Norges Fri-idrettsforbunds anieggsbefaring i Hordaland 31. mai -2. juni 2015.

Transkript

1 norsk frildrett Mottakere av anleggsrapport Oslo, 14. oktober 2015 Norges Fri-idrettsforbunds anieggsbefaring i Hordaland 31. mai -2. juni Vedlagt oversendes Norges Friidrettsforbunds anleggsutvalgs rapport fra befaringen på baner med faste friidrettsdekker i Sør-Trøndelag i perioden 31. mai-2. juni Som man kunne forvente varierte tilstanden for den enkelte bane mye. Vi håper imidlertid at denne rapporten gir et bilde av situasjonen og at den blir lagt til grunn for det langsiktige arbeid med å holde banene på akseptabelt nivå. Det er viktig at de investeringene og de spillemidler som er satt inn i anleggene får en best mulig utnyttelse til glede for idretten og lokalsamfunnene. Vi er åpne for kommentarer til rapporten. For den enkelte kommune og interessenter rundt den enkelte bane ligger det ved kun rapport for egen bane. For de øvrige ligger det ved rapport fra alle banene. Vi beklager at omstendigheter har ført til at denne rapporten kommer sent. Med vennligkritsen Nor Fr(idrettsforbund LOI Petter Sandvig Ternisk konsulent E Mowbdsronsor lop Norsk Member of: Internalional Association of Alblelics Federalions (IAAF) 0840 Oslo. Norway Til Fax and European Athrelics (EA) frirclrelt@jniclrell no, Inlernell KNAvinickell.no, Org. nr.: MVA. Konlonr

2 Rapport narsk friidrett Anleggsbefaring Sør-Trøndelag 31. mai -2. juni 2015 Befarte anlegg 1.Oppdal Sentralidrettsanleuu Oppdal Kommune Ørland Stadion Orland Kommune Lundamo Friidrettsanlegu Kvinnherad Kommune Lensvik Agdenes Sentralidrettsanlegu Kommune Daluård Friidrettsanlegg Trondheim Kommune Orkanuer Orkdal Idrettspark Kommune Trondheim Stadion Trondheim Kommune Moan Idrettspark Skaun Kommune øya Friidrettsanlegg Hommelvik Kommune Selbu Sentralbane Selbu Kommune

3 norsk friidrett Hvem er vi? Norges Friidrettsforbund Oslo TIL E-post: Johuni Handstad, Strandvegen 71, 9007 Tromsø Tlf E-post: johnni.handstaki,tromsfylke.no. Ane Eikehaugen, Dyrnesodden 26, 4329 Sandnes Tlf E-post: ane.eikehaugeng±sandnes.kommune.no Anne Farseth, Veslekroken Oslo Tlf E-post: anne.farseth(o hotmail.no Runar Tyssebotn, Krokeidevn. 463, 5244 Fana TIL E-post: runar.tyssebotn@multiconsult.no Ole Petter Sandvig, Norges Friidrettsforbund Oslo - TIL E-post: ole.petter.sandvig(g friidrett.no Hvordan er vi organisert? Anleggsutvalget har et underutvalg. Det heter Anleggskontrollutvalget. Dette utvalget ledes av Johnni I landstad og er ansvarlig for at de to årlige anleggskontrollrundene gjennomfores etter oppsatt plan fra tidligere. Ane Eikehaugen. Anne Farseth. Runar Tyssebotn ou Ole Petter Sandvig er faste medlemmer av dette utvalget. Anleggsutvalg: Kalle Glomsaker. leder Johnni Håndstad, leder anleggskontrollutvalget Ane Eikehaugen Anne Farseth Runar Tyssebotn Ole Petter Sandvig I saker der det er aktuelt, tiltrer President og Generalsekretær for å understreke aktuelle sakers betydning i NAF. Anleggsutvalgets mandat Anlegusutvalget er NFIA overste fagorgan i alle sporsmål knyttet til anlegg. Det gjelder anleggssporsmål knyttet til: - Plan og utviklingsarbeid på alle forvaltningsnivå kommune/fylkejstat. Fagråd knyttet til politisk arbeid. Rådgivning i byggesaker. Radgivning innen drift av anlegg. Radgivning innen vedlikehold av anlegg Sertifisering. kontroll og godkjenning av anlegg. Delmål: Å sørge for at det utvikles, planlegges, bygges og drives anlegg i henhold til NFIFs handlingsplaner bygd på vedtan strategisk plan. Å sorge for at NFIF oppfattes som en faginstans i anleggsspørsmal knyttet til friidrett. Det gjelder alle utbyggere og eicre på alle forvahningsnivå. ( Kommune fylke stat.) Være innovativ og i forkant når nye typer anlegg skal utvikles. Sentrale arbeidsoppeaver: - Sørge for at NFIF har knyttet til seg nødvendig kompetanse til å gi svar på alle spørsmål knyttet til anlegg. Sorge for å utvikle en modell for en Friidrettshall/Flerbrukshall for friidrett ott samarbeidende idretter. Sorge for å utvikle en standardmodell av et nærmiljoanlegg-friidrett. som gjør hopp løp kast til motiverende aktiviteter i skolegarden. Være pådriver og radgin er i alle typer nærmiljoanlegg. Hovedfokus rettet mot skoleanlegu. Det gjelder både ordinære nærmitmanlegg og -Mindre kostnadskrevende nærmiljoanlegg-. Være ct synlig kontaktorgan som tilbyr anleggsteknisk kompetanse til ciere og brukere av anlegg. - I samarbeid m tsavdelingen i Departementet sorge for utvikling og oppdatcring av nødvendig kurs og infori ateriell, samt kontrollmateriell. Avholde et årlig anleggsmote med ld artementet for drofting av status OE nye planer

4 _714norsk friidrett Utvalget skal bestå av leder og 5-6 personer med interesse for ou kunnskap om anlegu ou anleggstekniske sporsmål. Utvalget må i tilleuu ha kompetanse på offentlig forvalting når det gjelder planarbeid Kompetanse på tildelinusprosedyrer for spillemidler er en fordel å ha i utvaltzet. Utvaluet kan danne ei undentruppe som har spesiell teknisk kompetanse til oppuaven med inspeksjon. kontroll og sertifiserinet av anlegu. for å sikre en enhetliu anleguspolitikk i NFIF. bor administrasjon og styre være representen i wvaluet. Sertifisering av friidrettsbaner Norsk Friidrett utsteder eune sertifikater for baner med kunststoffdekke for friidrett. Dekke-og merkingsleverandors dokumentasjon på sitt arbeid danner noe av erunnlauet for sertifikatet. Senifikalet består av et 4 siders skjema med opplysninger om banen. merkinuen og utstyret. Skjemaet fylles ut av banecier i to eksemplarer som begge sendes til NFIF. Ft eksemplar returneres underskrevet og er gylditt for 4 år. Ved nonnal utviklinu for et anlegg \il uvlditzheien utvides med 4 nye år for en noe storre prosedyre kan gi en ytterligere utvidelse. Sertifikatet er en betingelse for å arrangere norske mesterskap og elitestevner og er ellers et utirykk for anleugets kvalitet. Skjema kan faes fra Norues Friidrensforbund. Norsk Standard Standard Norge har publisen en Norsk Standard for Drift og vedlikehold av utendors idrettsanlegg NS Idrettsanlegg Drift og vedlikehold Byggemerings Forlatz har utuitt en undervisnings-og referansebok om drift ou vedlikehold av idrettsanlegu. ISBN Vedlikehold fjerne mose eller rense skitten bane. Mose er svært vanskelig å bli kvitt om den har fått etablere seg i banen. Dess lenger det går før man fjerner den. dess vanskeligere blir det og banens brukelige levetid forkortes. For å få fiernet mosen så kan man bruke jernsulfat eller algefjerner. Disse midlene trenger fuktighet for å fungere, men uansett trenuer man en grundig dyprens etterpå for å kunne få dette opp. Konferer med den som skal dyprense hvordan midlene bør anvendes. Jernsulfia kan skal.fr.s.fra bl.a: Hjelle Kjemi Bergen. Tif eller Kronos Titan Fredrikstad. Tif Algefierner kan skalks ft-a bta: NorDen Olje AS. TIf eller OCCO Norway AS. Tlf Pvprensing: Miljørens Norway AS. Arsenunet Rong. Tlf postmiljorensnorway.no Eivind Kristian Skjolden. Glads vei Oslo. Tlf eivindks@online.no t

5 norsk frildrett Rapporten vil bli sendt til: Kulturdepartementels Idrettsavdeling Sor-Trøndelag Idrettskrets Sor-Trøndelau Fylkeskommune Sor-Trøndelag Friidrettskrets Oppdal Kommune Oppdal Idrettslag Melhus Kommune Vollan Idrettsklubb Trondheim Kommune Lundamo Idrettslau Malvik Kommune Heinidal Idreitsforeninu Orland Kommune Byasen Idrettslau Aådenes Kommune Selsbakk Idrettsforeninu Orkdal Kommune Trondheim Friidreu Skaun Kommune Strindheim Idrettslag Selbu Kommune Ranheim Idrettslag Oppdal Idrettsråd Nidelv Idrettslag Melhus Idrettsråd NTNUI Trondheim Idreusråd Hommelvik Malvik Idrettsråd Idreuslauet Yrjar Orland Idrettsråd Lensvik Idrettslag Agdenes Idrcusrad Orkanger Idreusforening Orkdal Idrettsrad Orkdal Idrettslag Skaun Idrettsråd Borsa Idrettslaå Selbu Idreusråd Selhu Idrettslau Rapporten vil kunne innholde de anlegg som er relevant for adressaten. På denne befaringen deltok: Anleguskontrollutvalget Anne Farseth Kalle Glomsaker Iohnni Handstad Runar Tysseboin Ole Petter Sandviå Fra Sor-Trondelag Friidrettskrets: Ola Sakshaug, daglig leder Sorifrondelag FIK (Dalgård. Trondheim Stadion. Hommelvik, Brekstad, Lensvik, Orkanuer. Borsa) Kjell Arve Husby (Oppdal) Frode Stensås (Lundamo) Arne Brevik (Dalgard. Trondheim Stadion)

6 Oppdal sentralidrettsanlegg Oppdal Kommune ( ) Fakta: Type: Fullt anlegg (6 baner) Fast dekke: 1988 Baneeier: Oppdal Kommune Oppdal Kommune: (SSB ) took - t LE - ikke ezne toaletter som er åpne for brukere og Tilstede: Anleggskontrollu alget (Johnni Håndstad, Anne Farseth, Runar Tysseboln, Ole Petter Sandvig). Kalle Glomsaker, styremedlem med anlegzsansn ar i Norges Friidrettsforbund, Eirik Kvål, Oppdal kommune, leder teknisk drift, Idar Heggvold, Oppdal kommune leder kommunal drift, Per Ivar Forbrezd, Oppdal kommune, kommunal drift, Rune Hagen, leder Oppdal Idreltsråd, Ola Rølveit, ordfører Oppdal kommune, Tor Mæhle, Vollan IK, friidrettsgruppa. Kjell Arve Husby, Vollan IK/Sor-Trondelag FIK, Christin Gjønnes, Leder Oppdal IL Bruk Friidrettsgruppen har god aktivitet og flere ukentlize treninzer, men sliter med å fotballen til å respektere friidrettens treningstider. Anlegget er skolenært (barne-, ungdoms- og videregående skole) og har mye skolebruk på daztid. Deltakere på befarinzen hadde litt ulik oppfatning om grad av mosjonsbruk av anlegget, men ifølge flere er dette så en vik " bruker e. Lokalisering, adkomst, omgivelser, miljø Anlegzet ligger nordvest i Oppdal sentrum, med friluftsområder rundt. Det er skiltet til anlegget, men ikke fra hovedvei. Anlezget har flott beliggenhet med grønn ramme av natur og nærhet til andre treningsarealer som kunsteress. Det er gode parkerinzsmuligheter og selve banen er lett tilg.engeliz. Anlezget har Planvurdering, anleggsdetaljer, skader/utbedringsbehov Banen er et 400 m rundbaneanleee med seks løpebaner rundt hele banen. Anlegget har kunststoffdekke på rundløpsbanen, i nordre sektor og i tillegg til spydtilløp i sondre sektor. I midten 02 deler av sondre sektor er det zressdekke. To hoppegroper ligger uten for oppløpssiden i øst. Søndre sektor har vanngrav og kulering og sektor.diskosbur er plassert i nordre sektor. Område for høydehopp ligger også i nordre sektor. Grunnforholdene i området består av grus. Banen er prosjektert av Svein Aune AS og har eode planløsninger. Den ble bygd i 1988 med

7 dekke av typen Spurtan. Det er ikke rehabilitert siden den ble bygd. Dekket drenerer godt og er plant wen vescntlige ujevnheter. Et unntak vedrørende setninger er en registrert setning i overgang mot vanngrav hvor det tydeligvis ikke ble komprimert tilfredsstillende ved bygging. Noen skader i dekket er reparert. Det kan observeres en del små sår i dekket. Selve dekket er generelt nokså slitt. giores antas det at dekket varer ytterligere år for det må gjøres en storre rehabilitering. For en begtenset rehabilitering nå, anbefaler vi at det på forhånd gjores en nærmere kartlegging av tilstanden slik at det kan vurderes om det er noen parti som bør skiftes ut helt ned til asfalten pga. mye mose eller lav i dekket. Det må også påregnes at tekniske elementer som satsplanker og stavbronner med mer må skiftes eller repareres under rehabiliteringen. Merkingen på banen er generelt slitt og til dels vanskelig å se. Merkeplan fmnes hos kommunen, men er ikke hengt opp på anleguet. Banedekket var godt renujort under befaringen. Det blir dyprenset hvert år og dette ble senest utført i vår. Oppdal kommune utfører vedlikehold av banen. Det er noc mose og lav i dekket, spesielt på bortre langside, i de ytre banene i søndre sving, i spydtilløp og i innløpet til vanngrava. På utsiden av banen er det lagt åpen asfalt (drensasfalt) som er skadet. Deler av disse overflatene bor fjernes og erstattes med nytt dekke. Stevnefasiliteter, sikkerhet, renholdsrutiner, utstyr. Sarg rundt banen er ikke montert, men skal visstnok finnes pa lager, i dårlig forfatning. Hindergrav på plass, men ikke godkjent vanngravshinder, og øvrige hinder mangler To lenudeuroper ligger på yttersiden av lopebanen, men alle planker er i dårlig forfatning 02 bør skiftes. Diskos/sleggebur er ikke høyt nok og er av en slik type at det ikke kan godkjennes for sleggekast, men til nød for diskos. Spydtilløp ser OK ut, men kan bli sleipt på grunn av tendens til mose og lav vekst. Kulerinu er OK, men stoppbrett bor skiftes og det er noe tilgroing i kulesektoren. Det er 27 ar siden banen ble bygd og vår vurdering er at dekket bør rehabiliteres med leguing av ny struktur med det første for å hindre at basisbelegget brytes ned. Hvis dette Ved forrige befaring for I0 år siden lå det et beskyttelsesdeksel over kuleringen. men det

8 opplyses nå om at dette er ødelagt og ikke erstattet. Stavtilløp ser OK ut, men anlegget mangler stavstativ og stavmatte. Området for høydehopp ser også OK ut, men med samme problematikk som for spydtilløp - kan bli sleipt. Høydematte og høydestativ finnes i tilstøtende idrettshall, og det synes veldig tungvint ut å matte fiytte den over til anlegget hver gang det skal benyttes. Anlegget har ikke matte. fasiliteter for idrettslauet på stedet, og dette har vært et savn for laget ifølge lagets representanter på befaringen. Det har vært diskutert å få bygd et nytt arrangementshus, lager, klubbhus m.m. mellom brukerne, og spesielt for fotballen og friidretten, men hittil har det blitt med praten. Når det gjelder renhold og %edlikehold så gjøres dette sporadisk og etter påtrykk, uten skikkelige rutiner for dette. Friidrettsdekket dyprenses og rengjøres riktignok hvert år og ellers er det litt spyling ou kosting. Det synes å mangle uode rutiner for renhold og vedlikehold, 02 det finnes lite tilfredsstillende utstyr for å kunne døre dette. L-Orf Det finnes bare noen få hekker på anlegget og de er i darlig forfatning. Anlegget har en speaker-og tidtakerbu med redskapsbod i underetasjen som begynner nå å bli i dårlig forfatning. Underetasjen står åpen døgnet rundt, og det meste av idrettsutstyret er enten ødelagt eller i så dårlig forfatning at det ikke tilrådes benyttet. Det finnes et lydanlegg og det er montert 2 faste høyttalere på anlegget. Elektronisk tidtakerutstyr finnes ikke, og i den grad det er behov så leies/lånes dette inn ved arrangement. Lysmaster finnes langs oppløpssiden (Oppløpssiden brukes som 1 sløj.e vinterstid). Sammendrag, anbefalinger. Oppdal Sentralidrettsanlegg er et flott anlegg, sentralt plassert i Oppdal, med gode rammer og plassert nær skoleanlegg. Idrettsanlegget ble anlagt i 1952 og fikk fast dekke for friidrett i Dette fritdrensdekket har tjent idretten på Oppdal siden den gang uten dekkerehabilitering, kun med ny oppmerking i den ene svingen. Det vil si at man har fått 27 år ut av den opprinnelige investeringen, hvilket å må sies å være svært bra. Anlegget mangler et skikkelig lager for lagring av utstyr. Garderober finnes i tilknytning til idrettshallen. Del finnes ikke noe eget klubbhus med arrangementstekniske Men nå har man kommet til et veiskille. Fritdrettsdekket er i praksis utslitt, merking, med unntak av den svingen, er nesten borte og

9 i alle fall for svakt til ordentlige konkurranser. Dekket rar stadig tydeligere svarte partier, fordi overflaten har blitt slitt vekk og det er basisbelegget man ser komme gjennom. Det er tre alternativer for rehabilitering av et friidrettsdekke, avhengig av hvor langt forfallet har kommet. Dersom banen fremdeles drenerer vannet godt, så kan det Tæremulig med en overflaterehabilitering med påsprøyting av en ny topp. Dette har en kostnad på 1-1 '/2milIion kroner på et anlegg som dette. Dersom banen drenerer darlig eller basisbelegget har blirt for slirt, må dekket tas av ned til asfalt o nytt dekke le es. 1 1._ alternativet. I interesse av å beskytte mest mulig av den opprinnelige investeringen, mener vi at man nå bør handle raskt. Vi vil foreslå at man kontakter en av dekkeleverandørene og be om et uforbindtlig oversikt over hva som bør gjøres og et kostnadsoverslag på det. Siden kan man legge jobben ut på anbud. Kostnaden for dette vil være omtrent 3 ganger høyere enn det første alternativet. Den kan også være at deler av banen må tas etter det ene og deler etter det andre alternativet. Vår erfaring er at nesten alle steder i landet er den underliggende asfalten grei til å bruke på nytt. eller med reparasjon på mindre områder. Det tredje alternativet er å ta også asfalten vekk om den ikke er brukbar. Dette vil i realiteten gi et nytt anlegg over grunnarbeidet og gir en omtrentlig dobling av kostandene i forhold til alternativ 2. Denne type jobb vil være spillemiddelberettiget og også berettiget til momsrefusjon. Vi gjør samtidig oppmerksom på at da kommunen aksepterte spillemidler til dette anlegget, så forpliktet man seg samtidig til å holde anlegget åpent og vedlikeholdt for bruk i 40 år. Kulturdepartementet kan kreve beviluede spillemidler tilbakebetalt ved mislighold. Flere idrettsanlegg i Norge har fått slikt krav. Så vidt oss bekjent, så har man alle steder fulgt dette opp med en rehabilitering av det eksisterende anlegget og også da fått s illemidler på denne rehabiliterin en. Vi tror at Oppdal Sentralidrettsanlegg er mulig rehabilitert etter det første alternativet, men at vi nå er farlig nær at hele eller deler av anlegget må rehabiliteres etter det neste Det meste av stadionutstyret er enten nedslitt, ødelagt eller forsvunnet. Vi vil i den forbindelse gjøre oppmerksom på ordningen om spille midler for utstyr, hvor det meste av slikt utstyr er søkeberettiget. Man kan oppnå inntil 30% spillemiddelstøtte og det er kun idrettslag som kan søke til sine respektive særforbund. Flere steder i landet spleiser man på de resterende 70%.

10 Man bor sørge for at det lages en vedlikeholdsplan for anlegget. Vi cjor oppmerksom på at dersom man arrangere konkurranse på rundbanen uten at sarg er montert, trencer man mange kjegler, ca 80. plassen rundt banen. En bane konstruert for sarc og hvor sargen ikke er på plass er 62.8cm for kon pr runde og ville medfore at resultater ikke blir codkjent. Vi haper at Oppdal Kommune nå benytter denne anledning til icien å bringe dette flotte anlegget opp pa et godt nivå til glede for befolkningen, skolene o r idretten i Op dal

11

12 á

13

14 Hentet fra: Idrettsanlegg - Drift og vedlikehold ISBN Gjengitt med tillatelse fra Byggenæringens Forlag AS Friidrettsanlegg 71" OLE PETTER SANDVIG arj i ka W Afå. 4.1 Oversikt over anleggs- og dekketyper Hva er friidrett - definisjoner Friidrett er tradisjonelt en utendørsidrett som foregår sommerstid. I de senere årene har friidrett, som andre utendorsidretter, hatt en stadig viktigere konkurransesesong innendørs på vinterstid. Også for utendorsidrenen har anlegg innendors blitt stadig viktigere for den kvalitetstrening som må legges ned i vinterhalvåret - for å kunne prestere godt utendors. Hva er en frildrettastadion? En standardmendørs friidretisstadionhar en tundløpsbanepå 400 m med to langsiderog to svingerog en sprintbanesammenfallende med den ene ellerbegge langsiderfor 100 m og 110 m hekkog med start og stoppfelt.antall baner er 6 eller 8 for en fullverdigstadion, men færre baner kan også brukestilmindrekonkurranserog tiltrening. Svingenes radius kan variere mellom 35 og 38 m, mens standard er 36,5 m. Denne størrelsen gir plass til en fotballbane innenfor friidrettsbanen. Fireøvelsesgrupper Fnidrettenpåbaneharfire øvelsesgrupper: leps-,hopp-og kastøvelserogkappgang. Utoverøvelsenesomutførespå etfriidrettsanlegg, besterfriidrett ogsaavløppågateoglandevei, motbakkeløp(fielløp),turmarsj, ultraløp(palangedistansersom 100kmeller24hmer)ogandre moonsløp, Kombinasjonsanlegg for friidrett og fotball beskrevet i rammen over, er vanlig i Norge. Men kombinasjonen trues av omlegginger til kunstgress, noe som vil stenge ute de fleste kastøvelsene og gi en bruksfrekvens for fotball som friidretten vanskelig kan leve med. Det byr på problemer å utove friidrett i en slik kombinasjon da jo fotballen ikke holder seg innenfor sine sidelinjer. Figur4.1.1-Her blir Henrik ingebrigsteneuropamesterpå 1500 m i Helsingforsi På whokasnettressurs.no kan du ellerslinne linkertilnorsk friidrettshistorie.foto:thore-erik Thoresen 71

15 FRIIDRETT : LøpebaneI=400m 6 baner 6 1,22m Rundepsbenens lengde regnes0,3rn1rasargen Lri \ * \\\\ ) _ A. A i---\ / A ar, Sta roo L, i Sand R = Radiuskurve for løpebanekan vere mellom35.0m og 38.0m. Optimalradius = 36.5m A = Avstandmellomsenterpunktenefor kurve.a varierermed radius. FRIIDRETT. STADIONTYPEA 6 BANER BELYSNINGSSERKE : 11Lt.NS-EN12193 ALLELIALI IIETER 2003 KULTUR OGKIRKEDEPARTEMENTET IDRETTSAVDELINGEN Figur4.1.2: Dennefulle tegningenav en friidrettsbanehar kun6 baner,mengjengiren sikrereplasseringav et kastbur. Kilde:KUDsIdrettsavdelingsskisseTypeA

16 FRIIDRETTSANLEGG KAPITTEL 4 For trening, og gjerne i forbindelse med skoler, bygges det ofte delanlegg for friidrett. Her kan det trenes i tekniske ovelser (hopp og kast) og i sprint, men ikke rundbaneløping. Delanlegg bygget med fullverdig dekkekonstruksjon og med riktig utstyr for de aktuelle ovelsene gir en billig anleggstype med mulighet for effektiv trening på relativt små arealer. Dersom en ikke har rundbane, kan de enkelte øvelsene også spres på en utradisjonell måte og tilpasses varierende terreng. Innendørs frildrettsarena En standard innendørs frildrettsarenaer formet på samme måte som en utendørsbane, men har en tundløpsbane på 200 m. Standard svingradiuser 17,2 m, og svingerforetrekkesdoserte. Også flater uten rundbane og flate gulv med et dekke beregnet til piggsko, kan brukes til friidrett. Innendørsarenaenvil ikke bhytterligereomtalt i denne boka. Dekketyper Grusdekker Nye friidrettsbaner med grusdekker bygges i realiteten svært sjelden. Fram til 1960-tallet var imidlertid alle friidrettsbaner i Norge belagt med grus av ulik type. De mest vanlige var: koksgrus naturgrus tilsatt bindstoffer (matjord e.1.) maskingrus 0-4 (subbus) knust rød alunskifer Figur4.1.3:Herserduto btder framediastadioni Grongsomer etgrusanlegg. Foto:OlePelter Sandvig 73

17 RAPITTEL 4 FRIIDRETTSANLEGG Noen eksisterende baner blir imidlertid tilført ny grus til helt eller delvis utskiftning av gammel grus. Utskiftning skjer som oftest på grunn av at grusen knuses over tid, og enkelte typer vil da ikke lenger drenere regnvannet særlig godt. I dag brukes ofte samme grus som på grusbaner for fotball og skal behandles på samme måte. Det henvises derfor til kapittel 3.3 om grusbaner for fotball. Imidlertid bor en friidrettsbane ha en fastere overflate enn en fotballbane, hvilket tilsier at den må tromles bedre enn en fotballbane. I Kulturdepartementets register over idrettsanlegg finnes per 2012 omtrent 550 grusbaneanlegg for friidrett. Gummlasfaltdekker I en kort periode på 1970-tallet ble det anlagt noen friidrettsbaner i Norge med gummiasfaltdekke. Dette var starlen på utviklingen mot "faste" dekker for friidrett. Dekket var et porøst asfaltdekke med innslag av kork og gurnmigranulat. Oppmerkingen var permanent etter maling og vedlikeholdskostnadene lave, men funksjonelt var dekket ikke tilfredsstillende. I dag finnes det ingen slike baner i Norge. Tartanharblittdagfigtalepådenne typeidrettsdekker,mener egentlig et varemerkenavnblhørende detamerikanskekonsernet 3M(MinnesotaMiningand Manufaciuring)somproduserte dekketunderdettenavnet.senere komdetandreogbedretyperpå markedet.tartanharaldrivært lagtpånoenbanei Norge. Kunststoffdekker Fra midten av tallet kom en ny type dekke, bygd opp med det elastiske kunststoffet polyuretan (P1JR) som bindemiddel og med mer eller mindre tilslag avgummigranulat. Dekket var mm tykt og ble lagt på et asfaltunderlag. Det første kjente kunststoffdekket av denne typen var tartan som lå på friidrettsbanen ved de Olympiske leker i Mexico City i Dekket var vanntett og ble glatt i regnvær. I Norge har vi så og si fra starten av klimatiske grunner gått inn for å legge dekker som slipper vannet gjennom. Dette er utstøpte belegninger med et åpent struktursprøytet slitesjikt på toppen. Totaltykkelsen er ca Ofteomtalesdekkersom tartan, mendet er alltidet eller annet kunststoffdekkeslik vi ogsa har det her på baneni Halden.Foto:Ole PetterSandvig. 74

18 FRIIDRETTSANLEGG KAPITTEL 4 Figur4.1.5: Herser dul1t av kunststoffdekketpå Haldenstadion.Foto: Ole PetterSandvig mni ferdig sproytet. Dekket legges på et to skikts drensasfaltdekke slik at vannet slipper gjennom og ned i drenssystemet under asfalten. Disse dekkene har en antatt levetid på år dersom de vedlikeholdes tilstrekkelig. Dekket kan toppsproytes og merkes på nytt og oppnå ytterligere levetid. Avhengig av vedlikeholdet og hvor godt banen drenerer vann, kan slik toppsproyting gjøres flere ganger. Flerestederi dennebokabrukes betegnelsenvanngjennomtrengeligedekkeristedenfor vanngjennomslippeligedekker (sekapinel7). Strenge krav og vedlikeholdsgaranti Dekkeleverandørene skal i henhold Kulturdepartementets Idrettsavdelings (KUD/I) "Standard anbudsbeskrivelse for vanngjennomslipplige friidrettsdekker" gi en vedlikeholdsgaranti på 5 år. Ved bygging av slike anlegg for friidrett må det tas spesielt hensyn til grunnforholdene. Det er nødvendig å kjenne nøye grunnen en bygger på. En slik friidrettsbane har et krav til ekstrem planhet over lang tid. Setninger på en slik bane medfører betydelig forkortet levetid, og det skal kun få millimeter til før banen må regnes som ubrukelig. Per var det 131 komplette anlegg av denne typen i Norge som har 6 eller flere løpebaner. I tillegg kommer 23 baner som har fierre enn 6 rundbaner og 59 anlegg uten rundbaner. I tillegg dette igjen kommer ulike innendorsanlegg for frlidrett. Fortsatt er aktiviteten hoy for å bygge ut flere baner. Det er 4-5 produsenter som konkurrerer om kontraktene i Norge. Utenfor Norge finnes flere typer dekker vi ikke legger i Norge. Først og fremst finnes det en rekke eksempler på tette dekker fra de samme produsentene som lager de struktursproytede typene som ligger i Norge. Disse dekkene legges oftest ut med asfaltleggere. Store aktører på dette markedet er tyske Polytan (som er markedsleder i Norge), sveitsiske Conica (BASF-konsernet) og tyske Berleburger (med dekkenavnet Regupol). Berleburger var leverandor av dekket som lå i Berlin under VM i friidrett i

19 KAPITTEL 4 FRIIDRETTSANLEGG Figur Mondo finnes kun på et anlegg Norge, Vadsø stadion, og er lagt pa 1970-tallet. Foto: Ole Petter Sandvig En produsent skiller seg ut, italienske Mondo, som prefabrikkerer et teppe som limes pa et asfaltunderlag. Dekket består av fiere sjikt med gummi som "sveises" sammen i en vulkaniseringsprosess, og ligger på veldig mange av de banene som har vært vertskap for OL og verdensmesterskap i friidrett. REPETISJONSSPØRSIVIAL TIL Hvilke fire øvelsesgrupper består friidretten av? 2 Hva er målene på en standard utendørs friidrettsstadion som inkluderer en rundløpsbane på 400 m med to langsider og to svinger og en sprintbane? Hva skiller denne fra en standard innendørs friidrettsarena? 3 Hva skjuler seg bak betegnelsen tartan? 4 Beskriv oppbygningen av et vanngjennomslippelig friidrettsdekke (kunststoffdekke) slik de legges i dag. TIL ETTERTANKE Det kan være avgjørende at et kunststoffdekke er vanngjennomslippelig i vårt klima. Nevn noen gode grunner til det ut fra det vi har tatt opp i Oppmerking og vedlikehold Oppmerking Oppmerking av friidrettsbaner Et friidrettsanlegg skal måles opp og merkes for alle aktuelle øvelser som inngår i det normale øvelsesprogramrnet for friidrett i Norge, også for aldersbestemte klasser. Det internasjonale friidrettsforbundet (IAAF) har utarbeidet en internasjonal merkeplan (2008) som inneholder alle data for oppmäling og oppmerking for ct komplett konkurranseanlegg for friidrett. 76

20 FRIIDRETTSANLEGG KAPITTEL 4 Deninternasjonalemerkeplanen kanlastesnedfrainternett: ~viaaf.org Merkeplanenskal suppleresmednasjonalemerker ogspesiellemerkerforhekkelepi aldersbestemteklasser.merkene for hekkenekanlastesned franorgesfriidrettsforbunds nettsider: Oppmerking av anlegg med kunststoffdekke På anlegg med kunststoffdekke er oppmåling og oppmerking av anlegget en del av leverandorens kontrakt. Baneeieren må imidlertid sorge for uavhengig kontroll av oppmerkingen utfort av kvalifiserte firmaer/ etater (f eks. kommunens oppmålingsetat). Bare slik kan NFIFs stadionsertifikat fylles ut og bli godkjent av NFIF og KUD/I. Eventuelle feil og mangler må umiddelbart rettes av leverandøren. Oppmerkingen inngår i femårsgarantien og regnes som permanent. Rundbanens lengde i innerste bane skal være 400 m målt 30 cm utenfor lista eller sargen.hver bane er 1,22 m bred, og alle ovrige baners lengde måles 20 cm utenfor streken som begrenser banen til venstre. Sargen er forankret i underlaget med festeelementer som har en pigg som skal ned i en hylse. I tillegg bor det være mange støtteelementer for å sikre at den blir liggende støtt og ordentlig. Avstanden mellom feste-/stotteelementene bor ikke overstige 75 cm. a Figur4.2.1: Dissebildeneviserat sargener forankreti underlagetmed festeelementersom haren piggsom skal ned i en hylsepå en rundbane. Foto:Ole PetterSandvig 77

21 KAPITTEL 4 FRIIDRETTSANLEGG Oppmerking av anlegg med grusdekke På anlegg med grusdekke må banen merkes på nytt hver gang det skal arrangeres stevner etter at banen har vært harvet/sloddet og brukt en periode. Oppmerkingen skjer med kritt og vanlig monuell merkemaskin. Vanligvis blir all oppmerking av start- og vekslingsstreker, av hekke- og hinderplasseringer m.m. merket permanent på kantsteiner utenfor banen eller på sargen (lista) som vanligvis begrenser banen mot innenforliggende areal. Likevel er merking av grusbanen et meget tidkrevende vedlikeholdsarbeid som krever stor noyaktighet. Omfanget er avhengig av bruksfrekvensen på anlegget, spesielt hyppigheten av arrangementer. En komplett oppmerking av et anlegg med grusbane for et stevne tar ca. 3-5 timer. Vedlikehold Vedlikeholdsrutiner og omfanget av vedlikehold er avhengig av grunnforholdene og banens oppbygning, inklusive drenasjesystemet. Type banedekke og bruksfrekvens spiller også en stor rolle for vedlikeholdsarbeidet. Vedlikehold av kunststoffdekker Kunststoffdekkene legges i dag av spesialfirmaer (tyske, sveitsiske, svenske, hollandske). I henhold til "Standard anbudsbeskrivelse" fra KUD/I skal det gis garanti mot slitasjeskader i de første fem bruksårene. Garantien gjelder ikke hvis skadene skyldes dårlige grunnarbeider (setninger, telehiv al.), dårlig renhold eller gaibruk av maskiner od. Tunge kjoretoy bor ikke kjøre på banedekket annet enn under helt nodvendige omstedigheter. Generelt bor ikke rattet dreies med stillestående hjul da vi kan ristkere at dekket følger hjulet i stedet for at hjulet dreies oppe på dekket. Deter utarbeideten Norsk Standardforvedlikeholdav idreltsanlegg:n53420-zj:2011 Driftogvedlikeholdav idrettsanlegg. Renholdsarbeid og reparasjonsarbeid Renholdsarbeid og eventuelt reparasjonsarbe d omfatter følgende: Renhold en til to ganger hver uke med suge/børste/blåsemaskiner eller spyling på de mest forurensede arealene, f eks. ved hoppegropene og områder utsatt for løvfall eller andre organiske materialer. Vedfeiing må vi bare bruk kost med myk bust. Stri bust vil slå av granulat i toppen og slite av en del av merkingen. Brukes håndholdt høytrykksspyler på kanter eller spesielt forurensede områder, bør trykket ikke være over 120 bar av de samme grunner som feiing med stiv bust. Dyprensing (spyling) hvert til annethvert år, avhengig av lokalt forurensningsivå, med hoyttrykksspylemaskin som åpner porene og opp- 78 Figur4.2.2: Folloallmalmedhjul kanvære kildetil ekstra slitasjepa et kunststoffdekke.del er viklig al de ikkestar i sammeposisjonover langtid. Foto: HeleneBugge

22 FRIIDRETTSANLEGG KAPITTEL 4 lomouginei a...., - %%; riull Fi 11" PI Figur Renholdsarbeid. Foto: Ole Petter Sandvig Skal tunge kjøretøysta pa dekket en stund, ved f. eks. bruk av lift til reparasjon eller andre jobber. bør tyngden fordeles under hjul og støtler for ikke a komprimere underlaget. En gang i aret bør det arrangeres befaring med dekkeleverandøren som skal registrere og utføre nødvendig reparasjonsarbeid ihht. avtale garantiperioden. rettholder vanngjennomtrengligheten. Denne maskinen spyler vann under hoyt trykk skrått ned i dekket og suger også vannet opp igjen. Denne tjenesten kan kjøpes inn, og det er et par aktører på det norske markedet, ved siden av at enkelte baner eller samarbeidende baner disponerer slike maskiner. Utbedring nv skader som måtte ha oppstått etter bruk av maskiner Oppfriskning av enkelte av de mindre merkene kan også med noe mellomrom være aktuelt. Til slik merking bor vi lage sjablonger og benytte maling på sprayboks. Renhold én gang I året kontrollere sluk og avløpsledninger fleme eventuelt ugras, gress og liknende i overgangen mellom kunststoffdekke og kantsteiner (også ved bruk av ugrasmidler) registrere eventuell telehiv og setninger og disses eventuelle utvikling reparere og montere sarg (fist) etterfylle sand i sandgropene. Sanden bør være av vasket og ikke knust masse, komstørrelsen på 0,2-2 mm og andelen finstoff bør ikke overstige 5 %. Etter omtrent ti år bor en vurdere gjenværende levetid for det dekket som er lagt. Med et godt vedlikehold vil normalt dekket da bare ha kommet halvveis i brukstiden. Bedommes på et shkt tidspunkt merkingen som slitt, bor det overveies å gjore en full remerking av alle streker. Dekkeleverandorene utforer slike tjenester. Etter ti år bor vi også planlegge arbeidet for å få budsjettmidler tilgjengelig til en nødvendig rehabilitering av kunststotfdekket. 79

23 KAPITTEL 4 FRIIDRETTSAIILEGG Figur4.2.4: Rehabiliteringsarbeidav kunststoffdekker.til venstreser vi retoppingav en løpebane(medpolytanpur)i Beijing.Til høyrearbeidesdet medretoppingav en løpebanei Pliezhauseni Tyskland.Margbildetviser oppmerkingav en banesammested. Foto: PolylanGmbH Forutsatt at dekket fremdeles drenerer godt, vil arbeidet bestå av: høytrykksvasking av alle flater eventuell reparasjon/utskiftning av areal som er nedslitt sprøyting av banen med PUR-masse i to lag ny komplett oppmerking og en ny merkeplan Slik rehabtlitering vil koste ca. 1/6-del av nykostnaden for dekke. Eventuelle reparasjoner av grunnarbeider, betong- og kantsteinarbeider kommer i tillegg før kunststoffdekket kan rehabiliteres. Dårlig drenering Om dekket ikke lenger drenerer bra, kan det være aktuelt å ta av hele dekket og bygge det opp på nytt. Den underliggende asfalten må i så fall testes for vanngjennomtrengelighet, og eventuelle nødvendige reparasjoner gjøres. Erfaringsmessig er det oftest helt greit å legge nytt dekke på igjen. Banen vil få ny femårs garantr. Rehabilitering av denne typen vil normalt være berettiget til spillemidler etter søknad. Etbanedekkesomerfjernetfra banen,er spesialavfallogskal deponeres dersomen ikkekan få tatidetav til gjenbruksom matter. Vedlikehold av grusdekker Grusdekkene legges vanligvis av spesielle anleggsfirmaer som har erfaring fra vei- og anleggsgartnerarbeid. Normalt benyttes N3420-ZJ og NS3430 som riktig kontraktsunderlag, det vil si at garantitiden er tre år. Men dette forutsetter riktig vedlikehold og et forskriftsmessig grunnarbeid med drenering o.l. 80

24 FRIIDRETTSANLEGG RAPITTEL 4 En grusbane har behov for jevnlig og omfattende vedlikehold for at den skal fungere som brukbar friidrettsbane. Dette gjelder tiltak som: harving (traktor med spikerharv) tromling slodding (traktor med slodd) oppmerking eventuell vanning etter behov Avhengig av bruksfrekvens, nedbør m.m. vil vedlikeholdshyppighet og omfang variere fra anlegg til anlegg. I sesongen må en regne med ukentlig vedlikehold. Hver vår vil det være nødvendig med kontroll av grusdekket og eventuell tilføring av nytt materiale for å opprettholde den riktige korngraderingen. Alt i alt krever grusdekkene betydelig vedlikehold daglig, ukentlig og årlig. Telehiv og setninger på banen vil kreve ekstra vedlikehold hver vår, men det er lettere å utbedre på grusbaner enn på kunststoffdekker. Kestneartifinbinetivedløttheit Anieggekostnedenefor et kunetstoffeilekkeet7istørrebesonien8-7 millionerkroner.tffeverendeforet grusbaneenlegger 1,5 tll2 millioner kroner.i beggetlifellerkommereventuellebevilgedespillemidler tilfralrekk.denne satsener lavereforgrusenleggenn for kunststoffanlegg, og vi forutsetteret komplettanlegg med seks lepebanerog sektorfor hoppog kast, tilsvarende5000 m2dekke. Det er to viktigegrunnertil at det likevelbyggesstadigflere kunststoffanleggforfrildrettenn grusbaneanlegg.for det førsteer bruksegenskapene vesentlig bedre. Resultatene blir bedre og jevnere enn på grusbaner, uansett værforhold.for det andre er vedlikeholdskostnadenevesentlig lavere. Kunststoffdekketer vesentlig mindrearbeidsintensivtenn et grusbanedekke.garanntidenpå fem år, samt mulighetfor rehabiliteringgir lang levetid og langt lavere vedlikeholdskostnaderenn grusbaner.oppmerkingener også permanent. Erfafingstallfra aktuelleanleggi Oslo-områdetviserat vedlikeholdskostnadenepå et kunststoffanleggutgjør fjerdedelenav kostnadene på et grusbaneanlegg.tallene varierer naturligvisavhengig av bruksfrekvens,beliggenhetog kvalitetpå banene. NBISkaldet arrangeres Norgesmeslerskap i fnidrett, stfilesdetbestemtekravtil antall overdekkedetribuneplasser Tribuneanlegg Tribuneanlegg bygges stort sett for konkurranseanlegg med kunststoffdekker. Materialbruken i tribunene avhenger av om tribunene bygges sammen med garderobe- og lagerbygg, eller som frittliggende tribuner direkte på terreng. Det er tre aktuelle konstruksjonsmaterialer: armerte betongskonstruksjoner, varmeforsinkede stålkonstruksjoner og trekonstruksjoner med trykkimpregnerte materialer. Det er avgjørende at grunnen er stabil og ikke utsatt for setninger, og at det er et dreneringssystem som serger for avrenning fra arealet. Vedlikehold av tribuneanlegget er ingen stor post hvis disse forholdene er i varetatt. 81

25 KAPITTEL 4 FRIIDRETTSANLEGG Figur42.5: TribuneanleggfraAskimidreftspark.Foto: Ole PetterSandvig REPETISJONSSPØRSMAL TIL Hvilke øvelser inngår i oppmålingen og oppmerkingen av et kunststoffdekke? Hvilken kontroll av opprnerkingen kreves for at vi skal kunne fylle ut NFIFs stadionsertifikat og få den godkjent av NFIF og KUD/I? 2 Hvordan merkes banen på et anlegg med grusdekke, og hvor ofte bør slik merking skje? 3 Det gis fem års garanti mot slitasjeskader. I hvilke tilfeller faller denne garantien bort? 4 Hvilket renhold anbefales på et kunststoffdekke, og hvilke tiltak bør gjøres en gang i året? 5 Hvilken garantitid gjelder for nystilte grusbaner når vi forutsetter riktig vedlikehold og forskriftsmessig grunnarbeid med drenering o.i.? Nevn fem tiltak som må til i et tilfredsstillende vedlikehold. 6 Hvor store er anleggskostnadene for henholdsvis et kunststoffedekke og et grusbanedekke? Hvorfor bygges det likevel flere kunststoffanlegg for friidrett enn grusbaneanlegg? 4.3 Krav til utstyr og sikkerhet Uts tyr Det er nødvendig med utstyr til friidrettsanlegget både for trening og for å avvikle et ordinært stevne. Internasjonale stevner og mesterskap krever ekstrautstyr som eventuelt kan leies inn eller lånes for anledningen. Kostnaden for slikt utstyr vil fort nærme seg en million kroner. 82 For å sikre utstyret mot hafrverk, tyveri og alminneligforringelse er det viktig å ha tilstrekkelig med lagerrorn og transportvogner på anlegget.

26 FRIIDRETTSANLEGG KAPITTEL 4 Figur4.3:1 Høydehoppstativmed tilhørendemaster.sargensees i bakgrunnen.foto:ole Petier Sandvig Likevel må utstyret vedlikeholdes regelmessig ved stålborsting og maling av ståldeler (f. eks. på hekker) utskiftning av odelagte tre- eller plastdeler (f. eks. på hekker) reparasjon av hoyde - og stavmatter rengjoring og reparasjon elektriske bronner og elektriske kontakter (f. eks. for tidtakingsutstyr og lydanlegg) kontroll av kastbur og dets nett Beskyttelseshus til matter Det har etter hvert blitt vanlig å anskaffe beskyttelseshus til mattene for høyde og stav. De hindrer hærverk og forlenger mattenes levetid ved at de ikke alltid er eksponert for vær og vind. Matter som ligger ute i regnvær, blir ofte vanntrukne og bruker lang tid på å tørke. Våte matter er ubehagelig både under trening og konkurranser. En friidrettsbane skal være utstyrt med en sarg (se side 77) som markerer den innerste kanten av den innerste løpebanen. Etter reglene kan en sloyfe sargen på den rette delen av langsiden, men den skal da erstattes med kjegler som ikke står lengre fra hverandre enn 10 m. Der sargen må fjernes i svingene på grunn av tilløp til spyd eller høyde eller av andre årsaker, skal det stå kjegler med minimum 4 meters mellomrom. Sikkerhet Sikkerheten for brukere og tilskuere på et idrettsanlegg bor tenkes noye gjennom. Det dreier seg forst og fremst om to områder: plassering av faste installasjoner og sikkerhet mot utovere i fart og mot kastredskaper. Sikkerhet på tribuneanlegg faller utenfor rammen av det vi kan gå inn på her 83

27 KAPITTEL 4 FRIIDRETTSANLEGG Figur 4.3.2: Beskyttelseshus fra Brandbu stadion. Foto: Ole Peffer Sandvig Plassering av faste installasjoner Avstanden fra et akfivitetsområde med stor farl (f. eks. løpebaner eller til faste installasjoner på utsiden av området bør være minst 50 cm, helst 1 m. Installasjoner inne på banen, som f. eks. koblingsskap, bør ha større sikkerhetsavstand og bør primærl være lagt ned i banen i en brønn. Dreneringen bør sikres det anvendes brønner. Sikkerhet mot utøvere i fart og mot kastredskaper Innganger og naturlige gangveier på banen bor legges slik at de ikke kommer i konflikt med utøvere som utøver sin idrett. Tilgangen til banen bor begrenses. Også sperrematcriell og/eller vakthold kan eventuelt anvendes. Diskos og sleggekastes fra et kastbur. For en bane med mye trafikk og mange andre samtidige aktiviteter enn diskos/slegge, bor kastburet ha full størrelse i henhold til IAAFs spesifikasjoner. For diskos skal et slikt bur være minst 4 m høyt rundt hele. Likevel regnes faresektoren for å være hele 69", det dobbelte av den kastsektoren som gir gyldig resultat (34,92"). Tilgjengelighet Et idretisaniegg bør prinsippet være apent og lett tilgjengelig. Imidiertid bør selve idrettsarealet gi begrenset Ngang slik at en unngår uautorisert kjøring på banedekket (gjelder spesielt kunststoffdekke) og annen virksomhet som ikke er ønsket pa et idreltsanlegg. Det er ogsa et sikkerhetsaspekt i dette. Nett for diskos Nettet i buret skal være 1stand til a stoppe en 2 kilos diskos som kommer i en fart av 25 m/s. Maskevidden skal ikke være større i nettet enn 44 mm. Ved bruk av gjerdepanel kan denne vidden være 50 mm, men det er viktig at kastredskap som treffer buret, ikke rikosjerer tilbake på eløveren. Figur 4.3.3: Dette nettet er kun egnet for diskoskast. Sleggekast fordrer et høyere kastbur. Buret på bildet står på Greveskogen idrettspark i Tønsberg. Foto: Ole Petter Sandvig

28 FRIIDRETTSANLEGG NAPITTEL 4 Figur 4.3.4: Dette er et kastbur egnet for sleggekast. Kastburet star Askim idrettspark. Foto: Ole Petter Sandvig Nettfor slegge Nettel buret skal kunne stoppe en slegge pa 726 kg med hastighet på 32 m/s. Kravet til maskestørrelse er som for diskos. Et kasibur av full størrelse blir tungt, og de fremre panelene skal kunne flyttes. Panelhjulene bør hvile pa fast grunn sa de ikke synker ned i gress eller banedekke. Asfaltering av "bane" eller hellelegging er da aktuelt. Et bur for slegge skal minimum være 7 m hoyt, og den fremre delen av buret skal være 10 m hoyt. I slegge skal den av de fremre panelene (hvilket avhenger av om kasteren er høyre- eller venstrehåndskaster) som er aktuell, lukkes. Ved korrekt brukt bur er faresektoren på 53. Dessverre er det ofte slik at buret ikke blir brukt korrekt, særlig i en treningssituasjon. Hvis panelene står åpne, vil faresektoren i slegge være storre enn faresektoren i diskos. Sett sikkerheten I heysetet I 2002 var det en dødsulylckemed slegge i Norge. En av landets beste sleggekastere mistet balansen under rotasjonen,og slegga tok en hett annen retningenn forutsattog traff en person. Her var det ikke noen formfor beskyttelse.sikkerheti denne sammenheng må tas svært alvorlig. Under arrangementer hvor f. eks. barn deltar og det er andre aktiviteter som gjør at oppmerksomheten ikke er spesielt rettet mot kast, må beskyttelsen være bedre enn når det ikke er trafikk og all oppmerksomhet er rettet mot kast. Eksempelvis kan det bare være en ring på en åpen plass uten fare for annen trafikk og med kun kasteren og en til to personer filstede. Da trengs ikke mer beskyttelse enn det som måtte beskytte disse. Merk også at et langt sleggekast, eventuelt fra et kastbur som ikke har full spesifikasjon eller ikke blir brukt riktig, kan lande på løpebanen. Er den laget av kunststoffdekke, vil slegga "hoppe" nesten like langt som kastet var før løpebanen ble truffet, og svært lett komme opp på tribunen. Scenariet har skjedd i mer enn et stort mesterskap. Det er derfor viktig med vakthold og varsling. Nettet i et kastbur bør kunne senkes på en enkel måte. Vindfanget i nettet er forbausende stort, og vind kan gi skader på buret. 85

29 NAPITTEL 4 FRIIDRETTSANLEGG Regler for sambruk Et kastbur tilrettelagt for slegge kan også anvendes til diskos, enten ved at det legges ned to ringer i buret, eller ved at det anvendes en diskosring og et ilegg for slegga. Samtidig åpner også reglene for bruk av enklere innretninger under enklere forhold. Derved kan en gjøre en konkretvurderingi hvert enkelttilfelleom innretningenen nytter,girtilstrekkeligbeskyttelsefor de som måtte være tilstede. Figur4.3.5:Areal for kulestøl. Bildeter fra Gullbringstadioni Bø i Telemark.Foto:Ole PetterSandvig Kulestot er normalt en ganske sikker øvelse. Her anvendes ikke noen form for kastbur. Økende bruk av rotasjonsteknikk i kulestøtet gir imidlertid en større spredning av nedslagene og fordrer at uoppmerksomme personer ikke står for tett på kulesektoren. Spydkast kan også komme ut av retning, både ved feilkast eller grunnet vind. Spyd har truffet løpebanen ved noen anledninger, og med slike avstander som et godt spydkast innebærer, er det viktig at alle innenfor en faresone har oppmerksomheten rettet mot spydet. Ansvarsforhold Det er viktig å være klar over ansvarsforholdene om en ulykke skulle inntreffe. Både eier, tilrettelegger, driver, arrangører og funksjonærer kan komme i et objektivt ansvarsforhold dersom de visste eller burde ha visst at kastburet var utilstrekkelig eller mangelfullt i forhold til den bruken som er aktuell. Vi kan således ikke tillate oss å overse et kastbur i mangelfull stand eller hullete nett som gir falsk trygghet. 86

30 FRIIDRETTSANLEGG KAPITTEL 4 12t,--er Figur 4.3.6: Øverst til venstre: Mekanisk skade forårsaket av maskiner på Aurland stadion. Øverst til høyre: Her har dekket sprekker, og det gror innunder slik at det slipper. Fra Valhalla stadion itromsø Midtbilde til venstre: Fururno stadion på Geithus. Mekanisk skade kanskje fra gressklipper. Midtbilde til høyre: Snøryddingsskade fra Leknes stadion i Lofoten. Nede til venstre: Store setningsskader på Alianten stadion i Kristiansund. Nede til høyre: Her har underlaget seget og dekket sprekker. Fra Bismo stadion i Skjak Foto: Ole Petter Sandvig 87

31 KAPITTEL 4 FRIIDRETTSANLEGG REPETISJONSSPØRSMAL TIL Kostnaden for ekstrautstyr til avvikling av internasjonale stevner og mesterskap kommer fort opp i millionklassen. Nevn noen viktige vedlikeholdspunkter for slikt utstyr. 2 Hvordan er reglene for bruk av sarger og kjegler på en friidrettsbane? 3 Hva regnes som betryggende avstander fra et aktivitetsområde med stor fart (f. eks. løpebaner eller tilløp) til faste installasjoner på utsiden av området? 4 Hvilke idretter krever kastbur, og hva er IPAFs spesifikasjoner for størrelsen på slike? 5 Vi bør være klar over ansvarsforholdene om en ulykke med f.eks. et kastbur skulle inntreffe. Hvilke grupper kommer da i betraktning? TIL ETTERTANKE Vi bør tenke nøye gjennom sikkerheten for brukere og tilskuere på et idrettsanlegg. To områder peker seg her ut ved siden selve sikkerheten på tribuneanlegget: plassering av faste installasjoner og sikkerhet mot utøvere i fart og mot kastredskaper. Forela et nettsøk, og se hva du finner om kastulykker i store mesterskap. Diskuter i klassen hva som var grunnen til at det gikk galt. 88