurderer nye vassdragsinngrep og reviderer tidlegare gjevne konsesjonar. NVE har og ansvar for grunnvatn. Mange fylkeskommunar har starta opp arbeidet med fylkesvise planar for småkraftverk. Samla plan for vassdrag blir forvalta av Direktoratet for naturforvaltning. Desse aktivitetane og planane blir i nokon grad påverka av arbeidet som vassregionmyndigheita skal gjennomføre i samråd med vassregionutvalet. Forvaltningsplanen vil gje retningsliner for aktiviteten som dei enkelte sektormyndigheitene skal utøve i planperioden. Samferdsel utgjer ein vesentleg del av norsk infrastruktur. Transport og infrastruktur påverkar vassførekomstar både fysisk, kjemisk og økologisk ved inngrep og bruk. 18

19 9 KONTAKTPERSONAR OG GENERELLE LENKER Funksjon Namn Arbeidsstad Epost Telefon Leiar av Ottar Brage Møre og vassregionutvalget Guttelvik Romsdal fylke Leiar for sekretariat for vassregionutvalet Kolbjørn Megård Møre og Romsdal fylke