Master of Management i kulturledelse kursbeskrivelse

Transkript

1 Master of Management i kulturledelse kursbeskrivelse Kursansvarlig Sigrid Røyseng Institutt Institutt for kommunikasjon og kultur Semester Se studieplan for aktuelt studium Studiepoeng 30 Undervisningsspråk Norsk Innledning Kravene og kompleksiteten som følger med lederoppgaven i kunst- og kulturlivet har økt i løpet av de siste tiårene. Hvordan skal du lede i et landskap hvor det stilles økte krav til måloppnåelse, kostnadseffektivitet, privat finansiering, publikumsutvikling og nyskapende programsatsing? Hvordan lede medarbeidere med høy kompetanse, mye kreativitet og stort personlig engasjement? Hvordan skape godt samspill i organisasjoner hvor kreative prosesser er viktige for måloppnåelsen? Hvordan utvikle gode strategier og skape gode resultater i tråd med kulturorganisasjoners samfunnsrolle og -oppdrag? Kulturledelse er et fagfelt som har utviklet seg internasjonalt siden 1960-årene under betegnelsen arts management, og som i økende grad har gjort seg gjeldende i de nordiske landene siden 1990-årene. Som fagfelt dekker kulturledelse alle sider ved ledelse og organisering av kunst- og kulturorganisasjoner. Programmet gir deg kunnskap til å lede kunst- og kulturorganisasjoner. Programmet fokuserer på kompleksiteten som preger kunst- og kulturorganisasjoner både internt og eksternt. Målgruppen for programmet er personer som søker spesialkompetanse om ledelse i kunst- og kulturlivet. Programmet er relevant for ledere på alle nivåer i kulturorganisasjoner. Modulen inngår i Norges musikkhøgskoles erfaringsbaserte masterstudium i kulturledelse, men kan også tas separat. Læringsmål Hensikten med programmet er å gi kunnskap om og innsikt i den interne og eksterne kompleksiteten i kulturorganisasjoner, herunder samspillet mellom 1

2 kulturorganisasjoner og deres omgivelser, kulturlivets organisasjonsformer, ledelse av skapende prosesser og strategi i kunst- og kulturorganisasjoner. Dette skal gi grunnlag for å kunne lede og utvikle livskraftige kulturorganisasjoner. Kunnskapsmål Studentene skal lære hvordan ulike tilnærminger til ledelse og organisering kan tas i bruk i utviklingen av kunst- og kulturvirksomheter. Herunder skal studentene tilegne seg kunnskap om hvordan en kan forstå forholdet mellom organisasjon og omgivelser, forholdet mellom formell og uformell strukturering av kunst- og kulturorganisasjoner og hvordan ulike ledelsesmodeller og lederstiler innvirker på skapende prosesser og strategi. Ferdighetsmål Studentene skal kunne vurdere, strukturere og analysere muligheter og utfordringer i kulturorganisasjoners omgivelser, kulturlivets organiseringsformer, ledelse av skapende prosesser og strategiutvikling. Holdningsmål Gjennom diskusjon og analyse av hvordan ulike tenkemåter og rasjonaliteter gjør seg gjeldende både internt og eksternt i kulturorganisasjoner skal studentene utvikle faglig forståelse og refleksjon om ulike dilemma som kan oppstå i møtet mellom dem. Forkunnskaper Generelt opptakskrav: 180 studiepoeng samt 4 års yrkeserfaring. Se forøvrig opptaksvilkår. Obligatorisk litteratur Bøker: Bilton, Chris (2007): Management and creativity. From creative industries to creative management. Malden Mass.: Blackwell Publ. (190 s) Caves, Richard (2000): Creative Industries. Contracts between art and commerce. Cambridge, Mass.: Harvard University Press. (368 s) Clegg, S, David Courpasson and Nelson Phillips (2006): Power and Organizations. London: SAGE (403 s) Chong, Derrick (2002): Arts Management. London/New York: Routledge. (139 s) Christensen, Tom m.fl. (2009): Organisasjonsteori for offentlig sektor: instrument, kultur, myte. Oslo: Universitetsforlaget (231 s) Hein, Helle Hedegaard (2013): Primadonnaledelse når arbejdet er et kald. København: Gyldendal Business (341 s) Sørhaug, Tian (1996): Om ledelse. Makt og tillit i moderne organisering. Oslo: Universitetsforlaget (171 s) 2

3 Vaage, Odd Frank (2012): Norsk kulturbarometer Oslo: Statistisk sentralbyrå (107 s) Yukl, Gary (2013): Leadership in Organizations. Boston, Mass.: Pearson (390 s) Artikkelsamling: Kompendium med forskningsartikler Caust, Jo (2010): Does the art end when the management begins? The challenges of making art for both artists and arts managers, p i Asia Pacific Journal of Arts & Cultural Management, Vol. 7 Issue 2. Chiaravalloti, Francesco (2011): Ethical Implications of Methodological Settings in Arts Management Research: The Case of Performance Evaluation, The Journal of Arts Management, Law and Society, 41:4, Deephouse, David L. and Mark Suchman (2013 [2008]): Legitimacy in Organizational Institutionalism, s i Greenwood, Royston et al (ed.s): The SAGE Handbook of Organizational Institutionalism. Glow, Hilary (2010): Taking a Critical Approach to Arts Management, p i Asia Pacific Journal of Arts & Cultural Management, Vol. 7 Issue 2. Hansen, Hans, Arja Ropo and Erika Sauer (2007): Aesthetic leadership, p i The Leadership Quarterly, Volume 18, Issue 6. Kawashima, Nobuko (2000): Audience development and social inclusion in Britain. Tensions, contradictions and paradoxes in policy and their implications for cultural management, p , International Journal of Cultural Policy, Vol. 12, No. 1, Köping, Ann-Sofie (2007): The creative compost: playing and conducting musical events, p i Guillet de Monthoux, Pierre, Claes Gustafsson and Sjöstrand (ed.s): Aesthetic leadership. Managing fields of flow in art and business. New York: Palgrave Macmillan. Linqvist, Katja (2007): Public Governance of Arts Organisations in Sweden: Strategic Implications, International Journal of Cultural Policy, 13:3, Mumford, Michael D., Ginamore M. Scott, Blaine Gaddis, Jill M. Strange (2002): Leading creative people: Orchestrating expertise and relationships, p i The Leadership Quarterly 13 (2002) Reiter-Palmon, Roni and Jody J. Illies (2004): Leadership and creativity: Understanding leadership from a creative problem-solving perspective, p i The Leadership Quarterly 15 (2004) 3

4 Ulldemolins, Joaquim Rius and Arturo Rubio Arostegui (2013): The governance of national cultural organisations: comparative study of performance contracts with the main cultural organisations in England, France and Catalonia (Spain), International Journal of Cultural Policy, 19:2, Anbefalt litteratur Caust, Josephine (red.) (2013): Arts Leadership. International Case Studies. Prahran: Tilde University Press. (222 s) De Paoli, Donatella og Beate Elstad (2014): Organisering og ledelse av kunst og kultur. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (327 s) 1. modul: Kulturlivets omgivelser (40 t) 2. modul: Kulturlivets organisasjonsformer (45 t) 3. modul: Ledelse av skapende prosesser (45 t) 4. modul: Strategier og resultater i kunst- og kulturorganisasjoner (20 t) Dataverktøy Læreprosess og tidsbruk Programmet foreleses over fire samlinger, totalt ca 150 timer og består av fire moduler som faglig griper inn i hverandre. De fire modulene har ulikt timetall. De gjennomføres etter hverandre i rekkefølge, men slik at flere av samlingene vil ha innhold fra to moduler. Det legges opp til at et visst timetall gjennomføres som videobasert undervisning mellom de fire samlingene. Studenten oppfordres til å presentere problemstillinger fra sin arbeidshverdag som utgangspunkt for faglig diskusjon. Det vil også legges opp til gruppearbeid hvor studentene bearbeider og presenterer aktuelle case fra sine sammenhenger. Veiledningstilbudet vil være noe ulikt lagt på de forskjellige Master Program. Det vil bli gitt personlig veiledning og veiledning under forelesning. Generelt kan studentene forvente rådgivende veiledning, ikke evaluerende veiledning. Veiledningstilbudet er estimert til to timer pr. student som går Master Programmet som vanlig program. For studenter som tar Master Programmet som sitt avsluttende er veiledningstilbudet estimert til totalt seks timer. 4

5 Eksamen Studentene evalueres gjennom prosjektoppgave, 18 studiepoeng og 5 timers individuell hjemmeeksamen som gjennomføres som en videocase, 12 studiepoeng. Begge må bestås for at vitnemål i programmet skal bli tildelt. Prosjektet kan skrives individuelt eller i grupper på inntil tre personer. For studenter som tar programmet som sitt avsluttende Master of Management Program gjelder følgende: Studentene evalueres gjennom prosjektoppgave, 24 studiepoeng og 5 timers individuell hjemmeeksamen som gjennomføres som en videocase, 6 studiepoeng. Begge må bestås for at vitnemål i programmet skal bli tildelt. Prosjektet kan skrives individuelt eller i gruppe på inntil to personer. Eksamenskode(r) Hjelpemidler til eksamen Alle hjelpemidler er tillatte. Kontinuasjon Ved neste ordinære eksamensgjennomføring. Tilleggsinformasjon Faglige bidragsytere Professor Sigrid Røyseng Doktorgradsstipendiat Christian Winther Farstad Førsteamanuensis Donatella De Paoli Professor Anne-Britt Gran Førsteamanuensis Terje Gaustad 1. modul Kulturorganisasjoners omgivelser Denne modulen gir økt forståelse for muligheter og utfordringer i samspillet mellom kulturorganisasjoner og deres omgivelser. Kulturpolitikk, offentlige støtteordninger, publikum, private støttegivere og mediene representerer ulike tenkemåter som kulturorganisasjoner må forholde seg til. Studenten skal etter å ha gjennomført denne modulen kunne strukturere de ulike sidene ved en kulturorganisasjons omgivelser for å kunne forstå og navigere i dette landskapet. Kulturorganisasjoners samfunnsoppdrag og -rolle Møtet mellom ulike interne og eksterne logikker Finansieringskilder, innflytelse og autonomi New Public Management offentlig styring gjennom mål- og resultatstyring 5

6 Publikums og andre brukeres rolle 2. modul Kulturlivets organisasjonsformer Denne modulen gir økt forståelse for ulike måter å strukturere og organisere kulturorganisasjoner på. Kulturorganisasjoners størrelse, faglige profil, kjerneoppgaver, og mål setter rammer for hvilke muligheter og begrensninger ulike organiseringsmodeller gir. Studenten skal etter å ha gjennomført denne modulen ha økt forståelse for betydningen av ulike formelle og uformelle strukturer for å kunne utvikle livskraftige kulturorganisasjoner. Kulturlivets organisasjonsstrukturer Kulturlivets organisasjonskulturer Mestring og effektivitet Makt og konflikt Læring og endring 3. modul: Ledelse av skapende prosesser Denne modulen gir økt forståelse for hvordan kulturledere kan lede høyt kompetente kunst- og kulturarbeidere og styre skapende prosesser. Selvstendige medarbeidere, kreative prosesser og risikofylte mål er viktige forutsetninger for kulturorganisasjoner, men gir også usikkerhetsmomenter for kulturlederen. Studenten skal etter å ha gjennomført denne modulen ha økt forståelse for ulike ledelsesmodeller og for ulike ledelsesstiler for å kunne lede og tilpasse seg skapende prosesser på hensiktsmessige måter. Ledelsesmodeller Lederstil Kommunikasjon i kulturorganisasjoner Motivasjon i kulturorganisasjoner Ledelse av kreative prosesser og team 4. modul: Strategier og resultater i kunst- og kulturorganisasjoner Denne modulen gir økt forståelse av kulturorganisasjoners resultater og hvordan man kan jobbe med strategi for å skape dem. Resultatene som kulturorganisasjoner skaper, 6

7 har ulik karakter: Noen er målbare andre vanskelig målbare, noen er langsiktige andre kortsiktige, noen handler om å gi bidrag til utviklingen av kunst- og kulturfagene og andre handler om å nå fram et bredt publikum. Studenten skal etter å ha gjennomført denne modulen ha økt forståelse for ulike aspekter ved kulturorganisasjoners resultater for å kunne utvikle strategier som legger grunnlaget for målrettet arbeid. Effektivitet og resultater i kulturorganisasjoner Strategi 7