Vedlegg 4 Prosjektrapport for barn og unge med langvarige og sammensatte funksjonsvansker PROSJEKTRAPPORT

Transkript

1 Vedlegg 4 Prosjektrapport for barn og unge med langvarige og sammensatte funksjonsvansker PROSJEKTRAPPORT - BARN OG UNGE MED LANGVARIGE OG SAMMENSATTE FUNKSJONSVANSKER Vedlegg til handlingsprogrammet

2 INNHOLD 1 INNLEDNING: KOMMUNENS TILTAK DET FØRSTE MØTET MED FORELDRENE TILDELING AV TJENESTER I ÅS KOMMUNE BARNEHAGETIDEN SKOLETIDEN: MULTIFUNKSJONSHEMMEDE UNGDOM: SKOLESKYSS: OVERGANG BARNEHAGE / BARNESKOLE / UNGDOMSSKOLE / VGS VIDEREGÅENDE SKOLE HELDAGSTILBUDET: ØVRIGE TILTAK TRENING / TERAPISVØMMING OG RIDING I SFO-TIDEN OG I BARNEHAGEN: FRITIDSTILBUD STØTTEKONTAKT: AVLASTNING: OMSORGSLØNN: KARTLEGGING AV BARN/UNGE MED LANGVARIGE OG SAMMENSATTE FUNKSJONSVANSKER:

3 BAKGRUNN Familier med funksjonshemmede barn har behov for en tiltakskjede som er forutsigbar og som dekker deres behov for tjenester fra barnet er født og til de er ferdige med videregående skole. Det har vært behov for å se alle kommunens tiltak samlet, uansett etat/fagområde for å få en god oversikt over hva kommunens innsats er på område. Det ble satt ned en prosjektgruppe i 2006 som skulle vurdere hele tiltakskjeden for barnet/familien fra 0-20 år for å finne den beste mulige løsningen for familien. Gruppen har bestått av følgende personer: Gry Mathisen, enhetsleder forvaltningstjenesten Gro Lundgård, rektor Rustad skole Helga Tilley, enhetsleder PPS Klara Jovik, psykisk helsearbeider, tidl. kons. for funksjonshemmede Helen Schytz, avdelingsleder fritid for funksjonshemmede, rådet for funksjonshemmede Gerd Johansen, enhetsleder forebyggende helsetjenester Hanne Dølheim, enhetsleder fritid Hanne Dølheim har ledet og koordinert gruppens arbeid. Gruppen har rapportert til oppvekst- og kultursjef Ellen Benestad og helse- og sosialsjef Berith Trobe Dahlgren. Prosjektgruppen hadde sitt første møte Det har vært avholdt 18 møter i prosjektgruppen. Prosjektgruppen har arbeidet på tvers av fag- og etatsgrenser hvor deltakerne i gruppen har utvekslet faglig informasjon og dokumentasjon og fått god innsikt i andres arbeidsfelt og prioriteringer. Prosjektgruppen brukte lang tid på bli kjent med hverandres arbeidsmetoder og arbeidsfelt og har hatt stort faglig utbytte av å delta i arbeidet. Det er utarbeidet en ny retningslinje; Tverretatlig retningslinje for mottak av barn og unge med langvarige og sammensatte funksjonsvansker. Kjernepunktet i prosjektplanen er å gi en oversikt over hva Ås kommune tilbyr i dag, identifisere foreldrenes behov og avklare hva som faktisk kan forventes av Ås kommune. I tillegg har gruppen hatt stort fokus på brukernes helhetlige tilbud. Hva er viktig for brukeren og de pårørende i møtet med Ås kommune? 1 INNLEDNING: Det synes som om totaliteten i tilbudet som blir gitt er avgjørende for om bruker / pårørende er fornøyd med tilbudet som ytes. Ås kommune har i dag mange tjenestetilbud / elementer som foreldre etterspør i et heldagstilbud. Tilbudene tildeles av ulike etater i henhold til ulike lovverk. Dette oppleves ikke nødvendigvis som at Ås kommune er en enhet med et koordinert og helhetlig tilbud. Barn og unge med langvarige og sammensatte funksjonsvansker har behov for et bredt spekter av tjenester. Kommunens basistjenester må suppleres med bistand fra ulike spesialisthelsetjenester, habiliteringstjenester og tjenester fra spesialpedagogiske kompetansesentre. Den enkeltes tilbud må skreddersys med et helhetlig tilbud og en individuell plan. 3

4 Det er vanskelig å skille mellom hva som er spesialpedagogiske tiltak og hva som er helsetjenestens habilitering for disse barna. Det kreves spesiell kompetanse for å tilrettelegge og jobbe med opplæring, selvstendighet og mestring av dagliglivets ferdigheter. Dette gjelder alle situasjoner fra spising, av/påkledning, renslighet, fysisk aktivitet, mm. Pårørende har meldt behov for at barna kan hentes hjemme før kl , kjøres til skolen og der få alle tilbud de har behov for, før de hentes av foreldrene ved dagens slutt i SFO. Det har vært et savn for foreldre at skolebarn som begynner i ungdomskolen ikke har SFO tilbud. 2 KOMMUNENS TILTAK 2.1 DET FØRSTE MØTET MED FORELDRENE Foreldrenes første møte med ansatte i kommunens hjelpeapparat er viktig. Foreldre som nettopp har fått et barn med sammensatte funksjonsvansker, er ofte i en sorg / krisesituasjon. Ås kommune må sikre at foreldrene får aktuell informasjon, at de får komme frem med spørsmål, ønsker, behov osv. De må møtes/sees individuelt ut fra situasjonen de er i her og nå. Møtene må forberedes godt. Retningslinjer gitt av Ås kommune er standarden for hvordan hjelpen skal organiseres, tildeles og koordineres. 2.2 TILDELING AV TJENESTER I ÅS KOMMUNE Hjemmesykepleie, fysioterapi, avlastning, støttekontakt, praktisk bistand: Forvaltningsenheten tildeler tjenester etter kommunehelseloven og sosialtjenesteloven. Omsorgslønn og brukerstyrt personlig assistent: Forvaltningsenheten saksbehandler og innstiller i saken og fremlegger sakene for behandling i sosialutvalget, som fatter endelig vedtak. Barnehageplass: Inntak av barn med nedsatt funksjons Barn med nedsatt funksjonsevne har lovfestet rett til prioritet ved opptak i barnehage; 13 i barnehageloven. Loven gjelder for alle barnehager, kommunale og private. Foreldrene søker selv barnehageplass og prioriterer hvilke barnehager de ønsker. Når søknad og dokumentasjon er mottatt legges søknad inn med prioritetskode 1 i opptakssystemet. Dersom søknaden gjelder til hovedopptaket vil barnet få tilbud om plass i den barnehagen de foresatte har prioritet som nr.1, ved ledige plass i barnehagen. Dersom det ikke er ledig plass i ønsket bhg, vil barnet få tilbud i en av de andre prioriterte barnehagene i søknaden. Søkeren kan velge å stå på søkerliste til ønsket barnehage. Skoleplass: 4

5 Oppvekst- og kultursjefen fatter vedtak om elevplass i spesialskole/spesialklasse, for elever som har behov for spesialundervisning i henhold til Opplæringsloven 5.1. Foresatte, skolen eller PPS kan ta initiativ til at det skal fremmes søknad. Skolen utarbeider skriftlig redegjørelse om hvilke tiltak som er utprøvd/kan iverksettes. PPS utarbeider søknad om elevplass. Ås kommune har også tjenester som ikke er underlagt et lovverk, men som tilbys som et frivillig tilbud, for eksempel på helsestasjon og i fritiden. 2.3 BARNEHAGETIDEN Hvert år bevilger staten til kommunene et øremerket tilskudd til tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne i barnehage, populært kalt 10 % midlene. Fordelingen/tildelingen fra staten blir tildelt etter antall barn i kommunen i alderen 1 5 år. Alle som driver godkjente barnehager kan søke kommunen om tilskudd til tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne. Tilskuddet kan bl.a. nyttes til å styrke barnehagens bemanning, redusere barnegruppens størrelse, gi tilskudd til eller dekke særskilte skyssordninger, gi hel eller delvis dekning av friplass, benyttes til innkjøp av særskilt materiell eller finansiere utbedringer av barnehagens lokaler og uteområde som er påkrevet for å kunne gi barn med nedsatt funksjonsevne et godt tilbud. Midlene kan også nyttes til kortvarig opplæring i tegnspråk for personale i barnehager der en har døve eller sterkt hørselshemmede barn. Dette tilskuddet skal ikke nyttes til å finansiere tilbud eller rettigheter barna har etter annet regelverk. Tilskuddet skal for eksempel ikke brukes til å dekke spesialpedagogiske tiltak etter opplæringsloven 5-7. Når det gjelder skyssordninger, vises det til opplæringsloven 7-6. Private barnehager har klagerett på tildelingen som gjøres av kommunen. Kommunale barnehager har ingen klagerett. Fordelingen skjer i henhold til kriterier fra staten og etter en skjønnsfordeling i Ås kommune. I barnehagen har dette tilskuddet bl.a. dekket opp assistentstøtte, følge til og fra aktiviteter som svømmeterapi og ridning. Ås kommune hadde en egen andel 10 % midler som ble tatt ut av budsjettene / innspart. Det kommunale tilskuddet ble brukt bl.a. til å finansiere ordning for assistenter og følge til aktiviteter som hydroterapi/riding. Etter at de kommunale tilskudd er borte, er det ikke midler til å dekke opp assistenter for følge til aktiviteter. Når man fjerner midler et sted synes det som om det skapes et behov et annet sted. Det akkumuleres økt aktivitet administrativt gjennom klagebehandling, økt fokus på hva kan brukeren ha rettigheter til hva har jeg krav på osv. En tverrfaglig vurdering og gjennomgang av behov, sammen med brukeren/foreldrene, kan muligens demme opp for frustrasjon fra foreldre og økt aktivitet alle steder arbeidsplassen, administrativt, politisk, media. 5

6 2.4 SKOLETIDEN: BARNESKOLETIDEN TRINN: Multifunksjonshemmede og psykisk utviklingshemmede har i dag et heldagstilbud ved Rustad skole mellom kl Tilbudet er godt faglig og skolen er fysisk tilrettelagt til denne elevgruppen. Elevene er inkludert i skolen på sine premisser og danner også egen gruppe slik som ved Follo barne- og ungdomskole. Det er rekruttert spesialpedagoger og personell fra spesialskoler som har vært med å utvikle tilbudet siden Rustad skole har tilbud til 3 kategorier elever, lett / middels og tyngre. De brukerne med tyngst behov har i realiteten Rustad skole som eneste skoletilbud. Follo barne- og ungdomsskole har ikke tilbud til de tyngste brukerne. Dette tilbudet må Ås kommune ivareta. Det må være et mål for Ås kommune at skoletilbudet i barneskolealder gis ved Rustad skole til alle kommunens elever med sammensatte funksjonsvansker. Dette er viktig for å kunne lage et fullverdig, pedagogisk tilbud til våre brukere og for at kommunen selv skal kunne opprettholde og beholde kompetanse og høyt faglig nivå på sine tjenester. Kommunens fagetater må jobbe tverrfaglig og yte tjenester på tvers av fag og etater i samarbeid med brukernes foresatte. Alle elever med multifunksjonshemming og psykisk utviklingshemming i Ås kommune tildeles skoleplass ved Rustad skole, eller på sin nærskole hvis foresatte ønsker det. Rustad har kapasitet til å ta imot alle aktuelle elever. Hvis Rustad skole skal ha et spesialskoletilbud er skolen avhengig av å rekruttere alle aktuelle elever i kommunen. Selve størrelsen på elevgruppen er en del av å sikre kvaliteten. Kommunen kan ikke samtidig tilby elever trinn skoleplass ved Follo barneog ungdomsskole. Barn med funksjonsvansker har godt utbytte av å gå sammen med alle typer elever i barneskoletrinnet, pedagogisk og sosialt. Frem til og med 7. trinn har denne elevgruppen en lovfestet rettighet til skolefritidsordning (SFO). UNGDOMSSKOLETIDEN TRINN: UTVIKLINGSHEMMEDE UNGDOM: trinn: Ås kommune har i dag ikke noe bestående skole/sfo tilbud til denne elevgruppen. Kommunen hadde i en periode ett godt tilbud til 3 elever som var en kombinasjon Ås ungdomskole/aschjem gård og etterskoletid (EST) tilbud. Ås kommune har vanligvis for få elever til å yte et godt nok tilbud. Pedagogisk og sosialt er det bedre for eleven å ha tilbud blant andre ungdommer i ungdomsskoleperioden. Alle ungdommer har behov for å løsrive seg fra barneskolen og omgås andre ungdommer på samme alder, dette er like viktig for ungdom med funksjonsvansker som funksjonsfriske ungdommer. Det er også lite hensiktsmessig for barneskoleelevene å ha ungdomsskoleelever blandet i gruppene. Ås kommune tilbyr som hovedregel ungdomskoleplass ved Follo barne- og ungdomskole for denne elevgruppen. Det vil bli dyrere for kommunen å ha et eget bestående tilbud for denne gruppen da det er for få aktuelle elever i denne aldersgruppen. Follo barne- og ungdomskole har heldagstilbud for denne 6

7 ungdomskolegruppen. Skoleplassen koster kr ,- og SFO kr ,- for inneværende skoleår. 2.5 MULTIFUNKSJONSHEMMEDE UNGDOM: Follo barne- og ungdomsskole har ikke tilbud til denne elevgruppen. Ås kommune må legge til rette for disse elevene. Elevgruppen har et skoletilbud på Rustad skole og inneværende år har Rustad skole et heldagstilbud for to ungdomskoleelever ved Rustadtunet. De har et vedtak om SFO etter skoletid for skoleåret 2006/2007. Det er ikke fattet vedtak for 2007/2008. For elevgruppen er det viktig at dette tilbudet ivaretas og videreføres som et heldagstilbud og at det ytes som en del av et helhetlig tilbud i Ås kommune. Ås kommune bør vedta en fast ordning med heldagstilbud for multifunksjonshemmede ungdom på Rustad skole, slik at skolene i samarbeid med andre etater/fagpersoner kan planlegge i god tid innenfor økonomisk handlingsplan og slik at det gir trygghet og forutsigbarhet for pårørende. 2.6 SKOLESKYSS: Der hvor kommunen yter heldagstilbud (kl ) for skole, inkl. SFO, får eleven skoleskyss til skolen om morgenen. Foreldrene må hente barna selv fra tilbudet (som på Follo barne- og ungdomsskole). I skolens ferier må foreldre både bringe og hente barna sine. Unntaket er for de som har skoletilbud på Rustad, men som kommunen har tildelt skoleplass fra annen skolekrets. Ordningen fortsetter som i dag. 2.7 OVERGANG BARNEHAGE / BARNESKOLE / UNGDOMSSKOLE / VGS Ås kommune er i ferd med å utarbeide en egen plan for overgangsperioder for skoletiden. En egen prosjektgruppe i Oppvekst- og kulturetaten har utarbeidet forslag til plan. Saken skal behandles i gruppen Positivt oppvekstmiljø, som koordineres av oppvekst- og kultursjefen. 2.8 VIDEREGÅENDE SKOLE Fylkeskommunen har ansvaret for å lage tilrettelagt tilbud for barn og unge i videregående skole, med nedsatt funksjonsevne. Vi har ingen SFO/etterskoletids tilbud til denne gruppen. Arbeidsgruppen anbefaler at det gis tilbud om tilsyn etter skoletid frem til kl. 16:30. Saken må utredes nærmere. 7

8 2.9 HELDAGSTILBUDET: Ås kommune opplever at pårørende til funksjonshemmede barn ønsker seg et heldagstilbud hvor alle aktiviteter som barna skal gjøre, blir gjort i skole/bh/sfo tiden. Dette heldagstilbudet kan tilbys innenfor visse rammer. Ås kommune er opptatt av at tjenestetilbudet skal oppleves som samkjørt og koordinert. Det er også viktig at en ser en sammenheng i tjenestetilbudet over tid, at familiene opplever at tilbudet er tilpasset deres behov og situasjon. For å se barnets og familiens behov i et lengre perspektiv og å kunne gi et helhetlig tilbud, er det en forutsetning at vurderinger og beslutninger som gjøres ses i forhold til hverandre. Brukerens behov og målsettinger er avgjørende for hvilke tjenester som skal ytes. Kartlegging og vurdering gjøres i samarbeid med pårørende, tjenesteytende enhet og andre aktuelle enheter. De pårørendes behov for forutsigbarhet og faglig trygghet er avgjørende for hvordan prosessen oppleves. Forutsigbarhet og trygghet vil sannsynligvis oppleves befriende både for pårørende og tjenesteenhetene i kommunen. Fortvilede pårørende bruker mye tid på henvendelser og møter med kommunen og dette er en kraftanstrengelse både for pårørende og kommunen. 3 ØVRIGE TILTAK 3.1 TRENING / TERAPISVØMMING OG RIDING I SFO-TIDEN OG I BARNEHAGEN: Tidligere har praksis vært en fysioterapeut, 4-5 deltakere og at alle har med seg assistenter. Det har vært brukt assistenter, finansiert av kommunale 10 % midler og det har vært brukt støttekontakter til disse aktivitetene. Støttekontakter anbefales ikke brukt til denne type aktiviteter, da disse tilhører fritidsaktiviteter. I dag kommer henvisning fra skole, barnehage, foreldre eller lege på nye barn. Forvaltningsenheten saksbehandler henvisningene før eget henvisningsmøte for fysioterapeuter og ergoterapeuter. På dette møtet er det fysioterapeuten som har hydroterapien som gjør vurderinger og tildeler plass til de som får tilbud. Brukere som får tilbud kommer i første omgang på prøving for å se om de kan nyttiggjøre seg av tilbudet og om de passer inn i gruppen. Hydroterapitilbudet er avhengig av en fysioterapeut for tilrettelegging og innhold. Ås kommune har ikke midler til assistenter for å følge brukere til aktiviteter i SFO/barnehagetiden. Unntaket er for barn i barnehagen og skole, som har tilbud om hydroterapi som spesialpedagogisk tilbud i sin IOP (individuell opplæringsplan). Ved vedtak om spesialpedagogisk tilbud gjennomfører spesialpedagogene fra PPS, oftest i samarbeid med fysioterapeut. Ås kommune har ikke midler til følgeassistenter. Hvis tilbudet henvises av lege, skole eller lignende må tilbudet gis på kveldstid/i fritiden på Varmtvannstilbudet 8

9 ved Ås ungdomsskole. Da kan brukeren velge å bruke støttekontakt som følgeassistent eller de foresatte/andre som brukeren har relasjoner til, må følge selv. Forvaltningsenheten fatter administrativt vedtak om hydroterapi, som behandles på vanlig måte i henhold til regelverk. Følgeassistent og transport av brukeren må være en del av dette vedtaket. Det må vurderes om Ås kommune bør sette av penger til dette tilbudet. 3.2 FRITIDSTILBUD Fritidstilbudet for funksjonshemmede er en del av de kommunale tjenester som brukeren kan benytte seg av. Fritidstilbudet for funksjonshemmede er godt utbygd i Ås kommune og det er viktig at dette tilbudet tas med i totalvurderingene som gjøres i forhold til den enkelte brukers behov for tjenester. Fritidstilbudet er ikke et lovpålagt tilbud, men tilbys som en kommunal tjeneste på lik linje med andre tilbud. 3.3 STØTTEKONTAKT: Støttekontaktordningens viktigste rolle er å hjelpe den enkelte til en meningsfull fritid. Oppgavene vil innebære sosialt samvær og å følge vedkommende til ulike fritidsaktiviteter som brukeren velger selv. Støttekontakt brukes etter ønske fra bruker og arbeidstiden er som oftest på ettermiddager eller i helgene. 3.4 AVLASTNING: Avlastning er et tilbud til familier som har et særlig tyngende omsorgsarbeid i hverdagen. Målsettingen er at omsorgspersonene også skal kunne delta i sosiale aktiviteter, og samtidig kunne gi tilfredsstillende omsorg. 3.5 OMSORGSLØNN: Omsorgslønn skal være en godtgjøring for personer som har et særlig tyngende omsorgsarbeid i hverdagen, og der familiemedlemmer utfører oppgaver som kommunen vanligvis ville gitt/tilbudt. Omsorgslønn er godtgjøring for merarbeid på grunn av omsorgstrengendes hjelpebehov. Utmåling av lønnen skal sees opp mot øvrige tjenestetilbud fra kommunen. Omsorgslønn gis etter søknad fra bruker med formelt vedtak. Praksis har vært at sosialutvalget innvilger omsorgslønn, etter innstilling fra helse- og sosialsjefen. Delegeringsreglementet sier at vedtakene kan være administrative og at sosialutvalget blir 1. klageinstans. I dag er sosialutvalget både innvilgende myndighet og 1. klageinstans. Utfra brukerens behov for et helhetlig tilbud er det tilrådelig å gjøre administrative vedtak og at sosialutvalget blir 1. klageinstans. ANBEFALING: Omsorgslønn tilbys fortrinnsvis til brukere over 18 år. 9

10 4 KARTLEGGING AV BARN/UNGE MED LANGVARIGE OG SAMMENSATTE FUNKSJONSVANSKER: Ås kommunes økonomiske situasjon og behov for planlegging krever en kartlegging og en oversikt over hvilke utfordringer kommunen står ovenfor. Kartleggingen er et forsøk på å tallfeste behov for fremtidige tjenester. Kartleggingen anbefales utført årlig i forbindelse med årsmeldinger. Kartleggingen er gjort på følgende måte: Brukere med langvarige og sammensatte behov deles inn i 3 kategorier, lite omfang, moderat omfang og stort omfang. Vi deler kategorien inn etter funksjonsnivå, ikke diagnose. En diagnose sier lite om funksjonsnivå. Erfaringsmessig vil enheter, ut fra omfang og funksjonsnivå, kunne si noe om behov for tjenester. Innenfor rammen vil det alltid være unntak fra reglen, men beskrivelsene er viktig i forhold til å oppnå forutsigbarhet og langsiktighet for tjenestetilbudet som ytes av Ås kommune. Kategori 1: Lite omfang Spesialpedagogiske timer (IOP) fra 1. 3 timer. I tillegg noe assistentbehov i skole/sfo/fritid. Dette er barn som fungerer i store grupper med støtte. Fritidstilbud tilbys og har avlastningseffekt for foresatte. Støttekontakt/fritidsassistent vurderes i forhold til aktivisering på fritiden. Kategori 2: Moderat omfang Vanlige spesialpedagogiske timer (IOP) fra 4. 8 timer. Denne gruppen kan periodevis ha et opplæringsbehov av stort omfang. I tillegg vil det være et assistentbehov i skole / sfo / fritid. Dette er barn som fungerer med tilrettelegging i mindre grupper. Fritidstilbud tilbys og har avlastningseffekt for foresatte. Ytterligere avlastning kan vurderes. Støttekontakt /fritidsassistent vurderes i forhold til aktivisering på fritiden. Kategori 3: Stort omfang Spesialpedagogiske timer (IOP) fra 9 timer og oppover. I tillegg vil det være et heldekkende assistentbehov i skole/sfo/fritid. Fritidstilbud tilbys med assistent og har avlastningseffekt for foresatte. Foresatte tilbys ytterligere avlastning. Støttekontakt /fritidsassistent vurderes i forhold til aktivisering på fritiden. Utover skole og sfo vil barn og unge under 18 år bli tilbudt tilrettelagte aktiviteter. Omsorgslønn forbeholdes foresatte der barn er over 18 år. Døgnkontinuerlig tilbud: Ås kommune yter heldøgnstilbud til 5 ungdommer under 18 år med sammensatte funksjonsvansker. 10

11 OVERSIKT OVER ANTALL BARN OG TJENESTEOMFANG/HJELPEBEHOV FØDTSELSÅR ANTALL Lite Moderat Stort Totalt ANDRE KONKLUSJONER/ANBEFALINGER: Gruppen har gjenntatte ganger kommet inn på behov for samordning av tjenester i forhold til de barn som også har tjenester fra barnevernet. Gruppen har ikke gjort noen grundig vurdering i forhold til denne gruppen barn. Prosjektgruppen anbefaler å nedsette en prosjektgruppe som utreder tjenester, fritidstilbud, bolig og arbeid for barn med atferdsvansker, psykiske lidelser osv. Forslag til heldagstilbud med økonomiske ramme anbefales utarbeidet i forbindelse med økonomisk handlingsplan. Tverretatlig/tverrfaglige grupper i Ås kommune må fortsette. Det usynlige arbeidet som er gjort, gjennom kunnskap om hverandres tjenester, nedbryting av etatstenking og felles forståelse/kultur for funksjonshemmede og deres vilkår er av stor verdi for organisasjonen og til nytte for brukeren. Opplæring av kommunens ansatte er viktig. For at retningslinjene og rapporten skal ha varig verdi er det svært viktig at alle de ansatte som møter brukeren får opplæring i retningslinjer, prosesser, samspill mellom fagavdelingene, felles kultur og holdninger generellt. Dette vil gjelde alle fra servicetorg til rådmann. Viktige spørsmål er: Hvordan møter man familien? Hvem snakker de med? Hvem tildeler tjenester og hvorfor er det slik? Tildel ikke tjenester på vegne av andre. Kall inn tverretatlig. Fokuset er familiens egen styrke og kommunen som støtteapparatet. Det må bygges kultur i forhold til å se hele kommunen som en enhet (Sannhetens øysblikk: Kommunen det er vi!). 11