Studieplan Master i Klinisk helsearbeid. 120 studiepoeng

Transkript

1 Side 1/28 Studieplan Klinisk helsearbeid 120 studiepoeng Studieretning Psykisk helsearbeid HBV Fakultet for Helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold Postboks 7053 N-3007 Drammen Tlf Fax postmottak@hbv.no

2 Side 2/28 INNLEDNING... 3 LÆRINGSUTBYTTE... 3 OPPTAKSKRAV... 4 KVALIFIKASJONER... 5 INTERNASJONALISERING... 5 LÆRINGSFORMER OG DELTAKELSE... 5 INFORMASJONSKOMPETANSE... 6 STUDIEINNHOLD... 7 STUDIERETNING PSYKISK HELSEARBEID... 8 OVERSIKT OVER EMNENE I STUDIERETNINGEN (TABELL 2)... 9 EMNE 1 MENNESKET, PSYKISKE LIDELSER OG DET SOSIALE MILJØET EMNE 2 VITENSKAPSTEORI FOR KLINISK HELSEARBEID EMNE 3 ORGANISERING AV TJENESTENE FOR MENNESKER MED PSYKISKE LIDELSER EMNE 4 KVALITATIVE METODER EMNE 5 KOMMUNIKASJON SAMHANDLING OG KONFLIKTLØSNING EMNE 6 KVANTITATIVE METODER EMNE 7 TEORETISKE OG ETISKE PERSPEKTIVER PÅ PSYKISK HELSEARBEID EMNE 8 UTVIKLING OG UTØVELSE AV PSYKISK HELSEARBEID EMNE 9 UTVIKLING AV FORSKNINGSPROSJEKT EMNE 10 MASTEROPPGAVEN... 27

3 Side 3/28 Innledning Kompleksiteten i helsetjenestene forutsetter tjenesteutøvere med kvalifikasjoner fra utdanning i helsearbeid på høyt nivå. Dette klinisk orienterte mastergradsprogrammet på 120 studiepoeng (sp) imøtekommer dette kravet. Mastergraden bygger på 3 i forskrift om krav til mastergrad, fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 2. juli Etter godkjenning fra Utdannings- og forskningsdepartementet i januar 2005 har Fakultet for helsevitenskap ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold (tom Høgskolen i Buskerud) hatt tilbud om mastergradsstudium i fra høsten Mastergradsprogrammet er en videreutvikling av innholdet i tidligere videreutdanninger i psykisk helsearbeid som ble opprettet allerede i 1987, og videreutdanningene i aldring og eldreomsorg og i palliasjon som startet opp høsten Studieretningen tjenesteutvikling innen medisinsk strålebruk ble akkreditert av NOKUT i mai 2010 og godkjent av departementet kort tid etter. Mastergradsstudiet i er basert på et tverrfaglig kunnskapsgrunnlag der personens levekår, hverdagsliv og livsløp vektlegges i forståelsen av helse og sykdom. Studieplanen beskriver høgskolens mastergradsstudium i (Master of Clinical Health Care). Til opptaket høsten 2014 tilbys tre alternative studieretninger: (1) Psykisk helsearbeid (2) Geriatrisk helsearbeid (3) Tjenesteutvikling innen medisinsk strålebruk. Studieplan for er revidert i tråd med ny helse- og omsorgstjeneste lovgivning med sterkere vekt på helsefremmende arbeid, og avansert kompetanse innen alle studieretningene. Det er i tillegg lagt større vekt på personorienterte forståelser og tilnærminger. Læringsutbytte Mastergradsstudiet i skal kvalifisere helse- og sosialarbeidere til yrkesutøvelse i innen ett av spesialområdene; psykisk helsearbeid, geriatrisk helsearbeid eller tjenesteutvikling innen medisinsk strålevern. I tråd med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for 2. syklus skal studentene etter endt utdanning ha oppnådd følgende læringsutbytte: Kunnskap Har avansert kunnskap innenfor sitt spesialområde til å tenke konstruktivt og kritisk og ha beslutningsferdigheter i utredning, vurdering, planlegging og utføring av intervensjoner og tjenester for pasienter / brukere med sammensatte problemer Har inngående kunnskap om bruk av ulike metoder for å analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer innenfor

4 Side 4/28 Kan utøve avansert helsehjelp i kliniske situasjoner basert på et bredt kunnskapsgrunnlag som ulike typer erfaringskunnskap og forskningsbasert kunnskap. Kan anvende tilegnet kunnskap i relasjon til, og i kommunikasjon og samhandling med pasient/bruker og deres familier Har kompetanse til å bidra til høy kvalitet i når det gjelder faglige, vitenskapelige, etiske og estetiske standarder og verdier Ferdigheter Kan på selvstendig grunnlag bidra til å styrke pasientens/brukerens posisjon og rettigheter gjennom å være deres talsperson i helsefaglige sammenhenger Kan fungere som veiledere og rådgivere for andre faggrupper så vel som for pasienter/brukere og omsorgsytere Kan kommunisere og samarbeide med andre faggrupper både i tverrfaglige team og i den øvrige helse- og sosialtjenesten Kan holde seg oppdatert om kunnskapsutvikling, og evaluere faglig og vitenskapelig kunnskap i lys av anvendbarhet, og bidra til utvikling og strukturering av nye tilnærmingsmåter i Kan delta i og gjennomføre selvstendige forskningsprosjekt for å forbedre tjenestetilbudet innen sitt spesialområde Generell kompetanse Kan være fleksibel og kreativ i møtet med personers behov for helse- og sosialtjenester Kan påta seg faglig og organisatorisk ledelse og igangsette utvikle og gjennomføre endrings- og fornyelsesprogrammer innenfor sitt spesialområde i klinisk helsearbeid Kan formidle problemstillinger innenfor sitt spesialområde og finne løsninger i samarbeid med andre til det beste for pasient/ bruker Kan fungere i tverrfaglige team med respekt for faggruppenes kompetanse Opptakskrav Kravet til opptak er bachelorgrad i enten helse- eller sosialfag. I tillegg kreves ett års relevant arbeidserfaring etter fullført bachelorgrad. Faglig minstekrav for opptak er satt til karakteren C eller bedre / 3 eller bedre (Forskrift om opptak til masterutdanning ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold). må beherske norsk og engelsk muntlig og skriftlig. Søkere som har utenlandsk utdanning fra land utenfor Norden, må dokumentere at de oppfyller krav til norsk- og engelskkunnskaper, jf. forskrift om opptak til høyere utdanning 2-2. Opptakskrav til spesialiseringen tjenesteutvikling innen medisinsk strålebruk er bachelorgrad i radiografi, biokjemi eller annen helsefaglig/teknisk naturvitenskapelig utdanning med dokumentert kompetanse innenfor strålefysikk, strålebiologi og medisinsk strålebruk tilsvarende bachelorgrad i radiografi. I tillegg kreves det minst ett års praksis fra en virksomhet som anvender medisinske strålekilder.

5 Side 5/28 Personer som allerede har fullført 60 studiepoeng i relevant videreutdanning kan søke fritak fra deler av mastergradsstudiet. Søknadene vurderes individuelt basert på innholdet i videreutdanningen og søkerens faglige prestasjoner. For å fremme det tverrfaglige perspektivet i studiet er det ønskelig å rekruttere studenter fra forskjellige fagfelt. Søkere med bakgrunn som har lav representasjon i studentmassen, vil bli prioritert ved opptak dersom det er flere søkere med samme akademiske kvalifikasjoner. Personer med 3-årig høgskoleutdanning i helse- eller sosialfag fra tiden før bachelorgraden ble innført, kan søke og vil bli vurdert på individuelt grunnlag. Kvalifikasjoner Etter endt studium vil studentene få en master i. Studiet kvalifiserer for opptak til doktorgradsstudier. Studiet i skal kvalifisere helsearbeidere som vil arbeide med personer med psykiske lidelser, eldre, og personer som har behov for tjenester innenfor medisinsk strålebruk til: Direkte utøvelse av Faglig ledelse og innføring av nye metoder innen helsevesenet Undervisning og deltakelse i forskning for å fremme kunnskapsutviklingen innen sitt spesialfelt Internasjonalisering Høgskolen har flere kontrakter som kan anvendes ved ønske om å gjennomføre valgfritt emne internasjonalt. Læringsformer og deltakelse St.meld nr. 27 ( ) Kvalitetsreform av høgere utdanning er lagt til grunn for læringsmiljøet ved Fakultet for helsevitenskap og således også for læringsmiljøet i mastergradsprogrammet. Fakultet for helsevitenskap vektlegger studentaktive metoder og en problemorientert tilnærming der egenaktivitet og samhandling forventes. Det veksles mellom individuelle arbeider og gruppearbeider, der en på ulik måte utfordrer den enkelte students verdier, holdninger, følelser, kunnskaper, intellekt, kreativitet og samspill. Dette omfatter metoder som ressursforelesninger, IKT-basert undervisning, gruppearbeid, seminarer, veiledning og skriftlige arbeider. Det forventes 80% tilstedeværelse og deltakelse på seminarer, ved gruppeoppgaver og der studentene skal gi hverandre forberedt tilbakemelding. Dette vil spesifiseres på det enkelte emnes timeplan. Studiet er basert på stor grad av egenaktivitet. Det anbefales at studentene etablerer studiegrupper bestående av deltakere med ulik utdannings- og erfaringsbakgrunn. Gruppenes aktivitet vil være knyttet til faglige diskusjoner, klinisk refleksjon, veiledning, og arbeid med arbeidskrav og oppgaver.

6 Side 6/28 es kliniske erfaringer vil inngå som viktige elementer i en problembasert undervisningsform. Det forventes at problemstillingen i masteroppgaven tar utgangspunkt i studentenes kliniske virksomhet, og gjerne problemstillinger som arbeidsgiver ønsker belyst og forsket på. Derved kan ny og nyttig kunnskap som utvikles anvendes i praksis. Undervisning/veiledning kan foregå på skandinaviske språk og engelsk. Informasjonskompetanse får i løpet av metodeemnene opplæring i bruk av aktuelle informasjonskilder for fagområdet, både elektroniske og trykte. får også en innføring i hvordan vurdere disse kildene kritisk, hvilke krav som stilles til siteringer og annen bruk av kilder samt krav til kildeopplysning i skriftlige fremstillinger. Her inngår også kompetanse i å lage fornuftige søkestrategier for å finne fram til egnet informasjon. Dette blir videreutviklet i form av krav til innleveringer av obligatoriske oppgaver i enkelte emner samt under arbeidet med masteroppgaven. Undervisning og veiledning på dette området blir gitt i samarbeid med biblioteket.

7 Side 7/28 Studieinnhold Mastergradsstudiet består av ti emner med et samlet antall studiepoeng (sp) på 120. Studiet er organisert som et deltidsstudium over 4 år fortrinnsvis med 15 studiepoeng i hvert semester. Dette tilsvarer en forventet studieinnsats tilsvarende 20 timer i uken gjennom hele semesteret. Det anbefales å ta emnene i beskrevet rekkefølge. For å starte med emne 10 må emne 1 t o m 9 være bestått. I det følgende vises studiets innhold med generelle emnebetegnelser, Tabell 1. Se hver studieretning for studieretningens plan. Tabell 1 Oversikt over emnene med generelle beskrivelser Høst og vår 7. & 8. semester Vår 6. semester Høst 5. semester Vår 4. semester Høst 3. semester Emne 10 (felles) Masteroppgaven 30 sp Emne 9 (felles) Utvikling av forskningsprosjekt 15sp Emne 8 Studieretningsfag (MPSY) / Valgfritt fag 15 sp Emne 7. Studieretningsfag 15sp Emne 5 Studieretningsfag 10 sp Emne 6 (felles) Kvantitative metoder 5sp Vår 2. semester Emne 3 Studieretningsfag 10 sp Emne 4 (felles) Kvalitative metoder 5sp Høst 1. semester Emne 1. Studieretningsfag 10sp Emne 2 (felles) Vitenskapsteori for 5sp

8 Side 8/28 Studieretning Psykisk helsearbeid Studieretningen skal forberede studentene til tverrfaglig og personorientert arbeid med mennesker som har psykiske problemer, i den kommunale helse- og sosialtjenesten og i spesialisthelsetjenesten. Kontekstuelle forhold vil også bli vektlagt. Psykisk helsearbeid omfatter mer enn den profesjonelle virksomhet på feltet. I denne studieretningen rettes derfor fokuset på hvordan den psykiske helsen kan fremmes individuelt, på gruppenivå og samfunnsmessig. Dessuten fokuseres det på hvordan samarbeidet mellom personer som erfarer psykisk helseproblemer (brukere), deres familier og ansatte kan skje med tanke på å fremme psykisk helse og lindre psykisk lidelse. Personorienterte verdier og prinsipper innebærer å sette personen i sentrum. Hjelpen tar utgangspunkt i personens preferanser, verdier, behov, kultursensitivitet, sikkerhet, selvbestemmelse, medvirkning og verdighet. En personorientert tilnærming innebærer også å ta hensyn til kontekstuelle faktorer, og utvikle helsetjenester som setter personen i sentrum. Utgangspunktet for psykisk helsearbeid er brukernes hverdagsliv, deres ressurser og mestring. Derfor er det viktig at tjenestetilbudene utformes i samarbeid med brukere, deres familier og deres interessegrupper. Følgelig må brukernes synspunkter etterspørres og tas hensyn til i all planlegging av helse- og sosialtjenester. Dette forutsetter at det legges et brukerperspektiv på begrunnelsen for og oppbyggingen av tjenestetilbudene. Brukerperspektivet innebærer at brukernes erfaringskunnskap aktivt søkes og inkluderes i grunnlaget for beslutninger om tiltak og at brukerdeltagelse blir hjørnesteinen i psykisk helsearbeid. Hjelperen må søke å forstå brukerens perspektiv og legge dette til grunn for et samarbeid om hva som kan være god hjelp. Sammenfattet kan psykisk helsearbeid beskrives som en relasjonsbyggende og kommunikativ virksomhet som er rettet mot å fremme helse og redusere konsekvensene av psykiske helseproblemer og psykisk lidelse hos den enkelte og i befolkningen. Det er et tverrfaglig arbeid som foregår både på individ-, gruppe- og lokalsamfunnsnivå. Kunnskapsgrunnlaget er flerfaglig og tverrfaglig. Fokus er rettet mot faktorer og prosesser som henholdsvis fremmer og hemmer menneskers opplevelse av helse og sosial tilhørighet. Det fokuseres også på hvilke tiltak som lindrer lidelse og motvirker funksjonshindringer. Arbeidet forutsetter tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid, samarbeid på tvers av tjenestenivåer - og fremfor alt samarbeid med brukere og deres sosiale nettverk. Oppsummert vil studieretningen i psykisk helsearbeid være basert på disse prinsippene: Helhetlig og bred forståelse av psykisk helse, psykiske helseproblemer og psykisk lidelse Person-og kontekstsorienterte og dialogbaserte tilnærminger Familie- og nettverksperspektiv Utvikling av eksisterende og nye tjenestetilbud i tråd med brukernes behov Aktørperspektivet og kritisk refleksjon

9 Side 9/28 Oversikt over emnene i studieretningen (Tabell 2) 1. SEMESTER Emne Studiepoeng Vurdering Vurderingsform MPSY Mennesket, psykiske lidelser og det sosiale 10 Gradert karakter A-F Individuell hjemmeeksamen miljøet MVIT602 (felles) 2. Vitenskapsteori for 5 Bestått / ikke bestått Individuell hjemmeeksamen Totalt høst SEMESTER Emne Studiepoeng Vurdering Vurderingsform MPSY Organisering av tjenestene for mennesker 10 Gradert karakter A- F Hjemmeeksamen i gruppe med psykiske lidelser MKVAL604 (felles) 4. Kvalitative metoder 5 Bestått/ikke bestått Individuell hjemmeeksamen Totalt vår SEMESTER Emne Studiepoeng Vurdering Vurderingsform MPSY Kommunikasjon, samhandling og 10 Gradert karakter A-F Individuell hjemmeeksamen konfliktløsning MKVANT606 (felles) 6. Kvantitative metoder 5 Bestått/ikke bestått Individuell hjemmeeksamen Totalt høst SEMESTER Emne Studiepoeng Vurdering Vurderingsform MPSY Teoretiske og etiske perspektiver på psykisk helsearbeid. Totalt vår Gradert karakter A-F Individuell hjemmeeksamen 5. SEMESTER Emne Studiepoeng Vurdering Vurderingsform MPSY Utvikling og utøvelse av psykisk helsearbeid 15 Gradert karakter A-F. Bestått / ikke bestått praksis. Individuell hjemmeeksamen Praksis. Totalt høst SEMESTER Emne Studiepoeng Vurdering Vurderingsform MPRO609 (felles) 9. Utvikling av forskningsprosjekt 15 Bestått / ikke bestått Individuell hjemmeeksamen prosjektbeskrivelse Totalt vår OG 8. SEMESTER MOPP900 (felles) Totalt høst/vår Emne Studiepoeng Vurdering Vurderingsform 10. Masteroppgaven 30 Gradert karakter A F Skriftlig hjemmeeksamen 30

10 Side 10/28 MPSY601 Emne 1 Mennesket, psykiske lidelser og det sosiale miljøet 10 studiepoeng Norsk HØST 1 LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap har avansert teoretisk forståelse om helsefremmende strategier og forebyggende aspekter innen psykisk helsearbeid har avansert teoretisk forståelse for personorientert helsearbeid har avansert teoretisk forståelse om sentrale begreper i psykisk helsearbeid og utviklings- og personlighetspsykologi har forståelse for klassifikasjon, uttrykksformer og erfaringer med psykiske lidelser har avansert teoretisk forståelse om ulike perspektiver, teorier og behandlingsmodeller relatert til psykiske lidelser har avansert teoretisk forståelse om hvordan psykisk helse er relatert til kultur, livsløp og livshendelser. har en utdypet forståelse om hvordan psykiske lidelser beskrives og oppleves har en utdypet forståelse om hvilke konsekvenser lidelsen kan få i hverdagen Ferdigheter : kan reflektere over og begrunne egne faglige synspunkter på psykiske lidelser og det sosiale miljø kan reflektere over begrepene person og personorientert helsearbeid, samt kontekstuelle forhold kan integrere ulike helsefremmende/forebyggende strategier kan integrere ulike forståelsesformer om psykiske lidelser kan integrere pasientens erfaringskunnskap med egen fagkunnskap Generell kompetanse : kan analysere sammenhenger mellom psykiske lidelser og biologiske, psykologiske, sosiale og kulturelle forhold kan anvende sine kunnskaper om mennesket, psykiske lidelser og det sosiale miljø på nye områder kan analysere sammenhenger, strategier og teorier i tverrfaglige praksiser 2 LÆRINGSFORMER Forelesninger, gruppearbeid og studieoppgaver 3 VURDERING

11 Side 11/28 Individuell semesteroppgave hvor studenten velger en problemstilling relatert til praksis hvor begrepene mennesket, psykiske lidelser og det sosiale miljø er integrert. Teori og praksis skal knyttes sammen. Problemstillingen godkjennes av faglærer. Veiledning gis av faglærer. Oppgavens omfang er inntil 3000 ord. Vurdering Vurderes med karakter A-F Hjelpemidler til eksamen Alle hjelpemidler er tillatt. 4 LITTERATUR Ca. 800 sider. Se egen litteraturliste for studieretning psykisk helsearbeid.

12 Side 12/28 MVIT 602 (felles) Emne 2 Vitenskapsteori for klinisk helsearbeid 5 Studiepoeng Norsk / engelsk HØST 1. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap: har kunnskap om ulike perspektiver i vitenskapsteoretiske tradisjoner har innsikt i vitenskapsfilosofiens og vitenskapsteoriens historie har overordnet innsikt i hvordan ulike vitenskapsteoretiske tradisjoner påvirker utviklingen av kunnskap innen Ferdigheter: kan drøfte en klinisk problemstilling i et vitenskapsfilosofisk og -teoretisk perspektiv kan drøfte det vitenskapsteoretiske utgangspunktet for studier i Generell kompetanse: kan gjøre rede for i vitenskapsteoretiske forståelsesrammer kan vise forståelse for språkets betydning for utvikling og fremstilling av kunnskap har kompetanse som gir et grunnlag for studier i forskningsmetoder og forskningsetikk 2. INNHOLD Sentrale temaer: introduksjon i ulike vitenskapsfilosofiske og -teoretiske tradisjoner, kunnskapstradisjoner og forholdet mellom vitenskap og språk fordypning i vitenskapsteoretiske tradisjoner relatert til kunnskapsutvikling i, introduksjon til hvordan skrive i en akademisk tradisjon 3. LÆRINGSAKTIVITETER Undervisningen består av ressursforelesninger og seminar med studieoppgaver og forventet deltakelse. 4. VURDERING Avsluttende vurdering Individuell skriftlig hjemmeoppgave over en uke. Omfang: Inntil 2000 ord eks. litteraturliste. Vurderingsuttrykk Gradert karakter.

13 Side 13/28 Hjelpemidler til eksamen Alle hjelpemidler er tillatt. 5. LITTERATUR Se egen litteraturliste: ca. 400 sider

14 Side 14/28 MPSY603 Emne 3 Organisering av tjenestene for mennesker med psykiske lidelser 10 studiepoeng Norsk VÅR 1 LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap har teoretisk forståelse om aktuelle politiske føringer for psykisk helsearbeid har teoretisk forståelse om forhold knyttet til rettsikkerhet og relevant lovgiving har teoretisk forståelse for tjenesteutvikling i psykisk helsearbeid og for utvikling av en person- og kontekstorientert kultur i tjenestene har teoretisk forståelse om psykisk helsearbeid i et internasjonalt perspektiv har avansert teoretisk forståelse om lokalsamfunnets betydning for psykisk helse har avansert teoretisk forståelse om dialog og nettverksbasert praksis Ferdigheter kan reflektere over hvordan aktuelle politiske føringer for psykisk helsearbeid påvirker praksis kan anvende sosiologiske perspektiver på psykisk helsearbeid kan anvende brukerkunnskap i ledelse, deltagelse og samarbeid kan evaluere faktorer som fremmer eller hemmer tverrfaglig samarbeid og en personorientert kultur kan evaluere faktorer som fremmer eller hemmer samarbeid på tvers av forvaltningsnivåer Generell kompetanse kan analysere hvordan samfunnet ved det offentlige, private og frivillige hjelpeapparatet møter og har møtt behov for omsorg og hjelp hos mennesker med psykiske lidelser kan reflektere og vurdere hvordan tjenestene bør organiseres for å imøtekomme behov i fremtiden kan utdype sine kunnskaper om ulike yrkesgrupper i hjelpeapparatet og om tverrfaglig samarbeid kan integrere brukerperspektivet i organisering og utøvelse av tjenester 2 LÆRINGSFORMER Forelesninger og to ukers prosjektpraksis. Det utarbeides retningslinjer for prosjektpraksis. 3 DELTAGELSE Krav om minimum 80 % fremmøte.

15 Side 15/28 4 VURDERING Rapport fra prosjektpraksis er semesteroppgaven hvor 2-4 studenter i gruppe tar utgangspunkt i og belyser og drøfter en problemstilling med relevans for organisering av tjenester for mennesker med psykiske lidelser. Teori og praksis skal knyttes sammen. Problemstillinger godkjennes av faglærer. Veiledning gis av faglærer. Oppgavens omfang er inntil 5000 ord. Vurderingsuttrykk Vurderes med karakter A-F. Hjelpemidler til eksamen Alle hjelpemidler er tillatt. 5 LITTERATUR Ca. 800 sider. Se egen litteraturliste for studieretning psykisk helsearbeid.

16 Side 16/28 MKVAL 604 (felles) Emne 4 Kvalitative metoder 5 Studiepoeng Norsk VÅR 1 LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap: har kunnskap om ulike kvalitative forskningsmetoder har innsikt i vesentlige prinsipper og utfordringer ved anvendelse av kvalitative forskningstilnærminger har innsikt i hovedformer for innsamling av kvalitative data med særlig vekt på intervju har innsikt i problemstillinger knyttet til gyldighet i kvalitativ forskning har kunnskap om forskningsetiske overveielser i kvalitativ forskning Ferdigheter: kan holde seg orientert om grunnleggende prinsipper og tilnærminger til tekstanalyse Generelle kompetanse: kan gjøre faglige og forskningsetiske overveielser knyttet til gjennomføring av en kvalitativ studie 2 INNHOLD Emnets innhold er: Utvikling av kvalitative problemstillinger og forskningsspørsmål Kvalitative design Utvalg og rekruttering Innsamling av data gjennom intervju og observasjon Prinsipper for analyse av tekster Hva er gyldighet i kvalitativ forskning Forskningsetiske overveielser relatert til utvikling av problemstilling, utvalg og rapportering 3 LÆRINGSAKTIVITETER Undervisningen består av forelesninger, plenumsseminar og arbeid i grupper og alene med eksisterende tekster. 4. VURDERING Avsluttende vurdering Individuell, skriftlig hjemmeeksamen over en uke. Omfang: 2000 ord eks. litteraturliste. Oppgaven levers ut mandag morgen klokken 0900 og innleveres påfølgende fredag innen klokken 1400.

17 Side 17/28 Vurderingsuttrykk Bestått / ikke bestått. Hjelpemidler til eksamen Alle hjelpemidler er tillatt 5. LITTERATUR Se egen litteraturliste: ca. 400 sider

18 Side 18/28 MPSY605 Emne 5 Kommunikasjon samhandling og konfliktløsning 10 studiepoeng Norsk HØST 1 LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap har avansert forståelse for teoretiske og erfaringsbaserte aspekter ved dialogen og samværet har avansert teoretisk forståelse om konflikt, konfliktforståelse og konfliktløsning har avansert teoretisk forståelse av teorier om samhandling og samarbeid har avansert kunnskap om gruppedynamiske prosesser har avansert forståelse av maktens realitet og realitetens makt har avansert forståelse for personlige og kontekstuelle faktorer knyttet til en personorientert tilnærming Ferdigheter kan anvende relevante metoder i konfliktløsning kan analysere faktorer som fremmer eller hemmer kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning kan analysere faktorer som påvirker eget bidrag i gruppedynamiske prosesser kan analysere faktorer som påvirker eget bidrag i en person- og kontekstorientert praksis kan anvende relevante metoder for relasjonsbyggende og kommunikativ virksomhet kan utøve relasjonsarbeid i ulike situasjoner knyttet til maktforhold, tvangsutøvelse og myndighetskrav Generell kompetanse kan analysere egen kommunikasjon og samhandling kan analysere relasjonens forutsetninger og vurdere dens betydning for psykisk helse kan anvende sine kunnskaper i konfliktløsning 2 LÆRINGSFORMER Forelesninger, øvelser og arbeidskrav 3 DELTAGELSE Obligatorisk fremmøte til øvelser. 4 VURDERING Individuell semesteroppgave hvor studenten tar utgangspunkt i en problemstilling med relevans for kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning og belyser og drøfter

19 Side 19/28 denne. Teori og praksis skal knyttes sammen. Problemstillingen godkjennes av faglærer. Veiledning gis av faglærer. Oppgavens omfang er på inntil 3000 ord. Vurderingsuttrykk Vurderes med karakter A-F. Hjelpemidler til eksamen Alle hjelpemidler er tillatt. 5 LITTERATUR Ca. 800 sider. Se egen litteraturliste for studieretning psykisk helsearbeid.

20 Side 20/28 MKVANT606 (felles) Emne 6 Kvantitative metoder Norsk HØST 1 LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap: har innsikt i kvantitative begreper, elementære kvantitative analyser og elementære statistiske metoder har kunnskap om kvantitative forskningsdesign har kunnskap om validitet og reliabilitet i kvantitativ forskning har kunnskap om forskningsetiske overveielser i kvantitativ forskning Ferdigheter: kan operasjonalisere en problemstilling i kvantitative variabler kan vise systematisk forståelse for kvantitativ analyse av variasjon og samvariasjon, (grunnleggende statistikk) kan vise systematisk forståelse for statistisk hypoteseprøving Generelle kompetanse: kan forstå og forklare variasjon i observerte variabler 2 INNHOLD 5 Studiepoeng Kvantitative forskningsdesign, Operasjonalisering av variabler Vanlige beskrivende analyser av fordelinger, sentraltendens og variasjonsestimering Bivariat korrelasjonsanalyse Hypoteseprøving og konfidensintervaller Ikke-parametrisk statistikk Forskningsetiske overveielser relatert til utvikling av problemstilling, utvalg og rapportering 3 LÆRINGSAKTIVITETER Undervisningen består av emneorienterte forelesninger, seminar med øvelser i SPSS og to individuelle skriftlige oppgaver som leveres inn i løpet av semesteret. 4 VURDERING Avsluttende vurdering Individuell skriftlig hjemmeeksamen over 1 uke. Vurderingsuttrykk Bestått / ikke bestått. 5 LITTERATUR Ca. 400 sider. Se egen litteraturliste for master i.

21 Side 21/28 MPSY607 Norsk VÅR 1 LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Emne 7 Teoretiske og etiske perspektiver på psykisk helsearbeid 15 studiepoeng har avansert teoretisk forståelse av recovery som begrep og praksis, samt personorientert praksis har avansert teoretisk forståelse om ulike metoder innen psykisk helsearbeid rettet mot individer, familier og sosiale nettverk har avansert teoretisk forståelse om kunnskapsgrunnlaget for samtidig behandling av rusproblemer og psykiske lidelser har avansert teoretisk forståelse om grunnleggende etiske aspekter relatert til arbeid med mennesker med psykiske lidelser og rusproblemer har avansert teoretisk forståelse om omsorgsideologier i psykisk helsearbeid har avansert teoretisk forståelse om sammenhengen mellom etikk, menneskesyn og omsorgsideologi i psykisk helsearbeid har avansert teoretisk forståelse om ulike menneskesyn og betydninger for praksis Ferdigheter kan anvende relevante metoder som stimulerer personorienterte og recovery-orienterte praksiser kan anvende individuell plan og klient- og resultatstyrt praksis kan identifisere og analysere etiske dilemma i psykisk helsearbeid kan evaluere praksis på basis av etisk kunnskap kan analysere faktorer som fremmer eller hemmer verdsettende samtaler kan anvende brukerkunnskapen i utøvelse av praksis Generell kompetanse kan analysere eget faglig ståsted i psykisk helsearbeid kan utvise forståelse for psykisk helse som et samspill mellom individ, familie, gruppe og samfunn kan analysere et psykisk helseproblem i et flerdimensjonalt perspektiv kan analysere og vurdere sammenhengen mellom etikk og menneskesyn og kan gjøre rede for denne sammenhengen relatert til konkrete situasjoner i praksis kan bidra til en analyse, vurdering og presisering av omsorgsideologi og yrkesetikk i psykisk helsearbeid. 2 LÆRINGSFORMER Forelesninger, seminarer og studieoppgaver. 3 VURDERING

22 Side 22/28 Individuell semesteroppgave som skal være knyttet til et selvvalgt sentralt tema/problemstilling innen psykisk helse arbeid. Problemstillingen bør inneholde et etisk dilemma. Dilemmaet skal beskrives og analyseres på grunnlag av etisk teori. Begrunnet beslutning skal fattes for hvordan det bør handles i situasjonen. Teori og praksis skal knyttes sammen. Problemstilling skal godkjennes av faglærer. Veiledning gis av faglærer. Oppgavens omfang er på 3000 ord. Vurderingsuttrykk Vurderes med karakter A-F. Hjelpemidler til eksamen Alle hjelpemidler er tillatt. 4 LITTERATUR Ca sider. Se egen litteraturliste for studieretning psykisk helsearbeid.

23 Side 23/28 MPSY608 Emne 8 Utvikling og utøvelse av psykisk helsearbeid 15 studiepoeng Norsk HØST 1 LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap har avansert teoretisk forståelse om den psykiske helsearbeiderens ansvarsområder, rolle og arbeidsmåter har avansert teoretisk forståelse om arbeidsmåtene i primær- og spesialisthelsetjenesten har avansert teoretisk forståelse om kunnskapsstatus og kunnskapsutviklingen om praksis i psykisk helsearbeid har avansert teoretisk forståelse om teorier knyttet til relasjonskompetanse og kommunikasjon har avansert teoretisk forståelse om relasjonens og anerkjennelsens betydning og forutsetninger for psykisk helse knyttet til enkeltpersoner, familie, grupper og nettverk har avansert teoretisk forståelse om pasienters og brukeres rettigheter har avansert teoretisk forståelse av problem, diagnoser og faktorer som hemmer og fremmer helse har avansert teoretisk forståelse av evaluering av utøvelse av personorientert praksis Ferdigheter kan begrunne og anvende ulike metoder i psykisk helsearbeid rettet mot individ, gruppe og samfunn. kan anvende samarbeidsorienterte og relasjonsbyggende ferdigheter med vekt på allianseetablering med brukere, pårørende, andre fagfolk og mellom forvaltningsnivåer med vekt på prosess og resultatovervåking og implementering av brukertilbakemelding- og brukerkunnskap kan anvende forsknings, erfarings- og teoribasert kunnskap om hjelpsomme og virksomme faktorer/hendelser kan anvende alternative og supplerende forståelsesmåter av psykisk helse og uhelse Generell kompetanse kan bidra til nyskaping innen utvikling og utøvelse av psykisk helsearbeid kan kritisk drøfte behandling og behandlingsbegrepet innen psykisk helsearbeid 2 LÆRINGSFORMER Seminarer og praksis. Det arrangeres obligatoriske seminarer der studentene trener på utvalgte kliniske metoder. Praksis er på 8 uker. Praksisstedet skal være relevant for studiet og skal gi studenten mulighet for å anvende ulike kliniske metoder. Individuell faglig veiledning skal gis av fagperson med videreutdanning i psykisk helsearbeid eller annen relevant videreutdanning på tilsvarende nivå. Praksisperiodens problemstilling skal

24 Side 24/28 omhandle relasjons- og kommunikasjonskompetanse, og godkjennes av faglærer før praksisperioden begynner. 3 DELTAGELSE Det er krav om 80% frammøte på seminarer. Det er krav om 100 % fremmøte i praksis. 4 VURDERING Etter gjennomført praksis utarbeider studenten en refleksjonsoppgave på 1000 ord. I tillegg utarbeides en individuell semesteroppgave som omhandler et selvvalgt tema / problemstilling knyttet til anvendelse av metoder i praksis. Tema godkjennes av faglærer. Oppgavens omfang er på inntil 3000 ord. Veiledning gis av faglærer. Vurderingsuttrykk Bestått/ikke bestått praksis og gruppeveiledning. Individuell hjemmeoppgave vurderes med karakter A-F. Hjelpemidler til eksamen Alle hjelpemidler er tillatt. 5 LITTERATUR Ca. 800 sider. Se egen litteraturliste for studieretning psykisk helsearbeid.

25 Side 25/28 MPRO 609 (felles) Emne 9 Utvikling av forskningsprosjekt 15 Studiepoeng Norsk Vår 1 LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap: har innsikt i både nasjonal og internasjonal forskning på det området studenten skal skrive masteroppgaven om har kunnskap om hvordan et prosjekt planlegges og nedfelles i en prosjektbeskrivelse har kunnskap om søknadsprosessen til REK og eller NSD. Ferdigheter: kan søke litteratur systematisk og fremstille denne i en kort kunnskapsoppsummering som bakgrunn for en problemstilling kan utarbeide en prosjektbeskrivelse til et forskningsprosjekt inkludert etiske overveielser Generelle kompetanse: er kvalifisert til å utvikle et forskningsprosjekt 2 INNHOLD Emnet består av tre deler: a) litteratursøk og sammenstilling av dette som bakgrunn for valg av problemstilling i masteroppgaven b) utvikling av prosjektbeskrivelsen og søknad til REK/NSD med samtykkeskjema og metodebeskrivelse og c) metodefordypning knyttet til eget prosjekt. 3 LÆRINGSAKTIVITETER Forelesninger, seminarer og gruppe-veiledning. arbeider med å utvikle en individuell prosjektbeskrivelse til mastergradsprosjektoppgaven. 4 FORKUNNSKAPSKRAV må ha gjennomført emne 1-8

26 Side 26/28 5 VURDERING Avsluttende vurdering Individuell hjemmeeksamen som inkluderer innlevert prosjektbeskrivelse, utfylt søknadsskjema til REK eller NSD, informasjons og samtykkeskriv til informanter og spørreskjema / intervjuguide. Vurderingsuttrykk Bestått/ ikke bestått Hjelpemidler til eksamen Alle hjelpemidler er tillatt. 6 LITTERATUR Egen litteraturliste: ca sider. Godkjennes av veileder.

27 Side 27/28 MOPP 900 Emne 10 Masteroppgaven 30 studiepoeng Norsk HØST/VÅR 1 LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap: har innsikt i kunnskapsstatus for forskning innen området for mastergradsprosjektet har innsikt i hvordan resultatene av eget forskningsprosjekt forholder seg til den internasjonale forskningen på feltet Ferdigheter: kan evaluere forskningsprosessen kritisk kan gjennomføre en empirisk undersøkelse i tråd med god vitenskapelig praksis og kan dokumenterer undersøkelsen i tråd med gjeldene normer som forskningsrapport eller vitenskapelig artikkel kan vurdere relevant litteratur kritisk, beskriver metoden for forskningen og dens resultater og diskuterer funnene Generelle kompetanse: kan gjennomføre og dokumentere et forskningsprosjekt kan bidra til utvikling av gjennom forskning 2 INNHOLD Masteroppgaven er et selvstendig arbeid under veiledning fra ferdigutviklet prosjektbeskrivelse til ferdig forskningsrapport i form av en mastergradsavhandling. Dette emnet forbereder studentene til eventuelle videre ph.d. studier. Tematikk for masteroppgaven må i utgangspunktet ligge innenfor fakultetets kompetanseområder og veiledningskapasitet. Omfanget av masteroppgaven skal være hva som med rimelighet kan forventes etter to semestres arbeid (30 studiepoeng). Masteroppgaven skal være en beskrivelse av det originale arbeidet, og det skal dokumenteres at feltet har vært kartlagt grundig, være en integrert helhet og presenteres på en sammenhengende måte. 3 LÆRINGSAKTIVITETER gjennomfører den planlagte studien, analyserer data og presenterer disse i en helhetlig fremstilling. skal legge frem deler av eget arbeid to ganger (en gang hvert semester) samt gi en forberedt, kritisk og konstruktiv tilbakemelding på en medstudents arbeid en gang to ganger i løpet av emnet. Tid til individuell veiledning er spesifisert i veiledningsavtalen som studenten har med fakultetet.

28 Side 28/28 4 FORKUNNSKAPSKRAV skal ha gjennomført emne 1 til 9 før studenten kan begynne med emne 10. Masteroppgaven er et individuelt arbeid. 5 DELTAGELSE Det er krav om deltagelse på mastergradsseminarene. 6 SPRÅK Masteroppgaven kan skrives på norsk eller engelsk og den språklige fremstillingen skal være tilfredsstillende. Språk må avtales før oppstart på masteroppgaven. 7 VURDERING Avsluttende vurdering Masteroppgaven kan skrives som en monografi eller som en vitenskapelig artikkel med en utdypende introduksjonsdel. I denne delen presenteres det teoretiske rammeverket mer omfattende, det gis en oppsummerende presentasjon av resultatene og en utdypende metodediskusjon. En kommisjon som består av en intern sensor og en ekstern sensor vurderer masteroppgaven. Vurderingsuttrykk Det benyttes en gradert karakterskala A-F, der A er beste karakter og F er ikke bestått. Hjelpemidler til eksamen Alle hjelpemidler er tillatt. 7 LITTERATUR Selvvalgt litteratur til masteroppgaven ca sider