... for deg som DATAAMATØRFORENINGEN. Løssalg kr 35. I dette nummeret: imac World Wide Web Pirater LommePC er og litt mer...

Transkript

1 ... for deg som syns edb er gøy! DATAAMATØRFORENINGEN Løssalg kr 35 I dette nummeret: imac World Wide Web Pirater LommePC er og litt mer...

2 Redaktøren har ordet Ny versjon igjen... O msider har Microsoft kvernet Windows gjennom utallige alfaer og betaer, så nå er det bare å bla opp, og kjøpe seg ny PC, mer RAM og større harddisk, nye skjermkort, USB er og internett-abonnement. For det må til, dersom du vil ha glede av denne bug-fixete Windows95-versjonen (v.98) som koster deg minst 1000,- å oppgradere til. Etter å ha lest så øyet ble stor og vått, utenlandske tester og gjennomganger, Microsofts egne reklamepamfletter og mere til, kan jeg ikke forstå hvorfor JEG skulle oppgradere (men jeg sa vel noe lignende da Windows95 kom for første gang også). Til vanlig bruker jeg en bærbar PC, med en noe puslete Pentium, og en etterhvert fullstappet harddisk på 1.3 giga, og jeg har simplethen ikke plass til dette nye monsteret. Min Windowsversjon er øyensynlig utgivelse 2 («release 2»), og er derfor allerede bugfixet, og jeg har nylig installert Partition Magic, som ga meg nærmere 300 megabyte ekstra plass på disken ettersom «cluster»-størrelsen kunne gjøres mindre. Denne funksjonen (FAT32) er innebygget i Windows98. Jeg har ikke giddet å hente ned Microsofts Power Toys m.m., som også inneholder mye av det som nå selges dyrt med ny innpakning. Ja til oppgradering: USB (Universal Serial Bus) er en «port» på PC en som gjør at man kan koble til skrivere, scannere, kameraer og mye mer (etterhvert) uten å måtte sette inn ekstra kort; et «must» for brukere av nye bærbare PC er. Windows98 er meget godt forberedt på denne teknikken, samt på kommende skjermkort, så dersom man besitter denne teknologen (maskinvaremessig) er nok Windows98 noe å tenke på. Windows98 hevdes å være mer stabilt... Nei til oppgradering: I flg. BYTE (juni 1998) hevdes det at mange 16-bits DOS og Windows-programmer ikke vil kjøre under Windows98, eksisterende maskinvare er ikke god nok, kanskje har du periferutstyr som Windows98 ikke støtter, Windows98 har faktisk ingen nyheter som appellerer til meg, og det koster flesk (på mange måter). Microsoft hevder at mange (hvilke?) programmer vil starte raskere (fordi Windows98 flytter hyppig brukte EXE- og DLLfiler rundt på disken slik at de blir liggende mest mulig effektivt tilgjengelig), men det gir ikke meg et adrenalin-kick å spare 3-4 sekunder på laste-tiden for Word 7.0. Hør bare her: Oppstarten av Word 7.0 tar ca 12 sekunder på min maskin. Under Windows98 skal dette kunne reduseres til 8 sekunder (33% raskere). Dersom jeg starter Word 15 ganger om dagen sparer jeg altså 60 sekunder. I løpet av en uke sparer jeg 6 minutter (jeg starter Word noe sjeldnere i helgene...). Jeg starter videre Word noe sjeldnere i ferier, så i løpet av ett år har jeg spart inn ca 240 minutter, dvs. 4 timer. Nå sitter jeg ofte i kø på vei til jobben (tidstyveri), så ved å gå over til Windows98 kan jeg altså kompensere for dette, og kanskje få marginalt høyere livskvalitet ved å øke tilgjengelig fritid? Og (Fortsetter på side 4) Dataamatørforeningen (grunnlagt 1977) Adresse Trondheimsveien 139E (inngang Sinsenveien) 0570 Oslo Postgiro: Telefon: (onsdager kl. 18:30-21:00) Formann Jac Hasse Tlf: , (fax) Nestformann Jan Erik Fjellheim Tlf: Sekretær Hans Arne Nakrem Tlf: Kasserer Franklin Eekhout Tlf: Husfar Sveind-Arild Olsen Tlf: Varamedlem Erik Andersen Tlf: Dataamatørforeningen (DAF) er en forening for de som er spesielt interessert i datamaskiner og EDB. Foreningens aktiviteter forgår i Oslo der vi har egne lokaler sammen med Oslo Kameraklubb. DAF-medlemmene har blant annet følgende tilbud: Medlemsmøter og åpent hus annenhver onsdag utenom skoleferiene. Et hyggelig miljø der man møtes rundt felles interesser. Ekskursjoner og utflukter til interessante bedrifter og institusjoner. Medlemsbladet I/O som utkommer fire ganger i året. Nyhetsbladet Nytt fra DAF med møteinnkallinger og annet nyhetsstoff. Utkommer en til to ganger i måneden i møtesesongen. Programvaretilbud Rimelig Internett-tilbud Gratis privatannonser i I/O. Kontingenten for 1998 er: 340 kr for vanlige medlemmer, 210 kr for ungdomsmedlemmer under 20 år 90 kr for husstandsmedlemmer. Flere opplysninger og innmeldingsskjema får du ved å skrive til vår adresse eller kontakte formannen. 2 I/O Nr Dataamatørforeningen

3 I/O nr årgang - ISSN Organ for DATAAMATØRFORENINGEN (DAF) Ansvarlig redaktør Hans A. Nakrem, tlf h.a.nakrem@toyen.uio.no Redaksjonens adresse DAF, Trondheimsveien 139E, 0570 Oslo daf@daf.no I/O: io.htm Redaksjonssekretær Gudmund Bentsen Trykk Lobo Grafisk as, Oslo (november 1998) Abonnement Gratis for medlemmer i DAF Forøvrig kr. 130,- pr år Løssalgspris 35,- Annonsepriser 1/1 side kr. 600,- 1/2 side kr. 350,- 1/4 side kr. 200,- Privatannonser for medlemmer er gratis OBS! Henvendelser angående medlemsskap i DAF eller abonnement på I/O rettes til foreningens adresse eller sekretæren, se egen ramme på side 2. Henvend deg gjerne til redaksjonen om du har bidrag å komme med i form av artikler, bilder, tegninger, leserbrev og annet stoff, om du har lyst til å være med i redaksjonen, eller om du har ideer til stoff. Manuskripter ønskes helst på maskinlesbar form, gjerne som vanlige ASCII, Word eller WP-filer, men vi tar også i mot andre filformater etter avtale og papirutskrifter. Vi forbeholder oss retten til å redigere stoffet, og om du vil, kan du også få hjelp til å forbedre språket. Innhold: 2 Redaktøren har ordet 4 Debatt 5 PDA Mailingsliste 6 Referat fra PDA-kveld 8 Bokomtale «Lage dine egne hjemmesider» 10 De beste produktene i år (...så langt) 14 Det digitale kontoret (eller hva kan du bruke en HP 200LX til...) 15 «Kurs» i e-post 16 Kontor og Data 1998 linselus ved noen av dem 18 Oppladbare batterier 19 XLView, redningen dersom du ikke har Excel97 på PC en 20 imac: «Et tiltalende ytre er en taus anbefaling» 22 PDA-tips 24 Piratproduskjon satt i system 26 Fra roterommet... et bærbart eventyr Siste side: Juleavslutning 1998 Bidragsytere dette nummer: Egil Beichmann: egil.beichmann@eunet.no Franklin Eekhout: franklin@online.no Jan-Erik Fjellheim: jan.erik.fjellheim@rodin.no Hans Arne Nakrem: hanakrem@toyen.uio.no Alle bidrag som kommer på trykk honoreres med fra ett til fem skrapelodd, etter ansvarlig redaktørs skjønn. Med litt flaks kan honoraret bli svært høyt... Signerte artikler er copyright forfatter, usignerte artikler er copyright Dataamatørforeningen. Ettertrykk kun tillatt etter avtale. Skrivefrist neste nummer: 15. FEBRUAR 1998 Dataamatørforeningen I/O Nr

4 DEBATT (Fortsatt fra side 2) dette baller selvfølgelig på seg! Ved å starte og avslutte Excel (og andre applikasjoner) til stadighet øker mine innskudd på tidskontoen, så hvem vet: kanskje skatte(u)vesenet oppdager dette, og vil ha sin del av kaka (fritid provoserer jo som kjent fram svart arbeide...). En helt annen sak er at også min PC legger (deler av) sist brukte program/data i «cache», og det viser seg at gjen-starter av Word tar 3-4 sekunder (uten at Windows95 er avsluttet i mellomtiden); tidsregnskapet over reduseres da tilsvarende, slik at på ett år sparer jeg bare EN time ved å gå over til Windows98! Men dette ble vel noe unøyaktig og skjevt framstilt...?? Windows98 roper på internett for alle penga, men jeg har vel ikke råd å fore televerk og internett-selgere ved å være koblet opp hele tiden? FAT32 har jeg allerede, og knøttsmå «clustere» hvis jeg vil takket være Partition Magic. Ettersom jeg ikke er helt analfabet så har jeg ikke behov for alle wizards og kloke hjelpere som dukker opp og forstyrrer! MMX, AGP, USB, DVD og multiple skjermer har jeg heller ikke på min nåværende bærbare PC. «Desktop Themes», skjermsparere og bakgrunner som suger ram har jeg heller ikke mye til overs for. Så foreløpig er jeg enig med tidsskriftet BYTE som konkluderer med at «If you think you have to upgrade to Windows98, you should think again». Og dette var redaktør Hans Arnes mening denne gang! DEBATT Leserbrev fra Jon Erik Schonheyder Fikk siste I/O i posten idag. Jeg synes Magne Bauges debatt-innlegg om DAF var meget bra, jeg tror DAF går en lys fremtid i møte. Når jeg om noen måneder får litt bedre tid håper jeg å bli en god bidragsyter til I/O med stoff om PDA (har snakket med Franklin om det) og om ergonomi/ arbeidsmetoder. ligger et potensiale i å få medlemmer rundt om i landet, men jeg mener det kan tilrettelegges litt mer for folk utenfor Oslogryta (!). Jeg forventer ikke at alt skal skje av seg selv, jeg vil gjerne være med å bidra til at noen aktiviteter, møter, informasjon, m.m. kan skje på nett, i alle fall forsøksvis (utsendinger av info per e-post fungerer idag utmerket!). Slik jeg oppfatter DAF er det en forening skapt av brukere og amatører og det stiller krav til lav kontigent og aktive medlemmer! Har også et lite ønske ang. DAF generelt. Jeg er et av sikkert få medlemmer som befinner meg et godt stykke unna Oslo og kan ikke dra nytte av alle de fine aktivitetene og ressursene der. Jeg tror det 4 I/O Nr Dataamatørforeningen

5 PDA Mailingliste Av Franklin Eekhout oe av hensikten med en PDA-gruppe er å N formidle informasjon mellom DAFmedlemmer som interesserer seg for Personlige Digitale Assistenter. Min tanke er å stimulere til egen innsats, samtidig som jeg får noe å pusle med som jeg syns er morsomt. Dessverre er jeg ikke så veldig tekno-kåt og kan styre min begeistring for alle mulige duppeditter, men du verden hvor morsomt det kan være av og til! :-) En mailingliste er en slags mini-konferanse eller -diskusjonsgruppe. De fleste er kjent med digital kommunikasjon gjennom bbs er. På bbs en fantes det konferanser og stort sett hadde hver konferanse en sigop, en som holdt oppe konferansens ånd og utførte en viss sensur. På internett finnes Usenet, et kolossal mengde med 'newsgroups', diskusjonsgrupper. Disse diskusjonsgruppene er stort sett frie og hvem som helst kan lese og skrive i disse. Opprettelse av nye grupper er et stort arbeide der det skal legges ut et program og stemmes over det. Dette er en byråkratisk/demokratisk måte å gjøre ting på, men hva om du har en liten gruppe på mennesker som du vil få i tale? Du kan gruppere -adressene og sende ut informasjonen vha cc: eller bcc:. Eller lage en gruppe, både Netscape og IE har denne funksjonen. Men dette er enveis kommunikasjon, lik en stor ropert! Her kommer mailinglisten til sin rett og løser oppgaven elegant. For den gir oss muligheten til å lage en lukket diskusjonsgruppe der kun interesserte har adgang. En mailingliste fungerer slik at en server har en inn-adresse og en liste med ut-adresser. Samtidig aksepterer den kun en melding inn fra en av ut-adressene! Så med dette enkle filter i mente tar serveren imot en melding og videresender den automatisk til alle abonnentene. En fantastisk mulighet for mennesker med felles interesser. Spredte familier, løse arbeidssammenhenger, fritidssysler, politikk o.s.v., mange grupper kan ha nytte av noe slikt. Problemet er å finne ut om og hvor mye du vil betale for tjenesten. Ikke alle ISPer kjører mailingliste-programmet på sine servere. Og de som gjør det vil ha betalt for tjenesten. Jeg syns godt at EUnet kunne ha gitt DAF en slik tjeneste, i det minste kunne vi hatt en diskusjonsgruppe! Løsningen på problemet ble lesing av mailingliste-faq der jeg fant en server i USA som jeg kunne ha en gratis mailingliste på. På opprettet jeg 700lx, en mailingliste for de av oss som kjøpte en HP 700LX. Meningen var å formidle informasjonen på norsk og i.f.t. norske forhold. Det finnes nemlig et engelskspråklig mailingliste i USA også. Og så var det jo morsomt å finne på noe nytt! Det som krevdes var at jeg fylte ut litt personlige info som navn og adresse, hva mailinglisten skulle hete og om den skulle være adgangskontrollert. Så ble den opprettet og så var det bare å samle sammen -adressene til alle som hadde vist interesse for PDAer. I testfasen, 2 dager før jeg la inn andres adresser, så virket 700lx@coollist.com veldig fint. Coollist.com la til 4 linjer med amerikansk reklame på slutten av hver melding, jeg hadde ingen dårlig samvittighet med å utnytte dem... Men det viste seg snart at tjenesten var veldig treg, opptil en dag kunne gå før en melding ble routet videre. Etter mange klager på til alle systemadressene på coollist.com uten å få svar, ga jeg opp. Det virker som om serveren var bare forlatt... Jeg fikk aldri en eneste melding tilbake fra salg-/web-/maskinansvarlig. En erfaring jeg gjorde, eller rettere sagt, dere gjorde var at adressen er viktig. De som har konto hos Eunet disponerer både navn@eunet.no og navn@daf.no. Dette lager krøll hvis du bruker begge versjonene om hverandre. Hvis jeg satte opp begge adressene ville noen fått doble meldinger og noen ville plutselig finne ut at den ene adressen var full av uleste meldinger... Serveren godtar heller (Fortsetter på side 7) Dataamatørforeningen I/O Nr

6 Referat fra PDA-kveld no. 1, el, møtet kan vel kalles en suksess. 10 V DAF'ere møtte opp, så og hørte om Omnigo 700LX, 2 eller 3 DAF'ere kjøpte en 700LX sporenstreks, programvare ble delt rundt på IR og dessverre; alt for liten tid... Peppe's kalte! Jeg var litt bekymret for om jeg hadde nok å snakke om til en PDA-kveld og ba Robert ta med det han hadde av PDA-relatert hardware. Men det viste seg at jeg har stoff nok i massevis til mange kvelder! :-) Vi hadde litt å vise frem, våre Omnigo'er, en Psion 3c og tre forskjellige PalmPilot'er, deriblant den siste Palm III fra 3com! Pluss en haug med kabler og psu'er. Den første halvtimen ble det "gårundt-bordet-og-klå-på-alt", mye diskusjon om PDA'er, folk fikk ta i og kjenne på en PDA. Skrive litt i Grafitti på en Palm III, taste litt på en Psion og selvfølgelig se nøyere på de 700LX'er vi hadde utstilt. Så tok jeg ordet og snakket meg varm om Omnigo'en: hardware, software, muligheter og begrensninger. Omnigo'en er i prinsippet en XT med 640 KB RAM, mono CGA skjerm som kan vise full tekstskjermbredde (80x25 tegn), DOS 5.0 og en RAM-disk på 1,4 MB. Så virker et vanlig MS-DOS program under de kravene, så virker den på en Omnigo 700LX også. Det fine med DAF-møtene er at det kommer mange innspill fra alle som møter opp, det er litt av en kunst å begrense møtet når jeg syns det begynner å skeie ut! Det spesielle med Omnigo'en er at den har Nokia's DTP-2 pcmcia data- og faxkort innebygget slik at en Nokia 2110/2110i passer rett oppi. Og her kan dataamatøren gjøre et kupp! Med data- og faxabonnement på mobiltelefonen så er man en ekte "road warrior", klar til kamp hvor-somhelst! Av Franklin Eekhout meget godt. Jeg håper at vi har nok stå-på vilje til å lage en undergruppe som er liv laga, jeg hørte stygge rykter om den blivende mikrokontrollergruppen, den rakk aldri å bli den forhenværende. :-) Det er også interessant om vi kan danne innkjøpsringer, vi kan få til litt bedre priser og hardware på den måten. Kabel og RAM-kort kunne vi kjøpe sammen samtidig. Robert Nygård har også Omnigo'er på lager og Erik Andersen har muligens en kilde til Nokia 2110 telefoner, det er også mulig at Telenorbutikkene har noen telefoner. Som regel vil de være brukte fordi produksjonen av disse er stoppet. Erik Andersen undersøker også priser på kabel og RAM-kort. PDA-gruppens fremtid? Den er veldig avhengig av oss DAF'ere. Foreløpig ser det ut til å bli en Omnigo 700LX gruppe drevet av mine interesser innen kommunikasjon. Men flere av oss bruker eller kjenner til andre PDA'er og har andre bruks- eller interesseområder. Har du en PDA så syng ut! Alt fra en TRS-80 til en HP 620LX er velkommen. Problemene er ofte like, løsningene overraskende! Selvom løsningene er proprietære så finnes det felles trekk som kan utnyttes. F.eks. tekstfiler fra en PalmPilot web site kan leses av en Omnigo! Vi har jo åpne kvelder hvor enkle og/eller enkelte ting kan tas opp. De rene PDA-møtene kunne vi holde som et vanlig onsdagsmøte en gang i måneden eller en annen dag. Her er noen forslag til nye kveldsmøter der en går grundig gjennom et tema: På slutten av møtet ble programmet Goin' Postal distribuert via infrarødt lys! Battery Log og Remote Commander likeså. Omnigo'en har nemlig IrDA-kompatibel port. Så da fikk mange Ogomaner litt å eksperimentere med i påsken. Dette er et kort referat fra møtet, det begynte 6 I/O Nr Dataamatørforeningen

7 Kobling til PC (eller hva-som-helst!) møte Dette setter jeg øverst, det er ofte viktigst for mange. En føler seg liksom bedre når en kan koble en Omnigo til hva-som-helst på hvilkensom-helst måte. Kabel, infrarødt og mobiltelefon. Filer og Datacom applikasjonen. Laplink. Her er det nok til 2-3 møter! møte Her vil jeg prøve å bare ta opp programmer og oppsett. Her finnes det flere løsninger, Goin' Postal og Nettamer er greie. Det finnes andre.. Fax og SMS møte Tips og bruker-veiledning om sending og mottak, bruk av MobilSvar med fax og internett. De innebygde programmene Avtale- og telefonhåndboken er utmerkede. Tekstbehandleren er i enkleste laget, men virker. Kalkulator. Notisblokk. Setup, DOS og de andre små programmene. Databaseprogrammet, er det interesse for det? Generelt databaseprogram som kan vise tekst og grafikk samtidig. Pocket Quicken Et innebygget regnskapsprogram. Fy så fort pengene flyr når du holder rede på dem! Lotus Regneark med grafikk og makrofunksjoner, koblinger til HP Solver kalkulatoren. Regneark er fortsatt en "killer-application", et fantastisk verktøy til alt mulig. Et teknisk regneark jeg konverterte fra Excel 97 på flere hundre kilobyte ble til en 10 KB Lotus fil. Andre programmer GPS moving map display? Digitalkamera interface/lagring/bildebehandling? Databaser? ZIP-drive tilkobling? Alt finnes! Noen lenker på nettet: alt.comp.sys.palmtops.hp product_info/hp700lx_addons.html Horizon/5463/files.html coyote.accessnv.com/davidsa/hp/ Så nå har du nok til påskesurfingen! Jeg kan tilby dette, men jeg er avhengig av tilbakemelding og forslag. Hva vil du? PDAgruppens fokus? Tema? Møtetider/dager? Send meg en mail (franklin@online.no)! (Fortsatt fra side 5) ikke den ene varianten hvis den andre er registrert fordi adressene er jo forskjellige. En nyttig erfaring, men en forlatt server er trist... Etter å ha spurt fikk jeg oppgitt en ny gratis server, onelist.com. Med friskt mot og vind i seilene satte jeg opp en ny mailingliste, denne gang 700lx@onelist.com. Det var så og si samme prosedyre denne gangen, skrive inn eierens navn (meg selv), navnet og formålet på mailinglisten. Vips så er den igang og det gjenstår bare å legge inn abonnentenes adresser. Dialogen foregår mellom 700lx@onelist.com, en ordinær adresse, og deg selv. Å svare en melding er lett, det er bare å trykke på svarknappen. Dette har nå fungert ganske greit en stund. Men det hadde vært bedre med flere som skrev meldinger! Eller ligger 700LXen innerst i skapet allerede... :-) Nå har redaktøren riktignok katt med egen kattedo, og det neste blir vel en fugl (undulat?) med egen... Dataamatørforeningen I/O Nr

8 Bokomtale: «Lag dine egne hjemmesider - WebDesign for alle» Denne boken, eller heftet, er nr 7 i serien fra KnowWare som også har utgitt tilsvarende prisgunstige oppslagshefter om Windows95, Excel, Word, Internett m.m. (se f.eks. omtale av Word-heftet i I/O nr 4 for 1996). Forfatteren har i tillegg kjøpt heftene om Excel 7.0 og Access 2.0 og er imponert over kombinasjonen av innhold, kvalitet og pris. Av Hans Arne Nakrem Bokomtale: «Lag dine egne hjemmesider - WebDesign for alle» av Olav Junker Kjær Forlag: Egmont Bøker, Fredhøis AS (ISBN ), KnowWare, 64 sider for kr 38,- Denne boken, eller heftet, er nr 7 i serien fra KnowWare som også har utgitt tilsvarende prisgunstige oppslagshefter om Windows95, Excel, Word, Internett m.m. (se f.eks. omtale av Word-heftet i I/O nr 4 for 1996). Undertegnede har i tillegg kjøpt heftene om Excel 7.0 og Access 2.0 og er imponert over kombinasjonen av innhold, kvalitet og pris. For alle disse programmene finnes det også andre bøker på norsk, av varierende kvalitet og tykkelse, men KnowWare-serien scorer høyt i de fleste henseender. I utgangspunktet er det mye tekst og lite «luft» (ingen brede marger og hvite områder), mye fakta og lite unødvendige skjerm-dumper, illustrasjoner og andre uvesentligheter. Heftene er lettleste, men krever nok at leseren har et visst minimum av kunnskap. De egner seg ikke nødvendigvis som et kurshefte, der brukeren blir loset rundt fra A til Å. Heftene inneholder en mengde tips og advarsler, slik at også de mer erfarne brukerne finner mye nyttig. Hjemmesider og web-publisering er i vinden som aldri før, og det blir stadig mer populært å lage egne hjemmesider. Alt skal nærmest være internett-basert, og man er ikke helt med dersom man ikke har en personlig URL på visittkortet. For de ikke innviede: en URL (Uniform Resource Locator) er internettadressen til hjemmesiden, f. eks. hanakrem (som er undertegnedes hjemmeside, om enn ikke til etterfølgelse...). I Windows98 som nå markedsføres er PC ens interne programmer og data nært knyttet opp mot internett, og Microsofts egen internettleser er integrert. Det betyr vel at alle til enhver tid skal være koblet opp på nettet (til televerkenes og internett-leverandørenes ubetingede glede ettersom kronene ruller inn til dem minutt for minutt...). Heftet inneholder det meste man trenger å lære seg for å få til en pen og oversiktlig side, med koblinger, grafikk etc. Man finner en mengde fakta og konkrete tips om grunnleggende «programmering», bruk av bilder og billedbehandling, farger og koblinger, rammer («frames») og Java, ActiveX og CGI, editorer og tekstbehandling; kort sagt: det meste innenfor rammen av 64 velskrevne sider. Et kjærkomment tillegg til det man kan lese seg til i andre bøker og blader er Del 4: «Planlegging og design av et Web-område». Selv om teknikkene etterhvert blir enklere og enklere (HTMLeditorene blir stadig mer lettbrukte) skorter det i mange tilfeller på form og innhold i svært mange internett-sider. Del 4 omtaler altså dette området meget utfyllende. Sitatet av Terry Pratchet «Enkel tilgang til informasjon er ikke det samme som viten» vitner om det, og man blir oppfordret til å sette opp en arbeidsplan først, og følge denne: 1. Definer formålet, målgruppen og innholdet; 2. Planlegg hvordan innholdet skal struktureres og organiseres, og finn ut hvordan besøkende skal kunne navigere rundt; 3. Lag maler til sideutforming og typografi; 4. Lag de enkelte sidene i HTMLeditoren; og 5. Test ut Web-området. Innenfor disse punktene er det viktig å tenke på om brukerne skal lese budskapet på skjermen, eller 8 I/O Nr Dataamatørforeningen

9 om det skal skrives ut og deretter leses. For mange er fortsatt papir det beste mediet når man skal tilegne seg informasjon. Ikoner (grafiske små-bilder) brukes ofte på web-sider, men det er ikke alle gitt å forstå hva man mener med piler, hender, trafikkskilt osv. Det man selv tror er intuitivt kan andre totalt misforstå. Det advares også mot å bruke såkalte «plugins»; programmer som gjør at man kan lese mer spesielle filformater. Det er ikke gitt at brukerne i det hele tatt kan laste ned disse «plug-ins», og da er man like langt. Når det gjelder bruk av typografiske effekter (kursiv, utheving etc.) anbefales det de samme reglene som for generell tekstbehandling; ikke blande for mange skrifttyper (tenk også på at brukerens PC/Mac kanskje ikke har installert alle de skrifttypene du selv har), ikke for stor variasjon av størrelser og farger (ikke alle kombinasjoner av skriftfarge og bakgrunnsfarge kommer ut på alle skriverne!). Utdatert informasjon er dessuten verre enn ingen informasjon. Det er usedvanlig irriterende å komme til et web-sted, og få utfyllende informasjon om arrangementer som har funnet sted for måneder og år siden. PR-kåtskapen er grenseløs, gakk hen og les dette heftet, og la resten av verden få ta del i dine kakeoppskrifter, frimerkesamlinger, kjæledyr og andre private sysler. Gjerne illustrert med bilder som det ikke burde ta all verdens tid å overføre på langsomme telelinjer, men som det likevel gjør... Dataamatørforeningen I/O Nr

10 De beste produktene i år (... så langt) Alle datamagasiner med respekt for seg selv presenterer jevnlig lister og omtaler av de produktene de mener fortjener ekstra oppmerksomhet. Produktene deles inn i en mengde kategorier, og de enkelte modellene eller utgavene settes opp mot hverandre. Datamagasinene har ofte testet disse produktene, etter å ha hatt dem på lån for kortere eller lengre tid. «I/O» vil ikke være dårligere, men vi har hittil ikke mottatt produkter for omtale, så vanligvis omtales produkter vi selv har kjøpt (eller lånt fra andre). Da bortfaller vanligvis sammenlignings-prinsippet, ettersom det er de færreste i redaksjonen som har økonomi til å kjøpe inn 6-7 bærbare Pentium-maskiner, bare for å finne ut hvilken som var best... Da må vi jukse litt. Det betyr vanligvis at vi klipper og limer, finner litt her og litt der i utenlandske blader, og syr det sammen etter beste evne. Nå er det sjelden direkte bomber i bladenes valg, og de fleste utkårede produktene vil vel mange kunne stille seg bak. Av Hans Arne Nakrem Enkelte av produktene finnes ikke i Norge, men de er tatt med likevel, ettersom mange leverandører kan skreddersy f. eks. PCer i henhold til oppgitte spesifikasjoner. Og prisene i Norge på maskinvare(-komponenter) skal vel ikke ligge noe over de man finner i f. eks. England? Tvert i mot, viser det seg i mange tilfeller! Sommerferien ble i år tildels tilbragt i London, og der viste det seg at butikkprisene på det meste faktisk lå godt over Oslo-prisene, spesielt på musikk-cd er ( på ordinære utgivelser) og fotoutstyr. Når det gjelder programvare er vel saken fortsatt slik at norske programmer (evt. utenlandske) kjøpt i Norge er (betraktelig) dyrere enn tilsvarende i f. eks. England. Unntak finnes selvfølgelig, og datakjedene i London tok for oppgradering til Windows98, dvs. bare 100-lappen under prisen i Oslo. Så her kommer en gjennomgang av «gode kjøp» (omregning: 1 GB = 12,- NOK, alle priser som nevnes er i norske kroner; norske priser til sammenligning er innhentet pr juni 1998). LavprisPC Her falt valget på en PC som ikke er i salg i Norge. Spesifikasjonene var imponerende: 6x86MX-233 prosessor, 64 mb ram, 3.2 gb harddisk, ATI charger grafikkort, 15» ACER skjerm, internt modem, Yamaha wavetable lydkort. Pris: ,- Det burde være mulig å få en tilsvarende maskin i Norge til samme prisen på en av landets lavpriskjeder. StandardPC Igjen en PC som ikke er i salg i Norge. Denne hadde følgende spesifikasjoner: Intel PII 266 mhz prosessor (inkl. Intels 440LX chipset), 64 mb ram, ATI expert@work grafikkort med 4 mb ram, 4.3 gb harddisk, intern ZIP-drive, Yamaha lydkort, 17» ADI skjerm, Lexmark ColorJet 1000 skriver, Lotus SmartSuite + annen multimedia programvare. Pris ,- Bærbar PC Ett av de studerte engelske bladene plukket her ut en Dell Inspiron Dell er etterhvert godt innarbeidet på det norske markedet, så denne modellen lar seg nok skaffe(?). Maskinen inneholder flg. godsaker: 233MMX prosessor, 32 mb ram, 3.2 gb harddisk, 13.3 TFT skjerm, Microsoft Office (SBE-versjonen). Prisen ligger på rundt ,-, og øker til ca ,- dersom man skal ha en PII-prosessor (modell Inspiron 3200). I Norge er det vel «Best» som kommer best(!) ut, med ,- for tilsvarende maskin, med litt mindre ram, men med 24x CD-ROM, utskiftbar harddisk og USB-port. Blekkskriver Epson Stylus Color 600 ble plukket ut som det beste kjøpet i denne kategorien. Bladet skriver at skriveren ikke har «utseendet med seg», men den vinner på det som teller: kvalitet og hastigheter på utskrifter, samt pris. Oppløsning er fantastiske 1440 dpi! Den skriver suverent på vanlig papir, men på eget spesialpapir kan man nesten ikke skille utskrifter fra fotografiske kopier. Tekst, selv i små størrelser, kommer ut i meget høy kvalitet, ca 4 sider pr minutt. Skriveren har separate patroner for 10 I/O Nr Dataamatørforeningen

11 svart og farget blekk. Prisen er den samme i Norge og England, ca 2.600,-. Personlig laserskriver Hewlett-Packard LaserJet 6L vant denne kategorien. Selv om blekkskrivere stadig blir bedre og bedre overgår de ikke laserskrivere når det gjelder tekst-kvalitet. Denne skriveren har en oppløsning på 600 dpi, og kvaliteten er bare helt topp. Det finnes (betraktelig) rimeligere skrivere på markedet, men kvalitet koster alltid litt mer... 5 sider pr minutt er heller ikke verst. Prisen i England er 4.700,-, mens den i Norge er oppført til kr. ca 4.000,- i mange prislister. PDA (Personal Digital Assistent, håndholdt mini-pc) Psion Series 5 kom best ut i denne kategorien. Men det stilles et spørsmålstegn ved framveksten av Windows CE for disse mini- PC ene, og det faktum at Psion ikke har valgt dette operativsystemet. Psions styrke ligger bl.a. i tastaturet som er «stort» og behagelig. I stedet for Windows CE har Psion innebygget et eget sett med applikasjoner, inklusive tekstbehandling, regneark, database (kunderegister), avtalebok/kalender, kalkulator m.m. Overføring av data til en ordinær PC går smertefritt, og maskinen kan faktisk fungere som diktafon (30 minutter opptak). Skjermen får ikke helt godkjent karakter. Prisen ligger på 5.200,- med 4 mb ram, og 5.500,- med 8 mb ram. Psion får sterk konkurranse fra Hewlett- Packard 620LX med 16 mb ram, Windows CE med «lommeversjoner» av Word, Excel og PowerPoint, og til og med MS Internet Explorer. Prisen er like over ,-. En annen sterk utfordrer er Casios «Cassiopeia» med Windows CE, til under 6.000,- i Norge. Modem Vinneren finnes ikke i Norge, men spesifikasjonene er som følger: 56 Kbits/sek (K56flex standard), voice, gruppefax 3, mikrofon/høyttaler. Pris: 1.800,-. I Norge koster tilsvarende pakker, uten mikrofon/ høyttaler, under 1.500,-. Grafikk-kort ATI Xpert@Play er vinneren, i en konkurranse der nye kort stadig blir raskere, de tilbyr høyere oppløsning og 3D-aksellerasjon. Dette kortet har en maksimal oppløsning på 1200x1600 piksler, med 4 eller 8 mb ram. Kortet støtter også alle de populære 3D-funksjonene som sikkert er viktige for dagens spill(!). Kortet har også videoutgang for S-VHS og «composite video», slik at bilder kan vises direkte på en TV-skjerm eller tas opp på en video-opptaker. Prisen er på 1.600,- med 4 mb ram, eller 2.000,- med 8 mb ram. Prisene i Norge er lavere, henholdsvis 1.050,- og 1.330,-. (På DAF-møtet den 11. november presenterte Erik Andersen oss for andre nye kort, som sikkert er mye bedre. Men pga. lang trykketid velger jeg likevel å beholde disse noe foreldete «bestselger»-tipsene). Lydkort Creative AWE64 Value, med en pris på rundt 1.000,- fikk beste karakter i denne klassen. Framtidens mer moderne lydkort vil være PCIkort, som i motsetning til dette (og tidligere) ISA-kort takler dataoverføring mye raskere, noe som resulterer i bedre (mindre hakkete) lyd i spill med komplekse lyder og grafikk. PCIkort er dessuten enklere å installere (og tilpasse). Ser man bort fra disse tekniske prinsippene, er AWE64, med bl.a. 64 MIDIstemmer, et utmerket kort, med lyd av meget høy kvalitet. Kortet koster under 1.000,- i Norge. Skjermer Utviklingen av skjermer de siste årene har ført til bortfall av mekaniske «duppeditter» og knaster foran på skjermen; nå styres alle innstillinger elektronisk med skjermbaserte menyer. Oppfrisknings-raten (vertikalt) er økt betraktelig, noe som har gitt et stadig mer stabilt bilde. Produksjonsomkostningene har gått ned, slik at 17» skjermer ikke er uoverkommelig lenger for «mannen i gata». Med usedvanlig høy bildekvalitet (oppfriskningsrate på 106 Hz ved 1024x768 piksels oppløsning) ble ViewSonic GT775, til en pris på rundt 6.800,-, plukket ut som vinner. Noe dårligere oppfriskningsrate hadde Eizo FlexiScan F55 til 7.400,- (F55S koster 6.000,- i Norge) og Hansol 700A til 4.600,-. Scannere Prisene i England (og kanskje på supertilbud i Norge) på flatseng A4-scannere har sunket dramatisk det siste året. Prisene i England starter like under 1.000,-. Vinneren fra Agfa koster riktignok litt mer (omkring 2.400,-, 2.100,- i Norge), men har kommet best ut av mange internasjonale tester. Agfa SnapScan Dataamatørforeningen I/O Nr

12 310 er en «single-pass» SCSI (Adaptec SCSIkort medfølger) scanner som kan scanne fargebilder, strektegninger, tekster m.m. i opp til A4 størrelse med en oppløsning på 300x600 punkter pr tomme (dpi). Oppløsningen kan gjennom interpoleringer bli opptil 4800x4800 dpi. Fargedypet er 30 bits for farge; 20 bits for gråtoner. Fullfarge-scanninger tar ca 10 sekunder. Scanneren leveres med et rikholdig utvalg av programvare for scanning, billedbehandling, OCR (tekstgjenkjenning) og dokumentbehandling (arkiv m.m.). Et noe dyrere (ca 3.000,-) valg er HP ScanJet 5100C, som kobles til PCen via parallell-porten (skriverutgangen). Hastigheten er lavere (40 sekunder for en fargeside), men fargedypet er bedre (36 bits). Optisk oppløsning er 600 dpi; interpolert 1200 dpi. Brukervennligheten er bedre. Denne scanneren koster ca 2.600,- i Norge. Lagringsmedium Dagens harddisker er på flere gigabytes (1 gigabyte = nesten 700 vanlige disketter!), og det er ikke helt enkelt å ta back-up. «Før i tiden», da harddiskene var megabyte kunne man ta back-up av hele ruklet på 7-30 disketter. Nå kreves det mer, f. eks. tapestasjoner på noen hundre megabyte eller noen gigabyte, men mange har en viss aversjon mot tape. Derfor er det kommet ymse flyttbare plater (disker), gjerne med eksterne stasjoner som kan flyttes mellom PCene i et kontormiljø. Iomega og SyQuest har vært ledende på dette området, og vinneren ble, ikke uventet, Iomegas ZipPlus. Denne løsningen er grundig omtalt i «I/O» nr 2 for 1996, men siste «versjon» (Plus) har enkelte vesentlige forbedringer. Den leveres med både parallell og SCSI-tilkobling i samme pakke. Tester viser at det tar ca åtte minutter å overføre 80 mb data via parallell-porten, mens det tok 75 sekunder via SCSI-porten. Den nye strømforsyningen er dessuten mye mindre (og mer portabel). Og nå leveres pakken med flere nytteprogrammer, både for back-up-rutiner, men også for billedbehandling. (Den gamle ZIP-stasjonen er observert for under 1.000,- på minst ett av Oslos datavarehus...). ZipPlus koster ca 2.100,- i Norge, og en pakke med 10 plater ca 1.400,-. Programvare, Officepakker Her vinner Microsoft Office97, og mer er det vel ikke å si om det... Desto viktigere er det å påpeke at Lotus SmartSuite og ClarisWorks Office får meget hederlig omtale. WordPerfects «office-pakke» er omtalt i «I/O» tidligere, i nr. 2 for Prisen varierer mye, så her må man bare finne det beste tilbudet... I en postordrekatalog koster full norsk versjon 5.300,-, oppgradering 3.100,-, profesjonell (dvs. med Access) 7.000,-, oppgradering 4.300,-. Engelske versjoner koster mer eller mindre det samme. Programvare, Desktop Publishing Da Adobe kjøpte opp Aldus i 1994 var det kun QuarkXPress som «betydde» noe. Adobe har etter det presentert flere oppgraderinger av PageMaker, og versjon 6.52 ble kåret til vinneren i denne kategorien. Det er en mengde finesser i dette programmet som gjør det til et mye bedre valg enn QuarkXPress; for mange til å komme inn på her. Pagemaker koster ca 5.400,- i England, den norske versjonen koster tett innpå ,- i Norge. Til orientering produseres «I/O» med Microsoft Publisher97 (som nå har kommet i en 98- versjon), se omtalen i «I/O» nr. 3 for Programvare, grafikk og billedbehandling «Gratisprogrammet» (ca 600,-) Paint-Shop-Pro (PSP) 4.14 gikk av med seieren i denne klasse. Og det er jo gledelig, at kanoner som Adobe PhotoShop (av pris-hensyn) ble skjøvet over sidelinja (v. 5.0 koster nærmere ,- i Norge, norsk versjon). De fleste lesere av «I/ O» og medlemmer i DAF kjenner vel dette programmet meget godt, så det er vel unødvendig å trekke fram de mange positive trekkene. Versjon 5 av PSP har begynt å dukke opp på CD-ROM vedlagt utenlandske datablader i det siste, så det skal bli spennende å se hva som nå er tilført av finesser. Det koster ca 900,- å registrere PSP, og da begynner det prismessig å bli utkonkurrert av f. eks. Micrografx Picture Publisher, en kraftpakke til ca 600,-. Corel Draw 8.0 er også kommet meget bra ut i de fleste testene. Kraftigere grafikk-pakke skal du lete lenge etter. Pakken inneholder Draw-modulen (vektorgrafikk), PhotoPaint-modulen (billedbehandling) og en 3D-modul. Alle modulene har sterke Internettfunksjoner, bl.a. alle de som PhotoShop senere har presentert i sin v. 5.0 (dagens subjektive utblåsning). Studentprisen på Corelpakken (uten dokumentasjon) ligger på ca 1.200,- Programvare, verktøy («utilities») 12 I/O Nr Dataamatørforeningen

13 Dette er en gruppe programmer som har sine absolutte tilhengere, og sine motstandere. Programmene er ofte laget for å fylle hull i operativsystemene eller i andre systemprogrammer. Mange gjør brukervennligheten bedre (i tidligere DOS, men også i Windows), de øker effektiviteten (back-up-rutiner, defragmentering, menyer/skall m.m.) eller de føyer til funksjoner som tidligere ikke fantes (disk-komprimering, fleroppgavebehandling m.m.). PowerDesk 2.0, til ca 370,-, forbedrer oppgavelisten i Windows95, men kanskje den viktigste funksjonen er hvordan utforskeren får tilført nødvendige forbedringer. Noen av disse «forbedringene» fantes riktignok i Filbehandleren i Windows 3.x... PowerDesk kan, som ZipMagic, la deg opererer med filer inne i et zip-arkiv uten først å pakke dem opp. ZipMagic får også hederlig omtale, spesielt ut fra programmets evne til å la deg bruke filer inne i et zip-arkiv uten manuelt å pakke opp/ ned disse filene. Med ZipMagic installert kan man bruke zip-filer som mapper («folders»), og direkte åpne og redigere f.eks. en Word-fil som ligger inni en zip-fil. Uproblematisk, plassbesparende og elegant. Norton Utilities 3.0 får også rosende omtale, og ble av leserne av ett blad kåret til «Årets Produkt». Av virusprogrammene, eller kanskje helst antivirus-programmene, kom Norman Virus Control best ut i mange tester. Som DAFmedlem kan du kjøpe dette programmet til en meget fordelaktig pris. Et annet blad har gått gjennom de fleste spillene solgt de siste årene, og her ble listen over de 10 beste slik: 1. Quake I og II 2. F-22 ADF (krigsflysimilator) 3. Civilization I og II 4. Total Annihilation (krigsstrategi) 5. X-Wing vs. TIE Fighter etc. (krigsflysimilator) 6. Unreal (skyte og drepe) 7. Formula One Grand Prix 1 og 2 (racerbiler) 8. GTA (Grand Theft Auto) (voldsomt voldelig) 9. Jedi Knight (StarWars) 10. Tomb Raider I og II (Lara Croft...) (Men hvor ble det av Lemmings-spillene..., de var ikke med blant de 100 beste??) Programvare, multimedia oppslagsverk De best likte multimediatitlene var MS Encarta, DK Chronicle of History, samt Encyclopdia Britannica CD98. Sistnevnte leveres på 3 CD er (2 med data), som gir brukeren 44 millioner oppslagsord, og er vel det beste oppslagsverket. Som en digresjon kan det nevnes at CD-verket for et par år siden kostet ,- i Oslo, og ble levert med en «dongle» for å hindre piratkopiering. Dagens utgave koster ca 1.600,- i Norge. Programvare, spill Ettersom det finnes en hærskare av spillblader nøyer jeg meg med å berette at Tomb Raider II og Lara Croft vant (sikker ikke ufortjent ut fra hva jeg har sett på min sønns spille-iver), mens Quake 2 og Nightmare Creatures også fikk hederlig omtale. Quake 2 ble av leserne av ett blad kåret til «Årets Spill». «Tomb Raider II», en av vinnerne (russisk «utgivelse», se forøvrig «pirat-reportasjen» lenger bak! Dataamatørforeningen I/O Nr

14 Det digitale kontoret (eller hva kan du bruke en HP 200LX til...) Jeg fikk plutselig inspirasjon til å skrive om det digital kontoret. Ikke nødvendigvis slik jeg bruker det, men slik det kunne brukes... Kontoret mitt koster meg under 200,- per måned i husleie. Det inkluderer strøm. Jeg kan arbeide nesten når jeg vil og hvor jeg vil. Jeg behøver ikke å si at jeg glemte noe på kontoret, eller at det har jeg ikke med meg, jeg skal hente det imorgen. Kontoret er alltid med meg, på godt og vondt... Kvelden før ser jeg gjennom avtaleboken og sender de siste og faxer. Sjekker nyhetstjenester for relevant informasjon. De digitale agentene mine på nettet gir meg beskjed når de finner noe. Trenger jeg spesielle verktøy hentes de ned fra nettet over ISDN hvis jeg er hjemme, over v.34 modem på hotellet eller via GSM hvis jeg ligger i telt. Jeg vekkes av kontoret mitt og får de siste nyhetene servert, det er bare å spise frokost og bla gjennom alt. Svare og faxer. Rette på en server i Kuala Lumpur som jeg har telnettet til, oppdatere noen websider i San Fransisco med ftp, skrive en cgiscript til en ISP i Moskva. Avtalene er gjort i går og at pengene renner inn på konto ser jeg på skjermen. Jeg må besøke en kunde som skal installere en router, kontoret mitt hentet automatisk den siste firmware-oppdateringen på 10 MB mens jeg sov i natt. Mens routeren oppdateres så spør noen om jeg kan installere IE4. Jeg har jo hele W95 pluss IE4 i kontoret. For ikke å snakke om alle service packs til NT... Vel, hvis de vil så... Jeg kobler kontoret til nettet via nettverkskortet og dytter over IE4. Imens tar mobilsvar imot to faxer for meg. Etterpå hentes de, jeg låner HP-printeren der jeg er og skriver dem ut. De må signeres og postlegges til et offentlig kontor. Jeg reiser til neste møte... Der skal jeg vise noen slides på prosjektøren, heldigvis kjøpte jeg et pcmcia SVGA-kort nevnt i en nyhetsgruppe forleden. Møtet går knirkefritt etter den første overraskelsen; de tror ikke at kontoret mitt er i stand til å håndtere prosjektet... Etterpå er de frelst, de vil også ha et slikt kontor! En interessant mail Av Franklin Eekhout dukker opp, service på en basestation ut i ødemarken. Ikke noe problem, svarer jeg, hele kontoret mitt følger med meg! Der ute trenger jeg å lage flere kabler, databasene på kontoret har all info. Oppsettet av transcieveren kan jeg ikke, så jeg spør en annen 'road warrior' jeg har kontakt med. Han sender over tegningene, de printer jeg på den infrarøde HP'en min. Med DAKprogrammet fører jeg inn de endringer jeg har gjort, det er viktig dokumentasjon av basestasjonen. Klienten har ikke DAK så jeg faxer over de reviderte tegningene. Slapper av i helikopteret, skrur alt av... Vel nede er det sen ettermiddag, neste kunde har et routing problem, tror han. Jeg setter i gang snifferen, snart dukker rariteter opp på skjermen. Lokaliserer noen datafreakere i edbavdelingen som spiller DOOM mellom fylkeskontorene. Ikke så bra når salgsavdelingen skal ha videokonferanse... Jeg toner ugjerningen ned og får klekkelig betalt. Samtidig har de noe skrot liggende, sender en mail til auksjonsgeneralen i DAF og spør om han er interessert. Legger opp løpet for morgendagen mens jeg sitter på Vestlibanen. Kjøper en 2 Mbit transceiver av en på no.marked.data, jeg kan nå legge inn et godt tilbud på jobben til Taxisentralen. Fornøyd går jeg på Egons og spiser. Mye, mye senere drar jeg hjem, ikke nødvendigvis mitt hjem. :-) Kontoret er med, kl. 03:45 får jeg ånden over meg til å fortsette å skrive romanen jeg har holdt på med det siste året. Den som aldri blir ferdig I/O Nr Dataamatørforeningen

15 Dette er jo faktisk mulig. Jeg har en 200LX, der finnes det en 32 MB intern oppgradering + en klokkedobling. Det snakkes om en 64 MB oppgradering. Flashminnekort finnes i over 100 MB klassen. Det finnes et parallell-pcmciakort (til interlnk eller zip drive eller...), pcmcia nettverkskort (til vanlig bruk og med nettverksanalysatorprogramvare), pcmcia datakort til GSM. ISDN kan nåes gjennom nettverkskortet. Serieporten er for langsom, der holder det med modem. Det finnes også et DAK-program og batteridrevet infrarød-styrte "Kurs" i e-post Etter år med elektroniske oppslagstavler (BBSer) skulle en tro at mange i dataverden var fortrolige med hvordan man forholder seg til slike fora. Internett har nå tatt over helt, og det er kun noen få BBSer igjen, som gjerne blir holdt i live ved "kunstig åndedrett", og av nostalgiske grunner. På BBSene var det gitte grunnregler å forholde seg til, regler som ofte var uskrevne, men som alle forholdt seg til. Flere av disse reglene kan med stor fordel også anvendes når man skriver meldinger på Internett også. Dette gjelder ikke minst meldingsformen, hvor man tar med tilstrekkelig av avsenders melding før man svarer. Alt for ofte ser man at svaret kommer først, og etter dette henger hele den meldingen det ble svart på. Det blir jo ikke bedre av at det ofte er folk som jobber med support over dette mediet som begår de største feilene. Hvordan skal så en "korrekt" e-postmelding se ut? Svaret er ganske enkelt, og det er ikke vanskelig å gjøre dette riktig heller, e- postprogrammet man bruker legger som regel forholdene vel til rette for det. La oss se på et eksempel: Hei! :-) Kan du komme over en tur på lørdag? Ha det bra! Ola skrivere. Pcmcia SVGA kort finnes, en gammel Harvard Graphics virker på en XT. Enkel websideproduksjon/korreksjon er mulig. Tcp/ip finnes. Fax- og data-abonnement koster 15,- hver per måned. Internettilgang finnes i forskjellige prisklasser, Telenor Proff koster vel 169,- per måned. Agentene finnes også. Det eneste som mangler er innsats til å gjøre noe slikt! Hei! :-) Av Jan Erik Fjellheim >Kan du komme over en tur på lørdag? Ja, passer det rundt klokka sju? Ha en fin dag! Kai Hei! :-) >>Kan du komme over en tur på lørdag? >Ja, passer det rundt klokka sju? Helt topp! Vi ses!! Ola Dette var vel ikke så vanskelig? ">" betyr rett og slett at man refererer det som forrige person skrev. Hvorfor? Vel, se for deg at Ola i vårt eksempel her er en fyr som har veldig mange jern i ilden, og er som de fleste av oss litt distré. Om Kai da bare sender en melding med " Ja, passer det rundt klokka sju?", er det ikke sikkert at Ola husker hva han spurte Kai om. Det blir regnet som ren høflighet med slike referanser i elektronisk kommunikasjon. Konsekvensen er da at om man lar være, er man rett og slett uhøflig! (Fortsetter på side 25) Dataamatørforeningen I/O Nr

16 Kontor og Data 1998 linselus ved noen av dem Foto: Hans Arne Nakrem Alv Redse og Gudmund Bentsen Jan Erik Fjellheim, Knut Nilsen og Tommy Knoff 16 I/O Nr Dataamatørforeningen

17 Franklin Eekhout og Sveind-Arild Olsen Microsoft, med Windows98, og Adobe med PhotoShop 5.0 markedsførte (som vanlig) produktene aggressivt... DAF fikk plassere en informasjons-folder hos EUnet Dataamatørforeningen I/O Nr

18 Oppladbare batterier. Vi bruker alle oppladbare batterier både til bærebare datamaskiner, mobiltelefoner, kalkulatorer og andre greier. Når det gjelder stell og vedlikehold av disse batteriene er det mye kontroversiell viten rundt om, særlig av typen "Jeg holder meg til utstyrsfabrikantens regler". Det er bare det at de som lager utstyr ikke nødvendigvis vet så mye om disse batteriene, og så skriver de av den samme gamle bruksanvisningen gang etter gang. La oss se litt på saken. Vi holder oss unna kjemien bak dette i denne artikkelen og konsentrerer seg om det rent praktiske. Blybatteriene lar jeg også i fred. Av Egil Beichmann Den første gruppen er NiCad-batteriene. Denne gruppen har vært i bruk i mange år, det har vært en betydelig utvikling her. Disse batteriene brukes meget i satellitter, som forsynes av strøm fra sollys så lenge de får dette. På nattsiden får satellittene strøm fra batterier. Det er forståelig nok problemer med å få skiftet disse batteriene så her er bare det beste godt nok - og til dette bruk er NiCadbatteriene på langt nær de beste. Disse batteriene kjenner man. Det er lang på vei batteriene som avgjør satellittenes levetid. Så tar vi en titt på NiCadbatteriene. For det første: Nicadbatterier er - riktig brukt - robuste. I motsetning til blybatterier kan de lagres meget lenge i utladet tilstand. Avhengig av kvalitet og behandling holder de gjerne fra ca 200 opp- og utladninger og oppover. Her som ellers får du det du betaler for. Nye batterier og lagrede batterier har ikke full kapasitet før de er ladet og utladet et par ganger. Dette er fordi det dannes et belegg på den negative elektroden når batteriene ikke brukes. Dette belegget forsvinner etter et par opp- og utladninger. Levetiden på batteriene avgjøres ved at det daner seg en slags "tenner" (dendritter) på den negative elektrode. Når disse blir lange nok punkterer de isolasjonen mellom den positive og negative elektroden, det danner seg en bro, vi har en kortslutning - dermed finito. Et visst liv etter døden kan man skaffe cellen ved å "zappe" den, dvs. man lader opp en stor kondensator og kobler denne til cellen med riktig polaritet et kort øyeblikk. Teorien bak er at dendritten brenner opp. Men det danner seg i stedet en liten bro av metallrester. Denne prosedyren er en nødforanstaltning og cellen må skiftes så snart som mulig. Når en battericelle er fullt ladet har den en nominell spenning på 1.2v. Helt utladet har den en spenning på 1 volt. Lenger ned skal man ikke gå. Da er strømmen brukt opp og spenningsfallet skjer meget raskt etter det. Du må aldri kortslutte disse batteriene - da kan de eksplodere. Det er fa'li, det - elektrolytten er etsende og giftig. Ladning av batteriene er meget enkelt - det vanskelige er å vite når man skal holde opp. Når batteriene er fullt ladet avgir de varme - det liker ikke batteriene og i verste fall kan de eksplodere. Batteriene bør derfor lades i kjølige omgivelser - i alle fall under 20 ºC. Batteriets kapasitet C angis i milliamperetimer eller mah. Det beste er å lade batteriet med c/10 ladning, strømmen skal være på 1/10-del av kapasiteten. Svakheten er at det tar timer å lade 18 I/O Nr Dataamatørforeningen

19 batteriet. Fordelen er at det er trygt og overladning har ikke særlige følger. Denne ladningen brukes ofte der ladere følger med batteriet. Bruk denne. Glemmer du oppladningen skjer det ikke noe særlig skadelig de første par døgn. Moderne batterier er sikret mot moderat overladning, men ikke la dem stå til ladning kontinuerlig - det korter levetiden. Det lønner seg å måle spenningen med på batteriet et døgn etter at det er fulladet, dette for at elektrolytten skal få tid til å fordele seg jevnt. Spenningen er da gjerne et sted mellom 1,35-1.5V pr celle. Bruk et godt høyohmig voltmeter. Det er ikke noe problem å lade opp delvis utladede batterier bare man vet hva man gjør. Heller ikke er det noen fare med å lade opp batterier som har ligget en stund for at de skal være i god form når man bruker dem. Hurtigladning er en annen sak. Noen batterier er laget for dette og her må du alltid bruke den laderen som hører til. Disse laderne kan være laget med strømreduksjon, etterhvert som batteriet blir ladet reduseres ladestrømmen. Metoden er bra hvis alle cellene er i orden - ellers vil den svakeste cellen kunne overlades, og så pang. Noen ganger er batteripakkene temperatursikret, andre ganger har laderen en temperaturføler for å unngå kalamiteter. Så til litt overtro. Batteriet må lades helt ut før ladning, ellers inntrer hukommelseseffekt og levetiden blir forkortet. For det første har hukommelseseffekt intet med kapasiteten med batteriet å gjøre - det innebærer at cellespenningen synker med noen tiendedels volt. Hukommelseseffekt er meget vanskelig å få til selv i laboratorier. Det kreves at cellene lades opp og ut til nøyaktig samme nivå hver gang. Skulle mirakelet inntreffe allikevel, er behandlingen et par fulle utladninger (til 1V/celle) og oppladninger. Noen ladere kommer med "utladefunksjon". Sky disse som den skinnnicadbarlige!! Full utladning kan føre til at en eller flere celler i batteriet får en polreversering. Skjer dette, lov at du aldri skal gjøre det mer. Prøv og lad batteriet opp og ut et par ganger, så pleier det å ordne seg. Dette gjelder altså Nicadbatterier. NiMH - nikkelmetallhydridbatterier - er noe annet. Kommer ånden over meg, og jeg unngår stener gjennom viduet etter disse skriveriene skal jeg kanskje begå noe om disse en annen gang. XLView, redningen dersom du ikke ønsker å ha Excel97 på PC en Av Hans Arne Nakrem Programleverandørene, med Microsoft i spissen, oppgraderer til stadighet programmene som vi bruker, og plutselig sitter man der med forrige versjon av f. eks. Excel, og får tilsendt en fil i et nyere format. Hva gjør man da? Et foreldet program kan vanligvis ikke åpne en fil laget i en nyere versjon, og man kan bare sitte der og rive seg i håret! Når det gjelder Word 7.0 (=Word95) og 8.0 (=Word97) har heldigvis Microsoft laget et konverteringsfilter, og dette gjør at jeg kan åpne Word97-filer i min Word95. Det hender nemlig at man blir fornøyd med det man har, og ikke innser nødvendigheten av å oppgradere(!). Vel, tilbake til Excel97. Her finnes det ikke konverteringsfiltre så vidt jeg vet (vet andre noe annet så skrik ut!). En metode som virker for filer fra hele Office97-pakken er å installere såkalte «viewers» («fil-betraktere»). Disse tar relativt liten plass på harddisken (men betraktelig mer enn bare et konverteringsfilter), og lar deg åpne filer, som du kan se på (betrakte), ikke redigere, men skrive ut. Og ikke minst: markere og kopiere i. Jeg selv åpnet en Excel97-fil i Excel97-viewer en, markerte et ønsket område, kopierte det (ctrl+c), og limte (ctrl+v) området inn i et åpent Excel95- regneark. Metoden funker selvfølgelig også dersom du ønsker å lime data inn i Quattro, Lotus m.m., eller i tekstbehandlere som Word, WordPerfect etc. Microsofts «viewers» er gratis, og kan hentes ned fra deres web-sider. Og alt dette bare fordi produsentene ikke klarer å opprettholde en fil-kompatibilitet. Dataamatørforeningen I/O Nr

20 imac : «Et tiltalende ytre er en taus anbefaling» Onsdag 30. september 1998 hadde DAF besøk av produktsjef Verner Hølleland i Apple Computer Norway. Verner Hølleland snakket om Apples siste nyhet, imac, som kom til Norge 26. september. Av Hans Arne Nakrem imac er allerede lansert med stor suksess i USA. Bare på en ukes salg har Apple mottatt over ordrer, 15% av disse er Windowsbrukere. Dette gjorde DAFs medlemmer nysgjerrige, og mange møtte opp for å få førstehånds opplysninger om denne nye, kanskje merkelige, framtoningen. I følge Apple får man en komplett maskin for hjemmekontoret og Internett. Men ikke bare det, den nye og rimelige imac utklasser konkurrentene i samme prisklasse. Faktisk er en imac inntil 40% raskere enn den raskeste Pentium II-baserte PC på markedet i dag, med betraktelig høyere pris i forhold til Apples nye imac, i følge Apple. Jeg ble i hvert fall nysgjerrig, selv om jeg tidligere ikke har hatt all verdens «sympati» for Epleskrottene fra Silicone Valley. imac en framstår som en helt «annerledes» PC, sammenlignet med de ganske kjedelige beige og lysegrå boksene vi vanligvis omgås (det er vel bare Nokia som har presentert knallrøde og ditto knallblå PC er, samt de mer festlige Nextmaskinene og Yamahas spillepc er som er svarte). Systemenheten er integrert i skjermen, og tar følgelig mindre plass totalt. Chassiet er halveis gjennomsiktig, og man kan titte inn og riktig følge med hva alle duppedittene og brikkene strever med. Fargen er kjølig blågrønn, sjøgrønn, og gir et noe futuristisk inntrykk i flg. Apple. For oss andre som har sett runde dataskjermer fra 70- og 80-tallet, samt enkelte amerikanske biler fra 50-tallet er inntrykket heller noe «nostalgisk», såpestykkemetaforen som dominerer all bilproduksjon i dag trenger seg også på. Tastaturet har også gjennomskinnelig finish, og er meget nett og fikst. Tar liten plass. Også musa er gjennomskinnelig, og rund, og skiller seg også totalt fra alle ergonometriske muser på markedet. Vet ikke om det er så bra. imac en skriker til oss i sin teknologiske annerledeshet, og man bare må bort og titte. På den tekniske siden er maskinen velutrustet. Den innebygde skjermen er (bare) 15», og hvordan få til noe større? Ikke lett, oppdaget vi. Boksen har ikke tilkobling for ekstern skjerm (dersom det ikke kommer USB-skjermer etterhvert), og for å kunne holde sin presentasjon, hadde produktsjef Verner Hølleland mekket en egen ledning som stakk ut bak på chassiet, og som da kunne kobles til video-kanonen. Mao. den kan ikke umiddelbart brukes til en prosjektorpresentasjon! USB (universal serial bus) er tidens løsen, og imac stoler helt på det. USB kan (skal?) overta mye av det som SCSI har vært benyttet til, nemlig tilkobling av periferutstyr uten at hver periferkomponent får ett kort hver (alle har vel sluppet opp for kortplasser...). Med USB kan en mengde (faktisk 127 pr USB-port!) komponenter tilkobles, og seriekobles («daisy chain») i hverandre. imac ens tastatur kobles til maskinens ene USB-port, og musa kobles deretter til tastaturet. Til den andre USB-porten kan man koble til scannere, kameraer, skrivere, harddisker og annet utstyr som kommer på markedet etterhvert. Men imac en mangler ordinær serie- og parallell-port. Det betyr at den som vil gå over fra sitt gamle utstyr til imac også må kjøpe ny skriver, ny scanner, nytt digitalt kamera o.s.v. Dette fordi det gamle utstyret som ble tilkoblet til parallellporten (alle printer bl.a.) ikke finner sitt hull i 20 I/O Nr Dataamatørforeningen