Eva Mæhre Lauritzen. Seks planter som forandret verden

Transkript

1 Eva Mæhre Lauritzen Seks planter som forandret verden Akademika forlag 2012

2 Akademika forlag 2012 ISBN Det må ikke kopieres fra denne boken ut over det som er tillatt etter bestemmelser i lov om opphavsrett til åndsverk, og avtaler om kopiering inngått med Kopinor. Dette gjelder også filer, koder eller annen gjengivelse tilknyttet e-bok. Grafisk formgivning: Akademika forlag Omslag: Akademika forlag Forfatterfoto: Ulla Schildt Trykk og innbinding: InPrint, Latvia Vi bruker miljøsertifiserte trykkerier. Henvendelser om denne boken kan rettes til: Akademika forlag Postboks 33 Blindern 0313 OSLO Tlf.: E-post:

3 Forord Velkommen til plantenes verden, der pepper, kaffe, potet, sukker, bomull og tobakk spiller hovedrollen. Denne boken begynte som et publikumsforedrag på Naturhistorisk museum i Oslo en søndag for noen år siden. Museet var min arbeidsplass i mange år, og mitt arbeide der brakte meg i nær kontakt med publikum som besøkte stedet. Fagfeltet mitt dekket først og fremst den botaniske hagen, Norges eldste og flotteste botaniske hage. Mange besøkende ønsket å vite mer om plantene. De ville gjerne høre om stell av planter og plantenes historie, sider av botanikken som vi botanikere har lært lite om. Jeg følte behov for noen dypdykk i historien. Det aller meste vi dyrker har sin opprinnelse i andre land. Våre nytte- og prydplanter representerer et sant lappeteppe av geografiske opprinnelsesland, og mange har en fantastisk historie på vei til vår verdensdel. Mange planter har farget våre vinduskarmer og hager, andre har mettet mager og krydret vår tilværelse. I denne boken har jeg valgt ut seks planter som har forandret livet til mange millioner mennesker på en eller annen måte. Jeg har tatt utgangspunkt i historien her i Norge. Det har vært spennende å arbeide med dette fagstoffet som aldri har vært presentert samlet tidligere. Jeg vil takke Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, som har vært en utfordrende og utviklende arbeidsplass. En spesiell takk til min mann, Ørnulf Lauritzen, som tålmodig har lyttet til mine begeistrede fortellinger og vært med mange steder for å finne ut mer. Jeg ønsker leserne god lesing med mange aha-opplevelser! Oslo, 26. september 2012 Eva Mæhre Lauritzen 3

4

5 Innhold Forord 3 En knoll, en stengel, et blad og noen frø... 7 Pepper kryddernes konge! 21 Fakta om pepper 22 Blant verdens eldste handelsvarer 25 Pepper er fortsatt vårt viktigste krydder 45 Tobakk medisinplanten som ble et samfunnsproblem 51 Fakta om tobakk 52 Gaven fra indianerne 52 Nytelsens bakside 88 Kaffe nytelse og stimulans 93 Fakta om kaffe 94 Kaffens historie 98 Vår sofistikerte hverdag 117 Poteten den herlige knollen! 125 Fakta om poteten 126 Gull og poteter 129 Utskjelt livredder 145 Bomull fiber, revolusjon og dongeri 151 Fakta om bomull 152 Bomullens historie 155 En allsidig dott 181 Sukker det deilige og søte 187 Fakta om sukker 188 Historien om sukker 192 Farlig godt 213 Noen bøker om disse plantene 217 Bildeliste 221 5

6 En fremstilling av middelalderens handelsruter. Fra Hendrik van Loon: The story of Mankind (1921).

7 En knoll, en stengel, et blad og noen frø... I denne boken skal vi se nærmere på seks planter som har hatt stor betydning for folk i Norge i lang tid. Opprinnelig kommer alle disse plantene fra land utenfor Europa, men de har blitt så viktige elementer i vår tilværelse at vi knapt tenker over det. En gang var de kostbarheter som bare de rike hadde råd til her i nord. Etter hvert skulle de gi nytelsesmidler og matvarer til hele befolkningen. Bak seg har plantene en lang og spennende historie. Det de seks plantene ga oss Kaffe endret det daglige drikkemønsteret i hjemmene, fra alkoholholdig øl og brennevin til denne mørke drikken, som vi nå ikke kan unnvære. Den ble spredt med krigere og handelsmenn og skapte nye sosiale omgangsformer. Sukkeret skapte nye behov, og ingen trodde det kunne være farlig, det var jo så søtt og godt. I dag er sukkeret erklært som en samfunnsfiende som er årsaken til mange sykdommer. Columbus oppdagelse av Amerika ga kunnskap om nye landområder i vest, og åpnet for tobakk, bomull og potet. Poteten forandret kostholdet og reddet liv, samtidig som den endret jordbruket, og byggeskikkene på landet. Lenge var poteten en hjørnestein i vårt kosthold, men den ble også råvare for potetsprit, som ble et stort samfunnsproblem. Tobakken ble tidlig mannens arena, men kvinnene kom etter. Røykingen påførte verden nok et helseproblem som vi ennå ikke helt har klart å bekjempe. Tobakken forkortet 7

8 mange liv, men til tross for advarsler om skade virkninger allerede for flere hundre år siden, er det først de siste to tre tiårene at vi har tatt konsekvensen av denne kunnskapen. Med bomullen endret bekledningen seg helt. Den nye, lette fiberen gjorde mote mulig for alle. Pendelen svingte fra kraftige og varme klær i ull som ikke trengtes å skiftes så ofte, til bomull som krevde hyppig vask. Derved fikk vi også en bedre personlig hygiene. Av plantene i denne boken er pepper den som har lengst historie i Europa. Denne boka starter derfor med et kapittel om pepperens historie. Opprinnelig fikk vi pepper med karavaner fra Østen langs eldgamle handelsveier. Pepper var både en medisin og et krydder. Det ga en annen smak til maten enn de lokale, milde, ville urtekrydderne, og åpnet opp for mange flere tropiske kryddere i hundreårene etter. Og mer enn noen annen plante var det pepper som sparket i gang de store oppdagelsesreisene. Tre av plantene i denne boken, pepper, kaffe og sukker, stammer fra områder i den gamle verden (Afrika og Asia). To av dem, potet og tobakk, stammer fra den nye verden (Amerika), mens bomull har røtter i begge disse områdene. Fra de eldste kulturene Verdenskartet besto lenge bare av Europa, Asia og Afrika. I området rundt Middelhavet fantes det høyt utviklede samfunn bygget opp av babylonere, assyrere, sumerere og egyptere. I området ved elvene Eufrat og Tigris, i dagens Irak og Syria, som ofte blir kalt Den fruktbare halvmåne, begynte menneskene tidlig å dyrke jorden, kanskje allerede for år siden. Korn fra ville kornsorter, forfedrene til hvete, rug og bygg, ble dyrket, og menneskene gikk over fra å være nomader til å bli bofaste. Korn er blant de aller viktigste plantene vi har fått utenfra. Kornets historie og betydning for vår mat og drikke er allerede godt beskrevet, og er derfor ikke tatt med i denne boken. Senere fikk vi høykulturer dominert av grekere og romere. Alle disse folkene handlet varer fra Asia, blant annet pepper fra India. De hadde en kullsviertro på at pepper kunne kurere en rekke sykdommer, men de små svarte pepperkornene fikk også et renommé som krydder. 8

9 Varer fra øst Bibelen nevner mange planter som var viktige i livet til folk på den tiden. Beretninger om fjerne land skapte nysgjerrighet og utferdstrang. Folkevandringer og religion spredte også kunnskap om mange av plantene og planteproduktene. Silkeveien ble tidlig etablert som en handelsrute mellom Asia og Europa. Kostbarheter som silke, edelstener og eksotiske krydder ble fraktet over land med karavaner langs de viktige handelsrutene. Araberne hadde gode kunnskaper om landene i øst og var driftige handelsmenn. De hadde en voldsom ekspansjonsperiode etter at Muhammed like før han døde ga dem et påbud om å omvende alle mennesker til islam. De erobret nytt land i Afrika og rundt Middelhavet, og etablerte seg så langt vest som Spania og Portugal i 759. Dette ble samtidig en slags jordbruksrevolusjon, der araberne hadde med seg nye planter fra Asia, for eksempel bananer og sukkerrør, som ble dyrket i områdene der de etablerte seg. Senere var korstogene med på å utbre kunnskaper om hva andre land hadde å by på. Mang en korsfarer reiste hjem med noe nytt og spesielt i reisetasken, blant annet krydder, silke, bomull og kanskje en liten pose sukker. Handelsruter og oppdagelsesreiser Fra vår del av verden var nordmenn på langferder, for eksempel vikingferder, korstog eller handelsreiser, de første til å møte nye planter og planteprodukter. Det tok likevel mange hundre år før folk i Norge fikk nærkontakt med pepper, sukker og andre eksotiske planteprodukter. Det ble først fart i introduksjonen av nye varer da jakten på nytt land og rikdommer satte i gang for fullt med de store oppdagelsesreisene på slutten av middelalderen. Før den tiden var pepper, sukker og bomull kjent i Europa. Marco Polo og andre reisende før ham hadde fortalt om store rikdommer lenger øst. Karavanene med kostbare varer som kom langs eldgamle handelsruter, blant annet Silkeveien, viste at dette var sant. Noen mennesker ble besatt av tanken på hvor mye mer man kunne få med seg på et skip, og hvilken enorm rikdom et skip fullt av gull, silke og eksotiske krydder som pepper, 9

10

11 muskat og nellik kunne gi. Slik begynte oppdagelsesreisene. Det ble prøving og feiling av hvordan man kunne nå til disse landene med skip. Menneskets nysgjerrighet og ønske om rikdom, makt og nytt land var drivkraften for de store ferdene ut i det ukjente. Columbus reise for å finne sjøveien til pepperlandet India endte som kjent ikke i India, men i Karibia i 1492, som av denne grunnen lenge ble kalt Vestindia. Men der var ikke ett pepperkorn å finne. Columbus reiser i årene som fulgte, viste verden at Amerika hadde andre viktige planteressurser. For de oppdagelsesreisende og deres oppdragsgivere hadde likevel gull høyere status. Ettertiden har imidlertid vist at for folket i Europa var poteten viktigere. Med sin evne til å mette sultne mager fikk den stor betydning i de fleste land. Indianernes nytelsesmiddel tobakk kom også til Europa med spanske oppdagelsesreisende og slo straks an. Bomull ble også et viktig produkt. I fant portugiseren Vasco da Gama den virkelige sjøveien til India, rundt Afrika. En ny handelsrute ble etablert, og prisen på pepper og andre asiatiske krydder falt dramatisk. Som et resultat av oppdagelsesreisene kom nye planter og planteprodukter til Europa, først til landene rundt Middelhavet. Den videre ferden mot nord til oss i Norge var lang og tok flere hundre år. Handelsmenn, sjømenn, militære og vandrende geseller bidro til å spre kunnskap om nyhetene. De nye varene kom først til byene og områder langs kysten der kontakten med utlandet var best. Og de som først ble kjent med de nye varene, var de som hadde penger, posisjon og kontakter ute i den store verden. Øverst: Bergen var lenge Norges største by og innfallsporten for de fleste utenlandske varer. Kobberstikk fra Pontoppidan: Norges Naturlige Historie, Nederst: Bomull transporteres på Ganges ned til Calcutta. De ferdige stoffene endte ofte opp i Europa. Under Den amerikanske borgerkrigen ( ) eksporterte India også mye råbomull til Storbrittania. 11

12 Kolonier og slavehandel Noen av de nye plantene ga oss helt nye matvaner, og de reddet mange liv. Men det var også planter som ga oss vaner som man etter hvert oppdaget hadde helseskadelig virkning. Enkelte planter ga produkter som endret våre sosiale omgangsformer, andre forandret klesdrakten vår. Her hjemme var det bare få mennesker som merket den prisen verden betalte for disse varene: kolonier, sykdommer, slaveri og undertrykkelse. Landene i Europa hadde delt den nye verden mellom seg. Spania og Portugal sikret seg store landområder etter pavelige dekreter. Storbritannia, Nederland og Frankrike sørget også for å få store kolonier. Norge var en brikke i dette spillet, som en del av tvillingrikene Danmark-Norge, og som sikret seg kolonier i Asia, Afrika og Karibia. På samme måte som de øvrige kolonimaktene bygget også vi fort i disse landene som fotfeste og sikkerhet. Fortene ble brukt til handel, noen av dem også til slavetrafikk. Koloniene skulle skaffe de nye varene til landene i Europa, og mange steder ble det anlagt plantasjer for å dyrke de ettertraktede varene. I store deler av verden ble jordbruket fullstendig endret. Den hvite mann overtok styringen, og bare de plantene som ga økonomisk fortjeneste, ble dyrket. Planter ble flyttet til nye verdensdeler, for eksempel kaffe fra Afrika til Amerika, sukker fra Asia til Amerika og poteter fra Sør-Amerika til Europa. Arbeidskraften skulle de innfødte sørge for, men i Amerika døde de ofte som fluer av nye sykdommer som europeerne brakte med seg. Afrikanske slaver ble løsningen. Slavehandel var ikke noe nytt. Araberne hadde lang erfaring med slavehandel og hadde etablerte handelsruter. Slavehandlere fra alle land hentet slavelaster i Vest-Afrika og tok dem med over til Karibia og Nord- og Sør-Amerika. Skipsrutene gikk i en trekant, fra Europa med stål og varer til markedene i Afrika, fra slavefortene i Afrika med slaver til koloniene i Amerika, og derfra med kolonivarer tilbake til Europa. Norsk-danske skip deltok sammen med skip fra de øvrige kolonimaktene i denne trafikken, og mange eventyrlystne unggutter fra Norge fikk hyre på disse båtene. Fra historiske dokumenter vet vi at det var en farefull ferd både for mannskap og slaver. Mange liv gikk tapt underveis. Vår lite kjente 12

13 Slavepike i lenker på et amerikansk maleri fra Slaveriet i USA ble ikke opphevet før i kolonihistorie som sukkerprodusenter i Karibia er over, men både i Karibia, Ghana og India finnes det ennå byggverk, handelsstasjoner og fort med nordiske navn som minner oss om vår kolonifortid. Et annet minne er språkene som snakkes i Karibia i dag, og det faktum at man flere steder kan bruke Euro som betalingsmiddel. En del landområder i Karibia er fortsatt en del av europeiske land som er medlemmer av EU! Ny mat og nye nytelser, skepsis og overtro Alle de seks plantene som denne boken handler om, var veletablerte som nyttevekster i de landene de kom fra. Flere hadde en 13

14 mange tusen år gammel historie som kulturplanter. Noen av dem var velkjente også i skrifter i sine hjemland, og det var bare for europeerne de var en nyhet. Enkelte andre planter har ingen eller liten skriftlig forhistorie. Den gangen som nå var man opptatt av helse. Både pepper og tobakk, og delvis også sukker og kaffe, ble først lansert som medisinplanter og ble i mange land solgt i offisinene, det vil si apotekene, og fikk sin plass i farmakopeene, legemiddelfortegnelsene. De ble nevnt som botemidler i mange legebøker, og mange av dem fortsatte å være en del av folkemedisinske kurer helt opp til i dag. Noen av plantene, som tobakk, skulle hjelpe mot utallige lidelser og var nærmest å anse som et universalmiddel av tidens legekyndige. Til mer daglig bruk var mottakelsen av de nye plantene og planteproduktene langt mer blandet. Folk våget ikke umiddelbart å kaste seg over dette som var så annerledes. Ofte var både enkeltmennesker og myndigheter skeptiske, og kirke og bibel hadde stor makt. Kaffe var en djevelsk drikk, så svart som den var, og ikke var den omtalt i Bibelen heller. Potet var også djevelsk siden den vokste under jorden, og dessuten kunne ikke en mann spise det som ikke en gang bikkja hans ville ha. Men kirken kunne også være en samarbeidspartner i «lanseringen» av nyheter. Prestenes kampanje for poteten ville nok kunnet fått en markedsføringspris i dag. Mer om den senere. Samfunnsendringer og endringer i dagliglivet De store oppdagelsesreisene og senere koloniene og handelsforbindelsene viste europeerne at det fantes mange overraskelser ute i de nye områdene. Mange ønsket å ha en bit av det nye og unike som kom til Europa med reisende av mange slag: merkelige dyr, planter, gjenstander og mennesker. Det ble et behov for å klassifisere og ordne alt det nye. Og ikke minst å spre kunnskap om det. Opplysningstiden på 1700-tallet og årene som fulgte, ble en intellektuell oppvåkingstid også i Skandinavia. Raritetskabinetter og etter hvert museer så dagens lys, vitenskapelige selskaper ble etablert, likeså universiteter og utdanningsinstitusjoner. Samtidig begynte mange 14

15 mennesker å se med kritiske øyne på etablerte samfunnsordninger, og arbeide for endringer. De relativt nyetablerte kafeene der folk møttes til en kopp kaffe og diskusjoner, spilte en betydelig rolle i de endringene som kom med den franske revolusjonen. Senere satte de også spor i vår nye grunnlov fra Eidsvoll i Da de nye produktene kom til Europa, var det ikke selvsagt at alle visste hvordan de skulle brukes. I de fleste landene ble det litt prøving og feiling. Vi har norske beretninger som forteller om situasjoner der det gikk riktig galt, som for eksempel at noen serverte stuing av de giftige bladene til potetplanten i stedet for av knollene. Det oppsto et behov for dyrkingsanvisninger og kokebøker. Både prester, andre offentlige tjenestemenn og enkelte forretningsmenn utga bøker som var tenkt som en hjelp for folk som ville dyrke poteter og tobakk, og servere poteter og andre eksotiske varer. På og 1800-tallet utkom de første dyrkingsanvisningene og kokebøkene på norsk. Kokebøkene fortalte hvordan de nye varene skulle tilberedes. De første som kom, var delvis basert på utenlandske kokebøker og var nærmest avskrifter. Det kom også norske kokebøker, etter hvert med flere og flere langreiste varer og ingredienser som kom til å prege vårt kosthold. Med de nye matvarene ble det også behov for butikker der man kunne kjøpe dem. Matvarebutikkene ble kalt kolonialbutikker, en understreking av at mange av varene opprinnelig kom fra koloniene. Der fant man de nye krydderne, sukker, sirup, mel, tørkede frukter, kaffe, te, tobakk, kakao og sjokolade, sago og semule, ris og mye annet godt fra fjerne land. Mange av disse varene har satt spor etter seg i vår tradisjonsmat, spesielt i alle godsakene vi har i vår julefeiring, som julekaker med eksotiske krydder, risgrøt, rosiner, dadler og fikener. Alle de nye varene forandret livet til mange mennesker i Europa. Enkelte fikk også stor betydning for samfunnsforholdene. Bare få varer kunne benyttes direkte etter import, slik som pepper. Et par andre, potet og tobakk, ble dyrket som jordbruksprodukter. Bøndene måtte legge om sin dyrkingspraksis, og mye måtte endres. Nye bygninger som potetkjellere og tørkehus for tobakk ble bygget. 15

16 Fabrikker og flukt fra landsbygda Mange varer måtte gjennom fabrikkprosesser før de kunne benyttes. Dette ble begynnelsen på en ny æra i det norske samfunnet. Fremsynte menn utnyttet den norske vannkraften og bygget fabrikker, ofte kalt møller. Den første industrien i Norge var et faktum. De som hadde vært ute og reist i handelsvirksomhet og på dannelsesreiser, brakte med seg ny kunnskap hjem og hadde et fortrinn. Det kom bomullsspinnerier og -veverier, kaffebrennerier, sukkerraffinerier, tobakksspinnerier, potetbrennerier og potetmelfabrikker. Fabrikkene lå i byene og hadde behov for arbeidskraft. Etter hvert ble de arbeidsplass for mange mennesker, og virket som en magnet på folk som levde under dårlige kår på landsbygda. Folk flyttet fra landet og inn til byen. Den industrielle revolusjonen og pengehusholdningen kom for fullt. Akerselva 1856 tegnet av Friedrich Loos. Her ved Vøienfossen begynte Oslos industriutvikling. Bygningene til Hjula veveri i bakgrunnen. Fra Chr. Tønsberg: Christiania med nærmeste omgivelser (1857). 16

17 Import og eksport av noen varer ( ). Vi øker forbruket av kaffe og sukker, mens det er en nedgang i bruken av tobakk og brennevin. Fra B. Morgenstierne: Norges økonomiske utvikling. Livet endret seg veldig hva vi spiste, hva vi drakk, og hva vi kledde oss i. For noen til det bedre. Forbruksvarer var ikke lenger bare hva naturen og gårdsdriften ga, men i tillegg det som kunne kjøpes for penger. Ikke alle var like begeistret for alt det nye som måtte importeres. Det røynet hardt på landets nasjonaløkonomi, og enkelte 17

18 syntes at vi burde kunne klare oss med norske varer. Visse stemmer syntes dog det burde gjøres et unntak for tobakken. Vi kan ikke klare oss uten dem! I krigstider var det krise. Napoleonskrigen medførte handelsblokade, og mange varer lot seg ikke skaffe. Under første og særskilt annen verdenskrig var det dels rasjonering og dels umulig å få importerte varer. Det forårsaket store savn i mange hjem, spesielt fordi mange norskproduserte varer også var mangelvare. Noen ble ganske sikkert reddet av poteten igjen, for den var det ikke mangel på. Verre var det med kaffen, sukkeret og tobakken for sivilbefolkningen. Hærsjefene gjorde det helt klart for sine regjeringer at skulle soldatene kunne gjøre jobben sin, det vil si krige, måtte de få sin tobakk! I noen år etter annen verdenskrig var mange varer fortsatt rasjonert. Pengene trengtes til oppbyggingen av landet. Senere har vi opplevd velstandstider med en flom av nye varer fra alle deler av verden. I dag kan vi i Norge kjøpe det meste som dyrkes et eller annet sted. Med skipsfart og flytransport har verden blitt et eneste stort marked. Våre butikker er fulle av langreiste, eksotiske varer. Mange av dem har inntatt en selvfølgelig rolle i våre liv. I denne nye økonomien er årstider og sesonger for frukter og grønnsaker fullstendig opphevet. Det er alltid sommer et eller annet sted i verden. Plantene flytter på seg Planter fra et land eller landområde forflyttet seg med folkevandringer, kolonidannelser og annet til nye deler av verden. Mange av plantene har endret naturen veldig i store områder. Dyrking av dem i større skala krevde sin pris i form av landskapsendringer, fra en vill natur til et kulturlandskap. Forskjellen fra i dag var at endringene gikk i et noe saktere tempo. Til tross for mangelen på kontrollorganer skjedde ingen store katastrofer med denne omfattende flyttingen av plantearter mellom verdensdelene. 18

19 I dag forbinder vi kaffe mer med Sør-Amerika enn med Afrika der planten stammer fra. Mange vil tro at tomater stammer fra Spania og appelsiner fra Israel, fordi disse to er store produsenter, men de kommer opprinnelig fra henholdsvis Amerika og Kina. Mange av plantene som ble oppdaget, var tilpasset tropiske og subtropisk klima, og kunne bare dyrkes der det var godt og varmt. Andre kom fra områder der det var kjøligere klima, oppe i høyden eller langt mot sør, og kunne tilpasse seg klimaet også på våre breddegrader. Hvorfor akkurat disse plantene? Noen vil kanskje lure på hvorfor vi ikke har tatt med andre planter i denne boken. Hvorfor er ikke appelsin med? Eller ris, eller hvete eller gulrøtter, løk, te, kautsjuk (gummi), kinin, kakao eller opium? Mange planter har en spennende forhistorie og har blitt viktige for oss. Men det har vært helt nødvendig å gjøre et utvalg siden vi ikke kan ta med alle. De seks plantene som er valgt, er sannsynligvis de, som sammen med kornsortene, har påvirket våre forfedre og oss selv mest. De har fått størst betydning for livsførselen her i vår del av verden. 19