Grenseløst. Lang vei for å endre 26-årsregelen. Side 8. Side 16. Se side 3, 19 og 21. Ambassadørene til Sandøya

Transkript

1 02/ årgang Lang vei for å endre 26-årsregelen Se side 3, 19 og 21 Velkommen til årets hyggeligste weekend Side 8 Ambassadørene til Sandøya Side 16

2 Medlemsblad for Norges Handikapforbund Oslofjord Vest Innhold 2 Side 3 Side 4 Side 5 Side 6 For gammel for aktivitet og sport! Regionleder Til barnets beste Regionkontorleder Universell utforming på dagsorden Universell utforming i reiseliv og transport Fra felles medlemsmøte i Hallingdal Side 7 Universell utforming i skolen. Universell utforming i små kommuner. Felles medlemsmøter i Skien og Seljord Side 8 Velkommen til årets hyggeligste weekend Side 9 NHF Oslofjord Vests felleskapssamling 2112 Side 10 BPA er lønnsomt Side 11 Regionens medlemskontakter Side 12 Brukermedvirkningens ulike roller Side 13 Brukermedvirkningens ulike roller Side 14 Møtte våren i Amsterdam Side 15 ALF Buskeruds jubileumstur Side 16 Ambassadørene besøkte Sandøya Montessoriskole Side 17 Ambassadørene er et tilbud til din skole Side 18 Tok bølgen for Ridderrennet 2012 Side 19 Sit-ski kjører krever regelendring Side 20 V I vi de overlevende Side 21 Siste nytt! Regjeringens syn på 26. års regelen Side 22 Invitasjon til selvforsvarskurs for kvinner på hjul Side 23 Kryssord Side 24 Fra Tilgjengelighetsutvalget Side 25 Utvalg for tilgjengelighet og universell utforming Side 26 Barnesiden Side 27 Fra sofakroken Side 28 Nytt fra SAFO: Vårkonferanse i SAFO Sørøst Side 29 Fra Bjørneparken Side 30 Hvem er vi? Regionsstyret , Regionkontoret, nye ansikter på regionkontoret Side 36 lokallag i NHF Oslofjord Vest Side 37 Lagenes planlagte aktiviteter / Hvem er vi? Side 38 Veiledningstjenesten i NHF Oslofjord Vest Side 39 Vet du dette og Innmeldingsblankett Medlemsblad for Norges Handikapforbund Oslofjord Vest (Buskerud, Telemark og Vestfold) Utkommer 4 ganger pr. år, 15. årgang ISSN nr Årsabonnement kr 150,- for 4. utgaver. Bankkonto: Alle hevnendelser vedr. magasinet til NHF Oslofjord Vest, Tollbugt 115, 3041 Drammen, tlf.: e-post: nhf.oslofjordvest@nhf.no Ansvarlig redaktør: Kristian E Hansen, tlf , krihans5@online.no Redaksjonen: Birgitte Holmsen, e-post: bibbi@holmsen.no, tlf Anna-Lisbeth Bakke, e-post: anna-lisbeth.bakke@nhf.no, tlf , Arve Kristoffersen, tlf / , e-post: arv-kri@online.no, Karine Strand, tlf e-post: karine.strand@nhf.no Ansvarlig for annonser: Media Direct Norge, Postboks 2385, 3003 Drammen, tlf.: , fax: Trykk: BK grafisk, Postboks 2076, 3202 Sandefjord, tlf.: , fax Forsidefoto: Jan Arne Dammen

3 2/ Medlemsblad for Norges Handikapforbund Oslofjord Vest Regionsleder Regionsleder Kristian Kristian Erling Hansen Erling Hansen Denne sommeren innbyr mange til sportslige aktiviteter, slik de fleste årstider gjør. Men noen av mi at mauris. oss er tydelig for gammel til den slags spas og moro. Redaksjonen: Birgitte Holmsen Tlf: E-post: bibbi@holmsen.no Er du for gammel til sport og aktivitet? Lorem ipsum dolor sit amet Lorem ipsum dolor sit amet, consectetuer adipiscing elit. Nam cursus. Morbi ut mi. Nullam enim leo, egestas id, condimentum at, laoreet mattis, massa. Sed eleifend nonummy diam. Praesent mauris ante, elementum et, bibendum at, posuere sit amet, nibh. Duis tincidunt lectus quis dui viverra vestibulum. Suspendisse vulputate aliquam dui. Nulla elementum dui ut augue. Aliquam vehicula Pellentesque habitant morbi tristique senectus et netus et malesuada fames ac turpis egestas. In posuere felis nec tortor. Pellentesque faucibus. Ut accumsan ultricies elit. Maecenas at justo id velit placerat molestie. Donec dictum lectus non odio. Cras a ante vitae enim iaculis aliquam. Mauris nunc quam, venenatis nec, euismod sit amet, egestas placerat, est. Pellentesque habitant morbi tristique senectus et netus et malesuada fames ac turpis egestas. Cras id elit. Integer quis urna. Ut ante enim, dapibus malesuada, fringilla eu, condimentum quis, tellus. Aenean porttitor eros vel dolor. Donec convallis pede venenatis nibh. Duis quam. Nam eget lacus. Aliquam erat volutpat. Quisque dignissim congue leo. Mauris vel lacus vitae felis vestibulum volutpat. Etiam est nunc, venenatis in, tristique eu, imperdiet ac, nisl. Anna-Lisbeth Bakke Regionkontorleder Tlf: E-post: anna-lisbeth.bakke@nhf.no Cum sociis natoque penatibus et magnis dis parturient montes, nascetur ridiculus mus. In iaculis facilisis massa. Etiam eu urna. Sed porta. Suspendisse quam leo, molestie sed, luctus quis, feugiat in, pede. Fusce Staten mener tellus. at den Sed metus slags augue, gjør convallis vi oss et, ferdig med inntil vehicula vi feirer ut, pulvinar 26 år. eu, Da ante. er Integer sofaen orci tellus, tristique vitae, consequat et bedre egnet nec, porta sted. vel, Dette lectus. er Nulla stikk sit amet i strid diam. Duis non nunc. Nulla rhoncus med festtalene som hyller fysisk aktivitet dictum metus. Curabitur tristique som en del av myndighetenes folkehelsearbeid. Mauris vel lacus vitae felis vestibulum volutpat. Til og med det statlige hjelpemiddelutvalget forsto at Etiam denne est 26 års-regelen nunc, var urimelig. venenatis in, tristique eu. NHF Oslofjord Vest har lenge engasjert mi condimentum orci. Phasellus pellentesque med aliquam å enim. endre Proin denne dui seg i arbeidet bestemmelsen. lectus, For cursus snart eu, 3 mattis år siden laoreet, troppet vi opp med vel dolor en ultrices hel ipsum ringperm dictum full tris- av viverra sit amet, quam. Curabitur tique. Praesent vitae lacus. Ut velit underskrifter enim, til 2 vestibulum statssekretærer. non, fermentum Som politikere flest nec, lovet hendrerit de quis, å se leo. på Pellentesque saken uten rutrum malesuada neque. konkrete løfter på hvordan urimeligheten kunne ryddes opp i. Hva har skjedd? INGEN VERDENS TING. Eller nå fordreier jeg virkeligheten noe, staten har knepet inn 14 millioner på såkalte små hjelpemidler. I vinter hadde jeg gleden av å være på Beitostølen Arve Kristoffersen Helsesportsenter og fikk selv Tlf: Mobil: E-post: arv-kri@online.no Torleif Støylen Tlf: E-post: torleif.stoeylen@nhf.no kjenne på kroppen hvilken god medisin fysisk aktivitet er. Staten har også delvis skjønt dette, da et slikt opphold blir dekket over skatteseddelen. Dette er opphold som over 4 uker kan utgjøre store forskjeller for den enkeltes helse. En nødvendig kontroll må det bli. Skal mennesker med nedsatt funksjonsevne bare ha alt gratis som andre kan gå i en hvilken som helst sjappe å kjøpe? Nei, det er utstyr som er kostbart og som krever en individuell tilpasning før man kan ta dette i bruk. Jeg ber om at de myndigheter som skal ta avgjørelse om denne saken benytter sommeren til å forberede en klok konklusjon på denne saken. God sommer til dere alle. Kristian E. Regionleder Overlevering av underskrifter og brev til statssekretærer i Mer om 26. års begrensningen på fritidshjelpemidler side 19. og 21. 3

4 Medlemsblad for Norges Handikapforbund Oslofjord Vest Til barnets beste Regionkontorleder Anna-Lisbeth Bakke I disse dager er det mange barn som gleder seg til sin aller første skoledag. Det er nok mange av oss som ennå har minner fra denne spesielle dagen. På skolebenken Foto: Bjørn-Owe Holmberg Kanskje husker du også hvordan sommerfuglene danset i magen? Mange av oss husker også menneskene som omga oss, både læreren og medelever. Årsaken til at vi husker noen av menneskene rundt oss fra den den første skoletiden, er kanskje at vi fremdeles har venner vi fikk da? Som foreldre blir vi stilt overfor en mengde valg vi må ta på vegne av våre barn. Blant annet: Hvilken skole ønsker vi at våre barn skal tilbringe sine viktige barneår ved? Vi får ulike forslag presentert både ut fra religiøs overbevisning og ut fra pedagogisk innhold. Har barnet vårt såkalte spesielle behov, får vi kanskje også i tillegg et tilbud fra kommunen der vi bor, om at barnet vårt kan tilbringe sine viktige barneår på en skole som er spesielt tilpasset kun barn med ulike spesielle behov. Så hva er egentlig det rette valget for vårt eget barn? Norges Handikapforbund (NHF) arbeider for at alle barn skal få tilgang på sin nærskole. Hva betyr dette egentlig? Jo, det betyr at vi i NHF jobber for at det skal være fysisk mulig at alle barn skal få delta på lik linje i samfunnet allerede ved skolestart. Dette innebærer både at skolebygget må være tilgjengelig for alle elever, og at barnet skal få tilhørighet i ordinære skoleklasser med kompetente lærere. Årsaken til at vi jobber med dette, er at barnas grunnleggende faglige og sosiale ferdigheter lages allerede i de første skoleårene. Barn som omgås på lik linje, har mulighet for og lære å tolerere hverandre og å ha respekt for hverandre, dersom de voksene rundt barna tillater dette. De voksene rundt barna må da være bevisste rollemodeller for barna. Hva innebærer det for hvert enkelt barn å gå på sin nærskole? Skolen er en arena for læring både faglig og sosialt. Nærskolen er stedet der barna i nabolaget møtes til læring og til sosialt felleskap. Selve skoletiden er viktig, men på skolen blir det ofte også gjennomført en del fritidsaktiviteter, slik at barn med sammenfallende interesser møtes ikke bare på skolen i skoletiden, men også på fritiden. Skolen er derfor stedet der barn møter og lærer holdninger. Så hva er egentlig barnets beste? Jeg har ikke svaret på hva som er best for hvert enkelt barn. Men for meg henger alt sammen med alt. Derfor må vi lære oss å omgås hverandre så tidlig som mulig, uavhengig av hvilket utgangspunkt vi har. For meg handler dette om hvilket samfunn vi ønsker at våre barn skal vokse opp i. Av denne grunnen må politikerne gjøre det mulig for lærerne og gjøre jobben sin, ved å bevilge nok resurser til skolene. Lærerne må også være kompetente og bevisste på sine holdninger. Når dette er til stede er det en plass til oss alle i skolen. En god skolestart ønskes alle Anna-Lisbeth 4

5 Medlemsblad for Norges Handikapforbund Oslofjord Vest Universell utforming på dagsorden NHF Oslofjord Vest har hatt tre felles medlemsmøter denne våren, hvor hoved temaet har vært universell utforming. Men hva innebærer dette begrepet egentlig? Tekst: Anna-Lisbeth Bakke Universell utforming Universell utforming er en strategi for å skape et samfunn med deltakelse og likestilling for alle. Dette innebærer at omgivelsene utformes på en måte som ivaretar hele befolkningens variasjon. Universell utforming har dermed hele befolkningen som målgruppe, uavhengig av alder og funksjonsevne. Alle skal kunne delta på samfunnets ulike arenaer enten det gjelder utdanning, arbeidsliv, kulturtilbud eller ta seg frem i det offentlige uterom. Dette forutsetter at vi har kunnskap om mangfoldet i befolkningen. Regjeringens visjon er at Norge skal være universelt utformet innen Handlingsplanen for universell utforming og økt tilgjengelighet angir mål og tiltak i arbeidet, se mer på regjeringen.no. Juridisk definisjon: Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hoved løsningen i de fysiske forholdene, herunder informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig (Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven). hva er Universell Utforming? NHF har utgitt to publikasjoner hvor innholdet i begrepet universell utforming er temaet: «Tilgjengelige bygg og uteområder» og «Hva er universell utforming». universell utforming og likestilling tilgjengelige bygg og uteområder Faglig definisjon: Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming. (Fra The Center for Universal Design, North Carolina State University, USA.) 1 5

6 Medlemsblad for Norges Handikapforbund Oslofjord Vest Universell utforming i reiseliv og transport i en turistregion var temaet på felles medlemsmøte i Ål i Hallingdal 14.mars i år. Møtet var i regi av NHF Oslofjord Vest. Ordfører i Ål Kommune Ivar Brevik og Grete Kleivstøl fra Ål utvikling gjestet dette møtet og snakket om temaet. Tekst: Ingunn Strand og Anna-Lisbeth Bakke - Foto: Anna-Lisbeth Bakke Grete Kleivstøl og ordfører Brevik, Regionkontorleder i NHF Oslofjord Vest Anna-Lisbeth Bakke kunne ønske medlemmer både fra NHF ÅL, NHF Gol, NHF Geilo, NHF Hol og fra NHF Hovet velkommen til møtet. Reiseliv i Hallingdal Kari Grete Kleivstøl fra Ål utvikling holdt innlegg om universell utforming og tilgjengelighet i Hallingdals reiseliv generelt, og i Ål Kommune spesielt. Hun kunne fortelle at bedriftene innen reiseliv i Hallingdal har fokus på god tilgjengelighet, og at overnattingsbedriftene har lagt godt til rette for å bli brukervennlige. På de fleste hotellene som Kleivstøl hadde vært i kontakt med, hadde også flere av dem tatt i et tak når det gjelder personer med matallergi. Buss Bare to av bussene til Fjord 1 i Hallingdal, har tilrettelagt med heisanordning for rullestolbrukere. 6 nye busser blir klargjort i løpet av sommeren 2012, og tas i bruk i Men kun 2 holdeplasser for buss har riktig høyde, så her er det et stort forbedringspotensial. Fiske I Ål Kommune er det flere fisketjern, i regi av Ål Jæger og Fisk, som har meget god tilgjengelighet for alle. Rullestolbrukere kan med andre ord kjøre helt frem til flere fiskevann og områdene rundt, og dermed er naturopplevelsen fullkommen. Ål kommune Ordfører i Ål Kommune Ivar Brevik snakket om Universell Utforming generelt og i Ål Kommune spesielt. Reiselivsbedrifter og andre destinasjoner arbeider med universell utforming. De har faktisk noe å strekke seg etter kunne ordføreren fortelle, selv om noe er tilfredsstillende så langt. Fylkeskommunen hjelper og samordner tiltak for universell utforming i kommunen. Brevik avsluttet med å vise en DVD film vedrørende universell utforming fra Tromsø. DVD` en viser hvordan det virker i praksis for eksempel for svaksynte og andre med funksjonsnedsettelser, når omgivelsene ikke er universelt utformet. Eksempler fra filmen er at ofte er det ikke så mye som skal til for å forenkle hverdagen for alle. Mange fine ord og intensjonen er god, men ting tar tid, selv om noe er blitt gjort. Bla er det å legge til rette med HC plasser, bedre lys, og piler som viser hvor veien går små tiltak som hjelper på tilgjengeligheten. Våre gjester i Ål viste tydelig at universell utforming er noe som skal stå høyt på dagsorden i tiden fremover. Redaksjonen ønsker lykke til i det videre arbeidet med universell utforming. 6

7 Medlemsblad for Norges Handikapforbund Oslofjord Vest Universell utforming i skole og utdanning Tekst: Anna-Lisbeth Bakke - Foto: Ann Kristin Semb Christian Tynning Bjørnø fylkesvaraordfører i Telemark, tok utfordringen på regionens fellesmøte i Skien 8. mars, og snakket om universell utforming i skole og utdanning. Den nyvalgte fylkes varaordføreren i Telemark er selv utdannet lærer og har lang erfaring som lærer i skolen. Bjørnø uttalte selv i starten av sitt innlegg at han hadde lite kjennskap til universell utforming før utfordringen fra NHF Oslofjord Vest kom. Men i løpet av innlegget kom det frem at Bjørnø hadde forberedt seg godt om temaet, og innhentet konkrete eksempler fra Telemark til tilhørernes store fornøyelse. Om fylkesvaraordføreren kunne lite om universell utforming fra før, hadde kunnskapene tydelig vokst i løpet av innlegget. Dette lover godt for skolene i Telemark fremover. Universell utforming i små kommuner Det vare over 20 personer som hadde funnet veien til Storstoga på Dyrskuplassen lørdag 17. mars, da felles medlemsmøte i Seljord gikk av stabelen. Tekst: Gunvor Hegni - Fotos er hentet fra Seljord kommunes hjemmeside Plan- og næringssjef Harriet Slaaen snakket om Universell utforming i små kommuner. I Seljord som i så mange andre kommuner er det mye planarbeid på gang. Det kan gjøres feil også i denne kommunen, men når feil blir oppdaget ønsker de å gjøre noe med det. Slaaen oppfordret oss alle om å komme tidlig med i planarbeidet. Både lag og rådet for menneske med nedsett funksjonsevne er viktig medspiller i planarbeidet i kommunen. Det er viktig at sakene som angår universell utforming kommer tidlig nok på sakskartet til rådet for funksjonshemmede i kommunen. 7

8 Medlemsblad for Norges Handikapforbund Oslofjord Vest Velkommen til årets hyggeligste weekend! For fjerde gang arrangerer NHF Oslofjord Vest samling for likemenn og medlemmer. I år går turen til trivelige Haraldvangen i Hurdal. Her vil vi vektlegge samhørighet, aktivitet og opplevelser. Tekst: Karine Strand - Foto: Roy Johansen Foreløpig er ikke programmet helt klart, men litt endringer blir det i forhold til invitasjonen som var i forrige. Vi får besøk fra Nav Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus og Nav Bilsenter Østlandet som dekker det faglige innholdet for oss. Ellers blir det uteaktiviteter (frivillig) og ulike tilbud for barna, anledning til samtale og informasjon om rettigheter. Lørdag kveld blir det grilling i lavv u. 8

9 Medlemsblad for Norges Handikapforbund Oslofjord Vest Vi møtes: Fredag 24. august kl og avslutter etter lunsj (kl ) søndag 26. august. Egenandeler: Voksne Kr. 1000,- Ikke medlemmer Kr. 2100,- Barn under 12 år Gratis Reiseutgifter dekker dere selv. Påmelding: Innen 1. juli til eller NHF Oslofjord Vest, Tollbugata 115, 3041 Drammen Alle som melder seg på vil få tilsendt program og skjema hvor vi ber om opplysninger som kan gjøre oppholdet til en god opplevelse for hver enkelt. 9

10 Medlemsblad for Norges Handikapforbund Oslofjord Vest BPA er lønnsomt! I en serie artikler vil se på ulike sider ved våre rettigheter. Vi har tatt utgangspunkt i rettighetsheftene Kjenn dine rettigheter som er utgitt av Norges Handikapforbund. Til sammen er det utgitt 12 hefter. Tekst: Gladys Sanchez og Anna-Lisbeth Bakke Brukerstyrt personlig assistanse = BPA Med BPA styrer den enkelte sin egen hverdag, rekrutterer assistentene og gir dem opplæring i egne behov. BPA skal dekke assistansebehov i og utenfor hjemmet. Målsettingen med BPA er at personer med funksjonsnedsettelser og behov for assistanse får mulighet til å leve et selvstendig og aktivt liv. Med BPA kan flere bo hjemme, studere, jobbe og delta aktivt i samfunnet. BPA sikrer derfor grunnleggende menneskerettigheter og er et sentralt likestillings- og antidiskrimineringstiltak. BPA er per i dag ingen individuell rettighet. BPA er hjemlet i ny kommunal helseog omsorgslov, men det er fortsatt etter kommunenes vurdering. Den enkelte har ennå ingen rett til å få organisert sitt bistandsbehov som brukerstyrt personlig assistanse. BPA styrker barns rettigheter BPA gjør det mulig for familier med barn med funksjonsnedsettelser å leve som andre barnefamilier. Foreldrene kan bestemme og styre sin egen hverdag slik som andre familier gjør det. Barna får faste, trygge og stabile assistenter. BPA bidrar til at barn med store assistansebehov i hverdagen kan bo hjemme, få en tryggere og stabil barndom og slik hindre institusjonalisering. BPA er lønnsomt - Assistanse fremmer aktivitet, arbeid og utdanning ECON rapport slår fast at BPA er det eneste alternativet som gir funksjonshemmede mulighet for yrkesaktivitet og sosialdeltakelse. To tredjedeler av de som er i arbeid og har BPA, mener at de uten BPA ikke ville vært i arbeid. Resten mener at de uten BPA ville ha jobbet mindre. ECON anslår den samlende verdien av den økte yrkesaktiviteten hos personen med BPA og deres familiemedlemmer til mer enn kroner pr år per funksjonshemmet. ECONs spørreundersøkelse tyder på at BPA fører til at flere funksjonshemmede tar utdanning. Dette vil igjen føre til økt yrkesaktivitet. Sparte kostnader til helse- og omsorgstjenester I ECON undersøkelsen ( ) kommer det også fram at behovet for fysioterapi, sykehus, besøk hos lege og andre behandlere blir mindre med BPA. BPA kostnader Den som har et assistansebehov, har gjerne i dag andre tjenester, som hjemmehjelp, hjemmesykepleie, støttekontakt, omsorgslønn og/eller avlastning. Disse vil kunne omgjøres til BPA. BPA kostnadene blir altså ikke nye kostnader for kommunen. Lønnskostnader til en BPA time koster heller ikke mer enn en hjemmehjelpstime. Assistentene trenger ikke fagkompetanse for å utføre assistanseoppgavene og vil derfor ikke konkurrere med dyrere fagstillinger. En del kommuner bruker hjemmesykepleiere og fagutdannet personell (hjelpepleiere) til praktisk bistand. Ved overgang til BPA kan disse fagpersoner frigjøres til andre oppgaver hvor det er mer behov for dem. 10

11 Medlemsblad for Norges Handikapforbund Oslofjord Vest BPA sammenlignet med annen praktisk bistand: BPA Rekrutterer og ansetter egne assistenter. Får stabil personell som kjenner den enkeltes behov. Er arbeidsleder for egne assistenter. Bestemmer hvilke behov som skal dekkes, bruken av timene og hvordan assistansen skal gis. Kan leve et liv i samfunnet som andre. Praktisk bistand også for oppgaver knyttet til et familieliv, barn og aktiviteter Ofte aktiviteter utenfor hjemmet. Få, faste assistenter hele tiden. 60 % av brukerne har kun 1-2 assistenter. I gjennomsnitt hadde hver arbeidsleder 3,1 assistenter i Arbeidsleder bestemmer etter avtaler med assistenten når et er behov for assistanse. Fleksibilitet. Timene kan brukes fleksibelt innenfor de vedtatte rammene En helhetlig tjeneste som personen selv disponerer og styrer. Lager direkte avtale med assistenten(e). Kommunen slipper den daglige administrasjonen. Fremmer selvbestemmelse, likestilling og deltakelse. Annen praktisk bistand Ingen innflytelse på hvem som yter hjelpen. Får stadig nye personer som bistår og ikke er kjent med den enkeltes behov. Kommunen er arbeidsleder og bestemmer/ disponerer over de ansattes oppgaveformål, tidsbruk, hvem og hvordan. Assistanse i hjemmet. Aktiviteter utenfor hjemmet utelukkes i stor grad. Mange opplever sosial isolasjon. Personen med assistansebehov kan ha 30 hjelpere eller mer i løpet av en uke. Kommunen bestemmer når bistanden skal gis (når personen kan dusje, spise, gå ut, stå opp, legge seg, ha aktiviteter osv.) Rigiditet. Aktiviteter må planlegges og godkjennes lang tid i forveien. Oppstykkede tjenester. Kommunen bruker ulike tjenester/tiltak samtidig. Mer byråkrati og administrasjon for kommunene og brukerne. Sterk redusert livskvalitet og samfunnsmessig deltakelse. Lite eller ingen selvbestemmelse. Medlemskontakt Som et ledd i NHFs satsning på likemannsarbeidet er det satt i gang en ordning med medlemskontakter. Vår region, sammen med Agder, var pilot med oppstart i fjor. Ordningen skal starte opp i flere regioner i løpet av året. Medlemskontaktene er likemenn med god erfaring og kunnskap, og deres jobb består i å ringe opp nyinnmeldte medlemmer i regionen. Ordningen koordineres fra regionkontoret. Medlemskontakter i NHF Oslofjord Vest er: Kari M. Johansen Ann Kristin Semb 11

12 Medlemsblad for Norges Handikapforbund Oslofjord Vest Brukermedvirkningens ulike roller Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner i Telemark, Vestfold og Buskerud (Safo TVB) inviterte til konferanse i Tønsberg 27. april. Tretti påmeldte fikk høre om brukermedvirkning på ulike arenaer Tekst: Karine Strand Foto: Anna-Lisbeth Bakke Hva er brukermedvirkning? Organisasjonene forstår brukermedvirkning slik: «Brukermedvirkning er når en bruker eller brukerrepresentant går i dialog med politikere og / eller tjenesteytere og på lik like fot med dem tilbyr kompetanse og spesialkunnskap basert på egne eller andres erfaringer for å kunne løse ulike samfunnsproblemer» Brukermedvirkning er ikke et mål i seg selv, men et middel for å kunne nå et ønsket mål. Brukermedvirkning utøves på individnivå og systemnivå, men kan også være organisasjonsrelatert. Brukermedvirkning i et helseforetak hva forventes av brukerne og hva forventer brukerne ved Jan Roald Skogsrud Administrerende direktør Bente Mikkelsen etterlyste i et møte med brukerutvalget i Helse Sør-Øst i januar en sterkere brukerstemme i planleggingen av helsetjenestene og i den offentlige debatten. Hun stilte spørsmålet; hva forventer brukerne? At man sikres gode og likeverdige helsetjenester til alle innbyggere, uavhengig av kjønn, alder, etnisitet, bosted og diagnose eller funksjonsnedsettelse. At man får gode og likeverdig helsetjenester når man trenger det. At pasienten og pasientens behov settes i fokus. At pasientrettigheter og pasientsikkerhet ivaretas på en god og forsvarlig måte. Som brukermedvirker i det enkeltes helseforetaket representerer man hele befolkningen og er deres talerør inn i organisasjonen. Like viktig er det at det er brukerrepresentanter på alle arenaer. Bruker medvirkning må være implementert på de høyere nivåer hvor de viktigste beslutningene blir tatt. Det er på systemnivå vår påvirknings mulighet ligger. Det er utarbeidet 13 prinsipper for brukermedvirkning på systemnivå i Helse Sør- Øst. Disse er under revidering i disse dager. Som brukermedvirker i et helseforetak er det viktig alltid å ha fokus på pasienten og pasientens beste. Brukermedvirkning i kommunale råd og fylkeskommunale råd ved Kari Melby Kommunale råd representerer ALLE mennesker med funksjonsnedsettelse. Det er på dette nivået forvaltningen skjer, og derfor viktig at brukerrepresentanter for rådene er foreslått av brukerorganisasjonene (SAFO og FFO). Lov om råd eller anna representasjonsordning i kommuner og fylkeskommuner trådte i kraft 10. september Lovens formål er å sikre medbestemmelse i saker som angår mennesker med nedsatt funksjonsevne: - Adkomst (bygg, uteområder) Arbeid mot diskriminering pga nedsatt funksjonsevne Tjenester for mennesker med nedsatt funksjonsevne Kort sagt: Alle områder hvor diskriminering oppstår. Rådet skal være et samhandlings- og rådgivende organ for kommunen / fylkeskommunen i saker som angår funksjonshemmede. Man har ikke myndighet til å fatte vedtak, men kan ta opp og ta initiativ til at saker blir fremmet. Arbeidsområder for kommunalt råd: - Universell utforming - Kultur - Utdanning - Pleie og omsorg 12

13 Medlemsblad for Norges Handikapforbund Oslofjord Vest Kari Helby Bernhard Grønnevik Rune Kløvtveit Arbeidsområder for fylkeskommunalt råd: - Samferdsel - Videregående skole - Kultur - Universell utforming Nav ved Bernhard Grønnevik NAV Vestfold Grønnevik fortalte at Nav Vestfold er i gang med brukerutvalg på systemnivå, men har et stykke igjen til å oppfylle intensjonen fra Nav; Bruker skal ha mer innflytelse. Grønneviks rolle er sekretær for utvalget som har brukt tid på å finne ut hva de kan påvirke, hva som er naturlig å påvirke og hva organisasjonene kan påvirke. Alle referater fra utvalgets møter legges på nav.no Tilbakemeldinger fra organisasjonene er at brukerne føler at de blir møtt på en uverdig måte og med lite respekt. Det har derfor vært arrangert holdningsseminar for Nav ansatte, men dessverre med liten respons. Brukerutvalget har 4-6 møter i året og en erfarings samling for alle brukerutvalgene i fylket (Vestfold har 14 Nav kontor). Grønnevik innrømmet at Nav ikke er god på brukermedvirkning, men at det er forankret hos ledelsen som ønsker en god brukermedvirkning. Mandatet for brukerutvalget sier at brukermedvirkning handler om å gjøre Nav bedre. Utvalget er først og fremst rådgiver og skal bidra til at brukermedvirkning innarbeides som en arbeidsfrom både på individ- og systemnivå. Utvalget skal drøfte resultatene fra brukerundersøkelser og tiltak som kan føre til bedre resultater. Med andre ord; brukerutvalget skal bidra til at de overordnede målene for Nav reformen realiseres hvor fokus er flere i arbeid og færre på stønad. Det skal settes fokus på å gjøre det enklere for brukerne og tilpasse forvaltningen til brukernes behov og få en helhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning. Modulbasert brukeropplæring MBO ved Rune Kløvtveit Dette er en opplæring for brukerrepresentanter som sitter i kommunale- og fylkeskommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, Nav og helseforetak. MBO finansieres med midler fra Helse Sør-Øst, og alle brukermedvirkere får tilbud om å være med på dette. Det er utdannet snart 700 brukermedvirkere gjennom MBO. Organisasjonenes rolle er å levere kritiske og konstruktive representanter som har basiskunnskap og evne til å konvertere denne. Det kreves i dag mange brukermedvirkere, og flere vil det bli etterspørsel etter, spesielt med tanke på Samhandlingsreformen. Les mer om MBO og planlagte kurs på 13

14 Medlemsblad for Norges Handikapforbund Oslofjord Vest Møtte våren i Amsterdam 25 år i Buskerud ble markert med jubileumstur til Amsterdam i slutten av april. Arbeidsmiljøskaddes Landsforening (A.L.F. Buskerud) i samarbeid med J.R.K. Turbiler har arrangert jubileumstur for sine medlemmer. Foreningen er 25 år og hele 36 medlemmer var med på en fantastisk tur til Amsterdam. Tekst og foto Jan Arne Dammen Keukenhof De besøkte Keukenhof blomsterpark, som er på sitt aller vakreste på denne tiden av året. Det finnes ca 3000 forskjellige tulipansorter og i gaten Walk of Fame var Ronaldo og Putin noen av sortene. Denne parken med et vell av farger, gjorde stort inntykk på de fleste. I parken ble det servert lunsj i en hyggelig restaurant før jubilantene ruslet rundt og ble mer og mer imponert over denne fargerike parken. Etter rusleturen var det mange som benyttet sjansen til å handle med seg tulipanløker hjem. Keukenhof Blomsterpark er meget godt tilrettelagt for bevegelseshemmede. Ved inngangen var det også mulighet for å få låne rullestoler for de som er dårlige til bens. Forventningene var høye før turen, og de ble innfridd og besøket i parken var en opplevelse, sa Jan Erik og Liv Hansen. Skeive hus Amsterdam by med sine særegne hus ble observert sammen med den lokal guiden Hans de Kok. Husene er veldig spesielle, høye og smale. De er bygd på påler som råtner på grunn av vannet fra kanalene, og dermed tipper de over og blir skeive. Og i husene er veggene så tynne som papir og dårlig isolert og ingen steder i verden har smalere hus. Da kanalene og kanalhusene ble bygd i det 17. århundre, hadde byen en helt spesiell skatteregel: Utbyggeren måtte betale skatt etter bredden på huset. Jo smalere hus, jo mindre skatt. Derfor bygget de i høyden og dybden, fortalte guiden Hans de Kok. I kanalen Og byen ser man best fra vannet og da stod selvfølgelig en kanaltur på programmet. Mange tusen mennesker bor i hus 14

15 Medlemsblad for Norges Handikapforbund Oslofjord Vest båt langs kanalene. De lå i rekke i alle størrelser og fasonger og det sies at det er omtrent 2500 husbåter i Amsterdam. I dag er alle husbåtene tilknyttet det offentlige vann og kloakksystem og alle har innlagt strøm. De første husbåtene var bebodd av pensjonerte sjøfolk, senere begynte kunstnere og ungdom å bo i husbåt. Det var billig, men etter hvert som det ble mer og mer populært ble det dyrere og dyrere. I dag er det faktisk veldig dyrt å bo slik, sa Hans de Kok. Sterkt inntrykk Reidun Johannessen forteller om positive opplevelser fra dagene underveis og på 36 blide, smilende og hyggelig A.L.F ere. Men i kirkebygningen Oude Kerk, i sentrum av byen fikk hun en sterk opplevelse. Kirkebygget var tømt for stolrader og omgjort til utstillingslokale og huset utstillingen World Press Photo Blant bilder fra krig og katastrofer rundt omkring i verden, sto jeg plutselig foran en serie med bilder fra Utøya. En helt annen type bilder enn de jeg har sett i norsk presse. Jeg så et bilde av en ung gutt som presset seg opp mot en bergvegg, døde ungdommer som lå i vannkanten og bilder av politi og hjelpemannskap i aksjon. Veldig sterke bilder som jeg senere fant ut at norsk presse heldigvis hadde takket nei til å trykke. Å se bilder fra krig og katastrofer fra andre verdensdeler, er blitt en vane. Å kikke innom fotoutstilling - fra Amsterdams koselige gater - og se disse fryktelige bildene, gjorde sterkt inntrykk på meg, sier Reidun. Ved roret Medlemmene kunne fortelle om kjempetur og på hjemreisen ble det også et besøk på broen i Stena Line fra Kiel til Gøteborg. Vi som var med laget for første gang, følte at alle tok vare på hverandre. Jeg vil si at det er godt likemannsarbeid, sa Helge Østby. Foreningen takker Reidun Johannessen og Jan Korneliussen i JRK Turbusser for en behagelig reise og for et flott opplegg. 15

16 Medlemsblad for Norges Handikapforbund Oslofjord Vest Ambassadørene besøkte Sandøya Montessori skole Tekst Ann Kristin Semb og Anna-Lisbeth Bakke Foto: Marit Rype 28 spente elever fra 1-7 klasse ved Sandøya Montessori skole, var 10. mai i år klare til å ta imot ambassadørene fra NHF Oslofjord Vest. Følgende personer var ambassadører denne dagen: Inger Kvennodd, assistenten Unni, Ann Kristin Semb, Esben Lund, Einar og Marit Rype, Ellen Olsen, Else Liv Rokling, Terje Fonstad, Berit Evensen og Tor Inge Lie som kjører hengeren som er full av utstyr. Ambassadørene ankom skolen kl Først på dagsorden var rigging av hinderløypen i den lille intime skolegården. Hinder løypen som blir laget, består av store og små hindringer som en person i rullestol møter til daglig. Alle elevene fikk anledning til å prøve hinderløypen gjennom denne dagen. Ambassadørenes skolebesøk er tredelt: En samtalegruppe, en hinderløype og en aktivitetsdel som denne dagen besto av volleyball og dans. I løpet av denne skoledagen fikk elevene derfor prøve å kjøre rullestol i flere situasjoner. De fikk prøve seg i hinder løypa, det var anledning til å prøve seg på rullestol dans med instruktører, og det ble anledning til å prøve volleyball i gymsalen ved skolen. Elevene fikk også anledning til å stille de spørsmålene de satt og tenkte på til samtalegruppen. Når alle elevene hadde vært innom alle gruppene, ble skoledagen avsluttet med en kamp i sittende volleyball. Både elever og lærere var meget fornøyde med denne annerledes skoledagen, som vil bli husket lenge etter ambassadørenes besøk. 16

17 Medlemsblad for Norges Handikapforbund Oslofjord Vest Ambassadørene er et tilbud til din skole Norges Handikapforbunds prosjekt Ambassadør i skoleverket er et tilbud til skoler og skoleklasser i Buskerud, Vestfold og Telemark om å få besøk fra Norges Handikapforbund for å belyse temaet funksjonshemming. Skolebesøkene retter seg i første rekke mot barne- og ungdomstrinnet, og vi tilpasser dagen etter skolens ønsker. Holdningsskapende arbeid Ambassadørvirksomheten er et ledd i NHFs holdningsskapende arbeid mot diskriminering av funksjonshemmede, og for et samfunn hvor funksjonshemmede kan delta på lik linje med alle andre. Gjennom skolebesøkene vil vi vise at man kan leve rike og spennende liv også om man har en funksjonsnedsettelse og samtidig å synliggjøre de hindringene funksjonshemmede møter til daglig. En viktig målsetning med besøkene er å bevisstgjøre elevene om at samfunnet blir bedre og mer tilgjengelig for alle gjennom tilrettelegging og universell utforming. 1. Samtalegruppe 2 Sittende Volleyball 3. Marit og Einar Rype 4. Ferjekø 17

18 Tok bølgen for Ridderrennet 2012 Her Tekst og foto Jan Arne Dammen er en bl.a. en Norsk generalmajor og USAs ambassadør i Norge i en herlig situasjon. USAs ambassadør Barry White og fruen Eleanor var blant de prominente gjestene som tok bølgen under Ridderrennet i mars. Den førtiniende Ridderuken er historie og nærmere 400 deltagere fra 12 nasjoner har konkurrert med hverandre og seg selv på Beitostølen denne uka. Vår nye generalsekretær Elisabeth Kollerød kan være stolt over arrangementet. Forsvaret prioriterer Det var Generalmajor John M. Steineger som åpnet Ridderrennet Han var en av mange gjester som skapte en fin ramme rundt arrangementet. Dette er et arrangement som vi i Forsvaret er stolte av å være en del av, og Rennleder Reidar Storvik og styreleder Ine viser situasjonen som rådet, men vi fikk det til. Foto Jan Arne Dammen vi har vært med på samtlige arrangementer siden starten i Dette har høy prioritet hos, og i år er vi 200 til stede. Jeg vil overrekke en stor takk til samtlige, uten dere hadde dette arrangementet vært mulig, sa Generalmajor John M. Steineger under åpningen. 50 år i 2013 Arrangementet som har vært arrangert siden 1964 og har 50 års jubileum neste år baserer seg på mye frivillig arbeid de fleste av de frivillige har vært med i en årrekke. I tillegg har Ridderrennet viktige medarrangører i Beito stølen Helsesport senter og Norges Idrettshøyskole, samt bistand fra Forsvaret. Alle disse 3 aktørene er svært viktige for arrangementet sammen med hovedsponsor Entra Eien dom, sier Elisabeth Kollerød. Ungdom invitert Takket være støtte fra Extrastiftelsen Helse og Rehabilitering og Kultur departementet kunne Ridderrennet invitere ungdom og nyskadde til Ridderuken, som har hatt noen uforglemmelige dager. Utfordring Mildværet har vært en utfordring for arrangørene. Torsdagens konkurranse ble avlyst for å spare snøen til lørdagens Ridder renn. Og både natt og dag har løype mannskapene med god hjelp av For svaret jobbet på spreng for å få dette til. Vi har hatt mange varianter av vær, god stemning, mange blide folk som har prestert meget bra. I tillegg har de frivillige gjort en suveren innsats for å legge til rette for en best mulig uke. Det har vært en utrolig opplevelse for en førstegangs Ridder å være på Beitostølen denne uka. Og jeg gleder meg allerede til 50 års jubileet neste år, sier generalsekretær Elisabeth Kollerød. Mer info på Ridderrennet motto er: Vi gjør det umulige mulig Ridderuken 2013 arrangeres fra 7. til 14. april 18

19 Medlemsblad for Norges Handikapforbund Oslofjord Vest Harald Fjelstad var med i nyskadegruppen og deltok på Ridderrennet for første gang. I vinter solgte han bilen og kjøpte sit-ski til kroner, hadde han vært yngre ville Nav betalt. Han krever regelendring i 26-årsregelen til fritidshjelpemidler. Tekst og foto Jan Arne Dammen Sit-ski kjører, krever regelendring Aktiv I sin debut utmerket han seg med gode resultater i både alpint og pigging. Han ønsker fortsatt å leve et aktivt liv sammen med familie og venner. Det er urettferdig og det virker som politikerne vil at du skal sette deg i en stol og bli der når du er over 26 år, sier Harald. Harald jobbet som feier i Gjøvik og for to år siden skjedde det som skulle forandre livet hans. I det han var i ferd med å feie en pipe miste han fotfestet og ramlet ned, med det resultat at en ryggvirvel ble knust. Etter mye opptrening var det hyggelig å se han utfolde seg her på Ridderrennet. Det var takket være støtte fra Extra Stiftelsen Helse og Rehabilitering og Kulturdepartementet at han fikk et sponset opphold under Ridderuka sammen med andre nyskadde. Fjerde plass i alpint og en fem kilometer under 20 minutter, det står det respekt av. Tenner til Harald er en meget hyggelig fyr, men nevn 26-årsregelen, da gløder det feiern!! Harald Fjeldstad krever regelendring. Denne regelen er han ikke alene om å mene er hinsides. Dette har det vært jobbet med i mange år og allerede i 2009 leverte Ann-Katrin Kristiansen og Anne Berit Hallbeck i NHF Oslofjord Vest 2800 underskrifter til Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. Det er et uttalt politisk mål at hele befolkningen skal være i fysisk aktivitet. En stor gruppe av befolkningen blir i dag utestengt fra dette, på grunn av at nødvendig utstyr blir for kostbart. Hva skjedde Til representantene fra NHF Oslofjord Vest sa daværende statssekretær i Arbeids- og inkluderingsdepartementet Laila Gustavsen at det var nedsatt et ekspertutvalg som ville komme med en uttalelse 1.desmber Daværende statssekretær i Helse og Omsorgsdepartementet Dagfinn Sundsbø lovte å ta det med seg inn i det videre arbeidet med denne regelen. Hva har skjedd? Krever regelen fjernet Etter skaden fikk jeg forklart viktigheten av å trene og da er det totalt meningsløst at det skal være så kostbart å skaffe seg hjelpemidlene. Jeg solgte bilen for å få rad til sit-skien jeg bruker i alpint, den koster omtrent kroner. Jeg ønsker fortsatt å være aktiv med familie og venner, selv om jeg har passert 26 år, sier en smilende Harald Fjeldstad. Han krever nå at politikerne får fjernet denne urimelige regelen. 19

20 Medlemsblad for Norges Handikapforbund Oslofjord Vest Dikt Av Åse-Marie Nesse Foto Jan Arne Dammen V i vi de overlevende hva har vi foran oss nå? forsiktige svale sletter, brådype daler av uvisshet, og angst for nye lynnedslag? Fartsdempere og forbudsskilt på den slange landevei. Ubehaget i mellomgolvet ved synet av slanger og rør om det så er på TV, bare små drypp av erindring og aldri få drikke av glemselens flod? Er det det vi har i vente? Å nei, vi har mer enn som så vi har soloppganger grensesprengende menneskemøter svimlende fjellpartier med høye tinder av håp uendelige vidder av muligheter en vedvarende glede over hver ny morgen uavhengig av vær og vind vi har langtidsvarsel i blodet evighetskalender på veggen vi har tenkt å bli her en stund. Hva ligger foran oss? Resten av livet hverken mer eller mindre jeg gjentar: ikke mindre Resten av livet som alle andre 20

21 Medlemsblad for Norges Handikapforbund Oslofjord Vest SISTSE NYTT! Regjeringens syn på 26-årsregelen 26-årsregelen blir stående Arbeidsminister Hanne Inger Bjurstøm er enig i fysisk aktivitet er viktig for alle, men at det vil bli for kostbart å fjerne regelen. Tekst Jan Arne Dammen Foto Berit Roald/Scanpix Denne urimelige regelen har det vært jobbet med i mange år for å få fjernet. I 2009 leverte NHF Oslofjord Vest 2800 underskrifter til Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. Til representantene fra NHF Oslofjord Vest sa daværende statssekretær i Arbeids- og inkluderingsdepartementet Laila Gustavsen at det var nedsatt et ekspertutvalg som ville komme med en uttalelse 1.desmber Daværende statssekretær i Helse og Omsorgsdepartementet Dagfinn Sundsbø lovte å ta det med seg inn i det videre arbeidet med denne regelen. Det er et uttalt politisk mål at hele befolkningen skal være i fysisk aktivitet. En stor gruppe av befolkningen blir i dag utestengt fra dette, på grunn av at nødvendig utstyr blir for kostbart. Etter en artikkel på Ridderrennets hjemmeside (se side 19) under Ridderuka ble det sendt en henvendelse til Regjeringen. I svaret av 10. mai skriver arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm bl.a. at fritidsaktiviteter som rekreasjon og trening i folketrygdlovens forstand ikke er en del av dagliglivets aktiviteter og derfor faller utenfor. I regelverket er det imidlertid gjort unntak for spesialtilpasset utstyr (aktivitetshjelpemidler) for lek og sport til barn og unge under 26 år. Hovedgrunnen til denne aldersgrensen for denne type hjelpemidler, er at det har vært vurdert som spesielt viktig at barn og unge med funksjonsnedsettelser får mulighet til å delta i lek og sport på linje med funksjonsfriske. - Jeg er enig i at fysisk aktivitet og friluftsliv er viktig for alle, både funksjonsfriske og de med funksjonsnedsettelser. En oppheving av aldersgrensen vil imidlertid ha relativt store budsjettmessige konsekvenser og det er foreløpig ikke funnet økonomisk rom til å oppheve den. Regjeringen har til nå prioritert barn og unge under 26 år, skriver arbeidsministeren til Ridderrennet. 21

22 Medlemsblad for Norges Handikapforbund Oslofjord Vest Invitasjon til selvforsvarskurs for kvinner på hjul Norges Handikapforbund Nord Norge har fått støtte fra Ekstrastiftelsen for å arrangere et selvforsvarskurs for kvinner som bruker rullestol. Målsetningen er å gi kvinner som bruker rullestol opplæring i grensesetting og enkle selvforsvarsteknikker for å bli bedre rustet dersom man opplever uønskede situasjoner. Deltakerne skal også lære seg hvordan rullestolen kan være et våpen til å forsvare seg. Målgruppen er kvinner over 18 år med fysiske funksjonsnedsettelser (ikke psykiske funksjonsnedsettelser) og som bruker manuelle/elektriske rullestoler. Deltakerne må ikke lide av beinskjørhet, men bortsett fra dette stilles ingen krav til deltakernes fysiske tilstand. Kurset prioriterer kvinner fra Finnmark, Troms, Nordland og Trøndelag. Dersom det er ledige plasser etter påmeldingsfristen er gått ut, åpnes det opp for deltakere fra hele landet. Kurset i 2011 hadde deltakere fra hele landet da det var få deltakere fra nord som meldte seg. Ansvarlige for gjennomføringen av kurset er Werner Lindgård, daglig leder av Keum Gang Taekwondo i Oslo. Kursdato er september. Kurset har plass til 10 deltakere, hvor man kan melde seg på frem til 1. august. Alle reise og oppholdsutgifter dekkes for deltakerne. Kurset avholdes i Tromsø på St. Elisabeth Helsehus som inneholder hotellrom, treningssaler og varmtvannsbasseng. Det er kort avstand inn til sentrum. Påmelding til lizett.skottestad@nhf.no, telefon Velkommen! 22

23 Medlemsblad for Norges Handikapforbund Oslofjord Vest Kryssord FØRSTE STOFE I SANG REDSKAP KRITISERE SYKDOMMEN TREN SOLO ENSOM STOFF FEIL ROM. KAT. DRAKT UTHUSET FARGE DANS ØRKEN I SUDAN KRAFT 1000 TALL FREKVENS ELV BO OK 0125 OSLO GLO DRYSSE TILBAKE FORK. FLYPLASS FORSPILL SPILL NUMERO DANSK AVIS VANN I FAST FORM PÅ N. FLY TROS. RETN. N - ELV TO KONS. VERB DRIV FORK. SKIP PREP. TEPPE VERKTØY STASJON SLEKTNING FUTURAL ER EN VILLKATT BOKH. UTTR. SKRIKET ADV. SINN NYNORSK PRON. SERV. SJØMANN. LODDEN. FRED TALL RUE RENGJØRING BERGART SVAK DEL AV GEVÆRET SPORT. FISK INSEKTENE = ARENDAL SJØRØVERE SØTPOTET TID SOLGUD SKINNER SALENE PUTTET DRØVTYGGER NORSK FORFATTER DANS VEDRØRER VERB MYNT BYDEL I BERGEN J. NAVN BILKJ. TEGN PLAGG BILMERKE STED I AUST AGDER (BILDE) TEKST BLOMST STILLING LEVER SMERTE GUDINNE VOK. KONS. NORR. 3/5 ELV GUD OG PLASS SYKDOM OMDØMME TALL DRIKK BEFORDRINGSMIDDEL AVGÅ JERN STORBY ARBEIDER PAR UTVEKSLING Løsning side 30 23

24 Medlemsblad for Norges Handikapforbund Oslofjord Vest Utvalg for tilgjengelighet og universell utforming Hva er dette for slags utvalg? Ja hva er dette for slags skummelt utvalg som regionen har, eller er det ikke så skummelt som navnet kanskje indikerer? Av Jan Ronald Skogsrud Nei da til daglig omtales det som TU (tilgjengelighetsutvalget) eller UU utvalget, og består av helt vanlige NHF medlemmer som engasjerer seg, kanskje litt mer en vanlig, i saker som handler om å ha en bedre hverdag, skape likeverdig adgang til alle samfunnsarenaer og ikke minst arbeidet med å nedbygge funksjonshemmende barrierer, enten det dreier seg om Fritt valg! Med balkong og utsikt Eller bare balkong bygde barrierer eller holdningsbaserte barrierer. Selvsagt dreier mye av arbeidet til utvalget seg om fysisk tilgjengelighet til og i bygg og uteområder så som gatemiljø, torg og andre plasser hvor alle skal ha mulighet for å ferdes. Sosial- og helsedirektoratet har i et tidligere skriv definert begrepet alle på denne måten: Alle mennesker, i alle aldre, størrelser og med ulike ferdigheter. Denne definisjonen sier noe om at et samfunn for alle vedgår mange, og ikke bare de som fra tidligere definisjon av funksjonshemming trengte spesiell tilrettelegging. Når man i dag for eksempel krever automatisk døråpner på døra inn til biblioteket fordi den er altfor tung er det ikke bare for at mennesker med funksjonsnedsettelse skal komme inn, men også for at 7 8 åringen som ikke har all verdens styrke skal kunne gå på biblioteket. Eller sagt på en annen måte en aktiv 8 åring møter også en funksjonshemming når døra til biblioteket er for tung til at han greier å åpne den. Dette beskriver noe av bakgrunnen for TUs engasjement, men vi forsøker også å bidra med råd og veiledning i saker som dreier seg om utforming og tiltak som gir god tilgjengelighet for alle. Allerede ved dannelsen av regionen ble Tilgjengelighets utvalget opprettet. Det ble på en måte en videreføring av det tilgjengelighetsarbeidet som tidligere var gjort i de tre fylkene, Telemark, Vestfold og Buskerud. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe for å koordinere og opprette utvalget. Denne gruppen besto av en representant fra regionstyret og to fra hvert av fylkene. Man kom snart fram til at skulle man få en effektiv virksomhet måtte man, selv om vi nå var en region, fortsatt forholde seg til at det var tre forskjellige og til dels ulike fylker vi skulle arbeide i. Man entes om en organisasjonsmodell med en regional del bestående av koordinator ansatt ved regionkontoret, to representanter fra hvert fylke hvorav en fra regionstyret og en fylkesdel hvor de to fra fylkene var koordinatorer som igjen knyttet til seg kontakter i kommunene. Modellen har nok ikke fungert helt slik man hadde tenkt, men man har valgt å holde fast ved prinsippet. I dag er kontaktperson i Telemark Jan Ivar Hennum, i Vestfold Øyvind Storm Nielsen og i Buskerud Jan Ronald Skogsrud, som også er utvalgets leder. Man får kanhende forståelse av at å være med i Utvalg for tilgjengelighet og universell utforming krever å ha inngående kjennskap til lover og regler, for eksempel Plan og bygningsloven og Diskriminerings og tilgjengelighetsloven, men slik er det ikke. Etter hvert har de som er med i utvalget riktig nok opparbeidet en del erfaringsbasert kunnskap, og kjenner til de viktigste og mest nødvendige reglene i 24

25 Medlemsblad for Norges Handikapforbund Oslofjord Vest Noe for tilgjengelighetsutvalget? Ingen grunn til å klage på prinsippet om likestilling lovverket slik at det kan henvises til dette. Det finnes også en rekke Veiledere og andre publikasjoner som er tilgjengelige på internett og på offentlige kontorer. Som gode hjelpemidler har vi også NHFs publikasjoner Universell utforming Hvordan kan vi påvirke og Tilgjenge lige bygg og uteområder. Det er også trygghet i at det i NHF er ansatt fagekspertise vi kan rådføre oss med og få veiledning, og for å kvalitetssikre mer omfattende saker som kommer til utvalget. I enkelte tilfelle løftes sakene opp til det sentrale nivået for å få en god profesjonell behandling. Annon Så litt om utvalgets virksomhet. Utvalget søker selv opp saker i den grad de har anledning eller blir gjort oppmerksom på at noe er på gang eller at det er noe som ikke er så bra. Det blir også tatt kontakt fra medlemmer, og slik skal det være. Etter at ny Plan og bygningslov og Diskriminerings og tilgjengelighetsloven kom har det vært jevn økning av henvendelser fra kommuner, fylkeskommuner eller private aktører hvor man ønsker veiledning eller uttalelser, eller hvor NHF Oslofjord Vest anses som høringsinstans. Saker som tilflyter regionkontoret blir enten besvart derfra når det er saker av generell art, eller ligger under koordinators vanlige arbeidsoppgaver. Saker av mer omfattende art, reguleringssaker, byggesaker eller lignende, blir sendt videre til utvalget ved leder eller fylkeskontaktene der dette er mest hensiktsmessig. Det gamle uttrykket om at den vet best hvor skoen trykker som har den på gjelder også i saker som angår universell utforming. Vi forsøker derfor i størst mulig grad å bringe sakene ned på det lokale nivået, f.eks. funksjonshemmedes råd i kommunene. I noen kommuner har vi god kontakt med våre medlemmer i funksjonshemmedes råd, og har gjensidig nytte av dette. Et genuint ønske fra utvalget er at flere benytter kontaktnettet vi har, slik at vi sammen i alle ledd kan leve opp til vår visjon En aktør å regne med! Å være et helt menneske, er å føle seg som et Bevegelseshemming skal ikke stå i veien for livskvalitet. OCH ortopedi har siden 1846 vært en ledende aktør i utvikling av ortopediske hjelpe midler. Vi er stolte over å være ISO-sertifisert. For deg som pasient innebærer dette at vi kan tilby spesialtilpassede hjelpe midler av høyeste kvalitet og standard. Oslo og Akershus Møre og Romsdal Østfold Oppland Telemark