HITRA KOMMUNE. Innkalling til møte i Helse- og omsorgskomiteen Fillan den:

Transkript

1 HITRA KOMMUNE Fillan den: Medlemmer og varamedlemmer av Helse- og omsorgskomiteen Innkalling til møte i Helse- og omsorgskomiteen Medlemmene kalles med dette inn til møte i Hitra Rådhus - Kommunestyresalen Kl 17:00 Varamedlemmer som mottar denne innkalling skal ikke møte uten nærmere varsel. Evt. forfall bes omgående meldt til Hitra kommune tlf.: eller postmottak@hitra.kommune.no Representant som ønsker å få vurdert sin habilitet i forhold til behandling av saker ført opp på sakslisten, skal melde fra om dette til rådmannen i god tid slik at dette kan klargjøres før møtet. Spørsmål meldes rådmannen. E-postadresse: postmottak@hitra.kommune.no Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

2 Side 2 av 2

3 Saksliste Utvalgssaksnr. Sakstittel / Innhold Lukket Saker til behandling PS 22/15 Godkjenning av protokoll fra møtet den PS 23/15 Møteplan 2. halvår 2015 PS 24/15 PS 25/15 Morgendagens omsorg.strategisk plan for Hitra kommunes omsorgstjenester Barnevern. Status og veien videre for kommunal barneverntjeneste for Hitra kommune. Referatsaker RS 12/15 Årsmelding for Krisesenteret RS 14/15 RS 13/15 Etablering av barneverntjeneste i Hitra kommune Informasjon om innføring av nytt legevaktnummer

4 Sakertilbehandling

5 Sakertilbehandling

6 HITRA KOMMUNE Fellestjenester Arkiv: 033 Saksmappe: 2014/ Saksbehandler: Ann-Vigdis Risnes Cowburn Dato: Møteplan 2. halvår 2015 Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Eldres Råd /15 Brukerrådet /15 Teknisk komite /15 Helse- og omsorgskomiteen /15 Oppvekstkomiteen /15 Formannskapet /15 Kommunestyret /15 Vedlegg: 1 Møteplan 2. halvår Forslag Saksprotokoll i Teknisk komite Behandling: Vedtak: Møteplan for 2. halvår 2015 godkjennes som framlagt. Enstemmig. Saksprotokoll i Brukerrådet Behandling: Vedtak: Møteplan for 2. halvår tas til etterretning. Enstemmig. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

7 Side 2 av 2 Saksprotokoll i Eldres Råd Behandling: Vedtak: Eldres Råd tar møteplan for 2. halvår 2015 til etterretning. Enstemmig. Innstilling: Saken legges fram uten innstilling. Laila Eide Hjertø Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Ann-Vigdis Risnes Cowburn Politisk sekretær Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

8 Hitra kommune Møteplan 2. halvår 2015 Oppdatert: AVC UKE Datoer Mandag - fredag Tema i KST/FSK KST 13:00 FSK * PSU Merknad (OPK) (TEK) Valgstyret Konstituering kl. 17: HØSTFERIE (OPK) (TEK) (OPK) (TEK) (OPK) JULEFERIE OPK 15:00 HOK 17:00 Felles nemnd Frøya 12:00 TEK 17:00 Kontr. utvalg Eldres Råd 10:00 Bruker Råd 10:00 AMU 08:30 Regionrådet Orkdalsregionen Arb.- utvalg Rådm. kollegiet HOK møtestart kl (4 t) TEK møtestart kl OPK møtestart kl (4 t) FSK tirsdager, møtestart kl KST torsdager, møtestart kl FNHO møtestart kl. 12:00 Brukerråd kl Eldres råd kl AMU onsdager, møtestart kl. 08:30 Kontrollutvalg kl Ungdomsråd kl Skoleferier: Høstferie uke 41 Juleferie fra 22. desember

9 HITRA KOMMUNE Rådmannen Arkiv: 144 Saksmappe: 2014/ Saksbehandler: Harald M. Hatle Dato: Morgendagens omsorg. Strategisk plan for Hitra kommunes omsorgstjenester Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Helse- og omsorgskomiteen /15 Brukerrådet /15 Eldres Råd /15 Kommunestyret Vedlegg: Innstilling: 1. Hitra kommunestyre vedtar Strategisk plan for kommunale omsorgstjenester , slik som vist i vedlagte dokument. 2. Strategisk plan for kommunale omsorgstjenester er en del av kommuneplanens samfunnsdel. 3. Iverksetting av nye tiltak , ut over helse og omsorgskomiteens gjeldende rammer for drift er knytta opp mot kommunestyrets behandling av budsjett - / økonomiplan det enkelte år og kan, som hovedregel, først skje når det i vedtatt budsjett er avsatt midler for iverksetting / gjennomføring. Laila Eide Hjertø Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Harald M. Hatle Assisterende rådmann Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

10 Side 2 av 2 Saksopplysninger Fylkesmannen i sør Trøndelag besøkte i 2014 alle kommunene i fylket, med tema og overskrift Morgendagens omsorg. Budskapet var: Vi har noe tid til de store eldregenerasjonene kommer, men den vil utfordre kommunene i stor grad, derfor START PLANLEGGINGEN NÅ. Med utgangspunkt i dette dialogmøtet startet Hitra kommune revidering av sin plan. Det ble mellom annet nedsatt til sammen fire arbeidsgrupper på utvalgte og viktige tema. I noen grad er arbeidet i gruppene ferdige, og det foreligger konklusjoner. Men mye av arbeidet i gruppene er mer prosessaktig, og vil måtte følges opp aktivt over en lengre tidsperiode. Det foreligger konklusjoner og delrapporter fra arbeidsgruppene, med unntak av gruppen som skulle se på mer samarbeid og samhandling innenfor området barn og unge med spesielle behov. Gjeldende plan: Kommunal omsorgsplan ble vedtatt av Hitra kommunestyre 24. juni Gjeldende plan har hatt trygghet, aktivitet og opplevelse av livskvalitet som bærende grunnlag: - Gode lokale tjenestetilbud innen helse og rehabilitering - Trygghet for nødvendig bistand i egen bolig, innbyggerne ønsker ikke å flytte til institusjon - Trygghet for at en får god medisinsk behandling ved Hitra Helsetun når dette blir nødvendig for kortere eller lengre tidsrom - Aktiv hverdag, dagtilbud og aktivitetstilbud tilpasset brukergruppers behov - Demensomsorg med godt tilrettelagte botilbud og med passende aktivitetsfunksjoner i umiddelbar tilknytning til bolig - Kompetente medarbeidere med relevant utdanning tilpasset de ulike tjenestebehovene Brukerundersøkelser og borgerundersøkelser gjennomført siste årene kan tyde på at kommunen i hovedsak har lyktes med å gi de fleste brukerne et tilbud preget av trygghet og god livskvalitet. I tillegg synes Hitra kommune å ha forberedt seg godt mot å møte de faglige utfordringene samhandlingsreformen har gitt kommunen. I planperioden har omsorgstjenestene gjennomgått betydelige endringer, spesielt på den delen av tjenestene som ytes til personer under 67 år. Det er kanskje også denne deltjenesten som fortsatt vil kunne stå overfor de største utfordringene, med økt fokus på tidlig innsats, hverdagsrehabilitering og nettverksarbeid. Mye av de prioriterte tiltakene som er inntatt i gjeldende plan er gjennomført, eksempelvis etablering av dagsenter for demente, økt omfang og kvalitet i legetjenesten i Hitra sykehjem, ny fysioterapistilling, deltidsstilling for kreftsykepleier og økt og utvidet aktivitetstilbud til funksjonshemmede. Samtidig er det også fortsatt mange tiltak som det ikke er funnet rom for å iverksette. Flere av disse tiltakene vil det være naturlig å ta med seg videre inn i ny planperiode, som hovedregel må disse finansieres innenfor dagens driftsrammer. Vurdering Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

11 Side 3 av 3 Helse- og omsorgstjenestene i Hitra kommune står overfor store oppgaver framover. Befolkningens alderssammensetning endres og kompleksiteten i oppgaveløsningen vil øke. Når det gjelder sykdomsbilde og sykdomsbyrde er det nå sykdommer som kols, diabetes, kreft, hjerte - / karsykdommer, muskel og skjelettplager, psykiske lidelser, rusproblemer og demens som utgjør hovedutfordringene. Det er for mange av disse gruppene behov for flerfaglig oppfølging over tid, men brukeren bor i egen bolig. Mange brukere har behov for flere tjenester samtidig og over lang tid. Det kan derfor være behov for mer teambaserte tjenester og med flerfaglig tilnærming, oppfølgingsteam, for å sikre helhet og kontinuitet. Befolkningsframskriving for Hitra kommune Sterk vekst i antall eldre over 80 år i perioden 2025 til I perioden fra 2014 og fram mot utløp av planperioden 2026, vil antall innbyggere over 80 år øke med over 50 %. Ut fra tidligere norm for sykehjem vil dette alene representert behov for minst 25 nye sykehjemsplasser. For å møte framtidsutfordringene, med flere eldre og økt behov for pleie og omsorgstjenester og da spesielt fra 2025 og framover, vil det være nødvendig å bruke tiden de nærmeste årene til å gjennomføre viktige endringer som legger grunnlaget for å møte neste eldrebølge på en bærekraftig og god måte. Utfordringene for de kommunale omsorgstjenestene kan vi ikke spare oss ut av. Dette må vi utvikle oss ut av. Vedlagt plan søker å beskrive status og viktige utviklingsområder for Hitra kommune, med naturlig nok spesielt fokus på utfordringer og tiltak som må tas fatt i tidlig i planperioden. Det vises for øvrig i sin helhet til vedlagte planutkast. Utkastet er ikke helt ferdigstilt redaksjonelt, det mangler mellom annet noen bilder. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

12 Side 4 av 4 Hensikten med å behandle plan nå er ikke å ta konkrete beslutninger på alle endringer som skal skje innen tjenesteområdet det neste 10 året. Plan skal mer angi retning for utvikling av omsorgstjenestene lokalt og gi et grunnlag for å kunne foreta beslutninger inn mot enkeltsaker og for strategiske valg i tilknytning til behandling av handlingsprogram og økonomiplan for Hitra kommune i planperioden. Planen vil bli lagt frem for nyvalgt helse og omsorgskomite i løpet av det første året i ny periode for behandling og evt. justering. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

13 Vedtatt av helse og omsorgskomiteen

14 Innholdsregister: 1.0 Sammendrag av planen side Innledning side Status og tiden framover 3.1 Gjeldende plan side Tiden framover utfordringer i planperioden side Hovedmål for utviklingen side Delmål1 bedre livssituasjonen for brukere og og redusere behovet for tjenester side Delmål2 Arbeidsdeling side Delmål3 Effektive tjenester side Kort analyse av pleie og omsorg og strategivalg i planperioden side Heldøgns omsorg side Tjenester i institusjon side Tjenester i hjemmet side Spesielt om rus og psykisk helse innenfor omsorgstjenestene side Velferdsteknologi side Forebygging, kultur og aktiv omsorg side Personell og kompetanse side Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt side Interkommunale tjenester side Kvalitetskrav, tjenestebeskrivelser og dekningsgrader side Etikk side Innovasjon side Strategisk omsorgsplan oppsummering utviklingsfordreringer , tiltaksdel for planperioden side Heldøgns omsorg side Tjenester i institusjon side Hjemmetjenester side Tjeneste funksjonshemmede rus og psykisk helse side Velferdsteknologi side Forebygging, kultur og aktiv omsorg side Personell og kompetanse side Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt side Interkommunale tjenester side Kvalitetskrav, tjenestebeskrivelser og dekningsgrader side Etikk side Innovasjon side 36 Vedlegg I Prioriterte tiltak for oppfølging i arbeidsgrupper side 37 Vedlegg II Hverdagsmestering og hverdagsrehabilitering side 48 VEDLEGG III Utvikling i ressursbruk i omsorgstjenestene 2008 til 2015 side 49 Vedlegg IV Kommunebarometeret (eldre)omsorg side 50 Vedlegg V Indeks for utgiftsbehov i pleie og omsorg, Hitra kommune, utvalgte kommuner og landet side 51 Vedlegg VI Overordnet samfunnsdel føringer for utvikling innenfor omsorg side 53 Vedlegg VII Sentrale dokumenter som grunnlag for planarbeidet side 55 Temaplan for omsorgstjenester

15 Ikke trykte vedlegg: Strategisk kompetanseplan for helse og omsorg Tjenestebeskrivelser for kommunale omsorgstjenester Helse og omsorgskomiteens vedtak i møte ( innstilling nå fra rådmannen): 1. Hitra kommunestyre vedtar Strategisk plan for kommunale omsorgstjenester , slik som vist i vedlagte dokument. 2. Strategisk plan for kommunale omsorgstjenester er en del av kommuneplanens samfunnsdel. 3. Iverksetting av nye tiltak , ut over helse og omsorgskomiteens gjeldende rammer for drift er knytta opp mot kommunestyrets behandling av budsjett - / økonomiplan det enkelte år og kan, som hovedregel, først skje når det i vedtatt budsjett er avsatt midler for iverksetting / gjennomføring. BILDE Temaplan for omsorgstjenester

16 1.0 Sammendrag Helse- og omsorgstjenestene i Hitra kommune står overfor store oppgaver framover. Befolkningens alderssammensetning endres og kompleksiteten i oppgaveløsningen vil øke. For å møte framtidsutfordringene, med flere eldre og økt behov for pleie og omsorgstjenester og da spesielt fra 2025 og framover, vil det være nødvendig å bruke tiden de nærmeste årene til å gjennomføre viktige endringer som legger grunnlaget for å møte neste eldrebølge på en bærekraftig og god måte. Utfordringene for de kommunale omsorgstjenestene kan vi ikke spare oss ut av. Dette må vi utvikle oss ut av. Framfor å heve terskelen vesentlig for å få hjelp, bør det i større grad utvikles tjenester som støtter opp under forebygging, tidlig innsats og rehabilitering. For å utløse ressurser på tvers av og utenfor kommuneorganisasjonen må det ses med nye øyne på hva en tjeneste skal være, og hvem som skal være med på å skape den. Omsorgstjenestene i kommunen skal legge til rette for at: - Brukerne blir en ressurs i eget liv - Våre innbyggere mobiliseres på nye måter og blir ressurser for hverandre - Velferdsteknologi blir en ressurs for brukere, som dermed får bedre muligheter til å mestre hverdagen - Ressursene hos ideelle og frivillige organisasjoner videreutvikles og tas i bruk på nye måter. Disse ressursene er ikke nye, men det er først når vi systematisk trekker inn ulike aktører i utforming og produksjon av tjenestene at nye løsninger oppstår Arbeidet med å tilrettelegge for fortsatt gode omsorgstjenester i planperioden 2016 til 2026 vil ha følgende hovedmål(fra vedtatt samfunnsplan): Vi skal ta godt vare på våre innbyggere. Til grunn for dette arbeidet, innenfor en bærekraftig struktur, vil kommunen fokusere på tre hovedgrep som sentrale for å nå ønsket utvikling: 1) Bedre livssituasjonen for brukere og redusere behovet for tjenester a) Ha fokus på ressurser og det friske, det å kunne leve med sykdom og nedsatt funksjonsevne, mindre på symptomer og det å fjerne disse. Brukeren selv må myndiggjøres og mobiliseres til å ta ansvar og samtidig settes i stand til det b) Fra pasient, til medvirkning, til i tiden framover gå mot større grad av pasient og brukerstyring Hitra kommune vil ved utforming av framtidens omsorgstjenester ta utgangspunkt i at de fleste kan motta nødvendige og kvalitativt gode tjenester i egen bolig. Egen bolig kan være den du har bodd i over år, det kan være kjøpt tilpasset bolig eller det kan være leilighet i ulike former for boligsamvirke eller det kan være leid bolig. For å møte økte krav til helsefaglig Temaplan for omsorgstjenester

17 kompetanse i hjemmetjenesten, vil tjenesten i løpet av 2016 måtte ha sykepleiefaglig ressurs tilstede hele døgnet. Aktiv bruk av velferdsteknologi, hverdagsrehabilitering og godt tilrettelagte boliger skal bidra til å sikre bærekraft i omsorgstjenestene. Hitra kommune legger til grunn at botilbud til demente best kan tilrettelegges i bofellesskap utenfor institusjon, i tråd med sentrale politiske føringer og positive erfaringer fra kommuner som har slikt tilbud. Forslag til utbygging, finansiering og drift av slikt tilbud, som del av hjemmetjenestene, vil bli utredet særskilt og lagt fram for kommunestyret som egen sak i perioden Hitra kommune skal etablere tilstrekkelig ressurser og kompetent personale for å gi god lindre behandling og omsorg ved livets slutt. Kommunen har et mål om at pasienten skal kunne dø med verdighet i egen bolig eller i sykehjem og pårørende skal føle seg godt ivaretatt. 2) Arbeidsdeling og samarbeid For å møte utfordringene i omsorgstjenestene er det mye som tilsier at kommunen må konsentrere egen innsats mot det å yte effektive og kvalitativt gode tjenester. Hitra kommune vil søke å etablere formell kontakt mellom kommunen og private utbyggere, borettslag med flere for erfaringsutveksling og samhandling tidlig i planperioden med tanke på å sikre framtidig gode og funksjonelle boliger for alle med behov for tilrettelagt bolig. I god tid før utløp av første 20 års periode med kommunens tilvisningsplikt for boliger i Hitra borettslag, tas det kontakt med styret for Hitra borettslag (Blåfjell) for planlegging av felles mål for kommende 20 års periode, herunder hvordan kommunens rett til fortsatt å peke ut andelseiere m.m. drøftes og avklares. Hitra kommune skal i planperioden videreutvikle en lokal omsorgstjeneste som: - bygger på et helhetlig menneskesyn - er basert på medbestemmelse, respekt og verdighet - er tilpasset brukernes individuelle behov - viser respekt og omsorg for pårørende - består av kompetente ledere og ansatte - vektlegger helsefremmende aktivitet og forebyggende tiltak - er fleksibel, forutsigbar og tilbyr koordinerte og helhetlige tjenester - er lærende, innovativ og nyskapende Kompetanseutvikling av egen organisasjon skal, i hovedsak, knyttes opp mot denne ønskede utviklingen. Hitra kommune vil benytte systematiske brukerundersøkelser som et virkemiddel for å sikre god samhandling med brukere og pårørende. Temaplan for omsorgstjenester

18 3) Effektive tjenester Riktig sammensetning av tjenester, slik at behovene kan dekkes på laveste effektive omsorgsnivå er fortsatt et viktig prinsipp. I tillegg er det en forutsetning for effektive tjenester at de fysiske rammer tjenestene ytes innenfor, er rasjonelle. Hitra kommune skal gjennomgå og revidere sine tjenestebeskrivelser for pleie og omsorgstjenestene. Både forventa kvalitet og nivå på tjenestene skal søkes tydeliggjort gjennom disse beskrivelsene. Forslag til nye og reviderte tjenestebeskrivelser skal behandles av Hitra kommunestyre innen utgangen av Framtidige tilbud for bolig med heldøgns bemanning søkes lokalisert i Fillan. Det gjennomføres i perioden en egen vurdering av Melandsjø omsorgssenters framtidige bruk og plass i omsorgstjenestene. Hitra kommune vil utarbeide et sett av styringsindikatorer, knytta til kommunens system for balansert målstyring, som skal bidra til å sikre at kommunen når ønsket utvikling både på kvalitet og effektivitet innenfor omsorgstjenestene. BILDE Temaplan for omsorgstjenester

19 2.0 Innledning Gjennom Stortingsmelding nr. 29 ( ) Morgendagens omsorg er det gitt tydelige signaler om en ny nasjonal helse -og omsorgspolitikk hvor reduksjon og utsettelse av befolkningens behov for omsorgstjenester er et av hovedmålene. Morgendagens omsorg skal skapes og utvikles sammen med brukere, pasienter og pårørende og i et samspill med frivillige, ideelle og private aktører. Fylkesmannen i Sør Trøndelag avviklet i 2014 dialogmøter med kommunene, der de la fram utfordringer og muligheter kommunene står overfor i tiden fremover innenfor omsorgstjenestene. Forholdet mellom antall eldre og antall yrkesaktive vil endre seg dramatisk de neste tiårene, fra i dag nesten fire yrkesaktive pr eldre til å gå ned til 2,5 yrkesaktive pr elder like etter Dette vil gi kommunene utfordringer både økonomisk og ikke minst med tanke på arbeidskraft. Fylkesmannens ga i sin oppsummering følgende råd til kommunen: «Det er noen år fram i tid at den store eldrebølgen slår inn over Hitra, men start planlegging av hvordan dere tenker å møte denne store utfordringen nå.» Folkehelse, forebygging/tidlig innsats, frivillighet og ressursorientert omsorg er klare begrep i morgendagens omsorgstjeneste sammen med kvalitets- og kompetanseheving, innovasjon og velferdsteknologi. Brukermedvirkning og pårørendesamarbeid er klare, prioriterte satsningsområder. Likeså er arbeidet med å videreutvikle gode kommunale tjenestetilbud innenfor psykisk helse og rus. For Hitra kommune er et av hovedmålene at «Vi skal ta godt vare på våre innbyggere», det gjør vi mellom annet ved å tilby innbyggerne helse og omsorgstjenester av god kvalitet og i korrekt omfang. Kjennetegn ved god kvalitet er at tjenestene er virkningsfulle, trygge og sikre, at de involverer brukerne, er samordnet og preget av kontinuitet, og at de utnytter ressursene på en god måte og er tilgjengelige og rettferdig fordelt. For å møte utfordringene innenfor om omsorgstjenestene, i tråd med tilrådinger i stortingsmelding og kommunens egen samfunnsplan, har kommunen siste året hatt en prosess gående med til sammen fire arbeidsgrupper som har fått i oppgave å se på og komme med forslag til «veien videre» innenfor utvalgte og viktige områder innenfor omsorgstjenestene. Gruppene har vært bredt sammensatt med medlemmer fra organisasjoner, kommunale nemnder, råd og utvalg samt ansatte i kommunen. Tema som arbeidsgruppene har arbeidet med er: 1) Heldøgns omsorg 2) Livsgledesykehjem pårørendeomsorg og frivilligstrategi 3) Hverdagsrehabilitering, velferdsteknologi og funksjonelle boliger 4) Tjenester til barn og unge med spesielle behov Gruppenes forslag, sammen med gjeldende plan og politiske føringer og vedtak er viktige premisser for revidert omsorgsplan med tidshorisont frem mot Temaplan for omsorgstjenester

20 3.0 Status og tiden fremover 3.1 Gjeldende plan: Kommunal omsorgsplan ble vedtatt av Hitra kommunestyre 24. juni Gjeldende plan har hatt trygghet, aktivitet og opplevelse av livskvalitet som bærende grunnlag: - Gode lokale tjenestetilbud innen helse og rehabilitering - Trygghet for nødvendig bistand i egen bolig, innbyggerne ønsker ikke å flytte til institusjon - Trygghet for at en får god medisinsk behandling ved Hitra Helsetun når dette blir nødvendig for kortere eller lengre tidsrom - Aktiv hverdag, dagtilbud og aktivitetstilbud tilpasset brukergruppers behov - Demensomsorg med godt tilrettelagte botilbud og med passende aktivitetsfunksjoner i umiddelbar tilknytning til bolig - Kompetente medarbeidere med relevant utdanning tilpasset de ulike tjenestebehovene Brukerundersøkelser og borgerundersøkelser gjennomført siste årene kan tyde på at kommunen i hovedsak har lyktes med å gi de fleste brukerne et tilbud preget av trygghet og god livskvalitet. I tillegg synes Hitra kommune å ha forberedt seg godt mot å møte de faglige utfordringene samhandlingsreformen har gitt kommunen. I planperioden har omsorgstjenestene gjennomgått betydelige endringer, spesielt på den delen av tjenestene som ytes til personer under 67 år. Det er kanskje også denne deltjenesten som fortsatt vil kunne stå overfor de største utfordringene, med økt fokus på tidlig innsats, hverdagsrehabilitering og nettverksarbeid. Mye av de prioriterte tiltakene som er inntatt i gjeldende plan er gjennomført, eksempelvis etablering av dagsenter for demente, økt omfang og kvalitet i legetjenesten i Hitra sykehjem, ny fysioterapistilling, deltidsstilling for kreftsykepleier og økt og utvidet aktivitetstilbud til funksjonshemmede. Samtidig er det også fortsatt mange tiltak som det ikke er funnet rom for å iverksette. Flere av disse tiltakene vil det være naturlig å ta med seg videre inn i ny planperiode, som hovedregel må disse finansieres innenfor dagens driftsrammer. BILDE Temaplan for omsorgstjenester

21 3.2 Tiden framover utfordringer i planperioden: Helse- og omsorgstjenestene i Hitra kommune står overfor store oppgaver framover. Befolkningens alderssammensetning endres og kompleksiteten i oppgaveløsningen vil øke. Når det gjelder sykdomsbilde og sykdomsbyrde er det nå sykdommer som kols, diabetes, kreft, hjerte - / karsykdommer, muskel og skjelettplager, psykiske lidelser, rusproblemer og demens som utgjør hovedutfordringene. Det er for mange av disse gruppene behov for flerfaglig oppfølging over tid, men brukeren bor i egen bolig. Mange brukere har behov for flere tjenester samtidig og over lang tid. Det kan derfor være behov for mer teambaserte tjenester og med flerfaglig tilnærming, oppfølgingsteam, for å sikre helhet og kontinuitet. Befolkningsframskriving for Hitra kommune Sterk vekst i antall eldre over 80 år i perioden 2025 til I perioden fra 2014 og fram mot utløp av planperioden 2026, vil antall innbyggere over 80 år øke med over 50 %. Ut fra tidligere norm for sykehjem vil dette alene representert behov for minst 25 nye sykehjemsplasser. For å møte framtidsutfordringene, med flere eldre og økt behov for pleie og omsorgstjenester og da spesielt fra 2025 og framover, vil det være nødvendig å bruke tiden de nærmeste årene til å gjennomføre viktige endringer som legger grunnlaget for å møte neste eldrebølge på en bærekraftig og god måte. Utfordringene for de kommunale omsorgstjenestene kan vi ikke spare oss ut av. Dette må vi utvikle oss ut av. Hensikten med å behandle plan nå er ikke å ta konkrete beslutninger på alle endringer som skal skje innen tjenesteområdet det neste 10 året. Plan skal mer angi retning for utvikling av omsorgstjenestene lokalt og gi et grunnlag for å kunne foreta beslutninger inn mot enkeltsaker og for strategiske valg i tilknytning til behandling av handlingsprogram og økonomiplan for Hitra kommune i planperioden. Temaplan for omsorgstjenester

22 3.3 HOVEDMÅL FOR HITRA KOMMUNE SINE OMSORGSTJENESTER Arbeidet med å tilrettelegge for fortsatt gode omsorgstjenester vil ha følgende (fra gjeldende samfunnsplan): Hovedmål: Vi skal ta godt vare på våre innbyggere. Til grunn for dette arbeidet, innenfor en bærekraftig struktur, vil følgende tre hovedgrep være sentrale for å nå ønsket utvikling: 1) Bedre livssituasjonen for brukere og redusere behovet for tjenester Bidra til å øke grad av mestring og selvhjelp. Økt oppmerksomhet på brukerens sosiale, ekstensielle og kulturelle behov 2) Arbeidsdeling og samarbeid Det offentlige kan ikke dekke alle behov og oppgaver og må samarbeide med pårørende, frivillige og andre for å nå målet om å ta godt vare på våre innbyggere. Stimulere til fysisk aktivitet og dekke behov for frisk luft og kulturell aktivitet 3) Effektive tjenester Riktig nivå, kompetanse og koordinering av tjenestetilbudet, slik at behovene kan dekkes på beste effektive omsorgsnivå, for å møte forventa økning i etterspørsel etter omsorgstjenester. Framfor å heve terskelen vesentlig for å få hjelp, bør det i større grad utvikles tjenester som støtter opp under forebygging, tidlig innsats og rehabilitering. For å utløse ressurser på tvers av og utenfor kommuneorganisasjonen må det ses med nye øyne på hva en tjeneste skal være, og hvem som skal være med på å skape den. Omsorgstjenestene i kommunen skal legge til rette for at: - Brukerne blir en ressurs i eget liv - Våre innbyggere mobiliseres på nye måter og blir ressurser for hverandre - Velferdsteknologi blir en ressurs for brukere, som dermed får bedre muligheter til å mestre hverdagen - Ressursene hos ideelle og frivillige organisasjoner videreutvikles og tas i bruk på nye måter. Disse ressursene er ikke nye, men det er først når vi systematisk trekker inn ulike aktører i utforming og produksjon av tjenestene at nye løsninger oppstår Temaplan for omsorgstjenester

23 Framtidas brukere vil ha andre ressurser å møte sykdom, funksjonsnedsettelse og problemer med. Det er ikke nok bare å framskrive problemene. Vi må også framskrive ressursene og se hvordan brukernes egne ressurser kan tas i bruk. Ikke minst gjelder dette de nye generasjoner eldre som vil leve lenger og møte alderdommen med bedre økonomi, høyere utdannelse, bedre helse og helt andre materielle forhold enn noen generasjon før dem. En 80-åring i 2000 og en 80-åring i 2030 vil derfor ikke være det samme. Helt til det siste vil alle ha noe verdifullt å bidra med. Bedre tilrettelegging av egen bolig, bruk av velferdsteknologi, dagtilbud, utbygging av trygghetsboliger og sterkere satsing på hjemmetjenester og rehabilitering, skal bidra lokalt til å utsette behovet for heldøgns omsorgsplasser. De nærmeste årene er det sannsynligvis tallet på brukere i aldersgruppen 0-29 år som vil utfordre kommunen sterkest ressursmessig, mens den sterke veksten i aldersgruppen over 80 år først kommer om år. Da vil også utfordringene knyttet til demens vokse tilsvarende. Planen tar ikke opp til analyse eller drøfting konsekvenser for pleie og omsorgstjenestene som kan komme som følge av kommunereformen. Dette må gjennomføres som et eget arbeid når det blir konkrete føringer for hvordan ny struktur kan bli seende ut. BILDE Temaplan for omsorgstjenester

24 3.3.1 DELMÅL 1: Bedre livssituasjonen for brukere og redusere behovet for tjenester En frisk og aktiv befolkning har mindre behov for tjenester. Når behovet for tjenester oppstår, bør tjenestens hovedfokus være å hjelpe brukeren til, så langt mulig, å få tilbake det funksjonsnivået som er tapt. Aktivitet Økt fysisk og sosial aktivitet vil i alle faser bidra til mer selvhjulpenhet. Jo tidligere man kommer inn i forhold til den enkelte med å tilrettelegge for økt fysisk og sosial aktivitet, jo bedre effekt har man av innsatsen. Hitra kommune vil stimulere til økt fysisk og sosial aktivitet for å forebygge funksjonssvikt, ensomhet og behov for pleie og omsorgsstjenester. Mestring Mestring av dagliglivets aktiviteter gir bedre livskvalitet. Ved å fokusere sterkere på trening og tilrettelegging når bruker opplever begynnende funksjonssvikt, kan kommunen bidra til økt grad av selvhjulpenhet, og dermed utsette behov for pleie- og omsorgstjenester. Vi vil gi alle brukere mulighet til å utnytte og utvikle sine ressurser med sikte på økt selvhjulpenhet og opplevelse av mestring. Velferdsteknologi og hverdagsmestring Velferdsteknologi handler om løsninger som bidrar til at enkeltindividet gis mulighet til å mestre eget liv og helse bedre, basert på egne premisser. Løsningene kan bidra til at personer med behov for helse- og omsorgstjenester kan bo hjemme lengre, og på den måten utsette behov for mer ressurskrevende tjenester. Satsing på velferdsteknologi handler ikke bare om den teknologi kommunen selv bruker eller tildeler til brukere. Det handler også om å legge til rette for at befolkningen selv kjenner til, skaffer seg og benytter teknologi som kan redusere behovet for kommunale tjenester. Tjenestetilbud til unge brukere Normale dagaktiviteter som skole, arbeid eller annen organisert aktivitet er en viktig del av livet. For personer med funksjonshemming er det behov for tilrettelegging eller bistand som gjør deltakelse i slike dagaktiviteter mulig. Pleie og omsorg og oppvekst må samarbeide nært, så tidlig som mulig, for å tilrettelegge et tilbud til disse brukerne med fokus mot mestring, aktivitet, og livskvalitet og med nødvendig tilpasning til den enkeltes funksjonsnivå. Denne brukergruppen bør som hovedregel anskaffe bolig selv og motta nødvendige tjenester i eget hjem. Lite bilde Temaplan for omsorgstjenester

25 3.3.2 DELMÅL 2 Arbeidsdeling Den demografiske utviklingen kan innebære at dagens arbeidsfordeling i produksjon av pleieog omsorgstjenester må endres. Vi må legge til rette for en bærekraftig arbeidsfordeling mellom offentlige ordninger og det sivile samfunn. I et års perspektiv vil antall eldre øke kraftig samtidig som prognosene viser at andelen personer i yrkesaktiv alder synker. Ansvars- og arbeidsdeling mellom spesialisthelsetjeneste, kommune, frivillige, familie og bruker vil endres i fremtiden. I tillegg kan og bør kommunens oppgave avgrenses noe når pleie- og omsorgstjenestene endres, for eksempel knyttet til velferdsteknologi. Kommunen må ha en strategi for hvordan innbyggerne gjennom økt kunnskap om dette kan ha mulighet til å ta økt ansvar for egen trygghet og mestring. NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg peker på at det er nødvendig å tenke nytt om samspillet mellom de offentlige ordningene og det sivile samfunn, utforske de nye formene frivilligheten tar, og sette fokus på alternative arbeidsmetoder, driftsformer og organisering som utfordrer til medborgerskap. Utvalget har valgt å kalle dette prosjektet «Den andre samhandlingsreformen», der blikket rettes mot familie og lokalsamfunn. En slik reform er basert på næromsorg, medborgerskap og samproduksjon (Mestrings- og omsorgsmelding ). Temaplan for omsorgstjenester

26 Det beste er næromsorg, der de offentlige helse- og omsorgstjenestene er en del av nærmiljøet i nært samspill med brukerne selv, deres familie og sosiale nettverk, frivillige, lokale organisasjoner og virksomheter. Dette er et av omsorgstjenestenes fremste kjennetegn og særtrekk, som kommer tydeligst til uttrykk i hjemmetjenestens arbeid rundt i de mange tusen hjem. Dette skal være hovedprinsippet også for samarbeid med frivilligheten i Hitra kommune. Evt. bilde DELMÅL 3 Effektive tjenester Riktig sammensetning av tjenester (tjenesteteam), slik at behovene kan dekkes på beste effektive omsorgsnivå er fortsatt et viktig prinsipp. God oversikt, tilgjengelighet og lav terskel slik at behov fanges opp tidlig og forsøkes forebygd bør være egenskap ved kommunens førstelinjetjeneste. I tillegg er det en forutsetning for effektive tjenester at de fysiske rammer tjenestene ytes innenfor, er rasjonelle. Forventningsavklaring Dersom framtidig ressurssituasjonen tilsier endringer i tjenester / tjenestenivå, må endringene formidles tydelig, både til folkevalgte og innbyggere. I kommunikasjonen til innbyggere generelt, og særlig til brukere av pleie- og omsorgstjenester, er det viktig å være bevisst at informasjon formidles på en måte som ikke skaper urealistiske forventinger. Pleie og omsorgstrappa Kommunens pleie- og omsorgstjenester spenner fra forebyggende tjenester til terminal omsorg. Tjeneste dekker en stor variasjon av behov. Omfang og kostnader varierer sterkt. Innretning og dimensjonering av de ulike tjenestene er avgjørende for hvor god behovsdekning kommunen kan gi innenfor de økonomiske rammer som er til rådighet. Kommunens pleie- og omsorgstjenester illustreres ofte som en trapp der det laveste trinnet er forebyggende tiltak og det høyeste er langtidsplass i institusjon. Dersom ett trappetrinn er for dypt (gir plass til for mange brukere) og et annet er for lavt (terskelen for å få tjenesten er for lav), kan dette bidra til at vi dekker behov for tjenester på en lite kostnadseffektiv måte. Vi kan ikke forvente at det som er en optimal tjenesteprofil i dag, er bærekraftig i På alle nivåer vil det være viktig å utsette behovet for å yte tjenester på et høyere trinn i tiltakstrappa. Temaplan for omsorgstjenester

27 4.0 KORT ANALYSE AV PLEIE OG OMSORGSTJENESTENE I HITRA KOMMUNE 2015 OG STRATEGIVALG FOR DE ULIKE DELTJENESTER OG DELTEMAENE I PLANPERIODEN Utforming av morgendagens omsorgstjenester på nasjonalt nivå, med flere og mer ressurskrevende brukere og færre i yrkesaktiv alder, krever et betydelig sterkere fokus mot mestring og muligheter og på kvalitet og effektivitet i tjenesteproduksjonen. Hitra kommune har søkt, gjennom sin satsing i forrige omsorgsplan å ha fokus mot medisinsk behandling, rehabilitering og aktivitet med mål om at kommunens brukere av omsorgstjenestene skal ha opplevelse av trygghet og god livskvalitet. Hitra kommune skal tilsvarende ha et fokus på kvalitet og innhold i en bærekraftig tjeneste ved planlegging av morgendagens omsorg. For å sikre likeverdig behandling og nødvendig fokus for utvikling av omsorgstjenestene, vil den interkommunale forvaltningsenheten gis gradvis økt operasjonelt ansvar for behovsvurdering når innbyggere melder behov for tjenester. Nødvendige kartleggingsbesøk i hjemmet skal inngå i de faglige vurderingene. Det faglige grunnlaget ved enheten vil videre bli foreslått utvidet og styrket på forebyggings- og mestringsperspektivet. Det er i dag stort press på de kommunale omsorgstjenestene i Hitra kommune, med betydelige forventninger på hva kommunen kan og skal bidra med til den enkelte. I et bærekrafts perspektiv er det mulig at kommunen i tiden framover må konsentrere ressursene mot forebygging, tidlig innsats og mot de som har de største behovene for helsehjelp. Sammen med aktiv bruk av velferdsteknologi, hverdagsrehabilitering og godt tilrettelagte boliger kan dette sikre bærekraft i omsorgstjenestene. 4.1 HELDØGNS OMSORG Kommunen plikter å ha plasser i institusjon, herunder sykehjem. Videre er heldøgns omsorgs og botilbud til barn under 18 år regnet som institusjonstilbud. Samfunnsutviklingen og samhandlingsreformen har endret innholdet i institusjoner til å bli mer behandlings og avlastningstilbud. Behov for heldøgns omsorgs og botilbud ut over dette organiseres i økende grad som bofellesskap. Heldøgnsomsorgen organiseres i dag svært ulikt i kommunene. Dette er viktig å huske når en sammenligner ressursbruk i hjemmetjenester og institusjon kommuner imellom. «Det er ikke boformen, men den enkeltes individuelle behov som skal bestemme tjenestetilbudets innhold og omfang. Retten til forsvarlige helse- og omsorgstjenester gjelder uavhengig av om en bor i sykehjem, omsorgsbolig eller eget hjem.» Temaplan for omsorgstjenester

28 Hitra kommune har i dag en total dekning på sykehjemsplasser og heldøgns bemannede boliger på 32 %. Inn i dette er da medregnet alle botilbudene ved Hitra helsetun, deler av tilbudene ved Øytun bofellesskap samt Melandsjø eldresenter. Tilbudene i Hitra borettslag (Blåfjell) blir betjent av den ordinære hjemmetjenesten. Dette er noe over landssnittet, og ikke vesentlig forskjellig fra andre sammenlignbare kommuner. I tråd med sentrale føringer, bærekrafts vurderinger og ikke minst faglige standarder vil kommunen framover, ved planlegging og dimensjonering av framtidige tilbud, konsentrere institusjonstilbudene til korttidsopphold og barneavlastningstilbud. Øvrige tilbud blir del av en godt utbygd hjemmetjeneste. Dekningsgrad sykehjemsplasser og heldøgns bemannede boliger: Utvikling: Hitra kommune legger til grunn at en dekning på 32 % plasser i institusjon eller bolig med heldøgns bemanning i forhold til innbyggere + 80 år er tilstrekkelig dekning i tiden framover. Dette forutsetter en godt utbygd hjemmetjeneste, med nødvendig kapasitet og kompetanse som sikrer at den enkelte føler trygghet og mestring i egen bolig. Videre gode og varierte dagsentertilbud for å forebygge ensomhet. Framtidige tilbud for bolig med heldøgns bemanning søkes lokalisert i Fillan. Det gjennomføres i perioden en egen vurdering av Melandsjø omsorgssenters framtidige bruk og plass i omsorgstjenestene. SENTRALE FØRINGER Temaplan for omsorgstjenester

29 Hentet fra Stortingsmelding nr. 29 ( ) morgendagens omsorg SNART SER VI IKKE LENGER FORSKJELL PÅ MODERNE SMÅ SYKEHJEMSENHETER MED HØY BOSTANDARD OG LOKALE BO- OG SERVICESENTRA MED EGNE BOLIGER. VI HAR FÅTT SYKEHJEM MED BOLIGSTANDARD OG OMSORGSBOLIGER MED SYKEHJEMSTILBUD. DET ER ALL GRUNN TIL Å VIDEREFØRE OG FORSTERKE EN SLIK UTVIKLING, OG IKKE GÅ TILBAKE TIL 1980-TALLETS TUNGE INSTITUSJONSLØSNINGER NÅR VI SKAL FINNE SVAR PÅ FRAMTIDAS UTFORDRINGER. 4.2 TJENESTER I INSTITTUSJON Kommunale pleie og omsorgsinstitusjoner omfatter somatisk sykehjem og avlastningstilbud i tilrettelagte boliger. Hovedsakelig kan driften i somatiske sykehjem være delt i følgende tilbud (se for øvrig sykehjemsforskriften): Langtidsopphold til somatisk syke Korttidsopphold rehabilitering Avlastning Demensomsorg Kommunene er pålagt å ha ett eller flere av disse tilbudene. Hitra kommune har i dag 14 sykehjemsplasser til dekning av korttidsopphold i form av avlastning, rehabilitering m.m. Videre drives demenstilbudene på Hitra helsetun, med til sammen 27 plasser, etter sykehjemsforskriften. Tilbudene i barneavlastningsboligen ved Øytun bofellesskap er også definert som institusjonstilbud. Flere kommuner tilbyr i dag deler av demensomsorgen sin med utgangspunkt i bofellesskap som ikke drives som institusjon. Temaplan for omsorgstjenester

30 Utvikling: Hitra kommune vil i planperioden søke å videreutvikle tilbud om korttidsopphold ved Hitra sykehjem, for nødvendig rehabiliteringstilbud og for innbyggere på vei inn / ut av og i stedet for sykehusopphold innenfor det som i dag benevnes korttidsavdelinga (bomiljø 4) og med normalt maksimalt 14 plasser. Deler av avlastningstilbudene som i dag tilbys ved sykehjemmet kan på sikt erstattes med tilsvarende likeverdig tilbud utenfor institusjon. Det samme gjelder tilbud til beboere med langtids behov for bistand som i dag venter på ledig plass ved bomiljø I, II og III. Tilbudet ved barneavlastningsboligen ved Øytun videreføres med plass for inntil 4 beboere. Samarbeid og samhandling med oppvekstsektoren for å gi faglig gode og samtidig effektive tjenestetilbud søkes, som et satsingsområde, videreutviklet i tiden fremover. Bo og omsorgstilbud til demente søkes tilrettelagt utenfor institusjon. 4.3 TJENESTER I HJEMMET Hjemmetjenestene har over tid endret seg fra å være et hjemmehjelpstilbud med praktisk bistand til i stadig økende grad å være et behandlings og pleietilbud. Begrepet hjemmetjeneste omfatter også tjenester i bofellesskap og omsorgsboliger samt enhet for tjenester funksjonshemmede. Det er fortsatt et stort gap mellom nivået på tjenestetilbud som gis i hjemmet kontra det som tilbys i institusjon, spesielt for de eldste aldersgruppene. Hjemmetjenesten møter ofte brukere og pårørende i tidlig fase av sykdomsutvikling og funksjonssvikt. Nok og rett hjelp kan bidra til at brukere kan leve og bo selvstendig og ha en aktiv og meningsfull hverdag i fellesskap med andre. Med utgangspunkt i at det blir stadig tidligere utskriving fra sykehus og vi får pasienter/brukere med behov for betydelig medisinsk oppfølging må andelen sykepleiere i hjemmetjenesten økes og det må være personell med slik kompetanse tilgjengelig hele døgnet. Temaplan for omsorgstjenester

31 Hjemmetjenesten betjener langt over 100 hitterværinger i løpet av en arbeidsuke Utvikling: Hitra kommune vil ved utforming av framtidens omsorgstjenester ta utgangspunkt i at de fleste kan motta nødvendige og kvalitativt gode tjenester i egen bolig. Egen bolig kan være den du har bodd i over år, det kan være kjøpt tilpasset bolig eller det kan være leilighet i ulike former for boligsamvirke eller det kan være leid bolig. For å lykkes med dette må det arbeides aktivt for godt samvirke med private utbyggere og kommunens initiativ og oppfølging gjennom prosjekt «funksjonelle boliger». Det etableres formell kontakt mellom kommunen og private utbyggere, borettslag med flere for erfaringsutveksling og samhandling tidlig i planperioden. I god tid før utløp av første 20 års periode med kommunens tilvisningsplikt for boliger i Hitra borettslag, tas det kontakt med styret for Hitra borettslag (Blåfjell) for planlegging av felles mål for kommende 20 års periode, herunder hvordan kommunens rett til fortsatt å peke ut andelseiere m.m. drøftes og avklares. Hitra kommune legger til grunn at botilbud til demente kan tilrettelegges i bofellesskap utenfor institusjon, i tråd med sentrale politiske føringer og positive erfaringer fra kommuner som har erfaring med slikt tilbud. Forslag til utbygging, finansiering og drift av slikt tilbud, som del av hjemmetjenestene vil bli utredet særskilt og lagt fram for kommunestyret som egen sak i perioden Utredningen må omfatte daglig drift, lokalisering og estimerte utbyggingskostnader, herunder muligheter for statlig medfinansiering av utbyggingen. Hjemmetjenesten skal i løpet av 2016 ha sykepleiefaglig ressurs tilstede i hjemmetjenestene hele døgnet. Temaplan for omsorgstjenester

32 4.4 SPESIELT OM RUS OG PSYKISK HELSE INNENFOR OMSORGSTJENESTENE Retten til helse- og omsorgstjenester likestiller somatisk og psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne. Kommunene har en sentral rolle i å identifisere, utrede, behandle og følge opp personer i målgruppen. I dag vet vi at 4 av 10 brukere av hjemmetjenester har en psykisk diagnose. I svært mange tilfeller krever oppfølging av denne brukergruppen særskilt kompetanse. For psykisk helse og rus er det bred enighet om at de kommunale tjenestene, totalt sett, ikke er tilstrekkelig utbygd. Følgende strategier velges for å utvikle gode og koordinerte tjenester: Strategi 1: Strategi 2: Strategi 3: Strategi 4: Tydeliggjøre kommunens ansvar innenfor det psykisk helsearbeid og i rusomsorgen Tjenestene skal utvikles slik at de oppleves som fleksible, tilgjengelige og koordinerte Tidlig innsats overfor barn/unge skal ha høy prioritet Bredden i lavterskel dag-, aktivitets- og sysselsettingstilbud skal økes, og aktiviteter som fremmer psykisk helse i befolkningen og reduserer risikoen for psykiske helseplager og rusavhengighet skal støttes. Utvikling: Det skal ferdigstilles en helhetlig plan for psykisk helse innen utgangen av 2016, som tydeliggjør målsettinger og de enkelte tjenestenes bidrag i utvikling av lokale tjenestetilbud til målgruppen. Tjeneste funksjonshemmede vil bli gitt oppgaven med å bidra til å videreutvikle lavterskel dag-, aktivitets og sysselsettingstilbud, for de med de største behovene for oppfølging gjennom utvikling av egne tilbud og tilbud i sammen med frivillige med flere Temaplan for omsorgstjenester

33 4.5 VELFERDSTEKNOLOGI Velferdsteknologi handler om løsninger som bidrar til at enkeltindividet gis mulighet til å mestre eget liv og helse bedre, basert på egne premisser. Løsningene kan bidra til at personer med behov for helse- og omsorgstjenester kan bo hjemme lengre, og på den måten utsette behov for mer ressurskrevende tjenester. Velferdsteknologi omhandler også teknologi og løsninger som kan bidra til foredling av drift av pleie- og omsorgstjenester og effektivisering av arbeidsprosesser for å frigjøre ressurser til mer brukerrettede tjenester. Utvikling: Arbeidsgruppe som ble etablert for deltagelse i Midtnorsk Velferdsteknologinettverk, etableres som en permanent utviklingsgruppe som har i oppgave å planlegge og sikre framdrift på velferdsteknologifeltet i Hitra kommune. Den suppleres med representasjon fra andre tjenester ved behov. Administrasjonen planlegger at en fortsetter å utvikle velferdsteknologifeltet ved at en går stegvis fram, det vil si at en tar starter ett og ett tiltak/løsning, og i størst mulig grad fullfører/etablerer det, før en tar fatt i neste. Som neste tiltak er det besluttet å etablere et visningsrom for velferdsteknologi til bruk for veiledning overfor innbyggerne, med visning av ulike løsninger som kan være aktuelle i heimen. Primært som et forebyggende tiltak, med tips om løsninger som kan bidra til at en får minst mulig hjelpebehov og kan bo lengst mulig i heimen. Temaplan for omsorgstjenester

34 For å nå ønsket utvikling innenfor hverdagsmestring vil det i planperioden bli vurdert å tilføre ny og aktuell kompetanse for å forsterke fokus og øke kapasiteten på dette området. Samarbeid med NAV skal videreutvikles, slik at det blir god tilgang på tekniske hjelpemidler. Hitra kommune vil vurdere egenbetaling når vi etablerer velferdsteknologiske løsninger som del av hjemmetjenesten. Det vil oftest være kostnader knyttet til anskaffelse av utstyr, og ofte også kostnader knyttet til drift av løsningen. Velferdsteknologi: Pilly medisindispenser Temaplan for omsorgstjenester

35 4.6 FOREBYGGING, KULTUR OG AKTIV OMSORG Aktivitetstilbud omfatter mellom annet eldresenter og dagsenter for hjemmeboende, herunder dagtilbud spesielt opp mot målgruppen hjemmeboende med mulig demenssykdom. Videre omfatter det aktivitetssentre for utviklingshemmede, aktivisering av funksjonshemmede barn, transporttjenester, støttekontakt og diverse andre velferdstiltak for eldre og funksjonshemmede. Til sist, og ikke minst, kommer alle tilbudene som ytes fra frivillige lag og organisasjoner og frivilligsentral. Satsing på aktivitetstilbud i ulike former, i egen regi og gjennom samarbeid med frivilligheten, vil kunne bidra til økt brukerkvalitet og mer bærekraftige tjenester. Kultur, måltider, aktivitet og trivsel er helt sentrale og grunnleggende elementer i et helhetlig omsorgstilbud. For å utvikle en framtidsrettet og god omsorgstjeneste er det behov for større vektlegging av aktivisering både sosialt og fysisk og økt oppmerksomhet på brukeres sosiale, ekstensielle og kulturelle behov. Dagaktivitetstilbud blir ofte kalt det manglende mellomleddet i omsorgstjenestene. Dagaktivitetstilbud gir meningsfulle hverdager og gode opplevelser for den enkelte bruker, og som igjen gir opplevelse av god livskvalitet, og kan i mange tilfeller avlaste pårørende og bidra til å forhindre eller utsette behovet for heldøgns omsorg. Temaplan for omsorgstjenester