Bruk av emnekart i biblioteksystem

Transkript

1 Bruk av emnekart i biblioteksystem Prosjektrapport Ingvild Kongsbakk

2 Innhold 1 Innledning Bakgrunn for prosjektet Mål for prosjektet Verktøy Endringer i forhold til prosjektplanen Organisering av prosjektet Emnekart for BIBSYS Emneportal Ontologisk analyse Emner og emnetyper Assosiasjoner Assosiasjonstyper og roller Forekomster og forekomsttyper Ontologien for BIBSYS Emneportal Emnekartet for BIBSYS Emneportal HUMORD og emnekart Erfaringer fra prosjektet Nytteverdi og videre arbeid Hva kan emnekart bidra med i et biblioteksystem? Kort oppsummering Vedlegg I: Assosiasjonstyper Bruk av emnekart i biblioteksystem 2

3 1 Innledning BIBSYS søkte i november 2003 ABM-utvikling og Norsk digitalt bibliotek om midler til prosjektet Bruk av emnekart i biblioteksystem. Søknadssummen var på , og i mars 2004 ble prosjektet tildelt kr. Dette førte til en begrensning i omfanget av prosjektet i forhold til de opprinnelige planene i prosjektsøknaden. BIBSYS leverte derfor en statusrapport med ny prosjektplan 18. februar Her ble ulike begrensinger og endringer i forhold til opprinnelig plan begrunnet. I etterkant av dette har det også vært nødvendig å endre på målsetningene for prosjektet (se avsnitt 1.4). Den 25. april 2005 ble det avholdt statusmøte med ABM-utvikling v/ Carol van Nuys, og BIBSYS v/ Ingvild Kongsbakk. Her ble det blant annet avtalt at sluttrapporten for prosjektet skulle leveres 1. juli I det følgende gis en beskrivelse av prosjektet og arbeidet som er gjort. Resultatet av prosjektet blir presentert og videre arbeid skissert. Endringer i forhold til prosjektplanen, og konsekvensen av disse, blir gjennomgått. I tillegg gis en kort orientering om bakgrunn og formål med prosjektet. 1.1 Bakgrunn for prosjektet Bakgrunnen for prosjektet var ønske om å teste bruk av emnekart i forhold til ulike deler av et biblioteksystem. Dette ble knyttet opp til BIBSYS Emneportal, hvor det var ønskelig å bygge ut navigasjonsmulighetene. Emnekart er en egen ISO-standard (ISO 13250), der emner knyttes sammen via assosiasjoner (relasjoner), og knyttes opp mot forekomster. Standarden legger ingen begrensninger for hvilke assosiasjonstyper som kan uttrykkes. Emneportalens emnehierarki er et sett av relasjoner, der emnene enten står i et hierarkisk forhold, eller er sideordnede. Andre relasjoner mellom emnehierarkiets kategorier er ikke definert i emneportalen. Ved hjelp av emnekartstandarden kan man imidlertid beskrive assosiative relasjoner, som se også -henvisninger til beslektede emner. Vi har tro på at utstrakt bruk av assosiative relasjoner vil være en brukervennlig metode for vandring i emneportalens ressurser. Emnekart samsvarer etter vårt syn med hvordan vi mennesker assosierer forskjellige, men beslektede emner, med hverandre. Med den tradisjonelle hierarkiske emnestrukturen alene, må brukerne selv vite at det kan være nyttig å undersøke ulike greiner i hierarkiet, for å lete opp beslektede emner. Med emnekart vil det hele tiden vises til slike beslektede emner, med bedre navigasjonsmuligheter som resultat. (Fra prosjektsøknaden) Den hierarkiske ordningen av emner i BIBSYS Emneportal utnytter altså ikke alle navigasjonsmulighetene i emnehierarkiet. En realisering av flere relasjoner ville forhåpentligvis føre til bedre navigasjonsmuligheter, og på den måten bedre gjenfinningsmuligheter, for sluttbrukerne. Ettersom emnekartstandarden ikke legger Bruk av emnekart i biblioteksystem 3

4 begrensninger for hvilke relasjoner som kan realiseres, ble det bestemt å teste ut emnekart for BIBSYS Emneportal. I forlengelsen av dette skulle emnekart som gjenfinningsstøtte for biblioteksystemer også vurderes. 1.2 Mål for prosjektet Prosjektet har som målsetting å vurdere nytten av emnekart som gjenfinningsstøtte mot bibliotekdatabaser og emneportaler. En vil foreta en ontologisk analyse av et lite utvalg av emnebaserte systemer, etterfulgt av en implementasjon vha av XTM og emnekartverktøy, og utvikle en demonstratortjeneste knyttet opp mot BIBSYS emneportal og BIBSYS bibliotekbase. (Fra prosjektsøknaden) Det var nødvendig å tilpasse målsetningene i henhold til midlene som ble bevilget, og nye mål ble skissert i statusrapporten fra 18. februar 2005: Prosjektet tar for seg emneordsdelen av et biblioteksystem, og ser på hvordan emnekart kan brukes til å knytte emner sammen. Prosjektet skal vurdere nytten av emnekart som gjenfinningsstøtte mot bibliotekdatabaser og emneportaler. Det vil bli gjennomført en ontologisk analyse av utvalgte emnebaserte systemer, etterfulgt av utforming av ontologier. Prosjektet vil bygge ut dagens emnehierarki i BIBSYS Emneportal ved å realisere flere typer relasjoner. Hensikten er å nyttiggjøre de registrerte dataene på en bedre måte, noe som vil føre til bedre gjenfinningsmuligheter for brukerne. Det skal også utarbeides forslag til hvordan emnekart kan benyttes mot BIBSYS Bibliotekbase. Derfor vil det også være naturlig å se på hvordan de ulike emneregistre og tesauri i BIBSYS Biblioteksystem kan utvides til å tilfredsstille kravene som stilles til emnekart, jf ISO Målsetting Utvikle ontologi og emnekart for BIBSYS Emneportal og HUMORD Sammenfletting av emnekartene Utarbeide forslag til en sluttbruker presentasjon av emnekartene Undersøke mulighetene for å knytte emnekartløsningene opp mot bruk av emneord i BIBSYS Biblioteksystem Utrede emnekart som gjenfinningsstøtte i biblioteksystemer Avgrensning av prosjektet Prosjektet konsentreres rundt BIBSYS Emneportal og HUMORD, som eksempler på emneordsdelen av BIBSYS Biblioteksystem. Vurdering av ulike emnekartverktøy og en demonstratortjeneste for emnekart, faller bort. (Fra statusrapporten) Hovedfokus for prosjektet har derfor vært å utvikle ontologi og emnekart for BIBSYS Bruk av emnekart i biblioteksystem 4

5 Emneportal. I tillegg ble det realisert et testemnekart for HUMORD. Emnekartene kan brukes i videre testing av bruk av emnekart i biblioteksystemer. 1.3 Verktøy Da det ble klart at bevilgningssummen var halvparten av det BIBSYS søkte om, ble det besluttet at det ikke skulle kjøpes inn verktøy for prosjektet. Mangel på verktøy har særlig vært merkbar i arbeidet med ontologien og emnekartet for BIBSYS Emneportal. Dersom et verktøy hadde vært tilgjengelig ville arbeidet med dette gått raskere og feilrettingene hadde vært enklere å gjennomføre. Det er nødvendig med et verktøy i videre arbeid emnekartene. Dette vil gjøre prosessen med å utvikle og utvide både ontologi og emnekart lettere. For å administrere emnekartene benyttet prosjektet seg av Omnigator fra Ontopia. Omnigator er et administrasjonsverktøy for framvisning av emnekart, utviklet av Ontopia. Det finnes en gratis versjon av Omnigator som kan lastes ned fra nettstedet til Ontopia, og denne skal kun brukes til evalueringsformål. For prosjektet ble Omnigator 8 benyttet. I tillegg hadde prosjektet tilgang til Omnigator hos kulturnett.no, men rutinene rundt dette var forholdsvis tidkrevende og derfor benyttet prosjektet heller gratisversjonen av Omnigator. XTM-fila for BIBSYS Emneportal ble kodet manuelt og så lastet inn i Omnigator. Omnigator var til hjelp ved å avdekke feil i syntaksen i XTM-fila og det ble brukt mye tid på validering og feilsøking. Omnigator sørget på denne måten at XTM-fila er kvalitetssikret. Emnekartene i Omnigator fungerer bra som et utgangspunkt for videre diskusjon omkring emnekartet og valg emnetyper og assosiasjoner, men fungerer ikke som sluttbrukerversjon. Omnigator kan heller ikke brukes til oppdatering og vedlikehold av ontologien og emnekartet. 1.4 Endringer i forhold til prosjektplanen Etter at statusrapporten ble sendt til ABM-utvikling 18. februar 2005, har det vært nødvendig å gjøre ytterligere endringer i prosjektplanen. Ettersom prosjektet ikke hadde verktøy tilgjengelig, måtte utformingen av emnekartet for BIBSYS Emneportal gjøres manuelt. Arbeidet med dette tok lengre tid enn først antatt. For å lette arbeidet ble koding av PSIer 1 valgt bort. Opprinnelig var det meningen å benytte samme PSIer som kulturnett.no. Da måtte hvert enkelt emne ha blitt sjekket opp mot kulturnett.no, for å finne ut om det eksisterer en PSI for det aktuelle emnet. For emner som ikke er representert i kulturnett.no ville det vært nødvendig å opprette en PSI. 1 Published subject indicators, brukes i emnekartstandarden til identifisering av emner. Ved hjelp av blant annet PSIer kan et system avgjøre om to emner handler om det samme. Dette er et av elementene i sammenfletting av emnekart; dersom to emner handler om det samme skal de flettes sammen. Se også side 20 Bruk av emnekart i biblioteksystem 5

6 I tillegg måtte hver enkelt PSI ha blitt kodet manuelt. En av konsekvensene ved å utelate PSIene var at også sammenfletting av emnekartene ble valgt bort. For å få til en reell testsituasjon ville det vært nødvendig å teste sammenfletting basert på PSIer. Det ville være vanskelig å få testet sammenfletting av emnekartene på en god måte uten å få testet sammenfletting på bakgrunn av PSIer. Analysen av HUMORD ble også kuttet ut. Bakgrunnen for at man ønsket å lage et emnekart av HUMORD var tesaurusens tilknytning til BIBSYS Biblioteksystem. I tillegg hadde man et ønske om å teste ut sammenfletting av de to emnekartene. Da dette falt bort begrenset man arbeidet på emnekartet for HUMORD. Emnekartene er lastet inn i Omnigator fra Ontopia. Utover dette har det ikke vært mulig å få til en mer brukervennlig presentasjon av emnekartene. 1.5 Organisering av prosjektet Prosjektperioden har vært fra januar-april, samt juni Medvirkende har hovedsakelig vært Ingvild Kongsbakk, BIBSYS, og Marte Brenne, ekstern konsulent. Marte Brenne har vært leid inn til arbeidet med ontologisk analyse og emnekartkoding. Prosjektleder og ekstern konsulent har holdt til i henholdsvis Trondheim og Oslo, og kommunikasjon har foregått via e-post og telefonmøter. Leder for utviklingsgruppa i BIBSYS, Jan Erik Kofoed, har fungert som styringsgruppe. Takk til Takk til Kulturnett.no v/ Lars Wenaas som har bidratt med erfaringer fra sitt arbeid med emnekart, og til Lars Marius Garshol og support hos Ontopia, som har bidratt med svar og hjelp i forhold til bruk og installering av Omnigator, samt koding av emnekartet. Bruk av emnekart i biblioteksystem 6

7 2 Emnekart for BIBSYS Emneportal BIBSYS Emneportal er en tjeneste for registrering og gjenfinning av nettressurser. BIBSYS Emneportal er således en lenkesamling over kvalitetssikrede nettressurser, og dekker fagområder det undervises i ved norske universiteter og høgskoler. Målgruppen for BIBSYS Emneportal er først og fremst studenter, forskere og andre ansatte ved undervisnings- og forskningsinstitusjoner i Norge. Ettersom BIBSYS Emneportal favner et bredt spekter av emner, vil også andre brukergrupper ha nytte av portalen. Kvalitetssikringen av nettressursene blir ivaretatt av nærmere 30 fagredaksjoner med ansvar for hvert sitt fagområde. I fagredaksjonene sitter bibliotekarer og fagreferenter, og disse har ansvaret for å bedømme og registrere nettressursene. Nettressursene er tilgjengelige for brukerne gjennom søk, samt navigering i det såkalte emnehierarkiet. Emnehierarkiet gir en emnemessig organisering av nettressursene, og er basert på Deweymapping. Det betyr at ressursenes plassering i emnehierarkiet bestemmes ut i fra hvilket Deweynummer de er klassifisert med. Hierarkiet oppdateres jevnlig, og den ontologiske analysen tok utgangspunkt i emnehierarkiet slik det så ut 1. februar I dette kapittelet blir arbeidet med den ontologiske analysen av BIBSYS Emneportal gjennomgått. Resultatet av analysen og emnekartet for BIBSYS Emneportal blir så presentert. 2.1 Ontologisk analyse Den ontologiske analysen ble i prosjektet begrenset til å gjelde relasjoner mellom emner og tok altså utgangspunkt i emnehierarkiet for BIBSYS Emneportal. Emnehierarkiet er delt inn i fem hovedkategorier; humanistiske fag, samfunnsfag, realfag/teknologi, medisin/helse- og sosialfag, samt generelle hjelpemidler. Ettersom kategorien generelle hjelpemidler ikke dreier seg om et spesifikt fagområde, men heller er en generell kategori som inneholder ulike hjelpemidler som kan være relevante for alle kategoriene, valgte man å se bort i fra denne kategorien. Generelle hjelpemidler inneholder ikke relasjoner mellom emner på samme måte som de andre kategoriene, og kan realiseres i et emnekart uavhengig av den ontologiske analysen. Intensjonen med å prøve ut emnekart for BIBSYS Emneportal var muligheten for å realisere relasjoner som ikke er mulig å realisere med dagens hierarkiske ordning. Utfordringen i den ontologiske analysen har derfor vært å avdekke relasjoner som hittil ikke er realisert i BIBSYS Emneportal. Bruk av emnekart i biblioteksystem 7

8 Som et utgangspunkt for analysen ble relasjoner mellom emner i BIBSYS Emneportal delt inn i fire grupper: Relasjoner mellom emner innen et fagområde Relasjoner mellom fagområder Relasjoner mellom et fagområde og emner innenfor et annet fagområde Relasjoner mellom emner i ulike fagområder Disse relasjonene vil igjen kunne deles inn i mer formaliserte relasjoner som hierarkiske og assosiative, men er ikke begrenset til kun å gjelde disse. Den ontologiske analysen danner grunnlaget for utformingen av ontologien og emnekartet for BIBSYS Emneportal. Ontologien og emnekartet vil være grunnlaget for den videre utprøvingen av BIBSYS Emneportal som emnekart. I de følgende avsnittene blir framgangsmåte og resultatet av analysen gjennomgått med utgangspunkt i emnekartmodellens tre hovedelementer som er emner, assosiasjoner og forekomster. 2.2 Emner og emnetyper Alle emnene i emnehierarkiet, bortsett fra emnene under generelle hjelpemidler, skulle realiseres i emnekartet. Deweymappingen som emnehierarkiet er bygd opp av, var et hjelpemiddel for å avgjøre om emnene handlet om det samme, dvs. at man ved å se på deweynumrene kunne avgjøre om like termer representerte det samme begrepet eller ikke. Bruk av emnekart i biblioteksystem 8

9 Dersom det samme emnet var å finne i ulike deler av emnehierarkiet ble alle overordningene til emnet tatt med, men det ble ikke laget koblinger mellom de to like emnene. Et eksempel som illustrerer dette (se figur 1), er emnet Demografi, som i emnehierarkiet finnes under henholdsvis Historie, arkeologi og Sosiologi, sosialantropologi, samfunnsgeografi. Fordi Demografi er bygd opp av samme Deweynummer, og således har de samme forekomstene knyttet til seg, ble det i emnekartet kun registrert ett emne, Demografi, med hierarkisk relasjon til både Historie, arkeologi og Sosiologi, sosialantropologi, samfunnsgeografi. Figur 1: Demografi i Omnigator Bruk av emnekart i biblioteksystem 9

10 Dersom det viste seg at to like termer hadde forskjellige Deweynummer, ble det laget en kobling mellom emnene. Et eksempel på dette er henvisninger mellom Genetikk innen anatomi, biokjemi, fysiologi, genetikk og Genetikk innen landbruk. Her ble genetikk registrert som emnet to ganger i emnekartet. Det ene emnet fikk anatomi, biokjemi, fysiologi, genetikk som overordning, mens det andre emnet fikk landbruk som overordnet emne. I tillegg ble det laget en relasjon mellom de to genetikk-emnene. Dette eksemplet illustrerer også behovet for å knytte kvalifikatorer til emner som skrives på samme måte. Kvalifikatorene ville ha vært en ekstra beskrivelse for innholdet i emnet, og på den måten vise brukeren forskjellen mellom emnene. Emnenavnene i emnekartet er de samme som emnene i emnehierarkiet. I tillegg kunne man ha gitt emnene variantnavn, for eksempel på engelsk, og brukt dette til å generere et emnekart på engelsk. I og med at det per i dag ikke finnes en engelsk oversettelse av emnehierarkiet for BIBSYS Emneportal, ville det ha blitt for tidkrevende til å gjennomføre dette innenfor rammene av prosjektet. Ut i fra emnehierarkiet ble det definert tre ulike emnetyper som brukes i emnekartet for BIBSYS Emneportal. Emnetypene som ble valgt, er Hovedkategori Fagområde Emne Utformingen av disse er basert på strukturen i dagens emnehierarki. Kriteriet for hvilken av emnetypene som skal velges, avgjøres av hvilket nivå i emnehierarkiet emnet befinner seg. Hovedkategoriene befinner seg på det øverste nivået. Det betyr at det kun er de fire hovedkategoriene (humanistiske fag, samfunnsfag, realfag/teknologi, medisin/helse- og sosialfag) som er emner av typen hovedkategori. Emner på nivået under hovedkategoriene blir definert som Fagområde. Dette gjelder i alt 40 emner, fordelt på de fire hovedkategoriene. De resterende emnene, dvs. emner på nivåene under fagområdet, blir definert som emnetypen Emne. I utformingen av emnetyper står man fritt i forhold til emnekartstandarden. Derfor kan det diskuteres om den valgte løsningen er den beste. Man kunne for eksempel ha valgt å bruke emnetyper som hadde vært mer presise eller beskrivende for det enkelte emne. For eksempel kunne emnene Fisk, Pattedyr og Fugler vært definert som emner av typen Dyr, mens Hjerte og Lunger kunne vært emner av typen Organer. Med denne løsningen ville brukerne få vite mer om det enkelte emne. Dette krever imidlertid stor faglig kompetanse innenfor hvert av fagområdene som BIBSYS Emneportal dekker. I og med at denne kompetansen ikke var tilgjengelig for arbeidet i prosjektet, valgte man heller løsningen som bygger på dagens hierarki. For en senere utgave av BIBSYS Emneportal som emnekart kunne det være interessant å se hva en slik bruk av emnetyper ville tilføre emnekartet. En ulempe ved en slik løsning kan imidlertid være at det for mange av emnene i BIBSYS Emneportal vil være vanskelig å finne emnetyper som er mer beskrivende enn emne eller fagområde. For å avgjøre om det er tjenelig å bruke ressurser på å utvikle emnetypene, er det nødvendig med utstrakt testing av emnekartet, både blant fagfolk og sluttbrukere. Dette spørsmålet bør også vurderes opp mot eventuelle problemer man vil få ved registrering av nye emner; hvordan bestemme om et nytt emne er et fagområde eller et emne? Ettersom det hittil i BIBSYS Emneportal har vært operert med en slik inndeling er det ikke Bruk av emnekart i biblioteksystem 10

11 urimelig å tenke seg at dette ikke vil by på særlige problemer, og at fagredaksjonene med sin fagkompetanse kan avgjøre dette. Man kan eventuelt tenke seg en mellomløsning som i tillegg til å si at et emne er av typen fagområde, kan man presisere litt mer ved for eksempel å si at sykepleie er et fagområde innen medisin, helse- og sosialfag. 2.3 Assosiasjoner Tradisjonelt deles relasjoner mellom emner inn i tre hovedtyper; hierarkiske relasjoner ekvivalensrelasjoner assosiative relasjoner Hierarkiske relasjoner eksisterer mellom termer hvor den ene representerer et snevrere begrep enn den andre, mens ekvivalensrelasjoner er relasjoner mellom ulike termer som representerer det samme begrepet. Assosiative relasjoner eksisterer mellom termer som representerer begreper som er sterkt assosiert med hverandre. De hierarkiske relasjonene er godt ivaretatt i BIBSYS Emneportal. I dette prosjektet ble det derfor hovedsakelig fokusert på assosiative relasjoner. I tesauruskonstruksjon gis det retningslinjer for hvilke assosiative relasjoner som skal realiseres og hvordan. Ettersom fokus for dette prosjektet har vært å finne ut hvilke assosiative relasjoner som bør realiseres for at brukeren skal kunne få mest ut av navigeringen, valgte man å ikke binde seg til reglene for tesauruskonstruksjon. Målet var ikke å lage en tesaurus av BIBSYS Emneportal, men å finne relasjoner som er nyttige å realisere slik at emnehierarkiet støtter assosiativ læring og på den måten kan utvikles til å bli en pedagogisk ressurs. Framgangsmåten for å identifisere hvilke assosiative relasjoner som bør realiseres, har vært å gå gjennom emnehierarkiet for BIBSYS Emneportal og se på hvilke emner og fagområder som er representert. Videre har prosjektet beskrevet hvordan de ulike emnene er relatert til hverandre og så ut i fra disse beskrivelsene er det så generert mer generelle beskrivelser av relasjonene. Dette endte med at de assosiative relasjonene ble delt inn i syv ulike assosiasjonstyper (se vedlegg I for fullstendig liste): Beslektet med Blir også behandlet i Bruk Grunnlag Inklusiv Omfattes av Studium I tillegg kommer de hierarkiske relasjonene og deres roller. I arbeidet med å definere relasjoner mellom emner ble relasjonene forsøkt begrenset til Bruk av emnekart i biblioteksystem 11

12 bare å gå fra et generelt emne til mer spesifikke emner, eller mellom emner med samme spesifisitetsnivå. Et eksempel på en relasjon mellom et spesifikt emne og et mer generelt emne; medisinsk historie og historie. Det ble ikke laget kobling mellom disse i emnekartet. Det var hele tiden et mål å finne relasjoner som hjelper brukeren til å navigere videre i emnene, og relasjonene fra spesifikt til generelt emne ble valgt bort for ikke å overvelde brukeren med relasjoner og på den måten ødelegge for navigasjonen. 2.4 Assosiasjonstyper og roller I dette avsnittet blir de ulike assosiasjonstypene gjennomgått. Hver assosiasjon med tilhørende rolle blir beskrevet, og hvordan de skal brukes blir forklart. Assosiasjonstype Roller Hierarki Overordnet/underordnet Beslektet med (ingen) Blir også behandlet i (ingen) Bruk Bruker/Blir brukt Grunnlag Er grunnlaget for/bruker grunnlaget Inklusiv Inkluderer/Inkludert i Omfattes av Omfatter/Er en del av Studium Studerer/Er studieobjekt for Oversikt over assosiasjonstypene og deres roller For de hierarkiske assosiasjonene ble rollene Underordnet og Overordnet definert. Et eksempel på en hierarkisk relasjon er relasjonen mellom realfag, teknologi og astronomi: Figur 2: Eksempel på en hierarkisk assosiasjon Bruk av emnekart i biblioteksystem 12

13 Beslektet med er en generell assosiasjonstype som dekker alle assosiative relasjoner i BIBSYS Emneportal. Denne ble brukt dersom ikke en mer spesifikk assosiasjonstype kunne brukes, dette for at assosiasjonene skulle være så dekkende som mulig og gi brukeren bedre forståelse av hvordan emnene er relatert til hverandre. Beslektet med er en symmetrisk assosiasjon hvor emnene i assosiasjonen har samme rolle. Derfor var det ikke nødvendig å definere roller for denne assosiasjonstypen. Et eksempel på denne assosiasjonstypen er Marinøkologi er beslektet med fisk : Figur 3: Eksempel på Beslektet med - assosiasjonen Bruk av emnekart i biblioteksystem 13

14 Blir også behandlet i er en assosiasjonstype som blir brukt når et emne blir behandlet innenfor to ulike fagområder. Eksempel på dette er Luftfart som blir behandlet både innen samferdsel og byggeteknikk/energiteknikk. Assosiasjonen leder altså brukeren videre til et annet emne eller fagområde. Figur 4: Eksempel på Blir også behandlet i - assosiasjonen Bruk skal benyttes i de tilfellene for verktøy eller redskap som brukes innenfor et emne/fagområde, for eksempel Skoleverket bruker Skolebibliotek. Assosiasjonsrollene for assosiasjonstypen ble henholdsvis Bruker og Blir brukt i. Figur 5: Eksempel på Bruk - assosiasjonen Bruk av emnekart i biblioteksystem 14

15 Assosiasjonstypen Grunnlag skal brukes i de tilfellene hvor et emne er grunnlaget for, eller en del av grunnlaget for, et annet emne. Eksempel på dette er Musikk, scenekunst er grunnlaget for Musikkterapi med rollene Er grunnlaget for og Bruker grunnlaget. Figur 6: Eksempel på Grunnlag - assosiasjonen Inklusiv henviser til situasjoner hvor et emne er inkludert i et annet emne, dvs. at deler av emnet kan inngå som en del av det andre emnet. Noen eksempler på dette er Medisin, helse og sosialfag inkluderer Psykologi og Psykologi er inkludert i Medisin, helse og sosialfag. Rollene for assosiasjonene er altså inkluderer og inkludert i. Figur 7: Eksempel på Inklusiv - assosiasjonen Bruk av emnekart i biblioteksystem 15

16 Assosiasjonstypen Omfattes av ligner på Inkluderer, men fungerer slik at hele det ene emnet inngår i det andre emnet (i motsetning til Inkluderer hvor emnene er sidestilt). Eksempler på dette er at Skolefagene omfatter Matematikk og Matematikk er en del av skolefagene. Roller for denne assosiasjonstypen er Omfatter og Er en del av. Figur 8: Eksempel på Omfattes - assosiasjonen Assosiasjonstypen Studium omfatter assosiasjoner mellom et fagområde og en del av fagområdet hvor delen av fagområdet blir studert i fagområdet. Rollene for denne assosiasjonstypen er studerer og er studieobjekt for. Et eksempel på dette er Fisk er studieobjekt for fiskerifag, akvakultur og Fiskeri, akvakultur studerer fisk. Denne assosiasjonstypen minner om relasjonen et fagområde og dets studieobjekt i tesauruskonstruksjon. I emnekart har man imidlertid mulighet for å beskrive relasjonen mer detaljert enn bare se også slik relasjonen ville blitt realisert i en tesaurus. Figur 9: Eksempel på Studium - assosiasjonen Noen av assosiasjonene er altså symmetriske hvilket betyr at emnene som deltar i assosiasjonen har de samme rollene. Dette gjaldt Beslektet med og Blir også behandlet i. For assosiasjonene Hierarki, Bruk, Grunnlag, Inklusiv, Omfattes av og Studium får emnene ulike roller ut i fra hvilke vei assosiasjonen går. I emnekart brukes Bruk av emnekart i biblioteksystem 16

17 assosiasjonsroller og perspektiv for å angi retningen på assosiasjonen. Her følger et eksempel for hvordan dette løses for rollene til de hierarkiske assosiasjonene i emnekartet for BIBSYS Emneportal. <topic id="underordnet"> <basename> <basenamestring>underordnet</basenamestring> </basename> </topic> <topic id="overordnet"> <basename> <basenamestring>overordnet</basenamestring> </basename> </topic> <topic id="hierarki"> <basename> <basenamestring>hierarki</basenamestring> </basename> <basename> <scope><topicref xlink:href="#overordnet"/></scope> <basenamestring>underordnet</basenamestring> </basename> <basename> <scope><topicref xlink:href="#underordnet"/></scope> <basenamestring>overordnet</basenamestring> </basename> </topic> Videre ble hver overordning/underordning beskrevet på følgende måte: <association id="medisin-er_overordnet-medisin"> <instanceof> <topicref xlink:href="#hierarki"/> </instanceof> <member> <rolespec> <topicref xlink:href="#overordnet"/> </rolespec> <topicref xlink:href="#medisin_helse_sosialfag"/> </member> <member> <rolespec> <topicref xlink:href="#underordnet"/> </rolespec> <topicref xlink:href="#medisin_generelt"/> </member> </association> Rollene defineres først som emner; i dette tilfellet overordnet og underordnet. Deretter defineres assosiasjonen hierarki hvor de to rollene er med. I perspektivet overordnet er assosiasjonsnavnet underordnet, mens i perspektivet underordnet er overordnet navnet på assosiasjonen. Ettersom Medisin_helse_sosialfag er definert som overordnet Medisin_generelt, vil relasjonen i emnekartet vises som Medisin_helse_sosialfag UNDERORDNET Medisin_generelt. Omvendt blir Medisin_generelt OVERORDNET Medisin_helse_sosialfag. Bruk av emnekart i biblioteksystem 17

18 2.5 Forekomster og forekomsttyper Nettressursene som er registrert i BIBSYS Emneportal ble definert som forekomster i emnekartet, og knyttet opp mot de aktuelle emnene. I og med at det finnes 4500 registrerte ressurser i BIBSYS Emneportal ville det kreve enormt med ressurser å definere hver enkelt nettressurs som forekomst i emnekartet. For å redusere antall forekomster valgte man i prosjektet å registrere trefflistene som forekomster for emnene. Det betyr at hver enkelt ressurs ikke ble registrert som forekomst i emnekartet, men at grupper av ressurser ble registrert sammen. Forekomstene av denne typen ble kalt treffliste. I tillegg ble også det man i BIBSYS Emneportal kaller for ressurstyper, definert som forekomsttyper. Ressurstyper angir type innhold i ressursen. Eksempler på disse er utdannings- og forskningsinstitusjoner, nettbaserte kurs og personer. Bruk av emnekart i biblioteksystem 18

19 2.6 Ontologien for BIBSYS Emneportal Det er den ontologiske analysen som har lagt grunnlaget for hvilke emner og assosiasjoner som skal defineres i ontologien for BIBSYS Emneportal. Målet er å utvide ontologien til også å gjelde andre emneordssystemer eller andre deler av et biblioteksystem. Her er en oversikt over ontologien for BIBSYS Emneportal hentet fra Ontopia Omnigator: Topic Types (3) Emne Fagområde Hovedkategori Association Role Types (12) Blir brukt i Bruker Bruker grunnlaget Er en del av Er grunnlaget for Er studieobjekt for Inkluderer Inkludert i Omfattes av Overordnet Studerer Underordnet Association Types (8) Beslektet med Blir også behandlet i Bruk Grunnlag Hierarki Inklusiv Omfattes av Studium Occurrence Types (19) Andre ressurser Arkitektforeninger Arkiver_bibliotek Bibliografier Bibliografiske databaser Fagportaler Forskningsmiljøer Gallerier Institusjoner Leksika Nettbaserte kurs Nyhetstjenester Ordbøker, oppslagsverk Organisasjoner Oversikter Standarder Tekstsamlinger Treffliste Utdanning, forskning Bruk av emnekart i biblioteksystem 19

20 2.7 Emnekartet for BIBSYS Emneportal Da den ontologiske analysen var ferdigstilt, ble emnene, assosiasjonene og forekomstene kodet i en xtm-fil. Denne følger xml-standarden for emnekart, XTM 1.0. Ettersom XTM er tatt inn som et vedlegg i ISO-standard 13250, er emnekartet også i overensstemmelse med ISO-standarden som gjelder for emnekart. For å få bedre oversikt over XTM-fila ble den lastet inn i Omnigator. Emnekartet inneholder, som nevnt, ikke PSIer. PSI står for published subject indicators, og brukes til å identifisere emner i emnekart. En PSI er en URI som identifiserer hva et emne handler om. Det at indikatoren er publisert betyr at den er tilgjengelig slik at flere kan benytte seg av den. Det er en fordel i sammenfletting av emnekart at samme PSI blir brukt for det samme emnet i ulike emnekart. Derfor var det intensjonen at prosjektet skulle benytte de samme PSIene som brukes i kulturnett.no. Dersom et emne ikke fantes i kulturnett.no skulle det lages en ny PSI for dette emnet. Dette måtte imidlertid nedprioriteres i prosjektet. Nedenfor følger noen eksempler på emner og deres relasjoner i emnekartet for BIBSYS Emneportal: Dette eksemplet viser hvordan de ulike relasjonstypene fungerer for et bestemt emne. Fisk har vært et eksempel på hvordan dagens emnehierarki for BIBSYS Emneportal ikke fungerer til fulle. Med emnekart har det imidlertid vært mulig å vise alle sammenhenger dette emnet opptrer innenfor. I tillegg har det vært mulig å si noe om de enkelte relasjonene slik at brukeren får vite hvordan emnene henger sammen. Figur 10: Fisk i Omnigator Bruk av emnekart i biblioteksystem 20

21 Figur 11: Historie, arkeologi i Omnigator Dette eksemplet viser også hvordan de ulike relasjonene er realisert i emnekaret. I tillegg viser dette eksemplet på hvordan bruk av forekomsttypene organiserer ressursene i trefflista. Grunnlaget for sortering av trefflista ligger altså i forekomsttypene og er uavhengig av emnene og relasjonene, i motsetning til BIBSYS Emneportal hvor denne grupperingen er en del av selve emnehierarkiet. Forekomsttypen Treffliste kunne med fordel vært del opp i mindre og mer spesifikke typer som gir brukeren flere opplysninger om ressursene. Dette var det imidlertid ikke mulig å gjøre innenfor rammene av dette prosjektet. Begge eksemplene illustrerer hvordan brukeren får flere navigasjonsmuligheter.

22 3 HUMORD og emnekart HUMORD, norsk tesaurus for humaniora, er et indekseringssamarbeid mellom universitetsbibliotekene i Oslo, Bergen og Tromsø. Bibliotekene samarbeider om emnebeskrivelse av innholdet i dokumenter som løpende kjøpes inn og registreres i BIBSYS. Det er en HUMORD-koordinator som oppdaterer selve tesaurusen, men alle deltakerbibliotekene kan foreslå nye termer. HUMORD bygger på prinsippene for konstruksjon av tesauri. Dette betyr at tesaurusen inneholder hierarkiske, assosiative og ekvivalensrelasjoner. For hvilke assosiative relasjoner som skal realiseres og hvordan, gjelder retningslinjer beskrevet i HUMORD håndbok (tilgjengelig via BIBSYS Nettsted). Relasjonene og navigasjonsmulighetene som ligger i HUMORD utnyttes imidlertid ikke fullt ut ved søk i BIBSYS Biblioteksystem. Det er ønskelig å få til en kobling mellom tesaurusen og BIBSYS Biblioteksystem slik at en bruker kan navigere i tesaurusen med utgangspunkt i for eksempel trefflister. Det ble ikke gjennomført en ontologisk analyse av HUMORD slik det ble for BIBSYS Emneportal. Årsaken er at HUMORD har realisert flere relasjoner enn BIBSYS Emneportal, og at relasjoner og termer er kvalitetssikret av koordinatoren. Derfor så man det ikke som nødvendig å gjøre dette arbeidet en gang til. Som grunnlag for emnekartet ble en automatisk generert XTM-fil for HUMORD benyttet. Ontopia v/ Lars Marius Garshol, laget den i sin tid for BIBSYS. Det ville vært for tid- og ressurskrevende å utarbeide en ontologi for HUMORD manuelt. Ved å bruke den automatisk genererte XTM-fila var det likevel mulig å realisere et testemnekart for HUMORD. Emnekartet for HUMORD inneholder i likhet med emnekartet for BIBSYS Emneportal, ikke PSIer og er i tillegg er ikke knyttet opp mot forekomster. Oversikt over ontologien for HUMORD: Topic Types (4) Hierarchical relation type Subordinate role type Superordinate role type Term Association Role Types (3) Broader Narrower Term Association Types (2) Narrower term(s) Related term Occurrence Types (4) Definition Generell Se-henvisning Generell Se-også-henvisning Kvalifikator Bruk av emnekart i biblioteksystem 22

23 Her er noen eksempler på hvordan emnekartet for HUMORD ser ut i Omnigator: Figur 12: Arkeologi i Omnigator Figur 13: Kommunikasjon i Omnigator Begge eksemplene illustrerer hvordan tesaurusrelasjonene er realisert i emnekartet. Innenfor emnekartstandarden er det mulighet for å utvide disse, eller velge andre beskrivelser for dem. Emnekart åpner for en utvidelse av tesaurusen dersom dette skulle være ønskelig. I tillegg er det mulig å realisere den med beskrivelser som er mer brukervennlig. Både arkeologi og kommunikasjon er emner som også er representert i emnekartet for BIBSYS Emneportal, og ville blitt slått sammen med disse dersom emnekartene hadde blitt flettet sammen. Bruk av emnekart i biblioteksystem 23

24 4 Erfaringer fra prosjektet I og med at hovedfokus for prosjektet har vært ontologi og emnekart for BIBSYS Emneportal, er det lagt mye tid og ressurser ned i analyse av emnehierarkiet for BIBSYS Emneportal. Erfaringen i etterkant er at dette er et tidkrevende og forholdsvis vanskelig arbeid. Det å skulle bestemme hvilke relasjoner som skulle realiseres, har vært en stor utfordring. Et av formålene med prosjektet var å realisere assosiative relasjoner. Det finnes svært få retningslinjer for disse, og prosjektet ønsket å finne ut hvilke assosiative relasjoner som burde realiseres for å gi brukeren bedre navigasjonsmuligheter. Det krever kreativitet og fagkunnskap for å avdekke relasjonene. I tillegg skal disse beskrives på en meningsfull måte. I en slik prosess er det en viss fare for at relasjonene blir personavhengige og ikke allmenngyldige. Derfor er det nødvendig med kompetanse på fagområdet det er snakk om, slik at man sikrer at relasjonene er gyldige. For å sikre konsistent navigering bør like relasjoner beskrives på samme måte. I tillegg må det avgjøres hvilket detaljeringsnivå man skal legge seg på. Hvor detaljerte og fagavhengig skal relasjonene være? I hvilken grad er det nødvendig med en samkjøring på tvers av fagområdene? Hvem skal bestemme hvilke relasjoner som skal gjelde og hvordan disse skal beskrives? Flere spørsmål som oppstod underveis i prosjektet var blant annet; Hvilke rutiner bør gjelde for oppdatering og utvidelse av emnekartet? Hvordan bestemme relasjoner for nye emner som legges inn i emnekartet? Er det enkelt å se hvor nye emner hører hjemme i strukturen? Hvordan sikre at samme relasjon ikke blir realisert på ulike måter? Ettersom koding av emnekartet ble gjort manuelt, ble det erfart hvor vanskelig det var å holde orden på de ulike relasjonene. Et emnekartverktøy bør bidra til å avdekke om relasjonen mellom to emner er uttrykt før slik at man unngår doble relasjoner i emnekartet. I tillegg er det ønskelig med en ontologieditor som gjør det lettere å administrere og vedlikeholde ontologien. I prosjektet dukket det opp problemer ved registrering av URLene til forekomstene. Visse tegn ble ikke tillatt, og det ble brukt ressurser på å rette opp dette. Med et emnekartverktøy ville dette antakeligvis blitt oppdaget og rettet med en gang. Ettersom emnekartstandarden ikke legger begrensninger for utformingen av emnekart, stilles det store krav til testing av emnekartene for å se at de fungerer. Visse ting fanges ikke opp av standarden og sjekking overlates dermed til verktøyet eller den som lager emnekaret. Utstrakt testing er derfor nødvendig. For å få et fullstendig bilde av hvordan emnekartet fungerer i praksis er det nødvendig å realisere det i en sluttbrukerversjon. Dette vil vise om relasjonene fungerer i praksis og hvordan navigasjonsmulighetene blir for brukerne. Sluttbrukertesting vil dessuten også avdekke om beskrivelsene av relasjonene er gode og intuitive. Målet må være at brukerne forstår relasjonene og hvordan de kan navigere seg rundt i emnekartet ved hjelp av disse. Bruk av emnekart i biblioteksystem 24

25 5 Nytteverdi og videre arbeid Den ontologiske analysen og emnekartene for HUMORD og BIBSYS Emneportal bør danne grunnlag for videre arbeid med og testing av emnekartene i en sluttbrukerversjon. I en sluttbrukerversjon vil nytten av relasjonene som navigasjonsmuligheter fullt ut kunne testes. Dette kan brukes til videre testing av emnekart i biblioteksystem. For BIBSYS Emneportal har emnekartet gitt resultater i form av bedre utnyttelse av relasjoner i dagens emnehierarki. Emnekartet er et utgangspunkt for videre diskusjon rundt relasjoner og realisering av disse. I dette arbeidet er det ønskelig å trekke inn fagredaksjonene for BIBSYS Emneportal. Fagredaksjonene har kunnskap om de enkelte fagområdene som BIBSYS Emneportal dekker. En naturlig konsekvens er oppdatering og videreutvikling av ontologien for BIBSYS Emneportal. Det er nødvendig med kompetanse innenfor fagområdene for å kunne utvikle BIBSYS Emneportal som pedagogisk ressurs. En videre bruk av emnekart kan være med på å løse enkelte problemer ved dagens emnehierarki. For å få en god nok inndeling av emnene i BIBSYS Emneportal har man vært nødt til å trekke inn andre faktorer i mappingen enn Deweynummer. Dette gjelder for eksempel bruk av landekoder, fagredaksjonskoder, og ressurstypekoder. En utvidelse av emnekartet med hensyn på språk og land som forekomsttyper, kan føre til at man slipper å blande fremmedelementer inn i Deweymappingen. Navigasjonsmuligheter i forhold til land og språk vil dessuten være nyttig for sluttbrukerne. Emnekart gir også mulighet for å realisere BIBSYS Emneportal i en engelsk versjon. Det er også ønskelig å ta i bruk PSIer for emnekartet til BIBSYS Emneportal. Dette vil gjøre det mulig å teste sammenfletting med for eksempel kulturnett.no, eller andre portaler. Videre vil utvikling av emnekartet for HUMORD og en nærmere tilknytning til BIBSYS Biblioteksystem være ønskelig for å teste bruk av emnekart opp mot biblioteksystemer i langt større grad enn det har vært mulig å gjøre innenfor rammene av dette prosjektet. BIBSYS ønsker å realisere emnekartene for BIBSYS Emneportal og HUMORD i en sluttbrukerversjon, og drive videre testing på emnekart mot biblioteksystemet. Dette er noe som bør sees i forlengelsen av modernisering av BIBSYS Biblioteksystem og en ny versjon av BIBSYS Ask. Bruk av emnekartstandarden åpner for publiseringsrutiner som ivaretar både sentrale og lokale behov. Dette vil gi de enkelte institusjonene mulighet for å realisere lokale varianter for sine brukere, samtidig med å ha ett sentralt og overgripende emnekart. Dette kan være grunnlaget for en pedagogisk ressurs, på tvers av ulike sektorer. Ettersom emnekartstandarden legger vekt på utveksling av informasjon mellom ulike systemer, vil emnekart kunne integrere informasjon og data på tvers av systemer i arkiv-, bibliotek- og museumssektoren. På bakgrunn av disse punktene ønsker BIBSYS å søke ABM-utvikling v/ Norsk digitalt bibliotek om støtte til videre arbeid med bruk av emnekart i biblioteksystem i Bruk av emnekart i biblioteksystem 25

26 5.1 Hva kan emnekart bidra med i et biblioteksystem? Hvordan kan emnekart brukes i et biblioteksystem og hva kan det bidra med? Emnekart bidrar først og fremst med en nettverkstruktur som sørger for flere navigasjonsmuligheter for en bruker. Dette kan utnyttes i et biblioteksystem ved å gi bedre navigasjonsmuligheter i trefflister og bibliografiske poster. Emnekart kan også være med på å endre framvisning av trefflister og bibliografiske poster, slik at man i enda større grad kan løsrive seg fra tradisjonell framvisning. Prosjektet har vist hvordan strukturering av emner og relasjoner kan løses ved hjelp av emnekart. Emnekart gir anledning til å realisere alle relasjoner og beskrivelser for disse. I emnekartet for BIBSYS Emneportal har dette ført til nye navigasjonsmuligheter for brukerne. Ved å definere forekomsttyper for ressursene som registreres i emnekartet, får man også mulighet til å organisere ressurser og trefflister på en annen måte. Emnekart har derfor vist å ha generell nytte og det er derfor naturlig at det også kan være til nytte i et biblioteksystem. Nye navigasjonsmuligheter fører til bedre gjenfinningsmuligheter for brukerne av systemet. Det finnes mange emneordssystemer og klassifikasjonssystemer, og mange av dem er representert i BIBSYS Biblioteksystem. Emnekart bør utredes som brobygger mellom ulike emneordssystemer. Per i dag er det ikke mulig å finne et emneordssystem eller en tesaurus som alle bibliotek kan samles om. Mange bibliotek ønsker dessuten å skreddersy egne løsninger for sine brukere. Emnekartmodellen åpner for at man kan ha ett sentralt emnekart og flere lokale emnekart og på den måten gi skreddersydd informasjon til enkelte brukergrupper, for eksempel ut i fra språk. Dette prosjektet har vært avgrenset til å ta for seg emnebeskrivelser. En utvidelse av ontologien slik at den inkluderer hele den bibliografiske beskrivelsen vil kunne gi en bedre utnyttelse av data som registreres i et biblioteksystem. De ulike marcfeltene og data som registreres bør kunne knyttes opp mot en ontologi og et emnekart. Emnekartstandarden bør også vurderes i forhold til bruk av andre modeller for bibliografiske data, som for eksempel FRBR-modellen. I emnekartstandarden legges det vekt på gjenbruk og sammenkobling av informasjon. Sammenfletting av ulike emnekart gjør det mulig å utveksle informasjon på tvers av systemer. Bedre utnyttelse av registrerte data, flere navigasjonsmuligheter for brukerne, samt mulighet for å registrere opplysninger om det enkelte emnet, gjør at emnekart kan bidra til å utvikle biblioteksystemet til også å bli en pedagogisk ressurs for brukerne. Dette kan bør sees i sammenheng med bruk av bibliotek og biblioteksystemer i e-læring. Bruk av emnekart i biblioteksystem 26

27 6 Kort oppsummering Erfaringene fra prosjektet viser at emnekart med sin nettverksstruktur og muligheter for å realisere relasjoner, gir brukeren av emnekartløsningen flere navigasjonsmuligheter. I tillegg kan den enkelte relasjon beskrives på en slik måte at brukeren får hjelp til å velge riktig relasjon for sitt formål. Dette viser at emnekart vil kunne være en betydelig gjenfinningsstøtte både i emneportaler og biblioteksystemer. BIBSYS ønsker derfor å fortsette tresting og utprøving av emnekart i forhold til biblioteksystemer. Bruk av emnekart i biblioteksystem 27

28 Vedlegg I: Assosiasjonstyper 1. Beslektet med S Bibliotek- og informasjonsvitenskap R Informatikk S Museum H Historie S Museum H Fortidsvern S Grunnskole S Videregående skole S Grunnskole S Voksenopplæring S Grunnskole S Høyere utdanning S Videregående skole S Voksenopplæring S Videregående skole S Høyere utdanning S Voksenopplæring S Høyere utdanning S Biologisk psykologi R Biologi : generelt S Religionspsykologi H Religion S Rettspsykologi S Rettsvitenskap S Rettsvitenskap R Forbrukerlære S Sosiologi, sosialantropologi, samfunnsgeografi M Medisin, helse og sosialfag S Sosiologiens historie, sosiologer H Historie, arkeologi S Politisk sosiologi S Statsvitenskap, politikk generelt S Arbeidssosiologi S Arbeidsøkonomi, arbeidsliv S Bysosiologi, urbanisering S Demografi S Sjøtransport R Vassbygging S Fiske, fangst, akvakultur R Ferskvannsøkologi S Fiske, fangst, akvakultur R Marinøkologi S Fiske, fangst, akvakultur R Mat og drikke S Fiske, fangst, akvakultur R Naturforvalting R Astronomi R Romteknologi R Biofag R Bioteknologi R Biofag R Biofysikk R Anatomi, biokjemi, fysiologi, genetikk R Proteiner, enzymer R Botanikk R Plantefysiologi R Zoologi R Zoologisk fysiologi R Ferskvannsøkologi R Fisk R Ferskvannsøkologi R Fiskerifag, akvakultur R Marinøkologi R Fisk R Marinøkologi R Fiskerifag, akvakultur R Mat og drikke R Fordøyelsessystemet R Mat og drikke R Husdyrhold R Mat og drikke R Planteproduksjon R Ernæring M Fordøyelsessystemet R Vassbygging R Vannkraft M Anatomi, biokjemi, fysiologi, genetikk M Blod, lymfe M Anatomi, biokjemi, fysiologi, genetikk M Endokrine sykdommer M Anatomi, biokjemi, fysiologi, genetikk M Hjerte, blodkar M Anatomi, biokjemi, fysiologi, genetikk M Hud M Anatomi, biokjemi, fysiologi, genetikk M Lunger, luftveier M Anatomi, biokjemi, fysiologi, genetikk M Muskel, ledd, skjelett Bruk av emnekart i biblioteksystem 28

29 M Anatomi, biokjemi, fysiologi, genetikk M Nervesystemet M Anatomi, biokjemi, fysiologi, genetikk M Nyre, urinveier M Anatomi, biokjemi, fysiologi, genetikk M Øre, nese, hals, audiologi M Anatomi, biokjemi, fysiologi, genetikk M Øyesykdommer M Mikrobiologi M Parasittologi M Funksjonshemmede H Idrett for funksjonshemmede H Arkitekturhistorie, bygningsvern H Historie, arkeologi 2. Blir også behandlet i S Medievitenskap, kommunikasjon S Kommunikasjons- og mediesosiologi S Innvandring og utvandring, kolonialisme S Migrasjonssosiolog S Innvandring og utvandring, kolonialisme H Norsk historie S Innvandring og utvandring, kolonialisme H Nord- og Mellom-Amerika S Demografi M Sosiale problemer, sosialpolitikk, velferdstiltak S Demografi R Befolkning, matforsyning S Samfunnsstatistikk M Samfunnsmedisin, statistikk S Statistikk, stokastiske prosesser M Samfunnsmedisin, statistikk S Luftfart R Flyteknikk, luftfart S Fiske, fangst, akvakultur H Friluftsliv, jakt og fiske S Fiske, fangst, akvakultur R Fiskerifag, akvakultur R Fiskerifag, akvakultur H Friluftsliv, jakt og fiske R Cellebiologi, molekylærbiologi, genetikk M Cellebiologi, histologi R Fysiologi M Fysiologi R Immunologi, toksikologi M Toksikologi R Evolusjon, arvelære M Genetikk R Truede dyrearter R Bevaringsøkologi, truede arter R Landbruk S Landbruk, jordbruk 3. Bruk S Bibliotek- og informasjonsvitenskap H Språk, litteratur S Informasjonssøking, referansearbeid S Internett S Skoleverket S Skolebibliotek S Grunnskole S Skolebibliotek S Videregående S Skolebibliotek S Høyere utdanning S Skolebibliotek S Fjernundervisning S Internett S Internett S Sosiale prosesser, websosiologi S Sjøtransport R Marinteknikk M Fordøyelsessystemet R Proteiner, enzymer S Miljøvern : generelt R Miljøteknikk R Kjemi R Kjemiteknikk 4. Grunnlag H Religion S Sosiale og religiøse grupper R Fisk H Friluftsliv, jakt og fiske R Fugler H Friluftsliv, jakt og fiske R Pattedyr H Friluftsliv, jakt og fiske H Musikk, scenekunst M Musikkterapi Bruk av emnekart i biblioteksystem 29

30 5. Inklusiv S Førskolepedagogikk S Barn og ungdom M Medisin, helse og sosialfag S Psykologi S Psykologi S Psykiske lidelser, psykoterapi S Statsvitenskap, politikk generelt S Utdanningspolitikk S Statsvitenskap, politikk generelt S Politisk sosiologi R Familiekunnskap S Kjønnsroller R Familiekunnskap S Ekteskaps- og familiesosiologi S Sosiale grupper S Etniske og nasjonale grupper S Samferdsel H Vannsport, Luftsport S Jernbanetransport R Veg, jernbane S Annen samferdsel H Motorsport S Fiske, fangst, akvakultur R Fisk S Fiske, fangst, akvakultur R Fugler S Fiske, fangst, akvakultur R Pattedyr R Økologi H Arkitektur og økologi R Botanikk R Bevaringsøkologi, truede arter R Zoologi R Bevaringsøkologi, truede arter R Mat og drikke R Fisk R Mat og drikke R Fugler R Mat og drikke R Pattedyr R Truede dyrearter R Pattedyr R Husdyrhold R Pattedyr R Fysikk R Astrofysikk, astrokjemi R Livsstil og helse M Medisin, helse og sosialfag M Medisinsk historie M Farmasihistorie M Medisinsk etikk H Etikk, moralfilosofi H Kirkehistorie H Historie, arkeologi 6. Omfattes av S Skolebibliotek H Barne- og ungdomslitteratur S Skolefagene H Kroppsøving S Skolefagene H Religion S Skolefagene H Språk S Skolefagene R Matematikk S Skolefagene R Biologi : generelt S Skolefagene Samfunnsfag 7. Studium S Etniske og nasjonale grupper S Sosialantropologi S Fritidssosiologi, idrettssosiologi H Idrett, leik, friluftsliv S Samferdsel R Samferdselsteknikk R Mikroorganismer M Mikrobiologi R Fiskerifag, akvakultur R Fisk R Dyresport H Pattedyr H Arkitektur, landskapsplanlegging R Bygningskonstruksjoner M Sykdom M Sykepleie Bruk av emnekart i biblioteksystem 30