Det grønne skiftet er i gang. Martin Kirkengen, IFE 25/2 2014

Transkript

1 Det grønne skiftet er i gang Martin Kirkengen, IFE 25/2 2014

2 Trenger vi et skifte?

3 Verden trenger mer energi! 1,200 EJ = Joule = ca kwh Konkurranse mot veldig modne teknologier i storskala! Business-as-usual: veksten vil komme i kullkraft!

4 FNs klimarapport RCP 2.6 RCP 8.5 Konsensusrapport det ALLE landene er enige om Beste scenario - 1 grader til, og null netto utslipp etter 2100 Verste scenario - 4,5 og ingen ende i sikte

5 Peak oil? Peak cheap oil? Stadig flere oljereserver tømmes Alternative oljekilder har høyere utvinningskostnad En smertegrense i verdensøkonomien rundt $/fat

6 Hva tillater økonomien? BNP sterkt korrelert til energibruk I-land med mye servicenæring tåler høyere pris enn råvareprodusenter Klar øvre grense for akseptabel energipris Verden trenger billig nok energi, ellers blir det økonomisk krise.

7 Hvordan ser løsningen(e) ut?

8 Et stort puslespill Men vi vet hva som må til! Sol Vind Vann Bio Avfall Sparing Småskala Storskala Lagret Transportert Ekstreme løsninger

9 Komplekse verdikjeder (sol/batteri/brenselcelle) Råmaterial Bearbeidet materiale Celler Moduler Energisystemer Målet: Moden industri med spesialister i alle ledd Norge (og IFE) er for små til å konkurrere i alle segmenter kan vi likevel være med på leken? Norge best i endene, men må ha kompetanse om midt-leddene!

10 Batterier i Skip Sterkt norsk cluster Norled fullelektrisk ferge Hybride skip Kranoperasjoner ++ Ekstreme sikkerhetskrav Rask tilbakebetalingstid Store investeringer SafeLiLife: Konsortium IFE, FFI, HiST, NTNU ABB, DNV, FMC, Rolls Royce, ZEM

11 PV på hustak Tyskland: 8 millioner husstander Norge: Hafslund har 5 plusskunder Markedshindre i Norge Lav strømpris Ingen konkurranse Ingen incentiver Potensiale for endring! ZEB Zero Emission Buildings Powerhouse-alliansen Byggeforskrifter++

12 Vøringsfossen Silisium en norsk spesialitet Elkem Solar Årdal Elkem Solar/Google Earth/SINTEF/NTNU

13 IFEs rolle Sentrifuge-reaktor Norsk kunde: Dynatec Ekstremt lavt energiforbruk Aktuell mot både solceller og batterier

14 Offshore vind - status Eksempel på installasjon: Sheringham Shoal Statoil og Statkraft operatørerer Bygget som på land - kranløft

15 IFEs rolle: Offshore vind Egenutviklet software 3DFloat Simuleringer og optimalisering NFR-prosjekt i samarbeid med Dr Techn Olav Olsen A/S Masseproduserbar betong-flyter for medium dyp Kan monteres på land og taues ut sparer kostnader til kranløft!

16 Hva gjør vi når vinden ikke blåser og solen ikke skinner? Time: brukes ofte, lite energi, lett å løse med batteri Sesong: brukes sjelden, mye energi, vanskelig å løse utenom Norge Hvor mye er det verdt å ha gasskraft som back-up hvem skal betale?

17 Lagring og mobilitet Effektivitet 3 0 lokale utslipp 2 Lav motorkostnad 1 Råstoffer 0 Lav tankkostnad Hydrogen Batteri Biodrivstoff Tetthet/kg Tetthet/l Ulike løsninger med ulike styrker (og modenhet)

18 Ulike oppgaver ulike løsninger Start/stopp Elektrisitet om bord Bykjøring Landeveiskjøring Innlands(-skjærs) båttrafikk Tungtransport Fly Interkontinental båttrafikk Batterier Hydrogen Biodrivstoff Nettbalansering time Balansere soltak- døgn Balansere vindkraft uke Balansere sesong Erstatte olje i materialproduksjon Vi trenger mange ulike løsninger, men vi trenger ikke alle i alle nisjer!

19 De reelle spørsmålene: Hvor går grensen for hva batteriet bør gjøre? Blir det nok billig biodrivstoff til fly, skip, lastebiler, busser? Hvordan kan vi hjelpe hydrogen ut av startgropa? Når blir disse teknologiene billigere enn fossilt drivstoff i ulike nisjer?

20 Hvorfor skjer det ikke umiddelbart?

21 Teknisk (til lav nok pris!): Noe som virker Nok energi Til riktig tidspunkt Transport-vennlig Samfunnsrelatert: First-mover disadvantage Mellom kunder, bedrifter og land Regulatoriske utfordringer Transaksjonskostnad Motkreftene Noen taper markeder! Hindringene

22 Kan vi klare det?

23 PV prisutvikling i storskala PV er allerede konkurransedyktig for sluttkunder i mange land Med fortsatt utvikling som antatt av IEA (konserativt) vil solcelle-strøm være billigste alternativ i de fleste markeder innen 2030 Det er ikke nok å være billigst må også ha råd til lagring!

24 PV prisutvikling i storskala IEA s antakelse Masseproduksjon gir prisfall Litt hikke i , mangel på rent silisium Primært utvikling av produksjonsteknologi, ikke solcelleteknologi!

25 Ny energiproduksjon i EU (2011) Kapasitet kwh! Sol (EU): ~1200 timer/år Vind (EU): ~2000 timer/år EWEA, EPIA

26 Konsekvenser for norsk gass 5 år siden: I år: Veksten i solceller truer lønnsomheten i gasskraft (I tillegg til billig kull ) Gasskrafteiere ikke så glade i sol

27 Hva blir neste skritt?

28 Konsekvenser for norsk gass I år: Om fem år: Sol Gass Kull Fortsatt vekst av solceller favoriserer gass over kull i baseload -området Gass(kraft)produsenter bør heie på fornybarbransjen! Kullkrafteiere ikke så glade i sol

29 Japan : 2 mill. hydrogenbiler i lønnsom drift innen 2025 Japan: Utrulling starter 2015, overskudd fra 2025

30 Brenselceller kostnadsutvikling USA Dept of Energy

31 Forutsetninger for å lykkes Fordeler til tidlig-aktører som har høy risiko Motvirker at fallende priser utsetter kjøp Reduserer tittelforsvarerens stordriftsfordel Unngå teknologinøytralitet ved ulik modenhet En ubrutt vei av stadig mer krevende trinn Solcelle på kalkulator, fyr, hytte, hustak, kraftverk Batteri i klokke, mobil, PC, bil, kjeller, kraftverk Hydrogen i industri, romferge, UPS, taxi, bil, båt, kraftverk Arbeidende kapital / krevende og kompetente kunder Båtindustri, EGE, Elkem, Statoil, Statkraft Like store midler til fornybar som til petroleum! Gjenta Statoil/Hydro/Saga denne gangen på fornybar!