Anleggsplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv

Transkript

1 Anleggsplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv

2 1. Innledning og bakgrunn for planen Hensikten med en kommunal anleggsplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv er å ha en politisk vedtatt og oppdatert langsiktig plan for utvikling av idrettsanlegg i kommunen. Anleggsplan er et styringsdokument der kommunens behov for idrettsanlegg blir synliggjort. Planen vil være et utgangspunkt for rådmannens administrative arbeid og for forvaltningen av ressurser innen idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. Planen skal også gi klare prioriteringer fra politisk nivå. Planen er med på å danne grunnlag for å kunne søke om spillemidler til nærmiljøanlegg, ordinære anlegg, lokale kulturhus og anlegg knyttet til friluftsliv, samt rehabilitering av disse. Fysisk aktivitet er helsefremmende og gir økt livskvalitet, samtidig er fysisk inaktivitet et voksende samfunnsproblem. Til tross for at stadig flere rapporterer at de trener og mosjonerer på fritiden, har det totale omfanget av fysisk aktivitet i befolkningen gått ned. Nedgangen er i hovedsak knyttet til nedgang i hverdagsaktiviteten. Eksempler på dette er at vi gjør mindre arbeid på og i huset enn tidligere, vi går mindre i hverdagen, og de fleste av oss har mer stillesittende arbeid. Kun 20% av befolkningen oppfyller myndighetenes anbefalinger om daglig fysisk aktivitet. Når vi vet at idrett, egenorganisert fysisk aktivitet og friluftsliv er en kilde til glede, overskudd, fysisk og psykisk mestring er det et viktig delmål for kommunen i kommuneplanens samfunnsdel å tilrettelegge for idrett og fysisk aktivitet for alle. Anlegg og nærmiljøanlegg henger ofte sammen med aktivitetsnivået i et lokalmiljø, og innbyggernes behov og ønsker endres i tråd med utviklingen ellers i samfunnet. Det er viktig i den sammenheng og også å løfte den uorganiserte aktiviteten som lek, tur- og skigåing, sykling og annen aktivitet som avgjørende for den enkelte innbygger i målet om å ivareta og fremme egen helse og livskvalitet. Gode møteplasser for aktivitet er med på å skape gode nærmiljøer og sosiale arenaer. Med dette som utgangspunkt ønsker Nøtterøy kommune å være en sentral aktør i arbeidet med å tilrettelegge for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv for alle, gjennom å - fokusere spesielt på barn og unge i alderen 6-19 år - legge til rette for lavterskeltilbud og uorganisert aktivitet i nærmiljøet - legge opp til et godt samarbeid med idrettsrådet og frivillige organisasjoner - videreutvikle og vedlikeholde idrettsanlegg, både innen- og utendørs, etter befolkningens aktivitetsbehov Anleggsplanen for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv bygger på Nøtterøy kommune sin Kommuneplan for , i tillegg til foregående handlingsprogram og kulturplan. Planperioden har et 12års-perspektiv med hovedfokus på perioden Hvert 4. år legges planen frem for revisjon. Prioritert handlingsprogram for anlegg vil rulleres hvert år for å justere for eventuelle endringer i fremdrift, budsjetter og prioriterte anlegg. 2. Utviklingstrekk i kommunen Befolkningsutviklingen er sentral for videre planlegging i Nøtterøy kommune. Store etterkrigskull og lengre levealder gir demografiske endringer som påvirker aldersstrukturen. Befolkningsframskrivinger viser at økningen i de eldste aldersgruppene fortsetter. 2

3 Alder Historisk Nå SSB fremskrevet, mellomalternativet (MMMM) år år år år år år år år år SUM Statistisk sentralbyrås framskrivning for Nøtterøy kommune anslår at folketallet stiger, og passerer i Utviklingen for Nøtterøy viser en lavere vekst enn for Vestfold fylke som enhet, og nærliggende kommuner som Tønsberg og Stokke vil følge de samme framskrivningene få en høyere prosentvis vekst enn Nøtterøy. Nøtterøy kommunes hovedutfordring de kommende år er å sikre at denne befolkningsveksten skjer på en positiv måte, for den enkelte, for samfunnet og for miljøet (ref: kommuneplanens samfunnsdel). 3. Nasjonale og regionale føringer Anleggsplanen bygger på målene i kommuneplanen, hvor folkehelseperspektivet står sentralt, men planen har samtidig som mål å ivareta gjeldende statlige og fylkeskommunale føringer innenfor idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. Det vil her bli gitt en kort oversikt over de siste aktuelle føringene knyttet til idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv på nasjonalt og regionalt nivå. 3.1 Nasjonale føringer Mål og rammer for den nasjonale politikken blir formidlet gjennom lover, stortingsmeldinger, rikspolitiske retningslinjer og strategier, rundskriv og bestemmelser. Utformingen av statens politikk på feltet idrett, folkehelse og friluftsliv er fordelt på følgende tre departementer; Kulturdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Klima- og miljøverndepartementet. Meld. St. 19 ( ) Folkehelsemeldingen, Mestring og muligheter Gjennom folkehelsemeldingen ønsker regjeringen å utvikle en folkehelsepolitikk som skaper muligheter og forutsetninger for at hver enkelt av oss kan mestre eget liv. God helse er en av våre viktigste ressurser, både som samfunn og som enkeltindivider. Men god helse er ikke bare fravær av sykdom, det handler også om å mestre livets utfordringer. Mestring gir livsglede, mening og overskudd, også når vi rammes av sykdom. Et samfunn som legger bedre til rette for gode helsevalg er en forutsetning for at den enkelte skal kunne ta mer ansvar for egen helse. Regjeringen vil gjøre sunne valg enkle og det 3

4 naturlige valg for alle. Tilrettelegging for fysisk aktivitet er viktig og må skje i alle sektorer. Befolkningen skal få bedre og mer målrettet informasjon om sammenhengen mellom kosthold og helse. Regjeringens aktuelle føringer, knyttet til aktuelle områder i denne planen, som omtales som de viktigste tiltak for å følge opp de nye innsatsområdene, styrke innsatsen rettet mot barn og unge og sørge for en bred satsing på folkehelse er helt konkret å: -Legge prinsippene for å fremme helsevennlige valg til grunn for utforming av tiltak -Styrke svømmeopplæringen for alle barn -Iverksette forsøk ved et utvalg ungdomsskoler der elevene vil få en økning i antall timer fysisk aktivitet og/eller kroppsøving i uken -Ta initiativ til en informasjonssatsing sammen med frivillige organisasjoner og mobilisere til samarbeid for å forebygge ensomhet -Styrke tilskuddsordninger for å bidra til at alle barn og unge skal ha mulighet til å delta i en fritidsaktivitet -Legge frem en strategi mot barnefattigdom Lov om folkehelsearbeid Folkehelseloven trådte i kraft 1. januar 2012, og har som formål å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, og som bidrar til å utjevne sosiale forskjeller. Folkehelseloven beskriver kommunens ansvar knyttet til å fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv En satsing på friluftsliv i hverdagen; Regjeringen la frem en nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv i Strategien inneholder både konkrete tiltak, føringer og retningslinjer for statens videre arbeid med friluftsliv i årene frem mot Friluftsliv har stor helsefremmende betydning, og det å bidra til at enda flere utøver friluftsliv jevnlig er et viktig tiltak for å bedre folkehelsen. Særlig viktig er det at barn og unge oppdager gleden ved friluftsliv og gis ferdigheter til å utøve friluftsliv. For å nå flest mulig, er strategiens hovedmål å legge til rette for friluftsliv i og ved byer og tettsteder. Den nasjonale strategien har fire hovedmål: 1. Alle skal ha mulighet til å drive friluftsliv som helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig aktivitet i nærmiljøet og i naturen ellers. 2. Områder av verdi for friluftslivet skal sikres og forvaltes slik at naturgrunnlaget blir tatt vare på. 3. Allemannsretten skal holdes i hevd. 4. Planlegging i kommuner, fylker og regioner skal medvirke til å fremme et aktivt friluftsliv og skape helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlige nærmiljø. For å nå målene skal friluftslivstrategien legge til rette for: - økt nærhet og tilgang til attraktive områder og ferdselsårer for friluftsliv der folk bor 4

5 - stimulering til friluftslivsaktiviteter - videreutvikling av kunnskapsgrunnlaget om friluftsliv - å skape økt bevissthet om friluftslivets positive effekter - økt samarbeid og samordning mellom sentrale aktører innenfor friluftsliv Meld. til St. nr. 26 ( ), Den norske idrettsmodellen Statens overordnede mål med idrettspolitikken sammenfattes i visjonen idrett og fysisk aktivitet for alle. Dette innebærer at staten skal tilrettelegge for at alle som ønsker det skal ha mulighet til å delta i idrett eller drive egenorganisert fysisk aktivitet. De viktigste satsningsområdene for den statlige idrettsmodellen er oppsummert som følger: - Barn og ungdom, personer med nedsatt funksjonsevne, samt inaktive, er prioriterte målgrupper. - Økt satsning på anlegg og tilrettelegging for idrett, egenorganisert fysisk aktivitet og friluftsliv. - Bidra til å skape gode rammebetingelser for den frivillige medlemsbaserte idretten slik at man får et godt og inkluderende aktivitetstilbud for barn og unge. - Økt satsning på ungdomsidrett. Handlingsplan for fysisk aktivitet ( ), Sammen for fysisk aktivitet Denne handlingsplanen viser til en nasjonal mobilisering for bedre folkehelse gjennom økt fysisk aktivitet. Handlingsplanen fremhever viktigheten av fysisk aktivitet for befolkningens helse og trivsel. Målet er økt fysisk aktivitet gjennom en samlet strategi som omfatter tiltak på flere samfunnsområder og arenaer, blant annet barnehage, skole, arbeidsplass, nærmiljø og fritid. Anbefalingene er minst 1 time daglig fysisk aktivitet fra moderat til intensiv aktivitet for barn og unge, og for voksne og eldre er anbefalingen minst 30 minutter daglig fysisk aktivitet på et intensitetsnivå som tilsvarer rask gange. St.meld. nr. 39 ( ), Frivillighet for alle Denne stortingsmeldingen viser til betydningen av det frivillige arbeidet den organiserte idretten bidrar med. Frivillige organisasjoner fremheves som sentrale aktører i folkehelsearbeidet, blant annet ved å tilby meningsfylt aktivitet, sosiale fellesskap og tilhørighet. Deltakelse i frivillig arbeid og organisasjonsliv kan virke helsefremmende i seg selv. St.meld. nr. 39 ( ), Friluftsliv Ein veg til høgare livskvalitet Her legges det til grunn at friluftsliv er et velferdsgode som skal sikres og fordeles jevnt i befolkningen som et bidrag til god livskvalitet, økt trivsel, bedre folkehelse og en bærekraftig utvikling. Allemannsretten, sikring av naturområder, utvikling av sammenhengende grøntområder og aktivitetstilbud til barn og unge er de viktigste nasjonale målene i planen. Meld. til St. nr. 16 ( ), Resept for et sunnere Norge Denne meldingen vektlegger betydningen av skolens uteområde og aktivitetsanlegg både for kvaliteten i kroppsøvingen og for lek og fysisk utfoldelse utover dette. Det påpekes at det kan være behov for å sette søkelys på skolens uteområder og aktivitetsanlegg, også med tanke på tilgjengelighet til disse etter skoleslutt. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 5

6 Denne loven har som formål å fremme likestilling og likeverd, herunder full integrering og inkludering for alle. Regjeringens handlingsplan for økt tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne legger vekt på at alle mennesker skal ha like muligheter til personlig utvikling og livsutfoldelse. Universell utforming betyr at produkter, byggverk og uteområder som er i alminnelig bruk, skal utformes på en slik måte at alle mennesker skal kunne bruke dem på en likestilt måte, så langt det er mulig, uten spesielle tilpasninger eller hjelpemidler. 3.2 Regionale føringer Fylkesplanleggingen skal samordne statens, fylkeskommunens og hovedtrekkene i kommunenes fysiske, økonomiske, sosiale og kulturelle virksomhet i fylket. Kulturdepartementet ønsker at fylkeskommunene skal ta en mer aktiv del i utformingen av idretts- og friluftspolitikk på regionalt nivå. Strategisk kulturplan for Vestfold ( ), Vestfold Fylkeskommune Med visjonen Kultur bygger og beveger samfunnet, har planen som målsetting at kultur, herunder idrett og friluftsliv, skal være en synlig og betydningsfull utviklingskraft i Vestfold, gjennom å nå flere mennesker, prege by- og stedsutviklingen og skape stolthet og tilhørighet. Ved å vektlegge blant annet bredde og inkludering i utviklingen av kulturtilbudene bidrar dette positivt til folkehelsen. Videre fokuseres det på å fremme, motivere og stimulere til idrett og friluftsliv i Vestfold, samt å innarbeide idrett og friluftsliv i kommunale- og regionale planprosesser for å sikre arenaer for utøvelse av variert fysisk aktivitet og rekreasjon. Ambisjonen er å gi alle innbyggere i Vestfold mulighet til å oppleve og utøve et variert friluftsliv, samt fremme «byluftsliv» i by- og stedsutviklingen, med vektlegging av opplevelser og variert aktivitet i byer og tettsteder. Vestfolds natur og ulike kultur- og idrettsarenaer skal legges til rette for opplevelser og utfoldelse som gir stimulans til kropp og sjel. Kultursektoren skal utvikle fylkets idretts- og friluftsliv til et nivå som skaper stolthet, og blir en målestokk for andre. Dette skal nås gjennom målrettet arbeid med fysisk tilrettelegging, arenautvikling, nettverk og samarbeid. Regional plan for bærekraftig arealpolitikk 2014 Vestfold fylkeskommune vedtok i Fylkestinget 25. april 2013 Regional plan for bærekraftig arealpolitikk. Planen har en viktig rolle for arealpolitikken for blant annet idrett og friluftsliv. Planen bidrar til å skape forutsigbarhet i planleggingen for offentlige og private aktører, og er regionens forpliktende plan for utføring av arealpolitikk som skal skape rom for bærekraftig samfunnsutvikling. 4. Kommunens idretts-, aktivitets- og friluftslivspolitikk Mål og strategier i Anleggsplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv bygger på Kommuneplanens samfunnsdel I et langtidsperspektiv for folkehelse sier kommuneplanen at deltakelse i idrett og friluftsliv bidrar til å forebygge sykdom, forlenge liv og fremme helse i alle aldersgrupper og kulturer. 6

7 4.1 Overordnet mål I «Den norske idrettsmodellen» (Meld. til St. nr. 26, ) slås det fast at stadig flere trener oftere, lengre og med større intensitet enn tidligere. Likevel er en økt stillesittende hverdag årsaken til at fysisk inaktivitet er et voksende samfunnsproblem. Økt treningsaktivitet blant dem som er aktive kompenserer ikke for manglende hverdagsaktivitet og inaktivitet. Den generelle utviklingen når det gjelder fysisk aktivitet går i negativ retning til tross for at andelen som oppgir at de trener eller mosjonerer regelmessig har aldri vært høyere enn i dag. Handlingsplanen «Sammen for fysisk aktivitet» ( ) utgitt av helsedirektoratet presenterer en konkret nasjonal anbefaling for å bedre folkehelsen gjennom økt fysisk aktivitet. Handlingsplanen fremhever viktigheten av fysisk aktivitet for befolkningens helse og trivsel. Målet er økt fysisk aktivitet gjennom en samlet strategi som omfatter tiltak på flere samfunnsområder og arenaer, blant annet barnehage, skole, arbeidsplass, nærmiljø og fritid. Fysisk aktivitet defineres som: enhver kroppslig bevegelse initiert av skjelettmuskulatur som resulterer i en økning i energiforbruk utover hvilenivå. Fysisk aktivitet er et overordnet begrep som omfatter mange termer relatert til fysisk utfoldelse, som arbeid, sport, trening, fritid og lek. Fysisk aktivitet er en viktig forebyggende faktor når det gjelder tidlig død, hjerteog karsykdommer, høyt blodtrykk, overvekt og fedme, type 2-diabetes og enkelte kreftformer. Regelmessig fysisk aktivitet bedrer også mental helse og er helt nødvendig for muskel-, skjelett- og leddhelse. I den senere tid har også negative helseeffekter som følge av for mye stillesittende tid fått oppmerksomhet. Stillesittende tid defineres i internasjonal litteratur som enhver aktivitet som gjennomføres i våken tilstand hvor energiforbruket er 1.5 metabolske ekvivalenter (METs) i en liggende eller sittende posisjon, og har blant annet vist seg å være assosiert med flere av de ovennevnte sykdommer og tilstander. Dersom man reduserer sittetid vil totalaktivitet øke, noe som utvilsomt vil være ønskelig i et folkehelseperspektiv (ref.: Sammen for fysisk aktivitet, ). Anbefalingene for fysisk aktivitet fra helsedirektoratet (2014) er: Barn og unge; minimum 1 time daglig fysisk aktivitet fra moderat til intensiv aktivitet. Voksne og eldre; minimum 150 minutter fysisk aktiv med moderat intensitet per uke, eller minimum 75 minutter med høy intensitet per uke (eller en kombinasjon av disse). Aktiviteten kan deles opp i bolker på minst 10 minutters varighet. Økt dose gir større gevinst; for å oppnå ytterligere helsegevinster bør voksne øke den moderate fysiske aktiviteten inntil 300 minutter i uken, eller utføre inntil 150 minutter fysisk aktivitet av høy intensitet i uken. Øvelser som gir økt muskelstyrke til store muskelgrupper bør utføres to eller flere dager i uken. Redusere stillesitting. 7

8 Disse anbefalingene er et overordnet mål i Anleggsplanen for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv , da den viktigste forutsetningen for at alle som ønsker det skal ha mulighet til å delta i idrett eller drive egenorganisert fysisk aktivitet og friluftsliv er økt satsning på anlegg og tilrettelegging for aktivitet. Dette vil være med å bidra til å nå anbefalingene fra helsedirektoratet om mengden fysisk aktivitet fordi vi vet at idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv er en kilde til glede, overskudd, god helse, fysisk og psykisk mestring. Idrett handler også om deltakelse i sosiale fellesskap, som igjen er et av sivilsamfunnets viktigste bidrag til gode og trygge oppvekstsvilkår. 4.2 Mål og strategier Kommuneplanens samfunnsdel har åtte samfunnsmål, som fungerer som langsiktige hovedmål. Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv er i hovedsak omtalt under samfunnsmål 5: Nøtterøy kommune ser verdien av ( ) aktivitet, og bidrar til å gjøre dette tilgjengelig for alle kommunens innbyggere, i nært samarbeid med frivillige organisasjoner og andre aktører. Til dette samfunnsmålet knytter det seg ulike veivalg/strategier. Aktuelt for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv er følgende tre veivalg fra kommeplanen spesielt av interesse: 5.2 Nøtterøy kommune tilrettelegger for idrett og fysisk aktivitet for alle. 5.3 Nøtterøy kommune tilrettelegger for naturopplevelse og rekreasjon for alle, både i skog, strandsone og skjærgård. 5.4 Nøtterøy kommune stimulerer til økt frivillighet innen kulturliv, idrett og humanitær virksomhet. Disse veivalgene innebærer igjen en rekke delmål som skal indikere virkemidler og styre utviklingen mot hovedmålet. Følgende punkter vil Nøtterøy kommune jobbe aktivt med, for å nå målene over. 4.3 Delmål - Nøtterøy kommune skal tilrettelegge for og prioritere aktivitet for barn og unge (6-19 år) gjennom organisert og ikke-organisert tilbud, uavhengig av ferdighetsnivå. - Nøtterøy kommune skal vedlikeholde og videreutvikle idrettsanlegg og bygger ut nærmiljøanlegg for utøvelse av idrett og aktivitet, etter befolkningens aktivitetsbehov. - I de tilfeller det er aktuelt skal Nøtterøy kommune vurdere interkommunalt samarbeid med nabokommuner i kommunal- og regional anleggsutvikling. 8

9 - Nøtterøy kommune legger til rette for et mangfold av idretter og aktiviteter, legger til rette for aktivitet og tilbud for mennesker med nedsatt funksjonsevne og bidrar til at personer med innvandrerbakgrunn integreres i aktivitet. - Kommunen legger opp til et godt og nært samarbeid med Nøtterøy idrettsråd, frivillige foreninger og andre offentlige- og private aktører. - Kommunen stimulerer det frivillige organisasjonslivet som arena for trivsel, engasjement, læring og livskvalitet, og kommunens innsats bidrar til at flere innbyggere deltar i frivillig arbeid. - Nøtterøy kommune tilrettelegger for naturopplevelser og rekreasjon for alle, med nærhet og tilgang til attraktive områder både i skog, strandsone og skjærgård, gjennom å sikre store, sammenhengende grønnstrukturområder for fremtiden og tilrettelegger for nye friområder og forhindrer gjengroing av eksisterende områder. - Øker tilgjengeligheten til friluftsområder ved å forbedre adkomster, videreutvikle etablere universelt utformede stier i form av kyststier og helsestier på utvalgte områder og gjennomføre skilting og merking, samt tilrettelegge for enkle bryggeanlegg for fritidsbåter, enkle konstruksjoner for overnatting, god tilgjengelighet til Færder nasjonalpark og Østre Bolæren, og bidra til utvikling av flere kystledhytter. - Arbeider aktivt for å ivareta allmennhetens rettigheter i henhold til friluftslovens bestemmelser. - Nøtterøy kommune skal sikre gode fasiliteter for fysisk aktivitet for grunnskolen. - Nye og eksisterende skoleanlegg skal tilrettelegges for bruk til foreninger på kveld og i helger slik at lokale aktører kan arrangere idrettsarrangementer i kommunen. - I kommunale idrettsanlegg er skole og foreningers aktivitet for barn og unge prioritert foran treningstid til eliteutøvere, men elitearrangementer er prioritert for halltilgang til det aktuelle arrangement/kamp. - Nøtterøy kommune skal aktivt søke midler til idretts- og friluftslivsanlegg fra potensielle bidragsytere. 5. Resultatvurdering av forrige plan Nøtterøy kommune sin kulturplan som kort omhandlet blant annet friluftslivs-, idretts- og kulturanlegg på Nøtterøy, gikk ut allerede i Denne planen har fungert i den tiltenkte perioden, men ville ut fra dagens krav ikke tilfredsstilt som et godt nok planleggingsverktøy for å kartlegge og planlegge den videre anleggssituasjonen i kommunen. Fra 2012 har planleggingsverktøyet knyttet til anlegg blitt forankret i et handlingsprogram ( ) med årlig rullering. Dette har vært et absolutt minimumskrav for å tilfredsstille grunnlaget for å kunne søke statlige spillemidler. Eksisterende handlingsprogram har vært et viktig verktøy for utvikling av idrett og friluftsliv i Nøtterøy kommune frem til i dag. Det er et 9

10 prinsipp for kommunen å prioritere ikke-kommunale anlegg først i listen over prioriterte spillemiddelsøknader, noe som gjør finansieringen enklere for foreningene eller de private aktørene. Videre har arbeidet den siste perioden bidratt til å utvikle en rekke anlegg i nært samarbeid med andre aktører og ikke-kommunale anleggsprosjekter. Den siste tiden har det blitt et større behov for å se situasjonen mer helhetlig, først og fremst med tanke på å redefinere og tydeliggjøre kommunens mål og strategier knyttet opp til en langsiktig plan. Det har også vært ønskelig å kunne forholde seg til statistikker som sier noe mer konkret om anleggssituasjonen på Nøtterøy og i Vestfold regionalt. Det er enkelte deler av det eksisterende handlingsprogrammet for forrige periode som ikke har blitt realisert, mye på grunn av den økonomiske situasjonen til kommunen. De fleste av disse prosjektene blir videreført til Anleggsplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. På den andre siden har det blitt realisert flere andre anlegg fordi kommunen har fått gavemidler til konkrete prosjekter og gått inn i flere samarbeid med andre aktører, og slik sett fått være med å utvikle spennende prosjekter som kommune-økonomien har tillatt. 6. Beskrivelse av dagens situasjon generelle og lokale utviklingstrender For best mulig å kunne vurdere hvilke anleggsbehov vi vil stå ovenfor i et langtidsperspektiv ut fra aktivitetsnivå, er det nødvendig å kartlegge dagens anlegg- og aktivitetssituasjon både i Nøtterøy kommune, men også regionalt for Vestfold. 6.1 Aktivitetssituasjonen i Nøtterøy kommune og Vestfold Det finnes begrenset med sikre data over den samlede aktiviteten på Nøtterøy. Hvert år rapporterer alle foreninger organisert under Norges Idrettsforbund egne medlemmer. Dette tallmateriale gir oss en viss oversikt over aktiveten som er organisert gjennom Norges Idrettsforbund, på Nøtterøy. På grunn av at vi vet det forekommer dobbeltregistrering, der enkeltpersoner er medlem i flere foreninger, er det reelle tallet over antall aktive lavere enn fremstilt i idrettsregistrering. I tillegg har man en rekke medlemskap i andre fritidstilbud som ikke er organisert under Norges Idrettsforbund som ikke fremkommer av dette tallmaterialet. Dette kan for eksempel være kommersielle danseforeninger og treningssentre. Utover dette er det også en rekke uorganisert aktivitet som utspiller seg i nærmiljøet, i turområder og byer. Dette kan være alt fra treningsgrupper, turgrupper, skategrupper, skiaktivitet, padling, svømming, aktivitet på balløkker og andre nærmiljøanlegg Antall aktive I Nøtterøy kommune finnes det pr. i dag 19 ulike idrettsforeninger registrert i Nøtterøy kommune. Totalt utgjør disse ca. 16 ulike idrettsgrener. Ved idrettsregistreringen pr hadde Nøtterøy kommune et aktivitetstall på Aktivitetstallet for barn og unge (0-19 år) i Nøtterøy kommune var på samme tidspunkt Det høye tallet for medlemmer over 19 år kommer i hovedsak av to aktiviteter; golf og seiling som til sammen utgjorde et aktivitetstall på 2391, av totalt 2745 medlemmer over 19 år. 10

11 Medlemsskap i idrettslag på Nøtterøy Totalt aktivitetstall 0-19 år 20 år og eldre Andelen av de som er 20 år og eldre som er registrert på golf Figur 1: Registrerte medlemskap på Nøtterøy, hentet fra Norges idrettsforbund. Telemarksforskning har i «Norsk idrettsindeks idrettsstatistikk for kommuner» gir blant annet en oversikt over idrettsaktiviteten i kommunene. Tallmaterialet er basert på aktivitetstallene fra Norges idrettsforbund (NIF), også kalt idrettsregistreringen som gjøres av idrettslagene selv hvert år. Ut fra dette datamaterialet er det presentert noen tabeller som kan si oss noe om dagens aktivitetssituasjon på Nøtterøy og i Vestfold. 11

12 Figur 2: Antall aktivitet; alle idretter og alle aldre Tabellen viser graden av aktivitetsnivå i de ulike kommunene i Vestfold. Ut fra tabellen ser vi at 23% av befolkningen i Nøtterøy kommune er aktive. Gjennomsnittlig for Vestfold ligger på 27%, mens landsgjennomsnittet er 31% (landsgjennomsnittet er representert ved den grønne streken i tabellen). Figur 3: Antall aktive i perioden

13 Ser vi på denne tabellen viser den gjennomsnittlig antall aktive i Norge (0,31) sammenlignet med antall aktive i Vestfold (0,27). Når vi ser utelukkende på oversikten for barn (6-12 år) og oversikten for ungdom (13-19 år) ligger Vestfold også her under landsgjennomsnittet. For barn 6-12 år ligger Vestfold på 0,9 mot 1,15 for hele landet, og for ungdom år ligger Vestfold på 0,56 mot et landsgjennomsnitt på 0,65. Det er liten forskjell mellom antall aktive gutter og jenter totalt sett i alderen 0-19 år, men det er flest jenter blant de yngste medlemmene, og flest gutter blant de eldste. Antall aktive på Nøtterøy ligger godt under landsgjennomsnittet dersom vi legger tallmaterialet fra idrettsregistreringen til grunn. Dette kan skyldes at mange av de aktive på Nøtterøy er medlemmer i foreninger utenfor kommunens grenser. Vi vet at mange Nøttlendinger trener blant annet i Tønsberg og andre nærliggende kommuner. Vi får nok også noen medlemmer fra Tønsberg og Tjøme til Nøtterøy, men dette er nok et mye lavere tall enn de som «drar ut» Idrett som organisert fritidsaktivitet Barne- og ungdomsorganisasjoner generelt tillegges ofte en forebyggende rolle. Forskning tyder imidlertid på at denne sammenhengen varierer en del med organisasjonstype. Det er også slik at mange av organisasjonene særlig rekrutterer ungdom som i utgangspunktet er «veltilpassede». Landsrepresentative undersøkelser fra de siste tiårene tyder på at andelen unge tenåringer i frivillige organisasjoner har vært synkende. Det er organisasjoner som speider, korps, kor og religiøse foreninger som har opplevd størst medlemssvikt. Idrettslagene har i stor grad beholdt sin oppslutning. Hvor mange ganger siste måned har du vært med på aktiviteter, møter eller øvelser i følgende organisasjoner, klubber eller lag? 13

14 Figur 4: Antall oppmøter på fritidsaktiviteter Ut fra denne figuren ser vi at 60% av ungdomsskole-elevene er knyttet til ett eller flere idrettslag, hvor 40% av disse trener til sammen fem ganger eller oftere i denne eller disse idrettslagene pr. måned. Idrettslagene skiller seg ut fra de andre fritidsaktivitetene som en svært attraktiv arena for ungdomsskoleelever Aktivitetsnivå blant ungdom Ungdata er en rapport som viser svar fra ca ungdomsskoleelever i årene , hvor hovedmålet er å gi et bredest mulig bilde av hvordan norske ungdomsskoleelever har det på ulike områder og hvor mange som driver med ulike typer aktiviteter. Arbeidet er et samarbeid mellom de syv regionale kompetansesentrene innen rusfeltet (KoRus) og Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Enkelte steder er det også tallmateriale for alle klassetrinn i videregående. Disse figurene baserer seg på besvarelser fra ungdommer. Svarprosenten på ungdomstrinnet er 82 prosent og på videregående 66 prosent. 14

15 Figur 5: Utviklingstrend for antall ungdommer som trener ukentlig Tabellen viser landsgjennomsnittet for ungdommer som oppgir at de trener ukentlig. Vestfold ligger rett over landsgjennomsnittet med 83% som oppgir at de trener ukentlig i perioden For perioden er beregninger for Nøtterøy kommune beregnet til 84%. Ut fra dette kan vi anta at ungdommene på Nøtterøy ligger rett over landsgjennomsnittet når det kommer til å trene minst 1 gang pr. uke. Samlet sett viser tabellen en positiv utviklingstrend for de som trener ukentlig, tatt de siste tre periodene i betraktning, både for gutter og jenter. Figur 6: Hvor mange som trener ukentlig i forhold til graden av psykiske helseplager Det er bare en svak sammenheng mellom omfanget av psykiske helseplager og hvor mye ungdom oppgir at de trener. Ungdom med mange plager trener minst, men også i denne gruppen trener tre av fire på ukentlig basis. 15

16 Figur 7: Hvor trener de som trener ukentlig fordelt på klassetrinn Som vi ser av denne grafen endrer trenings-vanene seg mye gjennom tenårene. Det generelle bildet er at de aller fleste trener, og at kjønnsforskjellene er små. Treningsaktiviteten har økt litt de siste årene. På ungdomstrinnet trener mer enn åtte av ti minst én gang i uka. I denne alderen foregår mesteparten av treningen på egenhånd eller gjennom idrettslag. Litt færre trener ukentlig på videregående. Deltakelsen i idrettslag er absolutt størst hos de yngste ungdommene, og på videregående er det mindre vanlig å være medlem av idrettslag. Derimot øker bruken av treningsstudio kraftig; fra 12% på 8. trinn til 51% på VG3. Omfanget av egentrening synker noe gjennom ungdomstrinnet, men holder seg på et stabilt nivå gjennom videregående. Som vi ser, trener mange unge på fritiden i en eller annen form. Mediene gir til tider inntrykk av at norsk ungdom er i ferd med å forfalle fysisk. Forskning viser derimot at det er like mange som trener i dag som for 20 år siden. Utfordringen er en langt mer stillesittende hverdag som tidligere nevnt. I løpet av ungdomstiden er det mange som slutter i idrettslagene. Det er flere av de som slutter, som begynner å trene på treningssenter eller for seg selv. I mange idretter stilles det etterhvert store krav til utstyr og deltakelse, og det er ikke alltid det er anledning til å fortsette. Dette er en utfordring for å nå det overordnede målet for både norsk idrett og Nøtterøy kommune om «idrett/fysisk aktivitet for alle». Det er grunnen til at vi høsten 2015 startet opp tilbudet AKTIV Tønsberg og Nøtterøy, hvor Nøtterøy kommune, i samarbeid med Tønsberg kommune, idrettsrådene, samt idrettslagene fra de to kommunene tilbyr et gratis aktivitetstilbud for barn og unge i alderen 6-16 år. Tilbudet er en kalender med gratis drop-inaktiviteter åpent for alle i den tiltenkte aldersgruppen over ca. 11 uker hvert semester. 16

17 6.1.4 Aktivitetsnivå blant voksne I «Fysisk aktivitetsnivå blant voksne og eldre i Norge -oppdaterte analyser basert på nye nasjonale anbefalinger i 2014» inkluderer undersøkelsen et tilfeldig valgt utvalg av kvinner og menn i alderen år. Resultatene viser at rundt tre av ti voksne oppfyller anbefalingene om gjennomsnittlig 150 minutters ukentlig moderat fysisk aktivitet eller 75 minutter med hard fysisk aktivitet eller en kombinasjon av dette den siste uken. Flere kvinner enn menn defineres som aktive. I aldersgruppen år ser man at 35% av kvinnene og 28% av mennene oppfyller anbefalingene. Det er variasjoner i aktivitetsnivået mellom ulike aldersgrupper og kjønn. En større andel av dem med høyere utdanning har et aktivitetsnivå som gjør at de oppfyller anbefalingene sammenlignet med personer med lavere utdanningsnivå. Dette er ingen tydelig sammenheng mellom oppfylte anbefalinger og inntekt. Sannsynligheten for å nå anbefalingene synker med økende kroppsmasseindeks. Figur 8: Andel som oppfyller Helsedirektoratets anbefalinger i forhold til aldersgruppe Figuren viser andelen som oppfyller Helsedirektoratet sine anbefalinger om fysisk aktivitet, fordelt på 10-årsintervaller og kvinner og menn. 17

18 6.1.5 Aktivitetsnivå i friluftslivet I «Nasjonal strategi for et attraktivt friluftsliv En satsing på friluftsliv i hverdagen; » blir det beskrevet at friluftsliv har stor helsefremmende betydning, og det å bidra til at enda flere utøver friluftsliv jevnlig er et viktig tiltak for å bedre folkehelsen. Figur 9: Andelen av den norske befolkningen fra 16 år og oppover som har deltatt på ulike friluftsaktiviteter i løpet av de siste 12 månedene, fordelt etter kjønn. Ut fra denne tabellen ser vi hva som er de vanligste friluftsaktivietene er, men vi vet lite om hyppigheten da vi bare vet hvilke aktiviteter som er gjennomført det siste året. Nøtterøy kommune har som tidligere nevnt som ett av flere delmål å tilrettelegge for naturopplevelser og rekreasjon for alle, med nærhet og tilgang til attraktive områder både i skog, strandsone og skjærgård. Tilrettelegging og informasjon ut til innbyggerne, både om mulighetene og om kunnskapsgrunnlaget for friluftsliv, er grunnleggende for et økt friluftsliv. Nøtterøy kommune sin Aktivitetskalender organiserer en rekke friluftslivsaktiviteter for familier, barn og unge på Nøtterøy. Dette er et lavterskeltilbud med en unik mulighet til å få med den delen av befolkningen som ikke er vant til å bruke naturen, føler seg utrygge i naturen eller ikke kjenner noen å dra på tur med. Slik ønsker Nøtterøy kommune å introdusere friluftsliv som aktivitet for stadig flere, spesielt barn og unge, og at innbyggerne skal føle gleden ved å benytte naturen som en unik, sosial og gratis aktivitetsarena med en rekke ekstragoder som helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig aktivitet. 18

19 6.2 Oversikt over anlegg i Nøtterøy kommune Det eksisterer mange idrettsanlegg for idrett og fysisk aktivitet, samt anlegg for egenorganisert fysisk aktivitet og friluftsliv på Nøtterøy. De fleste større uteanleggene eies og driftes av idrettsforeningen. Nøtterøy kommune eier og drifter de fleste nærmiljøanlegg som enten ligger i tilknytning til skoler eller på annen kommunal grunn, i tillegg til det meste av friluftsanlegg. Nærmiljøanlegg er uteanlegg eller områder for egenorganisert fysisk aktivitet hvor det er fritt frem å benytte anlegget. De fleste anleggene på Nøtterøy har fått tildelt spillemidler fra norsk tipping, her er det satt opp en oversikt over anlegg i Nøtterøy kommune. De anlegg som har en tallvurdering i høyre kolonne, er eid av Nøtterøy kommune. Type anlegg Navn Sted Vurdering av de anlegg som er eid av NK Idrettshall Hårkollhallen Oserød 2 Nøtterøyhallen Teie 3 Wilhelmsenhallen Borgheim 1 Fotball Teie kunstgressbane 2 Teie idrettspark 3 (11 er bane) Teie kunstgressbane 1 Teie idrettspark Teie Teie hovedbane Teie idrettspark Teie Nesskogen kunstgressbane 1 Nesskogen idrettspark Nøtterøy IF Nesskogen kunstgressbane 2 Nesskogen idrettspark Nøtterøy IF Tømmerholt kunstgressbane Tømmerholt Tømmerholt IF Rosanesbanen Rosahaugparken 2 Kunstgressbane v/nøtterøyhallen 3 (7 er bane) Torød gressbane Torød nærmiljøanlegg 1 Friidrett Friidrettsbane Nesskogen idrettspark Nøtterøy IF Golf Nøtterøy golfbane Borgheim Nøtterøy Golf AS Veierland golfbane Veierland Veierland Vel Seil-anlegg Fjærholmen seilsenter Fjærholmen Tbg. seilforening Is-anlegg Tønsberg ishall Eik, messeomr. 1 Skyte-anlegg Lofterød skytebane Lofterød Nøtterø skytterlag Motorsport Grusbane Støyten N. Motorsportklubb Sandvolleyball Sandvolleyballbane v/hårkollhallen 3 19

20 Sandvolleyballbane 2 stk. v/nøtterøyhallen 3 Fjærholmen sandvolleyball Fjærholmen 2 Torød sandvolleyballbane Torød nærmiljøanlegg 2 Vestskogen sandvolleyball Vestskogen skole 2 Tennis Tennisbane Nesskogen idrettspark Nøtterøy IF Ski-/lysløype Skiløype Borgheim-Tømmerholt 2 Skiløype Teieskogen 3 Skiløype Torød 1 Skiløype Nesskogen 1 Klatrepark Teie klatrepark v/teie barneskole 3 Utendørs treningspark Teie treningspark Teieskogen 3 Ballbinge Fotballbinge Oserød barneskole 2 Fotballbinge Foynland barneskole 1 Basketball Basketballbane v/nøtterøyhallen 3 Basketballbane Torød nærmiljøanlegg 2 Skianlegg Skibakke m/trekk Torød nærmiljøanlegg THIF Ballbane Aktivitetsflate Torød nærmiljøanlegg 2 Aktivitetsflate Brattås skole 3 Aktivitetsflate Herstad skole 2 Grusbane Oserød skole 3 Kjøpmannskjær nærm.anlegg Kjøpmannskjær Skateanlegg Skateelementer Torød nærmiljøanlegg THIF Skateelementer Herstad skole 2 Boccabane Petanque Nesskogen idrettspark Nøtterøy IF Klatrevegg Klatrevegg Herstad skole 2 Tursti Kyststien Hele kommunen 2 Helsestien Teie 2 20

21 Torød Torød 1 Borgheim-Tømmerholt Borgheim 2 Teieskogen Teie 3 Gymsaler Borgheim ungdomsskole Borgheim 3 Vestskogen barneskole Vestskogen 2 Brattås barneskole Brattås 3 Herstad barneskole Herstad 1 Torød barneskole Torød 2 Foynland barneskole Foynland 3 Svømmeanlegg Sjølystsenteret Sjølyst Vurdering av anlegg tilknyttet skolene Skole Antall elever totalvurdering Borgheim ungdomsskole 1 Vestskogen barneskole 2 Brattås barneskole 3 Herstad barneskole 2 Torød barneskole 1 Foynland barneskole 3 Oserød barneskole 3 Teie barneskole 3 Teigar ungdomsskole Anleggssituasjonen i Nøtterøy kommune og Vestfold For å kunne si noe om anleggssituasjonen i kommunen ser vi igjen til Telemarksforskningen og «Norsk idrettsindeks idrettsstatistikk for kommuner». Her kan vi også få ut informasjon om anleggssituasjonen i kommunene. Tallmaterialet er basert på anleggsregisteret som hver kommune plikter å oppdatere årlig (idrettsanlegg.no). Det er viktig å presisere at det nok her er feilregistreringer i forhold til eksisterende anlegg, likevel kan tabellen vise oss en tendens til hvordan anleggssituasjonen på Nøtterøy og i Vestfold er. De ulike, større anleggene gir et visst antall poeng som regnes sammen for å kunne sammenligne ulike anlegg og kommuner/fylker opp mot hverandre (se for detaljer). 21

22 6.3.1 Anleggspoeng pr. innbygger Figur 10: Antall anleggspoeng pr. innbygger Denne tabellen viser oss hvor mange anleggspoeng Vestfold har pr. innbygger i fylket, og ligger rett under landsgjennomsnittet i denne sammenhengen. Går vi nærmere inn og ser på de samme tallene, men for hver kommune i Vestfold, får vi følgende tabell: Figur 11: Antall anleggspoeng pr. innbygger Den grønne streken viser landsgjennomsnittet på 0,12. Nøtterøy kommune kommer her dårligst ut sammen med Hof, Horten og Sande med 0,09. Det vil si at Nøtterøy kommune har 22

23 få betydningsfulle anlegg i forhold til antall innbyggere, i forhold til resten av landet. Nå er det viktig å huske på at Nøtterøy kommune støtter årlig Tønsberg ishall, og er med på etablering og drift av den nye Messehall A i Tønsberg. Dette blir ikke tatt høyde for i denne oversikten Anleggspoeng pr. aktiv Figur 12: Antall anleggspoeng pr. aktiv Det er interessant å se på hvordan anleggssituasjonen er i forhold til de som i dag er aktive, og som tabellen viser ligger også her Vestfold under landsgjennomsnittet. 23

24 Figur 13: Antall anleggspoeng pr. aktiv På oversikten over kommunene i Vestfold ser vi at Nøtterøy har færre anleggspoeng pr. aktive enn landsgjennomsnittet, hvor landsgjennomsnittet ligger på 0,40 og hvor Nøtterøy har 0,36 anleggspoeng pr. aktiv. Dette gjenspeiler ganske godt gjennomsnittet for Vestfold. Antagelig er det en del flytende grenser mellom Nøtterøy-Tjøme og Nøtterøy-Tønsberg spesielt når det kommer til idrettslag, på grunn av svært korte avstander mellom foreningene og anleggene i de tre kommunene. Dette utløser en del aktive medlemmer på kryss av kommunegrensene, også utenfor de tre omtalte kommunene. 24

25 6.3.3 Hallidrett Figur 14: Antall anleggspoeng i forhold til innbyggertall hallidrett Tabellen gir oss et bilde av hvor mange haller kommunen har i forhold til innbyggertall. Landsgjennomsnittet ligger på 25, hvor Nøtterøy kommune ligger under gjennomsnittet med 21 poeng. Figur 15: Antall aktive i forhold til innbyggertall hallidrett 25

26 Denne tabellen gir oss et bilde av antall aktive innenfor hallidretter i forhold til innbyggertall, og viser at kommunen har forholdsvis høy aktivitet i hallidretter i forhold til innbyggertall. Figur 16: Antall aktive i forhold til anleggspoeng hallidrett Dersom vi ser på antall aktive i forhold til anleggspoeng, ligger landsgjennomsnittet på 0,37, gjennomsnittet for Vestfold på 0,36 og Nøtterøy på 0,28. I og med at det er forholdet mellom antall aktive og tilgjengelighet på anlegg som har noe å si for hvordan kapasiteten er kan vi si at det er svært mange aktive innenfor hallidrett i forhold til faktisk kapasitet. Dette tallmateriale bekrefter det store presset som ligger på hallkapasitet på Nøtterøy, og et resultat som det bør ses nærmere på med tanke på å møte fremtidige utfordringer med tanke på anleggskapasitet i forhold til aktvitetstallet. Det er lite som tyder på at det vil bli mindre behov for idrettshall fremover, da dette er et stabilt behov og i en tid med forventet økt vekst i kommunen i tiden fremover Fotball Når vi ser på samme typer tabeller for fotball ser vi at Nøtterøy har få aktive i forhold til innbyggertall (4%). Gjennomsnittet i Vestfolde er 6% og hvor landsgjennomsnittet ligger på 7,5% i forhold til innbyggertall.med tanke på anleggspoeng i forhold til fotball, ligger vi på gjennomsnittet for Vestfold. Ser man på antall aktive i forhold til antall anleggspoeng for fotball kommer Nøtterøy kommune med sine fotball-anlegg ut på 0,83 mot et gjennomsnitt på 0,6 i Vestfold. Det vil si at i forhold til antall aktive har kommunen samlet sett god tilgang på fotball-anlegg ut fra aktivitets- og anleggsregistreringen. 26

27 Forening* Teie IF - håndball Orienteringslaget Tbg. og omegn Sportsdans Nøtterøy Badminton Nøtterøy Motorsport NIF turn NIF håndball elite Nøtterøy husflidlag Tønsberg seilforening Nåværende foreningers opplevelse av anleggsdekningen Ville dere i dag, i vesentlig grad, økt treningstilbudet dersom dere hadde fått tilgang på flere timer i et tilpasset anlegg? ja nei ja ja nei ja nei nei nei *På bakgrunn av innkomne svar på brukerundersøkelse sendt ut sommeren 2015 til alle lag og foreninger for Barn og unge på Nøtterøy. 9 foreninger svarte på bruker-undersøkelsen. Ut fra de innkomne besvarelsene på spørsmålet om det er akutte behov for mer kapasitet i et tilpasset anlegg, ser vi at sammenhengen for foreningene som har svart ja på dette er innendørs-aktivitet. 6.4 Fremtidige behov (utfordringer) Med bakgrunn i overordnede mål, generelle og lokale utviklingstrender i forhold til aktivitetog anleggssituasjon er følgende hovedutfordringer avdekket: - Samfunnet har generelt en langt mer stillesittende hverdag nå enn tidligere, og man må systematisk bevege seg for å kompensere for dette, og for å oppnå Helsedirektoratets anbefalinger for fysisk aktivitet. Kommune må finne gode og enkle måter å legge til rette for, og oppfordre til, fysisk aktivitet for folk, og spesielt for de mest utsatte gruppene. - Nøtterøy kommune har en utfordring med tanke på den store delen av befolkningen som driver med hallaktivitet, hvor vi ser en knapphet på anlegg for denne type aktivitet. - I en kommune i vekst er det viktig å fortsette å bygge anlegg for å unngå en fallende anleggstetthet. Vestfold og Nøtterøy kommune litt under landsgjennomsnittet pr. i dag. - De største og mest kostbare anleggene gjør kommunen seg tjent med å samarbeide med andre kommuner for i det hele tatt å sikre et tilbud i regionen. I Vestfold hvor det er kort mellom kommunene, må man se på muligheten for spleiselag både for etablering av anlegg og ikke minst driftskostnadene, mer enn å tenke at man betaler til en annen kommune samtidig som man eventuelt går glipp av egne «anleggspoeng». For en mindre kommune som Nøtterøy, hadde det vært umulig å stå alene med denne type anlegg. 27

28 - Nøtterøy kommune har en utfordring i forhold til tilgang på svømmeanlegg, spesielt med tanke på lovpålagt svømmeopplæring i skolen. - Kapasitet til i større grad å tilrettelegge for uorganisert aktivitet er viktigere enn noen gang. Terskelen for å bli med på uorganisert aktivitet er mye lavere enn for organiserte lag og foreninger. På den måten kan vi bedre nå den inaktive gruppen som er den gruppen som har best utbytte av aktivitet, samtidig som et uorganisert tilbud ofte er mindre økonomisk krevende for dem som synes dette kan være utfordrende. - «Nøtterøy kommune tilrettelegger for idrett og fysisk aktivitet for alle» er hentet direkte fra kommuneplanens samfunnsdel. Kommunen må etterstrebe og ha et tilbud for alle, uavhengig funksjonsutfordring, økonomiske eller psykiske utfordringer. 7 Prioritert handlingsprogram for anlegg Vedlegg 1 Vedlagt prioritert handlingsprogram for anlegg i perioden er økonomisk uforpliktende frem til egen sak vedrørende det aktuelle anlegget blir fremmet ved politisk behandling, hvor det blant annet blir redegjort for grad av investering og drift (vedlegg 1). Det blir ikke avsatt investeringsmidler til nærmiljøanlegg eller andre anlegg i budsjettet på generelt grunnlag, og det er derfor nødvendig å fatte vedtak på de prosjekter som ønskes igangsatt, der det er behov for kommunale midler. Hvert 4. år legges planen frem for revisjon. Prioritert handlingsprogram for anlegg vil rulleres hver høst for å justere for eventuelle endringer i forhold til fremdrift, budsjetter og prioriterte anlegg. 8 Uprioritert langtidsplan Vedlegg 2 Her er det skissert opp enkelte anlegg i en foreløpig uprioritert langtidsplan. Den langsiktige delen må ses i sammenheng med kommunens overordnede arealplanlegging. Når disse blir mer konkrete i forhold til kostnader og finansieringsplaner, føres disse opp ved den årlige rulleringen. Øvrige vedlegg - Vedlegg 3; Gjennomførte anleggsutbygginger for perioden Vedlegg 4; besvarelser fra brukerundersøkelse, lag og foreninger høst