Møteinnkalling for Hovedutvalg for oppvekst og kultur. Forfall meldes til politisk sekretariat tlf , epost:

Transkript

1 Nøtterøy kommune Møteinnkalling for Hovedutvalg for oppvekst og kultur Møtedato: Møtested: Kommunestyresalen, Tinghaugv 18 Møtetid: Kl. 18:00 Forfall meldes til politisk sekretariat tlf , epost: Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling. Saksliste Sak nr. Sakstittel 022/13 Referatsaker 023/13 Spørsmål og informasjon 024/13 Tilstandsrapport for barnehagene i Nøtterøy kommune høsten /13 Barnehagestruktur /13 Veierland bibliotekfilial Orientering: - Barnefattigdom felles orientering for hovedutvalgene helsevern- og sosialomsorg og oppvekst og kultur. - Ung data undersøkelse. - Overgrepsteamet. Erik Holmelin utvalgsleder Side 1 av2

2 Side 2 av2

3 Side 1 av 1 Nøtterøy kommune JournalpostID 13/27137 Saksbehandler: Monica Rønning Molvig, telefon: Sekretariatsseksjonen Referatsaker Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for oppvekst og kultur /13 Rådmannens innstilling Referatsaker tas til orientering. Skriv og meldinger Nr Dok.ID T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 13/25192 U Helse- og omsorgsdepartement et 2 13/26856 U Christian Thaulow; Christian Thaulow Administrativt høringssvar på Forslag til endringer i lov 28.februar 1997 om folketrygd og enkelte andre endringer som følge av henvisning fra psykologer Høringsuttalelse Nøtterøy kommune

4

5

6 Nøtterøy kommune Skjærgården kulturskole Saksbehandler: Direkte telefon: Vår ref.: Arkiv: Deres ref.: Susanne Hole /26856 FE- Dato: Høringsuttalelse Nøtterøy kommune Kulturskoletilbud - forslag til endring i opplæringslov og privatskolelov- Administrativ høringsuttalelse Innledning I opplæringsloven er kulturskolen lovfestet. Loven definerer ikke omfang, innhold eller organisering av kulturskolen. Dette gir store lokale forskjeller. I 2010 ble det innført statlige stimuleringsmidler, som kulturskolen kunne søke på. Dette har gitt flere elever plass i kulturskolen. I statsbudsjettet for 2013 kom det midler til kulturskoletimen. Tilbudet er innført på samme måte som leksehjelpen. Det er opprettet samarbeid mellom kulturskole, SFO og grunnskole. Kulturskolelærere er ansatt i faste stillinger for å jobbe med kulturskoletimen. Kulturskole til alle Kulturskolen har ventelister og egenbetaling. Dette gjør at ikke alle får plass eller har råd til å gå i kulturskolen. Foresattes interesse og økonomi er avgjørende for om barna får gå i kulturskolen. Kulturskoletimen er et tilbud som skal gis på grunnskolens arena, det skal være gratis og uten venteliste. Samarbeidet mellom skole, SFO og kulturskole gjør at 50 % av målgruppa til kulturskoletimen i vår kommune deltar i tilbudet. I øvrig kulturskoletilbud deltar 8,3% av målgruppa. Kulturskolen har økt sin elevmasse med nærmere 50% etter innføringen av kulturskoletimen. En tilbakemelding vi fikk var at foresatte/elev aldri hadde oppsøkt kulturtilbud på egenhånd fordi de har lite kjennskap til kulturtilbud, men de synes det var et meget bra tilbud når de fikk delta. Dette forteller noe om at kulturskolen når en større bredde av befolkningen. Kulturskoletimen er svært viktig ved at det er et gratis tilbud i SFO-tid, som gir alle anledning til å delta. Derfor er kulturskoletimen et godt tiltak mot barnefattigdom fordi skillene mellom fattig-rik og ressurssterk-ressurssvak viskes bort. Kulturskoletimen vil gi eleven en variert skolehverdag. At elever får delta i ulike fritidsaktiviteter styrker barns selvfølelse og selvtillit noe som gir bedre trivsel i skolehverdagen. Organisering Samarbeidet med grunnskolen/sfo gjør at tilbudet bør gis 38 uker i året. Lengden på timen er 60 min, men tilbudet kan like gjerne gis innenfor 45 min. Det er en fordel at kommunen får velge om tilbudet gis på 1., 2., 3. eller 4. trinn. For å sikre kvalitet og samarbeid er det viktig at tilbudet gis i samarbeid med musikk- og kulturskolen. For musikk- og kulturskolen er det viktig å samarbeide med skolen for å nå alle barn.

7 Anbefaling Med bakgrunn i det foran nevnte og høringsutkastet, støtter Nøtterøy kommune en videreføring av kulturskoletimen som en permanent ordning. Anbefalingen begrunnes i følgende punkter. - Alle kommuner Nøtterøy kommune støtter forslaget om å opprette tilbudet i alle kommuner. 13-6a som vil føre til at kommunene får ett kulturskoletilbud som finnes i alle kommuner hvor det er samarbeid mellom musikk- og kulturskole, SFO og skole. - Kulturskole til alle Ved å gi alle elever på et eller flere trinn tilbud på sin skole, vil kulturskolen nå en større del av befolkningen. For kulturskolen vil kulturskoletimen bety at flere elever får et tilbud i kulturskolen. Dette er en fordel og anbefales, men vil kreve statlig finansiering. - Kunstens egenverdi Å gi barn og unge muligheten til å uttrykke seg gjennom kunst og kultur har en egenverdi. - Instrumentelle verdier At elevene kan oppleve mestring og økt motivasjon er instrumentelle verdier som skolen vil nyte godt av. - Kvalitet i kunstfag Tilbudet vil ha fokus på kvalitet, og at skolen ukentlig får besøk faglærere i kunstfag vil være positivt for skolen. Kulturskoletimen er et tilbud som har eleven i sentrum og som vil heve kvaliteten i kunstfag i skole og SFO. - Finansiering En statlig finansiering er en forutsetning for videreføring av tilbudet. Nøtterøy, Susanne Hole Rektor Skjærgården kulturskole Christian Thaulow Kommunaldirektør oppvekst og kultur Side 2 av 4

8 Nøtterøy kommune Skjærgården kulturskole Saksbehandler: Direkte telefon: Vår ref.: Arkiv: Deres ref.: Susanne Hole /26856 FE- Dato: Høringsuttalelse Nøtterøy kommune Kulturskoletilbud - forslag til endring i opplæringslov og privatskolelov- Administrativ høringsuttalelse Innledning I opplæringsloven er kulturskolen lovfestet. Loven definerer ikke omfang, innhold eller organisering av kulturskolen. Dette gir store lokale forskjeller. I 2010 ble det innført statlige stimuleringsmidler, som kulturskolen kunne søke på. Dette har gitt flere elever plass i kulturskolen. I statsbudsjettet for 2013 kom det midler til kulturskoletimen. Tilbudet er innført på samme måte som leksehjelpen. Det er opprettet samarbeid mellom kulturskole, SFO og grunnskole. Kulturskolelærere er ansatt i faste stillinger for å jobbe med kulturskoletimen. Kulturskole til alle Kulturskolen har ventelister og egenbetaling. Dette gjør at ikke alle får plass eller har råd til å gå i kulturskolen. Foresattes interesse og økonomi er avgjørende for om barna får gå i kulturskolen. Kulturskoletimen er et tilbud som skal gis på grunnskolens arena, det skal være gratis og uten venteliste. Samarbeidet mellom skole, SFO og kulturskole gjør at 50 % av målgruppa til kulturskoletimen i vår kommune deltar i tilbudet. I øvrig kulturskoletilbud deltar 8,3% av målgruppa. Kulturskolen har økt sin elevmasse med nærmere 50% etter innføringen av kulturskoletimen. En tilbakemelding vi fikk var at foresatte/elev aldri hadde oppsøkt kulturtilbud på egenhånd fordi de har lite kjennskap til kulturtilbud, men de synes det var et meget bra tilbud når de fikk delta. Dette forteller noe om at kulturskolen når en større bredde av befolkningen. Kulturskoletimen er svært viktig ved at det er et gratis tilbud i SFO-tid, som gir alle anledning til å delta. Derfor er kulturskoletimen et godt tiltak mot barnefattigdom fordi skillene mellom fattig-rik og ressurssterk-ressurssvak viskes bort. Kulturskoletimen vil gi eleven en variert skolehverdag. At elever får delta i ulike fritidsaktiviteter styrker barns selvfølelse og selvtillit noe som gir bedre trivsel i skolehverdagen. Organisering Samarbeidet med grunnskolen/sfo gjør at tilbudet bør gis 38 uker i året. Lengden på timen er 60 min, men tilbudet kan like gjerne gis innenfor 45 min. Det er en fordel at kommunen får velge om tilbudet gis på 1., 2., 3. eller 4. trinn. For å sikre kvalitet og samarbeid er det viktig at tilbudet gis i samarbeid med musikk- og kulturskolen. For musikk- og kulturskolen er det viktig å samarbeide med skolen for å nå alle barn.

9 Anbefaling Med bakgrunn i det foran nevnte og høringsutkastet, støtter Nøtterøy kommune en videreføring av kulturskoletimen som en permanent ordning. Anbefalingen begrunnes i følgende punkter. - Alle kommuner Nøtterøy kommune støtter forslaget om å opprette tilbudet i alle kommuner. 13-6a som vil føre til at kommunene får ett kulturskoletilbud som finnes i alle kommuner hvor det er samarbeid mellom musikk- og kulturskole, SFO og skole. - Kulturskole til alle Ved å gi alle elever på et eller flere trinn tilbud på sin skole, vil kulturskolen nå en større del av befolkningen. For kulturskolen vil kulturskoletimen bety at flere elever får et tilbud i kulturskolen. Dette er en fordel og anbefales, men vil kreve statlig finansiering. - Kunstens egenverdi Å gi barn og unge muligheten til å uttrykke seg gjennom kunst og kultur har en egenverdi. - Instrumentelle verdier At elevene kan oppleve mestring og økt motivasjon er instrumentelle verdier som skolen vil nyte godt av. - Kvalitet i kunstfag Tilbudet vil ha fokus på kvalitet, og at skolen ukentlig får besøk faglærere i kunstfag vil være positivt for skolen. Kulturskoletimen er et tilbud som har eleven i sentrum og som vil heve kvaliteten i kunstfag i skole og SFO. - Finansiering En statlig finansiering er en forutsetning for videreføring av tilbudet. Nøtterøy, Susanne Hole Rektor Skjærgården kulturskole Christian Thaulow Kommunaldirektør oppvekst og kultur Side 2 av 4

10 Nøtterøy kommune JournalpostID: 13/27138 Arkiv: FE- Saksbehandler: Monica Rønning Molvig, Telefon: Sekretariatsseksjonen Spørsmål og informasjon Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for oppvekst og kultur /13 Spørsmål til spørretimen <skriv inn? her>

11 Nøtterøy kommune JournalpostID: 13/26243 Arkiv: FE- Saksbehandler: Inger Johanne Røkenes, Telefon: Skole- og barnehagekontoret Tilstandsrapport for barnehagene i Nøtterøy kommune høsten 2013 Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for oppvekst og kultur /13 Rådmannens innstilling Tilstandsrapport for barnehagene i Nøtterøy kommune 2013 tas til orientering.

12 Dokumentoversikt: Vedlegg 1. Tilstandsrapport barnehage 2013.doc Tegninger/øvrige saksdokumenter er tilgjengelige på kommunens hjemmeside. Innledning Det er tidligere vedtatt at administrasjonen skal legge frem tilstandsrapport for barnehagene i Nøtterøy kommune hvert år. Årets rapport er den andre i rekken. Det er ingen krav i Lov om barnehage om å lage tilstandsrapport, noe som gjør at det foreligger ingen statlige føringer for hvordan en tilstandsrapport i barnehagene skal se ut, verken i form eller innhold. Årets rapport er i det evsentlige bygd opp på samme måte som fjorårets rapport. Gjennom rapporten ønsker administrasjonen å gi en oversikt over de viktigste områdene som det jobbes med i barnehagesektoren. Rapporten innholder status i arbeidet med barnehager pr. september Vurderinger Som det framgår av rapporten, har administrasjonen og barnehagene, både de kommunale og ikke-kommunale, gjennom hele barnehageåret 2012/2013 jobbet med ny kvalitetsplan for Nøtterøy-barnehagene. Planen kommer til politisk behandling i november Den vil gi barnehagene en felles standard på kvaliteten i barnehagearbeidet. Første halvår 2013 har barnehageadministrasjonen arbeidet med barnehagestrukturen. Sak om dette er planlagt ført til politisk behandling i oktober 13. Det har vært til dels store endringer for barnehageområdet i barnehageåret 2012/2013. To avdelinger, en ved Herstadløkka barnehage og en ved Hårkollen barnehage, er lagt ned fra og med I tillegg til de kommunale avdelingene ble også Trollbo familiebarnehage lagt ned fra samme dato. Nytt for barnehageåret 2012/2013 er et tettere og mer systematisk samarbeid mellom barnehagene og helsestasjon. Dette har gitt et bedre utgangspunkt å komme tidlig inn med hjelp og støtte til de barna som trenger ekstra oppfølging. Det vil komme nye rutiner for samarbeid mellom barnehagene og barnevernet i barnehageåret 2013/2014. Det jobbes kontinuerlig med kvalitet, rammebetingelser og kompetanseutvikling i Nøtterøy barnehagene. Gjennom forrige barnehageår og i arbeidet med kvalitetsplanen, er det avdekket utfordringer innenfor det spesialpedagogiske arbeidet og arbeidet rundt de minoritetsspråklige barna. I den forbindelse vil Fylkesmannen i Vestfold se på hvordan midlene for språkstimulering til minioritetsspråklige barna brukes best mulig. Som en del av kvalitetsarbeidet er det for rådmannen er det viktig å ha god oversikt over de ulike tjenseteområdene. Tistandsrapporten for barnehagene er derfor et viktig instrument i forhold til nødvendige rammebetingelser for å skape god kvalitet i barnehagene, både kommunale og private. Rådmannen og administrasjonen for øvrig opplever godt samarbeid med private barnehager, men vil samtidig påpeke at dette om mulig blir enda mer nødvendig når ny kvalitetsplan skal implementeres. Konklusjon Rådmannen anbefaler at tilstandsrapporten for barnehagene i Nøtterøy kommune 2013 tas til orientering.

13 Nøtterøy kommune Oppvekst- og kultur Skole- og barnehagekontoret FOR BARNEHAGENE I NØTTERØY KOMMUNE HØSTEN 2013

14 INNHOLD INNLEDNING 2 BAKGRUNNSTALL 3 KVALITET I NØTTERØYBARNEHAGEN 4 HELSEFREMMENDE ARBEID 5 SPESIALPEDAGOGISKE TILTAK I BARNEHAGE 6 MINORITETSSPRÅKLIGE BARN I BARNEHAGE 7 SAMARBEID OG SAMMENHENG MELLOM BARNEHAGE TIL SKOLE 8 SAMARBEID MELLOM BARNEHAGE OG HELSESTASJON 10 HENVISNINGER TIL BARNEVERNET 11 BARNEHAGEOPPTAK 11 SLUTTKOMMENTAR 12 INNLEDNING I hovedutvalget den 1. februar 2012 ble det vedtatt at administrasjonen skal legge frem en tilstandsrapport for barnehagene i Nøtterøy kommune hvert år. Det er ingen krav i Lov om barnehage om å lage tilstandsrapport slik at det foreligger ingen føringer på dette området. Årets rapport er den andre tilstandsrapporten for barnehagene i Nøtterøy kommune. Den er justert etter ønske fra Hovedutvalget høsten Nytt i år er en oversikt over barnehagenes navn, antall barn og årsverk. Gjennom denne rapporten ønsker administrasjonen å gi en oversikt over de viktigste områdene som det jobbes med i barnehagesektoren. Rapporten inneholder status i arbeidet med barnehagene pr. september For barnehageåret 2013/2014 er det 510 plasser i kommunale barnehage og 605 plasser i private barnehager. I tillegg kommer 20 plasser i Tripp Trapp åpen barnehage. 2

15 BAKGRUNNSTALL Oversikt over antall barn i barnehage pr ; Antall barn i Barn over Barn under 2008 barn PR barnehage 3 år 3 år (skolestartere) Barnas Have Brattås Hunderemeteskogen Knerten Kronli Skarphaga Smidsrød FUS Stabburet Steinerbarnehagen Teie kirkes barnehage Tiriltoppen Sum antall barn i private bhg Føynland Gipø Herstadløkka Hårkollen Labakken Oserød Teiehøyden Torød Vestskogen Sum antall barn i kommunale bhg Sum antall barn i private og kommunale bhg

16 Oversikt over antall årsverk i barnehagene pr (jmf. årsmeldingen); PR Private bhg Totalt antall årsverk i bhg Styrer Bhglærer Assistenter Tospråklige assistenter Adm./ merkantilt personale Annet personale - barn som krever ekstra ressurser Vaktmester, rengjøring mv Andre personalressuser* Barnas Have Brattås Hunderemeteskogen Knerten Kronli Skarphaga Smidsrød FUS Stabburet Steinerbarnehagen Teie kirkes bhg Tiriltoppen Tripp trapp åpen bhg Kommunale bhg Føynland Gipø Herstadløkka Hårkollen Labakken Oserød Teiehøyden Torød Vestskogen * Andre personalressurser er f.eks. sivilarbeidere, personer på arbeidsmarkedstiltak og lærlinger. Disse er ikke medregnet i summen av totalt antall årsverk i barnehagen. Dispensasjoner I hele eller deler av barnehageåret 2012/2013 ble det innvilget dispensasjon fra krav om utdanning for i alt 2,86 årsverk i kommunale og private barnehager; med 1,06 årsverk i kommunale og 1,8 årsverk i private. KVALITET I NØTTERØY-BARNEHAGENE Den nye kvalitetsplanen for Nøtterøy-barnehagene vil bli lagt frem i hovedutvalget i november Planen er laget for fremtidens barnehager, og er bygd opp på samme måte som kvalitetsplanen for Nøtterøyskolen. Kvalitetsplanen tar utgangspunkt i at kvalitet i barnehagene er først og fremst avhengig av de menneskelige ressursene; barna, foreldrene og personalet. 4

17 HELSEFREMMENDE ARBEID Nøtterøy kommune har inngått avtale med Vestfold fylkeskommune med satsning på helsefremmende barnehage og skole med folkehelsemidler. Helsefremmende barnehage og skole er forankret i God oppvekst der intensjonen er å øke andelen som fullfører videregående skole i Vestfold. Målet er å styrke barnehage, skole og læringsmiljøet, og fremme helse, trivsel og læring, som gir barn og unge et godt grunnlag for mestring og utvikling. Labakken barnehage, Føynland skole, Teigar ungdsomsskole og Nøtterøy videregående skole er deltakerne i prosjektet. Mandat til Labakken barnehage er å planlegge en prosess og finne tiltak for å fremme psykososial helse for barn og ansatte i samhandling med familie og skole. Målet for barnehagen er at barn og ansatte opplever mening og sammenheng som gir mestring og glede. Tiltak i Labakken barnehage; Foreldremøte der foreldre kom med sine forventninger til Labakken barnehage som en helsefremmende barnehage. Det ble laget tegn/kriterier for ønsket praksis mot barna og for ansatte. Disse tegna er nå implementert i årsplanen. Bevisstgjort barnehagens fokus på Naturbarnehagen, fysisk aktivitet og opplevelser ute i naturen. Samarbeid med en skole og PPT ifht overgangen barnehage skole. Fokus er sosial kompetanse. Foreldremøte med temaet Hva trenger hjernen for å fungere som best. Fokus på ernæring, søvn og hvile samt input output. Personalet er deltakere i skole barnehageprogrammet i De utrolige årene. En gruppe foreldre fikk tilbud om Universal programmet til De Utrolige Årene våren Personalet har deltatt på diverse foredrag. Barenhagen har klare og gjennomførbare planer. Barnehagen er aktive i å bruke egenskaper og ressurser den enkelte medarbeider har for personlig utvikling. Barnehagen evaluerer og reflekterer jevnlig over sitt arbeid. Barnehagen har gode rutiner og definerte arbeidsoppgaver. Personalet kombinerer det sosiale med det faglige ved å ha en overnattingstur på høsten. 5

18 SPESIALPEDAGOGISKE TILTAK I BARNEHAGE Oversikt over antall henvisninger til PPT fordelt på problematikk, alder og kjønn Henvisninger til PPT 2012/2013 fordelt på problematikk og kjønn 2012/2013 Født 2007 Født 2008 Født 2009 Født 2010 Født 2011 Født 2012 Gutter Språkvansker Jenter Gutter 3 1 Artikulasjon- og uttalevansker Jenter 2 1 Oppmerksomhet og konsentrasjons- Gutter vansker Jenter 2 Gutter Atferdsvansker Jenter 1 3 Psykososiale Gutter vansker Jenter 1 Gutter 1 Synsvansker Jenter 1 Fysisk Gutter 1 fuksjonshemming Jenter 1 1 Gutter 1 1 Hørsel Jenter 1 Sosiale og Gutter 1 emosjonelle vansker Jenter Psykisk Gutter 1 utviklingshemming Jenter Gutter 1 Barneautisme Jenter Gutter 1 Ingen oppgitt grunn Jenter 1 Oversikt over totalt antall henvisninger til PPT fordelt på alder og kjønn Henvisninger til PPT 2012/2013 fordelt på alder og kjønn 2012/2013 Født Født Født Født Født Født Gutter Jenter Antall henvisninger til PPT: 2010/2011: /2012: /2013: 34 (22 gutter og 12 jenter) Antall barn som får spesialpedagogisk hjelp: 2010/2011: 24 barn 90 t/uka (2,2 %) 2011/2012: 37 barn 125 t/uka (3,1 %) 2012/2013: 27 barn 121 t/uka (3,6%) 6

19 Antall barn i barnehage: 2010/2011: 1090 barn (611 i kommunale og 479 i private bhg) 2011/2012: 1178 barn (576 i kommunale og 602 i private bhg) 2012/2013: 1115 barn (510 i kommunale og 605 i private bhg) Det er en nedgang på 10 barn som har fått spesialpedagogisk hjelp i barnehagen fra barnehageåret 2011/2012 til 2012/2013. Samtidig har antall henvisninger til PPT gått opp i samme tidsperiode. Sjøstjerna er en avdeling ved Oserød barnehage som er tilrettelagt for barn som trenger ekstra hjelp og støtte. Avdelingen har plass til 5 barn i alderen 1-5 år. Pr er det 5 barn ved Sjøstjerna. Barnehageåret 2011/2012 var det 4 barn, og i 2010/2011 var det 5 barn frem til jul og 4 barn resten av barnehageåret. Sjøstjerna har hatt en utfordring med å rekruttere nye barn selv om det finnes barn på øya som ville ha hatt stor nytte av å være på Sjøstjerna. Dette har både en faglig konsekvens ved at fagmiljøet på Sjøstjerna kan forvitre, samtidig som kapasiteten ikke utnyttes. Dette er faglig og økonomisk uheldig. Høsten 2012 startet en arbeidsgruppe med å se på denne problemstillingen. Resultatet ble til en rapport der arbeidsgruppa foreslo følgende; at Sjøstjerna forblir i de lokalene som de er i pr. dags dato at brosjyren som arbeidsgruppa laget blir tilgjengelig i alle barnehagene, PPT, helsestasjon, barnevern, RMU, tjenestekontoret, flyktningeteamet, servicesenteret og skole- og barnehagekontoret at teksten som gruppa laget legges ut på kommunens nettside slik at Sjøstjerna blir synliggjort at strategien på hvordan informasjon om Sjøstjernas skal nå ut til samarbeidspartnerne blir gjennomført at rutinene for samhandling mellom Oserød barnehage og de forskjellige instansene i kommunen blir fulgt Nøtterøy kommune har 2,9 årsverk spesialpedagoger. De er ansatt ved skole- og barnehagekontoret, men det er styrer som utøver arbeidsgiveransvaret i det daglige. Spesialpedagogene får hver høst tildelt barnehage/r der de skal arbeide. MINORITETSSPRÅKLIGE BARN I BARNEHAGE Pr hadde Nøtterøy kommune 76 barn i barnehage med annet morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk og engelsk. Hvert år får Nøtterøy kommune statstilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder. For andre halvår i 2012 fikk kommunen kr ,- og for første halvår i 2013 kr ,-. Formålet med tilskuddet er å bidra til at kommunene kan utforme tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder. Tilskuddet kan også gis til døve eller sterkt hørselshemmede barn når barnehagen har ansatt en tospråklig assistent som behersker tegnspråk. Et delmål med ordningen er å bidra til økt deltakelse av 7

20 minoritetsspråklige barn i barnehagen. Et annet delmål er å bidra til at kommunene utformer helhetlige tiltak på tvers av de ulike tjenestetilbudene. Alle som driver godkjente barnehager kan søke om tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn. Andre tjenester som har til formål å bedre språkforståelsen blant førskolebarn og som ønsker å utvikle tverrfaglige tiltak med barnehagen som en naturlig samarbeidspart, kan også søke om tilskudd. Tilskuddet er et supplement til kommunenes egne midler. Det er et øremerket tilskudd for minoritetsspråklige barn i førskolealderen, og skal primært nyttes til tiltak rettet direkte mot barna. Midlene kan også brukes til tiltak for minoritetsspråklige barn som ikke går i barnehage. Tiltak i barnehager bør prioriteres. Høsten 2012 kom det inn 12 søknader, 9 fra kommunale og 3 fra private barnehager med en sum på totalt kr ,-. Alle søkere fikk tildelt midler. Det ble tildelt totalt kr ,- Våren 2013 kom det inn søknader fra 3 kommunale barnehager og 4 private barnehager med en total sum på kr ,-. Alle søkerne unntatt en søker fikk tildelt midler. Det ble tildelt kun kr ,- da mange barnehager fremdeles hadde tilskudd igjen fra forrige tildeling. De resterende midlene ble delt ut høsten Barnehagene bruker midlene til ekstra personell i barnehagen slik at de kan drive språkgrupper for de minoritetsspråklige barna. De bruker også midlene til materiell, tolk, opplæring av personalet. Våren 2013 ble barnehagemyndigheten med i et kompetansetiltak via Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) og Fylkesmannen i Telemark, Vestfold og Buskerund, samt Høgskolen i Telemark. Målet med prosjektet er å styrke barnehagemyndighetens kompetanse om flerspråklig og flerkulturelt pedagogisk arbeid i barnehagen. Dette innebærer å styrke kommunens arbeid med å implementere Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, å styrke kommunens rolle som tilsynsmyndighet og forvalter av den statlige tilskuddordningen Tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder. Barnehagemyndigheten i Nøtterøy er i samme nettverksgruppe som barnehagemyndigheten i Stokke, Tønsberg og Horten. SAMARBEID OG SAMMENHENG MELLOM BARNEHAGE OG SKOLE Høsten 2012 gjennomførte skole- og barnehagekontoret en stor evaluering av hele arbeidet rundt samarbeidet og sammenhengen mellom barnehage og skole. Evaluering gjort tidligere viser at der rutinene følges, gir det svært god effekt for overføringen fra barnehage til skole. Kravet om å følge rutinene vil bli understreket av administrasjonen. Resultatet fra BS-undersøkelsen er som følger; 8

21 Spørsmål 1a I hvor stor grad kjenner du til rutinene? 1b I hvor stor grad følger du rutinene? 1c I hvor stor grad følger dine samarbeidspartnere rutinene? 2a Hvor mange BSseminar har du deltatt på? 2e I hvor stor grad har du hatt utbytte av å delta på seminaret? 3a I hvilken grad har du hatt utbytte av speed-datingen? 3b I hvilken grad har du hatt utbytte av skjemaet Info om skolestarteren 3c I hvilken grad har utbytte av speeddatingen ført til en bedre skolestart for 5-åringen? 4b I hvilken grad opplever du at norskog matteheftene har bidratt til større faglig sammenheng mellom barnehage og skole 5b I hvilken grad har du tilrettelagt for å skape en god overgang for barna som skal begynne på skolen? Skoler 5 av 7 svart 71,42 % Bhager 7 av 9 svart 77.7 % 4,4 5,6 5,3 4,7 5,6 4,9 4,7 5,6 4, ,7 5,2 5,5 4,8 3,6 4,3 4,2 5,2 4,2 4,2 4,4 4,8 3,7 3,8 3,6 5,1 5,5 5,7 Private 4 av 12 svart 33,3% 9

22 SAMARBEID MELLOM BARNEHAGE OG HELSESTASJON Høsten 2012 startet et nytt samarbeid mellom barnehage og helsestasjon. Intensjonen var å få et tettere samarbeid. De nye samarbeidsrutinene som ble innført er som følger: 1. Hver enkelt ordinær barnehage skal ha sin kontakthelsesøster. 2. Kontakthelsesøster skal være kontaktperson for barnehagen. I saker der barn og foreldre er involvert vil kontaktpersonen kople på barnets helsesøster. 3. Kontakthelsesøster besøker barnehagen 2 ganger à 1 time i halvåret. Snakke med styrer i forkant av besøke for å beslutte hva som skal være agendaen for besøket. Februar 2013 ble samarbeidet mellom barnehage og helsestasjon evaluert. Følgende kom frem i evalueringen; Tema som har vært berørt i møtene mellom barnehagen og helsestasjon er søvnproblemer, kosthold, syke barn, grensesetting, familiekonflikter, overvekt, inaktivitet, bekymring for enkeltbarn med mer. Noen barnehager har brukt helsesøster direkte inn mot barna, andre som samtalepartner og noen som undervisere i enkelttema. Ønske om at helsestasjonen og barnevernet kommer ut i barnehagen sammen. Forespørsel fra barnehagen om å ha Digestiva i barnehagen. De kan bidra med co piloten. Det oppfordres til lavterskel for kontakt mellom helsestasjon og barnehagen tilnærmet det helsestasjon har med skolene. Hilde foreslår en noe strammere struktur rundt besøkene i barnehagen. Aktuelle tema; o Når skal en være bekymret for et barn? (sammen med barnevernet)? o Hvilke beskyttelsesfaktorer styrker barnet? Siste innen forskning. o Psykisk helse hos barn o Familiekonflikter, hva kan vi bidra med? o Kosthold o Ulike temabaserte filmer for eksempel Sinna mann. Helsestasjonen kommer til å arrangere en fagdag der vi leier inn gode foredragsholdere. Konklusjon; 1. Samarbeidet forsetter som før denne våren. 2. Mulighet å ringe Hilde hvis en ønsker å drøfte hva som kan være tema. 3. Fortsatt fokus på å bli kjent med hverandre. 4. Ny evaluering juni 2013 Evalueringen som skulle funnet sted i juni 2013 ble utsatt til høsten

23 HENVISNINGER TIL BARNEVERNET Nasjonale undersøkelser viser at barnehagene melder for få til barnevernet. Barnehagene i Nøtterøy har meldt inn 10 meldinger i meldinger i melding fra meldinger 2012/2013 I løpet av barnehageåret 2012/2013 skal nye samarbeidsrutiner mellom barnehagene og barnevernet implementeres. BARNEHAGEOPPTAK Det er kommunen som skal legge til rett for å administrere en samordnet opptaksprosess. Her samarbeider alle kommunens barnehager om tildeling av plasser. Søknadsfrist til hovedopptaket i 2013 var satt til 1. februar. Dette er samme frist som flere av våre nabokommuner også har. Til årets hovedopptak kom det inn 265 søknader innenfor frist, med rett til plass, alle disse fikk tilbud om plass. I tillegg kom det inn 62 søknader til hovedopptaket, for barn født etter , av disse ble det tatt opp 9 barn. Disse fikk plass pga søskenprioritet i de private barnehagene eller ble prioritert inn da de er barn/familier med særskilte behov. Til supplerende opptak kom det inn ytterlige 88 søknader for barn med rettighetsalder, 15 av disse fikk plass. Etter hovedopptaket er det kommet inn 43 klager innen klagefristen. Dette er 16 flere enn i fjor. Administrasjonen arbeider fortløpende med endringer og tildeling av nye plasser når noen flytter eller av andre grunner ikke benytter plassen. Gjennom klagebehandling, arbeidet med supplerende opptak og gjennom sommeren har det lykkes å løse 15 saker. De fleste av klagene gjelder plass for barn født i 2011 eller 2012 og grunnen til at disse ikke har fått første eller andrevalget innfridd, er at det ikke er flere plasser igjen til denne aldersgruppen i de ønskede barnehager. Kommunen er forpliktet til å gi barn med rett til barnehageplass et tilbud. Samtidig er det viktig for kommunen å tilpasse barnehagedriften i forhold til inntekter og utgifter. Det å gi plasser til barn uten rettighet er veldig kostbart og må ses i forhold til andre viktige formål i kommunen. I og med at man i de siste årene har gitt tilbud til et betydelig antall barn uten rett til barnehageplass, ble det i forbindelse med budsjettarbeidet for 2013 besluttet en reduksjon av antall plasser gjennom å legge ned en avdeling i Hårkollen barnehage og en avdeling i Herstadløkka barnehage. I tillegg opphørte Trollbo familiebarnehage (privat). Selv om man også etter denne reduksjonen av antall plasser klarte å gi tilbud til alle rettighetsbarna, ga det en mer utfordrende situasjon ved årets hovedopptak siden man fikk et mindre handlingsrom enn normalt. Dette er trolig også en medvirkende årsak til det økte antallet klager vi mottok i år. 11