Regnskapsstatistikk Små industriforetak

Transkript

1

2

3 Kapitalmarked og næringsutvikling Torunn K vinge og Ove Langeland Regnskapsstatistikk Små industriforetak FAFO-rapport 179

4 Forskningsstif telsen F APO 1995 SBN Omslag: Anne Lise Stenseth Sort- hvitt foto: NTB... Trykk: <-Falch Hurtigtrykk, Oslo

5 FAFO Regnskapsstatistikk 3 Forord Temaet for denne studien er lønnsomhet og soliditet i små industriforetak. Småforetak antas å ha stor betydning for vekst, sysselsetting og industriell fornyelse i de fleste industriland. Samtidig hevdes de å ha problemer med å finansiere nye investeringer på grunn av sviktende inntjening og svak kapital struktur. undersøkelsen drøftes spørsmål knyttet til kapitalmarked og foretaksfinansiering, og det gis en beskrivelse av foretakenes finansieringsmønster. en omfattende empirisk analyse sammenliknes småforetakenes verdiskaping, lønnsomhet og soliditet med utviklingen i store foretak. Analysen tar utgangspunkt i teori om finansiering av foretak og beskriver utviklingen på basis av to empiriske datasett: regnskapsdata for 1000 små industriforetak for perioden , og en spørreskjemaundersøkelse i de samme foretak gjennomført i Følgende problemstillinger søkes besvart:.. Hvordan finansierer småforetak seg?.. Støter småforetak på spesielle finansieringsproblemer?.. Hvordan er lønnsomhet og soliditet i småforetak sammenliknet med store foretak?.. Hvordan er lønnsomhet og soliditet i norske småforetak sammenliknet med svenske småforetak? FAFOs Regnskapsstatistikk er en av publikasjonene fra prosjektet «Kapitalmarked og næringsutvikling», som FAFO utfører for Norges Forskningsråd under programmet om næringspolitikk og markedsutvikling (Nærings-LOS). Den er et tabellvedlegg til hovedrapporten Smått, men ikke bare godt. Lønnsomhet og soliditet i små industriforetak. FAFO-notatet Spørreundersøkelse - Små og mellomstore industriforetak. Dokumentasjon og resultater følger også som dokumentasjonsvedlegg til hovedrapporten. tillegg utdypes finanansieringsspørsmål i FAFO-notatet Finansieringsanalyse av små industriforetak (publiseres 1995). Tre hovedoppgaver er planlagt skrevet innenfor prosjektet i løpet av 1995: «Finansieringsrnodeller og eierstruktur. En komparativ studie av England, Tyskland, Sverige og Norge», «Offentlige virkemidler og næringspolitikk. En komparativ studie av Norge og Sverige» og «Kapital struktur og lønnsomhet i nyetablerte små industriforetak». FAFOs Regnskapsstatistikk omfatter små industriforetak med under 50 sysselsatte. Statistikken inneholder resultatregnskap, balanse og en del avledede analysetall som nøkkeltall og bakgrunnstall. Den er bygget opp etter mønster av Statistisk sentralbyrås regnskapsstatistikk og gir dermed grunnlag for sammenlikninger av små og store industriforetak over tid og mellom ulike bransjer, eierformer og størrelsesgrupper. Statistikken gir også holdepunkter for å sammenlikne og vurdere enkeltforetaks regnskapstall. Torunn Kvinge har vært ansvarlig for tilrettelegging og analyse av regnskapsdata. Jardar E. Flaa har medvirket i oppstartingen av prosjektet og deltatt i innsamling og tilrettelegging av data. Lars Henrik Johansen har gjort en betydelig innsats med å utforme tabeller og tilrettelegge manus. Bente Bakken har vært ansvarlig for endelig ferdigstilling av manus. arbeidet med å etablere regnskapsdatabasen vil vi dessuten få takke Jonny versen som har laget dataprogram for registrering av data, og Eva Malkenes, Torun Krogsvold, Anne Liabø, Tom B. Kristiansen og nger Sivertsvik, som har punchet data.

6 4 FAFO Regnskapsstatistikk Takk også til Jo Cranner, Bjørn Bøhler, Anne Gustavsen og Sol Storheil for praktisk tilrettelegging i arbeidet med innsamli ng av data. Endeli g vi l vi ta1<.ke alle likningskontorene rundt i landet, som velvillig har sendt oss de mange tusen regnskapsskjemaene som iigger til grunn for denne rapporten. Oslo, februar 1995 Ove Langeland (prosjektleder) Torunn K vinge

7 FAFO Regnskapsstatistikk 5 nnhold Tabellregister Formål, omfang og innhold Formål og omfang nnhold Datagrunnlag Begrep og kjennemerker Foretak og bedrift Regnskapstall Resultatregnskap Balanse Nøkkeltall og bakgrunnstall Andre kjennemerker Næringsområde og konkurransetype Eierform Sysselsetting Landsdel Endringer i statistikken ; Noen hovedresultater Tabelldel : Vedlegg A-C Alminnelig regnskapsskjema A. Personlige foretak B. Aksjeselskaper C. Rettledning , 202 1D-F Alminnelig næringsoppgave D. Personlige foretak E. Aksjeselskaper F. Rettledning Brev fra Finansdepartementet til likningskontorene Definisjoner av nøkkeltall og bakgrunnstall Gruppering av landsdeler og konkurransetyper Kjennetegn ved populasjon og utvalg Frafall og svarprosent Ekstreme verdier Samsvar mellom regnskapsposter de enkelte år

8 6 FAFO Regnskapsstatistikk Tabellre ister 1. Nøkkeltall Utvalgte regnskapstall Prosent Ut,ralgte regnskapstall Løpende kroner. Gj ennomsnitt Nøkkeltall fordelt på eierform, størrelse, næringsområde og landsdel Nøkkeltall fordelt på eierfolm, størrelse, næringsområde og landsdel Nøkkeltall fordelt på eielform, størrelse, næringsområde og landsdel Bakgrunnstall for kapitalavkastningen a. Samlet b. Ulike landsdeler c. Ulike næringshovedgrupper d. Ulike eierformer e. Ulike sysselsettings grupper Utvalgte regnskapstall fordelt på driftsinntekt a. Løpende kroner. Gjennomsnitt b. Prosent Utvalgte regnskapstall fordelt på landsdel a. Løpende kroner. Gjennomsnitt b. Prosent Utvalgte regn skapstall for foretak i ulike næri ngshovedgrupper a. Løpende kroner. Gj ennomsnitt b. Prosent Utvalgte regnskapstall for foretak i ulike konkurransetyper a. Løpende kroner. Gjennomsnitt b. Prosent Utvalgte regnskapstall for foretak med ulike eierformer a. Løpende kroner. Gjennomsnitt b. Prosent., Utvalgte regnskapstall for foretak i ulike sysselsettingsgrupper a. Løpende kroner. Gj ennomsnitt b. Prosent Nøkkeltall for foretak i ulike eierformer Nøkkeltall for foretak i ulike sysselsettingsgrupper Nøkkeltall for foretak i ulike konkurransetyper ,.",. "." " "..", 181 Foretak etter størrelsen på totalrentabilitet Foretak etter størrelsen på totalrentabilitet i ulike eierformer, næriongsområder sysselsettings grupper og landsdeler Foretak etter størrelsen på egenkapitalrentabilitet Foretak etter størrelsen på egenkapitalrentabilitet i ulike eierformer, næringsområder sysselsettings grupper og landsdeler Foretak etter størrelsen på egenkapitalandel , Foretak etter størrelsen på egenkapitalandel i ulike eierformer, næringsområder sysselsettings grupper og landsdeler

9 FAFO Regnskapsstatistikk 7 ndex of tab les 1. Key figures Selected accounting figures Per cent " Selected accounting figures Key figures for enterpri ses in different ow ner groups, employment groups, industry major groups and locations groups " Key figures for enterprises in different ow ner groups, employment groups, industry major groups and locations groups " Key figures for enterp rises in different ow ner groups, employment groups, industry major groups and locations groups Background figures for return on capital a. All enterprises b. Different location groups c. Different industry major groups d. Different ow ner groups " 58 e. Different employment groups Selected accounting figures for enterprises in different operating income groups a. Kroner b. Per cent Selected accounting figures for enterprises in different location groups " 76 a. Kroner b. Per cent Selected accounting figures for enterprises in different industry major groups a. Kroner b. Per cent Selected accounting figures for enterprises in different competetive types a. Kroner b. Per cent Selected accounting figures for enterprises in different ow ner groups , 142 a. Kroner b. Per cent Selected accounting figures for enterprises in different employment groups a. Kroner b. Per cent Key figures for enterprises in different ow ner groups Key figures for enterprises in different employment groups Key figures for enterprises in different competetive types a Enterprises by size of return on total assets b. Enterprises by size of return on total assets in different ow ner groups, employment groups, industry major groups and location groups a Enterprises by size of return on eq uity , b. Enterprises by size of return on eq uity in different ow ner groups, employment groups, industry major groups and location groups a Enterprises by size of eq uity ratio b. Enterprises by size of eq uity ratio in different ow ner groups, employment groups, industry major groups and location groups

10 .. 8 FAFO Regnskapsstatistikk: 1 Formål, omfang og innhold 1.1 Formål og omfang denne rapporten publiseres regnskapstall for industriforetak med inntil 49 ansatte for perioden Småforetak utgjør en stor del av sam let antall foretak i Norge. Det er dessuten disse foretakene som oftest framheves å ha betydning for nyskaping av arbeidsplasser. Rapportens form og innhold er bygget opp på samme måte som Statistisk sentralbyrås regnskapspublikasjoner (NOS) slik at det for brukeren skal være lett å sammenlikne tallmateriale for store og små foretak. Statistisk sentralbyrås regnskapsstatistikk for perioden omfatter industriforetak med minst 50 sysselsatte. Fra og med 1991 dekker Statistisk sentralbyrås regnskapsstatistikk foretak med minst 100 sysselsatte. Store deler av avsnitt 3 og avsnitt 4 nedenfor er tatt direkte fra Norges offisielle statistikk for perioden Avsnitt 3 tar for seg definisjoner av sentrale begreper mens avsnitt 4 særlig omhandler endringer i statistikken over det aktuelle tidsrommet. 1.2 nnhold Regnskapsstatistikken omfatter resultatregnskap, balanse, nøkkeltall og bakgrunnstall. Resultatregnskapet spesifiserer inntekter, kostnader og resultatstørrei ser. Balansen består på den ene siden av eiendeler, og på den andre siden av gjeld og egenkapital. Nøkkeltallene gir forholdet mellom ulike størrelser i resultatregnskapet og balansen, og bidrar til å kaste lys over foretakenes lønnsomhet, soliditet og likviditet. Med bakgrunnstallene gis det en sammenhengende analyse av de faktorene som påvirker lønnsomheten. Det rapporteres gjennomsnittsstørrelser for alle foretak. resultatregnskapet rapporteres dessuten sentrale størrelser (som vareforbruk, lønnskostnader, driftsresultat, finanskostnader ru.v.) som gjennomsnittlige prosentvise andeler av drifts inntekter. balansen oppgis omløpsmidler og anleggsmidler som gjennomsnittlige prosentvise andeler av eiendeler mens kortsiktig, langsiktig gjeld og egenkapital rapporteres som gjennomsnittlige prosentvise andeler av samlet gjeld og egenkapital. Statistikken gir grunnlag for sammenlikninger av foretak over tid, mellom ulike næringsområder, konkurranseformer, eierformer, landsdeler og størrelsesgrupper. Resultatene er beskrevet nærmere i Kvinge, T og O. Langeland (1995) Smått, men ikke alltid godt. LØnnsomhet og soliditet i små industriforetak. FAFO-rapport nr 178. Det er mulig å få utført spesialanalyser på regnskapsmaterialet.

11 FAFO Regnskapsstatistikk 9 2 Datagrunnlag Utv alget er trukket ut fra Det sentrale bedrifts- og foretaksregisteret i Statistisk Sentralbyrå. Statistisk Sentralbyrå har stått for trekkingen. Næringsområder og regioner med relativ t få enheter er ov errepresentert i utv alget. Populasjonen omfattet i industriforetak med inntil 49 ansatte. Utv alget består av 1001 foretak. Fordi enkelte landsdeler og næringsområde ble ov errepresenterte mens andre ble underrepresenterte ved trekking av utvalget, er datamaterialet vektet. En ov ersikt ov er de vektene som er brukt det enkelte år finnes i dokumentasjon til regnskapsfilen. Statistikken omfatter samme foretak i perioden og i 1992 som i En del av de foretakene som var registrert i SSBs bedrifts- og foretaksregister pr 1991 var imidlertid ikke etablert på et tidligere tidspunkt og enkelte ble nedlagt dette året, slik at det ikke eksisterer data for Vi har dermed ikke regnskapsopplysninger for alle foretak i sv argruppen for alle år og flest opplysninger for Totalt ble det registrert regnskapsopplysninger for 896 foretak, som innebærer enn sv arprosent på 89,5. Det er gjort nærmere rede for kjennetegn ved populasjon, utv alg og sv argruppen i vedlegg 5 og 6. Tabell 1 viser sv argruppens fordeling på regnskapsår. Tabell \1984 \1985 \1986 \1987 \1988 \1989 \1990 \ \ Antall foretak Statistikken bygger på opplysninger fra alminnelig næringsoppgave (resultatregnskap og balanse) og opplysninger i Det sentrale bedrifts- og foretaksregister i Statistisk sentralbyrå (næringsområde, eierform og sysselsettings gruppe ) pr Regnskapsoppgavene er innhentet direkte fra likningskontorene etter dispensasjon fra Finansdepartementet, jf vedlegg 2. Næringsoppgaven foreligger i to varianter, en for personlige foretak (enkeltsmannsforetak, ansv arlige selskap og kommandittselskap) og en for ikke-personlige foretak (aksjeselskap, andelslag 0.1.). Skjemaene er gjengitt i henholdsvis vedlegg 1A-1F. Det har vært noen små endringer i skjemaene ov er perioden Den største endringen korn fra og med 1992 i forbindelse med skattereformen, jf av snitt 4 nedenfor. Regnskapsoppgavene viste seg å inneholde mange feil, som fortegnsfeil, summeringsfeil og utelatte beløp i balansen. Der vi med sikkerhet kunne lokalisere feilen, er dataene rettet opp. Foretak som har unnlatt å gi eller gitt særlig ufullstendig regnskapsoppgave er ikke med i statistikken. Foretak med «ekstreme» verdier på sentrale størrelser som totalrentabilitet, egenkapitalrentabilitet, egenkapitalandel og likviditetsgrad er dessuten holdt utenfor. Det vises til vedlegg 5, 6 og 7 for nærmere redegjørelse for definisjon av ekstreme verdier, trekking av utv alg og utv algets representativitet.

12 10 FAFO Regnskapsstatistikk 3 Begrep og kjennemerker 3.1 Foretak og bedrift Regnskapsoppgavene innhentes for det enkelte foretak. Standardfor næringsgruppering defineres foretak som en institusjonell enhet som omfatter all virksomhet drevet av samme eier. Foretaksenheten faller som regel sammeq med begrepet firma og er den minste enhet som det er naturlig å legge til grunn ved regnskapsstatistikk. Et foretak kan f.eks. være et aksjeselskap, et andelslag, et kommandittselskap eller et ansvarlig selskap. Norsk filial av utenlandsk aksjeselskap regnes som eget foretak. Et foretak kan omfatte flere bedrifter. Bedrift defineres i Standard fo r næringsgruppering som en lokalt avgrenset funksjonell enhet hvor det hovedsakelig drives aktiviteter som faller innenfor en bestemt næringsgruppe. vårt utvalg er det stort sett sammenfall mellom foretak og bedrift. 3.2 Regnskapstall Statistikken gir resu ltatregnskap, balanse og avledede opplysninger om nøkkelt all og bakgrunnstall. Oppgavene i resultatregnskapet og balanse bygger på bestemmelser i regnskapslovgivningen og på innarbeidet regnskapspraksis. For mer detaljerte opplysninger enn det som er gitt nedenfor, vises det til vedlegg bak i publikasjonen Resultatregnskap Resultatregnskapet omfatter disse hovedgruppene: Driftsinntekter og driftskostnader Finansinntekter og finanskostnader Ekstraordinære inntekter og ' kostnader ÅrsoppgjørSdisposisjoner ( 1992: Skattekostnad) Årsoverskudd Hovedgruppene for skattekostnad er innarbeidet i statistikken for 1992 og erstatter den tidligere hovedgruppen for årsoppgjørsdisposisjoner. Grunnlaget for oppgavene er realiserte inntekter i regnskapsåret og tilhørende historisk registrerte kostnader (periodiserte utgifter). Differansen mellom inntektene og kostnadene i de enkelte hovedgruppene gir de tilhørende resultatstørrei ser. tillegg registreres resultat før ekstraordinære poster og resultat før årsoppgjørsdisposisjoner (skattekostnad). Å rsoverskuddet tilsvarer resultatet etter årsoppgjør sdisposisjoner (skattekostnad).

13 FAFO Regnskapsstatistikk 11 Driftsinntekter og driftskostnader Som driftsinntekter og driftskostnader regnes ordinære inntekter og kostnader utenom de finansielle. Driftsinntektene omfatter salgsinntekter, provisjonsinntekter, leieinntekter, aktiverte egne investeringsarbeid, løpende offentlige driftstilskudd (f.eks. subsidier, frakttilskudd og produksjonsstøtte til aviser) og andre inntekter knyttet til driften. Det er medregnet poster knyttet til så vel foretakets hovedvirksomhet som dets bivirksomheter. driftsinntektene er medregnet salgsinntektsreduksjoner for frakter, mens rabatter og returer er trukket fra. Det er videre gjort fradrag for medverdiavgift og (i egen post på inntektssiden) spesielle offentlige avgifter knyttet til salget (bl.a. for omsetning av tobakk, øl, mineralvann, sj okolade, kosmetikk, bensin, råolje og naturgass). nterne leveranser mellom foretakets avdelinger er ikke med. Driftskostnader omfatter vareforbruk, lønnskostnader (lønninger, arbeidsgiveravgift, pensjonskostnader og indirekte personalkostnader), ordinære av- og nedskrivninger og andre kostnader knyttet til salg, produksjon og administrasjon (leiekostnader, diverse tjenesteinnsats, utgiftsførte investeringer, tap på fordringer m.m.). Driftskostnadene er først fratrukket fradragsberettiget merverdiavgift. vareforbruket er inkludert toll, innkjøpsavgifter og kostnader til fremmed inntransport, mens returer og rabatter er trukket fra. Lønnskostnadene er registrert før fradrag for de ansattes skatter og trygdeavgifter. Her er det også medregnet godtgjørelser til medlemmer av styre, representantskap og bedriftsforsamling. De ordinære avskrivningene gjelder planmessige avskrivninger på anleggsmidler (varige driftsmidler, immaterielle eiendeler o.l.) som forringes pga. slit, alder eller liknende årsak. Finansinntekter og finanskostnader Finansinntekter og finanskostnader er ordinære inntekter og kostnader knyttet til pengeplasseringer, verdipapirer, fordringer og gjeld. Finansinntektene omfatter bl.a. utdeling på aksjer og andeler, renteinntekter, kursgevinst på valutaposter (agio) og salgsgevinster på kortsiktige investeringer i verdipapirer (omløpsmidler). Finanskostnadene dekker renter og andre lånekostnader, kurstap på valutaposter (disagio), tap ved salg av kortsiktige verdipapirer, kostnader ved factoring m.m.. finanskostnadene er ikke medregnet tap på fordringer som registreres som driftskostnad. Ekstraordinære inntekter og kostnader Ekstraordinære inntekter og kostnader gjelder vesentlig poster som er uvanlige for virksomheten og som ikke opptrer regelmessig. Dette kan bl.a. være gevinst (tap) ved salg av anleggsmidler (varige driftsmidler, aksjer o.l.), enkeltstående offentlige tilskudd (f.eks. investeringstilskudd og særskilt driftstøtte til enkeltbedrifter), gjeldsettergivelse og regnskapsmessige nedskrivninger på anleggsmidler som er verdsatt for høyt i balansen. Slike poster kan imidlertid delvis også være å oppfatte som ordinære for virksomheten. Å rsoppgjørsdisposisjoner ( ) Under årsoppgjørsdisposisjoner inngår bl.annet regnskapsmessige oppskrivinger på anleggsmidler som er undervurdert i balansen, anvendelse av oppskrivingsbeløp til forhøyelse av aksjekapital og overføringer av slike beløp til og fra oppskrivingsfond. Nevnte fondsbevegelser korrigerer den bokførte egenkapitalen. Overføringer til og fra gruppen Betinget skattefrie avsetninger i balansen er tilordnet årsoppgjørsdisposisjoner. Dette er ikke inntekter og kostnader i vanlig forstand, men disposisjoner som normalt

14 12 FAFO Regnskapsstatistikk benyttes til å oppnå endelig skattefritak på deler av avsetningene. Tilbakeførte avsetninger framgår fullt ut i regnskapet, også for eventuell skattefri del. Posten for de ekstraordinære skattemessige av- og nedskrivningene omfattet den delen av skatteavskrivni ngene som ikke er registrert som ordinære avskrivni nger i gruppen for dr iftskostnader. Posten kan f.eks. omfatte andel av skattemessig saldoavskriving og nedskriving mot salgsgevinst, distriktsutbyggingsfond o.l. Disse skattemessige meravskrivningene er (fra 1987) i regelen overført til anleggsreserv under gruppen Betinget skattefrie avsetninger, men kan ikke i noen tilfelle fratrekkes direkte i anleggsmiddelverdiene. Dersom skatteavskrivningene er mindre enn de ordinære avskrivningene, framgår differansen som negativ ekstraordinær skatteavskrivning (skattemessig mindreavskrivning). slike situasjoner er anleggsreserven redusert. Blant årsoppgjørsdisposisjonene er også medregnet skatt på inntekt og formue for aksjeselskap og andre ikke-personlige foretak. Dette er den skatten foretaket regnet med ville bli utliknet for regnskapsåret, korrigert for eventuelt avvik mellom beregnet og utliknet skatt året før. Skatten forfaller normalt til betaling året etter regnskapsåret. For personlige foretak er ikke skatten registrert som årsoppgjørsdisposi sjon, men inngår sammen med utbytte under disponeringen av årsoverskuddet. Skattekostnad (fra og med 1992) Skattekostnadene representerer skatt knyttet til det regnskapsmessige re sultatet, og består av betalbar skatt (medregnet forventede refusjonskrav fra eiere) og endring i utsatt skatt. Skattekostnaden oppgis for aksjeselskap og andre ikke-personlige foretak. For personlige foretak, som ikke er egne skattesubjekter, registreres ikke skattebeløp med unntak for forventede refusjonskrav i deltagerliknede selskap (ansvarlige selskap, kommandittselskap o.l.). Den betalbare skatten er den skatten som forventes å bli utliknet på årets skattepliktige inntekt og formue, korrigert for eventuelt avvik mellom beregnet og utliknet skatt året før. Skatten forfaller normalt til betaling året etter regnskapsåret. Forventet refusjonskrav fra eiere gjelder skatt på personinntekt fastsatt for de aktive eierne i foretaket. Posten er bare aktuell for de foretakene som kommer inn under delingsreglene i skatteloven. Eiere som blir liknet for personinntekt fra et foretak kan kreve skatten på denne inntekten refundert fra foretaket. Endring i utsatt skatt gjelder skatt knyttet til midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig periodisering av inntekter og kostnader. Skatten beregnes med utgangspunkt i netto endring i de balanseførte poster for utsatt skatt og skattefordel fra inngangen til utgangen av året. Utsatt skatt knyttet til eventuell oppskrivning av anleggsmidler er imi dlertid fratrukket i oppskrivningsbeløpet og inngår ikke i posten for skattekostnad. Utsatt skatt knyttet til oppkjøp, fusjon o.l. føres heller ikke her, men balanseføres direkte. Postene for forventede refusjonskrav og utsatt skatt er innarbeidet i regnskapene fra 1992.

15 FAFO Regnskapsstatistikk 13 Disponering av årsoverskudd Her vises det hvordan årsoverskudd disponeres (underskudd dekkes opp) med utbytte til eierne og overføringer til og fra egenkapitalen. Som utbytte i personlige foretak regnes uttak over privatkonto og skatter. utbyttebegrepet inngår også overføringer fra norsk filial av utenlandsk aksjeselskap til selskapets hovedkontor. Avsetning til utbytte. blir ført som kortsiktig gjeld i balansen Balanse Balansen er inndelt i følgende hovedgrupper: Eiendeler Omløpsmidler Anleggsmidler Gjeld og egenkapital Kortsiktig gjeld Langsiktig gjeld Betinget skattefrie avsetninger ( ) Egenkapital statistikken t.o.m er det under Gjeld og egenkapital med en hovedgruppe for betinget skattefrie avsetninger. Fra 1992 er de tidligere avsetningene i hovedsak fordelt på egenkapital og utsatt skatt (langsiktig gjeld). Omløpsmidler Som omløpsmidler er regnet eiendeler som ikke er bestemt til varig eie eller bruk for foretaket. Her inngår betalingsmidler og kortsiktige plasseringer (kontanter, bankinnskudd, aksjer, obligasjoner 0.1.), kundefordringer og andre kortsiktige fordringer og var elager. Fordringer er omløpsmidler hvis det er avtait eller forutsatt at de skal betales tilbake innen ett år etter regnskapsårets utløp. OmlØpsmidlene kan ifølge regnskapsbestemmelsene ikke verdsette høyere enn til historisk anskaffelseskost (tilvirkningskost) og ikke høyere enn til virkelig verdi. Omløpsmidlene skal altså nedskrives for verdifall, men kan ikke skrives opp for verdiøkning. Et avvik fra denne regelen gjelder foretak som i vesentlig grad produserer varer på bestilling og med lang tilvirkningstid. Disse kan til anskaffelskostnadene legge forventet fortjeneste på det utførte arbeidet.,. Anleggsmidler Anleggsmidler omfatter eiendeler som er bestemt til varig eie eller bruk for foretaket. Her inngår varige driftsmidler (transportmidler, maskiner og utstyr, bygninger og grunnareal), immaterielle eiendeler (patenter, goodwill og aktiverte kostnader) og langsiktige fordringer og plasseringer (aksjer, andeler, obligasjoner o.l.). Fordringer regnes normalt som anleggsmidler hvis det er avtalt eller forutsatt at de skal tilbakebetales senere enn ett år etter utgangen av regnskapsåret. Fra 1992 er som anleggsmiddel også

16 14 FAFO Regnskapsst atistikk regnet utsatt skattefordel som representerer en påregnelig reduksjon i fremtidig betalbar skatt. Utsatt skattefordel vil ofte være utliknet mot utsaii skau, og kan ikke oppføre s me d høye re beløp enn dette i balansen. Anleggsmidlene registreres i utgangsp unktet til histor isk an skaffelsesko st frat rukket ordinære regnskapsmessige avskrivninger for eiendeler som forringes pga. slit, alder e.l. Verdiene er i noen grad justert for ekstraordinære opp- og nedskrivninger i samsvar med bestemmelser i regnskapslovgivningen for å tilpasse de bokførte verdiene bedre til de reelle. Kortsiktig gjeld og langsiktig gjeld Som kortsiktig gjeld regnes gjeld som forfaller til betaling innen ett år etter regnskapsårets utløp. Dette omfatter bl.a. leverandørgjeld og andre løpende forpliktelser og avsetninger knyttet til driften (skyldige og påløpte betalbare skatter og avgifter, lønninger, renter og andre ikke betalte kostnader, garanti avsetninger m.m.). Her medregnes også avsetning til aksjeutbytte. den kortsiktige gjelden inngår videre kassakreditt og annen kortsiktig lånegjeld. Langsiktig gjeld er gjeld med forfall senere enn ett år etter regnskapsårets utløp. Her medregnes bl.a. ihendehaveobli gasjonslån, pantelån og ansvarli g lånekapit al. Også kapitaliser te pensjonsforpliktelser er med så sant disse er ført som gjeld i balansen. Som langsiktig gjeld er også regnet utsatt skatt (fra 1992). Utsatt skatt gjelder skatteforpliktelser som vil føre til økt betalbar skatt i fremtiden. Forpliktelsene er knyttet til midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig verdsetting av eiendeler og gjeld (herunder skattemessige avsetninger). Utsatt skatt vil ofte være nettoført etter fradrag for utsatt skattefordel. Betinget skattefrie avsetninger De betinget skattefrie avsetningene representerer til og med 1991 ubeskattede reserver og er delvis egenkapital og delvis gjeld. Gruppen omfatter distriktsutbyggingsfond, konsolideringsfond, avsatte salgsgevinster på anleggsmidler, kontraktavskrivninger vedrørende anskaffelse av varige driftsmidler, nedskrivninger på kontrakter om varekjøp, lagerreserver, anleggsreserver og visse andre avsetninger. Distriktsutbyggingsfondet har vært øremerket til investeringsformål i Nord-Norge, Namdalen eller bestemte utbyggingsområder. Konsolideringsfondet har ikke vært knyttet til bestemt bruk og midlene ble ikke beskattet så lenge de var i selskapet. Avsatte salgsgevinster er ført sammen med negativ saldo på avskrivbare driftsmidler. Kontraktavskriving gjaldt driftsmidler som ikke var levert. Ved levering ble avsetningen tilbakeført og benyttet til skattemessig nedskrivning på driftsmidlet. Nedskrivingen på varekontrakter er knyttet til prisfall på varene etter kontraktens avslutning. Det er også tatt hensyn til påviselig risiko for prisfall. Lagerreserven tilsvarer differansen mellom den høyeste verdien varelageret kunne oppføres til ifølge regnskapslovgivningen (anskaffelsesverdi redusert for eventuelt verdifall) og den bokførte verdien. Anleggsreserven består av akkumulerte skattemessige meravskrivninger.

17 FAFO Regnskapsstatistikk 15 Endringene i de betinget skattefrie avsetningene er i resultatregnskapet vanligvis forklart som årsoppgjørsdisposisjoner. Også fusjoner/ fisjoner kan medføre endringer i postene. Egenkapital Egenkapitalen framkommer som verdien av eiendelene fratrukket gjeld (og t.o.m fratrukket betinget skattefrie avsetninger). Egenkapitalen består av aksjekapital o.l., reservefond, tilbakeføringsfond, oppskrivningsfond og fri egenkapital. Tilbakeføringsfond er bare oppgitt for aksjeselskap, og representerer et tidsbegrenset bundet fond etablert som følge av skattereformen 1991/ For andelslag er andelskapitalen fra 1992 klassifisert sammen med reservefond, mens den tidligere ble registrert i samme gruppe som aksjekapital. norske filialer av utenlandske aksjeselskap er hele egenkapitalen ført som fri egenkapital med unntak for eventuelt oppskrivningsfond. Endringene i egenkapitalen forklares delvis i resultatregnskapet ved overskuddsdisponering og delvis ved eksterne transaksjoner (f.eks. ved kapitalutvidelse og fusjoner) Nøkkeltall og bakgrunnstall Nøkkeltallene gir sammenfattet informasjon om foretakenes lønnsomhet, soliditet og likviditet. Totalrentabiliteten måler avkastningen på investert totalkapital, mens egenkapitalrentabiliteten viser avkastningen på egenkapitalen. Egenkapitalandelen gir uttrykk for foretakernes soliditet (dvs. deres evne til å tåle tilbakeslag og tap), mens likviditets graden gir en pekepinn på deres evne til å betale gjeld. Siden likviditetsgraden bare måles på balansetidspunktet, gir den begrenset informasjon om den løpende betalingsdyktighet. Med bakgrunnstallene gis det en sammenhengende analyse av de faktorene som påvirker kapitalavkastningen. Analysen viser hvorledes endringer i egenkapitalrentabilitet bestemmes av endringer i totalrentabilitet, gjennomsnittelig gjeldsrente (på rentebærende og rentefri gjeld) og gjeldsgrad (som gir et mål på soliditeten). Videre vises det hvordan endringen i totalrentabilitet kan forklares ved endringer i driftsmessige og finansielle forhold, bl.a. for driftskapitalrentabilitet og finanskapitalrentabilitet. Til slutt forklares endringen i driftskapitalrentabilitet delvis ved endringer i driftsresultat (i prosent av driftsinntekter) og delvis ved endringer i omløpshastigheter for driftskapital. Sammenhengen mellom egenkapitalrentabilitet, totalrentabilitet, gjeldsrente og gjeldsgrad viser bl.a. at egenkapitalrentabiliteten er spesielt følsom for endringer i totalrentabiliteten når gjeldsgraden er høy. Dersom totalrentabiliteten overstiger gjeldsrenten vil gjeldsfinansieringen bidra positivt til egenkapitalrentabiliteten. Jo høyere gjeldsgraden er, jo høyere blir da avkastningen på egenkapitalen. Det motsatte vil imidlertid være tilfelle hvis totalrentabiliteten faller under gjeldsrenten. HØY gjeldsgrad vil i slike tilfelle kunne gi betydelig underskudd for foretaket og føre til kraftig reduksjon i egenkapitalen. Dette betyr at foretak som har gode utsikter til vedvarende høy inntjening vil ha fordel av en relativt høy gjeldsfi.nansiering. For foretak med sterke svigninger i inntjeningen vil det derimot være gunstig med mer egenkapitalfinansiering for å stå bedre rustet i dårlige tider. Bakgrunnen for å skille mellom avkastning på driftskapital og finanskapital er at den finansielle inntjeningen etter hvert har fått større betydning for foretakenes samlede resultater. Det byr imidlertid på

18 16 FAFO Regnskapsstatistikk problemer å skille mellom disse to ty pene av kapital. Regnskapsskjemaet er ikke spesifisert fullt for dette formål, og deler av kapitalen kan ha en dobbel funksjon (f.eks. rentegivende bankinnskudd som beny ttes til betaling av løpende driftsutgifter). Som et tilnærmet uttrykk for finanskapitalen er regnet de eiendelene som hovedsaklig antas å gi finansiell inntjening. Her inngår bankinnskudd, aksjer og obligasjoner, fordringer på konsernselskap og diverse langsiktige fordringer. Også kontanter er medregnet fordi disse ofte rapporteres under ett med bankinnskudd. De øvrige eiendelene er regnet til driftskapitalen. Opply sningene om driftsmarginer og omløpshastigheter gjør det lettere å identifisere de fak torene som bidrar til endring i driftskapitalens avkastning. En reduksjon i avkastningen kan f.eks. skyldes en nedgang i driftsresultatmarginen som følge av en svikt i driftsinntektene eller kanskje en spesielt sterk økning i lønnskostnadene. En annen forklaring kan være at omløpshastigheten er svekket p.g.a. betydelige investeringer i varige driftsmidler eller oppby gging av varelager. Forskjeller i størrelser på driftsmarginene og omløpshastighetene mellom næringsområdene gjenspeiler foruten lønnsomhetsforhold den ulike driftsstrukturen. For kapitalintensive næringsområder med lav omløpshastighet for driftskapitalen, vil det være nødvendig med høy resultatinntjening pr. omsatt krone for å oppnå en tilfredsstillende kapitalavkastning. Nøkkeltallene og bakgrunnstallene er nærmere definert i vedlegg Andre kjennemerker Næringsområde og konkurransetype nndelingen i næringsområder er i samsvar med norsk Standard for næringsgruppering (SN) som by gger på FNs nternational Standard Classification of all Economic Activities (SC ). Foretak som driver virksomhet i flere næringsområder, er prinsipielt gruppert etter den virksomhet som bidrar mest til foretakets samlede bearbeidingsverdi. Grupperingen svarer til situasjonen pr Dersom et foretak har skiftet virksomhet over perioden , framkommer ikke dette i statistikken. For industri er næringsområdene klassifisert i følgende konkurransetyper: Skjermet industri Konkurranseutsatt industri nndelingen by gger hovedsaklig på den gruppering som er benyttet i nasjonalregnskapet. En liste over de enkelte næringsområdene med angivelse av deres konkurransetype er gitt i vedlegg 4. Tabell 2 viser hvordan mottatte regnskapsskjemaer fordeler seg på ulike næringsområder for det enkelte regnskapsår. Bruttotallene svarer til totalt antall registrerte skjemaer, mens nettotallene refererer til det antallet som er brukt i analy sene etter at foret ak med ekstreme verdier på sentrale nøkkeltall er tatt ut.

19 FAFO Regnskapsstatistikk 17 Tabell 2 Antall foretak fordelt på næringsområder Antall foretak \1987 \1988\1989 \ \1992 Nærings- og Netto: nytelsesmidler Brutto: Tekstilvarer Netto: Brutto: Trevarer Netto: Brutto: Kjemiske Netto: produkter Brutto: Mineralske Netto: produkter Brutto: Produksjon Netto: av metall Brutto: Verksted- Netto: produkter Brutto: ndustri- Netto: 18 produksjon ellers Brutto Treforedling Netto: Brutto: Grafisk prod. Netto: og forlag Brutto: Sum Netto: Brutto:

20 18 FAFO Regnskapsstatistic..k Eierform statistikken er det skilt mellom følgende eierformer: 41 Personlige foretak Aksjeselskap Som personlige foretak er regnet enkeltmannsforetak, ansvarlige selskap og kommandittselskap. de personlige foretakene er det minst en eier som hefter med hele sin formue for foretakets forpliktelser. aksjeselskapene er aksjekapitalen i utgangspunktet en fast størrelse (som bare kan endres etter bestemte regler). Tabell 3 viser hvordan mottatte regnskapsskjemaer fordeler seg på ulike selskapsformer for det enkelte regnskapsår. Bruttotallene svarer til totalt antall registrerte skjemaer mens nettotallene refererer til det antallet som er brukt i analy sene etter at foretak med ekstreme verdier på sentrale nøkkeltall er selektert bort. Tabell 3 Antall fo retak fo rdelt på eierform Antall foretak Aksjeselskap Netto: Brutto: Personlig selskap Netto: Brutto: Sum Netto: Brutto: