MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET SAKLISTE 75/10 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL MØTE I KOMMUNESTYRET

Transkript

1 TYNSET KOMMUNE MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Tid: Kl Orientering fra Øyvind Sunde i tilknytning til behandlingen av forvaltningsrevisjonssak SAKLISTE Saksnr. Tittel 75/10 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL MØTE I KOMMUNESTYRET /10 RAPPORT FORVALTNINGSREVISJON IVERKSETTING AV POLITISKE VEDTAK I FORMANNSKAP OG KOMMUNESTYRE OG OPPFØLGING AV DISSE FOR /10 KOMITEOPPGAVE - PLEIE/OMSORG/HELSE/SOSIAL - UTARBEIDELSE RUSPOLITISK TILTAKSPLAN FOR TYNSET KOMMUNE 78/10 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLENE I TYNSET 79/10 FORSLAG TIL ENDRINGER I KOMMUNELOVEN HØRINGSUTTALELSE FRA TYNSET KOMMUNE 80/10 PREMISSER, MÅL OG UTFORDRINGER TIL STRATEGISK FOKUS FOR SYKEHUSET INNLANDET 81/10 REGULERINGSPLAN FOR BUKKHAMMEREN FJELLUTTAK 2.GANGSBEHANDLING 82/10 REGULERINGSPLAN FOR TYNSET KIRKE ENDELIG BEHANDLING TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 1 av 42

2 83/10 HØYFARTSTOG TRONDHEIM-OSLO GJENNOM ØSTERDALEN BEVILGNING TIL PROSJEKT 84/10 FRIVILLIGSENTRALEN VALG AV STYREMEDLEMMER 85/10 TYNSET OPPLÆRINGSSENTER - VALG AV KOMMUNAL REPRESENTANT TIL SAMARBEIDSUTVALGET 86/10 MØTEPLAN FORMANNSKAP OG KOMMUNESTYRE 2011 TYNSET, den Bersvend Salbu (s) ordfører Eventuelt forfall meldes snarest til Servicetorget, på tlf eller e-post: postmottak@tynset kommune.no. Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Møtet er åpent for publikum. Dokumentene er lagt ut til gjennomsyn på Servicetorget og Tynset bibliotek. TYNSET KOMMUNE Møteprotokoll: Kommunestyret Side 2 av 42

3 Sak 75/10 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL - MØTE I KOMMUNESTYRET DEN Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 10/1286 Saksbehandler: Tone Bergfall Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 75/10 Kommunestyret MØTEPROTOKOLL KOMMUNESTYRET Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Tid: Kl Vedtaksmøte Kl Budsjettkonferanse Til stede på møtet: Medlemmer: Bersvend Salbu Astrid Skaug Mahdi Hassan Mouhoumed Jon Ole Hokstad Jeanne E. N. Hem John Olav Fonås Oskar Snarvold Thor Dalvang Anna Margrete K. Hoås Merete Myhre Moen Norvald Aas Solvang Stein Tronsmoen Per Hermann Køhn Hansæl Per Hogstad Arne Ingvar Bekken Liv Marit Nymoen Nils H. Øian Stein Oddvar Østgård Arne Olav Ellingsson Berit Nordseth Moen Ingrid Anita Olsbakk Jon Tore Dalsegg Peder Hodøl Caspar Schärer Forfall: Grete Negård Borgar Valle Liv Alfhild Utby Varamedlemmer: Ludolf Berg Cathrine Helene Fodstad Therese Dalen Andre: Rådmann Jon Ola Kroken TYNSET, den TYNSET KOMMUNE Møteprotokoll: Kommunestyret Side 3 av 42

4 BEHANDLEDE SAKER Saksnr. 72/10 73/10 74/10 Tittel GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL - MØTE I KOMMUNESTYRET DEN ETABLERING AV NASJONALPARKSTYRE FOR FOROLLHOGNA NASJONALPARK OG TILHØRENDE LANDSKAPSVERNOMRÅDER/NATURRESERVATER PRØVEVALG ELEKTRONISK STEMMEGIVNING TYNSET KOMMUNE Møteprotokoll: Kommunestyret Side 4 av 42

5 72/10 MØTEPROTOKOLL - MØTE I KOMMUNESTYRET DEN Rådmannens innstilling: Kommunestyret godkjenner møteprotokoll fra møte i kommunestyret Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt (26 0). Vedtak: Kommunestyret godkjenner møteprotokoll fra møte i kommunestyret /10 ETABLERING AV NASJONALPARKSTYRE FOR FOROLLHOGNA NASJONALPARK OG TILHØRENDE LANDSKAPSVERNOMRÅDER/NATURRESERVATER Rådmannens innstilling: Som styrekandidat/varerepresentant til forvaltningsstyret i Forollhogna ved siden av ordfører Bersvend Salbu velges: Tynset kommunestyre ber miljøvernministeren medvirke til at forvaltningsknutepunkt, herunder forvalterstilling, for Forollhogna, blir lagt til Vollan. Kommunen vil gjennom sin representant i forvaltningsstyret fremme forslag om at forvaltningsstyret slutter seg til dette. Behandling: Forslag til styrekandidat fra valgnemda ved Astrid Skaug, AP: Berit Nordseth Moen. Rådmannens innstilling med valgnemdas forslag enstemmig vedtatt (26 0). Vedtak: Som styrekandidat/varerepresentant til forvaltningsstyret i Forollhogna ved siden av ordfører Bersvend Salbu velges: Berit Nordseth Moen Tynset kommunestyre ber miljøvernministeren medvirke til at forvaltningsknutepunkt, herunder forvalterstilling, for Forollhogna, blir lagt til Vollan. Kommunen vil gjennom sin representant i forvaltningsstyret fremme forslag om at forvaltningsstyret slutter seg til dette. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 5 av 42

6 74/10 PRØVEVALG ELEKTRONISK STEMMEGIVNING Rådmannens innstilling: I sammenheng med utprøvingen av det elektroniske stemmegivningssystemet vedtar Tynset kommunestyre å holde en rådgivende folkeavstemning vedrørende bystatus for Tynset kommune. Nærmere formulering avklares i valgstyret (formannskap). Avstemningen gjennomføres i henhold til de retningslinjene som er gjengitt i saksframstillingen. Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt (26 0). Vedtak: I sammenheng med utprøvingen av det elektroniske stemmegivningssystemet vedtar Tynset kommunestyre å holde en rådgivende folkeavstemning vedrørende bystatus for Tynset kommune. Nærmere formulering avklares i valgstyret (formannskap). Avstemningen gjennomføres i henhold til de retningslinjene som er gjengitt i saksframstillingen. Rådmannens innstilling: Kommunestyret godkjenner møteprotokoll fra møte i kommunestyret TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 6 av 42

7 Sak 76/10 RAPPORT FORVALTNINGSREVISJON IVERKSETTING AV POLITISKE VEDTAK I FORMANNSKAP OG KOMMUNESTYRE OG OPPFØLGING AV DISSE FOR 2008 Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 10/190 Saksbehandler: Jon Ola Kroken Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 52/10 Kommunestyret /10 Kommunestyret Vedlegg Møtebok kontrollutvalget Forvaltningsrevisjon politiske vedtak. Rapport forvaltningsrevisjon Andre dokumenter i saken 1. KONTROLLUTVALGET PÅ TYNSET - PROTOKOLL/SAKER FRA MØTE 7. OKTOBER, datert Melding om vedtak sendes til Kontrollutvalg fjell IKS Stein Dølmo 2550 OS I ØSTERDALEN SAKSOPPLYSNINGER Kontrollutvalget har oversendt for behandling i kommunestyret forvaltningsrevisjonsrapport om iverksetting av politiske vedtak i formannskap og kommunestyre og oppfølging av disse for Forvaltningsrevisjonsprosjektet er gjennomført av BDO v/øyvind Sunde etter at det er gjennomført anbudsprosess. Rapporten ble levert innen fristen. Rådmannen har hatt utkast til rapport til høring. Det er foretatt noen justeringer i rapporten på grunnlag av dette. SAKSVURDERING Prosjektet er konsentrert om to hovedproblemstillinger: 1. er kommunestyrets og formannskapets vedtak iverksatt? 2. er kommunestyrets og formannskapets vedtak fulgt opp? Det er foretatt et utplukk av saker fra 2008 hvor disse problemstillingene er belyst. I rapportens pkt er revisjonskriteriene opplistet. Metode og gjennomføring er beskrevet i pkt 2.3. Det er benyttet symbolbruk ved vurderingen av funn: Rød: Kvaliteten må forbedres Gul: Kvaliteten bør forbedres Grønn: Kvaliteten er tilfredsstillende Kontrollutvalget har i behandlingen lagt spesielle vekt på de forhold som er gitt rød farge, Revisjonsrapporten foreslår for gjennomføring tiltak innen følgende områder: TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 7 av 42

8 Sak 76/10 1. Oppfølging av frister for gjennomføring. Tiltak: a) Generelt bør sakers gjennomføringsstatus settes på dagsorden til orientering (oversikt over status i tidligere vedtatte saker). b) ved risiko for oversittelse av gjennomføringsfrister, må saken formelt tas opp til vedtaksorganet til behandling, evt med forslag til ny frist for gjennomføring. c) vedtaksoganet kan gi underliggende organ fullmakt til å bestemme eller endre gjennomføringsfrister, og dette må i de aktuelle tilfellene vedtas politisk. 2. Prosjektregnskaper Tiltak: a) Generelt bør vedtaksorganet få seg forelagt statusrapporter med økonomiske oversikter over gjennomføring av investeringer (prosjektregnskap). Disse bør være separate saker, og komme i tillegg til formell periodisk rapportering for kommunen som hele. b) Prosjektregnskapene bør inneholde oversikt over investeringsramme (kostnadsoverslag), tidligere medgått, medgått i året (hittil), og senere bevilgning. Prosjektregnskapene kan også vise finansiering, og skal være årsavhengig. c) Statusrapportering kan omfatte tidsaspekt, økonomisk aspekt og kvalitetsaspekt, dvs leveranser og gjennomføring i samsvar med spesifikasjonene. 3. Næringsfond Tiltak: a) For støtte utbetalt fra kommunens næringsfond hvor det følger betingelser til utbetalingen, bør det etableres fast prosedyre for oppfølging og rapportering til vedtaksorganet. Kontrollutvalgets anbefalinger er i samsvar med det som fremgår av revisjonsrapporten og det sekretariatet har lagt frem for kontrollutvalget. Kontrollutvalgets innstilling: 1. Forvaltningsrevisjonsrapporten for Tynset kommune 2010 Iverksetting av politiske vedtak i formannskap og kommunestyre og oppfølging av disse for 2008, tas til etterretning. 2. Rådmannen bes om å følge revisjonens anbefalinger. 3. Rådmannen rapporterer om iverksettelse av tiltak innen utganen av mars TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 8 av 42

9 Sak 77/10 KOMITEOPPGAVE - PLEIE/OMSORG/HELSE/SOSIAL - UTARBEIDELSE RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR TYNSET KOMMUNE Arkiv: 144 F61 Arkivsaksnr.: 10/1391 Saksbehandler: Torill Urset Erlimo Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 77/10 Kommunestyret Vedlegg Kommunal rusmiddelpolitisk tiltaksplan for Tynset kommune Tiltak i uprioritert rekkefølge Melding om vedtak sendes til SAKSOPPLYSNINGER Komiteens mandat. Tynset kommune ønsker at barn og unges oppvekstvilkår skal være best mulig. Vi vet at det er mange utfordringer innenfor rusfeltet som påvirker negativt i så henseende. Vårt mål må være å redusere de negative virkningene av rus i forhold til hele vår befolkning, og spesielt barn og unge. Komiteen skal utarbeide en kommunal ruspolitisk handlingsplan for Tynset kommune, basert på den overordnede regionale ruspolitiske handlingsplanen. Peke på tiltak som kan redusere press på våre unge i forhold til rusbruk, og gi rusmiddelpolitikken et tydeligere folkehelseperspektiv. Rådmann utpeker sekretær for komitéarbeidet. Komiteens innstilling legges frem for kommunestyret i august Etter første møte i komiteen ble det bestemt å be ordfører om utsettelse av fristen for komiteens arbeid. Komiteen består av følgende medlemmer: Leder Merete Myhre Moen, Arne Bekken, Madhi Hassan Mouhoumed, Oskar Snarvold og Arne O. Ellingsson. Sekretær har vært Torill Urset Erlimo, interkommunal ruskonsulent. Komiteen har brukt malen som Alvdal og Folldal kommune har brukt i sine tiltaksplaner. Komiteen har avholdt 6 komitemøter. På 2. møtet i komiteen var spesialrådgiver Atle Holstad KoRus-Øst invitert og orienterte om russituasjonen generelt, om utfordringene og regjeringens mål. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 9 av 42

10 Sak 77/10 Komiteen har hatt samarbeidsmøte med OBS- teamet i Tynset, og møte med ruskonsulentene på DPS, koordinerende tillitsperson og rep. fra AA. Møte med ovennevnte var svært nyttig, da komiteen fikk veldig bra tilbakemelding fra alle etater som jobber med barn og unge i Tynset kommune. Likeledes var møtet med de som jobber med brukergruppa og rep. fra brukergruppa også svært bra. I tillegg har Ingeborg Heggem, leder psykiatritjenesten i Tynset, og helse- og omsorgssjef Mary Anne Bakos deltatt på møter. Alkoholloven 1-7d stiller krav om at kommunene skal ha en alkoholpolitisk handlingsplan. Det er videre utarbeidet en veileder for hva en slik plan bør inneholde (IS-1362). Opptrappingsplanen for rusfeltet (HOD ) gir også klare føringer for målsettinger og tiltak. Tynset kommune har, sammen med 8 andre kommuner, vedtatt Interkommunal rusmiddelpolitisk handlingsplan, jfr. kommunestyrevedtak 8 /07. På lik linje med flere andre kommuner som nå reviderer eller utarbeider sine kommunale planer, har også vi valgt å lage en tiltaksplan for hele rusfeltet, ikke en spesifikk alkoholpolitisk handlingsplan. Planforslaget ble sendt på høring med høringsfrist Innspill kom fra Tynset helsestasjon og Internasjonalt Råd. Komiteen har tatt hensyn til innspillene i vedlagte plan og endringene er lagt inn. Tynset kommune har forpliktet seg til følgende mål via den Interkommunale rusmiddelpolitiske handlingsplanen: 1. Gi rusmiddelpolitikken et tydeligere folkehelseperspektiv 2. Heve kvalitet og kompetanse på rusfeltet 3. Bidra til sosial inkludering og tilgjengelige tjenester 4. Tilrettelegge for samordning og samhandling av tjenesteyting 5. Sikre brukere innflytelse på tjenester, og pårørende bedre ivaretakelse Disse målene sammenfaller med hovedmålsettingene i Opptrappingsplanen for rusfeltet (HOD ). Tiltaksplanen er ment som et verktøy for tjenesteytere i Tynset kommune, en plan som skal brukes aktivt. SAKSVURDERING Komiteen vil her søke å trekke fram og tydeliggjøre noen tiltak under hvert av målområdene. 1. Gi rusmiddelpolitikken et tydeligere folkehelseperspektiv Dette handler både om holdningsskapende arbeid, og å stenge kranene. Våre myndigheter har en målsetting om at det totale alkoholforbruket skal ned. Grunnen er at forskning påviser tydelig sammenheng mellom det samlede alkoholforbruket i befolkningen, og det totale skadeomfanget på helsa. Likeledes er det sammenheng mellom det samlede konsumet og TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 10 av 42

11 Sak 77/10 antallet storkonsumenter. Et vesentlig tiltak for å få alkoholforbruket ned, er å begrense tilgjengeligheten. Dette gjøres via kommunens bevillingspolitikk. Dette handler om at en velger å begrense den individuelle friheten i solidaritet med åpenbare nødvendige samfunnshensyn ift. skadevirkninger på helsa. Salg og skjenkepolitikk er en viktig del av dette arbeidet. Utviklingstrekk i tiden viser at alkoholomsetningen øker. Ungdom drikker mer enn tidligere, aldersgruppen år er den gruppen som har økt mest. Unge jenter tar igjen guttene mht drikkemengder og mønster. Vellykkede voksne kvinner er en økende gruppe som utvikler alkoholproblemer. Gjennomsnittlig debutalder er nå hevet til 15,2 år. Alkohol er den største utfordringen, men bruk av narkotiske stoffer er økende. Nord-Østerdal videregående skole gjennomfører hvert år en spørreundersøkelse om narkotika, alkohol og tobakk. Fra undersøkelsen som ble gjennomført i februar 2010: Stadig færre av skolens elever røyker og bare 6 % svarer at de røyker fast og 80 % at de aldri røyker. Bruken av snus har økt. Spørsmålet knyttet til alkohol definerte ikke klart begrepet rus og de som har svart kan ha lagt noe ulik forståelse i hva det betyr. 70,7 % oppgir at de ruser seg 1-4 ganger pr. måned eller mer en 1 gang pr. uke. I Vg3 har de fleste fylt 18 år og kan lovlig kjøpe alkohol, mens de fleste Vg1- og Vg2- elevene er under 18 år. Skolen finner det betenkelig at hele 36 % av disse svarene kommer fr Vg1- elever, og 35 % fra Vg2- elever. I forhold til narkotika svarer 5 % at de har vært narkoruset. Selv om dette tallet er litt lavere enn resultat fra tidligere undersøkelser mener skolen det er alvorlig nok. Tynset er et skolesentrum i Nord-Østerdal og i tillegg et samlingspunkt for ungdom på fritida. Tynset har en utfordring når det gjelder arrangement og festkultur. Hit kommer ungdom fra hele regionen. Det skjer en ansamling i sentrum av mindreårig ungdom, og for noen med overstadig beruselse som konsekvens for den enkelte. Sett fra et holdningsskapende ståsted, er det foruroligende at det nå ser ut til å måtte være alkohol med i bildet hver gang det skal skje noe hyggelig. Det har også skjedd en økning i antall enkeltanledninger, men politiet opplever at grad av beruselse går ned når det foregår i formelle og ordnede former. Lensmann oppfordrer til ikke å slippe opp den restriktive kulturen, og ønsker mer kontroll med enkeltanledninger. Det er alkohol som er utfordringen, politiet finner det urovekkende at alkohol er lett tilgjengelig for de under 18 år. Folkehelseperspektivet blir ofte stilt opp mot næringspolitikk når det gjelder bevillingspolitikken. Når tydeligere folkehelse er definert som mål, kan dette indikere at en ønsker å gi folkehelseperspektivet større vekt. Dette kommer også til syne i endringer i alkoholloven, bla innskrenkninger av maksimal skjenketid, og en utvidelse av kommunens mulighet til og både stille vilkår og gi strengere sanksjoner når det gjelder bevillinger. Den interkommunale planen foreslår at skjenketiden settes til maksimum kl for alle utestedene i kommunene som deltar i planarbeidet. De fleste av kommunene som er med i planen har satt kl som maksimum skjenketid. Med bakgrunn i det som forskningen viser TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 11 av 42

12 Sak 77/10 og erfaringer fra flere kommuner, er skjenke- og salgstider en sterk regulerende faktor når det gjelder alkoholbruk. Det foreslås at minimum styrer og eventuell stedfortreder skal gjennomgå kurs i Ansvarlig salg og ansvarlig vertskap. Dette gjelder alminnelige salgs- og skjenkebevillinger. Vilkåret anbefales i den interkommunale handlingsplanen, og vil gjelde i den grad kommunen kan tilby dette. Kurset ble gjennomført som en prøveordning i 2009, med gode tilbakemeldinger. Kurset ble også holdt i Ved enkeltanledninger kan det også settes vilkår at minimum styrer skal gjennomgå kurs i Ansvarlig salg, ansvarlig vertskap. Dette gjelder der det er faste arrangement. Rusforebygging Fra vugge til grav vil si at rus blir tema fra svangerskap og fødsel via jordmor, helsestasjon og skolehelsetjenesten, og følges opp videre gjennom barne- og ungdomsskole. Videre satses det bl.a. på foreldreveiledning rundt tema rus, samt forebygging av hybelproblematikk rundt de videregående skolene. Pris og tilgjengelighet er de to viktigste enkeltfaktorene knyttet til rusforbygging. Det finnes ingen kortsiktige og raske løsninger på rusproblemer. Det kreves langsiktig planlegging, og all erfaring viser at det er begrenset effekt av direkte behandling av rusproblemer. Det mest effektive virkemiddelet overfor rusmisbrukere er aktiv rehabiliteringspolitikk. Det omfatter utdanning, bolig og arbeid/aktivitet. Kommunens ressurser må settes inn på disse feltene for å oppnå et mer verdig liv for rusmisbrukere og deres pårørende og samfunnet for øvrig. 2. Heve kvalitet og kompetanse på rusfeltet Rapporter fra Helsetilsynet mfl, peker på mangelfull kvalitet i rusfeltet. Det gjelder både i forebyggende tiltak og innenfor helse- og sosialtjenester/nav/barnevernet. Rusarbeid handler ikke kun om å hjelpe de forholdsvis få narkotikamisbrukerne. Dette arbeidet skal også dreie seg om den økende gruppen som får et problematisk forhold til alkohol og/eller piller. Generell kompetanseheving i rusarbeid vil bidra til større forståelse for at rusarbeid innebærer tverrfaglig tilnærming. Etter at NAV- kontorene ble opprettet ser en et økende behov for kompetanse innen rusfeltet i NAV. Barnevernet er de som ofte må ta vanskelige og tunge avgjørelser for mange barn. Det er viktig at det blir tilrettlagt for kompetanseheving og veiledning for de som jobber i barnevernet. Kompetansebehov skal synliggjøres i den kommunale kompetansehevingsplanen. 3. Bidra til sosial inkludering og tilgjengelige tjenester Personer med rusmiddelavhengighet skal sikres tilgang til raskere hjelp på alle nivåer. Rusmiddelavhengighet er i dag definert som en diagnose, og gir dermed brukere utvidede rettigheter etter bla Pasientrettighetsloven. Videre er det et mål å heve kompetansen og sette inn tiltak for å oppdage og tilby hjelp tidligere enn i dag. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 12 av 42

13 Sak 77/10 Det skal ikke opprettes en egen rustjeneste. Personer med rusproblemer har lik rett til helseog sosialtjenester som befolkningen for øvrig. Det er vesentlig å bevisstgjøre egne tjenester om dette, slik at brukere ikke ekskluderes fra tjenester pga rusatferd. Erfaringen er også at hjelpen kommer for seint, og dette har resultert i veilederen Fra bekymring til handling. Denne vil bli implementert i alle landets kommuner via fylkesmannen og kompetansesenteret rus region Øst. Det er stor mangel på kommunale boliger. Kommunen er pliktig å sørge for at personer med rusproblemer har bolig, at de beholder bolig under for eksempel institusjonsbehandling, og at de får tilstrekkelig hjelp og bistand til å klare å bo. Oppfølging av misbrukere som har vært i fengsel eller på institusjon bør bedres. Det ønskes etablering av budsjett for akuttplassering, og tiltak i påvente av ledig, egnet institusjonsplass. 1 plass i 4 mnd har en kostnad på ca kr ,-. Bakgrunnen for dette er at det er vanlig med ventetider på opp til et år for institusjonsplass i regi av spesialisthelsetjenesten. Dersom kommunen selv ikke har en akuttplass eller et omsorgstilbud som er tilstrekkelig i mellomtiden er kommunen som oftest henvist til institusjonsplasser i det private markedet, noe kommunen selv må betale. Alternativer: En kan samarbeide med andre aktører for eksempel DPS. DPS er døgnbemannet og skal inkludere brukere med psykiske lidelser og rus. Jfr. Høringsdokument Strategisk fokus Premisser, mål og utfordringer. På sikt kan også psykiatriboligene som bygges på Tynset være tilrettelagt for denne brukergruppa. Tynset kommune sammen med Tolga og Os har fått prosjektmidler fra helsedirektoratet til å ansette tillitspersoner som skal følge brukerne tett opp. Dette er et ledd i den nasjonale opptrappingsplanen for rusfeltet. En som følger opp brukerne i hverdagen der det er behov utover det kommunene stiller opp på i det daglige. En som møter brukerne der de er og når de er der ut av Kontoret. Tilbakemeldinger fra politi, DPS m.fl. er at denne stillingen har bidratt til å høyne kvaliteten på hjelpetiltak for målgruppa, og bør definitivt inn i kommunebudsjettet etter prosjektperioden. Tynset kommune har også fått prosjektmidler til å ansette en hybelkontakt. Dette prosjektet startet i august Det er store forventninger til at det vil øke muligheten for å forebygge rus og drop out fra videregående skole. Tiltakene som per i dag drives av kultur er finansiert av gavemidler og foreldreinnsats. Det mangler midler for å fange opp ungdommer som er i faresonen. Barnevernet har kommet med innspill om at det bør settes av midler til tiltak som kan fange opp de ungdommene som ikke deltar i organiserte aktiviteter. Dette er ofte barn som ikke er så veldig delaktig i skolehverdagen, og har foreldre som ikke setter grenser og ikke følger de opp på fritiden. 4. Tilrettelegge for samordning og samhandling av tjenesteyting TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 13 av 42

14 Sak 77/10 En styrking av samhandling mellom ulike tjenester er spesielt viktig for gruppen personer med rusmiddelproblemer. Årsaken er i hovedtrekk at personene ofte har svært sammensatte problemer og behov for langvarig oppfølging. Dette gjelder i stor grad for den økende gruppen med både rus og psykiatriske lidelser, de såkalte dobbeltdiagnoser. Behandlere innen rusfeltet er opptatt av at rus bør forankres i et fagmiljø. For brukerne vil en forankring i psykiatritjenesten være det beste da psykiatri og rus henger tett sammen. Like viktig er det for denne gruppen å jobbe for å få til et nært og konstruktivt samarbeid mellom bl.a. legetjenesten, psykiatritjenesten, NAV og det øvrige hjelpeapparatet. Dette er en gruppe som ofte har svært sammensatte utfordringer og behov for langvarig oppfølging. Dette punktet må sees i sammenheng med kommunenes arbeid i forhold til den vedtatte Samhandlingsreformen (St.mld.nr ). Individuell Plan (IP) og Personlig koordinator (PK), foreslås som den bærende bjelken for å få til samhandling på individnivå. På systemnivå foreslås å bygge videre på allerede eksisterende samhandlingspunkter, samt å videreutvikle noen nye. 5. Sikre brukere innflytelse på tjenester, og pårørende bedre ivaretakelse Pårørende til personer med rusmiddelavhengighet kan være en viktig ressurs, som dessverre ofte blir glemt av tjenestene. Pårørendes synspunkter og innspill skal ivaretas og synliggjøres. I denne sammenheng er barn også å regne som pårørende. Det er et klart uttalt mål at vi skal bli bedre på å fange opp og ivareta barn og unge med rusmiddelavhengige og/eller psykisk syke foreldre. Brukerperspektivet bør løftes fram for å sikre bedre tjenester. På individnivå vil arbeidsformen Individuell Plan (IP) og Personlig Koordinator (PK) også her være en viktig nøkkel. På systemnivå foreslås å bygge videre på systemer som allerede er i gang, så som for eksempel Distrikts Psykiatrisk Senter, Tynset, og helsestasjon, skolehelsetjenesten, og barnevernspedagogen i skolen. Komiteens innstilling: Kommunal rusmiddelpolitisk tiltaksplan for Tynset kommune, vedtas. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 14 av 42

15 Sak 78/10 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLENE I TYNSET Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 10/1376 Saksbehandler: Bent Kvisle Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 78/10 Kommunestyret Vedlegg Tilstandsrapport for grunnskolene i Tynset. SAKSOPPLYSNINGER Det er fastsatt i opplæringsloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret jf. opplæringsloven andre ledd. Det følger av forarbeidene til bestemmelsene - Ot.prp. nr. 55 ( ) s at bestemmelsen er formulert slik at det skal være mulig å tilpasse arbeide med å utarbeide en årlig tilstandsrapport til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeier. Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen. Til de nasjonale målsettingene har regjeringen stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene. Krav til innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig skal benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden, men det følger av St.meld. nr. 31 ( ) at skoleeiere og skoler oppfordres til å føre opp konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområder som er satt opp. Det følger av Ot.prp. nr. 55 ( ), s. 24, at tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De dataene som er tilgjengelige i Skoleporten, innholder ikke særskilt data om voksne, dvs. deltakere som får opplæring etter TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 15 av 42

16 Sak 78/10 opplæringsloven kapittel 4A. I vurderingen hvorvidt voksnes rettigheter ivaretas på områdene læringsresultater, frafall og læringsmiljø, må skoleeieren derfor benytte andre kilder for datainnhenting. I St.meld. nr.16 ( ) fremgår det at tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. De dataene som er tilgjengelig i Skoleporten, innholder ikke data om spesialundervisning, og skoleeieren må derfor også på dette området benytte andre kilder for datainnhenting. Skoleeier står ellers fritt til å utvide innholdet i tilstandsrapporten. Det generelle systemkravet Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf opplæringsloven Vær oppmerksom på at kravet til internkontroll omfatter alle plikter som påligger skoleeier etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor videre enn det tilstandsrapporten dekker. SAKSVURDERING De siste skolereformene har medført en desentralisering av ansvaret for at opplæringen foregår innenfor gjeldene lover og forskrifter. Den siste reformen Kunnskapsløftet (LK-06) bekrefter denne utviklingen. Det er få anvisninger om innholdet i opplæringen. Full metodefrihet er et uttrykk som er brukt om reformen Kravene til innholdet i opplæringe er knyttet til runde formuleringer om kompetansemål. I de senere årene har det vært et stort fokus på for svake resultater på nasjonale og internasjonale prøver, for dårlig læringstrykk og tidstyver i skolen. På øverste politisk nivå har det dermed vokst fram et ønske og behov for en sterkere nasjonal styring av skolen. Dette ser vi gjennom et stadig økende krav om rapportering og dokumentasjon. Oppfølging rundt obligatoriske kartleggingsprøver i 1-3.klasse, nasjonale prøver i 5, 8 og 9 klasse og elev og foreldreundersøkelsen, er eksempler på dette. Det kommer oftere endringer i opplæringsloven som i neste omgang følges opp med rundskriv. Vi har også fått ny vurderingsforskrift der skolene skal dokumentere i hvilken grad den enkelte elev har nådd kompetansemålene i fagene ved halvårapporter. Dette gjelder i hele grunnskoleløpet. Videre har vi ny forskrift i forhold til et enda sterkere og forpliktende samarbeid mellom skole og hjem. Desentraliseringen har medført et større ansvar på kommunenivå og på Tynset som skoleier. Tilstandsrapporten skal være et grunnlag for at Tynset kommune skal ha et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten i opplæringen. Alle nivå er opptatt av kvalitet i skolen. Videre at det er samsvar mellom de ressursene som brukes og de resultatene vi får. Det er også viktig å huske på at denne tilstandsrapporten ikke viser de eneste målene på kvalitet i skolen. Skolens mandat er mer omfattende og vi som skoleeier er forpliktet til å følge opp dette. Vi skal fange opp den enkelte elev ut fra sine forutsetninger, tilpasse opplæringen og utvikle sosiale ferdigheter. Like viktig som fagplanene er den generelle delen i Kunnskapsløftet. Her omtales utviklingen av det hele mennesket TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 16 av 42

17 Sak 78/10 gjennom overskrifter om kultur, identitet, kreativitet, sosial kompetanse, elevmedvirkning og demokrati. Dette blir ofte glemt når det legges fram resultater fra nasjonale prøver og internasjonale undersøkelser i media. Denne tilstandsrapporten tror vi kan bli et godt utgangspunkt for skoleeier og politikere i drøftinger rundt noen av kvalitetsmålene i i opplæringe. Videre at rapporten kan bli et godt utgangspunkt for å drøfte skolens utfordringer. Dette er første utgave. Den kan sikkert forbedres. Derfor inviteres politikere denne gangen spesielt til å uttale seg om form, innhold og omfang virker fornuftig. Rådmannens innstilling: Kommunestyret tar tilstandsrapporten for grunnskolene i Tynset til etterretning. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 17 av 42

18 Sak 79/10 FORSLAG TIL ENDRINGER I KOMMUNELOVEN HØRINGSUTTALELSE FRA TYNSET KOMMUNE Arkiv: 000 &13 Arkivsaksnr.: 10/1140 Saksbehandler: Jon Ola Kroken Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 79/10 Kommunestyret Vedlegg Andre dokumenter i saken 1. FORSLAG TIL ENDRINGER I KOMMUNELOVEN - HØRING, datert ENDRINGER I KOMMUNELOVEN - HØRING, datert Melding om vedtak sendes til Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep OSLO (postmottak@krd.dep.no) SAKSOPPLYSNINGER Kommunal og regionaldepartementet sendte 6. september 2010 (ref 10/2126) forslag om endringer i kommunelova til høring Høringsfristen er satt til 6. desember Av høringsbrevet fremgår det at departementet fremmet forslag til følgende endringer i kommuneloven: 1. Å lovfeste at det er nødvendig med kvalifisert flertall for å endre tallet på kommunestyrerepresentanter i en kommune. 2. Å lovfeste at kommunestyret i hver valgperiode skal vedta nytt delegeringsreglement i kommunen. 3. Å lovfeste at det som hovedregel skal være politisk innstilling i saker som folkevalgte organ behandler, men at kommunestyret kan gjøre unntak fra hovedregelen. 4. Å lovfeste en alternativ regel om etablering av kommuneråd i kommuner med parlamentarisk styringsform, ved at ordføreren, når den parlamentariske situasjonen tilsier det, på vegne av kommunestyret har plikt til å gi en kommunerådslederkandidat i oppdrag å danne nytt kommuneråd (utpeking). I departementets høringsnotat som omfatter vel 20 sider fremgår blant annet følgende om de enkelte forslagene: 1. Å lovfeste at det er nødvendig med kvalifisert flertall for å endre tallet på kommunestyrerepresentanter i en kommune. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 18 av 42

19 Sak 79/10 Hovedhensikten med dette forslaget fra departementets side er å redusere nedgangen i antall folkevalgte i kommunestyrer og fylkesting. Dette med hensyn til at hvis tallet blir for lavt, vil dette kunne redusere legitimiteten kommunestyret har i befolkningen. Færre representanter vil kunne føre til at færre partier og grupperinger blir representert i kommunestyret og færre innbyggere får sin stemme hørt. Høringsnotatet påpeker at det har vært en betydelig nedgang i antall folkevalgte i kommunene og også i antall politiske verv. Lokaldemokratimeldingen stiller spørsmålet om behov for å motvirke dette. I denne sammenhengen har departementet signalisert at det ville fremme forslag om å endre lova slik at det skal stilles krav om kvalifisert flertall i kommunestyret for å kunne endre antall kommunestyrerepresentanter. KRD skriver i høringsnotatet at de innser at de innførte minimumskrav til størrelse på kommunestyrer, har ført til en nedgang i antall representanter med utgangspunkt i effektivisering og økonomiske hensyn. For å sikre lokal frihet når det gjelder antall representanter, ønsker departementet ikke å foreslå høyere minimumsgrense for antall kommunestyremedlemmer, men heller at vedtak om reduksjon i antall, skal avgjøres ved kvalifisert flertall. 2. Å lovfeste at kommunestyret i hver valgperiode skal vedta nytt delegeringsreglement i kommunen. Hensikten med forslaget fra departementets side er å styrke de folkevalgtes ombudsrolle og styringsrolle. Departementet viser til lokaldemokratimeldingen som sier at lokalpolitikere nå i mindre grad kommer i kontakt med saker som berører den enkelte innbyggers behov for tjenester. Kommunestyrene kan i dag selv drøfte egen rolle overfor administrasjonen, vedta hvilke oppgaver de selv skal ha og hvilke som skal delegeres. I departementets forslag tillegges kommunestyrene og fylkesting en plikt til å gjøre dette. 3. Å lovfeste at det som hovedregel skal være politisk innstilling i saker som folkevalgte organ behandler, men at kommunestyret kan gjøre unntak fra hovedregelen. Hensikten med forslaget fra departementets side er å styrke politikernes posisjon og makt i kommunene. Departementet viser til lokaldemokratimeldingen som dokumenterer at mange kommunestyrer har valgt å overlate en rekke saker til administrasjonen. Mange politikere opplever også å ha liten innvirkning i mange saker fordi de kommer sent inn i saksbehandlingen. Departementet mener lovfesting av politisk innstilling vil tydeliggjøre forskjellen mellom politikk og administrasjon, og bidra til mer politisk debatt og økt engasjement. Kommunelova har i dag ingen generell innstillingsrett eller plikt, verken for administrasjonssjefen, ordføreren eller noe politisk organ. Men det er regler om formannskapets plikt til å innstille til kommunestyrets behandling av årsbudsjett, økonomiplan og årsregnskap. Utover dette har kommunestyret et stort handlingsrom til å velge løsning. Departementet har vurdert tre ulike alternativer i denne saken: TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 19 av 42

20 Sak 79/10 1. Å holde fast ved gjeldende rett, men synliggjøre dette gjennom at kommunestyret selv avgjør hvem som skal innstille i saker, kommer direkte fram i lova. 2. At kommunestyret selv blir pålagt å ta aktivt stilling til innstillingsinstituttet. I det ligger at kommunestyret må ta stilling til om det skal være innstilling i saker som blir behandlet av kommunestyret og andre folkevalgte organer, og i så fall, hvem det er som skal stå for innstillinga. 3. Å lovfeste politisk innstilling. Dette kan for eksempel gjennomføres ved å la ordføreren innstille til vedtak i saker som skal behandles i kommunestyret. Et alternativ kan være å gi denne funksjonen til kommunestyrekomiteer. Formålet med dette forslaget er blant annet å invitere til politisk debatt i større grad. 4. Å lovfeste en alternativ regel om etablering av kommuneråd i kommuner med parlamentarisk styringsform, ved at ordføreren, når den parlamentariske situasjonen tilsier det, på vegne av kommunestyret har plikt til å gi en kommunerådslederkandidat i oppdrag å danne nytt kommuneråd (utpeking). Hensikten med dette forslaget fra departementets side er å gi ordfører en tydeligere og mer innflytelsesrik rolle og mer makt enn tidligere i parlamentariske styringssystemer. Evalueringen viser også at utpekingsordningen har vært med på å gjøre den parlamentariske styringsmodellen i Oslo mer robust, det vil si at den har gjort det lettere å få etablert et stabilt og styringsdyktig byråd. Ordføreren har, ved bruk av denne styringsformen, en plikt til å gi en byrådslederkandidat i oppdrag å danne et byråd, når den parlamentariske situasjonen tilsier det. SAKSVURDERING Generelle vurderinger: Slik rådmannen ser det er lovfesting i utgangspunktet en metode for å avgrense handlefrihet. De fire endringene i kommunelova som ligger i dette forslaget er utarbeidet med tanke på å øke lokalpolitisk handlefrihet og skape mer demokrati. Måten man fra departementets side møter de fire problemstillingene kan etter rådmannens syn virke motsatt av hensikten med dem. For eksempel når det gjelder forslaget om å lovfeste kvalifisert flertall for å endre antall kommunestyrerepresentanter, burde det være lagt frem data om kommunenes vedtak om reduksjon av antall representanter, har vært enstemmige eller om det for det meste har vært et knapt flertall. Når det gjelder innstillingsrett sier departementet selv i høringsutkastet at, å påleggje ei ordning med politisk innstilling er eit for stort inngrep i kommunen si moglegheit til sjølv å bestemme sine eigne sakshandsamingsrutinar. I praksis vil forslaget som fremmes etter rådmannens syn før nettopp til dette. Rådmennenes posisjon og funksjon som følge av forslagene er lite berørt i høringsnotatet. Det er heller ikke drøftet hvilke konsekvenser endringsforslagene vil kunne ha for det å rekruttere og beholde rådmenn og andre administrative ledere i kommunene. Vurdering av de enkelte punktene: TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 20 av 42

21 Sak 79/10 1. Å lovfeste at det er nødvendig med kvalifisert flertall for å endre tallet på kommunestyrerepresentanter i en kommune. Forslaget om å lovfeste at det skal være kvalifisert flertall (2/3) i stedet for vanlig flertall for å endre tallet på kommunestyre- eller fylkestingsrepresentanter, vil gjøre det mer krevende for en kommune eller fylkeskommune å foreta endringer, enten det er å øke eller å redusere antall representanter. Begrunnelsen for forslaget er velment i den forstand at departementet ikke ønsker en fortsatt nedgang i antall kommunestyrerepresentanter. Ved valget i 2007 ble det valgt kommunestyrerepresentanter mot i Noe av nedgangen skyldes at tallet på kommuner ble redusert med tre på grunn av kommunesammenslåinger. 39 kommuner reduserte tallet på kommunestyrerepresentanter og 13 kommuner økte tallet. Det er viktig at det er det enkelte fylkesting og kommunestyre som selv bestemmer antall representanter. Å endre fra vanlig flertall til kvalifisert flertall kan føre til en sementering av dagens antall. For å ha størst mulig lokalt handlingsrom i forhold til dette spørsmålet, bør det derfor fortsatt være som i dag, det vil si at det er nok med vanlig flertall. Det vil bidra til at antallet representanter ikke blir sementert, verken i forhold til et ønske om å øke eller redusere antallet. 2. Å lovfeste at kommunestyret i hver valgperiode skal vedta nytt delegeringsreglement i kommunen. Forslaget om å lovfeste at kommunestyret, henholdsvis fylkestinget, i hver valgperiode skal vedta nytt delegeringsreglement, er fremmet med bakgrunn i de vurderinger som kom fram i lokaldemokratimeldingen, St.meld.nr 33 ( ). Det grunnleggende hensynet bak forslaget er å gjøre kommunestyret og fylkestinget bevisst forholdet til administrasjonen og hvilke saker som skal eller bør behandles av kommunestyret/ fylkestinget eller et annet politisk organ. Forslaget handler om den politiske delegering og ikke den administrative fra rådmannsnivået og utover i organisasjonen. "Delegeringsreglementet må vurderes med et friskt blikk", som det heter i lokaldemokratimeldinga. Lovutkastet legger ikke opp til en regulering av selve prosessen eller pålegger kommunestyrene/fylkestingene å vedta et «nytt» delegeringsreglement, i den forstand at en må gjøre endringer i det gamle. Dersom en ønsker å videreføre det gamle reglementet uendret, er det anledning til dette. En gjennomgang av delegering fra politisk nivå, vil bidra til en bevisstgjøring og en viktig debatt om hvilke saker som ønskes politisk behandlet og hvilke saker som med fordel kan delegeres til administrasjonen. En gjennomgang av delegeringsreglementet bør involvere både det administrative og det politiske apparatet og da er det behov for å bruke noe tid på arbeidet. Dessuten er det en fordel om de nye representantene får mulighet til å bli kjent med sin rolle før de fatter vedtak om delegeringsreglement. Det er grunn for å utvide fristen for nytt vedtak til året etter kommunestyre og fylkestingsvalg. 3. Å lovfeste at det som hovedregel skal være politisk innstilling i saker som folkevalgte organ behandler, men at kommunestyret kan gjøre unntak fra hovedregelen. Det foreslås å lovfeste at det som hovedregel skal være politisk innstilling i saker som folkevalgte organ behandler, men at kommunestyret/fylkestinget kan gjøre unntak fra hovedregelen. I praksis gir kommunestyret ofte faste utvalg som er opprettet etter 10, i TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 21 av 42

22 Sak 79/10 oppgave å innstille i saker som skal behandles i kommunestyret. Kommunestyret kan også opprette komiteer som forbereder saker og formulerer innstilling for kommunestyret etter 10 a. Siden det er få regler som eksplisitt gir noe organ innstillingsrett, har kommunestyret selv et stort handlingsrom når det gjelder å bestemme hvem som skal innstille i saker. Dette handlingsrommet bruker de aller fleste kommuner i dag på en god måte. Forslaget som fremmes snur dagens handlingsrom og praksis på hodet. Dagens praksis legger til rette for et klart skille mellom politikk og administrasjon. Slik bør det også være framover. Saksframstillingen skal sikre at saken er godt opplyst slik at en beslutning kan fattes. Det viktige for å fatte gode beslutninger i ulike saker er saksframstillinger med faglig innsikt, kunnskap og at konsekvensene av ulike valg klart framkommer. På et slikt grunnlag fattes en politisk beslutning. Forslaget fra departementet er fremmet for å hindre at for mange saker avgjøres av administrasjonen i en kommune. Politikerne kan selv endre dette ved å endre sitt eget delegeringsreglement. At administrasjonen til vanlig har forslag til innstilling i saker, skaper ryddige forhold. I praksis vil departementets forslag kunne føre til innføring av en type borgermestermodell i Norge, som ikke nødvendigvis øker det politiske engasjementet, men legger mer makt hos en eller få personer. Ønsket om sterkere politisk involvering ivaretas gjennom aktive komiteer og utvalg, og dette må både de folkevalgte og administrasjonen i den enkelte kommune/fylkeskommune ta et ansvar for. Det er spørsmål om konsekvenser av tidlig involvering og innstilling som er lite berørt i høringsnotatet. Det vil fra rådmannens side pekes på blant annet følgende. - Det at ordfører toner flagg tidlig i en sak, kan gjøre det vanskeligere å ta inn nye innspill i saken, det kan oppfattes som partiets innstilling og at beslutningen kan oppfattes som låst. Et administrativt forslag står åpent for alle. - Ordførers habilitet i beslutningsfasen. - Det at saker "låses" tidlig; kan det påvirke interessen for å være politiker? - Politisk innstilling - konsekvenser for ordførers rolle som politisk forhandler. - Hvis ordfører må tåle flere "nederlag" i avstemminger, vil ordførerrollen svekkes? - Utvalgsledere er som regel ikke engasjert på heltid. Dette kan ha konsekvenser for forutsetningene for å utforme innstillinger. At ordføreren eller lederen av et folkevalgt organ skal innstille er etter rådmannens syn ikke svaret på ønsket om å øke det politiske engasjementet. 4. Å lovfeste en alternativ regel om etablering av kommuneråd i kommuner med parlamentarisk styringsform, ved at ordføreren, når den parlamentariske situasjonen tilsier det, på vegne av kommunestyret har plikt til å gi en kommunerådslederkandidat i oppdrag å danne nytt kommuneråd (utpeking). Forslaget handler om å lovfeste en alternativ regel om danning av kommuneråd i kommuner med parlamentarisk styringsform, ved at ordføreren, når den parlamentariske situasjonen tilsier det, på vegne av kommunestyret har plikt til å gi en kommunerådslederkandidat i oppdrag å danne nytt kommuneråd (utpeking). Forslaget fremmes etter mange års forsøk i TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 22 av 42

23 Sak 79/10 Oslo kommune. Evalueringene av forsøket er positive, og lovendringen fremmes etter ønske fra Oslo som er den kommunen i landet med lengst erfaring med parlamentarisk modell. I et parlamentarisk system er det viktig med en klargjøring av hvem som har ansvar for prosessene knyttet til endring av kommuneråd. Dette forslaget ivaretar en alternativ måte å gjøre dette på. Rådmannens innstilling: Tynset kommune har følgende generelle synspunkter til høringsnotatet: Lovfesting er i utgangspunktet en metode for å avgrense handlefrihet. De fire endringene i kommunelova i dette forslaget er utarbeidet med tanke på å øke lokalpolitisk handlefrihet og skape mer demokrati. Måten man fra departementets side møter de fire problemstillingene, kan virke motsatt av hensikten lovforslagene har. Tynset kommune har følgende uttalelse til de fire endringsforslagene i kommunelova: 1. Tynset kommune ser ikke noe behov for endringer i lova når det gjelder å endre antall representanter i kommunestyret. 2. Tynset kommune støtter i hovedsak departementets forslag når det gjelder delegeringsreglement, men foreslår at frist for vedtak i nytt kommunestyre settes til året etter kommunestyre- og fylkestingsvalg. 3. Tynset kommune avviser departementets forslag om lovfesting av instillingsrett jamfør alternativ 3. og støtter departementets alternativ Tynset kommune slutter seg til forslaget om å lovfeste en alternativ regel om danning av kommuneråd i kommuner / fylkeskommuner med parlamentarisk styringsform. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 23 av 42

24 Sak 80/10 PREMISSER, MÅL OG UTFORDRINGER TIL STRATEGISK FOKUS FOR SYKEHUSET INNLANDET Arkiv: H11 Arkivsaksnr.: 10/1138 Saksbehandler: Jon Ola Kroken Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 80/10 Kommunestyret Vedlegg Andre dokumenter i saken 1. PREMISSER, MÅL OG UTFORDRINGER TIL STRATEGISK FOKUS FOR SYKEHUSET INNLANDET, datert Melding om vedtak sendes til Sykehuset Innlandet HF Postboks BRUMUNDDAL SAKSOPPLYSNINGER Tynset kommune mottok 13. sep 2010 fra Sykehuset Innlandet HF høringsdokument om Strategisk fokus Premisser, mål og utfordringer. Frist for høring er satt til 19. november Det er fra ledelsen i Sykehuset Innlandet gitt signaler at en også mottar høringsuttalelser etter fristen. I høringsperioden er det arrangert et åpent møte på Tynset med innledninger fra ledelsen i helseforetaket. Omkring 120 personer deltok i møtet. Intern i administrasjonen er det utarbeidet et utkast til høringsuttalelse som også er benyttet og bearbeidet av regionrådet for sin uttalelse som ble vedtatt i arbeidsutvalget 3. november En har vurdert det slik at det vil være riktig at denne uttalelsen legges frem for kommunestyret. Det er foretatt en redigering av nedenstående ved at Regionrådet for Fjellregionen er byttet ut med Tynset kommune Teksten i regionrådets uttalelse gjengis i sin helhet under saksvurdering nedenfor. Vi har i denne sammenhengen ikke vektlagt å lage noe sammendrag eller innholdsreferat fra høringsdokumentet. SAKSVURDERING Premissene Tynset kommune tar til orientering de premisser som ligger til grunn for arbeidet med Strategisk fokus TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 24 av 42

25 Sak 80/10 Mål Hovedmålsettingene støttes slik de er beskrevet i kap. 4.1 og innledende tekst for hvert underpunkt med følgende fokus: 1. Pasientbehandling (styrket innsats for de store pasientgruppene) 2. Kunnskapsutvikling og god praksis Kunnskapsbasert praksis Kvalitet og pasientforløp Tilgang på kompetanse 3. Bærekraftig utvikling/økonomisk bærekraft Vi støtter kapitlene om verdiplattform, fremtidig utfordringsbilde og mål. Det er etter vårt syn også åpenbart at utfordringer knyttet til blant annet demografi, endret sykdomspanorama, rekruttering og medisinsk-teknisk utvikling må bety endringer i struktur og organisering. Det er viktig at det fortsatt gis rom for mangfold og alternative måter å etablere og drive spesialisthelsetjeneste på. Utfordringer Det knyttes her kommentarer til noen av de 14 punktene som er listet opp i kap 6 Sammendrag og punkter til diskusjon Institusjonsstrukturen Det er viktig at pasientene står i fokus og at innbyggerne i hele området til Sykehuset Innlandet føler trygghet i forhold til behovet for øyeblikkelig hjelp og så god og rask behandling som mulig. Institusjonsstrukturen er etter vår vurdering helt avgjørende for hvilke strategier og tiltak som må iverksettes i forhold til flere av de øvrige punkter Sykehuset Innlandet HF ber om innspill til i denne høringsrunden, for eksempel i forhold til eventuelle distriktsmedisinske sentra og prehospitale tjenester. Geografien i regionen tilsier etter vår vurdering at vedtaket i Helse Sør-Øst nr må følges opp uten at lokalsykehusene med akuttfunksjoner (Tynset og Kongsvinger) mister funksjoner. Det henvises i denne sammenheng til styrevedtaket, der det heter at der hvor lokale forhold ikke ligger til rette for samling av spesialiserte funksjoner ett sted, må faglig kvalitet og effektiv ressursbruk ivaretas gjennom andre tiltak. For Fjellregionens del er det også viktig at spesialisthelsetjenestenes tilbud til befolkningen skjer i et samspill mellom Sykehuset Innlandet, divisjon Tynset og St. Olavs Hospital, avd Røros. Det vises i denne sammenheng blant annet til arbeidet som pågår med Strategisk helseplan for Fjellregionen, der de aktørene ved sykehusene som har klare oppdrag fra de regionale helseforetakene om å finne fram til en samordning, deltar. Dette arbeidet skal være avsluttet på nyåret og vil gi viktige innspill til det videre arbeidet i Sykehuset Innlandet HF. Det er viktig at det formaliseres et samarbeid som befester Fjellregionen som en naturlig befolkningsmessig enhet med felles opptaksområde for lokalsykehuset på Tynset. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 25 av 42