Årsmelding Frå tur til Island. Postadresse: Boks 163, 6851 Sogndal Tlf E-post:

Transkript

1 Årsmelding 2009 Frå tur til Island Postadresse: Boks 163, 6851 Sogndal Tlf E-post:

2 VESTLANDSFORSKING Vestlandsforsking er eit frittståande, oppdragsbasert forskingsinstitutt. Instituttet er organisert som stifting og vart etablert 6. mars Instituttet er lokalisert i Sogndal, i Campus Fosshaugane. Instituttet har 30 tilsette og ein årsomsetnad på ca.26 mill kroner. Vestlandsforsking har eit nært samarbeid med Høgskulen i Sogn og Fjordane. Grunnleggande ide Vestlandsforsking er eit internasjonalt orientert forskingsinstitutt med regional forankring. Vår visjon er kunnskapsutvikling og kunnskapsdeling. Verdigrunnlag Vestlandsforsking skal utføre kritisk og uavhengig forsking. Openheit er ein føresetnad i vår kunnskapsutvikling og kunnskapsdeling. Høg kvalitet skal kjennemerke alle delar av vår verksemd. Mål Vestlandsforsking skal levere kunnskapsbidrag av høg kvalitet som bidreg til auka innsikt, nytenking og utvikling både i politikkutforming, forvaltning og verdiskaping. Vestlandsforsking skal delta i forskingsfronten nasjonalt og internasjonalt og vere ein aktiv aktør i utvikling på Vestlandet. Oppdrag Vestlandsforsking er eit oppdragsbasert institutt og utfører forsking og utviklingsarbeid på oppdrag for næringsliv, offentleg sektor, Norges Forskningsråd, EU og Det Europeiske Forskingsorganet (ERA). Oppdraga omfattar regionale, nasjonale og internasjonale prosjekt. Kvalitetssikring Kvalitetssikring skjer gjennom fagleg rettleiing og kontroll og ved eit eige internt system for kvalitetssikring av prosjektgjennomføringa. Regionalt kunnskapsknutepunkt Vestlandsforsking og Høgskulen i Sogn og Fjordane utgjer eit samla regionalt kunnskapsmiljø med om lag 230 fagstillingar. Tilsette ved Høgskulen deltek òg i Vestlandsforsking sine prosjekt. Finansiering Prosjektinntektene finansierer den ordinære drifta i Vestlandsforsking. Tilskot i form av grunnløyvingar frå Norges Forskningsråd og Sogn og Fjordane fylkeskommune blir nytta til fagleg utvikling, doktorgradsarbeid og kvalitetssikring. Ved etableringa i 1985 gjekk Sogn og Fjordane fylkeskommune, Kommunaldepartementet og 62 bankar, bedrifter, kommunar og organisasjonar i fylket inn med eit grunnfond på 4 mill. kroner. Organisering Vestlandsforsking blir leia av eit styre samansett av sju medlemer. Sogn og Fjordane fylkeskommune vel fleirtalet av desse, Norges Forskningsråd oppnemner eitt medlem. Direktøren er dagleg leiar for instituttet. Forskingsområda er organiserte tematisk og leia av forskingsleiarar og administrative gruppeleiarar. 2

3 Styre Direktør Administrasjon Brukarvennlege ITsystem, semantiske teknologiar Miljø, klima, energi og transport Endring og nyskaping, IT og organisasjon, Berekraftig reiseliv FORSKINGSOMRÅDA Forskarmiljøet ved instituttet har fleirfagleg samansetting med tyngda i samfunns-, tekniske- og økonomiske fag. Arbeidet skjer både innanfor og på tvers av faggrupper. BRUKARVENNLEGE IT-SYSTEM Brukargrensesnitt Informasjonsstruktur- og arkitektur Kravspesifikasjonar Semantiske Teknologiar ENDRING OG NYSKAPING Endringsleiing E-forvaltning og offentleg organisering Infrastruktur og nettverksutvikling Regional utvikling og næringsutvikling BEREKRAFTIG REISELIV Berekraftig reiseliv Fritidsbruk It og reiseliv MILJØ, KLIMA, ENERGI OG TRANSPORT Lokal miljø- og klimapolitikk Berekraftig mobilitet Fornybar energi Industriell økologi Vestlandsforsking, Postboks 163, 6851 Sogndal Telefon Fax: E-post: info@vestforsk.no - Internett: 3

4 Oppdrag 65 prosjekt var under arbeid i Oppdraga fordelte seg slik etter storleik (i tusen kroner): Prosjekt Tal prosjekt Del av storleik omsetninga % % % > % Mange av forskingsarbeida går over fleire år og blir utført i samarbeid med andre fagmiljø både i regionen, i landet elles og internasjonalt. Omsetnad og finansiering Omsetnaden i 2009 var på 26,3 mill. kroner. Grunnløyving frå forskingsrådet utgjorde 6,9% av inntektene, grunnløyving frå fylkeskommunen 3% av inntektene, medan 90,1% var oppdragsinntekter. Oppdraga fordeler seg slik etter oppdragsgjevar/finansieringskjelde: EU/Utland 11% 16% 19% 13% Forskingsråd 44% 35% 34% 20% Kommune/fk.kom. 16% 14% 19% 18% Statsforvaltninga 9% 14% 12% 30% Næringsliv og org. 20% 21% 16% 29% Oversikten viser omsetnad etter oppdragsgjevarar, men gir ikkje eit bilete av kva brukarar eller tema prosjekta er retta mot. EU-kommisjonen, forskingsråd og statsforvaltninga er oppdragsgjevarar for ei rekkje prosjekt retta mot næringslivet og kommunesektoren. Kommunar og næringsliv Næringslivet medverka i 18 av prosjekta ved instituttet i Verksemdene er frå ulike bransjar og i alle storleikar, frå einmannsbedrifter til dei største verksemdene i landet. I 15 av prosjekta under arbeid i 2009 var kommunar frå alle deler av landet deltakarar på ulike vis. I nokre prosjekt er kommunane oppdragsgjevarar, i andre er dei kjelde for primærdata eller utprøvingskommune. Regionalt samarbeid Det regionale samarbeidet vart ytterlegare styrka i 2009 ved kunnskapssamarbeid av ulike slag. Fylkesmannen, fylkeskommunen, Innovasjon Noreg, kommunane, NHO og enkeltbedrifter i næringslivet, LO, organisasjonar og Høgskulen i Sogn og Fjordane er viktige samarbeidspartar. Samarbeidet har mange former, som t.d. bilateralt samarbeid med enkeltbedrifter eller samarbeid med ei gruppe bedrifter i ein bransje, samt at vi har kunnskapssamarbeid på tvers av private bedrifter og offentlege verksemder. Forskingsprogram for fornybar energi er døme på det siste, der HSF og VF samarbeider med Statkraft, SFE og andre energibedrifter i Sogn og Fjordane, samt Norges Forskningsråd, om å bygge kunnskap om fornybar energi i energifylket Sogn og Fjordane. VRI programmet har karakter av partnarskap, der partane i arbeidslivet og enkeltbedrifter saman med verkemiddelapparat og forskingsmiljø samarbeider om forsking og innovasjon i regionen. Instituttet si rolle som regional utviklingsaktør og partner i innovasjonsarbeid går parallelt med rolla som tilbydar overfor regionale oppdragsgjevarar. 4

5 Internasjonalt samarbeid Vestlandsforsking vektlegg internasjonalt arbeid. I 2009 var 13 av prosjekta eit samarbeid med forskarar i andre land i Europa. Desse prosjekta er gjerne større prosjekt som går over fleire år. RECODRIVE er eit EU-finansiert prosjekt der målet er å redusere bruken av drivstoff, m.a. ved å sjå på logistikk, vedlikehald, økokøyring m.m. Ni land er med i prosjektet. I samband med prosjektet har elevar ved Sogndal vidaregåande skule laga ein film som no er klar. Dei to elevane har gjort opptak fleire stader i Bergen og Busselskapet Tide er mellom dei som medverkar i filmen. Filmen kan de sjå på Youtube Forskarar frå instituttet heldt 7 foredrag på internasjonale konferansar/seminar i 6 land i Publisering, formidling og informasjon Ein av forskarane har vore medredaktør for to vitskaplege bøker og to forskarar har gitt ut tre bøker på vitskaplege forlag. I tillegg er det publisert 16 artiklar i bøker/tidsskrift med referee. Det vart gitt ut 9 VFrapportar og 11 notat ved instituttet. Forskarane heldt til saman 53 foredrag, inkl. framlagde papers og foredrag utgitt i konferanserapportar. Forskarane har bidrege med 8 artiklar i bøker og tidsskrift. Vestlandsforsking har vore arrangør/medarrangør av 10 konferansar/seminar i Publisering Artiklar/bøker med referee * 3* VF publikasjonar Foredrag/undervisning/paper Artiklar i bøker/tidsskrift * inkludert ei doktorgradsavhandling Personale og kompetanseutvikling Det vart utført 26,6 årsverk ved instituttet i Ved utgangen av året hadde instituttet 32 tilsette, 28 forskarar og 4 administrativt tilsette. Av desse er to forskarar i bistilling og ein person er ute i permisjon. Etterspurnaden etter kunnskapsutvikling på instituttet sine forskingsområde er stor og tal forskarårsverk auka i Ved utgangen av 2009 var det åtte forskarar med hovudstilling ved instituttet med doktorgrad av desse to med professorkompetanse - og fire som arbeider med doktorgrad. PhD Robert Engels og Professor Karl Georg Høyer er knytt til instituttet i bistillingar. Tal forskarårsverk har auka med 6,2 årsverk i løpet av dei siste 3 åra. Det var utført 23,1 forskarårsverk ved instituttet i Kjønnsbalansen har blitt jamnare med 8 kvinnelege forskarar ved årsskiftet. Kvinner utgjer 30% av forskarstaben. Det er eit mål å legge til rette for at ein kan kombinere forskarkarriere ved instituttet med familieliv på ein god måte. Vestlandsforsking ønskjer å legge til rette for at masterstudentar og PhDstudentar kan ha arbeidsplass ved instituttet. Det er gjennomført ei rekkje internprosjekt, seminar og andre aktivitetar som lekk i instituttet sitt eige utviklingsarbeid. Desse har både fagleg karakter og karakter av system- og instituttutvikling. Grøn bedrift Som oppfølging av arbeidet med Grøn bedrift i , har ein arbeidd med å redusere miljøulempene ved instituttet på prioriterte område i drifta. På kontorsida er tiltak som tosidig print, miljøvennleg innkjøp, avfallssortering mv innført. Klimagassutslepp ved reising er likevel den største miljøutfordringa for instituttet. Oversikt Flyreiser Tal reiser pr år Utland Innland Tal reiser pr årsverk pr år Utland 4,4 3,9 4,0 Innland 9,5 13,3 9,6 Flyreise km pr årsverk Utland

6 Innland Skilnaden i tal reiser inn- og utland på dei ulike åra skuldast i nokon grad ulik metode, medan sum km inn- og utland er samanliknbare tal. I tillegg til fly, blir eigen bil og leigebil mykje brukt ved jobbreiser. Kurs i drivstoffeffektiv køyring er gjennomført for medarbeidarane i 2008 og 2009 for å redusere utslepp frå bilkøyring, stipulert til 20% potensiell reduksjon i drivstofforbruk og klimagassutslepp. Bruken av videokonferansar som erstatning for reiser ved Vestlandsforsking er aukande, men det er framleis muleg å auke bruken. Pågåande arbeid med å eliminere tekniske problem med kommunikasjon mellom utstyr frå ulike leverandørar er viktig for å auke bruken. Vestlandsforsking skal vere synleg og tilgjengeleg for oppdragsgjevarar og samarbeidspartar. Når vi er lokaliserte i Sogndal, inneber dette mykje reising. Vi må leve med eit visst omfang av reising, men vi må unngå å reise unødvendig. Vestlandsforsking kompenserer for klimagassutslepp som følgjer av flyreisene medarbeidarane gjennomfører ved å kjøpe klimakvoter i gullstandardsertifiserte prosjekt gjennom FN s offisielle kvotesystem. For 2009 kjøpte Vestlandsforsking 84 CO 2 kvoter, som kompenserer for ca 46 tonn CO 2 ekvivalentar (CO 2, CH 4 og N 2 O), korrigert for effekten av at klimagassar har ei sterkare effekt når dei blir slept ut i høgare luftlag i forhold til utslepp på bakken (RFI-indeksen). Strategi Vestlandsforsking rullerte i 2007 strategiane for utviklinga av instituttet dei næraste åra: Vidareutvikle ein tverrfagleg og internasjonal profil på våre forskingsområde Auke fagleg utviklingsaktivitet gjennom prioritering av publisering og doktorgradsarbeid Utvide forskingsaktiviteten mot nye bruksområde for kunnskapen vår Utvide til 25 forskarårsverk Utvikle ein robust organisasjon gjennom sterkare intern plattform og gjennom formalisert samarbeid med Høgskulen i Sogn og Fjordane og med andre universitet og forskingsinstitusjonar Sikre ei økonomisk solid og handlekraftig verksemd Strategiane er konkretiserte og periodiserte og er styrande for årleg budsjettprioriteringar og skal vere gjenkjenneleg i alle deler av verksemda. Ny strategi for skal utviklast i

7 STYRE OG LEIING Styremedlemer Knut M. Olsen, styreleiar Hilde Buer, nestleiar Berit Bringedal Inger Johanne Sundby Anne Kristin Hjelle Jordal Per Morten Vigtel Øyvind Heimset Larsen Varamedlemer Reidar Sandal Trude Brosvik Yngve Hallen Georg Arnestad Karen Marie Hjelmesæter Otto Andersen Inge Jan Henjesand Dagleg leiing Direktør Agnes Landstad Kontorleiar Bjørg Haukereid Miljøgruppa Forskingsleiar Carlo Aall Gruppeleiar Idun Anderssen Husabø IT-gruppa Forskingsleiar Ivar Petter Grøtte Gruppeleiar Svein Ølnes PERSONALE Rajendra Akerkar, seniorforskar frå Otto Andersen, forskar Eivind Brendehaug, forskar Carol Dralege, seniorforskar frå Frida Ekstrøm, forskar Robert Engels, vitskapleg rådgjevar, bistilling Agnes Brudvik Engeset, forskar Guttorm Flatabø, forskingsassistent Geofffrey Gilpin, forskar Ole Inge Gjerald, forskar Kyrre Groven, forskar Ivar Petter Grøtte, forskingsleiar Stefan Gössling, forskingskoordinator Bjørg Haukereid, kontorleiar Eli Heiberg, forskar Nils Arne Hove, systemutviklar Idun Anderssen Husabø, forskar Karl Georg Høyer, professor i bistilling Siri Kvammen, sekretær Agnes Landstad, direktør Øyvind Heimset Larsen, forskar Morten Simonsen, forskar Ingjerd Skogseid, forskar Anne Lise Uglum Skaar, informasjonssekretær Geir Strand, forskar Ingrid Sælensminde, forskar Eva Marie Tveit, forskar permisjon Marte Lange Vik, forskar Hans Jakob Walnum, forskar Svein Ølnes, forskar Terje Aaberge, forskar Carlo Aall, forskingsleiar 7

8 Noter RESULTATREKNESKAP DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER 7 Sum driftsinntekter Prosjektkostnader Lønnskostnader m.m. (note) Ordinær avskrivning ,2 Andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER Resultat av finansposter RESULTAT FØR SKATT Skattekostnad på ordinært resultat Årsresultat Overføringer Avsatt til annen egenkapital Sum overføringar BALANSE EIGENDELER Anleggsmidler 2 Driftsløsøre, inventar, verktøy m.m Investering i aksjer Sum anleggsmidler Omløpsmidlar 2 Prosjekt under arbeid Sum fordringar Bankinnskudd, kontanter ol Sum omløpsmidler Sum eiendeler GJELD OG EIGENKAPITAL Eigenkapital Grunnfond Annan eigenkapital Sum eigenkapital Gjeld Langsiktig gjeld 0 0 Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld

9 8 Betalbar skatt Skyldige offentlige avgifter Forskudd frå kunder Annen kortsiktig gjeld Sum gjeld SUM GJELD OG EIGENKAPITAL

10 STYRET SI VURDERING Utviklinga i Vestlandsforsking siste åra Vestlandsforsking er eit internasjonalt orientert forskingsinstitutt med regional forankring som har ein tverrfagleg profil i forskinga. Det vert arbeidd etter langsiktige faglege strategiar mot nye forskingstema og nye bruksområde. Auka vitskapleg publisering og langsiktig kompetansebygging i form av doktogradsarbeid er avgjerande for kvalitetsutvikling og posisjonering nasjonalt og internasjonalt. Siste åra i VF har vore prega av utviklinga av forskingsområda og vekst både i tal forskingsoppdrag og tal tilsette. Rekruttering av internasjonal forskarkompetanse innan IT har vore ei satsing for å styrke internasjonalt forskingssamarbeid og vitskapleg publisering. Innan reiselivsforsking er dialogen mellom reiselivsnæringa, styresmakter og internasjonale og nasjonale forskingsmiljø styrka gjennom den årlege dialogkonferansen Balestrand Summit, med formål å praksisorientere forskinga og kunnskapsorientere næringa. Innan klima- og miljøforsking har ein oppnådd sterkare regional orientering av forskingstemaet klimatilpassing, samt etablering av sterkare internasjonale nettverk. Forskingsprogram for fornybar energi (i samarbeid med Høgskulen i Sogn og Fjordane og energibedriftene i fylket) er ei langsiktig satsing på forskingsområde med stor relevans for regionen. Tal forskarårsverk har auka siste åra til 23,1 forskarårsverk ved instituttet ved årsskiftet. Kjønnsbalansen har blitt jamnare med dagens 8 kvinnelege forskarar. Det er eit mål å legge til rette for å kombinere forskarkarriere ved instituttet med familieliv på ein god måte. Vestlandsforsking har relativt lågt sjukefråvær med 3,9% i 2009, noko høgare enn dei føregåande åra. Instituttet arbeider aktivt med å legge til rette for eit godt arbeidsmiljø og førebygge sjukefråvær gjennom HMS-arbeid. I 2009 er det m.a. gjennomført glattkøyringskurs og ei seminarrekke med fokus på førebygging av slitasje. Instituttet har fokus på miljøkonsekvensar av verksemda og korleis ein kan redusere desse. Reiseaktiviteten representerer den største utfordringa. Hovudfokus er å redusere reiseaktiviteten til eit minimum og i større grad nytte videokonferanse som møteform. For å redusere utsleppa frå bilkøyring i arbeidet, er det i 2009 gjennomført kurs i drivstoffeffektiv bilkøyring. Vestlandsforsking kompenserer for klimagassutsleppa frå flyreiser ved kjøp av CO2 kvoter basert på gullstandard. Omsettinga i instituttet har auka siste åra. Prosjektinngangen er god, og instituttet er inne i ein periode med konsolidering av storleiken etter relativt sterk vekst. Aktiviteten ved Vestlandsforsking var 90% oppdragsfinansiert i Finansiering av vitskapleg publisering og fagleg utviklingsarbeid som ikkje blir finansiert i oppdragsmarknaden er såleis vanskeleg. Instituttet auka tal vitskaplege publiseringar i 2009 og arbeider aktivt for at breidda av forskarar skal delta i vitskapleg publisering. Tal andre publikasjonar var i 2009 mindre enn dei føregåande åra. Dette kan vere resultatet av at meir ressursar er nytta til vitskapleg publisering, og er ei rett prioritering. Styret meiner det er kritisk å investere i fagleg utvikling av instituttet. Nøktern økonomisk drift og viktige basisløyvingar frå Norges Forskningsråd og Sogn og Fjordane fylkeskommune har gjeve handlingsrom for faglege satsingar og vert avgjerande for å vidareføre ei positiv utvikling i instituttet. Styret er godt nøgd med arbeidet i Vestlandsforsking i Trass vanskelege økonomiske vilkår i deler av forskingsmarknaden, har Vestlandsforsking i 2009 ei robust drift. Dette ser styret som resultat av god langsiktig og målretta fagleg satsing mot tema som er aktuelle i samfunnet. Det er viktig også i åra som kjem å skape økonomisk handlingsrom for å vidareføre den målretta satsinga og bygge instituttet fagleg. Rammevilkår som vil påverke instituttet si vidare utvikling Styret vil løfte fram fire sentrale område og rammevilkår for instituttet si utvikling dei komande åra: 1. Berekraftig reiseliv Regjeringa set tre hovudmål i sin reiselivsstrategi; a) auka verdiskaping og produktivitet, b) levedyktige distrikt gjennom fleire heilårs arbeidsplassar og c) Norge som berekraftig reisemål. Verdiskapinga skal skje på ein berekraftig måte slik at miljø- og klimaomsyn blir ivaretatt og natur- og kulturarven blir brukt som eit konkurransefortrinn. Mål om auka verdiskaping er tett kopla til auka volum i reiselivet, som raskt bidreg til svekka berekraft i form av auka transport og større belastning på lokalmiljø. Ein viktig del av reiselivsstrategien blir difor å utvikle ein politikk som sameinar målet om auka verdiskaping i reiselivet med målet om auka berekraft. Det forutset kunnskap og er eit hovudtema for Forskingssenter for berekraftig reiseliv. Forskinga skal støtte opp under den nasjonale reiselivsstrategien ved å utvikle kunnskap om korleis 10

11 møte konflikta mellom auka turisme og klima- og miljøkonsekvensar av auka transport. Forskingssenteret skal som nasjonalt fagmiljø gje politisk leiing, verkemiddelapparat og næringslivsleiarar grunnlag for kunnskapsbaserte val. Også næringslivet uttrykker aukande engasjement for desse problemstillingane. Vidare strategiutvikling i næringa og politikkutvikling blir avgjerande for korleis arbeide vidare med kunnskapsutvikling for eit berekraftig reiseliv som bidragsytar til klimamåla. 2. Klima- og energipolitikk Klimaendringane er på dagsorden med full tyngde. Behovet for kunnskap om føresetnader for lokal klimatilpassing og planlegging er stort og aukande i mange samfunnsektorar, tydeleggjort gjennom eit offentleg utval som har utgreidd kunnskapsbehova i klimapolitikken og gjennom opprettinga av det offentlege utvalet Klimasårbarhetsutvalget leia av Oddvar Flæte. Vestlandsforsking er ein sentral kunnskapsleverandør på lokal klimasårbarheit og tilpassing, eit område utvikla i forlenging av vår historie innan miljø-, planlegging- og lokalsamfunnsforsking. Saman med HSF bygger vi opp forskingskompetanse innan fornybar energi. Styret meiner at VF skal halde fram å bygge seg på desse områda i åra som kjem, i samarbeid med naturvitskaplege og teknologiske forskingsmiljø nasjonalt og internasjonalt. 3. Forskingspolitikk i økonomiske nedgangstider Dei økonomiske konjunkturane innverkar på privat næringsliv sitt fokus og finansielle engasjement i forsking. Samtidig vart det i 2009 sett i verk motkonjunkturpolitikk frå Regjeringa med mål om å justere samfunnsutviklinga i ei meir berekraftig retning gjennom m.a. å auke forskingsaktiviteten på nye teknologiske løysingar og miljøvennleg energi. Ny forskingsmelding i 2009 ga signal om auka forsking på m.a. klimaendringar og tilpassing og på fornybar energi. Sjølv med signal om innstrammingar i statsbudsjettet, forventar styret ei økonomisk styrking av kunnskapsutvikling for ei samfunnsendring i berekraftig retning. 4. Styrka internasjonalt forskingssamarbeid Forskingsrådet har lagt fram strategi for internasjonalt forskingssamarbeid Grenseløs forskning til høyring. Strategien legg opp til integrering av internasjonalt samarbeid i nasjonal forsking. Samtidig må nasjonal forsking styrke seg i forhold til internasjonal konkurranse om forskingsfinansiering og dermed konkurrere i forskingskvalitet målt m.a. i vitskapleg publisering. Strategien har som mål å gjere norske forskingsmiljø betre i stand til å hevde seg i den internasjonale konkurransen gjennom nettopp å samarbeide med dei beste internasjonale forskingsmiljøa innan dei store, globale utfordringane klima, energi, helse, miljø og mat. Denne strategien vil også utfordre forskingsinstitusjonane til å legge til rette for tydelegare organisert, systematisk internasjonalisering i tillegg til tidlegare forskarsamarbeid på individnivå. Strategien representerer utfordringar og mulegheiter for Vestlandsforsking som eit lite, men anerkjent institutt. Instituttet sine erfaringar med EU-forskingssamarbeid vil vere verdifull, samtidig som utfordring på å spisse forskingsområda våre vil bli ytterlegare tydeleggjort. Det blir avgjerande at instituttet vinn fram i eit styrka internasjonalt forskingssamarbeid også for å vere ein kunnskapsleverandør til eigen region og ein formidlar av regionen sine problemstillingar inn i internasjonal forsking. Vestlandsforsking si rolle i åra som kjem? Vestlandsforsking skal i 2010 legge strategi for dei neste fire åra, til Vesentleg blir å vurdere kor godt rusta ein er til å møte utfordringane skisserte over. Instituttet er i god utvikling på indikatorar for fagleg kvalitet og må sikre økonomisk handlingsrom til å fortsette dette grunnleggande arbeidet. Instituttet er også fagleg strategisk bra innretta mot forskingsområde som er viktige for samfunnsutviklinga i vår eigen region, nasjonalt og internasjonalt. Det blir avgjerande at instituttet maktar å balansere regionalt samarbeid og relevans og styrka internasjonalt forskingssamarbeid. I denne vekslinga skal Vestlandsforsking løfte problemstillingar som er aktuelle i vår region inn i nasjonale og internasjonale forskingssamarbeid og bringe kunnskap frå internasjonalt forskingssamarbeid til samarbeidspartnarskapen i regionen. Det krev eit tillitsfullt og langsiktig samarbeid med andre forskingsmiljø, næringsliv og styresmakter i regionen. Det krev sterke forskingsnettverk nasjonalt og internasjonalt. Og det krev ikkje minst at instituttet er anerkjent og synleg gjennom høgt akademisk nivå og populærvitskapleg formidling. 11

12 ÅRSRAPPORT FRÅ MILJØ- OG REISELIVSGRUPPA Miljørekneskap for Lerum Vestlandsforsking legg stor vekt på å utføre forsking som har relevans for lokalt og regionalt næringsliv. I 2009 innleidde instituttet sitt første samarbeid med saft-, jus- og syltetøyprodusenten Lerum, som har hovudkontoret sitt i Sogndal. Konsernet ønskte å få utført ei fyrste kartlegging for å sjå på korleis det oppstarta miljøarbeidet deira kan styrkast, og bad Vestlandsforsking om å utarbeide ein miljørekneskap for året Meir konkret ville dei auke kunnskapen sin om energibruk og utslepp i produksjons- og distribusjonskjeda. Forskarane tok difor utgangspunkt i opplysningar om innkjøpt mengde og transport av ulike varer. Rekneskapen gav eit godt grunnlag for eit meir omfattande framtidig forskingsarbeidd, for t.d. å sjå på effektane av eventuelle miljøforbetringstiltak innan til dømes transport. Nasjonale bidrag innan klimatilpassing I 2009 var Vestlandsforsking involvert i to nasjonale prosessar knytt til klimatilpassing, NOU Klimatilpassing og Klima21. På oppdrag frå Klimatilpassingsutvalet, som vert leidd av fylkesmann Oddvar Flæte, utarbeidde Vestlandsforsking ei delutgreiing saman med CICERO senter for klimaforskning og ECON Pöyry. Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim tok imot rapporten i Bergen 25. august. Utgreiinga ser særleg på moglege følgjer av klimaendringar for folk og samfunn, ulike næringar og offentleg sektor, og drøftar korleis samfunnet kan tilpasse seg eit endra klima. Ein hovudkonklusjon er at den forskinga som finst tydar på at klimaendringar ikkje treng å få dramatiske følgjer for landet vårt. Det er likevel reservasjonar knytt til denne konklusjonen m.a. fordi konsekvensar i Norge av klimaendringar i utlandet ikkje er vurdert, og fordi mange sårbarheitsanalysar byggjer på temperaturframskrivingar som truleg er for optimistiske. Frå mai til september leidde Carlo Aall ei av fire arbeidsgrupper etablert av Noregs forskingsråd for å vurdere kunnskapsbehovet på feltet konsekvensar av og tilpassing til klimaendringar. Dette var del av arbeidet i Klima21, eit strategisk forum for klimaforsking oppnemnd av forskingsminister Tora Aasland i desember Aall si gruppe vurderte kunnskapsstatusen for følgjer av klimaendringar for økosystem, samfunn og næringsliv, og korleis endringar i samfunnet gjer oss meir eller mindre utsette for klimapåverknad. Dette er eit perspektiv Vestlandsforsking har arbeidd med i lang tid. Klima21 var i dialog med både Klimatilpassingsutvalet og ei rekkje norske fagmiljø. Auka fokus på publisering Miljø- og reiselivsgruppa har i 2009 hatt fokus på å få fleire av forskarane i gang artikkelskriving og publisering. Ein stor del av staben er no yngre forskarar utan doktorgrad. Mange har framleis ikkje publisert sin første vitskaplege artikkel i eit fagfellevurdert tidsskrift. Samtidig er publisering i slike tidsskrift eit prioritert område for Vestlandsforsking, mellom anna for å formidle forskingsresultat og for å vise att i det akademiske landskapet nasjonalt og internasjonalt. Målet er å auke talet på publiseringspoeng og å integrere artikkelskrivinga i det regulære forskingsarbeidet. Forskarane har hatt to samlingar i løpet av året, ei i Berlin for reiselivsforskarane med Stefan Gössling, og ei for miljøgruppa i Fresvik. I tillegg deltok fleire frå miljøgruppa på eit todelt skrivekurs i regi av Ann Martin i Praxis Consulting Group, som er ein av rettleiarane i PhD-programmet EDWOR. Ved utgangen av året var dei fleste på gruppa i gang med skriving, redigering eller utforming av idear til ein artikkel. TILSETTE I 2009 var til saman 18 forskarar tilsette på miljøgruppa. Ni nye vart tilsette i 2008, og stabiliteten i staben har halde seg i To av dei tilsette (Erling Holden og Eva-Marie Tveit) var i permisjon heile året. Som i 2008 har miljøgruppa hatt tre forskarar i deltidsstilling (Stefan Gössling, Karl Georg Høyer). Eli Heiberg brukte eitt månadsverk på undervisning ved Høgskulen i Sogn og Fjordane. 8 av dei tilsette er kvinner, og 10 er menn. Dersom ein ser vekk frå dei to i permisjon og dei to i halv og 20 % stilling, er kjønnsbalansen heilt jamn. Otto Andersen, PhD, forskar II Eivind Brendehaug, PhD-stipendiat 12

13 Frida Ekström, forskar III Agnes Brudvik Engeset, forskar III Geoffrey Gilpin, PhD-stipendiat Ole Inge Gjerald, PhD-stipendiat Kyrre Groven, forskar III Stefan Gössling, professor/forskingskoordinator (50%) Eli Heiberg, forskar III (90%) Erling Holden, professor (permisjon) Idun A. Husabø, forskar III og gruppeleiar Karl Georg Høyer, PhD, professor II (20%) Morten Simonsen, forskar III Ingrid Sælensminde, forskar III Eva Marie Tveit, PhD, forskar II (permisjon) Marte Lange Vik, forskar III Hans Jakob Strand Walnum, forskar III Carlo Aall, PhD, forskar II og forskingsleiar 13

14 ÅRSRAPPORT 2009 FRÅ IT-GRUPPA Rekruttering På forskingsområdet IT har 2009 vore året for rekruttering. To godt kvalifiserte forskarar i dr. Carol Azungi Dralega og prof. Rajendra Akerkar er rekrutterte etter ein global prosess. Med dei to nye kollegaene er forskingsområdet vårt styrka fagleg med IT og digitale skilje (Carol) og semantiske teknologiar (Rajendra). Aktivitet Nokre viktige prosjekt i 2009: I prosjektet SeSam4, delfinansiert av Forskingsrådet sitt Verdikt-program, skal me hjelpa små og mellomstore bedrifter å ta i bruk semantiske tekonologiar. Vestlandsforsking har ansvaret for ein demonstrator innan reiseliv og integrasjon av kulturbasert informasjon i reiselivsbaserte nett-tenester er viktig. Tett knytt til SeSam4 er prosjektet Semantisk Sognefjord.no. Her skal verktøy og metodar frå Sesam4 brukast konkret i portalen Sognefjord.no. Visit Sognefjord er oppdragsgjevar og Innovasjon Norge står bak finansieringa. Sidan Visit Sognefjord har eit tett samarbeid med FjordNorge, vil dette prosjektet kunna få betydning for heile FjordNorge si semantiske satsing. Edit INC har fokus på medverknad av tilsette og fagforeiningar i utviklingsprosessane i bedrifter og i nettverk av bedrifter. Hovudmålet er å forstå korleis brei medverknad utviklar seg i bedrifter som ikkje har erfaring med å bruke denne typen utviklingsverktøy. Prosjektet vert gjennomført i nært samarbeid med INC Gruppen i Florø og er eit forskarprosjekt innanfor VRI-satsinga i Sogn og Fjordane. Medverknad og utøving av makt er viktige stikkord. I Edit INC skal vi forske på dei ulike aktørane sine roller i utviklingsprosessane for å kunne svare på forskarspørsmålet: Korleis oppnå breiare deltaking i bedriftsutvikling i selskap der ingen av aktørane har røynsle med samarbeidsmetodar som den norske modellen? Ved utgangen av året var det 11 personar knytt til it-forskinga. Personale Rajendra Akerkar, prof., forskar I Robert Engels, Ph.D., bistilling Carol Azungi Dralega, Ph.D., forskar II Guttorm Flatabø, BA, forskingsassistent Ivar Petter Grøtte, cand.scient informatikk, forskingsleiar Nils Arne Hove, IT-ingeniør, systemutviklar Øyvind Heimset Larsen, siv.ing., forskar III, Ingjerd Skogseid, dr. scient informatikk, forskar II Geir Strand, master i samf.planlegging, forskar III Svein Ølnes, cand.agric., gruppeleiar, forskar II Terje Aaberge, dr.és sc., forskar II 14

15 PUBLISERING Vitskaplege artiklar/bøker m/referee Bøker Rajendra Akerkar Akerkar, R. and Sajja, P.S Knowledge Based System. Published by Jones / Bartlett, Sadbury, USA Akerkar, R Foundations of the Semantic Web. Published by N.K. Mehra for Narosa Publishing House. Dehli. Carol A. Dralega Dralega, C.A ICT Based Development of Marginal Communities. Lambert Academic Publishing. Cologn Stefan Gössling Gössling, S. and Upham, P. (eds) Climate Change and Aviation. Issues, Challenges and Solutions. London: Earthscan. Gössling, S., Hall, C.M., and Weaver, D. (eds.) Sustainable Tourism Futures: Perspectives on Systems, Restructuring and Innovations. London: Routledge. Artiklar i bøker/rapportar Carol A. Dralega Dralega, C.A. 2009: Bridging the Digital Divides: Exploring the Principles of the Community Multimedia Centre Model in Uganda. In: Rønning, H. and Orgeret, K. (Eds.) Power of Communication: Changes and Challenges. Unipub, Oslo, pp Dralega, C ICTs, Youth and the Politics of Participation in Rural Uganda. In Mundhei, O.F., Tettey, W. and Banda F. (eds) African Media and the Digital Public Phere. Chapter 8. Palgrave McMillan Series in International Political Communication. Stefan Gössling Gössling, S. and Upham, P Introduction: Aviation and Climate Change in Context. In Gössling, S. and Upham, P. (eds) Climate Change and Aviation. Earthscan, pp Gössling, S., Ceron, J.-P., Dubois, G., and Hall, C.M Hypermobile travellers. In Gössling, S. and Upham, P. (eds) Climate Change and Aviation. Earthscan, pp Gössling, S., Hall, C.M. and Weaver, D.B Sustainable Tourism Futures. Perspectives on Systems, Restructuring and Innovations. In Gössling, S., Hall, C.M., and Weaver, D. (eds.) Sustainable Tourism Futures: Perspectives on Systems, Restructuring and Innovations. London: Routledge, pp Peeters, P., Gössling, S. and Lane, B Moving Towards Low-Carbon Tourism: New Opportunities for Destinations and Tour Operators. In Gössling, S., Hall, C.M., and Weaver, D. (eds.) Sustainable Tourism Futures: Perspectives on Systems, Restructuring and Innovations. London: Routledge, pp Gössling, S Trends in Tourism in the Western Indian Ocean. In: Dowling, R. and Pforr, C. (eds.) Coastal Tourism Development: Planning and Management Issues. Cognizant Communication Coperation, pp

16 Øyvind H. Larsen og Ingjerd Skogseid Electronic interaction in health services and organizational change projects with national impact from the county of Sogn og Fjordane. In Fensli, R. og Dale, J.G. (eds) SHI 2009 Scandinavian Conference on Health Informatics. Tapir 2009 Svein Ølnes Ølnes, S Finding the right Services for a Citizen Portal Lessons Learned from the Norwegian Mypage Portal. In Wimmer, M.A.; Scholl, H.J.; Janssen, M.; Traunmüller, R. (Eds.) Electronic Government. Proceedings from the 8th International Conference, EGOV 2009, Linz, Austria, August 31 - September 3, Springer Verlag Berlin LOS A Lightweight Approach to Public Sector Interoperability. NOKOBIT Tapir akademiske forlag, NTNU, Trondheim Terje Aaberge Terje Aaberge 2009 On Intensional Interpretations of Scientific Theories. In Munz, V. A., Puhl, K. and Wang, J. (eds) Language and World. Papers from th 32 International Wittgenstein Symposium. Utgjevar: The Austrian Wittgenstein Society, 2009 Kirschberg am Wechsel I tidsskrift Rajendra Akerkar Akerkar, R Mining Software Engineering Data. I: Journal of Hybrid Computing Research. Utgitt av International Science Publishers Akerkar; R 2009 Explanation Generation in Intelligent Tutoring System. I: International Journal of Artificial Intelligence & Applications. Utgitt av Academy & Industry Research Collaboration Senter, USA Carol A. Dralega Dralega, C.A Participatory Ethos, Multimedia Experiments and Disjunctures in Community Media in Uganda. In Equid Novi, African Journalism Studies, vol. 30 (1) pp University of Winsconsin Press, Madison, USA Stefan Gössling Gössling, S., Hultman, J., Haglund, L, Källgren, H. And Revahl, M Voluntary carbon offsetting by Swedish Air Travellers: Towards the Co-creation of Environmental Value? I: Current Issues in Tourism, 12(1): Gössling, S Carbon neutral destinations: a conceptual analysis. I: Journal of Sustainable Tourism 17(1): Svein Ølnes Leif Skiftenes Flak, Willy Dertz, Arild Jansen, John Krogstie, Ingrid Spjelkavik, Svein Ølnes (2009). What is the value of egovernment and how can we realize it? In: Transforming Government: People, Process and Policy, Vol. 3, No 3, Emereld Group Publishing Ltd. Bingley, United Kingdom Vf-rapportar 1/09 Vindkraft, reiseliv og miljø en konfliktanalyse. Av Eli Heiberg, Carlo Aall, Eva-Marie Tveit 2/09 Klimaproblemet og bankenes tilpasning. Johannes Idsøe 3/09 Fornybar energi i Sogn og Fjordane frå vyer til veer Ole Inge Gjerald 4/09 CRM-system som IT-nav for Sogndal Fotball? Ingjerd Skogseid og Nils Arne Hove 16

17 5/09 CRM-system som IT-nav for Sogndal Fotball? Ingjerd Skogseid og Nils Arne Hove (intern) 6/09 Lokal sårbarhet for klimaendringer. Demonstrasjon av metoder for kartlegging av den institusjonelle sårbarheten for klimaendringer. Carlo Aall, Frida Ekström, Eli Heiberg 7/09 Følgeevaluering av Livskraftige kommuner og Grønne energikommuner. Sluttrapport. Carlo Aall, Lars Julius Halvorsen, Eli Heiberg, Anders Tønnesen 8/09 Klimamerking av mat er det mulig? Av John Hille, Frida Ekström, Carlo Aall, Eivind Brendehaug 9/09 Klimabankprosjektet 2009 vindenergi som framtidsstrategi? Av Erling Holden, Johannes Idsøe, Otto Andersen, Ole Inge Gjerald Vf-notat 1/09 Veiledning om klimatilpasning. Hvordan kan KS møte kunnskaps- og veiledningsbehovet i kommuner og fylkeskommuner på området klimatilpassing? En utredning laget av Vestlandsforsking på oppdrag fra KS. Av Carlo Aall 2/09 Alumniordning for trainear. Av Ingrid Sælensminde og Marte Lange Vik 3/09 Euromontana The challenges on innovation and research in mountain regions. Ingjerd Skogseid 4/09 Klimatilpassing i Sogn og Fjordane anno Idun Andersen Husabø 5/09 Innspill til prioritering av norsk forskning på konsekvenser av klimaendringer og klimatilpasninger. Rapport fra en arbeidsgruppe nedsatt av regjeringens strategiske forum for klimaforskning (Klima21)". Carlo Aall, Eli Heiberg, Idun Husabø (redigert) 6/09 Miljøregnskap for Lerum fabrikker. Intern. 7/09 Case study report on the Hohe Tauern National Park (Austria). By Michael Getztner, Michael Jungmeier, Barbare Müller and Daniel Zollner 8/09 Case study report on Jostedalen National Park. By Carlo Aall, Eivind Brendehaug og Marte Lange Vik 9/09 LIBRO. Håndboka for: Lokale Initiativer for Biodiesel fra Resirkulert matolje. Av Otto Andersen 10/09 Hva betyr klimaendringer andre steder i verden for en norsk kommune? Et arbeidsverktøy for Fredrikstad kommune. Av Eli Heiberg, Ingrid Sælensminde og Carlo Aall 11/09 Korleis konkretisere arbeidet for eit meir berekraftig reiseliv? Eksempel frå arbeidet med strategisk plan for reiselivet i Sogn og Fjordane anno Av Carlo Aall og Ståle Brandshaug Andre vitskaplege artiklar utan referee I bøker Carol A. Dralega Dralega, C.A Open and Distance Learning for Peace in Northern Uganda. In: Baksh, R. and Munro, T. (Eds.) Learning to Live Together: Using Distance Education for Community Peacebuilding. Pp Commonwealth of Learning. Vancouver. Stefan Gössling Gössling, S., Hall, M.C. and Scott, D The Challenges of Tourism as a Development Strategy in an Era of Global Climate Change. In Palosuo, E. (ed.) Rethinking Development in a Carbon-Constrained World. Development Cooperation and Climate Change. Helsinki: Ministry of Foreign Affairs, Finland, pp Hall, C.M., Scott, D., and Gössling, S Tourism, Development and Climate Change. In: D'Mello, C., Minninger, S. and McKeown, J. (eds) Disaster Prevention in Tourism - Climate Justice and Tourism. Chiang Mai: Ecumenical Coalition On Tourism and German Church Development Service (EED), pp

18 I tidsskrift Dralega Carol Dralega, C.A. (2009) Examining Women s Customary Roles as Sex Educators Through Community Media in Uganda. Agenda Feminist Media, vol. 77, pp Durban Kyrre Groven Ingrid Sælensminde, Kyrre Groven og Carlo Aall: Vi bør være forberedt på klimaendringer. I: Klima Utgjevar: CICERO Senter for klimaforskning, Oslo Eli Heiberg Aaheim, H. Asbjørn, Halvor Dannevig, Bob Eric Helmuth van Oort, Linda Innbjør, Trude Rauken, Haakon Vennemo, Hege Johansen, Maja Tofteng, Carlo Aall, Kyrre Groven and Eli Heiberg, Konsekvenser av klimaendringer, tilpasning og sårbarhet i Norge. Rapport til Klimatilpasningsutvalget CICERO, OSLO, Norway. 238pp. Carlo Aall Klimaproblemet flyttes fra produksjonen til fritiden. Plan, 1/2009: Marte Lange Vik Medaljen har alltid ei bakside»; om landbruk, reiseliv og verdsarv i Geiranger. I Plan 05/2009, Universitetsforlaget, september 2009, Oslo Paper og konferanseartiklar Rajendra Akerkar Case Based Reasoning Approach to Diet Planner. Workshop on Case Based Reasoning, Conference in Artificial Intelligence. Cambridge, UK, 15. desember Otto Andersen Otto Andersen, Anders S.G. Andrae, Helge Kristiansen, Tom-Ove Grönlund: Evaluation of the eco-efficiency of microsystem technologies the case of metal-coated polymer particles. I: Proceedings from SETAC Europe th Annual Meeting. 31 May-4 June, Gothenburg, Sweden. Utgitt av The Society of Environmental Toxicology and Chemistry, 2009 Otto Andersen. Czerwinski, Jan; Mayer, Andreas; Stepien, Zbigniew; Oleksiak, Stanislaw; Otto, Andersen. Reduction of Emissions and Unregulated Components With DPF+SCR. Proceedings from DEXFIL International Conference 2009 "Reduction of vehicles particlulates emission experiences and challenges", November 18-19, Kraków, Poland. Utgjevar: Oil and Gas Institute (IniG) and Association of the Oil and Motor Industries Cooperation CEC POLSKA. November 18-19, 2009 Geir Strand Andersson, G., Finnestrand, H. G. O., & Strand, G. L. (2009, 28th 29th May). Grounded Theory Method Renewing the Action Reflection Cycle. Paper presented at the EDWOR think tank, Trondheim. Strand, G. L., & Grøtte, I. P. (2009, 23rd September). How to organize broadband diffusion in rural Norway - an example of solving a Triple Helix puzzle. Paper presented at the HSS09, Gjøvik. 18

19 Carlo Aall Handling two faces of climate change vulnerability: climatic and societal change. Examples from local government in Norway. Paper presented at the Oslo Symposium on democracy, research engagement and sustainable development. Voksenaasen Conference Centre, Oslo 7-8 May 2009 Foredrag/undervisning/framlegging av paper Otto Andersen Evaluation of the eco-efficiency of microsystem technologies the case of metal-coated polymer particles. SETAC Europe 19th Annual Meeting, Arrangør: The Society of Environmental Toxicology and Chemistry, 4. juni, Gøteborg, Sverige Noen erfaringer med EU-prosjekter. Foredrag Høgskulen i Ålesund. Arrangør: Høgskulen i Ålesund, 24. september, Ålesund Green Electronics and Life Cycle Assessment. Innledning Campus-seminar. Arrangør: Vestlandsforsking, Nordic Chapter of Institute of Electrical and Electronics Engineers (IEEE) subchapter CPMT (Components, Packaging, and Manufacturing Technology Society). 15. juni, Sogndal Life cycle health risks and environmental impacts of nanomaterials. Innledning Campus-seminar. Arrangør: Vestlandsforsking, Nordic Chapter of Institute of Electrical and Electronics Engineers (IEEE) sub-chapter CPMT (Components, Packaging, and Manufacturing Technology Society). 16. juni, Sogndal Biodiesel fra brukt matolje bakgrunn og status. Foredrag Sogn Jord og Hagebruksskule. Arrangør: Vestlandsforsking, Sogn Jord og Hagebruksskule i Aurland, 30. nov, Aurland Agnes Brudvik Engeset Reiselivsplanlegging og berekraftig reiseliv. Førelesing 1. år reiseliv. Høgskulen i Sogn og Fjordane, Sogndal Naturbasert reiseliv. Førelesing Friluftsliv 3. år. Høgskulen i Sogn og Fjordane, Sogndal august/oktober 2009 Berekraftig reiseliv. Presentasjon. Samlingar i bransjegruppene i prosjektet Berekraftig reiseliv Arr.: Innovasjon Noreg, 7. Januar 2009 Berekraftig reiseliv. Presentasjon. Samlingar i bransjegruppene i prosjektet Berekraftig reiseliv Arr.: Innovasjon Noreg, 12. Januar 2009 Berekraftig reiseliv i praksis. Workshop. Kickoff NCE Tourism Fjord Norge. NCE Tourism Fjord Noreg, 19. november Har man bil, så kjører man bil. Ein studie av fritidsmobilitet. Presentasjon. Frifo-konferanse. Arr: Friluftslivets fellesorganisasjon. 24. november Kyrre Groven Naturskade i kommunane ansvar, roller og myndigheit. Kurset Arealplanlegging og samfunnssikkerhet. Arrangør: Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap. Heggedal, Asker 13. mai 2009 Naturskade i kommunane ansvar, roller og myndigheit. Kurset Arealplanlegging og samfunnssikkerhet Arrangør: Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap. 8. september 2009, videooverført forelesing. Idun A. Husabø og Kyrre Groven CIVILCLIM Civil protection and climate vulnerability. Poster presentert på NORKLIMA-konferansen i Bergen, oktober Vart nominert i posterkonkurranse saman med to andre bidrag. Idun A. Husabø og Kyrre Groven 19

20 Poster: CIVILCLIM Civil protection and climate vulnerability. Poster presentert på NORKLIMA-konferansen i Bergen, oktober Vart nominert i posterkonkurranse saman med to andre bidrag. Eli Heiberg Naturforvaltning for friluftsliv. Emne i bachelorstudium i friluftsliv ved HSF. B2 Friluftsliv, kultur og samfunn. Høgskulen i Sogn og Fjordane, Sogndal, april 2009, 10 timar førelesing. Førelesing og ekskursjon om sopp. Emne i Botanikk for bachelorstudiet i landskapsplanlegging ved HSF. HSF, Sogndal , 7 timar Possible Regional Effects of Climate Change in Sogn og Fjordane and how to study them Comenius seminar: Regional effects of climate change: an interculture dialogue. Høyanger vidaregåande skule, Balestrand may 7th 2009 Vinn-vinn situasjoner i miljøplanlegging. Møte om miljøplanen Luster kommune. Luster kommune, Marifjøra 20 aug 2009 Vindkraft, reiseliv og miljø konklusjoner fra en konfliktanalyse. Vindkraftseminar. NVE, Stavanger september 2009 Klimasårbarhet og klimatilpassing ved Vestlandsforsking. Møte med Miljøverndepartementet, avdeling for regional utvikling, seksjon for byutvikling. VF/HSF, Sogndal Kommunal forvaltning av landskapsverdier i lys av klimaendringar. Den europeiske landskapskonvensjonen og kommunane. Nasjonal landskapskonferanse Miljøverndepartementet, Hordaland fylkeskommune. Bergen november 2009 Utbygging av fornybar energi og landskapskonsekvenser. Den europeiske landskapskonvensjonen og kommunane. Nasjonal landskapskonferanse Miljøverndepartementet, Hordaland fylkeskommune. Bergen november 2009 Idun A. Husabø Status for Sogn og Fjordane, Regiontreff, Clim-ATIC. Rovaniemi 3.februar 2009 Tilpassingsfylket (status quo for klimatilpassing i Sogn og Fjordane, 20 min. innlegg). Seminar/kurs o.l: Miljøvernminister Erik Solheim på rundreise i Sogn og Fjordane for å lære om klimatilpassing. Arrangør: Miljøverndepartementet og Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, 7.juli 2009, Førde/Sogndal Vestlandsforsking og erfaring med traineear. Møte med Framtidsfylket. Arrangør: Framtidsfylket. Vestlandsforsking, Om Vestlandsforsking og miljøgruppa. Møte med Program for fornybar energi, klimakoordinator i fylkeskommunen og fornybar energi-konsulent i fylkeskommunen. Arrangør: Program for fornybar energi, HSF/VF. Fosshaugane Campus, torsdag Kva kan bygge ein Campus-fellesskap? Frå Campus til kva? HSF, VF og Sogndal fotball, måndag , Leikanger Idun A. Husabø og Eli Heiberg Klimatilpassing for kommunane i Sogn og Fjordane utfordringar og indikatorar. Opplegg for klimanettverket i Sogn og Fjordane (5 kommunar). Arrangør: KS - Livskraftige kommuner. Skei 20.mars Agnes Landstad Presentasjon Vestlandsforsking. Statsrådbesøk hos Distriktssenteret i Sogndal eit nasjonalt kompetansesenter for distriktsutvikling. Arr. Senter for Distriktsutvikling. 16.februar 2009, Sogndal Utvikling av forskingsaktivitet ei leiarutfordring i Vestlandsforsking. Seminar om Forskingsleiingsprogrammet i Nord-Vest. Arrangert av Møreforsking og Vestlandsforsking. 12.mars 2009 Presentasjon næringsrelevant forsking ved Vestlandsforsking. Workshop næringsretta FoU-strategi i Sogn og Fjordane. Arrangør: Sogn og Fjordane fylkeskommune. 25.mars 2009, Skei 20