ÅLFOTEN TRANSFORMATORSTASJON

Transkript

1 ÅLFOTEN TRANSFORMATORSTASJON Joar Eide Fjellestad (kandidat nr. 9) Marius Folkestad (kandidat. nr. 2) Robert Øyen Einemo (kandidat. nr. 5)

2 EL2-305 Ålfoten transformatorstasjon REFERANSESIDE Boks 523, 6803 FØRDE. Tlf.: , Faks: PROSJEKTTITTEL RAPPORT NR. DATO Ålfoten transformatorstasjon 01 21/ EMNE TILGJENELIG ANTALL SIDER Prosjekt i EL2-305 Bacheloroppgave Åpen 153 FORFATTERE Joar Eide Fjellestad Marius Folkestad Robert Øyen Einemo PROSJEKTANSVARLIG Nils Westerheim OPPDGRAGSGIVER SFE Nett AS (Sogn og Fjordane Energi) STUDIEINSTITUSJON HiSF (Høgskulen i Sogn og Fjordane) SAMMENDRAG Ålfoten transformatorstasjon er en ny transformatorstasjon i Bremanger kommune. Det bygges ny kraftlinje mellom Ørskog Fardal for å håndtere kraftbalanse i midt og nord Norge. Ålfoten transformatorstasjon er et samarbeid mellom Statnett og SFE Nett. Statnett har størstedelen av stasjonen med sitt 420kV sentralnett, SFE Nett har 145kV regionalnett og 24kV distribusjonsnett. Gruppen har gjennom hovedprosjektet tilegnet seg generell fagkompetanse innen prosjektering, oppfølging og bygging av en transformatorstasjon. SUMMARY Ålfoten substation is a new substation in Bremanger municipality. Building new power line between Ørskog - Fardal for managing power balance in middle and northern Norway. Ålfoten substations is a collaboration between Statnett and SFE Nett. Statnett has the most part of the station with its 420 kv main grid, SFE Nett 145kV regional grid and 24kV distribution grid. The group has through the main project acquire general expertise in engineering, monitoring and building of a substation. Bacheloroppgave 2015 Side: 2

3 EL2-305 Ålfoten transformatorstasjon INNHOLDSLISTE REFERANSESIDE... 2 INNHOLDSLISTE... 3 SAMMENDRAG INNLEDNING MÅLGRUPPE BAKGRUNN: STATNETT ØRSKOG - FARDAL PROSJEKT FAKTA OM ØRSKOG - FARDAL RINGVIRKNINGER FOR SFE NETT MÅL DELMÅL SIKKERHET PÅ BYGGE- OG ANLEGGSPLASSER HMS ARBEID OG DRIFT I ELEKTRISKE ANLEGG SHA RISIKOVURDERING RISIKOANALYSE SIKKER JOBBANALYSE MILJØ MTA PLAN SF 6 GASS OLJEOPPSAMLING TRANSFORMATORSTASJON AVGRENSING FRA FORPROSJEKT AVVIK OG ENDRINGER VALG AV LØSNINGER HOVEDKOMPONENTER MED BESKRIVELSE TRANSFORMATOR OLJEISOLERTE OG OLJEKJØLTE TRANSFORMATORER TRANSFORMATORSJAKT PETERSENSPOLE/JORDSLUTNINGSSPOLE APPARATANLEGG SAMLESKINNER EFFEKTBRYTER...37 Bacheloroppgave 2015 Side: 3

4 3.4.8 SKILLEBRYTER OG JORDKNIV AVLEDER MÅLETRANSFORMATOR SPENNINGSTRANSFORMATOR STRØMTRANSFORMATOR FELTSKAP KONTROLLANLEGG KOBLINGSANLEGG AC/DC FORSYNING SVC ANLEGG (STATIC VAR COMPENSATOR) JORDING FRITTSTÅENDE NETTSTASJON 24KV VALG AV KOMPONENTER OG UTSTYR OPPFØLGING PÅ ANLEGG ANLEGGSMØTE VERNERUNDE AVVIK OG MANGLER DOKUMENTASJON OG MELDING SLUTTKONTROLL REGELVERK LOVER ENERGILOVEN EL-TILSYNSLOVEN FORSKRIFTER FEF (FORSKRIFT OM ELEKTRISKE FORSYNINGSANLEGG) BEREDSKAPSFORSKRIFTEN FOS (FORSKRIFT OM SYSTEMANSVAR) VEILEDNINGER FEF - VEILEDNING TIL FORSKRIFT FIKS (FUNKSJONSKRAV I KRAFTSYSTEMET) NORMER NEK BRANSJESTANDARD - REN ELSIKKERHET EKSEMPEL PÅ BRUK AV REGELVERKET DRØFTING KONKLUSJON...71 Bacheloroppgave 2015 Side: 4

5 7 PROSJEKTADMINISTRASJON ORGANISERING OPPDRAGSGIVER STYRINGSGRUPPE PROSJEKTGRUPPE ARBEIDSMETODE MØTER RESSURSER FRAMDRIFTSPLAN MILEPÆLER AVVIK I HENHOLD TIL FRAMDRIFTSPLAN BUDSJETT OG ØKONOMI NETTSIDE PROSJEKTVERKTØY NETBAS MS PROJECT MS OFFICE AUTOCAD DROPBOX EROOM MS LYNC ADOBE ACROBAT GENERELL PROSJEKTEVALUERING REFERANSELISTER KILDE FIGUR VEDLEGG...89 Bacheloroppgave 2015 Side: 5

6 SAMMENDRAG Ålfoten transformatorstasjon er bacheloroppgaven vår som avgangsstudenter ved HiSF avdeling for Ingeniørfag. Målet med rapporten er å vise hva gruppen har tilegnet seg av kunnskap dette semesteret. Ålfoten transformatorstasjon er en ny transformatorstasjon i Bremanger kommune. Ålfoten transformatorstasjon er et samarbeid mellom Statnett og SFE Nett. Statnett har største delen av stasjonen med sitt 420kV sentralnett, SFE Nett har 145kV regionalnett og 24kV distribusjonsnett. Stasjonen skal i fremtiden kunne ta i mot store mengder elektrisk energi fra regionen. Bremanger kommune er i norsk skala en stor eksportør på vannkraft og har i fremtiden et stort potensiale for vindkraft. Det bygges ny kraftlinje mellom Ørskog Fardal for å håndtere kraftbalansen i midt og nord Norge. I Sogn og Fjordane har det vært en stopp for å koble på nye kraftverk på eksisterende linjenett. Grunnen er at det er for liten kapasitet til å transportere den elektriske energien ut. Når Ørskog Fardal linja er ferdig vil konsesjonsgitte kraftverk kunne starte bygging. Dette påvirker lokale energi verk som for eksempel Sogn og Fjordane Energi. SFE Nett, som bygger og drifter strømnettet til Sogn og Fjordane Energi, har mange store og spennende nettanlegget under bygging. Det har blitt utført befaringer på anleggsplassen for å nå vårt prosjektmål vedrørende oppfølging. Prosjektgruppen har deltatt på Statnett SHA (Sikkerhet Helse og Arbeidsmiljø) kurs for å kunne utføre selvstendig arbeid på anleggsplassen. Et godt HMS (Helse Miljø og Sikkerhet) arbeid er den viktigste faktoren for et vellykket prosjekt. For å få forståelse om en transformatorstasjon har man listet opp og forklart de fleste hovedkomponenter man finner på en slik stasjon. Prosjektgruppen har fokusert prosjekteringen på 24kV og 415V stasjonsforsyning. Rapporten tar for seg regelverk som er grunnlaget for all bygging, drift og vedlikehold av et elforsyningsanlegg. Til å styre framdrifta i prosjektet har man brukt Microsoft programmet MS Project. Det er et hjelpemiddel til å kartlegge framdrift og fordele ressurser. Prosjektgruppen har avholdt gruppemøter ved behov. Styringsgruppen er overordna styringsorgan i prosjektet. Som planlagt har det blitt avholdt to møter mellom styringsgruppe og prosjektgruppe i prosjekt perioden. Nettside er laget til prosjektet som oppdateres med nyheter, dokumenter og bilder fra prosjektet. Bacheloroppgave 2015 Side: 6

7 1 INNLEDNING I siste semesteret av ingeniørutdanningen skal alle avgangsstudenter gjennomføre en bacheloroppgave for å fullføre studiet. Oppgaven inneholder 20 studiepoeng og blir normalt gjennomført i grupper på 2 til 4 studenter. Bakgrunnen for oppgaven er at gruppen ønsket en oppgave som er mest mulig relevant til elkraftingeniørutdanningen. SFE Nett i Florø kunne tilby et prosjekt i forbindelse med utbyggingen av Ålfoten transformatorstasjon, et samarbeid mellom SFE Nett og Statnett. Prosjekt bør være praktisk og i samarbeid med lokale bedrifter. Ofte er bacheloroppgave et utviklings-/ forskingsprosjekt der gruppen skal ende opp med et fysisk produkt. Vi ønsket heller å delta aktivt i et byggeprosjekt. Prosjektet skal gi oss generell fagkompetanse innen prosjektering, oppfølging og bygging av et større regionalt elforsynings anlegg. HMS, gruppesamarbeid, dokumentasjon og kvalitetssikring av resultatet er tillagt stor vekt. Elles omfatter prosjektet planlegging, bygg kontroll og tilegning av kunnskap rundt prosessen. SFE Nett som eier av prosjektet har gitt oss muligheten til å følge deler av prosjekt «Ålfoten Transformatorstasjon 145kV». Det må presiseres at prosjektgruppen kun er med på en del av hele prosjektforløpet. Oppstarten var høsten 2012 og prosjektet skal fullføres våren Representant fra oppdragsgiver SFE Nett er Kjetil Gausvik. Prosjektgruppen består av prosjektleder Joar Eide Fjellestad og prosjektmedlemmene Robert Øyen Einemo og Marius Folkestad. Styringsgruppen består av prosjektansvarlig Nils Westerheim, styringsgruppeleder Kjetil Gausvik og rettleder Joar Sande. Kjetil Gausvik jobber til daglig som senior driftsingeniør og Joar Eide Fjellestad som prosjektleder hos SFE Nett på Ålfoten transformatorstasjon. Styringsgruppen har godkjent dette som et hovedprosjekt, med tanke på omfang og relevansen til utdanningen. Et slikt prosjekt vil gi studenter en unik innsikt og erfaring knyttet til hvordan det er å bygge et storskala elforsyningsanlegg. Bacheloroppgave 2015 Side: 7

8 1.1 MÅLGRUPPE Bachelorrapporten krever at leseren har viderekommen forståelse for elektroteori. Rapporten kan være et verktøy for dem som ønsker en introduksjon i oppbygningen av en transformatorstasjon. 1.2 BAKGRUNN: STATNETT ØRSKOG - FARDAL PROSJEKT [1] Figur 1 Statnett 420kV linje mellom Ørskog og Fardal I et normalår har Midt Norge (Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal) et energiunderskudd på omtrent 8 TWh (terrawattimer). Dette tilsvarer et energiforbruk på eneboliger med gjennomsnittsforbruk på kwh i året. For stort energiunderskudd medfører ekstra stor belastning på eksisterende nett samtidig som risikoen for feil øker. Bacheloroppgave 2015 Side: 8

9 Eksisterende strømnett er ikke i stand til å ta imot ny fornybar kraftproduksjon fra kraftprodusenter. Rundt 100 småkraftprosjekt i Sogn & Fjordane ligger til behandling hos Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Det er derfor bestemt å bygge 420kV linje med tilhørende transformatorstasjoner mellom Ørskog og Fardal. Den nye 420kV linja vil sikre en god strømforsyning til Midt-Norge og være i stand til å ta imot ny fornybar kraftproduksjon fra Sunnmøre og Sogn og Fjordane FAKTA OM ØRSKOG - FARDAL Strekning på 297 km med 800 master. 15 kommuner i Møre og Romsdal og Sogn & Fjordane vil bli berørt av ny kraftlinje. Dette er Ørskog, Sykkylven, Ørsta, Volda, Eid, Bremanger, Flora, Naustdal, Førde, Jølster, Gaular, Høyanger, Balestrand, Leikanger og Sogndal. Seks nye trafostasjoner: Sykkylven, Ørsta, Ålfoten, Moskog, Høyanger og Sogndal. Fjerning av 170 km med eksisterende linje og sanering av Fardal transformatorstasjon. Kostnad på 4,6-5,6 mrd. [2] 1.3 RINGVIRKNINGER FOR SFE NETT Statnett skal bygge ny 420 kv linje gjennom Sogn og Fjordane for å kunne møte utfordringer rundt elforsyningssikkerheten i Norge. SFE Nett må forsterke nettet i regionen for å håndtere fremtidige elektriske energibehov og innmating av ny fornybar elektrisk energi. Byggingen av Ålfoten transformatorstasjon er en konsekvens av prosjektet Ørskog - Fardal. 1.4 MÅL Tilegne seg generell fagkompetanse innen prosjektering, oppfølging og bygging av en transformatorstasjon. 1.5 DELMÅL Prosjektbeskrivelse Forprosjekt rapport Internettside Midtveispresentasjon Pressemelding Plakat Hovedrapport o Sikkerhet på bygge- og anleggsplasser o Transformatorstasjon o Regelverk o Prosjektadministrativt Hoved presentasjon Bacheloroppgave 2015 Side: 9

10 2 SIKKERHET PÅ BYGGE- OG ANLEGGSPLASSER Arbeidsmiljøloven stiller krav at sikkerheten til de som utfører arbeid eller oppdrag på byggeog anleggsplasser blir ivaretatt. Byggherren skal gjennom hele bygg og anleggsprosessen påse at krav om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) blir utført. Med byggherre menes den som får utført et bygge- eller anleggsarbeid. I Ålfoten transformatorstasjon er Statnett byggherre. Sikkerheten skal ivaretas gjennom alle faser av et prosjekt. Dersom det er flere virksomheter på anlegget skal SHA koordineres av en koordinator utpekt av byggherre. I tillegg må en av virksomhetene påta seg en rolle som hovedbedrift med ansvar for samordning av HMS arbeid mellom hver enkelt virksomhet. På arbeidstilsynets nettsider står det listet opp at hovedbedriften skal: Sikre at de enkelte arbeidsgiverne får nødvendige opplysninger om hverandres arbeid for å kunne forebygge skader på de øvrige arbeidstakerne Gi regler for å sikre god informasjon om disponering av felles arealer og resurser som kraner, heiser og stillaser, brakkerigg, lys og dekkeforkanter i fellesareal Gjennomføre samordnende møter og føre kontroll med felles arealer og ressurser (vernerunder) For å oppnå et trygt arbeidsmiljø er det viktig at alle involverte er med å ta ansvar og at det holdes fokus på dette hele tiden. Dette innebærer god opplæring, kommunikasjon og erfaringsutveksling. [3] [4] 2.1 HMS HMS omfatter helse, miljø og sikkerhet i alle arbeidssammenhenger i tillegg til ytre miljø og andre sikkerhetsaspekter. Internkontrollforskriften påkrever arbeidsgiver systematisk arbeid med HMS i sammen med arbeidstakere for å forebygge ulykker og helseskader. Omfanget av HMS hos en virksomhet er avhengig av oppgavene og tjenestene som den enkelte virksomhet utfører. Krav til helse, miljø og sikkerhet skal ivaretas i alle faser av prosjekter, det gjelder designfasen, prosjektering, anskaffelser, bygging, prøving og idriftsettelse. Forskrift om elektriske forsyningsanlegg (FEF) 1-1 sier: Elektriske anlegg skal prosjekteres, utføres, driftes og vedlikeholdes slik at de sikkert ivaretar den funksjon de er tiltenkt uten å fremby fare for liv, helse og materielle verdier FEF sitt virkeområde er definert i 1-2: Forskriften gjelder for prosjektering, utførelse, drift og vedlikehold av elektriske forsyningsanlegg. Dette omfatter elektriske anlegg med tilhørende bygninger for produksjon, omforming overføring og fordeling av elektrisk energi, samt høyspenningsinstallasjoner i industribedrifter og liknende. 3-4 Melding av ulykker/uhell: Eier/driver av et elektrisk anlegg skal snarest mulig melde til tilsynsmyndigheten personskader og større materielle skader som er forårsaket direkte eller indirekte av elektriske anlegg. Bacheloroppgave 2015 Side: 10

11 Alle ulykker forårsaket av strømgjennomgang skal meldes inn til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Figur 2 REN sin FEF brukerguide Figur 3 FSE-forskrift [5] 2.2 ARBEID OG DRIFT I ELEKTRISKE ANLEGG FSE (Forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg) ble fastsatt av DSB i 2006 med formål å ivareta sikkerheten på arbeid i eller drift av elektriske anlegg. En gang i året skal alle som jobber på eller nær elektriske anlegg, gjennomgå sikkerhetsopplæring. I veiledning til kapittel 1 står det at «forskriften gjelder også ved praktisk opplæring og undervisning i elektrofag samt forskning og utvikling i laboratoriesammenheng» I følge NELFO (De Elektriske Installasjonsfirmaers Landsforening) sin nettside kan en lese at nesten alle tilfeller av registrerte strømulykker skyldes brudd på FSE. [6] [7] Alle gruppemedlemmene har gjennomført FSE-kurs våren Bacheloroppgave 2015 Side: 11

12 2.3 SHA Byggherreforskriften anno1995 kom med begrepet «Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø»(sha) som beskriver hvordan byggherre skal ivareta sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge og anleggsplasser. SHA skal brukes både under prosjektering og utførelse på slike anlegg. 7 I forskriftene sier at det skal foreligge skriftlig plan for SHA arbeidet før oppstart av bygg eller anleggsarbeid. [8] [9] Innhold som skal være med i SHA-plan: Organisasjonskart som beskriver ansvarsfordeling, roller og entrepriseform på anleggsplassen. Framdriftsplan som beskriver hvor og når de ulike arbeidsoperasjonene utføres Beskrivelser om tiltak knyttet til arbeid som kan medføre fare for liv og helse Rutiner for avviksbehandling Figur 4 HMS- tavle på rigg i Ålfoten transformatorstasjon Bildet ovenfor viser HMS og SHA arbeid utført på anlegget i Ålfoten transformatorstasjon. Alle arbeidere/aktører inne på anlegget registreres daglig slik at en til hver tid har oversikt over hvem som befinner seg på anleggsområdet. Ved HMS tavla finner man førstehjelpsskrin, hjertestarter, varslingsplan, mannskapsliste, riggplan, avfallsplan, vernerundeprotokoll og NØD nummer. Bacheloroppgave 2015 Side: 12

13 Figur 5 SHA på Ålfoten transformatorstasjon Statnett stiller SHA- krav til den enkelte arbeidstaker på Ålfoten transformatorstasjon. Bruk av påbudt verneutstyr: Heldekkende arbeidsklær i synlighetsklasse 3, med arbeidsgivers logo Ved utførelse av Varmt arbeid, og arbeid på eller nær med elektriske anlegg (30m) skal det benyttes flammehemmende klær Hjelm og vernesko med spikertrampsåle Hansker og vernebriller ved behov I tillegg skal arbeidstaker: Bidra til gjennomføring av HMS tiltak Avbryte arbeidet når det føles utrygt Melde fra om ulykker, nestenulykker, farlige forhold og avvik Bære synlig ID-kort for bygg- og anleggsplasser SFE Nett leverte ut personlig verneutstyr ved oppstart av bacheloroppgaven. Bacheloroppgave 2015 Side: 13

14 Gruppen har gjennomført SHA kurs som ble avholdt av SHA rådgiver fra Statnett. Dette kurset må alle som arbeider på anlegg i forbindelse med Ørskog - Fardal prosjektet gjennomføre. Figur 6 Statnett SHA-kurs i Florø Etter fullført kurs får man et klistermerke med ID-nummer som dokumentasjon at kurset er gjennomført. Klistermerke plasseres synlig på hjelm. 2.4 RISIKOVURDERING Figur 7 Krav til ID-nummer på hjelm Arbeidsmiljøloven krever at alle involverte bedrifter skal kartlegge risikoen på arbeidsstedet. Med risiko menes sannsynlighet for at det kan oppstå en fare eller uønsket hendelse som kan forårsake skade, og konsekvensen av denne. Arbeidsgiver er ansvarlig for at risikovurdering gjennomføres og gjentas regelmessig dersom noe påvirker risikobildet. Vurdering av risiko innebærer spørsmål om både fysisk og psykisk helse og har tre grunnleggende spørsmål Bacheloroppgave 2015 Side: 14

15 Hva kan gå galt? Hva kan gjøres for å hindre dette? Hva kan man gjøre for å redusere konsekvensene viss det går galt? Kartlegging av risiko kan gjøres i fire trinn: 1. Finne kilder som kan skape fare eller uønsket hendelse. 2. Hva kan skje og sannsynligheten for det. 3. Hva kan gjøres for å forhindre det? 4. Utarbeide tiltak som forhindrer dette. En måte å kartlegge risiko er bruke risikomatrise som en kan se under på figur 8. [10] Figur 8 Eksempel på risikomatrise I matrisen multipliserer en sannsynlighet med konsekvens og poengsummen definerer om det er liten, middels eller høy risiko og om tiltak som må iverksettes. Flere detaljer om risikovurdering kan leses om i Forskrift om ledelse og medvirkning 7. [11] Bacheloroppgave 2015 Side: 15

16 Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning [12] 1-1.Formål: Formålet med forskriften er at arbeid organiseres og tilrettelegges slik at arbeidstakere sikres et fullt forsvarlig arbeidsmiljø beskyttet mot fysiske eller psykiske belastninger ved at - kartlegging, risikovurdering og iverksetting av tiltak gjennomføres før aktiviteten igangsettes, - arbeidstakerne og deres representanter sikres medvirkning, - arbeidstakerne og deres representanter gis nødvendig informasjon og opplæring. 1-2.Virkeområde: Forskriften gjelder organisering, tilrettelegging og ledelse av arbeidet, og medvirkning fra arbeidstakerne eller deres representanter. HMS i Statnett - hvordan utøver vi vårt byggherreansvar [13] Statnetts HMS - krav til leverandører [14] 2.5 RISIKOANALYSE Gruppen gjennomførte tidlig i prosjektfasen er risikoanalyse for å beskrive risikofaktorer som kan påvirke framdriften og resultatet av bacheloroppgaven. Risikofaktor Tiltak Kommunikasjonsproblemer mellom gruppemedlemmer. Internettforbindelsen på Høyskolen er særdeles dårlig og ustabilt i perioder Gruppen har fått etablert e-post adresser og Microsoft Lync konto hos oppdragsgiver slik at kommunikasjon og deling av dokument skal kunne foregå trygt og strukturert. Vi har også opprettet mappe i Dropbox for deling av informasjon. Gruppedeltakere må finne andre egnede tilholdssteder med bedre nettilgang som på bopel eller hos oppdragsgiver. For lite grupperom på Høyskolen og begrenset reservasjonstilgang. Vi jobber hver for oss hjemme og ved behov møtes vi ved SFE - Nett i Florø som vi har tilgang til møterom. Arbeidskonflikt Har utarbeidet gruppeavtale der vi har definert håndtering av eventuelle konflikter. Bacheloroppgave 2015 Side: 16

17 De kan bli endring i konsesjon på dette anlegget grunna tvist i rettssystemet mellom grunneiere og Statnett Dette har gruppen ingen rådighet over. Denne prosessen går sin gang i rettssystemet. Sykdom Sykdom kan ramme hvem som helst men ved forebyggende tiltak som sunt kosthold, mosjon og hvile mener vi at vi skal holde oss friske gjennom perioden. Dårlig vær kan medføre utsettelse Gruppen fortsetter sitt arbeid uavhengig av fremdriften på anleggsplassen. HMS Forskriftsmessig verneutstyr som hjelm, vernebriller, vernesko og arbeidstøy er utlevert og dekt av oppdragsgiver. Bilkjøring Sjåfør skal være opplagt og tilpasse farten etter forholdene. Bruk av sikkerhetsbelte er en selvfølge. Kjøretøy skal være i forskriftsmessig tilstand. Figur 9 Tabell risikoanalyse Største risikofaktoren har vært bilkjøring siden prosjektet innebar anleggsbefaringer hver uke og kjøring til gruppemøter. For håndtering av eventuelle arbeidskonflikter utarbeidet vi en gruppeavtale der håndtering av disse ble definert. Bacheloroppgave 2015 Side: 17

18 2.6 SIKKER JOBBANALYSE Utdrag fra NORSOK Standard S-012N Risikovurderinger skal planlegges, gjennomføres og brukes aktivt som et verktøy for å forebygge skadelige påvirkninger på mennesker, miljø eller materielle verdier i forbindelse med arbeidet. Risikovurderinger innebærer en systematisk kartlegging av mulige skadelige påvirkninger, konsekvensen av og sannsynligheten for disse. Selv om det ikke er mulig å fjerne all risiko i forbindelse med arbeidet, skal leverandøren så langt det er mulig følge opp vurderingene med risikoreduserende tiltak. Sannsynlighetsreduserende tiltak skal iverksettes før konsekvensreduserende tiltak. Ved iverksetting av konsekvensreduserende tiltak skal kollektive vernetiltak prioriteres framfor individuelle vernetiltak. Resultater fra risikovurderinger skal gjøres kjent for alle berørte aktører på en måte som er tilpasset de ulike målgrupper, og brukes aktivt i forbindelse med planlegging og gjennomføring av arbeidet. Risikovurderingene skal omfatte alle faser og aktiviteter i forbindelse med arbeidet og skal gjennomføres før aktivitetene starter. Risikovurderingene skal dokumenteres. Vurderingene bør gjøres i følgende 3 trinn: Fareidentifikasjon og overordnet risikovurdering Område-/aktivitetsrelatert risikovurdering Sikker jobbanalyse (SJA) Enkeltaktiviteter Identifiserte aktiviteter med høy risiko, etter at risikoreduserende tiltak er iverksatt, skal være gjenstand for en Sikker jobbanalyse. Sikker jobbanalyse (SJA) benyttes for aktivitet som er farefylte, og aktiviteter som ikke er dekket av allerede etablerte prosedyrer og instrukser. SJA skal alltid etableres når etablerte sikkerhetsrutiner fravikes. Før aktiviteten starter opp skal involvert personell gå gjennom SJA slik at alle faremoment er kjent for personellet. For at kvalitet og eierskap til disse vurderingene skal bli så gode som mulig er det viktig at representanter fra både utførende enhet og byggeledelse deltar. SFE skjema for Sikker jobbanalyse (SJA) som vedlegg 21. Bacheloroppgave 2015 Side: 18

19 2.7 MILJØ Forurensingsloven legger føringer for hvordan hensyn til ytre miljø og samfunn skal ivaretas og følges opp. Denne utdypes gjennom forurensingsforskriften og avfallsforskriften som kan leses på LOVDATA. [15] [16] Gjennom hele prosjektoppgaven har gruppen hatt bevisst fokus på miljøhensyn. Eksempelvis med dokumentstyringsprogram har vi unngått å bruke masse papir under prosjektet. I tillegg har man unngått unødige klimautslipp ved å arrangere felles transport til møter og anleggsbefaringer. For å redusere kjøring til møter har man benyttet kommunikasjonsverktøyet MS Lync. Bildet under viser et eksempel på tiltak i Sogn og Fjordane Energi som fremmer miljøbevissthet. Figur 10 SFE oppfordrer lesere av epost om å ta miljøomsyn Tiltak for å ivareta miljøomsyn på prosjekter beskrives nærmere under punkt i rapporten MTA PLAN Som en del av konsesjonsvilkårene for Ålfoten transformatorstasjon stiller NVE krav om at det utarbeides en miljø-, transport- og anleggsplan. En MTA-plan har som hensikt å sikre at nødvendige miljøhensyn blir ivaretatt under et prosjekt slik at det blir minst mulig virkning for det ytre miljøet og samfunnet. Planen baserer seg på en konsekvensutredning og opplysninger gitt fra offentlige databaser og er utarbeidet for at den kan benyttes aktivt i anleggsfasen. Viktige moment en MTA plan kan inneholde: Håndtering og lagring av kjemikalier, drivstoff og andre oljeprodukter Beredskapsplan Kontroll og håndtering av avfall Instrukser for rengjøring av maskiner og utstyr Retningslinjer ved bruk av anleggsmaskiner og kjøretøy Forurensningskontroll Avvikshåndtering Henvisning til lover og forskrifter som gir føringer for prosjektet Fremdriftsplan Entreprenører og byggherre sitt ansvar Konsekvensvurderinger Transportplan Støykrav Bacheloroppgave 2015 Side: 19

20 Etter kontraktsinngåelse stiller Statnett krav om at entreprenører skal levere en miljøoppfølgingsplan som er tilpasset prosjektet. Denne skal være en dokumentasjon på at byggherrens miljømål og krav blir ivaretatt av entreprenører og eventuelle underentreprenører. En miljøoppfølgingsplan kan inngå som en del av entreprenørs HMSplan eller kvalitetsstyringssystem. [14] [17] SF 6 GASS På grunn av sine gode isolasjons - og bryteegenskaper blir SF6-gass (svovelhexafluorid) benyttet i brytere og høyspenningsutstyr. SF6 er den sterkeste klimagassen vi kjenner til med en klimaeffekt som er ganger sterkere enn CO 2 og fem ganger tyngre enn luft. I normal tilstand er gassen, luktfri, fargeløs, ikke brennbar og giftfri men ved gnistutladning eller lysbue vil giftige spaltningsprodukter oppstå. SOF2 er en av disse som betraktes som farlig og kjennes lett igjen fra den vonde lukten av råtne egg. Pulverformige fluorider blir dannet dersom SF6 reagerer med fordampet metall, noe som kan være etsende ved hudkontakt og innånding. Ved uhell eller mistanke om SF6 lekkasje skal man ikke gå inn i rommet uten bruk av trykkluftapparat. I tillegg kan innånding av gassen medføre kvelning. SF6 bryteranlegg er flittig brukt på grunn av plassbesparelsen. Se figur35 24 kv innendørs koblingsanlegg i Svelgen transformatorstasjon. Figur 11 Kjemisk struktur for SF6 molekylet [18] Innånding av SF6 gassen kan medføre kvelning. [19] [20] [21] Bacheloroppgave 2015 Side: 20

21 EL2-305 Ålfoten transformatorstasjon OLJEOPPSAMLING Transformatorstasjonen er utstyrt med flere store transformatorer med oljevolum større enn liter. Transformatorene er plassert i hver sin transformatorsjakt utstyrt med oljeoppsamling, slik at eventuelle lekkasjer skal hindre utslepp i naturen. Figur 12 Tatt under anleggsbefaring av trafosjakt med steinfilter i Ålfoten transformatorstasjon To oljetyper er brukt som isolasjon og kjøling i transformator, naftensk mineralolje eller en naturlig ester. Bruk av estere er et mer miljøvennlig alternativ. Olje fra kasserte transformatorer blir analysert av eksternt laboratorium og benyttet til oppvarming, eller sendt til godkjent avfallsmottak. SFE Nett bruker oljetype Nynæs X10N. For flere opplysninger sjekk vedlegg 20. [5:70] [22] Bacheloroppgave 2015 Side: 21

22 3 TRANSFORMATORSTASJON I Norge deler vi transformatorstasjoner inn i tre typer, stasjoner i sentralnettet, regionalnettet og distribusjonsnettet med spenning på henholdsvis 420kV, 132kV og ned til 5kV. I en transformatorstasjon blir spenningen omgjort fra et nivå til et annet via en transformator som gjør selve omformingen. På denne måten blir de ulike nett med sin systemspenning knytt sammen. Oppbyggingen av en transformatorstasjon omfatter ulike deler som samleskinner, innstrekkstativ, effektbrytere, skillebrytere, overspenningsavledere, jording og kontrollanlegg. En kan lese mer om de forskjellige komponentene i kapittel 2.4 i rapporten. En stasjon består gjerne av flere grupper transformatorer og samleskinner noe som muliggjør omkoplinger av linjer og jordkabler via brytere. Bryteranlegg kan fjernstyres fra en driftssentral. Figur 13 Sautso transformatorstasjon i Alta [23] Det er vanlig at hver kommune har sin egen transformatorstasjon tilknyttet regionalnettet på 132kV, mens i større byer har man gjerne en i hver bydel. I Ålfoten transformatorstasjon blir regionalnettet (132kV) til Sogn og Fjordane Energi tilkoplet sentralnettet som eies og drives av Statnett. Transformatorstasjoner bygd i dag blir fjernstyrt fra en driftssentral og kan ved feil og revisjoner betjenes lokalt. Bacheloroppgave 2015 Side: 22

23 3.1 AVGRENSING FRA FORPROSJEKT Ålfoten transformatorstasjon er en veldig stor stasjon. Gruppen må avgrense innholdet på grunn av stasjonens størrelse og oppgavens tidsperspektiv. Det må presiseres at stasjonen er påstartet og vil avsluttes etter bacheloroppgave skal leveres. Bacheloroppgaven blir kun et utsnitt av det som skal være på stasjonen. Man har derfor valgt å fokusere på disse områdene. Bygging av T2 transformatorsjakt oppfølging Betongsjakt Oljeoppsamling 145kV linje innstrekk stativ 24kV kabel til apparatanlegg Generell byggekontroll Transport og montasje av transformator T2 oppfølging Tungtransport etappe Løft og plassering av transformator i sjakta Mottak og gjennomgang av leveransen Fundament 145kV med stålmontasje oppfølging Delta under produksjon av fundament Delta under montasje av stål Generell byggekontroll 145kV komponent montasje oppfølging Strømtransformator Spenningstransformator Effektbryter Avleder Feltskap Skillebryter Enkle/doble samleskinner Jordslutter Frittstående nettstasjon for stasjonsforsyning med 24kV kabelanlegg - prosjektering, oppfølging og gjennomføring. Prosjektering og beregning for nettstasjon og nærliggende 24kV kabelanlegg Montasje av frittstående nettstasjon Montasje av 24kV kabelanlegg Bacheloroppgave 2015 Side: 23

24 Begrunnelsen til valgene over er at de har høyest sannsynlighet å bli ferdig fysisk i feltet før bacheloroppgave skal leveres. Det vil bli skrevet generelt om flere av anleggsdelene man ikke går i dybden på. Dette gjelder: Petersen-spole SVC anlegg Måle, vern og kontrollanlegg. AC/DC forsyning Stasjonsjording 3.2 AVVIK OG ENDRINGER Framdriften på anlegget har ikke kommet så langt som man ønsket ihht. forprosjektet. Forsinkelsene skyldes vær- og grunnforhold og nødvendige endringer i tekniskunderlag. Det var svært mye snø på Ålfoten transformatorstasjon. Gruppen hadde i forprosjektet valgt å ha fokus på følgende område: 1. Bygging av T2 trafosjakt oppfølging 2. Transport og montasje av transformator T2 oppfølging 3. Fundament 145kV med stålmontasje oppfølging 4. Montasje av 145 kv komponenter i friluftsanlegget oppfølging 5. Frittstående transformatorstasjon for stasjonsforsyning med 24kV kabelanlegg prosjektering, oppfølging og gjennomføring 6. Skrive generelt om anleggsdeler uten å gå for mye i dybden. 1. Status: Både betongsjakt og oljeoppsamling er ca. 6 uker bak skjema. Dette har medført at transformator leveransen har blitt utsatt. Det har vært flere framdrift og statusmøter med Statnett for å holde oss oppdatert. Man har derfor ikke kunne utføre så mye som ønsket. Statnett ønsket å endre prosjektert trasé for kabler. Dette har medført omprosjektering av trasé inn til transformatorsjakten. 24kV kabel til apparatanlegg er skissert i NETBAS vedlegg 2. Bacheloroppgave 2015 Side: 24

25 Figur 14 Bygging av T2 sjakt (Sjakt for T1 i bakgrunn) 2. Status: Transportør har vært ved Ålfoten transformatorstasjon for å se på hvordan dette kan utføres. Det har blitt avklart med Statnett hvordan dette kan løses og det arbeides med en transportplan. Mottak og gjennomgang av leveransen blir gjennomført etter gjeldende prosedyre hos SFE Nett. Når transportør har laget ferdig transportplan blir denne kontrollert av SFE Nett og Statnett. 3. Status: Jording og støpning av fundament for 145kV friluftsanlegg har man kunnet følge opp på anlegget. U-kanal for signal og strømkabler er ferdig støpt. Arbeid med stålmontasje har ikke kunnet startet. Figur 15 Fundament og U-kanal for koblingsanlegg. Bacheloroppgave 2015 Side: 25

26 4. Status: Så lenge stålmontasje under punkt 3. ikke er utført får man heller ikke startet montasje av 145kV komponenter. Montasje er utsatt til etter fellesferien Feltskap er kommet på anlegget og er lagret i innendørslageret til Statnett. Inspeksjon har ikke avdekket synlige skader på mottatte komponenter. 5. Status: Frittstående nettstasjon for stasjonsforsyning med 24kV kabelanlegg har vi prosjektert og beregnet i NETBAS, se egent notat på vedlegg 1. Fundamentplaten er planlagt ferdig uke 21. Forsinkelsene har medført at montasje av nettstasjon og kabelanlegg ikke har latt seg gjennomføre. Frittstående nettstasjon og tilhørende transformator er levert og står lagret i Ålfoten. 6. Status: På grunn av forsinkelser i anlegget bestemte prosjektgruppen å tilføre komponenter man tok ut i forprosjektrapporten. Det er skrevet generelt om anleggsdeler som: Strømtransformator Spenningstransformator Effektbryter Avleder Feltskap Skillebryter Enkle/doble samleskinner Jordslutter Petersen-spole SVC anlegg Måle, vern og kontroll anlegg. AC/DC forsyning Jording 3.3 VALG AV LØSNINGER I bachelorrapporten valgte vi å fokusere på punkt som var mest realistiske å kunne følge i anleggsprosessen, men det har likevel blitt endringer i oppgaven. Prosjektgruppen har benyttet seg av Svelgen og Lunden transformatorstasjon for å tilegne seg informasjon man ikke har kunnet oppnå ved Ålfoten transformatorstasjon. På befaringene har man tatt bilder til rapporten for å gjøre den mer forståelig. Lunden transformatorstasjon blir ferdigstilt i disse dager. Komponenter og utstyr som blir brukt på Svelgen og Lunden transformatorstasjon er mye likt med Ålfoten transformatorstasjon. I rapporten har man laget egne punkt for regelverk og sikkerhet på bygge- og anleggsplassen. Dette var i utgangspunktet lite nevnt i forprosjektrapporten, men prosjektgruppen mener det er svært viktig å inkludere HMS og regelverk for rapporten sin helhet. Bacheloroppgave 2015 Side: 26

27 3.4 HOVEDKOMPONENTER MED BESKRIVELSE TRANSFORMATOR En transformator sin oppgave er å transformere vekselspenning opp eller ned. Med transformering mener vi å gjøre om spenningen til en annen verdi. Dette gjøres fordi elektrisk utstyr har behov for forskjellige spenninger og ved energioverføringer. Ved energioverføringer over lengre distanser transformeres spenningen opp da reduseres strømmen på linjene og man får redusert overføringstap. Størrelsen på strømmen er en av faktorene som avgjør tykkelsen til linjene og spenningsfallet. Transformatoren er en sentral komponent når man skal knytte sammen de ulike linjenettene i Norge. Det vil si distribusjonsnettet, regionalnettet og sentralnettet. Myndighetene krever bruk av splintvern-vegger ved plassering av store transformatorer utendørs. Ønsker man å se teknisk underlag for T2 (SFE NETT transformator) se vedlegg 20. Prinsipp Ved å sette spenning på primærsiden av en transformator vil det gå en strøm gjennom viklingene i spolen som setter opp en magnetisk fluks Φ i kjernen viklingene er viklet rundt. Denne varierende fluksen går rundt kjernen/åket og induserer en strøm i viklingene til sekundærspolen. Spenningen på sekundærsiden kan en finne fra forenklet formel fra Faradays induksjons lov som sier: Vs = - Ns* dd dd Ifra formelen ovenfor ser man fluksendringen og vindingstallet bestemmer spenningen på sekundærsiden. Likespenning DC kan ikke transformeres uten at den vekselrettes først. Figur 16 Prinsipp hvordan en transformator virker. [24] Bacheloroppgave 2015 Side: 27

28 3.4.2 OLJEISOLERTE OG OLJEKJØLTE TRANSFORMATORER I en transformator finnes det energitap i form av tomgangstap og belastningstap som medfører oppvarming av transformatorviklingene. Det er temperaturen som setter begrensingene for hvor mye komponenten kan belastes. Ved å kjøle ned transformatoren tåler den mer belastning. Oljekjøling og luftkjøling er de viktigeste kjøleprinsippene for transformatorer. Luftkjølte transformatorer har større volum enn en oljekjølte fordi luft har mindre elektrisk holdfasthet. Viklingene og kjernen i en oljefylt transformator er nedsenket i en kasse fylt med olje som både isolerer og kjøler. Kjøling til transformator er beskrevet med fire bokstaver, de to første bokstavene beskriver direkte kjølemedium og hvordan det sirkulerer. De to til slutt beskriver indirekte kjølemedium og sirkulasjonstype. Figur 17 Transformator med oljekonservator i toppen. [25] Fem bokstaver inngår i beskrivelsen og er oppgitt på transformatorskiltet: O: olje, A: luft, W: vann, N: naturlig og F: forsert/tvungen Transformatoren i Ålfoten har kode ONAN som betyr at olje er direkte kjølemedium som sirkulerer naturlig og naturlig luftsirkulasjon som indirekte avkjøling. I tillegg er trafoen forberedt for tilkobling av vifter ved effekt økning opp til 31,5MVA, da blir koden ONAF. Oljeisolerte og oljekjølte transformatorer finnes i to forskjellige typer: Transformatorer med konservator som på bilde ovenfor Hermetisk tette transformatorer Bacheloroppgave 2015 Side: 28

29 Temperaturen i en transformator vil medføre endringer i volumet av oljen slik at disse må enten tas opp av volumforandringer i transformatorkassen, eller via en oljekonservator. I tillegg til transformatorkasse har transformatorer med konservator en oljebeholder montert på toppen av trafoen. Denne oljebeholderen har forbindelse med transformatorkassen via et rør og kalles konservator. I toppen på beholderen er det et silica gel filter som tar opp luftfuktighet fra luften og dette muliggjør at transformatoren kan «puste» ved volumendringer i transformatorkassen. Reduserer faren for fuktinntrenging som kan påvirke isolasjonsevnen til oljen. Filteret må kontrolleres ved jevne mellomrom og byttes når det er oppbrukt. Tilstanden kontrolleres ved å sjekke fargen på silica gelen gjennom i inspeksjonsglasset. Figur 18 Filter som skifter farge etter hvert så den absorberer fuktighet [26] Oljetyper i transformator Det stilles strenge krav til oppsamling av olje ved lekkasjer på en transformator, dette en kan lese mer om kapittel oljeoppsamling miljødel av rapporten i rapporten. [27] Figur 19 Olje felt [28] Bacheloroppgave 2015 Side: 29

30 EL2-305 Ålfoten transformatorstasjon TRANSFORMATORSJAKT Transformatoren til SFE i Ålfoten transformatorstasjon har en størrelse på 25 MVA med oljevolum på ca liter. I følge FEF skal transformatorstasjoner utføres slik at ved en brann i en transformator, med et oljevolum over 1000 liter, skal den ikke antenne annet utstyr eller omgivelsene. I tabell 4-4 i FEF oppgis minsteavstand (G) til annet utstyr og bygninger. Dersom ikke minsteavstanden kan oppnås, kan en benytte skillevegger utført i brannteknisk klasse EI 90 respektiv REI 90. Transformatoren plasseres derfor i en sjakt av ikke brennbar overflate i betong. Siden transformatoren har et oljevolum på over 1000 liter stilles det krav til å samle opp oljesøl. I oljegruben skal det være oppsamlingstank med steinfilter eller tilsvarende for slukking av brann i oljen. Volumet til oppsamlingstank skal være stort nok til å samle opp hele oljevolumet, pluss regnvann og slukkevæske. Ved bruk av steinfilter skal dette være 300 mm tykt med kornstørrelse 40/60 mm eller 60/90 mm av «vasket elvestein». Skjult på grunn av elforsyningssikkerheten (Beredskapsforskriften 6-2) DSB Sikkerhetstiltak og sikkerhetsutstyr. [29] Figur 20 Snitt av en transformatorsjakt. FEF 2-10 Beskyttelse mor brann sier: Anlegg og utstyr skal være plassert, konstruert og beskyttet slik at brann forhindres. I utstyr hvor gnister, lysbuer, eksplosjoner eller høye temperaturer kan oppstå, skal utstyret være konstruert og plassert slik at om givelsene er beskyttet mot brann. Bacheloroppgave 2015 Side: 30

31 EL2-305 Ålfoten transformatorstasjon PETERSENSPOLE/JORDSLUTNINGSSPOLE Kapasitanser i nettet skaper tomgangsstrømmer til jord. En 24kV luftlinje har en jordfeilstrøm på 60mA/km mens en 24kV kabel har 3-6 A/km. En måte å redusere jordfeilstrømmene er å montere en regulerbar jordslutningsspole inn i transformatorens nullpunkt. Reaktansen i spolen vil da sette opp en reaktiv strøm IL som er i motfase med strømmen IC slik at resulterende strøm vil bli redusert mest mulig. Bildet under viser prinsippet for kompensering. Figur 21 Strømmene IC og IL er i motfase slik at resulterende strøm blir tilnærmet 0 ampere. Optimal kompensering vil ikke gi lysbue. Man regulerer spolen enten trinnvis eller kontinuerlig med en viss avstand til resonanspunktet med kapasitansene i nettet. Ved resonans får man for høy spenning i nullpunktet og spenningsskjevheter i nettet. Med hensyn på dette driftes gjerne spolen noe overkompensert. [30] Bacheloroppgave 2015 Side: 31

32 Figur 22 Fremstiller prinsippet til spolen innkoplet i strømnettet. Parallellmotstanden R demper u symmetri i nettet. En kan se at strømmene IL og IC vil redusere hverandre. Parallellmotstanden R setter opp en ohmsk strøm mellom 6 til 15A noe som er nødvendig for at retningsbestemte jordfeilvern skal fungere I en gjennomgående analyse av norsk elforsyning, kunne Produkt- og Elektrisitetstilsynet dokumentere at svært mange feil skyldes fasebrudd med jordberøring. Slike typer feil med stående jordfeil gir stor brann- og berøringsfare. Når jordfeilstrømmen er større enn 25A vil ikke lysbuen slukke og forbigående feil medfører utkobling. Hovedoppgaven til jordslutningsspolen er å redusere feilstrømmen ved jordfeil. Ved lav feilstrøm reduseres faren for høye skritt og berøringsspenninger, noe som øker personsikkerheten og reduserer faren for skade på elektrisk utstyr. Risiko for brann er mye mindre siden en liten jordfeilstrøm gir nesten ingen lysbue. En jordslutningsspole kan øke vern sin følsomhet slik at høyohmige jordfeil over 3000 ohm og isolasjonssvikt lettere kan detekteres. FEF 2-3 sier: Elektriske anlegg skal være slik at sikkerheten opprettholdes ved første feil eller første feilbetjening. Alle feil skal frakoples eller retter snarest mulig slik at sikkerheten opprettholdes. FEF 4-3: Topolet jordfeil og kortslutning skal koples ut hurtig og automatisk. Enpolet jordfeil skal utkoples hurtigst mulig innen følgende tider: Tidene inkluderer ikke eventuelle gjeninnkoplinger: Direktejordet nett: 8 sek Motstandsjordet nett: 30 sek Isolert og spolejordet nett: Luftnett og blandet kabel/luft-nett med tilknyttet distribusjonstransformator: 10 sek Luftnett og blandet kabel/luft-nett uten Tilknyttet distribusjonstransformator: 120 min Industrinett med luftnett og blandet kabel/luft-nett: 120 min Kabelnett (uten luftledning) med global jording: 240 min Bacheloroppgave 2015 Side: 32

33 Oppsummert vil spolejording gi økt forsyningssikkerhet, større personsikkerhet, sikker vernfunksjon og reduksjon av KILE kostnad. Spolejording krever nøyaktige vern og kompetanse av bruker. Dersom spolen er regulert feil vil den virke mot sin hensikt. Figur 23 Jordslutningsspole [31] Data for den trinnløse regulerbare jordslutningsspolen i Ålfoten transformatorstasjon: Ytelse kvar Spolespenning 12,7 kv Driftstid 2 timer Kjøling type ONAN Totalvekt kg Oljevekt kg Impedans 79,4 793,8 Ω Figur 24 Utsnitt fra transport-tegning av P-spole. Bacheloroppgave 2015 Side: 33

34 3.4.5 APPARATANLEGG I tillegg til transformator inneholder transformatorstasjonen et apparatanlegg som består av tre deler, koplings-, betjenings- og kontrollanlegget. Se vedlegg 58 som et eksempel.. Utstyr som inngår i koblingsanlegget er: Samleskinner Brytere (last-, sikring-, skille-, effektbrytere) Overspenningsavledere Kabler Strøm- og spenningstransformatorer Ved spenningsnivå fra 72,5kV og nedover plasseres gjerne koblingsanlegget innendørs mens ved høyere spenning plasseres det ute. Størrelsen og kompleksiteten til koblingsanlegget er avhengig av hvilke koplingsmetoder som kreves, antall transformatorer, linjer, kabler og om det brukes fastmonterte eller pluggbare brytere. Anlegg med bare en samleskinne har den ulempen at det må koples ut under vedlikehold av samleskinnen. Derfor er mange anlegg utstyrt med doble samleskinner slik at anlegget kan forsyne forbrukere via samleskinne nummer to når det utføres vedlikehold. I tillegg har en mulighet til å ha litt forskjellige spenninger på skinnene. Metallkapslede anlegg brukes innendørs ved systemspenninger på kv. I slike anlegg kapsles samleskinner og måleutstyr bak stålplater, slik at når de pluggbare effektbryterne dras ut dekkes kontaktstedene automatisk til. I tilfelle lysbue vil disse blir begrenset til selve cellen siden den er kapslet inne. Ved lysbue vil det oppstå gasser som avledes gjennom avlastningsåpninger eller svake deler i kapslingen slik at personell og utstyr ikke skal rammes. Metallkapslede anlegg brukes gjerne fremfor åpne anlegg siden de krever mindre plass. Bacheloroppgave 2015 Side: 34

35 EL2-305 Ålfoten transformatorstasjon Figur 25 Fræna transformatorstasjon. Stasjonen består både av 420 kv og 132 kv apparatanlegg. [32] Gassisolerte anlegg bruker svovelhexafluorid, en gass som har mye bedre isolasjons evne enn luft. Ved bruk av SF 6 gassen kan avstander mellom faser og mellom fase og jord reduseres. Spenningsførende deler er helt innkapslet i slike anlegg noe som medfører mindre størrelse. I tillegg til størrelsen er SF 6 anlegg mer berøringssikre, blir ikke påvirket av ytre atmosfære og krever lite vedlikehold. SF 6 gass er en av de sterkeste klimagassene vi kjenner til og det må tas spesielle hensyn ved håndtering av slike gasser. I miljøkapittelet 1.12 i rapporten står det skrevet mer om dette. [33:76] [21] [27:83] Bacheloroppgave 2015 Side: 35

36 3.4.6 SAMLESKINNER Samleskinner er strømførende skinner eller rør utført i aluminium eller kobber. Det er én skinne for hver fase som de enkelte sikringskurser eller brytere (effektbrytere eller skillebrytere) er forbundet til. Ved planlegging av en ny transformatorstasjon må man ta hensyn til valg av antall samleskinner. Enkle samleskinner kan være greit å bruke på små anlegg der man har fastmonterte brytere. Ved uønsket feil på slike anlegg blir forbruker uten forsyning i en periode, kan være lengre reparasjonstid. Doble samleskinner kan legge ut den ene skinnen for vedlikehold uten at kunde blir berørt. Man kan også seksjonere ut problemkunder på den ene skinnen for å kunne bedre heile bildet. Det er mulig å ha litt forskjellig spenning på de to samleskinnene. Figur 26 Samleskinner på utendørsanlegg Bacheloroppgave 2015 Side: 36

37 3.4.7 EFFEKTBRYTER Effektbryter 3AP1 er en tre polet selvkompresjonsbryter i frilufts utførelse, hvor SF6-gass er mest brukt som isoler- og slukkemiddel. Effektbryteren er utstyrt med en fellesfjærakkumulator-drift pr. fase, slik at bryteren er egnet for en polede og tre polede gjeninnkoblinger. Effektbryteren er i overensstemmelse med: Bestemmelsene i IEC-publikasjon Bestemmelsene i IEC-publikasjon Funksjoner og virkemåte er kort beskrevet nedenfor mens effektbryter 3150 A Siemens (3AP1FG) spesifikasjoner for gjeldende komponent er beskrevet i dokument hos Siemens. [34] Figur 27 Siemens effektbryter En effektbryter er en bryter bygget for å bryte strøm ved feil, kortslutning og overbelastning. Effektbryteren er en viktig komponent i en transformatorstasjon for å opprettholde sikkerhet for personell og utstyr i nettet. Effektbryteren er eneste bryter som kan bryte kortslutningsstrømmer uten å selv bli ødelagt. På grunn av lysbue kan det forekomme brente kontaktflater inne i bryter. Disse avdekkes ved revisjon av enheten. Effektbryterne fra Siemens leveres med og uten SF6-gass. Siemens var den første produsenten av brytere som ikke trengte SF6-gass for slukking av lysbue, der luft blir brukt som slukkemiddel. Lysbuen er energi som oppstår når kontaktflater inne i komponenten treffer hverandre ved inn og utkobling. Bacheloroppgave 2015 Side: 37

38 EL2-305 Ålfoten transformatorstasjon SKILLEBRYTER OG JORDKNIV Skillebryterne for gjeldende stasjon er av typen horisontal skillebryter, den kobler sammen på midten og bryter eller slutter linjen ved hjelp av en styrt motor for inn og utkobling. Jordkniven sluttes ved utkobling av lastskillebryteren. Betjeningen utføres med motor- eller hånddrift. Bryterinnstillingen blir indikert ved en hjelpebryter, bygd inn i motor- eller hånddriften. Informasjon om motor- og hånddriftene finnes i de respektive driftsanvisningene. Figur 28 Dreieskillebryter [35] En skillebryter kobler inn eller ut en høyspentlinje, disse skal aldri kobles med belasting på siden det vil oppstå en lysbue og dette vil skade kontaktflater i bryteren. Skillebrytere brukes for å legge om driften og ved oppdeling og seksjonering av nettet. Dette iht. NEK 440 og IEC Jordkniven som er innebygget i skillebryter jorder linjen utenfra ved utkobling. Viktig at innstilling av kontaktsystem på skillebryter og jordkniv blir utføret etter monteringsanvisning. Det finnes også en type skillebryter som kan bryte last, denne kalles lastskillebryter. [33:74] Bacheloroppgave 2015 Side: 38

39 3.4.9 AVLEDER De finnes to typer avledere som kan brukes både på lavspent og høgspent, med gnistgap og metalloksidavledere (MOA-avledere). Gnistgap blir ofte brukt på 11kv og 22kv nett. Metalloksidavledere er brukt heilt opp til 420kv nett. De forskjellige avledere har ulik krypstrømlengde og energiopptaksevne. Avledere skal lede koblings-, driftsfrekvente, og atmosfæriske overspenninger fra nettet til jord, for å sikre nettet og stasjon mot overspenning og ødeleggelse av komponenter. Har ingen kontakt med kontrollanlegget. Uten overspenningsavledere ville det blitt veldig lange strømavbrudd og uakseptable store skader for hvert eneste tordenvær. Pålitelig og sikker strømforsyning er helt avgjørende for dagens moderne samfunn. Dette hadde ikke vært mulig uten overspenningsavledere på alle spenningsnivåer. Lave investeringskostnader hindrer store, farlige og kostbare skader ved forbigående overspenninger Energiforsyningens viktigste primærvern En viktig komponent som er med på å sikre pålitelig og sikker strømforsyning På nyere avledere kan vi ha tilstandsovervåking Avlederen leder strømmen i fra en overspenning igjennom et halvledermateriale isolert med komposittmateriale og til jord for å utligne overspenningen i nettet og opprettholde normal driftsspenning. [36] Figur 29 Siemens avleder 3EK7 [37] Bacheloroppgave 2015 Side: 39

40 EL2-305 Ålfoten transformatorstasjon MÅLETRANSFORMATOR Vi deler måletransformatorer inn i to grupper, spenningstransformator og strømtransformator. Slike transformatorer har bruksområder for både vern og måling. Komponentene gir da strøm og spenningssignal til instrument og reléer. Tre viktige fordeler ved bruk av måletransformatorer: Relativt fritt valg av instrumenter siden lengden på sekundærkretsen kan ha lange lengder. Slik at instrumenter kan samles i ett kontrollrom. Instrumenter og reléer kan utføres med standardiserte merkeverdier siden omsetningsforholdet på transformatorene kan velges. Spenningstrafo har ofte sekundær merkespenning på 100, 110 eller 220 volt. Strømtransformatorer har sekundær merkestrøm på 1 eller 5 ampere. Sekundærkretsen kan utføres etter forskrifter for lavspenningsanlegg. Det vil si at den jordes i ett punkt. Ulemper til måletransformatorer er: De ofte er kilde til feil og driftsforstyrrelser Systematiske feil på grunn av vinkelfeil og omsetningsfeil. Normer setter grense for disse Kompliserer strømkretsen siden det føres inn et ekstra apparat [33: ] Krav til måling: Plikt til måling i nett mellom parter med maksimalfeilvisning <0,8%. ved nominell strøm og spenning. «Alle målere og målekretser skal være basert på 3-systems og 4-lednings måling. Strøm og spenning skal måles på samme spenningsnivå og ikke være galvanisk adskilt. Spenningstransformatoren skal ikke benyttes i flere målekjeder. Det er ikke tillatt å koble annet måleutstyr inn i målekretsen for strøm og spenning enn det måleutstyr som er avsatt for avregning. Strømtransformatoren skal være utstyrt med en egen målekjerne. Byrden i sekundærkretsen skal være konstant og uten mulighet for variasjon ved betjening eller drift av anlegget. I felt hvor det er to sett strømtransformatorer skal det også være to elmålere.» Hentet fra Statnett krav til måling av sentralnettsutveksling. [37] [38] Figur 30 Statnett krav til måling av sentralnettsutveksling [38] Bacheloroppgave 2015 Side: 40

41 SPENNINGSTRANSFORMATOR Funksjoner og virkemåter for en kapasitiv spenningstransformator er kort beskrevet nedenfor mens Spenningstransformator Trench TCVT 145 spesifikasjoner for gjeldende komponent er beskrevet i dokument hos Trench. [39] Spenningstransformatorer er beregnet for tilkobling mellom fase og jord i nett med isolert eller direktejordet nøytralpunkt. Pålitelighet og levetid er viktige parametere, men også gode dempesystemer mot ferroresonans. Nøyaktighet er viktig under alle driftsforhold, uavhengig av variasjoner i temperatur, frekvens, spenning eller belastning. Krav til spenningstransformatorer: Skal overholde gjeldende krav i IEC Det skal benyttes 3 stk. en polte spenningstransformatorer for å dekke funksjoner for måling og vern. Sekundærspenning skal normalt være 110/ 3 V. Sekundærspenning på jordfeilvikling skal normalt være 110/3 V (gjelder isolert/ spolejordet nett). Klasse 0,2 eller bedre. Skal oppfylle klasse 0,2 fra 1 VA til nominell ytelse. Skal i spolejordet nett tåle 8 timers drift ved jordfeil, med jordfeilfaktor 2,2. Prøveprotokoll skal være sporbar og leveres sammen med spenningstransformatoren. Figur 31 Spenningstransformator [39] Kapasitiv spenningstransformator er i prinsippet en kapasitiv spenningsdeler, der en rekke seriekoblet kondensatorer er satt inn mellom fase og jord. Sekundær-spenningen blir tatt ut via en mellomtransformator over siste kondensatorleddet. Kapasitive typer er isolert med oljeimpregnert papir, eller oljeimpregnert papir og film. Måletransformatorer blir betraktet som forholdsvis enkle anleggskomponenter. Bacheloroppgave 2015 Side: 41

42 EL2-305 Ålfoten transformatorstasjon STRØMTRANSFORMATOR Funksjoner og virkemåter for en strømtransformator er kort beskrevet nedenfor mens strømtransformator IOSK 145 spesifikasjoner for gjeldende komponent er beskrevet i dokument hos Trench. [40] Strømtransformatorer kan være f. eks. gassisolert, oljeisolert eller type optisk, og benyttes for å transformere høye strømmer til standardiserte verdier for tilkoblet måle og kontrollutstyr. Krav til strømtransformatorer: Skal overholde gjeldende krav i IEC for strømtransformatorer. Det skal benyttes 3 stk. strømtransformatorer, med antall kjerner tilpasset anlegget for å dekke funksjoner for måling og vern. Vernkjerne skal fortrinnsvis være av type 5P og dimensjoneres slik at de oppfyller kravene som tilknyttede vern stiller. Nominell sekundærstrøm skal fortrinnsvis være 5 A, alternativt 1 A. Målekjerner skal ha klasse 0,2S eller bedre, og skal oppfylle denne klassen fra 1 VA til nominell ytelse. Prøveprotokoll skal leveres sammen med hver enkelt strømtransformator. Denne skal i tillegg til å vise metningskarakteristikken til vernkjerne, også inneholde strømtransformatorens merkeverdier for de respektive kjernene. Prøveprotokoll skal være sporbar og leveres sammen med strømtransformatoren. Figur 32 Strømtransformator [40] Strømtransformatorer er på mange måter annerledes enn vanlige transformatorer. For primærspolen er koblet i serie med nettet, som gjør at den primære siden ikke blir påvirket av den sekundære belastningen på noen måte. Strømmen på sekundærsiden vil i dette tilfellet ideelt sett være proporsjonal. Viktig at denne kretsen ikke blir brutt eller har noen bryter da dette medfører magnetisering i kjernen og høy induksjon som til slutt resulterer i meget høy spenning på sekundærsiden. Spenningen kan da bli opp mot 100 kv mot normalt 1-12V. [33: ] Bacheloroppgave 2015 Side: 42

43 FELTSKAP Bindeledd mellom primærutstyr på utendørsfeltet og kabling til kontrollrom. Skapene er bygget opp med rekkeklemmer, sikringer, stikkontakter, varmeelement og noen relekontakter. Figur 33 Feltskap på Lunden transformatorstasjon åpent Figur 34 Feltskap på Lunden transformatorstasjon lukket Bacheloroppgave 2015 Side: 43

44 EL2-305 Ålfoten transformatorstasjon KONTROLLANLEGG Kontrollanlegget er selve hjernen i transformatorstasjonen og omfatter apparater for styring, regulering, måling, relévern, indikering, melding, databearbeiding i tillegg tilhørende kommunikasjonslinjer og strømforsyning. Moderne anlegg bruker multifunksjonell teknologi som er intelligent og erstatter tradisjonelle kontrollrom med måleinstrument, styrekvitteringsbrytere, elektromekaniske reléer og lignende. Bildet under viser hvordan et kontrollanlegg bygd opp av Sicam SAS kontrollsystem. Skjult på grunn av elforsyningssikkerheten (Beredskapsforskriften 6-2) Figur 35 Sicam skjermbilde for et kontrollanlegg [41] Figur 35 viser hvordan kommunikasjon mellom sentralapparatet og vern/feltenhetene kan settes opp som en kombinasjon av lokalbus (Profibus), optisk fiber i stjerneform og I/O enheter. I tillegg viser figuren at vern og objektmaskin er koplet direkte til sentralapparatet og kan være en felles enhet (siprotec 5 devices). Bacheloroppgave 2015 Side: 44

45 EL2-305 Ålfoten transformatorstasjon Objektmaskin/vern/feltenheter (control units): Disse kalles også avgangsapparater eller feltdatamaskiner og har følgende funksjoner avhengig av type. Kommunikasjon mot sentralapparat (stasjonsdatamaskin) Digitale innganger og utganger Analoge innganger for målesignal Integrerte funksjoner for kontrollert innkopling (KONIK) og kontrollert gjeninnkopling (KONGIK) Integrert styring for regulering av transformator Logging av hendelser (tid) Kommunikasjon med vern Målinger for kwh, effekt, blindeffekt o.l. Sentralapparatet/stasjonsdatamaskinen: Stasjonspc-en styrer den lokale betjeningen av stasjonen mens fjernbetjening styres fra en driftssentral via kommunikasjonssamband (radio, satellitt, BHF eller kabel (fiber/kopper). Følgende funksjoner: Kobling til driftssentral, kommunikasjon mot operatør og skrivertilkobling Kommunikasjon med objektmaskiner/feltenheter Lagring av data fra komponenter i anlegget (vern, måleutstyr o.l.) Synkronisering av apparater Bearbeiding av data Hensyn under prosjektering: Med tanke på skadelige elektromagnetiske forstyrrelser (høyfrekvente og lavfrekvente) som kan påvirke funksjoner i kontrollanlegget, er det utarbeidet tiltak for å unngå dette. Årsaker til høyfrekvente forstyrrelser kan være: Lynnedslag i anlegget Koplinger i lavspenningsanlegget (relèer og kontaktorer) Koplinger i høyspenningsanlegget Utladninger over avledere Elektrostatiske utladninger Høyfrekvent støy fra radioutstyr Elektromagnetisk pulser (EMP) Bacheloroppgave 2015 Side: 45

46 EL2-305 Ålfoten transformatorstasjon Tiltak for å hindre skader kan være: Skjerming av kabler Beskyttelse mot lynnedslag Inkludere par med inngående og utgående par til en funksjon i samme kabel Legge kontrollkabler adskilt fra andre kabler Skjerming av primær- og sekundærkretser i måletransformatorer og prøving av høyfrekvensegenskaper til disse. Årsaker til lavfrekvente forstyrrelse kan være: Elektromagnetiske felt produsert av transformatorer, spoler, kraftkabler, samleskinner og lignende. Jordfeil Kortslutning Tiltak for å hindre skader kan være: Legge enfase kraftkabler i trekantforlegning fremfor flat forlegning For lave signalnivå anbefales det kabler med tvinnede par Inkludere alle ledere i en krets i samme kabel Unngå å legge kontrollkabler i loop Egne framføringsbaner Ikke legge kontrollkabler parallelt med samleskinner eller kraftkabler Legge kontrollkabler langt fra enfase transformatorer og spoler Strømforsyning via skilletransformator er påbudt ved strømforsyning til elektroniske styre- og signalkretser til motordrifter. I veiledning står det at viktige formål som kontrollanlegg, kjølesystem, nødlysanlegg, vern, lenseutstyr og tilsvarende skal ha nødstrømsforsyning [5:71] FEF 2-11 sier: "Overvåking og kontrollsystemer Anlegg skal ha nødvendig overvåking, vern, regulerings- og kontrollutstyr slik at det fungerer etter hensikten og på en sikker måte." [5:36] FEF 4-10 sier: "Vern, kontroll og hjelpesystemer Installasjoner skal ha nødvendige hjelpesystemer og utstyr for overvåking, kontroll, regulering og beskyttelse, slik at drift, gjenoppretting av funksjon og vedlikehold kan gjennomføres på en effektiv og sikker måte." [5:71] Alle kontrollkabler skal være halogenfrie og selvslukkende. Kontrollkablene skal som et minimum tilfredsstille IEC Bacheloroppgave 2015 Side: 46

47 KOBLINGSANLEGG Alle komponenter i koblingsanlegg skal dimensjoneres for å tåle de strømmer og spenninger som kan oppstå i nettet (bl.a. jordfeil og koblingsoverspenning) uten å forringes. Anlegg skal dimensjoneres for å tåle alle påregnelige klimatiske forhold (bl.a. snø, is, vind og forurensning) uten å forringes. Koblings-/apparatanlegg skal generelt ha høy fleksibilitet i normal drift, ved feil og ved revisjoner. Fleksibilitet, redundans og overføringsevne skal tilfredsstille alle krav i beredskapsforskriften 5-5 og 6-4 tilpasset anleggets klassifisering. Eksempelvis betyr dette dublering av bl.a. samleskinner og effekt- og skillebrytere i sentralnettets 300 kv og 420 kv maskede nett (minst to kraftledningsfelt). I andre systemmessig viktige anlegg skal komponentredundans vurderes. Anleggsdeler og komponenter i stasjoner skal ikke være begrensende for utnyttelsen av termisk overføringskapasitet på tilknyttede kraftledninger. Endepunktskomponenter dimensjoneres ut fra en tillatt maksimal belastning i 15 minutter på kraftledningen, begrenset oppad til 4000 A. Utstyr skal plasseres slik i forhold til hverandre at sannsynligheten for følgeskader ved havari er liten. [42] [20] [21] Figur kv koblingsanlegg i Svelgen transformatorstasjon. Bacheloroppgave 2015 Side: 47

48 EL2-305 Ålfoten transformatorstasjon AC/DC FORSYNING Generelt deler vi strømforsyning inn i to grupper, prioriterte og uprioriterte strømforsyninger. Prioriterte forsyninger skal være tilgjengelig uten avbrudd, mens uprioritert forsyning kan ha avbrudd. Forsyninger til datamaskinbaserte kontrollanlegg eller utstyr hvor strømavbrudd kan forårsake farlige situasjoner er eksempel på prioriterte forsyninger. For disse anbefales det å sette inn UPS (avbruddsfri strømforsyning). En UPS er normalt forsynt fra nettet og ved bortfall av strømmen forsynes denne fra egne batterier. NEK sier: Kapasiteten på batteriene skal være basert på et i verste fall senario som kan medføre totalt bortfall av AC fra stasjonen (dvs. total mørklegging, feil på en hovedsamleskinne i installasjonen, osv.) Som et minimum skal batteriene ha tilstrekkelig kapasitet til å utløse brytere og apparatanlegg i begynnelsen av utladningsperioden, forsyne energi uavbrutt til DC last og til å operere de komponentene i installasjonen som resulterer i gjenoppretting av AC forsyningen. For å forhindre spredning og kontakt av gasser skal batteri plasseres isolert fra kontrollrom. [5] SVC ANLEGG (STATIC VAR COMPENSATOR) Belastninger i strømnettet kan både generere og absorbere reaktiv effekt og varierer gjennom døgnet. Resultatet av dette kan bli store spenningssvingninger og faseforskyvning slik at overføringskapasiteten på nettet blir svekket. Figur 37 Illustrasjon ABB anlegg [43] Ved å installere et SVC anlegg på en eller flere plasser i nettet, kan en øke overføringsevnen og redusere tap, samtidig som en opprettholder jevn spenningsprofil under forskjellige belastningsforhold. Gjennom amplitudemodulasjon kan SVC redusere også redusere aktive strømsvingninger. [42] [44] Ålfoten transformatorstasjon er forberedt for utbygging av et SVC anlegg. Bacheloroppgave 2015 Side: 48

49 JORDING Formål med jording er å beskytte mot farlige berørings-, skritt- og overspenninger. Dette gjelder både i normale og unormale driftssituasjoner. Lede bort feilstrømmer Skjerming, EMC Systemjording Elektrode overgangsmotstand Utjevningsforbindelse Signal og referansejord Arbeidsjord Utførelse av jording på Ålfoten transformatorstasjon. Maskenett: Ruter på 5x5m 120 mm 2 CU som sammenkobles med C-klemmer med en dybde på 0,5 til 1m. Gjerde: 120 mm2 CU leder legges i bakken 0,7m utenfor gjerde med forbindelse til annenhver gjerdestolpe. Ekstra sløyfe foran porter. Forbindelse til maskenettet i minst to punkt. Alle komponenter og utsatte ledende deler i friluftsanlegget skal tilkobles jord. Andre objekt som må jordes er krafttransformator T2, Frittstående transformatorstasjon LT1, kabelskjerm, kontrollrom, vannrør, lokalt strømnett, mobilt aggregat. Leverandøren er ansvarlig for at alle krav til jording og skjerming er oppfylt, slik at støy i anlegget ikke påvirker funksjonaliteten for kontroll og vernsystem. Leverandøren er ansvarlig for å utarbeide prinsipper for jording og skjerming. Leverandøren er ansvarlig for at støyproblemer ikke oppstår i kontrollanlegget. Hvis overgangsmotstand til jord eller utjevningsforbindelser ikke er gode nok slik at støyproblemer kan oppstå, er leverandøren ansvarlig for nødvendige tiltak i kontrollanlegget, nødvendig forbedring av overgangsmotstand til jord eller nødvendig forbedring av utjevningsforbindelser. Jording på anlegget skal utføres etter retningslinjer gitt av Statnett. [45] Figur 38 Jording av mastefundament Bacheloroppgave 2015 Side: 49

50 EL2-305 Ålfoten transformatorstasjon 3.5 FRITTSTÅENDE NETTSTASJON 24KV En nettstasjon er bindeleddet mellom lavspentnettet til forbruker og distribusjonsnettet. Der blir spenningen i distribusjonsnettet transformert ned til 415 V eller 230 V. Plassering av nettstasjoner er gjerne i nærheten av tyngdepunktet til belastningen i lavspentnettet. Nettstasjoner består av to deler, en høyspenningsdel og en lavspenningsdel og er ofte utformet som en kiosk. Noen ganger inneholder kiosken eget rom for teleutstyr. Transformatorkiosker kan betjenes utenfra mens større kiosker betjenes som regel innenfra. [27:87] REN har utarbeidet flere nyttige datablad bygging av frittstående nettstasjon. REN Nettstasjon - Prosjektering REN Nettstasjon - i bygg/frittstående - Byggtekniske krav REN Nettstasjon Montasje REN Nettstasjon - I bygg - Plassbygd / Frittstående - Spesifikasjon REN Nettstasjon - Prefabrikkert - Spesifikasjon REN Nettstasjon - Høyspenningsanlegg og kontrollanlegg Spesifikasjon REN Nettstasjon Fundamentering Figur 39 Frittstående nettstasjon på fabrikk hos Siemens i Trondheim Bacheloroppgave 2015 Side: 50

51 På grunn av elforsyningssikkerheten (Beredskapsforskriften 6-2) til Ålfoten transformatorstasjon er denne informasjonen tatt ut som egne vedlegg. Det vil bli laget en åpen versjon uten vedlegg og en lukket versjon med vedlegg. For å få tilgang til den lukkede versjonen må man ha samtykke av SFE Nett AS og skrive under på taushetserklæring. Denne delen omfatter målet vårt: Frittstående nettstasjon for stasjonsforsyning med 24kV kabelanlegg - prosjektering, oppfølging og gjennomføring. 1. Prosjektering og beregning for nettstasjon og nærliggende 24kV kabelanlegg 2. Montasje av frittstående nettstasjon 3. Montasje av 24kV kabelanlegg Punkt 2 og 3 har ikke kunne blitt utført på grunn av forsinkelser. Dette er nevnt i punktet under kapittel 2.2 avvik og endringer. Prosjektering kan man finne i vedlegg 1 med tilhørende vedlegg referert i egen figur VALG AV KOMPONENTER OG UTSTYR Valg av komponenter og utstyr kommer frem i vedlegg 1 for prosjektering. Komponenter og utstyr er valgt på grunnlaget av NETBAS beregninger og SFE Nett bedriftsstandard med tanke på fremtidige behov. Innkjøp av komponenter og utstyr pr. dags dato er gjort ihenhold til KKV (Kjøpekraftvest) avtalen og tilbudsutlysninger uført av SFE Nett. 3.6 OPPFØLGING PÅ ANLEGG Gruppen har gjennom bacheloroppgaven hatt jevnlige befaringer på anleggene. Dette for å være aktiv tilstede under byggeprosessen og sikre god kommunikasjon med byggherre og utførende entreprenører ANLEGGSMØTE Gjennom prosjektperioden har gruppen deltatt på oppstartsmøte, samordningsmøter og ukentlige byggemøter. Avklaringer om HMS, framdrift, endringer, avvik, ansvarsforhold, tegninger og logistikk ble diskutert i disse møtene. Bacheloroppgave 2015 Side: 51

52 3.6.2 VERNERUNDE Vernerunder er utført under ledelse av hovedansvarlig entreprenør K.A. Aurstad AS. Punkt som går igjen fra vernerunder er: Unødvendig rot og materiell som ligger rundt på anleggsområdet Løse gjenstander som kan falle ned. Skader som ofte gjentar seg er løfteskader, fremmedlegeme på øyne, forstuing av fot og mindre kuttskader. Statnett har en policy om å dele erfaringer og avvik med SHA arbeid slik at fremtidige skader eller ulykker kan unngås. Ifølge dem selv er dette noe av det viktigste med SHA arbeid AVVIK OG MANGLER Under befaring på anleggene har gruppen avdekket følgende mangler: Underkant til gjerde hadde for stor avstand til bakken. Ref. NEK 440 Kapittel 7.26 Ytre gjerder. På bilde nr.1 er det strukket en ekstra tråd for å oppfylle krav (Lunden TS SFE Nett) Terminering av kabel i hovedfordeling. Ufullstendig merking av ledere. Ref. NEK 400 kapittel Merking av ledere. Se bilde nr.2 (Lunden TS SFE Nett) Brudd på FSE 14 Arbeid på frakoblet anlegg- Etablering av sikkerhetstiltak. Se bilde nr. 3 (Ålfoten TS Statnett) Ujevn overflate på betongfundament til feltskap. Se bilde nr. 4 (Ålfoten TS Statnett) Manglene ble tatt til følge av de entreprenører det gjaldt som iverksatte tiltak for utbedring av disse. Viser til 4 eksempler, se figur Bacheloroppgave 2015 Side: 52

53 Gjerde EL2-305 Ålfoten transformatorstasjon Figur 40 Gjerde ferdig utført etter bemerkninger. Krav om maks 50 mm avstand oppfylt. Bacheloroppgave 2015 Side: 53

54 Figur 41 Ufullstendig merking av PEN-, PE- og N - leder Bacheloroppgave 2015 Side: 54

55 Figur 42 Brudd på FSE 14 b) sikring mot innkobling Bacheloroppgave 2015 Side: 55

56 Figur 43 Ikke tilstrekkelig utført støp av feltskap fundament Bacheloroppgave 2015 Side: 56

57 3.7 DOKUMENTASJON OG MELDING Alle nye eller ombygde elektriske anlegg skal dokumenteres at de er utført i samsvar med gjeldende lover og forskrifter. Innhold og omfang i dokumentasjonen skal oppfylle kravene sitert under. Paragraf 3-1 og 3-2 i FEF sier: 3-1 Kontroll, erklæring om samsvar og dokumentasjon Før nye og ombygde anlegg settes i drift, skal anlegget inspiseres og i nødvendig omfang testes for å verifisere at de oppfyller kravene i denne forskriften. Anleggene skal også funksjonsprøves i den grad det er praktisk mulig. Inspeksjon, tester og funksjonsprøver skal dokumenteres. Enhver som er ansvarlig for prosjektering, utførelse eller endring av anlegg skal utstede en erklæring om at anlegget er i samsvar med kravene i denne forskriften. Som underlag for en slik erklæring skal det være utarbeidet en oversikt over anvendte normer, publikasjoner og spesifikasjoner og annen dokumentasjon som gjør det mulig å vurdere om anlegget er i samsvar med forskriftens krav. Det skal foreligge en detaljert beskrivelse av løsninger som er valgt for å oppfylle forskriftens krav når normer ikke er anvendt. Erklæring om samsvar skal ha vedlagt dokumentasjon av inspeksjoner, tester og funksjonsprøver i tillegg til teknisk dokumentasjon av anlegget. Erklæring om samsvar og vedlegg skal overleveres eier/driver av anlegget. 3-2 Oppbevaring av dokumentasjon Eier/driver av anlegg skal til enhver tid oppbevare erklæring om samsvar og oppdatert dokumentasjon som angitt i 3-1. Fra veiledningen står det nærmere spesifisert at erklæring minst må inneholde følgende punkt: Navn og adresse til eier, den/de ansvarlige for prosjektering, utførelse eller endring av anlegget Identifikasjon av anlegget Betegnelse på normer anvendt helt eller delvis og andre publikasjoner og tekniske spesifikasjoner som anlegget er basert på dokumentasjon fra inspeksjon, tester og funksjonsprøver Forsikring om at anlegget oppfyller kravene i denne forskriften Underskrift av den/de ansvarlige for prosjektering, utførelse eller endring av anlegget og dato for erklæringen Bacheloroppgave 2015 Side: 57

58 3.8 SLUTTKONTROLL For å kvalitetssikre at en ferdig installasjon oppfyller krav i gjeldende lover og forskrifter, utfører en sluttkontroll på anlegget. Innholdet i sluttkontrollen er avhengig av omfanget på installasjonen/anlegget og det er utarbeidet egne skjema for å dokumentere disse. På figur 44 under ser man et eksempel på sluttkontroll, hentet fra et REN skjema, av en frittstående nettstasjon. [46] Figur 44 Skjema ovenfor viser eksempel på punkt som sjekkes ved sluttkontroll av frittstående nettstasjon. Bacheloroppgave 2015 Side: 58

59 4 REGELVERK Det stilles mange krav og hensyn som en må ta stilling til når et elektrisk anlegg skal bygges. Lover og forskrifter er styrende helt fra konsesjonsprosess til ferdigstilt anlegg. Dette gjelder også under drift, ettersyn og vedlikehold. Figur 45 viser hvordan regelverket er bygd opp som en pyramide. Lover og forskrifter er øverste del som juridisk bindende og kan ikke fravikes, ved unntak må en søke dispensasjon fra myndigheter. Videre kommer veiledning til forskrifter, normer/standarder og til slutt spesifikasjoner og bransjestandarder. Normer og bransjestandarder er laget for å oppfylle lover og forskrifter. Ved å følge disse kan man si at anlegget blir tilfredsstillende. De tre nederste trinnene i pyramiden er frivillig å følge så lenge man kan dokumentere at alternativet oppfyller lov- og forskrifts krav. Videre i dette kapittelet kan en lese mer om de enkelte punktene nevnt ovenfor. [47] Figur 45 Lovpyramiden [47] Bacheloroppgave 2015 Side: 59

60 4.1 LOVER I Norge er det stortinget som vedtar, endrer og opphever lover. Gjennom EØS-avtalen forplikter Norge å etterkomme EU - direktiv, noe som kan medføre endringer i lovverk. Departementene har fagansvar for lover. De gjør det forberedende lovarbeidet og har ansvar for å gjøre dem gjeldende. Før saker legges fram for stortinget plikter departementene å utrede dem grundig. Aktuelle faginstanser er med på høring når en sak utredes. Nedenfor er det listet opp sentrale lover som kan berøre et prosjekt. Energiloven. Lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. El-tilsynsloven. Lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr. Arbeidsmiljøloven Strålevernloven. Lov om strålevern og bruk av stråling. Brann og eksplosjonsvern loven) Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver. Lov om registrering av elektriske kraftledninger. Kraftledningsregisterloven Forurensingsloven Naturmangfoldloven Luftfartsloven Plan og bygningsloven Figur 46 Skildring av energiloven og el-tilsynsloven. [48] Energiloven og El-tilsynsloven gir føringer for El-bransjen og er nærmere beskrevet i neste kapittel. Bacheloroppgave 2015 Side: 60

61 4.1.1 ENERGILOVEN Energiloven er utarbeidet i olje og energidepartement (OED) og forvaltes av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). NVE er underlagt OED med ansvar for å forvalte vassog energiressursene i Norge på en samfunnsmessig rasjonell måte. Energiloven omhandler: Produksjon Omforming Overføring Fordeling Omsetning Bruk av elektrisk energi [49] Noen av de mest sentrale paragrafene kan man lese i vedlegg EL-TILSYNSLOVEN El-tilsynsloven er utarbeidet i Justis- og beredskapsdepartementet og sier i 2: Elektriske anlegg skal prosjekteres, utføres, drives, vedlikeholdes og kontrolleres slik at det ikke frembyr fare for liv, helse og materielle verdier. [50] Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) forvalter denne loven og er underlagt Justis- og beredskapsdepartementet. [51] 4.2 FORSKRIFTER Forskrifter har hjemmel i en lov og gir mer utfyllende beskrivelse hvordan loven etterfølges. Noen forskrifter som omfatter Ålfoten transformatorstasjon er: ENERGILOVFORSKRIFTEN FEF Forskrift om elektriske forsyningsanlegg FEL Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg FOS Forskrift om systemansvar Forskrift om leveringskvalitet i kraftsystemet FSE Forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg Forskrift om krav til kompetanse mv. hos anleggs- og områdekonsesjonærer (kompetanseforskriften). FEK Forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid knyttet til elektriske anlegg og elektrisk utstyr Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav. (forskrift om utførelse av arbeid) BYGGHERREFORSKRIFTEN Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- eller arbeidsplasser FEU Forskrift om elektrisk utstyr INTERNKONTROLLFORSKRIFTEN Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter Bacheloroppgave 2015 Side: 61

62 BEREDSKAPSFORSKRIFTEN Forskrift om forebyggende sikkerhet og beredskap i energiforsyningen Forskrift om melding av elektrisk installasjonsarbeid TEK Forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk Forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter. (produktforskriften) Forskrift om målenheter og måling Forskrift om strålevern og bruk av stråling. (strålevernforskriften) Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning Noen sentrale forskrifter er beskrevet i neste kapittel FEF (FORSKRIFT OM ELEKTRISKE FORSYNINGSANLEGG) Forskrift om elektriske forsyningsanlegg med hjemmel i el-tilsynsloven, trådde i kraft 1. januar FEF stiller generelle krav til at anlegg skal prosjekteres, utføres, driftes og vedlikeholdes på en skikkelig og trygg måte. Dette innebærer at anlegg ikke skal medføre fare for personer, husdyr, materielle verdier eller miljø. I tillegg beskriver FEF krav om risikovurdering, beskyttelsestiltak og dokumentasjon. De sentrale paragrafene kan leses om i vedlegg BEREDSKAPSFORSKRIFTEN 1-1. Formål Innenfor formålene i energiloven 1-2, skal forskriften sikre at energiforsyningen opprettholdes og at normal forsyning gjenopprettes på en effektiv og sikker måte i og etter ekstraordinære situasjoner for å redusere de samfunnsmessige konsekvensene Virkeområde Forskriften gjelder forebygging, håndtering og begrensning av virkningene av ekstraordinære situasjoner som kan skade eller hindre produksjon, omforming, overføring og fordeling av elektrisk energi eller fjernvarme Hvem forskriften er rettet mot Forskriften gjelder for de virksomheter som etter 3-3 er enheter i Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon (KBO). Forskriften gjelder også for de virksomheter som etter vedtak blir KBO-enheter. Forskriftens kapittel 5 gjelder for de virksomheter som eier eller driver anlegg, system eller annet som er eller kan bli av vesentlig betydning for produksjon, omforming, overføring eller fordeling av elektrisk energi eller fjernvarme. Forskriftens 6-2 om taushetsplikt for sensitiv informasjon gjelder for enhver. [52] Bacheloroppgave 2015 Side: 62

63 4.2.3 FOS (FORSKRIFT OM SYSTEMANSVAR) Forskrift om systemansvar er underlagt Energiloven med formål å legge til rette for tilfredsstillende leveringskvalitet i kraftsystemet og et effektivt kraftmarked. Gjennom konsesjon gitt fra Norges, vassdrag- og energidirektorat er Statnett gitt systemansvaret i Norge. Forskriften gjelder for «systemansvarlig og enhver som helt eller delvis eier eller driver nett, produksjon eller organisert markedsplass, samt omsettere og sluttbrukere.» På grunn av de tekniske forholdene i nettet er det viktig å opprettholde leveringskvalitet og leveringspålitelighet. For å oppnå dette har Statnett utarbeidet en veiledning FIKS som kan oppfylle forskriften. Som systemansvarlig skal Statnett for eksempel: Til enhver tid sikre balanse i kraftsystemet Bidra til riktig forsyningssikkerhet Styre frekvensregulering Samordne konsesjonærer og sluttbrukere slik at man får en effektiv utnyttelse av kraftsystemet Gi informasjon om forhold i kraftsystemet som har betydning for å sikre leveringskvalitet og som innvirkning for kraftmarkedet Rapportere til NVE om konsesjonærer ikke oppfyller sine plikter i henhold til loven Utarbeide virkemiddel som kan håndtere perioder med anstrengt kraftsituasjon. Disse kan ikke iverksettes uten godkjenning fra NVE 4.3 VEILEDNINGER Veiledninger er ikke juridisk bindende men laget med formål å klargjøre innhold i lover og forskrifter. Begrep «må» og «skal» referert i veiledninger betyr at den forestilte løsningen oppfyller forskriftenes krav fullt ut. Andre begrep som «bør» og «kan» om løsninger, betyr at man ikke trenger å etterfølge disse eller å begrunne valg av annen løsning. Noen viktige veiledninger er: Veiledning til FEF FIKS Funksjonskrav i kraftsystemet Veiledning til beredskapsforskriften Bacheloroppgave 2015 Side: 63

64 4.3.1 FEF - VEILEDNING TIL FORSKRIFT Veiledningen til FEF viser løsninger som DSB legger til grunn for forståelse av forskriften, og utdyper hvordan man kan etterfølge funksjonskrav i denne. Ved å følge løsninger i veiledningen kan man normalt anse at forskriften er oppfylt. Figur 47 FEF 2006 med veiledning [53] FIKS (FUNKSJONSKRAV I KRAFTSYSTEMET) For sikre leveringskvalitet og leveringspålitelighet i kraftsystemet har systemansvarlig laget en veiledning for å regulere tekniske forhold i kraftsystemet. Veiledningen (FIKS) er verken forskrift eller regelverk men gjenspeiler de forhold som Statnett legger til grunn for å opprettholde krav i FOS. I veiledningen står blant annet at systemansvarlig skal være med å fatte vedtak om funksjonalitet til anlegg som er tilknyttet regional- og sentralnettet. Disse vedtak omfatter anleggskonsesjonærer på både nye eller endring av eksisterende anlegg. Veiledningen er delt inn i 11 kapittel som beskriver: 1. Virkeområde og rollefordeling 2. Nettanlegg 3. Produksjonsanlegg 4. Vern i sentralnettet 5. Vern i regionalnettet 6. Feilskriver 7. Spesifikasjon for krav til turbinregulatorer i norske vannkraftaggregater 8. Spesifikasjon for reguleringstekniske krav til magnetiseringssystem og dempetilsatser 9. Definisjoner, ord og uttrykk 10. Informasjon om praktisering av systemansvaret Bacheloroppgave 2015 Side: 64

65 11. Søknads mal FoS saker Komponenter som inngår i Ålfoten transformatorstasjon må følge retningslinjene i FIKS. 4.4 NORMER Figur 48 Veiledning utarbeidet av Statnett [42] Normer er frivillig og ikke juridisk bindende, men gir føring for det sikkerhetsnivå som kreves av norske myndigheter. I Norge brukes NEK sine utgivelser og de som jobber innen elektrofaget kjenner godt til disse. Norge er som medlem av den europeiske standardiseringsorganisasjonen CENELEC, forpliktet til å implementere alle Europanormer (EN) fra CENELEC som norske elektrotekniske normer NEK Norsk Elektroteknisk Komite er det eldste standardiseringsorganet i Norge. NEK har som formål å arbeide for standardisering på det elektrotekniske området og er ansvarlig for utarbeidelse og godkjenning av Norske Elektrotekniske Normer. Alle NEK-standarder består av en bokstavkode og en tallrekke: NEK standard som er utviklet i Norge NEK-EN- standard som er utviklet i Europa (CENELEC) NEK IEC- Internasjonal standard Bacheloroppgave 2015 Side: 65

66 Noen av standardene som brukes er: [54] 4.5 NEK 440 stasjonsanlegg over 1 kv NEK 445 Luftlinjer over 1 kv NEK 439 Tavlenormen NEK 400 Elektriske lavspenningsinstallasjoner NEK 144 Grafiske symbol for elektroteknisk dokumentasjon NEK 321 Elektroteknisk dokumentasjon, generelle regler NEK 322 Elektroteknisk dokumentasjon, kraftforsyning NEK 325 Elektroteknisk dokumentasjon, installasjoner i bygg og utendørs NEK 700 Krav om dokumentasjon BRANSJESTANDARD - REN Bransjestandarder er vanligvis utarbeidet av dominerende aktører i en bransje. Slike bransjestandarder er ikke juridisk bindende, men legger til grunn regelverk fastsatt i lover og forskrifter. I Norge har vi REN som eksempel på en slik aktør. Rasjonell Elektrisk Nettvirksomhet er et norskeid firma etablert av norske nettselskaper. Firmaet utarbeider tekniske bransjeanbefalinger innenfor planlegging, prosjektering, montasje, drift og vedlikehold innen høyspenning og lavspennings distribusjonsnett. Anbefalingene utgis i dokument som heter REN-blad. Et REN- blad er satt opp som en rapport der man har retningslinjer og standardmetoder for å oppfylle krav satt i lover og forskrifter, for eksempel under prosjektering av en nettstasjon. Figur 49 Skjermbilde fra Bacheloroppgave 2015 Side: 66

67 REN tilbyr også verktøy som gir støtte under energiplanlegging og kostnadsberegning av prosjekt. På RENs nettsider kan brukere holde seg oppdatert på nytt regelverk. Det holdes årlige seminar og kurs om forskjellige tema under regi av REN. Oversikt over REN datablad er listet opp under: 1000 Internkontroll 2000 Luft kv 3000 Tilknytning av kraftproduksjon 4000 Måling og tilknytningspunkt 4500 Utendørsbelysning 5000 Luft 0,23-1 kv 6000 Nettstasjoner 7000 Stasjonsanlegg 36 kv kv 8000 Felles retningslinjer 9000 Kabel og kabelsystemer Figur 50 Eksempel på REN blad lastet ned fra Bacheloroppgave 2015 Side: 67

68 4.6 ELSIKKERHET To ganger i året gir DSB ut bladet elsikkerhet, et informasjonsblad som beskriver tolkninger knyttet til elsikkerhetsregelverket. Elsikkerhet belyser også ulykkesstatistikk og andre aktuelle saker om tolkninger av regelverk slik at lesere kan holde seg oppdatert innen fagområdet. Elsikkerhet kommer nederst i lov pyramiden sammen med spesifikasjoner og bransjestandarder. Figur 51 DSB Elsikkerhet blad [55] Bacheloroppgave 2015 Side: 68

69 EL2-305 Ålfoten transformatorstasjon 4.7 EKSEMPEL PÅ BRUK AV REGELVERKET FEF sier: Jordingssystem Jordingssystem skal være tilpasset det elektriske anlegget og være dimensjonert og utført slik at det ved feilsituasjoner i det elektriske anlegget ikke oppstår fare for liv, helse og materielle verdier, i eller utenfor selve anleggene. I veiledning står det om dimensjonering av jordingssystem: Jordingssystem, unntatt arbeidsjordinger, skal konstrueres for å oppfylle følgende krav: Gi sikkerhet mot farlige berøringsspenninger, også ved høyeste jordfeilstrøm Dimensjoneres for å tåle korrosjon og mekaniske påkjenninger i hele det elektriske anleggets levetid Dimensjoneres for å tåle termisk påkjenning fra feilstrømmer Dimensjonering av hovedjordleder og potensialutjevningsleder Hovedjordleder og potensialutjevningsleder skal være av kopper, stål eller koppermantel. Hovedjordleder og potensialutjevningsleder skal kunne motstå korrosjon og mekanisk påkjenning i levetiden til det elektriske anlegget. Hovedjordleder og potensialutjevningsleder skal ha minste tverrsnitt på 16 mm 2 kopper eller 50 mm 2 stål. Videre er det beskrevet tiltak for å redusere berøringsspenning: M 2 Tiltak ved ytre gjerder ved utendørs installasjoner Ett av tiltakene M 2.1 til M 2.3 kan benyttes som beskyttelse mot berøringsspenning ved ytre gjerde.. Tiltak M 2.3 blir så beskrevet:.og jording av gjerdet, enten som angitt i HD 637 S1 bilag F eller ved tilknytning til jordingssystemet Kapittel i NEK 440 omtaler ytre gjerder: [56] Den nederste kanten av gjerdet skal ikke være mer enn 50 mm fra bakken Figur 52 viser hvordan dette ble utført i praksis for å oppfylle regelverk. [5:71-78] Figur 52 Utførelse på jording av gjerde som beskyttelsestiltak for å redusere berøringsspenning. Bacheloroppgave 2015 Side: 69

70 5 DRØFTING En viktig faktor for å lykkes med oppgaven var risikovurderingen og gruppeavtalen som ble utarbeidet ved prosjektstart. Der belyste gruppen moment som kunne skape utfordringer for prosjektet. Dette mener vi var et godt utgangspunkt for videre arbeid, noe som har vist seg i ettertid fornuftig. Ute på anleggene utfører man systematisk arbeid hele tiden for at det skal foregå trygt, og i henhold til planer. At ingen får fysiske eller psykiske skader gjennom et prosjekt tyder på at man har oppnådd viktige mål og utført et godt forarbeid. Sikkerheten på bygge- og anleggsplasser har første prioritet. Alle studentene gjennomførte FSE kurs denne våren. Gjennomføring av møter via Lync har spart miljøet for unødvendige klimautslipp og redusert risiko for oss selv og andre med bilkjøring. Dokumentstyring i Dropbox har redusert papirbruk betraktelig. Man har erfart at tydelig kommunikasjon til andre både skriftlig og muntlig er viktig ved prosjektarbeid. Siden Ålfoten transformatorstasjon ikke kom så langt som man ønsket måtte man finne et alternativ. Løsningen ble befaringer på Svelgen- og Lunden transformatorstasjon. Disse befaringene har gitt oss en helhet av et transformatorstasjonsprosjekt. Oppfølgingen ute på anleggene har gitt oss verdifull kunnskap og erfaring gjennom deltakelse på møter med Statnett. Gruppen avdekket flere mangler både på anlegg og HMS som er dokumentert i kapittel 2.1. Dette har resultert i et bedre anlegg og mer trygghet for arbeiderne. Det ble gjort et omfattende arbeid med å sette oss inn i lover og forskrifter, siden disse gir føringer for hvordan prosjektering og utførelsen av elektriske anlegg skal gjøres. I kapittel 4 har man satt sammen en oversikt over hvordan regelverket er bygd opp. Det kan gi en bedre forståelse for utførelsen av en transformatorstasjon. Kapittel 4.5 omtaler REN-blad, et prosjekteringsverktøy som ingeniører bruker. Prosjektering av frittstående nettstasjon ble utført ved bruk av NETBAS og REN-blad. Vi er trygge på at datasimuleringene har gitt oss riktige data om kortslutningsberegninger, spenningsfall og selektivitet. Dokumentasjon av beregninger ligger som vedlegg i rapporten. Sluttkontroll ble ikke utført, men hadde blitt utført ved hjelp av REN-blad sluttkontroll. Som studenter mener vi å ha representert HiSF på en god måte slik at SFE Nett og Statnett ønsker å involvere studenter i fremtidige prosjekt. Ved å få delta sammen med aktører fra næringslivet har det gitt oss ekstra motivasjon. Der er unikt at studenter fra HiSF har fått delta på den mest omfattende oppgraderingen av kraftforsyningen i fylket sammen med SFE Nett og Statnett. Bacheloroppgave 2015 Side: 70

71 6 KONKLUSJON Hovedmålet i prosjektet var å tilegne oss generell fagkompetanse innen prosjektering, oppfølging og bygging av en transformatorstasjon. Prosjektgruppen mener å ha oppnådd hovedmålet og alle delmål som ble satt i forprosjektet til bacheloroppgaven. Overskridelse av vilkår rundt budsjett og tidsbruk er innenfor akseptable grenser. Gjennom hele prosjektet har helse, miljø og sikkerhet blitt ivaretatt. Innholdet i rapporten viser den generelle fagkompetansen prosjektet har tilført oss. Bacheloroppgave 2015 Side: 71

72 7 PROSJEKTADMINISTRASJON 7.1 ORGANISERING Figur 53 Organisasjonskart OPPDRAGSGIVER Representant fra oppdragsgiver er Kjetil Gausvik. Kjetil Gausvik jobber til daglig som senior driftsingeniør hos SFE nett AS. I dette prosjektet «Ålfoten Transformatorstasjon 145kV» er det Sogn og Fjordane Energi som har tatt de viktigeste avgjørelsene STYRINGSGRUPPE Styringsgruppen har bestått av Nils Westerheim (prosjektansvarlig, HiSF), Kjetil Gausvik styringsgruppeleder, SFE) og Joar Sande (rettleder, HiSF) har hatt det overordna ansvaret. Styringsgruppen har godkjent dette som et hovedprosjekt, med tanke på omfang og relevansen til utdanningen PROSJEKTGRUPPE Prosjektgruppen har bestått av tre studenter Joar Eide Fjellestad, Marius Folkestad og Robert Øyen Einemo ved Høgskolen i Sogn og Fjordane avd. Førde, linje for ingeniør elektro energi, elkraft og miljø. Joar Eide Fjellestad er prosjektleder i prosjektgruppen og jobber til dagen som prosjektleder i SFE Nett AS. Joar har ansvar for prosjektperm og publisering av nettside. Robert Øyen Einemo har ansvar for kvalitetssikring og Marius Folkestad har ansvar for at HMS blir ivaretatt i prosjektgruppen. Bacheloroppgave 2015 Side: 72

73 7.1.4 ARBEIDSMETODE For å oppnå prosjektmålet har man benyttet disse arbeidsmetodene: Kurs o SHA o FSE o AutoCAD Anleggsbefaring o Oppfølging o Inspeksjon Søk i oppslagsverk Møtevirksomhet Vernerunde Dataverktøy 7.2 MØTER Det har blitt avholdt møter i prosjektgruppen annen hver onsdag i starten. Et stykke ut i prosjektet har det kun blitt ved behov. Prosjektgruppen og styringsgruppen har utført to møter som planlagt. Det har vært noen møter mellom SFE Nett og Statnett der prosjektgruppen har deltatt. Møter og avklaringer med rettledere har blitt utført ved behov. Generelt er møter blitt avholdt i Florø eller over Lync. Det er sendt ut møteinnkalling og ført møtereferat på møtene, se vedlegg RESSURSER Prosjektgruppen består av tre medlemmer. Hvert medlem skal produsere 450 timer i prosjektet i henhold til arbeidskravet. Dette utgjør totalt 1350 timer i prosjektet. Når prosjektet er levert og avsluttet har det gått med ca timer. Totalt ble det overskridelse på omtrent 40 til 50 timer. SFE Nett har stilt med rettledere, verneutstyr, programvarer, tjenestebil og lokaler for å jobbe med prosjektet. Bacheloroppgave 2015 Side: 73

74 7.4 FRAMDRIFTSPLAN Ved oppstart av prosjektet laget gruppen en framdriftsplan med oversikt over aktiviteter og milepæler. Figur 54 viser GANTT diagram laget i MS Project. Se vedlegg 24 for større versjon. Figur 54 Framdriftsplan laget ved prosjektstart. Mange gjøremål mot slutten medførte at gruppen lagde egen arbeidsukeplan i et regneark for å ha kontroll og følge opp aktivitetene. Arbeidsukeplan vises under på figur 55. Figur 55 Framdriftsplan for uken før innlevering av sluttrapport. Rød farge betyr ikke utført, gul farge betyr påbegynt og grønt betyr utført. Bacheloroppgave 2015 Side: 74

75 7.4.1 MILEPÆLER Milepæler i prosjektet: Mandag Prosjektstart Fredag Innlevering av prosjektbeskrivelse Fredag Innlevering av forprosjektrapport Onsdag Midtvegspresentasjon Fredag Pressemelding Fredag Innlevering av sluttrapport Onsdag Presentasjon m/plakat Fredag Nettside oppdatert & avsluttet AVVIK I HENHOLD TIL FRAMDRIFTSPLAN Bachelorprosjektet har nesten fulgt opprinnelig plan og levert på milepæl fristene. Prosjektering av 24 kv nettstasjon ble utført en måned senere enn planlagt siden prosjektleder var opptatt med andre prosjekt i SFE Nett. Prosjektgruppen valgte å skrive mer om sikkerhet på bygge- og anleggsplassen og HMS, det har medførte en del mer arbeid. Dette har ført til justeringer i arbeidsmengde og bachelorprosjektrapporten ble levert til planlagt tidspunkt. Bacheloroppgave 2015 Side: 75

76 7.5 BUDSJETT OG ØKONOMI Prosjektet VRI (Innovation in Rural Places) er et forskingssamarbeid mellom Vestlandsforsking og Høgskolen i Sogn og Fjordane, og er støtta av Sogn og Fjordane Fylkeskommunen og Norges Forskningsråd. [57] VRI gir støtte til prosjektet da HiSF er i partnerskapssamarbeid med VRI Sogn og Fjordane SFE Nett tar kostnadene med kjøring fra Florø til Ålfoten, kurs, verneutstyr, dataprogram, møterom, kost ved møte i Florø. Disse kostnadene er ikke tatt med i vårt budsjett da dette ikke har noen innvirkning på prosjektet vårt. Det brukes statens satser: kr 4,10 pr.km. Antall km man har brukt på prosjektet med privatbil: 1658 km x 4,10 kr/km = 6797,80 kr. Man har også hatt utgifter med bruk av mobil under prosjektet. Det er vanskelig å fastsette noen sum, men stipulerer 200 kr pr. person. Joar Eide Fjellestad har telefon gjennom SFE Nett. Prosjektutgifter: Kjøring med privatbil Kr 6797,80 Mobilutgifter (stipulert) Kr 400,00 Plakat (stipulert) Kr 200,00 Sum utgifter Kr 7397,80 Støtte av VRI Kr ,80 Sum utgifter for studenter Kr 0,00 Ekstrautgifter man ikke hadde tatt høyde for i forprosjektbudsjetter er: Tur til Møre Trafo Plakat Mobil En ekstra tur til Ålfoten Med støtten fra VRI dekker det kostnadene prosjektgruppen har hatt med bacheloroppgava. Prosjektgruppen vil rette en spesiell takk til VRI-prosjektet og SFE Nett AS for økonomisk støtte til gjennomføring av bacheloroppgava. 7.6 NETTSIDE Prosjektet har etablert nettside på skolens Web-server. Det er brukt Wordpress til å publisere og utvikle nettsiden. For å bruke Wordpress må det være MySQL og PHP støtte på serveren. Serverne til HiSF hadde denne støtten. Det ble brukt en ferdigkonstruert mal til oppbyggingen av nettsiden: Nettsiden brukes for å presentere både oss og bachelorprosjektet. Adressa til sida er: Bacheloroppgave 2015 Side: 76

77 7.7 PROSJEKTVERKTØY NETBAS Ved prosjektering og dimensjonering av kraftsystemet bruker man et GIS-basert nettinformasjonssystem som heter NETBAS. I programmet finnes alle tekniske data til komponentene i kraftsystemet som for eksempel: Kraftlinjer Transformatorer Kabler Generatorer Sikringer/vern I programmet kan man lage simulering og analyser av nettet og etter behov kan man visualisere disse i grafer, kart og linjediagram med mer. Kombinasjonen av NETBAS og GIS (geografisk informasjonssystem) gjør det mulig å finne den aktuelle komponenten sin virkelige posisjon plassert på kartet. På denne måten er det mulig å lage temakart over kraftsystemet. På bildet under kan en se et skjermbilde fra NETBAS. Figur 56 NETBAS Skjermbilde [58] I tillegg kan en finne informasjon i Databasen om hvem som har konsesjon, eier av anlegg, data for konsesjon, overføringskapasitet, når anlegget ble satt i drift og mye mer. Simuleringsprogrammet NETBAS er produsert av Powel AS. Programmet blir brukt i forbindelse med innhenting av data og simuleringer, det er viktig at dette programmet og den informasjonen det fremstiller blir forstått og brukt korrekt. NETBAS blir mye brukt av nettselskaper og er bygget opp av mange moduler som blir brukt til prosjektering, analyser. Nettarkivet lagrer relevant informasjon om komponenter og anlegg, og gir enkel og effektiv informasjon om nettet til de ulike delene av organisasjonen. Bacheloroppgave 2015 Side: 77

78 Analysemodulen kan utføre mange beregninger. Her er noen av de mest brukte: Aktiv effekt Selektivitet Spenningsanalyse Kortslutningsberegninger Strømanalyse Belastning Tap MS PROJECT Microsoft Project er et dataprogram som blir brukt til prosjektstyring og forretningsmessige formål. Programmet kan være et nyttig verktøy for å presentere planer og samtidig se konsekvensene av endringer i disse. Oversikt over ressurser som bemanning, aktiviteter, materiell og økonomi er noe verktøyet brukes til. Flere i gruppen har brukt MS Project før og har gode erfaringer med programmet, så derfor vil vi bruke det i dette prosjektet. Figur 57 MS Project logo MS OFFICE Microsoft Office er en programvarepakke med ulike programmer tilpasset kontorbruk. Pakkene leveres for både Microsoft Windows og Mac-maskiner. Den finnes i flere forskjellige versjoner og utgaver og inneholder ulike programmer for å sende, motta, behandle og publisere informasjon. Utgavenes innhold varierer utfra årsmodell, men inneholder stort sett det samme. Word, Excel, PowerPoint, FrontPage, Access og Outlook er de vanligste programmene. [59] Figur 58 MS Office logo Bacheloroppgave 2015 Side: 78

79 7.7.4 AUTOCAD AutoCAD er et tegneprogram for 2D og 3D som benyttes innen design/prosjektering av anlegg. CAD står for Computer Aided Design som oversatt til norsk blir Dataassistert konstruksjon DAK. AutoCAD er utviklet av amerikanske Autodesk og brukes blant annet innen elektro, bygg, og VVS som gjør det til et av det mest utbredte CAD verktøy i verden. Figur 59 AutoCAD logo Marius har i løp av prosjektet gjennomført et 32 timers AutoCAD kurs. Som student får en treårig lisens til programmet gratis. Kurset omfattet: Innføring i 3D- modellering Teksting og målsetting Skravering Tegne- og redigeringskommandoer Skjermkontroll Layerteknikker Blokker og attributter Oppsett av tegneområde Layout og plotting Figur 60 3D modell fra AutoCAD kurset. Bacheloroppgave 2015 Side: 79

80 7.7.5 DROPBOX For deling av filer mellom mobile enheter og nett vil gruppen bruke Dropbox, en amerikansk nettskytjeneste. Dropbox fungerer som en ekstern harddisk som brukeren har tilgang i nettskyen. Dermed kan en nå filene overalt så lenge man har nett tilgjengelig. Gruppemedlemmene har gode erfaringer med bruk av denne tjenesten fra før, derfor vil denne bli brukt som prosjektperm med dokumentasjon. Figur 61 Dropbox logo EROOM Statnett og andre entreprenører bruker eroom, en nettbasert tjeneste for håndtering av dokument og prosjektstyring. Dette fungerer slik at en bruker oppretter et eget rom der en styrer dokumenttilgang til eroom monitor, som er klientene i databasen. Gruppen har fått tilgang til Statnett sitt eroom for å følge opp prosjektet i Ålfoten. [60] MS LYNC Microsoft Lync er et program som lar brukerne kommunisere over internett. Programmet har melding, lyd, bilde, filoverføring og skjermdelingsfunksjon. Figur 62 MS Lync logo Bacheloroppgave 2015 Side: 80

81 7.7.8 ADOBE ACROBAT Adobe Acrobat er et PDF filformatprogram. Denne bruker gruppen til å skrive ut rapporten i PDF og redigere dokumentet med tilhørende vedlegg. Programmet har mange redigering og kommentar muligheter for PDF. Figur 63 Adobe logo 7.8 GENERELL PROSJEKTEVALUERING Ålfoten transformatorstasjon har vært et stort og omfattende prosjekt. Man ser i ettertid at man burde tatt en mindre omfattende oppgave. Gruppen var vel ikke helt klar over hvor mye arbeid som måtte gjøres for å oppnå beskrevne mål. Det har vært en veldig lærerik prosess som har gitt oss en god elkraft kompetanse for framtidig arbeid. Om man startet tidligere med å lage en skikkelig struktur i rapporten, ville det spart oss for mye arbeid på slutten før innlevering av rapport. Man har vært flinke å utnytte hverandres egenskaper slik at prosjektet skulle få best mulig resultat. Det har vært gode diskusjoner og utfordringer ble løst etter hvert. Gruppen er meget fornøyde med arbeidet som er utført i felt og resultatet av rapporten. Bacheloroppgave 2015 Side: 81

82 8 REFERANSELISTER 8.1 KILDE [1] Statnett, «Kart trase Ørskog- Fardal,» [Internett]. Available: %20OG%20ENERGIDEPARTEMENTET/~2- Kart%20endelig%20vedtatt%20tras%C3%A9%20%C3%98rskog-Sogndal.pdf.. [2] Statnett, «Ørskog - Sogndal,» [Internett]. Available: [3] Lovdata, «Arbeidsmiljøloven,» [Internett]. Available: [4] Arbeidstilsynet, «HMS på bygge- og anleggsplasser,» [Internett]. Available: [5] REN, REN Brukerguide FEF 2006, REN, [6] Nelfo, «FSE,» [Internett]. Available: [7] Lovdata, «Forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg,» [Internett]. Available: [8] Lovdata, «Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- eller anleggsplasser (byggherreforskriften),» [Internett]. Available: [9] Arbeidstilsynet, «HMS eller SHA,» [Internett]. Available: [10] UIB, «Gjennomfør risikovurdering,» [Internett]. Available: [11] Arbeidstilsynet, «Risikovurdering,» [Internett]. Available: [12] Lovdata, «Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning,» [Internett]. Available: [13] Statnett, «HMS I STATNETT - hvordan utøver vi vårt byggherreansvar,» [Internett]. Available: [14] Statnett, «Statnetts HMS - krav til leverandører,» [Internett]. Available: _Statnett.pdf. [15] Lovdata, «Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften),» Bacheloroppgave 2015 Side: 82

83 2004. [Internett]. Available: [16] Lovdata, «Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften),» [Internett]. Available: [17] Statnett, «Miljø- og transport- og anleggsplan (MTA) Ålfoten transformatorstasjon,» [Internett]. Available: %20Godkjent%20milj%C3%B8- %20transport%20og%20anleggsplan/Transformatorstasjoner/Milj%C3%B8,%20trans port-%20og%20anleggsplan/milj%c3%b8-,%20transport- %20og%20milj%C3%B8plan%20(MTA)%20%C3%85lfoten.pdf. [18] H. T. Geek, «Viser kjemisk struktur for SF6 molekylet,» [Internett]. Available: [19] AGA, «Sikkerhetsdatablad SF6,» [Internett]. Available: D639_ pdf. [20] Tainor, «Instruks for arbeid med SF6-anlegg og brytere,» [Internett]. Available: 0sf6.pdf. [21] RENAS, «RENAS Norges ledende EE-returselskap,» [Internett]. Available: [22] M. trafo, «HMS og Miljø,» [Internett]. Available: [23] Nve, «18 Sautso,» [Internett]. Available: [24] Wikipedia, «Transformer,» [Internett]. Available: [25] 365gbo, «Transformator,» [Internett]. Available: [26] S. G. lufting, «Blue Silics Gel,» [Internett]. Available: [27] S. Svare, Energiproduksjon og energidistribusjon 2, Oslo: Gyldendal undervisning, [28] Starrfmonline, «Oil industry has "gone bad,",» [Internett]. Available: [29] DSB, «Sikkerhetstiltak og sikkerhetsutstyr,» [Internett]. Available: [30] M. Guldal, «NTNU Jordfeildeteksjon i spolejorda,» [Internett]. Available: Bacheloroppgave 2015 Side: 83

84 [31] E. Kraft, «Petersenspolar / Nollpunktsreaktorer,» [Internett]. Available: [32] T. Ukeblad, «Ormen Lange på nett,» [Internett]. Available: [33] S. Svarte, Energiproduksjon og energidistribusjon 1, Oslo: Gyldendal undervisning, [34] Siemens, «HV-CB / Siemens,» [Internett]. Available: [35] Ruhrtal, «Energy Siemens,» [Internett]. Available: [36] S. AS, «Overspenningsavleder 3EK7,» [Internett]. Available: [37] Statnett, «Krav til måling av sentralnettsutveksling,» [Internett]. Available: %C3%B8konomisk%20info/Nye%20krav%20til%20m%C3%A5ling.pdf. [38] Statnett, «Krav til måling av sentralnettsutveksling høyring 2015,» [Internett]. Available: H%C3%B8ringsutkast%20Krav%20Til%20M%C3%A5ling% pdf. [39] Trench, «Capacitive Voltage Transformers,» [Internett]. Available: Transformers/Capacitive-Voltage-Transformers/node_730. [40] Trench, «Current Transformers,» [Internett]. Available: Transformers. [41] S. SAS, «Power Automation Pte,» [Internett]. Available: [42] Statnett, «Funksjonskrav i kraftsystemet 2012,» [Internett]. Available: 2.pdf. [43] ABB, «Youtube,» [Internett]. Available: [44] Siemens, «Static Var Compensator (SVC "Classic"),» [Internett]. Available: Bacheloroppgave 2015 Side: 84

85 [45] Statnett, «Jordingsanlegg i store transformatorstasjoner,» [Internett]. Available: dingsanlegg%20i%20store%20transformatorstasjoner.pdf. [46] REN, «REN blad 8001,» REN, [47] DSB, «Hierarki generellt,» [Internett]. Available: [48] Statnett, «Skildring av energiloven og el-tilsynloven,» [Internett]. Available: %20generelt%20%C2%A7%207%20og%20%C2%A7%2014%20spesielt_%20Intro% 20kick%20off%2026.mai.pdf. [49] Lovdata, «Lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven),» [Internett]. Available: [50] Lovdata, «Lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr (el-tilsynsloven).,» [Internett]. Available: [51] DSB, «Om DSB,» [Internett]. Available: [52] Lovdata, «Forskrift om forebyggende sikkerhet og beredskap i energiforsyningen (beredskapsforskriften),» [Internett]. Available: [53] NEK, FEF 2006 med veiledning, Lysaker: NEK, [54] NEK, «Standard,» [Internett]. Available: [55] DSB, «Elsikkerhet 86,» [Internett]. Available: [56] N. 440, NEK 440:2011 Stasjonsanlegg over 1kV, Lysaker: NEK, [57] VRI, «Innovation in Rural Places,» [Internett]. Available: [58] Jacobsen-elektro, «Energiutredninger Kraftsystemplanlegging,» [Internett]. Available: [59] Wikipedia, «Microsoft Office,» [Internett]. Available: [60] eroom, «Datamaskin,» [Internett]. Available: [61] Nexans, «Datablad TSLF,» [Internett]. Available: Bacheloroppgave 2015 Side: 85

86 [62] Nexans, «Nexans TFXP,» [Internett]. Available: onid= Bacheloroppgave 2015 Side: 86

87 8.2 FIGUR FIGUR 1 STATNETT 420KV LINJE MELLOM ØRSKOG OG FARDAL... 8 FIGUR 3 REN SIN FEF BRUKERGUIDE...11 FIGUR 2 FSE-FORSKRIFT...11 FIGUR 4 HMS- TAVLE PÅ RIGG I ÅLFOTEN TRANSFORMATORSTASJON...12 FIGUR 5 SHA PÅ ÅLFOTEN TRANSFORMATORSTASJON...13 FIGUR 6 STATNETT SHA-KURS I FLORØ...14 FIGUR 7 KRAV TIL ID-NUMMER PÅ HJELM...14 FIGUR 8 EKSEMPEL PÅ RISIKOMATRISE...15 FIGUR 9 TABELL RISIKOANALYSE...17 FIGUR 10 SFE OPPFORDRER LESERE AV EPOST OM Å TA MILJØOMSYN...19 FIGUR 11 KJEMISK STRUKTUR FOR SF6 MOLEKYLET [18]...20 FIGUR 12 TATT UNDER ANLEGGSBEFARING AV TRAFOSJAKT MED STEINFILTER I ÅLFOTEN TRANSFORMATORSTASJON...21 FIGUR 13 SAUTSO TRANSFORMATORSTASJON I ALTA [23]...22 FIGUR 14 BYGGING AV T2 SJAKT (SJAKT FOR T1 I BAKGRUNN)...25 FIGUR 15 FUNDAMENT OG U-KANAL FOR KOBLINGSANLEGG FIGUR 16 PRINSIPP HVORDAN EN TRANSFORMATOR VIRKER. [24]...27 FIGUR 17 TRANSFORMATOR MED OLJEKONSERVATOR I TOPPEN. [25]...28 FIGUR 18 FILTER SOM SKIFTER FARGE ETTER HVERT SÅ DEN ABSORBERER FUKTIGHET [26]...29 FIGUR 19 OLJE FELT [28]...29 FIGUR 20 SNITT AV EN TRANSFORMATORSJAKT FIGUR 21 STRØMMENE IC OG IL ER I MOTFASE SLIK AT RESULTERENDE STRØM BLIR TILNÆRMET 0 AMPERE. OPTIMAL KOMPENSERING VIL IKKE GI LYSBUE FIGUR 22 FREMSTILLER PRINSIPPET TIL SPOLEN INNKOPLET I STRØMNETTET. PARALLELLMOTSTANDEN R DEMPER U SYMMETRI I NETTET. EN KAN SE AT STRØMMENE IL OG IC VIL REDUSERE HVERANDRE. PARALLELLMOTSTANDEN R SETTER OPP EN OHMSK STRØM MELLOM 6 TIL 15A NOE SOM ER NØDVENDIG FOR AT RETNINGSBESTEMTE JORDFEILVERN SKAL FUNGERE...32 FIGUR 23 JORDSLUTNINGSSPOLE [31]...33 FIGUR 24 UTSNITT FRA TRANSPORT-TEGNING AV P-SPOLE FIGUR 25 FRÆNA TRANSFORMATORSTASJON. STASJONEN BESTÅR BÅDE AV 420 KV OG 132 KV APPARATANLEGG. [32]...35 FIGUR 26 SAMLESKINNER PÅ UTENDØRSANLEGG...36 FIGUR 27 SIEMENS EFFEKTBRYTER...37 FIGUR 28 DREIESKILLEBRYTER [35]...38 FIGUR 29 SIEMENS AVLEDER 3EK7 [37]...39 FIGUR 30 STATNETT KRAV TIL MÅLING AV SENTRALNETTSUTVEKSLING [38]...40 FIGUR 31 SPENNINGSTRANSFORMATOR [39]...41 FIGUR 32 STRØMTRANSFORMATOR [40]...42 FIGUR 33 FELTSKAP PÅ LUNDEN TRANSFORMATORSTASJON ÅPENT...43 FIGUR 34 FELTSKAP PÅ LUNDEN TRANSFORMATORSTASJON LUKKET...43 FIGUR 35 SICAM SKJERMBILDE FOR ET KONTROLLANLEGG [41]...44 FIGUR KV KOBLINGSANLEGG I SVELGEN TRANSFORMATORSTASJON FIGUR 37 ILLUSTRASJON ABB ANLEGG [43]...48 FIGUR 38 JORDING AV MASTEFUNDAMENT...49 FIGUR 39 FRITTSTÅENDE NETTSTASJON PÅ FABRIKK HOS SIEMENS I TRONDHEIM50 FIGUR 40 GJERDE FERDIG UTFØRT ETTER BEMERKNINGER. KRAV OM MAKS 50 MM AVSTAND OPPFYLT Bacheloroppgave 2015 Side: 87

88 EL2-305 Ålfoten transformatorstasjon FIGUR 41 UFULLSTENDIG MERKING AV PEN-, PE- OG N - LEDER...54 FIGUR 42 BRUDD PÅ FSE 14 B) SIKRING MOT INNKOBLING...55 FIGUR 43 IKKE TILSTREKKELIG UTFØRT STØP AV FELTSKAP FUNDAMENT...56 FIGUR 44 SKJEMA OVENFOR VISER EKSEMPEL PÅ PUNKT SOM SJEKKES VED SLUTTKONTROLL AV FRITTSTÅENDE NETTSTASJON FIGUR 45 LOVPYRAMIDEN [47]...59 FIGUR 46 SKILDRING AV ENERGILOVEN OG EL-TILSYNSLOVEN. [48]...60 FIGUR 47 FEF 2006 MED VEILEDNING [53]...64 FIGUR 48 VEILEDNING UTARBEIDET AV STATNETT [42]...65 FIGUR 49 SKJERMBILDE FRA FIGUR 50 EKSEMPEL PÅ REN BLAD LASTET NED FRA FIGUR 51 DSB ELSIKKERHET BLAD [55]...68 FIGUR 52 UTFØRELSE PÅ JORDING AV GJERDE SOM BESKYTTELSESTILTAK FOR Å REDUSERE BERØRINGSSPENNING FIGUR 53 ORGANISASJONSKART...72 FIGUR 54 FRAMDRIFTSPLAN LAGET VED PROSJEKTSTART FIGUR 55 FRAMDRIFTSPLAN FOR UKEN FØR INNLEVERING AV SLUTTRAPPORT. RØD FARGE BETYR IKKE UTFØRT, GUL FARGE BETYR PÅBEGYNT OG GRØNT BETYR UTFØRT FIGUR 56 NETBAS SKJERMBILDE [58]...77 FIGUR 57 MS PROJECT LOGO...78 FIGUR 58 MS OFFICE LOGO...78 FIGUR 59 AUTOCAD LOGO...79 FIGUR 60 3D MODELL FRA AUTOCAD KURSET...79 FIGUR 61 DROPBOX LOGO...80 FIGUR 62 MS LYNC LOGO...80 FIGUR 63 ADOBE LOGO...81 FIGUR 64 OVERSIKT PÅ VEDLEGG PROSJEKTERING...90 FIGUR 65 U- KANAL...92 FIGUR 66 OPI-KANAL...92 FIGUR 67 TSLF HØGSPENNINGSLEDER [61]...93 FIGUR 68 TFXP LAVSPENNINGSKABEL [62]...93 Bacheloroppgave 2015 Side: 88

89 EL2-305 Ålfoten transformatorstasjon 8.3 VEDLEGG Vedlegg 1 Prosjektering frittstående nettstasjon Dillemyra notat...90 Vedlegg 2 NETBAS Plot - Ålfoten TS kart...94 Vedlegg 3 NETBAS Plot - Nettskjema oversikt...95 Vedlegg 4 Netbas Analyse - Dillemyra transformatorkrets...96 Vedlegg 5 NETBAS Plot - Nettskjema Aktiv effekt...99 Vedlegg 6 NETBAS Plot - Nettskjema minste kortslutningsstrøm Vedlegg 7 NETBAS Plot - Nettskjema maks kortslutningsstrøm Vedlegg 8 NETBAS Plot - Nettskjema selektivitet Vedlegg 9 NETBAS Plot - Nettskjema spenningsfall Vedlegg 10 NETBAS Plot - Nettskjema strøm Vedlegg 11 NETBAS Plot - Nettskjema tap Vedlegg 12 Statnett - Enlinjeskjema 145kV Vedlegg 13 Siemens - Enlinjeskjema 24 kv Dillemyra nettstasjon Vedlegg 14 Statnett - Enlinjeskjema 24kV og 415V Vedlegg 15 Enlinjeskjema Siemens 24kV høgspenningsrom Vedlegg 16 Siemens Måltegning av Dillemyra nettstasjon Vedlegg 17 Dillemyra transformator prøveprotokoll Vedlegg 18 SFE Ålfoten Trafostasjon nettstasjon og grøft prinsippskisse Vedlegg 19 Bygginstallasjon T2- bygg Vedlegg 20 Teknisk underlag T Vedlegg 21 SJA analyse skjema Vedlegg 22 Energiloven Vedlegg 23 FEF Vedlegg 24 GANTT Vedlegg 25 Gruppeavtale ferdig Vedlegg 26 Prosjektavtale SFE Vedlegg 27 Møtereferat prosjektgruppe Vedlegg 28 Styringsgruppe møteinnkalling Vedlegg 29 Styringsgruppe møteinnkalling Vedlegg 30 Møtereferat 2 styringsgruppe Vedlegg 31 Taushetserklæring Marius Folkestad Vedlegg 32 Taushetserklæring Robert Øyen Einemo Vedlegg 33 Taushetserklæring Nils Westerheim Vedlegg 34 Taushetserklæring Joar Sande Vedlegg 35 Taushetserklæring bakside Vedlegg 36 TFXP1kV4G240_mm_A Vedlegg 37 TSLF24kV1x_400AQ Vedlegg 38 Arrangement tegning 145kV friluftsanlegg Bacheloroppgave 2015 Side: 89