Vold i nære relasjoner
|
|
- Børge Øverland
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Vold i nære relasjoner Tidlig Inn, Evenskjær,
2 Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress og selvmordsforebygging Etablert i 2006 Utfører oppgaver på oppdrag fra Helsedirektoratet (og UNN, Klinikk Psykisk helse og rus) Et av fem sentre i Norge Bistår hele tjenesteapparatet på temaene: Flyktningehelse og tvungen migrasjon Vold, seksuelle overgrep, traumer Selvmordsforebygging Telefon:
3 Formålet med dagen Målgruppe: Jordmødre, helsesøstre og fastleger, samt andre som møter gravide og småbarnsforeldre Mål: Forebygge at det ufødte barn påføres varige skader som følge av vold, og at barn vokser opp med vold Læringsmål: Få grunnleggende kunnskap om hva vold er og hva vold fører til Kunne differensiere ulike alvorlighetsgrader av vold, og vurdere hva som må bringes videre Hva håndteres her og nå av deg Få handlingskompetanse til å snakke om vold, avdekke vold og håndtere kjennskap til vold
4 Disposisjon for dagen Vold Konsekvensen av vold Lunsj Kartlegging av vold med øvelse Risiko og ressurskartlegging med øvelse Oppsummering
5 Refleksjon Tenk tilbake på alle de menneskene du har møtt i forbindelse med ditt arbeid. Hvilke personer tror du ble utsatt vold? Hvis du kan huske noen du tror var utsatt for vold: Hvilke tanker og følelser fra møtet sitter du igjen med i dag? Ville du gjort noe annerledes?
6 Definisjon av vold Vold er enhver handling rettet mot en annen person som gjennom at denne handlingen skader, smerter, skremmer eller krenker, får denne personen til å gjøre noe mot sin vilje eller slutte å gjøre noe den vil. (Isdal, 2000) Vold er forsettlig bruk av, eller trussel om bruk av, fysisk makt eller tvang rettet mot en selv, andre enkeltpersoner, eller en gruppe (WHO)
7 Grunnleggende inndeling av vold Fysisk vold Psykisk vold Seksuell vold Latent vold
8 Vold i ulike perspektiv
9 Partnervold Like mange menn (16,3 %) som kvinner (14,4 %) rapporterte mindre alvorlig partnervold noen gang i livet (kløpet, klort, lugget eller slått med flat hånd). Flere kvinner (8,2 %) enn menn (1,9 %) hadde vært utsatt for alvorlig vold fra partner (sparket, tatt kvelertak på, banket opp). To tredjedeler av både kvinner og menn som var utsatt for alvorlig vold fra partner var også utsatt for kontrollerende atferd fra partner. (NKVTS, 2014)
10 Fysisk vold fra foresatte Ved års alder: En av ti rapporterte at de hadde vart utsatt for noen form for fysisk vold fra foresatte (9,6 %). Ingen kjønnsforskjell. Flertallet hadde vart utsatt for kun mindre alvorlig vold (7,8 %). Av de som hadde opplevd alvorlig fysisk vold fra foresatte, hadde 4 av 5 opplevd dette flere ganger (83,3 %), og de aller fleste hadde opplevde mindre alvorlig fysisk vold i tillegg (94,4 %). Både mor og far utøvde volden mot barn, men menn var oftere utøvere enn kvinner. 1 av 5 voldsutsatte barn hadde blitt utsatt fra begge foreldrene. Av de som hadde vært utsatt for fysisk vold fra foresatte, hadde de fleste opplevd dette første gang i barnehage- eller småskolealder (NKVTS, 2015)
11 Andre typer vold Ved års alder: Psykisk vold Totalt 6,6 % rapporterte om psykologisk vold fra foresatte. Betydelig flere jenter enn gutter rapporterte om psykologisk vold (10,0 % versus 3,3 %). Vold mellom foreldre/foresatte Vel 3 % av ungdommene hadde sett eller hørt foresatte bruke vold mot hverandre. Det var flere jenter enn gutter som rapporterte vold mellom foresatte. Omsorgssvikt Til sammen var det 8,5 % som rapporterte om en eller flere typer omsorgssvikt. Forekomsten var lik for jenter og gutter. (NKVTS, 2015)
12 Omfang av vold mot gravide Ca 1 av 25 gravide er utsatt for vold Da gruppen som opplevde vold under graviditeten ble spurt om vold i løpet av livet, svarte: 24 % at partner hadde brukt kniv eller annen form for våpen 41 % at partner hadde tatt kvelertak 48 % at partner hadde banket hodet mot en gjenstand eller mot en vegg. 71% at partner hadde slått med knyttet hånd, en hard gjenstand eller sparket Dataene kan ikke vise om de nevnte formene for vold skjedde under graviditeten (Haaland, Clausen og Schei, 2005)
13 Vold i svangerskapet Sårbare grupper: yngre kvinner, kvinner med lav inntekt, lavere utdanning enn VGS, kvinner uten fast partner Kvinner utsatt for vold, opplever som regel at volden blir sjeldnere eller mindre alvorlig under graviditeten - Noen studier peker i retning av at volden i stedet blir mer psykisk Ca 25 % av voldsutsatte kvinner opplever i løpet av svangerskapet: Hyppigere vold Mer alvorlig vold (Tailleu og Brownridge, 2010) Det er registrert at opp mot 50% av kvinner med rusproblemer har vært utsatt for vold i svangerskapet (Per Øystein Steinsvåg, 2012)
14 Voldtekt i nære relasjoner Norge: ca 6 % har opplevd å bli utsatt for voldtekt eller forsøk på voldtekt fra partner eller eks-partner Ca 2/3 deler av de som har vært utsatt for seksuell vold har også vært utsatt for annen vold (Pape og Stefansen, 2004) Generelt: ca. 5% av alle graviditeter er resultat av voldtekt Graviditet etter voldtekt gir høyere sannsynlighet for dødfødsler og spontanabort Kvinner som blir gravide som følge av voldtekt har oftere: gonore, klamydia, trikomonasinfeksjon, bakteriell vaginose, og blødninger under svangerskapet (McFarlane, 2007)
15 Vold i «kjernefamilien» Ofte flere utsatte og utøvere Far utøver vold mot mor Far utøver vold mot barna Mor kan være utsatt fra far og utøver mot barn Mor kan også være utøver mot far og barn Barn utøvere mot foreldre Vold mellom søsken Volden kommer ut et annet sted enn den går inn (Isdal)
16 Avmakt og vold under graviditet Han føler seg avvist/sjalu - mindre oppmerksomhet Han føler usikkerhet og avmakt i forbindelse med ny livssituasjon, økt ansvar, dårligere økonomi Han er usikker på om det er hans barn Han er avhengig av partner, må ha kontroll, og kan ikke kontrollere barnet og kroppen hennes Svangerskapet betyr mer kontakt med hjelpeapparat og økt risiko for avdekking (Tailleu og Brownridge, 2010) Ingen enkeltforklaring på hvorfor menn utøver vold
17 Konsekvenser av vold
18 Vold før/under svangerskapet samvarierer med Stress Røyking og alkoholinntak under graviditeten Provosert abort Prematur vannavgang Blødninger gjennom graviditeten Føtomaternelle blødninger Spontanabort Premature fødsler Dødfødsler (Tailleu og Brownridge, 2010) Vold mot gravide er mer vanlig enn komplikasjoner som for eksempel svangerskapsforgiftning eller svangerskapsdiabetes (Shah & Shah, 2010)
19 Konsekvenser av vold under svangerskapet Økt risiko for lav fødselsvekt Tall fra USA: Gravide kvinner som blir innlagt på sykehus etter et registrert vold; I snitt har barnet 163 gram redusert vekt (Aizer, 2011) Vold kan påvirke fosterets hjerneutvikling Kan føre til misdannelser hos fosteret Kan føre til bruddskader hos fosteret (Ashfield, N.S.W. : Dept. of Community Services, 2003; Mezey et al., 2004)
20 Vold, det ufødte og det nyfødte barnet Barn utsatt for vold har høyere dødelighet, både under fødsel, i nyfødtperioden og senere i barndommen Barn utsatt for vold har oftere dårlig immunsystem (Shah & Shah, 2010) Barn av gravide utsatt for vold ligger ofte under vektkurven inntil seks måneder etter fødselen. Etter dette er det et skille mellom de som fortsatt lever med vold, og de som ikke gjør det (McFarlane, 2007) Kvinner som blir utsatt for mishandling har 2,5 ganger høyere sannsynlighet for å være deprimert (Dunn og Oths, 2004, som ref i Tailleu og Brownridge, 2010).
21 Vanlige reaksjoner på å bli utsatt for vold Mors reaksjoner rett etter hendelsen: Sterk redsel, angst Gråt Sinne Muskelspenninger/ skjelvinger (også svært kraftige) Lammelse og/eller opplevelse av å være «på siden av seg selv» Avmakt Forvirring
22 Reaksjoner på å bli utsatt for vold Mors reaksjoner over tid: Selvbebreidelse, skyldfølelse og skam Tvil på egen mestringsevne og redusert selvbilde Påtrengende minner eller flashbacks Unngåelsesatferd Sosial isolasjon Vedvarende angst og årvåkenhet Følelsesmessige svingninger, eller avflatning Søvnvansker Konsentrasjonsvansker Hukommelsesvansker Kroppslige reaksjoner som for eksempellhodepine og magesmerter Kan gi betydelig nedsatt funksjonsevne
23 Vold mot mor er et angrep på mors omsorgsevne Philip Lange/ScanStockPhoto
24 Trygghet og tilknytning Vi fødes med egenskaper designet for kontakt Alle barn knytter seg til sine omsorgsgivere, uavhengig av hvordan de blir behandlet dette kalles tilknytning Er et grunnleggende biologisk behov i seg selv, men bidrar også til å dekke andre omsorgsbehov, inkludert beskyttelse Tidlige samspill inneholder grunnleggende brikker for evnen til å ha relasjoner senere Barn som vokser opp med vold i familien kan påføres tilknytningstraumer, relasjonstraumer og/eller utviklingstraumer Sammensatte traumer kalles komplekse traumer
25 Vold ødelegger trygghet og tilknytning Barn kan ikke regulere seg selv (affektregulering), men lærer dette gjennom samspill (samregulering) Når barnets betydningsfulle andre er dysregulert eller den som påfører traumer, lærer ikke barnet å regulere seg selv Skremte og skremmende omsorgspersoner ødelegger tilknytning Vold i familien = frykt uten løsning Organiseringen av hjernen forstyrres Barnet kan komme i kronisk over- eller underaktivering Det er en sterk sammenheng mellom vold, forstyrrelser i tilknytning og senere psykiske vansker Retraumatisering: Mange barn med alvorlige tilknytningsforstyrrelser blir utsatt for traumer seinere i oppveksten
26 Konsekvenser over tid Tidlig død Sykdommer, og sosiale problemer Tilegnelse av risikofylt helseatferd Sosiale, emosjonelle og kognitive forstyrrelser Forstyrret nevral utvikling Negative barndomsopplevelser
27 Resiliens hos barn Beskyttelse Individ Nettverk Samfunn Belastning Alder Varighet Hyppighet Alvorlighet
28 Kartlegging av voldsutsatthet
29 Handlingskompetanse Vi må samtale om vold og vi må spørre om vold Samtaler om vold og kartlegging av voldsutsatthet Øvelser i samtaler om vold Utvikle rutine på kartlegging av voldutsatthet Risiko- og ressurskartlegging Vurdering: Er kvinnen og/eller barna hennes i fare? Vi må vite hva vi kan tilby av hjelp og sikkerhet om vi avdekker vold Ikke stå alene med de vanskelige vurderingene Sørg for videre henvisning og oppfølging, ikke stå alene Dokumentasjon i journal
30 Kartlegging av voldsutsatthet Kartlegg voldsutsatthet hos alle gravide og hos spedbarnsmødre både: I svangerskapsomsorgen På helsestasjonen Kartlegging av voldsutsatthet gjøres i individuelle samtaler, der kun kvinnen er tilstede
31 Kartlegging av voldsutsatthet Ved å spørre direkte om vold og ta opp vold som tema, kan vi få innsikt i noe som ellers ville vært lukket. Å avdekke vold er første steg i å forebygge voldens skadelige konsekvenser. «det er forebyggende for barnet i magen.» Jordmor i NKVTS rapport, 2009
32 Kartlegging av voldsutsatthet Hva kan hindre oss i å kartlegge vold? Terskler hos helsearbeideren mot å ta opp temaet vold Terskler hos pasienten mot å fortelle (sum litt sammen, to og to)
33 Utfordringer i kartleggingen Mors behov for å holde volden skjult: Redsel Egen sikkerhet Barnas sikkerhet Overdreven tro på endring Resignasjon Skam og skyld Isolasjon Nettverk Ressurser Bekymring for fars situasjon Negative erfaringer med hjelpeapparatet Kulturelle forskjeller
34 Kartlegging av voldsutsatthet Hva kan gjøre det lettere å kartlegge vold? Trening på å samtale om vold på en konkrete og direkte måte Trening på konkrete og standardiserte spørsmål om voldutsatthet Våre initiativ Tilrettelagte forhold Standardisert tilnærming (O Reilly et al, 2010; Taillieu og Brownridge, 2010)
35 Støtteark i kartleggingsarbeidet og åpning for videre samtale Er det noe i livet og/eller i din livssituasjon som bekymrer deg og som du tenker kan være skadelig/uheldig for deg eller for barnet ditt? Alle som får oppfølging fra oss får utdelt denne brosjyren har dere sett denne tidligere? Si litt om hva dere tenker om denne brosjyren. Vi vet at omtrent 4 % av gravide blir utsatt for alvorlig fysisk vold. I tillegg vet vi at det er mange fler som er utsatt for psykisk vold. Og vi tenker det er viktig å forebygge de skadene som vold medfører. Derfor har vi dette som tema. Åpne opp for videre samtale
36 Kartlegging av voldsutsatthet Hender det noen gang at du er redd i eget hjem? Er du redd for partneren din, eller noen andre? Blir du noen gang ydmyket av partneren din? Nedverdiger han deg offentlig, eller hindrer han deg i å møte venner eller å gjøre ting du ønsker? Har du i løpet av det siste året blitt slått, sparket eller på andre måter blitt fysisk angrepet av noen? Hvis ja; av hvem? Hvor mange ganger? Hvilke skader?
37 Kartlegging av voldsutsatthet Dersom ja på noen av spørsmålene over: Har du, siden du ble gravid, blitt slått, sparket eller på andre måter blitt angrepet fysisk av noen? Hvis ja; av hvem? Hvor mange ganger? Hvilke skader? Har noen i løpet av det siste året gjort noe seksuelt mot deg som du ikke ønsket? Hvis ja; hvem?
38 Kartlegging av voldsutsatthet Tilleggsspørsmål til de som svarer bekreftende tidligere: Har noen i løpet av det siste året gjort deg bekymret for tryggheten til barna dine? Hvis ja; hvem?
39 Samtale om vold Dersom noe oppstår slik at man ikke får mulighet til å kartlegge voldsutsatthet individuelt, kan man samtale om vold og voldens konsekvenser med begge foreldre tilstede Veiledning til foreldre : - Vi vet at ganske mange barn utsettes for vold. Vi vet også at de som utsettes er i risiko for å utvikle læringsvansker, uro, konsentrasjonsvansker, etc. Slik som vi kjenner forskningen i dag, så vet vi at barn som er vitne til vold utvikler de samme skadene som de som er direkte utsatt. For å forebygge dette snakker vi med alle de som kommer til oss om vold. Åpne opp for videre samtale
40 Praktiske øvelser i å kartlegge voldsutsatthet
41 Risiko- og ressurskartlegging
42 Risiko- og ressurskartlegging Risiko og ressurskartlegging er det hjelperen gjør for å finne ut hvor farlig vold kvinnen lever med, og hva kvinnen kan gjøre for å beskytte seg mot pågående vold og unngå ny vold Hjelperen og kvinnen arbeider sammen om kvinnens sikkerhet
43 Risiko- og ressurskartlegging Når kvinnen eller barn er voldsutsatt: Ta det hun forteller alvorlig også når hun selv ikke gjør det Tro på henne Vær klar på unntak fra taushetsplikten Tenk sikkerhet og trygghet for henne og barna
44 Risiko- og ressurskartlegging - Hjelpespørsmål Er det andre i ditt nettverk som kjenner til at du/barna utsettes for vold? Har du venner eller familie i nærheten som du kan ta kontakt med i vanskelige situasjoner? Har du tidligere tatt kontakt med familie, venner eller andre (politi, krisesenter, barnevern, overgrepsmottak eller lignende) for hjelp? Er det farlig for deg eller barna om mannen din finner ut at du snakker med meg? Har volden vært økende den senere tid? Finnes det våpen i huset?
45 Vurdering: Er kvinnen og/eller barna hennes i fare? Utløses avvergelsesplikten jf straffeloven 139? Pålegger oss å avverge visse grove forbrytelser: - Eksempel: drap, familievold, seksuelle overgrep - særlig mot barn og grovere tilfeller av vold Avvergelsesplikten tilsidesetter enhver form for lovbestemt taushetsplikt Avvergeplikten er overholdt ved at man gir melding til rette myndighet - normalt politiet
46 Vurdering: Er barn i fare? Utløses avvergelsesplikten jf. kjønnslemlestelsesloven 2? Plikt til å avverge kjønnslemlestelse (flere handlingsalternativ) Har du kjennskap til eller grunn til å tro at barnet har søsken som er kjønnslemlestet?
47 Vurdering: Er kvinnen og/eller barna hennes i fare? Utløses opplysningsplikten til barnevernet jf Barnevernloven 6-4? (finnes også i): Helsepersonelloven 33 Familievernkontorloven 10 Barnehageloven 22 Opplysningsplikten gjelder ikke det ufødt barn. Her meldes det eventuelt til den kommunal helse- og omsorgstjenesten (jf helsepersonelloven 32)
48 Risiko- og ressurskartlegging Drøft sammen med henne hva hun eventuelt kan gjøre for å beskytte seg mot ytterligere vold Hvordan kan jeg kontakte deg dersom jeg vil snakke med deg?
49 Ikke stå alene med vanskelige vurderinger Søk veiledning hos kollegaer og leder Søk veiledning hos barnevernet Drøft situasjonen anonymt, og spør om dette utløser meldeplikt/avvergelsesplikt Søk veiledning hos tverrfaglig konsultasjonsteam (barnehuset) Her kan vanskelige saker drøftes anonymt Søk veiledning hos politiet Drøft situasjonen anonymt. Spør om dette utløser avvergelsesplikt
50 Sørg for videre henvisning og oppfølging, ikke stå alene Drøft sammen med kvinnen ulike alternativer Sørg for at du og kvinnen har oversikt over lokale ressurser: Fastlege Helsestasjon Politi (familievoldskoordinator) Krisesenter Barnevern NAV RVTS Familievernkontor Overgrepsmottak BUP DPS (akutteam) Lokale konsultasjonsteam Brøset sinnemestring Alternativ Til Vold Flyktningetjenesten Vurder behov for tolk
51 Dokumentasjon i journal I kvinnens journal med nøyaktige detaljer Med pasientens egne ord Med fotografier (dersom det finnes skader og hvis hun samtykker)
52 Referanser Adverse childhood experiences- study. Aizer, A. (2011). Poverty, Violence, and Health: The Impact of Domestic Violence During Pregnancy on Newborn Health. Journal of Human Resources, 46, Askeland, I.R., Lømo, B., Strandmoen, J.-F., Heir, T. og Tjersland, O.A. Kjennetegn hos menn som har oppsøkt Alternativ til vold (ATV) for vold i nære relasjoner. NKVTS, Rapport Campbell, J., Garcia-Moreno, C. og Sharps, P. (2004). Abuse during pregnancy in industrialized and developing countries. Violence Against Women, 10, Chambliss, L. (2008). Intimate Partner Violence and its Implication for Pregnancy. Clinical Obstetrics & Gynecology, 51, Domestic Violence and its impact on childrens development. (2002). Ashfield, N.S.W.: Dept. of Community Services, Lastet fra:
53 Referanser Haaland, T., Clausen, S.-E. og Schei, B. (2005). Vold i parforhold ulike perspektiver. Resultater fra den første landsdekkende undersøkelsen i Norge. NIBR Rapport-2005:3. Harris, T. (2013). Companion animal abuse. The Unrecognized Component of Family Violence. Foredrag på San Diego konferansen, Hentet fra: Helsedirektoratet (2011). Forebygging av kjønnslemlestelse: Tilbud om samtale og frivillig underlivsundersøkelse. Veileder IS Oslo. Hjemdal, O.K. og Engnes, K. (2009). Å spørre om vold ved svangerskapskontroll. Rapport fra et forsjøksprosjekt i fire kommuner. NKVTS-rapport, Isdal, P. (2000). Meningen med volden.. Oslo: Kommuneforlaget.
54 Referanser Isdal, P. (2012). Indre avmakt og misbruk av ytre makt. Forelesning under konferansen «Forståelse-Håndtering-Ivaretakelse» i regi av Kirkens ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep, Hentet fra: Johnson, M.P. og Ferraro, K.J. (2000). Research on Domestic Violence in the 1990s: Making distinctions. Journal of Marriage and Family, 62, Lillevik, O.G. og Salamonsen, J. (2012). Regionalt ressurssenter om vold traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Nord. Maconochie N, Doyle P, Prior S, Simmons R. Risk factors for first trimester miscarriage: Results from a UK-population-based case control study. BJOG, 114, Martin, S.L., Macy, R.J., Sullivan, K., og Magee, M.L. (2007). Pregnancy-associated violent death: The role of intimate partner violence. Trauma, Violence and Abuse, 8,
55 Referanser McFarlane J, Parker B, Soeken K, Bullock L. (1992). Assessing for abuse during pregnancy: Severity and frequency of injuries and associated entry into prenatal care. Journal of the American Medical Association, 267, McFarlane, J. (2007). Pregnancy following partner rape: What we know and what we need to know. Trauma, Violence and Abuse, 8, Mezey, G., Bacchus, L., Haworth, A. and Bewley, S. (2003), Midwives' perceptions and experiences of routine enquiry for domestic violence. BJOG: An International Journal of Obstetrics & Gynaecology, 110: Mossige, S. og Stefansen, K. (2007). Vold og overgrep mot barn og unge: En selvrapporteringsstudie blant avgangselever i den videregående skole. Oslo: NOVA-rapport O'Reilly, R., Beale, B. og Gillies, D. (2010). Screening and intervention for domestic violence during pregnancy care: A systematic review Trauma Violence Abuse, 11,
56 Referanser Shah, P.S. og Shah, J. (2010). Maternal exposure to domestic violence and pregnancy and birth outcomes - a systematic review and meta analysis. Journal of Women s Health, 19, Shore, A. Sjulsen, M.K. (2006). Mening, makt og avmakt En kvalitativ studie av menn og kvinner som går i terapi ved Alternativ til vold. Masteroppgave i sosiologi ved Universitetet i Oslo. Lastet fra f?sequence=2 Sosial- og Helsedirektoratet (2000). Veileder for helsepersonell i Norge om kvinnelig omskjæring. Veileder IK Oslo personell_omskjaering_ik-2723.pdf
57 Referanser Stensvåg, P.Ø. (2009). Barn som lever med vold i familien; et samarbeidsprosjekt mellom ATV og Senter for krisepsykologi, finansiert av BLD. Hentet fra: e%20barn/nrbarnutsettesforvoldifamilien-atv.pdf Steinsvåg, P.Ø. (2012). Foredrag under Helsedirektoratets inspirasjonskonferanse for aktører i programmet: Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner. Søftestad, S. (2005). Seksuelle overgrep- Fra privat avmakt til tverretatlig handlekraft. Oslo: Universitetsforlaget Tailleu, T.L. og Brownridge, D.A. (2010). Violence against pregnant women: Prevalence, patterns, risk factors, theories, and directions for future research. Aggression and violent behavior, 15, UNICEF.
58 Referanser Øverlien, C. (2010). Barn som opplever vold i hjemmet. I Seksuelle og fysiske overgrep mot barn og unge: Kunnskapsstatus (s.52-67). Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Revidert, Kunnskapsstatus_revidert2011.pdf
59 Ressurser på internett Regionale ressurssentre om vold traumatisk stress og selvmordsforebygging Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress Nettbasert veileder om kjønnslemlestelse Alternativ til vold (ATV) atv-stiftelsen.no Senter for krisepsykologi
60 Ressurser på internett Nasjonalt bibliotek for barne- og familievern Håndbok for helsepersonell ved mistanke om fysisk barnemishandling Eksempel på fagprosedyrer for å avdekke vold, omsorgssvikt og seksuelle overgrep mot barn (søk øverst i høyre hjørne på «barn») Nasjonalt kompetanseteam mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse
Vold i nære relasjoner. Disposisjon for dagen. Formålet med dagen. Kartlegging av vold forts Risiko og ressurskartlegging
Vold i nære relasjoner 4D A G Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress og selvmordsforebygging Utfører oppgaver på oppdrag fra Helsedirektoratet Ett av fem sentre i Norge Bistår hele tjenesteapparatet
DetaljerVold i nære relasjoner
Vold i nære relasjoner 4D A G Dag 4 side 1 Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress og selvmordsforebygging Utfører oppgaver på oppdrag fra Helsedirektoratet Ett av fem sentre i Norge Bistår
DetaljerVold i nære relasjoner
Vold i nære relasjoner Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress og selvmordsforebygging Etablert i 2006 Utfører oppgaver på oppdrag fra helsedirektoratet Et av fem sentre i Norge Bistår hele
DetaljerVold i svangerskapet
Vold i svangerskapet Marianne Ryeng, psykolog og Gro Morken Nilssen, psykologspesialist Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging Rus- og spesialpsykiatrisk klinikk, UNN
DetaljerVold i nære relasjoner. Formålet med dagen
Vold i nære relasjoner Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress og selvmordsforebygging Etablert i 2006 Utfører oppgaver på oppdrag fra helsedirektoratet Et av fem sentre i Norge Bistår hele
Detaljer- et forsøksprosjekt i fire kommuner. Ole K Hjemdal
Screening av gravide - et forsøksprosjekt i fire kommuner Ole K Hjemdal Nasjonale retningslinjer for svangerskapsomsorgen: Vi anbefaler foreløpig ikke jordmor eller lege å bruke screeningverktøy for å
DetaljerHVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen
HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge Sjumilsstegkonferansen 2015 Psykolog Dagfinn Sørensen Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress - Nord Rus- og psykisk helseklinikk
DetaljerVOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke
VOLD MOT ELDRE Psykolog Helene Skancke Vold kan ramme alle Barn - Eldre Kvinne - Mann Familie - Ukjent Hva er vold? Vold er enhver handling rettet mot en annen person som ved at denne handlingen skader,
DetaljerSnakke om vold Vold i nære relasjoner
DAG Snakke om vold Vold i nære relasjoner DEL TO Dag 3 del to side 1 Definisjoner av vold Vold er enhver handling rettet mot en annen person som gjennom at den skader, smerter eller krenker får den personen
DetaljerArbeid med vold og overgrep i kommuner og regioner -sett fra et helsefaglig ståsted
Arbeid med vold og overgrep i kommuner og regioner -sett fra et helsefaglig ståsted Molde 16.oktober 2018 siri.leraand@stolav.no Rikets tilstand Det store sviket Mange kunne sett og gjort noe Saker ble
DetaljerHøstkonferanse 1. og 2. oktober 2013
Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013 TIL BARN OG UNGES BESTE Tema: God oppvekst god folkehelse Røros Hotell Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet
DetaljerSkadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.
Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem? Når en person bruker
DetaljerEn voldsfri barndom. «Ser du meg ikke?» 5.11.14 Barneombud Anne Lindboe
En voldsfri barndom «Ser du meg ikke?» 5.11.14 Barneombud Anne Lindboe BK artikkel 19 Barn har rett til å bli beskyttet mot vold og overgrep Omfang: norske tall (NOVA-rapport 2007) 20 % av jentene og 14
DetaljerPerinataldag 7. mai 2015
Svangerskapsretningslinjen - hvordan avdekke vold Kjersti Kellner, rådgiver Avd. Allmennhelsetjenester Helsedirektoratet Bakgrunn Regjeringen la i mars fram Meld. St. 15 (2012-2013), Forebygging og bekjempelse
Detaljer- du ser det ikke før du tror det.
- du ser det ikke før du tror det. Hvordan lage gode beredskapsplaner mot vold og seksuelle overgrep i barnehager, skoler og helsestasjoner. Workshop for ansatte i barnehager, skoler og helsestasjoner.
DetaljerHva har helsesøster i hodet når hun møter en familie fra et annet land?
Hva har helsesøster i hodet når hun møter en familie fra et annet land? Familie fra Eritrea som har vært i Norge i tre år, bosatte flyktninger. De har en jente på 5 mnd. og en gutt på 3 år. Far snakker
DetaljerDen dialogiske barnesamtalen (DCM) Ole Greger Lillevik, Spesialkonsulent, RVTS Jens Salamonsen, Spesialkonsulent/teamkoordinator, RVTS
Den dialogiske barnesamtalen (DCM) Ole Greger Lillevik, Spesialkonsulent, RVTS Jens Salamonsen, Spesialkonsulent/teamkoordinator, RVTS Opplysningsplikten til barnevernet Lov om barneverntjenester, 6-4:
DetaljerHva er vold? Om ulike typer vold, avdekking og hjelp til barn og unge. Inge Nordhaug RVTS Vest
Hva er vold? Om ulike typer vold, avdekking og hjelp til barn og unge Inge Nordhaug RVTS Vest Definisjon av vold Vold en enhver handling rettet mot en annen person, som gjennom at denne handlingen skader,
DetaljerHovedpoenger i boka: Vi har ikke tatt inn over oss hvor stort problem dette er og hvor hjelpeløse barn er.
Hovedpoenger i boka: Vi har ikke tatt inn over oss hvor stort problem dette er og hvor hjelpeløse barn er. Systemer lagd av voksne, for voksne, som snakker med voksne. Vi lever i en tabukultur. Vi tror
DetaljerFortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark.
Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12 Øivind Aschjem ATV- Telemark. Jeg tror ingen foreldre kjenner sine barns innerste tanker og følelser. Otto
DetaljerHvor langt er du villig til å gå for kjærligheten
Hvor langt er du villig til å gå for kjærligheten? krisesentersekretariatet 2002 1 Hvor langt er du villig til å gå for kjærligheten? 2 Myter om vold og overgrep Jenter lyver om vold og overgrep for å
DetaljerOm å forstå vold og overgrep. Rådgiver og ergoterapeut Inger Jepsen Psykolog phd Oddfrid Skorpe Tennfjord
Om å forstå vold og overgrep Rådgiver og ergoterapeut Inger Jepsen Psykolog phd Oddfrid Skorpe Tennfjord Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Midt-Norge Molde september 2018
DetaljerKommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner
/ Illustrasjonsfoto: Tine Poppe, Glenn Røkeberg bufdir.no Bufdir Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner 1 Kommunenes forpliktelser Vold i nære relasjoner rammer mange. Omtrent tre av ti
DetaljerHovedpoenger i boka: Vi har ikke tatt inn over oss hvor stort problem dette er og hvor hjelpeløse barn er.
Hovedpoenger i boka: Vi har ikke tatt inn over oss hvor stort problem dette er og hvor hjelpeløse barn er. Systemer lagd av voksne, for voksne, som snakker med voksne. Vi lever i en tabukultur. Vi tror
DetaljerSTAVANGER FAMILIETERAPEUT ELISE SØREIDE FAMILIETERAPEUT RANDI MOSSEFINN
STAVANGER 14.12.2016 FAMILIETERAPEUT ELISE SØREIDE FAMILIETERAPEUT RANDI MOSSEFINN E JORDMORDAG PROGRAM 09.00-11.30 Kunnskap om vold 11.30-12.15 LUNSJ Bryt voldsarven 12.15-15.00 Kasus RISIKO Jordmor sin
DetaljerVold i nære relasjoner Hva gjør vi?
Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Revidert april 2013 Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke om og ved avdekking
DetaljerDet barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!
3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus
DetaljerKommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner
/ Illustrasjonsfoto: Tine Poppe, Glenn Røkeberg Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner bufdir.no Bufdir 1 Kommunens forpliktelser Kjennskap til hjelpetilbudet blant befolkningen og kommunens
DetaljerVold mot gravide. Lena Henriksen
Vold mot gravide Lena Henriksen 02.11.18 Vold i svangerskapet I to Norske studier rapporterte 3 5% av gravide at de hadde opplevd vold de siste 12 måneder 1.8% gravide rapporterte om overgrep i svangerskapet
DetaljerBufdir. Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner
Bufdir Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner 1 Kommunens forpliktelser 2 Kommunal handlingsplan mot vold i nære relasjoner Vold i nære relasjoner rammer mange. Omtrent tre av ti jenter
DetaljerBarn som bekymrer - En handlingsveileder for innbyggere
B A Barn som bekymrer - En handlingsveileder for innbyggere RN SOM BEKYMRER Handlingsveileder for Sauherad kommune FORORD Dette er en veileder for deg som er bekymret for et barn. Er du bekymret for et
DetaljerMELDING TIL BARNEVERNTJENESTEN
Tjenesteenhet barnevern Tlf 74 16 90 00 Unntatt offentlighet Offl. 13 jf. Fvl. 13 MELDING TIL BARNEVERNTJENESTEN 1. HVEM GJELDER BEKYMRINGEN BARNETS navn (etternavn, fornavn): Fødselsnummer Kjønn Gutt
DetaljerBekymring for kjønnslemlestelse - Hva gjør du?
Bekymring for kjønnslemlestelse - Hva gjør du? Janne Waagbø, Bufdir og Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse og Wolela Haile Helsedir og Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse
DetaljerGrunnkurs vold og traumer
Grunnkurs vold og traumer Notodden 20.september 2012 Psykologspesialist Heine Steinkopf og Seniorrådgiver Ragnhild Laukvik Leite Målsetting for dagen Sinna Mann Forståelse av vold og voldens betydning
DetaljerTherese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012
Ringsaker kommune 10. mai 2012 Landsforeningen for barnevernsbarn For sent For lite Faglige og politiske føringer Barneombudet Barne og likestillingsministeren Justisministeren Forskningsmiljøene Media
DetaljerBarn og overgrep Forståelsen av barnas situasjon Tine K. Jensen Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)
Barn og overgrep Forståelsen av barnas situasjon Tine K. Jensen Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) Virkning på barnet Avhengig av ikke bare alvorlighetsgrad av overgrep men
Detaljer1D E L. OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G
D A G OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» 1D E L EN Banana Stock Ltd Dag 1 del en side 1 Opplæringen handler om: Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmiddelbruk, og vold i nære relasjoner.
DetaljerVold i oppveksten Likestillingssenteret
Vold i oppveksten Likestillingssenteret - Hvilket tilbud finnes for voldtektsutsatte? Og hva er vanlige reaksjoner og senskader? Rannveig Kvifte Andresen DIXI Ressurssenter mot voldtekt DIXI Ressurssenter
DetaljerMän som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold
Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til Vold STAVANGER Per Isdal - Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til vold
DetaljerPMU 22. oktober 2014, 10.30 11.15 Kurs 35. Rettsmedisin omsorgssvikt hos barn
PMU 22. oktober 2014, 10.30 11.15 Kurs 35. Rettsmedisin omsorgssvikt hos barn Påstander om vold og overgrep mot barn. Hva legger retten til grunn, og hva er barnets beste? Kristin Skjørten forsker I, Nasjonalt
DetaljerVold i nære relasjoner Hva gjør vi?
Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Foto: Inger Bolstad Innholdsfortegnelse Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke
DetaljerHVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk
HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk HVA NÅ? Når en mor eller far blir alvorlig syk eller ruser seg, fører dette vanligvis til store utfordringer for den andre forelderen. Dette er en brosjyre
DetaljerRUS og VOLD. Per Isdal Alternativ til Vold. Per Isdal - Alternativ til vold
RUS og VOLD Per Isdal Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til vold Per Isdal - Alternativ til vold Täby Nacka Kalmar Jønkøping Roskilde Åland Reykjavik Oslo Asker/Bærum Skedsmo Drammen Tønsberg
DetaljerVold i nære relasjoner. Siv Sæther, Psyk spl Og Anne Meisingset. Psyk spl MA St. Olavs Hospital, avd. Brøset Sinnemestring
Vold i nære relasjoner Siv Sæther, Psyk spl Og Anne Meisingset. Psyk spl MA St. Olavs Hospital, avd. Brøset Sinnemestring Mål for dagen Forståelse av vold nære relasjoner Hva karakteriserer menn/kvinner
DetaljerVold i nære relasjoner Hva gjør vi?
Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Revidert mars 2012 Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke om og ved avdekking
DetaljerI forbindelse med Reforms film «Rettssalen»: Hvor mange menn blir årlig utsatt for alvorlig vold av sin partner?
Notat om tallgrunnlaget for filmen Rettssalen, februar 2016 Ole Bredesen Nordfjell seniorrådgiver I forbindelse med Reforms film «Rettssalen»: Hvor mange menn blir årlig utsatt for alvorlig vold av sin
DetaljerHelse på unges premisser. Anne Lindboe, barneombud Kurs i ungdomsmedisin, 4.okt. 2013
Helse på unges premisser Anne Lindboe, barneombud Kurs i ungdomsmedisin, 4.okt. 2013 Barneombudet skal være barn og unges talsperson Barneombudet har et spesielt ansvar for å følge opp Barnekonvensjonen
DetaljerVold i nære relasjoner
Vold i nære relasjoner Spesialrådgiver RVTS Øst Klinisk helsesøster Master i folkehelsevitenskap Kirsten Jagmann Telefon 45204120 Epost kirsten.jagmann@rvtsost.no Mål Få grunnleggende kunnskap om og vold
DetaljerFor barnas beste, må DU tørre å tenke det verste! Stine Sofies Stiftelse
For barnas beste, må DU tørre å tenke det verste! Stine Sofies Stiftelse NB! Sterke bilder - en barndom Forebygge Formidle kunnskap for å heve kompetansen. uten vold - Avdekke Med overføring av kompetanse
DetaljerEn guide for samtaler med pårørende
En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle
DetaljerVår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt. Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund
Vår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund Framgangsmåte HVORDAN NÅR HASTEGRAD 3 Veien til spesialisthelsetjenesten Akutt innleggelse Traume eller mistenkt
DetaljerTil deg som har opplevd krig
Til deg som har opplevd krig KRIGSOPPLEVELSER OG GJENOPPBYGGING Alle som gjennomlever sterke krigsopplevelser blir på ulike måter preget av hendelsene. Hvordan reaksjonene kommer til uttrykk, varierer
DetaljerTakk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark
Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark Hei Øivind! Jeg har nettopp vært med på min første melding til barnevernet (etter å ha jobbet i 4 år),
DetaljerRegionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress og selvmordsforebygging
Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress og selvmordsforebygging Etablert i 2006/2007 Rogaland, Hordaland og Sogn & Fjordane Utfører oppgaver på oppdrag fra Helsedirektoratet Et av fem sentre
DetaljerBARN SOM BEKYMRER Handlingsveileder for Sauherad kommune
BARN SOM BEKYMRER Handlingsveileder for Sauherad kommune 24.01.14 FORORD Høsten 2011 ble Sauherad kommune med i prosjektet Barn i rusfamilier tidlig intervensjon, i regi av Kompetansesenter rus region
DetaljerEndringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10.
Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10. Definisjoner: Barn som pårørende: Skal tolkes vidt, uavhengig av formalisert omsorgssituasjon omfatter både biologiske barn, adoptivbarn, stebarn og fosterbarn.
DetaljerBARNEVERNVAKTEN. KOMITE FOR HELSE OG SOSIALKOMITE 16.10.2013. 16 oktober 2013
BARNEVERNVAKTEN. KOMITE FOR HELSE OG SOSIALKOMITE 16.10.2013 1 16 oktober 2013 ÅPNINGSTIDER Hverdager: 08.00 02.00 Helg: 17.00 02.00 Helligdager: 17.00 02.00 Kveldsvakter har bakvakt når kontoret er ubetjent.
DetaljerHva er en krenkelse/ et overgrep?
Samtaler og forbønn Hva er en krenkelse/ et overgrep? Definisjon: Enhver handling eller atferd mellom personer i et asymmetrisk maktforhold, hvor den som har større makt utnytter maktubalansen, seksualiserer
DetaljerMed Barnespor i Hjertet
Med Barnespor i Hjertet Konferanse i Molde 09.05 og 10.05 2012 1 Veiledning En definisjon av veiledning: Åhjelpe eller lede en annen til å forstå eller finne en utvei/løsning. (Wikipedia) 2 En liten oppgave
DetaljerBruk av makt og tvang vold i nære relasjoner mot hjemmeboende eldre
Bruk av makt og tvang vold i nære relasjoner mot hjemmeboende eldre Demenskonferanse 2014 - Bergen Førsteamanuensis Astrid Sandmoe 20. november 2014 . HVA HANDLER DET EGENTLIG OM? 2 . HVA ER VOLD? 3 .
DetaljerBARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide
BARN SOM PÅRØRENDE Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide Del 1 Om barna Hvem er barn som pårørende? Hvordan har de det? Hva er god hjelp? Lovbestemmelsene om barn som pårørende Hvor mange Antall barn
DetaljerVold i nære relasjoner Oppstart 2018
Vold i nære relasjoner Oppstart 2018 Verdens helseorganisasjon, WHO, definerer vold som forsettlig bruk, eller trussel om bruk, av fysisk makt eller tvang, rettet mot en selv, andre enkeltpersoner eller
DetaljerAgder politidistrikt- FKE - familievoldskoordinator VOLD I NÆRE RELASJONER FAMILIEVOLD
VOLD I NÆRE RELASJONER FAMILIEVOLD Leder Eva Marit Gaukstad, tlf. 38136407, mobil 41537265 Politispesialist Anita Kleveland, tlf. 38136214 og mobil 91713430 Politispesialist Brita Hansen, tlf. kontor 381360
DetaljerBarn som pårørende. Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15. Kerstin Söderström
Barn som pårørende Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15 Kerstin Söderström Psykologspesialist PhD, prosjektleder Barnet i mente v/si og postdoktor i Mosaikkprosjektet v/hil
DetaljerHVEM BRYR SEG? En rapport om menns holdninger til vold mot kvinner
HVEM BRYR SEG? En rapport om menns holdninger til vold mot kvinner Amnesty International Norge REFORM ressurssenter for menn 1 Innholdsfortegnelse Forord: Menn kan stoppe vold mot kvinner... 4 1. Sammendrag
DetaljerBarn utsatt for vold og overgrephvordan hjelper vi barna? Anne Lindboe, barneombud Skandinavisk Akuttmedisin 2013
Barn utsatt for vold og overgrephvordan hjelper vi barna? Anne Lindboe, barneombud Skandinavisk Akuttmedisin 2013 FNs barnekonvensjon Vedtatt i 1989 Ratifisert av nesten alle land i verden Er norsk lov
DetaljerVold og seksuelle overgrep barnesamtalen, 10.-11.12.14
Vold og seksuelle overgrep barnesamtalen, 10.-11.12.14 Jens Salamonsen, Ole Greger Lillevik og Aud-Mari Sohini Fjelltun, Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, RVTS
DetaljerPraktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt i lov om forbud mot kjønnslemlestelse
Veileder IS-1193 Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt i lov om forbud mot kjønnslemlestelse av 15. desember 1995 nr. 74 Heftets tittel: Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt
DetaljerVold og overgrep blant barn og unge noen sammenhenger
Vold og overgrep blant barn og unge noen sammenhenger Professor Svein Mossige, Psykologisk ins
DetaljerBarnets stemme - Barn som utsettes for overgrep
Barnets stemme - Barn som utsettes for overgrep v/seniorrådgiver Tone Viljugrein, Barneombudet Konferanse for Uroterapeutisk forening i Norden, Oslo, 20. mai 2015 Jeg skal si noe om Omfanget av vold og
DetaljerFagetisk refleksjon -
Fagetisk refleksjon - Trening og diskusjon oss kolleger imellom Symposium 4. 5. september 2014 Halvor Kjølstad og Gisken Holst Hensikten er å trene Vi blir aldri utlærte! Nye dilemma oppstår i nye situasjoner
DetaljerKRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad
KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad Er du utrygg i hjemmet ditt? Får du høre at du ikke er noe verdt? Blir du truet eller slått? Er du blitt seksuelt
DetaljerFOR BARNAS BESTE MÅ DU TØRRE Å TENKE DET VERSTE
FOR BARNAS BESTE MÅ DU TØRRE Å TENKE DET VERSTE Harald Dean Pedagog Alle barn skal trygges mot fysisk eller psykisk vold, seksuelt misbruk og mot å bli forsømt (FNs barnekonvensjon, artikkel 19) FYSISK
DetaljerVold mot barn og unge med funksjonsnedsettelser
Vold mot barn og unge med funksjonsnedsettelser Tonje Gundersen Seksjon for forskning om Familie, barndom og barnevern Relasjonell og kontekstuell definisjon av funksjonshemning Funksjonsnedsettelse referer
DetaljerBARN SOM LEVER MED VOLD I FAMILIEN SKOLEPROSJEKTET FJELL OG ASKØY KURSDAG 13.11.2008 Magne Raundalen DET STORE BILDET FN-RAPPORTEN INITIATIV FRA KOFI ANNAN 2006 STUDIER I ALLE MEDLEMSLAND NORGE STERKT
DetaljerØnske om keisersnitt hva ligger bak?
Ønske om keisersnitt hva ligger bak? Kan helsepersonell fremme helse? Lotta Halvorsen og Hilde Nerum, jordmødre og PhD stipendiater ved Universitetssykehuset Nord Norge og Universitetet i Tromsø Ahus 20.04.12
DetaljerGravide kvinners røykevaner
Ville det Ønske det Men gjøre det! Gravide kvinners røykevaner Ellen Margrethe Carlsen Seniorrådgiver folkehelsedivisjonen Fagdag 12.3.12 kvinner og tobakk - Gravides røykevaner 1 Bakgrunn og formål 7,4
DetaljerKRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad For kvinner, menn og deres barn. også for.
KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad For kvinner, menn og deres barn også for menn Er du utrygg i ditt eget hjem? Får du høre at du ikke er noe verdt?
DetaljerBarrierer. Kartlegging UTU. 2. time. Dag 2 side 1
2. time Barrierer D A G 2 Kartlegging UTU Dag 2 side 1 Hva kan hindre oss i å snakke med den gravide om farer ved alkoholbruk i svangerskap Kulturelle barrierer Faglige barrierer Personlige barrierer Dag
DetaljerStatsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014
Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon
DetaljerDet ingen tror skjer om kvinnelige overgripere. Tone Bremnes
Det ingen tror skjer om kvinnelige overgripere Tone Bremnes Myter om seksuelle overgrep fra kvinner Forgriper seg ikke seksuelt på små barn Forgriper seg bare på gutter Kvinner som misbruker er tvunget
DetaljerTIL BARN OG UNGDOM MED FORELDRE SOM HAR MULTIPPEL SKLEROSE (MS)
TIL BARN OG UNGDOM MED FORELDRE SOM HAR MULTIPPEL SKLEROSE (MS) OPPLAG 1, 2016 NETTSIDE for barn og unge, og et nettbasert selvhjelpsprogram for barn som pårørende når mamma eller pappa har MS. 2 INNLEDNING
DetaljerKristen homofil Av Ole Johannes Ferkingstad
Kristen homofil Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TIF: 90695609 2 INT. MENIGHET - KVELD Lucas snakker til en forsamling på 50 stk. Gud elsker deg for den du er. Om du sliter
DetaljerVold og aggresjon - en reaksjon på avmakt
Vold og aggresjon - en reaksjon på avmakt - Vold og aggresjon er reaksjon på avmakt. Avmakt som tas ut der det er trygt, sier Per Isdal. - Vi tar ofte ut volden der det er trygt - overfor dem vi kjenner,
DetaljerVold i nære relasjoner
Vold i nære relasjoner Line Nersnæs 29. oktober 2013 Innhold Satsing sentralt Hvor omfattende er volden? Meld. St. 15 (2012-2013) Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner «Det handler om å
DetaljerFra bekymring til handling
Fra bekymring til handling Den avdekkende samtalen Reidun Dybsland 1 Å innta et barneperspektiv Barn har rett til å uttale seg og er viktige informanter når vi søker å beskrive og forstå den virkeligheten
DetaljerSCREENING AV ALKOHOLBRUK I GRAVIDITET
SCREENING AV ALKOHOLBRUK I GRAVIDITET Begrunnelser for bruk av screeningsverktøy Presentasjon av TWEAK med tilleggspørsmål/ TWEAK for gravide Praktisk bruk Forskning viser at av alle rusmidler er det alkohol
DetaljerTil deg som ikke får sove
Til deg som ikke får sove Mange flyktninger opplever perioder med søvnproblemer. Noen plages hver natt, andre av og til. Problemene kan arte seg som vansker med å sovne, stadig avbrutt søvn, tidlig oppvåkning
DetaljerVold, overgrep og omsorgssvikt - Forståelse og realistiske forventninger psykologspesialist Marianne S. Ryeng
Vold, overgrep og omsorgssvikt - Forståelse og realistiske forventninger psykologspesialist Marianne S. Ryeng RVTS Nord Hvem er vi? Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging,
DetaljerDenne brosjyren er utviklet av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), i samarbeid
Denne brosjyren er utviklet av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), i samarbeid med NAKMI. Brosjyren finnes elektronisk på våre nettsider www.nkvts.no Trykte eksemplarer kan
DetaljerNår barn er pårørende
Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes
DetaljerGRUNNLEGGENDE GUIDE OG RUTINER FOR ANSATTE Vold i nære relasjoner det angår oss alle
GRUNNLEGGENDE GUIDE OG RUTINER FOR ANSATTE Vold i nære relasjoner det angår oss alle Vedtatt i Nedre Eiker kommunestyre 30. mars 2016 1 Hvorfor denne guiden? Mistanke om vold og overgrep oppstår oftest
DetaljerAntall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011)
Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011) Psykiske lidelser Alkoholmisbruk Totalt (overlapp) Diagnostiserbart 410 000 (37%) 90000 (8%) 450 000 (41%) Moderat til alvorlig
DetaljerOppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll
Oppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll Lill Tollerud Minoritetsrådgiver Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Ekstrem kontroll Brudd på den enkeltes grunnleggende rett til selvbestemmelse
DetaljerVold i nære relasjoner
Vold i nære relasjoner D A G 4 Fredrikstad, 5.desember 2018 Anne-Grethe Myklebust, spesialrådgiver RVTS Øst anne-grethe.myklebust@rvtsost.no Dag 4 side 1 Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress
DetaljerFaseorientert håndtering av konflikter og aggressiv adferd
Faseorientert håndtering av konflikter og aggressiv adferd Gardermoen 17.2.2016 Ole Greger Lillevik olelillevik@gmail.com / ole.g.lillevik@uit.no . Kommer mai 2016 Dilemma? HMS (sikkerhet for oss) Terapi
DetaljerUngdata-undersøkelsen i Risør 2013
Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 41 45 Klassetrinn: 8. 10. klasse + VG1 VG3 (49,5% gutter, 50,5% jenter) Komitemøte 13. mars 2014 Antall: 258 (US) / 190 (VGS) Svarprosent:
DetaljerHandlingsplan mot «Vald i nære relasjonar»
Hå kommune Handlingsplan mot «Vald i nære relasjonar» Hå kommune (Mars 2014) 1. Bakgrunn og formål med planen. Vald i nære relasjonar har mange uttrykk og omfattar fysiske, psykiske, seksuelle og materielle
DetaljerVold og seksuelle overgrep - felles innsats
Vold og seksuelle overgrep - felles innsats Leder Siv Anita Bjørnsen Psykologspesialist Astrid Nygård Statens barnehus Bodø Storgata 6, Bodø TLF: 48 88 74 64 statensbarnehus.bodo@politiet.no www.statensbarnehus.no
DetaljerEn eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad
En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. BADREOM MORGEN Line er morgenkvalm. Noe hun har vært mye den siste uken. Hun kaster opp,
Detaljer