Et magasin fra IOGT i NORGE - NR Kaldt øl til folket. Snart vin i butikk Travle dager i Bergen Time-out til forargelse ISSN

Transkript

1 accent Et magasin fra IOGT i NORGE - NR Kaldt øl til folket Snart vin i butikk Travle dager i Bergen Time-out til forargelse ISSN ?

2 accent Medlemsblad for IOGT i Norge Utgitt av: Akademisk fagforlag, Haugesund Redaktør: Eivind Jahren Valbergåsen 15, 4250 Kopervik Telefon: Mobil/sms: E-post: jahren@online.no Annonsesalg: Kåre Nesheim, tlf Grafisk produksjon: poppcorn design 241 Trykk: Haugesund Bok & Offset ISSN MILJØMERKET Trykksak Forsida: IOGTs økonomikonsulent Houda Zammali var en av seks kvinner som ble plukket ut til å møte Dronning Sonja da hun deltok i markering av kvinnedagen i regi av IMDi Integrerings- og mangfoldsdirektoratet. Les mer om markeringen på side 12/13. IOGT arbeider for at menneskene skal få et rikere, friere og mer meningsfylt liv. Bruken av rusgifter er en viktig hindring for det. Derfor motarbeider IOGT bruken av alkohol og narkotika, og alle medlemmene avstår fra slik bruk. 600 Av Eivind Jahren Ingen skal behøve å tvile på at vin i butikk blir, i alle fall starten på, den mest omfattende edruskapspolitiske reformen på svært mange år, kanskje siden 2. verdenskrig. Ingeborg Rossow og Geir Scott Brunborg ved Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS), skriver i en kronikk på aftenposten.no at vin i butikk vil øke tilgjengeligheten ved at det kan bli opptil 15 ganger så mange utsalgssteder som i dag. Tilgjengeligheten vil også øke ved at dagligvarebutikkene har 2-3 timer lengre åpningstid hver dag enn Vinmonopolet. Dessuten vil den voldsomme økningen i tilgjengeligheten kunne bidra til at blant annet alderskontrollen svekkes. Og endelig antar de to forskerne at de billigste vintypene vil bli vesentlig billigere «First Price rødvin». «Med vin i butikk kan vi derfor forvente at økt tilgjengelighet, svekket kontroll og billigere varer, vil bety høyere alkoholinntak og mer problemer, ikke minst i særlig sårbare grupper som ungdom og personer som allerede har et svært høyt alkoholkonsum» konkluderer de to forskerne. Kronikken er tilgjengelig på Skal nordmenn handle vin i dagligvarehandelen i framtida? I øyeblikket ser det ut til å skulle mye innsats til for å hindre det. (Foto: Wayne) Historien om en varslet katastrofe 9. sepember går vi til valg. Mye tyder på at det blir regjeringsskifte. Muligens med rent flertall av Høyre og Fremskrittspartiet, mest sannsynlig vil de måtte ha støtte fra Venstre og/eller Kristelig Folkeparti. Tre av disse fire partiene har lovt velgerne ulike former for oppmykning av Vinmonopolordningen. Pol i butikk I første omgang ser en kanskje for seg en ordning med pol i butikk i kommuner der det er lang til nærmeste ordinære pol. Men det er ikke vanskelig å forestille seg hva slags press det vil skape, både for få en tilsvarende løsning i nabobutikker og i andre kommuner. Derfra er ikke veien veldig lang til at vin blir en naturlig del av dagligvaresortimentet. Og med vin i dagligvarehandelen, er det lett å spå at Vinmonopolets dager er talte. Det vil være i tråd med FrPs ønsker. De vil ha både vin og brennevin ut i kolonialen. Ifølge Vinmonopolets nettsider bor 90 prosent av befolkningen i kommune med pol, og 95 prosent bor i en kommune med utsalg eller mindre enn 30 kilometer til pol i en annen kommune. Vinmonopolutsalg nummer 281 ble åpnet i mars i Lonevåg på Osterøy. Det er stadig mange kommuner som ønkser seg pol. Når en del fortsatt får tommelen ned for polutslag, er det i dag normalt fordi det antas å ikke være økonomisk drivverdig. Hva har partiene lovt? Høyres valgprogram som ble vedtatt å landsmøtet i begynnelsen av mai slår fast at «Manglende fysisk aktivitet og forbruket av sukker, fett, alkohol og tobakk fører til store belastninger for den enkelte og for samfunnet.» Like fullt vil partiet, under punktet om forenkling og mindre byråkrati tillate søndagsåpne butikker, innføre en ordning med vinmonopol i butikk i områder uten vinmonopolutsalg, tillate at Vinmonopolet har åpent alle dager det er tillatt å selge øl og tillate kommunene å ha alkoholsalg i butikk til klokka på hverdager og lørdager. Fremskrittspartiet har sitt landsmøte mens denne utgaven er i trykken. Fra tidligere har partiet følgende formuleringer på sin nettside: Redusere særavgifter på eksempelvis bil, alkohol, snus, tobakk og strøm Avvikle vinmonopolet og samle salg av øl, vin og sprit i dagligvarebutikken. Venstre vedtok på sitt landsmøte i april å gå inn for å forby de farligste helse- og miljøgiftige stoffene og bruke avgiftspoltikk for å stimulere til et sunnere kosthold, men samtidig: Tillate produsenter av alkoholholdige drikker å informere om produktene sine på egne internett-sider, tillate salg og servering av alkohol ved besøk i produksjonslokaler eller i tilknytning til disse, fjerne statlige begrensninger på åpnings- og skjenketider, og la slike begrensninger fastsettes av den enkelte commune og tillate salg av sterkøl og vin i dagligvarebutikker. KrF: Går ikke inn for noe av dette. Partiets vil etter landsmøtet i slutten av april blant annet endre alkoholloven for slik å redusere maksimal skjenketid fra kl til 02.00, at det ikke skal kunne gis salgsog skjenkebevilling når politiet har frarådet det, opprettholde et høyt avgiftsnivå på alkohol og tobakk og beholde Vinmonopolet som et viktig alkoholpolitisk virkemiddel for at det er tilstrekkelig antall utsalgssteder til at denne funksjonen kan ivaretas. Hva gjøres nå for å forhindre vin i butikk? Accent har utfordret IOGT, DNT, FMR, Juvente, Blå Kors og paraplyorganisasjonen Actis til å gjøre rede for hva de gjør for å hindre at ett av resultatene av høstens valg blir en gedigen økning av tilgjengeligheten til alkohol. Har organisasjonene noen strategi omkring dette? Er det planer om innsats som kan bli lagt merke til og kanskje ha politisk effekt? Eller vil en vente og se? Skal vi dømme etter responsen på accents forespørsel, vil denne reformen skje uten alt for mye motstand. Av de organisasjonene som ble tilskrevet på e-post, var det kun Blå Kors som svarte. Generalsekretær Jan Elverum skriver at organisasjonen ikke har noen strategi klar. - Vi kommer imidlertid til å gjøre en jobb her, men det er foreløpig ikke avklart hva. Siden sist-siden sist-siden sist Paradoksalt røykteppe Alf Ole Ask er Aftenpostens korrespondent i New York. I spalten «Verden nå» i A- magasinet, pekte han i slutten av april på et åpenbart paradoks ved at en snart kanskje må være over 21 år for å få kjøpe tobakk i New York, som Ask omtaler som forbudsbyen. New York var en av de første byene som innførte røykeforbud på restauranter og arbeidsplasser. Seinere ble forbudet utvidet til å gjelde offentlige steder. «Det skjer parallelt med at man flere steder i USA diskuterer en mer liberal holdning og til og med avkriminaliserer hasj og marihuana» skriver Ask. Drømte om gratis alkohol Om det var grunnen til at de kom til finalen i årets Eurovision Song Contest (Grand Prix), vet nyhetsbyrået Ritzau ikke noe om, men de greske deltakerne fikk i alle fall to sjanser i Malmø til å framføre sin «Alcohol is Free». Men sanger og låtskriver Ilias Kozas innrømte før finalen at han håpet at sangen ikke var god nok til å vinne det ville nemlig ikke det kriserammede landet ha råd til. Men han tilbakeviste at sangtittelen referer til den økonomiske krisen som har rammet Hellas. Det dreide seg om at alkohol kan være noe bra, som kan «hjelpe en å ta seg gjennom problemer». sosiale medier Mina Finstad 20 May Det er klart at når landet ditt er konkurs, er det fint om alkohol har blitt gratis. #Hellas #MGP Karma Sutra 11 May Unnskyld at jeg lukter som røyk og alkohol... Buksa og jakke mi har opplevde masse i det siste til å si det sånn #russetid Rebecca 10 May Valgkamp er som russetid. Bare uten alkohol, og med på #RSV13 Mohamed 28 er bare en gedigen konspirasjon startet av ungdom som ønsker en helvetes fest med alkohol, hasj,aktiv dødshjelp og prostitusjon Henning Warloe 23 Apr Bare mediefolk får alkohol på KrF sitt landsmøte. Så kan politikere se på at de driter seg ut, istedenfor omvendt Anita Lunde 18 Apr Legen min sa at alkohol forverret beinhinnebetennelsen min, så jeg måtte enten slutte å drikke eller drikke og ha vondt. Jeg byttet lege. Eivind 17 Apr Stadig færre butikker selger alkohol til mindreårige. Bra jobba av Juvente! :) Tore R. 16 Apr Jeg tror de fanatiske belieberne ganske enkelt mangler noe meningsfullt å fylle hverdagen med. Som f.eks. alkohol, dop og butikktyveri. Karen Anna 17 May Det at man som oftest blir mer akseptert av å drikke alkohol er så ufattelig tragisk. 17 May Många samtal till IOGT-NTO:s alkoholrådgivning idag. Kan det bero på kampanjen #fylllivet Ella Sjödin 13 May Är du vinballe eller ökenråtta? #fylllivet 2 accent nr accent nr

3 Av Hanne Cecilie Widnes Kaldt alkoholfritt øl gir kjøpmann Pinderud på Nordstrand i Oslo fornøyde kunder, mer salg og dermed økt lønnsomhet. (Foto: Hanne Cecilie Widnes) Kaldt null-øl gir fornøyde kunder Kjøpmann Tore Pinderud har et bredt utvalg av alkoholfritt øl i kjøleskap. Det gir ekstra kunder og mange positive tilbakemeldinger. - Jeg har liten plass i butikken og alkoholloven krever at jeg skiller det alkoholfrie ølet fra resten av ølet. Da var det like greit å sette det i kjøleskap, forklarer Pinderud som erfarer at løsningen gir positive effekter. - Jeg har fått veldig god respons på dette. Mange setter pris på å kunne ta med seg kaldt alkoholfritt øl hjem til middagen, forteller han Kiwi-butikken på Nordstrand i Oslo tilhører unntakene. De fleste dagligvarebutikker selger Munkholm og Aass Uten med romtemperatur. Pinderud mener at kjøleskapet øker salget. - Jeg selger nok mer av dette ølet fordi det står synlig og kaldt. Jeg har også flere kunder som forteller at de velger å ta turen innom meg nettopp for å få nedkjølt alkoholfritt øl. Hva sier loven? Til 3-3 Alkoholloven med merknad: På salgsstedet skal alkoholholdig drikk i gruppe 1 plasseres på en slik måte at den ikke kan forveksles med alkoholfri og alkoholsvak drikk. Det må foretas en vurdering i hvert enkelt tilfelle av om alkoholholdig drikk gruppe 1 fremstår/plasseres slik at den kan forveksles med alkoholsvak eller alkoholfri drikk. Pinderud forteller at det likevel er sjelden at ungdom eller unge kunder setter 0% på rullebåndet: - Alkoholfritt øl selger blant godt voksne. Unge voksne er vel i større grad ute etter alkoholen når de kjøper øl. Alkoholfritt duger som «kjørepils». At noe av det alkoholfrie ølet nå selges i bokser har bidratt til å heve statusen noe blant de yngre, mener han. Pinderud stort sett har samme prosentvise profitten på alkoholholdig som alkoholfritt øl. - Men alkoholfritt kjøpes ikke i samme mengder. Det sjeldnere at kundene plukker med seg flere six-packs av det alkoholfrie ølet, påpeker han. Den erfarne kjøpmannen mener det ville være et godt tiltak for å forebygge rusproblemer om flere butikker prioriterte å sette alkoholfritt øl på kjøl. - Vi kjøler jo ned det alkoholholdige ølet for å selge mest mulig av det. Vi burde kunne selge det alkoholfrie ølet samme måten. Plassering av alkoholholdig drikk gruppe 1 i samme kjøleskap/-hyller som lettøl/alkoholfritt øl, brus, juice, saftdrikker o.l. vil være i strid med 3-3 dersom de alkoholholdige produktene kan forveksles med alkoholfrie eller alkoholsvake produkter Ungdom stadig bedre enn sitt rykte Mange har en oppfatning av at ungdomsfylla er tiltakende. Det er så galt som det kan bli. Særlig blant ungdomsskoleelever, er situasjonen de siste åra blitt dramatisk bedre på de fleste områder. Av Eivind Jahren Mindre problemer med rus og røyt mer trøbbel med vanskelige tanker, kommer til syne i ungdomsundersøkelsene som nå gjennomføres over hele landet. Foto: dragon_fang Eksemplene i denne artikkelen er i hovedsak hentet fra den kommunen hvor jeg selv jobber, Karmøy. Men det er bare for å høyne presisjonsnivået. I mediene har jeg lest om tilsvarende gode resultater i blant annet Haugesund, Stavanger og Porsgrunn. Total er det mer enn 100 kommuner som i løpet av våren har gjennomført standardiserte ungdomsundersøkelser i regi av NOVA, Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring, og regionale kompetansesentre for rus. Undersøkelsene heter UngData og belyser en lang rekke ungdomsrelaterte temaer, som hjemmeforhold, fritidsinteresser, helse, trivsel. Og selvsagt alkohol, tobakk, snus og narkotika. Som regel omfatter undersøkelsen alle elevene i ungdomsskolen, i noen kommuner også i videregående skole. I Karmøy har vi gjennomført denne typen undersøkelser hvert annet år siden I løpet av denne perioden er andelen ungdomsskoleelever som oppgir at de aldri har røkt mer enn doblet. Andelen som aldri eller nesten aldri drikker alkohol har gått opp fra 65 til 89 prosent. Når det gjelder narkotika er antallet som har prøvd ulike stoffer så små at det her liten mening å sammenlikne over tid. Men ser vi på andelen som tror de kan skaffe hasj i løpet av et par dager, har den gått ned fra 23 til 16 prosent bare på de to siste åra. Bare seks av hundre svarer at de noen gang er blitt tilbudt hasj mot ni prosent i Dette er Karmøy, men talla er til forveksling lik de i nabokommunen Haugesund. Og skal vi tro omtaler i mediene fra Eigersund, Lillehammer, Drammen og Stavanger, så er utviklingen ganske lik over hele landet. Men om ungdommene sliter mindre med rus og røyk, er det mye som tyder på at en økende andel av dem sliter med vanskelige tanker. I Karmøy oppgir nesten en av fire at de har følt seg ulykkelige, triste eller deprimerte den siste uka og like mange at de har hatt søvnproblemer. En av fem plages av ensomhet og like mange oppfatter framtida som håpløs. En stor andel er lite fornøyd med utseendet sitt 35 prosent av guttene og 65 prosent av jentene. Mer informasjon om undersøkelsene og resultat fra enkeltundersøkelser og «landsgjennomsnittet» kan leses på NOVAs nettside: Hasjdebut skjer i fylla Norsk narkotikapolitiforening er bekymret for at mange ville ruse seg på narkotiska i russetida. - De fleste som prøver narkotika for første gang er påvirket av alkohol, sier professor Willy Pedersen til NRK. Han er forundret over at foreningen legger slik vekt på det illegale ved russens rusmiddelbruk: - Det er klart at det er alkoholen som er det tunge rusmiddelet. Tung og intens sosialisering til alkoholbruk er forbundet med skader, ulykker og vold, blant annet seksualisert vold. Samfunnet vårt har en tendens til å akseptere alkoholbruken, mens vi er mye mer redd for de illegale stoffene. Men de tinga som virkelig betyr store problemer for ungdomsgruppene er alkoholen. Forebyggende alko-app I En mobiltelefon-app som viser hvordan du blir av å drikke, er blitt en stor suksess og er lastet ned mer enn en halv million ganger, forteller BBC. Appen «Drinking Mirror» er utviklet i forbindelse med en statlig skotsk kampanje. Håpet er å få kvinner i alderen 31 til44 år til å endre holdninger til alkohol ved at de får se hvordan de kan bli seende ut. På den måten håper de å motvirke økt alkoholbruk som har resultert i at hver 30. dødsfall blant kvinner er alkoholrelatert. Hver tredje drikker mer enn de har godt av. Forebyggende alko-app II To apper for nettbrett skal gjøre det lettere for fagfolk å ta opp alkoholbruk som tema, melder Dagens Medisin. Det dreier seg om kartleggingsverktøyet AUDIT og Alkoholenhetskalkulatoren, to praktiske hjelpemidler som ansatte i hjelpeapparatet kan brukes for å samtale med personer om deres alkoholbruk, takket være Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (ROP) og ruskompetansesenteret KORUS-Øst. Appene inngår i nettressursen Snakkomrus.no. Verktøyene kan også brukes som selvhjelpsverktøy for personer som ønsker en tilbakemelding på sine alkoholvaner. Spillutviklere har hjulpet de to kompetansesentrene å utvikle appene, slik at de blir noe mer enn et kjedelig skjema. 4 accent nr accent nr

4 Størst på barnehager, men kan bli bedre Gjennom 25 år har FORUT bygget opp det største og best utviklede opplegget for formidling av informasjon om nord-sør-spørsmål for barnehager. I forbindelse med årsmøtet i slutten av april prøvde ansatte, eiere og styre å finne ut hvordan en kan bli enda bedre. Av eivind jahren IOGTs bistandsorganisasjon FORUT er landets største når deg gjelder informasjonstiltak i barnehager. I øyeblikket er det påmeldt 609 barnehager fra høsten, ambisjonen er , sa kampanje- og markedssjef Ingvar Midthun i sin innledning til et seminar om barneaksjonen i forbindelse med årsmøtet i slutten av april. I løpet av 25 år, har en million norske barn fått møte barn fra FORUTs prosjektland Omis fra Nepal, Indrani fra India, Vasana fra Sri Lanka, Yebo fra Sierra Leone og mange andre fram til at årets opplegg som dreier seg om landsbybarna i Bawatele i Malawi. For å hjelpe seg å tenke nytt, hadde FORUT invitert Marcela Bustos ved Høgskolen i Oslo og Akershus som utfordret organisasjonen på teoretiske betraktninger rundt etikk og verdiformidling til små barn. Hvilke historier forteller du om det å være annerledes? spurte FORUT er unik FORUTs program Rusmidler som utviklingshinder iverksettes av unike folk i en unik organisasjon! sa evaluator Cees Goos på bistandsorganisasjonens årsmøte i april. Cees Goos er en internasjonal størrelse på rusfeltet. Han har evaluert FORUTs «rus som utviklingshinder»- program (ADD) og konkluderer med at det er både effektivt og relevant. (Foto: Eivind Jahren) Av Eivind Jahren hun og pekte på at det kan være stor forskjell også mellom oss her i Norge (som underforstått skal være de som er «like»). Det er mye vi har en tendens til å ta for gitt. Det som er «vanlig» i Norge er kanskje ikke like vanlig alle steder, for eksempel at folk går i klasse med 30 andre barn på samme alder, at de har to foreldre (av ulikt kjønn) og så videre. Bustos knyttet sine betraktninger til tre teoretiske perspektiver: Postkolonialisme, kristisk multikulturalisme og hvithet. Hun mente at det er lettere å forholde seg til kolonialisering av landområder. Det blir vanskeligere å snakke om at vi kolonialiserer måten folk tenker på læringen om hva som er normalt og ikke, sa hun. Kanskje skal vi gå bort fra å være opptatt av hva som er så annerledes med de andre og heller se på hva som er så «normalt» med oss selv. «Hvithet» handler ikke nødvendigvis om å være hvit i huden, men å være i en majoritetsposisjon, i en maktposisjon hvor en har definisjonsmakt. Det medfører et ansvar som vi IOGTs bistandsorganisasjon FORUT har rus som hinder mot utvikling som ett av sine spisskompetanseområder. De siste månedene har Cees Goos vært engasjert for å foreta en ekstern evaluering av programmet Alcohol Drugs and Deveolopement (ADD). På FORUTs årsmøte i Oslo i slutten av april ga han deltakerne et foreløpig glimt fra både funn og konklusjoner. Det var ingen tvil om at Goos hadde latt seg imponere av innsatsen på dette feltet: - ADD er et unikt program utført av unike folk i en unik organisasjon, sa Goos og henviste særlig til at FORUT gjennom dette programmet makter å holde et engasjement på alle nivåer - lokalt i samarbeidslandene, nasjonalt både i den tredje verden og i Norge, regionalt og globalt gjennom blant annet påvirkning i Verdens helseorganisasjon, WHO. Internasjonal kapasitet Så sterk var anerkjennelsen som kom fram at en nesten skulle tro at den kom fra et styremedlem eller i alle fall en med langt og nært forhold til organisasjonen. Men så er ikke tilfelle, selv om Goos nok kjente til FORUT fra Marcela Bustos ved Høgskolen i Oslo utfordret styre, ansatte og eiere i FORUT på prinsipielle etiske perspektiver. (Foto: Eivind Jahren) før: Han har jobbet hele sitt voksne liv i rusfeltet, dels gjennom behandlingsapparatet i Nederland hvor han opprinnelig kommer fra, men i større grad fra WHO hvor han har vært både forsker og direktør for avdelingen som omfatter blant annet rusmiddelspørsmål. Goos var innom et par prosesser hvor FORUT gjennom ADD-programmet har bidratt aktivt. Det ene var å hjelpe Malawi til å få en nasjonal alkoholpolitikk. Det har gått bra lenge, men i det siste har industrien fått økt innflytelse over prosessen, og faren er stor for et tilbakeslag. Det andre var det han omtalte som et historisk øyeblikk, da hovedforsamlingen i WHO i 2010 diskuterte alkoholspørsmål i sin fulle bredde som en global helseutfordring. Motkrefter - Når noen oppnår noe, skapes det også motkrefter, sa Goos, og det er kraftige greier. Internasjonal alkoholindustri er så mektig at jeg overraskes hver eneste dag, sa han. Og nå mobiliserer de både i enkeltland som Malawi og globalt overfor blant annet WHO. Det innebærer at en nok må skaffe seg Kampanje- og markedssjef i FORUT, Ingvar Midthun: Brukerundersøkelse av barneaksjonen i 2012 viste at barnehagene var fornøyd med opplegget fordi den er nyttig i forhold til rammeplanen og at den skaper engasjement og kunnskap om solidaritet. (Foto: Eivind Jahren) ikke alltid er oss bevisst, påpekte Bustos som lurte på hvordan det er å være et barn som blir fortalt at vi har alt mens andre barn ikke har noen ting. For å få et innblikk i hvordan barneaksjonen virker i praksis i en barnehage, hadde FORUT invitert Espen Braseth Grøtan fra Sætre barnehage i Trondheim, som bruker barnehageopplegget helt ned til ettåringene. Sætre har flettet sammen miljøfokus med barneaksjonen, slik at det de sparer på å redusere strømforbruket går til et lokalsamfunn i Nepal, som på den måten har fått solcellepanel. De har også skapt begrepet «mørkedag» som FORUT har brakt videre til andre barnehager en dag i måneden skrur de av alle lys og alt som går på strøm, for på den måten å gjøre energibruk enkelt, konkret og begripelig for ungene. Seminaret dokumenterte at FORUT er både stor og god når det gjelder formidling av sine arbeidsområder til små barn. Men opplegget er hele tida avhengig av å utvikles videre og at det settes ut i livet av voksne som har omtanke for de etiske sidene av slik formidling. mektige allierte for å kunne ha suksess over tid, mente han og nevnte tidligere statsminister og WHO-direktør Gro Harlem Bruntland som eksempel på det nivået en kan trenge å trekke veksler på. Goos innrømmer at han, etter å lett grundig, også har funnet punkter hvor FORUT kan forbedre seg. De vil han trekke fram i evalueringsrapporten som organisasjonen får om kort tid. Men han konkluderer med at FORUT fyller sin funksjon og «gjør fantastisk arbeid»: Effektivt? Ja, relevant? Ja. FORUT IOGTs bistandsorganisasjon Fire hovedtilnærminger: Barnerettigheter Rus som utviklingshinder Kvinner og likestilling Krisehåndtering og rehabilitering Seks prosjektland: Sri Lanka, India, Nepal, Sierra Leone, Malawi, Zambia Økte reklamerestriksjoner i Finland I løpet av åvren skal den finske riksdagen ta stilling til forslag om ny alkoholreklamelovgiving. Den vil trolig føre til at utendørsreklamen blir forbudt og at tv-reklamen begrenses.. Arrangement med publikum skal unntas fra reklamebegrensningene. Det betyr at idrettssponsing ikke blir berørt, melder nosam.net. Unntak blir det også for barer og salgssteder, som fortsatt skal få reklamere for sine produkter utenfor sine lokaler. Går forslaget gjennom, vil det ikke bli vist alkoholreklame på tv før klokka 10 om kvelden. Tegneseriemarkedsføring Med tegneserier håper IOGTs svenske søsterorganisasjon både å bli mer kjent og utfordre «hvordan dagens alkoholnorm styrer». Vi ønsker at flere reflekterer over hvordan alkoholbruk begrenser både egen og andres frihet, forteller forbundsleder Anna Carlstedt. Håpet er bli gjenkjent med humor i stedet for med pekefinger, forteller kommunikasjonssjef Sofia Karlsson som har ansvar for kampanjen til sju millioner kroner. Gjennomgangsfigurer i tegneserine er Vinballen og Ökenrottan. Stripene skal publiseres hver uke i Aftonbladet og på nettstedet fyllivet.se. Selvsagt blir satsingen også kritisert, både for kostnadene, at tegneserien angivelig sementerer kjønnsroller og for at en har valgt et reklamebyrå som også laget reklame for et svensk ølmerke. Foreslår 05-grense De fleste amerikanske statene har promillegrense på 0,8. Nå forestår Det nasjonale transportsikkerhetsrådet (NTSB) at grensa settes ned til 0,5. Tusener av mennesker blir drept eller skadd hvert år av sjåfører som ikke fulle i juridisk forstand, skriver The New York Times. Totalt dør mennesker av alkoholrelaterte bilulykker i USA hvert år. NTSB har regnet ut at en med 0,8 i promille har 169 prosent større risiko for å bli involvert i en slik ulykke. The American Beverage Institute går mot senking av promillegrensa fordi det vil «kriminalisere fullstendig ansvarlig atferd», i følge en talsperson til samme avis. 6 accent nr accent nr

5 Elin Hammarberg og Sanna Waxin hadde rusfrie somre og gjorde seg mange erfaringer. Det er kanskje ikke slik alkoholrestriksjoner håndheves i dag. Bildet er fra New York på 1920-tallet. (Foto: Science Photo Library/Scanpix) Kart som viser de tørrlagte områdene i USA, her markert med rødt. (Kart: Wikimedia Commons) De siste månedene har vi fulgt den amerikanske tv-serien om forbudstida i USA. Den varte formelt fra 1920 til 1933, da det såkalte 18. grunnlovstillegget sto ved lag. Men mange steder i USA er forbudstida langt fra over. Egentlig savnet de ingenting. Visst kunne de kjenne et sug etter et glass vin til maten eller en kald drink på en uteservering i solen. Men det finnes mye bra alkoholfritt. Selve fylla savnet de aldri. Men de andre savnet at de drakk. Time-out til forargelse Men f rbudstida var ikke over Av Eivind Jahren De fleste av oss ser vel på USA som selve «frihetens forpost». Det framstår som nokså utenkelig at byer og til og med hele fylker «over there» skulle være alkoholfrie i vår tid. Men det er faktisk tilfelle, og det er ikke så rent få av dem heller. Dermed må vi ikke tilbake til The Volstead Act for å snakke om tilgangsbegrensninger på alkohol i USA. Det som skiller dagens situasjon fra situasjonen for 80 år siden, er at det nå først og fremst er omsetning som er forbudt alkoholbruk er som regel tillatt. Når vi på denne sida av Atlanteren (i likhet med svært mange amerikanere) oppfatter forbud mot å kjøpe og selge alkohol som noe rimelig fjernt for den amerikanske kulturen, har det å gjøre med at veldig mye amerikansk populærkultur blir til i de fuktigste delene av landet, forteller Hans Olav Fekjær i ei diskusjonsgruppe på nettet. Han minner også om at bildet av selve forbudet også for en stor del er fordreid. Mens den generelle oppfatningen synes å være at fordelene ved restriksjonene god og vel ble oppveid av økt kriminalitet og undergrunnsdrikking, minner Fekjær om at forbudet trolig sparte titusener av liv. Og på et betydelig antall steder spares det liv fortsatt. Da det føderale forbudet ble opphevet, fikk lokale myndigheter i mange stater anledning til å avgjøre spørsmål om alkoholtilgjengelighet. Det har ført til at det er alkoholfrie områder i minst 20 stater, ifølge wikipedia. Det kan være byer (town, cities, township ), kommuner eller deler av kommuner, inidanerreservater eller altså fylker (counties). Av kartet framgår de tørreste områdene av de røde markeringene. De gule er «delvis tørrlagte» og de blå er fuktige. Som vi ser, er de hissigste røde områdene i sør og øst. I Arkansas er halvparten av de 75 fylkene tørrlagt. 38 av fylkene i Kentucky er det samme. I Texas er det også store områder uten alkoholtilgang 22 av statens 254 fylker er helt tørre. Kansas var den staten som hadde forbud lengst helt til 1948, og fortsatt er 19 fylker tørrlagt. Ni byer i staten New York er alkoholfrie, like mange er det i Massachusetts, mens det er null alkohol å kjøpe i hele 37 av 565 kommuner i New Jersey. Det er ulike grunner til fortsatt tørrlegging i store dele av USA. Noe er nedarvede «rettigheter». South Holland i Illinois har vært en tørrlagt kommune siden den ble grunnlagt av reformerte nederlandske immigranter i Landsbyen Ephraim i Wisconsin har vært tørr siden grunnleggelsen i 1853 en tilstand som ble bekreftet i folkeavstemninger både i 1934 og Ikke så rent lite av dette er religion. Kvekere, metodister og mormonere beidrar til å holde alkoholkapitalen i sjakk. Kilde: Av Jan Tore Evensen 25-åringene Elin Hammarberg og Sanna Waxin har de to foregående somrene gjennomført hva de selv kaller et sosialt eksperiment: to edrue somre, der de bevisst har oppsøkt alle de stedene de pleier å dra til. De har oppdaget at alkohol er et veldig følelsesmessig tema. Særlig den første sommeren fikk de ekstremt mye negativ respons. De var på ingen måte forbedt på at folk skulle reagere på en beslutning de hadde tatt kun på egne vegne. Den andre sommeren var folk mer aksepterende, forteller de to. Vennene visste nå at de mente alvor første sommeren, så de lot dem være i fred på en annen måte. I ettertid har andre tatt kontakt og sagt at de vil gjøre det samme. Innstilling Alkohol hører med i de fleste sosiale sammenhenger. Hvorfor blir det sjelden stilt spørsmål ved. - Vi har også oppdaget at vi ikke har noen problemer med å ha det morsomt uten alkohol så lenge vi finner noe som kan erstatte den. Og så må man gå inn i det med rett innstilling, sier Sanna. For disse jentene er det musikk som er erstatningen det som får stemningen opp. Man må sørge for å ha noe mer spennende alkoholfritt i hånden enn et glass vann eller brus. Om du synes synd på deg selv fordi du ikke kan drikke alkohol, kan du ikke forvente at kvelden blir særlig bra, mener Sanna. Provoserte avholdsfolk Reaksjonene fra helårs-nykteristene har vært veldig forskjellige. De hadde virkelig ikke forventet at folk som ikke drakk ble akkurat like provosert som de som drakk. Noen mener nemlig det er helt galt av dem bare å gjøre dette for en periode. At de er hyklerske som sier at de kan ha det like kult uten alkohol, og på tross av det velger å drikke etter de tre månedene. Mens andre synes det er morsomt at de har løftet fram spørsmålene rundt alkohol på denne måten. Tanken var aldri at de skulle slutte å drikke alkohol, forteller jentene. De var nysgjerrige på eget forbruk, og på hvordan det ville være å gjøre de samme tingene som de alltid har gjort, på de samme stedene, med de samme menneskene uten alkohol. Vekker nysgjerrighet Jentene tror også at de blir møtt på en annen måte enn et medlem i en avholdsorganisasjon blir møtt. Det vanligste er at om man ikke drikker alkohol, så går man ikke i samme grad på de samme plassene eller gjør de samme tingene som de som drikker. Siden dette var ment å være en pause, var det heller ikke noe spørsmål for de to om de skulle begynne å drikke igjen. Men den intensive hetsen fra venner og bekjente, fikk dem til å begynne å lure på hvordan det hadde vært ikke å drikke i det helet att. Offer for gruppepress? Eksperimentet har også fått dem til å reflektere over hvordan gruppepresset fungerer. På bloggen sin skriver de: Det kan inte vara så att vi båda två är 25 år och faller för grupptryck? Eller? Blev vi så påverkade av allt och alla runt omkring oss att vi började dricka igen bara för drickandets skull? Høgst oklart. Det irriterer dem at de kan bare spekulere om det. De lurer på om alkoholen er viktig for dem på grunn av at det er så rotfestet i rutinene og vanene deres. Og det går så langt tilbake at de ikke tidligere har hatt behov for å forklare det noe nærmere. Kanskje har de gjennom disse rutinene og vanene ganske enkelt begynt å stole på alkoholen i alle sosiale sammenhenger, så den er blitt en selvfølge? - At det vi har gjort har fått andre til å stanse opp og tenke på sitt eget forbruk er veldig interessant - særlig fordi det aldri var tanken fra vår side, avslutter Elin. (Intervjuet har tidligere vært gjengitt i heftet «Alkoholfritt» som IOGT har gitt ut.) <Sitater fra bloggen:> - Man har ungefär tre timmar på sig om man vill feste alkoholfritt, sedan blir alla för fulla. - Folk ansåg att det inte fanns någon rimlig anledning när det vel var konstaterat att vi varken var gravida eller käkade pencilin. 8 accent nr accent nr

6 Elever på Åsane folkehøgskoles u-landslinje i fri utfoldelse på Sri Lanka i (Foto: Ketil Hofslett) U-landslinje legges ned Jordal begeistret Helge Jordal begeistret en fullsatt Nanset kirke med sin fremføring av «TerjeVigen» en lørdag i april. IOGT Larvik samarbeidet med kirken om denne kulturkvelden. Åsane folkehøgskole må legge ned sin u-landslinje fra kommende skoleår for å spare penger. I flere tiår har elevene ved IOGTs folkehøgskole, Åsane i Bergen, drevet frivillige humanitære hjelpeprosjekter i utlandet, i mange år har dette foregått gjennom en egen linje Internasjonalt Solidaritetsarbeid (ISA), eller u-landslinja som den også er blitt kalt. På denne måten har skolen bidratt til å skaffe og drive blant annet hjelpetiltak for psykisk utviklingshemmede i Bulgarsk Makedonia og rehabiliteringssenter for funksjonshemmede i Botswana. De siste åra har imidlertid u-landslinja samarbeidet med FORUT om prosjekter på Sri Lanka og deretter i India. På Sri Lanka bidro elevene til bygging av skole, ungdomssenter og tre landsbybibliotek. I Bangalore i India var de med på å bygge behandlingssenter for gatebarn i regi av FORUTs samarbeidspartner APSA (Association For Promoting Social Action). - Jeg har nettopp fått melding om nedleggelsen og er både overrasket og lei meg, sier generalsekretær i FORUT, Morten Lønstad. Jeg tror dette har vært et viktig tilbud for elevene samtidig som FOR- UT fikk profilert seg overfor nye ungdomsgrupper. FORUT har vært glad for samarbeidet og engasjementet, som både har vært inspirerende og positivt utfordrende for oss. Bakgrunnen for at u-landslinja legges ned fra kommende skoleår, er forverret økonomi som følge av redusert elevtilgang. Her er skuespilleren sammen med generalsekretær Cecilie Widnes. Med en innledning hvor han redegjorde for Henrik Ibsens idé bak det fantastiske eposet, satte han publikum tilbake i tid til Napoleonskrigene. Sult og hungersnød herjet i landet på grunn av den engelske flåtes blokade av Skagerrakskysten. En følelsesladet, men entusiastisk Jordal entret så scenen og fremførte de 43 versene med stor innlevelse. Mange i publikum fulgte nok med og husket sitt gamle norskpensum, men etter hvert som dramatikken økte med arrestasjon, fangenskap, sorg, hevn og forsoning ble man revet med i handlingen, og mangt et øye ble fuktig. Selv om dette er et kjent dikt for mange, er det et dikt som gjør noe med en når det blir fremført på en slik måte Forestillingen ble rammet inn med svingende gospelsang av koret KICK. Kveldens konferansier var generalsekretær i IOGT, Cecilie Widnes. luktedronningens bursdag Anita Aniksdal Luktedronningens bursdag Aktuell bok til samtaler om et vanskelig tema for barn. Luktedronningen er ei lita jente på 10 år som har hemmelige luktesnabler bare hun vet om. Når hun har det godt, krøller snablene seg godt bak ørene hennes og er nesten borte. Men fanger de opp lukten av alkohol i pusten til mamma, blir luktesnablene kjempestore... Bestill boken på tlf: eller mail: oddki@online.no 198,- Fritt tilsendt 10 accent nr accent nr

7 Norge skal bli blant de tre med høyest levealder Jovisst kan vi bygge stein på stein i Finnmark! IOGT i Karasjok har gjennom flere år utmerket seg med en flott innsats i Hvit jul-kampanjen. Sommerleir for barn har de også arrangert. I midten av mai ble det vervet åtte nye medlemmer og tenkt høyt om nye aktiviteter. Promillekjøring øker med forbruket Da det totale alkoholforbruket i Norge økte i andre halvdel av 1900-tallet, økte også omfanget av promillekjøring, viser en ny studie som alkoholforskerne Ingeborg Rossow og Thor Norström har publisert i tidsskriftet Addiction. Analysene viser at det er en sterk og statistisk signifikant sammenheng mellom befolkningens totale alkoholforbruk og promillekjøring. En økning på 1 prosent i forbruket av ren alkohol pr innbygger viste seg å gi to prosent mer promillekjøring i Norge. Tilsvarende mener forskerne at det er mulig å redusere promillekjøring ytterligere ved å redusere det totale alkoholforbruket. Det er viktig at folkehelsearbeid ikke bare blir et spørsmål om å få folk ut i skogen for å bevege seg mer. (Foto: BDS) Tekst/foto: Trond Aasland - Nå skal vi invitere våre nye medlemmer til treff. Jeg tror vi skal kunne bli enda mer aktive hvis vi bestemmer oss for å bygge stein på stein. Markering av den rusfrie dagen 8. juni og en FORUT-marsj er eksempler på aktivitet som bør kunne passe godt for oss, sier Olaug Eriksen, IOGTs leder i Karasjok. Hun er også opptatt av å kunne fortsette å arrangere sommerleirer for barn. - Karasjok er intet unntak når det gjelder rusproblemer, men det drives også mye godt forebyggende arbeid her. Stedet har pådratt seg et litt ufortjent dårlig rykte. Karasjok er og skal være et godt sted å vokse opp og bo. Også IOGT skal ha en rolle i dette, sier Olaug, opprinnelig fra Haugesund, og bosatt i Karasjok i godt over 30 år. hundre. - Det er så sin sak å kjøre skadefritt på veien. Skal du kjøre skadefritt utenfor veien, år etter år, så må du være edru! forklarer han. Mye mer enn et lite stykke Norge Finnmark et fylke som er større enn Danmark likner bare på seg selv i norsk målestokk. Folketallet er beskjedne , men mye av det som skjer i vårt nordligste fylke er viktig i nasjonal målestokk. Med nær innbyggere er Alta den kommunen som har sterkest vekst. Hammerfest, med sin rolle innenfor olje- og gassindustrien, har nå mer enn innbyggere og har hatt markant vekst de to siste tiårene. Idet vi svinger ut av Karasjok og setter kursen mot Alta, stiller to store elger seg opp i veikanten for å ta farvel. Litt lenger borti veien som unektelig er ganske lang - står en rev og vifter med haletippen; God tur tilbake til Alta! Selvsagt rusler også en og annen rein Overdoser oftest i bolig De fleste overdosene i Oslo i perioden skjedde på en bostedsadresse, ikke på åpen gate. Det viser en studie utført av en lang rekke forskere under ledelse av Linn Gersing i Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS). De fleste overdoseofrene var menn i 30-åra som døde av en blandingsoverdose der heroin inngikk. Blant undergruppene som utmerket seg var personer som nylig var løslatt fra fengsel eller utskrevet fra rusbehandlingsinstitusjon. Studien er publisert i Scandinavian Journal of Public Health, ifølge sirus.no. I slutten av april kunne regjeringa omsider legge fram sin lenge bebudede folkehelsemelding (Melding til Stortinget nr ). Dette er beskrivelsen av hvordan Norge skal bli ett av de tre landene med høyest levealder i verden og hvordan vi skal holde oss friske så lenge som mulig opp mot denne alderen. For å få til det, må en fremme helse i hele befolkningen. Meldinga er omfattende og gir mange gode beskrivelser. Den er ikke like sterk når det gjelder nye grep og ressurser til å utrette mer på feltet. Det synes å være stort fokus på snille virkemidler. I en uttalelse fra landsstyremøtet i april, gratulerte IOGT helseministeren med et godt redskap for mer forebyggende arbeid, som kan bidra til at det blir mindre behov for å reparere. «Folkehelsemeldinga viser at mange plager og lidelser i det moderne samfunnet kan forebygges, og at godt folkehelsearbeid gir befolkningen større evne til å holde ut de sykdommer og lidelser som vi ikke kan unngå.. Mange av dagens helseutfordringer er jo nettopp knyttet til hvordan vi innretter samfunnet og livene våre.» heter det i IOGTs uttalelse som spesielt trekker fram alkoholbruk som en risikofaktor for helsebelastning: «På verdensbasis regnes alkoholbruk som den tredje viktigste årsaken til sykdom og for tidlig død. Verdens helseorganisasjon har gjennomført grundige analyser for å finne ut dette, og har offentliggjort et stort materiale under tittelen Global Burden of Desease. Når det gjelder alkohol omfatter studien bare sykdom og dødsfall som skyldes eget alkoholbruk, som anslagsvis bidrar til minst 5,5 prosent av verdens sykdomsbyrde. Hvis man også skulle regne med den lidelse og skade som påføres andre, blir byrden enda vesentlig større. Også i Norge er alkohol årsak til en vesentlig del av sykdomsbyrden og fører til mange tapte leveår.» Det pekes videre på at det de siste åra er registrert en positiv utvikling for en rekke risiko- og årsaksfaktorer. I meldinga er det nevnt reduksjon i tobakksrøyking, redusert forbruk av mettet fett og transfett, lavere blodtrykksnivåer og lavere kolesterolnivåer i befolkningen. «Den samme gunstige utviklingen har vi ikke opplevd for alkohol, noe som burde påkalle ny og forsterket innsats på dette feltet. Alkoholrelaterte problemer er blant de helseutfordringene det er enklest å møte, gitt at vi har politisk mot til å ta i bruk upopulære virkemidler» skriver IOGT som mener det er uhyre viktig å bevare de restriktive tiltakene som har ført til at Norge, til tross for vår ekstraordinært høye kjøpekraft, har klart å dempe alkoholforbruket til det laveste nivået i Vest-Europa. «Men vi trenger å bli tydeligere i forhold til tid og sted for drikking, og særlig gjøre utelivet mindre alkoholisert og mer folkehelseorientert. Dette har støtte i brede lag av folket, og bør bli en tydelig strategi i folkehelsearbeidet!», heter det til slutt i IOGTs uttalelse til folkehelsemeldinga. Møtes i Karasjok: Marit (81) og Terry fra Kenya fant fort tonen da de møttes ved IOGTs stand på Coop. Kjent blant mange En dag med verving på Coop i Karasjok viste at IOGT er ukjent for ganske mange, men også kjent blant mange av bygdas fastboende og blant folk som har hatt et liv andre steder i nord. Noen forteller om gode minner og opplevelser. Jevnt over er det lett å komme i prat med folk, og mange har både en god kommentar og et vennlig smil å by på. Nils Erling Skoglund fra Valjok, en av de åtte som meldte seg inn denne dagen, forteller om et aktivt liv i inne på vidda gjennom mer enn et halvt år- En må være edru for å kunne kjøre skadefritt utenfor vei i mer enn 50 år, sa Nils Erling Skoglund (t.h.), da han meldte seg inn i IOGT. Her sammen med Harald Markussen. langs veien, men de aller fleste har for lengst satt kursen mot sommerbeitene ute ved kysten.- Det er viktig for IOGT å være en synlig aktør på mange av disse stedene, både de mindre og de større. Vi bør kunne gjøre mer også i Alta, sier Harald Markussen, og minner på at det ble vervet 12 nye medlemmer og en medspiller der. Regionstyret bør ha to tanker i hodet samtidig; både rekruttering og oppfølging, sier han. Krever narkolegalisering Narkotikaproblemene er så store at det er behov for endringer. Legalisering av cannabis, lavere straffer for annen narkotikatrafikk og økt satsing på behandling, er blant tiltaka som foreslås i en fersk rapport fra OAS, Organisasjonen av amerikanske stater. Det er godt nytt for mange latinamerikanske land, men tilsvarende dårlig for USA og det internasjonale samfunnet. Flere presidenter i sør- og mellomamerikanske stater har gått inn for å erstatte «krig mot narkotika» med en folkehelsestrategi. FN vil holde en større konferanse om narkotika i forbindelse med sin generalforsamling i 2016, etter initiativ fra Mexico, melder drugnews.nu. 12 accent nr accent nr

8 Av Sigfrid Hagerup Det kan være mange grunner til at unge faller fra på skolen. Stjørdalsjenta Melissa Foss Hammer (16) trivdes ikke så godt, og slet med å komme seg opp om morgenen. Men etter at hun begynte på dagtilbudet Meningsfull hverdag hos Solhaug Forebygging i Åsenfjord, har motivasjonen blitt en annen. - Du kom hit selv om du hadde fridag du, så vi måtte bare hente deg på stasjonen. Det må være et tegn på at du trives godt her, sier Espen Marius Jenssen, og ser bort på Melissa som nikker bekreftende. Solhaug blomstrer videre etter et år med IOGT som ny eier Melissa Foss Hammer (16) fra Stjørdal har fått opp både selvtilliten og motivasjonen etter at hun begynte på Meningsfull hverdag ved Solhaug Forebygging for et halvt års tid siden. Her fotografert sammen med pedagogisk ansvarlig Espen Marius Jenssen. (Foto: Sigfrid Hagerup) Melissa Foss Hammer fikk en ny hverdag etter at hun begynte på Solhaug. Nå er hun motivert for å begynne på videregående til høsten. Mestring er nøkkelen To dager i uka er hun fortsatt ungdomsskoleelev i Stjørdal, og tre dager arbeider hun på Solhaug. Og Melissa er ikke alene. I dag er det 15 brukere i tiltaket Meningsfylt hverdag - fra ungdomsskolealder og opp til 25 år - fra Levanger, Verdal og Stjørdal. Gjennom arbeidstrening med fokus på mestringsopplevelser, får mange unge tilbake troen på seg selv og følelsen av å være til nytte. - Tiltaket er i hovedsak tilpasset dem som har falt ut av skole eller arbeidsliv av en eller annen årsak. Noen trenger bare litt ekstra hjelp for å komme i gang. Solhaug har nå inngått avtale med Nav og Levanger kommune, som sikrer opptil 10 plasser i tiltaket. I tillegg har senteret fem praksisplasser for ungdomsskoleelever, sier daglig leder John Arne Jenssen. Kreativt i snekkerverkstedet På Solhaug starter dagen med felles frokost og tid til å prate og planlegge dagen. Noen jobber med lekser, noen lager mat, noen er i vaktmestertjeneste ved landstedet, og andre lager eksotiske gyngedyr i verkstedet som gyngekenguru, gyngegiraff og elefantgyng - i tillegg til den tradisjonelle gyngehesten. Blant mange andre aktiviteter på Solhaug. - Dette er artig å holde på med. Det betyr veldig mye å kunne være her på Solhaug, mener Inger Lise Hagen og Christan Lund som pusser gyngedyrene fine og glatte. Fra garasjeloftet hører vi banking. Der holder Robin Teigen, Liban Ali og arbeidsleder Björn Sylven på å legge gulv, tak og vegger. På Solhaug går teori og praksis hånd i hånd, og fagene knyttes ofte opp til arbeidsoppgaver. - Dette rommet skal vi bruke til kreativt arbeid og monteringsarbeid, forteller Robin. Ressursrike elever John Arne Jenssen er daglig leder ved Solhaug Forebyggingssenter og sønnen Espen Marius Inger Lise Hagen, Christian Lund og sløydlærer Per Morten Jenssen tryller fram både elefantgynger og giraffogynger i verkstedet. Helt genialt, sier Christian. (Foto: Sigfrid Hagerup) Jenssen er avdelingsleder og pedagogisk ansvarlig på den alternative skoleundervisningen. Tiltaket meningsfull hverdag er en god ressurs for leirstedet. Deltagerne bidrar med utvikling og vedlikehold av leirstedet. Her opplever man å være til nytte. I tillegg er det å lære seg nye ting meningsfullt i seg selv. Elever som faller fra på skolen kalles noen ganger ressurssvake, men det er helt feil. De som er her har mer ressurser, de har et stort energinivå. Her klarer de å utnytte den energien positivt, påpeker John Arne Jenssen. Og legger til: - Selvfølgelig handler det om å bli sett. Å komme på jobb og bli møtt av andre som setter pris på at du kommer. Opplevelse av mestring åpner dørene for videre utvikling. Nye eiere samme innhold Det er nå ti år siden John Arne Jenssen overtok Solhaug, som fram til høsten 2000 var Solhaug Solhaug Forebygging ble etablert etter at en gruppe frivillige kjøpte den nedlagte skolen i Åsenfjord i IOGT overtok virksomheten 1. januar 2012 Meningsfull hverdag er et tilbud for unge som faller utenfor, eller er i ferd med å falle utenfor skole- og arbeidsliv. De fleste brukerne er der tre dager i uka, men fra 1. mars er tilbudet utvidet til fem dager i uka for dem som har behov for det. I tillegg tilbyr Solhaug Landsted fasiliteter og masse aktivitetsmuligheter for leirskoler, konfirmantleirer og andre arrangementer. Det er et veldig populært sted som blir brukt av skoler fra hele Trøndelag året rundt. Espen Marius og John Arne Jenssen i Solhaug Forebygging ser lyst på framtida. (Foto: Sigfrid Hagerup) skole for elever fra Åsenfjord. Ideen var å lage et kreativt senter med fokus på rusforebygging. - Vi starta virksomheten med klubbvirksomhet for barn og unge. Etter hvert tok vi oppfølgingsoppdrag for barnevern og hjelpeapparat. Etter hvert ble drifta utvidet til leirskole og dagtilbud for ungdom og drop outs. På Solhaug sier man : kompromissløst for barn og unge Senteret bærer også preg av dette. Her finnes alt av spennende aktivitetsmuligheter, og alt som gjøres er basert på rusforebyggingsideen. Etter ti års drift var virksomheten blitt så stor at vi følte behov for en organisatorisk tilhørighet. Det var viktig for oss å sikre fremtidig drift og gjøre oss mindre sårbare. IOGT satte en betingelse for oss, og det var at vi fortsatte det fruktbare rusforebyggingsarbeidet videre. I tillegg har IOGT og Odd Kjell Ingvaldsen bidratt med mye oppfølging og faglig innspill, forteller Jenssen videre. Får storby-støtte «Hurra for 16. mai!» utbryter regionkonsulent og prosjektleder for Enestående familier, Trude Sletteberg på facebook. Dagens gladmelding var at Enestående familier i Bergen hadde fått kroner av de statlige storbymidlene. Og det var toppen på ei ganske overbevisende kransekake: Enestående familier i Sandefjord har fått ,-, gruppa i Halden har fått ,- og Skien har fått ,-, jubler prosjektlederen, som ikke gir noen forklaring på hva som berettiger storbymidler til de nevnte tettstedene. Men pengene kommer i alle fall garantert godt med Tidsbilder fra Notodden «Midtbø har absolutt status som pionér» kan vi lese i Knut Jordheims dyptpløyende praktbok «Tidsbilder» som nylig er utkommet i forbindelse med at Notodden i år feirer 100 år som bykommune. I et av bokas kapitler er IOGT og det lokale edruskapsarbeidet gitt bred plass. Læreren Arent Midtbø ( ) trekkes fram for sin innsats for studiearbeidet, blant annet som initiativtaler til den landsomfattende Samnemnda for studiearbeid. Det organiserte edruskapsarbeidet i det som i 1913 skulle bli byen Notodden hadde utspring i Lærerskolen rundt århundreskiftet. Det var ikke uvanlig at to av tre avgangsstudenter fikk utstedt «kort», så de kunne ta overgang til lokalt IOGT-arbeid på sitt neste arbeidssted. Hans Helgesen fra Notodden led et knapt nederlag da han på Det norske Arbeiderpartis landsmøte i 1911 fremmet forslag om forbud mot salg og skjenking av alkohol, men forslaget fikk flertall allerede året etter! IOGT-huset omtales som byens beste forsamlingslokale gjennom mange tiår. Liker ikkje nynorsk vin I mai kunne vinimportøren Excellars lansere den første nynorske kvitvinen med god hjelp av Arne Hjeltnes. Tilsvarande raud variant kom i haust, melder Framtida.no. Det liker Juvente i Sunnhordland, Petter Wilhelmsen dårleg: Eg reagerer på at ein kjendisvin, som får så mykje merksemd rundt seg, blir omtalt som ein matvin, fordi eg er redd det kan normalisera nytta av vin til mat, og skape ei slags samfunnsaksept overfor alkohol til mat, seier Petter. RIVERSOURCE ringvald@start.no 14 accent nr accent nr

9 Tre-fire travle dager i Bergen august arrangeres IOGTs landsmøte på Åsane folkehøgskole i Bergen. Sakspapirene er presentert, programmet er klart og representanter er forhåpentligvis valgt. Det som skulle blitt hovedsaken, nemlig sammenslåing med DNT, blir det ikke noe av etter at DNT traff seg fra forhandlingene. Temaet hva IOGT skal være i framtida er like viktig for det. Det dreier seg om samfunnsoppdraget som også har vært ute til høring i organisasjonen. I tillegg skal det vedtas både en langtidsplan og en arbeidsplan, så det skal ikke skorte på muligheter for å tenke framover på landsmøtet. Og de som reiser til Bergen skal belage seg på travle dager. Og det er god grunn til å regne en dag ekstra: Torsdag ettermiddag, 15. august, starter en nemlig opp med markering på Torgalmenningen i Bergen sentrum. Da blir det også rituelt møte, for dem som synes det er en naturlig del av et landsmøte. Les resten av programmet på neste side. For deg som liker en koselig lokalbank med god kundeservice og rask betjening JOHNNY ÅREKOL johnny@tinnbank.no Det svinger Ut over de mer organisasjonsmessige sakene, vil sikkert møtet med baskettballstjerna og ungdomsarbeideren Marco Elsafadi fredag kveld bli et høydepunkt for mange. Han opptrer sammen med artisten Marthe Valle som også er mor til hans barn. Lørdagskvelden er satt av til mer «tradisjonell kultur» med Dag Arnesen og Marianne Juvik Sæbø som vi kjenner fra tidligere landsmøter. De kommer på scena sammen med skolens egen rektor, Bjørn Berentsen og IOGTeren Svein Børge Haugbergs «Bergen band». Dette blir en kveld det vil svinge av. ARNE REIERSEN arne@tinnbank.no Vi tilbyr alt innen lån, sparing og forsikring! Ring oss for avtale eller kom innom i våre trivelige lokaler i Strandgata 150 Fattigdom, forebygging og søknader Før landsmøteforhandlingene starter med åpningstale av leder Helge Kolstad fredag ettermiddag, er landsmøtet godt i gang med Før lunsj blir deltakerne invitert til å delta i ett av to parallelle seminarer: Ett om rus og fattigdom og ett om forebyggingserfaringer fra Sverige og fra IOGTs bistandsorganisasjon FORUT. Begge seminarene dreier seg om hvordan en kan jobbe med dette i IOGT. Etter lunsj er det to parallelle kurs igjen nå om søknadsskriving og politiske markeringer i mediene. 100 representanter Dersom landsmøtet er fulltallig, skal forsamlingen bestå av 100 representanter for områder og regioner. Regionene stiller likt med tre representanter hver. Områdene tildeles representasjon i forhold til medlemstall fra 0 til 8. Vestfold har flest, mens det er fem områder som ikke har rett til noen representasjon. I tillegg til de lokale representantene, har landsstyremedlemmene stemmerett. Sentralstyret medlemmer kan ikke stemme over egne meldinger og i valg. Alle medlemmer av IOGT, Juvente og Juba har i utgangspunktet talerett på landsmøtet. RAGNHILD GLOPPEN ragnhild@tinnbank.no Tre lovendringsforslag Bedre kontroll med bevilgninger, avvikling av områdene og frivillig regionsordning er tema for tre innsendte lovforslag. Roar Holm mener en bør sikre IOGTs oppsparte midler bedre ved å kreve at alle større bevilgninger må godkjennes av regionstyret og at gaver til formål utenfor IOGT, Juvente, Juba og FORUT også må godkjennes av sentralstyret. Dette forslaget får landsstyret tilslutning. Det får ikke forslaget om å avskaffe områdeinndelingen, slik IOGT Lambertseter foreslår. Landsstyret mener imidlertid det er behov for å gå gjennom organisasjonsstrukturen på nytt. Å bare fjerne et organisasjonsledd uten å drøfte hvordan arbeidsfordeling og kommunikasjon mellom nivåene i organisasjonen bør være, løser kanskje problemer noen steder, men skaper nye problemer andre steder, mener landsstyret, som har foreslått en utredning om dette i arbeidsplanen. IOGT Karmøy ønsker at regionordningen bør være frivillig. «Vi opplever at vi kan bruke en tredjedel av budsjettet vårt for å delta på regionens årsmøte», heter det i begrunnelsen, der det tas til orde for å opprette et regionalt samarbeidsorgan som har en løsere og mer fleksibel form. Heller ikke dette forslaget får drahjelp av landsstyret, men vil la det gå inn i den samme utredningen som er varslet når det gjelder områdene. I tillegg til lovendringene, er det fremmet fem andre forslag. IOGT Lørenskog vil kartongvinen til livs. IOGT Concordia mener på vegne av flere avdelinger i Oslo/Akershus at det er for mange organisasjonsledd i IOGT og vil ha en revisjon av strukturen. IOGT i Hedmark og Oppland ønsker noe av det samme når de foreslår at sentralstyret får i oppdrag å vurdere nedleggelse av områdeleddet. Roar Olsen foreslår at det oppnevnes et eget utvalg for kunnskapsformidling. Og IOGT Oppegård ser behov for en IOGT-kampanje mot vold i nære relasjoner. Landsstyret støtter i hovedsak at disse temaene tas inn i arbeidsplanene framover. Alle landsmøtesakene er presentert på IOGTs nettsider på adressen Der kan en også lese «samfunnsoppdraget» som tidligere er gitt bred omtale her i Accent. I forlengelsen av samfunnsoppdraget er det også utarbeidet forslag til en tiårsplan for IOGT. Den kan leses på samme sted. Vil bli synligere og viktigere Landsstyret mener IOGT har to klare mål i den kommende landsmøteperioden: Bli mer synlig og bli en viktigere premissleverandør i rusdebatten. I arbeidsplanen forsøker landsstyret å materialisere noen av de store ambisjonene som framkommer i «samfunnsoppdraget» og den tilhørende ti-årsplanen. Her er noen konkrete oppgaver som ledelsen håper å få utført i toårsperioden som kommer: Ønsket er at IOGT skal bli en av Norges viktigste ruspolitiske organisasjoner. Det skal skje blant annet ved å bygge opp et politisk nettverk og være mer med i aktuelle debatter i mediene. Hvert år skal det finne sted minst 50 politiske aktiviteter i IOGT-regi. Videre skal organisasjonen bidra til at flere setter spørsmålstegn ved den rollen alkohol spiller i vår kultur og at det blir enklere å velge alkoholfritt. På forebyggingssida satser IOGT på trygge opplevelsesarenaer og støtte til foreldre i oppdragerrollen. En ambisjon på det internasjonale området er å verve 50 FORUT-fadder i året. På det sosiale området skal en fortsatt drive prosjekter som hjelper ungdom å komme videre i skole og jobb, gjennom blant annet Solhaug Rusforebyggingssenter og Møteplassen. En vil også se på hvordan IOGT-eiendommene kan utnyttes bedre i det sosiale arbeidet. For å hjelpe russkadde tilbake til samfunnet, vil en starte nye grupper sammen med Familieklubbene og opprette flere Sammen om nøden-sentre. Det er også tanker om å utvikle et behandlingstilbud til rusbelastede personer med minoritetsbakgrunn. Medlemstallet skal fortsatt økes 1500 personer skal verves hvert år. For å utnytte organisasjonens ressurser bedre, skal arbeidsdeling og kommunikasjon, herunder struktur, utredes. Det er også ønskelig å styrke administrasjonen med to stillinger til organisasjonsutvikling og politisk arbeid. For at IOGT skal framstå som en moderne og attraktiv organisasjon skal profilen klargjøres. Gjennom en bred og inkluderende prosess er det håp om å finne fram til et nytt navn som bedre kommuniserer «hvem vi er». Dette skal fremmes for neste landsmøte, dersom det er grunnlag for det. 100-åring inviterte losjen Edel Hagen, Kari Solheim på besøk hos 100-åringen Jenny Weum (til venstre), 100-åring en Jenny Weum har over 70 års medlemsskap i IOGT. Nylig inviterte medlemmene i losje Rechabs Minde hjem til seg i sin egen to-værelses leilighet på Lambertseter i Oslo. Mange vil huske Jenny Weum - alltid tilstede på samlinger i IOGT-regi og trofast medlem av KASA (Kvinnenes Aksjonskomite for Sosialt Arbeid). Hun ville aldri være i forgrunnen, men alltid med en hjelpende hånd i festkomitene. Klar i hodet, men ustø på beina. Siden hun ikke kunne komme på losjemøte, inviterte hun like godt losjen hjem til seg. - Vi var 14 tilstede, og Jenny stortrivdes. Det var meget vellykket, og vi kommer gjerne igjen. Vi har planer om nytt besøk til høsten, forteller losjens leder, Edel Hagen. IOGT i Bergen feiret våren 15. mai inviterte IOGT Bergen til sin tradisjonelle vårfest. 40 personer ville gjerne være med. Leder Leif Molvik ønsket velkommen og Eli Nygaard ledet an gjennom kvelden på sin vanlige ledige og lune måte. Godtemplarkoret, Bergen satte stemningen med vårsanger i to økter. For korets medlemmer var dette en spesielt følelsesladet kveld. Koret, som ble stiftet i 1925, har nemlig besluttet å legge ned mens de enda er på topp. John Samsonsen og Agnes Jacobsen ga uttrykk for følelsene i forbindelse med noen glimt tilbake i korets historie. Elsa Mæland leste dikt og Per Alsaker høstet latter med en av sine morsomme bergenshistorier. Sammen med Kristen Øgaard han tonefølge til de mange allsangene. 16 accent nr accent nr

10 Venstre, Vinmonopolet og valget Ennå er det vel igjen noen som husker den tida da mange fra Venstre, ikke bare avholdsfolk, gikk inn for en restriktiv alkoholpolitikk. Nå er det tydeligvis blitt annerledes. Accents alfabet Av Jon Vidar, Notodden Statlig styring I Accent nr. 2/2013 leste jeg at Juventes skoleprosjekt Fristil skal legges ned. Det kan naturligvis være lov å ha den holdningen at det skal være lærerne som skal stå for rusforebyggingen i skolen. AV Aage Wiik På Venstres landsmøte 14. april blei det programfesta å gå inn for at sterkøl og vin kan selges i dagligvarebutikker. Den samme dagen kom det fram at Høyre og Fremskrittspartiet kan være enige i dette framstøtet. I en leder i nett-utgaven til Dagsavisen 15. april står det: Dermed sender Venstre en torpedo mot Vinmonopolet. Folk vil neppe gå på polet hvis de får vin der de kjøper dagligvarene sine. Med andre ord: det er stor sannsynlighet for at ordninga med vinmonopol kan bli avvikla hvis Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet til sammen oppnår flertall ved kommende stortingsvalg. Dette må være ei valgkamp-sak for de som vil at det fortsatt skal føres en restriktiv alkoholpolitikk her i landet. Et håp kan det jo være at Venstre ikke vil oppnå å få inn representanter på Stortinget ved valget til høsten. Kanskje kan det også være en liten mulighet for at Høyre vil besinne seg i denne saka. Avholdsfolk og andre som ikke ønsker liberalisering av alkoholpolitikken, må stå fram i debatter og f.eks. sende leserbrev til lokalaviser før stortingsvalget til høsten. Vin i butikk betyr mer vold og flere dødsfall Det er politiske partier som i Norge foreslår at vinsalget flyttes fra Vinmonopolets 300 utsalg til ca dagligvarebutikker. Cannabis er felles begrep for noen av de mest kjente narkotiske stoffene som er i bruk her i landet hasj og marihuana. I tillegg omfatter det cannabisolje, men det er lite i bruk her til lands. Felles for cannabis-stoffene, er at de kommer fra den indiske hampplanta cannabis sativa. Planta er lett gjenkjennelig med sine takkete blad. Mens hasj lages av plantas sevje, produseres marihuana av toppskuddene. Det mest vanlige er at stoffet røykes ved at selve hasjklumpen antennes i hasjpiper som kan ha mange utførelser, eller at det smuldres sammen med tobakk og røykes i sigaretter. Da får en i seg det virksomme stoffet som heter THC delta-9-tetrahydrocannabinol. Konsentrasjonen av dette virkestoffet avgjør C for cannabis styrken på stoffet, litt tilsvarende alkoholprosenten i øl, vin og brennevin. En annen ting som alkohol og hasj har felles, er at virkningen i stor grad er tillært, det vil si at stoffet gir mye av de opplevelsene en er blitt fortalt at vil komme. En som røyker hasj første gang uten å ha noen slike fortellinger, vil sannsynligvis mest føle kvalme og eventuelt svimmelhet. De som vet hvordan de skal tolke rusen, opplever gjerne å bli avslappet, pratsomme og at sanseinntrykkene forsterkes. Latterkick er vanlig hos ungdommer som har røyka hasj. Det er i dag stor uenighet om hva slags skader og risiko hasjbruk fører med seg. En kan med stor grad av sikkerhet slå fast at omfattende bruk av stoffet bidrar til utvikling av psykiske vansker, så som depresjon, konsentrasjonsproblemer, redusert kontroll over bruken og også til manglende motivasjon for normale aktiviteter og oppgaver, så som skolegang. Det er også vanlig å tenke at hasj fungerer som inngang til andre ulovlige stoffer. Særlig i USA er bruken av cannabis i medisinsk øyemed blitt utbredt. Flere stater har åpnet for såkalt «medical marihuana», men mange oppfatter det bare som et skritt på veien til en liberalisering eller legalisering. Da vet vi at det skjer med svært varierende interesse og resultat fra skole til skole. Den samme motforestilling kan man komme med i forbindelse med Fristil - opplegget.? Uansett - det er noe som skurrer når Utdanningsdirektoratet og Helsedirektoratet etter 40 år plutselig finner ut at Fristil ikke lenger skal få statlig støtte. Etter hvert har den så meget lovpriste frivilligheten blitt stadig mer slavebundet av statlige tilskudd.- Gjør dere ikke slik vi sier så får dere ikke penger. Dagens Næringsliv tok tak i problematikken i en lederartikkel 13. mai: staten lager regler, utøver makt og fordeler penger. Staten finansierer de fleste frivillige organisasjoner og det meste av kulturlivet. Jeg husker Norges Godtemplar Ungdomsforbund i sin tid fikk problemer på grunn av sitt ganske radikale fredsprogram. Det gikk så langt at en stortingsrepresentant fra Høyre stilte spørsmål til justisminister Jens Haugland om en ungdomsorganisasjon som motarbeidet forsvaret skulle få støtte fra staten. Justisministeren var helt klar i sitt svar. Statlig styring av meninger skulle ikke forekomme. Holdningene synes å være anderledes nå. Dagens Næringsliv skriver at journalistisk graving på statens regning bør komme fra noen som vil undersøke hvordan statlig støtte påvirker den undersøkende journalistikken. Prosjektet bør starte med å se på hvordan de frivillige organisasjonene innretter virksomheten slik at den kvalifiserer til statlig støtte. Penger er makt også når de kommer fra staten. Det er en spennende problemstilling Dagens Næringsliv her tar opp. Når en organisasjon skal drive rusforebyggende arbeid kan det lett bli slik at tiltak kan komme på tvers av statlige interesser. Skal da tiltaket, enten det drives innen skolene eller på andre arenaer, avvises som uønskelig? Skal frivilligheten tvinges til å tilpasse seg den største maktkonsentrasjonen i landet - staten? Av IOGT Larvik ved Roar Olsen Hva betyr det for folkehelsen? En internasjonal forskergruppe fra Berkeley i California, har undersøkt hva som sannsynligvis vil skje i Sverige, om dette gjennomføres der. Deres konklusjon er et estimat på at alkoholforbruket vil øke med 30 prosent. Hvis dette estimatet overføres til Norge, noe det er grunn til å tro kan sammenlignes, så viser dette følgende: 30 prosent økt alkoholforbruk kan få 750 nye alkoholrelaterte dødsfall flere tilfeller av vold og mishandling. Og trolig en økning på 8 millioner flere sykefraværsdager. I tillegg kommer flere titusener med barn til å vokse opp i familier med alkoholmisbruk. Det er også sannsynlig at behovet for behandlingssteder for rusavhengige vil øke betydelig. Norsk alkoholpolitikk har vært et stort frihets- og solidaritetsprosjekt, som har beskyttet mange, både barn og voksne, fra fyll, vold og dødsfall. Vi har en politikk som har laget noen fornuftige begrensninger som vi alle kan leve med. Vi har et av de laveste alkoholforbruk i Europa, som gir færre skader enn i mange europeiske land. Men vi har nok med problemer med fyll og vold i Norge. Vi trenger ikke mer av det! La oss fortsatt ha en politikk som begrenser skadevirkningene med alkohol og gir oss best mulig folkehelse! Det er til fellesskapets beste MØTEPLASSEN: Eidesvik Invest AS Offshore ASA Støtt MA i arbeidet for en rusfri trafikk BLI MEDLEM - Kontakt oss på Tlf accent nr accent nr

11 Avsender: IOGT, Torggata 1, 0181 Oslo B Kontakt IOGT: Henvendelser vedrørende medlemskap, adresse-endringer mv. sendes til adressen over, eller på telefon til Utfordringen Får du tak i kaldt øl? I forslaget til arbeidsplan for skal IOGT kjempe for at det blir lettere å velge alkoholfritt både et alkoholfritt liv og alkoholfrie drikkevarer når en måtte føle for det. (Foto: Hanne Cecilie Widnes) De færreste drikker varmt øl. I dette nummeret av Accent kunne du lese om kjøpmann Tore Pinderud på Nordstrand i Oslo som har fått positive tilbakemeldinger på at han kjøler ned også det alkoholfrie ølet. I mange butikker er det kun pilsen som får stå i kjøleskap. Flere grunner er nevnt noen skylder på lovverket, andre på bryggeriene som eier kjøleskapa. Uansett er det tenkelig at de alkoholfrie variantene ble litt mer populære og litt oftere ble valgt for avkjøling på en varm sommerdag, hvis de kunne hentes fra kjøleskap. Hvordan er det der du bor? Sjekk de butikkene hvor du pleier å handle tilbyr de nedkjølt alkoholfritt øl? Send en rapport, gjerne med et bilde og kanskje en kommentar. Etterspør kaldt alkoholfritt øl hva slags svar får du? Er dette en tapt kamp eller noe som IOGT bør kunne bidra til å fremme flere steder i landet? Eller er det rett og slett et ledd i å fremme øldrikking og dermed alkoholtradisjonen? Si din mening! Send dine tanker og erfaringer til jahren@online.no, så følger vi opp her i Accent.