Postadresse: Boks 163, 6851 Sogndal Tlf E-post:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Postadresse: Boks 163, 6851 Sogndal Tlf. 906 33 600 E-post: post@vestforsk.no"

Transkript

1 Årsmelding 2011 Frå Hyen. Foto: Øyvind Heimset Larsen Postadresse: Boks 163, 6851 Sogndal Tlf E-post:

2 VESTLANDSFORSKING Vestlandsforsking er eit frittståande, oppdragsbasert forskingsinstitutt. Instituttet er organisert som stifting og vart etablert 6. mars Instituttet er lokalisert i Sogndal, i Campus Fosshaugane. Instituttet har 28 tilsette og ein årsomsetnad på ca. 24 mill kroner i Grunnleggande ide Vestlandsforsking er eit internasjonalt orientert forskingsinstitutt med regional forankring. Vår visjon er kunnskapsutvikling og kunnskapsdeling. Verdigrunnlag Vestlandsforsking skal utføre kritisk og uavhengig forsking. Openheit er ein føresetnad i vår kunnskapsutvikling og kunnskapsdeling. Høg kvalitet skal kjennemerke alle delar av vår verksemd. Mål Vestlandsforsking skal levere kunnskapsbidrag av høg kvalitet som bidreg til auka innsikt, nytenking og utvikling både i politikkutforming, forvaltning og verdiskaping. Vestlandsforsking skal delta i forskingsfronten nasjonalt og internasjonalt og vere ein aktiv aktør i utvikling på Vestlandet. Oppdrag Vestlandsforsking er eit oppdragsbasert institutt og utfører forsking og utviklingsarbeid på oppdrag for næringsliv, offentleg sektor, Norges Forskningsråd, EU og Det Europeiske Forskingsorganet (ERA). Oppdraga omfattar regionale, nasjonale og internasjonale prosjekt. Kvalitetssikring Kvalitetssikring skjer gjennom fagleg rettleiing og kontroll og ved eit eige internt system for kvalitetssikring av prosjektgjennomføringa. Regionalt kunnskapsknutepunkt Vestlandsforsking og Høgskulen i Sogn og Fjordane utgjer eit samla regionalt kunnskapsmiljø med om lag 230 fagstillingar. Tilsette ved Høgskulen deltek òg i Vestlandsforsking sine prosjekt og ein samarbeider tett på felles fagområde. Finansiering Prosjektinntektene finansierer den ordinære drifta i Vestlandsforsking. Tilskot i form av grunnløyvingar frå Norges Forskningsråd og Sogn og Fjordane fylkeskommune blir nytta til fagleg utvikling, doktorgradsarbeid og kvalitetssikring. Ved etableringa i 1985 gjekk Sogn og Fjordane fylkeskommune, Kommunaldepartementet og 62 bankar, bedrifter, kommunar og organisasjonar i fylket inn med eit grunnfond på 4 mill. kroner. Organisering Vestlandsforsking blir leia av eit styre samansett av sju medlemer. Sogn og Fjordane fylkeskommune vel fleirtalet av desse, Norges Forskningsråd oppnemner eitt medlem. Direktøren er dagleg leiar for instituttet. Forskingsområda er organiserte tematisk og leia av forskingsleiarar og administrative gruppeleiarar. 2

3 Styre Direktør Administrasjon Brukarvennlege ITsystem, semantiske teknologiar Miljø, klima, energi og transport Endring og nyskaping, regional utvikling Berekraftig reiseliv FORSKINGSOMRÅDA Forskarmiljøet ved instituttet har fleirfagleg samansetting med tyngda i samfunns-, tekniske- og økonomiske fag. Arbeidet skjer både innanfor og på tvers av faggrupper. BRUKARVENNLEGE IT-SYSTEM BEREKRAFTIG REISELIV Brukargrensesnitt Berekraftig reiseliv Informasjonsstruktur- og arkitektur Fritidsbruk Kravspesifikasjonar It og reiseliv Semantiske Teknologiar ENDRING OG NYSKAPING Endringsleiing E-forvaltning og offentleg organisering Infrastruktur og nettverksutvikling Regional utvikling og næringsutvikling MILJØ, KLIMA, ENERGI OG TRANSPORT Lokal miljø- og klimapolitikk Berekraftig mobilitet Fornybar energi Industriell økologi Vestlandsforsking, Postboks 163, 6851 Sogndal Telefon Fax: E-post: - Internett: 3

4 Oppdrag 83 prosjekt var under arbeid i Oppdraga fordelte seg slik etter storleik (i tusen kroner): Prosjekt Tal prosjekt Del av storleik omsetninga % % % > % Mange av forskingsarbeida går over fleire år og blir utført i samarbeid med andre fagmiljø både i regionen, i landet elles og internasjonalt. Omsetnad og finansiering Omsetnaden i 2011 var på om lag 24 mill. kroner. Grunnløyving frå forskingsrådet utgjorde 13,8% av inntektene, grunnløyving frå fylkeskommunen 3,3 av inntektene, medan 82,9% var oppdragsinntekter. Oppdraga fordeler seg slik etter oppdragsgjevar/finansieringskjelde (i prosent): EU/utland Forskingsråd Kommune/fk.kom Statsforvaltninga Næringsliv og org Oversikten viser omsetnad etter oppdragsgjevarar, men gir ikkje eit bilete av kva brukarar eller tema prosjekta er retta mot. EU-kommisjonen, forskingsråd og statsforvaltninga er oppdragsgjevarar for ei rekkje prosjekt retta mot næringslivet og kommunesektoren. Kommunar og næringsliv Næringslivet medverka i 22 av prosjekta ved instituttet i Verksemdene er frå ulike bransjar og i alle storleikar, frå einmannsbedrifter til dei største verksemdene i landet. I 20 av prosjekta under arbeid i 2011 var kommunar frå alle deler av landet deltakarar på ulike vis. I nokre prosjekt er kommunane oppdragsgjevarar, i andre er dei kjelde for primærdata eller utprøvingskommune. Regionalt samarbeid Det regionale samarbeidet vart ytterlegare utvikla i 2011 ved kunnskapssamarbeid av ulike slag. Næringslivet ved enkeltbedrifter, NHO, LO, organisasjonar, fylkesmannen, fylkeskommunen, Innovasjon Noreg, kommunane og Høgskulen i Sogn og Fjordane er viktige samarbeidspartar i regionen. Samarbeidet har mange former, som t.d. bilateralt samarbeid med enkeltbedrifter eller samarbeid med ei gruppe bedrifter i ein bransje, samt at vi har kunnskapssamarbeid på tvers av private bedrifter og offentlege verksemder. Samarbeidet i Eit kunnskapsbasert Sogn og Fjordane eller i Forskingsprogram for fornybar energi er døme på det siste, der VF samarbeider med offentlege aktørar, næringslivet sine organisasjonar, enkeltbedrifter, HSF og nasjonale kunnskapsmiljø om å bygge kunnskap for innovasjon i Sogn og Fjordane. VRI programmet har karakter av partnarskap, der partane i arbeidslivet og enkeltbedrifter saman med verkemiddelapparat og forskingsmiljø samarbeider om forsking og innovasjon i regionen. Instituttet si rolle som regional utviklingsaktør og partner i innovasjonsarbeid går parallelt med rolla som tilbydar overfor oppdragsgjevarar i regionen. 4

5 Internasjonalt samarbeid Vestlandsforsking vektlegg internasjonalt arbeid. I 2011 var 11 av prosjekta eit samarbeid med forskarar i andre land i Europa. Desse prosjekta er gjerne større prosjekt som går over fleire år. Forskarar frå instituttet heldt 14 foredrag på internasjonale konferansar/seminar i 8 land i Publisering, formidling og informasjon Forskarane har publisert 17 vitskaplege artiklar i bøker/tidsskrift med referee. Fagmiljøet har relativt mykje vitskapleg publisering, som er eit mål både på synlegheit og kvalitet. Det vart gitt ut 21 vf-rapportar og notat ved instituttet i Forskarane heldt til saman 58 foredrag, inkl. framlagde papers og foredrag utgitt i konferanserapportar. Forskarane har bidrege med 4 artiklar i bøker og tidsskrift. Vestlandsforsking har vore arrangør/medarrangør av 5 heildagskonferansar i I tillegg er det arrangert 3 kortare seminar om ulike tema. Publisering Artiklar/bøker med referee VF publikasjonar Foredrag/undervisning/paper Artiklar i bøker/tidsskrift Personale og kompetanseutvikling Det vart utført 25,7 årsverk ved instituttet i Ved utgangen av året hadde instituttet 28 tilsette, 24 forskarar og 4 administrativt tilsette. Av desse er ein forskar i bistilling. Ved utgangen av 2011 var det åtte forskarar med hovudstilling ved instituttet med doktorgrad av desse to med professorkompetanse - og seks som arbeider med doktorgrad. Geir Strand disputerte i mai Ei bistilling er knytt til instituttet. Vestlandsforsking legg vekt på å auke andelen forskarar med PhD ved instituttet og legg til rette for at forskarar kan ta PhD ved instituttet. Det var utført 22,2 forskarårsverk ved instituttet i Kvinner utgjer 25% av forskarstaben. Samla i instituttet utgjer kvinner 36% av staben. Det er eit mål å legge til rette for at ein kan kombinere forskarkarriere ved instituttet med familieliv på ein god måte. Det er i 2011 gjennomført ei rekkje internprosjekt, seminar og andre aktivitetar som lekk i instituttet sitt eige utviklingsarbeid. Desse har både fagleg karakter og karakter av system- og instituttutvikling. Miljøfyrtårnbedrift Vestlandsforsking vart i 2011 sertifisert som Miljøfyrtårn. I fleire år har ein arbeidd målretta med å redusere miljøulempene ved instituttet på prioriterte område i drifta. På kontorsida er tiltak som tosidig print, miljøvennleg innkjøp, energisparing, avfallssortering mm innført. Klimagassutslepp ved reising er den største miljøutfordringa for instituttet, og blitt møtt m.a. med auka bruk av videomøte. Oversikt Flyreiser Tal reiser pr år Utland Innland Tal reiser pr årsverk pr år Utland 3,5 4,1 4,4 3,9 Innland 9,2 9,9 9,5 13,3 Flyreise km pr årsverk Utland Innland Totalt utslepp CO 2 ekvivalentar 35 tonn 55 tonn 46 tonn 43 tonn Kjøpte kvoter pr årsverk 2,5 3,6 3,1 3,1 5

6 Skilnaden i tal reiser inn- og utland åra skuldast i nokon grad ulik metode, medan sum km inn- og utland er samanliknbare tal for alle åra. Åra 2009, 2010 og 2011 er samanliknbare for alle storleikane. Tal reiser innanlands har gått ned i 2011, både innanlandsreiser og utanlandsreiser, også pr årsverk. Reiste flykm har også gått ned pr årsverk. Medan 2010 var eit år med nokre ekstraordinært lange flyreiser, var 2011 eit normalår. Det blir synleg at lange flyreiser har stor effekt på klimagassutslepp. Totalt utslepp pr årsverk har gått ned sidan 2010 og var i 2011 lågare enn noko anna år sidan 2008 og vi ser ei positiv utvikling i klimagassutslepp frå instituttet. Pr årsverk tilsvarte utsleppa 2,5 kvoter i 2011, og 3,6 kvoter i I tillegg til fly, blir eigen bil og leigebil mykje brukt ved jobbreiser. Kurs i drivstoffeffektiv køyring er gjennomført for medarbeidarane årleg for å redusere utslepp frå bilkøyring, stipulert til 20% potensiell reduksjon i drivstofforbruk og klimagassutslepp. Vestlandsforsking skal vere synleg og tilgjengeleg for oppdragsgjevarar og samarbeidspartar. Når vi er lokaliserte i Sogndal, vil det innebere mykje reising, sjølv med aktiv bruk av teknologiske kommunikasjonsløysingar. Vi må leve med eit visst omfang av reising, men vi må unngå å reise der elektronisk kommunikasjon kan erstatte reising. Bruken av videokonferansar og streaming av større møte er tatt i bruk for å redusere reiseaktiviteten ved Vestlandsforsking og våre samarbeidspartar, men det er framleis muleg å auke bruken. Arbeid i t.d. det Transnova-finansierte prosjekt Kunnskap kryssar grenser, har auka kunnskapen om korleis ein kan auke bruken av teknologiske kommunikasjonsløysingar som reduserer reisebehovet mellom utkant og sentra, og har auka fokus på bruk av avstandskompenserande teknologiar. I 2011 er det i regi av VF gjennomført om lag 70 videokonferansar til erstatning for fysiske møte, både flyreiser og bilreiser. Vestlandsforsking kompenserer for klimagassutslepp som følgje av flyreisene medarbeidarane gjennomfører ved å kjøpe klimakvoter i gullstandardsertifiserte prosjekt gjennom FN s offisielle kvotesystem. For 2011 kjøpte Vestlandsforsking 63 CO 2 kvoter, som kompenserer for ca 35 tonn CO 2 ekvivalentar (CO 2, CH 4 og N 2 O), korrigert for effekten av at klimagassar har ei sterkare effekt når dei blir slept ut i høgare luftlag i forhold til utslepp på bakken (RFI-indeksen). Tilsvarande for 2010 var 100 kvoter eller 55 tonn CO 2 ekvivalentar. Strategi Vestlandsforsking rullerte i 2010 strategiane for utviklinga av instituttet i perioden Strategien er delt i tematiske og funksjonelle faglege strategiar, samt interne strategiar: Vestlandsforsking skal utvikle berekraftig reiseliv innan 2015 til eit forskingsområde der vi skal vere med i den internasjonale forskingsfronten og der vi skal bli leiande nasjonalt og vere synlege internasjonalt. Faglege utvikling for øvrig skal skje ved forsterking av og knoppskyting frå hovudområda IT, reiseliv og klima - miljø, basert på tverrfagleg og kritisk tilnærming Vestlandsforsking skal vere i forskingsfronten nasjonalt og ha stor internasjonal aktivitet. Arbeidet i VF skal medverke til eit godt kunnskapsgrunnlag for samfunns- og næringsutvikling regionalt og nasjonalt - Instituttet skal utføre forsking som er relevant for Vestlandet - Instituttet skal vere synleg og relevant nasjonalt Vestlandsforsking skal vere ein uavhengig og attraktiv samarbeidspart med ein tydeleg plass i forskingsstrukturane Vestlandsforsking skal vere eit økonomisk robust forskingsinstitutt Vestlandsforsking skal leve opp til instituttet sine verdiar og grunnleggjande idé. Strategiane er vidare konkretiserte og periodiserte og er styrande for årleg budsjettprioriteringar og skal vere gjenkjenneleg i alle deler av verksemda. 6

7 STYRE OG LEIING Styremedlemer Knut M. Olsen, styreleiar Trude Brosvik, nestleiar Berit Bringedal Anne Grete Bruvoll Per Morten Vigtel Yngve Hallen Øyvind Heimset Larsen Varamedlemer Sigurd Kvikne Olaug Hana Nesheim Anne Kristin Hjelle Jordal Georg Arnestad Karen Marie Hjelmesæter Inge Jan Henjesand Eli Heiberg Dagleg leiing Direktør Agnes Landstad Kontorleiar Bjørg Haukereid Miljøgruppa Forskingsleiar Carlo Aall Gruppeleiar Idun Anderssen Husabø til Gruppeleiar Frida Ekstrøm frå IT-gruppa Forskingsleiar Ivar Petter Grøtte Gruppeleiar Svein Ølnes PERSONALE Rajendra Akerkar, forskar Otto Andersen, forskar Eivind Brendehaug, forskar Halvor Dannevig, forskar frå Carol Azungi Dralega, forskar Frida Ekstrøm, forskar Robert Engels, vitskapleg rådgjevar, bistilling Agnes Brudvik Engeset, forskar Guttorm Flatabø, forskingsassistent Geofffrey Gilpin, forskar Ole Inge Gjerald, forskar Kyrre Groven, forskar Ivar Petter Grøtte, forskingsleiar Stefan Gössling, forskingskoordinator Bjørg Haukereid, kontorleiar Eli Heiberg, forskar Nils Arne Hove, systemutviklar til Idun Anderssen Husabø, forskar til Karl Georg Høyer, professor, prosjektengasjert Siri Kvammen, sekretær Agnes Landstad, direktør Øyvind Heimset Larsen, forskar Sergio Manzetti, forskar til Morten Simonsen, forskar Ingjerd Skogseid, forskar Anne Lise Uglum Skaar, informasjonssekretær Geir Strand, forskar Ingrid Sælensminde, forskar Marte Lange Vik, forskar til Hans Jakob Walnum, forskar Svein Ølnes, forskar Terje Aaberge, forskar Carlo Aall, forskingsleiar 7

8 REKNESKAP Noter RESULTATREKNESKAP DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Sum driftsinntekter Prosjektkostnader Lønnskostnader Ordinær avskrivning ,2 Andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER Resultat av finansposter RESULTAT FØR SKATT Skattekostnad på ordinært resultat Årsresultat Overføringer Avsatt til annen egenkapital Sum overføringar BALANSE EIGENDELER Anleggsmidler 5 Driftsløsøre, inventar, verktøy m.m Investering i aksjer Sum anleggsmidler Omløpsmidlar 2 Prosjekt under arbeid Sum fordringar Bankinnskudd, kontanter ol Sum omløpsmidler Sum eiendeler GJELD OG EIGENKAPITAL Eigenkapital Grunnfond Annan eigenkapital Sum eigenkapital

9 Gjeld 7 Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Betalbar skatt Skyldige offentlige avgifter Forskudd frå kunder Annen kortsiktig gjeld Sum gjeld SUM GJELD OG EIGENKAPITAL

10 STYRET SI VURDERING Utviklinga i Vestlandsforsking siste åra Vestlandsforsking er eit internasjonalt orientert forskingsinstitutt med regional forankring og ein tverrfagleg profil. Det vert arbeidd etter langsiktige faglege strategiar mot forskingstema på sentrale samfunnsområde. Auka vitskapleg publisering og langsiktig kompetansebygging i form av doktogradsarbeid er avgjerande for kvalitetsutvikling og posisjonering nasjonalt og internasjonalt. Sidan 2006 har verksemda i VF vore prega av utvikling av forskingsområda og vekst i forskingsoppdrag og tal tilsette. Rekruttering av internasjonal forskarkompetanse innan IT har vore ei satsing for å styrke internasjonalt forskingssamarbeid og vitskapleg publisering. Innan reiselivsforsking er dialogen mellom reiselivsnæringa, styresmakter og internasjonale og nasjonale forskingsmiljø styrka med formål å praksisorientere forskinga og kunnskapsorientere næringa. Innan klima- og miljøforsking har ein oppnådd sterkare regional orientering av forskingstemaet klimatilpassing, i tillegg til etablering av sterkare internasjonale nettverk. Det gjeld særleg gjennom etablering av Nordic Strategic Adaption Research (NORD-STAR) som er eit Nordic Centre of Excellence. Forskingsprogram for fornybar energi (i samarbeid med Høgskulen i Sogn og Fjordane og energibedriftene i fylket) og deltaking i CenSES, eit nasjonalt forskingssenter for miljøvennleg energi, er ei langsiktig satsing på forskingsområde med stor relevans for regionen har, i motsetnad til dei føregåande åra, vore eit år med reduksjon i tal tilsette og tal forskingsoppdrag. Fleire store forskingsprosjekt vart avslutta ved forrige årsskifte og tilgangen på nye forskingsoppdrag har vore vanskelegare enn tidlegare år. Vi har vore forsiktige med nyrekruttering ved avgang av forskarar og konsentrert rekrutteringa på område med god prosjektinngang. Tal forskarårsverk er difor redusert i løpet av året, ei utvikling som har vore nødvendig for å sikre økonomisk balanse i 2011, men som vi vil prøve å snu i I 2011 har vi nytta store ressursar til prosjektutvikling og akkvisisjon for framtidige oppdrag, i tillegg til fagleg utvikling. To nye doktorgradsarbeid er starta opp i 2011 i tillegg til dei fire som er i gang. Det er ei viktig satsing på fagleg utvikling og kvalitet for den enkelte og for instituttet. Vestlandsforsking har eit sjukefråvær på 6,9% i 2011, ein vekst frå 3,2% i Instituttet arbeider aktivt med å leggje til rette for eit godt arbeidsmiljø og førebyggje sjukefråvær gjennom HMS-arbeid og løyving til bedriftsidrettslaget Tastaturlaget. I 2011 er det m.a. kjøpt inn heve-senkebord og andre tilpassingar. Som IAbedrift er HMS-planen tilpassa endra reglar for oppfølging av sjukmelde. I 2012 blir det viktig å ta opp att arbeidet frå 2010 med førebygging av fysisk og psykisk slitasje t.d. ved nye internseminar og meir fysisk aktivitet i regi av Tastaturlaget. Instituttet arbeider med å redusere miljøkonsekvensar av verksemda. Reiseaktiviteten representerer den største utfordringa. Det er eit mål å redusere reisinga og i større grad nytte videokonferanse og nettoverføring (streaming), men samtidig ikkje på bekostning av fagleg nettverksbygging, samarbeid og synlegheit. For å redusere utsleppa frå bilkøyring i arbeidet, er det tidlegare gjennomført kurs i drivstoffeffektiv bilkøyring. Vestlandsforsking kompenserer for klimagassutsleppa frå flyreiser ved kjøp av CO2 kvoter basert på gullstandard (SFT). Vestlandsforsking vart i 2011 sertifisert som Miljøfyrtårnbedrift. Omsetninga ved instituttet gjekk ned i 2011 i høve til 2010 etter ein periode med relativt sterk vekst. Aktiviteten ved Vestlandsforsking var 83% oppdragsfinansiert i 2011 (86% i 2010). Nedgangen i andel oppdragsfinansiering er ein kombinasjon av redusert omsetning og auka basisløyving frå Forskningsrådet. Finansiering av vitskapleg publisering og fagleg utviklingsarbeid som ikkje blir finansiert i oppdragsmarknaden er utfordrande. Instituttet heldt vedlike nivå på tal vitskaplege publiseringar i 2011 og arbeider aktivt for at breidda av forskarar skal delta i vitskapleg publisering. Styret meiner det er viktig å investere i fagleg utvikling i instituttet. Nøktern økonomisk drift og viktige basisløyvingar frå Norges Forskningsråd og Sogn og Fjordane fylkeskommune gjev handlingsrom for faglege satsingar og er avgjerande for å vidareføre ei positiv utvikling i instituttet. Styret er godt nøgd med arbeidet i Vestlandsforsking i Trass stramme økonomiske vilkår i forskingsmarknaden, har Vestlandsforsking også i 2011 oppnådd økonomisk balanse. Felles løft og ekstrainnsats frå mange i tillegg til kostnadsreduksjonar, syner at instituttet ikkje berre er fagleg robust, men også har ein solidarisk bedriftskultur og tilsette med sterk arbeidskultur. Dette er verdifullt og gjer at instituttet har tatt ein ekstraordinær innsats i Det kommande året blir det difor viktig å auke prosjektinngangen 10

11 som grunnlag for å rekruttere fleire forskarar, slik at instituttet igjen får ei robust drift med om lag 25 forskarårsverk. Langsiktig og målretta fagleg satsing på tema som er aktuelle i samfunnet, kombinert med god dialog med regionale og nasjonale oppdragsgjevarmiljø, gjer at styret meiner det er realistisk. Det er viktig også i åra som kjem å møte utfordringar i oppdragsforskingsmarknaden offensivt og skape økonomisk handlingsrom for fagleg utvikling i instituttet. Tre sentrale område for instituttet si utvikling dei komande åra 1) Eit nasjonalt senter for reiselivsforsking Vestlandsforsking har fram til 2011 hatt eit særleg fokus på arbeidet med å skape eit meir berekraftig reiseliv. Vestlandsforsking sitt prosjekt Sustainable Destination Norway vart avslutta med rapportering til NHD i juni Berekraftig reiseliv er venta å bli ei sentral problemstilling også i den nye reiselivsstrategien. Men fokus er i større grad venta å bli retta mot verdiskaping, lønnsame heilårsarbeidsplassar i distrikta og behovet for eit meir kunnskapsbasert reiseliv. Nærings- og handelsdepartementet har særleg peika på behovet for auka innsats på brukarstyrt forsking. Vestlandsforsking ønskjer å spele ei sentral rolle i dette arbeidet. Instituttet har i den samanheng iverksett to grep for å styrke sin posisjon: For det første arbeider ein for å skape større fagleg breidde i instituttet, for det andre søker ein auka fagleg samarbeid med andre forskingsmiljø nasjonalt og internasjonalt. I tillegg er det nødvendig å skape eit tettare samarbeid mellom bedriftene og forskingsmiljøa innan reiseliv. Verkemiddel som Senter for Forskningsdrevet Innovasjon (SFI) og Forskningssenter for Miljøvennlig Energi (FME) kan vere modellar til inspirasjon, men det må takast omsyn til dei særtrekk som kjenneteiknar reiselivsnæringa. Med dette som utgangspunkt ønskjer Vestlandsforsking å arbeide for at det vert etablert eit nasjonalt senter for reiselivsforsking. Ein slik ambisjon stiller krav til både forskingsmiljøa og til bedriftene. Den faglege kompetansen i forskingsmiljøa må styrkast, dialogen mellom forskingsmiljøa og bedriftene må byggast ut og bedriftene må bli meir opne for eit samarbeid med forskingsmiljøa. Vestlandsforsking har sett seg som mål å spele ei pådrivarrolle i ein slik prosess. For det første ønskjer Vestlandsforsking å ta initiativ til eit samarbeid med andre forskingsmiljø for slik å skape større fagleg tyngde og breidde i forskinga. For det andre ønskjer Vestlandsforsking å innleie ein dialog med viktige reiselivsbedrifter for å kartlegge bedriftene sine behov og konkrete forskingsprosjekt. Vestlandsforsking sin ambisjon er å bli eit nav i eit nasjonalt virtuelt forskingssenter for reiseliv. 2) Klima- og energiforsking Rapporten frå det offentlege Klimasårbarhetsutvalget retta søkelyset på samfunnets klimasårbarheit og kva som må til for tilpasse det norske samfunnet til klimaendringane. Behovet for meir kunnskap om føresetnader for lokal klimatilpassing og planlegging i mange samfunnssektorar er tydeleggjort. Utvalet tilrår m.a. at opplæringstilbodet for kommunar og andre myndigheitsnivå blir styrka og utvida med fire regionale kompetansesenter under eksisterande institusjonar. Stortingsmelding om klimapolitikken er under arbeid og blir viktig for å imøtekome kunnskapsbehova og for prioritering av forskingsmidlar gjennom Norges Forskningsråd og tematisk innretting i kunnskapsutviklinga. Vestlandsforsking er ein sentral kunnskapsleverandør både på klimasårbarheit, utslepps- og tilpassingsdelen av klimapolitikk, område utvikla i forlenging av instituttet si historie innan transport-, berekraft-, miljø-, planlegging- og lokalsamfunnsforsking. På nyåret 2011 vart VF del av eit nyetablert Nordic Centre of Excellence innan klimatilpassing (Nord-Star) og VF og HSF kom med i eit nyetablert Forskingssenter for miljøvennleg energi CenSES. Desse to nye plattformene styrkar arbeidet framover med å posisjonere miljøa våre nasjonalt og internasjonalt innan klima og energi. Ei særleg viktig utfordring for Vestlandsforsking blir å utvikle nye forskingsprosjekt som koblar klima- og energiforskinga tettare saman, og gjerne også IT. Vestlandsforsking skal halde fram å byggje seg opp på desse områda i åra som kjem, i eit tverrfagleg samarbeid med naturvitskaplege og teknologiske forskingsmiljø nasjonalt og internasjonalt. I den samanheng ønskjer Vestlandsforsking, i samarbeid med andre kunnskapsmiljø på Vestlandet, å bygge eit regionalt 11

12 kompetansesenter for klimatilpassing for Vestlandet. Dei aktuelle samarbeidspartane har brei erfaring med dei aktivitetane som er tenkt lagt i senteret. Senteret skal tilby generell nettbasert rettleiing, direkte rettleiing, kompetansegjevande arrangement, samt utgreiingar og forskingsoppdrag innan klimatilpassing og med særleg vekt på ekstremver og naturskade. Senteret er også tenkt å ha ein nasjonal knutepunktfunksjon på temaet ekstremver og naturskade. 3. Styrka internasjonalt forskingssamarbeid Forskingsrådet sin strategi for internasjonalt samarbeid legg opp til integrering av internasjonalt samarbeid i nasjonal forsking. Samtidig må nasjonal forsking styrke seg i forhold til internasjonal konkurranse om forskingsfinansiering. Strategien har som mål å gjere norske forskingsmiljø betre i stand til å hevde seg i den internasjonale konkurransen og samarbeide med dei beste internasjonale forskingsmiljøa innan dei store, globale utfordringane klima, energi, helse, miljø og mat. Verkemidla er m.a. finansiering av prosjektutvikling og nettverksbygging, samt nasjonal medfinansiering i EU-finansierte prosjekt. EU sitt 7.rammeprogram for forsking går ut 2014, og det nye rammeprogrammet Horizon 2020 er under utarbeiding. Det nye rammeprogrammet skal auke innovasjon, finne nye løysingar for store utfordringar og støtte meir nysgjerrigheitsdriven forsking. Programmet er prega av meir tverrfaglege tilnærmingar enn tidlegare. Endelege reglar for deltaking, særleg finansieringsandel og modell, blir også vesentleg for instituttsektoren og for VF. Forskningsrådet og EU sitt rammeprogram for forsking og innovasjon utfordrar forskingsinstitusjonane på meir systematisk og institusjonelt arbeid med internasjonalisering i tillegg til tidlegare forskarsamarbeid på individnivå. Vestlandsforsking vil legge vekt på å vidareutvikle internasjonale nettverk og prioritere vår medverknad i internasjonale prosjekt der vi inngår i sterke konsortium. Som eit ledd i å styrke instituttet sitt internasjonale forskingsarbeid, arbeider ein no med å systematisere erfaringane frå EU-forsking i instituttet; prosjektutvikling, søknadsevaluering og kvalifisering, gjennomføring og rapportering. Vestlandsforsking har som mål til ei kvar tid å delta i minimum eitt EU-finansiert forskingsprosjekt. 12

13 PUBLISERING Vitskaplege artiklar/bøker m/referee Artiklar i bøker S. Manzetti, O. Andersen, and J. Czerwinski (2011) Biodiesel, Fossil Diesel and their Blends: Chemical and Toxicological Properties. Biodiesel: Blends, Properties and Applications, Energy Science, Engineering and Technology, Renewable Energy: Research, Development and Policies, Nova Publishers Rajendra Akerkar, Terje Aaberge (2011) "Semantically linking virtual communities", (Eds. Christo El Morr & Pierre Maret) Virtual Community Building and the Information Society: Current and Future Directions, IGI Global Publishers Rajendra Akerkar (2011), Ontology: Fundamentals and Languages, (Ed. Sugumaran, V. and J. A. Gulla) Applied Semantic Web Technologies, Taylor & Francis Ø. H. Larsen og I. Skogseid (2011) Electronic interactions in health services and organizational change - lessons from the Norwegian county of Sogn og Fjordane. I: Proceedings of the IADIS International Conference e-health IADIS Press 2011 s I tidsskrift Terje Aaberge, Rajendra Akerkar and Harold Boley (2011) "An Intensional Perspective on the Semantic and Pragmatic Web", International Journal of Metadata, Semantics and Ontologies, 6 (1), Kunjal Mankad, Priti Srinivas Sajja, Rajendra Akerkar, (2011), "Evolving rules using genetic fuzzy approach - an educational case study". International Journal of Soft Computing, 2011 Kunjal Mankad, Priti Srinivas Sajja, Rajendra Akerkar, (2011) "An Automatic Evolution of Rules to Identify Students' Multiple Intelligence", (Eds. N. Meghanathan et al.) Proceedings of International Conference on Computer Science & Information Technology (CCSIT-2011), Springer (LNCS) in Communications in Computer and Information Science (CCIS) Series, CCIS 133, pp , 2011 Andrae, A., and O. Andersen (2011) Life cycle assessment of integrated circuit packaging technologies. International Journal of Life Cycle Assessment, 16, Dralega, Carol A. (2011) Localizing UNSCR1325 through grassroots communication in Sierra Leone. In: OBS Observatorio, 5 (3) Bostrom, Ann; O'Connor, Robert; Böhm, Gisela; Hanss, Daniel; Bodi, Otto; Ekstrøm, Frida; Halder, Pradipta; Jeschke, Sven; Mack, Birgit; Qu, Mei; Rosentrater, Lynn D.; Sandve, Anethe; Sælensminde, Ingrid (2011) Causal thinking and support for climate change policies: International survey findings. Global Environmental Change 2011 Dubois, G., Ceron, J.-P., Peeters, P., and Gössling, S. (2011) The future tourism mobility of the world population: Emission growth versus climate policy. Transportation Research Part A 45: Gössling, S., Peeters, P., Hall, C.M., Dubois, G., Ceron, J.P., Lehmann, L., and Scott, D. (2011) Tourism and water use: supply, demand, and security. An international review. Tourism Management 33(1): 1-15 Gössling, S., Garrod, B., Aall, C., Hille, J., Peeters, P. (2011) Food management in tourism: Reducing tourism s carbon foodprint. Tourism Management 32:

14 Simonsen, M. and H. J. Walnum (2011) Energy Chain Analysis of Passenger Car Transport. In: Energies, vol. 4 (2), Aall, C. (2011) The early experiences of local climate change adaptation in Norwegian municipalities compared with that of Local Agenda 21 and climate change mitigation, Local environment. Aall, C., Klepp, I.G., Støa, E., Engeset, A.B., Skuland, S. (2011) Leisure and Sustainable Development in Norway: Part of the Solution and the Problem, Leisure Studies, 30:4, Aall, C. (2011) The Energy Use of Leisure consumption in Norway: Analysis and Reduction Strategy, Journal of Sustainable Tourism, Vol. 19, No. 6, Doktorgrad Strand, G. L. (2011). Reorganising the workplace: factors that affect implementation of broad participation. Doctoral theses at NTNU, 2011:120, Thesis for the degree of philosophiae doctor, Faculty of Social Science and Technology Management, Department of Industrial Economics and Technology Management, Norwegian University of Science and Technology, Trondheim Vf-rapportar Rapport 1/2011 Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur. Delrapport 3: Egne analyser av sårbarhet overfor klimaendringer belyst med eksempler fra ulike kommuner. Carlo Aall (red.) Rapport 2/2011 Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur. Delrapport 4: Egne analyser av tilpasning til klimaendringer belyst med eksempler fra ulike kommuner. Carlo Aall (red.) Rapport 3/2011 Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur. Delrapport 5: Egne analyser av forutsetninger og hindringer for lokal klimatilpasning belyst med eksempler fra ulike kommuner. Carlo Aall (red.) Rapport 4/2011 Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur. Sluttrapport. Carlo Aall, C (red.) Rapport 5/2011 Sustainable destination Norway Sluttrapport. Av Stefan Gössling, Carlo Aall, Marte L.Vik, Agnes B. Engeset, Frida Ekström, Hans-Jakob Walnum Rapport 6/2011 Extreme weather management and climate change adaptation. Three Northern European Cases. Av K. Groven m.fl Rapport 7/2011 Sluttrapport frå prosjeketet Civil protection and climate vulnerability (CIVILCLIM). Av Kyrre Groven, Carlo Aall og Idun A. Husabø Rapport 8/2011 Befolknings- og næringsutvikling kunnskapsgrunnlag for utvikling av Et kunnskapsbasert Sogn og Fjordane. Av Lars E. Eide, Johannes Idsø, Erik W Jakobsen, Ingjerd Skogseid, Morten Simonsen Rapport 9/2011 Begrepsapparat for reiselivet - Forslag til utvikling av ei felles "ordliste" for reiselivet" Av Svein Ølnes Rapport 10/2011 Ethnic Minority Youth Participation in the Production and Consumption of Social Media in Norway. Av Carol Dralega Rapport 11/2011 Kommunikasjon uavhengig av stad. Faktorar som hemmar og fremjar bruken av videomøte og nettoverføring. Av Svein Ølnes, Frida Ekström, Morten Simonsen og Carlo Aall 14

15 Rapport 12/2011 Strategier for utvikling av Et kunnskapsbasert Sogn og Fjordane. Sluttrapport. Av Erik W Jakobsen, Johannes Idsø, Ingjerd Skogseid Rapport 13/2011 Trender og drivere for energibruk i norske husholdninger. Rapport til NVE. Av John Hille, Morten Simonsen, Carlo Aall Vf-notat Notat 1/2011 Background for scenario making. Av Jon Hille, Marte Lang Vik og Paul Peeters Notat 2/2011 Energy use and CO2 emissions from cruise ships A discussion of methodological issues. Av Hans Jakob Walnum Notat 3/ 2011 Kunnskap kryssar grenser Fjaler. Av Ingjerd Skogseid Notat 4/2011 ARENA - Arena Innovativ Fjordturisme. - Operasjonalisering av bærekraftig reiseliv og geoturisme. Av Frida Ekström, Agnes Brudvik Engeset, Ståle Brandshaug Notat 5/2011 Oversikt over internasjonale sertifiseringsordninger. Av Hanna Nyborg Storm Notat 6/2011 Dokumentasjonsrapport Case 4: fritidsmobilitet. Av Agnes B. Engeset og Hege Høyer Leivestad Notat 7/2011 Evaluering av innføring av felles HelpDesk i Nordfjordkommunane. Av Geir Strand Notat 8/2011 Håndbok for bærekraft i reiselivet. Resultater fra ARENA Innovativ Fjordturisme. Rapportar utgitt av andre Otto Andersen IEA-AMF Annex XLII. Report from WNRI on toxicity of exhaust emissions. In Czerwinski, J. (2011) Toxicity of Exhaust Gases and Particles from IC-Engines International Activities Survey. 1 st Information Report for IEA Implementing Agreement AMF, Annes XLII, International Activities 2010/2011 Stefan Gössling Gössling, S. (2011) Climate Change and Tourism Policy in OECD Countries. Organization of Economic Cooperation and Development (OECD) and United Nations Environment Programme (UNEP). Paris: OECD Andre vitskaplege artiklar I bøker Carlo Aall Hyttebruk og miljø: en arena for nøysomhet eller overforbruk? I Gansmo, H.J., Berker, T., Jørgensen, F.A. (2011): Norske hytter i endring. Om bærekraft og behag. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag: Tidsskrift Carlo Aall Byggestopp som klimatilpasningstiltak. Norsk tilpasning til klimaendringer må starte med vedlikehold av eksisterende bygg, veier, ledninger og rør. Klima, 4-11: Paper og konferanseartiklar 15

16 Otto Andersen Czerwinski, J., S. Zbigniew, S. Oleksiak, and O. Andersen (2011) Influences of Biocomponents (RME) on Regenerations of Diesel Particle Filters. International Scientific Journal of KONES, 37th International Scientific Congress on Powertrain and Transport means - European KONES Sept 4-7, 2011., Krakow, Institute of Aviation Al. Krakowska 110/114, Warsaw, Poland Czerwinski, J., S. Zbigniew, S. Oleksiak, and O. Andersen (2011) Combinations of Measures for Reduction of NOx & Nanoparticles of a Diesel Engine. Proceedings From IV International Congress on Combustion Engines - PTNSS, IV International Congress on Combustion Engines - PTNSS congress The Development of Combustion engines. June 16 17, Random, Poland, Polish Scientific Society of Combustion Engines Geir Strand og Ingjerd Skogseid Skogseid, I., & Strand, G. L. (2011, 4th - 5th May). Creating triple helix collaborations in a rural areas. Paper presented at the HSS11, Ålesund Skogseid, I., & Strand, G. L. (2011, 11th - 14th July). Rural Innovation Ecosystems - a challenge but possible. Paper presented at the Triple Helix IX International Conference Silicon Valley: Global Model or Unique Anomaly?, Stanford University, Stanford, CA, USA Eivind Brendehaug Between heavy passage tourism traffic and World Heritage management the challenge of gaining benefit for local inhabitants. Paper at the conference: Contested World Heritage places, knowledge for practice and policy development, by Vestlandsforsking, Sogndal, Norway May 2011 The challenge of fragmented resource management in the UNESCO Site West Norwegian Fjords. Paper presented at the Future of the World Heritage Convention a Nordic perspective. By Åbo Akademi University in Vasa, Finland, December 2011 Carlo Aall Aall, C., Klepp, I.G. : Outdoor Recreation and Sustainable Development: Part of the Problem or Part of the Solution? Presentasjon på seminaret Verdifull natur Miljø 2015-konferansen III arrangert av Norges forskningsråd, Thon Hotel Opera, februar 2011 Bærekraftig utvikling innen landbruks- og matsektoren. Hvordan kan vi forstå begrepet? Er noen kriterier viktigere enn andre? Er det relevante måleindikatorer? Presentasjon på Bærekraftseminar for Bioforsk. Arrangert av Bioforsk Økologisk, Tingvoll, 24. mars 2011 Energy-use and Leisure Consumption in Norway: an Analysis and Reduction Strategy. Presented at a meeting between representatives of Institut de Ciènca i Technologia Ambientals (ICTA), Universitat Autónoma de Barcelona and Western Norway Research Insitute, Barcelona, 24th of Arpil 2011 The early experiences of local climate change adaptation in Norway compared with that of Local Agenda 21 and climate change mitigation. Paper presented at the Resilient Cities nd World Congress on Cities and Adaptation to Climate Change, Bonn, 3-5 June 2011 Leisure consumption: the "grease" to keep economic growth continue? Presentation during session 6 Ecophilosophy and critical realism at the 14th Annual Conference of the International Association of Critical Realism (IACR): A world in profound change Welfare and Nature in Crisis. Interdisciplinary Understanding of Reality in an Age of Global Capitalism, 5 7 September 2011 Oslo University College, Oslo, Norway Trender og drivere for stasjonær energibruk i norske husholdninger. Presentasjon av foreløpige resultater fra et prosjekt for NVE. Innlegg på CenSES årskonferanse, Oslo desember Foredrag/undervisning/framlegging av paper Otto Andersen 16

17 Where do we go from here? Discussion. Research needs. Funding of the research. Fighting both toxic exhaust and climate gas emissions from bio-blended diesel Assessment of strategies. Sogndal, Norway, The problematics of bioblending. Fighting both toxic exhaust and climate gas emissions from bio-blended diesel Assessment of strategies. Sogndal, Norway Influences of Biocomponents (RME) on Regenerations of Diesel Particle Filters. 37th International Scientific Congress on Powertrain and Transport means - European KONES Sept 4-7, 2011., Krakow, Institute of Aviation Al. Krakowska 110/114, Warsaw, Poland. Combinations of Measures for Reduction of NOx & Nanoparticles of a Diesel Engine. IV International Congress on Combustion Engines - PTNSS congress The Development of Combustion engines. June 16 17, 2011., Random, Poland Halvor Dannevig Behovet for ulike kunnskapsformer ved skredfarevurderinger. Nordisk konferanse for snøskred og friluftsliv November 2011, Universitetet i Tromsø Kyrre Groven Ekstremvêr og klimaendringar. Skadeforebygging og klimatilpassing med eksempel frå Bergen kommune. Funn frå forskingsprosjektet CIVILCLIM. Presentasjon på konferansen Samfunnssikkerhet og nye trusselbilder. Arrangør: Universitetet i Stavanger, Fylkesmannen i Rogaland, Forsvarets operative hovedkvarter, Rogaland politidistrikt og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Stavanger, The expanding hinterland: Environmental consequences of Norwegian fish farming in the 1980 s and 1990 s. Presentation at the session Flows of Food, Folk, and Thought: Environmental Histories of the Nordic Countries at the 27th Congress of Nordic Historians. Arrangør: Institutt for historie og religionsvitenskap, Universitetet i Tromsø. Tromsø, Eli Heiberg Lokale energiutredninger i samfunnsplanlegging. Presentasjon på arbeidsseminar arr. av NVE, Oslo, Konfliktvurdering: Vindkraft - friluftsliv, reiseliv og bosetting. Seminar om vindkraft arr. av Fylkesmannen i Vest-Agder v/miljøvernavdelingen Eli Heiberg og Carlo Aall Adaptation and mitigation in Norway: A community perspective - A study tour in the vicinities of Sogndal of June Ekskursjon i klimatilpassing som del av internasjonalt doktorgradskurs Guttorm Flatabø Volunteered geographic information: a resource for the tourism industry? Presentert abstract på Conference on Social Media and Tourism i Verona i Oktober Travelistics - styringssystem for reiselivet. Presentasjon på Fjord 2.0-konferanse. Hurtigruten, november 2011 Kyrre Groven Ekstremvær og klimaendringar. Skadeforebygging og klimatilpassing med eksempel frå Bergen kommune. Funn frå forskingsprosjektet CIVILCLIM. Presentasjon på konferansen Samfunnssikkerhet og nye trusselbilder. Universitetet i Stavanger, Agnes Landstad Forskingsmelding og forskingsråd: Korleis kan vi styrkje oss i konkurransen om dei nasjonale forskingsmidlane og -programma? Personalsamling. Arrangør: Høgskulen i Sogn og Fjordane , Balestrand Leia dagskonferanse m/paneldebatt. Nasjonal Breibandkonferanse. Arrangør: IT-forum Sogn og Fjordane Gardermoen

18 Welcome to WIMS 11, Velkomst og presentasjon av Vestlandsforsking sitt arbeid på semantiske teknologiar Seminar/kurs o.l: WIMS 11, internasjonal forskarkonferanse om semantiske teknologiar. Arrangør: Vestlandsforsking, Sogndal, Presentasjon av Vestlandsforsking sitt arbeid med prosjekt Sustainable Destination Norway 2025 Seminar/kurs o.l: Møte om reiselivsforsking og nasjonal reiselivspolitikk. Arrangør: Nærings- og handelsdepartmentet, Oslo, Forsking i Sogn og Fjordane, går det an? Samråd valg 2011; møte mellom bedrifter og valgkandidatar i S&Fj Arrangør: NHO Sogn og Fjordane og Abelia, Nordfjordeid, Møteleiing - IT-konferansen. Arrangør: IT-forum Sogn og Fjordane, Balestrand Presentasjon av Reiselivsforsking i Vestlandsforsking; SDN. Møte om reiselivsforsking arr. av Forskningsrådet, Oslo, Ingjerd Skogseid Creating triple helix collaborations in a rural area. HSS11 konferensen (Høgskole og Samfunn i Samhandling) Arrangert av Høgskolen i Ålesund, Ålesund, Rural innovation ecosystems a challenge but possible. Triple Helix IX International Conference Silicon Valley: Global Model or Unique Anomaly? Arrangør: Stanford University og H-STAR Institute saman med Triple Helix Association. Stanford University Ingjerd Skogseid saman med Inge Jan Henjesand og Johannes Idsø "Et kunnskapsbasert Norge og Sogn og Fjordane". Arrangør: Høgskulen i Sogn og Fjordane saman med Sparebanken Vest, Kunnskapsparken Sogn og Fjordane, Næringsselskapa Måløy Vekst, Sogn Næring as, Sunnfjord Næringsråd, Sunnfjord 2020 og Sunnfjord Næringsutvikling as. Førde, Geir Strand Breibandsamarbeid døme frå Sogn og Fjordane. Nasjonal breibandkonferanse arr. av Samferdselsdepartementet. Gardermoen, Ingrid Sælensminde Climate change adaptation in Norway. Presentasjon på møte mellom representanter for miljøgruppa på VF og bærekraftsseksjonen I Barcelona kommune, Barcelona Klimaendringer og sårbarhet i kommunene. Foredrag for ansatte i Stavanger kommune som del av prosjektet vi gjør for dem, Bruk av samfunnsscenarioer i analyse av sårbarhet for fremtidige klimaendringer. Foredrag på avslutningsseminar i NORADAPT-prosjektet, Losby Gods på Lillestrøm, Tilpasning til klimaendringer. Foredrag for ansatte i Stavanger kommune som del av prosjektet vi gjør for dem, Klimatilpassing Utfordringer i kommune-norge. Foredrag på Utviklingsnett, en kursserie arrangert av Riksantikvaren, hovedsakelig rettet mot kommuner Svein Ølnes Open Data and its Potential Reuse og Public Sector Information. Internseminar, UiB, Institutt for informasjon og media. Bergen Open data in the municipality sectore. Seminar om opne data arr. av Difi. Leikanger, Carlo Aall Tilpasning til klimaendringer: den nye store utfordringen for beredskaps-norge? Innlegg på konferansen Samfunnssikkerhet og nye trusselbilder Nasjonal konferanse, Universitetet i Stavanger,

19 Framtidas avfallspolitikk: fra resirkulering til forbruksendring? Innlegg på seminaret Avfall innlandet 2011, arrangert av Tekna Hedmark og Oppland, Fylkesmannen i Hedmark og Fylkesmannen i Oppland. Quality Hotel & Resort Hafjell, Øyer Tilpasning til klimaendringer: Den nye beredskapsutfordringen? Innlegg på konferansen Vestlandet Vilt, Vakkert og Viktig. Sikkerhetsutfordringer i det 21. århundre, arrangert av Bergenshus heimevernsdistrikt 09. Raddisson SAS Bryggen, Bergen Den doble klimautfordringa i samferdselssektoren. Presentasjon under Miniseminar prioriteringskriterium veg arrangert av Møre og Romsdal fylkeskommune og Statens Vegvesen, region midt, Molde, Kan bærekraftig fritidsforbruk og fortsatt økonomisk vekst kombineres? Muligheter og begrensninger. Presentasjon på seminaret MOT EN BÆREKRAFTIG FRITID. Kunnskapsstatus på forskning om bærekraft og fritid. Hvordan implementere miljø og bærekraft i arbeidet for å fremme friluftsliv? Arrangert av SIFO i SIFOs lokaler, Oslo Adapting to Climate Risk, suggested approaches and examples of local strategies. Videopresentation from Vestlandsforsking, Sogndal to the annual meeting of the Interreg IVB project Coast Alive at Stadshotellet, Varberg, Sweden, Hvordan etablere gode indikatorer og målesystem for utslippsreduksjon? Presentasjon på Nettverkssamling for landets fylkeskommuner arrangert av Sogn og Fjordane fylkeskommune, Leikanger, Hvordan kan vi analysere virkninger av klimaendringar på natur og samfunn, og hvordan utvikle strategiar for å tilpasse oss forventede klimaendringer? Presentasjon på Nettverkssamling for landets fylkeskommuner arrangert av Sogn og Fjordane fylkeskommune, Leikanger, The "ups" and "downs" in the history of local environmental policy in Norway. Presentation at a meeting between representatives of Western Norway Research Institute and the City Municipality of Barcelona, Barcelona, Hvordan klimautfordringene påvirker behovet for investeringer i infrastruktur. Videopresentasjon på lunchseminaret Sparer vi oss til samferdselskrise arrangert av KS, Thon Hotel Vika atrium, Oslo, Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur og bygninger. Presentasjon på Nordisk nettverksmøte klima miljø bærekraftig utvikling. Gran på Hadeland, Klimaendringenes utfordringer og konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur. Hvordan prioritere riktige tiltak? Presentasjon på seminaret Tilpasning til nye værforhold - klimatilpasninger og kommunesektorens infrastruktur arrangert av KS FoU. Holbergs Terrasse kurs- og konferansesenter, Oslo, Er all utvikling positiv utvikling? Presentasjon via Skype på Hyttekonferansen Arrangert av Hedmark, Buskerud og Oppland fylkeskommuner. SAS Radisson Blu Lillehammer Hotell, Verdien av sivil beredskap ved lokale klimaendringer. Innlegg på Naturviterforum på Sundvolden hotell Klimatilpassing konsekvenser ved uoversiktlig infrastruktur. Innlegg på Partnerseminar for Norges vassdrags- og energidirektorat om Samfunnsberedskap i et forvaltningsperspektiv. Norges vassdrags- og energidirektorat, Oslo Kronikkar/avisartiklar/intervju Otto Andersen Biodiesel kan skade DNA (Biodiesel can damage DNA). Forskning.no,

20 Halvor Dannevig, Carlo Aall og Grete K. Hovelsrud. Klimaendringer varsles. Virkemidler etterlyses. Kronikk basert på NORADAPT-prosjektet, publisert i Fredrikstad Blad, Firda og flere andre regionaviser 24. og 25 oktober 2011 Ole Inge Gjerald Fornybarforskarens dilemma. Bergens Tidende, Blogginnlegg (på Guttorm Flatabø Lesebrett til forskarlektyre? Å dyrke idear i staden for å samle svar Logo for you sir! Crowdsourcing designs Øyvind Heimset Larsen Skult og IT BETT Svein Ølnes Opne, lenke data Høyringsuttale om felleskomponentar Moro med spørjeundersøking Den vanskelege it-samordninga i helsesektoren Når er to ting like Aldri! Linux 20 år Full semantisk forvirring Offentlege innkjøp i steinalderen IT-fylkesmannen Nettskya også for det offentlege? Svart dag for personvernet Felles IKT-utvikling Spam og lova om store tal råd for å tenkja web Google i trøbbel Revolusjon og sosiale media Geitekillingen og Google si teljing Carlo Aall Look to Great Britain? Indikatorer for, om eller mot en bærekraftig utvikling? Miljø og moral Diverse anna Verv/sensur m.m. Otto Andersen Sensor på hovedfagsoppgaver ved masterstudium ved NTNU, Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi, Institutt for energi- og prosessteknikk Reviewer/referee for artikler til publisering tidsskrifta Applied Energy og Environmental Science & Technology 20

Utfordringer for samarbeid. i utdannings- og forskningssektoren

Utfordringer for samarbeid. i utdannings- og forskningssektoren Overskrift Utfordringer for samarbeid - undertittel i utdannings- og forskningssektoren Forskningspolitisk seminar 5.nov 2008 Direktør Agnes Landstad Vestlandsforsking 2008 Omsetning Nkr 22 mill 88% oppdragsfinansiert,

Detaljer

30 år med nyttig miljøforsking!

30 år med nyttig miljøforsking! 30 år med nyttig miljøforsking! Presentasjon på Jubileumsseminaret for feiringa av Vestlandsforsking sitt 30års jubileum Carlo Aall Vestlandsforsking Noen fakta om miljøgruppas historie (1) 1988: Det første

Detaljer

International masterprogram. Climate Change Management (Klimaendringar; forvaltning og planlegging) Høgskulen i Sogn og Fjordane 2016

International masterprogram. Climate Change Management (Klimaendringar; forvaltning og planlegging) Høgskulen i Sogn og Fjordane 2016 International masterprogram Climate Change Management (Klimaendringar; forvaltning og planlegging) Høgskulen i Sogn og Fjordane 2016 Global Challenges Global Knowledge Flood Forbruk Utslepp Energi Økonomi

Detaljer

Vilkår for å nå målet om eit berekraftig reiseliv

Vilkår for å nå målet om eit berekraftig reiseliv Vilkår for å nå målet om eit berekraftig reiseliv Presentasjon på seminaret «Fjordane frå bre til hav» Scandic Sunnfjord Hotel & Spa, Førde, 19. - 20. nov. 2015 Carlo Aall Forskingsleiar Vestlandsforsking

Detaljer

Årsmelding 2010. Postadresse: Boks 163, 6851 Sogndal Tlf. 906 33 600 E-post: post@vestforsk.no

Årsmelding 2010. Postadresse: Boks 163, 6851 Sogndal Tlf. 906 33 600 E-post: post@vestforsk.no Årsmelding 2010 Postadresse: Boks 163, 6851 Sogndal Tlf. 906 33 600 E-post: post@vestforsk.no VESTLANDSFORSKING Vestlandsforsking er eit frittståande, oppdragsbasert forskingsinstitutt. Instituttet er

Detaljer

Berekraftig eller berre kraftig mobilitet?

Berekraftig eller berre kraftig mobilitet? Berekraftig eller berre kraftig mobilitet? Innlegg på Vegkonferansen «Grøn transport» Hyen samfunnshus 27.08.2015 Carlo Aall Vestlandsforsking Innhald Kva er «berekraft»? Den kraftige mobiliteten Den berekraftige

Detaljer

Kompetansemekling i privat og off sektor

Kompetansemekling i privat og off sektor Kompetansemekling i privat og off sektor - Eit undertittel tilbod for å auke innovasjonsevna og dermed verdiskaping og konkurransekraft - Erfaringar med KM-teneste og RFF Vest-pilot - Øyvind Heimset Larsen,

Detaljer

Innspel til strategisk plan Oppsummering frå personalseminar i Balestrand 15. og 16. januar 2009

Innspel til strategisk plan Oppsummering frå personalseminar i Balestrand 15. og 16. januar 2009 Innspel til strategisk plan Oppsummering frå personalseminar i Balestrand 15. og 16. januar 2009 SAMFUNNSOPPDRAGET gh UTDANNING FORSKING FORMIDLING De statlige høgskolene skal medvirke til forskning, utviklingsarbeid,

Detaljer

Styremøte og opplegg for styret i Regionalt Forskingsfond Vestlandet

Styremøte og opplegg for styret i Regionalt Forskingsfond Vestlandet Styremøte og opplegg for styret i Regionalt Forskingsfond Vestlandet Sogndal 19-20. juni 2014 Fosshaugane Campus Bilde frå Kvålslid september 2012. Eplesorten Discovery er klar til hausting. Styremøtet

Detaljer

Handlingsprogram for 2015 2020

Handlingsprogram for 2015 2020 Handlingsprogram for 2015 2020 Tematisk forskingssatsing for folkehelse, livsstil og overvekt 24. november 2014 John Roger Andersen, Ph.D Forskingsgruppeleiar Forskingsgruppe for folkehelse, livsstil og

Detaljer

Forskingsmiljø og forskingsaktivitetar i Sogn og Fjordane August 2009

Forskingsmiljø og forskingsaktivitetar i Sogn og Fjordane August 2009 Forskingsmiljø og forskingsaktivitetar i Sogn og Fjordane August 2009 AUD-rapport nr. 7-09 Forskingsmiljø og forskingsaktivitetar i Sogn og Fjordane 1 Oversikt over sektorane Næringslivet er den sektoren

Detaljer

HSD ASA RESULTATREKNESKAP Konsernet 30.9.04 30.9.03 3. kv.04 3. kv. 03 i 1000 kr 30.9.04 30.9.03 3. kv.04 3. kv. 03

HSD ASA RESULTATREKNESKAP Konsernet 30.9.04 30.9.03 3. kv.04 3. kv. 03 i 1000 kr 30.9.04 30.9.03 3. kv.04 3. kv. 03 Svak resultatutvikling for HSD-konsernet i tredje kvartal. HSD sitt resultat før skatt var i tredje kvartal NOK 2,5 mill. mot NOK 41,2 mill.i tredje kvartal 2003. I dei første ni månadar av 2004 var HSD

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

Naturskadehendingar: Korleis brukar vi tidlegare hendingar til å planleggja for betre tilpassing til framtidige hendingar?

Naturskadehendingar: Korleis brukar vi tidlegare hendingar til å planleggja for betre tilpassing til framtidige hendingar? Naturskadehendingar: Korleis brukar vi tidlegare hendingar til å planleggja for betre tilpassing til framtidige hendingar? Møte med NIFS-prosjektet, Oslo, 05.11.2014 Halvor Dannevig, Carlo Aall og Kyrre

Detaljer

Universitetet Møre kan det bli ein realitet? NORDMØRSKONFERANSEN 2008 Fylkesdirektør Ottar Brage Guttelvik

Universitetet Møre kan det bli ein realitet? NORDMØRSKONFERANSEN 2008 Fylkesdirektør Ottar Brage Guttelvik Universitetet Møre kan det bli ein realitet? NORDMØRSKONFERANSEN 2008 Fylkesdirektør Ottar Brage Guttelvik DISPOSISJON Bakgrunn Høgskulane si rolle i Møre og Romsdal Initiativet Universitetet Møre Stjernø-utvalet

Detaljer

Vurdering av allianse og alternativ

Vurdering av allianse og alternativ Leiinga Høgskulen i Volda Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Postboks 500 6101 Volda Telefon: 70 07 50 00 Besøksadresse: Joplassvegen 11 6103 Volda postmottak@hivolda.no www.hivolda.no

Detaljer

Søkjar. Prosjektansvarleg. Administrativt ansvarlig. Prosjektleiar. Side: 1

Søkjar. Prosjektansvarleg. Administrativt ansvarlig. Prosjektleiar. Side: 1 Side: 1 Søkjar Prosjektansvarleg Institusjon / bedrift Sogn og Fjordane fylkeskommune Fakultet Institutt Avdeling Næringsavdelinga Adresse Askedalen 2 Postnummer 6863 E-post til postmottak Internettadresse

Detaljer

H A N D L I N G S P L A N 2013 2015 for biblioteket i Høgskulen i Sogn og Fjordane

H A N D L I N G S P L A N 2013 2015 for biblioteket i Høgskulen i Sogn og Fjordane 1 H A N D L I N G S P L A N 2013 2015 for biblioteket i Høgskulen i Sogn og Fjordane Strategiplan for Høgskulen i Sogn og Fjordane 2010-2014 ligg til grunn for biblioteket sine prioriteringar OVERORDNA

Detaljer

Årsmelding 2009. Frå tur til Island. Postadresse: Boks 163, 6851 Sogndal Tlf. 906 33 600 E-post: post@vestforsk.no

Årsmelding 2009. Frå tur til Island. Postadresse: Boks 163, 6851 Sogndal Tlf. 906 33 600 E-post: post@vestforsk.no Årsmelding 2009 Frå tur til Island Postadresse: Boks 163, 6851 Sogndal Tlf. 906 33 600 E-post: post@vestforsk.no VESTLANDSFORSKING Vestlandsforsking er eit frittståande, oppdragsbasert forskingsinstitutt.

Detaljer

Korleis sameine vern (Verdsarv), reiseliv og lokalsamfunnsutvikling

Korleis sameine vern (Verdsarv), reiseliv og lokalsamfunnsutvikling Korleis sameine vern (Verdsarv), reiseliv og lokalsamfunnsutvikling Del av eit større Bruk og vern prosjekt (2008-2010) finansiert av Norges Forskningsråd, Miljø 2015 programmet Invitasjon til å konkretisere

Detaljer

Regionale aktørar sitt arbeid med bygde- og lokalsamfunnsutvikling på Vestlandet Utgreiing: Møreforsking og Ideas2Evidence Oppdragsgjevar:

Regionale aktørar sitt arbeid med bygde- og lokalsamfunnsutvikling på Vestlandet Utgreiing: Møreforsking og Ideas2Evidence Oppdragsgjevar: Regionale aktørar sitt arbeid med bygde- og lokalsamfunnsutvikling på Vestlandet Utgreiing: Møreforsking og Ideas2Evidence Oppdragsgjevar: Distriktssenteret Presentasjon/Multimedial dokumentasjon: Mediebruket.no

Detaljer

Kunnskapsbaserte næringsklyngjer

Kunnskapsbaserte næringsklyngjer Bergensregionen Kunnskapsbaserte næringsklyngjer Bergensregionen har sterke kunnskapsmiljø og utviklingsaktørar innan dei prioriterte næringane i regionen: ENERGI: Olje, gass og fornybar energi MARITIME

Detaljer

Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Orientering om ny utlysningsrunde. Presentasjon av FME-ordningen Ny utlysning

Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Orientering om ny utlysningsrunde. Presentasjon av FME-ordningen Ny utlysning Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Orientering om ny utlysningsrunde Presentasjon av FME-ordningen Ny utlysning Forskningssentre for miljøvennlig energi Bakgrunn og innretting Forskningsrådets

Detaljer

Kunnskapsbasert Sogn og Fjordane - eit delprosjekt i Kunnskapsbasert Norge -

Kunnskapsbasert Sogn og Fjordane - eit delprosjekt i Kunnskapsbasert Norge - Kunnskapsbasert Sogn og Fjordane - eit delprosjekt i Kunnskapsbasert Norge - 12.januar 2012 Agnes Landstad Kunnskapsbasert Sogn og Fjordane Bakgrunn Befolkningsutvikling, fråflytting, sentralisering nasjonalt

Detaljer

Handlingsprogram for næringsutvikling i Hordaland

Handlingsprogram for næringsutvikling i Hordaland Handlingsprogram for næringsutvikling i Hordaland 2014 Kort om handlingsprogrammet Årleg handlingsprogram som er tufta på «Regional Næringsplan for Hordland 2014 2017». Vedtatt av fylkesutvalet 20. februar.

Detaljer

ETABLERING OG FINANSIERING AV KNOWLEDGE HUB I BERGEN

ETABLERING OG FINANSIERING AV KNOWLEDGE HUB I BERGEN HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Næringsseksjonen Arkivsak 201307275-5 Arkivnr. 146 Saksh. Hagala, Yngvar Saksgang Møtedato Fylkesutvalet 25.09.2013-26.09.2013 ETABLERING OG FINANSIERING AV KNOWLEDGE

Detaljer

Årsmelding 2008. Postadresse: Boks 163, 6851 Sogndal Tlf. 906 33 600 E-post: post@vestforsk.no

Årsmelding 2008. Postadresse: Boks 163, 6851 Sogndal Tlf. 906 33 600 E-post: post@vestforsk.no Årsmelding 2008 Foto: Marte Lange Vik. Selje kloster, personaltur september 2008 Postadresse: Boks 163, 6851 Sogndal Tlf. 906 33 600 E-post: post@vestforsk.no VESTLANDSFORSKING Vestlandsforsking er eit

Detaljer

Strategisk plan for Høgskolen i Telemark 2010-2015

Strategisk plan for Høgskolen i Telemark 2010-2015 Strategisk plan for Høgskolen i Telemark 2010-2015 Rullert av rektor pr. 15.01.15, jf. S-sak 63/14 vedtakspkt. 1 I Verksemdsidéen Høgskolen i Telemark (HiT) skal oppfylle samfunnsoppdraget sitt ved å tilby

Detaljer

Årsmelding 2013. Fylkesrådet for eldre i Sogn og Fjordane. www.sfj.no. Foto: Oskar Andersen

Årsmelding 2013. Fylkesrådet for eldre i Sogn og Fjordane. www.sfj.no. Foto: Oskar Andersen Årsmelding 2013 Fylkesrådet for eldre i Sogn og Fjordane www.sfj.no Foto: Oskar Andersen Innhold Årsmelding 2013 fylkesrådet for eldre... 2 Sekretærstøtte... 2 Handlingsprogram 2013-2015... 2 Aktivitetsåret

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter Sogn og Fjordane. IA-kurs hausten 2014. Kurstilbod for IA-verksemder

NAV Arbeidslivssenter Sogn og Fjordane. IA-kurs hausten 2014. Kurstilbod for IA-verksemder NAV Arbeidslivssenter Sogn og Fjordane IA-kurs hausten 2014 Kurstilbod for IA-verksemder // Kurskatalog høsten 2014 Velkomen til kurs med NAV Arbeidslivssenter Sogn og Fjordane Gratulere med ny IA-avtale!

Detaljer

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har vore i kontinuerleg endring sidan

Detaljer

Forvaltning av fjordtrafikken - kva for interesser vil de stimulere? Kva for reiseliv ønskjer de? Av forskar Eivind Brendehaug

Forvaltning av fjordtrafikken - kva for interesser vil de stimulere? Kva for reiseliv ønskjer de? Av forskar Eivind Brendehaug Forvaltning av fjordtrafikken - kva for interesser vil de stimulere? Kva for reiseliv ønskjer de? Av forskar Eivind Brendehaug Innhald Nytt prosjekt: Korleis integrere berekraft Resultat frå undersøkingar

Detaljer

Aktivitetskalendar 2015

Aktivitetskalendar 2015 Versjon 1, 24.02,2015. Oppdatert versjon vil du finne på http://helseforsking.hisf.no/ Aktivitetskalendar 2015 Forskingsgruppa Folkehelse, livsstil og overvekt (FLO) Spørsmål? Ta kontakt med forskingsgruppeleiar

Detaljer

Håndbok Bærekraftig reiseliv

Håndbok Bærekraftig reiseliv Håndbok Bærekraftig reiseliv NCE konferansen 24. november 2010 Agnes Brudvik Engeset, Vestlandsforsking Ståle Brandshaug, Høgskulen i Sogn og Fjordane Tema Bærekraftig reiseliv Sertifiseringsordninger

Detaljer

STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2010-2011

STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2010-2011 STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2010-2011 INNHALD Strategiplan for Høgskolen i Ålesund 2010 2011 3: Innleiing 4: Visjon 5: Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon 6: Verdiane 7: Dei overordna måla 8-12:

Detaljer

Indikatorevaluering. Innspel til Distriktssenteret Presentasjon halde I Distriktssenteret sine lokale i Sogndal, 20. april 2010

Indikatorevaluering. Innspel til Distriktssenteret Presentasjon halde I Distriktssenteret sine lokale i Sogndal, 20. april 2010 Indikatorevaluering Innspel til Distriktssenteret Presentasjon halde I Distriktssenteret sine lokale i Sogndal, 20. april 2010 Carlo Aall og Geir Liavåg Strand Disponering 1. Vår forståing og gjennomføring

Detaljer

Årsmelding 2013. Postadresse: Boks 163, 6851 Sogndal Tlf. 906 33 600 E-post: post@vestforsk.no

Årsmelding 2013. Postadresse: Boks 163, 6851 Sogndal Tlf. 906 33 600 E-post: post@vestforsk.no Årsmelding 2013 Postadresse: Boks 163, 6851 Sogndal Tlf. 906 33 600 E-post: post@vestforsk.no VESTLANDSFORSKING Vestlandsforsking er eit frittståande, oppdragsbasert forskingsinstitutt. Instituttet er

Detaljer

Auka finansiering av Interreg-programma i Norge 2014-2020

Auka finansiering av Interreg-programma i Norge 2014-2020 VR-sak 4/13 Vedlegg Auka finansiering av Interreg-programma i Norge 2014-2020 Bakgrunn Interreg-programma er EU-finansierte samarbeidsprogram som gir midlar til prosjekt som fremjar sosial, økonomisk og

Detaljer

ÅRSMELDING 2009 for ÅRDAL UTVIKLING 24. driftsår

ÅRSMELDING 2009 for ÅRDAL UTVIKLING 24. driftsår ÅRSMELDING 2009 for ÅRDAL UTVIKLING Org.nr: 841843932 24. driftsår - 2 - ÅRDAL UTVIKLING Selskapet si verksemd Hovudoppgåva til stiftinga Årdal Utvikling er tiltaksarbeid og næringsutvikling i Årdal kommune.

Detaljer

Årsmelding 2014 Molden, september 2014

Årsmelding 2014 Molden, september 2014 Årsmelding 2014 Molden, september 2014 Postadresse: Boks 163, 6851 Sogndal Tlf. 906 33 600 E-post: post@vestforsk.no VESTLANDSFORSKING Vestlandsforsking er eit frittståande, oppdragsbasert forskingsinstitutt.

Detaljer

2002-2012: Høyere utdanning og arbeid som tutor/veileder og forsker

2002-2012: Høyere utdanning og arbeid som tutor/veileder og forsker CURRICULUM VITAE Personalia: Navn: Xiang Ying Mei Stilling: Forsker 3 Telefon: 905 05 085 E-post: xm@ostforsk.no Utdanning: 2009 12: Doctor of Philosphy, The University of Queensland 2005-06: Bachelor

Detaljer

Teknologi for et bedre samfunn 1

Teknologi for et bedre samfunn 1 1 Byggesaksdagene 2015 - Lillestrøm Klimatilpassing ikkje berre skred og flaum Anders-Johan Almås PhD Seniorforskar SINTEF Byggforsk anders-johan.almas@sintef.no 27.10.2015 2 SINTEF Byggforsk Byggematerialer

Detaljer

Funn fra Arealklimprosjektet. Presentasjon i et møte med Statens naturskadefond Sogndal, 16.9. 2015

Funn fra Arealklimprosjektet. Presentasjon i et møte med Statens naturskadefond Sogndal, 16.9. 2015 Funn fra Arealklimprosjektet Presentasjon i et møte med Statens naturskadefond Sogndal, 16.9. 2015 Organisering Faglege partnarar Vestlandsforsking, Høgskulen i Sogn og Fjordane og UNI Research Bjerknessenteret

Detaljer

Søknadskjema Lokal Agenda 21-midlar, 2011

Søknadskjema Lokal Agenda 21-midlar, 2011 Søknadskjema Lokal Agenda 21-midlar, 2011 Søknad vert å senda til: Sogn og Fjordane fylkeskommune Plan- og Samfunnsavdelinga Askedalen 2, 6863 LEIKANGER Søknadsfrist: 15. januar 2011 1. Søkar: Namn på

Detaljer

NUAS arbeid med rollen som forskningsadministrator

NUAS arbeid med rollen som forskningsadministrator NUAS arbeid med rollen som forskningsadministrator Ingrid Sogner, UiO og NUAS Forskning og Innovasjon Hva skal jeg snakke om? Litt om NUAS fram til nå Organisasjon og virkefelt Plangruppen Forskning og

Detaljer

Årsrekneskap. for. Rong Fjellstove Rongastovo AS

Årsrekneskap. for. Rong Fjellstove Rongastovo AS Årsrekneskap 2013 for Rong Fjellstove Rongastovo AS Org. Nr. 986 549 579 Styret si årsmelding for 2013 Verksemda si art Selskapet driv med overnatting og matservering i Voss kommune. Rettvisande oversikt

Detaljer

Referat frå møte nr. 51, 20. februar 2013

Referat frå møte nr. 51, 20. februar 2013 Referat frå møte nr. 51, 20. februar 2013 Dato: 26. februar 2013 Til stades: Forfall: Sekretariatet: Baard-Christian Schem, Helse Vest RHF, leiar Stein Tore Nilsen, Helse Stavanger HF Berit Rokne, Universitetet

Detaljer

Hvordan kan vi tenke omkring klimatilpasning?

Hvordan kan vi tenke omkring klimatilpasning? Hvordan kan vi tenke omkring klimatilpasning? Presentasjon på samling II i Analysedugnadsprosjektet Skei, 20.03.2012 Carlo Aall Forskingsleiar Vestlandsforsking Disposisjon 1. Tilpassing til kva? 2. Hovudstrategiar

Detaljer

Utvikling av lokalmattilbodet i reiselivet - vilkår for endring og utvikling. Av Forskar Eivind Brendehaug 24. Oktober 2012 Sundvollen

Utvikling av lokalmattilbodet i reiselivet - vilkår for endring og utvikling. Av Forskar Eivind Brendehaug 24. Oktober 2012 Sundvollen Utvikling av lokalmattilbodet i reiselivet - vilkår for endring og utvikling Av Forskar Eivind Brendehaug 24. Oktober 2012 Sundvollen Innhald Resultat frå studie av 38 bedrifter med spesialprodukt innan

Detaljer

SØKNADSKRITERIER FOR TILDELING AV INSTITUSJONELLE FOU STIPEND

SØKNADSKRITERIER FOR TILDELING AV INSTITUSJONELLE FOU STIPEND Kriterier fou 1 av 5 SØKNADSKRITERIER FOR TILDELING AV INSTITUSJONELLE FOU STIPEND Det vert lyst ut fou stipend i kategoriane: 1.Lektorstipend for opprykk til førstelektor Forskarstipend for nykvalifiserte

Detaljer

Saksframstilling. Arkivsaksnr: 12/1264 Saksbeh.: Karina Nerland Arkivkode: 026. 10/12 Sogn regionråd 20.04.2012. Saksframlegg

Saksframstilling. Arkivsaksnr: 12/1264 Saksbeh.: Karina Nerland Arkivkode: 026. 10/12 Sogn regionråd 20.04.2012. Saksframlegg Vedlegg 1 Saksframstilling Arkivsaksnr: 12/1264 Saksbeh.: Karina Nerland Arkivkode: 026 Saksnr.: Utval Møtedato 10/12 Sogn regionråd 20.04.2012 Saksframlegg Sakshandsamar: Karina Nerland Arkiv: 026 Arkivsaksnr.:

Detaljer

FJORDVARMENYTT. Kjære kundar! Her kjem juleavisa vår! Informasjon om drifta av fjordvarmeanlegget. Statistikk og økonomi:

FJORDVARMENYTT. Kjære kundar! Her kjem juleavisa vår! Informasjon om drifta av fjordvarmeanlegget. Statistikk og økonomi: Nordfjordeid, 23.desember 2014 FJORDVARMENYTT Kjære kundar! Her kjem juleavisa vår! Informasjon om drifta av fjordvarmeanlegget Statistikk og økonomi: Det er no 50 varmepumper i drift i fjordvarmeanlegget.

Detaljer

For eit tryggare Noreg. Ein del av Forsvarsbygg

For eit tryggare Noreg. Ein del av Forsvarsbygg For eit tryggare Noreg Kompetansesenter for sikring av bygg Ein del av Forsvarsbygg Trugsmålsbiletet i dag stiller nye krav til sikring av viktige funksjonar i samfunnet. Dette fører med seg strengare

Detaljer

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene?

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Presentasjon på Haugesundkonferansen 8. februar 2012 Kjell Røang Seniorrådgiver Innovasjon - En operativ definisjon Innovasjoner er

Detaljer

Velkomne til fellessamling for prosjektet. "Samfunnsansvarleg næringsliv i Sogn og Fjordane

Velkomne til fellessamling for prosjektet. Samfunnsansvarleg næringsliv i Sogn og Fjordane Velkomne til fellessamling for prosjektet "Samfunnsansvarleg næringsliv i Sogn og Fjordane 2 Jan Program (1) Kveld 18.april Tema 19.30-19.45 Fordrink og velkomen til samling v/jan Heggheim 19.45-20.15

Detaljer

Vestlandsk Vidsyn. 25. Sept 2013 Gro Rukan

Vestlandsk Vidsyn. 25. Sept 2013 Gro Rukan Vestlandsk Vidsyn 25. Sept 2013 Gro Rukan Framtidsfylket Trainee ei felles rekrutteringsordning for Sogn og Fjordane Agenda o Framtidsfylket AS o Bakgrunn for selskapet o Historikken til traineeordninga

Detaljer

Relevante EU-program for internasjonalisering i kommunane

Relevante EU-program for internasjonalisering i kommunane Relevante EU-program for internasjonalisering i kommunane Internasjonalisering ein veg til attraktive kommunar Bergen 28.10.2010 Målgruppe for Aktiv Ungdom programmet: ALL UNGDOM 13-30 ÅR og dei som arbeidar

Detaljer

Forslag frå fylkesrådmannen

Forslag frå fylkesrådmannen TELEMARK FYLKESKOMMUNE Hovudutval for kultur Forslag frå fylkesrådmannen 1. Telemark fylkeskommune, hovudutval for kultur gir Norsk Industriarbeidarmuseum og Vest Telemark Museum ei samla tilsegn om kr

Detaljer

EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv

EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv Arve Tokvam, Aurland Prosjektteneste AS Tradisjonsnæringar som verkemiddel for å skape meir attraktive lokalsamfunn! Tradisjonsnæringar?

Detaljer

Forskningspolitikk og finansiering: Utfordringer og muligheter Perspektiver fra Norge: Forskning og institusjonsstrategi

Forskningspolitikk og finansiering: Utfordringer og muligheter Perspektiver fra Norge: Forskning og institusjonsstrategi Profesjonalisering av forskningsadministrasjon Forskningspolitikk og finansiering: Utfordringer og muligheter Perspektiver fra Norge: Forskning og institusjonsstrategi Profesjonalisering av forskningsadministrasjon

Detaljer

Carlo Aall Forskingsleiar Vestlandsforsking

Carlo Aall Forskingsleiar Vestlandsforsking Naturskadehendingar korleis bruker vi tidlegere hendingar til å planlegge for betre tilpassing til framtidige hendingar? Presentasjon på seminaret «Klimatilpasning i kommuneplanleggingen, hvordan gjøres

Detaljer

Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013

Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013 Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013 Rogaland skognæringsforum 1 1. Innleiing Arbeidet med Regionalt bygdeutviklingsprogram er forankra i Meld. St. 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken.

Detaljer

HORDALAND FYLKESKOMMUNE MØTEREFERAT. Kultur- og idrettsavdelinga. Styremøte 29. april 2011: Godkjenning av referat frå sist møte. Møteinnkalling.

HORDALAND FYLKESKOMMUNE MØTEREFERAT. Kultur- og idrettsavdelinga. Styremøte 29. april 2011: Godkjenning av referat frå sist møte. Møteinnkalling. HORDALAND FYLKESKOMMUNE Kultur- og idrettsavdelinga MØTEREFERAT Referat frå: styremøte i Vestkystparken Møtedato: 29. april 2011 Tid: 0900-1100 Møteleiar: Hilde Gunn Bjelde Møtestad: Preikestolhytta Arkivsak:

Detaljer

Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon

Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon Utviklingsplan for næringsarbeid 2014 2015 Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015 Innhald 1. Innleiing om planen og arbeidet 1.1 Innleiing s. 3 1.2 Historikk s. 3 2. Verdigrunnlag

Detaljer

Kampflybase på Ørland og FoU-miljøenes rolle i en nasjonal og internasjonal konkurranse

Kampflybase på Ørland og FoU-miljøenes rolle i en nasjonal og internasjonal konkurranse 1 Kampflybase på Ørland og FoU-miljøenes rolle i en nasjonal og internasjonal konkurranse Johan Einar Hustad, prorektor for nyskaping og eksterne relasjoner, NTNU I samarbeid med SINTEF/HiST Stjørdal 07.12.12

Detaljer

2. generasjons distriktsbasert reiseliv noen funn og perspektiver

2. generasjons distriktsbasert reiseliv noen funn og perspektiver 2. generasjons distriktsbasert reiseliv noen funn og perspektiver Katrina Rønningen, Reidun Heggem, Agnes Brudvik Engeset Bygdeforskning, Vestlandsforskning Fagseminar Norsk senter for Bygdeforskning Røros

Detaljer

Kulturbasert næring som distrikts- og stadutviklar

Kulturbasert næring som distrikts- og stadutviklar Kulturbasert næring som distrikts- og stadutviklar Onsdag 3. november 2010 Nordfjordeid Operahuset Arrangør: VAKN, Forum for Kultur og Næringsliv og Eid kommune Påmeldingsfrist 22. oktober 2010 på www.questback.com/sfj/eid

Detaljer

The Climate Park 2469 in Jotunheimen, Norway combining science, interpretation and tourism in an innovative collaboration

The Climate Park 2469 in Jotunheimen, Norway combining science, interpretation and tourism in an innovative collaboration The Climate Park 2469 in Jotunheimen, Norway combining science, interpretation and tourism in an innovative collaboration Odd Inge Vistad, NINA; Karoline Daugstad, NTNU; Jan Vidar Haukeland, UMB & Line

Detaljer

Førstelektorprosjekt. Anne-Grethe Naustdal 10.02.09

Førstelektorprosjekt. Anne-Grethe Naustdal 10.02.09 Førstelektorprosjekt Anne-Grethe Naustdal 10.02.09 Formelt kvalifikasjonsgrunnlag Utdanning: Vitskapsteori for førstelektorar - (2009) jobbar med no Master i organisasjon og leiing helse og sosialpolitikk

Detaljer

Lotteri- og stiftingstilsynet

Lotteri- og stiftingstilsynet www.isobar.no Isobar Norge Org.nr. 990 566 445mva Pilestredet 8 / N- 0180 Oslo. hello@isobar.no Lotteri- og stiftingstilsynet - Vurdering av publiseringsløysingar basert på open kjeldekode Utarbeida for:

Detaljer

FYLKESKOMMUNEN SITT ENGASJEMENT I OG ORGANISERING AV HORDALAND OLJE OG GASS

FYLKESKOMMUNEN SITT ENGASJEMENT I OG ORGANISERING AV HORDALAND OLJE OG GASS HORDALAND FYLKESKOMMUNE Strategi- og næringsavdelinga Arkivsak 200812600-2 Arkivnr. 322 Saksh. Styve, Jan Per Saksgang Møtedato Fylkesutvalet 22.04.2009-23.04.2009 FYLKESKOMMUNEN SITT ENGASJEMENT I OG

Detaljer

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019 Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen Hoff Sogn og Fjordane fylkeskommune Regional plan for folkehelse 2015-2019 Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

ARBEIDSNOTAT ref. Nordmørskonferansen 2008

ARBEIDSNOTAT ref. Nordmørskonferansen 2008 Postadresse: Fylkeshuset, 6404 Molde Besøksadresse: Julsundveien 9 Telefon 71 25 80 00 Telefaks: 71 25 87 21 e-post: post@mrfylke.no www.mrfylke.no ARBEIDSNOTAT ref. Nordmørskonferansen 2008 Av Heidi-Iren

Detaljer

SOGN driftig raus ekte

SOGN driftig raus ekte SOGN driftig raus ekte Regionalplan for splan 2013-2014 Næringsutvikling Fylkesgrenser grenser hinder eller utvikling? Sogn skal styrka seg som region og bli interessant for nye etableringar. må bli meir

Detaljer

Nationen 2011 Nationen 2011

Nationen 2011 Nationen 2011 Klimatilpassing konsekvenser ved uoversiktlig infrastruktur Innlegg på Partnerseminar for Norges vassdrags- og energidirektorat Samfunnsberedskap i et forvaltningsperspektiv Norges vassdrags- og energidirektorat,

Detaljer

ARBEIDSGJEVARSTRATEGI

ARBEIDSGJEVARSTRATEGI ARBEIDSGJEVARSTRATEGI PersonalPolitiske verdiar Stram arbeidsmarknad Vi vil: vera opne og ærlege Vi vil: samarbeida Auka behov for arbeidskraft Vi vil: visa respekt og likeverd for kvarandre Vi vil: gi

Detaljer

resultat Innovasjon Noreg Akersgata 13 Postboks 448 Sentrum 0104 Oslo T: 22 00 25 00 F: 22 00 25 01 post@innovasjonnorge.no www.innovasjonnorge.

resultat Innovasjon Noreg Akersgata 13 Postboks 448 Sentrum 0104 Oslo T: 22 00 25 00 F: 22 00 25 01 post@innovasjonnorge.no www.innovasjonnorge. Innovasjon Noreg Akersgata 13 Postboks 448 Sentrum 0104 Oslo T: 22 00 25 00 F: 22 00 25 01 post@innovasjonnorge.no www.innovasjonnorge.no 09viktige resultat Design og layout: Creuna Foto: Bjørn Jørgensen/Samfoto

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning navn på profil/kortversjon NORSKE ARBEIDSTAKARAR MED BERRE GRUNNSKOLE BØR TA MEIR UTDANNING 1 Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning Årets Vox-barometer syner at tilsette med

Detaljer

Nye databasar og systematiske litteratursøk

Nye databasar og systematiske litteratursøk Nye databasar og systematiske litteratursøk Eksempel frå tema innan barnevern Gerd Vik Biblioteket Sogndal 25.11.2015 Nye databasar frå 2015 Frå 1.januar 2015: Wiley Online (Oria skal finne artiklane)

Detaljer

Kven er vi, og kva gjer vi? Statleg økonomistyring

Kven er vi, og kva gjer vi? Statleg økonomistyring Bruk kreftene rett! Kven er vi, og kva gjer vi? Senter for statleg økonomistyring (SSØ) blei oppretta i 2004 for å ha eitt samla fagmiljø for statleg økonomistyring. SSØ har som oppgåve å styrkje den statlege

Detaljer

Lærande nettverk. Motivasjon, leiing og arbeidsmåtar. Ungdomstrinn i utvikling - UDIR. Claus Røynesdal. Sogn regionråd

Lærande nettverk. Motivasjon, leiing og arbeidsmåtar. Ungdomstrinn i utvikling - UDIR. Claus Røynesdal. Sogn regionråd Lærande nettverk Motivasjon, leiing og arbeidsmåtar Ungdomstrinn i utvikling - UDIR Claus Røynesdal Programleiar barnehage- og skuleutvikling Målsetjing for dagen i dag 1. Motivere til bruk av nettverk

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1 Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing TILRÅDING: Saka blir lagt fram utan tilråding frå administrasjonen.

Detaljer

Rådgjevarkonferansen 2009

Rådgjevarkonferansen 2009 Rådgjevarkonferansen 2009 Dei neste 15 min. Tørre facts om HSF Utfordringar for HSF HSF - ein attraktiv høgskule? Utdanningar ved HSF og spennande planar Ta med elevane på besøk til HSF! Tørre facts Høgskulen

Detaljer

"Herr Kurz i biblioteket" (Ref #acf00c3e)

Herr Kurz i biblioteket (Ref #acf00c3e) "Herr Kurz i biblioteket" (Ref #acf00c3e) Søknadssum: 370 000 Varighet: Ettårig Kategori: Innsatsområder Biblioteket som møteplass og arena for offentlig samtale og debatt Nye formidlingsmetoder Opplysninger

Detaljer

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Hovudutval for plan og næring Side 1 av 5 Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Fylkesdirektøren rår Hovudutval for plan og næring til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkeskommunen vil ikkje engasjere

Detaljer

Vegbygging eit klimatiltak? - betydninga av vegstandard for drivstofforbruk og klimautslepp -

Vegbygging eit klimatiltak? - betydninga av vegstandard for drivstofforbruk og klimautslepp - Vegbygging eit klimatiltak? - betydninga av vegstandard for drivstofforbruk og klimautslepp - Eit studie av energi- og miljøsparande tiltak i Lerum Frakt SA Eit samarbeid mellom Lerum Fabrikker AS, Lerum

Detaljer

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201112362-125 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 19.03.2013 SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL

Detaljer

Vestlandet ein stor matprodusent

Vestlandet ein stor matprodusent Vestlandet ein stor matprodusent Halvparten av sjømatproduksjonen i Norge skjer på Vestlandet Hordaland Vestlandet 2001 Mill. kr % av landet Mill. kr % av landet Jordbruk 499 4,7 3 084 29,2 Fiske og fiskeoppdrett

Detaljer

Korleis skape samhandlig lokal og regionalt Solstrand, 26.september 2012

Korleis skape samhandlig lokal og regionalt Solstrand, 26.september 2012 Korleis skape samhandlig lokal og regionalt Solstrand, 26.september 2012 Steinar Johnsen, Seniorrådgivar, Innovasjon Norge Møre og Romsdal partnerskapen hoppid.no Hovudutfordring og strategi Auka tilfang

Detaljer

Forskningsrådets støtte til energiforskning og innovasjon. Einar Wilhelmsen

Forskningsrådets støtte til energiforskning og innovasjon. Einar Wilhelmsen Forskningsrådets støtte til energiforskning og innovasjon Einar Wilhelmsen Energix Energipolitikk, -økonomi og samfunn Fornybar energi Vann Vind og hav Sol Bio Energisystemet Integrasjon Balansetjenester

Detaljer

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from Climate change and adaptation: Linking science and policy through active stakeholder engagement- a case study from two provinces in India 29 September, 2011 Seminar, Involvering ved miljøprosjekter Udaya

Detaljer

NCE Tourism Fjord Norway

NCE Tourism Fjord Norway NCE Tourism Fjord Norway Seminar om reiselivsforskning 27. januar 2010 Ivar Petter Grøtte, Vestlandsforsking Truls Engstrøm, Univ. i Stavanger Medlemmer av styringsgruppen Visjon og hovedmål VISJON NCE

Detaljer

RAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS

RAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS S-200504339-4/135.3 RAMMEAVTALE og Som del av denne avtalen følgjer: Vedlegg l: Samarbeidavtale med spesifikasjon av tilskot. 1. Definisjonar Tenestar knytt til tilskot: Som nemnt i punkt 3.1 og vedlegg

Detaljer

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom

Detaljer

FoU ved HVO faglege satsingsområde. Personleg kompetansebygging, regional forankring og nasjonal akkreditering

FoU ved HVO faglege satsingsområde. Personleg kompetansebygging, regional forankring og nasjonal akkreditering FoU ved HVO faglege satsingsområde Personleg kompetansebygging, regional forankring og nasjonal akkreditering Innstilling frå Forskingsutvalet Volda, 28.05.04 Innleiing Forskingsutvalet oppnemnde i møte

Detaljer

Norsk Bremuseum sine klimanøtter

Norsk Bremuseum sine klimanøtter Norsk Bremuseum sine klimanøtter Oppgåve 1 Alt levande materiale inneheld dette grunnstoffet. Dessutan inngår det i den mest kjende klimagassen; ein klimagass som har auka konsentrasjonen sin i atmosfæren

Detaljer

Hva kjennetegner bærekraftig reiseliv?

Hva kjennetegner bærekraftig reiseliv? Hva kjennetegner bærekraftig reiseliv? Innovasjonsseminaret for fjellturismen, Hovden 27.-28. oktober 2008 Marte Lange Vik, Vestlandsforsking Om forskingssenter for bærekraftig reiseliv Bakgrunn Etablert

Detaljer