Rammeplan for avløp. VA- løsninger på Solbergstrand. Bjørn Rosseland og Jens Chr. Køhler. Jordforsk rapport nr. 81/04

Transkript

1 Rammeplan for avløp VA- løsninger på Solbergstrand Bjørn Rosseland og Jens Chr. Køhler Jordforsk rapport nr. 81/04

2 Senter for jordfaglig miljøforskning Hovedkontor: Fredrik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel Fax Besøksadr.: Saghellinga, NLH Nord-Norge kontoret Vågønes forskingsstasjon 8010 Bodø Tel Fax Tittel: Rammeplan for avløp. VA-løsninger for Solbergstrand Forfatter(e): Bjørn Rosseland og Jens Chr. Køhler Dato: Tilgjengelighet: Prosjekt nr.: Arkiv nr.: Oppdragsgiver/ lukket Rapport nr.: ISBN-nr.: Antall sider: Antall vedlegg: 81/04 ISBN 25 3 Oppdragsgiver: Solbergstrand vel Kontaktperson(er): Solbergstrand vel v/ Per Arne Skjæveland Stikkord: Vannforsyning, avløpsløsninger, risikovurdering Fagområde: Vannforsyning og avløpsrensing Sammendrag: Rammeplanen beskriver områder der separate renseløsninger kan bygges, samt setter restriktive begrensninger der drikkevannsinteressene krever en beskyttelsesplan. Et stort område av Solbergstrand kommer inn under beskyttelsesplanen for drikkevannskilden. For å løse avløpsproblematikken på Solbergstrand må hytteeierene på sikt gå sammen for å legge en samleledning for avløpsvann som føres ut i sjøen. Det er foreslått en trinnvis utbygging av anlegg for å starte opp i utbyggingen. Dette er i strid med sonebegrensningen innenfor vannverkene, men anses nødvendig for å redusere forurensningen umiddelbart og i størst mulig grad. Land/fylke: Norge, Akershus Kart 1:50 000: Kommune: Frogn Økon. kart 1:5 000: Sted/Lokalitet: Solbergstrand UTM-koordinater Ansvarlig leder Prosjektleder Trond Mæhlum Bjørn Rosseland Solbergstrand Rammeplan Jordforsk rapport 81/04 Side 1

3 Innhold Side 1 Innledning Kommunale bestemmelser på Solbergstrand Planbestemmelse for Solbergelva Tilkobling til kommunalt ledningsnett Forholdet til kommunen og videre myndighetskontakt Lokal forskrift om utslipp av avløpsvann i Frogn kommune Hvordan behandler kommunen utslippssaker på Solbergstrand? Geologi og naturgrunnlag Dagens drikkevannssituasjon Grunnvann i fjell Oppgradering av brønner / forbedring av drikkevannet Felles vannforsyning og beskyttelse av fellesbrønnene Generelt Beskrivelse av drikkevannskildene tilknyttet andelslagene Beskyttelse av grunnvannet, soneinndeling Dagens avløpssituasjon Trinnvis utbygging av avløpsanlegg innenfor sonene Oppgradering av avløpsløsningene (første trinn) Generelt Dimensjonerende data Samlet vurdering lokale VA-løsninger Felles avløpsløsning Lokalisering av felles renseanlegg Tekniske installasjoner ved felles avløpsanlegg Ledningsnett og traseer for felles VA anlegg Konklusjon og anbefaling Vedlegg... 24

4 1 Innledning Solbergstrand er et idyllisk hytteområde helt syd i Frogn Kommune. Området grenser i syd til Hvitsen (Puttskog), og i nord til Ekeberg hytteområde. Det er 175 hytter og 3 feriehjem på Solbergstrand, samt enkelte fastboende. Til området hører det til flere badestrender. Vellet har en egen tomt til fritidsaktiviteter, der er det en lekeplass med fotballmål samt en tennisbane. Det er også organisert vannforsyning med to egne vannverk, Sol vann, og Grinda vannverk, som omfatter det meste av Solbergstrand. Det er frivillig å være med på fellesvannet, og det er i tillegg et 50 talls private borehull som ligger spredt over hele området. På oppdrag fra Solbergstrand vel har Jordforsk utarbeidet en rammeplan for avløp, hvor aktuelle vann- og avløpsløsninger på Solbergstrand er vurdert. Konsekvensene for forurensning av drikkevannsbrønner ved en omfattende utbygging av avløpsanlegg er prioritert høyt. Planen er derfor restriktiv i forhold til hvilke løsninger som er mulige. Fellesløsninger er vurdert som den eneste løsningen fremfor at hver enkelt skal ha både drikkevannsbrønn og avløpsanlegg på samme eiendom. Det er laget en beskyttelsesplan for de godkjenningspliktige vannverkene, Sol vann og Grinda vannverk. Denne planen er en del av godkjenningen av vannverkene. For å løse forurensningsproblematikken på Solbergstrand har vi foreslått å legge opp til en trinnvis bygging av avløpsanlegg. Dette er valgt fordi det ikke er gjennomførbart på kort sikt å bygge ut felles avløpsanlegg som fører alt avløp ut av området. Tanken er derfor at alt som gjøres er bedre enn at ingen gjør noen ting. 1. Alle som har innlagt vann på Solbergstrand må bygge gråvannsanlegg for å rense avløpsvannet, felles anlegg foretrekkes fremfor eget (skal fortrinnsvis føres ut av området, men kan i enkelte tilfeller også infiltreres) 2. Tette tanker for toalettavløpet foretrekkes. De tette tankene vil kunne bygges om og benyttes som en del av fremtidig felles avløpssystem 3. Innen år skal det legges felles avløpsledning for grå- og svartvann som fører avløpet ut av området og renses i felles anlegg ved sjøen, eller pumpes til kommunal ledning Punkt 3 er nødvendig for at felles vannverk kan søke om godkjenning. Vannverkene kan ikke få tilstrekkelig sikker vannforsyning, før alt avløpsvann er ført ut av området. Det er ikke stor nok sikkerhet i stedlige løsmasser for at drikkevannet kan bli sikkert uten dette tiltaket. Solbergstrand vel vil ta initiativ for utbygging av felles ledningsnett. Side 3 av 23

5 2 Kommunale bestemmelser på Solbergstrand Solbergstrand er regulert til fritids og hyttebebyggelse. Av hensyn til eventuelle fremtidig endringer, bør det velges løsninger som også kan brukes dersom hytta kan omreguleres til bolig. Det er også hensiktsmessig der bruken av hytta er hyppig, noe som setter krav til dimensjoneringen av avløpsanlegget. 2.1 Planbestemmelse for Solbergelva Vannkvaliteten i Solbergelva er per i dag i tilstandsklasse IV V. I Hovedplan for avløp og vannmiljø utarbeidet i 2002, er hovedmålsetningen at elva skal bedre vannkvaliteten tilsvarende klasse III. For at dette skal være mulig, kan ikke Solbergelva tilføres avløpsvann fra planlagte avløpsanlegg. Dette setter en begrensning for hvor de planlagte utslippene kan føres. Prinsipielt betyr dette at renset avløpsvann enten må infiltreres i grunnen (der dette er forsvarlig) eller føres ut i ledninger til sjøen. «Byggeforbudssonen langs vassdrag» (Plan- og bygningslovens 20-4, 2. ledd, bokstav a) og f)) I LNF - områder innenfor 100 meters byggeforbudssonen er det langs Solbergelva, ikke tillatt å sette i verk bygge- og anleggstiltak som kan medføre negative konsekvenser for vannføring, vannkvalitet eller dyre- og plantelivet: I områder innenfor 100-metersbeltet i vassdraget er det ikke tillatt å sette i verk byggeog anleggstiltak som nevnt i Plan- og bygningslovens 81, 86a, 86b og 93, samt fradeling til slike formål, før området inngår i en godkjent reguleringsplan. 2.2 Tilkobling til kommunalt ledningsnett Tilkobling til kommunalt ledningsnett er ikke vurdert i denne rapporten. Det vurderes også som en kostbar løsning i og med at Solbergstrand ligger langt fra kommunalt ledningsnett. Avkloakkering ved Søndre Ekeberg som ligger nærmest i nord, er også vurdert for langt fra nærmeste kommunale ledning. Rammeplanen for Søndre Ekeberg ble godkjent av kommunen i juni 04. Det er her lagt opp til enkle løsninger siden drikkevannsforsyningen er basert på felles løsning. Det er få private drikkevannsbrønner på Søndre Ekeberg, i motsetning til Solbergstrand. 2.3 Forholdet til kommunen og videre myndighetskontakt For at det skal kunne bygges avløpsanlegg på Solbergstrand må rammeplan være utarbeidet og godkjent av kommunen Når rammeplanen er vedtatt i Frogn kommune, vil det i første rekke være opp til beboerne på Solbergstrand i hvilket tempo løsningene skal bygges ut. Planlagte anlegg som er i overensstemmelse med denne planen vil behandles fortløpende av Frogn kommune. Det vil per dags dato ikke være aktuelt med kommunalt pålegg om utbedring av dagens løsninger, så fremt de ikke utgjør en fare for forurensning av f. eks eksisterende felles drikkevannsbrønner. I de områdene som drenerer til felles godkjenningspliktig drikkevannsanlegg (Sol vann og Grinda vannverk) vil det kunne være aktuelt med umiddelbart pålegg for å forhindre forurensningen. Dette er også nødvendig i forhold Side 4 av 23

6 til at vannverkene må godkjennes. Det foreligger i dag krav om utbedringer for et par hytteeiere innenfor Sol vann sine borhull. Miljøkontoret vil fungere som informasjonsrådgiver til hytteeiere som ønsker å bygge avløpsanlegg. Miljøkontoret vil imidlertid ikke være pålagt ansvar for å reise ut som rådgiver, men kan også gjøre dette i enkelte tilfeller. Frogn kommune vil med stor sannsynlighet starte arbeidet med å gi pålegg om utbedring av samtlige anlegg innen en 5 års periode. Det er også et ønske fra styret i velforeningen at folk som har innlagt vann, må ta ansvar for eget utslipp. 2.4 Lokal forskrift om utslipp av avløpsvann i Frogn kommune Viser til vedlegg 1 for detaljene i lokal forskrift. Forskriften setter krav til hvilke anleggstyper og utslipp som tillates i Frogn kommune. 2.5 Hvordan behandler kommunen utslippssaker på Solbergstrand? Meldingssaker etter lokal forskrift skal tilfredsstille bestemmelser både i lokal forskrift og rammeplan. For å bygge et avløpsanlegg må man ha en utslippstillatelse etter forurensingsloven og en byggetillatelse (igangsettingstillatelse) etter Plan- og bygningsloven. Utslippstillatelsen får man enten ved å sende inn en melding om utslipp i henhold til lokalforskriften, eller sende en søknad om utslippstillatelse dersom man ikke følger lokalforskriften. Søknaden om byggetillatelse bør sendes samtidig med melding/søknad om utslippstillatelse. Der rammeplanen gir beskrivelser av hvilke avløpsløsninger som kan brukes, er det ikke nødvendig med ytterligere undersøkelse av andre enn leverandører av anlegg. Dette forutsetter at leverandørene har de nødvendige avløpstekniske kunnskaper, samt godkjenninger for veiledning/bygging av anlegg. En hver bygging av anlegg forutsetter at anleggenes plassering samt utslipp legges slik at drikkevannsbrønner i nedslagsfeltet ikke kan bli forurenset. Jordforsk anbefaler at hytteeiere som borer nye brønner, melder fra til Solbergstrand vel, som oppdaterer drikkevannskartene jevnlig for å sikre brønnene mot uvettig bygging. Innenfor sone 0 og 1 til vannverkene er det strenge regler for å kunne bygge lokale avløpsanlegg. Side 5 av 23

7 3 Geologi og naturgrunnlag Hyttefeltet/(reguleringsplanen) Solbergstrand grenser i vest til Oslofjorden. I sør avslutter planområdet ved Solbergelva på grensen til Vestby kommune. I øst og nord avslutter området i skogsmark uten fysisk klare grenser. Generelt Området domineres av bart fjell i veksling med jorddekket mark. Nærmest fjorden (opp til grovt regnet 100 meter fra fjorden) er det normalt lite vegetasjon oppå fjellet. Lengre fra fjorden er områder karakterisert som «bart fjell» normalt dekket med et tynt lag humus og skog (ikke egnet til behandling av avløpsvann) Berggrunnen og sprekkesoner Berggrunnen består av ulike gneisbergarter som i hovedsak består av mineralene kvarts og feltspat samt varierende mengder glimmer. Lokalt kan det forekomme sprekkemineraler med kalk, fluor, jern og mangan. Bergartene og sprekkemineralene påvirker vannkvaliteten, som dermed kan variere mye, også lokalt. Det er flere store gjennomgående sprekkesoner i området, spesielt i den sørlige delen. Se kartet over sprekkesonene i vedlegg. Slike sprekker er normalt vannførende og kan drenere store områder. Aktiviteter i slike områder, som utslipp av avløpsvann, kan påvirke kvaliteten på vannet i fjellsprekker langt fra utslippspunktet. Store utslipp av avløpsvann og store uttak av grunnvann øker risikoen for spredning av forurensningsstoffer. Løsmasser Jordmassene i området domineres av sand og grus. Grusholdige masser er normalt knyttet til det øvre jordlaget. Lokalt er det også finkornede jordmasser (silt). Slike masser er i hovedsak knyttet til den høyere liggende delen av hyttefeltet. Jordmasser er i stor utstrekning lokalisert til sprekkesoner som fremtrer som små daler og forsenkninger i terrenget. Jordtykkelsen i slike områder varierer fra mindre enn 0,5 meter til flere meter. Jordtykkelser fremgår ikke av kartet. Sand og grusmasser har normalt relativ høy vannledningsevne. Vannets oppholdstid i jordmassene De viktigste faktorene for vannets oppholdstid i jordmasser er massenes kornfordeling, vannledningsevne, avstand til grunnvann, avstand til overflatevann og gradienten på grunnvannet eller fallet på tette masser/fjell. For å få sikre tall for vannets oppholdstid i jordmassene, må det gjennomføres prøveinfiltrasjon og tracerundersøkelser. Foreliggende materiale gir ikke grunnlag for å fastsette vannets oppholdstid i jordmassene på lokalitetene. Det er imidlertid grunn til å forvente at utslipp i jordmassene på Solbergstrand vil gi kort oppholdstid før vannet går ned i grunnvannet. Dette vil føre til forurensningsproblemer for brønner som ligger i nærheten av utslippene, eller for brønner som ligger i tilknytning til sprekkesonene. Side 6 av 23

8 Vannledningsevnen i jordmassene på Solbergstrand ligger stort sett i området 5 meter/døgn og oppover. Resipientforhold Eneste vannførende bekk i området som har kapasitet til å være resipient for renset avløpsvann er Solbergbekken. I følge Hovedplan for avløp og vannmiljø, er denne bekken vurdert som lite egnet for utslipp av avløpsvann. Vi vurderer den likevel som en mulig transportåre for renset avløpsvann fra fellesanlegg. Side 7 av 23

9 4 Dagens drikkevannssituasjon Drikkevannsbrønnene på Solbergstrand er kartlagt av Solbergstrand vel gjennom spørreskjema. Brønnene er plottet inn på kartet med en nøyaktighet som tilsvarer eiendommenes størrelse. Det er om lag 50 private drikkevannsbrønner på Solbergstrand, samt to fellesbrønner (Sol vann og Grinda vannverk) som forsyner området. Brønnene fremkommer i vedlegg. Vannkvaliteten er kun analysert enkeltvis. Vannkvaliteten på Solbergstrand som helhet er derfor ikke er bestemt. Vi har vært i kontakt med flere som har forurensede brønner, og tror dette kan gjelde flere. Sol vann og Grinda vannverk sender inn prøver til Mattilsynet annenhver måned i bruks sesongen, og oftere etter en dårlig prøve. Tidvis er bakterienivået i disse fellesbrønnene høye og viser uakseptable verdier. Det er satt inn et UV filter som en sikkerhet for et par av brønnene til Sol Vannverk. Jordforsk oppfordrer folk til å sende inn prøver for analysere innholdet av bakterier i brønnene årlig. Prøvene bør analyseres på totalt antall bakterier, koliforme bakterier og termotolerante koliforme bakterier. Analyser på vannprøver bør samles inn av velforeningen som lager en database. Dette sikrer god oversikt over området. Tiltak for å unngå forurensning er da lettere. 4.1 Grunnvann i fjell Grunnvann i norske bergarter er knyttet til sprekker og sprekkesoner i fjellet. Normalt er sprekkene relativt åpne i de øvre meter, noe som medfører god vanngiverevne, men med grunnvann som er påvirket av overflatevannkvalitet og som er sårbart for aktiviteter på terrengoverflaten. Under dette dypet er sprekkene mindre, noe som innebærer lavere vanngiverevne, men bedre sikkerhet mot forurensning. Nydanning av grunnvann skjer ved infiltrasjon av regnvann som faller på fjelloverflaten eller som filtreres gjennom stedlige løsmasser, ned gjennom sprekkene i berggrunnen. Grunnvannet strømmer fra høyereliggende områder til lavereliggende arealer. Grunnvannsnivået varierer gjennom året og over perioder på flere år, avhengig av nedbørmengder. Ved uttak av grunnvann i en fjellbrønn vil det etableres en lokal senkning av grunnvannsnivået (senkningstrakt), som medfører at brønnen trekker på grunnvann fra et større område. Avhengig av vannuttak og sprekkesoner kan brønnens influensområde ha en radius fra m eller mer (1 boligenhet). I mange tilfeller vil dette si at brønnen trekker på grunnvann fra arealer langt utover tomtegrensene. Grunnvannets hovedstrømningsretning på Solbergstrand er hovedsakelig vestover mot Oslofjorden Berggrunnen er preget av kraftige jordskjelv og innsynkninger i en tidsperiode kalt Perm. Dette medfører at berggrunnen er mer oppsprukket enn normalt, med relativt åpne sprekker ned mot meters dyp. Berggrunnen har begrenset løsmasseoverdekning, ofte er det kun et tynt lag med lynghumus. Større sprekkesoner og dalsøkk er fylt opp med jordmasser av ulik tykkelse. Disse forhold medfører liten eller begrenset beskyttelse av grunnvannet, og resulterer i at grunnvann er spesielt sårbart mot forurensninger fra aktiviteter på og rett under terrengoverflaten. Begrensede naturgitte forhold kombinert med tett hyttebebyggelse gjør at separate vann- og avløpsløsninger er svært vanskelig. Side 8 av 23

10 Faren for forurensning av grunnvannet øker ytterligere når det foretas graving og sprengningsarbeider i området. Slike arbeider utføres ofte i forbindelse med vedlikehold av veier, ved nybygging, nedsetting av slamavskillere, tette tanker for klosettavløp og lignende. Ved sprengning fjernes fjellets naturlige beskyttelse mot nedtrengning av forurensningsstoffer, og sprekkene åpnes og blottlegges. Sprengninger og rystelser vil også kunne medføre at forurensninger fra lokale renseanlegg og overvann finner nye og raskere veier ned til grunnvannet. Grunnvannet kan bli påvirket i form av farget og grumset vann, organisk stoff som medfører utlekking av jern / mangan, samt danner grobunn for bakterier, eller direkte påvirket av avløpsvann, olje, kjemikalier med mer. 4.2 Oppgradering av brønner / forbedring av drikkevannet Følgende tiltak kan være aktuelle for å forbedre drikkevannskvaliteten og sikkerheten mot forurensning i de private brønnene: Montere en mansjett ned mot meters dyp i brønnene. Bedre sikring av brønntoppene. Montere rensefiltre/uv- bestråling mot bakterier. Boring av nye brønner. Eldre borebrønner i fjell er ofte dårlig sikret mot inntrengning av overflatevann og overflatenært grunnvann. Vanlige feil er utett eller manglende brønntopp og at det er satt ned for korte fôringsrør i overgangen mellom løsmasser og berggrunnen. Dårlig sikret brønntopp medfører fare for innlekking av overflatevann direkte i brønnen, samt fare for at insekter, smådyr og uønskede ting faller ned i brønnen. Overflatevann eller overflatenært grunnvann med dårlig kvalitet kan strømme inn i brønnen i overgangen mellom fjelloverflaten og løsmasser, via naturlige åpne fjellsprekker ned mot meters dyp eller i sprekker skapt ved utsprengning av veier, tomter osv. Sikring av brønntopp samt montering av mansjett ned mot 20 meters dyp er derfor relativt enkle og rimelige tiltak som vil kunne forbedre vannkvaliteten for flere av brønnene. Garanti for at brønnene ikke vil bli forurenset i fremtiden er det imidlertid ikke. Montering av filtre eller UV-anlegg vil kunne fjerne bakterier og smittestoffer, men vil ha liten effekt mot virus, olje, kjemikalier eller andre typer forurensning. Hytter som har brønner som er grunnere enn m eller påvirket av forurensning bør bore nye brønner. Brønnene bør bores ned mot m, sikres i toppen, sikres med foringsrør ned til 5 m under fjelloverflaten, og det bør monteres en mansjett ned til 20 meters dyp som hindrer inntrengning av overflatenært grunnvann. Lokalisering av nye brønner må sees i nøye sammenheng med planlegging av lokale avløpsanlegg og andre potensielle forurensningskilder. Side 9 av 23

11 5 Felles vannforsyning og beskyttelse av fellesbrønnene 5.1 Generelt Vannverk som forsyner mer enn 20 hus eller hytter er godkjenningspliktige etter drikkevannsforskriften. Det settes krav om minimum 2 hygieniske barrierer. En grunnvannsforekomst med godkjent plan for områdebeskyttelse vil utgjøre en barriere. UV-filter eller tilsetning av klor kan utgjøre barriere 2. Vannet må også tilfredsstille kravene til fysikalske og kjemiske parametere i drikkevannsforskriften, som for eksempel krav til fargetall, ph, jern og mangan. Vannbehandling av grunnvann eller kildevann må alltid vurderes. Drikkevannet fra de to felles drikkevannsanleggene på Solbergstrand må påregne og søke Mattilsynet om godkjenning av vannforsyningssystemet. Godkjenning av vannverkene vil være nødvendig, og uavhengig av om det bygges nye avløpsanlegg eller ikke. Grunnen til at Næringsmiddeltilsynet i Follo, (nå Mattilsynet) ikke har krevd at dette skulle ha vært gjort tidligere er ikke kjent, men det antas at det har sammenhent med den uavklarte avløpssituasjonen på Solbergstrand. Paragraf 14 i drikkevannsforskriften omhandler krav til vannkilde og vannbehandling. Det fremgår der at «eier av vannforsyningssystem skal påse at det planlegges og gjennomføres nødvendig beskyttelse av vannkilden(e) for å forhindre fare for forurensning av drikkevannet,..». Det er om lag 50 drikkevannsbrønner for enkelthytter/hus på Solbergstrand, samt to andelsvannverk (Sol vann og Grinda vannverk). Sol vann har 80 abonnenter. Vannverket består av 5 brønner fordelt på 3 lokaliteter. Grinda vannverk har 1 brønn og 31 abonnenter. Statens institutt for folkehelse (nå Folkehelseinstituttet) har utgitt en publikasjon som trekker opp retningslinjer for beskyttelse av drikkevannskilder basert på grunnvann (Drikkevann. Beskyttelse av grunnvannskilder. 1987). Den er lagt til grunn for beskyttelsestiltak som skal sikre tilfredsstillende vannkvalitet i vannkildene som andelslagene forvalter. Oppsatte beskyttelsestiltak vil også sikre vannet i størstedelen av drikkevannskildene for enkelthytte mot forurensnings som følge av aktiviteter i området. Det er ikke utarbeidet reguleringsplan for området. Det er derfor tatt med beskyttelsestiltak som sikrer mot mulig fremtidig virksomhet som kan forurense grunnvannet. 5.2 Beskrivelse av drikkevannskildene tilknyttet andelslagene Sol Vann Andelslaget har 5 brønner (brønn 1 5 under). Kontaktperson er Roald H. Isaksen, Løvenskioldgate 13, 0260 Oslo Alle brønnene fremkommer på kart i vedlegget. Merk; sonene er ikke de samme som angitt som sone 0-2 under beskyttelse av vannkildene. Sone 1. Brønn 1 pumpe 1 (sentralt i hyttefeltet) Brønner er 60 meter dyp. Kapasiteten er ikke kjent. Vannet ledes via UV-anlegg før det pumpes ut på nettet. Side 10 av 23

12 Sone 2. Brønn 2 pumpe 2 (nord i hyttefeltet) Brønner er ca 80 meter dyp Kapasiteten er ikke kjent. Det er montert felles UV-anlegg for brønn 2 og 5. Vannet ledes via UV-anlegget før det pumpes ut på nettet. Sone 5. Brønn 5 pumpe 5 (nord i hyttefeltet) Brønner er 120 meter dyp. Kapasiteten er ikke kjent. Det er montert felles UV-anlegg for brønn 2 og 5. Vannet ledes via UV-anlegget før det pumpes ut på nettet. Sone 3. Brønn 3 pumpe 3 (nordøst i hyttefeltet) Brønnen er trolig mellom 50 og 100 dyp. Kapasiteten er ikke kjent. Det vil bli montert et felles UV-anlegg for pumpe 3 og 4 slik at vannet bestråles før det pumpes ut på nettet. Sone 3. Brønn 4 pumpe 4 (nordøst i hyttefeltet) Brønnen er trolig mellom 50 og 100 dyp. Kapasiteten er ikke kjent. Det vil bli montert et felles UV-anlegg for pumpe 3 og 4 slik at vannet bestråles før det pumpes ut på nettet. De fem brønnene i Sol vann er koplet til et felles vannforsyningsnett slik at abonnentene har sikker vannforsyning. Grinda vannverk Andelslaget har 1 brønn. Kontaktperson er Thomas Hoel, Solbergstrand Brønnen fremkommer på kart i vedlegget. Anlegget ble etablert i Brønnen er ca 40 meter dyp. 31 hytter er knyttet til vannverket. 5 av disse har imidlertid egen borebrønn i fjell. Driftsansvarlig har bare kjennskap til en tørkesommer hvor det har vært for lite vann i brønnen. Utviklingen de senere årene er at hytteeierne borer egne brønner slik at belastningen på vannverket brønn reduseres. Vannverket har ikke vannbehandlingsanlegg. Vannverket leverer jevnt over vann av god kvalitet. Bare i forbindelse med store nedbørsmengder reduseres vannkvaliteten noe. Det har ikke vært behov for å koke vannet på grunn av dårlig hygienisk kvalitet. 5.3 Beskyttelse av grunnvannet, soneinndeling For Sol Vann og Grinda vannverk er det laget en beskyttelsesplan for å begrense aktiviteter i nedslagsfeltet som kan forringe vannkvaliteten. Dette er laget blant annet på bakgrunn av sprekkene i berggrunnen som viser grunnvannets mulige bevegelsesmønster. Dersom private drikkevannsbrønner som ligger utenfor sonene 0 og 1 også skal sikres mot forurensning på lik linje som fellesbrønnene, må avløpsanlegg med utslipp til grunnen frarådes i de aller fleste tilfeller. Konsekvensen ved en ukontrollert utbygging av avløpsanlegg på Solbergstrand er at drikkevannet blir forurenset. Side 11 av 23

13 Soneinndeling Det er satt opp 15 tiltak for beskyttelse av grunnvann og drikkevannskilder fordelt på 3 soner (sone 0, sone 1 og sone 2, jf. publikasjonene fra Folkehelseinstituttet). Det er ikke satt opp beskyttelsestiltak for en sone 3. Soneinndelingen fremgår av vedlegg. De 15 tiltakene for beskyttelse av grunnvann og drikkevannskilder er satt opp ut fra den betraktningen at grunnvann er en viktig ressurs og at det samlede uttaket av grunnvann trolig vil øke. Punktene 1 3 er knyttet til avløpsplanen for området. Punktene 4 8 er knyttet til eventuell landbruksdrift. De resterende punktene er knyttet til annen virksomhet. Beskyttelsestiltakene i brønnområdene (sone 0) skiller seg i liten grad fra beskyttelsestiltakene i sone 1. Dette begrunnes med brønnenes beliggenhet og at det er forutsatt at brønnområdet beskyttes med lavpermeable jordmasser eventuelt med tett membran. Alternativet kan også være at fjellet i brønnpunktet er uten sprekker og at det er tett mellom foringsrør og fjellet. Det er også forutsatt at brønntoppen er forsvarlig sikret. Sone 2 Følgende er ikke tillatt: 1. Infiltrasjon av slamavskilt eller renset avløpsvann. 2. Utedoer, biologiske toaletter og kassetoaletter for oppsamling av feces og urin. 3. Oppsamling av toalettavløp i tette tanker (gjelder etablering av nye tanker) 4. Husdyrbeiting. 5. Spredning av naturgjødsel og/eller slam fra kloakkrenseanlegg. 6. Gjødsling av landbruksområder 7. Bruk av plantevernmidler i ervervssammenheng, samt spredning av giftige preparater. 8. Uttak av sand og grus. 9. Etablering av industri som anses forurensningsfarlig av myndighetene. 10. Avfallsdeponier og mellomlagringsplasser for avfall. 11. Lagring av kjemiske forbindelser, herunder olje og oljeprodukter i større mengder enn det som er nødvendig for drift og vedlikehold av tomteareal og boligbebyggelse. Tanker skal monteres under tak og slik at innholdet ved lekkasjer samles opp. Nedgraving av nye tanker tillates ikke. Alle eksisterende nedgravde oljetanker skal tetthetsprøves/-kontrolleres minimum hvert 5 år. 12. Sprenging for planering av områder og større sprengingsarbeider, som for eksempel utsprenging av tomt, eller for nedsetting av tanker, som ikke er vurdert av hydrogeolog. Sone 1 Følgende er ikke tillatt: Punktene 1 12 ovenfor samt følgende punkter: Side 12 av 23

14 13. Sprenging som ikke er godkjent av hydrogeolog. 14. Bygging av nye veger som ikke er nødvendig for drift av vannverket. Sone 0 (brønnpunktet/brønnområdet) Følgende er ikke tillatt: Punktene 1 14 ovenfor samt følgende punkt: 15. All virksomhet som ikke er nødvendig for vannverkets drift (gjelder ikke brønnen til Grinda vannverk ). Side 13 av 23

15 6 Dagens avløpssituasjon Avløpsanleggene på Solbergstrand er kartlagt av Solbergstrand vel gjennom spørreskjema. Resultatet fra denne kartleggingen finnes i vedlegg. Flertallet av løsningene bærer preg av å være svært dårlige, og lite tilpasset i forhold til at grunnvannet brukes som drikkevann. Med få unntak må alle gamle anlegg påregnes å byttes ut med nye. Der det finnes tette tanker for toalettavløpet kan dette beholdes om denne er tett. En tetthetskontroll av tanken er nødvendig. Utløp fra avløpsanlegg med toalett tilkoblet vil ikke være forsvarlig ut i fra drikkevannssituasjonen. De fleste gråvannsutslippene på Solbergstrand mangler tilfredsstillende behandling. Som oftest er det et utløpsrør fra hytta, og rett ut til terrenget. Side 14 av 23

16 7 Trinnvis utbygging av avløpsanlegg innenfor sonene Hvordan gjennomføre opprydding av avløp på Solbergstrand? Med utgangspunkt i begrensningen i sonebeskrivelsen ser en at det ikke er anbefalt å bygge ut lokale avløpsanlegg på Solbergstrand. For å starte oppryddingen og for å begrense forurensningen som allerede er der i dag, har vi foreslått en trinnvis bygging av avløpsanlegg som likevel er i strid med sonebegrensningene. Dette er valgt fordi det ikke er gjennomførbart på kort sikt å bygge ut felles avløpsanlegg som fører alt avløp ut av området. Tanken er derfor at alt som gjøres er bedre enn at ingen gjør noen ting. 1. Alle som har innlagt vann på Solbergstrand må bygge gråvannsanlegg for å rense avløpsvannet, felles anlegg foretrekkes fremfor eget (skal fortrinnsvis føres ut av området, men kan i enkelte tilfeller også infiltreres) 2. Tette tanker for toalettavløpet foretrekkes. De tette tankene vil kunne bygges om og benyttes som en del av fremtidig felles avløpssystem 3. Innen år skal det legges felles avløpsledning for grå- og svartvann som fører avløpet ut av området og renses i felles anlegg ved sjøen, eller pumpes til kommunal ledning. Det bør planlegges å bruke mest mulig av de anleggskomponentene som allerede er tatt i bruk hos den enkelte hytteeier. Punkt 3 er nødvendig for at felles vannverk kan søke om godkjenning. Vannverkene kan ikke få tilstrekkelig sikker vannforsyning, før alt avløpsvann er ført ut av området. Det er ikke stor nok sikkerhet i stedlige løsmasser for at drikkevannet kan bli sikkert uten dette tiltaket. Solbergstrand vel vil ta initiativ for utbygging av felles ledningsnett. Kontroll av anleggene gjennomføres i henhold til Frogn kommunes krav til lokale avløpsløsninger. Side 15 av 23

17 8 Oppgradering av avløpsløsningene (første trinn) 8.1 Generelt For de hyttene som ligger i sone 3, kan utslipp fra separate avløpsanlegg benytte seg av anlegg beskrevet nedenfor, samt i lokal forskrift. For hyttene som ligger innenfor drikkevannsbrønnenes sone 2, er felles avløpsløsning eneste løsning dersom drikkevannet skal være trygt og sikkert. For å starte den trinnvise utbyggingen av anlegg, vil gråvannsanlegg med UV bestråling av utløpsvannet likevel bli godkjent som en midlertidig løsning til felles anlegg bygges ut. (antar ca 10 år) Innfor sone 0 og 1 gjelder bestemmelsene som sone 2 skrevet ovenfor. I tillegg godtas det ikke at avløpsvann fra gråvannsanlegg infiltreres i dette området. Avløpsvannet må føres ut av sonen i lukket ledning. (Slippes ut i sone 2 og 3 samt bekk/sjø) Tett tank for toalettavløpet bør benyttes i alle sonene, alternativt biologisk toalett For godkjent helårsbolig gjelder lokal forskrift. Prinsippene i denne planen bør likevel være retningsgivende. Ved valg av en lokal avløpsløsning er det viktig å opprettholde separering av avløpsvannet. Klosettavløpet inneholder de fleste forurensningskomponentene med hensyn til smittestoffer og næringsstoffer, og bør behandles i tett tank eller biologisk toalett. For de eventuelle enhetene som i dag har felles løsning for alt avløpsvann må avløpsvannet separeres. Lokal forskrift beskriver hvilke avløpsløsninger som er tillatt i Frogn kommune. Med dette utgangspunktet kan følgende løsninger være aktuelle: Oppgradering av toalettløsningen - tett tank - biologisk toalett Gråvannsfilter (biofilterkum) med utslipp til vannførende bekk/sjø eller spredegrøft i kombinasjon med UV desinfeksjon for bakteriereduksjon Grunt infiltrasjonsanlegg/ jordhauginfiltrasjonsanlegg (kun enkelte muligheter) Minirenseanlegg med etterpolering eller våtmarksfilter med utslipp til sjøen (enkelte muligheter, først og fremst fellesløsninger) For alle anleggene må det vurderes hvor utslippet fra renseanlegget kan føres. Hovedprinsippet bør være at renset avløp skal ut av området slik at utslippet ikke kan påvirke grunnvannet. Leverandør av renseanlegg med godkjenning for dette kan utføre disse undersøkelsene. Side 16 av 23

18 8.2 Dimensjonerende data I litteraturen er det oppgitt hvor mye vann som i gjennomsnitt brukes til ulike aktiviteter i boligbebyggelse. Den dimensjonerende vannmengde som benyttes ved planlegging av avløpsrenseanlegg, er imidlertid større enn det gjennomsnittlige vannforbruket slik at de fleste variasjonene i vannforbruket fanges opp. I VA-miljøblad nr. 48 «Slamavskiller» er dimensjonerende vannmengde for hytter satt til 350 liter per døgn for utslipp av gråvann og 500 liter per døgn der også toalettavløp er knyttet til renseanlegget. For hytter med høy standard bør det benyttes samme vannmengde som for helårsboliger, dvs. 700 og 1000 liter/døgn. Det forventes at hytter på Solbergstrand har eller vil få relativ høy standard. I forhold til bruken av hyttene, som ofte er over lengre tid om sommeren, bør gråvannsanlegg dimensjoneres som boliganlegg. Spesifikke forurensningsmengder for avløpsvann fra boliger (Ref: SFT-rapport 96:19). Alle tallene gjelder per person og døgn. Til dimensjonering for en boenhet brukes tilsvarende 5 ganger større belastning per døgn. Kilde Fosfor i gram Nitrogen i gram BOF 7 i gram KOF Cr i gram Suspendert stoff Kjøkken og oppvask 0,20 0, Tøyvask 0,08 0, Bad og dusj 0,02 0, Totalt pr person gråvann 0,30 1, Klosettavløp pr person 1,30 10, Sum gråvann+klosettavl. 1, Tabellen viser at kjøkken og oppvask bidrar med den største delen av forurensningsmengdene i gråvann. Også tøyvask bidrar til forurensningsproduksjon. Det er trolig få hytter med vaskemaskin, og gråvannsutslipp fra hytter vil derfor normalt være mindre enn fra helårsboliger. Ser en på mengden organisk- og suspendert stoff, så er det høyere utslipp fra gråvannet enn fra toalettavløpet. 8.3 Samlet vurdering lokale VA-løsninger Lokale løsninger er første trinn for å begrense forurensningen av drikkevannsbrønner. Innenfor en 10 års periode bør det være oppnåelig å gjennomføre felles ledningsnett for å transportere avløp ut av området. Lokale løsninger er vanligvis en god løsning der hvor det er løsmasser, men på Solbergstrand er det imidlertid mye fjell og begrensende forhold, og infiltrasjon av renset avløpsvann anses å være vanskelig. Alle skal koble seg til felles renseanlegg når dette blir realisert for resten av feltet. Side 17 av 23

19 9 Felles avløpsløsning 9.1 Lokalisering av felles renseanlegg Ved lokalisering av felles renseanlegg på Solbergstrand, er det viktig å ta hensyn til følgende forhold: Tilgjengelig resipient og utslippsforhold Grunnforhold på stedet Avstand til bebyggelse, luktproblematikk etc Avstand til forbrukere, vei og strømuttak. Grunneierforhold og tilgjengelig areal Kapasitet til renseanlegget (evt. mulig utvidelse) Ledningstraseer Vi har ikke foreslått områder der dette kan være aktuelt. Dette får være opp til grunneierne selv. Vi vil likevel bemerke at det er viktig å plassere et renseanlegg, slik at flest mulig av hyttene får mulighet til å koble seg til. 9.2 Tekniske installasjoner ved felles avløpsanlegg Et felles avløpsanlegg for hyttene vil omfatte følgende hovedenheter: Pumpestasjoner Ledningsnett (både selvfallsledninger og trykkavløpsledninger) Renseanlegg Utslippsledning til sjø evt. bekk Ved planlegging av ledningsnettet bør det i størst mulig grad forsøkes å velge løsninger hvor de anleggskomponentene som allerede er i bruk benyttes. 9.3 Ledningsnett og traseer for felles VA anlegg Det må etableres et ledningsnett som fører drikkevannet fra brønnområdet, og avløpsvannet frem til renseanlegget. Ledningsnettet bør i stor grad legges i samme trase. Skal denne løsningen gjennomføres bør man i størst mulig grad unngå å sprenge ledningsgrøfter i fjell, men legge ledningsnettet i forsenkninger i terrenget med isolasjon/leca 10-20mm, eventuelt varmekabel og overdekningsmasser. Ledningstraseene velges ut fra befaring i terrenget, og med en målsetting om å gjøre minst mulige inngrep i eksisterende natur. For eksempel sprengning av ledningsgrøfter er ikke ønskelig. Dersom en velger felles løsning for vann og avløp, vil traseene kunne forandres noe under entreprenørarbeidet. Eiendommene ligger forholdsvis spredt, noe som medfører bruk av små pumpestasjoner. Stasjonene vil bli etablert uten overbygg. Stasjonene kan også være fellesstasjoner for flere husstander. Pumpestasjonene kan også etableres med en liten pumpesump og Side 18 av 23

20 utjevningstank. Den lille sumpen sikrer at avløpet pumpes hyppig videre og ikke blir stående i sumpen å skape luktproblemer. Utjevningstanken vil være sikkerhet ved stor samtidig tilrenning, samt en sikkerhet ved eventuelt strømbrudd og feil i stasjonen. Stasjonene installeres med kvernpumper som maler opp avløpet. Dette medfører at det kan velges små dimensjoner på pumpeledningene. Eksisterende slamavskillere kan brukes som en del av det nye anlegget. Eksempel på skånsom grøft i terreng. Bruk av grunne ledninger med varmekabel. For å få minst mulige inngrep i eksisterende natur og sprenging av grøfter (som kan påvirke lokale borebrønner), kan det for eiendommer som i utgangspunktet kan kloakkeres ved selvfall være aktuelt å installere pumpestasjon med kvernpumpe, og trykkledning med varmekabel i dimensjonene 40 63mm. Som vist i påfølgende bilder er det mulig at ledningsanleggene kan utføres på en særs skånsom måte. Side 19 av 23

21 Eksempel med tilpassing av ledninger i naturlige forsenkninger i terrenget. Stedlige eller tilførte masser benyttes for omfylling og gjenfylling rundt ledningene. Eksempel på ledninger lagt i etablert gangveg opp til hus. Terrenget er fylt opp for å etablere trase for ledningene uten å måtte sprenge grøfter. Skal det oppnås et godt resultat er det viktig at utførende entreprenør har maskiner og utstyr som er tilpasset de løsningene som velges. Det vil si forholdsvis små maskiner. I tillegg er det viktig at entreprenøren er veldig bevisst på å gjennomføre anlegget med minst mulig inngrep og skader på vegetasjonen. I dag finnes det flere entreprenører som har spesialisert seg på denne typen vann og avløpsanlegg. Side 20 av 23

22 Ledningsnettet for drikkevann er lagt i samme traseer som avløpet. Dimensjoner på vannledningen er avhengig av blant annet bassengløsning og valg av brønnområdet. På grunn av høydeforskjell (trykkhøyde på vannet) har vi ikke vurdert nøyaktig hvilken dimensjon som skal benyttes. Side 21 av 23

23 10 Konklusjon og anbefaling Solbergstrand er i dag preget av et stort antall drikkevannsbrønner (i hovedsak borebrønner i fjell) og et stort antall separate avløpsanlegg. Berggrunnen er svært oppsprukket med et nord-sørgående hovedsprekkesysten og et stort antall mindre sprekker med svært varierende retning og evne til å slippe gjennom vann. Mange steder er det lag og sprekker med fall mot øst. I områdene som heller mot Oslofjorden har jordmasser i hovedsak god vanngjennomtrengelighet. Dette betyr at forurensningsstoffer og forurenset vann normalt trenger ned i grunnen og kan spres over store området. På Solbergstrand er det derfor ikke tilrådelig å kombinere lokal vannforsyning med lokale og separate avløpsanlegg. En vann- og avløpsplan for Solbergstrand må derfor baseres på en av følgende to alternativer: 1. Vannforsyningen på Solbergstrand baseres på separate og felles borebrønner i fjell. Avløpet ledes via ledningsnett til ett eller flere større felles renseanlegg. Det rensede vannet ledes ut av området. 2. Avløpet på Solbergstrand renses i separate anlegg og mindre felles anlegg. Drikkevann hentes fra en eller flere kilder som ikke påvirkes av utslippene i Solbergstrandområdet. Dette forutsetter at det bores nye drikkevannsbrønner utenfor påvirkningsområdet. Begge alternativene medfører at anlegg må saneres; enten avløpsanlegg eller vannfosyningsanlegg. Forurensningsloven har bestemmelser om tilknytning til fellesanlegg og drikkevannsforskriften har bestemmelser om at drikkevann ikke må forurenses. Ut fra på gjeldende regelverk samt vann- og avløpssituasjonen på Solbergstrand har velforeningen i samråd med Jordforsk valgt å utarbeide en plan basert på alternativ 1. Når dette alternativet er valgt må det listes opp og gjennomføres tiltak som sikrer at brønnene ikke forurenses. Gjennomføringen av denne løsningen er likevel betinget at en starter opp og rydder opp umiddelbart. Det er derfor foreslått en trinnvis utbygging av avløpsanlegg (gråvannsanlegg og tette tanker). Konklusjonen er at det er viktig å komme i gang. De lokale løsningene med utslipp i området er likevel midlertidig frem til felles ledningsnett etableres. Det antas en utbyggingstid for hele Solbergstrand på ca 10 år. Frem til det oppfordres det likevel til felles ledningsnett. Solbergstrand vel ønsker å fremme forslag til områder som allerede bør gå sammen om dette. Lokale VA-løsninger De hyttene som ligger i Sone 3, kan uansett (også fremtidig) benytte seg av anlegg beskrevet i lokal forskrift. Ved valg av en lokal avløpsløsning er det viktig å opprettholde separering av avløpsvannet. Klosettavløpet inneholder de fleste forurensningskomponentene med hensyn til smittestoffer og næringsstoffer, og bør behandles i tett Side 22 av 23

24 tank eller biologisk toalett. For de eventuelle enhetene som i dag har felles løsning for alt avløpsvann må avløpsvannet separeres. Det anbefales at de hyttene som har mulighet til å koble seg til et felles anlegg gjør dette, det er imidlertid ikke satt noen begrensninger i denne planen. Det forutsettes selvfølgelig vis at kommunens regler for melding/søknad om utslipp benyttes. Felles vannforsyning Både Sol vann og Grinda vannverk har gjennom flere år vist at kapasiteten til vannverkene er god. De fleste analysene viser også at vannkvaliteten er brukbar, selv om noen prøver viser høyere innhold av bakterier enn ønskelig. Når avløpsanleggene som ligger i nedslagssonen til vannverkene blir fjernet/oppgradert, antas at vannkvaliteten blir bedret ytterligere. En beskyttelsessone rundt vannverkenes nedslagsfelt vil styrke sikkerheten til vannverkene. Det styrker også sikkerheten til de private borebrønnene som ligger spredt rundt på Solbergstrand. Løsningen må kombineres med felles avløpsrenseanlegg i sone 0-2. Felles avløpsanlegg Fordelen med felles avløpsanlegg er at avløpet blir ført ut av området. Med denne løsningen kan vannforsyningen basert på lokale grunnvannsbrønner opprettholdes. Det vil likevel være en risiko for forurensning av lokale brønner fra andre forurensningskilder. Det bør ikke åpnes for en fortetting eller økt arealutnyttelse (evt forsiktig fortetting) så lenge vannforsyningen baseres på lokale brønner. Ukontrollert lagring og bruk av oljeprodukter, kjemikalier, gjødsel ol. må ikke forekomme. Beboerne bør øke sine kunnskaper om grunnvann som drikkevannskilde. Side 23 av 23

25 11 Vedlegg Vedlegg 1: Lokal forskrift om utslipp av avløpsvann i Frogn kommune Vedlegg 2: Kart over Solbergstrand med brønner, sprekkesoner og beskyttelsessone for vannverkene Vedlegg 3: Avløpsanlegg på Solbergstrand Side 24 av 23