Forfall meldes til utvalgssekretær som sørger for innkalling av vararepresentanter. Vararepresentanter møter kun ved spesiell innkalling.

Transkript

1 Tjeldsund kommune Møteinnkalling Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Dato: Tid: 10:00 Forfall meldes til utvalgsseetær som sørger for innkalling av vararepresentanter. Vararepresentanter møter kun ved spesiell innkalling. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Bjørnar Pettersen Leder H Bjørn Olaf Hanssen Nestleder AP Jostein Aarsund Medlem H Oddny Elisabeth Dalen Medlem H Liv Kristin Johnsen Medlem H Torbjørn Solås Medlem H Øyvind Movik Medlem H Hermod Steen Medlem H Evald Joakimsen Medlem AP Aina Instanes Medlem AP Jostein Lunde Medlem AP Jorunn Heidi Olsen Medlem FRP Karl Albert Kjerstad Medlem FRP Gunnhill Andreassen Medlem HTL Gunnar Flygel Medlem HTL Solveig Einarsen Medlem HTL Stig Kristensen Medlem BYH Bjørnar Pettersen Ordfører

2 Saksnr PS 1/15 PS 2/15 PS 3/15 PS 4/15 PS 5/15 PS 6/15 PS 7/15 PS 8/15 PS 9/15 PS 10/15 Innhold GODKJENNING AV MØTEINNKALLING/SAKSKART GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL FRA FORRIGE MØTE ETABLERING AV KOMMUNALT AKUTT DØGNTILBUD (KAD) - AVTALE OM KJØP AV LIGGEDØGN HÅLOGALANDSVEIEN Ad-Hoc Utvalg - Samferdsel FRILUFTSLIVETS ÅR - TJELDSUND KOMMUNES MARKERING TJELDØY VANNVERK - NY VANNLEDNING I SJØ TIL KONGSVIK Reuttering av fagpersonell - lærlingeklausul KONTROLLRAPPORT 2014 VEDRØRENDE SKATTEOPPKREVRFUNKSJONEN FOR EVENES OG TJELDSUND KOMMUNER Tjeldsund kommune - Regskap Status PS 11/15 ENDRING AV GEBYRREGULATIV 2015 PS 12/15 PS 13/15 KOMMUNEREFORMEN - Status/fremdrift og vurdering av alternativene REFERATER OG ORIENTERINGER

3 PS 1/15 GODKJENNING AV MØTEINNKALLING/SAKSKART PS 2/15 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL FRA FORRIGE MØTE

4 Tjeldsund kommune Saksframlegg Dato: Arkivref: /86-677/2015 / 026 Saksbehandler: Saksbehandler tlf: Bjørn Alling Saksnr Utvalg Møtedato 3/15 Kommunestyret ETABLERING AV KOMMUNALT AKUTT DØGNTILBUD (KAD) - AVTALE OM KJØP AV LIGGEDØGN Rådmannens innstilling: Kommunestyret tar melding om vedtak i FS-Sak PS 25/15 ETABLERING AV KOMMUNALT AKUTT DØGNTILBUD (KAD) - AVTALE OM KJØP AV LIGGEDØGN ihht Kommuneloven 13 til orientering. Dokumenter i saken: Avtaleutkast Driftsplan for kommunal akutt døgnenhet, Harstad kommune Saksopplysninger: På bakgrunn av kommuneloven 13 fattet formannskapet på kommunestyrets vegne følgende vedtak i FS-Sak PS 25/15: 1. Det vises til utkast til avtale mellom Harstad kommune og Tjeldsund kommune om drift av kommunalt tilbud for døgnopphold for øyeblikkelig hjelp, jfr. Helse og omsorgstjenestelovens 3-5, tredje ledd. 2. Rådmannen får fullmakt til å sluttforhandle avtale mellom Harstad kommune og Tjeldsund kommune om interkommunalt samarbeid (kommunelovens kap. 5a) om kommunalt døgntilbud for øyeblikkelig hjelp samt rehabilitering, samt inngå avtale med Universitetssykehuset Nord-Norge for å stadfeste oppstart av Tjeldsund kommunes døgnopphold øyeblikkelig hjelp gjennom et interkommunalt samarbeid som grunnlag for tilskudd/refusjon fra UNN. 3. Eksterne midler til drift er en forutsetning for at avtalen iverksettes i Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester pålegger kommunen å opprette et nytt tjenestetilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester ved øyeblikkelig hjelp, innen 1.januar Tilbudet skal gis på et lavere nivå enn sykehusbehandling og skal ikke gjelde for akutte og livstruende tilstander. Tilbudet skal heller ikke gjelde for utredning og behandling av uavklarte tilstander.

5 Et sentralt mål i samhandlingsreformen er å bedre pasientforløp samt å gi tjenester der folk bor. Tilbudene skal være bedre eller like godt som et tilbud i spesialisthelsetjenesten. Det er en ambisjon at kommunen skal sørge for en helhetlig tenkning, med forebygging, tidlig intervensjon, tidlig diagnostikk, behandling og oppfølging, slik at helhetlig pasietforløp i størst mulig grad kan ivaretas innenfor laveste/beste effektive omsorgsnivå (LEON/BEON). Det legges opp til at kommunene kan få ansvaret for alternative tilbud i kommunen før, i stedet for og etter sykehusinnleggelse. Kommunens plikt til å yte øyeblikkelig hjelp ivaretas i dag gjennom legevaktordningen og fastlegenes plikt til å ta imot egne listepasienter som har behov for øyeblikkelig hjelp på dagtid. Fra er kommunenes ansvar for øyeblikkelig hjelp utvidet til også å omfatte kommunalt tilbud om døgnopphold for pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp. 3-5 Kommunens ansvar for øyeblikkelig hjelp, 3.ledd Kommunen skal sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp. Plikten gjelder kun for de pasienter og brukere som kommunen har mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg til. Tilbudet skal bidra til å redusere antall øyeblikkelig hjelp innleggelser i spesialisthelsetjenesten, med bakgrunn i at mange pasienter med avklarte lidelser ikke har behov for oppfølging av spesialisthelsetjenesten. Man anser at denne gruppen vil få bedre oppfølging og tid til å komme seg på en kommunal enhet med høy kompetanse enn på et sykehus hvor de blir medisinsk overbehandlet og det er liten tid til etterbehandling. Loven legger ikke opp til at det pekes ut bestemte grupper av pasienter som kan egne seg for et kommunalt tilbud. Det stilles av til at tilbudet skal være forsvarlig, jfr. Helse og omsorgstjenestelovens 4-1. Gjennomføring av faglig forsvarlig observasjon og behandling i KAD forutsetter tilstedeværelse av sykepleier 24 timer i døgnet. I organisering av legetjenesten må det tas høyde for at akutte situasjoner og endringer i pasienters tilstand kan stille av til kort responstid. Antall stillinger og kompetanse må sees i sammenheng med dimensjoneringen av tilbudet, antall senger og hvilke pasientkategorier som kan tas imot. Det må utarbeides en plan som besiver legens funksjonsog ansvarsområder og tilstedeværelse. Pasientene kan, også i KAD, få en akutt forverring som ever rask vurdering av lege eller overføring til sykehus. dette forutsetter nærhet til sykehus eller legevakt og/eller tett samhandling med spesialisthelsetjenesten. Den medisinfaglige vurderingen er bestemmende for hva slags helsehjelp en pasient skal ha, og hvor denne helsehjelpen skal ytes. Legen vurderer om pasienten trenger øyeblikkelig hjelp, om kommunen har et relevant tilbud og forutsetninger for å yte hjelpen, eller om pasienten må henvises videre. Dersom det er tvil om pasienten vil få forsvarlig behandling i kommunen, skal pasienten henvises videre til spesialisthelsetjenesten. Det er normalt fastlegen, sykehjemslegen eller legevaktslegen som foretar den konete vurderingen av hvor pasienten bør få sin behandling. En forutsetning for innleggelse i KAD-enhet er at pasienten er vurdert av lege som vurderer at risiko for akutt og livstruende forverring er liten, og at innleggelse i KAD-enhet er riktig i forhold til BEON. Pasienter som er aktuelle for det kommunale tilbudet er somatiske pasienter med forverring av kjente tilstander, med avklart diagnose og funksjonsnivå.

6 Eksempler på dette er pasienter med forverring av oniske sykdommer som hjertesvikt, astma/kols og diabetes, men også mer akutte og avklarte lidelser som lungebetennelse, steinsmerter, fall, forgiftning, hjernerystelse mm. Mange av pasientene har flere diagnoser som virker inn på hverandre, gjerne kombinert med en lang rekke legemidler. Pasienter som ikke er aktuelle for innleggelse i KAD-enhet er pasienter med akutt forverring av kjent onisk sykdom, akutt funksjonssvikt hos eldre med oniske sykdommer, traumer med uavklart alvorlighetsgrad, pasienter med hjerneslag, hjerteinfarkt, blodforgiftning, akutte psykiske lidelser eller med rus/forgiftning. Det er viktig at KAD-plassene forbeholdes akutte innleggelser, og det er fra sentralt hold anbefalt at man setter maksimaltid før pasienter utsives eller overføres til annet tilbud. 3 døgn eller 72 timer er det som er vanligst. Økonomi: Staten har stipulert behovet for KAD-senger til 1 seng pr innbyggere. For Tjeldsunds del tilsier det 0,18 seng. Kommunens utgifter er beregnet ut fra historisk forbruk av øyeblikkelig hjelp-plasser, og midlene er fordelt etter samme fordelingsnøkkel som er brukt til utsivningsklare pasienter og kommunal medfinansiering. For Tjeldsund er 85 liggedøgn lagt til grunn for beregning av tilskudd. Helsedirektoratets tilskudd i 2015 (prisjustert fra 2012) ville beløpt seg til Tilsvarende sum fra helseforetaket. Staten ønsker en glidende overgang og oppfordrer kommunene til å iverksette denne type tjeneste før plikten inntrer for å skaffe seg erfaring med drift av KAD-senger. Det er satt av statlige driftsmidler i perioden som kommunene kan søke på. Budsjettmessig forutsettes det at en fjerdedel av kommunene etablerer et tilbud hvert år i perioden Søknadsfrist har vært hvert år. Halvparten av midlene kan gis som øremerkede tilskudd fra Helsedirektoratet. Hovediteriet for å utløse tilskuddet er at kommunene har inngått samarbeidsavtale med det regionale helseforetaket. Det regionale helseforetaket overfører den andre halvparten av midlene. Kommuner med dokumentert oppstart før 1.juli får fullt tilskudd i oppstartsåret. Kommuner med dokumentert oppstart etter 1.juli får 2/3 av fullt tilskudd i oppstartåret. Fra 2016 vil midlene i sin helhet innarbeides i rammetilskudd. I forsift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester presiseres det at kommunen ikke kan eve egenandel for opphold i kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp. Oppretting av tilbud: I prosjektet Lokalmedisinsk senter ble det nedsatt en arbeidsgruppe som vurderte ETS-løsning for intermediære senger. Intermediærplasser ble av Helsedirektoratet (2008/2009) definert slik: Observasjon og etterbehandlingsplasser utenom sykehus. Intermediære senger er et tiltak mellom sykehusinnleggelse og ordinær sykehjemsplass. Kommunalt døgntilbud for øyeblikkelig hjelp er et av tiltakene i en intermediær enhet. Arbeidsgruppa konkluderte med at det ikke var kostnadssvarende å opprette et intermediært tilbud i ETS. Kommunestyret behandlet saken i møtet 21.juni 2012, sak 36/12 og fattet følgende vedtak: Kommunestyret tar arbeidsgruppens og ETS-rådets tilrådninger til etterretning, og finner at det på nåværende tidspunkt ikke er tjenlig å arbeide for felles intermediært tilbud i ETS.

7 Kommunestyret anser at tidligere vedtak om I tilknytning til felles legetjeneste/legevakttjeneste søkes etablert 1 ½ linjetjeneste eller annet tilbud i grensesnittet mellom primærhelsetjeneste og sykehus og/eller spesialisttjeneste er effektuert. Kommunestyret viser til Tjenesteavtale nr 4 mellom Tjeldsund kommune og UNN. Kommunestyret i Tjeldsund ønsker å knytte seg til døgnplasser for å ivareta det lovpålagte kommunale øyeblikkelig hjelp tilbudet gjennom samarbeid med UNN Harstad. Tilbudet ønskes lokalisert til UNN Harstad. Etter at ETS-alternativet ble sinlagt har Evenes kommune søkt om tilskudd og inngikk avtale med Narvik kommune om kommunalt akutt døgntilbud i Tjeldsund, ca 0,2 seng, og Skånland, ca 0,4 seng, har foreløpig ikke opprettet kommunalt akutt døgntilbud. Tjeldsund kommune tak kontakt med UNN for å etterspørre hvorvidt man kunne kjøpe kommunal øyeblikkelig hjelp døgntilbud hos UNN Harstad. Kommunen fikk svar i desember 2012 hvor de evt. kunne leie ut lokaler, men at det ikke var mulig å kjøpe kommunale øyeblikkelig døgnoppholdstilbud fra dem. Med utgangspunkt i allerede inngåtte avtaler med Universitetssykehuset Nord-Norge, (tjenesteavtale 4 Samarbeid om og besivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-5 tredje ledd) har Tjeldsund kommune forpliktet seg til å etablere eller knytte til seg døgnplasser for å ivareta det lovpålagte kommunale øyeblikkelig hjelp tilbudet, men det er foreløpig ikke avklart hvor dette tilbudet skal være lokalisert (tjenesteavtale nr 4 punkt 5d). Det må inngås delavtale som inneholder rammene for en driftsplan for tjenesten for at helseforetaket skal utbetale sitt tilskudd til drift av tilbudet. Universitetssykehuset Nord-Norge har signalisert at de ønsker at en etablering av tilbudet blir gjennomført som et interkommunalt samarbeid mellom kommunene i regionen. For å sie robuste, forsvarlige tilbud ser UNN for seg følgende inndeling av KAD-enheter:

8 Harstad kommune startet sin KAD-enhet høsten 2013, samlokalisert med rehabiliteringsenhet og intermediær enhet i Harstad helsehus. Dette er for tiden lokalisert i gamle Harstad sykehjem, men kommunen har planer om et nybygg i nærheten av Harstad sykehus. Harstad kommune har selv tilskudd til å dekke 3,5 senger, men kan etablere inntil 5 senger i enheten i samarbeid med andre kommuner. Harstad kommune har tilbudt sine nabokommuner kjøp av liggedøgn i tiltaket. Lødingen og Kvæfjord inngikk i 2014 avtale med Harstad kommune om drift av kommunale akutte døgntilbud. Egenbetaling fra kommunene tilsvarer det de får i støtte fra Helsedirektoratet og helseforetaket, slik at det i utgangspunktet ikke medfører ekstra utgifter for kommunene med mindre forbruket av plasser er større enn forutsatt. Vurderinger: Etter rådmannens oppfatning er det viktig for Tjeldsund kommune å høste erfaring fra drift av kommunalt akutt døgntilbud før det i lovs form er pålagt fra Harstad kommune har kommet med tilbud om kjøp av liggedøgn i deres etablerte KAD-enhet. Tilbudet reguleres etter vertskommunemodellen, jfr. Kommunelovens kap. 5A. I utkastet til avtale med Harstad kommune skal det også gis rom for at Skånland kommune kan bruke senger utøver de 3 døgnene som er satt som maksimaltid, ved at pasienter som ikke er klare for utsiving kan overføres andre avdelinger. Vedlagte utkast er veiledende, og rådmannen ser at det er punkter man må få presisert /forhandle videre om før endelig avtale inngås. Dersom kommunen skal få tilskudd for drift hele 2015 er det viktig at det foreligger vedtak fra kommunestyret og undertegnede avtaler med Harstad kommune og UNN når søknaden sendes inn før Det tilrås derfor at rådmannen får fullmakt til å sluttforhandle avtalen slik at man unngår forsinkelser i prosessen. Et positivt svar på søknad om midler fra Helsedirektoratet og tilskudd fra helseforetaket vil gi kommunen mulighet til å høste erfaringer fra drift av KAD-senger uten at det vil medføre ekstra kostnader for kommunen. Fram til 2015 skal tilskuddet dekke medisinsk utstyr, behandling/legemidler og personale. Forsterkning med en ekstra sykepleier på vakt som øremerkes akutt syke pasienter tilsier minimum 5 stillinger. I tillegg kommer ekstra kjøp av legetjenester. Rådmannen ser at vi på nåværende tidspunkt verken har økonomisk mulighet eller tilgang på tilstrekkelig sykepleierkompetanse/legeressurser til å drifte vår 0,2 KAD-seng lokalt. UNN har signalisert en restriktiv holdning når det gjelder godkjenning av slike tiltak de ser for seg tiltak av en viss størrelse. Godkjenning av driftsplan fra helseforetaket er en forutsetning for avtale og overføring av midler fra helseforetaket. Et robust tilbud med personale som har observasjons-, vurderings- og handlingskompetanse i akuttsituasjoner er avhengig av et visst pasientgrunnlag. Større KAD-enheter som i Harstad med inntil 5 pasientplasser vil gi personalet den nødvendige erfaringen til å kunne håndtere de pasientgrupper som får sitt tilbud i en KAD-enhet i stedet for i sykehus. I tilfelle mulig forverring av tilstanden kan pasienten overføres til UNN Harstad og videre behandling uten store tap av tid. Rådmannen vil derfor tilrå at man går inn i et samarbeid med Harstad kommune om kjøp av liggedøgn i deres KAF-enhet/helsehus. I avtalen ligger det at avtalen skal reforhandles når ny finansieringsløsning fra staten foreligger, senest fra

9 Vi vil da ha høstet noe erfaring fra samarbeidet og vil ha større grunnlag for å vurdere hvorvidt vi skal gjøre samarbeidet permanent. I den forbindelse vil det bli mulighet til ny vurdering/gjennomgang også av avtalepunktene. Om situasjonen skulle endre seg og det vil bli aktuelt å opprette KAD-seng lokalt er det et års oppsigelsesfrist på avtalen. Rådmannen fremmer følgende innstilling: 1. Det vises til utkast til avtale mellom Harstad kommune og Tjeldsund kommune om drift av kommunalt tilbud for døgnopphold for øyeblikkelig hjelp, jfr. Helse og omsorgstjenestelovens 3-5, tredje ledd. 2. Rådmannen får fullmakt til å sluttforhandle avtale mellom Harstad kommune og Tjeldsund kommune om interkommunalt samarbeid (kommunelovens kap. 5a) om kommunalt døgntilbud for øyeblikkelig hjelp samt rehabilitering, samt inngå avtale med Universitetssykehuset Nord-Norge for å stadfeste oppstart av Tjeldsund kommunes døgnopphold øyeblikkelig hjelp gjennom et interkommunalt samarbeid som grunnlag for tilskudd/refusjon fra UNN. 3. Eksterne midler til drift er en forutsetning for at avtalen iverksettes i Bjørn Alling Rådmann

10 Tjeldsund kommune Saksframlegg Dato: Arkivref: / /2015 / Q12 Saksbeh: Saksbeh. tlf: Ole Øystein Lindebø Saknsnr Utvalg Møtedato 15/15 Formannskap /15 Kommunestyret HÅLOGALANDSVEIEN E10/ RV85/ RV83: - HØRINGSUTTALELSE TIL PLANPROGRAM FOR REGULERINGSPLAN, OG TIL SILINGSRAPPORT FOR ALTERNATIVE TRASEER. Rådmannens innstilling: Tjeldsund kommune har behandlet forslag til planprogram for reguleringsplan for Hålogalandsveien E10/ Rv 85/ Rv83, inkludert silingsrapport, og vedtar følgende uttalelse: Tjeldsund kommune vil påpeke at innkorting av E 10 mellom Snubba og Sortland, med tilsluttende veier, og reisetid til og fra Evenes flyplass, må vektlegges i arbeidet med planlegging av ny vei og valg av trase i alle kommunene. Det vises til effektmål vedtatt i konseptvalgsutredningen (KVU) for Hålogalandsveien. Konet for veien gjennom Tjeldsund kommune, foreslås følgende tiltak: 1. Hårvik Ulvik Det anbefales at det bygges ny trase, langs eksisterende vei eller ovenfor eksisterende bebyggelse, alt. 2. Eksisterende vei endres til fylkesvei og benyttes som samlevei for beboere og gang/ sykkelvei. Det må etableres yss for adkomst i Hårvik og i Ulvik slik at gjennomkjøring er mulig. 2. Ulvik Kongsvik Traseen anbefales lagt etter alt. 2.5 i tunell gjennom Falkåsen som er samme trase som i kommuneplan. Det må etableres en god adkomstvei til Kongsvik, enten med yss både i øst og vest, eks i Ulvik og ved Kongsvikdalen, eller ett sentralt plassert yss med god adkomstvei. Vei gjennom Kongsvik endres til fylkesvei. 3. Kongsvik Fiskfjorden: Traseen anbefales lagt etter alt 2.1, med tunell RX. Dette er det korteste alternativet. 4. Fiskfjorden Kanstad Lødingen: Traseen anbefales lagt etter alt 2 med tunell LN, som gir den korteste tunellen. Det må etableres en god yssløsning for vei mot Lødingen, uten for store stigninger, med vei bak eksisterende bebyggelse.

11 5. Tuneller: Tunellene må utformes med hensyn på god siing for trafikanter og redningspersonell. Tunellene må planlegges i forhold til den tryggeste og raskeste adkomstveier for redningspersonalet, og rømning for personer. Vi anbefaler innsats fra Kongsvik Fiskfjorden, men dette må utredes nærmere. Det anbefales at det bygges et tilfluktsrom i den lengste tunellen. Tunellene må ha samband og tilgang til slokkevann. I Fiskfjorden bør det legges til rette for helikopterlandingsplass. Jordbruk: Det må legges til rette for gode yssforbindelser og landbruksavkjørsler for beiting i området, og adkomst til utmarka. I Kongvik må det bygges bru for å sie god adkomst til Kongsvikdalen. 6. Elgproblematikk: utfordringen med mange elgpåkjørsler må ivaretas i planlegging og utbygging slik at dette kan forhindres/ reduseres. 7. Det må reguleres inn plasser for deponering av overskuddsmasse som gir en fornuftig gjenbruk av massene. Dette kan gjøres i samarbeid med Tjeldsund kommune. 8. Når det gjelder ny yssing av Tjeldsund bør dette arbeidet fremskyndes. I dette planarbeidet er det viktig at trasevalget blir nærmere vurdert og fastsatt, ikke bare tilknytningspunktene, slik at en får en helhetlig å god planprosess. Dokumenter i saken: 1. Høringsbrev for planprogram, - mail fra Statens vegvesen datert 29.januar Forslag til planprogram: planprogram+2015.pdf 3. Silingsarapport: silingsrapport+2015.pdf 4. Delkart 4.1 Tjeldsund kommune - Fiskfjorden +Tjeldsund+Kommune.pdf 5. Delkart Tjeldsund kommune Kongsvik - Hårvik +Tjeldsund+Kommune.pdf 6. Delkart Harstad Kommune Sandtorg- Fjelldal +Harstad+Kommune.pdf 7. Delkart 6 - Skånland kommune Boltås Fjelldal +Sk%C3%A5nland+Kommune.pdf 8. Hålogalandsveien vest vest.pdf 9. Hålogalandsveien øst %C3%B8st.pdf

12 Saksopplysninger Statens Vegvesen har nå lagt planprogrammet for reguleringsplan med konsekvensutredning for E10/ Rv 85/ Rv 83 Hålogalandsveien, ut til offentlig ettersyn, i perioden til Sammen med planprogrammet er det utarbeidet en silingsrapport for aktuelle veitraseer og hvilke traseer som er valgt og skal inngå i det videre utrednings og reguleringsplanarbeidet. Tjeldsund kommune skal nå behandle og gi uttalelse til forslaget som utlagt på høring. Besivelse av veiprosjekt: Plan- og prosjektområdet strekker seg langs E10 fra Snubba i øst til Gullesfjordbotn/ Lofast ysset (104 km), samt Rv 83 til Harstad (20 km) og Rv 85 (35 km) til Sortland bru. Prosjektområdet utgjør til sammen Hålogalandsregionen. E10 fra Snubba til Gullesfjordbotn - Lofastysset (104 km) inngår i en viktig transportkorridor i regionen. Mange strekninger på E10 har vesentlig lavere vegstandard enn det nasjonale av tilsier. Store deler av riksvegene i prosjektområdet har dårlig vegstandard og stigninger. Dette fører til økt reisetid, økte kostnader og lite forutsigbar transport. Oppgradering av standard, eliminering av stigninger, redusert reisetid, innkorting av transportavstander og reduksjon av avstandskostnader har vært utløsende for prosjektet Hålogalandsvegen. Som grunnlag og bakgrunn for planarbeidet ligger vedtatt konseptvalgsutredningen (KVU) fra 2012 som kommunene medvirket i. Her er det besevet flere effektmål for prosjektet. Det viktigste av disse er: - Veien skal når den er ferdig utbygd gi redusert reisetid for næringstransport og bedre regularitet og robusthet Planprosessen: Tjeldsund kommune har sammen med alle berørte kommuner, gitt sin tilslutning til at planlegging av ny E10 -Hålogalandsveien, kan skje ved statlig plan. Videre har Kommunal og moderniseringsdepartementet i brev datert besluttet at planleggingen skal skje ved statlig plan. Det betyr at det er staten som gjennomfører hele planprosessen, fastsetter planprogram og fatter endelig planvedtak for ny veitrase for Hålogalandsveien. Tjeldsund kommune er høringsinstans, og kan dermed kun uttale seg til planen, og ikke vedta planen som er vanlig ved andre reguleringsplaner. Dette gir en kortere og mer forutsigbar planbehandling.

13 Planarbeidet baserer seg på konseptvalgsutredningen (KVU) for reguleringsplan, vedtatt januar Regjeringen har vedtatt at konsept 2 (K2) og konsept 3 (K3) skal legges til grunn for den videre planleggingen, men at K3 (ny yssing av Tjeldsundet) først er aktuelt når K2 er ferdig bygget. Derfor er det først igangsatt planarbeid for K2, men det skal gjennomføres et forprosjekt for K3 slik at en får en best mulig løsning samlet. Planlegging av hele K3 starter når plan for K2 er godkent. Det er også bestemt at det skal igangsettes arbeid med reguleringsplan med konsekvensutredning, uten å gå veien om en kommunedelplan. Begrunnelsen for dette er følgende: De prinsipielle valg er tatt i konseptvalgutredning Det vil hovedsakelig være utvidelse av eksisterende trase Planleggingstiden vil bli vesentlig kortere Det legges opp til et utvidet planprogram med en siling av alternativer i planprogramfasen. Det er fastsatt følgende milepeler i prosjektet: Planlegging igangsatt våren 2014 Forprosjekt plan , drøfting av alternative traseer med silingsrapport Søknad om statlig plan Desember 2014: Beslutning om statlig plan Januar 2015: Forslag til planprogram til offentlig ettersyn Mars 2015: Høringsfrist planprogram Mai 2015: Statlig fastsatt planprogram Mai 2015: Kunngjøring av planoppstart Juni/juli 2016: Høring/offentlig ettersyn av reguleringsplan og konsekvensutredning Desember 2016: Vedtatte reguleringsplaner (med KU) En effektiv planleggprosess som det legges opp til her, kan gi mulighet for byggestart allerede i 2018.

14 Medvirkning: Statens vegvesen opplyser at en rask og effektiv prosess likevel ikke skal gå på bekostning av prosess og kvalitet. Det legges opp til åpenhet og medvirkning underveis i planarbeidet. Det er allerede arrangert ett folkemøte ute i kommunene, i Tjeldsund den 03.februar. Det blir senere ett nytt folkemøte under høring av reguleringsplan. Det arrangeres planforum med begge fylkeskommunene, alle berørte kommune og sektormyndigheter. Første planforum var den , og det neste er den Det ble i tillegg besluttet at det skulle etableres en politisk referansegruppe som består av ordførerne i alle berørte kommuner, fylkesråd for samferdsel i begge fylkeskommunene samt politisk ledere av regionrådene. Siste møte ble holdt i des 2014, og møtes videre etter behov. Målet for denne gruppa er: forane prosess og fremdrift i kommunene drøfte hvordan en best kan sie at medvirkning blir tatt vare på i en statlig planprosess få fram innvendinger mot alternative løsninger så tidlig som mulig være diskusjonspartner for alternative løsninger sie innsyn og full åpenhet i prosjektet Alle som har innspill eller merknader til planprogrammet og reguleringsplan kan i løpet av høringsfristene sende sine innspill siftlig til Statens Vegvesen. Det legges i tillegg opp til en god dialog med grunneierne som berøres av veiutbyggingen. Forprosjekt: Under forberedelse til planarbeidet, har Statens vegvesen gjennomført et forprosjekt og i arbeidet involvert mange egne og eksterne rådgivere på de forskjellige fagområdene som berøres av et slikt vegprosjekt. Det er også arbeidet ute i feltet. Dette danner ett godt grunnlag for den videre planprosess. Det er gjennomført en omfattende silingsprosess av mange alternative veitraseer, og tatt bort de som er vurdert som mest uaktuelle traseene. I noen delområdet er det derfor bare foreslått en trase, mens i andre er det flere aktuelle trasevalg igjen. Planprogrammet Planprogrammet for reguleringsplan med konsekvensutredning, er nå lagt ut til offentlig ettersyn i perioden til Alle dokumentene er tilgjengelig på vegvesenets nettside: Planprogrammet skal klargjøre formålet med planarbeidet og avklare rammer og premisser for den videre prosessen. I dette høringsutkastet til planprogram foreslås det hvilke tema og problemstillinger som bør løses i planarbeidet, opplegg for informasjon og medvirkning, og hvilke utredninger som anses nødvendige for å gi et godt beslutningsgrunnlag.

15 Planprogrammet skal benyttes som et verktøy for å avklare lokaliseringsvalg, og danner grunnlagt for hva som skal reguleres og konsekvensutredes. Ved så store prosjekt som her, er det av til konsekvensutredning etter plan og bygningsloven. Konskvensutredningen skal blant annet omfatte viktige forhold som reindrift, kulturminner og naturmiljø og landskap som berøres av prosjektet. I Tjeldsund er det flere utfordringer knyttet til disse områdene, bla Kongsvik og Fiskfjorden, og senere for ny trase over Tjeldsundet. Kommunal og moderniseringsdepartementet tar den endelige beslutningen og vedtar planprogrammet. Utredningstema og problemstillinger i planarbeidet I Tjeldsund kommune er det foreslått mange alternative traseer for nye vei. Dette er besevet på delkart 4.1 og 4.2, og i silingsrapporten. Trase 1 er foreslått langs dagens trase fra Hårvik til nedre Kongsvik, og fra Fiskfjorden til kommunegrense mot Lødingen. Langs dagens trase skal det foretas breddeutvidelse, og stigning og kurvatur skal justeres. Veibredden langs E10 blir utvidet til 8,5 m, og med en hastighet på 80 km/t. Vedlagte silingsrapport er inndelt kommunevis, og omhandler flere alternative veitraseer. Den viser også hvilke traseer som foreslås videre utredet av Statens vegvesen og hvilke som forkastes. Det ønskes tilbakemelding på dette i denne høringsrunden. I området fra Boltåsysset til Sandtorg over Fjelldal, er det savert et felt hvor det senere skal planlegges ny vei over Tjeldsundet (K3). I denne omgang skal kun yssløsningene og gode tilslutninger vurderes for denne traseen. I tillegg

16 vil klarlegges om det blir ny bru over Tjeldsundet eller tunell som blir valgt. Harstad/ Narvik Lufthavn Evenes er et viktig knutepunktene i veiprosjektet. Her er det foreslått en omlegging og ny yssløsning for å ivareta den forventet trafikkøkning til fra flyplassen. Evenes kommune har her foreslått å flytte dagens yss og lage ny adkomstvei inn til flyplassen som skissen viser. Det er flere utfordringer og konflikter i planområdet. Dette er tema som skal behandles i planbesivelsen og som Statens Vegvesen ønsker innspill på. I Tjeldsund kommune kan vi nevne: 1. Hårvik Ulvik Utfordrende trasevalg pga rasfare og randsonebebyggelse. Etter silingsrapporten, er det forslag på å følge dagens trase, trase 1 (grønn), med noen mindre omlegginger, eller trase 2 (gul) over dagens bebyggelse. Det er også vurdert å legge veien i fjæra, nedenfor dagens trase, noe som gir rasutfordringer med mulig kvikkleire. Forbi Hårberget er det flere forslag. Hvilke som her velges har betydning for valg av løsning for yssing av Tjeldsundet. 2. Ulvik Kongsvik Utfordrende pga landskap, utmarksområder og tettbebyggelse. Trase 1 ( grønn) er dagens trase. Trase 2.5 er i samsvar med vedtatt kommunedelplan for Kongsvik. Øvre traseene går i utmarka, som er mye brukt til friluftsområde, beiteområde for rein og sau, og skogsdrift. Det er også rasfare i ommådet. Det er ikke foreslått nedre trase forbi Kongsvik. Det er ikke foreslått mulige yssløsninger for adkomst til Kongsvik. Her er flere muligheter avhengig av trasevalg 3. Kongsvik Fiskfjorden: 2 lange tuneller gir beredskapsmessige utfordringer. Kongsvikdalen er et viktig frilufts og utmarksområde, reindrift, skogsdrift og beitområder. Dagens trase rundt Lineset, er foreslått forkastet, og vil antagelig bli omklassifisert til adkomstvei for eiendommene. Det er flere tunellalternativer gjennom Taraldsviktind, med innslag Y og Z i Kongsvikdalen, og utløp S og R i Fiskfjorden. 4. Fiskfjorden Kanstad Lødingen: Fra Fiskfjorden går veien i tunell til Kanstadbotn, men 2 foreslåtte alternative løsninger på hver side av Sørdalen. Sørdalsalternativet som er den korteste veiløsningen, er forkastet, hovedsakelig pga reindrift. Her var det også planlagt aftverk som ble forkastet. I Fiskefjorden skal det etableres en god yssløsning for vei til/ fra Lødingen. Det er noen utfordringer i forhold til eksisterende bebyggelse og terrengforhold. Ved valg av øvre trase, er

17 stigningsforholdet utfordrende. I tillegg er det en del hyttebebyggelse som kan berøres av flere veiløsninger. Det er områder med rasfare på veien mot grensa til Lødingen. 5. Tuneller: Det er besevet 2 lange tuneller på ca 9,5 km og 4,5 km som vil ha sikkerhets- og beredskapsmessige utfordringer. Tjeldsund kommune vil som vertskommune ha beredskapsansvar for brann og redningsinnsats. Det er langt utrykningsvei for nødetater. 6. Støy: Trafikkstøy vurderes av Statens vegvesen i det videre arbeidet. Traseer nær bebyggelse vil ha støyutfordringer som må løses. Det beste er å legge veien utenom og over bebyggelsen. Dette gir best støyskjerming. Terrengforhold har også betydning, og alternativt kan farta reduseres. 7. Trafikksikkerhet Trafikksikkerhet og særlig for gående og syklende, er sentralt i planlegginga. Det veien vil følge dagens trase, skal gang og sykkelvei vurderes. Det skal også sees på ysningspunkt for mye trafikanter, enten underganger eller bruer. Det vises også til vedtatt trafikksikkerhetsplan i Tjeldsund. 8. Viltproblematikk Tjeldsund har mange elgpåkjørsler. Vegvesenet vurderer løsninger for dette i det videre arbeidet. 9. Reinbeiteområder Det er allerede gjennomført en egen konsekvensutredning for reinbeiteområdene lange hele veitraseen. Sortland kommune hadde ansvaret for dette arbeidet og kartleggingen, og kommunene har gitt sine innspill. 10. Naturmangfold Kongsvikdalen er et særlig viktig område som må vektlegges. Ellers kartlegges naturmangfoldet langes hele traseen, basert på tidligere registeringer og nye kartlegginger. 11. Kulturmiljø Både norske og samiske kulturminner skal kartlegges. 12. Jordbruk og beiteområder. Veien berører ikke dyrka mark i vesentlig grad. Det foregår beiting i i utmarka i Kongsvik. Planfri yssing og gode landbruksavkjørsler er forhold som må kartlegges. 13. Nærmiljø og friluftsliv Det må legges til rette for god adkomst og parkering for turveier og utfartsområder. I Kongsvik er det nylig bygd en sykkelskole inntil en av traseene som må ivaretas. Det er stor utfart både i Kongsvik (Kongsvikdalen) og i Fiskfjorden, med flere merkede turløyper til fjells. 14. Avkjørsler sideveier Langs veien Hårvik Ulvik er det mange avkjørsler. Eksisterende vei kan benyttes til samlevei, hvis det bygges ny trase. Ved omlegging av vei i Kongvik, må det vurderes gode adkomstforhold i vest og øst. 15. Tilrettelegging for kollektiv transport

18 Kjøring gjennom Kongsvik bør vurderes, og bussholdeplasser lange veien. Det er skolebuss på strekningen. 16. Massedeponi i anleggsfasen. Det er særlig tunell som vil gi mye masse. Det kan legges til rette for dette i plan for vei. Tjeldsund kommune kan også forberede områder for deponering av overskuddsmasse, f.eks fremtidig næringsareal. 17. Rasteplasser og hvileplasser. På dette stadiet i prosessen er det overordnede vurderinger som blir vektlagt. Det er mulighet for å komme med flere og mer detaljerte innspill underveis i reguleringsprosessen. Bla gjennom planforum, politisk dialogmøter, folkemøte og høringsrunder. Vurdering: Hålogalandsveien er et stort og viktig veiprosjekt som kommunene er svært positiv til og det er store forventninger til. Hovedmålet med prosjektet er å korte inn av dagens trase og følgelig redusere reisetiden fra vest til øst, og til og fra Evenes Flyplass. Det er viktig for utvikling i regionen og for næringslivet. Sammen med Lofast som ble bygget for noen år siden, og Hålogalandsbrua som er under bygging, vil dette til sammen gi et betydelig samferdselsløft for regionen. Vi vil påpeke at innkorting av traseen og kortere reisetid for befolkning og næringsliv, må vektlegges i arbeidet med ny vei og alternative trasevalg i alle kommunene. Når det gjelder ny yssing av Tjeldsund bør dette arbeidet fremskyndes. I dette planarbeidet er det viktig at trasevalget blir nærmere vurdert og fastsatt, ikke bare tilknytningspunktene, slik at en får en helhetlig å god planprosess. Konet for veien gjennom Tjeldsund kommune, foreslås følgende tiltak: Hårvik Ulvik Det anbefales at det bygges ny trase, langs eksisterende vei eller over eksisterende bebyggelse alternativ 2. Eksisterende vei endres til Fylkesvei og benyttes som samle for beboere og gang/ sykkelvei. Det må etebleres yss for adkomst i Hårvik og i Ulvik. Ulvik Kongsvik Traseen anbefales lagt etter alt. 2.5 i tunell gjennom Falkåsen som er samme trase som i kommuneplan. Det må etableres en god adkomstvei til Kongsvik, enten med 2 yss i øst og vest, eks i Ulvik og ved Kongsvikdalen, eller en sentral adkomstvei. Kongsvik Fiskfjorden: Traseen anbefales lagt etter alt 2.1, med tunell RX. Dette er den korteste alternativet. Fiskfjorden Kanstad Lødingen: Traseen anbefales lagt etter alt 2 med tunell LN, som gir den korteste tunellen. Det må etableres en god yssløsning for vei mot Lødingen, uten for store stigninger, med vei bak eksisterende bebyggelse.

19 Tuneller: Tunellene må utformes med hensyn på god siing for trafikanter og redningspersonell. Tunellene må planlegges i forhold til den tryggeste og raskeste adkomstveier for redningspersonalet, og rømning for personer. Vi anbefaler innsats fra Kongsvik Fiskfjorden, men dette må utredes nærmere. Det anbefales at det bygges et tilfluktsrom i den lengste tunellen. Tunellene må ha samband og tilgang til slokkevann. I Fiskfjorden bør det legges til rette for helikopterlandingsplass. Jordbruk: Det må legges til rette for gode yssforbindelser og landbruksavkjørsler for beiting i området, og adkomst til utmarka. I Kongvik må det bygges bru for å sie god adkomst til Kongsvikdalen. Elgproblematikk: utfordringen med mange elgpåkjørsler må ivaretas i planlegging og utbygging slik at dette kan forhindres/ reduseres. Det må reguleres inn plasser for deponering av overskuddsmasse som gir en fornuftig gjenbruk av massene. Dette kan gjøres i samarbeid med Tjeldsund kommune Bjørn Alling Rådmann Ole Øystein Lindebø Leder plan og utvikling Saksprotokoll i Formannskap Alternative forslag: Gunnhill Andreassen HTL: Tjeldsund kommune har behandlet forslag til planprogram for reguleringsplan for Hålogalandsveien E10/ Rv 85/ Rv 83, inkludert silingsrapport, og vedtar følgende uttalelse: 1. Tjeldsund kommune vil påpeke at innkorting av E10 mellom Snubba og Sortland med tilsluttende veier og reisetid til og fra Evenes flyplass, må vektlegges i arbeidet med planlegging av ny vei og valg av trase i alle kommunene. Det vises til effektmål vedtatt i konseptvalgsutredningen (KVU) for Hålogalandsveien. 2. Tjeldsund kommune støtter de anbefalinger Statens Vegvesen gir i forhold til videre utredning av flere alternativer strekningen Fiskefjord-Kongsvik-Ulvik-Sæter og Hårvik. Før det tas endelig standpunkt til trasevalg er det viktig å få utredet konsekvensene ved de alternative som Vegvesenet anbefaler videre utredet.

20 3. Tjeldsund kommune vil videre peke på følgende viktige forhold som det må tas hensyn til: - Trafikksikkerhet også for myke trafikanter med gang- og sykkelveier langs hele traseen gjennom kommunen. - Støyskjerming for å ivareta bokvaliteten i bygdene. - Gode tilførselsveier til samtlige bygder. - Tilrettelegging av adkomstveier til løyper/stier som ivaretar friluftsliv og reeasjon. Viser til kommunens plan for løypenett. - Skjerming av sykkelskolen i Kongsvik ved valg av øvre trase. - Midtskillere må bygges. - Legge til rette for gode, trafikksie rasteplasser. 4. Tuneller: Tunellene må utformes med hensyn på god siing for trafikanter og redningspersonell. Tunellene må planlegges i forhold til den tryggeste og raskeste adkomstveier for redningspersonalet, og rømning for personer. Vi anbefaler innsats fra Kongsvik Fiskfjorden, men dette må utredes nærmere. Det anbefales at det bygges et tilfluktsrom i den lengste tunellen. Tunellene må ha samband og tilgang til slokkevann. I Fiskefjorden bør det legges til rette for helikopterlandingsplass. Jordbruk: Det må legges til rette for gode yssforbindelser og landbruksavkjørsler for beiting i området, og adkomst til utmarka. I Kongsvik må det bygges bru for å sie god adkomst til Kongsvikdalen. 5. Elgproblematikk: utfordringen med mange elgpåkjørsler må ivaretas i planlegging og utbygging slik at dette kan forhindres/reduseres. 6. Det må reguleres inn plasser for deponering av overskuddsmasse som gir en fornuftig gjenbruk av massene. Dette kan gjøres i samarbeid med Tjeldsund kommune. 7. Når det gjelder ny yssing av Tjeldsund bør dette arbeidet fremskyndes. I dette planarbeidet er det viktig at trasevalget blir nærmere vurdert og fastsatt, ikke bare tilknytningspunktene, slik at en får en helhetlig og god planprosess. Votering: Enstemmig. Vedtak: Formannskapets innstilling til kommunestyret: Tjeldsund kommune har behandlet forslag til planprogram for reguleringsplan for Hålogalandsveien E10/ Rv 85/ Rv 83, inkludert silingsrapport, og vedtar følgende uttalelse: 1. Tjeldsund kommune vil påpeke at innkorting av E10 mellom Snubba og Sortland med tilsluttende veier og reisetid til og fra Evenes flyplass, må vektlegges i arbeidet med planlegging av ny vei og valg av trase i alle kommunene. Det vises til effektmål vedtatt i konseptvalgsutredningen (KVU) for Hålogalandsveien. 2. Tjeldsund kommune støtter de anbefalinger Statens Vegvesen gir i forhold til videre utredning av flere alternativer strekningen Fiskefjord-Kongsvik-Ulvik-Sæter og Hårvik. Før det tas endelig standpunkt til trasevalg er det viktig å få utredet konsekvensene ved de alternative som Vegvesenet anbefaler videre utredet.

21 3. Tjeldsund kommune vil videre peke på følgende viktige forhold som det må tas hensyn til: - Trafikksikkerhet også for myke trafikanter med gang- og sykkelveier langs hele traseen gjennom kommunen. - Støyskjerming for å ivareta bokvaliteten i bygdene. - Gode tilførselsveier til samtlige bygder. - Tilrettelegging av adkomstveier til løyper/stier som ivaretar friluftsliv og reeasjon. Viser til kommunens plan for løypenett. - Skjerming av sykkelskolen i Kongsvik ved valg av øvre trase. - Midtskillere må bygges. - Legge til rette for gode, trafikksie rasteplasser. 4. Tuneller: Tunellene må utformes med hensyn på god siing for trafikanter og redningspersonell. Tunellene må planlegges i forhold til den tryggeste og raskeste adkomstveier for redningspersonalet, og rømning for personer. Vi anbefaler innsats fra Kongsvik Fiskfjorden, men dette må utredes nærmere. Det anbefales at det bygges et tilfluktsrom i den lengste tunellen. Tunellene må ha samband og tilgang til slokkevann. I Fiskefjorden bør det legges til rette for helikopterlandingsplass. Jordbruk: Det må legges til rette for gode yssforbindelser og landbruksavkjørsler for beiting i området, og adkomst til utmarka. I Kongsvik må det bygges bru for å sie god adkomst til Kongsvikdalen. 5. Elgproblematikk: utfordringen med mange elgpåkjørsler må ivaretas i planlegging og utbygging slik at dette kan forhindres/reduseres. 6. Det må reguleres inn plasser for deponering av overskuddsmasse som gir en fornuftig gjenbruk av massene. Dette kan gjøres i samarbeid med Tjeldsund kommune. 7. Når det gjelder ny yssing av Tjeldsund bør dette arbeidet fremskyndes. I dette planarbeidet er det viktig at trasevalget blir nærmere vurdert og fastsatt, ikke bare tilknytningspunktene, slik at en får en helhetlig og god planprosess.

22 Tjeldsund kommune Saksframlegg Dato: Arkivref: / /2015 / 033 Saksbehandler: Saksbehandler tlf: Bjørn Alling Saksnr Utvalg Møtedato 5/15 Kommunestyret Ad-Hoc Utvalg - Samferdsel Rådmannens innstilling: Tjeldsund kommunestyre nedsetter et Ad-Hoc utvalg bestående av tre medlemmer hvorav en velges som leder. Målsetningen er å ha en politisk arena hvor det jobbes for å påse at Tjeldsunds samlede samferdselsbehov blir ivaretatt av statlige, fylkeskommunale og kommunale instanser. Utvalget skal ha spesiell fokus på Hålogalandsveien (E10) og FV-824. Utvalget skal i tillegg arbeide aktivt i forhold til trafikksikkerhet og bidra i forbindelse med planarbeid som er relevant for samferdsel og trafikksikkerhet. Rådmannen peker ut seetariat for utvalget. Kommunestyret forventer kvartalsvisevise rapporter. Utvalgets funksjon evalueres etter to år. Som medlemmer velges: 1 vara: 2 vara: 3 vara: Som leder velges: Dokumenter i saken: Ingen

23 Saksopplysninger: Tjeldsund kommune er inne i en periode med store og viktige oppgaver innen samferdsel. Spesielt gjelder dette Hålogalandsveien (E10) og FV-824. Det vil i dette arbeidet være viktig med et betydelig engasjement fra både administrativt og politisk nivå. Vurderinger: Se innstilling og saksopplysninger. Bjørn Alling Rådmann

24 Tjeldsund kommune Saksframlegg Dato: Arkivref: /277-97/2015 / C20 Saksbeh: Saksbeh. tlf: Rigmor Wangen Saknsnr Utvalg Møtedato 8/15 Formannskap /15 Kommunestyret FRILUFTSLIVETS ÅR - TJELDSUND KOMMUNES MARKERING Saksprotokoll i Formannskap Alternative forslag: Tjeldsund vedtar å være en "Friluftslivets År kommune". Dette innebærer at Tjeldsund kommune vil støtte opp om Friluftslivets År 2015 og arbeide for målene om å gi friluftsliv økt oppmerksomhet og varige resultater i form av økt deltakelse i friluftsliv i alle deler av befolkningen. Kommunen vil: 1. Støtte opp om lokale arrangement og aktiviteter i Friluftslivets År. 2. Vektlegge hensyn til friluftsliv i kommunens planarbeid. Herunder bl a: 3. Stimulere kommunens barnehager og skoler til å bruke naturen til leik og læring. 4. Satse på stien som aktivitetsanlegg. 5. Bruke friluftsliv som et positivt virkemiddel i kommunens folkehelsearbeid. 6. Arrangere Ordførerens tur; - åpen tur med Ordføreren som turleder. 7. Stille opp til bålsamtale eller annet møte med friluftsorganisasjonene i kommunen." Votering: Enstemmig. Vedtak: Tjeldsund vedtar å være en "Friluftslivets År kommune". Dette innebærer at Tjeldsund kommune vil støtte opp om Friluftslivets År 2015 og arbeide for målene om å gi friluftsliv økt oppmerksomhet og varige resultater i form av økt deltakelse i friluftsliv i alle deler av befolkningen. Kommunen vil: 1. Støtte opp om lokale arrangement og aktiviteter i Friluftslivets År. 2. Vektlegge hensyn til friluftsliv i kommunens planarbeid. Herunder bl a: 3. Stimulere kommunens barnehager og skoler til å bruke naturen til leik og læring. 4. Satse på stien som aktivitetsanlegg. 5. Bruke friluftsliv som et positivt virkemiddel i kommunens folkehelsearbeid. 6. Arrangere Ordførerens tur; - åpen tur med Ordføreren som turleder. 7. Stille opp til bålsamtale eller annet møte med friluftsorganisasjonene i kommunen."

25 Rådmannens innstilling Tjeldsund vedtar å være en "Friluftslivets År kommune". Dette innebærer at Tjeldsund kommune vil støtte opp om Friluftslivets År 2015 og arbeide for målene om å gi friluftsliv økt oppmerksomhet og varige resultater i form av økt deltakelse i friluftsliv i alle deler av befolkningen. Kommunen vil: 1. Støtte opp om lokale arrangement og aktiviteter i Friluftslivets År. Som f.eks: - Kunngjøre og delta på åpningsarrangementene for Friluftslivets år i Ramsund og i Kongsvik - Gjennomføre friluftsskoler for barn og ungdom i ferie og fritid i samarbeid med Friluftsrådet og frivillige lag og foreninger - Friluftsrådet har anskaffet et utekjøkken som skal lånes ut til alle interesserte i kommunen. Dette lagres ved Tjeldsund sykkelpark. Tjeldsund kommune kjøper inn et lignende utekjøkken som lagres på fastlandet. Kostnadene på ca dekkes over ansvarsområde 3060 Folkehelse, fondsmidler. 2. Vektlegge hensyn til friluftsliv i kommunens planarbeid. Herunder bl a: - Foreta hovedrullering av kommunens plan for Fysisk aktivitet og friluftsliv - Ta gjennomført Kartlegging og verdisetting av friluftslivsområder i kommunen opp til politisk behandling 3. Stimulere kommunens barnehager og skoler til å bruke naturen til leik og læring. - Gjennom bl a aktiv deltakelse i prosjektene Helsefremmende barnehager og Helsefremmende skoler - Bistå til at utarbeidede foldere, hefter ol som besiver friluftslivsområder i kommunen blir trykket og distribuert 4. Satse på stien som aktivitetsanlegg. - Utarbeide en turløypeplan for hele Tjeldsund kommune/lavterskelløyper og mer utfordrende løyper (Jfr arbeidet som nå foregår i ei prosjektgruppe bestående av frivillige lag og foreninger, ROS, Ofoten Friluftsråd, folkehelsekoordinator og planarbeider i kommunen). - Skilte og merke løyper etter mal presentert av Friluftsrådet og i den rekkefølgen de ulike arbeidsgruppene klarer å ha tekst og innhold til skiltene klar til trykking. 5. Bruke friluftsliv som et positivt virkemiddel i kommunens folkehelsearbeid. - Legge til rette for kompetanseheving på området - Støtte særskilt opp om tiltak som fokuserer på sosial utjevning og/eller har fokus på eldre 6. Arrangere Ordførerens tur; - åpen tur med Ordføreren som turleder. 7. Stille opp til bålsamtale eller annet møte med friluftsorganisasjonene i kommunen." Dokumenter i saken: Åpning av Friluftslivets år, brev av fra Klima- og Miljødepartementet Friluftslivets år 2015 i Ofoten og Sør-Troms, brev av , Ofoten Friluftsråd 5 siftlige innspill til saka Saksopplysninger Regjeringen har bestemt at 2015 skal være "Friluftslivets År" med visjonen "Flere ut - oftere!". Hovedmålet for året er todelt: 1. Å gi friluftsliv økt oppmerksomhet. 2. Å gi varige resultater i form av økt deltakelse i friluftsliv i alle deler av befolkningen.

26 Barn, unge og barnefamilier er viktige målgrupper Friluftslivets år skal være en stor folkelig mobilisering av frivilligheten, offentlige instanser, næringslivet og enkeltindivider. Kommunene er viktige aktører. Klima- og miljødepartementet, prosjektledelsen for Friluftslivets År og Friluftsrådenes Landsforbund inviterer derfor alle landets kommuner til å gjøre vedtak om å være en "Friluftslivets År kommune". For å bli en Friluftslivets År kommune, må kommunestyret gjøre vedtak om dette. Alle hovedmomentene nevnt i innstillingen må være med i vedtaket, men kommunen står fritt til å fylle på med ytterligere momenter og tiltak en vil gjennomføre i Friluftslivets År. Informasjon om Friluftslivets år og invitasjon til å komme med innspill til kommunens tiltaksplan for friluftslivets år er sendt pr mail til frivillige lag og foreninger og til alle avdelingene i kommunen. Dette er også kunngjort på kommunens folkehelseside på sosiale medier. Det er kommet inn fem siftlige innspill til saka. Disse er forsøk tatt høyde for i innstilling til vedtak. For øvrig vises det til barnehagenes og skolenes årsplaner/ virksomhetsplaner, muntlige meldinger og kommunens tiltaksplan for folkehelse samt kommunens samarbeidsavtale med Nordland Fylkeskommune på folkehelseområdet- Her følger litt utfyllende informasjon for noen av punktene i innstillingen: Satse på stien som aktivitetsanlegg Stien er friluftslivets viktigste anlegg. Gamle stier er viktige kulturminner. Stien skal settes på dagsorden i Friluftslivets år bl.a. med et eget seminar mars. Fylkeskommunene og Gjensidigestiftelsen har en egen tilskuddsordning for skilting og merking av turstier. Kommunene har kommet ulikt langt i dette arbeidet og har forskjellige satsinger, og må derfor ut fra egne behov og forutsetninger definere sin satsing på stien som aktivitetsanlegg i Friluftslivets År. Arrangere Ordførerens tur I deler av landet er "ordførerens tur" et velkjent begrep. Kommunens ordfører inviterer kommunens befolkning (og gjerne andre) med på tur, og er sjøl guide på turen. En flott anledning til å sette friluftsliv på dagsorden og gå foran med et godt eksempel. Det skal være kommunevalg i 2015, og er ingenting i veien for at en arrangerer flere "Ordfører-kandidatenes tur". Stille opp til bålsamtale eller annet møte med friluftsorganisasjonene i kommunen." Bålet har en sentral plass i friluftslivet og er en unik sosial arena. Mange små og store utfordringer er løst gjennom reflekterte samtaler rundt bålet. Kommunen forplikter seg til å stille opp på en slik bålsamtale - eller annet møte om friluftsliv der det ikke ligger til rette for en bålsamtale, men det er friluftsorganisasjoner/friluftsråd som har ansvar for å ta initiativ og arrangere bålsamtalen. Diplom og kåring av Årets friluftskommune Alle kommuner som gjør kommunestyrevedtak innen 27. mars 2015 om å være en Friluftslivets år kommune, får tilsendt diplom som en beeftelse. I tillegg er kommunen også automatisk nominert til å bli "årets friluftskommune". For å delta videre i denne kåringa, må en gi en kort rapport innen 1. oktober om hvordan arbeidet er fulgt opp. Vurderinger Folkehelsearbeidet er godt befestet i Tjeldsund kommune. Her fremholdes bl a friluftslivsaktiviteter som særskilt viktig som forebyggende tiltak for befolkningen. Å delta aktivt i Friluftslivets år vil gi ei enda